Bydel Gamle Oslo
For deg som venter barn
Alt du trenger å vite om amming
Introduksjon
Amming er mer enn bare ernæring. Det handler også om nærhet, tilknytning og kommunikasjon mellom deg og barnet ditt. Amming er en naturlig måte å gi barnet næring på, men det betyr ikke nødvendigvis at det kommer helt av seg selv. Det er en ferdighet som både mor og barn lærer i fellesskap. Mange mødre kan føle seg usikre eller bekymret for om de gjør det riktig, og det er helt normalt.
Dette materiellet er laget for å støtte deg og gi deg kunnskapen du trenger, enten du er førstegangsfødende eller har erfaring fra før.
Det kan være overveldende å finne frem i all informasjonen på nettet om amming, og her har vi samlet det viktigste du trenger å vite – som en forberedelse før fødsel.
Hva synes du om brosjyren?
Si hva du mener på 2 min!
Innhold
Morsmelkens unike egenskaper s. 4
Hva gjør morsmelk så spesiell?
Langsiktige fordeler
Brystets produksjon av melk s. 5
Hvordan produseres melk?
Prinsippet om tilbud og etterspørsel
Den første timen etter fødsel s. 6
Fordelene med hud mot hud
Hvor ofte skal jeg amme? s. 7
Hvor mye melk trenger babyen pr amming/måltid?
Når skal jeg amme? ............................................................. s. 8
Tegn på at barnet får nok melk
Amming i praksis s. 9
Et godt sugetak
En god ammestilling ........................................................... s. 10
Hva er en god ammestilling?
Vanlige utfordringer - og hva du kan gjøre s. 11
Vonde eller såre brystknopper .......................................... s. 12
For lite melk
Brystspreng
For mye melk / melkespreng .............................................. s. 13
Tette melkeganger
Brystbetennelse
Håndmelking – en nyttig ferdighet s. 14 kan jeg håndmelke?
Når kan håndmelking være spesielt nyttig?
Hvor kan du få hjelp? s. 15
Helsepersonell
Helsenorge
Ammespesialister og ammehjelpen
Partner og familie
Landsforeningen 1001 dager
Stine Sofie stiftelsen
Morsmelkens unike egenskaper
Morsmelk er et biologisk mirakel, tilpasset barnets behov til enhver tid. Den inneholder en perfekt balanse av næringsstoffer, hormoner og immunstoffer som støtter barnets vekst og helse.
Hva gjør morsmelk så spesiell?
Næringsstoffer: Morsmelk inneholder fett, proteiner, karbohydrater, vitaminer og mineraler i riktig balanse for barnets utvikling.
Antistoffer: Morsmelk beskytter mot infeksjoner og sykdommer, spesielt i de første levemånedene. Råmelk, som produseres de første dagene, er ekstra rik på antistoffer.
Tilpasning: Melkens sammensetning endrer seg over tid og tilpasses barnets vekst og behov. For eksempel inneholder melk produsert om natten flere hormoner som hjelper barnet å sove.
Langsiktige fordeler:
Amming reduserer risikoen for at barnet utvikler allergier, overvekt og kroniske sykdommer som diabetes.
For mor reduserer det risikoen for bryst- og eggstokkreft, samt gjør at livmoren raskere trekker seg sammen etter fødsel, og dermed reduserer blødning.
Er råmelken tilstrekkelig for å mette barnet mitt? - Norsk
Brystets produksjon av melk
For å forstå amming, er det viktig å ha grunnleggende kunnskap om brystets anatomi og fysiologi. Brystet er designet for å produsere og levere melk, og det skjer gjennom et komplekst samspill mellom hormoner, nervesignaler og barnets stimulering.
Hvordan produseres melk?
Prolaktin: Dette hormonet stimulerer melkekjertlene til å produsere melk. Det øker særlig om natten, noe som gjør nattamming ekstra viktig i starten.
Oksytocin: Dette hormonet sørger for at melken blir presset ut gjennom melkegangene. Det utløses når barnet suger, og stimuleres også av følelsesmessig nærhet til barnet.
Prinsippet om tilbud og etterspørsel:
Jo mer barnet dier, jo mer melk produseres. Dette betyr at hyppig amming i starten er viktig for å etablere en god produksjon. Stress eller søvnmangel kan påvirke melkeproduksjonen negativt.
Den første timen etter fødsel
Den første timen etter fødselen er helt spesiell og ofte avgjørende for å etablere en god start på ammingen. Denne perioden kalles «den gylne timen», og helsepersonell tilstreber å legge barnet hud mot hud med moren så snart som mulig.
Fordelene med hud mot hud
• Barnet regulerer kroppstemperatur, pust og puls ved å ligge på mors bryst.
• Nærkontakt fremmer utskillelsen av oksytocin hos mor, som igjen hjelper melkeutdrivningen.
• Barnet er ofte våkent og klar til å begynne å die innen de første 60 minuttene etter fødsel. Selv om mengden råmelk er liten, får barnet det den behøver.
• Barn har medfødte reflekser som hjelper dem å finne brystet og ta sugetak. Tilbakelent ammestilling gir barnet mulighet til å bruke disse refleksene. Dette bidrar til at barnet får en god opplevelse fra starten av, noe som kan legge grunnlaget for en vellykket amming.
Hud mot hud kan også være en viktig måte å roe et urolig barn på, selv etter at ammeperioden er godt etablert. Hud mot hud-kontakt er ikke bare viktig i den første timen etter fødsel, men også videre i dagene og ukene etterpå. Det kan være spesielt nyttig for premature barn eller barn som har utfordringer med å die. Hud mot hud kontakt med far eller medmor kan bidra til mange av de samme fordelene.
Tilbakelent amming / Laid-back breastfeeding
Hvor ofte skal jeg amme?
Babymagen er veldig liten de første ukene, og nyfødte ammes ofte – gjerne hver 1-2 time eller mer. Ammingen kan føles intens i starten, da mange barn ammer kontinuerlig.
Hvor mye melk trenger babyen pr amming/måltid?
I de første dagene kan ammingen være uforutsigbar, men det er viktig å amme, håndmelke eller pumpe minst 8-12 ganger per dag. Dette hjelper til med å etablere en god melkeproduksjon.
Følgende oversikt er hentet fra ammehjelpen, den gir et lite innblikk i cirka hvor mye barnet spiser de første leveukene.
• Dag 1 (0-24 timer): 2-10 ml
• Dag 2 (24-48 timer): 5-15 ml
• Dag 3 (48-72 timer): 15-30 ml
• Dag 4 (72–96 timer): 30–60 ml
• Dag 5 (72-96 timer): ca 60 ml
• 2-3 uker: 60-90 ml
• 1-6 måneder: 90-150 ml
Hvor mye barnet faktisk spiser vil variere ut fra tid på døgnet, hvor lang tid siden forrige amming, alder osv.
Når skal jeg amme?
Amming på barnets signaler er nøkkelen. Se etter tidlige tegn som smatting, søking med munnen eller bevegelsermed hendene mot ansiktet. Barnet skal i hovedsak selvregulere, å få mat når det viser signaler på sult, ikke på noen fastsatt timeplan.
Den første tiden kan barnet ha et uforutsigbart mønster, ofte med hyppige amminger – det er helt normalt at barnet vil die opptil 10-15 ganger daglig. Dette kalles klyngamming og bidrar til å øke produksjonen. Ammestunden kan variere i lengde, noen ganger trenger barnet bare 5 minutter på brystet, mens andre ganger ønsker det å die en time.
Tegn på at babyen er sulten eller vil til brystet
Tegn på at barnet får nok melk
Det er normalt at nyfødte går ned i vekt de første dagene. På barsel og etter hjemreise kommer helsepersonell til å veie barnet hyppig for å følge med på om han eller hun får nok melk. Barnet kan gå ned opptil 10% av sin fødselsvekt de første dagene.
Normale tegn på at barnet spiser tilstrekkelig inkluderer:
• De første par dagene vet du at barnet får i seg melk ved at det har 1-2 våte bleier og bæsjer svart/grønn bek minst én gang pr dag.
• Fra barnet er ca. fem dager gammelt skal det ha 5-6 tissebleier og flere bleier med sennepsgul, flytende bæsj i løpet av dagen. Barnet skal ha rikelig med avføring hver dag den første måneden, og avføring hver dag frem til det er ca. 4-6 uker.
• Barnet virker fornøyd etter amming og legger jevnt på seg.
Hvordan vet jeg at jeg har nok melk? - Norsk
Amming i praksis
Et godt sugetak
Når barnet har riktig sugetak, dekker munnen både brystvorten og en stor del av areolaen. Dette reduserer belastningen på brystvorten og sikrer at barnet får i seg nok melk. Tegn på et godt sugetak inkluderer:
• Barnet gaper stort.
• Du hører små, regelmessige svelgelyder.
• Brystet tømmes effektivt i løpet av ammestunden.
• Barnet slipper brystet av seg selv når det er fornøyd.
Illustrasjon: Ingrid Rognstad Hvordan får barnet godt sugetak?
En god ammestilling
Å finne en god ammestilling er viktig for både komfort og effektivitet. Det er viktig å velge en ammestilling som føles komfortabel for deg. Dette kan være liggende, tilbakelent eller sittende stilling, avhengig av hva som passer best. Her kan du klikke deg inn på korte videosnutter som viser noen av de ulike ammestillingene.
Hva er en god ammestilling?
Ulike stillinger
Vuggestilling
Liggende amming
Tvillingstilling
Tilbakelent amming
Amming med barnet sittende oppreist
Amming av tvillinger
Amming i bæretøy
Vanlige utfordringer - og hva du kan gjøre
Ammestart kan være utfordrende av ulike grunner, som medisinske faktorer, adskillelse mellom mor og barn, stress eller søvnmangel. For å fremme melkeproduksjon, er det viktig å stimulere brystene med amming, håndmelking eller pumping. God ammeveiledning og riktig sugetak er også essensielt for å unngå sårhet og sikre god uttømming. Tilstrekkelig med hvile og støtte er også nødvendig, her kan partner være til god hjelp.
Vonde eller såre brystknopper
Det er vanlig å oppleve litt ubehag i brystknoppene de første dagene, men vedvarende smerte eller sårhet kan være tegn på et dårlig sugetak. Sørg for at barnet har riktig grep, og søk hjelp om nødvendig.
Sår på brystknoppen - hvordan få det til å gro?
Les mer om såre brystknopper her:
Såre og vonde brystvorter –Ammehjelpen
For lite melk
Mange mødre tror på et tidspunkt at de har for lite melk for barnet sitt, uten at dette nødvendigvis stemmer. Har man en lavere melkeproduksjon enn det barnet har behov for i løpet av en dag kan dette ofte løses med hyppigere amming eller ved å bruke brystpumpe for å stimulere produksjonen. De første dagene etter fødsel er mengden melk barnet har behov for svært liten.
Les mer om liten melkeproduksjoner her:
Har jeg for lite melk?Ammehjelpen
Brystspreng
Brystspreng er en vanlig utfordring, og forekommer hos de fleste 2-4 dager etter fødselen når melkeproduksjonen går over i en ny fase. Symptomer inkluderer harde, ømme og varme bryster som kan gjøre det vanskelig for barnet å få et godt sugetak. For å lindre brystspreng kan følgende tiltak hjelpe:
Amm ofte, og prøv å tømme ett bryst før du bytter til det andre.
Bruk varme omslag eller ta en varm dusj før amming for å lette melkeutdrivningen. Etter amming kan kalde omslag bidra til å redusere hevelse.
Håndmelk litt melk før barnet legges til, for å myke opp areolaen og gjøre det lettere for barnet å die. Alternativt kan man bruke Cottermans grep som illustrert i video nedenfor.
Hvis brystsprengen ikke gir seg, kan det være lurt å kontakte en ammespesialist for hjelp.
Cottermans grep mot brystspreng on Vimeo
Les mer om brystspreng her:
Brystspreng - Ammehjelpen
For mye melk / melkespreng
Dersom du opplever mye lekkasje eller spreng kan du tilby ett bryst per måltid eller prøve håndmelking for å lette trykket. Dette vil ikke være aktuelt like etter fødsel, men kan oppstå senere i ammeforløpet.
Melkespreng skjer når melkeproduksjonen er større enn uttømmingen, og brystene blir harde, varme og ømme. Dette kan skyldes dårlig ammeteknikk, inaktivt barn eller lang tid mellom ammingene. Behandlingen er å tømme brystet regelmessig ved amming, håndmelking eller pumping. Man skal likevel ikke tømme brystet for ofte, da overdreven pumping kan bidra til ytterligere overproduksjon og spreng. Hvis brystet ikke tømmes, kan det føre til tette melkeganger og brystbetennelse.
For mye melk / overproduksjon
Overproduksjon av morsmelkAmmehjelpen
Hva synes du om brosjyren?
Si hva du mener på 2 min!
Tette melkeganger
Tette eller tilstoppede melkeganger er at melken ikke passerer gjennom en eller flere melkeganger, og kan oppstå som følge av dårlig utmelking eller avløpshinder. Tette melkeganger kjennes ofte som harde områder i brystet etter at barnet har spist. Når dette oppstår er det viktig med god utmelking for å unngå at det videreutvikler seg til en brystbetennelse.
Tette melkeganger - hva gjør jeg? | Norsk
Brystbetennelse
Brystbetennelse er en infeksjon i brystvevet. Det skjer når melkestrømmen blir blokkert, og bakterier kan komme inn gjennom huden eller melkegangene. Symptomer kan inkludere smerte, rødhet, hevelse, feber og influensalignende symptomer. Behandling inkluderer ofte antibiotika, og det er viktig å tømme brystet regelmessig for å lindre symptomer og hindre at betennelsen forverres. Her kan du lese mer om:
Brystbetennelse (mastitt)Helsenorge
Ammeutfordringer - Helsenorge
Håndmelking – en nyttig ferdighet
Håndmelking kan være nyttig i flere situasjoner, slik som når brystene føles overfylte, eller når barnet har problemer med å få et godt sugetak. Håndmelking kan også brukes for å stimulere melkeproduksjonen eller samle opp melk til senere bruk.
Når kan jeg håndmelke?
Du kan håndmelke både før og etter fødsel. Ferdig håndmelket råmelk fra før fødsel kan være et viktig tilskudd i barnets første levedøgn, hvor melkeproduksjonen ikke er i gang for fullt.
Hvordan håndmelker jeg?
Du kan lese mer om utmelking og oppbevaring av morsmelk her:
Utmelking og oppbevaring av morsmelk - Helsenorge
Når kan håndmelking være spesielt nyttig?
Før fødsel, (fra svangerskapsuke 37) for å lære teknikk, stimulere til fødselsstart eller samle opp råmelk til senere bruk.
• De første dagene etter fødselen, for å samle råmelk.
• For å lindre trykk ved brystspreng.
• Hvis du ønsker å gi melk på flaske.
• For å stimulere melkestrømmen før barnet legges til brystet.
Du kan lese mer om håndmelking før fødsel her:
Bryststimulering og håndmelking - Sykehuset Østfold HF
Håndmelking før fødselAmmehjelpen
Hvor kan du få hjelp?
Helsepersonell
I de første dagene etter fødselen kan barselavdelingen være en viktig kilde til støtte. Jordmødre og barnepleiere på sykehuset kan hjelpe deg med å etablere ammingen og svare på spørsmål. Etter hjemreise vil du få støtte og veiledning av jordmor, helsesykepleier og barnepleier på helsestasjonen. Vi tilbyr også hjemmebesøk etter fødsel, og kan da gi ammeveiledning.
Helsenorge
På Helsenorge finner man omfattende informasjon om amming, inkludert fordeler for mor og barn, hvordan komme i gang, riktig teknikk, og tips for å løse vanlige utfordringer som såre brystvorter og melkestopp. Det gis også råd om ammefrekvens, mors kosthold, og når det kan være nødvendig å kombinere amming med morsmelkerstatning. Nettstedet inneholder ressurser for både nybakte mødre og de som opplever utfordringer underveis.
Ammespesialister og ammehjelpen
Ammehjelpen.no er en frivillig organisasjon hvor erfarne mødre tilbyr gratis veiledning og støtte. De kan kontaktes via telefon, e-post eller sosiale medier, og mange av dem har spesifikk kompetanse innen amming.
Partner og familie
En støttende partner eller familie kan utgjøre en stor forskjell. De kan bidra med praktiske oppgaver, slik at du får tid og ro til å fokusere på ammingen.
Landsforeningen 1001 dager
Barseltiden er en sårbar periode der kvinnen er mer utsatt for psykisk uhelse.
Landsforeningen 1001 dager har foreldresupport på (tlf. 116 123) som er tilgjengelig for emosjonell støtte hvis du opplever utfordringer. Ellers er det viktig at du spør om hjelp dersom du har behov, gjerne på helsestasjonen.
Stine Sofie stiftelsen
Vi anbefaler også å sette seg inn i Stine Sofie stiftelsens foreldrepakke. Programmet skal styrke foreldrerollen, gi støtte og verktøy til å håndtere det som er krevende, og forebygge situasjoner som er utrygge og farlige for barnet. Materialet utleveres på helsestasjonen, og både jordmor og helsesykepleier snakker om temaet.
Gi oss din tilbakemelding!
Vi tester denne digitale brosjyren som en ny løsning for å gi amme-informasjon.
Hva synes du om brosjyren?
Si hva du mener på 2 min!
Kilder
• Ammehjelpen. (2024). Hvor ofte skal jeg amme? Hentet fra https://ammehjelpen.no/ammehyppighet/
• Ammehjelpen. (2024). Brystspreng. Hentet fra https://ammehjelpen.no/brystspreng/
• Ammehjelpen. (2024). Har jeg for lite melk?. Hentet fra https://ammehjelpen.no/lite-melk/
• Ammehjelpen. (2024). Overproduksjon av morsmelk. Hentet fra https://ammehjelpen.no/overproduksjon/
• Ammehjelpen. (2024). Såre og vonde brystvorter. Hentet fra https://ammehjelpen.no/vondebrystknopper/
• Cottermans grep mot brystspreng. (2023). Video. Hentet fra https://vimeo.com/880436220
• Helsenorge. (n.d.). Amming: Spedbarnsmat og amming. Hentet fra https://www.helsenorge.no/spedbarn/spedb arnsmat-og-amming/
• Helsenorge. (2022). Brystbetennelse (mastitt). Hentet fra https://www.helsenorge.no/sykdom/infeksjo n-og-betennelse/brystbetennelse/
• Helsenorge. (2022). Spedbarnsmat og amming: Ammeutfordringer. Hentet fra https://www.helsenorge.no/spedbarn/spedb arnsmat-og-amming/ammeutfordringer/
• Helsenorge. (2022). Utmelking og oppbevaring av morsmelk. Hentet fra https://www.helsenorge.no/spedbarn/spedb arnsmat-og-amming/hjelpemidler-oghandmelking/
• Landsforeningen 1001 dager. (n.d.). Foreldresupport og psykisk helse i barselperioden. Hentet fra https://www.1001dager.no
• Stine Sofie Stiftelsen. (n.d.). Foreldrepakke: Trygghet og støtte i foreldreskapet. Hentet via helsestasjoner.
• Sykehuset Østfold HF. (Hentet 21.02.25). Bryststimulering og håndmelking for fødsel. Hentet fra https://www.sykehusetostfold.no/behandlinger/bryststimulering-oghandmelking-for-fodsel/
• YouTube. (2021). Hvordan få barnet til å få godt sugetak?. Hentet fra https://www.youtube.com/watch?v=iclmUrY 78Z8&t=40s
• YouTube. (2023). Hvordan håndmelke brystene?. Hentet fra https://www.youtube.com/watch?v=PKylmM 8JetQ&t=3s
• YouTube. (2022). Hvordan håndtere brystspreng?. Hentet fra https://www.youtube.com/watch?v=WmRGZ 65uoPc&t=4s
• YouTube. (2022). Hva er en god ammestilling?. Hentet fra https://www.youtube.com/watch?v=yye6a2 ChUhE
• YouTube. (2021). Sår på brystknoppenhvordan få det til å gro?. Hentet fra https://www.youtube.com/watch?v=q75lvzt z_XU&t=3s
• YouTube. (2018). Spedbarnets signaler. Hentet fra https://www.youtube.com/watch?v=EwObZz NJRMY
• YouTube. (2022). Tegn på at barnet får nok melk. Hentet fra https://www.youtube.com/watch?v=TwUZZKms4M