Løvetannen
Medlemsblad for Bergen Nei til EU Nr. 2/ 2025 – desember
– Det er en ting som må være klinkende klart: EU er ikke et demokrati. Det er et overnasjonalt organ av uavhengige og suverene stater med ulik demokratisk praksis og historie. Men kan vi si at EU i hvert fall er et demokratisk prosjekt? Nei, ikke om vi måler det opp mot kriteriene for hva et demokrati er, skriver Tor Sander i lederen på side 2.
Innhold: Manglende demokrati i EU av Tor Sander s. 2
Digitaltjenesteloven og ytringsfriheten av Monica Gundersen s. 3 EUs bygningsdirektiv av Olav Reikerås ................................…. s. 4
Svaret på den nye sikkerhetspolitiske situasjonen ligger utenfor EU av Mette Sivertsen s. 5
Hva betyr EUs avløpsdirektiv for Norge? av Tor Sander …… s 6
Vanndirektivet – kan gi europeiske priser på vann i Norge av Åse Simonsen ………………………………………. s. 7
Våkner EU-debatten til live i 2026? s 8
Løvetannen
- medlemsblad for Bergen Nei til EU
Ansvarlig utgiver: Bergen Nei til EU, v/styret
Redaktør: Douglas Ferguson
Kontaktinformasjon:
Bergen Nei til EU
Tor Sander, leder 92867689 rrsan@online.no
Hordaland Nei til EU: hordaland@neitileu.no
Nei til EU, sentralt medlem@neitileu.no neitileu@neitileu.no
Støttebidrag Bergen NTEU
Postgiro 0530 12 61502
Tipper du eller spiller Lotto?
La grasrotandelen gå til Bergen Nei til EU.
Mottar du ikke epost eller sms fra oss? Send din epostadresse og/eller telefonnummer til hordaland@neitileu.no så ordner vi det.
Har du tips eller ønsker om hva vi skal skrive om i Løvetannen?
Send en e-post til redaktøren fergu@online.no
Følg oss på Facebook:
Bergen Nei til EU og
Bergen Nei til EU –medlemsgruppe
Trykk «liker» på artikler som legges ut, og del dem gjerne på egen Facebook-profil.
Leder: Manglende demokrati i EU
Demokrati er en styreform hvor folket har direkte eller indirekte innflytelse på beslutninger som fattes. Ordet demokrati kommer fra gresk, demos (folk) og kratos (styre), altså folkestyre. Det kjennetegnes av frie valg, en regjering som utgår fra flertallet i parlamentet, et parlament som kan fremme saker og gjøre flertallsvedtak, og full åpenhet i prosesser og forvaltning i styre og stell.
Av Tor Sander, Leder, Bergen Nei til EU
Er EU et demokratisk prosjekt?
Den Europeiske Unionen består av 27 selvstendige stater, som har forskjellig demokratisk historie. Mange av disse kan regnes som demokratiske. Men unionen har også stater der demokratiet er under sterkt press, og noen som setter demokratiske prosesser til side for å manipulerevalgresultatogendrelovverket. MenhvamedEU?Erdet et demokratisk prosjekt? Om vi måler ut fra de demokratiske kriteriene over, må svaret bli nei.
EUs system er basert på selvreproduserende institusjoner som opererer via dekreter fra en liten krets av ikke-valgte embetsmenn. Kommisjonen – EUs øverste organ – som utformer direktiver og forordninger, utgår ikke av Parlamentets flertall, men består av ikkefolkevalgte kommissærer som utpeker sine egne etterfølgere. Dette undergraver det mest grunnleggende prinsippet i et fungerende demokrati.
Dessuten er Rådets møter lukket, og diskusjoner og stemmegiving er unntatt offentlighet. Representantene stemmer ofte mot sitt eget folks vilje, nettopp fordi det der vedtas en politikk de ikke ville fått gjennomførtnasjonalt.EUbrukesisåmåtesometverktøyforåunngå demokrati
Det eneste EU-organet som kan minne om et demokratisk organ, Europaparlamentet, som også er det eneste folkevalgte organet, har ikke forslagsretti viktige saker for unionensstater. Det fungerer mest som et «sandpåstrøingsorgan», uten lovgivende initiativ eller reell myndighet.Dekanoppfordreomatnoemågjøres,mendebestemmer ikke noe. Derfor blir det mye spill for galleriet, og sterke meninger uten substans i form av faktiske resultater. I tillegg finnes det ingen fungerende offentlig sfære for diskusjon i EU. På grunn av språkbarrierer, er det praktisk talt umulig å ha en offentlig debatt, hverken om unionens politikk eller om vedtak som blir gjort. Og nettopp derfor er det altså mulig for EU å styre sitt overnasjonale, ikke-demokratiske prosjekt videre.
DenlavevalgdeltakelseniEU-valgvitneromhvorlitentiltrofolkhar til demokratiet i EU. Det bør norske politikere, med EU-ambisjoner, kanskje merke seg. *******************************************************
Digitaltjenesteloven og ytringsfriheten etter Grunnlovens § 100
Digital Services Act (DSA) er foreslått innført fra EU via EØS-avtalen. Forslaget kalles digitaltjenesteloven og skal regulere et indre marked for digitale tjenester i norsk rett. Målet er å regulere digitale plattformer og tjenester i EU/EØS slik at det blir tydeligere ansvar for innhold, bedre brukersikkerhet, mer transparens og kontroll, og krav om tiltak mot ulovlig innhold, desinformasjon og andre digitale skader
Av Monica Gundersen, styremedlem Bergen NTEU
Bedre beskyttelse mot trakassering og ulovlig innhold kan gjøre at flere tør delta i offentlige debatter. Større åpenhet rundt algoritmeroginnholdsmodereringgirbedre innsikt i hvordan ytringer håndteres og styrker muligheten til å klage på sensur. Men det vil også kunne svekke ytringsfriheten dersom fjerning av «skadelig» eller «ulovlig» innhold fører til at plattformer moderer for hardt, altså at de sletter innlegg som burde vært tillatt. Faren foratdegjørdetteerstorsidenåikkefjerne slike innlegg vil føre til store bøter. Private selskaper får med dette økt makt over ytringsfriheten, fordi de overlatestilå tolke og håndheve loven, uten innsyn eller rettssikkerhet for brukerne
Når offentlige myndigheter skal regulere ytringer og bestemme hva som er «akseptabelt» å si, kan det brukes til å kneble opposisjon eller kritikk. Særlig i politisk ladede saker. Et velfungerende demokrati forutsetter fri meningsutveksling. Når myndighetene begrenser dette undergraves offentlig debatt, informasjonsflyt og vår evne til å holdemaktenansvarlig.Hvasomansessom «skadelig», «farlig»eller «feilinformasjon» er subjektivt og endrer seg over tid. Om staten skal regulere ytringer risikerer vi å bytte bort frihet mot en illusjon av trygghet og dermed svekke fundamentet for et fritt samfunn.
Grunnlovens§ 100 slår fast at «ytringsfrihet skal finne sted»,at forhåndssensur
bare kan innføresi helt særlige tilfeller, og at staten haren aktiv plikt til å legge til rette foren åpen og opplyst offentlig samtale. Bestemmelsen beskytter altså både mot statlig inngrep ogmot praksiser som i realiteten hindrer fri meningsutveksling.
Digitaltjenesteloven utfordrer denne balansen på to måter. For det første kan pålegg om rask fjerning av ulovlig eller skadelig innhold føre til overmoderering. Selv om § 100 tillater straff for visse ytringer i ettertid, er forhåndsfjerning og automatisert sensur mer problematisk fordi det kan begrense retten til å ytre seg før offentligheten får se innholdet. For det andre skjer håndhevingen i stor grad gjennomprivateplattformer.Nårselskaper, avfryktforsanksjoner,måtolkehvasomer ulovlig, kan de i praksis få en myndighetslignende rolle uten de rettssikkerhetsgarantier og den åpenheten § 100 forutsetter.
Konsekvenseneratdigitaltjenestelovenkan styrke beskyttelsen mot faktiske digitale skader, men samtidig svekke § 100s reelle funksjon dersom den fører til en utvikling der både staten og private aktører legger sterkere begrensninger på ytringsrommet enn det grunnloven egentlig tillater. Digitaliseringsloven, når den innføres i Norge, vil ha forrang i norsk lov og grunnlovens§ 100 settestil side.
EUs bygningsdirektiv
EUs bygningsdirektiv «Buildings Energy Performansene Directive» ble første gang vedtatt av EU i 2002. I 2010 kom det andre bygningsdirektivet, og disse to er innlemmet i norsk regelverket etter EØS avtalen. I 2018 kom det tredje bygningsdirektivet, og i oktober i år sa regjeringen at det også ville bli innlemmet i det norske regelverket
Av Olav Reikerås,
styremedlem Bergen NTEU
Det siste bygningsdirektivet kom i 2024. Det er nå ute på høring med frist i januar 2026. Det vil nokogsåbliinnlemmetidetnorskeregelverket, men det er uklart hvordan. For bygningsdirektivene er i utgangspunktet et rammeverk for energieffektivitet i nye og eksisterende bygninger, som hvert land må tilpasse til egne forhold..
Bygningsdirektivene er en del av EUs overordnede «Fit for 55»-pakke som skal redusere energiforbruket og kutte klimagassutslippene med 55 % innen 2030 sammenlignet med1990-nivå.HensikteneråbidratilEUsmål om klimanøytralitet innen 2050 ved å redusere energibruken og øke bruken av fornybar energi i bygninger. Offentlige nye bygg skal være «nullutslippsbygg» innen 2028 og private nye bygg i 2030. Eksisterende bygg skal renoveres slik at gjennomsnittlig primærenergibruk blir redusert med minst 16 % innen 2030 (basis 2020) og 20-22 % innen 2035
I Norge vil dette i første rekke gjelder den dårligste 15–25 % av bygningsmassen; som eneboliger bygget før1980 og leiligheter i eldre bygårder. Innen 2050 skal alle bygninger være nullutslippsbygninger og være i energiklasse A. Alle bygninger skal energimerkes ved salg eller utleie. I dag er energimerkingen fra A til G og sier noe om energistandarden i huset. Under 3 prosent av bygningsmassen i Norge er i energimerke A.
Det skal innfases krav til etablering av solceller og lademuligheter for el biler så langt det er økonomisk og praktisk mulig. Det skal ikke gis økonomiske insentiver til fossilbaserte varmesystemer etter 2025, og all fossil oppvarming skal fases ut innen 2040
De enkelte land må innføre nasjonale planer for renovering. Hva vil det bety for Norge? I en intern utredning har Norges Bank vurdert at kostnaden for eneboliger kan bli ca. 450 000 kroner pr bolig, og for leiligheter ca. 160 000 kroner. For hele boligmassen i Norge har Nettavisen beregnet at om direktivet fullt ut gjennomføres, kan totalkostnaden bli rundt 513 milliarder kroner.
Gevinsten for Norge er reduserte energikostnader, men det finnes ikke et klart svar på hvor mye. Ifølge Nordic Energy Research, NVE og SINTEF, vil vi kunne spare mellom 13 og 23 TWh i året. Hvis vi beregner 1 krone for 1 KWh og legger en totalkostnad på 513milliardertilgrunn,vildettaossmellom20 og 40 år å spare inn det beløpet bygningsdirektivet vil koste oss. Dersom vi har strømpris på 50 øre, vil det ta dobbelt så lang tid.
Men situasjonen i Norge skiller seg på mange måter fra den i EU. Energibruken i norske bygg er i stor grad fornybar, og fossile energikilder har knapt noen betydning for oppvarming. Klimagassutslipp fra norske bygg utgjør bare rundt 1 % av Norges totale utslipp og er derfor mye lavere enn klimagassutslipp fra bygg i mange EU land, som i stor grad benytter seg av gass til oppvarming. Det gjør at energieffektiviseringskravene vil være annerledes i Norge enn i EU
Så for å oppsummere; EUs direktiv om nullutslipp av klimagasser fra bygninger er for lengst oppfylt i Norge. Så kan vi optimalisere energibruken ibygningenevåre. Men detkan vi klare selv uten direktiver fra EU
Svaret på den nye sikkerhetspolitiske situasjonen ligger utenfor EU
Før Stortingsvalget kom det en rekke utspill fra Ja-siden som tok til orde for norsk EU medlemskap grunnet sikkerhetssituasjonen i Europa. En slik tankegang er ikke bare uheldig fordi den underspiller ulempene et EU-medlemskap vil medføre for Norge. Den er også preget av en manglende forståelse av hvorfor Europa er i en slik prekær situasjonen, og hvorfor det er viktig både for Norge og Europa å søke løsninger også utenfor Brüssel
Av Mette Sivertsen, styremedlem Bergen NTEU
I sikkerhetspolitikken er dette spesielt tydelig. Ut fra påstander om at de transatlantiske relasjonene nå er så godt som døde, hevdes det at Norge skal slutte seg til en sikkerhetspolitisk kapasitet i EU som ikke eksisterer. Man «glemmer» at Norge er et langvarig medlem av NATO grunnet en geografisk plassering som er av meget sterk strategisk betydning for kontroll over nordområdene. Dette vil ikke endre seg.
Hvordan ligger det an med planene om en egen EU-hær?
Det stemmerat EUhadde som mål å bygge sin egen forsvarsunion innen 2025. Forsvarssamarbeidet PESCO og forsvarsfondet EDF var klare skritt i denne retningen. Men prosjektet for en EU-hær under felles kommando har så langt ikke latt seg realisere. EU-landene har ulike interesser geografisk og ideologisk når det gjelder egne forsvars- og sikkerhetsinteresser. Men det har også blitt veldig tydelig at unionen er splittet i spørsmåletommilitærstøttetilUkraina,der Ungarn, Slovakia, Italia og Spania har et avvikende syn fra de andre medlemslandene.
Om vi går til de norske fagmilitære, hvilke rådhardeidennesaken?ProfessorØystein Tunsjø ved Institutt for forsvarsstudier uttalte til Klassekampen den 26. mars 2025 at «Et norsk EU-medlemskap ikke kan erstatte NATO. EU-medlemskap vil ikke
gjøre Norge tryggere fordi EU har ingen hærogvilaldrifådet.EUerforsplittetmed interne ideologiske motsetninger». Og han er ikke den eneste fagmilitære med den oppfatningen.
Der EU av flere grunner sliter med å koordinere seg på det sikkerhetspolitiske området, har det oppstått flere nye initiativer der vestlige allierte finner nye samarbeidsformer utenfor unionen. I første rekke er det Frankrikes president Emmanuel Macron og Storbritannias statsminister Keir Starmer som har gått i spissen for slike initiativ
Og i denne prosessen er det NATOlandene Norge, Storbritannia, Tyrkia, Canada og Island som har sittet ved bordet, og ikke EU-landene Ungarn, Malta og Slovakia. Like før dette initiativet søkte EUmedlemmene Sverige og Finnland NATO medlemskap. Dette sier sitt om den europeiske unionens manglende forutsetninger for å møte situasjonen med tilstrekkelig kraft. Det stadig viktigere sikkerhetspolitiske samarbeidet mellom de nordiske og baltiske landene, så vel som Norges nye militære samarbeidsavtale med Storbritannia, belyser videre hvilke eksisterende verktøy det er naturlig og fornuftigfornorskemyndigheteråtaibruk.
Et utvidet militært samarbeid utenfor EU fremstår derfor både som mer fornuftig og mer realistisk, enn å bli medlem i en union som famleri forsvarspolitikken
Mette Sivertsen
Hva betyr EUs avløpsdirektiv for Norge?
EUs avløpsdirektiv, som regulerer utslipp av kommunalt avløpsvann fra tettbebyggelser, ble vedtatt i 1991. Direktivet ble innført i norsk rett, og trådte i kraft i 2007. Formålet var å redusere utslippene av organisk materiale og næringssalter som førte til overgjødsling i utslippssoner. Direktivet omhandlet utslipp fra tettbebyggelser, med organisk belastning tilsvarende 2000 personer til ferskvann, og 10 000 til sjø.
Av Tor Sander, leder Bergen Nei til EU
Direktivet stiller krav til rensing i to trinn. Første trinn, primærrensing, er et mekanisk rensetrinn som fjerner partikulært materiale og avfall som har kommet inn i systemet. Andre trinn, sekundærrensing, er et rensetrinn basert på kjemiske og/eller biologiske metoder som skal sørge for at mer partikulært og vannløselig organisk materiale brytes ned eller holdes tilbake.
Hva er nytt i det reviderte avløpsdirektivet? Denyerensekraveneer meromfattende, og mer detaljerte. Et tredje trinn, tertiærrensing, skal redusere utslippene av fosfor og nitrogen. Og et fjerde trinn, kvartærrensing, skal redusere mikroforurensning som bakterier/virus, mikroplast, legemiddelrester og miljøgifter
Det er også krav om sekundærrensing som minimumskrav for alle tettbebyggelser større enn 1000 personer, både til ferskvann og til sjø. Det betyr at rundt 280 tettbebyggelser i Norge, som før var unntatt, med dette direktivet vil få krav om sekundærrensing, uten at det er begrunnet i bedre vannkvalitet.
Storerenseanlegg,ibyerover150000personer, vilfåalle4rensekravene-uavhengigavområde eller vannkvalitet.
Definisjonen«mindrefølsommeområder»,som hittil har vært brukt langs kysten fra Lindesnes til Grense Jakobselv, forsvinner. Det gis ikke mulighet for å søke om bare primærrenseanlegg til sjø. Minimumskrav blir sekundærrensing for alle.
For bebyggelser over 10 000 personer i sårbart område, som eksempelvis Østlandet og Oslofjorden, blir det også tilleggskrav om både tertiær- og kvartærrensing
Nasjonale forskjeller
Mens Europa har store utslipp til langsomtflytende, varme og oksygenfattige elver, er situasjonen en helt annen i Norge. Her er hoveddelen av utslippene til oksygenrike, kalde og rasktrennende vassdrag, eller rett til havs. Det nye direktivet vil derfor, på tross av store kostnader, gi svært små miljøgevinster i Norge sammenlignet med Europa. Det er også mer energikrevende, og dermed dyrere, å rense avløpsvann i et kjølig klima.
Klima og miljødepartementet mener at kun avløpssystemer med utslipp fra mer enn 2000 personer bør reguleres på EU-nivå. Utslipp fra mindre tettbebyggelser og det som vi i Norge kaller for spredt avløp, bør reguleres på nasjonalt nivå, og på en måte som er i tråd med intensjonen i direktivet.
Direktivet gir et handlingsrom når det gjelder å utarbeide en definisjon av tettbebyggelse, og Norge må bruke dette handlingsrommet til å få en definisjon som er mer i tråd med hensikten og ordlyden i direktivet. I tillegg trengs en omfattende kartlegging av hva Norge definerer som mindre følsomme og sårbare områder, og at norske myndigheter finner gode argumenter for å få unntak fra deler av direktivet.
Vanndirektivet – kan gi europeiske priser på vann i Norge
Da de nye strømmålerne ble installert i norske hjem, ble det sagt at de skulle gi billigere strøm og en mer riktig prising av forbruk. I dag styrer EU Norges energilover gjennom EØS-avtalen, regulerer kraftmarkedet, og gir europeiske priser på strøm i Norge. Tilsvarende skal det etter hvert installeres vannmålere i norske hjem. I markedsføringen heter det at også vann skal bli «billigere» for de fleste husstandene. Det befolkningen må vite er at dette er en ny tilrettelegging, som vil gi EU tilgang til å styre vannressursene våre.
Av Åse Simonsen, styremedlem Bergen Nei til EU
Vanndirektivet omhandler etablering av rammer for en felles vannpolitikk i EU, og å sikre bærekraftig forvaltning av vannressurseneforframtidigegenerasjoner. Direktivet ble tatt inn i EØS-avtalen, og gjort gjeldende i Norge gjennom Vannforskriften i 2007. De første landsdekkende tiltaksplanene i Norge, med miljømål for rundt 30 000 vannforekomster i Norge, ble vedtatt i 2016. Den felles europeiske strategien for gjennomføring av vanndirektivet har til hensikt å bidra til en felles forståelse av vanndirektivet, og en harmonisert gjennomføring på tvers av landene, slik at tilnærmingen blir sammenliknbar og ikke konkurransevridende mellom landene
ESAs første rapport om vanndirektivet blant EFTA-statene, fra 2025, viser at Norge har kommet lengre enn både Island og Liechtenstein i gjennomføringen av direktivet. Norge har gjennomgående god status på grunnvannsforekomster, og god økologisk statusfor overflatevann.
Rapporten påpeker likevel at det er behov for å bedre overvåkningskvaliteten, og en svært høy andel av overflatevannforekomstene har dessuten ukjent kjemiskstatus.HovedutfordringeneiNorge er knyttet til avrenning fra landbruk, men også forurenset nedbør, utslipp som ikke er
koblet til avløpsnettet, hydromorfologiske endringer knyttet til vannkraftproduksjon og forringelser knyttet til oppdrettsnæringen.
Når det gjelder regulering av vann, så ønsker EU å sikre at det ikke blir overforbruk, og har en målsetting om minst 10% mer effektiv vannbruk innen 2030. De vil komme med veiledende prinsipper for å redusere vannbruk og det er vel der faren ligger i fremtiden.
Grunnleggende sett handler dette direktivet om følgende problemstilling: Skal vi beholde kontrollen over vannet og vannforsyningene i Norge, gjennom demokratisk styring og kontroll,eller er det EU og EU-retten som skal bestemme over norske vannressurser
EtterEØS-lovenervannen«vare»somkan konkurranseutsettes, prises og dermed også privatiseres. Fattige kommuner vil i fremtiden kunne føle seg fristet til å privatisere eller selge ut vannkraftverk. I så fall kan vannet bli kommersialisert, og i nesteomgangkommepåbørsslikviharsett med strømmen.
Det kan igjen betyat vii Norge om noen år vil få EU-priser også på vann
Returadresse: Bergen Nei til EU c/o Tor Sander Sleipnersveg 38 5221 Nesttun
Våkner EU-debatten til live i 2026?
Enda et år har gått, og mange benytter anledningen til å se tilbake på hva som har skjedd, og til å se fremover mot det nye året som kommer.
Bergen Nei til EU har hatt et aktivt år. Spesielt i forkant av valgkampen, der vi prøvde å få frem ulikhetene mellom de forskjellige partienes standpunkt til EU og EØS-avtalen. Vi har stått på stand, hatt medlemsmøter og deltatt i flere markeringer sammen med andre organisasjoner. Slik har vi vist folk i Bergen at kampen mot EU og EØS fortsatt pågår for fullt.
Stadig nye målinger viser at EU-motstanden holder seg stabil og sterk i Norge. Gledelig er det også å se at det gradvis har vokst seg en sterk motstand mot EU blant norske ungdommer, og at nordmenn nå også i stadig større grad stiller seg skeptiske til EØS-avtalen.
Likevel er det politikere og interesseorganisasjoner som bruker det meste som dukker opp som begrunnelse for et EU-medlemskap. Og de ønsker å få i gang diskusjonen om en ny medlemskapssøknad allerede i inneværende stortingsperiode.
Men med indre uenighet om veien videre, stagnasjon i økonomien, manglende evne og vilje til å gjennomføre egne målsettinger i klima- og miljøpolitikken, og nå sist innføring av straffetoll mot Norge, synes EU å gjøre sitt beste for at Jasiden ikke skal nå frem.
Styret i Bergen Nei til EU vil takke for året som har gått, og ønsker alle våre medlemmer en God Jul og et Godt Nytt År!