__MAIN_TEXT__
feature-image

Page 1

ORIGO 144 | oktober-november 2017 | kr. 90,- i løssalg

25,*2 RPYLWHQVNDSVNDSHOVHRJHWLNN

%LRORJLHUPHUHQQ QDWXUYLWHQVNDS

1\ORQDVH+HOWQ\HSURWHLQHUGDQQHVLNNHYHGHYROXVMRQ %DOODGHLLV ODQG VNDEHW ,QIRUPDVMRQ9DOJWDWWLUHNNHIºOJH RULJRQRUJHQRVNDEHOVHGN


25,*2 RPYLGHQVNDEVNDEHOVHRJHWLN

ORIGO Tidsskrift om videnskab, skabelse og etik ORIGOs web-adresser: www.skabelse.dk & http://origonorge.no Layout og sats: Grundlayout: www.MathiasPedersen.com og Flemming Karlsmose Tryk & sats: Ă˜ko-Tryk, VidebĂŚk, og Swiftlayout. com. OpsĂŚtning: kaab RedaktionskomitĂŠ i Danmark

'HWQ\H25,*2

Knud Aa. Back, forfatter, redaktør (ansv.) backforedrag@gmail.com Finn L. N. Boelsmand, cand.polyt.

,QGKROG

finn@datering.dk Holger Daugaard, rektor, cand.scient. holger@skabelse.dk / abonnement@skabelse.dk Søren Holm, professor, CSEP, School of Law,

(YROXWLRQHQHUHQLOOXVLRQ

University of Manchester, soren@skabelse.dk

6ÂĄUHQ+DUVOXQG

Mikael Larsen, lektor, cand.polyt.

9HUGHQVPLQVWHVNXOSWXUHU

mikael.larsen@live.dk

%LRORJLHUPHUHQQQDWXUYLWHQVNDS

arne@skabelse.dk

6WHLQDU7KRUYDOGVHQ

.MHOO7YHWHULQWHUYMXHWDY'DJ(UODQGVHQ

(WVMHOGHQWPÂşWH3URI.MHOO7YHWHURJSURI'DJ +HVVHQ .QXW6DJDIRV

Arne Kiilerich, rüdgivende ingeniør Emil Rasmussen, studerende, IT-medarbejder emil@skabelse.dk Andreas Vedel, cand.scient. andreas@skabelse.dk Bent Vogel, cand.scient. bent@skabelse.dk

%DOODGHLLV ODQG VNDEHW

Peter Ă˜hrstrøm, professor, dr.scient.

.QXG$D%DFN

peter@skabelse.dk

7DSDYIXQNVMRQIRUHQELRORJLVNJUXQQW\SH 6WHLQDU7KRUYDOGVHQ

(WKHOWQ\WWSURWHLQ"

Kristian BĂĄnkuti Ă˜stergaard, cand.scient. kristian@skabelse.dk

RedaksjonsrĂĽd i Norge

$QQ*DXJHU

Asbjørn Lund, aktuar, master i infosystemer

0DUFHO3DXO6FKžW]HQEHUJHU

asbjlund@gmail.com

,QIRUPDVMRQ9DOJWDWWLUHNNHIÂşOJH

haakonfilip@hotmail.com

6WHLQDU7KRUYDOGVHQ

3HGHU$7\YDQG .MHOO-7YHWHU

Hükon Filip Lindquist, lÌrer. Jonas K. Nøland, førsteamanuensis jonas.noland@gmail.com

,QIRUPDVMRQXPXOLJJMÂşUGDUZLQLVPHQHWXWGUDJ

Knut Sagafos, lektor

)83HOOHU)$.780

Steinar Thorvaldsen, professor, dr.scient.

6LJXUG(VNHODQG

knu-saga@online.no steinar.thorvaldsen@uit.no

UHGDNWLRQHQ

Redaksjon pü dette nummeret: Steinar Thorvaldsen (fagred.), Knut Sagafos, Asbjørn Lund og Knud Aa. Back (ansv.)

Forsidebillede: Greg Rakozy. Unsplash.com – Vi mü ikke vÌre blinde for at der kan vÌre mere bag universet end vi kan se med de naturvidenskabelige briller Bagsidebillede: Eva Agnethe Back Bramming/kaab

2NWREHUQRYHPEHU Abonnement og bestillinger: Norge: Knut Sagafos, Glaservegen 65, N-3727 Skien. Bestil per sms: 47 45 25 58 78



Danmark: (Obs. ny adr.!) ORIGO, Tranevej 21, DK-8721 Daugaard. Tlf. +45 5265 1755 E-mail: abonnement@skabelse.dk

Š ORIGO Materiale mü kun gengives efter aftale med redaktionen. ORIGO følger Dansk SprognÌvns anbefalinger og Norsk Sprükrüds anvisninger for tegnsÌtning. SE/CVR-nummer: VR-nummer: 3037 6390


5HGDNWLRQHOW

9HULWDV Veritas betyr sannhet. «Hva er sannhet?» var spørsmålet Pilatus stilte Jesus i påsken, rett før han ble henrettet. Pilatus kan neppe ha vært særlig interessert i svaret. Også i dag stilles spørsmålet – og man er ofte skeptiske til dem som gir overfladiske svar. Veritaskonferansen i Grimstad, Norge, tar mål av seg til å gi grundige svar på aktuelle spørsmål fra alle livets områder. Livets opprinnelse og dets biologiske historie er selvfølgelig et av disse områdene. Ved årets Veritaskonferanse deltok rundt 500 mennesker, de fleste ungdom. Origo Norge var invitert til å holde ett av seminarene. Vi deltok med foredrag om «Intelligent Design» (ID), samt med en informasjonsstand. Origo i både Danmark og Norge er glade for å kunne stille opp der vi blir invitert. ID er nå på god vei til å bli et vitenskapelig alternativ til den klassiske «Neo-Darwinisme» (ND). Mye arbeide gjenstår fortsatt. ID er en rikere teori enn ND, i den forstand at ID inkluderer ND som en mikroevolusjonær mekanisme. I praksis fungerer ND som en måte å tilpasse seg miljøet, en adapsjon. ID har i tillegg innebygget ideer og begrep om innovasjoner. Dette gjør teorien rikere.

“Intelligent Design er en rikere teori enn NeoDarwinisme Idealet for all vitenskap er å finne frem til en mest mulig sann beskrivelse av den virkeligheten som omgir oss. På mange områder har vitenskapen nådd langt, tenk bare på telekommunikasjon, GPS og moderne medisin. Men dette er krevende arbeidsprosesser. Til syvende og sist blir også spørsmålet om det er ID eller ND som har den største forklaringskraft i møte med det vitenskapelige bevismaterialet [evidensen].

transportmekanismer, om proteinet Nylonase som gjør at bakterier kan «spise» nylon, om mikroevolusjon, om det danske istidslandskapet og om informasjonsbegrepet. Dessuten får du møte professor Kjell Tveter som har brukt flere år av sin pensjonstilværelse til å holde foredrag, skrive bøker og lage TV-programmer om ID. Håper vi lykkes med å vise at det er mye godt IDarbeide på gang. Vi håper også at noe av materialet vil imøtekomme dine interesser. Steinar Thorvaldsen

I dette nummer av Origo kan du lese om fosterutviklingen hos mennesket, om cellenes mikroskopiske

+LOVHQWLODERQQHQWHUQH Tak til alle der støtter ORIGO. Vi minner nå om at abonnement og medlemskap i Norge kan betales som følger:

Norge: På vår konto 1503 0218210. Husk å oppgi navn og adresse! Danmark: • MobilePay til Origo på nummer: 52 65 17 55 • Overføre pengene til Origos konto i

Nykredit Bank: 8117-1855683 • Bruge IBAN nr. DK6681170001855683 og Swift-BIC: NYKBDKKK • Betaling på indbetalingskort, med FIkreditornummer +73< +87640809<

Om Origos hjemmesider Tidsskriftet Origo har to hjemmesider tilknyttet. Det danske side www.skabelse.dk er oprettet for at give faglige kompetente svar på de mange spørgsmål der bliver stillet omkring skabelse/ evolution. Her findes over 200 danske artikler, FAQ, ordbog og mulighed for at stille spørgsmål. Siden er bygget og designet af Origos webmaster Emil Rasmussen i samarbejde med Kristian Bánkuti Østergaard (cand.scient. i biologi) der står for den faglige linje. På samme måde som evolutionister ikke er indbyrdes enige om alt, er skabelsestilhængere det heller ikke. Derfor er der

brug for at de mange forskellige aspekter bliver belyst, og at argumenterne bliver sat op mod fakta. Bemærk at www.skabelse.dk kun behandler den del af Bibelen der er relevant for skabelsesberetningen. Religiøse emner vil ikke blive behandlet. Vi henviser vi til kristne hjemmesider. Origo Norge har tilsvarende sitt nettsted, opprettet i 2003 på initiativ av Willy Fjeldskaar og nå redigert av Asbjørn E. Lund. Finn det på origonorge.no. Her finnes henvisninger til nyere relevante artikler fra den vitenskapelige verden i relasjon til evolusjon/skapelse-problematikken

(evolutionnews.org). Da disse henvisninger ofte fører frem til engelskspråklige tekster, tas noen av emnene av og til opp i Origo i norsk eller dansk oversettelse. ORIGO på Facebook Både ORIGO Danmark og ORIGO Norge kan endvidere findes på Facebook




ORIGO

Utroligt at vi skal møde misinformationen om menneskets fosterudvikling igen & igen. â&#x20AC;&#x201C; Haeckels â&#x20AC;&#x153;Biogenetiske Lovâ&#x20AC;? er falsk. Punktum!

(YROXWLRQHQHUHQLOOXVLRQ Af Søren Harslund

[Indledende redaktionel bemĂŚrkning: Artikelforfatteren bruger (for forstĂĽelighedens skyld) begrebet â&#x20AC;&#x153;artâ&#x20AC;?. Bytter vi â&#x20AC;&#x153;artâ&#x20AC;? ud med det i ORIGO mere prĂŚcise og videnskabeligt dokumenterede begreb â&#x20AC;&#x153;grundtyper (jf. fig.16.2), er argumentationen ikke til at skyde igennem: Alle de anførte argumenter er der i dag tydelig evidens for. Red.] I en artikel i Kristeligt Dagblad den 10. juni d.ĂĽ. â&#x20AC;&#x153;om vores evolutionĂŚre udviklingâ&#x20AC;? illustreres menneskets pĂĽstĂĽede evolution med den tyske biolog Ernst Haeckels tegninger fra 1874 af en rĂŚkke embryoer (dyre- og menneskefostre). Men disse tegninger, som findes i forskellige varianter fra Haeckels hĂĽnd, var allerede pĂĽ Haeckels tid stĂŚrkt kontroversielle, og de er for lĂŚngst afvist som stĂŚrkt tendentiøse: Haeckel tegnede det han som evolutionsbiolog ønskede at se. Med andre ord: manipulation med â&#x20AC;&#x153;bevismaterialetâ&#x20AC;?. Vi har vidst det lĂŚnge Sammenligner man Haeckels tegninger med fotografier af de tilsvarende embryoer, kan man tydeligt se at der er noget galt. Ingen seriøse biologer tillĂŚgger derfor i dag Haeckels tegninger videnskabelig vĂŚrdi. Det var baggrunden for at den amerikanske biolog Stephen Jay Gould i 2000 kaldte Haeckels tegninger â&#x20AC;&#x153;svigagtigeâ&#x20AC;? og â&#x20AC;&#x153;et akademisk sidestykke til mordâ&#x20AC;?. At mennesket i fosterstadiet, som pĂĽstĂĽet i artiklen, skulle vĂŚre udstyret med gĂŚller, og at mennesket dermed skulle nedstamme fra fisk, er for eksempel afvist af den britiske embryolog Lewis Wolpert: ÂťEt højerestĂĽende dyr som for eksempel pattedyret passerer et fosterstadium hvor der findes strukturer der ligner gĂŚllespalterne pĂĽ en fisk. Men denne lighed er illusorisk, og disse strukturer i pattedyrfostre ligner alene de strukturer en fisk har pĂĽ fosterstadiet, og som giver ophav til gĂŚller.ÂŤ Det er ogsĂĽ forkert hvad artiklen nĂŚvner om mutationer. Mutationer er tilfĂŚldige fejl i genmaterialet (genomet eller arveanlĂŚggene). Faktum er at mutationer generelt enten er uden arvemĂŚssig betydning (neutrale) eller direkte skadelige; det sidste i form af blandt andet alvorlige sygdomme, hvoraf nogle er potentielt dødelige. Det er derfor misvisende at mutationer i artiklen reelt beskrives som positive eller gunstige og derfor afgørende for â&#x20AC;&#x153;evolutionenâ&#x20AC;?. Menneskets afstamning via en rĂŚkke mellemformer som beskrevet i artiklen, er ogsĂĽ ren spekulation. PĂĽstanden understøttes ikke af fossilmaterialet. Genetikken (arvelighedsforskningen) og palĂŚontologien (fossilforskningen) viser at mange arter, inklusive vor egen art Homo Sapiens, i tidens løb har



ORIGO 144 oktober/november 2017

)UDEHIUXJWQLQJVºMHEOLNNHWHUGHWWHY¨VHQHWPHQQHVNHKYHUNHQ IXJOHOOHUILVN+DHFNHOO\YHṴRJNDQDOWV§LNNHEUXJHVVRPXQGo VN\OGQLQJIRUDERUW}'HQV§NDOGWH%LRJHQHWLVNH/RYHUIDOVN,QJHQ PHQ̵HUHOOHUKYLV̵HUNDQIRUPLGOHGHWWHIDNWXP'HQHULNNHEDUHHQ OLOOHVPXOHULJWLJHOOHUS§HQHOOHUDQGHQP§GHULJWLJEDUHHQOLOOH SURFHQWGHONRUUHNW'HQHUIXOGNRPPHQIRUNHUWm%OHFKVFKPLGW (ULFK  7KH%HJLQQLQJVRI+XPDQ/LIH6SULQJHU9HUODJ,QF V)RWRk%\(G8WKPDQIURP+RXVWRQ7;86$:HHN+Xo PDQ(PEU\RIURP(FWRSLF3UHJQDQF\&&%<KWWSVFRPPRQV ZLNLPHGLDRUJZLQGH[SKS"FXULG %HVN§UHW

gennemgĂĽet nogle mindre ĂŚndringer i anatomien og morfologien i form af genetisk og tildels miljømĂŚssigt bestemt artsvariation, men fossilforskerne har aldrig fundet eksempler pĂĽ arter der i form af en sĂĽdan artsvariation har overskredet grĂŚnsen til andre arter, for eksempel fra fisk til padder/krybdyr eller fra padder til pattedyr. Fossilforskningen viser derimod at mange arter er uddøde i Jordens historie, ikke at der er opstĂĽet (udviklet) nye arter fra andre arter. [Se dokumentationen i ORIGO 140, red.] Det er ogsĂĽ en kendsgerning at det aldrig er lykkedes dyre- og planteavlere at ĂŚndre en art til en anden art ved kunstig selektion i arvematerialet. [Fx et svin til andet end et svin, red.] Der er her tydeligvis en grĂŚnse der ikke kan overskrides. Faktum synes derfor at vĂŚre at arterne inden for relativt snĂŚvre og genetisk og miljømĂŚssigt bestemte variationsgrĂŚnser er ganske stabile. Hvilket fører til konklusionen at evolution forstĂĽet som ĂŚndring af arter til andre arter over tid i kraft af en kombination af mutationer og naturlig selektion er en illusion eller udtryk for ønsketĂŚnkning. â&#x20AC;˘ Evolutionen en illusion


ORIGO

TAK for enhver støtte til ORIGO Kjære norske Origoabonnent! Takk for at du støtter arbejdet! Vi håper du er tilfreds med ditt abonnement/medlemskap. Du kan også gjerne gi et gaveabonnement til noen du mener fortjener det. Det er greit for oss dersom du betaler inn kr. 300,- (ab) eller kr. 500,- (medlem) direkte på vår konto 1503 0218210. Husk å oppgi navn og adresse! Vi minner om vårt samarbeid med Discovery Institutes Summer Seminars, USA. Origo Norge støtter en kandidat hvert år med reise og opphold. Kjenner du noen unge studenter/forskere med interesse for ID? Tips dem om vår støtte og henvis dem til Sigve Brekkes minnefond på vår hjemmeside: www.origonorge.no

ORIGOs abonnemetservice Abonnenter kan få tilsendt artikler der ikke er blevet plads til i bladet. Tilmelding (foreløbig) på backforedrag@gmail.com

Annoncer

Kære abonnent i Danmark! Tak til alle som støtter ORIGOs arbejde. Det kræver en del ressourcer at få det vigtige budskab om skabelsestroen ud. Nemlig at sand forskning ikke står i modsætning til den kristne skabelsestro. Det skriver ORIGO om så det er til at forstå. Skabelsestroen hviler ikke på klogt udtænkte fabler, men danner tværtimod det grundlag hele den moderne videnskab bygger på, kraftigt dokumenteret i forrige temanummer, ORIGO 143. Så ORIGO giver orden på argumenterne. Som nævnt før er abonnementsprisen for 2017 kr. 200,Vi minder lige om at et Origoabonnement løber indtil det opsiges. Betalingmåder, se side 3 Venlig hilsen ORIGO

Verdens bedste Skole Er folkeskolens udvikling inde på en stenet vej? I så fald vil det påvirke hele samfundet. – Bogen her er skrevet til alle forældre med skolesøgende børn, og den kommer vidt omkring: Hvordan kan man gøre skolen lidt bedre? Hvad med de dygtige elever? Hvad med de knap så dygtige? Inklusion? Den sociale arv? Den historiske? Kristendom? – Læs bogen og bliv inspireret. For dine børns, dine børnebørns skyld. Fås som e-bog + PoD-paperback. Illustreret. www. saxo.com/dk/verdens-bedste-skole Se Facebook.

origonorge.no // skabelse.dk




9HUGHQVPLQVWH VNXOSWXUHUILQQHVLGHQ OHYHQGHFHOOHQ Tekst: Steinar Thorvaldsen

)LJ,OOXVWUDVMRQDYQDQRPRWRUHQNLQHVLQSODVVHUWS§VLQPLNURWXEXOXV .LOGH)UDILOPHQ̸,QQHUOLIHRIDFHOO̹


ORIGO

)LJXU%LOGHWYLVHUPLNURVNXOSWXUHQSODVVHUWS§HWK§UVWU§ 'HQHUODJHWYHGKMHOSDYHQ'SULQWHURJHUGHQPLQVWH VNXOSWXUIUHPVWLOWDYPHQQHVNHU)UDKWWSZZZDUWQLQMD

Mikroskopiske underverk: MolekylĂŚre maskiner er 1000 gange mindre enn menneskeskapte mikroskulpturer I 2016 ble det lansert en nyhet pĂĽ nettet om en kunstner som hadde satt verdensrekord i ĂĽ lage smĂĽ skulpturer. Kunstneren Jonty Hurwitz sin serie med mikroskulpturer er de minste figurene som noensinne er laget av mennesket. Figurene er sĂĽ smĂĽ at de kan stĂĽ pĂĽ hodet til en maur [da.: myre], eller pĂĽ et menneskehĂĽr eller inne i et nĂĽløye. Man mĂĽ faktisk bruke et elektronisk mikroskop for ĂĽ kunne nyte skjønnheten til disse bittesmĂĽ skulpturene. For ĂĽ skape disse skulpturene ble det tatt utgangspunkt i modeller. Disse ble skannet med over 200 kameraer som knipset bilder samtidig. Mikroskulpturene ble sĂĽ fremstilt ved hjelp av en 3D-printer. De ble printet ut pĂĽ et spesielt fotosensitivt materiale. Arbeidet ble utført ved Institut fĂźr Mikrostrukturtechnik i Karlsruhe. Skulpturene er rundt 50 mikrometer store, dvs. 0,05 millimeter). 1 mikrometer = 10-6 meter. I nyheten pĂĽ nettet ble skulpturene kalt nanoskulpturer, selv om de er over 1000 ganger større enn en nanometer (10-9 meter). Men i vĂĽre celler finnes allerede tilsvarende mikroskopiske underverker som er i nanostørrelse! Vi tenker da pĂĽ kinesin-motoren. Denne er 1000 ganger mindre enn Hurwitzâ&#x20AC;&#x2122; skulpturer. Kinesin er ikke bare en statisk skulptur, men en aktiv og dynamisk â&#x20AC;&#x153;transportarbeiderâ&#x20AC;? som transporterer større, livsnødvendige molekyler rundt i cellen.

Mikroskopiske underverk

)LJ.LQHVLQFHOOHQVSLFFRORk&&%<6$KWWSV FRPPRQVZLNLPHGLDRUJZLQGH[SKS"FXULG IXQGHW S§:LNLSHGLDKYRUPDQRJV§NDQVHHQOLOOHWHJQHILOPDI KYRUGDQ̸SDNNHEXGHWSLFFRORHQ̹EHY¨JHUVLJ

Kinesin-motoren beveger seg langs det som kalles mikrotubuli; de har form av smĂĽ rør med en diameter pĂĽ ca. 24 nanometer og med lengder som kan variere fra et par mikrometer helt opp til en millimeter. Selve motoren bestĂĽr av to føtter som via en stilk er forbundet med halen der molekylet som skal transporteres, er festet. Motoren transporterer sin last i en spesifikk retning langs sin mikrotubule, siden denne er polar (har elektrisk retning), og føttene bare binder seg til den i ĂŠn retning. Kunstneren designet sine smĂĽ skulpturer ved hjelp av modeller og datamaskiner med mye avansert informasjonsteknologi. Hva vil vi da kunne si om cellens molekylmaskin kinesin? â&#x20AC;˘

Ytterligere forklaring til figur 6.1: Kinesin-motoren kommer fremover ved vekselsvis ĂĽ flytte en av de to â&#x20AC;&#x153;føtteneâ&#x20AC;? skritt for skritt. Den er cellens â&#x20AC;&#x153;transportarbeiderâ&#x20AC;? i cellens nanounivers og utfører viktige oppdrag i stoffskiftet. Den bĂŚrer blant annet avfallsstoffer vekk fra cellen. Kinesin-motoren kan ogsĂĽ kalles cellens â&#x20AC;&#x153;pikkoloâ&#x20AC;? (da.: piccolo) siden den minner om en hotellarbeider som bĂŚrer bagasjen til gjestene som kommer pĂĽ hotellet.

origonorge.no // skabelse.dk




ORIGO

)LJ.MHOO7YHWHUEDNHWDYIRVVLOHQHYHG1DWXUKLVWRULVNPXVHXPL2VOR)RWR'DJ(UODQGVHQ

Kjell Tveter intervjuet av Dag Erlandsen

%LRORJLHUPHUHQQQDWXUYLWHQVNDS Biologi bør ikke lenger defineres som naturvitenskap, men som biovitenskap. Det mener medisinprofessoren Kjell J. Tveter (80), forfatter bak de tre evolusjonskritiske bøkene om skapelsen og om livets mysterium.

â&#x20AC;&#x201C; Naturvitenskap har med død natur ĂĽ gjøre; om ĂĽrsak og virkning i verden. Mens biologi handler om liv. NĂĽr du tvinger biologien inn i de naturvitenskapelige rammene, legger du automatisk inn en forutsetning om at livet er styrt av tilfeldigheter og naturlig utvalg. Sammenholdt med de siste tiĂĽrenes oppdagelser om DNA og cellenes nanomaskineri blir dette mer og mer problematisk, sier Tveter til Origo Norge.



ORIGO 144 oktober/november 2017

â&#x20AC;&#x201C; Problemet er at det meste av det vi har funnet ut om livet de siste 30 ĂĽrene, forteller at det ikke er tilfeldigheter og naturlig utvalg som stĂĽr bak dette. Det gamle rammeverket holder ikke lenger. For hver dag som gĂĽr med ny forskning, framstĂĽr livets under som stadig mer komplisert. Hver eneste ny oppdagelse gjør det enda mindre sannsynlig at evolusjon kan forklare livets mysterium.

Biologi mer enn naturvitenskap


ORIGO â&#x20AC;&#x201C; Min konklusjon er at biologi ikke lenger bør defineres som naturvitenskap, men som noe unikt, noe helt ulikt de døde delene av naturen, sier den pensjonerte kirurgiprofessoren. DNA â&#x20AC;&#x201C; et paradigmeskifte Tveter mener oppdagelsen av DNA-molekylet i 1953 markerer et vitenskapelig paradigmeskifte â&#x20AC;&#x201C; som ennÃ¥ ikke har fÃ¥tt de konsekvensene et slikt paradigmeskifte burde fÃ¥. Watson og Cricks oppdagelse av det vidunderlige doble molekylet, proppfullt av informasjon, som gang pÃ¥ gang klarer Ã¥ kopiere seg selv uten feil, er sÃ¥ unik at det har satt til side det meste av det vi trodde vi visste om livet før 1953. Noen kaller DNA for Guds signatur, eller «Guds Logos». â&#x20AC;&#x201C; Oppdagelsen av DNA burde fÃ¥tt oss til Ã¥ tenke annerledes. Og om ikke det alene var nok, ga de neste tiÃ¥rene oss stadig

mer detaljert kunnskap om DNA og cellenes indre liv som ble bare mer og mer fantastisk. De siste 30 Ã¥rene har vi fÃ¥tt sÃ¥ mye ny viten om «livets nanomaskineri» at evolusjon som forklaringsmodell er blitt helt utdatert. Likevel tviholder vi pÃ¥ [da.: holder vi stædigt fast i] teorien, og bortforklarer de grunnleggende spørsmÃ¥lene som melder seg. Satt pÃ¥ spissen: Den som fortsatt tror pÃ¥ evolusjon, tror egentlig pÃ¥ større mirakler enn den som tror pÃ¥ skapelsen ... â&#x20AC;&#x201C; Ta hemoglobin, som mÃ¥ til for Ã¥ danne liv. Hemoglobin er til sammen 574 aminosyrer etter hverandre, som mÃ¥ komme i helt riktige rekkefølge, ellers blir det til noe helt annet. Aminosyrene mÃ¥ velges, og bare en intelligens kan foreta disse valgene. Og slik fortsetter det. Jo mer kunnskap og innsikt vi fÃ¥r, dess flere slike paradokser melder seg. --> side 10

)LJ.MHOO7YHWHUVWXGHUHU DSHNDWWHQm,GD}S§1DWXUKLVWRULVN PXVHXPS§7º\HQL2VOR)RVVLOHW VRPIRUQRHQ§UVLGHQILNNVWRU PHGLHRPWDOH3URIHVVRU.MHOO- 7YHWHUPHQHUELRORJLVSUHQJHUJDPOH UDPPHURJP§XWDY QDWXUYLWHQVNDSHQ)RWR'DJ (UODQGVHQ

)LJ'HQQHERNHQKDQGOHURPRSSULQQHOVHQ+YRUIRU HNVLVWHUHUQRHIUHPIRULQJHQWLQJ"+YRUGDQNDQDOWYL NMHQQHUWLONRPPHIUDHWSXQNWVRPHUPLQGUHHQQHQ DWRPNMHUQH".DQGHWEHURS§WLOIHOGLJKHWHOOHUHUGHWHW UHVXOWDWDYHQVW\UWRJNRQWUROOHUWKHQGHOVH"0ROHN\O¨U ELRORJLRJELRNMHPLKDUYLVWRVVDWVHOYGHQHQNOHVWH FHOOHHUPHJHWNRPSOHNV&HOOHQVOLYIRUXWVHWWHUPDQJH WXVHQVDPYLUNHQGHPRWRUHU'HWWHQDQRPDVNLQHUL VW\UHVDYLQIRUPDVMRQVRPILQQHVLFHOOHQV'1$'1$ LQQHKROGHURJV§RSSVNULIWHQWLOGLVVHQDQRPDVNLQHU .DQVOLNLQIRUPDVMRQRSSVW§DYVHJVHOYHOOHUHUGHWHQ LQWHOOLJHQWNLOGHLQDWXUHQ"%RNHQHUVNUHYHWV§GXVRP OHVHUGHQVNDOI§HQXSWRGDWHRYHUVLNWRYHUOLYHWRJ GHWVP\VWHULXP%RNHQVIRUVODJWLOVYDUS§GHHNVLVWHQo VLHOOHVSºUVP§OHUEDVHUWS§KYDPRGHUQHYLWHQVNDSKDU YLVWRVVV§ODQJWVLGHUVWRUSRFNHWLOOXVWUHUWL IDUJHU'HQHUXWJLWWS§3URNOD0HGLDIRUODJL1RUJHRJ NDQEHVWLOOHVYLDQHWWZZZSURNODPHGLDQR

Biologi mer enn naturvitenskap

origonorge.no // skabelse.dk




ORIGO Angriper de som spør â&#x20AC;&#x201C; Den store feilen er at man ikke skiller mellom mikroevolusjon og makroevolusjon. Det er en fundamental forskjell mellom mikro- og makroevolusjon som ikke kommer fram fordi ordet ÂŤevolusjonÂť anvendes for begge forhold, selv om forskjellen i betydning er enorm. Kunnskapen er sĂĽ massiv at det ikke lenger gĂĽr an ĂĽ unngĂĽ de grunnleggende spørsmĂĽlene ved evolusjonsteorien. Men i stedet for ĂĽ gĂĽ inn pĂĽ disse spørsmĂĽlene, ser vi stadig mer aggressive angrep mot de som spør. Jeg har ingen annen forklaring pĂĽ dette enn at makteliten er ateistisk, og at man ikke pĂĽ noen som helst mĂĽte vil godta at det stĂĽr en skaper bak, sier Tveter og fortsetter: â&#x20AC;&#x201C; Det er en krig som foregĂĽr om verdensanskuelsen i den vestlige verden. PĂĽ 150 ĂĽr har alle vestlige nasjoner gĂĽtt fra ĂĽ vĂŚre teistiske til ĂĽ bli sekulĂŚre, bygget pĂĽ en tro pĂĽ at naturvitenskapen har motbevist Guds eksistens. Den som begynner ĂĽ pirke ved denne forstĂĽelsen, rokker ved selve grunnlaget for den sekulĂŚre kulturen vi har bygget opp. Da blir det brĂĽk.

â&#x20AC;&#x201C; Allerede under arbeidet med den første boken (kom ut i 2012) møtte jeg en manglende interesse for at det kunne finnes et alternativt syn pĂĽ disse tingene. De grunnleggende spørsmĂĽlene vi reiser, blir enten dysset ned eller forbigĂĽtt, ogsĂĽ av kristne ledere. For meg blir dette veldig alvorlig, veldig fundamentalt. Stammer vi fra apene, var det ingen Adam og Eva, intet syndefall â&#x20AC;&#x201C; og heller ingen frelser. Alt dette viskes ut eller blir utydelig. Støtte fra kolleger? â&#x20AC;&#x201C; Ikke i stor grad. Vi er en gruppe som støtter hverandre, ellers har jeg til nĂĽ registrert at det er lite ĂĽ hente. Men slik var det ogsĂĽ for meg selv mens jeg var yrkesaktiv. 40 timer i uken Dr.med. Kjell J. Tveter er utdannet kirurg og urolog. Han var professor i 23 ĂĽr, og i vel 17 ĂĽr avdelingsoverlege ved UllevĂĽl Sykehus. Han har undervist medisinske studenter i en ĂĽrrekke, og utdannet spesialister i urologi, før han ble pensjonist i 2002. Flere ĂĽr etter at han ble pensjonist, begynte han ĂĽ engasjere seg i problemstillingene som berøres i dette intervjuet, spesielt de siste syv ĂĽrene, da han tidvis har vĂŚrt oppe i 40 timers arbeidsuke med ĂĽ skrive de tre bøkene. â&#x20AC;&#x201C; Jeg har aldri trodd pĂĽ darwinismen, selv om jeg selvsagt ble undervist om dette pĂĽ medisinstudiet. Jeg fikk inntrykk av at de fleste kristne medisinerstudenter mente det samme, uten at de gjorde noe nummer av det. Ikke jeg heller, verken da eller senere, siden arbeidet som kirurg tok all min kapasitet. Men som pensjonist har jeg i stigende grad engasjert meg, fordi jeg ser at dette er sĂĽ grunnleggende. Du har vĂŚrt pensjonist i en ĂĽrrekke og jobber likevel hardt. Hvordan klarer du det? â&#x20AC;&#x201C; Det er vel forskjell pĂĽ pensjonister, noen har lite kapasitet, andre har mye. Jeg hører heldigvis med blant de siste. Men for all del, jeg har ikke jobbet 40 timer i uka i syv ĂĽr med dette prosjektet. Det finnes absolutt uker der jeg mĂĽ ta det mer med ro.

)LJ9LKºUHUDOOHDW'DUZLQVO¨UHHUUHWW'HVRPY§JHU§ VWLOOHVSºUVP§OYHGHYROXVMRQVO¨UHQEOLUODWWHUOLJJMRUW3URo IHVVRU.MHOO7YHWHUWURVVHUGHWWHRJLGHQQHERNHQYLVHUKDQ KYRUIRUKDQVRPYLWHQVNDSVPDQQWLOODWHUVHJ§JLXWWU\NNIRU WYLORPGDUZLQLVPHQ%RNHQJLUJUXQQWLO§VSºUUHm+YRUIRU VNDOMHJWYLQJHVWLO§WURQRHVRPHUV§XVDQQV\QOLJ"}

Skuffet over kristne lederne Kritikere av Intelligent Design peker pĂĽ at fĂĽ eller ingen ledende forskere forfekter ideen om en intelligent skaper. Tveter mener det henger sammen med et beinhardt [da.: benhĂĽrdt] regime, der vitenskapsmenn som offentlig gĂĽr ut mot evolusjonslĂŚren, i realiteten har underskrevet sin egen karrierestans [da.: karrierestop]. Selv hadde Tveter hĂĽpet at bøkene hans kunne skapt en entusiasme blant norske kristne, en grasrotbevegelse som kunne utfordret dagens lĂŚre. Han oppdaget tidlig at dette ikke var videre enkelt. â&#x20AC;&#x201C; Jeg mĂĽ bare innrømme at vi til nĂĽ ikke har klart ĂĽ mobilisere en slik bevegelse, sier han utĂĽlmodig.



ORIGO 144 oktober/november 2017

Er det mye ved menneskekroppen som en kirurg vil si er fantastisk skapt? â&#x20AC;&#x201C; Javisst, det ser man hele tiden. Ta for eksempel alle sensorene vi er utstyrt med, som tolker informasjonen som kommer inn, og som gjør at vi agerer. Vi blir tørste og drikker, vi blir varme og kjøler oss ned, vi fryser og tar pĂĽ oss mer klĂŚr, vi gĂĽr pĂĽ do nĂĽr blĂŚra er full. Overalt pĂĽ kroppen vrimler det av ulike sensorer for ulike oppgaver, de sender konstant inn informasjon som blir tolket i en nervesentral. Vi har evnen til ĂĽ huske, til ĂĽ tolke informasjon i forhold til tidligere erfaringer, til ĂĽ vurdere alt dette opp mot hverandre. Det er helt fantastisk. Eller ta hensiktsmessigheten ved kroppen vĂĽr. Vi har en muskel for hver funksjon. Designet for spesifikke oppgaver. NĂĽr jeg ser pĂĽ alt dette, blir det for meg helt utenkelig at det ikke skal stĂĽ en skaper bak. â&#x20AC;˘

Biologi mer enn naturvitenskap


ORIGO

(WVMHOGHQWPÂşWH

Prof. Kjell Tveter og prof. Dag Hessen Av Knut Sagafos 21. april 2017 inviterte studentersamfunnet i Oslo til debatt mellom Kjell Tveter og Dag Hessen. Dag Hessen er jo kjent i media som en sterk og dyktig talsmann for evolusjonen. Han har skrevet flere bøker og behersker ĂĽ gjøre vanskelige forhold i evolusjonen lett forstĂĽelig for allmuen. Se http:// www.origonorge.no/ Origomedlem Professor Kjell Tveter har gitt ut flere bøker om intelligent design og er dyktig til ĂĽ trekke fram en rekke forhold i naturen som best kan forklares ved en intelligent designer. Tittelen pĂĽ debatten var Livet â&#x20AC;&#x201C; evolusjon eller intensjon? Dette skulle vĂŚre mitt i blinken [da.: et pletskud] for disse to professorene. Debatten foregikk ved en 15 minutters presentasjon av hver av deltakerne, og deretter ble det ĂĽpnet for spørsmĂĽl. Begge to var hver pĂĽ sin mĂĽte modige som stilte opp. Tveter er jo nĂĽ blitt 80 ĂĽr og visste godt at Dag Hessen er prisbelønnet for sine evner til ĂĽ formidle vitenskap i media. Tveter innledet med ĂĽ si at hans hensikt var ĂĽ klargjøre begrepet intelligent design. Han fortsatte med ĂĽ forsøke ĂĽ belyse intelligent design ved eksempler som laksens vandring i hav og elver. Deretter pekte han pĂĽ universets opprinnelse og denne fin-innstillingen som ogsĂĽ gjorde at fysikeren Sir Fred Hoyle i sin tid mĂĽtte erkjenne at det mĂĽtte stĂĽ en intelligens bak tilvĂŚrelsen. Hessen forklarte at han hadde vĂŚrt syk inntil rett før, men kunne ikke droppe ĂĽ stille opp, for det ville vel bli tolket som frykt for debatten, sa han til lett humring [da.: munterhed] i salen. Han holdt et foredrag om evolusjonens historie og prinsipper. Dette ble holdt pĂĽ en meget overbevisende mĂĽte. Deretter brukte han noe tid pĂĽ ĂĽ hevde at vitenskapsfolk slett ikke holder darwinismen for en trosretning. Han mente videre at evolusjonen ikke var ĂĽ betrakte som en trojansk hest for ateismen. Vitenskapen er ĂĽpen for andre forklaringsmodeller enn evolusjonen, hevdet han, men evolusjonen er den beste modellen man har per i dag.

&KULV'XZHRJ7RP:RRGZDUGLK\JJHOLJHVDPWDOHU

)LJ7YHWHU1§UGXWYLQJHUELRORJLHQLQQLGHQDWXU YLWHQVNDSHOLJHUDPPHQHOHJJHUGXDXWRPDWLVNLQQHQ IRUXWVHWQLQJRPDWOLYHWHUVW\UWDYWLOIHOGLJKHWHURJQDWXUOLJ XWYDOJ ,OOXVWUDVMRQVDNVHWIUDKWWSVVWXGHQWHUVDPIXQGHWQR

Alt i alt var det interessant ĂĽ vĂŚre til stede pĂĽ dette sjeldne møte som foregikk i rolige former. De 15 minuttene man fikk tildelt, favoriserer evolusjonens tilhengere, derom kan det ikke herske noen tvil. Darwinismen har en sterk stilling fra før og kan fortelles overbevisende med stor retorisk kraft pĂĽ femten minutter. Intelligent design er derimot i startgropen, og pĂĽ femten minutter er det knapt mulig ĂĽ pirke i evolusjonens svakheter. Men det skal sies at Kjell Tveter gjorde en fin innsats i en debatt der det var vanskelig ĂĽ klare ĂĽ overbevise noen om intelligent designs vitenskapelige legitimitet ut i fra debattens form. Dag Hessen skal ha takk for at han stilte opp og dermed synliggjorde at det finnes i det minste et vitenskapelig syn som stiller spørsmĂĽl ved evolusjonen. Kjell Tveter skal imidlertid ha en helt spesiell takk for at han var den som har synlig-gjort denne uenigheten. â&#x20AC;˘

Deretter ble det ĂĽpnet for spørsmĂĽl fra salen. BĂĽde Tveter og Hessen fikk en rekke spørsmĂĽl. Men der Tveter pĂĽpekte at det var nĂŚrmest et mirakel at ulike forhold kunne inntreffe, kunne Hessen som oftest â&#x20AC;&#x153;berolige ossâ&#x20AC;? og bruke sin overbevisende stemme til ĂĽ si at det var â&#x20AC;&#x153;ikke noe mirakuløst ved detteâ&#x20AC;?.

Et sjeldent møte

origonorge.no // skabelse.dk




ORIGO

%DOODGHLLV ODQG

VNDEHW (QDIGHLQWHUHVVDQWHWLQJYHGGHQQ\HRSIDWWHOVHDILVWLGHQHUDWDIVPHOWQLQJHQHUIRUHJnHWL O\QWHPSRLHQNOLPDIRUDQGULQJGHUYLOQRJHW $I.QXG$D%DFN I min lokalavis, Nordvestnyt, har der udspillet sig et mindre drama hen over nogle efterĂĽrsdage. Og denne gang er de lokale trakasserier faktisk interessante ud over en mindre kreds. Det handler om naturvidenskab, om et paradigme og dermed om vores verdensopfattelse; om vores mĂĽde at blive klogere pĂĽ.

Gammelt nyt Undertiden kan gammelt nyt blive højaktuelt â&#x20AC;&#x201C; og som det ses â&#x20AC;&#x201C; ogsĂĽ eksplosivt nyt. Jeg er faldet over et gammelt notat fra en nu ĂĽbenbart nedlagt blog fra 2005: [Citat]: Ă&#x2026;ret er 1901. Seks mĂŚnd i jaket, knĂŚkflip og høje hatte stiger pĂĽ en charabanc i den lille by Jyderup i Vest-

sjĂŚlland. De seks er den samlede stab fra det nyoprettede Danmarks Geologiske Undersøgelse. Turen gĂĽr mod nord over Bjergsted Bakker, forbi den store bakke med Vejrhøj i Odsherred og videre til Nykøbing SjĂŚlland [â&#x20AC;Ś] Turen ledes af den unge Vilhelm Milthers der havde undersøgt NordvestsjĂŚl-

%ºOJHUQHHUJ§HWKºMWLORNDOSUHVVHQRP2GVKHUUHGVODQGVNDEHUQHVGDQQHOVH (UGHURJV§LJHRORJLHQEHKRYIRUHWSDUDGLJPHVNLIWH"



ORIGO 144 oktober/november 2017

Ballade i isskabet


ORIGO

)LJ2GVKHUUHGEXHQNDQPDQNDOGHGHWGDQVNHPRU¨QHODQGVNDEGHUGDQQHU6M¨OODQGV2GGHRJEDNNHODQGHWV\G KHUIRU+HUVHVEDNNHUQHYHG+ºYHPHGXGVLJWXGRYHU6HMUºEXJWHQ0HQHUGHWLQGODQGVLVHQGHUKDUEXOGR]HWEDNNHUQH LIRUJUXQGHQRJ2GGHQXGHLGLVHQRSIRUDQVLJLHQHQGHPRU¨QHHOOHUVW§UYLPHGHWSDUDGLJPHVNLIWH")RWRNDDE

lands geologi og var kommet til den overbevisning at bakkestrøgene er randmorĂŚner der er presset op af gletscher-tunger. Det var en tolkning hans kolleger var skeptiske over for, men turen med hestevogn overbeviste dem. [Citat slut] SĂĽledes begynder dâ&#x20AC;&#x2122;herrer geologer Ib Marcussen og Troels V. Ă&#x2DC;stergaard deres blogindlĂŚg som de har kaldt Nyt syn pĂĽ istidslandskabet. Og de fortsĂŚtter: Gennem de 100 ĂĽr der er gĂĽet siden, har forestillingerne om gletschertunger og israndslinier og om isfremstød fra forskellige retninger bidt sig sĂĽ meget fast at det for de fleste er noget der simpelthen ikke kan vĂŚre anderledes: Gletschertungerne har som bulldozere skubbet jord sammen, og pĂĽ den mĂĽde dannet landskabet da de kom vĂŚltende. Siden har der ikke vĂŚret tvivl om den sag. I min gymnasietid i 1960â&#x20AC;&#x2122;erne var denne tolkning af det danske morĂŚnelandskab sĂĽ god latin hos geologilektor Humlum at jeg har selv for ganske nylig har bildt mine børnebørn ind at sĂĽdan forholder det sig. Men det er da heldigvis tilladt at blive klogere. â&#x20AC;&#x201C; Eller er det? UNESCO-opbakket sandhed Gyldendal har i hvert fald forsøgt sig med en bog af de nĂŚvne herrer. Og det har i den grad givet ballade: Nordvestnyt beretter om hvordan Geopark Odsherred er stĂŚrkt utilfreds med bogudgivelsen. Geoparkens bestyrelse har

Ballade i isskabet

derfor udsendt en udtalelse hvori man officielt afviser de to forskeres teorier; og en af dens geologer har henvendt sig til Gyldendal for, som det hedder i avisen Âťat forhindre udgivelsen af den nye bog.ÂŤ Hertil svarer den pĂĽgĂŚldende geolog: ÂťJeg forsøgte ikke at stoppe bogen, men sagde at det var vĂŚrd at undersøge den slags teorier nĂŚrmere inden man udgiver en bog.ÂŤ Men sĂĽdan ser Ole Strandgaard, fhv. museumsinspektør pĂĽ Odsherreds Museum, det dog ikke. Han citeres i avisen for følgende: ÂťDejligt at Gyldendal vover pelsen â&#x20AC;&#x201C; og pinligt at Geoparken ikke tĂĽler kritik eller tĂĽler videnskabeligt baserede, anderledes tolkninger af vores landskabs tilblivelse. â&#x20AC;Ś Forsøg pĂĽ at stoppe udgivelsen af en alternativ tolkning af istidens dynamik tyder pĂĽ forstokket snĂŚversyn.ÂŤ Der har endvidere vĂŚret diskussion om Geoparkens pĂĽstĂĽede forsøg pĂĽ at udøve censur over for nyt forskningsmateriale i form af at trĂŚkke et givet tilsagn om støtte tilbage til en bog om kystlandskabets dannelse. Til det siger en reprĂŚsentant for Geoparken idet han dog erkender at denne har trukket sin støtte: ÂťDet er ikke et spørgsmĂĽl om vi kan lide Kurt Sørensens teorier eller ej. Men som Unesco-godkendt geopark kan vi ikke vĂŚre medafsender pĂĽ en bog med nogle teorier som alle eksperter siger, ikke holder.ÂŤ [ORIGOs fremhĂŚvelse.] --> side 14

origonorge.no // skabelse.dk




ORIGO Geoparken holder fast I førnĂŚvnte udtalelse uddybes kritikken: ÂťAlternative teorier er altid interessante og kan i visse tilfĂŚlde resultere i ny viden, og pĂĽ den mĂĽde kan den fremlagte teori vĂŚre et bidrag til at sĂŚtte ny fokus pĂĽ omrĂĽdets tilblivelse. Men vi ser dog umiddelbart intet videnskabeligt belĂŚg for og grund til at ĂŚndre den fagligt velfunderede og anerkendte teori og udlĂŚgning af Odsherreds landskab; nemlig at visse af de dominerende landskabselementer â&#x20AC;&#x201C; og mere specifikt randmorĂŚnen i omrĂĽdet omkring Lammefjorden â&#x20AC;&#x201C; er dannet som et slutprodukt af en gletsjers skub pĂĽ landskabet. [â&#x20AC;Ś]ÂŤ [ORIGOs fremhĂŚvelse af plusordsargumenterne for den gamle udlĂŚgning af teksten.] Kritik kommer til orde Nu er det jo heldigvis ikke biologi der diskuteres, men geologi. MĂĽske derfor bliver nytĂŚnkningen ikke tromlet totalt ned i den faglige diskussion. Selvom vi kan genkende argumentationen fra â&#x20AC;&#x153;paradigmevogterneâ&#x20AC;? (mere herom om lidt). En af forfatterne til den stormombruste bog, geolog Troels V. Ă&#x2DC;stergaard, fortĂŚller til Nordvestnyt hvordan han er vokset op i Odsherred, og derfor har kendt til de gamle teorier om istidslandskaberne i det meste af sit liv. ÂťDer har siden 1973 vĂŚret tvivl om den forklaring V. Milthers kom med for over 100 ĂĽr siden. Han mente af Vejrhøjbakken skulle vĂŚre skabt af en gletsjer der lĂĽ i Lammefjorden. Det kan ikke passe. Men alligevel har forskerne holdt stĂŚdigt fast i Milthers teori. Troels V. Ă&#x2DC;stergaard fulgte if. avisen i hĂŚlene pĂĽ gravemaskinerne da Rute 21 skulle forlĂŚnges op gennem Odsherred [til Odden FĂŚrgehavn, red.]. ÂťVi kunne studere bakkerne og profilerne mens de endnu var friske. Det var disse iagttagelser som vi fik offentliggjort i Geologisk Tidsskrift, og som er baggrunden for vores nye bog.ÂŤ Samtidig undrer geologen sig over modtagelsen af deres iagttagelser blandt kolleger. De to forskere kan konstatere at selvom de mener de har evidens for deres nye teori, er det ikke blevet lige positivt modtaget overalt: ÂťVores resultater er blevet ignoreret og kaldt utrovĂŚrdige, og det har nĂŚrmet sig mobning,ÂŤ siger



hellere set en videnskabelig debat, end at vi stĂĽr pĂĽ hver sin bakketop og rĂĽber efter hinanden.ÂŤ Amen to that, brother! siger vi.

)LJÂ&#x161;'HQRPVWULGWHERJVEDJ VLGH80LQJDPOHJHRORJLERJYLVHU VLGHPLGWRJEXQGPRU¨QHULEMHUJH

Paradigme som spĂŚndetrøje Denne diskussion er interessant fordi den viser hvor svĂŚrt det kan vĂŚre (det er!) at ryste vanetĂŚnkning af sig. IsĂŚr hvis den knytter sig til et sĂĽkaldt paradigme; altsĂĽ et (i & for sig) praktisk tankesĂŚt som en faglig diskussion normalt holder sig inden for. Men det siger sig selv at paradigmet ogsĂĽ kan blive en spĂŚndetrøje â&#x20AC;&#x201C; som vi har set det i uhyggelig grad i forhold til den biologiske evolutionstĂŚnkning. Derfor er slutbemĂŚrkningerne i den genfundne blog ret sĂĽ interessante. Først nogle generelle bemĂŚrkninger om hvordan et nyt paradigme slĂĽr igennem nĂĽr afstanden mellem de observationer man nu har, og de gamle forklaringer bliver for stor. Derfor har man igennem videnskabens historie set mange paradigmeskift inden for mange forskellige forskningsgrene. ÂťMan kan derfor undre sig over at Det Miltherske paradigme for istidslandskabets dannelse nu har holdt sig i over 100 ĂĽr. For i virkeligheden har det meget lĂŚnge vĂŚret klart at der var stor afstand mellem paradigmets forklaringer og moderne viden om gletschere,ÂŤ skriver de to geologer i bloggen. AltsĂĽ lĂŚnge før Rute 21-opdagelserne har bestyrket behovet for et paradigmeskifte. Vi kan i ORIGO kun tilslutte os dâ&#x20AC;&#x2122;herrer Marcussens og Ă&#x2DC;stergaards fromme ønske pĂĽ geologiens vegne, som afslutter bloginlĂŚgget:

)LJ-7K/XQGE\H8GVLJWIUD%MHUUVÂş 0DUNPRG9HMUKÂşM1\&DUOVEHUJ *O\SWRWHN:LNLSHGLD8GVQLW3XEOLF 'RPDLQKWWSVFRPPRQVZLNLPHGLDRUJ

Troels V. Ă&#x2DC;stergaard [ORIGOs fremhĂŚvelser]. If. avisen har han dog forstĂĽelse for at det er hĂĽrdt for de forskere som har skrevet disputatser ud fra den gamle teori hvis den ikke lĂŚngere holder. [â&#x20AC;Ś] Det interessante burde dog vĂŚre at der nu er to og ikke bare ĂŠn teori.ÂŤ PĂĽ forsiden af avisen fremføres dette citat af Ă&#x2DC;stergaard: ÂťJeg havde dog

ORIGO 144 oktober/november 2017

ÂťEt nyt paradigme møder altid modstand hos det gamle paradigmes vogtere. Det har ogsĂĽ vĂŚret tilfĂŚldet i denne sammenhĂŚng. ForhĂĽbentlig vil nye generationer af geologer se med uhildede øjne pĂĽ vore istidsdannelser og deres historie.ÂŤ â&#x20AC;˘ Ib Marchussen & Troels V. Ă&#x2DC;stergaard, Ny viden om Odsherreds bakker og Danmarks istid, Gyldendal sept.2017 Note: [1] http://blog.godset.dk/2005/11/nytsyn-pa-istidslandskabet/

Ballade i isskabet


ORIGO

)LJ5HNRQVWUXNVMRQDYGHQILUHIRWHGHVODQJHQ7HWUDSRGRSKLVDPSOHFWXVVRPVSLVHUHQVDODPDQGHU )UD6FLHQFH1HZVMXOL

Slangenes mikroevolusjon

7DSDYIXQNVMRQIRUHQELRORJLVN JUXQQW\SH $Y6WHLQDU7KRUYDOGVHQ 3URIHVVRULLQIRUPDVMRQVYLWHQVNDS8L7

I en artikkel i tidsskriftet Cell (Kvon m.fl. 2016) hevder en forskergruppe ü ha funnet ut hvordan en bestemt type slanger har mistet sine fire opprinnelige smü krypdyr-føtter. Dette skal ha skjedd ved at et kontrollomrüdet i slangenes genetikk er endret ved 1-3 punktmutasjoner, noe som medfører at de aktuelle gener for anatomiske ekstremiteter ikke lenger aktiveres. Kontrollomrüdet fungerer altsü som en bryter som slür av deler av krypdyrets opprinnelige genetikk. Professor Jarl Giske bruker i avisen Dagen 26.okt og 11.nov 2016 dette som

Slangenes mikroevolusjon

eksempel pü utvikling fra øgler til slanger. Men er dette egentlig den type evolusjon som darwinismen baserer seg pü? Nei, det er kun en degenerativ mikroevolusjon, altsü et tilpasset tap av funksjonalitet. Kall det gjerne baklengs evolusjon. Mekanismen med ü skru av og pü eksisterende gener via punktmutasjoner er velkjent i biologien. Men denne mekanismen skaper altsü ikke grunnleggende ny genetisk informasjon, heller det motsatte. --> side 16

origonorge.no // skabelse.dk




ORIGO gikk under jorden (Simoes m.fl. 2015). Sü en logikk basert pü ytre anatomiske likheter er ikke nødvendigvis annet enn overfladisk kunnskap. Pü samme müte kan vi i andre vitenskapelige undersøkelser finne mange korrelasjoner som ikke har noen kausal bakgrunn. Slangenes relasjon til andre livsformer er altsü ganske problematisk og motstridende.

)LJ*UXQGW\SHUQH1<IRUVNQLQJYLVHUHYLGHQVIRUDWDOOHNDWWHG\UPHGIRUGHONDQ UXEULFHUHVLVDPPHJUXQGW\SH,OOXL6WRFN3KRWRFRP

Det mangler dermed et faglig grunnlag for ü hevde at slanger mü stamme fra øgler. En viktig grunn til ü avvise det er ogsü at dette er en problemstilling som i stor grad er mulig ü etterprøve pü andre müter. For noen ür siden ble det nemlig funnet en fossil slange med krypdyrliknende føtter. Den fikk nylig navnet Tetrapodophis som betyr fire-fotet slange pü gresk. Den har for øvrig fütt en av de skumle rollene i den nye Disney-filmen Den Gode Dinosaur. Dermed er det ikke nødvendig ü gü til øglene for ü finne arvematerialet for krypdyrføtter. Moderne slanger har ogsü gener for slike lemmer, selv om punktmutasjoner har gjort at disse ikke lenger aktiveres. Dette er et skoleeksempel pü baklengs evolusjon og tilpasning innen en biologisk grunntype. Det er ogsü imponerende at organismer bevarer sin genetiske arv selv om genene er mer eller mindre tause.

seg et liv i mørke under bakkenivü [da.: under jorden], etter hvert ble endret og mistet sine krypeføtter, slik at de fremsto som slanger. Dette er ogsü noe det er mulig ü etterprøve. En internasjonal forskningsgruppe som forsker pü gener knyttet til synsfunksjonen, ønsket ü teste ut denne hypotesen. De studerte da forekomsten av 5 ulike gener knyttet til syn i diverse øgler og slanger. Deres konklusjon kom for ett ür siden og var uventet: Vi konkluderer med at det er usannsynlig at slangene stammer fra øgler som

Grunntypene Innen ID-forskningen jobber vi med separate grunntyper av organismer, som alle antas ü ha sitt opphav i design. Grunntypene er distinkte grupper med potensiale for variasjon og tilpasninger innen gitte rammebetingelser, altsü mikroevolusjon. Grunntypene ligger generelt sett likt eller lavere enn det som i klassisk biologi kalles orden, og høyere enn genus (slekt). Merk at ID inkluderer evolusjonens kjente mekanismer, men er i tillegg en rikere teori enn denne. Alt levende finnes i adskilte former med begrenset kapasitet for endringer. Vi kjenner ogsü til eksempler pü horisontal genoverføring mellom ulike bakterier, men drømmen om den elastisitet som er nødvendig i en fullskala darwinistisk evolusjonsteori, har vist seg urealistisk. Informasjonsbegrepet er derfor pü vei inn som en ny faktor i molekylÌrbiologiens grunnpakke.

Det er en fare i alle typer vitenskap ü tenke at vüre teorier gjelder for et langt større omrüde enn de i virkeligheten gjør. Nür det gjelder felles avstamning, er det ikke snakk om alt eller intet, men om grenser. Den genetiske bagasje vil, sammen med miljøet, sette naturlige grenser for alle typer liv. Det har lenge vÌrt en biologisk hypotese at slangene har utviklet seg fra øgler pü naturlig vis. Den dominerende hypotesen gikk da ut pü at øgler, som tilpasset



)LJ6HOYIÂşOJHOLJHUGHUHYLGHQVIRUDW'DUZLQVHYROXWLRQYLUNHUPHQNXQLQGHQIRU *581'7<3(1RJDOHQHLIRUKROGWLOGHWGHVLJQJUXQGW\SHQHUVNDEWPHG

ORIGO 144 oktober/november 2017

Slangenes mikroevolusjon


ORIGO Informasjonsrikdom Dette gir oss et rammeverk der vi ikke bare starter med den primitive materie og dens lover, men også med informasjonsrikdom i form av gener. Genene behandles som en begynnelsestilstand i biologien. Dette er ingen fremmed tankegang i naturvitenskapen. Fysikken har helt siden Newtons dager skjelnet mellom begynnelsesbetingelser og likninger som to forskjellige ingredienser for å kunne nå fram til beskrivende løsninger.

“Det er ingen fremmed tankegang i naturvitenskapen å behandle genene som en begynnelsestilstand I tråd med dette er den biologiske informasjon nå blitt gjenstand for egne studier. Det er mange ulike faglige tilnærminger, det skulle bare mangle når så mye nytt datamateriale har blitt tilgjengelig de siste årene. En illustrasjon kan kanskje beskrive denne prosessen. Det er som et enormt stort snøfall har begravd alle trær til toppen, og vi graver oss nedover i snøen for å finne forbindelsene, kvistene, grenene og stammen. Er det til slutt bare ett tre der nede? Eller er det en plantasje av separate trær? Underveis vil mange mistolkninger forekomme. Etter hvert som mer data kommer til syne, klarner det opp, og vi får argumenter om hva som er forbundet med hva, og om det er manglende sammenhenger på flere steder. Men vi bør ikke begynne å kutte og flytte rundt på grenene. La data bli stående slik de er. Det vi da observerer, er rett og slett en stor skog av trær, for ikke å si en hage.

Da sa Herren Gud til slangen: På buken skal du krype, og støv skal du spise alle dine levedager. Genesis 3,14.

Slangenes mikroevolusjon

Giske mener videre at vi bør være redelige om våre livssynsmessige motiver når vi arbeider ut fra ID. Det er veldokumentert innen vitenskapshistorien at kristendommen har spilt en meget viktig rolle for framveksten av den moderne naturvitenskap. [Se ORIGO 143, red.] Motiver og god inspirasjon spiller fortsatt en stor rolle for mange forskere i flere leire. Når forskningen skal presenteres, må dette imidlertid gjøres basert på den naturvitenskapelige metode og etter rimelig anerkjente standarder. Det gjør ID, og dermed blir det vanskelig å holde den utenfor den naturvitenskapelige debatt. For tiden skrives det da også omtrent like mange bøker om ID som det skrives om darwinisme. Når det gjelder forskningsartikler er det mye mindre, men jeg fant noen hundre ved å søke i en av forskningsdatabasene. Mutasjoner i genenes kontrollregioner Så til Jarl Giskes utsagn om at mutasjoner i genenes kontrollregioner er standardmodellen for makro-evolusjon: Selv om det er påvist tilfeller der punktmutasjoner kan være et gode for organismen, og mikroevolusjonære tilpasninger forekommer, som i eksemplet over, så kan ikke en mutasjon som mister informasjon være et typisk medlem av en kjede av mutasjoner for kumulativ seleksjon av informasjon. Prototypen til mutasjoner som er forutsatt å danne neo-darwinistisk makroevolusjon, må være en som tilføyer ny og meningsfull informasjon, ikke reduserer den.

“Mutationer som forårsager mistet information, kan ikke – ved at blive dynget oven på hinanden – blive til fordel for den naturlige selektion. Det er ganske enkelt i strid med naturens måde at fungere på. Alle levende organismer har i tillegg en innebygget evne til å beskytte sitt dyrebare indre i form av et immunforsvar. Måten det fungerer på, kan variere sterkt. Restriksjonsenzymer finnes naturlig i bakterier og benyttes som et forsvar hos disse ved å bryte ned fremmed DNA som kan komme inn i bakterien ved f.eks. et virusangrep. Verdens smarteste og mest intelligente forsvarssystem finner vi ikke i noen militærtropp, men i vår egen kropp. Immunforsvaret består av celler og proteiner på kontinuerlig vakt etter inntrengere, for å uskadeliggjøre dem, huske dem, og stadig oppdatere sin informasjon ved å ruste opp i rekkene. • Ref.: Evgeny Z. Kvon m.fl (2016): Progressive Loss of Function in a Limb Enhancer during Snake Evolution. Cell, 167 (3), s. 633– 642. B.F. Simoes m.fl (2015): Visual system evolution and the nature of the ancestral snake. J. of Evolutionary Biology, nr 7, s. 1309-1320

origonorge.no // skabelse.dk




ORIGO

)LJ1\ORQDVH(Q]\PHWKDUGHQQHVWUXNWXUHQ .LOGH3'%GDWDEDVHQZZZSGERUJ

Nylonase kan bryte ned nylon Et nøkkelargument mot ID trevles opp

(WKHOWQ\WWSURWHLQ" $Y6HQLRUIRUVNHU$QQ*DXJHU%LRORJLF,QVWLWXWH6HDWWOH86$

BAKGRUNN Nylon er et kunstig stoff skapt av oss mennesker. Det bestür av fibrer framstilt av olje, og er et billig, glatt og sterkt materiale som tüler fuktighet. Nylon brukes i klÌr, strømper, børster, tau [da.: tov], fiskesnører og andre gjenstander. Det ble første gang fremstilt i 1935, og den industrielle produksjon kom i gang noen fü ür senere.



ORIGO 144 oktober/november 2017

Etter hvert ble det oppdaget at det fantes bakterier som kan fordøye det menneskeskapte produktet nylon, og bruke det som en matkilde. Det enzymet som disse nylon-spisende bakteriene benyttet i fordøyelsesprosessen, ble kalt Nylonase. Opprinnelsen til Nylonase har lenge vÌrt et diskusjonstema mellom talsmenn for Intelligent Design (Axe og Meyer) og tilhengere av evolusjonsteorien. Her følger seniorforsker Ann Gauger sitt debattinnlegg fra https://evolutionnews.org/ --> side 20

Et nøkkelargument mot ID trevles opp


ORIGO

2PDWIยงIRUNODULQJHUJDOWLKDOVHQ )LJYLVHUHQGHODY'1$VHNYHQVHQIRUGHWRPWDOWH HQ]\PHWVOLNGHWEOHIRUVWยงWWL 2KQRVLGH  1ยงU'1$RYHUVHWWHVWLODPLQRV\UHUOHVHVWUHRJWUH ERNVWDYHUIUD'1$HWLJDQJHQ'HWRULJLQDOHHQ]\PHWV DPLQRV\UHUYLVHUยบYHUVW 2/' VHOYH'1$VHNYHQVHQL PLGWHQRJGHQQ\H 1(: DPLQRV\UHVHNYHQVHQQHGHUVW

,QQVNXGGHWDYHQHNVWUD7 L'1$HWIยบUHUWLODWOHVHWDNWHQ IRUVN\YHVHWWKDNNRJGHQQ\HDPLQRV\UHVHNYHQVHQVRP DYOHVHVEOLUGHUPHGIRUVNMHOOLJIUDGHQJDPOH 6HQHUHIRUVNQLQJKDULPLGOHUWLGYLVWRVVHQKHOWDQQHQ KLVWRULHฬฟ

Faktabox Skematisk opstilling af to forskellige livssyn/paradigmer En sammenligning av naturalistisk evolusjon og Intelligent design

6NHPD2ULJR1RUJH

Et nรธkkelargument mot ID trevles opp

origonorge.no // skabelse.dk




ORIGO Et helt nytt enzym Den antatt plutselige fremveksten av enzymet nylonase i bestemte bakterier har i mange år vært et gjennomgående debattema om evolusjonens muligheter, nå sist på den teistiske evolusjonistiske nettsiden BioLogos. Her er hvordan min biologi-kollega Venema beskriver saken i et innlegg i fjor (Intelligent Design and Nylon-eating Bacteria): «Nylonase oppsto fra grunnen som en innskudds-mutasjon (insertion) i den kodende sekvens til et annet gen. Dette innskuddet dannet samtidig et “stopp-kodon” tidlig i det opprinnelige genet (et kodon som forteller ribosomet hvor det skal slutte å legge aminosyrer til et protein), og dannet et helt nytt “start-kodon” i en annen leseramme. Den nye leserammen varte i 392 aminosyrer før det første stopp-kodonet, og fremstilte dermed et stort og nytt protein. Det nye proteinet var basert på andre kodoner på grunn av rammeskiftet, det var virkelig de Novo – en ny sekvens.» Hvorfor ble dette antatt å være viktig? Venema fortsatte: «For at proteiner skal fungere, må de folde seg i stabile former – proteinfolder. Meyer hevder, basert på arbeidet fra sin kollega Douglas Axe, at stabile proteinfolder er forsvinnende sjeldne – i størrelsesorden bare 1:1077. Derfor, argumenterer Meyer, kan evolusjonen ikke finne nålen (et funksjonelt protein) i høystakken (det store antallet funksjonsløse muligheter) ... Alt dette avhenger, selvfølgelig, av hvor nøyaktig Axes estimat er: Er funksjonelle proteiner virkelig så sjeldne?» Så hvis nylonase oppsto ved en slik mutasjon – det er altså fremkommet ved hjelp av et enkelt base-innskudd som frembringer en ny sekvens og en stabil, funksjonell proteinfold – ville det synes som at funksjonelle og stabilt foldede proteiner ikke er så sjeldne. Venema sier: «... dette helt nye proteinet [nylonase] foldet seg i en stabil form og fungerte som en svak nylonase. Senere duplikasjoner, mutasjoner og seleksjon ville lage en meget effektiv nylonase fra dette utgangspunktet. I tillegg er den tredimensjonale strukturen av proteinet fastslått ved hjelp av røntgenkrystallografi; en metode som gir oss presis form av proteinet ved høy oppløsning. Nylonase er stappfull (da.: stopfuldt) av proteinfolder – akkurat den slags folder Meyer hevder må ha være et resultat av design fordi evolusjonen ikke kunne ha produsert dem, endog på hele tiden som har gått siden livets opprinnelse.» Sett på en annen måte, hvis bare 1 av 1077 proteiner er funksjonelle, burde det ikke være mulig at den slags kan skje på milliarder og milliarder år, enn si 40 år. Enten var dette et fantastisk lykketreff (og fantastisk er ikke i nærheten et sterkt nok ord), eller så er evolusjonen faktisk i stand til å generere den informasjonen som kreves for å danne nye proteinfolder. «Og hvis dette kan skje på 40 år, hva kan millioner av år med evolusjon produsere?» Her vil jeg påpeke at Venema bare resirkulerer den gamle historien som lenge har versert rundt på mange anti-IDnettsteder. Det går tilbake til 1984 da Susumu Ohno først foreslo en mutasjon i leserammen som årsak til det nye nylonase-enzymet.



ORIGO 144 oktober/november 2017

Nylonase – et nøkkelelement i argumentasjonen mot ID Venema har gjort nylonase til et nøkkelelement i sin argumentasjon mot intelligent design. Han gjentok historien i et annet innlegg på nettet (“Biological Information and Intelligent Design: evolving new protein folds”), og i sin siste bok, “Adam and the Genome”, hvor han sa: «... hva som virkelig ville løse problemet, er et konkret eksempel på et “virkelig nytt” gen som dukker opp – ett som ikke er et duplikat av en allerede eksisterende proteinsekvens – og som likevel har en ny funksjon og nye proteinfolder. Hvis forskere kunne observere en slik hendelse, ville det tyde på at Axes matematikk (og Meyers bruk av den) ikke er et pålitelig estimat for utbredelsen av funksjonelle proteinfolder.» Vel, her får jeg [Gauger] komme inn med min vurdering. Det virket for meg svært lite sannsynlig at en stabil, funksjonell proteinfold kunne oppstå ved en mutasjon som endret leserammen, med mindre sekvensen var utformet på den måten. Blant genetikere kalles slike forskyvings-mutasjoner for “nonsens-mutasjoner” fordi de vanligvis resulterer i korrupt, ikke-funksjonell kode. Faktisk var denne oppfatningen av rammeskift-mutasjoner ganske universell, til vi begynte å møte det som så ut som rammeskift i sekvenserte genomer. Så begynte jeg å grave i forskningslitteraturen. Det jeg fant, var en stor nedtur for den gamle nylonase-historien. For å få det fulle bildet vil jeg foreslå å lese innlegget jeg skrev, «The Nylonase Story: Når fantasi og fakta kolliderer». Det er basert på en artikkel av Negoro et al. (2007) som beskriver nylonase sin struktur. Artikkelen viser at nylonase i virkeligheten var en variant av en eksisterende beta-laktamase-fold, ikke en ny proteinfold. Faktisk blant de ulike typer ß-laktamase, lignet nylonase mest karboxylesteraser. Det ble da funnet at nylonase hadde tidligere ukjent karboksylesterase-aktivitet. Med andre ord hadde nylonase startet som en karboksylesterase og deretter utviklet evnen til å nedbryte nylon-biprodukter. Tittelen på artikkelen, og dens sammendrag, burde gjøre disse kjensgjerningene åpenbare: «Røntgenkrystallografisk analyse av 6-aminoheksanoatdimerhydrolase: molekylær basis for fødsel av et nylonoligomer-nedbrytende enzym. (....) Her foreslår vi at aminosyreutskiftninger i den katalytiske setet til en tidligere eksisterende esterase med ß-laktamasefolden resulterte i utviklingen av nylonoligomer-hydrolasen [nylonase].» Nylonase var ingen ny rammeskiftet proteinfold. Det var en eksisterende fold med aktivitet karakteristisk for sin fold-type. Intet ny proteinfold hadde oppstått. Og det var ikke nødvendig med rammeskift-mutasjon for å produsere nylonase. For å sitere innlegget mitt: «Hvor kom den nylon-spisende evnen fra? Karboksylesteraser er enzymer med brede substrat-spesifisiteter; de kan utføre en rekke reaksjoner. Deres bindingssete er stort og kan kjenne igjen mange forskjellige substrater. De er “promiskuøse” enzymer, med andre ord. Videre hydrolyserer karboksylesterase-reaksjonen en kjemisk binding som ligner den som hydrolyseres av nylonase. Fra Kato et al. (1991): «Våre studier viste at blant de 47 aminosyrene som var endret mellom EII- og EII'-proteiner, var en enkelt aminosyresubstitusjon ved posisjon 181 som er essen--> side 22

Et nøkkelargument mot ID trevles opp


ORIGO

)LJ'PRGHODI1\ORQDVH8GHQIROGQLQJLVLQKHOW EHVWHPWH'VWUXNWXUKDUHQ]\PHWLQJHQIXQNWLRQ 1\ORQDVHHUNRPPHWIUDHQHNVLVWHUHQGHIROGPHG DNWLYLWHWNDUDNWHULVWLVNIRUVLQIROGW\SH)UDKWWSVL \WLPJFRPYLXWN)$YVQY8PD[UHVGHIDXOWMSJ

Et nøkkelargument mot ID trevles opp

6DQGV\QOLJKHGHQIRUDWGHQQHIROGQLQJHURSVW§HWKHOW WLOI¨OGLJWHUDQVO§HWWLODWY¨UHRJUHQWSUDNWLVN HUGHWKHOWXVDQGV\QOLJWDWGHQVNXOOHY¨UHRSVW§HWS§ GHJRGW§UGHUKDUY¨UHWQRJHWGHUKHGGHUQ\ORQ

origonorge.no // skabelse.dk




ORIGO siell for aktiviteten av 6-aminoheksanoat-dimerhydrolase [nylonase] samt en substitusjon ved posisjon 266 som forbedret effektiviteten.» Altså: Dette er ikke historien om et svært usannsynlig rammeskift som produserer et nytt funksjonelt enzym. Dette er historien om et eksisterende enzym med et lavt nivå av promiskuøs nylonaseaktivitet som forbedret aktiviteten mot nylon ved en første, deretter en andre punktmutasjon. Med andre ord er dette et helt rimelig tilfelle av gen-duplisering, mutasjon og seleksjon som opererer på et eksisterende enzym for å forbedre en eksisterende lavnivå-aktivitet. Akkurat den typen hendelser som Meyer og Axe spesifikt anerkjenner som en mulighet, gitt tid og tilgjengelige statistiske ressurser. Faktisk er opprinnelsen til nylonase et godt eksempel på optimalisering av en eksisterende proteinfolds funksjon, ikke på innovasjon eller opprettelsen av et nytt foldet protein.»

andre data angående hvordan tilfeldige sekvenser tjener bakterier. Han nevner bare nylonase for å avvise det i de avsluttende avsnittene: «Som vi kan se, er problemet ikke så mye nylonasens spesifikke opprinnelse, men snarere den relative lettheten ved hvilke nye, funksjonelle proteiner kan komme til eksistens på. Hvis det er lett å utvikle dem, tar ID-advokatene feil. Hvis nye proteinfunksjoner er forsvinnende sjeldne og utilgjengelig for evolusjon, ville ID være sterkt underbygget. Med nylonase handler det om hendelser som skjedde i fortiden, og våre analyser er begrenset til å jobbe med den evidens vi har i nåtiden.[...] Så vi kan se at nylonase-problemet er en distraksjon – som overser skogen ved å fokusere på et bestemt tre. Selv om dette spesielle eksempelet kunne ha en alternativ forklaring, som Gauger hevder, forsvinner ikke problemene for ID.»

Dataene beskrevet i artiklene av Negoro m.fl. og Kato m.fl. setter opp en murvegg tvers over veien for Venemas argument. Og denne vei-sperringen ble påpekt av oss før Venemas siste innlegg, slik at han burde oppdaget det.

Snakk om noe annet Dette er en klassisk taktikk. Når det viser seg å være feil om nylonase, endrer Venema emnet. Nå er nylonase noe som skjedde i fortiden, sier han, noe som impliserer at vi ikke på en pålitelig måte kan gjøre slutninger ut fra det. Han sier selv at nylonase er en “distraksjon” (altså noe som fører til forvirring) – til tross for sin egen gjentatte bruk av nylonase-historien for å forsøke å argumentere mot Stephen Meyer og Doug Axe. For å si litt om hva Venema videre tar opp i sitt innlegg, har jeg følgende kommentarer til spørsmålet om funksjonelle, tilfeldige sekvenser. Venema beskrev resultatene fra en nylig studie hvor et meget overraskende antall tilfeldige sekvenser ble rapportert å gi en fordel for celler som uttrykte dem.

Kollisjonen mellom fantasi og fakta Hva tror du Venemas reaksjon var på denne kollisjonen mellom fantasi og fakta? Han reagerte kort fortalt med å si Fortsett videre, ingenting å se her. En kombinasjon av selektiv gjenfortelling, overfladiskhet, endring av fokus og nedgradering av betydningen av nylonase-historien ser hans teknikk ut som. La oss skritt for skritt se nærmere på Venemas siste innlegg om nylonase. Datert 18. mai 2017 bærer det overskriften: Biologisk informasjon og intelligent design: Nye funksjoner er overalt. Han starter med den kanoniske historien, bare omformulert. Ingen omtale av de motstridende fakta. «I tidligere innlegg i denne serien har vi undersøkt påstanden fra Intelligent Design-bevegelsen (ID) om at evolusjonære mekanismer ikke er i stand til å generere de informasjonsrike sekvensene i gener. Et eksempel som vi har utforsket er nylonase – et enzym som gjør at bakteriene som har det, kan fordøye den menneskeskapte fabrikasjonen nylon og bruke den som en matkilde. Som vi har sett, er nylonase et godt eksempel på et de novo-gen, et gen som oppsto plutselig og kom under naturlig seleksjon på grunn av sin nye og fordelaktige funksjon. Siden nylonase er et foldet protein med en påvisbar funksjon, bør den være utenfor evolusjonens evne å produsere, ifølge ID.» Men Venema la merke til at jeg skrev om emnet. Jeg antar at han leste hva jeg skrev: «Implikasjonene av nylonase for IDargumenter er klare, og de har fanget oppmerksomheten til flere ID-støttespillere. I de siste ukene er en rekke innlegg om emnet vist på ID-nettsteder. ID-biolog Anne Gauger skriver for eksempel en serie innlegg i et forsøk på å gjendrive evidensen for at nylonase faktisk er et de novo-gen. Hennes motivasjon for dette arbeidet er tydelig.»

Opprinnelsen til nylonase er et godt eksempel på optimalisering av en eksisterende proteinfolds funksjon, ikke på innovasjon eller opprettelsen av et nytt foldet protein.

Men merkelig nok, på dette punkt endrer han tema i stedet for å beskrive og motbevise mine argumenter. Han bruker resten av innlegget på å diskutere en ny artikkel som omhandler



ORIGO 144 oktober/november 2017

Et nøkkelargument mot ID trevles opp


ORIGO Jeg har min tvil om disse resultatene og vil adressere dem ved en annen anledning. Men jeg er ikke den eneste som burde ha tvil. Uansett hva disse proteinene eller RNAer gjør, er det lite sannsynlig ĂĽ vĂŚre via en stabil, funksjonell fold. Sannsynligheten for et funksjonelt de novo-protein François Jacob skrev et berømt essay, Evolution and Tinkering, der han omtalter den tiden da de første primitive cellene hadde dukket opp: ÂŤNye funksjoner utviklet seg ettersom nye proteiner dukket opp. Men disse var bare variasjoner av tidligere temaer. En sekvens av tusen nukleotider koder for et middelstort protein. Sannsynligheten for at et funksjonelt protein vil opptre â&#x20AC;&#x2DC;de novoâ&#x20AC;&#x2122; ved tilfeldig sammenkobling av aminosyrer, er praktisk talt null. I organismer sĂĽ komplekse og integrerte som de som levde allerede for lenge siden, kunne ikke opprettelsen av helt nye nukleotidsekvenser vĂŚre et vesentlig bidrag for produksjonen av ny informasjon.Âť Jeg benekter ikke eksistensen av de novo-gener â&#x20AC;&#x201C; ORFangener, for eksempel, er ubestridelige. De er spesielle for hver sin livsform. Hva Doug Axe, Stephen Meyer og jeg sier, er at sannsynligheten for at det dukker opp de-novo-funksjonelle proteinfolder, ved tilfeldige organiseringer av aminosyrer, er praktisk talt null. â&#x20AC;˘

Referanser â&#x20AC;˘ https://evolutionnews.org/2017/07/nylonase-move-onnothing-to-see-here-says-theistic-evolutionist/ â&#x20AC;˘ S Ohno (1984). Birth of a unique enzyme from an alternative reading frame of the preexisted, internally repetitious coding sequence (oligomeric repeats/nylon oligomer degrading enzymes). Proc. Natl. Acad. Sci. 81, 2421-2425. â&#x20AC;˘ K Kato m.fl (1991). Amino Acid Alterations Essential for Increasing the Catalytic Activity of the Nylon-OligomerDegradation Enzyme of Flavobacterium Sp. Eur J Biochem 200 (1), 165-169. â&#x20AC;˘ Negoro m.fl (2007). Nylon-oligomer Degrading Enzyme/ Substrate Complex: Catalytic Mechanism of 6Aminohexanoate-dimer Hydrolase. Journal of Molecular Biology, 370(1):142â&#x20AC;&#x201C;156.

Oversatt og tilrettelagt av Asbjørn E. Lund og Steinar Thorvaldsen.

)LJ'HQQHPROHN\OHIDQWDVLVNDOPLQGHRVRPDWGHWEORWHUUHQIDQWDVLQ§UPDQIRUHVWLOOHUVLJDWOLYVYLJWLJH PROHN\OHUEDUHNDQEOLYHWLODIVLJVHOY̰,QWHWNRPPHUDIVLJVHOY̰XQGWDJHQORPPHXOGVRP6WRUP3VDJGH )RWR'LVFRYHU\,QVWLWXWH

Et nøkkelargument mot ID trevles opp

origonorge.no // skabelse.dk




0DUFHO3DXO 6FK¾W]HQEHUJHU Av Steinar Thorvaldsen, professor ved Universitetet i Tromsø

25,*2VHULHQ)UHPUDJHQGHIRUVNHUHVRP DYYLVHUQHRGDUZLQLVPHQ


ORIGO Saken kort Noen forskere frembringer banebrytende ny kunnskap og høster priser og stor heder for dette. Finnes det offentlige darwinkritikere blant slike forskere i eliteserien? Ja, det gjør det sü absolutt, selv nür vi begrenser oss til de som har stütt offentlig frem med sine meninger i løpet av de siste ürtiene. I tidligere artikler har vi presentert professorene Jerome Lejeune, Walter Heitler, Fred Hoyle og John Eccles. Dette er forskere i, eller helt oppe mot, nobelprisklassen. Vi skal i denne artikkelen berette om matematikeren Marcel-Paul Schßtzenberger. Selv om vi ofte hører at alle betydelige vitenskapsmenn er darwinister, sü bygger dette altsü pü svÌrt mangelfulle kunnskaper.

Matematikk er et fag som ofte mü benyttes for ü finne frem til en dypere forstüelse av den verden vi lever i. Fü ting har püvirket utviklingen innen fysikken mer enn Galileis velkjente utsagn om at Naturens bok er skrevet i matematikkens sprük. Fysikere tar det nÌrmest for gitt at problemstillinger har sine løsninger som kan formuleres i matematikkens presise sprük. Helt siden Kepler og Newtons tid har matematikk og fysikk levd i et slikt fruktbart samspill, til gjensidig fordel for begge fag. Biologien er forskjellig fra fysikken i og med at den ogsü har en uatskillelig historisk komponent som kompliserer det hele. Alle gener og organismer har sin arv og sin forhistorie, de lever ikke bare i sitt miljø her og nü. Darwin formulerte sin evolusjonsteori pü intuitivt grunnlag uten ü bruke en eneste likning. Over 150 ür har nü gütt, og )LJ0DUFHO3DXO6FKžW]HQEHUJHU noe matematikk )RWRIUD6FKžW]HQEHUJHUVQHWWVLGH har kommet til underveis. Men kan vi ikke snart lage presise beregninger for de biologiske systemer? Eller er de fortsatt for kompliserte og ugjennomtrengelige for vüre matematiske metoder? Den franske matematikeren Marcel-Paul Schßtzenberger (1920-1996) var en fremragende forsker som bl.a. arbeidet med ü anvende matematiske metoder innen evolusjonsbiologi. Han vurderte og avviste darwinismen gjennom matematikkens skarpe briller, og han har fütt flere teoretiske resultater og matematiske begreper oppkalt etter seg. Pü drømmelaget Schßtzenberger var født i Paris, og han utdannet seg først som lege, og fikk sin doktorgrad i medisin i 1948. Men hans største kjÌrlighet var innen matematikken, og han kom tilbake til denne disiplinen og avla sin andre doktorgrad i 1953. For denne avhandlingen ble han tildelt Baron Larrey Prisen fra det franske vitenskapsakademiet for medisin. Han fungerte som professor ved Universitetet i Poitiers og fra 1963 ved Uni-

versitetet i Paris. Schßtzenberger hadde ogsü forskningsopphold i USA, sÌrlig ved MIT og Harvard Medical School. Han var ogsü medlem av det franske vitenskapsakademi. Schßtzenberger arbeidet innen mange vitenskapelige fagfelter, inklusive biologi, informasjonsteori og lingvistikk. Han har over 250 vitenskapelige publikasjoner. Sammen med kollegene Gavaudan og Besson utgjorde Schßtzenberger det som ble kalt The GBS dream team. Disse la grunnlaget for den franske skole for matematikk og teoretisk biologi, delvis ogsü bioinformatikk. Han samarbeidet ogsü med matematikeren David Berlinski som senere skrev boken The Deniable Darwin. Samarbeid med Chomsky Schßtzenberger arbeidet med informasjonsteori da dette fagomrüdet var nytt. Han samarbeidet ogsü nÌrt med den berømte sprükforskeren Noam Chomsky, noe som resulterte i flere sentrale resultater, bl.a. det som nü gür under navnet Chomsky-Schßtzenberger representasjonsteorem. Teorien om kontekstfrie sprük ble en hjørnestein i forstüelsen av formelle sprük og lingvistikk. --> side 26 )LJ 0DUFHO3DXO 6FKžW]HQEHUJHUYHG WDYOHQ )RWRIUD6FKžW]HQo EHUJHUVQHWWVLGH

)LJ'DYLG %HUOLQVNLYDUHQDY 6FKžW]HQEHUJHU JRGHYHQQHU+DQHU HQIUHPUDJHQGH LQWHOOHNWXHOOVRPHU ERVDWWL3DULV ,HVVD\VDPOLQJHQ 7KH'HQLDEOH 'DUZLQVNULYHUGU 'DYLG%HUOLQVNL 6HQLRU)HOORZYHG'LVFRYHU\,QVWLWXWHRPWUHPHJHWVWRUHP\VWHULHU LYRUHVWLOY¨UHOVH (NVLVWHQVHQDIGHWPHQQHVNHOLJHVLQG GHW IDNWXPDWOHYHQGHY¨VHQHUHNVLVWHUHURJDWGHHUV§PDQJIROGLJH RJ PDWHULHQVHNVLVWHQV%HUOLQVNLVºYULJHEºJHU7KH'HYLO̾V 'HOXVLRQ$WKHLVPDQG,WV6FLHQWLILF3UHWHQVLRQV1HZWRQ̾V*LIWDQG $7RXURIWKH&DOFXOXV

Fremragende forskere som avviser neo-darwinismen

origonorge.no // skabelse.dk




ORIGO Mye av hans arbeid i matematikk er forbundet med automater, ord og koding. I sin tid var Schßtzenberger en av de mest kreative og innflytelsesrike fagpersoner innen kombinatorikk, et fagomrüde som egner seg perfekt for ü studere evolusjonsteorien. Han var kjent for sin livlige nysgjerrighet, sin glimrende tenkning, sin lidenskap for alle typer matematikk og for sin smittende humor. Opposisjon til darwinismen I 1966 deltok Schßtzenberger pü Wistar-Symposiet ved University of Pennsylvania som tok for seg de matematiske innvendinger mot neo-darwinismen. Dette symposiet samlet en gruppe anerkjente forskere. Pü dette møtet presenterte Schßtzenberger, sammen med MIT-professor Murray Eden, bevismateriale for at de matematiske sannsynligheter mot neo-darwinismen var enorme. Pü dette møtet ble han en av de første fremstüende forskere i verden til ü püpeke at en evolusjonsteori som var avhengig av en jevn strøm av tilfeldige mutasjoner, ikke kan vÌre korrekt fordi tiden som da var nødvendig, ville

det organiske rom med de levende skapninger. Darwins teori gir ingen slik samordning. NĂĽr tilfeldige mutasjoner simuleres med datamaskiner, fĂĽr vi ikke nye og bedre programmer, bare dĂĽrlige produkter og ting som bryter sammen. Uten en innebygget koordinering mellom de to ÂŤrommeneÂť vil intet av interesse skje. SchĂźtzenberger konkluderte derfor med at: ÂŤDet er altsĂĽ et stort gap i den neo-darwinistiske evolusjonsteori, og dette gapet er av en slik karakter at det ikke kan forenes innen vĂĽr nĂĽvĂŚrende forstĂĽelse av biologien.Âť (SchĂźtzenberger 1967, side 73). Selv om evolusjonsbiologer som Ernst Mayr og nobelprisvinneren Jacques Monod begge var svĂŚrt interessert i SchĂźtzenbergers ideer og respekterte hans vitenskapelige synspunkt, sĂĽ utviklet debatten med dem seg etter hver til rene ÂŤgatekamperÂť. SchĂźtzenberger skrev senere ogsĂĽ forordet til Michael Dentons bok ÂŤEvolution: A Theory in CrisisÂť da den kom pĂĽ fransk. Konklusjon SchĂźtzenberger var en fremragende flerfaglig forsker og blant de første til ĂĽ kikke neo-darwinismen etter i kortene. De kritiske innvendinger han reiste mot evolusjonsteorien, viser bĂĽde stort faglig og menneskelig mot og stĂĽr fortsatt ved lag. Han pĂĽviste at rene tilfeldigheter og sjansespill mangler de nødvendige evner til ĂĽ oppnĂĽ noe av verdi. Mekanismen med tilfeldige variasjoner og naturlig utvalg brukes til ĂĽ godskrive det meste, men de forklarer nesten ingenting. Det er ingen regulerende mekanisme som kan tolke og relatere de tilfeldige endringer i forhold til det som var der fra før. Livets informasjonsrikdom antas ogsĂĽ som gitt av darwinistene, uten noen grunnleggende forklaring. â&#x20AC;˘

)LJm(YROXVMRQNDQLNNHEOLWLOYHGHQRSSVDPOLQJDY VNULYHIHLO})RWR$DURQ%XUGHQ8QVSODVKFRP

overstige den tiden som var til rüdighet med en faktor av svimlende størrelse. Hans arbeider viste tvert om at tilfeldige mutasjoner produserer ikke-progressiv evolusjon, altsü degenerasjon. Han konkluderte med at evolusjon ikke kunne bli til ved en oppsamling av skrivefeil.

Matematik anvendt pĂĽ biologi Hans argumenter var strengt matematisk og ble ofte misforstĂĽtt av biologer. Han ga en tolkningen av biologiske systemer som formelle objekter. Slik hevdet han at Darwins teori logisk sett vil kreve et aktivt prinsipp for samordning mellom informasjonsmolekyler (DNA og RNA) i det typografiske rom â&#x20AC;&#x201C; OG



ORIGO 144 oktober/november 2017

Litteratur Marcel-Paul SchĂźtzenberger: Algorithms and the neodarwinian theory of evolution. In Mathematical Challenge to the Neodarwinian Theory of Evolution, Wistar Institute Symposium, side 73â&#x20AC;&#x201C;80. 1967. Marcel-Paul SchĂźtzenberger: Intelligence artificielle, neodarwinisme et principe anthropique. I J. Delumeau, red., Le Savant et la Foi, side 273â&#x20AC;&#x201C;283. Flammarion, 1989. Intervju med Marcel-Paul SchĂźtzenberger: the miracles of Darwinism. Origins & Design 17(2):10â&#x20AC;&#x201C;15, 1996. Jerry Bergman: Marcel-Paul SchĂźtzenbergerâ&#x20AC;&#x201D;French Darwin doubter. Journal of Creation 28(2), side 123-127. 2014. J. Demongeot og H. Hazgui: The Poitiers School of Mathematical and Theoretical Biology: Bessonâ&#x20AC;&#x201C;Gavaudanâ&#x20AC;&#x201C; SchĂźtzenbergerâ&#x20AC;&#x2122;s Conjectures on Genetic Code and RNA Structures. Acta Biotheoretica, side 1â&#x20AC;&#x201C;24. 2016. Nettsted: http://igm.univ-mlv.fr/~berstel/Schutzenberger/

Fremragende forskere som avviser neo-darwinismen


ORIGO

3DOH\VXUDUJXPHQWUHYLWDOLVHUHW0HNDQLNPDVNLQHUHULXGJDQJVSXQNWHWXGWU\NIRUPHWDI\VLN)\VLNDOHQHNDQLNNHJºUHGHW1§UVWRI WLOIºUHVLQIRUPDWLRQLHQEHVWHPWSODQODJWU¨NNHIºOJHWDOHUYLRPRSILQGHOVHURPGHVLJQ7DJI[HWXUHOOHUHWNDPDUD̰3§GWSXQNWHU ELRORJLVNHRSILQGHOVHULNNHDQGHUOHGHVHQGRSILQGHOVHULYRUHVKYHUGDJ)RWR$QGULN/DQJILHOG3HWULGHV8QVSODVKFRP

Valgets metafysikk og darwinismens mekanismer

,QIRUPDVMRQ9DOJWDWWLUHNNHIºOJH Atle Ottesen Søvik og Bjørn Are Davidsen (S&D) polemiserer omkring informasjonsdefinisjonen i Dagen 4. januar 2017. Men det er noe de glemmer. $Y3HGHU$7\YDQGGUSKLORV .MHOO-7YHWHUGUPHG

Informasjon er ikke et fysisk begrep, men metafysisk, og pü et høyere plan, uten vekt eller lengde. All informasjon er Logosbasert, fordi den springer ut av Skaperens egen visdom. [Det grÌske Logos-begrepet für nyskapande betydning i Johannesevangeliet 1,1, red.] Vi kan ikke definere informasjon. Vi mü nøye oss med ü karakterisere informasjonsbegrepet. All brukbar informasjon

Valgets metafysikk

bestür av to elementer, som har en rangorden (hierarki): (1) Valg. (2) Sekvens, rekkefølge. Informasjon er uttrykk for valg, tatt i rekkefølge. Valget er det grunnleggende og stür høyere i rang enn sekvens. Valget legger grunnen for all informasjon fordi valget er rendyrket og ureduserbar metafysikk. Vi som er norske, velger mellom 29 bokstaver nür vi genererer informasjon. Først dannes ord ved at vi velger riktig rekkefølge av bokstavene. --> side 28

origonorge.no // skabelse.dk




ORIGO Deretter velges rekkefølgen av ordene for ĂĽ fĂĽ mening. Filosofen Søren Kierkegaard erkjente denne primĂŚre metafysikken der han vektla valget som selve grunnlaget for all filosofi. Hans kritikk av moderniteten stĂĽr fast den dag i dag. Moderniteten i filosofien kan kort beskrives som et (mislykket) forsøk pĂĽ ĂĽ fornekte alle metafysiske valg fordi man mente at all metafysikk var illusjoner. NĂĽr de konkrete valgene foretas, danner valghandlingene en rekkefølge av hendelser, altsĂĽ en sekvens. Den mest grunnleggende sekvensen av alle er de gudgitte naturlige tallene 1, 2, 3 â&#x20AC;Ś Valget som begrep eksisterer ikke i den livløse natur. Materien velger ikke, da den er nødt til ĂĽ følge et fastlagt forløp ut fra gitte start- og rammebetingelser. Sekvens (rekkefølge) som begrep finnes ikke heller i den livløse natur. Masse, lengde og kraft er begreper som ikke rommer sekvens. Det eneste fysisk relevante fenomen som berører sekvensbegrepet, er tiden. Tiden gĂĽr kun en vei, framover, og slik sett har tidsbegrepet en rekkefølge (sekvens) innbakt i seg. Men her svikter naturlovene oss: Ingen naturlov klarer ĂĽ skille presist mellom det som skjer framover i tid og bakover i tid. Tiden kan gĂĽ bĂĽde forover og bakover i de eksakte, grunnleggende naturlovene. NĂĽr skillet mellom forover-tid og bakover-tid mangler, følger det at hele sekvens-prinsippet fordunster. Sekvens kan per definisjon bare gĂĽ ĂŠn vei. Naturlovene ĂĽpner likevel for sekvensiell informasjon fordi varmelĂŚrens 2. lov (entropiloven) forteller oss at informasjon kan forsvinne. Denne loven tillater ĂĽ tilføre informasjon til et system. Den sier ogsĂĽ at naturlige prosesser vil redusere dette informasjonsinnholdet over tid. Sekvens-prinsippet er den mest undervurderte delen av all metafysikk og utgjør darwinismens svakeste punkt. La oss derfor se pĂĽ darwinismens to sĂĽkalte mekanismer:

Seleksjonen fĂĽr fram egenskaper som er latent til stede i en populasjon, den skaper aldri noen ny informasjon.



ORIGO 144 oktober/november 2017

1. Det naturlige utvalg. Darwinismen har oppdaget viktigheten av valg. Den har innført et surrogat for valget: Det naturlige utvalg, seleksjonen. Men dette er et bortvalg â&#x20AC;&#x201C; ting som eksisterer â&#x20AC;&#x201C; velges bort. Et eksempel: Av 5 sjokolader skal du velge ĂŠn. Du velger den du liker best. De 4 andre velges bort. Det er det naturlig seleksjon gjør. Naturlig seleksjon er derfor et sekundĂŚrt valg som forutsetter at et stort antall primĂŚre valg er fullført. Slik at det allerede er etablert fiks ferdige og meningsfulle alternativer ĂĽ velge mellom. 2. Tilfeldige mutasjoner. Dette begrepet er intet surrogat for sekvens, men er sekvensenes diametrale motsetning. Mutasjoner handler om ĂĽ brekke opp eller bytte om DNA-sekvenser. AltsĂĽ ĂĽ forandre eller forhindre den rekkefølgen som den genetiske informasjonen krever for at livsprosessene skal følge sin oppskrift. Noen ganger gĂĽr dette bra pĂĽ grunn av en robusthet nedlagt i DNA-kodingen, men som helhet er mutasjoner destruktive fordi de lager anti-sekvens ut av enhver gitt sekvens.

Intelligente ĂĽrsaker og oppskrifter (algoritmer) Alle darwinister, inkludert kristendarwinister, benekter at det finnes intelligente ĂĽrsaker i naturen. Men DNA-sekvensene er synlige, og de er de intelligente ĂĽrsaker i naturen. DNA-sekvensene danner koder for alle livsprosesser, og de uttrykker derfor ĂĽrsaker bak livsprosessene. Den konkrete intelligensen bakenfor DNA-sekvensene â&#x20AC;&#x201C; for kristne vil det si Gud â&#x20AC;&#x201C; kan ikke vĂŚre et tema pĂĽ vitenskapelige premisser. Vitenskapen indikerer likevel at det finnes en intelligens som har foretatt valg. At de darwinistiske mekanismene mutasjoner og seleksjon ikke skaper sekvensiell informasjon, kan illustreres ved en stein. Den kan knuses ved ĂĽ tilføre tilstrekkelig energi. Disse grusbitene kan blandes, analogt med mutasjoner. Grusen kan utsettes for seleksjon i et kvikksølvbad. Bitene som synker, gjør det fordi de inneholder gull. Uten ĂĽ tilføre informasjon har vi derved fĂĽtt fram noe som var skjult til stede, nemlig gull. Det er akkurat slik seleksjon (naturlig eller kunstig) virker i en populasjon. Den fĂĽr fram egenskaper som er latent til stede, skaper aldri noen ny informasjon. Ingen ny informasjon har blitt dannet fordi det ikke ble brukt noen oppskrift, annet enn DNA-oppskriften som blir tatt for gitt. Skal vi bake brød, mĂĽ vi benytte en oppskrift (algoritme) hvor operasjonene utføres i sekvens: 1. Blanding av ingredienser. 2. Elting. 3. Heving. 4. Steking. Dette utgjør en algoritme. Livet er algoritmisk, med en mengde algoritmiske livsprosesser. Mutasjoner bytter om rekkefølgen i oppskriften. Et brød som stekes før det heves, ligner pĂĽ en steinkake. BĂĽde brødet og steinen er blitt skapt, men bare brødet er informasjonsbetinget. Ă&#x2026; bruke darwinismens informasjonstomme mekanismer for ĂĽ forklare livet, kan da kalles ĂĽ gi folk steiner for brød. Fordi Intelligent Design (ID) er et alternativ som er mer troverdig som forklaring.

Valgets metafysikk


ORIGO • Det ondes problem • Den frie viljes problem • Bevissthetens problem Modernitetens naturalisme ligger til grunn for det syn “moderne” teologi har om disse problemene når muligheten for valg fornektes. Intelligent Design har en annen innfallsvinkel og ser på disse tre problemene som ett fellesproblem: • Det bevisste valgets fatale konsekvenser

)LJ)HMOLNRGHQ1RJOHVWHGHUJºUIHMOLNRGHQ PXWDWLRQHU LNNHGHQVWRUHVNDGHPHQ DQGUHVWHGHUODYHUGHYLUNHOLJUDYDJH)RWRL6WRFN3KRWRFRP

Sekvenser eksisterer ikke uten valg, hvilket betyr at DNA-sekvensene er valgbasert. Arvestoffet DNA opptrer i sekvens, hvor informasjonen avleses forover og ikke bakover. Faktisk har den minste informasjonsenheten (kodoner eller tripletter) som består av 3 DNAbokstaver, sekvens innbakt i seg. De fire «bokstavene» A,T, C, G i DNAsekvensene settes sammen tre og tre til tripletter som utgjør et «alfabet» med 4x4x4=64 ulike informasjonsenheter. En av disse 64 triplettene, CAT, koder for aminosyren histidin, mens dens bakvendt-triplett TAC (med motsatt sekvens) koder for noe helt annet, nemlig tyrosin. Tåler disse triplettene mutasjoner? Ja, begge tåler en mutasjon, men bare på sin siste bokstav i tripletten. T-en i CAT kan erstattes med C, slik at vi får tripletten CAC, som ikke gjør skade fordi den koder for samme aminosyre histidin. Likedan for TAC, som kan muteres til TAT uten at informasjonen forsvinner.

å få ett bestemt (sekvensielt) utfall ved 1000 myntkast er derfor ikke lik 0.1 promille slik som S&D påstår, men den er i stedet 0,5 opphøyd i 1000. Et ufattelig lite tall, mye mindre enn sjansen for at man lykkes med ett forsøk på finne igjen ett bestemt elektron som har forvillet seg blant alle elektronene i universet. Teistisk darwinisme – en umulig konstruksjon Hvorfor? Jo, filosofi og teologi har nemlig tre basisproblemer:

Ved å poengtere valget og dets betydning får man en «top down»-filosofi, noe all sannhetssøkende teologi må være. Darwinismen er i sin natur «bottom up», et prinsipp som ingen teologi kan bygge på. Valg er den primære metafysikk. Skaperens Logos danner forutsetningen for alle metafysiske valg. Skaperens Logos i form av sekvensiell informasjon styrer alle livsprosesser. • Artikkelen er tidligere publisert i avisen Dagen 15/2 2017. Her gengivet i let redigeret form. Red. SOM LED i ORIGOs nye mailservice for abonnenter vil denne artikel blive rundsendt til dem der har tilmeldt sig ordningen, i en dansk oversættelse. Tilmelding på backforedrag@gmail.com indtil vi får en selvkørende ordning. .kb

Mutasjon av den første bokstaven er katastrofal. Darwinismen utnytter at det finnes slike mutasjoner som ikke gjør skade, men dette er jo bare et uttrykk for at Skaperen har nedlagt en robusthet i DNA-sekvensene. Sannsynlig statistikk Symbolrekkefølgen er avgjørende i livets informasjon, noe vi innser ut fra DNAtriplettenes koding. Sannsynligheten for

Valgets metafysikk

)LJ/LYHWVPDVNLQHULHUVDWVDPPHQVRPHWSXVOHVSLOHIWHUHQU¨NNHLQWHOOLJHQWH YDOJ)RWRL6WRFN3KRWRFRP

origonorge.no // skabelse.dk




ORIGO

Darwinistisk apologetikk omfatter en type argumentasjon som er basert på ideen om korrelasjon

,QIRUPDVMRQXPXOLJJMºUGDUZLQLVPHQ Vi bringer her et udsnit af en artikel skrevet af Sigurd Eskeland, Seniorforsker ved Norsk Regnesentral

Darwinistisk korrelasjonslogikk Darwinistisk apologetikk omfatter en type argumentasjon som er basert på ideen om korrelasjon - det at det finnes likheter i strukturer på tvers av ikke-kryssbare arter. Slike strukturlikheter blir tolket som indikatorer på slektskap, og dermed et felles opphav. Siden pattedyr har mange likhetstrekk utover evnen til å tilføre avkommet egenprodusert melk, er angivelig alle pattedyr beslektet: Pattedyr og mennesker har eksempelvis organer som hjerner, lunger, fordøyelsessystemer, osv. Men dette er jo noe som også fugler og krypdyr har, og dermed vil en darwinist raskt postulere at det må finnes et slektskap også her. Denne form for resonnement er en modus ponens-logikk: Premiss 1: Korrelasjon (A) indikerer slektskap (B). Premiss 2: Fugler og pattedyr har felles likhetstrekk (A) Konklusjon: Derfor er fugler og pattedyr i slekt (B) Og slektskap innebærer naturligvis en felles stamfar. Og siden alt liv har felles trekk, vil darwinisten raskt ekstrapolere at vår felles stamfar må være den mye omtalte, men dog uobserverte, urcellen. Denne konklusjonen harmonerer naturligvis med materialistisk-ideologisk tenkning utelukker det som befinner seg utenfor det fysiske, så som en overnaturlig skaper. Det åpenbare spørsmålet er hvorvidt Premiss 1 er gyldig. En fellesnevner for alt levende liv er genetisk informasjon representert ved DNA. Det er rapportert om 98-99 prosent likhet mellom menneske- og ape-DNA. Underforstått er darwinismen et faktum gitt Premiss 1. Et angivelig ukrenkelig og absolutt bevis for at alt liv har en darwinistisk opprinnelse. Kritikere vil kanskje bli forundret over dette, siden forskjellene mellom mennesker og *gorillaer ser ut til å være langt større enn bare 1-2 prosent. [...] [*Bør nå være sjimpanser, red.] Materialisme og metafysikk I spørsmålet om årsaken til livets opprinnelse, utelukker tilhengere av Intelligent Design stokastiske (tilfeldige), fysiske prosesser som tilstrekkelige. Man peker på at liv kjennetegnes ved enorm kompleksitet og avanserte strukturer, og et omfattende samspill på mikro- (celler) og makronivå (organer og deres samspill) er klare indikasjoner på et design som utelukker darwinistiske tilfeldige prosesser. Design, arkitekturer, informasjon og algoritmiske programkoder er verken masse eller energi og befinner seg på et ikke-fysisk, metafysisk plan. Darwinismen er materialistisk, og utelukker følgelig all metafysikk. En logisk konsekvent darwinist vil derfor implisitt benekte enhver form for metafysikk, som for eksempel informasjon, og vil være tvunget til å hevde at informasjon er bare en konsekvens av et udefinert samspill mellom masse og energi –



ORIGO 144 oktober/november 2017

)LJHU)LJXULDUWLNOHQ'HQVDPPHQOLNQHUGHQHNVSRQHQWLHOOH YHNVWHQWLOELQ¨UHVHNYHQVHURJEDVHSDUVHNYHQVHURSSWLO V\PEROHU;RJ<DNVHQHHUORJDULWPLVNHIRUOHWWHUH§YLVXDOLVHUH YHNVWHQ 'HQHNVSRQHQWLHOOHYHNVWHQYLVHUDWVHNYHQVURPPHQHLSUDNVLVHU XHQGHOLJVWRUHVHOYIRUNRUWHVHNYHQVHU'HWWHXPXOLJJMºU PXOLJKHWHQIRUDWXQLIRUPWWLOIHOGLJHSURVHVVHUNDQSURGXVHUH VHNYHQVHUVRPPDWFKHUHQJLWWP§OVHNYHQV(QDQQHQYLNWLJ LPSOLNDVMRQHUDWGHWHUXPXOLJDWXQLIRUPWWLOIHOGLJHSURVHVVHUNDQ SURGXVHUHVHNYHQVHUPHGODYHQWURSL

på samme måte som for eksempel bevissthet vil være det. Som vi skal se i denne artikkelen, har alle levende organismer klare metafysiske trekk som det er statistisk vanskelig eller umulig å benekte. Kjernen i denne artikkelen dreier seg om tre metafysiske størrelser ved informasjonskoding: 1. Kompleksitet og entropi 2. Kodingskonvensjoner 3. Informasjonssystemer er ikke-reduserbare Som vi vil se, utgjør disse metafysiske størrelsene ikke bare en klar antitese til den materialistisk-darwinistiske forklaringsmodellen om livets opprinnelse. Siden darwinismen er materialistisk og benekter enhver form for metafysikk, utelukker darwinismen og den informasjonsbaserte forklaringsmodellen om livets opprinnelse gjensidig hverandre. •

ORIGOs abonnemetservice – Denne artikel kan i sin helhed læses på www.origonorge.no Informasjon umuliggjør darwinismen


ORIGO

INTELLIGENT AGENT I NATUREN FUP: Er man forsker, må man benægte at det findes intelligente årsager i naturen. Ellers bedriver vi ikke ægte videnskab.

IKKE NOGET AT KOMME EFTER FUP: Alle seriøse forskere “går ind for Darwin”. Det er kun creationister og ID-folk som laver unødig ballade. I naturvidenskaben diskuterer man seriøst de givne teorier.

NYLONASE FUP: Nylonase er et nyopdukket protein der kan æde nylon. Da nylonstrømper osv. er et forholdsvis nyt produkt, ser vi altså her evolution i praksis: Noget der aldrig før set, er altså dukket op i evolutionens løb, endda på forholdsvis kort tid.

IKKE NOE MIRAKULØST FUP: Darwinister hævder at der ikke findes noget mirakuløst ved den levende natur. Naturvidenskab kan per definition ikke beskæftige sig med mirakler – og dermed heller ikke med en evt. Designer.

FUP/FAKTUM

FAKTUM: DNA-sekvenserne er synlige, intelligente årsager i naturen. De danner koder for alle livsprocesser, er derfor årsag til livsprocesserne. Og selvfølgelig kan man seriøst forske i hvordan kode bliver til – og især i hvordan kode/sprog ikke bliver til. – Derfor oplevede vi faktisk også et paradigmeskift i biologien dengang DNA-strengen blev opdaget. Ren fysik og kemi dur ikke som troværdig forklaring på livets udvikling.

FAKTUM: Videnskaberne, både naturfag + humaniora, har til alle tider været præget af heftige skænderier mellem det gamle paradigmes vogtere og de nytænkende brushoveder. Og der har tit & ofte været temmelig langt til det akademiske decorum om at overholde en saglig og rimelig debatform. Og om at afholde sig fra perfiditeter og personangreb. Så på dét punkt skiller evolutionsdiskussionen sig ikke synderligt ud. – Vi appellerer dog her til at opretholde den respektfulde tone i samtalen, trods alle uenigheder.

FAKTUM: Nylonase er ikke noget nyt! Denne proteinvariant er blot et eksempel på at den designede natur er indrettet så smart at den kan “tage højde for” nye livsudfordringer. Teknisk står vi med et eksempel på optimalisering af et allerede eksisterende protein. Så forskernes konstatering af at det er praktisk taget umuligt for ét protein at forvandle sig til et andet, holder stadig.

FAKTUM: Amen, til det sidste. Naturvidenskabens pionerer “blandede netop ikke Gud” ind i deres forklaringer. Men det darwinistiske synspunkt er interessant al den stund at evolutionsmekanismer kræver overnaturlige(!) hændelser i hobetal – hvis man skal regne naturlovene med i ligningerne. Det mest markante er at man tror fuldt og fast på at information kan dukke op ud af det blå, fx i DNA-strengen (eller dens fantasifosterforløbere). Denne tro er faktisk plantet solidt i det man normalt kalder mirakler.

origonorge.no // skabelse.dk




5HWXUQHUHVYHGYDULJDGUHVVH¨QGULQJ 5HWXUDGUHVVH25,*27UDQHYHM'.'DXJDDUG̰2%6Q\DGUHVVH

ORIGO Norge stĂĽr for dette ORIGO Kan vi alle efterhĂĽnden fĂĽ øje pĂĽ problemet? Kan evolutionen finde nĂĽlen i høstakken? Vi ser pĂĽ ĂŠn interessant problemstilling blandt flere: Det er alene den naturlige selektion der i evolutionsprocessen som strengt taget er videnskabelig i den forstand at den kan undersøges direkte vha. mĂĽlinger, gentagelser og studier af menneskets indgriben i naturen. Effekterne af den evolutionĂŚre proces forandring af arter og pĂĽstanden om den fĂŚlles afstamning er mere filosofiske end videnskabelige i deres natur. Hertil kommer: For at proteiner skal fungere, mĂĽ de folde sig i stabile proteinfoldninger. ID-forskere hĂŚvder at disse er forsvindende sjĂŚldne â&#x20AC;&#x201C; i størrelsesorden bare 1:1077. Derfor kan evolutionen ikke finde nĂĽlen i høstakken. Men det er ikke eneste grund til at vi trĂŚnger til et paradigmeskifte i dag. LĂŚs mere om det inde i bladet. ORIGOs decembernummer Vi afslutter 2017 med endnu et temanummer. Om livets oprindelse. â&#x20AC;&#x201C; Hvad vĂŠd vi? Hvad er fantasi? Hermed en forsmag pĂĽ hvad ORIGO-lĂŚseren kan se frem til i nĂŚste nummer: ÂťAlle spørgsmĂĽl vedr. livet udvikling mĂĽ anses for at vĂŚre mikroskopiske i forhold til spørgsmĂĽlet om livet opstĂĽen. Om en fisk kan gĂĽ pĂĽ land, om et krybdyr kan blive til at pattedyr, eller om en reje kan udvikle sig til en sommerfugl, er alt sammen meget store mundfulde for evolutionsbiologer. Ikke desto mindre er disse spørgsmĂĽl de rene bagateller i forhold til de problemer der tĂĽrner sig op nĂĽr der skal leveres en videnskabelig forklaring pĂĽ selve livets opstĂĽen.ÂŤ

,661

25,*2QU_RNWREHU

Profile for biocosmos

Origo - om vitenskap, skapelse og etikk. Nr 144, oktober 2017  

Biologi er mer enn naturvitenskap. Nylonase: Helt nye proteiner dannes ikke ved darwinistisk evolusjon. Informasjon: Valg tatt i rekkefølge

Origo - om vitenskap, skapelse og etikk. Nr 144, oktober 2017  

Biologi er mer enn naturvitenskap. Nylonase: Helt nye proteiner dannes ikke ved darwinistisk evolusjon. Informasjon: Valg tatt i rekkefølge

Profile for biocosmos

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded