Løvetannen
Medlemsblad for Bergen Nei til EU Nr. 1/ 2025 – juni
Bergen Nei til EU i årets 1. mai tog
Og i årets 8. mars markering - med flott parole p
Bergen Nei til EU har i vår deltatt i arrangementene på 8. mars og 1. mai. Med egne paroler, håndplakater og nye vester markerte vi oss både under appellene på Torgallmenningen og i demonstrasjons-togene. Neste år satser vi på enda større mobilisering bak våre paroler. .
Innhold: EUs industri trenger norske naturressurser av TorSander s. 2
Kontroll på krafta av Mette Sivertsen …………………………... s. 3
Vi som er positive til EU, men ikke til ...…. av OlavReikerås s. 4
Er EØS et EU-medlemskap uten stemmerett? av TorSander …s. 5
Åpenhet og offentlig samtale i Norge og EU av EinarSkogseth s 6
Hva har skjedd i Bergen Nei til EU siden sist? ..................... s. 7 Valgets kvaler ……………………... s 8
Løvetannen
-medlemsblad forBergen Nei tilEU
Ansvarlig utgiver: Bergen NeitilEU, v/styret Redaktør:DouglasFerguson
Kontaktinformasjon:
Bergen Nei til EU
Tor Sander, leder 92867689 rrsan@online.no
Hordaland Nei til EU: hordaland@neitileu.no
Nei til EU, sentralt medlem@neitileu.no neitileu@neitileu.no
Støttebidrag Bergen NTEU
Postgiro 0530 12 61502
Tipper du eller spiller Lotto?
La grasrotandelen gå til Bergen Nei til EU.
Mottar du ikke epost eller sms fra oss? Send din epostadresse og/eller telefonnummer til hordaland@neitileu.no så ordner vi det.
Har du tips eller ønsker om hva vi skal skrive om i Løvetannen?
Send ene-posttilredaktøren fergu@online.no
Følg oss på Facebook:
Bergen Nei til EU og
Bergen Nei til EU –medlemsgruppe
Trykk «liker» på artikler som legges ut, og del dem gjerne på egen Facebook-profil.
Leder: EUs industri trenger norske naturressurser
Norge er et land som er rikt på naturressurser. Vannkraft, fiske og fangst, skogbruk, olje og gass, viktige mineraler og vindkraft, ressurser som EU gjerne vil ha fri tilgang til. Derfor vil et norsk EU-medlemskap i enda større grad gjøre Norge til en ren råvareeksportør til EUs industri. Men gjennom EØS-avtalen har EU allerede fått tilgang til norsk vannkraft, vindkraft og gass. Nå vil EU ha tak i de norske fiskeressursene.
Av Tor Sander, Leder, Bergen Nei til EU
Uregulert overfiske langs EUs kyst EU er en storforbruker av fisk, både som matressurs og som ressurs for den store fiskeindustrien i EU-landene. EUs problem er at de har en fiskeflåte som er alt for stor i forhold til fiskeressursene i egne farvann. Det har ført til uregulert overfiske langs EUs kyst, og til at EUs fiskeflåte mer og mer har blitt tvunget til å jakte etter fisk i andre farvann. Nå presser de på for å få en større andel av fiskekvotene som Norge kontrollerer, og håper på et norsk EU-medlemskap for å få fri tilgang til viktige råstoffer for EU-markedet. For på samme måte som med norsk gass, er EU helt avhengig av norsk fisk.
I dag importerer EU nesten 80% av den fisken de bruker. Omtrent en tredel av dette kommer fra Norge. Det skyldes at Norge har rike fiskeressurser i forhold til folketallet og eksporterer store deler av fangsten. 60% av norsk sjømateksport går i dag til EU, noe som sysselsetter rundt 20.000 arbeidstakere i EUs fiskeindustri.
I dag har Norge fiskeripolitisk handlefrihet på to viktige områder: Forvaltningen av fiskeressursene er et norsk ansvar som er hjemlet i havressursloven. Og Norge kan opptre på egen hånd i internasjonal hav- og fiskeripolitikk. Det siste er særlig viktig fordi Norge og EU på mange måter har motstridende interesser. Mens Norge er en kyststat, slåss EU for å begrense kyststatenes rettigheter.
Men ved et EU-medlemskap vil ikke Norge lenger kontrollere forvaltningen av fiskeressursene langs norskekysten. Da vil Norge bli en del av EUs felles fiskeripolitikk, med fri og lik tilgang for alle EUs fiskeredere til å fiske i norske farvann. Dette vil få store konsekvenser både for fiskeforvaltningen langs norskekysten, men også for det årelange samarbeidet med Russland, Island og Storbritannia om fordelingen av fiskeressursene i de nordlige havområdene
Et norsk EU-medlemskap vil ganske sikkert bety slutten for norske kystfiskere og fiskeribedrifter, og føre til enda større avfolking langs kysten, spesielt i Nord-Norge, noe som også vil få alvorlige konsekvenser både for turisttrafikken og for totalberedskap og sikkerhet i nord.
Kontroll på krafta
Høsten 2023 tok Oslo Nei til EU initiativ til å etablere en arbeidsgruppe (Kraftgruppa) i Nei til EU som skulle jobbe politisk mot EUs energipakke 4. I løpet av 2024 inviterte Kraftgruppa inn representanter fra våre støttespillere politisk. Det ble klart at det fantes et tverrpolitisk meningsfelleskap, selv om ikke alle var enige om alt. Representanter fra flere Nei til EU fylkeslag gikk inn i det etter hvert landsdekkende arbeidsgruppen. Kraftgruppa er tilknyttet et politisk kontaktnettverk for kontroll over kraftressursene. Undertegnede (Bergen) og Frode Mannsåker, (Hordaland), deltar i nettverket
Av MetteSivertsen, styremedlem Bergen NTEU
Kraftgruppa arbeider politisk for å sikre lavere strømpriser for næringsliv og husholdninger enn i våre naboland, og politisk kontroll over kraftressursene i Norge.
Nettverkets navn er «Kontroll på krafta», www.kontrollpaakrafta.no. Det er utformet tre hovedpilarer som skal legges til grunn for nettverkets videre arbeid:
1. Norsk suverenitet og statlig styring over kraftsystemet.
2. Forsterket hensyn til natur og miljø.
3. Kraftrettferdighet for befolkning og næringslivsomharbidratttilutbyggingenav den verdifulle norske vannkrafta
Hovedmålfornettverketsarbeid er:
• Fornybardirektivetskalavvises. Detsetter tilsidelokaldemokratietog den kommunalevetoretten ogvilpressefram mervindkraftmed merødelagtnatursom resultat.
• UtmeldingavEUsenergiunionACER;EUs 3. energimarkedspakke og et tydelig nei i Stortinget til EUs 4. energimarkeds-pakke for at Norge fritt kan bestemme norsk kraftpolitikk med hensyn til industri, arbeidsplasserog forbrukere.
Nettverket ønsker å rette full politisk oppmerksomhet på norsk kraftpolitikk, med særlig vekt på forvaltningen av vannkraften og den massive satsingen på vindkraft på land, samtbidratiletendretpartipolitisktyngdepunkt knyttet til parolen «krafta er vår – ta tilbake politiskkontrolloverstrømprisene»itidenfram mot, og ikjølvannet av stortingsvalget2025
Styringsgruppa fikk som hovedoppgave å prioritere planleggingen av en kraftpolitisk kampanjeinnmotstortingsvalgetiseptember.
I 105 år (1885-1990) ble elektrisk strøm gjennom vannkraften vår fjerde infrastruktur, i tillegg til vei, vann og avløp. Prinsippet var at strøm skulle produseres i tilstrekkelige mengder, og til lavest mulig pris. Verdensledende prosessindustri ble etablert i Norge basert på rimelig elektrisk strøm dannet grunnlaget for en lang rekke samfunn langs kysten og noen steder i innlandet (bl.a. Rjukan ogRaufoss).
I juni 1990 ble energiloven endret slik at strøm ble omdefinert fra å være infrastruktur til å bli en vare. I EØS-avtalen (1994) er det fri flyt av alle varer, så lengeelektrisk strøm eren vare er det ikke lov å strupe eksporten for å holde prisene nede. Statsstøtte er også ulovlig. I1999 måtte derfor Stortinget oppheve de stortingsbestemte kraftkontraktene. Tre smelteverk ble lagt ned etter hvert som kraftkontraktene opphørte. Langsiktig trygghet for arbeidsplasser og lokalsamfunn var borte. De negative konsekvensene av å integrere kraftsystemet vårt med de europeiske høyprisområdene, spesielt Tyskland og England, ble synlig da prissmitte gjennom de nyekableneogdetfaktumatkraftprisfastsettes på kraftbørsen Nord Pool, gav Norge et strømprisnivå som truer spesielt prosessindustrien.
Den norske konkurransefordelen, lavere strømpriser enn i andre land, kan gjenskapes. Det innebærer imidlertid at den energipolitikken som føres må revideres grundig
Mette Sivertsen
Vi som er positive til EU, men ikke til norsk EUmedlemskap
EU fungerer godt for mange land, men vil ikke nødvendigvis være av det gode for Norge. Der vi er svake, som innen landbruk, vil EU overkjøre oss. Der vi er sterke, som innen energi, vil EU kontrollere oss. Da er det provoserende å oppleve hvordan EU-tilhengerne benytter enhver politisk situasjon som et argument for å få oss inn i EU.
Av Olav Reikerås, styremedlem Bergen NTEU
Etter at Trump ble president, sa de at vi snarest måtte melde oss inn for å unngå åhavne i tollskvis mellom USA og EU.Nå har USA innført flat toll mot de fleste land. Den er 15 prosentmot Norge, men om vi hadde vært medlem av EU, ville den vært 20 prosent. Nå har også Trump varslet enda høyere tollsatser motEU.
EU vil reagere med straffetoll mot USA. Detrammer ikke andre land, menEUkan innføre beskyttelsestoll mot land som vildumpe vareriEU som deikkefårsolgtiUSA.
EU harimidlertid forsikretateventuellbeskyttelsestoll ikke vil ramme Norge, som vilværeinnenfor EUs tollmurerien eventuellhandelskrig motUSA
DetteharEU-tilhengerneværttauseom.Istedet benytterdedenustabileverdenssituasjonentilå prøve å skremme oss inn i EU. Denne gangen gjelder det sikkerheten vår. For når vi ikke lenger kan stole på USA, er EU-medlemskap løsningen på forsvars- og sikkerhetsutfordringene våre. Igjen begrunner de i stor grad påstanden med følelsesmessige og subjektive oppfatninger i stedet for saklige argumenter. Dablir det nødvendig åmøtedette med saklig informasjon
EU ikke er et realistisk alternativ for Norges trygghet. EU er i hovedsak en handelsunion oghar hverken hatt vilje, evne ellermakttilåutvikleenmilitærallianse.Derfor harEU, sammen med andre europeiske land, sikret seg gjennom NATOmedlemskap. USA har i alle år båret NATO på skuldrene,bådeøkonomiskogmilitært.Mennå hardesignalisert at Europa må bidra mer. I motsatt fall kan ikke Europa nødvendigvis regnemed USA.
Militær opprusting har budsjettmessige konsekvenser, og enkelte EU-land er så svake økonomiskatdeikkekanøkeforsvarsbudsjettet uten å komme i konflikt med EUs regler om budsjettkontroll. Innad er det også sprik i medlemslandenes syn på Russland som aggressor i forhold til Ukraina. Ungarn og Slovakia deler ikke resten av EU sitt syn. Den enekandidatentilpresidentvalgetiRomania,og kandidaten som vant presidentvalget i Polen vil stoppe all hjelp til Ukraina.
Europa er også mer enn EU. Derfor må EU samarbeide med andre europeiske land for å bidratilettroverdigeuropeiskforsvar.Samtaler om det er på gang, men det vil ta år å bygge et europeisk forsvarsom eruavhengig avUSA
LandsomTyrkia,StorbritanniaogNorgeerhelt sentrale.Tyrkiautgjørdensørligeflankenoger Europas tredje største militærmakt. Storbritannia erEuropas største militærmakt, ogNorge, som utgjør den nordlige flanken, grenseropp mot Russlandsatomvåpenarsenal på Kola. I et slikt perspektiv kan et norsk EU-medlemskap snarere svekke vårt forhold til vår viktigste allierte,USA,forikkeåsnakkeomCanadasom erviktig forvårarktiskesikkerhet.
Selv ikke våre nærmeste naboer Sverige og Finland, som begge er EU medlemmer, har tro påEUsomenmilitærallianse.Derforharde,for egen sikkerhet, sett seg best tjent med medlemskap iNATO.
Jeg vil gjerne utfordre Ja-siden til å begrunne følgende: Hvorfor blir Norge et tryggere land om vi blir medlem i EU? Hvordan vil Norges forsvars- og sikkerhetsutfordringer best bli løst ved etmedlemskap iEU?
Er EØS-avtalen et EU-medlemskap uten stemmerett?
Vi hører stadig vekk politikere, næringslivsfolk og kommentatorer fortelle oss at EØS-avtalen er det samme som et EU-medlemskap, bare at vi ikke har stemmerett. Er dette en riktig analyse? Og hvorfor er Jasidens talerør så opptatt av å understreke dette.
Av Tor Sander, leder Bergen Nei til EU
Da EØS-avtalen ble vedtatt, erstattet den handelsavtalen Norge hadde hatt med EU siden 1973. Den skulle regulere toll på industrivarer mellom Norge og det europeiske fellesskapet. Men EØS-avtalen utvikletseg raskttilnoelangt mer enn bare handel. Norge ble en del av det indre markedet, vi fikk de fire friheter og Schengenavtalen, og Norge ble nødt til å tilpasse seg deler av EUs regelverk.
Siden 1994 har Norge tatt inn ca 15000 såkalt EØS-relevante rettsakter – kalt direktiver og forordninger – i EØS-avtalen, hvorav ca 8700 fortsatt gjelder. Men i EU-landene, som er nødt til å ta inn i lovverket alle rettsakter som vedtas, har antallet direktiver og forordninger i samme periode vært 10 ganger så høyt! Det er altså en stor overdrivelse når JA-siden påstår at Norge innfører alt av EU-lovverk, og derfor like godt kunne vært medlem.
Hvordan er situasjonen for Norge i dag?
Fiskeri og jordbruk er unntatt fra EØS-avtalen. Vi forvalter fiskeressursene i våre havområder og samarbeider med Russland, Island og Grønland om regelverk og kvotefordeling av fiskeressursene. Jordbruket sikrer kortreist og trygg mat, god dyrevelferd, levende bygder og nødvendig næringsvirksomhet i distriktene. Vi har vår egen utenriks- og sikkerhetspolitikk, vi har full råderett over våre naturressurser, og havområdenelangskystenogiBarentshavet.Vi har et desentralisert styringssystem, som sikrer lokaldemokrati, distriktsutbygging og bosetting i hele landet
Hva vil vi risikere dersom folket sier Ja til et EU-medlemskap?
Som medlem i EU må Norge følge unionens lov- og regelverk. Norsk lovgivning må vike dersom den står i motstrid til EU-lov.
Økonomisk politikk:Dennorskekronenvilbli byttet ut med euro. Vi vil miste styringen over egen finanspolitikk. Kontroll og forvaltning av oljefondet vil komme under press.
Arbeidsliv: Den norske modellen, med trepartssamarbeidet, velferdsstaten og den økonomiske styringen går tapt. Fagforeninger, arbeidsmiljø, arbeidsvilkår og tarifflønn vil komme under sterkt press. Bemanningsbyrå og utenlandske private selskap vil få større spillerom på bekostning av norske firma og arbeidstakere.
Velferd:Størredeleravvelferden vilkommepå anbud.Detvilblimerprivatiseringavoffentlige tjenester, og utenlandske selskaper vil få et sugerør inn i statskassen. Det vil bli større forskjeller mellom folk og mellom landsdeler, og pengemakten vil rå.
Ressurser: Norge vil bli en råvareleverandør for EUs industri. EU overtar kontroll og styring over viktige ressurser som fisk, strøm, mineraler og natur. Vi blir mer avhengig av andre land i krisetider. Beredskapen nasjonalt svekkes, og målet om minst 50% selvforsyning av mat blir vanskelig å nå.
EU-medlem uten stemmerett?
Deteraltsåingentvilomatdetfremdeleserstor forskjell på å være EØS-medlem og på å være fullverdig medlem av EU. Men de som ønsker ossinniEUbrukeraltsåden stadig tettereEØStilpasningen som et argument for medlemskap i unionen. Derfor er det viktig at vi er tydelige på å få frem til folk at konsekvensene av et norsk EU-medlemskap vil bli noe helt annet, og langt mer alvorlig for landet, for distriktene, og for norsk demokrati og folkestyre.
Åpenhet og offentlig samtale i Norge og EU
Den tyske filosofen og sosiologen Habermas gjorde begrepet «borgerlig offentlighet» kjent på 1960-tallet. Gjennom demokratiseringen i Europa fra 1800-tallet, deltok flere i politiske diskusjoner og formet en kritisk motkraft mot staten og de styrende. Habermas mente at denne åpenheten og diskusjonen var nødvendig for at demokratiet skulle fungere godt
Av Einar Skogseth, styremedlem Bergen NTEU
Foruten politiske parti, internett og interesseorganisasjoner, er det i dag det offentlige og media som styrer hvilke politiske diskusjonersom fårstortomfang isamfunnet.
Norsk offentlighet
Norge har en offentlighetslov som sier at det skalsværtgodegrunnertilforatinformasjonog dokumenter ikke skal være tilgjengelig for allmenheten. Men skiftende regjeringer har likevel forsøkt å begrense slikt innsyn. Selv om personer gir tillatelse til at opplysninger om dem kan offentliggjøres for å belyse en sak, holder ulike instanser slike opplysninger tilbake. Kommisjoner/utredninger ilegges begrensninger på hva de skal utrede. Et eksempel er utredningen om EØS, som ikke skulle gå inn på alternativer til EØS, som f.eks. Sveits og Canada. Utredningen omtalte likevel disse kort og negativt. Dette er noen eksempler på at offentligheten begrenses. Norsk presse burde legge til rette for debatt ved å formidle saksinformasjon og ved å presentere begivenheterpåeninformativmåte. Herernoen eksempler på svikt, politiske valg eller manglende evne til å reise slike debatter:
Da Sp gikk ut av regjeringen på grunn av atAp villeinnføredeleravEnergipakke4,presenterte mediene i svært liten grad innholdet og konsekvensene av de tre direktivene, men mye om drama rundt splittelsen.
Stortinget skulle nettopp vedta en lov som innebar at regjeringen ensidig kunne erklære kriseiNorgeoggisegselvallefullmakter.Også om Stortinget kunne samles. Kun en høytropende jurist klarte å få tilstrekkelig mange politikere til å forstå hva de var i ferd med å vedta. Hvor var pressen? I juni skal de tre EUdirektivenevedtasav Stortinget. Morten Harper i NtEU skriver: «Når regjeringen deler opp energipakken i terninger, er det politisk
opportunisme som tilslører konsekvensene av å fortsette integreringen av Norge i EUs energiunion.» Er dette omtalt i BT eller NRK?
Her kunne jeg fortsatt…
Hva med EU?
Europabevegelsen har i mange annonser reklamert for at EUs medlemsland er demokratier (om enn av vekslende kvalitet).
Men EU er hverken et demokrati eller en stat, men en traktatstyrt overnasjonal union som overstyrer og begrenser nasjonalstatenes beslutningsmuligheter. Og informasjon fra EUorganenes prosesser og diskusjoner er knapt tilgjengelige:
EU-domstolen: Hva som skjer der er hemmelig, kun beslutninger er offentlige!
EUs sentralbank: Hva som skjer der er hemmelig, kun beslutninger er offentlige!
Ministerrådet:Hvasomskjerdererhemmelig, kun beslutninger er offentlige!
Det europeiske råd: Hva som skjer der er hemmelig, kun beslutninger er offentlige!
Europakommisjonen: Der er det stadig vanskeligere å få informasjon.
Europaparlamentet: Informasjonen er offentlig, men parlamentet har svært liten makt. Nårdetmesteholdeshemmelig førbeslutninger fattes, har EU-innbyggerne svært liten mulighet til diskusjon og påvirkning på det som skjer i EU.
På den måten er vi langt bedre stilt i Norge. Her kan vi diskutere ulike pakker, direktiver og forordninger fra EU før de skal diskuteres i Stortinget. Men for åfå en opplystdebatt, er det nødvendig at pressen er villig til å presentere innholdet i dem.
Hva har skjedd i Bergen Nei til EU siden sist?
Det har vært et aktivt halvår i lokallaget. Vi har hatt 6 styremøter, og arrangert to medlemsmøter med godt oppmøte.
Fem ganger har vi stått på stand i Bergen sentrum, med utdeling av egenproduserte løpesedler. Der har vi opplevd et stort engasjement blant folk, vi har fått mange støtteerklæringer og gode diskusjoner. Mange unge folk har vist interesse for å snakke med oss.
Vi har deltatt både på 8.mars og 1. mai, med egne bannere og plakater, og fått vist oss frem i togene, og så har det vært årsmøte, med årsmøteforedrag av tidligere stortingsrepresentant John Dale. Årsmøtet vedtok en arbeidsplan som vil sikre høy aktivitet i lokallaget det neste året, ikke minst i forkant av stortingsvalget
Vi håper mange av våre medlemmer vil vise engasjement og delta i våre aktiviteter i året som kommer!
Tidligere stortingsrepresentant John Dale innledet til diskusjon på årsmøtet.
Bilde fra medlemsmøte i Bergen Nei til EU
Medlemmer av Bergen Ungdom mot EU på stand i de nye vestene våre
Returadresse: Bergen Nei til EU c/o Tor Sander Sleipnersveg 38 5221 Nesttun
Valgets kvaler
Å være menneske betyr å hele tiden måtte ta valg. Noen valg er lette, mens andre kan være vanskelige og krever at man i større grad vurderer hva som veier for og imot den avgjørelsen man til slutt velger å ta. Ofte vil valgene vi tar få konsekvenser både på kort og lang sikt. Og i enkelte tilfeller får våre valg konsekvenser for andre enn bare oss selv. Derfor er det så viktig at vi også evner å se den store helheten før vi tar en avgjørelse.
Til høsten er det Stortingsvalg, og alle partiene vil drive valgkamp for sine kjernesaker. Det gjelder å velge vinnersaker, og få valgkampen til å dreie seg om tema der eget parti står sterkt. Men valgkampen handler også om hvilke saker media velger å fokusere på, hvilke saker som selger.
Dessverre tyder mye på at EU og EØS-avtalen ikke vil bli en dominerende sak i valgkampen. Det skyldes at de største partiene ikke ønsker å rokke ved situasjonen slik den er nå. EUmotstanden i folket er fremdeles stor, derfor vil en tredje folkeavstemning neppe bli vedtatt i neste stortingsperiode. I tillegg har vi en EØS-avtale som hele tiden knytter Norge tettere til EUs lov- og regelverk, noe som passer EU-tilhengerne som hånd i hanske. Politikerne kunne valgt å bruke vetoretten i saker som har store konsekvenser for land og folk, men de velger å la være. De kunne valgt å stille krav til EU, men de svikter folket og gjennomfører lydig alle pålegg som kommer fra EU.
Men i år er det igjen vi som har valget. Vi kan velge å stemme inn EU-motstandere og politikere som vil stå opp mot EØS-avtalen, slik at Stortinget får et Nei-flertall, i tråd med folkeflertallet. Det er ditt valg!