Page 1

HVEM ER DE OG HVA GJØR DE? Brukeratferd i norske storbybibliotek 2015


HVEM ER DE OG HVA GJØR DE? Brukeratferd i norske storbybibliotek 2015


© Bergen Offentlige Bibliotek 2017 Undersøkelse og rapport: Sentio Research Design og layout: Håvard Legreid

Typografi: Neutraface 2 text, Neutraface display Papir: Munken Kristall 120g2 Trykk og innbinding: Bodoni AS, Bergen Opplag: 1200 ISBN: 978–82–91290–17–1


Innhold Biblioteket i bruk – Aslak Sira Myhre

1

Innledning 5 Formålet med undersøkelsen 5 Problemstillinger 6 Sammendrag 7 Biblioteket som læringarena 8 Biblioteket som møteplass 8 Endringer over tid i bibliotekbruk 8 Hovedfunn 9 Brukerprofiler 10 Brukergrupper 11 Metode 15 Observasjon som metode 15 Etiske vurderinger 15 Forberedelse og gjennomføring av observasjonene 15 Observasjonsskjemaet og sammenligninger over tid 17 Generaliserbarhet 18 Feilmarginer 20 Endringer av data 20 Definisjoner 20 Utvalget 23 Aldersgrupper 23 Kjønn 24 Språkbakgrunn 26 Besøkshyppighet 28 Bruksmønster 30 Dager og tidspunkt for besøk 30 Besøkslengde 31 Alene eller sammen med andre 34 Sentrale endringer over tid i bruk av hovedbibliotekene 35 Brukersammensetning i 2015 kontra 2007 35 Besøkstid, bruksmønster og brukeratferd i 2015 kontra 2007 36 Aktiviteter på hovedbibliotekene i 2015 kontra 2007 38 Brukerprofiler 40 De tradisjonelle bibliotekbrukerne – «lånerne» 41 De sosiale bibliotekbrukerne 43 Biblioteket som studie- og arbeidsplass 44 Avis- og tidsskriftbrukerne 45 Internettbrukerne 46 Arrangementsdeltakerne 47 Nøkkeltall 48


Brukergrupper 50 Kjønn 50 Aldersgrupper 51 Språkgrupper 53 Besøkshyppighet 54 Bruk av de ulike sonene 55 Hvilke soner besøkes? 55 Brukersammensetning i sonene 56 Forskjeller mellom brukergrupper i bruk av soner 57 Hovedbibliotekene – likheter og forskjeller mellom byene 58 Bruksmønster og besøkslengde ved de ulike hovedbibliotekene 58 Hva gjør brukerne ved de ulike hovedbibliotekene? 61 Brukersammensetning ved de ulike hovedbibliotekene 62 Besøkshyppighet 64 Bruk av sonene ved de ulike hovedbibliotekene 64 Filialene – likheter og forskjeller mellom filialer og hovedbibliotek 65 Oslo kommune 66 Meråpent bibliotek 70 Bergen kommune 74 Stavanger kommune 78 Trondheim kommune 82 Kort presentasjon av kommunene 85 Bergen kommune 85 Kristiansand kommune 87 Oslo kommune 89 Stavanger kommune 91 Tromsø kommune 93 Trondheim kommune 95 Vi møtes i biblioteket – Anne Oterholm Et lite stykke Norge – Jette F. Christensen Biblioteket over gaten – Sven Egil Omdal En vei brolagt med brukertilpasning – Bernhard Ellefsen English summary

97 101 105 111 117

Figurregister 121


Forord Folkebiblioteket er Norges best besøkte kulturinstitusjon. Med lovendringen som trådte i kraft 1. januar 2014 fikk folkebibliotekene et enda klarere samfunnsoppdrag som arena for læring og kulturopplevelser. Folkebiblioteket skal være en uavhengig møteplass og en arena for aktiv formidling og for offentlig samtale og debatt. Bibliotekene er opptatt av å utvikle tjenester i samsvar med det utvidete samfunnsoppdraget, og på den måten komme nye og endrede behov i befolkningen i møte. Et nødvendig grunnlag er å ha gode kunnskaper om hvordan bibliotekene faktisk brukes. Den nasjonale bibliotekstatistikken og Kostra-tallene er viktige peilemerker for ressursbruk og resultatoppnåelse i bibliotekene. Statistisk sentralbyrås «Undersøkelse om bibliotekbruk 2015» gir også nyttig informasjon sammen med andre nyere undersøkelser om medievaner og kulturbruk. Bibliotekene har endret seg mye de siste årene, og det har vært et behov for kunnskap om hvordan bruken av biblioteket utvikler seg,, og om de strategiske grep bibliotekene har foretatt fungerer med henblikk på å nå de mål som er satt. I denne rapporten presenteres resultatene fra en stor kartlegging av brukeratferd i bibliotek høsten 2015. Undersøkelsen ble gjennomført i folkebibliotekene i Bergen, Kristiansand, Oslo, Stavanger, Trondheim og Tromsø. Resultatene sammenlignes med en tilsvarende undersøkelse som ble gjort i de samme bibliotekene, utenom Tromsø, i 2007. Prosjektet fikk økonomisk støtte fra Nasjonalbiblioteket. Sentio Research har vært hovedansvarlig for gjennomføring av undersøkelsen og utarbeiding av rapport. Endelig rapport fra Sentio forelå i slutten av mai 2016 og ble presentert på en konferanse i Nasjonalbiblioteket 2. juni. Detaljerte bakgrunnstall for tabellene i rapporten er tilgjengelig digitalt på Nasjonalbibliotekets- og deltakerbibliotekenes nettsider. Styringsgruppa for prosjektet besto av de seks byenes biblioteksjefer. Leikny Haga Indergaard, biblioteksjef i Bergen, var leder for styringsgruppa. Toril Høimyr, Deichmanske bibliotek, var engasjert som prosjektleder. Det enkelte bibliotek bidro med egne ansatte til forberedelser og delvis til gjennomføring av undersøkelsen. Undersøkelsen ble gjennomført i oktober og november 2015, totalt 7 400 brukere ble observert.


FORMÅLET MED UNDERSØKELSEN Den første observasjonsundersøkelsen som ble gjort i 2007 fikk stor betydning fordi den ga bibliotekene et solid kunnskapsgrunnlag for strategisk utviklingsarbeid. Resultatene viste at bare halvparten av bibliotekbesøkene dreide seg om lån. Bibliotekbruken var variert, folk oppholdt seg på biblioteket for å lese, studere, bruke pc og for å være sammen med andre. Denne kunnskapen har bibliotekene brukt når de har gjennomført store endringer i bibliotekrom, innhold og tjenester etter 2007. Utviklingen de senere årene tyder på at bibliotekene på denne måten har klart å tilpasse seg endringer i samfunnet og i brukerbehov. Besøket ved norske bibliotek har vært økende i de par siste årene, både i totaltall og per innbygger. Besøket gikk noe ned fra 4,7 besøk per innbygger i 2007 til 4,2 besøk i 2012, men i 2015 hadde besøket igjen økt til 4,4 per innbygger(Kostra). Utlån av bøker har ligget stabilt de tre siste årene etter å ha gått noe ned i årene etter 2007. Utlån av film og musikkinnspillinger har gått ned i takt med at strømmetjenester har endret dette markedet. Antall arrangement har i tråd med det utvidete samfunnsoppdraget økt betydelig i perioden, og i 2015 var det nærmere 22 000 arrangement i norske folkebibliotek. ( Statistikk for folkebibliotek 2015) Dette tilsvarer en økning på 18 prosent fra året før. Bruken av bibliotekenes digitale tjenester har også økt kraftig i løpet av de siste årene. Målet med den nye brukeratferdsundersøkelsen i 2015 var å få et oppdatert kunnskapsgrunnlag for fortsatt utvikling av framtidsrettede bibliotektjenester i byene.


OM RESULTATENE FRA UNDERSØKELSEN Her er noen av de sentrale endringene som har skjedd fra 2007 til 2015: •• Bruken av biblioteket som møteplass og sosial arena viser en økning. Andelen som var sammen med andre under bibliotekbesøket har økt fra 26 prosent i 2007 til 30 prosent i 2015. •• Gjennomsnittbesøket har økt i tid fra 35 til 47 minutter. •• Lån av medier har holdt seg stabilt og er fortsatt en hovedaktivitet på bibliotekene. Andelen som lånte eller leverte var 46 prosent i 2007 og 44 prosent i 2015. •• Biblioteket brukes i økende grad til lesing og til studier. Andelen som leser eller studerer på biblioteket har økt fra 11 prosent til 21 prosent. •• Andelen som under deler av besøket ikke benytter bibliotekets tjenester direkte, men bruker tid på f.eks. sosialt samvær eller mobiltelefon, har økt fra 9 prosent i 2007 til 16 prosent i 2015. En del av mobilbruken dreier seg sannsynligvis om å være på internett via bibliotekets trådløse nett. •• Biblioteket som arena for arrangement har økt, men dette kommer bare delvis fram i en undersøkelse som dette. Antall arrangement har to- og tredoblet seg i flere av bibliotekene som deltok i undersøkelsen fra 2007 til 2015.  Det er likevel bare 2,5 prosent i undersøkelsens utvalg som er arrangementsdeltakere. Arrangementer foregår ofte utenfor bibliotekets ordinære åpningstid og med ujevne mellomrom, slik at en ukes undersøkelse bare fanger opp deler av denne virksomheten.  •• Andelen med annen språkbakgrunn enn norsk ved hovedbibliotekene var gjennomgående større enn andelen med innvandrerbakgrunn i de enkelte byene, noe som kan indikere at dette er en gruppe som bruker biblioteket særlig mye. Hovedbiblioteket i Oslo var det eneste unntaket, men her var andelen med annen språkbakgrunn enn norsk desto større på to av filialene.

Undersøkelsen fanget ikke opp på hva mobiltelefonen ble brukt til i biblioteket. Mobilbruk ble bare registrert som å oppholde seg i biblioteket uten å benytte tjenester. Neste undersøkelse bør antakelig undersøke mobilbruken nærmere. Bruk av bibliotekets tjenester på nett kommer heller ikke fram i en undersøkelse av denne typen. Dette kunne eventuelt være tema for en egen undersøkelse. For å kunne fange opp innbyggernes bruk av bibliotek ser storbybibliotekene det som hensiktsmessig å gjennomføre tilsvarende undersøkelser jevnlig og planlegger en ny undersøkelse om en fem års tid.


ARTIKLER SOM KOMMENTERER UNDERSØKELSEN Vi har ønsket å få noen skarpe blikk utenfra på funnene fra undersøkelsen. Vi har derfor bedt om kommentarer fra samfunnsengasjerte personer utenfor bibliotekfeltet. De som har bidratt med artikler er: Anne Kristin Oterholm , forfatter og litteraturkritiker. Jette F. Christensen, nestleder i Hordaland Arbeiderparti og stortingsrepresentant. Sven Egil Omdal, forfatter og journalist i Stavanger Aftenblad. Bernhard Ellefsen, litteraturkritiker i Morgenbladet. Tidspunkt for gjennomføring av brukeratferdsundersøkelsen 2015: Sted

Fra

Til

Bergen

Mandag 2. november Mandag 9. november Mandag 16. november Mandag 2. november Mandag 9. november Mandag 26. oktober Mandag 2. november Mandag 16. novemeber Mandag 9. november Mandag 16. novemeber Mandag 2. novemeber Mandag 16. november Mandag 9. novemeber

Søndag 8. november Lørdag 14. november Lørdag 21. november Søndag 8. november Lørdag 14. november Lørdag 31. oktober Søndag 8. november Søndag 22. november Søndag 15. november Lørdag 21. november Søndag 8. november Søndag 22. november Lørdag 14. novemeber

Hovedbiblioteket Fana filial Åsane filial Kristiansand Hovedbiblioteket Oslo Hovedbiblioteket Stovner filial Majorstuen filial Lambertseter filial Stavanger Hovedbiblioteket Madla filial Tromsø Hovedbiblioteket Trondheim Hovedbiblioteket Moholt bydelsbibliotek Leikny Haga Indergaard Bergen Offentlige Bibliotek

Marit Egaas Sølvberget, Stavanger bibliotek og kulturhus

Anne Kristin Undlien Kristiansand folkebibliotek

Paul Henrik Kielland Tromsø bibliotek og byarkiv

Knut Skansen Deichmanske bibliotek

Berit Skillingsaas Nygård Trondheim folkebibliotek


1

BIBLIO TEKET I BRUK Av Aslak Sira Myhre

Rett før jul i 2016 stilte redaktør i Nettavisen, Gunnar Stavrum, spørsmål ved utbyggingen av Nye Deichmanske bibliotek i Oslo. Vi trenger ikke et boklager til fem milliarder, var hans konklusjon. Folk vil i framtida lese bøkene sine digitalt, og trenger ikke et fysisk bibliotek, var innholdet i det han skreiv. Helt ufrivillig illustrerte dermed redaktøren hvorfor vi trenger bibliotekbruksundersøkelser, og hvorfor han burde ha lest et par sånne før han skreiv om hvilke biblioteksbygg vi trenger i framtida.

Bibliotekbruksundersøkelsen som storbybibliotekene gjennomførte i 2015 viser to tydelige trekk som Stavrum, og mange andre med meninger om bibliotek, ikke har fått med seg. Det første og mest iøynefallende er at den fysiske boka, den mellom permer og på papir, ikke er på vei bort. Ikke fra bibliotekene og ikke fra bokhandlene. Etter noen år med fall, har utlånet av bøker i norske bibliotek stabilisert seg de siste årene. For barn og unge har utlånet av fysiske bøker gått litt opp, noe som ytterligere understreker at boka slik vi kjenner den ikke er avleggs. Barn og unge, de såkalte digital natives, foretrekker å lese på papir. De er langt mindre ivrige på å lese på mobil eller nettbrett enn den foregående generasjonen. Utlånet av skjønnlitteratur for voksne, om man inkluderer e-bøkene, er stabilt. Den store omleggingen i våre lesevaner knytter seg ikke til det vi kan kalle fritidslesning, altså bøker vi har lest i godstolen, i senga, på flyet eller på do. Den store endringen knytter seg til kunnskapshenting. Kunnskap vi før fant i leksikon eller i spesialverk og tidsskrift. Denne kunnskapen finner vi nå digitalt, men ikke i e-bøker. Vi søker i store kunnskapsbaser på nett. Mange av disse er dyre og vanskelige å få tilgang til, og bibliotekbruksundersøkelsen viser at folkebibliotekene har et stort potensiale som kilde til demokratisk tilgang til slike kunnskapsbaser. Noen ganger kan vi gi tilgang til dem hjemme for alle med lånekort, men like ofte vil vi måtte begrense tilgangen til bibliotekets fysiske lokaler. Bibliotekrommet blir altså et digitalt tilgangspunkt like mye som et sted man kan låne bøker.


2

Det andre tydelige trekket i undersøkelsen, er at biblioteket er langt mer enn et boklager og en utlånssentral for folk. Over halvparten av alle besøk på biblioteket er knytta til andre ting enn utlån. Det er studiearbeid, avislesning, arrangementer, lekselesning og møteplass. Det er stedet hvor det ikke koster penger å møtes, hvor man kan finne aviser på sitt eget språk, bruke raskt og gratis internett, få hjelp med alt fra PC til særoppgaver eller bare være i fred. Det er Norges mest brukte kulturinstitusjon, og det er en av Norges fremste arenaer for integrering og kulturmøter. Bibliotekbruksundersøkelser forteller oss ikke alt om biblioteket og dets brukere. Den voldsomme veksten i arrangement og publikumsbesøk på arrangement de siste årene telles best på andre måter. Vi veit ikke hva folk bruker mobilene sine til og vi veit heldigvis ikke hva folk søker på mens de er på biblioteket. Men vi veit en ting, biblioteket som fysisk rom blir stadig viktigere. Viktigere fordi det er færre og færre offentlige rom man kan oppholde seg fritt i uten å bruke penger. Viktigere fordi vi har færre felles arenaer samtidig som vi blir mer ulike her i landet. Viktigere fordi folkeopplysning og dannelse og demokratisk tilgang til kunnskap ser ut til å få lavere prioritet andre steder i samfunnet, og ikke minst, viktigere fordi det er et sted folk faktisk bruker.

De siste tiårene har norske folkebibliotek vist en imponerende evne til å endre seg med tida. Vi var først ute med fri nettilgang, tidlig ute med nettsider og vi har tatt inn nye medier og plattformer for kunnskap og kultur lenge før de fleste andre offentlige og private institusjoner. Som nasjonalbibliotek er vi i spissen både i Norge og internasjonalt med digitalisering og tilgjengeliggjøring av våre samlinger, og vi har nye og moderne både biblioteks- og pliktavleveringslover. Bibliotekbruksundersøkelsen 2015 viser at dette arbeidet har gitt resultater. I ei tid hvor andre bruksmønstre for kultur endrer seg radikalt, og forretningsmodellen både for forlag og medier er under press, har bibliotekene omstilt seg og klart å beholde sin relevans. Men samtidig er det like viktig å se hva som ikke forandrer seg. På tross av tiår med digital utvikling, og stadige spådommer om formatets snarlige død, så er boka i Norge like viktig som den var for tjue år siden, og langt mer utbredt og brukt enn den var for femti år siden.

God lesning. Både av denne rapporten og boka du har på nattbordet ved senga.


foto: Ragnar Rørnes, Bergen Offentlige Bibliotek


foto: Javad Montazeri, Trondheim bibliotek


INNLEDNING 5

Innledning

I 2007 ble det gjennomført en undersøkelse ved storbybibliotekene i Norge for å se nærmere på hva brukerne faktisk gjør på biblioteket. Bakgrunnen for undersøkelsen var at bruken av biblioteket var i endring. Besøkstallene hadde gått noe ned, og lånetallene hadde vist en synkende tendens. Endrede medievaner som følge av blant annet digitalisering og nedlastingsmuligheter, medførte at biblioteket sto overfor nye utfordringer. Siden 2007 har bibliotekene gjort grep for å møte disse utfordringene, og det er nå gjennomført en tilsvarende undersøkelse for å se på om det har vært en endring i bibliotekbruken. Denne rapporten presenterer resultatene fra undersøkelsen gjennomført i 2015. Som i 2007, ble undersøkelsen i 2015 gjennomført ved å benytte observasjon som forskningsmetode. Det vil si at vi har fulgt brukerne og observert hva de gjør når de er på biblioteket. Undersøkelsen er gjennomført av Sentio Research Norge AS på oppdrag fra folkebibliotekene i Oslo, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Tromsø og Trondheim.

FORMÅLET MED UNDERSØKELSEN Formålet med undersøkelsen har vært å framskaffe oversikt over og kunnskap om brukeratferden på bibliotekene. Fokuset har spesielt vært rettet mot hvordan brukerne benytter seg av biblioteket – her representert ved hovedbibliotekene og utvalgte filialer i seks av landets største byer – utover det å låne og levere bøker og annet materiell. Ved forrige undersøkelse hadde vi særlig fokus på bibliotekets funksjon som læringsarena og uformelt sosialt møtested, noe vi også vil være opptatt av i denne undersøkelsen. Begrepet «læringsarena» har et vidt innhold. Folk kan på mange ulike måter bruke bibliotekets tilbud og tjenester for å oppnå læring. En kan låne med seg læringsmateriell, en kan bruke nett-tjenester, eller en kan arbeide på biblioteket. Læringen kan dreie seg om personlig opplevelse og vekst, eller om å oppnå ferdigheter i fritid, skole eller yrke. Bibliotekets samarbeid med skoler og andre institusjoner for å legge til rette for og bidra til læring, inngår også i funksjonen som «læringsarena». I denne undersøkelsen har vi valgt å fokusere på ett av aspektene ved rollen som læringsarena ved at vi ser på i hvilken grad brukerne leser, skriver og studerer mens de oppholder seg på biblioteket, alene eller i gruppe. Hvor utbredt klassebesøk, omvisninger og ulike opplæringsopplegg er, er også av interesse i denne sammenheng.


INNLEDNING 6

Begrepet «møteplass» har også ulike aspekter. Det kan være et sted der folk møter hverandre, gjør noe sammen og snakker sammen. Det kan også være et sted som defineres ved at det er åpent for alle, et slags torg, der ulike mennesker ser hverandre uten at de nødvendigvis er i direkte kontakt med hverandre. En kan være «alene sammen med andre» og gjøre ting parallelt. Biblioteket kjennetegnes ved å være arena for slike «lavintensive» møter1. Ulike typer møter finner altså sted på biblioteket, men i denne undersøkelsen har vi sett på møteplass i betydningen «direkte samvær mellom mennesker».

PROBLEMSTILLINGER Problemstillinger vi ønsker å belyse gjennom undersøkelsen, er: — Hvem er bibliotekbrukerne? — Hva gjør bibliotekbrukerne på biblioteket utover det å låne bøker og annet materiell? — Hvor lenge er brukeren opptatt med de ulike gjøremålene? — Hvilke av bibliotekets soner oppholder brukerne seg i? — Når i uka og når på dagen finner besøket sted? — Kommer den enkelte til biblioteket alene eller sammen med andre? — Hva er de viktigste utviklingstrekkene siden 2007? — Hva er de største forskjellene mellom filialene og hovedbibliotekene? — Hva skiller bruk av meråpent bibliotek fra besøk i betjent åpningstid? Med bakgrunn i dette har målet vært å identifisere brukeratferd – ulike brukerprofiler – med utgangspunkt i type aktiviteter, samt tidsbruk på disse aktivitetene. Videre har vi sett på i hvilken grad brukeratferd varierer med kjønn, alder og språk, samt hvor ofte man besøker biblioteket. Vi har også kartlagt hvorvidt brukeratferden og brukersammensetningen er ulik på tvers av hovedbibliotekene som er med i undersøkelsen, og hvorvidt bruken av filialene skiller seg fra bruken av hovedbibliotekene. Det har videre vært viktig å se på utviklingstrekk og endringer i tiden ved å sammenligne resultatene med undersøkelsen gjennomført i 2007.

1 Audunson, R. (2005). The public library as a meeting-place in a multicultural and digital context: The necessity of low-intensive meeting-places. /Journal of Documentation, 61/(3), 429–441


SAMMENDRAG 7

Sammendrag

Biblioteket er mye mer enn et sted for utlån av bøker og annet materiell. Selv om lån og levering fortsatt er en sentral aktivitet ved hovedbibliotekene, er det en større andel som ikke låner eller leverer under besøket (58 prosent), enn som låner eller leverer (42 prosent). Brukerne benytter ofte en rekke ulike tjenester når de besøker hovedbiblioteket, og bruken er sammensatt. Om lag en tredjedel er «sosiale bibliotekbrukere», noe som innebærer at de ankommer flere sammen, benytter tjenester sammen med andre eller møter kjente. Én av tre kikker langs hyllene eller på utstilt materiale mens de er på biblioteket. Det er også vanlig å benytte biblioteket til å studere eller arbeide (22 prosent), samt å sitte, stå eller gå omkring uten å benytte tjenester (15 prosent). Om lag seks av ti bibliotekbrukere ved både hovedbibliotekene og filialene er kvinner. Ved hovedbibliotekene er det en overvekt av brukere i alderen 19–45 år (54 prosent), mens det ved filialene er særlig mange brukere over 45 år (46 prosent). Barn og ungdom i alderen 0–18 år utgjør 13 prosent av brukerne ved hovedbiblioteket og 15 prosent av filialbrukerne. Siden barn og ungdom ofte kommer i grupper (f.eks. skoleklasser eller barnehagegrupper), vil de bli underrepresentert så lenge kun én person registreres per observasjon.2 2 93 prosent av barna i alderen 0–10 år, 62 prosent av 11–14-åringene og 35 prosent av ungdom mellom 15 og 18 år ankommer hovedbiblioteket ifølge med noen andre. Dette gjelder til sammenligning kun 16 prosent av brukerne over 18 år. 86 prosent av de yngste barna, 53 prosent av de mellom 11 og 14 år, og 36 prosent av ungdom i alderen 15–18 år, ankommer filialene sammen med noen. Tilsvarende andel blant de eldre er 13 prosent.

26 prosent av brukerne av hovedbibliotekene og 23 prosent av filialbrukerne har en annen språkbakgrunn enn norsk. Totalt 16 prosent av de besøkende ved hovedbibliotekene har ikke-vestlig språkbakgrunn, mens ti prosent snakker andre vestlige språk enn norsk hjemme. Blant filialbrukerne er tilsvarende andeler henholdsvis 15 og åtte prosent.3 Brukerne er lengre på hovedbiblioteket enn på filialene. Et gjennomsnittsbesøk på hovedbibliotekene varer i 50 minutter, mot 37 minutter ved filialene. Snittet blir dratt opp av brukergruppene som er veldig lenge på biblioteket. Det vanligste er besøk på maks 15 minutter.4

3 Se kapittelet «Definisjoner» for informasjon om hva som i denne undersøkelsen regnes som norsk, vestlig og ikke-vestlig språkbakgrunn. 4 47 prosent av brukerne av hovedbiblioteket og 61 prosent av filialbrukerne besøkte biblioteket i 1–15 minutter.


SAMMENDRAG 8

BIBLIOTEKET SOM LÆRINGSARENA Når det gjelder bibliotekets rolle som læringsarena, er det som nevnt 22 prosent som studerer eller arbeider på hovedbiblioteket. Dette er først og fremst ungdom og unge voksne. Videre deltar tre prosent av de besøkende på arrangement eller opplæring av ulike slag. «Arrangementsdeltakerne» er imidlertid en brukergruppe som er underrepresentert, da disse brukerne ofte ankommer flere sammen (eksempelvis ved klassebesøk og lignende)5. De som benytter hovedbiblioteket som læringsarena, har forholdvis lange besøk. Et gjennomsnittlig besøk blant de som studerer eller arbeider6, varer i 149 minutter, mens det blant deltagere på arrangement eller opplæring varer i 115 minutter. Totalt én av fire benytter altså hovedbiblioteket til å studere, arbeide, delta på arrangement eller opplæring. Samtidig er de lenge på biblioteket når de først er der. Dette illustrerer betydningen av biblioteket som en viktig læringsarena. BIBLIOTEKET SOM MØTEPLASS Vi har sett på biblioteket som sosial arena og møteplass og har begrenset dette til å gjelde de som kommer flere sammen, benytter tjenester sammen med andre eller møter kjente. Dette gjelder nærmere én tredjedel av brukerne. Unge besøkende benytter i større grad enn eldre biblioteket som en sosial arena. To av tre brukere i alderen 0–18 år ankommer hovedbiblioteket med flere, gjør tjenester sammen eller møter kjente. Dette gjelder til 5 Nærmere fire av ti brukere som deltar på arrangement/opplæring på hovedbiblioteket, ankommer biblioteket sammen med flere, i følge med voksen/ barn eller med en organisert gruppe. 6 Gruppen omfatter kun de som studerer eller arbeider i 30 minutter eller mer.

sammenligning kun én av fire brukere over 18 år. Barn og unge under 19 år oppholder seg også i større grad på biblioteket uten å benytte tjenester (23 mot 14 prosent). En høyere andel av brukerne med annen språkbakgrunn enn norsk er «sosiale bibliotekbrukere» (37 mot 29 prosent). Dette gjelder i størst grad brukere med ikke-vestlig språkbakgrunn. Brukere som snakker ikke-vestlige eller andre vestlige språk enn norsk hjemme, er også i større grad på biblioteket uten å benytte tjenester (22 mot 13 prosent), og igjen er andelen aller høyest blant brukerne med ikke-vestlig språkbakgrunn. Resultatene indikerer at biblioteket er en viktig møteplass og sosial arena, særlig for barn og ungdom, samt brukere med annen språkbakgrunn enn norsk. ENDRINGER OVER TID I BIBLIOTEKBRUK7 Sammenligninger av brukeratferd og brukersammensetning på hovedbibliotekene over tid viser at gjennomsnittlig besøkslengde har økt fra 35 minutter i 2007 til 47 minutter i 2015. Denne utviklingen kan ses i lys av at det har vært en økning i andelen som benytter bibliotekene til å studere eller arbeide (fra 11 til 21 prosent), en brukergruppe som ofte har lange bibliotekbesøk. Videre er det flere i 2015 enn i 2007 som bruker biblioteket som et «oppholdssted», altså de sitter, står eller går omkring uten å benytte tjenester8 (16 mot 9 prosent). Det har også blitt litt mer vanlig å være på biblioteket sammen med andre (30 mot 26 prosent). Til sammen tyder utviklingen på at dagens hovedbiblioteker i enda større grad enn i 2007, fyller en rolle som både læringsarena og sosial møteplass. 7 Hovedbiblioteket i Tromsø er ikke med i 2015-resultatene i dette avsnittet, siden Tromsø ikke var med i utvalget for 2007. 8 Enten hele eller deler av besøket.


HOVEDFUNN 9

Hovedfunn

Brukerne på hovedbibliotekene og filialene9 •• Om lag seks av ti besøkende (både ved hovedbibliotekene og filialene) er kvinner. •• 13 prosent av brukerne av hovedbibliotekene er 18 år eller yngre, mens 54 prosent er i alderen 19–45 år. På filialene er andelene henholdsvis 15 og 39 prosent. 46 prosent av filialbrukerne er eldre enn 45 år, mot 33 prosent av brukerne av hovedbibliotekene. Gjennomsnittsalderen ved filialene er altså høyere enn ved hovedbibliotekene. •• 26 prosent av de besøkende på hovedbibliotekene og 23 prosent av de besøkende på filialene har en annen språkbakgrunn enn norsk. Andelen med ikke-vestlig språkbakgrunn er 16 prosent ved hovedbibliotekene og 15 prosent ved filialene. Videre har ti prosent av brukerne på hovedbiblioteket og åtte prosent av filialbrukerne vestlig språkbakgrunn. Omtrent én av ti besøkende (både ved hovedbibliotekene og filialene) snakker mer enn ett språk hjemme.

Bruksmønster på hovedbibliotekene og filialene •• Brukerne oppholder seg i snitt lenger på hovedbibliotekene (50 minutter) enn ved filialene (37 minutter). Begge steder er imidlertid de fleste besøk gjennomført på 15 minutter.10 •• Begge steder ankommer omtrent én av fem sammen med noen, det være seg ifølge med flere, ifølge med barn/voksen eller i organiserte grupper. Det vanligste er å besøke hovedbibliotekene og filialene alene.

Sentrale endringer over tid i bruk av hovedbibliotekene11 •• Andelen unge voksne mellom 19 og 30 år har gått ned (fra 36 til 29 prosent), mens det har vært en økning i andelen brukere over 60 år (fra 11 til 16 prosent). •• Gjennomsnittlig tid brukt på biblioteket har økt, fra 35 minutter i 2007 til 47 minutter i 2015. •• Det har blitt mer vanlig å benytte biblioteket som et sted å studere eller arbeide (fra 11 til 21 prosent), samt å sitte, stå eller gå rundt der uten å benytte tjenester (fra 9 til 16 prosent). I tillegg er fire prosentpoeng flere i 2015 enn i 2007 på biblioteket sammen med andre. •• Lån og levering av materiale er fremdeles den vanligste aktiviteten ved bibliotekene, og andelenlånere» er forholdsvis lik som i 200712. Det å kikke langs hyllene13 eller henvende seg til personalet14, har imidlertid blitt mindre vanlig. Bruken av bibliotekets internettmaskiner og søke-PCer har gått ned15, samtidig som flere bruker egen PC16. 9 Dette inkluderer også «meråpent bibliotek». 10 47 prosent av brukerne av hovedbiblioteket og 61 prosent av filialbrukerne besøkte biblioteket i 1–15 minutter. 11 Tromsø er ikke inkludert i denne sammenligningen, siden de ikke var med i utvalget i 2007. 12 Nedgang på to prosentpoeng fra 2007 (46 prosent) til 2015 (44 prosent). 13 45 prosent kikket langs hyllene eller på utstilt materiale i 2007, mot 36 prosent i 2015. 14 25 prosent henvendte seg til personale i 2007, mot 16 prosent i 2015. 15 13 prosent benyttet bibliotekets internettmaskiner i 2007, mot 7 prosent i 2015. 7 prosent benyttet bibliotekets søke-PCer i 2007, mot 4 prosent i 2015. 16 Tre prosent brukte egen PC i 2007, mot elleve prosent i 2015.


HOVEDFUNN 10

BRUKERPROFILER – HVA GJØR BRUKERNE PÅ HOVEDBIBLIOTEKENE? •• 42 prosent av bibliotekbrukerne er såkalte «lånere» som låner eller leverer materiell når de er på biblioteket. Over halvparten av «lånerne» er på biblioteket kun i forbindelse med lån/levering, mens 43 prosent også benytter andre tjenester i løpet av besøket. •• 31 prosent betegnes som «sosiale brukere», da de enten ankommer biblioteket med andre, møter kjente, og/eller benytter bibliotekets tjenester flere sammen. •• 22 prosent av brukerne benytter hovedbibliotekene som studie-/arbeidsplass i minimum en halvtime. •• 14 prosent har besøkt avis- og tidsskriftsonen i løpet av sitt bibliotekbesøk, og betegnes som «avis- og tidsskriftbrukere». •• Seks prosent av de som besøker hovedbibliotekene, bruker bibliotekenes internettmaskiner. •• Tre prosent betegnes som «arrangementsdeltakere», da de i løpet av bibliotekbesøket har deltatt på arrangement eller opplæring av noe slag. •• Utover disse seks brukerprofilene, finner vi at 33 prosent av de besøkende kikker langs hyllene på utstilt materiale, 14 prosent henvender seg til personalet, mens seks prosent står i en eller annen form for kø i løpet av besøket. Andelen som benytter seg av bibliotekets PCer beregnet til søk i mediedatabasen, er fire prosent, mens 12 prosent bruker egen PC. Andelen som sitter, står eller går omkring uten å benytte noen spesielle tjenester, er 15 prosent.17 •• «Lånerne» bruker kortest tid på biblioteket (18 minutter i snitt). Lengst besøk har de som studerer, arbeider eller deltar på arrangement eller opplæring (2–2,5 timer i snitt).

17 Omfatter både de som sitter, står eller går omkring uten å benytte tjenester deler av besøket, og de som gjør dette hele besøket.


HOVEDFUNN 11

BRUKERGRUPPER – HVEM ER BRUKERNE AV HOVEDBIBLIOTEKENE? Kjønn •• En høyere andel kvinner enn menn låner eller leverer (48 mot 34 prosent), samt er på biblioteket sammen med andre (33 mot 27 prosent). Videre er det en høyere andel avis- og tidsskriftbrukere (19 prosent mot 10 prosent) og internettbrukere (11 mot 3 prosent) blant menn.

Alder •• De yngste barna er de mest «sosiale» bibliotekbrukerne, da hele 95 prosent ankommer sammen med andre, møter kjente eller gjør aktiviteter flere sammen på hovedbiblioteket. Om lag halvparten av barna i alderen 0–10 år kikker langs hyllene eller på utstilt materiale, noe som er en høyere andel enn blant brukerne i øvrige aldersgrupper. •• De litt eldre barna, i alderen 11–14 år, er også en meget sosial brukergruppe. Syv av ti er på biblioteket sammen med andre, og en fjerdedel sitter, står eller går omkring uten å benytte tjenester. I denne aldersgruppen finner vi dessuten en høyere andel «arrangementsdeltakere» (9 prosent)18 enn det som er vanlig blant brukere i andre aldersgrupper. •• Den høyeste andelen som er på biblioteket uten å bruke tjenester, finner vi blant brukerne i alderen 15–18 år (28 prosent). Denne aldersgruppen er også relativt sosial, da halvparten er på biblioteket sammen med andre. I tillegg er det en forholdvis høy andel (29 prosent) som studerer eller arbeider i 30 minutter eller mer. Andelen tradisjonelle brukere, som låner eller leverer, samt kikker langs hyllene, er lavere i denne aldersgruppen sammenlignet med øvrige brukere totalt sett. •• Brukere i alderen 19–30 år skiller seg fra øvrige brukere ved at en høy andel (37 prosent) benytter biblioteket til å studere eller arbeide i 30 minutter eller mer. Brukere i denne aldersgruppen skiller seg også ut ved at en noe lavere andel utfører mer tradisjonelle bibliotekaktiviteter, som hyllekikking, lån og levering. •• De i alderen 31–45 år er en relativt tradisjonell brukergruppe, da mange låner eller leverer materiell (49 prosent) og kikker langs hyllene (35 prosent) når de er på biblioteket. Sammenlignet med øvrige aldersgrupper, bruker en litt høyere andel i denne aldersgruppen bibliotekets internettmaskiner når de er på biblioteket (9 prosent). •• Bibliotekbrukere i alderen 46–60 år er også forholdvis tradisjonelle brukere. Halvparten låner eller leverer når de er på biblioteket, 37 prosent kikker i hyllene eller på utstilt materiale, og 20 prosent har vært i sonen for aviser og tidsskrift. Sammenlignet med yngre aldersgrupper, er det forholdvis lave andeler som er på biblioteket sammen med andre (17 prosent), eller som sitter, står eller går omkring uten å benytte tjenester (11 prosent). •• De eldste (61 år eller eldre) skiller seg ut ved at en høyere andel enn i øvrige aldersgrupper er avis- og tidsskriftbrukere (32 prosent). Ellers er dette en brukergruppe som gjerne låner eller leverer (46 prosent) og kikker i hyllene eller på utstilt materiale (35 prosent). De over 60 år er altså forholdvis tradisjonelle brukere av biblioteket. Sammenlignet med de yngre aldersgruppene, er det lave andeler som er på biblioteket sammen med andre (18 prosent), eller som er på biblioteket uten å benytte tjenester (12 prosent). 18 En relativt stor andel av 11–14-åringene deltar på klassebesøk eller lignende opplæring (4 prosent).


HOVEDFUNN 12

Språk •• Brukerne med ikke-vestlig språkbakgrunn skiller seg fra øvrige brukere ved at en høyere andel er på biblioteket sammen med andre (39 prosent), sitter, står eller går omkring uten å benytte tjenester (27 prosent), studerer eller arbeider (27 prosent), samt benytter internettmaskinene (13 prosent). Disse aktivitetene blir i minst grad utført av besøkende med norsk språkbakgrunn. •• Brukere som kun snakker norsk hjemme, bruker i større grad enn øvrige språkgrupper biblioteket på «tradisjonelt vis», til lån/levering og hyllekikking (henholdsvis 46 og 35 prosent).

Besøkshyppighet •• Det er en høyere andel som studerer eller arbeider i mer enn 30 minutter, blant storbrukerne av biblioteket19 (30 prosent), enn blant de som ikke er storbrukere (17 prosent). Andelen avis- og tidsskriftbrukere er også høyest blant storbrukerne (18 mot 11 prosent). •• De som ikke er storbrukere av biblioteket, har et mer «tradisjonelt» bruksmønster. En høyere andel enn blant storbrukerne låner eller leverer (49 mot 37 prosent), samt kikker i hyllene eller på utstilt materiale (37 mot 28 prosent). Samtidig er det også flere sosiale bibliotekbrukere blant de som ikke er storbrukere (36 mot 26 prosent).

Bruk av hovedbibliotekenes soner •• Sonen for innlevering og utlån er klart mest besøkt (41 prosent), mens voksensonen kommer på andreplass (27 prosent). •• 14 prosent oppholder seg i sonen for aviser og tidsskrift og i smakebitsonen, mens andelen som besøker sonen for barn, er 12 prosent. •• I underkant av én av ti brukere oppholder seg i lesesal eller i de definerte studiesonene. Disse brukerne er til gjengjeld lang tid på biblioteket (tre timer i snitt). •• Besøksandelene i sonen for bibliotekets PCer, ungdomssonen, samt musikk- og filmsonene, ligger mellom fire og åtte prosent. Tre prosent har vært på et arrangementsrom eller kinotek, mens mellom én og to prosent av de besøkende har vært i sonene for fantasy, spill, kafé, grupperom eller besøksrom.

Likheter og forskjeller mellom hovedbibliotekene •• Biblioteket i Tromsø har brukerne med lengst gjennomsnittlig besøkstid (70 minutter), mens brukerne i Kristiansand er kortest tid på biblioteket (32 minutter i snitt). •• Ved hovedbiblioteket i Oslo er over halvparten (51 prosent) av brukerne «lånere», og 41 prosent er «hyllekikkere». Den laveste andelen tradisjonelle bibliotekbrukere finner vi i Tromsø, hvor kun 29 prosent låner eller leverer, mens 14 prosent kikker langs hyllene. •• Ved hovedbiblioteket i Stavanger finner vi den høyeste andelen «sosiale brukere» (42 prosent), mens denne er lavest i Oslo (16 prosent). •• Bibliotekene i Trondheim og Tromsø har de høyeste andelene besøkende som studerer eller arbeider (28–29 prosent), mens Kristiansand har den laveste (12 prosent). 19

Omfatter gruppen som har besøkt et folkebibliotek i løpet av den siste uken.


HOVEDFUNN 13

•• Andelen avis- og tidsskriftbrukere er høyest blant de besøkende i Stavanger (24 prosent) og Tromsø (23 prosent), og lavest blant besøkende i Oslo (6 prosent). •• I Bergen og Kristiansand har omtrent én av ti benyttet bibliotekets internettmaskiner. Denne andelen er lavest i Stavanger (3 prosent). •• Bibliotekets søke-PCer er gjennomgående lite brukt. Høyest andel (6 prosent) finner vi blant brukerne i Trondheim. •• Det er også få registrerte «arrangementsdeltakere» ved alle bibliotek, men Bergen har den høyeste andelen slike brukere (6 prosent). •• Andelen som i løpet av besøket sitter, står eller går omkring uten å benytte tjenester, er høyest i Stavanger (19 prosent) og lavest i Tromsø (8 prosent). •• Ved samtlige hovedbibliotek, med unntak av Oslo, er det et flertall av kvinner. Andelen menn er lavest i Tromsø (35 prosent). •• Andelen barn under 15 år er høyest i Tromsø og lavest i Oslo (8 mot 4 prosent). Hovedbiblioteket i Stavanger har den høyeste andelen ungdom i alderen 15–18 år (11 prosent). Ved øvrige hovedbibliotek er mellom fire og syv prosent av brukerne i denne alderen. •• Andelen unge voksne mellom 19 og 30 år er jevnt over høy, og høyest i Trondheim (36 prosent). Hovedbiblioteket i Kristiansand skiller seg ut ved at det har en relativt høy andel brukere som er eldre enn 60 år (27 prosent). •• Hovedbiblioteket i Bergen (33 prosent) og Oslo (30 prosent) har høyest andel brukere med annen språkbakgrunn enn norsk. Lavest andel finner vi i Trondheim, hvor kun 20 prosent har en ikke-norsk språkbakgrunn. •• Foruten sonen for innlevering og utlån, er voksensonen mye benyttet ved alle bibliotek. De høyeste andelene som har brukt voksensonen finner vi i Oslo (39 prosent) og Bergen (36 prosent). •• Barnesonen er betydelig mindre besøkt, men Tromsø og Trondheim skiller seg ut med de høyeste besøksandelene (14 og 13 prosent). Videre er ungdomssonen mest brukt i Tromsø (9 prosent), mens Stavanger har den høyeste andelen som har vært i smakebitsonen (22 prosent). •• Avis- og tidsskriftsonen er hyppigst besøkt i Stavanger og Tromsø (henholdsvis 24 og 22 prosent), og sjeldnest i Oslo (6 prosent). •• Tromsø, Oslo og Trondheim har de høyeste andelene som benytter lesesal eller definert studiesone (mellom 12 og 18 prosent). Til sammenligning gjelder dette kun tre prosent av de besøkende i Bergen. PC-soner er imidlertid mer besøkt i Bergen (14 prosent) og Kristiansand (12 prosent), sammenlignet med øvrige bibliotek. •• Musikk- og filmsonen blir begge mest brukt av de besøkende i Bergen (henholdsvis 9 og 7 prosent).

Likheter og forskjeller mellom filialene og hovedbibliotekene •• I Oslo er den største forskjellen mellom hovedbiblioteket og filialene at de besøkende er mer «sosiale» på filialene. Kun 16 prosent er på hovedbiblioteket sammen med andre. Differansen er størst sammenlignet med Stovner filial, hvor hele 43 prosent av de besøkende er på biblioteket sammen med andre. Avis- og tidsskriftbrukere er også noe oftere å finne på filialene enn på hovedbiblioteket. Tradisjonell bibliotekbruk, som hyllekikking og lån eller levering,


HOVEDFUNN 14

utføres litt oftere på hovedbiblioteket, sammenlignet med filialene samlet sett20. •• I Bergen skiller filialene seg fra hovedbiblioteket ved at en betydelig høyere andel låner eller leverer når de er på filialene (mellom 60 og 66 prosent, mot 40 prosent ved hovedbiblioteket). Videre har hovedbiblioteket litt høyere brukerandeler enn filialene som studerer eller arbeider, som bruker bibliotekets internettmaskiner, som deltar på arrangement eller opplæring, og som sitter, står eller går omkring uten å benytte tjenester. •• Omtrent tilsvarende mønster som i Bergen finner vi i Stavanger og Trondheim.21 Andelene som studerer eller arbeider, samt er på biblioteket uten å benytte tjenester, er høyere ved hovedbiblioteket enn ved filialene. I Stavanger er det å være på biblioteket sammen med andre, betydelig mer vanlig ved hovedbiblioteket enn filialen. Tradisjonell bibliotekbruk som lån, levering og hyllekikking er vanligst ved filialene, både i Trondheim og Stavanger.

Likheter og forskjeller mellom betjent og meråpen tid •• 27 prosent av besøkene på filialene Majorstuen og Lambertseter i Oslo kommune foregår i meråpen tid. •• Et besøk på «meråpent bibliotek» varer i snitt lenger enn et besøk i ordinær åpningstid (68 mot 44 minutter). •• Det er mer vanlig å studere eller arbeide, samt benytte bibliotekets internettmaskiner, i den meråpne tiden enn i ordinær åpningstid. Lån og hyllekikking er vanligst i betjent åpningstid. •• I meråpen tid blir biblioteket i større grad enn i ordinær åpningstid benyttet av menn, unge voksne og personer med annen språkbakgrunn enn norsk. De som benytter biblioteket i meråpen tid, er også oftere storbrukere.

20 Unntaket er Stovner, hvor andelen som låner eller leverer (54 prosent) er litt høyere enn ved hovedbiblioteket (51 prosent). 21

Kun én filial er med fra Trondheim (Moholt) og Stavanger (Madla).


METODE 15

Metode

Bibliotekene sitter på mye kunnskap basert på låner- og utlånsdata, besøkstall, mm. I tillegg finnes surveyundersøkelser om bibliotekbruk med utgangspunkt i et tverrsnitt av befolkningen. Målsetningen for dette prosjektet har vært å kartlegge hva brukerne gjør på biblioteket. For best å fange opp dette, har vi valgt å benytte oss av observasjon som metode. OBSERVASJON SOM METODE Observasjon er en metode som er meget velkjent innen de samfunnsvitenskapelige fagene. Fordelen med denne typen metode er blant annet at: •• Man får førstehånds erfaring med feltet gjennom direkte tilgang til sosial interaksjon og sosiale prosesser •• Man kan se ting som unnslipper den som opplever situasjonen til daglig, og en kan komme over og avsløre atferd som ikke ville kommet frem gjennom et intervju •• Man får tilgang til sosiale situasjoner som de involverte ikke selv først har tolket •• Man får med hele konteksten og får et helhetlig bilde av situasjonen •• Man unngår å bruke tiden til de man forsker på, da man ikke tar dem ut av deres sosiale situasjon •• Observasjon muliggjør induksjon, en oppdagelsesprosess

Mulige negative sider ved metoden er først og fremst det vi kaller forskningseffekt. Dette vil si at observatøren til en viss grad påvirker observasjonsobjektet og dets handling. I vårt tilfelle kan bibliotekbrukerne bli oppmerksomme på at de blir observert, og derfor oppføre seg annerledes enn de ellers ville gjort. Dette er noe som vil kunne svekke studiens pålitelighet, og er derfor noe vi har vært bevisst og jobbet aktivt med å unngå22. 22 Mer under avsnittet om forberedelse og gjennomføring.

Alle metoder har sine fordeler og ulemper, og her er observasjon vurdert som er den mest hensiktsmessige metoden med tanke på undersøkelsens problemstillinger. Denne metoden gir nøyaktig og effektiv informasjon om faktisk brukeratferd. ETISKE VURDERINGER Bruk av observasjon som metode reiser flere metodiske og etiske spørsmål. Et vesentlig krav til bruk av metoden er at brukerne er informert om at det pågår en undersøkelse i tidsrommet de befinner seg på biblioteket, samt hva som er hensikten med undersøkelsen. Dette håndterte vi ved å ha informasjonsplakater ved samtlige innganger ved de enkelte bibliotekene. Disse inneholdt informasjon om at det pågikk en undersøkelse, hvem som sto ansvarlig for undersøkelsen, samt at det ikke ble registrert noen form for personalia som gjorde det mulig å identifisere brukerne. I tillegg hadde alle observatører identifikasjonsskilt på seg. Vi informerte altså om undersøkelsen, men forsøkte samtidig å være så diskré som mulig for ikke å forstyrre eller påvirke brukernes naturlige atferd i bibliotekene. FORBEREDELSE OG GJENNOMFØRING AV OBSERVASJONENE De enkelte bibliotekene stilte selv med observatører til gjennomføringen av undersøkelsen. Noen brukte kun egne ansatte til å observere, mens andre bibliotek hadde både egne ansatte og folk innhentet utenfra. I forkant av gjennomføringen fikk observatørene ved samtlige bibliotek innføring i bakgrunnen og målsettingen for undersøkelsen, samt opplæring i hvordan de skulle gjennomføre observasjonene. Observasjonsskjemaet og registrering ble gjennomgått, og det ble også gitt en innføring i hvordan de


METODE 16

best kunne håndtere potensielle «vanskelige» situasjoner. Alle fikk den samme informasjonen, og det ble understreket at det var viktig at undersøkelsen ble gjennomført på samme måte ved alle bibliotekene, samt at observatørene forholdt seg til skjemaet og ikke lot seg styre av forventninger. De fikk også beskjed om å rapportere om det de faktisk observerte, og i minst mulig grad legge inn personlige tolkninger med tanke på hva de selv mente skjedde. Dette er avgjørende for å sikre data med høy reliabilitet, noe som vil si at gjentatte målinger med samme måleinstrument skal gi samme resultat. På et bibliotek er det mange ulike grupper som bruker biblioteket på forskjellige måter. Observatørene fikk derfor en innføring i hvordan de skulle håndtere ulike situasjoner. Ved tilfeller hvor brukere oppholdt seg lenge på biblioteket (f.eks. på lesesal, ved bruk av PC, arbeidsrom o.l.), tok observatørene kontakt med brukeren etter en viss tid og forklarte at det ble gjennomført en undersøkelse om bibliotekbruk, og spurte om hvor lenge vedkommende hadde tenkt å være der, samt hans/hennes alder, språk og tid siden forrige bibliotekbesøk. Observatørene ble bedt om å utøve skjønn for hvor lenge de ventet før de tok kontakt. Dersom flere kom sammen («gjenger», barnehager/skoleklasser, organiserte grupper, foreldre i følge med barn), ble observatørene bedt om å notere dette i skjemaet. Videre fikk de beskjed om å velge én person, helst den første, for observasjon. I tilfeller hvor barn kom i følge med foreldre, ble barna valgt som observasjonsobjekt dersom de besøkte barneavdelingen først, og den voksne ble observert dersom de besøkte voksenavdelingen først. Det ble videre tatt spesielle hensyn når man tok kontakt for å spørre barn om deres alder og språk.

En særlig negativ konsekvens av å observere bare én person når flere kommer sammen, er at visse grupper blir underrepresentert i utvalget. Dette gjelder særlig barn og unge, da de ofte kommer til biblioteket sammen med noen, f.eks. med vennegjengen, ifølge med foreldre, eller sammen med hele skoleklasser og andre organiserte grupper. Undersøkelsen viser også at de med annen språkbakgrunn enn norsk i større grad enn de norskspråklige kommer til biblioteket flere sammen. Denne brukergruppen er derfor også mest sannsynlig større i realiteten enn det som framgår av utvalget. Bibliotekene har gjerne enkelte brukere som oppleves som «vanskelige». Dette er ofte kjente gjengangere på biblioteket, og det ble derfor også tatt hensyn til disse i gjennomføringen av undersøkelsen. De ble inkludert i undersøkelsen, men observatørene ble bedt om å utøve skjønn og anslå alder i stedet for å ta kontakt med disse brukerne. Observasjonene ble så gjennomført ved at samtlige observatører hadde et startpunkt ved en inngang på biblioteket. Observasjonsobjekt ble her valgt etter tilfeldighetsprinsippet ved at de skulle følge den første personen som kom inn døra. Denne bibliotekbrukeren ble så fulgt på så lang avstand som mulig fra besøkets start til slutt. Ved bruk av et observasjonsskjema noterte observatøren hvor observasjonsobjektet beveget seg, og hva vedkommende gjorde. I det brukeren forlot biblioteket, ble han/hun stoppet og spurt om alder, hvilket språk de snakket hjemme, samt hvor lenge det var siden vedkommende sist var på folkebiblioteket. Etter avsluttet observasjon gikk observatørene tilbake til startpunktet for å begynne en ny observasjon, og startet igjen med den første personen som kom inn døra. Til slutt ble observasjonene registrert i Easyresearch, som er et nettbasert verktøy for dataregistrering.


METODE 17

Observatørene opptrådte varsomt og diskré. De fikk beskjed om i størst mulig grad å gli inn i miljøet ved å kle seg vanlig og selv opptre som brukere. De fikk videre beskjed om åpent å besvare spørsmål om undersøkelsen, dersom dette ble aktuelt. Det ble lagt vekt på at de skulle opptre på en blid og hyggelig måte, samt fremheve at undersøkelsen var anonym, og at ingen form for personlig informasjon ble registrert. Dersom observasjonsobjektet likevel ikke ønsket å delta i undersøkelsen, var instruksen til observatørene at dette skulle respekteres, og at observasjonen skulle avsluttes. OBSERVASJONSSKJEMAET OG SAMMENLIGNINGER OVER TID Validitet, eller gyldighet, er et kvalitetskriterium som går på hvorvidt data og analyse er relevant med tanke på formålet med undersøkelsen, altså om vi måler det vi faktisk ønsker å måle. I denne sammenhengen vil det si om det er gjort en god jobb i operasjonaliseringen av problemstillingen, hvilket innebærer arbeidet med observasjonsskjemaet. Selve skjemaet ble utarbeidet av Sentio Research Norge i samarbeid med styringsgruppen for prosjektet. Alle bibliotek var representert for å sikre at skjemaet ble best mulig tilpasset de enkelte bibliotekene, samtidig som det skulle være dekkende for samtlige. Observasjonsskjemaet er organisert etter soner, aktiviteter, samt tidsaspektet. I tillegg til selve observasjonsskjemaet ble det utarbeidet en forklaring som presiserte hvordan skjemaet skulle brukes, hva som skulle registreres, og hvor. Med bakgrunn i både skjemaet og forklaringen mener vi å ha lagt til rette for å sitte igjen med data med høy validitet og god kvalitet.

Et sentralt mål med undersøkelsen var å se på utvikling over tid, ved å sammenligne resultatene med undersøkelsen gjennomført i 2007. På grunn av betydelige endringer i bibliotekenes avdelinger de siste årene, var det praktisk umulig å ha et observasjonsskjema som var identisk med skjemaet fra 2007. I dag er bibliotekene delt opp i flere typer soner, og det ble derfor utviklet et nytt skjema som tok hensyn til dette. De største endringene går altså på at sonene aktivitetene foregikk i, ikke er registrert på samme måte som i 2007. Aktivitetene som ble registrert, var derimot i stor grad de samme. Disse endringene medfører at det i visse tilfeller ikke vil være mulig å sammenligne tall direkte for å si noe om endringer over tid. Trender og tendenser i de nye resultatene kontra de gamle vil likevel bli kommentert. Videre var også utvalget et annet i 2007 enn i dag. I tillegg til ulike hovedbibliotek, deltok også syv filialer denne gangen. Filialutvalget og utvalget for hovedbibliotek er separert i analysene, men innad i utvalget for hovedbibliotekene er det også skjedd endringer. Hovedbiblioteket i Tromsø var nemlig ikke med i forrige runde, hvilket medfører at resultatene fra denne undersøkelsen gjelder en litt annen populasjon av hovedbibliotekbrukere. I kapittelet som omhandler utvikling over tid, viser vi derfor årets resultater uten biblioteket i Tromsø, for å kunne gjøre en valid sammenligning.


METODE 18

GENERALISERBARHET Tradisjonelt forbindes observasjon med kvalitative undersøkelser, men her er det snakk om en kvantitativ telling. Vi ønsket å innhente et stort utvalg for å kunne generalisere til hele populasjonen, altså alle bibliotekbrukere. For at en utvalgsundersøkelse skal være representativ, trenger vi et tilstrekkelig antall observasjoner som er trukket ut basert på et tilfeldighetsprinsipp. Utfordringen har vært å få nok observasjoner uten at observatørene ble for mange, slik at det ble påtrengende tydelig at det pågikk en undersøkelse. Svært mange observatører gjør at en lett blir lagt merke til, noe som kan forringe datainnsamlingen.

Videre har det vært viktig å fordele observasjonene med tanke på antall besøkende utover dagen, altså flest observasjoner på de tidspunkt av dagen hvor det også er flest besøkende. Antall observatører, og dermed også observasjoner, må altså stå i forhold til besøkstall. Undersøkelsen ble gjennomført gjennom hele åpningstiden på samtlige åpningsdager gjennom en uke. Dette inkluderer også meråpent bibliotek, et tilbud om utvidet åpningstid, ved to av filialene i Oslo kommune. Samtlige seks hovedbibliotek og syv filialer gjennomførte undersøkelsen gjennom en hel uke i strekk. Dette ble gjort for å dekke eventuelt ulikt bruksmønster fra en dag til en annen. Et annet moment som er viktig for at vi skal kunne generalisere fra utvalg til populasjon, er at utvelgelsen av observasjonsobjekt skjer etter tilfeldighetsprinsippet. Det vil si at observatørene ikke skulle legge inn noen tolkning eller preferanser ved valg av objekt, men følge tilfeldighetskriteriet og observere den første som kom inn døra. Utvalget er delt i to, ett for de besøkende på hovedbibliotekene og ett for brukerne på filialene. De to utvalgene presenteres i det følgende.


METODE 19 Tabell 1: Fordelingen i utvalget. Hovedbibliotek. Normaluke. Hovedbiblioteket

Antall i utvalget Andel i utvalget

Faktiske besøkstall

Andel faktiske besøkstall

Bergen Kristiansand

610 775

16 % 21 %

10630 8754

17 % 14 %

Oslo Stavanger Tromsø Trondheim

629 550 549 612

17 % 15 % 15 % 16 %

6167 13158 10038 12800

10 % 21 % 16 % 21 %

Total

3725

100 %

61547

100 %

Vi ser at av det totale utvalget på 3725 brukere av hovedbibliotekene, er 21 prosent brukere ved hovedbiblioteket i Kristiansand, og 17 prosent er brukere ved hovedbiblioteket i Oslo. Videre er andelen bibliotekbrukere 16 prosent i både Bergen og Trondheim, mens andelene for Stavanger og Tromsø begge er 15 prosent. Sammenlignet med det faktiske besøkstallet ved de enkelte hovedbibliotekene i en normaluke, ser vi at bibliotekene i

Kristiansand og Oslo begge er overrepresentert i utvalget, mens spesielt bibliotekene i Stavanger og Trondheim er underrepresentert. Videre er både Bergen og Tromsø noe underrepresentert i utvalget, sett i forhold til faktiske besøkstall. For å få et best mulig grunnlag til å si noe om bibliotekbruken generelt, har vi derfor valgt å vekte datafila slik at vi får et datagrunnlag som står i et mer korrekt forhold til den faktiske besøksfordelingen mellom bibliotekene.

Tabell 2: Fordelingen i utvalget. Filialer. Normaluke. Filial

Antall i utvalget Andel i utvalget

Faktiske besøkstall

Andel faktiske besøkstall

Åsane (Bergen) Fana (Bergen) Majorstuen (Oslo) Lamberseter (Oslo) Stovner (Oslo) Madla (Stavanger) Moholt (Trondheim)

518 488 846 670 457 250 391

14 % 13 % 23 % 19 % 13 % 7% 11 %

4135 3575 5928 3046 2844 2161 1660

18 % 15 % 25 % 13 % 12 % 9% 7%

Total

3620

100 %

23349

100 %

Totalt antall filialbrukere er 3620, hvorav 14 prosent er brukere ved Åsane filial i Bergen og 13 prosent ved Fana, også i Bergen kom mune. Videre er 23 prosent brukere ved Majorstuen, 19 prosent ved Lambertseter og 13 prosent ved Stovner. Alle tre filialer i Oslo kommune. Andelen bibliotekbrukere ved Madla filial i Stavanger er syv prosent, mens den på Moholt i Trondheim kommune

er elleve prosent. Sammenlignet med de faktiske besøkstallene i en normaluke, ser vi at filialene Lambertseter og Moholt utmerker seg som overrepresentert i utvalget, mens særlig Åsane filial i Bergen er underrepresentert. Utvalget for filialbrukere er derfor også vektet, slik at data står i et mer korrekt forhold til faktisk besøksfordeling.


METODE 20

FEILMARGINER I alle utvalgsundersøkelser må man kontrollere for usikkerheter i tallmaterialet. Størrelsen på feilmarginen avhenger av utvalgets størrelse, og av resultatet i utvalget. Jo mer prosenten som har en bestemt egenskap, nærmer seg 50, dvs. jo mer heterogent utvalget er, desto større feilmargin må vi regne med. Ved en 50/50-fordeling, er feilmarginen for både hovedbibliotekutvalget og filialutvalget på 1,6 prosent, mens den er på 1 prosent ved en 10/90 fordeling. Ved en nedbryting på enkeltbibliotek, vil feilmarginene være større, nemlig 4 prosent ved en 50/50-fordelinge og 2,4 prosent ved en 10/90-fordeling. Ved nedbrytning på bakgrunnsvariabler vil feilmarginene øke. ENDRINGER AV DATA Det er foretatt noen endringer i den opprinnelige datafila basert på rapporterte observasjoner. Endringene som er gjort, er verken mange eller av betydelig størrelse, men bør likevel bemerkes. I hovedsak er det totaltid på biblioteket eller tid brukt i ulike biblioteksoner som er endret for bedre å samsvare med hverandre, men kun der det går tydelig fram hvilke av de to som er feilrapportert. Dersom det er uklart hva årsaken til avviket er, er det heller ikke gjort noen endringer. Videre er et fåtall observasjoner tatt ut av datafila, grunnet manglende opplysninger.

DEFINISJONER I rapporten vises resultater for ulike grupper av besøkende. I tillegg til kjønn og alder, vises det resultater basert på følgende grupperinger: Språkbakgrunn: Dette defineres ut fra spørsmålet om hvilket språk bibliotekbrukerne snakker hjemme. Dersom de oppga å snakke flere språk hjemme, ble alle språk registrert. Ut fra dette spørsmålet har vi laget følgende kategorier for språkbakgrunn: •• Norsk språkbakgrunn: Brukere som snakker norsk hjemme, og ikke oppgir andre språk i tillegg. •• Vestlig språkbakgrunn: Brukere som snakker et annet vestlig språk hjemme enn norsk. Omfatter også de som snakker et vestlig språk hjemme i tillegg til norsk.23 •• Ikke- vestlig språkbakgrunn: Brukere som snakker et ikke-vestlig språk hjemme, enten som eneste språk eller i tillegg til norsk eller andre vestlige språk.24

23 Omfatter språk som snakkes i Norden, øvrige Vest-Europa (unntatt Tyrkia), Nord-Amerika og Oseania. 24 Omfatter språk som snakkes i Øst-Europa (før «jernteppets» fall), Asia (inkludert Tyrkia), Afrika, Asia og Sør- og Mellom-Amerika.


METODE 21

Besøkshyppighet: Dette defineres ut fra spørsmålet om hvor lenge det er siden brukerens forrige bibliotekbesøk25. Ut fra dette spørsmålet har vi laget følgende kategorier for besøkshyppighet: •• Storbrukere: Denne kategorien omfatter besøkende som hadde sitt forrige besøk på et folkebibliotek for en uke eller kortere tid siden. •• Ikke-storbrukere: Brukere som ikke har vært på et folkebibliotek på minst én uke. •• I rapporten ser vi på brukeratferd og -sammensetning på meråpent bibliotek. Dette defineres slik:

25 Observatørene ble bedt om å presisere at de her var ute etter tid siden forrige besøk på et folkebibliotek, og ikke på fagbibliotek, skolebibliotek, o.l. Hvorvidt dette faktisk ble gjort, og om observasjonsobjektene forsto hva det her ble spurt etter, kan vi ikke si med sikkerhet. Vi må derfor regne med en viss feilmargin her.

Meråpent bibliotek: Ved filialene Majorstuen og Lambertseter i Oslo kommune ble det også gjennomført observasjoner i meråpen tid. Meråpen tid vil si at brukerne, etter å ha oppgradert bibliotekkortet til å bli et adgangskort, har fri tilgang til biblioteket fra kl. 07 til kl. 23, alle dager i året. I den meråpne tiden er ikke biblioteket betjent. For å kunne se på forskjeller mellom bruk i meråpen tid og bruk i ordinær åpningstid, ble besøket registrert som besøk i meråpen tid dersom hoveddelen av besøket var i denne åpningstiden.26

26 Eksempler: Ved ordinær åpningstid til kl. 19: Hvis en bruker kom etter kl. 18.30 og ble til kl. 21, ble brukeren registrert på meråpen tid. På morgenen med ordinær åpningstid fra kl. 9: Hvis en person kom kl. 8.45 og ble til kl. 10, ble vedkommende registrert på ordinær åpningstid.


METODE 22

I rapporten opererer vi også med ulike aktiviteter, samt seks brukerprofiler basert på de viktigste aktivitetene. Nedenfor følger en definisjon av samtlige brukerprofiler, samt av et par aktiviteter hvor det ikke er intuitivt hva som inngår. •• De tradisjonelle bibliotekbrukerne – «lånerne»: Dette omfatter de som låner eller leverer materiale i forbindelse med bibliotekbesøket. •• De sosiale bibliotekbrukerne: Dette er bibliotekbrukere som ankommer biblioteket sammen med andre, benytter tjenester sammen med andre eller møter kjente på biblioteket. •• De som benytter biblioteket som studie- eller arbeidsplass – «studentene»: I denne brukerprofilen har vi inkludert personer som sitter og leser, skriver eller jobber, med eller uten PC/ nettbrett, i minst 30 minutter. Inkludert i gruppen er også de som benytter lesesalene eller definert studiesone i minst 30 minutter. •• Avis- og tidsskriftbrukerne: Denne brukerprofilen omfatter de som har oppholdt seg i sonen for aviser og tidsskrift i løpet av bibliotekbesøket. •• Internettbrukerne: Dette omfatter brukere som har benyttet bibliotekets internettmaskiner.27 •• Arrangementsdeltakerne: Besøkende som deltar på arrangement eller på klassebesøk, omvisning eller annen opplæring, blir omtalt som arrangementsdeltakere.

27 Verken de som bruker egen PC, eller de som benytter seg av bibliotekets PCer beregnet til søk i mediebasen, er inkludert i brukerprofilen.

•• Sitter, står eller går omkring uten å benytte tjenester, hele eller deler av tiden: Denne aktiviteten omfatter det å sitte, stå eller gå omkring uten å forholde seg til bibliotekets medier eller personale, alene eller flere sammen. Brukeren er bare til stede på biblioteket. Mobilbruk, hvor bibliotekbrukeren står, går eller sitter og ser på/bruker mobilen, inngår også. I rapporten vil denne aktiviteten også omtales som at brukeren er på biblioteket uten å bruke tjenester. •• Kikker langs hyllene eller på utstilt materiale: Aktiviteten innebærer hyllevandring alene eller flere sammen. Omfatter alle fysiske tekster, filmer, CD-er og lignende (bøker, blader, utstillinger) som biblioteket har gjort tilgjengelig for brukerne. Bruk av formidlingsstasjonen «Aktive hyller» inngår også her. •• Sitter og leser eller skriver og bruker egen PC/ nettbrett: Omfatter både ren skriving eller lesing og kombinert lesing og skriving, alene eller flere sammen, samt kollokviearbeid/studiesirkel – hvor egen PC/nettbrett brukes. Bruk av egen PC/nettbrett til spill registreres også her. Bruk av kun mobiltelefon inngår ikke.


UTVALGET 23

Utvalget

Et av målene med denne undersøkelsen er å se på i hvilken grad bruken av biblioteket varierer med bakgrunnsvariablene alder, kjønn og språkbakgrunn, samt hvor ofte man besøker biblioteket, besøkshyppighet. Vi vil derfor starte med en gjennomgang av disse bakgrunnsvariablene, både for brukerutvalget ved hovedbibliotekene og for filialutvalget28. ALDERSGRUPPER Ved gjennomføringen av undersøkelsen ble observasjonsobjektene spurt direkte om deres alder. Alderen til de som ikke ville svare, samt de som man av forskjellige grunner ikke fikk anledning til å spørre, ble anslått innenfor bestemte alderskategorier. Disse alderskategoriene ble konstruert ut fra en antagelse om ulik bibliotekbruk innenfor disse grupperingene. Figur 1: Aldersfordeling hovedbibliotek (N=3650) og filialer (N=3509). Prosenter. 0–10 år

4% 6%

11–14 år

2% 4%

15–18 år

7% 5%

19–30 år

29 % 17 %

31–45 år

25 % 22 %

46–60 år

16 % 20 %

61+ år

17 % 26 % Hovedbibliotek Filialer

28 Både besøk i ordinær åpningstid og besøk i meråpen tid inngår her.

Figur 1 viser aldersfordelingen til brukerne av hovedbibliotekene og brukerne av filialene. Vi ser at de største andelene av de besøkende på hovedbiblioteket er mellom 19 og 30 år, samt mellom 31 og 45 år. I filialutvalget er det derimot de fra 61 år og oppover som utgjør den største brukergruppen. Også andelen av de mellom 45 og 60 år er høyere på filialene enn hva den er på hovedbibliotekene. Jevnt over er det altså en høyere gjennomsnittsalder blant brukerne på filialene enn på hovedbibliotekene. Samtidig utgjør barn under 15 år en litt større andel av filialbrukerne enn av de som besøker hovedbiblioteket (10 mot 6 prosent). Det må her poengteres at barn og unge generelt er en brukergruppe som er sterkt underrepresentert i utvalget, da de ofte kommer til biblioteket i større eller mindre grupper. 58 prosent av de som ankommer filialene med en organisert gruppe, er barn og unge under 19 år, og tilsvarende andel på hovedbibliotekene er 45 prosent. Så lenge det kun er den første personen som kommer inn på biblioteket som blir observert, faller mange unge besøkende ut av observasjonsutvalget. Det er dessuten viktig å merke seg at aldersgruppene ikke har like store intervall. Aldersgruppene som omfatter få antall år, som nettopp kategoriene for barn og unge, vil derfor også utgjøre en mindre andel av bibliotekbrukerne som en følge av dette.


UTVALGET 24

KJØNN Figur 2: Kjønnsfordeling hovedbibliotek. N=3639

Menn 42 %

58+42+A

Figur 3: Kjønnsfordeling filialer. N = 3531

Kvinner 58 %

Menn 41 %

59+41+A

Kvinner 59 %

Figur 2 viser at i utvalget for hovedbibliotekene, er 58 prosent av brukerne kvinner, mens 42 prosent er menn.

I utvalget for filialer er kjønnsfordelingen tilnærmet lik som i utvalget for hovedbibliotekene.

Tabell 3: Aldersfordeling blant kvinner og menn. Hovedbibliotek.

Tabell 4: Aldersfordeling blant kvinner og menn. Filialer.

Alder

Kvinne

Mann

Total

Alder

Kvinne

Mann

Total

0-10 år 11-14 år 15-18 år 19-30 år 31-45 år 46-60 år 61+ år

4% 2% 8% 32 % 22 % 16 % 16 %

3% 2% 4% 25 % 28 % 18 % 19 %

4% 2% 7% 29 % 25 % 16 % 17 %

0-10 år 11-14 år 15-18 år 19-30 år 31-45 år 46-60 år 61+ år

5% 4% 5% 17 % 24 % 21 % 24 %

7% 4% 6% 15 % 19 % 19 % 30 %

6% 4% 5% 17 % 22 % 20 % 26 %

Total

100 %

100 %

100 %

Total

100 %

100 %

100 %

Mennene har en litt eldre aldersprofil enn kvinnene. 65 prosent av mennene er eldre enn 30 år, mot 54 prosent av kvinnene. Videre er kun ni prosent av de mannlige besøkende 18 år eller yngre, mens dette gjelder 14 prosent av de kvinnelige besøkende.

Totalt sett er det omtrent like mange menn som kvinner over og under 30 år. Blant mennene er det imidlertid en litt høyere andel over 60 år enn blant kvinnene (30 mot 24 prosent), mens det blant kvinnene er en høyere andel i alderen 31–45 år (24 mot 19 prosent).


UTVALGET 25

foto: Øyvind Berekvam, Sølvberget, Stavanger bibliotek og kulturhus


UTVALGET 26

SPRÅKBAKGRUNN

Tabell 5: Kjønnsfordeling blant språkgrupper. Hovedbibliotek.

Figur 4: Språkbakgrunn hovedbibliotek. Prosenter. N = 3567 Norsk Vestlig Ikke-vestlig

74 % 10 % 16 %

For å kartlegge bibliotekbrukernes språkbakgrunn, ble de spurt om hvilket språk de snakker hjemme. Fra figur 4 ser vi at 74 prosent av de besøkende på hovedbibliotekene har norsk språkbakgrunn29, ti prosent har annen vestlig språkbakgrunn30, mens 16 prosent har ikke-vestlig språkbakgrunn31. De største språkgruppene i tillegg til norsk, er engelsk (5 prosent), somali og arabisk (begge 2 prosent). Åtte prosent av brukerne på hovedbibliotekene snakker minst to ulike språk hjemme. Syv prosent oppgir å snakke norsk og annet/andre språk hjemme.

29 «Norsk språkbakgrunn» omfatter de som kun snakker norsk hjemme. 30 «Vestlig språkbakgrunn» omfatter de som snakker et vestlig språk hjemme (ikke norsk), uavhengig om de i tillegg også snakker norsk hjemme. 31 «Ikke-vestlig språkbakgrunn» omfatter de som snakker et ikke-vestlig språk hjemme, uavhengig om de i tillegg også snakker norsk eller andre språk hjemme.

Språk

Kvinne

Mann

Total

Norsk Vestlig Ikke-vestlig

61 % 53 % 47 %

39 % 47 % 53 %

100 % 100 % 100 %

Total

58 %

42 %

100 %

Blant brukerne med norsk språkbakgrunn er det en betydelig høyere andel kvinner (61 prosent) enn menn (39 prosent). Kjønnsfordelingen blant brukere med annen språkbakgrunn er langt jevnere, men det er en liten overvekt av menn blant de som snakker et ikke-vestlig språk hjemme. Tabell 6: Aldersfordeling blant språkgrupper. Hovedbibliotek. Alder

Norsk

Vestlig Ikke-vestlig

Total

0-10 år 11-14 år 15-18 år 19-30 år 31-45 år 46-60 år 61+ år

4% 2% 6% 27 % 22 % 18 % 21 %

4% 4% 6% 29 % 34 % 16 % 7%

3% 4% 11 % 36 % 33 % 8% 5%

4% 2% 7% 29 % 25 % 16 % 17 %

Total

100 %

100 %

100 %

100 %

Besøkende med norsk språkbakgrunn har en eldre aldersprofil enn de som har en annen språkbakgrunn. Totalt 39 prosent av besøkende med norsk språkbakgrunn er 46 år eller eldre, mot 23 prosent av de med annen vestlig språkbakgrunn og 13 prosent av de med ikke-vestlig språkbakgrunn. Besøkende med ikke-vestlig språkbakgrunn har lavest gjennomsnittsalder, og 54 prosent er 30 år eller yngre. Til sammenligning gjelder dette 39 prosent av de med norsk og 43 prosent av de med annen vestlig språkbakgrunn.


UTVALGET 27

Figur 5: Språkbakgrunn filialer. Prosenter. N=3433 Norsk Vestlig Ikke-vestlig

77 % 8% 15 %

Blant brukerne av filialene har 77 prosent norsk språkbakgrunn, noe som er tre prosentpoeng høyere enn ved hovedbibliotekene. 15 prosent har ikke-vestlig språkbakgrunn, mens åtte prosent har vestlig språkbakgrunn. Ved siden av norsk, er de største andre registrerte språkgruppene, engelsk (5 prosent), somali og urdu (2 prosent). Ti prosent av filialbrukerne snakker mer enn ett språk hjemme. Ni prosent oppgir å snakke annet/andre språk i tillegg til norsk. Tabell 7: Kjønnsfordeling blant språkgrupper. Filialer. Språk

Kvinne

Mann

Total

Norsk Vestlig Ikke-vestlig

61 % 57 % 60 %

39 % 43 % 40 %

100 % 100 % 100 %

Total

59 %

41 %

100 %

Tabell 7 viser at kjønnsfordelingen ved filialene er forholdvis lik på tvers av språkbakgrunn, og at omtrent seks av ti besøkende er kvinner.

Tabell 8: Aldersfordeling blant språkgrupper. Filialer. Alder

Norsk

Vestlig

Ikke-vestlig

Total

0-10 år 11-14 år 15-18 år 19-30 år 31-45 år 46-60 år 61+ år

6% 3% 4% 14 % 19 % 21 % 32 %

7% 3% 4% 19 % 33 % 20 % 14 %

7% 11 % 14 % 27 % 25 % 12 % 4%

6% 4% 5% 17 % 22 % 20 % 26 %

Total

100 %

100 %

100 %

100 %

På samme måte som ved hovedbibliotekene, er det brukerne som kun snakker norsk hjemme som har høyest gjennomsnittsalder. Totalt 53 prosent er 46 år eller eldre, mot 34 prosent av de med annen vestlig språkbakgrunn og 16 prosent av de med ikke-vestlig språkbakgrunn. Den laveste gjennomsnittsalderen finner vi blant brukerne som snakker ikke-vestlige språk hjemme. 32 prosent av denne brukergruppen er barn eller ungdom i alderen 18 år eller yngre. Dette gjelder kun 14 prosent av de med vestlig språkbakgrunn og 13 prosent av de med norsk språkbakgrunn.


UTVALGET 28

BESØKSHYPPIGHET Figur 6: Besøkshyppighet hovedbibliotek. N=3414

Ikke-storbruker 50 %

50+50+A

Storbruker 50 %

Etter endt observasjon ble observasjonsobjektene spurt om hvor lenge det var siden vedkommende sist hadde besøkt et folkebibliotek. Av figur 6 kan vi lese at halvparten av utvalget på hovedbiblioteket er såkalte storbrukere, det vil si at de besøkte et folkebiblioteket for én uke eller kortere tid siden. Den andre halvparten er ikke-storbrukere. Nærmere bestemt hadde 32 prosent forrige bibliotekbesøk for mellom én og fire uker siden, 14 prosent var sist på biblioteket for mellom en måned og et år siden, mens fire prosent ikke hadde vært på biblioteket på over et år. Tabell 9: Besøkshyppighet blant kvinner og menn. Hovedbibliotek. Besøkshyppighet

Kvinne

Mann

Total

Storbruker Ikke-storbruker

46 % 54 %

55 % 45 %

50 % 50 %

Total

100 %

100 %

100 %

Tabell 9 viser at en høyere andel menn (55 prosent) enn kvinner (46 prosent) er storbrukere.

Tabell 10: Besøkshyppighet blant aldersgrupper. Hovedbibliotek.

22 % 39 % 57 % 54 % 43 % 50 % 59 %

Ikke-storbruker 78 % 61 % 43 % 46 % 57 % 50 % 41 %

100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 %

50 %

50 %

100 %

Alder

Storbruker

0-10 år 11-14 år 15-18 år 19-30 år 31-45 år 46-60 år 61+ år Total

Total

De høyeste andelene storbrukere finner vi blant de eldste og de i alderen 15–30 år. Mer enn halvparten av brukerne i disse aldersgruppene hadde besøkt et folkebibliotek i løpet av den siste uken. Lavest andel storbrukere finner vi blant besøkende i alderen 0–10 år (22 prosent). Tabell 11: Besøkshyppighet blant språkgrupper. Hovedbibliotek. Språk

Storbruker

Ikke-storbruker Total

Norsk Vestlig

48 % 51 %

52 % 49 %

100 % 100 %

Ikke-vestlig Total

59 % 50 %

41 % 50 %

100 % 100 %

Det er en høyere andel storbrukere blant de med ikke-vestlig språkbakgrunn (59 prosent), sammenlignet med de med norsk (48 prosent) eller annen vestlig (51 prosent) språkbakgrunn.


UTVALGET 29 Tabell 13: Besøkshyppighet blant aldersgrupper. Filialer.

Figur 7: Besøkshyppighet filialer. N=3266

Ikke-storbruker 46 %

54+46+A

Storbruker 54 %

Alder

Storbruker

Ikke-storbruker Total

0-10 år 11-14 år 15-18 år 19-30 år 31-45 år 46-60 år 61+ år

38 % 51 % 55 % 54 % 43 % 50 % 59 %

78 % 61 % 43 % 46 % 57 % 50 % 41 %

100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 %

Total

50 %

50 %

100 %

54 prosent av de besøkende på filialene er storbrukere, fire prosentpoeng mer enn på hovedbibliotekene. Videre er 46 prosent ikke-storbrukere: 31 prosent har vært på biblioteket for mellom én og fire uker siden, elleve prosent har vært der for mellom en måned og et år siden, og tre prosent har vært der for over et år siden.

Andelen storbrukere ved filialene er høyest blant de eldste (63 prosent) og lavest blant de yngste (38 prosent), tilsvarende mønsteret ved hovedbibliotekene.

Tabell 12: Besøkshyppighet blant kvinner og menn. Filialer.

Tabell 14: Besøkshyppighet blant språkgrupper. Filialer.

Besøkshyppighet

Kvinne

Mann

Total

Språk

Storbruker

Ikke-storbruker Total

Storbruker Ikke-storbruker

46 % 54 %

55 % 45 %

50 % 50 %

Total

100 %

100 %

100 %

Norsk Vestlig Ikke-vestlig

52 % 63 % 60 %

48 % 37 % 40 %

100 % 100 % 100 %

Total

54 %

46 %

100 %

Som ved hovedbibliotekene, er det også ved filialene en høyere andel menn (62 prosent) enn kvinner (49 prosent) som er storbrukere av biblioteket.

Det er flere storbrukere blant de besøkende som snakker andre språk enn norsk hjemme (ca. seks av ti), enn blant de som snakker kun norsk hjemme (ca. fem av ti). Fordelingen blant de med norsk og ikke-vestlig språkbakgrunn er ganske lik som ved hovedbibliotekene. Det er imidlertid en høyere andel storbrukere blant de med vestlig språkbakgrunn på filialene, sammenlignet med på hovedbibliotekene (63 mot 51 prosent).


BRUKSMØNSTER 30

Bruksmønster

Som et utgangspunkt for analysene, er det naturlig å starte med å skissere hvordan utvalget i undersøkelsen har brukt biblioteket, både med tanke på ukedager, tidspunkt på dagen og besøkslengde, men også når det gjelder hvorvidt man besøker biblioteket alene eller sammen med andre. Også her vil bruksmønsteret blant brukerne av hovedbibliotekene og blant brukerne av filialene bli presentert hver for seg. DAGER OG TIDSPUNKT FOR BESØK Hovedbibliotek I utvalget for hovedbibliotekene fordeler bibliotekbesøkene seg relativt jevnt mellom mandag, tirsdag, onsdag og torsdag, da omtrent 18 prosent er innom hver av disse dagene. Syv av ti besøk har foregått på disse ukedagene. Til tross for kortere åpningstider fredag og lørdag, er andelene besøkende nokså høye, henholdsvis 13 og 10 prosent. Besøksandelen er lavest på søndag (5 prosent). Her skal det imidlertid presiseres at åpningstiden er atskillig kortere på søndager ved hovedbibliotekene i Bergen, Kristiansand, Trondheim og Tromsø, i tillegg til at hovedbiblioteket i Oslo da er stengt. Figur 8: Tidspunkt for besøk på hovedbibliotek. Prosenter. 50 40

35 %

38 %

30

Filialer Ser vi på utvalget for filialene, finner vi at besøksfordelingen mellom ukedagene er nokså lik som den for hovedbibliotekene. Andelene besøkende mandag, tirsdag og onsdag ligger alle mellom 17 og 19 prosent. Andelen besøkende på torsdager er noe lavere (16 prosent). Videre finner vi at besøksandelene fredag og lørdag er høyere på filialene (henholdsvis 14 og 13 prosent) enn på hovedbibliotekene. Som på hovedbibliotekene, er for øvrig lørdag en svært vanlig besøksdag blant de yngste brukerne. Andelen besøkende på søndager er lavere på filialene enn på hovedbibliotekene (3 prosent). En sentral forklaring på dette er at nesten alle filialer, med unntak av Majorstuen og Lambertseter i Oslo, holder stengt på søndager.

18 %

20 10

Ser vi på hvilket tidspunkt på dagen brukerne besøker hovedbiblioteket, finner vi en tilnærmet normalfordeling, hvor antall besøkende øker utover dagen fram til ca. klokken 13.30, for så å gradvis synke igjen utover ettermiddagen og kvelden. Figur 8 viser at det var flest besøkende som kom i tidsrommet 13:00–15:59 (38 prosent), mens kun to prosent kom kl. 19 eller senere32. Det er de yngste barna og de over 60 år som kommer tidligst til biblioteket. Over halvparten av disse brukerne ankommer hovedbiblioteket før kl. 13. Besøk på lørdager er dessuten spesielt vanlig blant de yngste barna.

7% 2%

0 07:00– 09:59

10:00– 12:59

13:00– 15:59

16:00– 18:59

19:00+

32 Her må det tas hensyn til åpningstid. Kun hovedbibliotekene i Bergen og Stavanger har åpent etter kl. 19. Dette gjelder kun mandag til torsdag for Bergens vedkommende (stengetid kl. 20), mens Stavanger har åpent til 21 mandag, onsdag, torsdag og søndag.


BRUKSMØNSTER 31 Figur 9: Tidspunkt for besøk på filialer. Prosenter.

50 40

35 %

37 %

30 20 %

20 10

5%

3% 0 07:00– 09:59

10:00– 12:59

13:00– 15:59

16:00– 18:59

19:00+

På samme måte som for hovedbibliotekene finner vi at antall besøkende øker utover dagen for deretter å synke. På filialene har vi imidlertid en besøkstopp ca. kl. 14, altså litt senere enn ved hovedbibliotekene. På filialene er det dessuten en lavere andel besøkende på morgenen, og en høyere andel besøkende på kvelden, enn på hovedbibliotekene. Blant brukerne over 60 år ankommer imidlertid over halvparten biblioteket før kl. 13. BESØKSLENGDE Hovedbibliotek Et besøk på hovedbiblioteket varer 51 minutter i snitt. Snittet er betydelig påvirket av at enkelte er svært lenge på biblioteket. Figur 11 viser at de fleste besøk varer relativt kort tid: Én av fire er ferdig med besøket i løpet av fem minutter, og nesten halvparten avslutter besøket i løpet av et kvarter. 23 prosent av de besøkende er imidlertid på biblioteket lengre enn en time. Besøkslengde har sterk sammenheng med hvilke aktiviteter de besøkende utfører. Som vi senere skal se, er det i stor grad de tradisjonelle «lånerne» som er kortest tid på biblioteket.


BRUKSMØNSTER 32 Figur 10: Total tidsbruk på hovedbiblioteket. Prosenter. 50 40 30

25 %

22 %

20

15 %

14 %

11 %

12 %

31–60 min.

61–120 min.

120+ min

10 0 1–5 min.

6–15 min.

16–30 min.

Besøkende i alderen 19–30 år skiller seg ut ved å ha lengre besøk i snitt (86 minutter). Dette skyldes at en stor andel (26 prosent) av disse er på biblioteket over to timer i forbindelse med studier eller arbeid. Ungdom mellom elleve og 18 år har også lange bibliotekbesøk (i snitt 52 minutter). Dette er nok en brukergruppe med høye «studentandeler». I tillegg er barn i alderen 0–10 år også forholdvis lenge på biblioteket (gjennomsnittsbesøk på 45 minutter). Mange av disse barna kommer i organiserte grupper, som skoleklasser og lignende.

Brukerne med ikke-vestlig språkbakgrunn er lengst på biblioteket, med en snittid på 64 minutter. Én av tre har bibliotekbesøk på over en time, og hele 17 prosent er på biblioteket over to timer. De som kun snakker norsk hjemme, har forholdvis korte bibliotekbesøk, og 27 prosent er inne mellom ett og fem minutter. Et besøk blant disse brukerne varer i snitt 48 minutter. Brukerne med annen vestlig språkbakgrunn er i størst grad inne mellom seks og 15 minutter (23 prosent), og deres besøk varer i gjennomsnitt 57 minutter. Storbrukerne av biblioteket er lenger på biblioteket enn de som ikke er storbrukere (gjennomsnittstid på 66 mot 39 minutter). Filialer Gjennomsnittlig besøkslengde på filialene er 37 minutter, altså noe kortere enn ved hovedbibliotekene (51 minutter). På samme måte som for hovedbibliotekene viser fordelingen at de fleste besøk har forholdvis kort varighet: 37 prosent er over på fem minutter, og totalt seks av ti besøk er ferdige i løpet av et kvarter. Kun 16 prosent av besøkene varer over en time.


BRUKSMØNSTER 33 Figur 11: Total tidsbruk på filialene. Prosenter. 50 40

37 %

30

24 %

20 13 % 10

10 %

8%

8%

31–60 min.

61–120 min.

120+ min

0 1–5 min.

6–15 min.

16–30 min.

De mannlige filialbrukerne er lenger på biblioteket enn de kvinnelige (42 mot 34 minutter i snitt). For aldersgruppene finner vi i stor grad samme mønster som ved hovedbibliotekene: de i alderen 19–30 år skiller seg ut med en høy andel som er på biblioteket over to timer (26 prosent) og en gjennomsnittstid på 88 minutter. Også mønsteret blant språkgruppene er nokså likt som på hovedbibliotekene. Brukere med ikke-vestlig språkbakgrunn er gjerne på biblioteket i minst en time, med gjennomsnittlig besøkslengde på 62 minutter. De som kun snakker norsk hjemme har kortest besøkslengde (32 minutter i snitt), mens de med annen vestlig språkbakgrunn i snitt er på biblioteket i 44 minutter.

På filialene, som på hovedbibliotekene, er det en klar tendens til at storbrukerne oppholder seg lenger på biblioteket enn de som regnes som ikke-storbrukere (50 mot 25 minutter i snitt). Av de som er på biblioteket over to timer, utgjør storbrukerne 77 prosent, mens det er størst andel ikke-storbrukere blant de som kun er innom mellom ett og fem minutter (52 prosent).


BRUKSMØNSTER 34

ALENE ELLER SAMMEN MED ANDRE? Hovedbibliotek 79 prosent av de besøkende på hovedbiblioteket kommer hit alene. 12 prosent kommer sammen med flere, mens åtte prosent av brukerne er voksne i følge med barn / barn i følge med voksen. Én prosent av brukerne kommer i grupper33. Et viktig poeng er imidlertid at både de som kommer med flere, de som kommer med barn/forelder, og de som kommer i grupper, alle er underrepresenterte i utvalget. Så lenge kun den første personen i følget blir observert og registrert, vil den virkelige andelen brukere som kommer sammen med noen, være en god del høyere enn det observasjonene tilsier. Kvinner kommer i større grad enn menn sammen med andre til biblioteket (24 mot 16 prosent), men både blant kvinner og menn er det vanligst å komme alene på hovedbiblioteket. Brukere mellom 11 og 18 år kommer oftest sammen med flere (77 prosent), enten voksne, andre unge eller organiserte grupper. Blant de over 46 år kommer ni av ti til biblioteket alene, mens det blant 0–10-åringene er mest vanlig å komme i følge med voksne (76 prosent). Det å komme sammen med andre til biblioteket, er vanligere blant de med vestlig og ikke vestlig språkbakgrunn (26 prosent), enn blant de som kun snakker norsk hjemme (20 prosent). Det kan også nevnes at andelen som ankommer hovedbiblioteket sammen med noen, er større blant ikke-storbrukerne (28 prosent) enn blant storbrukerne (15 prosent). Filialer 33 I slike tilfeller ble kun én av personene i gruppen observert. Det vil si at 33 grupper (organiserte samlinger av mennesker i forbindelse med omvisning og lignende) ankom hovedbibliotekene, mens altså kun 33 enkeltpersoner ble observert.

Mønsteret vi finner på filialene, skiller seg lite fra det på hovedbibliotekene: Ti prosent kommer med flere og 80 prosent kommer alene. Videre utgjør voksne og barn som kommer sammen ni prosent, og grupper utgjør én prosent34. På filialene er kjønnsforskjellene mindre, selv om det er en tendens til at kvinner kommer med flere i noe større grad enn menn. På filialene er det i enda større grad vanligst å komme alene, uansett alder. Unntaket er barn og unge, som ofte kommer med foreldre eller andre. 86 prosent av de yngste barna ankommer filialene sammen med noen, og tilsvarende andel blant 11–14-åringene er 53 prosent. På filialene er det også vanligere å komme flere sammen blant de med ikke-vestlig (30 prosent) og vestlig språkbakgrunn (23 prosent), sammenlignet med de som har norsk språkbakgrunn (18 prosent). Når det gjelder besøkshyppighet, finner vi samme mønster som på hovedbibliotekene: Ikke-storbrukerne kommer oftere enn storbrukerne sammen med andre (26 mot 15 prosent).

34 27 grupper var innom filialene. Tilsvarende ble også kun 27 personer observert og registrert.


ENDRINGER OVER TID 35

Sentrale endringer over tid i bruk av hovedbibliotekene

BRUKERSAMMENSETNING I 2015 KONTRA 200735 Brukersammensetningen ved hovedbiblioteket har ikke endret seg mye over tid. Når Tromsø tas ut av utvalget, utgjør kvinner 56 prosent og menn 44 prosent av utvalget. Tilsvarende andeler i 2007 var henholdsvis 53 og 47 prosent. Figur 13 viser at andelen over 60 år er noe høyere i 2015 (16 prosent) enn i 2007 (11 prosent). Samtidig er det færre unge voksne i alderen 19–30 år i 2015 enn i 2007 (29 mot 36 prosent). Dette medfører at gjennomsnittsalderen er økt noe over tid.

Som nevnt tidligere, er denne undersøkelsen en gjentakelse av en tilsvarende undersøkelse gjennomført på hovedbibliotek i 2007. Det er derfor interessant å se nærmere på om det har vært noen forandring i bibliotekbruken siden den gang. I det følgende vil vi se på sentrale endringer over tid i brukersammensetning og brukeratferd ved hovedbibliotekene. Siden hovedbiblioteket i Tromsø ikke inngikk i utvalget i 2007, er dette biblioteket tatt ut av samtlige analyser i dette kapittelet.

Figur 12: Aldersfordeling i 2015 sammenlignet med i 2007. Prosenter. 0–10 år

3% 3%

11–14 år

2% 2%

15–18 år

7% 8%

19–30 år

29 % 36 %

31–45 år

26 % 24 %

46–60 år

17 % 16 %

61+ år

16 % 11 % 2015 (uten Tromsø) 2007

35 Det er ikke gjort sammenligninger av språkgruppene, grunnet ugyldig sammenligningsgrunnlag.


ENDRINGER OVER TID 36

BESØKSTID, BRUKSMØNSTER OG BRUKERATFERD I 2015 KONTRA 2007 Brukerne av hovedbibliotekene er lenger på biblioteket i 2015 enn hva de var i 2007. Et gjennomsnittlig besøk varer 47 minutter i 2015 (uten Tromsø), mot 35 minutter i 2007. Mer spesifikt har den gjennomsnittlige tiden brukt på biblioteket økt på samtlige bibliotek. Sterkest økning ser vi ved hovedbiblioteket i Bergen, hvor brukerne nå oppholder seg 46 minutter i snitt, mot 28 minutter i 2007. Figur 13: Gjennomsnittlig besøkstid på alle hovedbibliotek i 2015 sammenlignet med i 2007. Minutter. 2015 (uten Tromsø) Alle bibliotek Oslo Bergen Stavanger Kristiansand Trondheim

78+T 81+T 76+T 80+T 53+T 93+T

47 min 49 min 46 min 48 min 32 min 56 min

2015 (uten Tromsø)

2007

58+T 70+T 47+T 58+T 36+T 75+T

35 min

42 min 28 min 35 min 22 min

45 min

2007

Figur 14: Besøkslengde i 2015 og i 2007. Prosenter. 5 min eller kortere tid

27 % 27 %

6–15 min

23 % 25 %

16–30 min

15 % 19 %

over en halvtime

35 % 29 % 2015 (uten Tromsø) 2007

Figur 14 viser at brukerandelen som oppholder seg maks fem minutter på biblioteket, er den samme i 2015 som for åtte år siden. Andelene som er innom mellom seks og 15 minutter, eller som har bibliotekbesøk på mellom et kvarter og en halvtime, har på sin side begge gått ned, mens vi ser en økning i andelen besøkende som oppholder seg på biblioteket over en halvtime. Dette forklarer hvorfor gjennomsnittlig besøkslengde har økt. Økningen i besøkslengde kan skyldes at bibliotekene i 2015 har flere besøkende som studerer eller arbeider (21 mot 11 prosent), en brukergruppe som ofte har lange bibliotekbesøk.


ENDRINGER OVER TID 37 Figur 15: Hva gjør bibliotekbrukerne i dag, og hva gjorde de i 2007? Nøkkeltall for hovedbibliotek i 2015 uten Tromsø sammenlignet med hovedbibliotek i 2007. Prosenter.36 Låner / leverer

44 % 46 %

Kun låner / leverer

25 % 20 %

Låner / leverer + andre aktiviteter

19 % 26 %

Kikker langs hyllene

36 % 45 %

Er på biblioteket sammen med andre

30 % 26 %

Studerer / arbeider i 30 min eller mer

21 % 11 %

Henvender seg til personalet

16 % 25 %

Bruker egen PC

11 % 3%

Sitter / står / går omkring uten å benytte tjenester hele eller deler av besøket

16 % 9%

Bruker bibliotekets internettmaskiner

7% 3%

Bruker bibliotekets søke-PCer

4% 7% 2015 (uten Tromsø) 2007

Ellers viser resultatene i figur 15 at det over tid har vært en nedgang i andelen som låner eller leverer, kikker langs hyllene eller på utstilt materiale, henvender seg til personalet37 eller bruker bibliotekets internettmaskiner eller søke-PCer.

36 Verken «avis- og tidsskriftbrukere», «arrangementsdeltakere» eller «kø» er inkludert i nøkkeltallene, grunnet ugyldig sammenligningsgrunnlag. 37 Inkluderer ikke henvendelse i forbindelse med lån, levering eller lånekort.

Samtidig har det vært en økning i andelen som bruker egen PC38 på biblioteket (fra 3 til 11 prosent). Videre er det flere som sitter, står eller går omkring uten å benytte tjenester i 2015 (16 prosent), enn hva det var i 2007 (9 prosent). Det har også vært en liten økning i andelen brukere som er på biblioteket sammen med andre, og i andelen som kun låner eller leverer materiell når de er på biblioteket. 38 «Å bruke egen PC» innebærer i 2015 å sitte og lese, skrive, jobbe eller spille på egen PC/nettbrett, alene eller flere sammen. I 2007 innebar dette å sitte alene eller flere sammen med egen PC slått på.


ENDRINGER OVER TID 38 Tabell 15: Aktiviteter på alle hovedbibliotek i 2015 sammenlignet med i 2007. Stavanger

Kristiansand

Trondheim

2007 Låner/leverer 56 % Kikker langs hyllene/på utstilt materiale 50 % Er på biblioteket sammen med noen 17 % Studerer/arbeider 30 min eller mer 11 % Står/sitter/går omkring uten å benytte tjenester* 10 %

Oslo 2015 51 % 41 % 16 % 23 % 17 %

2007 56 % 54 % 21 % 10 % 8%

Bergen 2015 40 % 38 % 29 % 19 % 16 %

2007 47 % 49 % 30 % 13 % 10 %

2015 39 % 32 % 42 % 21 % 19 %

2007 38 % 39 % 27 % 5% 7%

2015 49 % 36 % 30 % 12 % 13 %

2007 39 % 39 % 30 % 15 % 9%

2015 48 % 37 % 26 % 29 % 17 %

Henvender seg til personalet Bruker egen PC

21 % 4%

24 % 11 %

32 % 3%

19 % 10 %

34 % 4%

13 % 13 %

20 % 3%

19 % 6%

18 % 2%

11 % 15 %

Bruker bibliotekets internettmaskiner Bruker bibliotekets søke-PCer

13 % 4%

8% 4%

10 % 12 %

10 % 4%

11 % 8%

3% 3%

12 % 4%

9% 3%

16 % 4%

6% 6%

*Gjelder både hele og deler av besøket.

AKTIVITETER PÅ HOVEDBIBLIOTEKENE I 2015 KONTRA 2007 Ved alle hovedbibliotek ser vi en økning i andelen som studerer eller arbeider på biblioteket i 30 minutter eller mer, samt er på biblioteket uten å benytte tjenester. Jevnt over har det også vært en økning i andelen som benytter egen PC. Med unntak av Bergen, har det samtidig vært en nedgang i andelen som bruker bibliotekets internettmaskiner. Bruken av bibliotekets søke-PCer er jevnt over lav, og i Bergen og Stavanger har det vært en nedgang sammenlignet med 2007. Tradisjonell bruk av biblioteket i form av lån, levering og hyllekikking har gått ned ved hovedbiblioteket i Oslo, Bergen og Stavanger. I Bergen og Stavanger ser vi samtidig en økning i andelen «sosiale brukere» som er på biblioteket sammen med andre. Vi finner ikke tilsvarende mønster i Kristiansand eller Trondheim, der andelen som låner eller leverer har økt sammenlignet med 2007. Det er betydelig færre som henvender seg til personalet i 2015 enn i 2007 ved hovedbiblioteket i Bergen, Stavanger og Trondheim.


BRUKSMØNSTER 39

foto: Mark Ledingham, Tromsø bibliotek og byarkiv


BRUKERPROFILER 40

Brukerprofiler

Vi vil nå se nærmere på hovedbibliotekenes ulike brukerprofiler. Profilene er basert på de ulike aktivitetene og tjenestene brukerne benytter når de er på hovedbiblioteket, og vi har valgt å dele bibliotekbrukerne inn i følgende seks grupper: «lånerne», «de sosiale bibliotekbrukerne», «studentene»39, «avis- og tidsskriftbrukerne», «internettbrukerne» og «arrangementsdeltakerne». Se kapittelet «Definisjoner» for nærmere beskrivelse av hver enkelt brukerprofil. Gruppene er ikke gjensidig utelukkende, så det er til dels stor overlapping dem imellom. En slik klassifisering er altså en form for reduksjon av data, men fremstillingen gjør det enklere å se helheten. Figur 16: Brukerprofiler. Prosenter. Lånerne De sosiale bibliotekbrukerne «Studentene» Avis- og tidsskriftbrukerne Internettbrukerne Arrangementsbrukerne

Vi vil her kommentere generelle trekk ved de ulike brukerprofilene.

39 Inkluderer alle aldersgrupper.

42 % 31 % 22 % 14 % 6% 3%


BRUKERPROFILER 41

DE TRADISJONELLE BIBLIOTEKBRUKERNE – «LÅNERNE» Tidsbruk blant lånerne og ikke-lånerne 42 prosent av brukerne som besøker hovedbiblioteket, låner eller leverer materiell. Disse «lånerne» bruker i snitt nærmere tre minutter på selve aktiviteten lån/levering, og i snitt 18 minutter på hele bibliotekbesøket. Hele 71 prosent bruker under 16 minutter på bibliotekbesøket; 15 prosent bruker mellom 16 og 30 minutter; mens kun 14 prosent av «lånerne» er på biblioteket lenger enn 30 minutter. Blant de som er på biblioteket i forbindelse med andre tjenester og aktiviteter enn lån, er det mer vanlig med lengre besøk. Over halvparten av «ikke-lånerne» er på biblioteket lenger enn en halvtime; 20 prosent også lenger enn to timer. Gjennomsnittlig besøks-lengde på biblioteket blant de som ikke låner eller leverer, er 74 minutter, med andre ord nesten en time lenger enn «lånerne». 57 prosent av «lånerne» er på biblioteket kun i forbindelse med lån og/eller levering av materiell, samt eventuelt hyllekikking. De benytter altså ingen andre tjenester eller gjør andre aktiviteter i løpet av besøket. Brukergruppen som kun gjør lånerelaterte aktiviteter, er kort tid på biblioteket (i underkant av 10 minutter i snitt). 43 prosent av lånerne benytter også andre tjenester eller gjør aktiviteter som ikke omhandler lån eller levering i løpet av besøket. Disse bruker noe lenger tid på biblioteket (litt over en halvtime i snitt).

Hva gjør «lånerne» utover lån eller levering? I tillegg til å låne, finner vi at denne brukergruppen også gjør andre ting som henger naturlig sammen med lån, slik som å kikke langs hyllene eller på utstilt materiale (47 prosent) og henvende seg til personalet (18 prosent). Utover disse aktivitetene, finner vi at en del studerer eller arbeider på biblioteket i 30 minutter eller mer (6 prosent), samt benytter seg av sonen for aviser og tidsskrift (5 prosent). En del av lånerne bruker også bibliotekenes PCer beregnet til søk i mediedatabasen (5 prosent), mens to prosent benytter internettmaskinene når de er på biblioteket. En fjerdedel av lånerne er «sosiale» på biblioteket, enten ved at de kommer sammen med noen, møter kjente der, eller at de gjør ulike aktiviteter flere sammen. Videre er det ni prosent av lånerne som deler av besøket sitter, står eller går omkring uten å benytte tjenester.


BRUKERPROFILER 42 Figur 17: Aktiviteter på hovedbiblioteket. Brutt ned på de som låner/leverer, og de som ikke låner/leverer. Prosenter. Kikker langs hyllene

47 % 22 %

Er på biblioteket sammen med andre

25 % 35 %

Henvender seg til personalet

18 % 12 %

Sitter/ står/ går omkring uten å benytte tjenester hele eller deler av besøket

9% 20 %

Studerer/ arbeider i 30 min eller mer

6% 34 %

Oppholder seg i avis- og tidsskriftsonen

5% 21 %

Bruker bibliotekets søke-PCer

5% 3%

Bruker bibliotekets internettmaskiner

2% 10 % Lånere Ikke-lånere

Figur 17 viser noen sentrale forskjeller mellom lånerne40 og ikke-lånerne i bruk av tjenester på biblioteket. Vi ser at brukere som låner, i større grad enn de som ikke låner, gjør aktiviteter som å kikke langs hyllene og henvende seg til personalet, samt benytte bibliotekets PCer beregnet til søk i mediedatabasen. Dette er altså aktiviteter som ofte henger sammen med det å låne materiell. «Ikke-lånerne» benytter på sin side i større grad biblioteket som et sted for sosialt samvær, for å studere eller arbeide, og for å bruke internett. Vi finner også flere avis- og tidsskriftbrukere blant de som ikke låner eller leverer. Ikke-lånerne oppholder seg i større grad på biblioteket uten å bruke tjenester, hele eller deler av besøket. 40 «Lånerne» vil si samtlige bibliotekbrukere som låner og/eller leverer materiell, både de som kun låner eller leverer, og de som også gjør andre ting mens de er på biblioteket i tillegg til å låne eller levere.


BRUKERPROFILER 43

Hvem er «lånerne»? Ser vi på hvem disse lånerne og ikke-lånerne er, finner vi at: •• Det er flere kvinner blant lånerne enn blant ikke-lånerne (66 mot 52 prosent). •• Lånerne har en eldre aldersprofil enn de som ikke låner eller leverer. En tredjedel av lånerne er 30 år eller yngre, mot nesten halvparten av ikke-lånerne. Lånerne er i større grad enn ikkelånerne i alderen 31–60 år. •• Brukere med ikke-vestlig språkbakgrunn er sterkest representert blant de som ikke låner eller leverer (20 mot 10 prosent), mens en høyere andel av lånerne enn av ikke-lånerne snakker kun norsk hjemme (80 mot 69 prosent). •• Det er en lavere andel storbrukere blant «lånerne», sammenlignet med de som ikke låner eller leverer (43 mot 55 prosent).

DE SOSIALE BIBLIOTEKBRUKERNE Tidsbruk blant de som er sammen med andre på biblioteket 31 prosent av bibliotekbrukerne er såkalte «sosiale brukere». Det vil si at de enten kommer sammen med andre, benytter tjenester sammen med andre eller møter kjente på biblioteket. Som vi før har sett, ankommer 21 prosent av de besøkende hovedbiblioteket sammen med noen. Videre benytter 16 prosent tjenester flere sammen, mens ni prosent av brukerne møter kjente på biblioteket. Gruppen som er sammen med andre, er i snitt 56 minutter på biblioteket. Dette er noe lengre enn gruppen som ikke er sammen med andre på biblioteket, hvor gjennomsnittlig besøkslengde er 49 minutter. De «sosiale» bibliotekbrukerne er videre en brukergruppe som i stor grad overlapper med andre brukergrupper.

Hva gjør de sosiale brukerne når de er på biblioteket? De vanligste aktivitetene blant de sosiale brukerne er å låne eller levere materiell (34 prosent), samt kikke langs hyllene eller på utstilt materiale (33 prosent). Videre er det 21 prosent som studerer eller arbeider i 30 minutter eller mer, og 13 prosent henvender seg til personalet. Fem prosent av de «sosiale» brukerne benytter bibliotekets internettmaskiner. Blant de sosiale brukerne finner vi også en forholdvis stor andel som oppholder seg på biblioteket uten å benytte tjenester hele eller deler av besøket (23 prosent). Til sammenligning gjelder dette kun 12 prosent av de som er alene på biblioteket. Hvem er på biblioteket sammen med andre? •• Det er en høyere kvinneandel blant de sosiale brukerne enn blant de som er på biblioteket alene (62 mot 56 prosent). •• De sosiale brukerne har en lavere gjennomsnittsalder enn de som er på biblioteket alene. 28 prosent av de som ankommer biblioteket sammen med andre, møter kjente eller benytter tjenester flere sammen, er 18 år eller yngre, mot seks prosent av de som er på biblioteket alene. Blant de som benytter biblioteket alene, er en høyere andel 46 år eller eldre enn blant de «sosiale» brukerne (40 mot 19 prosent). •• Det er en høyere andel med ikke-vestlig språkbakgrunn blant de sosiale brukerne (20 prosent) enn blant de som benytter biblioteket alene (14 prosent). Samtidig er det flere som kun snakker norsk hjemme, blant de som er på biblioteket alene (76 prosent), enn blant de «sosiale» brukerne (69 prosent). •• «De sosiale» brukerne har en lavere andel storbrukere (42 prosent) enn gruppen som er på biblioteket alene (53 prosent).


BRUKERPROFILER 44

BIBLIOTEKET SOM STUDIE- OG ARBEIDSPLASS Tidsbruk blant de som studerer/arbeider på biblioteket, og de som ikke studerer/ arbeider 22 prosent av de besøkende på hovedbibliotekene benytter biblioteket som et sted for å studere eller arbeide. I denne brukerprofilen har vi inkludert personer som sitter og leser, skriver eller jobber, med eller uten PC/nettbrett, i minst 30 minutter. Inkludert i gruppen er også de som benytter lesesalene eller definert studiesone i minst 30 minutter. De omtales i dette kapittelet som «studentene», med forehold om at brukerprofilen omfatter mer enn det å studere, samt alle aldersgrupper. I snitt er denne brukergruppen på biblioteket i to og en halv time (149 min). 46 prosent av «studentene», er på biblioteket i over to timer, mens 17 prosent er der i over fire timer. Til sammenligning varer et gjennomsnittlig besøk for de som ikke studerer eller arbeider, i 23 minutter.

Hva gjør de som studerer/arbeider på biblioteket, utover denne aktiviteten? Utover det å studere eller arbeide, bruker denne gruppen tid på å kikke langs hyllene på bøker og annet utstilt materiale (20 prosent). En del bruker også noe av tiden til å sitte, stå eller gå omkring uten å benytte tjenester (11 prosent). Videre finner vi at elleve prosent av «studentene» låner eller leverer materiale, syv prosent henvender seg til personalet, og to prosent benytter internettmaskinene. «Studentene» er en forholdvis sosial brukergruppe. 29 prosent er på biblioteket sammen med andre, enten at de ankommer med andre, møter kjente, eller benytter tjenester med andre. De som studerer eller arbeider sammen med andre, bruker i snitt noe lengre tid på biblioteket enn de som gjør dette alene (170 minutter mot 144 minutter). Hvem studerer/arbeider på biblioteket? •• Kjønnssammensetningen blant «studentene» er forholdvis lik den blant de som ikke studerer eller arbeider. Andelen menn er imidlertid litt høyere blant «studentene» enn blant øvrige brukere (46 mot 41 prosent). •• Nesten halvparten av studentene er i alderen 19–30 år, mens dette kun gjelder om lag en fjerdedel av de som ikke studerer eller arbeider på biblioteket. •• Fem prosentpoeng flere av «studentene» enn øvrige brukere har en annen språkbakgrunn enn norsk (30 mot 25 prosent). •• Storbrukerne utgjør hele 65 prosent av «studentene». Dette gjelder kun 45 prosent av øvrige brukere.


BRUKERPROFILER 45

AVIS- OG TIDSSKRIFTBRUKERNE Tidsbruk blant avis- og tidsskriftbrukerne 14 prosent av de besøkende er det vi kaller «avis- og tidsskriftbrukere». Dette innebærer at de har oppholdt seg i sonen for aviser og tidsskrift. Hva de faktisk gjør i denne sonen, eller hvorvidt de leser aviser eller tidsskrift i andre soner, er altså ikke tatt med i denne beregningen41. I snitt oppholder avis- og tidsskriftbrukerne seg 36 minutter i denne sonen, mens de gjennomsnittlig besøker biblioteket i 50 minutter. Med andre ord bruker de også ofte tid på andre aktiviteter i forbindelse med sitt bibliotekbesøk. Hva gjør avis- og tidsskriftbrukerne? Blant avis og tidsskriftbrukerne er det forholdvis vanlig å studere eller arbeide42 (36 prosent). Én av fire er også «sosiale brukere», altså de ankommer biblioteket sammen med andre, møter kjente eller gjør aktiviteter flere sammen. Mange avis- og tidsskriftbrukere utfører også tradisjonelle bibliotekaktiviteter. 23 prosent kikker langs hyllene eller på utstilt materiale, og 15 prosent låner eller leverer. Fire prosent bruker bibliotekets internettmaskiner. 16 prosent sitter, står eller går omkring uten å benytte tjenester hele eller deler av besøket.

41 Her må det poengteres at det ikke er snakk om avis- og tidsskriftbrukere slik disse ble definert ved forrige undersøkelse. I 2007 var det hvorvidt brukerne kikket langs hyllene i denne sonen, og om de leste aviser/tidsskrift, som var avgjørende. I forlengelsen av dette vil det derfor heller ikke være grunnlag for å sammenligne brukerprofilen, og tilhørende bruksmønster og brukersammensetning, over tid. 42 Omfatter de som studerer eller arbeider i 30 minutter eller mer.

Tid brukt på soner og tid brukt på aktiviteter er imidlertid ikke gjensidig utelukkende og vil derfor overlappe i stor grad. For eksempel er det sannsynlig at denne brukergruppen bruker tid på å kikke langs hyllene, studere eller arbeide eller være sosial, mens de er på avis- og tidsskriftsonen. Hvem er avis- og tidsskriftbrukerne? •• Avis- og tidsskriftbrukerne består av 58 prosent menn og 42 prosent kvinner. Andelen menn er altså betydelig høyere i denne gruppen enn det som ellers er vanlig på biblioteket. •• Avis- og tidsskriftbrukerne er gjennomgående eldre enn de som ikke benytter denne sonen. Omtrent seks av ti er eldre enn 45 år, sammenlignet med tre av ti av de øvrige brukerne. •• 22 prosent av avis- og tidsskriftbrukerne har en annen språkbakgrunn enn norsk, sammenlignet med 27 prosent av øvrige brukere. Andelen brukere som snakker ikke-vestlige språk hjemme, er fire prosentpoeng lavere blant avisog tidsskriftbrukerne enn blant de som ikke oppholder seg på denne sonen. •• 63 prosent av avis- og tidsskriftbrukerne er storbrukere av biblioteket. Dette gjelder kun 48 prosent av de som ikke oppholder seg i sonen for aviser og tidsskrift.


BRUKERPROFILER 46

INTERNETTBRUKERNE Tidsbruk på biblioteket blant internettbrukerne Kun litt over seks prosent av bibliotekbrukerne benytter internettmaskinene på biblioteket, og de aller fleste benytter denne tjenesten alene (5 prosent). Vi har ikke inkludert de som bruker egen PC på biblioteket i denne brukergruppen, da vi ikke med sikkerhet kan vite om de bruker PC-en til jobbing eller internett, eller begge deler. Heller ikke de som benytter seg av bibliotekets PCer beregnet til søk i mediebasen, er inkludert i gruppen «internettbrukere». Mens tolv prosent sitter og leser, skriver eller jobber med egne PCer på biblioteket, er det fire prosent som benytter seg av bibliotekets søke-PCer. Internettbrukerne bruker i snitt ca. 50 minutter på et bibliotekbesøk, mens gjennomsnittlig tid på selve internettbruken er 38 minutter. De gjør altså ofte flere ting på biblioteket i tillegg til å benytte bibliotekets internettmaskiner.

Hva gjør de som bruker bibliotekets internettmaskiner, utover denne aktiviteten? De som bruker bibliotekets internettmaskiner, består i liten grad av «lånere», da kun elleve prosent låner eller leverer materiell mens de er på biblioteket. 21 prosent henvender seg til personalet, og ti prosent bruker tid på å kikke langs hyllene. Én av fire er «sosiale brukere», som betyr at de kommer sammen med andre, benytter tjenester flere sammen eller møter kjente. 15 prosent sitter, står eller går omkring uten å benytte tjenester i deler av besøket43, og åtte prosent studerer eller arbeider 30 minutter eller mer. Hvem er internettbrukerne? Ser vi nærmere på hvem som bruker bibliotekets internettmaskiner, finner vi at: •• 30 prosent er kvinner, mens hele 70 prosent er menn. Denne overrepresentasjonen av menn finnes ikke blant øvrige brukere, hvorav kun 40 prosent er menn. •• To av tre av de som bruker bibliotekets internettmaskiner, er mellom 19 og 45 år. Dette gjelder rundt halvparten av de som ikke benytter internettmaskiner. •• Over halvparten av de som bruker bibliotekets internettmaskiner, har en annen språkbakgrunn en norsk. 35 prosent av internettbrukerne har ikke-vestlig språkbakgrunn, og 18 prosent snakker andre vestlige språk enn norsk hjemme. Tilsvarende andeler blant de som ikke bruker bibliotekets internettmaskiner, er 14 og ti prosent. •• 65 prosent av «internettbrukerne» er storbrukere, mot 49 prosent av de som ikke benytter bibliotekets internettmaskiner. 43 Denne relativt store andelen kan ha sammenheng med at det til tider er kø på biblioteket for å benytte internettmaskiner.


BRUKERPROFILER 47

ARRANGEMENTSDELTAKERNE Tidsbruk blant deltakerne på arrangement og opplæring I denne undersøkelsen har vi også valgt å inkludere brukergruppen som deltar på en eller annen form for arrangement eller opplæring på biblioteket. Disse aktivitetene ble registrert i 2007, uten å bli analysert som en egen brukergruppe. Gruppen «arrangementsdeltakere» er svært liten og utgjør kun litt over tre prosent av det totale antallet bibliotekbrukere; omlag to og en halv prosent deltar på arrangement, mens kun en halv prosent tar del i klassebesøk, omvisning eller annen opplæring. Arrangementsdeltakerne er riktignok ikke mange, men de utgjør en gruppe som bruker relativt lang tid på biblioteket. Et gjennomsnittlig besøk blant disse brukerne varer nesten to timer (115 minutter). Samtidig er det viktig å være oppmerksom på at andelen arrangementsdeltakere er underrepresentert i utvalget. Dette skyldes for det første at en del arrangementer foregår utenfor åpningstiden til bibliotekene. Arrangementsdeltakere som kommer utenom den ordinære åpningstiden, men som fremdeles må kunne regnes som «bibliotekbrukere», blir altså ikke fanget opp av observasjonene. For det andre vil arrangementsdeltakerne bli en underrepresentert gruppe som resultat av at de ofte ankommer flere sammen i forbindelse med klassebesøk og lignende. Nesten fire av ti arrangementsdeltakere ankommer biblioteket sammen med noen, mot kun to av ti brukere som ikke deltar på arrangement eller opplæring. Fire prosent kommer i følge med en organisert gruppe, noe som kun gjelder én prosent av de øvrige brukerne. Så lenge kun den første personen som kommer inn på biblioteket, blir observert, vil andelen arrangementsdeltakere i realiteten være høyere.

Hva gjør arrangementsdeltakerne utover å delta på arrangement / opplæring? Kort oppsummert er arrangementsdeltakerne en gruppe som i liten grad benytter andre aktiviteter når de er på biblioteket. Kun syv prosent låner eller leverer materiell, mens ni prosent henvender seg til personalet. 13 prosent bruker noe tid på å kikke langs hyllene. Det er imidlertid vanlig blant disse brukerne å være på biblioteket sammen med andre, hvilket er naturlig siden de i hovedsak er der for å delta på arrangement eller opplæring. Nesten halvparten av arrangementsdeltakerne ankommer biblioteket sammen med noen, møter kjente eller gjør andre ting på biblioteket sammen med andre, utover å delta på arrangement. Ti prosent bruker dessuten deler av tiden på biblioteket uten å benytte noen tjenester.


BRUKERPROFILER 48

Hvem deltar på arrangementer og opplæring på biblioteket? •• Det er et klart flertall av kvinner (72 prosent) blant arrangementsdeltakerne. Kvinneandelen blant brukerne som ikke deltar på arrangement, er til sammenligning 57 prosent. •• Hovedvekten av arrangementsdeltakerne er mellom 31 og 45 år, tilsvarende bibliotekbrukerne generelt. Samtidig er det en liten overvekt av yngre og eldre personer blant arrangementsdeltakerne, sammenlignet med resten av brukerne. Elleve prosent av arrangementsbrukerne er yngre enn 15 år, mot seks prosent av de som ikke er arrangementsdeltakere. Videre er 24 prosent av de som deltar på arrangement eller opplæring, eldre enn 60 år, mot 17 prosent av de øvrige bibliotekbrukerne.

•• Sammensetningen av arrangementsdeltakerne med tanke på språkbakgrunn skiller seg forholdsvis lite fra det som ellers er vanlig på biblioteket. Vi kan imidlertid merke oss en liten overvekt av personer som kun snakker norsk hjemme, sammenlignet med øvrige brukere av biblioteket (4 prosentpoeng flere). •• Mens vi blant brukerne generelt har en 50–50-fordeling mellom storbrukere og ikke-storbrukere, er det blant arrangementsdeltakerne en litt større andel storbrukere (55 prosent).

NØKKELTALL Figur 18: Hva gjør brukerne på hovedbiblioteket? Nøkkeltall. Prosenter. Låner/ leverer Kun låner/ leverer Låner/ leverer + andre aktiviteter Kikker langs hyllene Er på biblioteket sammen med andre Studerer/ arbeider i 30 min eller mer Står/ sitter/ går omkring uten å benytte tjenester hele eller deler av besøket

42 % 24 % 18 % 33 % 31 % 22 % 15 %

Oppholder seg på avis- og tidsskriftsonen Henvender seg til personalet Bruker egen PC Bruker bibliotekets internettmaskiner Kø (både for veiledning/ hjelp og annet) Bruker bibliotekets søke-PCer Deltar på arrangement/ opplæring

14 % 14 % 12 % 6% 6% 4% 3%


BRUKERPROFILER 49

Figur 18 viser en oversikt over de mest sentrale aktivitetene på hovedbibliotekene. Det å låne eller levere (42 prosent), samt å orientere seg langs hyllene og i ulike typer medier som er utstilt (33 prosent), er de aktivitetene som blir utført av flest brukere. Det å kikke langs hyllene på bøker og annet utstilt materiell, er en aktivitet som ofte er knyttet til andre aktiviteter. 60 prosent av de som kikker langs hyllene, låner og eller leverer også materiell. Videre er det blant «hyllekikkerne» meget utbredt å være på biblioteket sammen med andre. 31 prosent ankommer biblioteket sammen med noen, møter kjente, eller gjør aktiviteter flere sammen. 14 prosent studerer og arbeider mer enn 30 minutter, mens ti prosent av hyllekikkerne oppholder seg i avis- og tidsskriftsonen og betegnes dermed også som «avis- og tidsskriftbrukere». En relativt høy andel hyllekikkere (16 prosent) bruker også noe av tiden på å oppholde seg på biblioteket uten å benytte tjenester. Figuren illustrerer også den sosiale dimensjonen ved bibliotekbruken, da nærmere en tredjedel er på biblioteket sammen med andre. Som vi har sett, er brukerne gjerne sammen med andre i forbindelse med bruk av diverse tjenester og aktiviteter på biblioteket, som å studere eller arbeide, låne, kikke langs hyllene eller bare oppholde seg på biblioteket uten å gjøre noe spesielt. Videre ser vi at over en femtedel bruker biblioteket som et sted for å studere eller arbeide. Forholdvis mange av disse er på biblioteket sammen med andre, samt kombinerer det å studere eller jobbe med å kikke langs hyllene, låne eller levere materiale og sitte, stå eller gå omkring uten å benytte tjenester.

Et nøkkeltall som er verdt å merke seg, er at hele 15 prosent oppholder seg på biblioteket uten å benytte seg av noen tjenester hele eller deler av tiden. Dette er først og fremst en svært sosial brukergruppe, da hele 46 prosent ankommer biblioteket sammen med noen, møter kjente eller oppholder seg der sammen med andre. I tillegg er det forholdvis mange i denne brukergruppen som kikker langs hyllene (34 prosent), låner eller leverer materiale (23 prosent), eller studerer eller arbeider i mer enn 30 minutter (16 prosent). Fem prosent av de besøkende oppholder seg på biblioteket uten å bruke noen tjenester i det hele tatt i løpet av besøket. Enkelte av disse brukerne møter kjente, kjøper drikke eller snacks fra automat eller spiser. Ellers sitter, står eller går de omkring uten å kikke på materiale eller benytte seg av bibliotekets tjenester. 14 prosent av bibliotekbrukerne oppholder seg i sonen for aviser og tidsskrift. En tilsvarende andel henvender seg til personalet av andre årsaker enn det som vedrører lån, levering eller lånekort. Selv om mange av bibliotektjenestene er automatisert, synes altså personalet fremdeles å være nokså viktig for brukerne. 12 prosent av brukerne benytter egne PCer på biblioteket, mens henholdsvis seks og fire prosent bruker bibliotekets internettmaskiner og søke-PCer. Det er også seks prosent av de besøkende som oppgir å stå i kø i løpet av bibliotekbesøket, det være seg for å få veiledning eller hjelp, i forbindelse med lån eller levering, eller annet. Brukerne står i snitt to til tre minutter i kø, så køene avvikles forholdsvis raskt. Til slutt ser vi at tre prosent deltar på arrangement eller opplæring av ulike slag.


BRUKERGRUPPER 50

Brukergrupper

Forrige kapittel beskrev sammensetningen av de ulike brukerprofilene på hovedbiblioteket med tanke på kjønn, alder, språkbakgrunn og besøkshyppighet. Dette kapittelet summerer opp forskjeller innad i disse brukergruppene. Med andre ord skal vi se på i hvilken grad kvinner og menn benytter hovedbiblioteket på forskjellige måter, og hvordan de ulike aldersgruppene og språkgruppene skiller seg fra hverandre når det gjelder bibliotekbruk. Det blir også belyst hvorvidt «storbrukerne» bruker biblioteket annerledes enn de som ikke har vært på biblioteket i det siste.

KJØNN En høyere andel kvinner enn menn låner eller leverer (48 mot 34 prosent), samt er på biblioteket sammen med andre (33 mot 27 prosent). Videre er det mer vanlig blant menn enn kvinner å bruke bibliotekets internettmaskiner (11 mot 3 prosent) og å oppholde seg i sonen for aviser og tidsskrifter (19 mot 10 prosent). Når det gjelder øvrige aktiviteter, er kjønnsforskjellene forholdvis små.

Figur 19: Hva gjør brukerne på hovedbiblioteket? Nøkkeltall brutt ned på kjønn. Prosenter. Låner/ leverer

48 % 34 %

Er på biblioteket sammen med andre

33 % 27 %

Kikker langs hyllene

33 % 33 %

Studerer/ arbeider i 30 min eller mer

21 % 24 %

Står/ sitter/ går omkring uten å benytte tjeneste hele eller deler av besøket

14 % 17 %

Oppholder seg på avis- og tidsskriftsonen

10 % 19 %

Bruker bibliotekets internettmaskiner

3% 11 %

Bruker bibliotekets søke-PCer

4% 4%

Deltar på arrangement/ opplæring

4% 2% Kvinne Mann


BRUKERGRUPPER 51

ALDERSGRUPPER Figur 20: Hva gjør brukerne på hovedbiblioteket? Nøkkeltall brutt ned på alder. Prosenter. Låner/ leverer

0–10 år 11–14 år 15–18 år 19–30 år 31–45 år 46–60 år 61+ år

Kikker langs hyllene

Er på biblioteket sammen med andre

Studerer/ arbeider i 30 min eller mer

47 % 49 % 32 % 30 % 49 % 50 % 46 % 51 % 40 % 25 % 26 % 35 % 37 % 35 % 95 % 70 % 50 % 30 % 31 % 17 % 18 % 17 % 10 % 29 % 37 % 15 % 14 % 17 %

Står/ sitter/ går omkring uten å benytte tjenester hele eller deler av besøket

12 % 26 % 28 % 18 % 14 % 11 % 12 %

Oppholder seg på avisog tidsskriftsonen

1 % 0 % 9 % 8 % 9 % 20 % 32 %

Bruker bibliotekets internettmaskiner

Bruker bibliotekets søke-PCer

Deltar på arrangement eller opplæring

2 % 6 % 5 % 7 % 9 % 7 % 3 % 3 % 2 % 3 % 5 % 5 % 3 % 1 % 4 % 9 % 2 % 2 % 3 % 3 % 4 %

Andelen som låner eller leverer materiell, er høyest blant de som er yngre enn 15 år og eldre enn 30 år (mellom 46 og 50 prosent). Brukere i alderen 15–30 år skiller seg ut ved at kun om lag en tredjedel låner eller leverer materiell når de er på biblioteket. Omtrent tilsvarende mønster gjelder for aktiviteten «hyllekikking», hvor differansene er enda større, og de yngste skiller seg mest ut. Halvparten av barna under elleve år kikker langs hyllene, mot bare en fjerdedel av de i alderen 15–30 år.

Barn og ungdom er de mest sosiale brukerne. Omtrent alle barn i alderen 0–10 år er på biblioteket sammen med andre. Dette gjelder syv av ti barn i alderen 11–14 år og halvparten av ungdommene i alderen 15–18 år. Det er også blant barn og ungdom i alderen 11–18 år vi finner de høyeste andelene som oppholder seg på biblioteket uten å benytte tjenester, hele eller deler av besøket (mellom 26 og 28 prosent).


BRUKERGRUPPER 52

De litt eldre ungdommene og unge voksne skiller seg ut ved at mange studerer eller arbeider på biblioteket. Dette gjelder 29 prosent av brukerne i alderen 15–18 år og 37 prosent av brukerne i alderen 19–30 år. Andelen avis- og tidsskriftbrukere er høyest blant de eldste brukerne. Omtrent en tredjedel av de over 60 år oppholder seg i sonen for aviser og tidsskrifter. Bibliotekets internettmaskiner brukes lite av de aller yngste og aller eldste. Størst andel som bruker disse PCene, finner vi blant de mellom 31 og 45 år (9 prosent). Det er også i denne gruppen, og blant de mellom 19 og 30 år, vi finner de høyeste andelene som bruker bibliotekets søke-PCer. Disse andelene er imidlertid jevnt over lave i alle aldersgrupper (mellom 1 og 5 prosent). Brukerne mellom 11 og 14 år skiller seg ut som den gruppen som i størst grad deltar på arrangementer eller opplæring av ulike slag (9 prosent). Antakelig er det mange av disse som kommer til biblioteket ifølge med skoleklasser, da andelen som deltar på klassebesøk, omvisning eller opplæring, er relativt høy i denne aldersgruppen sammenlignet med de øvrige gruppene (4 mot en halv prosent).


BRUKERGRUPPER 53

SPRÅKGRUPPER Figur 21: Hva gjør brukerne på hovedbiblioteket? Nøkkeltall brutt ned på språkgrupper. Prosenter. Lånere/ leverer

46 % 39 % 27 %

Kikker langs hyllene

35 % 31 % 25 %

Er på biblioteket sammen med andre

29 % 34 % 39 %

Studerer/ arbeider i 30 min eller mer

22 % 25 % 27 %

Står/ sitter/ går omkring uten å benytte tjenester hele eller deler av besøket

13 % 15 % 27 %

Oppholder seg i avis- og tidsskriftsonen

15 % 13 % 11 %

Bruker bibliotekets internettmaskiner

4% 11 % 13 %

Bruker bibliotekets søke-PCer

4% 4% 2%

Deltar på arrangement eller opplæring

3% 2% 3% Norsk

Figur 21 viser hvordan grupper med ulik språkbakgrunn bruker biblioteket. De største forskjellene er mellom brukere med ikke-vestlig språkbakgrunn og brukere som kun snakker norsk hjemme. «Tradisjonell bibliotekbruk» som lån og levering (46 prosent), samt hyllekikking (35 prosent), er vanligst blant brukere som snakker kun norsk hjemme. Kun 25 prosent av brukerne med ikke-vestlig språkbakgrunn kikker langs hyllene, mens 27 prosent låner eller leverer materiell.

Vestlig

Ikke-vestlig

Brukerne med ikke-vestlig språkbakgrunn skiller seg fra de med norsk språkbakgrunn ved at høyere andeler er på biblioteket sammen med andre (39 mot 29 prosent), er på biblioteket uten å benytte tjenester (27 mot 13 prosent), studerer eller arbeider (27 mot 22 prosent), samt benytter internettmaskinene (13 mot 4 prosent). Det er forholdvis små forskjeller på tvers av språkbakgrunn når det gjelder øvrige aktiviteter.


BRUKERGRUPPER 54

BESØKSHYPPIGHET Figur 22: Hva gjør brukerne på hovedbiblioteket? Nøkkeltall brutt ned på besøkshyppighet. Prosenter. Låner/ leverer

37 % 49 %

Kikker langs hyllene

28 % 37 %

Er på biblioteket sammen med andre

26 % 36 %

Studerer/ arbeider i 30 min eller mer

30 % 17 %

Oppholder seg på avis- og tidsskriftsonen

18 % 11 %

Står/ sitter/ går omkring uten å benytte tjenester hele eller deler av besøket

14 % 15 %

Bruker bibliotekets internettmaskiner

8% 4%

Bruker bibliotekets søke-PCer

2% 5%

Deltar på arrangement/ opplæring

3% 3% Storbrukere Ikke-storbrukere

Storbrukerne44 av biblioteket skiller seg fra øvrige brukere ved at en høyere andel studerer eller arbeider (30 mot 17 prosent), samt oppholder seg i sonen for aviser og tidsskrift (18 mot 11 prosent). Det er også en litt høyere andel av storbrukerne som benytter bibliotekets internettmaskiner.

44 Gruppen omfatter de som hadde sitt siste besøk på et folkebibliotek for en uke eller kortere tid siden.

De som ikke er storbrukere av biblioteket, har et mer «tradisjonelt» bruksmønster enn storbrukerne. En høyere andel låner eller leverer (49 mot 37 prosent) og kikker langs hyllene (37 mot 28 prosent). Ikke-storbrukerne er også mer sosiale på biblioteket. 36 prosent ankommer biblioteket sammen med andre, møter kjente eller gjør aktiviteter flere sammen, mot kun 26 prosent av storbrukerne.


BRUK AV SONER 55

Bruk av de ulike sonene

Vi har nå sett på ulike brukerprofiler, brukergrupper, samt på hva bibliotekbrukerne faktisk gjør på hovedbiblioteket. Vi vil her se på om det er forskjeller i brukersammensetningen ved de ulike sonene på hovedbiblioteket. I kapitlet om de seks hovedbibliotekene finnes mer detaljer om dette. Bibliotek organiserer sine tjenester på ulikt vis, dels ut fra hva de har å tilby av medier og tjenester, og dels ut fra lokalenes utforming. Tilbudet kan etableres i form av en distinkt sone, eller ved å innpasse flere ulike tjenester innen samme sone. Ved de seks hovedbibliotekene i denne undersøkelsen er også organiseringen mer eller mindre ulik, noe man må ha i bakhodet når vi nå skal se på sonebruk ved hovedbibliotekene generelt. HVILKE SONER BESØKES? Ikke overraskende er det sonen for innlevering og utlån som er mest besøkt. Figur 24 viser at 41 prosent av brukerne har oppholdt seg her, og gjennomsnittlig besøkstid i sonen er tre minutter. Foruten sonen for lån og levering av materiell, er det voksensonen som har den høyeste andelen besøkende. Til sammen har 27 prosent besøkt voksensonen, hvorav 15 prosent har vært i den skjønnlitterære sonen, og 16 prosent har oppholdt seg i sonen for faglitteratur. Fra nå av vil vi behandle disse voksensonene under ett. I snitt oppholder brukerne seg en halvtime i voksensonen. Andelen besøkende i sonen for aviser og tidsskrift er 14 prosent. Som tidligere nevnt, oppholder brukerne seg 36 minutter i snitt her. Smakebitsonen har også en besøksandel på 14 prosent45, og gjennomsnittlig tid brukt i sonen, er 13 minutter. Like bak følger 45 Når hovedbiblioteket i Oslo, som ikke har noen definert smakebitsone, tas ut.

barnesesonen, hvor besøksandelen er 12 prosent. Tendensen er noe kortere besøkstid her enn i voksensonen, da snittiden i barnesonen er 24 minutter. Deretter følger lesesalene og de definerte studiesonene, hvor litt over ni prosent av brukerne har oppholdt seg. Gjennomsnittlig tid brukt i studiesonen er svært høy, nærmere tre timer. Åtte prosent oppholder seg i sonen for bibliotekets PCer, hvor de i snitt er litt over en halvtime. Andelene besøkende som er i musikksonen, filmsonen eller ungdomssonen, ligger alle på ca. fire prosent. Snittiden er derimot noe ulik: De besøkende i filmsonen er der 15 minutter i snitt, i musikksonen varer et gjennomsnittlig besøk ca. 26 minutter, mens besøkstid i ungdomssonen er 45 minutter. Tre prosent av de registrerte brukerne har oppholdt seg i arrangementsrom, hvilket samsvarer med at tre prosent er såkalte «arrangementsdeltakere». Tid brukt i denne sonen er 78 minutter i snitt. Mange av bibliotekbrukerne har naturlig nok oppholdt seg i inngangs-/utgangssonen, ved informasjonsskranker, i trapper og på toalett, men ellers er besøksandelene i resterende soner svært lave.


BRUK AV SONER 56 Figur 23: Brukerandeler på ulike soner. Prosenter. Innlevering-/ utlånssone Voksen faglitteratur-sone/ hyller Voksen skjønnlitteratur-sone/ hyller Avis- og tidsskrift-sone/ hyller Smakebitsone Barnesone/ hyller Lesesal/ definert studiesone Sone for bibliotekets PCer Ungdomssone/ hyller Musikksone/ hyller Filmsone/ hyller Arrangementsrom/ kinotek Fantasy-sone/ hyller Kafé Spill-sone (PC/ TV-spill) Grupperom/ møterom

41 % 16 % 15 % 14 % 14 % 12 % 9% 8% 4% 4% 4% 3% 2% 2% 1% 1%

Fire av ti brukere er innom flere soner i løpet av et bibliotekbesøk46. Vi finner blant annet at 45 prosent av de som besøker musikksonen, også besøker voksensonen. Videre er 20 prosent av de besøkende i sonen for musikk, også innom filmsonen. 19 prosent av de som er innom lesesalene, er også i voksensonen, mens en relativt høy andel av de besøkende i avis- og tidsskriftsonen, besøker voksensonen i tillegg (16 prosent). Også blant de som besøker barnesonen og PC-sonen, er det vanlig å besøke voksensonen. Generelt gjelder det at besøk i ulike soner, ofte kombineres med besøk i sonen for utlån/levering av materiell. Det er ikke registrert hva brukerne foretar seg i de ulike sonene, men vi vil derimot kunne si noe om hvem som besøker hvilke soner.

46 Her er ikke inngangs-/utgangsområde, trappearealer eller toaletter inkludert.

BRUKERSAMMENSETNING I SONENE Kvinner utgjør rundt 60 prosent av de besøkende i både smakebitsonen, studiesonen og voksensonen. Ved barnesonen og ungdomssonen er kvinnene i enda større flertall, hvor de utgjør henholdsvis 66 og 70 prosent av brukerne. Menn er i større grad enn kvinner å finne i PC-sonen, fantasysonen, avis- og tidsskriftsonen og musikksonen, hvor de utgjør ca. 60 prosent av de besøkende. I tillegg utgjør menn en langt høyere andel av de besøkende i spillsonen (81 prosent) enn det kvinner gjør (19 prosent). Andelen besøkende på kafeer tilknyttet bibliotekene er i seg selv svært liten (kun litt over to prosent), men blant disse finner vi klart flest kvinner (66 prosent). Alderssammensetningen viser at sonen for aviser og tidsskrift har brukerne med høyest gjennomsnittsalder. Fire av ti brukere i denne sonen er eldre enn 60 år, og litt over seks av ti er eldre enn 45 år. Til sammenligning er kun to av ti brukere i voksensonen eldre enn 60 år. I voksensonen (55 prosent), musikksonen (56 prosent), filmsonen (63 prosent) og PC-sonen (68 prosent) er hovedvekten av brukerne mellom 19 og 45 år. Lesesalene og definerte studiesoner skiller seg fra øvrige soner ved å ha en høy andel brukere i alderen 19–30 år (61 prosent). Denne aldersgruppen er også godt representert i ungdomssonen, hvorav en tredjedel er 19–30 år. I barnesonen er omtrent én av tre brukere i alderen 31–45 år, mens én av fire er i alderen 0–10 år. Spillsonen skiller seg fra øvrige soner ved at litt over halvparten av brukerne er i alderen 11–18 år.47 47 Kun 20 personer har vært på spillsonen, og det lave utvalget gir stor statistisk usikkerhet.


BRUK AV SONER 57

Smakebitsonen har en forholdvis jevn sammensetning av brukere i alderskategoriene fra 19 år og oppover. Forholdvis få (12 prosent) er yngre enn 19 år, noe som er en gjenganger ved mange av sonene, og skyldes at de yngste utgjør en liten andel av utvalget totalt. Når det gjelder språk, er det sonene for spill (55 prosent) og PC (32 prosent), samt ungdomssonen (24 prosent), som har de høyeste brukerandelene med ikke-vestlig språkbakgrunn. De høyeste andelene brukere med annen vestlig språkbakgrunn enn norsk finner vi på fantasysonen (20 prosent), filmsonen (17 prosent) og PC-sonen (16 prosent). Fordelingen mellom storbrukere og ikke-storbrukere er svært jevn på de fleste soner. Storbrukerne er imidlertid i større grad på PC-sonen, spillsonen og lesesalene, hvor de utgjør henholdsvis 62, 65 og 67 prosent av brukerne. Som nevnt i gjennomgangen av avis- og tidsskriftbrukerne, er det også på avis- og tidsskriftsonen en høyere andel storbrukere (63 prosent) enn ikke-storbrukere (37 prosent). De som er sjeldnere på biblioteket, utgjør på sin side en høyere andel av de besøkende på både fantasysonen (60 prosent), og sonen for barn (70 prosent). I tillegg finner vi en høyere andel ikke-storbrukere enn storbrukere på kafeene tilknyttet bibliotekene (63 mot 37 prosent). FORSKJELLER MELLOM BRUKERGRUPPER I BRUK AV SONER Til nå har vi sett på hvordan sonene er sammensatt med tanke på ulike brukergrupper. En svakhet ved dette er at brukergrupper som er i betydelig flertall eller mindretall ved biblioteket generelt, også ofte blir i flertall eller mindretall ved de ulike sonene. For å få et bilde av forskjellene mellom de ulike brukergruppene, skal vi se nærmere på hvilke soner som blir mest og minst brukt av bruk-

ere med forskjellig kjønn, alder, språkbakgrunn og besøkshyppighet. En høyere andel menn enn kvinner oppholder seg i sonen for avis og tidsskrifter (19 mot 10 prosent) og i PC-sonen (12 mot 5 prosent). Ellers er det forholdvis små kjønnsforskjeller, men litt flere kvinner enn menn er i smakebitsonen og barnesonen. Sammenligningen av brukere i ulike aldersgrupper viser at barna i alderen 0–10 år i størst grad er i barnesonen (82 prosent). Litt eldre barn (11–14 år) oppholder seg for det meste i barnesonen (37 prosent) eller ungdomssonen (16 prosent). Unge voksne (19–30 år) er først og fremst i voksensonen (31 prosent) eller på lesesal / definert studiesone (20 prosent), mens de eldste brukerne oppholder seg i størst grad i sonen for aviser og tidsskrift (32 prosent) eller i voksensonen (31 prosent). En høyere andel av brukerne med ikke-vestlig enn norsk språkbakgrunn har besøkt PC-sonen (16 mot 5 prosent), mens en lavere andel har besøkt smakebitsonen (7 mot 16 prosent). Ellers er det forholdvis små forskjeller etter språkbakgrunn, og blant alle språkgruppene er høyest andel besøkende i voksensonen. Sammenligningen mellom storbrukerne av biblioteket og øvrige viser at en høyere andel storbrukere er på lesesal eller definert studiesone (13 mot 6 prosent), i sonen for aviser og tidsskrift (18 mot 11 prosent), mens en lavere andel er i barnesonen (7 mot 16 prosent).


HOVEDBIBLIOTEK 58

Hovedbibliotekene – likheter og forskjeller mellom byene

Hovedbibliotekene som er med i undersøkelsen er til dels forskjellige, både med tanke på utforming, tjenester og beliggenhet. Noen har et nett av store filialer (Oslo og Bergen), andre har det ikke (Stavanger, Kristiansand og Tromsø), mens Trondheim er midt imellom. Dette innvirker på tilbudene og dermed også på brukergruppene. BRUKSMØNSTER OG BESØKSLENGDE VED DE ULIKE HOVEDBIBLIOTEKENE Det er relativt store forskjeller mellom hovedbibliotekene med tanke på hvor lenge besøkene varer. Et gjennomsnittsbesøk varer kortest tid på hovedbiblioteket i Kristiansand (32 minutter). Lengst gjennomsnittlig besøkstid har hovedbibliotekene i Tromsø (70 minutter) og Trondheim (56 minutter). Dette kan ses i sammenheng med at det er hovedbibliotekene i nettopp disse to byene som har de høyeste brukerandelene som studerer eller arbeider på biblioteket. Som vi tidligere har sett, er dette en brukergruppe som ofte har lange bibliotekbesøk. Besøkstiden ved øvrige bibliotek er forholdvis lik og plasserer seg omtrent midt mellom Kristiansand og Tromsø. Et bibliotekbesøk i Bergen, Stavanger og Oslo varer i snitt i henholdsvis 46, 48 og 49 minutter. Utformingen av bibliotekene, med tanke på trapper, gjennomgangsarealer og plassering av materiell, kan også ha en innvirkning på besøkslengde. Både i Kristiansand og Trondheim er besøksandelen størst på mandager. Dette er en dag med relativt høye besøksandeler også i de andre byene, med unntak av Tromsø hovedbibliotek. I Tromsø er tirsdag den dagen hvor høyest andel brukere er innom, og det samme gjelder i Oslo. Ved hovedbiblioteket i Stavanger er onsdag dagen med høyest besøksandel, mens dette er torsdag for

Bergens vedkommende. Både tirsdag, onsdag og torsdag er dager med relativt høye besøksandeler ved alle bibliotek. På fredag er andelene besøkende jevnt over lavere enn på de andre ukedagene. Lavest er den i Bergen, hvor kun ti prosent av de besøkende er innom denne dagen48. Lørdager og søndager er det færre brukere innom ved samtlige bibliotek, noe som kan ha sammenheng med kortere åpningstider. Kristiansand har størst andel besøkende på lørdager (13 prosent), mens den høyeste besøksandelen på søndager finner vi i Tromsø, hvor ni prosent av brukerne er innom denne dagen. For samtlige bibliotek gjelder det at de aller fleste brukerne kommer innom midt på dagen (i tidsrommet 10:00–16:00). Både i Kristiansand og Stavanger ankommer imidlertid en betydelig andel brukere før kl. 10 (over ti prosent av brukerne). Begge bibliotek, og særlig Stavanger, åpner imidlertid tidligere på morgenen enn flere av de andre hovedbibliotekene.

48 Hovedbiblioteket i Bergen har kortere åpningstid fredager enn de andre bibliotekene.


HOVEDBIBLIOTEK 59

foto: Javad Montazeri, Trondheim bibliotek


HOVEDBIBLIOTEK 60 Figur 24: Hva gjør brukerne på hovedbiblioteket? Nøkkeltall brutt ned på de ulike bibliotekene. Prosenter.

Låner/ leverer

51 % 40 % 39 % 49 % 48 % 29 %

Kikker langs hyllene

41 % 38 % 32 % 36 % 37 % 14 %

Er på biblioteket sammen med andre

16 % 29 % 42 % 30 % 26 % 33 %

Studerer/ arbeider i 30 min eller mer

23 % 19 % 21 % 12 % 29 % 28 %

Står/ sitter/ går omkring uten å benytte tjenester hele eller deler av besøket

17 % 16 % 19 % 13 % 17 % 8 %

Oppholder seg på avisog tidsskriftsonen

6 % 10 % 24 % 8 % 8 % 23 %

Henvender seg til personalet

24 % 19 % 13 % 19 % 11 % 5 %

Bruker bibliotekets internettmaskiner

8 % 10 % 3 % 9 % 6 % 4 %

Står i kø

7 % 10 % 5 % 9 % 6 % 3 %

Bruker bibliotekets søke-PCer

4 % 4 % 3 % 3 % 6 % 2 %

Deltar på arrangement eller opplæring

2 % 6 % 4 % 2 % 2 % 1 %

Oslo

Bergen

Stavanger

Kristiansand

Trondheim

Tromsø


HOVEDBIBLIOTEK 61

HVA GJØR BRUKERNE VED DE ULIKE HOVEDBIBLIOTEKENE? Figur 24 viser at hovedbibliotekene i Oslo, Kristiansand og Trondheim har de høyeste brukerandelene som låner eller leverer materiell når de er på biblioteket (henholdsvis 51, 49 og 48 prosent). Biblioteket i Tromsø har den laveste andelen «lånere» (29 prosent). Bergen og Stavanger ligger omtrent midt imellom, med en låneandel på rundt 40 prosent. Andelene som kikker i hyllene i løpet av besøket, ligger mellom 30 og 40 prosent for samtlige hovedbibliotek, med unntak av Tromsø. I Tromsø kikker kun 14 prosent av de besøkende langs hyllene eller på utstilt materiale. I Stavanger og Tromsø finner vi flest sosiale brukere. Henholdsvis 42 og 33 prosent kommer til biblioteket sammen med noen, møter kjente eller benytter tjenester flere sammen. Til sammenligning gjelder dette kun 16 prosent av de besøkende på hovedbiblioteket i Oslo. På hovedbibliotekene i Trondheim og Tromsø finner vi de høyeste «studentandelene»: Henholdsvis 29 og 28 prosent av de besøkende på disse bibliotekene sitter og studerer eller arbeider i 30 minutter eller mer. Tilsvarende andel er kun 12 prosent i Kristiansand. Både i Bergen, Oslo og Trondheim bruker mellom 16 og 17 prosent hele eller deler av besøket til å sitte, stå eller gå omkring uten å benytte tjenester. Andelen er høyest i Stavanger (19 prosent) og lavest i Tromsø (8 prosent).

Andelen avis- og tidsskriftbrukere er mellom seks og ti prosent i Oslo, Kristiansand, Trondheim og Bergen, mens den er betraktelig høyere i Tromsø og Stavanger. På hovedbibliotekene i de to sistnevnte byene er henholdsvis 23 og 24 prosent innom sonen for aviser og tidsskrift. Den høyeste andelen som bruker bibliotekets internettmaskiner, finner vi i Bergen (10 prosent), mens den laveste er i Stavanger (3 prosent).49 Andelene som benytter PCene beregnet til søk i mediebasen, er relativt lave ved samtlige hovedbibliotek, men høyest i Trondheim (6 prosent). I Bergen er seks prosent av bibliotekbrukerne såkalte «arrangementsdeltakere». Andelen som deltar på arrangement eller opplæring av noe slag, er lavest ved hovedbiblioteket i Tromsø (1 prosent). Det er ved hovedbibliotekene i Oslo, Bergen og Kristiansand vi finner de høyeste andelene som henvender seg til personalet, og som står i en eller annen form for kø i løpet av sitt besøk.

49 De som bruker egen PC/nettbrett, er ikke inkludert i denne gruppen, men inngår som kjent i aktiviteten «studere eller arbeide i 30 min eller mer».


HOVEDBIBLIOTEK 62

BRUKERSAMMENSETNING VED DE ULIKE HOVEDBIBLIOTEKENE Kjønn Hovedbiblioteket i Tromsø har den skjeveste kjønnsfordelingen, da 65 prosent av brukerne er kvinner, og kun 35 prosent er menn. Til sammenligning er det en jevn kjønnsbalanse ved hovedbiblioteket i Oslo, hvor 49 prosent er kvinner, og 51 prosent er menn. Øvrige bibliotek ligger et sted midt imellom, med en viss overvekt av kvinnelige brukere.

Alder Ved hovedbiblioteket i Oslo finner vi den laveste andelen barn under 15 år (4 prosent). Ved øvrige bibliotek er denne andelen litt høyere, og høyest i Tromsø (8 prosent)50. Hovedbiblioteket i Stavanger har de høyeste andelene av ungdom i alderen 15–18 år. Her utgjør denne gruppen elleve prosent av brukerne, mens den ved de andre bibliotekene ligger mellom fire og syv prosent. Besøkende i alderen 19 til 30 år er en forholdvis stor brukergruppe ved samtlige bibliotek. Den høyeste andelen finner vi på hovedbiblioteket i Trondheim (36 prosent). Det er også jevnt over mange brukere i 31–45-årsalderen. De høyeste andelene brukere i denne alderen finner vi i Oslo (32 prosent) og Bergen (28 prosent). Andelene brukere i alderen 46–60 år er forholdvis lik på tvers av hovedbibliotekene (mellom 14 og 18 prosent). Hovedbiblioteket i Kristiansand skiller seg ut ved at det har en høyere andel brukere som er eldre enn 60 år (27 prosent). Til sammenligning utgjør denne aldersgruppen kun en tiendedel av de besøkende i Oslo og Bergen.

50 I Tromsø og Trondheim var det dessuten begge steder tre brukere i alderen 0–10 år som ankom hovedbiblioteket sammen med en organisert gruppe. Her kan det dreie seg om barnehage- eller skoleklasser, hvilket betyr at andelen barn sannsynligvis er enda høyere enn det observasjonene tilsier.


HOVEDBIBLIOTEK 63

Språk Vi finner høyest andel brukere med ikke-vestlig språkbakgrunn ved hovedbibliotekene i Oslo, Kristiansand og Bergen, hvor denne språkgruppen utgjør 18 prosent. Trondheim har den laveste andelen brukere som snakker ikke-vestlige språk hjemme (11 prosent). Andelen bibliotekbrukere med annen vestlig språkbakgrunn enn norsk er høyest i Bergen (14 prosent), og lavest i Kristiansand (6 prosent). Besøkende som kun snakker norsk hjemme, utgjør størst andel av brukerne i Trondheim (80 prosent) og lavest andel av brukerne i Bergen (68 prosent). Den høyeste andelen brukere som snakker mer enn ett språk hjemme finner vi i Oslo (11 prosent) og Bergen (10 prosent). Denne andelen er lavest i Trondheim (5 prosent).

Dersom vi ser på den samlede andelen bibliotekbrukere som oppgir å snakke et annet språk enn norsk hjemme, finner vi for samtlige hovedbibliotek med unntak av Oslo, at denne er større enn andelen med innvandrerbakgrunn i byene.51 Dette gjelder i særlig stor grad i Bergen. Ved bibliotekene i både Bergen, Kristiansand, Trondheim og Tromsø gjelder det dessuten at andelen som kun snakker andre språk enn norsk hjemme, er større enn innvandrerandelen i byene. Disse resultatene må selvsagt tolkes med forbehold om at andelen bibliotekbesøkende med annen språkbakgrunn enn norsk / i tillegg til norsk, selvsagt ikke er direkte sammenlignbart med andelen innvandrere i byene.

51 Innvandrergrupperingen bygger på SSBs (2015) kategorisering etter landbakgrunn, hvor de vestlige og ikke-vestlige innvandrerne her behandles under ett. Det tas forbehold om at innvandrere og språkgrupper ikke er det samme. Likevel vil innvandrerandelene i de ulike storbyene kunne gi en pekepinn på hvor godt representert brukere med annen språkbakgrunn enn norsk er ved de forskjellige hovedbibliotekene.


HOVEDBIBLIOTEK 64 Figur 25: Andel bibliotekbrukere med annen språkbakgrunn enn norsk / i tillegg til norsk og andel innvandrere av totalbefolkningen i byene.52 Prosenter. Oslo

21 %

Bergen

23 % 16 %

Stavanger

22 %

Tronheim

16 % 4% 13 %

Tromsø

15 % 12 %

Bibliotekbrukere som snakker kun andre språk enn norsk hjemme

10 % 7% 22 %

7%

Bibliotekbrukere som snakker andre språk i tillegg til norsk hjemme

BESØKSHYPPIGHET Det er et lite flertall av storbrukere på hovedbibliotekene i Bergen, Oslo, Stavanger og Tromsø. Den høyeste andelen storbrukere finner vi i Stavanger, hvor de som hadde forrige bibliotekbesøk for en uke eller kortere tid siden, utgjør 53 prosent av de besøkende. I Kristiansand og Trondheim er det imidlertid en overvekt av ikke-storbrukere. I Trondheim utgjør de som ikke har vært på biblioteket på minst en uke, 55 prosent av brukerne.

Tall hentet fra SSB.

32 %

19 % 6% 17 %

Kristiansand

52

9%

Innvandrere i bydelen

BRUK AV SONENE VED DE ULIKE HOVEDBIBLIOTEKENE Foruten om sonen for innlevering og utlån, benyttes voksensonen mest på samtlige hovedbibliotek. De høyeste andelene som har vært på voksensonen, finner vi i Bergen (36 prosent) og Oslo (39 prosent). Sonen for barn blir mest benyttet i Tromsø, Trondheim og Kristiansand, hvor mellom 13 og 14 prosent av de besøkende oppholder seg i denne sonen. Ungdomssonen er også mye brukt i Tromsø, sammenlignet med øvrige bibliotek. Her er ni prosent av brukerne innom ungdomssonen, mot i underkant av to prosent i Stavanger og Trondheim. Stavanger har den høyeste besøksandelen på smakebitsonen (22 prosent). Relativt høye andeler av de besøkende i Kristiansand og Trondheim er også innom smakebitsonen (16 prosent). Avis- og tidsskriftsonen er hyppigst besøkt i Stavanger og Tromsø, hvor henholdsvis 24 og 23 prosent oppholder seg der. Den


FILIALER OG HOVEDBIBLIOTEK 65

laveste andelen «avis- og tidsskriftbrukere» finner vi blant besøkende i Oslo (6 prosent). Det er i Tromsø, Oslo og Trondheim vi finner størst andel som bruker studiesoner, hvilket er å forvente med tanke på de høye andelene som bruker disse bibliotekene som studie- eller arbeidsplass. Mellom 12 og 18 prosent av de besøkende på disse bibliotekene oppholder seg på lesesalene eller i definert studiesone, mot kun tre prosent i Bergen. PC-sonen er på sin side mest besøkt i nettopp Bergen (14 prosent) og Kristiansand (12 prosent), mens den blir sjeldnest besøkt i Tromsø (3 prosent). De høyeste andelene som bruker musikksonen (9 prosent) og filmsonen (7 prosent), finner vi blant de besøkende i Bergen. Det er generelt svært få av de besøkende som oppholder seg i spillsonen. Den høyeste andelen besøkende her finner vi imidlertid på hovedbiblioteket i Kristiansand (2 prosent). Det er kafeer tilknyttet hovedbibliotekene i Trondheim og Bergen. En noe høyere andel av de besøkende i Bergen enn i Trondheim benytter seg av kafeen (8 mot 5 prosent). Oppsummert kan vi si at både brukersammensetningen og de vanligste aktivitetene ved de ulike bibliotekene indikerer at hovedbibliotekene i Oslo, Bergen og Kristiansand fremstår som «voksne» bibliotek. Her er det mange brukere i voksen alder og høye andeler av «tradisjonelle bibliotekbrukere» som låner eller leverer materiell, samt kikker langs hyllene eller på utstilt materiale. Bibliotekene i Trondheim og Tromsø virker å være meget «studievennlige» bibliotek, hvor det er mange som studerer eller arbeider, samt oppholder seg lenge på definerte studiesoner. Biblioteket i Stavanger framstår som et sosialt sted å være. Mange er på biblioteket sammen med andre, og en relativt høy andel av de besøkende er barn og ungdom.

Filialene – likheter og forskjeller mellom filialer og hovedbibliotek

I dette kapitlet skal vi se nærmere på de ulike filialene som er med i undersøkelsen. Bruken av filialer vil bli presentert kommunevis og sammenlignet med bruken av hovedbiblioteket i samme kommune. Både med tanke på bruksmønster (hvilke dager og tider filialene brukes), hva brukerne faktisk gjør på filialene kontra hovedbibliotekene, og med tanke på brukersammensetning – hvem er filialbrukerne sammenlignet med brukerne av hovedbibliotekene? Kommunene som hadde med filialer i undersøkelsen, er Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim. For bakgrunnsinformasjon om bibliotekene og kommunene og bydelene de ligger i, se eget kapittel.


FILIALER OG HOVEDBIBLIOTEK 66

OSLO KOMMUNE Oslo kommune har er stort filialnettverk bestående av 18 filialer. Filialene som er med fra Oslo, er Majorstuen, Lambertseter og Stovner. De to førstnevnte filialene er en del av tilbudet «meråpent bibliotek», et utvidet tilbud hvor man kan bruke biblioteket utover ordinær åpningstid. Hvorvidt brukeratferden på disse to bibliotekene i meråpen tid skiller seg fra brukeratferden i ordinær åpningstid, vil derfor være en underordnet problemstilling. Det vi i hovedsak ønsker å finne ut av, er i hvilken grad bruken av filialene Majorstuen, Lambertseter og Stovner53 skiller seg fra bruken av hovedbiblioteket i Oslo kommune. I tillegg vil det være interessant å se på hvordan bruken av de tre filialene eventuelt skiller seg fra hverandre. Det tas forbehold om at brukeratferd og brukersammensetning ved disse tre filialene ikke nødvendigvis er representativt for de andre filialene i Oslo. Bruksmønster og brukeratferd Ser vi på bruksmønsteret ved Oslo-filialene, finner vi at et gjennomsnittsbesøk på Majorstuen og Stovner varer omtrent like lenge, henholdsvis 47 og 48 minutter. Disse filialene skiller seg lite fra hovedbiblioteket, hvor gjennomsnittlig besøkstid er 49 minutter. Et bibliotekbesøk på Lambertseter varer imidlertid 60 minutter i snitt. Videre ser vi effekten av tilbudet «meråpent bibliotek» når det gjelder ankomsttid, da andelene som kommer til filialene på Majorstuen og Lambertseter mellom 7 og 10, ligger på mellom syv og åtte prosent54. Relativt høye andeler (11–12 prosent) ankommer også Majorstuen og Lambertseter fra 19 og utover kvelden. 53 Gjelder både i meråpen og ordinær åpningstid for Majorstuen og Lambertseters vedkommende. 54 Mens Lambertseter har ordinær åpningstid fra kl.9, åpner Majorstuen ordinært kl. 10.

Stovner har høyest besøksandel på mandager, Lambertseter har, som hovedbiblioteket, høyest besøksandel på tirsdager, mens på Majorstuen gjelder dette onsdager. Når det gjelder hva brukerne av Oslo-filialene gjør på bibliotekene, ser vi av figur 27 at den høyeste andelen «lånere» er på Lambertseter (54 prosent), mens den laveste andelen er på Stovner (41 prosent). Til sammenligning utgjør andelen lånere 51 prosent av de besøkende på hovedbiblioteket. På filialene kikker mellom 33 og 35 prosent langs hyllene eller på utstilt materiale. Dette gjelder 41 prosent av brukerne av hovedbiblioteket. Brukerne av Stovner bibliotek er de mest «sosiale», da hele 43 prosent kommer sammen med noen, møter kjente eller benytter tjenester flere sammen. Besøkende på Majorstuen er de minst sosiale: Kun 20 prosent av brukerne her er sammen med noen på biblioteket. Hovedbiblioteket har en lavere andel «sosiale brukere» enn alle filialene i utvalget. Kun 16 prosent ankommer hovedbiblioteket sammen med andre, møter kjente eller gjør aktiviteter flere sammen. Andelene som studerer eller arbeider i mer enn 30 minutter er nokså like (rundt 20 prosent) på tvers av filialene og hovedbiblioteket. Det er også små forskjeller mellom de ulike filialene og hovedbiblioteket når det gjelder andelen som er på biblioteket uten å benytte tjenester (fra 15–18 prosent). Andelen «avis- og tidsskriftbrukere» er høyest ved Majorstuen (15 prosent) og lavest ved hovedbiblioteket (6 prosent). Majorstuen har også, sammen med Stovner, de høyeste andelene som bruker bibliotekets internettmaskiner (henholdsvis 14 og 16 prosent). Til sammenligning benytter kun åtte prosent både ved hovedbiblioteket og Lambertseter internettmaskinene.


FILIALER OG HOVEDBIBLIOTEK 67 Figur 26: Hva gjør brukerne på biblioteket? Nøkkeltall brutt ned på hovedbibliotek og filialer i Oslo kommune. Prosenter. Låner / leverer

51 % 46 % 54 % 41 %

Kikker langs hyllene

41 % 35 % 33 % 35 %

Studerer / arbeider i 30 min eller mer

23 % 22 % 20 % 21 %

Er på biblioteket sammen med andre

16 % 20 % 31 % 43 %

Står / sitter / går omkring uten å benytte tjenester hele eller deler av besøket

17 % 15 % 17 % 18 %

Oppholder seg på avis- og tidsskriftsonen

6 % 15 % 10 % 12 %

Bruker bibliotekets internettmaskiner

8 % 14 % 8 % 16 %

Deltar på arrangement eller opplæring

2 % 1 % 1 % 3 %

Hovedbibliotek

Majorstuen

Lambertseter

Andelen arrangementsdeltakerne er svært liten på Lambertseter (under 1 prosent) og også meget lav på Majorstuen (1 prosent), mens den er høyest på Stovner (3 prosent). På hovedbiblioteket er tilsvarende andel to prosent. 55

55 I antall var det kun tre personer på Lambertseter som deltok på arrangement eller opplæring, og som ble registrert på et observasjonsskjema. Dette gjaldt ti brukere ved både Majorstuen og Stovner. På Stovner var det dessuten seks brukere som deltok på klassebesøk eller annen opplæring. Med tanke på at flere av disse er mellom 11 og 14 år, er det sannsynlig at det her er snakk om hele skoleklasser som har benyttet biblioteket, men at altså kun én person er blitt registrert. Andelen barn på Stovner filial kan derfor tenkes å være høyere enn det som går fram av observasjonene.

Stovner

Av forskjeller i sonebruk, er det følgende funn som synes mest interessante: 17 og 13 prosent av brukerne både på både Stovner og Lambertseter har besøkt henholdsvis barnesonen og ungdomssonen, mot henholdsvis ca. ti og tre prosent av brukerne ved hovedbiblioteket og Majorstuen. Voksensonen er mindre brukt på samtlige filialer enn på hovedbiblioteket, mens det motsatte gjelder for avis- og tidsskriftsonen og PC-sonen.


FILIALER OG HOVEDBIBLIOTEK 68

Brukersammensetning Ser vi på hvem som bruker filialene kontra hovedbiblioteket i Oslo kommune, finner vi at det på samtlige filialer er en viss overvekt av kvinner. Andelen menn er lavest på Majorstuen (41 prosent) og høyest på Stovner (48 prosent). På hovedbiblioteket er det en forholdvis jevn kjønnsbalanse (51 prosent menn og 49 prosent kvinner). Når det gjelder alderssammensetning, finner vi betydelige forskjeller både filialene imellom og mellom filialene og hovedbiblioteket. Andelen barn under 15 år er som kjent lav på hovedbiblioteket (4 prosent), mens den er atskillig høyere på et par av filialene. På Lambertseter utgjør denne gruppen ti prosent av de besøkende, mens på Stovner er hele 19 prosent av de observerte barn i alderen 0–14 år. På Stovner finner vi også en relativt høy andel ungdommer i alderen 15–18 år (14 prosent), mens denne er noe lavere på Lambertseter (6 prosent) og enda lavere på Majorstuen og Hovedbiblioteket (4 prosent).56 På samtlige tre filialer, og spesielt på Majorstuen, finner vi en høyere andel av de aller eldste brukerne enn det vi gjør på hovedbiblioteket, hvor hovedvekten av brukerne som kjent er voksne i alderen 19 til 45 år. Brukergruppenes sammensetning med tanke på språkbakgrunn viser store forskjeller mellom filialene. Hele 58 prosent av de besøkende ved Stovner filial har ikke-vestlig språkbakgrunn. Denne andelen er betydelig lavere både ved Majorstuen (14 prosent), Lambertseter (14 prosent) og hovedbiblio56 Dessuten finner vi at tre brukere under 19 år er registrert som at de ankommer filialene med organiserte grupper (ni til sammen). Hvorvidt det faktisk er snakk om store skoleklasser eller barnehagegrupper, kan ikke sies med sikkerhet. Allikevel er det sannsynlig at andelen barn og unge i realiteten er noe høyere enn det som går fram av observasjonene.

teket (18 prosent). Andelen brukere med annen vestlig språkbakgrunn enn norsk, er på sin side høyest på Majorstuen (12 prosent) og på hovedbiblioteket (11 prosent), mens den er litt lavere på Lambertseter og Stovner (7–8 prosent). Brukere som snakker kun norsk hjemme, utgjør et klart flertall ved Lambertseter (78 prosent), Majorstuen (74 prosent) og hovedbiblioteket (70 prosent). Unntaket er Stovner, hvor bare 36 prosent har kun norsk språkbakgrunn. Ved Stovner finner vi også den høyeste andelen som snakker mer enn ett språk hjemme (28 prosent), mens dette kun gjelder (10–13 prosent) av de besøkende ved øvrige bibliotek. Av figur 27 ser vi at brukere med annen språkbakgrunn enn norsk utgjør høyere andeler av de besøkende på Stovner og Lambertseter filial, enn det innvandrere gjør i bydelene Stovner og Nordstrand. Det samme gjelder for hovedbiblioteket og tilhørende bydel (St.Hanshaugen), selv om forskjellen her er mindre. På Majorstuen bibliotek utgjør imidlertid brukerne med annen språkbakgrunn enn norsk en litt lavere andel av bibliotekbrukerne, sammenlignet med innvandrerandelen på Frogner. Nok en gang skal det presiseres at en direkte sammenligning mellom språkgrupper og innvandrerandel ikke er gyldig, men kun ment for å gi et bilde av tendenser.


FILIALER OG HOVEDBIBLIOTEK 69

Figur 27: Andel bibliotekbrukere med annen språkbakgrunn enn norsk / i tillegg til norsk og andel innvandrere av totalbefolkningen i bydelene.57 Oslo kommune. Prosenter. Majorstuen filial / Frogner bydel Lamberseter filial / Nordstrand bydel

11 %

15 % 13 %

28 %

9% 16 % 39 %

Stovner filial / Stovner bydel Hovedbibliotek / St. Hanshaugen bydel Bibliotekbrukere som snakker andre språk i tillegg til norsk hjemme

21 %

57 Tall hentet fra SSB. 58 Gjelder først og fremst Lambertseter og Stovner, mens Majorstuen skiller seg lite fra hovedbiblioteket.

25 %

9% 27 %

Bibliotekbrukere som snakker kun andre språk enn norsk hjemme

På hovedbiblioteket er det en tilnærmet 50–50-fordeling mellom storbrukere og ikke-storbrukere. På alle filialene er det imidlertid en større andel av storbrukere. Storbrukerne utgjør 53 prosent av de besøkende på Lambertseter, 63 prosent av de på Majorstuen og hele 67 prosent av de besøkende på Stovner filial. Basert på bruksmønster og brukersammensetning, kan vi oppsummere med at filialene i større grad enn hovedbiblioteket virker å være en sosial arena. Det er jevnt over mer vanlig på filialene enn på hovedbiblioteket at man er sammen med andre, bruker internettmaskiner eller oppholder seg i sonen for aviser og tidsskrifter. Vi ser også en tendens til at barne- og ungdomssonene er mer i bruk ved filialene58. Samtidig er voksensonen mer brukt på hovedbiblioteket enn ved filialene, og det er en tendens til mer «tradisjonell bibliotekbruk» som hyllekikking, lån og levering på hovedbiblioteket, sammenlignet med filialene totalt sett.

53 %

Innvandrere i bydelen

Filialene er jevnt over mer brukt av kvinner, barn, ungdom og eldre sammenlignet med hovedbiblioteket, hvor en høyere andel enn ved filialene er voksne i alderen 19–45 år. Det er også jevnt over flere besøkende på filialene enn ved hovedbiblioteket som har annen språkbakgrunn enn norsk, og flere er såkalte storbrukere av folkebiblioteket.


FILIALER OG HOVEDBIBLIOTEK 70

MERÅPENT BIBLIOTEK59 Av besøkene på filialene Majorstuen og Lambertseter, foregår 27 prosent i såkalt «meråpen» tid, det vil si før biblioteket åpner om morgenen, eller etter betjent åpningstid på kvelden. På Majorstuen har 30 prosent av de besøkende benyttet seg av bibliotektilbudet utenom ordinær åpningstid, mens tilsvarende andel er 23 prosent på Lambertseter. Bruksmønster og brukeratferd Både på Majorstuen og Lambertseter varer et gjennomsnittlig besøk i meråpen tid lenger enn et besøk i ordinær åpningstid. 58 mot 42 minutter i snitt på Majorstuen, og 95 mot 49 minutter i snitt på Lambertseter. «Hyllekikking», lån og levering utføres oftere i ordinær åpningstid enn i utvidet åpningstid. På Majorstuen låner eller leverer 47 prosent av de besøkende i betjent åpningstid, mens 37 prosent kikker langs hyllene. I meråpen tid er andelene henholdsvis 42 og 31 prosent. På Lambertseter er differansene mellom ordinær og utvidet åpningstid enda større. Der låner eller leverer 57 prosent av brukerne som benytter biblioteket i ordinær åpningstid, mot 46 prosent av de som er der i meråpen tid. Når det gjelder «hyllekikking», er andelen 36 prosent i ordinær åpningstid, mot 21 prosent i meråpen tid. Det er mer vanlig å studere eller arbeide på biblioteket i den meråpne tiden, sammenlignet med betjent åpningstid. I meråpen tid studerer eller arbeider omtrent tre av ti brukere i 30 minutter eller mer, mot i underkant av to av ti i ordinær åpningstid. 59 Under observasjonene ble besøk på meråpent bibliotek registrert på følgende måte. Dersom en bruker hadde hoveddelen av besøket utenom ordinær åpningstid, ble dette regnet som et besøk i meråpen tid.

Andelen internettbrukere er også høyest i meråpen tid ved begge bibliotek (24 prosent på Majorstuen og 12 prosent på Lambertseter). I den normale åpningstiden er andelene henholdsvis ti og syv prosent. Det er forholdvis små forskjeller mellom betjent og meråpen tid når det gjelder å komme til biblioteket sammen med noen, møte kjente eller gjøre aktiviteter flere sammen. På Majorstuen er andelen «sosiale brukere» litt høyere i ordinær (21 prosent) enn i utvidet åpningstid (17 prosent), mens vi ser motsatt mønster for Lambertseter. Der er 30 prosent av de besøkende i normal åpningstid «sosiale brukere», mot 35 prosent av de besøkende i meråpen tid.


FILIALER OG HOVEDBIBLIOTEK 71 Figur 28: Hva gjør brukerne på biblioteket? Nøkkeltall brutt ned på filialene Majorstuen og Lambertseter i betjent og meråpen åpningstid. Prosenter. Låner / leverer

47 % 42 % 57 % 46 %

Kikker langs hyllene

37 % 31 % 36 % 21 %

Er på biblioteket sammen med andre

21 % 17 % 30 % 35 %

Studerer / arbeider i 30 min eller mer

19 % 28 % 17 % 31 %

Står / sitter / går omkring uten å benytte tjenester hele eller deler av besøket

14 % 16 % 16 % 18 %

Oppholder seg på avis- og tidsskriftsonen

16 % 12 % 9 % 12 %

Bruker bibliotekets internettmaskiner

10 % 24 % 7 % 12 %

Majorstuen (betjent åpningstid)

Majorstuen (meråpent tid)

Det er også forskjeller de to bibliotekene imellom når det gjelder bruk av avis- og tidsskriftsonen, og igjen er forskjellene mellom normal og utvidet åpningstid ganske små. På Majorstuen er det en litt høyere andel avis- og tidsskriftbrukere i ordinær åpningstid (16 prosent) enn i meråpen tid (12 prosent). På Lambertseter gjelder det motsatte, hvor avis- og tidsskriftbrukerne utgjør ni prosent av besøkende i ordinær åpningstid og 12 prosent av besøkende i meråpen tid. Brukerandelene som hele eller deler av besøket sitter, står eller går omkring uten å benytte tjenester, er ved begge filialer to prosentpoeng høyere i meråpen tid enn i ordinær åpningstid.

Lambertseter (betjent åpningstid)

Lambertseter (meråpent tid)


FILIALER OG HOVEDBIBLIOTEK 72

Brukersammensetning Både på Majorstuen og Lambertseter er det et klart flertall av kvinner i den betjente åpningstiden (henholdsvis 62 og 60 prosent). I meråpen tid er kjønnsfordelingen forholdvis jevn. På Majorstuen er det en høyere andel brukere i alderen 0–18 år i ordinær åpningstid (10 prosent), enn i meråpen tid (4 prosent). På Lambertseter er andelen barn generelt noe høyere og omtrent lik på tvers av åpningstidene (henholdsvis 16 og 15 prosent). Ved begge filialene er det en høyere andel brukere i alderen 19–45 år i meråpen tid, sammenlignet med ordinær åpningstid. Eldre brukere (over 60 år) benytter hovedsakelig biblioteket i normal åpningstid. Henholdsvis 28 og 23 prosent av de besøkende på Majorstuen og Lambertseter i ordinær åpningstid er eldre enn 60 år, mot 14 og fire prosent av de besøkende i meråpen tid.

En høyere andel av de besøkende i meråpen enn i ordinær åpningstid, har ikke-vestlig språkbakgrunn (20-21 mot 12 prosent). Andelen besøkende med annen vestlig språkbakgrunn enn norsk er på Majorstuen høyest i meråpen tid (14 mot 11 prosent), mens det på Lambertseter ikke er noen forskjell (8 prosent, uavhengig av åpningstid). Til sammen betyr dette at andelen med norsk språkbakgrunn ved begge filialer er lavere i meråpen tid enn i ordinær åpningstid. 66 prosent av brukerne på Majorstuen og 71 prosent av brukerne på Lambertseter i meråpen tid snakker kun norsk hjemme. Tilsvarende andeler i normal åpningstid er henholdsvis 77 og 80 prosent. Ved begge filialer er det en betydelig høyere andel storbrukere i meråpen tid, sammenlignet med ordinær åpningstid. På Majorstuen er 73 prosent av de besøkende i meråpen tid storbrukere av biblioteket, mot 59 prosent av de besøkende i ordinær åpningstid. På Lambertseter er andelene henholdsvis 66 mot 49 prosent. Kort oppsummert varer et besøk i meråpen tid i snitt lenger enn et besøk i ordinær åpningstid. Videre er det vanligere å studere, arbeide eller bruke internettmaskinene på biblioteket i meråpen tid enn i betjent åpningstid. Tradisjonell bruk av biblioteket, i form av lån, levering og «hyllekikking» utføres noe oftere i ordinær åpningstid, sammenlignet med utvidet åpningstid. Meråpent bibliotek blir i større grad benyttet av menn, unge voksne og personer med annen språkbakgrunn enn norsk. De som benytter biblioteket i meråpen tid, er også oftere storbrukere av folkebiblioteket.


FILIALER OG HOVEDBIBLIOTEK 73

foto: David Jønsson, Deichmanske bibliotek


FILIALER OG HOVEDBIBLIOTEK 74

BERGEN KOMMUNE I Bergen kommune er det seks filialer. I denne undersøkelsen er det brukere av Åsane og Fana filial som er med i undersøkelsen. Her vil brukeratferd og brukergrupper ved de to filialene sammenlignes med hverandre, samt med hovedbiblioteket. Bruksmønster og brukeratferd Besøk ved filialene varer i snitt kortere tid enn besøk ved hovedbiblioteket. Gjennomsnittlig besøkstid er 20 minutter ved Åsane og 30 minutter ved Fana, mens det er 56 minutter ved hovedbiblioteket. De største andelene besøkende ankommer Åsane mellom klokken 10 og 13 på formiddagen, mens det på Fana, som på hovedbiblioteket, er noe mer vanlig å komme på biblioteket senere på ettermiddagen (mellom klokken 13 og 16). Ukedagen med høyest besøksandel på Fana er tirsdag, da 21 prosent av de besøkende er innom. Mandag er på sin side den mest populære dagen ved Åsane filial. I tillegg har denne filialen, i likhet med hovedbiblioteket, høye besøksandeler på torsdager. Av figur 29 ser vi at lån og levering er betydelig vanligere ved filialene enn ved hovedbiblioteket. Ved Fana og Åsane er andelen «lånere» henholdsvis 66 og 60 prosent, mot 40 prosent av de besøkende ved hovedbiblioteket. Vi finner tilsvarende mønster når det gjelder «hyllekikking», selv om differansen mellom filialene og hovedbiblioteket er mye mindre (tre prosentpoeng). Samlet sett er altså tradisjonelle bibliotekaktiviteter, som lån, levering og hyllekikking, mer vanlig ved filialene enn ved hovedbiblioteket. Hovedbiblioteket har høyere brukerandeler enn filialene som studerer eller arbeider, er på biblioteket uten å benytte tjenester, bruker internettmaskiner, samt deltar på arrangement eller opplæring.

Andelen avis- og tiddskriftbrukere er forholdvis lik på tvers av filialer og hovedbibliotek. Den varierer fra ti prosent ved hovedbiblioteket til 14 prosent ved Fana. Det å være på biblioteket sammen andre, er omtrent like vanlig ved filialene som ved hovedbiblioteket. Når det gjelder sonebruk, skiller filialene seg fra hovedbiblioteket ved at en høyere andel oppholder seg i barnesonen, mens lavere andeler er i voksensonen og PC-sonen. Henholdsvis 18 og 15 prosent av brukerne ved Åsane og Fana har vært i barnesonen, mot elleve prosent av brukerne ved hovedbiblioteket. Videre har 28 prosent av de besøkende ved Åsane og 26 prosent av besøkende ved Fana oppholdt seg i voksensonen, mot 36 prosent av de som besøker hovedbiblioteket. Andelen besøkende i PC-sonen er også høyest på hovedbiblioteket (14 mot 6–7 prosent). Brukersammensetning Det er en større overvekt av kvinner på filialene enn på hovedbiblioteket. Andelen menn er 37 prosent på Fana og 40 prosent på Åsane, mot 45 prosent ved hovedbiblioteket. Barn under 15 år er i større grad representert på filialene enn på hovedbiblioteket. De yngste brukerne utgjør fem prosent av de besøkende på hovedbiblioteket, sammenlignet med 12 prosent på Åsane og 13 prosent på Fana60. Ungdom i alderen 15–18 år er i større grad på hovedbiblioteket og Fana filial framfor Åsane. På de to førstnevnte 60 Syv av barna i alderen 0–18 år er registrert som at de ankommer biblioteket sammen med en organisert gruppe. Her kan det dreie seg om barnehagegrupper eller skoleklasser, hvilket betyr at andelen barn på disse filialene mest sannsynlig er enda høyere enn 12-13 prosent.


FILIALER OG HOVEDBIBLIOTEK 75 Figur 29: Hva gjør brukerne på biblioteket? Nøkkeltall brutt ned på hovedbibliotek og filialer i Bergen kommune. Prosenter. Låner / leverer

40 % 66 % 60 %

Kikker langs hyllene

38 % 41 % 41 %

Er på biblioteket sammen med andre

29 % 28 % 27 %

Studerer / arbeider i 30 min eller mer

19 % 10 % 15 %

Står / sitter / går omkring uten å benytte tjenester hele eller deler av besøket

16 % 5 % 7 %

Oppholder seg på avis- og tidsskriftsonen

10 % 12 % 14 %

Bruker bibliotekets internettmaskiner

10 % 4 % 6 %

Deltar på arrangement eller opplæring

6 % 1 % 1 %

Hovedbibliotek

bibliotekene utgjør denne aldersgruppen syv prosent av brukerne, mot én prosent på Åsane. Åsane filial skiller seg ut ved å ha en høy andel brukere over 60 år (34 prosent). Denne andelen er særlig lav ved hovedbiblioteket (11 prosent). Sammensetningen av brukernes språkbakgrunn viser at hovedbiblioteket i større grad enn filialene blir benyttet av personer som snakker andre språk enn norsk hjemme.61 18 prosent av de besøkende på hovedbiblioteket har ikke-vestlig språkbakgrunn, mot syv prosent på Fana og fire prosent på Åsane. Videre har 14 prosent av de som bruker hovedbiblioteket, vestlig språkbakgrunn, sammenlignet med henholdsvis seks 61 Dette omfatter de som kun snakker andre språk enn norsk hjemme, og de som snakker andre språk i tillegg til norsk hjemme.

Åsane

Fana

og åtte prosent av de besøkende på Åsane og Fana filial. Det betyr at en høyere andel av brukerne ved filialene (85–90 prosent) enn ved hovedbiblioteket (68 prosent) har norsk språkbakgrunn. Ti prosent av de besøkende på hovedbiblioteket snakker flere språk hjemme, mens dette gjelder fem-seks prosent av filialbrukerne.


FILIALER OG HOVEDBIBLIOTEK 76 Figur 30: Andel bibliotekbrukere med annen språkbakgrunn enn norsk / i tillegg til norsk og andel innvandrere av totalbefolkningen i bydelene.62 Bergen kommune. Prosenter. Åsane filial / Åsane bydel

5%

Fana filial / Fana og Ytrebygda bydel

5% 10 %

11 % 5% 11 % 23 % 18 %

Hovedbibliotek / Bergenhus og Laksevåg bydel Bibliotekbrukere som snakker kun andre språk enn norsk hjemme

Bibliotekbrukere som snakker andre språk i tillegg til norsk hjemme

Figur 30 viser at andelen brukere ved hovedbiblioteket som har annen språkbakgrunn enn norsk, er betydelig høyere enn innvandrerandelen i bydelen Bergenhus og Laksevåg. Dette gjelder også for Fana filial kontra bydelen Fana og Ytrebygda, selv om differansen er mindre. Ved Åsane filial er andelen brukere med annen språkbakgrunn enn norsk, omtrent tilsvarende innvandrerandelen i bydelen. Det er litt flere storbrukere på hovedbiblioteket (51 prosent), enn ved Åsane (48 prosent) og Fana filial (45 prosent).

62

Tall hentet fra SSB.

9%

Innvandrere i bydelen

Oppsummert ser vi at filialene i Bergen i større grad enn hovedbiblioteket benyttes av «tradisjonelle bibliotekbrukerne» som låner og leverer materiell, kikker i hyllene, og generelt har korte besøk. Til sammenligning varer et gjennomsnittlig besøk ved hovedbiblioteket lenger, og det er flere her enn ved filialene som studerer eller arbeider, deltar på arrangement eller opplæring, bruker internettmaskiner, samt er på biblioteket uten å bruke tjenester. På filialene er det flere kvinner, barn under 15 år og eldre enn det som er vanlig på hovedbiblioteket, og en høyere andel snakker kun norsk hjemme.


FILIALER OG HOVEDBIBLIOTEK 77

foto: Ragnar Rørnes, Bergen Offentlige Bibliotek


FILIALER OG HOVEDBIBLIOTEK 78

STAVANGER KOMMUNE Fra Stavanger kommune er Madla filial med i undersøkelsen. Her vil vi derfor kun gjøre en sammenligning mellom denne ene filialen og tilhørende hovedbibliotek med tanke på brukeratferd og brukersammensetning på biblioteket. Bruksmønster og brukeratferd Et gjennomsnittlig besøk varer betydelig kortere tid på Madla (20 minutter) enn ved hovedbiblioteket (48 minutter). På hovedbiblioteket kommer relativt store andeler i tidsrommet 7.00–9.59, samt fra klokken 19 og fram til stengetid, mens de besøkende på filialen fordeler seg mellom kl. 10 og 18.59, grunnet kortere åpningstid. På Madla kommer størst andel av de besøkende mellom kl. 10 og 13 (52 prosent). Felles for de to bibliotekene er at den høyeste besøksandelen er på onsdager. Det er forholdvis store forskjeller mellom Madla og hovedbiblioteket når det gjelder hva brukerne vanligvis gjør. På Madla er de fleste besøkende såkalte «tradisjonelle brukere», som låner eller leverer materiell (64 prosent) og kikker langs hyllene (51 prosent). På hovedbiblioteket er disse andelene henholdsvis 39 og 32 prosent. Hovedbiblioteket benyttes langt oftere enn filialen som et sted å studere eller arbeide (21 mot 10 prosent) og oppholde seg uten å benytte tjenester (19 mot 1 prosent). Det er også langt flere «sosiale brukere» på hovedbiblioteket. Omtrent fire av ti ankommer hovedbiblioteket sammen med andre, møter kjente, eller benytter tjenester flere sammen, noe som gjelder rundt to av ti besøkende på Madla. Andelen arrangementsdeltakere er også høyere på hovedbiblioteket (4 mot 0,3 prosent), og det samme gjelder avis- og tidsskriftbrukere, selv om forskjellene her er små.

Når det gjelder sonebruk, er smakebitsonen betydelig mer besøkt ved hovedbiblioteket (22 prosent) enn ved filialen (9 prosent). Motsatt er voksensonen mer brukt på filialen enn på hovedbiblioteket (37 mot 21 prosent), mens barnesonen er mindre besøkt (5 mot 13 prosent). Her skiller Stavanger seg fra det som er trenden i Oslo og Bergen. Ungdomssonen er mer besøkt på filialen, hvor syv prosent av de besøkende er innom, mot to prosent på hovedbiblioteket.


FILIALER OG HOVEDBIBLIOTEK 79 Figur 31: Hva gjør brukerne på biblioteket? Nøkkeltall brutt ned på hovedbibliotek og filial i Stavanger kommune. Prosenter. Låner/ leverer

39 % 64 %

Kikker langs hyllene

32 % 51 %

Er på biblioteket sammen med andre

42 % 19 %

Oppholder seg på avis- og tidsskriftsonen

24 % 20 %

Studerer/ arbeider i 30 min eller mer

21 % 10 %

Står/ sitter/ går omkring uten å benytte tjenester hele eller deler av besøket

19 % 1%

Bruker bibliotekets internettmaskiner

3% 2%

Deltar på arrangement eller opplæring

4% 0% Hovedbibliotek Madla

Brukersammensetning Det er en overvekt av kvinnelige brukere både på hovedbiblioteket og Madla filial. Andelen menn er imidlertid enda lavere på Madla (35 prosent) enn ved hovedbiblioteket (43 prosent). Det er litt flere barn ved filialen og litt flere ungdommer ved hovedbiblioteket. På Madla er ti prosent av de observerte barn under 15 år, mot seks prosent ved hovedbiblioteket. Ungdommer i alderen 15–18 utgjør elleve prosent av de besøkende på hovedbiblioteket og fire prosent av de besøkende på filialen.

De største forskjellene mellom filial og hovedbibliotek gjelder andelen voksne og eldre brukere. Voksne brukere i alderen 19–45 år utgjør nesten halvparten av brukerne ved hovedbiblioteket, mot en fjerdedel av brukerne ved Madla. På Madla er det en betydelig sterkere representasjon av eldre brukere. Hele 41 prosent av de besøkende her er eldre enn 60 år, mot kun 17 posent av de som benytter hovedbiblioteket.


FILIALER OG HOVEDBIBLIOTEK 80

Brukere med annen språkbakgrunn enn norsk er oftere å finne på hovedbiblioteket enn på filialen (29 mot 14 prosent). På hovedbiblioteket har 17 prosent av brukerne ikke-vestlig språkbakgrunn, mot åtte prosent av filialbrukerne. Andelen med vestlig språkbakgrunn er 12 prosent ved hovedbiblioteket og seks prosent ved Madla. Brukere som snakker flere språk hjemme utgjør tre prosent av filialbrukerne, og ni prosent av de besøkende på hovedbiblioteket. Madla filial har en lavere andel besøkende med annen språkbakgrunn enn norsk, sammenlignet med innvandrerandelen i bydelen. På hovedbiblioteket er mønsteret motsatt. Totalt har en betydelig høyere andel av bibliotekbrukerne en annen språkbakgrunn enn norsk, sammenlignet med innvandrerandelen i kommunen.

Det kan ellers nevnes at det er en lavere andel storbrukere på Madla (47 prosent) enn på hovedbiblioteket (53 prosent). Basert på bruksmønsteret, kan vi oppsummere med at Madla filial i hovedsak er et bibliotek med tradisjonelle «lånere» og «hyllekikkere» som kun er kort tid på biblioteket. Hovedbiblioteket er i større grad en sosial møteplass hvor man er flere sammen, studerer og arbeider, eller sitter, står eller går omkring uten å benytte tjenester. Aldersmessig skiller Madla seg fra hovedbiblioteket ved å ha en høy andel brukere over 60 år. Det er også en lavere andel på filialen enn hovedbiblioteket som har annen språkbakgrunn enn norsk.

Figur 32: Andel bibliotekbrukere med annen språkbakgrunn enn norsk / i tillegg til norsk og andel innvandrere av totalbefolkningen i bydelene.63 Stavanger kommune. Prosenter. Madla filial / Madla bydel Hovedbibliotek / Stavanger kommune Bibliotekbrukere som snakker kun andre språk enn norsk hjemme

63

Tall hentet fra SSB.

11 % 2 %

20 % 22 %

7% 22 %

Bibliotekbrukere som snakker andre språk i tillegg til norsk hjemme

Innvandrere i bydelen


FILIALER OG HOVEDBIBLIOTEK 81

foto: Øyvind Berekvam, Sølvberget, Stavanger bibliotek og kulturhus


FILIALER OG HOVEDBIBLIOTEK 82

TRONDHEIM KOMMUNE Trondheim kommune har et relativt stort filialnettverk bestående av fem filialer. I denne undersøkelsen er Moholt filial med, og det vil bli gjort analyser av forskjellene mellom denne filialen og tilhørende hovedbibliotek når det gjelder brukeratferd og brukersammensetning ved biblioteket. Bruksmønster og brukeratferd Et gjennomsnittsbesøk varer kortere tid på Moholt (25 minutter) enn på hovedbiblioteket (56 minutter). Den største brukerandelen på hovedbiblioteket ankommer mellom kl. 13 og 16, mens det på filialen er mer vanlig å komme mellom kl. 10 og 13. Felles for både filial og hovedbibliotek er at begge har høyest besøksandel på mandag. Det er en høyere andel «lånere» ved filialen enn ved hovedbiblioteket. På filialen låner eller leverer omtrent tre av fire brukere, mens dette gjelder ca. halvparten av de som besøker hovedbiblioteket. Det er også en litt høyere andel «hyllekikkere» ved filialen enn hovedbiblioteket (41 mot 37 prosent). Analysen viser videre at det er mer vanlig å oppholde seg i sonen for aviser og tidsskrift på filialen (17 prosent) enn ved hovedbiblioteket (8 prosent). Hovedbiblioteket skiller seg fra filialen ved at flere studerer eller arbeider i 30 minutter eller mer (29 mot 12 prosent), samt at en høyere andel er på biblioteket uten å bruke noen tjenester (17 mot 8 prosent). Andelen arrangementsdeltakere er også høyest ved hovedbiblioteket (2 mot 0,4 prosent). I tråd med forskjellene i bruksmønster oppholder en høyere andel på hovedbiblioteket seg på lesesal eller i de definerte studiesonene (19 mot 2 prosent), mens det på filialen er en større andel besøkende i sonen for aviser og tidsskrifter (17 mot 8 prosent). Det er små forskjeller mellom filial og hoved-

bibliotek med tanke på hvor mange som er på barnesonen (henholdsvis 14 og 13 prosent), mens andelen som er på voksensonen er så vidt høyere på hovedbiblioteket (28 prosent) enn ved filialen (25 prosent). Brukersammensetning Kjønnsfordelingen på Moholt filial er forholdvis lik som på hovedbiblioteket. Andelen menn er 43 prosent på filialen, mot 41 prosent ved hovedbiblioteket. Begge plasser er altså nærmere seks av ti besøkende kvinner. Andelen barn under 15 år er forholdvis lik på filialen (8 prosent), som på hovedbiblioteket (6 prosent), mens andelen ungdommer fra 15–18 år er litt lavere (0,4 mot 5 prosent). De største forskjellene mellom filial og hovedbibliotek er at andelen brukere eldre enn 45 år er betydelig høyere på Moholt (57 mot 30 prosent), mens hovedbiblioteket har en høyere andel voksne i alderen 19–45 år. På hovedbiblioteket er 59 prosent av de besøkende i alderen 19–45 år, mens dette gjelder 34 prosent av filialbrukerne. Forskjellene mellom filial og hovedbibliotek med tanke på språksammensetning er i tråd med det vi også fant i Bergen og Stavanger: Brukere med annen språkbakgrunn enn norsk benytter i større grad hovedbiblioteket. På hovedbiblioteket har elleve prosent av de besøkende ikke-vestlig språkbakgrunn, mot seks prosent av de besøkende på filialen. Brukerne med vestlig språkbakgrunn utgjør ni prosent av de besøkende på hovedbiblioteket og seks prosent av de besøkende på filialen. Totalt har to av ti brukere av hovedbiblioteket en annen språkbakgrunn enn norsk, mot én av ti ved filialen. Andelen brukere som snakker flere språk hjemme, er fire prosent på Moholt filial og fem prosent ved hovedbiblioteket. Andelen med annen språkbakgrunn enn norsk på hovedbiblioteket er omtrent lik som innvandrerandelen i bydelen Midtbyen.


FILIALER OG HOVEDBIBLIOTEK 83 Figur 33: Hva gjør brukerne på biblioteket? Nøkkeltall brutt ned på hovedbibliotek og filial i Trondheim kommune. Prosenter. Låner/ leverer

48 % 74 %

Kikker langs hyllene

37 % 41 %

Studerer/ arbeider i 30 min eller mer

29 % 12 %

Er på biblioteket sammen med andre

26 % 24 %

Står/ sitter/ går omkring uten å benytte tjenester hele eller deler av besøket

17 % 8%

Oppholder seg på avis- og tidsskriftsonen

8% 17 %

Bruker bibliotekets internettmaskiner

6% 5%

Deltar på arrangement eller opplæring

2% 0% Hovedbibliotek

Moholt

Figur 34: Andel bibliotekbrukere med annen språkbakgrunn enn norsk / i tillegg til norsk og andel innvandrere av totalbefolkningen i bydelene.64 Trondheim kommune. Prosenter. Moholt filial / Berg og Moholt bydel

8%

Hovedbibliotek / Midtbyen bydel Bibliotekbrukere som snakker kun andre språk enn norsk hjemme

4% 16 %

Tall hentet fra SSB.

4%

19 %

Bibliotekbrukere som snakker andre språk i tillegg til norsk hjemme

På Moholt filial er det en betydelig lavere andel brukere med annen språkbakgrunn enn norsk, enn det er innvandrere i bydelen Berg/Tyholt. Når det gjelder andelen storbrukere, er den litt høyere ved filialen (51 prosent), enn ved hovedbiblioteket (45 prosent). Oppsummert viser resultatene at filialen i større grad enn hovedbiblioteket i Trondheim er preget av «tradisjonell bibliotekbruk» 64

23 %

Innvandrere i bydelen

i form av lån, levering, hyllekikking, samt korte besøk. Hovedbiblioteket, på sin side, er i større grad enn filialen et sted hvor man studerer eller arbeider og oppholder seg uten å benytte tjenester. Hovedbiblioteket benyttes mest av voksne i alderen 19–45 år, mens filialen har en høyere andel eldre brukere. Brukere med en annen språkbakgrunn enn norsk er oftere å finne på hovedbiblioteket enn på filialen.


foto: Ragnar Rørnes, Bergen Offentlige Bibliotek


BERGEN 85

BERGEN KOMMUNE

BERGEN OFFENTLIGE BIBLIOTEK

Totalt areal: 465km Antall innbyggere per 01.01.2015: 275 112

Bibliotekstruktur: hovedbibliotek, 6 filialer og 2 fengselsbibliotek.

Andel innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre: 16 prosent. Andelen med innvandrerbakgrunn er lavere i bydelene der Fana og Åsane filialer ligger enn gjennomsnittet i kommunen. I sentrum ligger andelen noe høyere. De fem største innvandrergruppene er fra Polen, Litauen, Irak, Somalia og Tyskland. I bydelene Fana og Åsane er andelen under 18 år høyere enn gjennomsnittet i kommunen, mens andelen 19–30 år er lavere. I sentrumsbydelene er andelen 19–30-åringer høy.

Hovedbiblioteket er sentralt plassert midt i Bergen sentrum, 5 minutters gange fra sentrumskjernen og nær jernbane, bybane, busstasjon og kjøpesenter. Bygningen er fra 1917 med påbygninger i år 2000 og 2011. Biblioteket har fått en ny fløy, og avdelingenes plassering i bygningen er forandret siden 2007. Biblioteket har fire etasjer. Den største samlingen av fremmedspråk er plassert på Hovedbiblioteket, men noen filialer har også en del fremmedspråklig litteratur.

Filialer Fana filial ligger sentralt på Nesttun sentrum med bybanen like ved. Åsane filial ligger i kjøpesenteret, Åsane Storsenter, som er et knutepunkt for bydelen.

Tall for biblioteket i hele kommunen

2015

2007

Besøk Besøk per innbygger Utlån inkl. fornyelser per innbygger Arrangementer i kommunen Antall deltakere på arrangementer

1 402 272 5,1 4,6 1 725 44 811

1 283 565 5,2 6,1 512 22 626

Hovedbiblioteket

Fana

Åsane

Besøk Hovedbibliotekets andel av besøket i kommunen Medier for barn, andel av utlånet Publikumsareal

2015 641 783 50 % 38 % 2 310 m2 3 etasjer

2007 545 691 43 % 12 % 1 660 m2 3 etasjer

2015 175 138

2015 213 273

56 % 665 m2 2 etasjer

52 % 440 m2 en flate

Antall sitteplasser Antall internettmaskiner Kafé

360 18 ja

103 17 nei

70 5 nei

44 6 nei

Tall for hovedbiblioteket (2015 og 2017) og filialer (2015)

Åpningstider i undersøkelsen

Hovedbiblioteket

Fana filial

Åsane filial

Mandag–torsdag Fredag Lørdag Søndag

10–20 10–16 10–16 12–16

10–19 10–16.30 10–16 stengt

10–19 10–16.30 10–16 stengt


foto: Helge Dyrholm, Kristiansand bibliotek


KRISTIANSAND 87

KRISTIANSAND KOMMUNE

KRISTIANSAND FOLKEBIBLIOTEK

Areal: 277 km2 Antall innbyggere pr. 1.1.2015: 87 446

Bibliotekstruktur: hovedbibliotek, 1 filial og 2 kombinasjonsbibliotek

Andel innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre: 17 %. De største innvandrergruppene er fra: Polen, Danmark, USA, Vietnam, Irak, Sverige, Somalia og Chile.

Hovedbiblioteket er plassert midt i sentrum, nær offentlig kommunikasjon og gågate. Bibliotekbygget var ferdigstilt i 1979, og fikk Houens fonds diplom for god arkitektur i 1983. Biblioteket har 3 etasjer. Medier på fremmedspråk er i hovedsak plassert på hovedbiblioteket. Hovedbiblioteket skal moderniseres og bygges om i 2016, det har kun vært mindre oppgraderinger i perioden 2007–2015. Filialen Vågsbygd bibliotek flyttet inn i nye og større lokaler i 2009. I 2014 startet hovedbiblioteket drift av IKT-verksted med kurs og veiledning.

Tall for biblioteket i hele kommunen 2015

2007

Besøk* Besøk per innbygger Utlån inkl. fornyelser per innbygger Arrangementer Antall deltakere på arrangementer

584 526 7,5 5,6 25 1270

478 585 5,7 6,1 274 10 347

*Besøkstallet er noe påvirket av gjennomgangstrafikk.

Tall for hovedbiblioteket (2015 og 2017) og filialer (2015)

Hovedbiblioteket

Besøk Hovedbibliotekets andel av besøket i kommunen Medier for barn, andel av utlånet Publikumsareal

2015 397 226 83 % 49 % 2 500 m2 3 etasjer

2007 546 671 94 % 40 % 2 500 m2 3 etasjer

Antall sitteplasser Antall internettmaskiner Kafé

175 23 nei

199 28 nei

Åpningstider i undersøkelsen

Hovedbiblioteket

Mandag–torsdag Fredag Lørdag Søndag

09–19 09–17 09–16 12–16


foto: Gorm K. Gaare, Oslo innovation Week pĂĽ Deichmanske bibliotek


OSLO 89

OSLO KOMMUNE

DEICHMANSKE BIBLIOTEK

Areal: 454 km2 Antall innbyggere per 1.1. 2015: 647 676

Bibliotekstruktur: hovedbibliotek, 15 filialer, 3 kombinasjonsbibliotek, fengselsbibliotek og 1 pasientbibliotek.

Andel innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre: 32 prosent. Andelen er lav i Bydel Nordstrand, der Lambertseter filial ligger, mens den er særlig høy, 53 prosent, i Bydel Stovner, der Stovner filial ligger. De fem største innvandrergruppene kommer fra Pakistan, Polen, Sverige, Somalia og Irak. Andelen under 19 år er høy i de ytre bydelene, Nordstrand og Stovner, og lav i de sentrumsnære bydelene, der Majorstuen filial og hovedbiblioteket ligger. For aldersgruppa 19–30 år er forholdet motsatt, de sentrumsnære bydelene har en høy andel. Filialer Lambertseter: Nye lokaler i nytt kjøpesenter, sentralt på Lambertseter. Rett ved T-bane og busser. Majorstuen: Nyoppussede lokaler, relativt sentralt På Majorstua. Nær T-bane og busser. Stovner: Slitte lokaler på baksiden av kjøpesenter, nær T-bane og busser.

Hovedbiblioteket ligger i utkanten av sentrumskjernen, ca. 5 minutter fra T-bane. Bygget er fra 1933. Det er modernisert og pusset opp, men lokalene er lite tidsmessige. Hovedbibliotekets publikumsavdelinger ble omstrukturert i 2014, etter mønster av planlagt struktur i nytt hovedbibliotek. Biblioteket har tre etasjer. Det er samlinger av medier på fremmedspråk på flere av filialene i tillegg til samlingen på hovedbiblioteket.

Tall for biblioteket i hele kommunen 2015

2007

Besøk Besøk per innbygger Utlån inkl. fornyelser per innbygger Antall arrangementer i kommunen Antall deltakere på arrangementer

2 485 000 4,6 4,2 1390 (2009)

2 158 313 3,3 4,0 2 916 74 930

Hovedbiblioteket

Lambertseter Majorstuen

Stovner

Besøk Hovedbibliotekets andel av besøket i kommunen Medier for barn, andel av utlånet Publikumsareal

2015 303 383 14 % 23 % 2 500 m2 3 etasjer

2007 397 600 16 % 19 % 2 500 m2 3 etasjer

2015 147 378

2015 260 623

2015 125 284

55 % 1 100 m2 5 etasjer

36 % 1 350 m2 en flate

49 % 1 022 m2 en flate

Antall sitteplasser Antall internettmaskiner Kafé

195 23 nei

195 28 ja

104 12 nei

160 16 nei

82 10 nei

Tall for hovedbiblioteket (2015 og 2017) og filialer (2015)

Åpningstider i undersøkelsen

Hovedbiblioteket

Lamberseter Majorstuen

Stovner

Mandag–torsdag Fredag Lørdag Søndag

09–19 09–19 10–16 stengt

07–23 07–23 07–23 07–23

10–19 11–16 11–15 stengt

07–23 07–23 07–23 07–23


foto: Ă˜yvind Berekvam, Sølvberget, Stavanger bibliotek og kulturhus


STAVANGER 91

STAVANGER KOMMUNE

STAVANGER BIBLIOTEK

Totalt areal: 71km2 Antall innbyggere pr. 1.1.2015 :132 102

Bibliotekstruktur: hovedbibliotek , 1 filial og 1 fengselsbibliotek.

Andel innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre: 22 prosent. I Bydel Madla, der Madla filial ligger, er andelen 20 prosent. De fire største innvandrergruppene er fra: Polen, Storbritannia, Tyrkia, Sverige. Bydel Madla skiller seg ikke fra gjennomsnittet i byen når det gjelder aldersgruppene 0–18 år og 19–30 år.

Biblioteket inngår i Stavangers kulturhus, Sølvberget. Sølvberget fikk i 2014 ny førsteetasje med utvidede tilbud, lange åpningstider, ny kafé og et omfattende arrangementstilbud. Sølvberget er sentralt plassert i Stavanger sentrum og ligger ca. 0,5 km. fra offentlig kommunikasjon. Flyttet i 1987 inn i nåværende lokaler. Avdelingenes plassering i bygningen er delvis endret siden 2007. Biblioteket har 3 etasjer. Samlingen av fremmedspråk er plassert på hovedbiblioteket.

Filialer Madla filial: Ligger ca. 8 km. fra Stavanger sentrum i 3.etasje i AmfiMadla.

Tall for biblioteket i hele kommunen 2015

2007

Besøk i kommunen Besøk per innbygger Utlån inkl. fornyelser per innbygger Antall arrangementer Antall deltakere på arrangementer

772 024 6,5 6,0 307 16 136

Hovedbiblioteket

Madla

Besøk* Hovedbibliotekets andel av besøket i kommunen Medier for barn, andel av utlånet Publikumsareal

2015 1 337 460 91 % 43 % 4 000 m2 3 etasjer

2007 741 614 96 % 37 % 3 500 m2 3 etasjer

2015 125 524 41 % 270 m2 en flate

Antall sitteplasser Antall internettmaskiner Kafé

340 27 ja

220 27 ja

31 4 nei

Tall for hovedbiblioteket (2015 og 2017) og filialer (2015)

* Besøkstallet er noe påvirket av gjennomgangstrafikk

Åpningstider i undersøkelsen

Hovedbiblioteket

Madla filial

Mandag–torsdag Fredag Lørdag Søndag

08–21 08–18 10–18 12–21

10–18 10–17 10–16 stengt

1 468 568 11,1 5,1 643 42 547


foto: Mark Ledingham, Tromsø bibliotek og byarkiv


TROMSØ 93

TROMSØ KOMMUNE

TROMSØ BIBLIOTEK OG BYARKIV

Areal: 2520 km2 Antall innbyggere pr. 1.1.2015:72681

Bibliotekstruktur: hovedbibliotek, 2 byfilialer, 1 bokbuss, 2 distriktsfilialer og 1 fengselsbibliotek

Andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre: 12 %. De fem største innvandrergruppene er fra: Russland, Sverige, Tyskland, Polen og Finland

Biblioteket er sentralt plassert i Tromsø sentrum, 2 minutter fra flere bussholdeplasser. Biblioteket flyttet inn i nåværende bygg i 2005. Bygget var nytt i 2005, men er oppført under det opprinnelige taket av gamle Fokus Kino. Biblioteket har fire og en halv etasje. Mesteparten av samlingen av medier på fremmedspråk er plassert på Hovedbiblioteket. Noe finnes også på filialene. Tromsø deltok ikke i undersøkelsen i 2007.

Tall for biblioteket i hele kommunen 2015

2007

Besøk i kommunen Besøk per innbygger Utlån inkl. fornyelser per innbygger Antall arrangementer Antall deltakere på arrangementer

522 385 8,1 6,0 230 6 166

548 609 7,5 5,1 537 16 124

Tall for hovedbiblioteket (2015) Besøk* Hovedbibliotekets andel av besøket i kommunen Medier for barn, andel av utlånet Publikumsareal

2015 510 206 93 % 54 % 2 700 m2 4,5 etasjer

Antall sitteplasser Antall internettmaskiner Kafé

230 32 nei

*Besøkstallet er noe påvirket av gjennomgangstrafikk

Åpningstider i undersøkelsen

Hovedbiblioteket

Mandag–torsdag Fredag Lørdag Søndag

09–19 09–16 11–15 12–16


foto: Javad Montazeri, Trondheim bibliotek


TRONDHEIM 95

TRONDHEIM KOMMUNE

TRONDHEIM FOLKEBIBLIOTEK

Areal: l 342 km2 Antall innbyggere per 1.1.2015: 187 353

Bibliotekstruktur: hovedbibliotek, 5 filialer, 1 fengselsbibliotek

Andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre: 13%. De største innvandrergruppene er fra Polen, Sverige, Tyrkia, Tyskland og Irak

Hovedbiblioteket ligger i sentrum med kort avstand til kollektivtrafikk, andre store kulturaktører, to kjøpesentra og byens torg. Nytt bygg i 1988. Da ble ny og eldre bygningsmasse sammenbygd. Biblioteket har 3 etasjer. Nesten hele samlingen av fremmedspråklig litteratur er plassert på hovedbiblioteket.

Filialer Moholt filial: Bydelsbiblioteket på Moholt ligger like ved et kjøpesenter og nær studentbyer. En viktig gjennomfartsåre i byen går like ved. Stor parkeringsplass med gratis parkering.

Tall for biblioteket i hele kommunen 2015

2007

Besøk Besøk per innbygger Utlån inkl. fornyelser per innbygger Arrangementer Antall deltakere på arrangementer

1 231 000 7,6 6,8

Hovedbiblioteket

Moholt

Besøk* Hovedbibliotekets andel av besøket i kommunen Medier for barn, andel av utlånet Publikumsareal

2015 545 600 55 % 44 % 3 500 m2 3 etasjer

2007 819 232 66 % 27,5 % 3 500 m2 3 etasjer

2015 87 793 53 % 391 m2 en flate

Antall sitteplasser Antall internettmaskiner Kafé

333 26 ja

255 21 ja

47 5 nei

Tall for hovedbiblioteket (2015 og 2017) og filialer (2015)

Åpningstider i undersøkelsen

Hovedbiblioteket

Moholt filial

Mandag–torsdag Fredag Lørdag Søndag

09–18 09–16 11–16 10–16

10–19 10–16 10–15 stengt

992 000 5,4 5,7 437 9 789


foto: Ragnar Rørnes, Bergen Offentlige Bibliotek


97

Hvordan bruker vi i Norge folkebibliotekene i 2016? Eller hvordan vil vi gjøre det i 2026? Eller om enda ti år? Hva mener vi et moderne folkebibliotek skal være? Jeg har lest rapporten om brukeratferd i storbybibliotekene. Det er mye statistikk på få sider. Det er likevel lett å oppdage at det er enkelte geografiske forskjeller i bibliotekbruken. Selv om det ikke er geografiske ulikheter jeg kommer til å være mest opptatt av i det jeg skriver, er de en inngang til å reflektere rundt ønsket og/eller behovet for utvikle bibliotekene som uformelle, sosiale møteplasser. Rapporten om brukeratferd har nemlig hatt et særlig fokus på å følge utviklingen av biblioteket som læringsarena og uformelt sosialt møtested (definert som et sted hvor en går sammen med venner, hvor en sitter, står eller går omkring uten nødvendigvis å bruke de tjenestene som tilbys).

Av Anne Oterholm

I mine ører klinger dette fokuset bra. Likevel kan jeg ikke motstå fristelsen til å diskutere hvorvidt biblioteket som sosial møteplass til en viss grad skulle kunne sies å stå i motsetning til biblioteket som læringsarena. Et sted hvor befolkningen tilegner seg direkte anvendbar kunnskap (læringsarena), er jo ikke det samme som en sosial møteplass, hvor folk kommer uten å ha noe særlig formål med å dukke opp? På hovedbibliotekene i Stavanger og Tromsø har brukerne den mest sosiale atferden (som altså defineres ved at mange ankommer sammen, benytter tjenester sammen med andre eller møter kjente). Bygningene og rommene i Stavanger- og Tromsø-bibliotekene innbyr til at folk skal komme dit og tilbringe tid der (gjerne uten å ha noe bestemt å gjøre). Hovedbiblioteket i Oslo er det av storbybibliotekene som har færrest sosiale brukere. Når en har fulgt diskusjonen om byggingen av nytt hovedbibliotek i Oslo, og selv er bruker av biblioteket, forundres en ikke over at hovedbiblioteket i liten grad oppfattes som


98

foto: Ragnar Rørnes, Bergen Offentlige Bibliotek


99

en sosial og uforpliktende arena. Bygningen virker ikke være konstruert for å være det. Går en på hovedbiblioteket i Oslo, virker det naturlig å ha et klart definert formål med besøket. Den første, og i og for seg innlysende, konklusjonen må være at kommunens (og bibliotekets) satsninger naturligvis gjenfinnes i hvordan folk bruker biblioteket. Bibliotekatferd er ikke tilfeldig.

Det jeg spør meg om er: Hvorfor skal samtidas og framtidas bibliotek utvikles til å være uformelle sosiale møteplasser? Hvorfor skal en sosial møteplass legges til et sted som tradisjonelt har huset boksamlinger? Er det fordi det ikke finnes andre offentlige steder som egner seg til å møtes på den måten? Å definere biblioteket som læringsarena virker kanskje mer logisk for mange, det vil si, om boksamlingene hovedsakelig oppfattes som instrumenter for tilegnelse av kunnskap. Oppfatter jeg dem slik? Det er ikke til å komme bort fra at vi lever i et samfunn som verdsetter det som har instrumentell verdi, det som kan brukes til å oppnå et mål. Kan biblioteket bidra til at befolkningen får en god utdanning, er det lett å verdsette det. Når det gjelder lesing understreker en ofte at mengdetrening (særlig når det gjelder barn og unge) er viktig. Mengdetrening gjør folk til gode lesere, og er de gode lesere, kan de klare seg i utdanningssystemet og i arbeidsmarkedet. Andre typer, mindre kortsiktig og ikke-instrumentell lesing, framheves ikke alltid i samme grad som så nødvendig i 2016. Bibliotekets boksamling framstår dermed som viktig fordi den gir tilgang til og mulighet til mengdetrening og læring, uansett bakgrunn eller levekår. Når boksamlingen utelukkende gis slik verdi står den i mine øyne i motsetning til ideen om biblioteket som sosial møteplass.


100

Et viktig kjennetegn ved biblioteket er at det er gratis å gå inn i det. Bibliotekene er et sted lesere/brukere har råd til å være. Samtidig er det faktisk også åpenbart at brukerne ikke forplikter seg i forhold til å nå et bestemte mål ved å gå inn der. Bibliotekene er ikke skoler. De er ikke universiteter. Det er viktig å huske på det. Vi trenger arenaer i 2016 som ikke bare har lett målbare (eller kortsiktige) resultater som mål.

Jeg har lyst til å peke på at bibliotekets boksamling også har fellestrekk med en slik ikke-forpliktende møteplass, og at tilstedeværelsen av den ikke på noen måte står i motsetning til «ikke å skulle noe bestemt». Bibliotekets mangslungne boksamling og brukernes frihet til å kunne låne akkurat hva de vil åpner for at lesere, uansett alder, skulle kunne gjenfinne det kreative i lesehandlingen. Bredden og kompleksiteten i samlingen understreker at leserne og deres erfaringer og forståelsesmåter skulle kunne være sentrale i lesningen. Omfanget av bibliotekets boksamlinger (om disse samlingene er digitale eller analoge, er lite viktig) gjør at biblioteket per definisjon er et sted for mangfold og med en lav terskelen for å prøve noe nytt og kanskje tenke noe nytt og oppleve noe som ikke var planlagt (uten at det står i veien for at biblioteket er et sted for læring/utvikling/møte).

I mine øyne er det altså ingenting merkverdig ved at boksamlingen og den sosiale møteplassen legges til samme sted. Det merkverdige ville være å definere boksamlingene utelukkende instrumentelt. Det merkverdige ville være om den sosiale møteplassen ble lagt til et stort tomt rom, uten noen form for historie eller tradisjon. Da kunne en like gjerne ha møttes på en togstasjon. Der kan en også sitte, gå og stå sammen med venner uten å benytte seg av stasjonens tjenester. Alle skjønner at det ikke ville være det samme som å møtes på et bibliotek. Høyre sier i sitt første utkast til nytt partiprogram (offentliggjort 9/9 2016) at de skal arbeide for å styrke bibliotekenes rolle som møteplasser og lavterskeltilbud. Jeg tror ikke vi vil/kan unnvære et sånt sted i et moderne samfunn. Den sosiale arena hvor en ikke forplikter seg til å oppnå et bestemt mål, men hvor en likevel er samlokalisert med samlinger av norsk og internasjonal litteratur. Et sted å komme til sammen med venner; sitte, stå eller bevege seg rundt.


101

BIBLIOTEKET, ET LITE STYKKE NORGE Som ung hadde jeg ikke troen på internett. Ikke fordi jeg var redd for porno eller søte katter eller gutter fra Åsane som skrev ASL så fort man logget seg på BA-snakk. Jeg trodde bare det ville gå over. Det var ikke nødvendig og var mer til skade enn gagn. Når vi etter hvert fikk det hjemme, var det stort sett bare i veien for telefonen. Jeg skjønte overhode ikke vitsen. De som jobbet på biblioteket i Egersund visste jo alt uansett, og hvis ikke visste de hvor en skulle lete.

Av Jette F. Christensen

Dessuten var jo internett helt ubrukelig fordi man måtte vite hva man lette etter for å skrive inn et ord i søkerfeltet i Kvasir. Biblioteket godtok at jeg ofte ikke ante hva jeg ville ha eller så etter. Noe av det mest berikende jeg kunne gjøre som liten ungdom var å gå måpende med tomt blikk langs hyllene på jakt etter en bok som kunne vise meg noe. Det bekymrer derfor meg litt at «kikking i hyllene» har gått ned fra 45% i 2007 til 36 % i 2015. Det er jo der alt man ikke vet man vil vite er. Når det er sagt, så kan det jo snu. Ting som ikke en gang nådde 36,9% har snudd. Det gjelder bare å snakke litt om hvor berikende «kikking i hyllene» faktisk er. Vi gjør det jo hver gang vi er på besøk hos noen. Bare innrøm det. Biblioteket krevde ingenting, det bare var der og ga og ga. Som en slags hund. Og som hunder flest viser det tillit. At de ryddige ordentlige damene på biblioteket som visste alt og aldri hadde en eneste krøll på klærne faktisk stolte på meg gjorde meg veldig ydmyk. Og ganske stolt, de stolte på at jeg tok vare på de tingene vi eide sammen og leverte dem tilbake (så å si) til rett tid. Jeg følte jeg var en del av en hemmelig klubb. Sikkert litt som Snowden.


102

foto: Ragnar Rørnes, Bergen Offentlige Bibliotek


103

Så kom internett til biblioteket i Egersund. Man kunne sitte på egne maskiner og damene hadde stålkontroll på url og www. Jeg husker jeg syntes det var modig. Hvem inviterer inn sin største konkurrent? Det var jo som om cola skulle begynne å dele ut gratis pepsi til folk som sto i kø for å betale for cola. Et slikt mot finnes kun hos de som har selvtillit og troen på det de driver med. Denne undersøkelsen viser at biblioteket har brukt det motet til å være noe for alle. Det er et sted der vi som er 31 år og oppover kan oppføre oss som vanlig, altså komme inn, levere bøkene, gå langs hyllene og måpe en stund og låne nye. I tillegg har det blitt et sted for musikk og film, et sted å møtes, å oppleve og å være sammen med andre. Fortsatt er det et sted å lære, men nå kan man i større grad lære hverandre å kjenne der. Et sted som er fundamentert på tillit må jo også være det beste stedet å gjøre nettopp det. Norge er også bygget på nettopp tillit. Vi stoler på at politi og institusjoner er på jobb for oss og ikke mot oss, og vi stoler på folk vi ikke kjenner fra før. Og de vi ikke kjenner fra før møter vi på biblioteket. Som selv er med på å gi oss den følelsen av tillit.


104

Så hva skal biblioteket være i fremtiden, nå som selv jeg har innsett at internett har kommet for å bli. Jeg håper biblioteket fortsetter å være som det landet det har vært med på å forme. Litt traust og gammeldags, med selvtillit nok til å vise innbyggerne sine, eller brukerne sine, fremtiden. Som Norge er biblioteket et sted der folk fra Bergen går mest på arrangement og Tromsø har høy andel folk som bruker nye muligheter. Og selvsagt er biblioteket et sted der «voksensonen» blir hyppigst brukt. Oslo er jo tross alt ganske voksen på mange måter. Vi sier ofte at Norge aldri kan konkurrere på pris, men på kvalitet fordi vi har arbeidsfolk som er trygge i jobben sin og derfor bidrar til omstilling og nyvinning på egen arbeidsplass. Biblioteket kan konkurrere på begge deler. Som Norge har biblioteket folk på jobb som endrer biblioteket hver dag fordi de kan jobben sin.

Hvem vet hva biblioteket vil være i fremtiden. I hvert fall ikke jeg, fordi jeg ikke har rukket å spørre damene på biblioteket i Egersund om det enda. Det eneste jeg vet, er at det ikke vil være det som wikipedia fortalte meg at det er nå.

«Bibliotek (av gresk: biblio=bok + theke=lager) er en institusjon som har som oppgave å oppbevare, katalogisere og låne ut bøker og andre medieformer, samt svare på spørsmål og veilede sine brukere (referansetjenester).» Biblioteket er ikke et lager. Det er en utstilling av alt du ikke vet enda og de folkene du enda ikke har møtt.


105

BIBLIOTEKET OVER Men pyramiden har fått et nytt fundament: Wi-fi. Hvordan skulle vi klare å arbeide, kommunisere med venner og «venner», følge nyhetsbildet, påvirke nyhetsbildet, bestille billetter og betale regninger uten tilgang til nettet? Deutsche Telekom kunne ikke love installatør før i en fjern framtid, om en uke eller så. Vi følte oss som deltakere i en brutal realityserie.

Vi hadde båret møblene på plass og stablet bøker i hyllene. I leiligheten som skulle være vårt hjem i Berlin de neste årene var kjøleskapet fullt, sengen montert og vannfilteret på plass. Vi hadde dekket det mest basale nivået i den amerikanske psykologen Abraham Maslows behovspyramide: sult, tørst og søvn var ivaretatt.

GATEN Av Sven Egil Omdal

Følelsen ga seg umiddelbart da vi oppdaget at den store, skittengule, teglsteinsbygningen like over gaten ikke er en skole, men bydelsbiblioteket i Pankow. Kunne de ha.....? Det hadde de. Tyskkunnskapene var ennå ikke på et nivå hvor det fristet å låne Thomas Manns «Buddenbrooks: Verfall einer Familie», men det var en lise å sette seg ned mellom reolene, med passordet på den lille lappen fra den smilende bibliotekaren, og etablere kontakt med resten av verden. I statistikken til folkebibliotekene i Berlin vil vi bli registrert som noe annet enn lånere. Ennå har vi ikke lest en eneste av bøkene deres. Men er vi mindreverdige brukere av den grunn? Var det juks å bruke biblioteket til noe annet enn å plukke de tyske klassikerne ut av hyllen?


foto: Ragnar Rørnes, Bergen Offentlige Bibliotek


107

Slik kan bare den tenke som ikke har vært på biblioteket siden kartotekskuffenes og stempelputenes dager. I dag er lånerne bare én av folkebibliotekenes brukergrupper. I tillegg kommer de studerende, de varmesøkende, de kontaktsøkende, de foredragssøkende og altså de wi-fi-søkende. Biblioteket er blitt så mye. Men én ting er det ikke blitt: Overflødig. Den nye undersøkelsen av brukeratferden på folkebibliotekene i våre største byer, bekrefter hvor katastrofalt feil Minervas kulturredaktør, Kristian Meisingset, tok da han i 2012 skrev at «digitaliseringen etterlater bibliotekene på historiens skraphaug.» Den ferske oversikten plasserer det gode bibliotek midt i sentrum for folks liv og opplevelse, et sted man sjelden plasserer skraphauger. Undersøkelsen viser at antall utlån fortsetter å synke, mens andre funksjoner styrkes. Slikt er gammelt nytt for alle som arbeider i, eller besøker, et folkebibliotek. Langt mer interessant er det å studere forskjellene mellom de ulike byene og bydelene. De leser og studerer mer i Trondheim og Tromsø, folk er mer sosiale i Stavanger, dessuten leser de mer i aviser og tidsskrift der, mens de låner mer i Oslo enn i de andre byene.

Alt dette er god og nyttig kunnskap, hvis den kan brukes til å arbeide for at Tromsø får flere lånere, Stavanger flere som studerer, Oslo flere som kommer sammen med noen andre og Bergen flere som leser tidsskrift. Rapporten viser også at de fremmedspråklige oppholder seg lengst i bibliotekene. Heller ikke det er oppsiktsvekkende, de har færrest alternativ. Men samtidig er de fremmedspråkliges avhengighet av biblioteket en fin mulighet til å gjøre dem multispråklige. «De må lære seg norsk!», ropes det. Heller enn å rope går det an å støtte alle tiltak som setter bibliotekene i stand til å lose nye nordmenn inn i det gamle språket vårt. Universitetsbibliotekar Marit Sandsleth skrev nylig i Dagbladet (16.08.16) om hvordan innvandrere er flittige lånere på hennes høyskolebibliotek. Dessuten sitter de der og studerer, og de ber om hjelp til skrive ut CV- og jobbsøknad. De er på vei fra å være mottakere til å bli bidragsytere.


108

På vegne av Norsk Bibliotekforening har Mariann Schjeide skrevet til integreringsministeren og minnet henne om at folkebibliotekene er «et terskelløst tilbud for integrering i norske kommuner.» Det er fint formulert, men ikke helt sant. Tersklene er der, også i bibliotekene. Både geografisk plassering og arkitektur påvirker terskelens høyde. På Sølvberget i Stavanger er den nesten ikke-eksisterende, på gamle Deichmanske i Oslo er den høy, mens den er lav på Stovner. Høvles terskelen systematisk ned når gamle bygg renoveres og nye planlegges, øker bibliotekets mulighet til å være en av de viktigste portene inn i det nye samfunnet og det nye livet. Det gjelder for en syrer i Bergen enda mer enn for en nordmann i Berlin. De eldre kommer alene i ni av ti tilfeller, viser undersøkelsen. Da må det være en fin utfordring å sørge for at de kan treffe andre, og kanskje forlate biblioteket sammen med noen. 860 000 nordmenn bor alene. Biblioteket kan være et sted hvor de ikke bare henter kunnskap, men også fellesskap. En slik ambisjon stiller også krav til utforming og plassering. Det gjenstår å se om arkitektenes fantasibilder av folkemylderet rundt nye Deichmanske blir en realitet.

Framtidens folkebibliotek vil selvsagt være digitale, tilgjengelig fra hvilken som helst skjerm. Antakelig vil selv den mest bortgjemte bok i det innerste hjørnet av magasinet være bare et skjermtrykk borte. Men framtidens folkebibliotek vil også være fysiske. Vi vil lære digitalt, men fortsatt skal vi leve analogt. Det fysiske biblioteket må derfor tilby funksjoner som det digitale ikke kan. I andre etasje på biblioteket jeg ser på mens jeg skriver dette, undervises det i tysk (og andre språk). I tredje etasje henger en fast utstilling om bydelens dramatiske historie og temporære utstillinger om mye annet. Fra fjerde etasje lyder det ofte korsang og kammermusikk, både fra øvelser og konserter. Det gir meg en følelse av å ha kommet til et samfunn. Min jakt på wi-fi viste meg at jeg er velkommen som deltaker i dette samfunnet, til å lære om dets historie og bidra til dets framtid. Dette er folkebibliotekenes store rolle. Derfor har de aldri vært lengre unna skraphaugen.


foto: Ragnar Rørnes, Bergen Offentlige Bibliotek


110

EN VEI BROLAGT MED BRUKER TILPASNING Av Bernhard Ellefsen

I den foreliggende rapporten har et knippe «diskré» observatører på David Attenborough-aktig vis observert brukere av norske storbybibliotek «på så lang avstand som mulig» for å ta rede på hvordan de oppfører seg. Skapningene som besøker bibliotekene har faktisk i noen grad endret atferd siden forrige undersøkelse i 2007, men fremdeles er lånerne den viktigste arten i biotopen, til tross for at de nå utgjør under halvparten av faunaen. Uten å «forstyrre eller påvirke brukernes naturlige atferd» har observatørene – som for å gjøre så lite som mulig ut av seg har valgt å «kle seg vanlig og selv opptre som brukere» – gjort funn som viser at bruken av biblioteket er mer sosial enn før, og at de som finner veien inn faktisk oppholder seg lenger der. Vel så viktig som de nokså udramatiske funnene i undersøkelsen er naturligvis hvilken bruk bibliotekene gjør av dem. Særlig gjelder det ved de store bibliotekene, all den tid den nasjonale bibliotekspolitikken er så blottet for visjoner og gjennomføringskraft. Det er grunn til å tro at den faglige utviklingen i denne sektoren nettopp kommer fra de største og sterkeste folkebibliotekene. Så da blir det overordnede spørsmålet: Velger bibliotekene i de store byene å tilpasse seg endringene eller å forsøke å påvirke utviklingen i brukernes atferd? Og fra litteraturkritikerens ståsted står selvfølgelig premissene for en slik utvikling i det absolutte sentrum: Vil biblioteket jobbe for å styrke sin funksjon som litteraturformidler, eller heller velge å vie ressursene til vage ambisjoner om å bli «debattarena», «møteplass» eller kafé?


foto: Ragnar Rørnes, Bergen Offentlige Bibliotek


112

De to-tre dokumentene som fra utsiden synes å danne grunnlag for det den norske staten mener at kommunenes biblioteker skal drive med – den såkalte biblioteksmeldingen, biblioteksloven og «Nasjonal bibliotekstrategi 2015-2018» – er så fundamentalt utydelige og åpne for tolkning at folkebibliotekene i realiteten står fritt til å velge hva de skal drive med, så lenge de har noen bøker i hyllene. Når bibliotekene likevel måles på besøkstall og utlånstall av sine eiere (kommunene), ser markedstilpasning ut til å stå sentralt i norsk biblioteksutvikling, til tross for at bibliotekene som ikke-kommersielle virksomheter jo rent prinsipielt ikke har noe marked, de har derimot et samfunnsoppdrag. Og i møte med herværende rapport vekkes dermed mistanken om at intensjonen er klar: Vi skal finne ut hvem brukerne våre er, for å gi dem det de vil ha. Men det kan også forholde seg motsatt, naturligvis, og det er her håpet ligger for et fortsatt levende og betydningsfullt biblioteksvesen. Kanskje tenker biblioteksjefene som leser disse funnene at utlån av bøker er det klart viktigste som foregår hos dem, at rundt en tredjedel av de besøkende «kikker i hyllene» og at formidlingen av litteratur og kunnskap dermed i all hovedsak foregår ved hjelp av de fysiske bøkene, at de seneste årenes kasseringspraksis (som langt på vei har vært nødvendig, for all del!) ikke har resultert i høyere utlån. I et hus hvor den største gruppen av besøkende kommer for å låne bøker eller lese aviser/tidsskrifter burde vel den beste markedstilpasningen være å satse alt det remmer og tøy kan holde på litteraturformidling?

Litteraturformidling av den typen som norsk bibliotekspolitikk og -lovgivning forventer karakteriseres ved ordet «aktiv». Hvis målet ganske enkelt er å blåse opp utlånstallene, er jo løsningen forbløffende enkel: Bruk hele mediebudsjettet på å kjøpe inn pallevis av titlene som står på bestselgerlistene, så er saken biff. At ingen biblioteker velger denne løsningen, viser at de kommunale kulturutvalgenes krav om imponerende statistikker ikke har tatt overhånd. Samtidig ser vi at den nevnte nasjonale bibliotekstrategien knapt nevner den aktive formidlingen av bøker med et ord. Selv ikke i beskrivelsen av utfordringen med å få yngre mennesker inn i bibliotekene i samme antall som tidligere. Da ser dataskjermer og fargesterke sofaer ut til å være mer tiltrodde virkemidler.


113

Dette er ett eksempel av mange, men det er verdt noen avslutningsvise bemerkninger. For ville det ikke vært mer naturlig, mer i tråd med bibliotekets samfunnsoppdrag, å slå sine pjalter sammen med de beste kreftene på formidlingsfeltet for nettopp å møte barn og unge med litteratur? Egenverdien ved høye besøkstall i bibliotek er i sannhet sterkt overvurdert: Om norske tenåringer spiller FIFA hjemme eller på biblioteket har marginal samfunnsmessig betydning. Bedre er det da å bruke metodene til for eksempel Foreningen !les for å gjøre dem til fremtidige biblioteksbrukere av den grunnen som betyr noe: Bøkene.

Og det gjøres selvfølgelig i betydelig grad rundt omkring på norske biblioteker, hvor det jobber talløse dyktige bibliotekarer under oppfinnsomme og risikovillige biblioteksledere. Men noen støtte for aktive litteraturformidlere i møte med statistikkmonomane lokalpolitikere kan vi ikke håpe på i Kulturdepartementet eller hos Nasjonalbiblioteket. Derfor er det bruken av herværende rapport i storbybibliotekene som betyr noe, og ikke øyeblikksbildet den gir av biblioteksbiotopen anno 2015.


foto: Ragnar Rørnes, Bergen Offentlige Bibliotek


ENGLISH SUMMARY 115

English summary USER BEHAVIOUR IN LARGE PUBLIC LIBRARIES IN NORWAY IN 2015 This rapport shows the result of an extensive mapping of user behaviour in public libraries in the autumn of 2015. The mapping was done in the public libraries in Bergen, Kristiansand, Oslo, Stavanger, Trondheim, and Tromsø. The results are compared with a similar mapping done in the same libraries (with the exception of Tromsø) in 2007. Sentio Research carried out the mapping with local help in each case, and is the author of the report. The method used was observation. A number of library visitors libraries during the mapping were observed during a week in November 2015. The main library, some branch libraries, and two branches, also open in unstaffed hours, were included. In contrast, only the main library branch in each city participated in the 2007 mapping. Below are some of the results from the mapping.

Who were the patrons? •• Visitors between the ages of 19 and 30 years dominated in the groups observed during the mapping, with 29 percent of the total visitors. In total, visitors 19 to 45 years of age accounted for 54 percent of visitors. In comparison with 2007, the percentage of visitors between the ages of 19 and 30 dropped from 36 to 29 percent, while the percentage of visitors over 60 increased from 11 to 16 percent. In other age groups the percentages were at the same level as in 2007. Branch libraries have a larger percentage of children and adults over the age of 60 than do the main libraries. •• At the main libraries 58 percent of visitors were women, and 42 percent were men. Branch libraries experienced approximately the same distribution. Compared with 2007 the percentage of women has increased slightly while the percentage of men has decreased slightly. •• The percentage of patrons with a language background other than Norwegian was greater than the percentage of immigrants in the population, which can indicate that this group uses the library regularly. The main library in Oslo was the only exception, but here the percentage of patrons with a language background other than Norwegian was substantial at two of the branch libraries in Oslo.


ENGLISH SUMMARY 116

What did the patrons do when at the main libraries? A comparison of 2015 and 2007 Tromsø is not included

•• Use of the library as a meeting place and social arena increased substantially. The number of patrons who interacted with other patrons during their library visits increased from 26 percent in 2007 to 30 percent in 2015. •• The length of the average visit increased from 35 to 47 minutes. •• Circulation has remained stable and continues to be one of the main activities patrons engage in. The percentage of patrons who borrowed or returned materials was 46 percent in 2007 and 44 percent in 2015. •• Use of the library as a place to read and study has increased. The percentage of patrons who read or study at the library has increased from 11 to 21 percent. •• The percentage of visitors who did not use library services, but do use their time for activities such as socialising or using their cell phones has increased from 9 percent in 2007 to 16 percent in 2015. Some cell phone use is likely comprised of users who access the library’s free wifi network. •• Use of the library as a venue for programmed activities has increased, though it should be noted that a survey of this sort does not document such use fully, as these events often take place outside of the library’s normal hours of operation, and not necessarily at the same times each day. Only 3.0 percent of visitors observed in this survey were at the library because of programmed activities. •• More visitors than previously demonstrated an ability to make use of library services without assistance. The percentage of visitors that sought help from staff decreased from 25 to 16 percent. This is likely due to the fact that more patrons choose to order books via the library’s web services.

•• Visiting during unstaffed hours. •• The branch libraries that are open for the public outside of staffed hours were also included in the study. In Oslo these were located at Majorstuen and Lambertseter. These branches can be accessed from 7 a.m. to 11 p.m., with unstaffed hours during the early morning and late afternoon/evening. Twenty-seven percent of visits during the study occurred during unstaffed hours.


ENGLISH SUMMARY 117

Men, young adults, and patrons with a language background other than Norwegian are the most frequent visitors during unstaffed hours. The percentage of visitors that reads and works while at the library is noticably greater during unstaffed hours as compared to staffed hours, while the percentage that borrows material is smaller during unstaffed hours as compared to staffed hours. Use of online library services is not documented in studies of this type. We suggest that this can be the focus of an additional study.

The heads of the public libraries in the large Norwegian cities feel that regular studies of this sort are necessary in order to understand how citizens use the library. To that end, they plan to conduct a new study in five years. * Libraries that are open to the public 7:00 a.m. – 11:00 p.m. The libraries are unstaffed during the earliest and latest hours; patrons gain access via their library cards.

What did the patrons do when at the main libraries? Tromsø is included in the table below. Borrow/return Just borrow/return Borrow/ return and other activities Browse the collection Visit the library with others Study or work for 30 minutes or more Stand, sit, walk around, without using services for the entire part of the visit

42 % 24 % 18 % 33 % 31 % 22 % 15 %

Stay in the journal and newspaper zone Adress library staff Use own PC’s Use the library’s Internet computers Standing in line (both for service and for aid) Use the library’s catalogue computers Take part in programmed activities

14 % 14 % 12 % 6% 6% 4% 3%


foto: Ragnar Rørnes, Bergen Offentlige Bibliotek


119

Figurregister Figur 1: Aldersfordeling hovedbibliotek og filialer. Figur 2: Kjønnsfordeling hovedbibliotek. Figur 3: Kjønnsfordeling filialer. Figur 4: Språkbakgrunn hovedbibliotek. Figur 5: Språkbakgrunn filialer. Figur 6: Besøkshyppighet hovedbibliotek. Figur 7: Besøkshyppighet filialer. Figur 8: Tidspunkt for besøk på hovedbibliotek. Figur 9: Tidspunkt for besøk på filialer. Figur 10: Total tidsbruk på hovedbiblioteket. Figur 11: Total tidsbruk på filialene. Figur 12: Aldersfordeling i 2015 sammenlignet med i 2007. Figur 13: Gjennomsnittlig besøkstid på alle hovedbibliotek i 2015 sammenlignet med i 2007. Figur 14: Besøkslengde i 2015 og i 2007. Figur 15: Hva gjør bibliotekbrukerne i 2015, og hva gjorde de i 2007? Nøkkeltall for hovedbibliotek i 2015 uten Tromsø sammenlignet med hovedbibli otek i 2007. Figur 16: Brukerprofiler. Figur 17: Aktiviteter på hovedbiblioteket. Brutt ned på de som låner/leverer og de som ikke låner/leverer. Figur 18: Hva gjør brukerne på hovedbiblioteket? Nøkkeltall. Figur 19: Hva gjør brukerne på hovedbiblioteket? Nøkkeltall brutt ned på kjønn. Figur 20: Hva gjør brukerne på hovedbiblioteket? Nøkkeltall brutt ned på alder. Figur 21: Hva gjør brukerne på hovedbiblioteket? Nøkkeltall brutt ned på språk- grupper. Figur 22: Hva gjør brukeren på hovedbiblioteket? Nøkkeltall brutt ned på besøkshyppighet. Figur 23: Brukerandeler på ulike soner. Figur 24: Hva gjør brukerne på hovedbiblioteket? Nøkkeltall brutt ned på de ulike bibliotekene. Figur 25: Andel bibliotekbrukere med annen språkbakgrunn enn norsk eller annen språkbakgrunn i tillegg til norsk, og andel innvandrere av total befolkningen i byene. Figur 26: Hva gjør brukerne på biblioteket? Nøkkeltall brutt ned på hovedbibli- otek og filialer i Oslo kommune. Figur 27: Andel bibliotekbrukere med annen språkbakgrunn enn norsk/i tillegg til norsk, og andel innvandrere av totalbefolkningen i bydelene. Oslo kommune.

23 24 24 26 27 28 29 30 31 32 33 35 36 36 37 40 42 48 50 51 53 54 56 60 64 67 69


120

Figur 28: Hva gjør brukerne på biblioteket? Nøkkeltall brutt ned på filialene Majorstuen og Lambertseter i betjent og meråpen åpningstid. Figur 29: Hva gjør brukerne på biblioteket? Nøkkeltall brutt ned på hovedbibli- otek og filialer i Bergen kommune. Figur 30: Andel bibliotekbrukere med annen språkbakgrunn enn norsk/i tillegg til norsk, og andel innvandrere av totalbefolkningen i bydelene. Bergen kommune. Figur 31: Hva gjør brukerne på biblioteket? Nøkkeltall brutt ned på hovedbibli- otek og filial i Stavanger kommune. Figur 32: Andel bibliotekbrukere med annen språkbakgrunn enn norsk/i tillegg til norsk, og andel innvandrere av totalbefolkningen i bydelene. Stavanger kommune. Figur 33: Hva gjør brukerne på biblioteket? Nøkkeltall brutt ned på hovedbibli- otek og filial i Trondheim kommune. Figur 34: Andel bibliotekbrukere med annen språkbakgrunn enn norsk/i tillegg til norsk, og andel innvandrere av totalbefolkningen i bydelene. Trondheim kommune.

71 75 76 79 80 83 83


ISBN: 978-82-91290-17-1

Hvem er de og hva gjør de?  

Brukeratferd i norske storbybibliotek 2015. Undersøkelse og rapport av Sentio Research for Nasjonalbiblioteket.

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you