Bergensbaneløpet 50 år - Jubileumsmagasin

Bergensbaneløpet 50 år

50 år på 50 sider – hva nå?

Bergensbaneløpet er et av er Norges mest seiglivede studentarrangementer. Likevel er det aldri før det blitt gjort et omfattende arbeid med å samle BBL-historien i et og samme verk Det gjør at vi i redaksjonen har vært nødt til å være både kreative og gravende i vårt arbeid etter gode kilder, bilder og intervjuobjekter

I arbeidet med å utforme denne boken har vi derfor lest et hundretalls avisartikler, finkjemmet samtlige utgaver av K7 Bulletin siden 1970, oppsøkt et titalls LinkedIn-profiler, trålet gjennom det som finnes av gamle BBL-magasiner og NHHS-årbøker, samt intervjuet både kjente og ukjente personligheter fra både inn- og utland Jo lengre tilbake i tid man går, desto vanskeligere blir det å finne godt kildemateriale, naturligvis Vi har derfor valgt å skrive mer omfattende om de siste 20 årene, mens 70-, 80 og 90-tallet gås gjennom i mer overordnede trekk Når det er sagt finnes det mye viktig historie og gode fortellinger også i disse kapitlene.

I tillegg til historien om Bergensbaneløpet år-for-år, så finnes det en rekke andre spalter om hvordan testløp, løypetraséen, økonomien, supporterkulturen m m har utviklet seg gjennom 50 år med stafett For de mer tallelskende – som vi jo antar det finnes en del av blant siviløkonomer – så vil nok den utfyllende statistikkspalten falle i god smak Her finnes (nesten)

fullstendig oversikt over alle tidligere styremedlemmer i Stafkom NHH, datoer for BBL, tidsdifferanser, løpsretning for å nevne noe.

Ved en milepæl som et 50årsjubileum jo er det naturlig å ikke bare se bakover på de foregående 50 årene, men også fremover mot de neste 50 år. I den anledning er det betimelig å stille spørsmålet om Bergensbaneløpet vil bestå helt til sitt 100-årsjubileum i 2073 Kanskje er tiden moden til å endre konseptet eller antall etapper noe, særlig sett i lys av den totale dominansen NHH har hatt de siste 20 årene En stafett kan tross alt ikke løpes uten en motstander, og dersom interessen på BI faller under et kritisk nivå står hele stafetten –og med det også 50 års historie – i fare

Et magasin som dette skrives ikke alene Det er mange som må takkes for at vi kom i mål med dette noe ambisiøse prosjektet Vi ønsker i særdeleshet å rette en ekstra takk til Vetle Lunde, Tarjei Bakken, Knut Olav Øygard, Andreas Karlberg Pettersen, Torbjørn Furu Krogstad, Kenneth Løvbrøtte Fegri, Gjermund Hjelmeland, Line Fiskerstrand, Per Godvik, Nils Martin Hellenes, Atle Søvik, NHHS Grafisk og NHHS Foto, for verdifulle innspill, bilder, historier, gamle magasiner, memoarer m m

Vi håper denne boken kan være til glede for mange, enten med ønsker å lese den fra perm

til perm, benytte den som oppslagsverk eller mimre tilbake til årene man selv deltok.

God lesing!

Mvh, Jubileumsbok-redaksjonen

Petter Elias Vestre Røkke Andreas Fossan

Innholdsfortegnelse

I. Forord

II. Innholdsfortegnelse

III. 1970-1979: Stafettens bakgrunn og de første gjennomføringene

Løping på NHH før Bergensbaneløpet

Historien bak Bergensbaneløpets opprinnelse

Den første gjennomføringen

De neste årene

Partytur til Willingen på Kienzles regning

IV. 1980-1989: Rekordjevne stafetter, jappetid og jentebølge

Rekordjevne stafetter

Jappetid og ny sponsor

Trening og miljøet på 80-tallet

Jentejoggen

Omlegging av rankingløypen og nye adelslister

Maratonstafettene I Ås

Bergensbaneløpet 1988 – Nok en klar NHH-seier

V. 1990-1999: Hett sponsormarked og to inspirerende damer

Nye sponsorer

Line Fiskerstrand – tidenes Stafkom’er?

Fra Stafkomtrening til NM-gull

Internstafettene på 90-tallet

Treninger, idrettsdager og andre arrangementer

VI. 50 år med Vårens Sprøeste Eventyr i bilder

VII. 2000-2009: Supporterboom og starten på seiersrekka

Supporterne gjør sitt inntog I stafetten – på godt og vondt

Skandaleåret 2008

Bergensbaneløpet 2000 Da BI tok «The Double»

To legender takker av på midten av 2000-tallet

BI flytter til Nydalen – enden på en æra

VIII. 2010-2023: Modernisering og ny hovedsponsor

Merinobakkeløpet

BDO ny hovedsponsor

Stafetten moderniseres

BBL 2013 – Ny sponsor, skolerekorder og 12 på rad

Holmenkollstafetten – vårens vakreste eventyr

BI flytter til Nydalen – enden på en æra

BBL 2016 – Den jevneste stafetten i moderne tid

Kongeetappen og Dronningetappen

BCM-stafetten

Det store generasjonsskiftet

Treiningsleirer

Covid-19 og ImpossiBBL

BBL 2022 – Comeback etter 3 år pause

Stafettens bakgrunn og de første gjennomføringene

Løping på NHH før Bergensbaneløpet

De første skriftlige kilder som kan dokumentere om et løpsmiljø på NHH stammer fra tidlig 1960-tall. Da ble det arrangert årlige 5000m løp på Skansemyren, og deltakerantallet komme langt over 100. Konseptet ble videreutviklet, og våren 1969 ble det første Trimløpet arrangert. Nå var start og målgang lagt til nærheten av NHH, og sløyfen var 4-5 kilometer lang.

Som med alt annet så gikk oppslutningen i bølger, og tidlig på 70-tallet ble Trim-løpet flere ganger avlyst, blant annet grunnet demonstrasjoner eller annen politisk aktivisme. Andre år kunne løpet skilte med hele

350 deltakere. Dette var et svært imponerende opp-slutning, særlig med tanke på at NHH den gang kun tok opp i underkant av 250 studenter på hvert kull. Til tross for varierende oppslutning så eksisterte Trimløpet fortsatt ved NHHs 50-årsjubileum i 1986, og dagens skolemester-skap i forbindelse med test-løpene til Bergensbaneløpet må kunne sies å være en videre-føring av denne tradisjonen.

Våren 1971 så et nytt arrangement dagens lys ved NHH, nemlig Pæsen. Pæsen var en stafett over fem etapper løpt gjennom skolens nær-område. Stafetten ble arrangert av Idrettsutvalget på NHH med formålet om å gi NHH-

studentene «noe mer enn et tørt treningstilbud». Over 40 deltagende lag var med det første året, og det påfølgende året stilte hele 53 lag på startstreken. Med 265 deltagere var det en imponerende andel av studentene på skolen. Innsatsen var så markert det andre året at Pæsen gjorde seg fortjent til overskriften ”Vårens styggeste eventyr” i en av lokalavisene i Bergen. Etter denne presseomtalen fikk arrangementet en knekk, men kom seg på bena igjen og ble arrangert hvert år utover i 1970-årene med varierende oppslutning. Seriøsiteten avtok derimot proporsjonalt med årene, slik at det etter hvert ble det reneste kostymeballet med show og

Startstreken fra Pæsen 1971. Starten gikk mellom det som i dag er de to nedre kunstgressbanene på Stemmemyren.. Foto:: Erik Holte

underholdning når stafettpinnene ble båret rundt. Pæsen fikk også stadig større konkurranse på showsiden av høstens rebusløp, som i bunn og grunn var det egentlige kostymeballet. Våren 1980 ble UKEN startet opp på nytt, og med en ny showgigant på tilbudssiden falt bunnen ut av markedet. Pæsen ble arrangert for siste gang samme vår.

Historien bak Bergenbane-løpets opprinnelse

I løpet av det sene 60-tall og 70tall var det interne studentmiljøet ved NHH blitt svært politisert. Krasse debatter og stor politisk uenighet mellom skolens konservative Høyre-velgere og den mer radikale AUFbevegelsen hadde ført til en giftig og betent tone internt på Høyblokken, og det hele toppet seg under EF-avstemningen (forløperen til EU) i 1972. Internt på NHH så flere behovet for å samles mot en felles motstander. Over et par hansapils utviklet menings-motstanderne Alf Hildrum (AUF) og Jan Stavik (Unge Høyre) ideen om å samle studentmassen ved å sette i gang

en løpsstafett mot en gruppe hele skolen kunne enes om at det både var viktig og riktig å sette på plass, nemlig studentene ved BI Sandvika. "Var det noe vi alle kunne enes om var det å holde nede oppkomlingene i Sandvika", har Alf Hildrum uttalt i ettertid.

"VAR DET NOE VI ALLE KUNNE ENES OM VAR DET Å

HOLDE NEDE OPPKOMLINGENE I SANDVIKA!»

Ideen om Bergensbaneløpet ble først lansert under en EF-debatt på tampen av et Klubbmøte rundt årsskiftet 1972/73. NHHstudentene Jan Stavik og Alf Hildrum fremmet forslaget om å utfordre studentene ved BI Sandvika til stafett fra Oslo til Bergen. Forslaget om stafetten ble mottatt med stor entusiasme og ble enstemmig vedtatt. Utfordringen ble umiddelbart oversendt til studentforeningen ved BI, og BI-studentene tok utfordringen på strak arm. Det tok ikke lang tid før de to skolene

hadde etablert en felles komité og startet forberedelsene til det som skulle bli den første av i dag totalt 50 stafetter mellom de to handelshøyskolene.

Selv om overnevnte fortelling om Bergensbaneløpets tilblivelse er den gjeldende i dag, kan man i andre kilder lese en noe annen versjon. I NHHS sin 75årjubileumsbok, Sandkassa, hevdes det at ideen om vårens sprøeste eventyr ble skapt av Alf Hildrum og Jan Stavik over en kaffekopp i kantinen på NHH. Videre står det at hovedmotivasjonen var å konstruere en stafett med tilstrekkelig sus i til å overga Dovrestafetten – en stafett mellom Trondheim og Oslo – som ble arrangert to ganger, i henholdsvis 1968 og 1969. Deltakende lag var studentlag fra universitetene i Trondheim, Oslo og Bergen. Selv om Dovrestafetten nok var i tankene da Bergensbaneløpet ble lansert i 1973, hersker det i dag liten tvil om at det var den politiske uenigheten og ønsket om en felles motstander som var hovedmotivasjonen bak Bergensbaneløpets tilblivelse.

Det har alltid vært bra med liv på Bergensbaneløpets supporterstopp. Her mottar løperen et velfortjent jubelbrøl etter en hard etappe på landeveien under en av de første utgavene av Kienzlestafetten. Foto: Ukjent.

Den første gjennomføringen Planleggingen i forkant av den første stafetten var utfordrende under de gjeldende teknologiske forholdene på 70-tallet. Uten internett, billige fly- og togbilletter og det fantastiske telenettet vi tar for gitt i dag måtte komiteen benytte fasttelefoner, post, skrivemaskiner og stensilmaskiner flittig under forberedelsene. Et annet element var at arrangørene naturligvis ikke hadde gjennomført en lignende stafett tidligere, noe som gjorde at også logistikken ble en stor utfordring. Løpere skulle plasseres ut i forkant slik at stafetten fløt, og tiden måtte selvsagt loggføres. Finansieringen av stafetten ble løst gjennom en sponsoravtale med datafirmaet Kienzle som sikret økonomien. Kienzle bidro med en betydelig pengesum, og fikk i retur ikke bare reklame på løpetrøyene til både BI og NHH, men også navnet på stafetten oppkalt etter seg. På 1970-tallet snakket man altså om Kienzlestafetten. Kienzle sitt bidrag gjorde det mulig med

trykking av 230 t-skjorter, pokaler, sammenkomster m.m. Mye av det gode samarbeidet med Kienzle skyldes engasjementet til Hr. Foss som var en del av Kienzles ledelse i Norge. Han ble i løpet av 1970-tallet en av stafettens gjengangsfigurer.

Foruten om finansiering av busser, trøyer og pokaler hadde Stafettkomitéene også bruk for en rekke funksjonærbiler til all transporten over fjellet. Disse ble brukt til å både kjøre ut løpere i forkant av etappene, samt ligge bak og pese løperne underveis i etappene sine. Stafettkomitéene var snarrådige, og tok direkte kontakt med bilimportører for å få låne biler av dem. De første to årene stilte bilimportøren Lada opp med biler til stafetten. Stafett-komitéen fikk en gunstig avtale hvor de betalte kun bensin, og med det slapp å betale for leie av selve bilene.

Til tross for de tekniske og logistikkmessige utfordringene så gikk planleggingen og gjennomføringen av stafetten svært bra. Gjennom uttaksløp i

Fjellveien hele våren gjennom ble 115 studenter, hvorav 109 gutter og kun 6 jenter, tatt ut til å representere NHH i den aller første utgaven av stafetten. Også den gang var det utrolig populært å være med på stafetten, noe som førte til sylskarp konkurranse om plassene på laget. Stafettkomitéen og Idrettsutvalget, som på den tiden samarbeidet om å organisere testløpene, fikk låne skolens EDB-anlegg for å skrive ut sirlige rankinglister med oppdaterte cut-tider for å komme med på laget. Disse ble hengt opp på skolens oppslagstavler, slik at alle til enhver tid kunne få se hva som krevdes for å komme med på laget

Fra Universitetsplassen den 14. mai 1973 gikk startskuddet for den første utgaven av stafetten (Kienzle-stafetten). I motsetning til i dag så løp deltakerne natten gjennom, og ble belønnet for sin løpsinnsats med frisk hansapils i løpebussen etter gjennomført etappe. Tandemsykler ble benyttet til pesing av løperne, og

Helt fra første utgave av stafetten var det med egne reportasje-team fra hver skole som dokumenterte dramatikken over fjellet. Her intervjues en lokal bondetamp under Kienzlestafetten 1981. Foto: Ukjent.

for å lage show under stafetten.

Det var også med egne reportasjeteam fra hver skole underveis i stafetten som lagde liv og dokumenterte det hele. I etterkant av stafetten laget reportasjeteamet flotte magasiner til alle deltakerne som innehold med omfattende bildereportasjer og resultatarkiv. Uten tilgang på dagens pulsklokker og digitale kart var ofte løperne usikre på eksakt hvor lange etappene sine var. Ikke riktig sjelden hendte det at en stafettdeltager undervurderte distansen, og sprakk fullstendig underveis i etappen sin.

Det var svært lenge jevnt mellom de to skolene, men ved

Hardanger satte NHH inn støtet. Flere orienteringsløpere i norgeseliten var satt opp på de knallharde klatreetappene opp Tokagjelet til Kvamskogen og opp til Gullbotn. Sekundledelsen til NHH utviklet seg og ble til minutter. Da ankerkvinne Jorunn Dombu gjennomførte de siste kilometerne opp til mål-gang på NHH kunne hun trygt, i samråd med en begeistret politieskorte, heve armene og feire at NHH hadde vunnet den første Kienzlestafetten. Stafetten fikk et verdig punktum med en solid bankett i Klubben den 16. mai. BI-gjengen ble over i Bergen etter banketten, og feiret nasjonaldagen sammen med sine konkurrenter og nye venner fra NHH.

Thorolf Rafto (t.h) løp for NHH i Bergensbaneløpet i en årrekke. Her fra første etappe på Universitetsplassen i 1974. Foto: SCANPIX.

Tandemsykkel var det foretrukne fremkomstmiddelet for peserne på 70-tallet. Her ser vi to NHH-studenter som peser sin lagkamerat under en av stafettens første utgaver. Foto: Ukjent.

De neste årene

Etter at den første utgaven i 1973 ble en stor suksess utviklet stafetten seg til å bli en årlig begivenhet Frem til 1977 gikk hver eneste utgave fra Oslo til Bergen, men så ble det omsider vedtatt at målbyen skulle byttes på, med start i Bergen hvert oddetallsår, og Oslostart hvert partallsår – en ordning som består den dag i dag. De første 6 utgavene ble vunnet av NHH, før BI omsider skulle sikre sin første seier i 1979.

I 1975 byttet man bilimportør fra Lada til General Motors, som stilte med splitter nye Opel Rekorder. Årsaken til byttet av bilimportør er ukjent, men mye kan tyde på at det hang sammen med de omfattende skadene og herpingen av bilene som ofte oppsto i forbindelse med stafetten. Samarbeidet med General Motors holdt derimot i en lang periode. Mot midten av 90-tallet var imidlertid bilimportørens tålmodighet med studentenes herjinger slutt, og

Kienzle-stafetten (da DnCstafetten) ble etter sigende svartelistet av alle bilimportører i Norge.

Til tross for at mye på NHH, og i samfunnet for øvrig, var annerledes på 1970-tallet, er det mye fra de tidlige gjennomføringene av stafetten som minner mye om i dag. Når stafetten hadde start i Oslo ble første overnatting gjennomført på Flå, en praksis som fortsatt står seg i dag. Andre dag løp man fra Flå til Haugastøl, før stafetten tok toget til Voss for å sove over på et motell der. Siste dag startet man grytidlig om morgenen i Voss, løp til Granvin, langs Hardanger-fjorden til Norheimsund og opp på Kvamskogen. Deretter tok man seg til Arna via Trengereid, før man endte stafetten på NHH.

For å skape blest og liv rundt stafettens første gjennomføringer ble det invitert en rekke kjente mennesker til åpningen av stafettene på Universitets-

plassen i Oslo. Blant de som deltok på åpningsseremonien finner man tidligere ordfører i Oslo, Albert Nordengen, Handelsminister og NHHalumni, Hallvard Bakke, maratontrener og tidligere BIstudent Johan Kaggestad og den folkekjære sportskommentatoren Bjørge Lillelien, som kanskje er mest kjent for sin kommentering av Norges historiske fotballseier over England i 1981.

Partytur til Willingen på Kienzles regning

Datafirmaet Kienzle var som kjent hovedsponsor for stafetten gjennom hele 1970-tallet, i tillegg til en rekke mindre sponsorer. Faktisk var stafetten økonomisk i meget gode hender i denne perioden, og stafett-komitéene til NHH og BI kunne unne seg et vintermøte med planlegging og fest på stafettens regning. Disse møtene foregikk enten på Kikut i Oslo eller på Vestlia på Geilo. I tillegg til å stille opp med trøyer og penger slik at stafetten kunne

En spent NHH-løper venter på å overta stafettpinnen fra sin lagkamerat i rødt som har de hvitkledde fra BI hakk i hel. Bak følger pesebiler og løperbuss. Året er 1978. Foto: Ukjent

gjennomføres disket Kienzle en gang også opp med en tur til deres fabrikk i Tyskland for to heldige NHH-ere. Leder av Stafettkomitéen 1975/76, Atle Søvik, ble sammen med en heldig NHH-løper (bestemt ved uttrekning) fly flydd ned til Kienzle-fabrikken i Villingen i Sør-Tyskland sammen med representanter fra Kienzle. Flyturen foregikk derimot ikke i et tradisjonelt rutefly, men i et privatfly med plass til kun seks passasjerer, og uten toalett om bord. Dette skulle vise seg å være utfordrende, særlig da Kienzle hadde med rikelig av drikkevarer i flyet. Det hele endte med at deler av reisefølget var nødt til å benytte seg av en trakt ut av flyet for å få gjort sitt fornødende underveis i flyturen.

Etter en strabasiøs reise med mellomlanding i Hannover kom reisefølget seg omsider frem til Villingen, helt på grensen til Sveits. Vel fremme i Villingen ble NHH-duoen innkvartert på hotell, tatt med på nøye omvisning på Kienzles fabrikk etterfulgt av en flere dagers lang fest – alt på Kienzles regning. Dette viser hvordan Kienzle, med Hr. Foss i spissen, virkelig engasjerte seg for stafetten.

Stafettens bakgrunn og de første gjennomføringene

Handelsminister Hallvard Bakke (AP) (t.v.) fikk æren av å avfyre startskuddet i Kienzlestafetten 1976. Bjørge Lillelien (t.h.) kan konstatere at den hvitkledde fra BI var raskest ute fra Universitetsplassen. Foto: Rolf M. Aagaard / NTB

En NHH-student har tatt seg fullstendig ut på sin etappe, og får en velfortjent klapp på skulderen. Legg for øvrig merke til splitshortsen og de stilrene NHHI-joggedressen løperne iførte seg. Stafetten viste altså frem det ypperste av idrettsmote fra 70-tallet. Foto: Ukjent.

Rekordjevne stafetter, jappetid og jentebølge

Rekordjevne stafetter

Da BI tok sin første stafettseier i 1979, markerte dette starten på den jevneste epoken i stafettens historie. I perioden mellom 1980 og 2001 vant NHH stafetten 14 ganger, mens BI stakk av med seieren ved 8 anledninger. Resultatstatistikken (se side 44) viser at disse årene var preget av marginer og det var ekstremt mye spenning knyttet til hvem som ville gå av med seieren de ulike årene.

Særlig på 1980-tallet var stafettene rekordjevne, og seiersmarginen mellom skolene var aldri mer enn 24 minutter. Dette gav en drøss med neglebitere, og bidro til at begge skolene stadig bedret nivået på sine lag. Det var ikke rent

sjeldent at Bergens-baneløpet ble en sekundstrid, og ved to anledninger var seiers-marginen lavere enn 1 minutt ved målgang. Disse utgavene var henholdsvis i 1980 hvor NHH gikk av med en knepen seier på 19 sekunder, og i 1982 hvor BI trakk det lengste strået med 27 sekunders margin.

Jappetid og ny sponsor I 1981 skulle Kienzles tid som hovedsponor være over, og sponsormandatet ble overtatt av den ærverdige banken DnC (Den norske Creditbank), som gjennom en fusjon med Bergens Bank ble til "Den norske Bank", senere DNB). DnC signerte i 1981 en toårskontrakt for Bergensbaneløpet 1982 og 1983.

Fra startstreken på DnC-stafetten 1984. Foto: Aftenposten

Anne Johannesen (NHHI peses av lagkamerat Asgeir Sky under DnC-stafetten 1985. Bildet er tatt rundt Sokna med NHH i ledelsen siste dag, men NHH skulle til slutt tape denne utgaven av stafetten med skarve 2,5 minutter. Foto: K7 Bulletin.

Denne ble resignert etter et suksessfullt samarbeid, og banken var hovedsponsor også for stafettene i 1984, 1985, 1986, 1987 og 1988. Dette gjorde at begge skolen fikk trøyer og pannebånd med DnC-logoer trykket på, samt nok sponsormidler til busser, plakater, minnehefter m.m.

Mot slutten av 80-tallet var konkurransen med BI så intens, og økonomien såpass god, at NHH dekket stafettdeltagelsen for samtlige av sine løpere. I tillegg tilbød Stafkom NHH å dekke togbilletter for løpere som ikke kunne være med hele stafetten, samt å legge ut for bensin for de som benyttet egen bil til å komme til sin etappe. I 1988 gikk stafetten fra Oslo til Bergen i begynnelsen av mai, og en fredagseksamen i makroøkonomi satte NHHs sjanser i fare. Løsningen ble derfor å sette opp en egen buss for løpere som måtte gjøre seg ferdig med denne eksamenen først, for å deretter kjøre direkte fra eksamenslokalet for å møte

resten av stafetten. Dette påfunnet kan ha reddet NHH dette året, for når stafetten løp inn til målgang ved NHH dette året skilte det kun 11 minutter mellom skolene.

Trening og miljøet på 80-tallet På 1980-tallet var det normalt med 2-3 treninger i uken med variert innehold. Terskelen for mange studenter var likevel noe høy, og for å senke denne terskelen ble treningen på midten av 80-tallet bare omdøpt til «Trimmen». Fokuset på treningene skulle ikke være på prestasjon, men derimot å sikre et stort oppmøte fra en bredest mulig del av studentmassen. Som en naturlig konsekvens var det derfor heller ikke alltid den samme planlagte treningen, og man delte seg ofte opp i naturlige grupper på trening som gjennomførte alt fra langkjøring, rolig tur til Fløyen eller hard intervalltrening. 15-20 studenter var gjennomsnittlig oppmøte på fellestreningene, men det var stor variasjon i hvem disse var.

I tillegg til fellestreningene var det flere sosiale arrangementer i regi av Stafettkomitéen.

Deltakelse på lokale stafetter og friidrettsdagen til NHHI, tur til Maratonstafetten i Ås (se eget avsnitt) og arrangering av både internmesterskap og

Bergensmesterskap i stafett for studenter var Stafettkomitéens sportslige alibi. I tillegg til dette ble det arrangert hytteturer til Kramboden, kveldssamlinger med kveldsmat etter trening, samt film- og bildefremvisning fra fjorårets stafett. Alle de nevnte arrangementene fungerte som populære møtepunkter som bidro til at man bygget et miljø rundt «Trimmen».

For å øke prestisjen av å være fast inventar på BBL-laget ble det i 1988 innført egne medaljer for løpere som deltok i stafetten fire eller flere ganger. Denne medaljen må på mange måter sees på som en forløper til dagens sliterkrus, som deles ut til løpere som har deltatt fem ganger på Bergensbaneløpet.

Rekordjevne stafetter, jappetid og jentebølge

Universitetsplassen etter at NHH har gått av med seieren i 1981. Daværende Oslo-ordfører, Albert Nordengen, er på plass og deler ut pokalen til vinnerlaget. Foto: Aftenposten

Jentejoggen

I de første 15 utgavene av Bergensbaneløpet var det svært få jenteetapper, noe som henger sammen med den lave kvinneandelen på både NHH og på BI. På 70-tallet startet det om lag 250 studenter på hvert NHH-kull, hvorav ca. 10% av disse var jenter. I stafettens første utgaver var det bare 6 (!) av de totalt 115 etappene som ble løpt av jenter, noe som er langt unna dagens 37 jenteetapper på totalt 105 etapper. Når jenteandelen på handelshøyskolene gradvis økte utover 70- og 80-tallet ble det også nødvendig å gjøre noe med etappefordeling og -strukturen til stafetten.

Det ble gradvis flere jenteetapper utover 80-tallet. I 1986 ble det

besluttet å øke antallet jenteetapper fra 21 til 25, og året etter øktes det videre til 27 etapper. I 1987 ble det også besluttet at anker-etappen i stafetten skulle være en jenteetappe, for første gang siden Jorunn Dombu løp ankeretappen i stafettens første utgave. I tillegg til dette ble det opprettet en egen trening for jenter kalt «Jentejoggen» hver fredag, i tillegg til de to ordinære treningene, med mål om å senke terskelen for å slenge seg med på trening. Dette må sies å ha blitt en suksess, og på vårparten 1988 var det faktisk et flertall av jenter på en del av Stafkom sine treninger, og antall jenteetapper ble videre oppjustert til 32. Da hadde man altså økt antall jenteetapper med 11 i løpet av kun 2 år, uten å øke antall

etapper totalt. Med opprettelsen av «Jentejoggen» ble det også opprettet en egen rolle som jentetrener. Etter sigende skal det, ikke uventet, ha vært stor kniving og prestisje blant guttene i Stafettkomitéen om å bekle nettopp denne rollen. Egne jentetreninger har siden opprettelsen av «Jentejoggen» i 1986 vært en del av miljøet rundt Bergensbaneløpet i varierende grad. De siste 10 årene har vært et sterkt treningsoppmøte blant de kvinnelige NHH-studentene og således ikke vært sett et behov for egne jentegrupper. Av de i dag 105 etappene er 37 jente-etapper, noe som harmonerer godt med dagens jenteandel på NHH.

Omlegging av rankingløypen og nye adelslister

Fra de første uttaksløpene i 1973 og helt frem til 1983 gikk rankingløypen (testløpstraséen) fra Hatleberg, forbi Sandviken Sykehus, ned Munkebottsveien til bunnen av Fjellveien. Her snudde jentene, mens guttene løp videre en runde opp i Fjellveien og ned Hoffmans vei før de returnerte tilbake til Hatleberg. På grunn av veiarbeid våren 1984 og 1985 måtte denne løypen legges om. Da løp man fra Bommen ved NHH, forbi

Norol-stasjonen (dagens Circle K, red. anm.), videre utover

Helleveien før man tok til venstre ned den bratte Ellerhusensvei og løp Breiviksveien forbi

Merinobygget. Deretter løp man den bratte Jægerbakken opp igjen til NHH. Guttene løp denne såkalte «Merinoløypen» 2 ganger, mens jentene løp 1.

Høsten 1985 var veiarbeidene i Fjellveien ferdig, og det ble da en diskusjon om man skulle returnere til den opprinnelige testløpstraséen, bare kalt «Hatlebergløypen». Enkelte hevdet at Marinoløypen var for bratt og kort i forhold til Hatlebergløypen, og dermed ikke reflekterte en vanlig stafettetappe. Andre mente at Merinoløypen var å foretrekke fordi man løp i området på og rundt NHH og Merino. For å bestemme hva som skulle bli den

nye testløpstraséen satt Stafkom opp egne underskriftslister hvor studentene kunne gi uttrykk for hvilken løype man ønsket skulle benyttes til rankingløpene.

Det endelige resultatet ble en slags kombinasjon av de to tidligere løypene. Den nye starten var ved sykkelstativene på NHH, før man løp over broen mot Hatleberg, opp og rundt studentboligene og videre nedover mot Sandviken Sykehus. Her tok jentene under veien, løp ned mot Nyhavn og opp Moldbakken og Jægerbakken igjen til målgang på NHH. Guttene på sin side fortsatte fra Sandviken sykehus, nedover Munkebottsveien før de tok over

Adelslistene i Rankingløypen mellom 1986-2002 per februar 1995. Foto: Skjermdump K7 Bulletin.

broen like før Amalie Skrams vei. De nye traséene var målt til å være om lag 4250m for guttene og 2500m for jentene, og bestod helt til de ble endret til dagens trasé mot helt på slutten av 1990-tallet. Det ble også ført Adelslister, og per februar 1995 så disse ut som på utklippet på forrige side viser.

Enhver sportsidiot vil nok kunne dra kjensel på hvert fall de to øverste navnene på guttelisten. Truls Nygård satt en soleklar skolerekord i 1987, og det var ingen som noen gang var i nærheten av denne. Det hører til historien at han samme år ble norgesmester på både 5000m og 10.000m foran tidligere Norgesrekordholder på 10.000m, Are Nakkim. Eiliv Gjesdal (bror til tidl. NHH-rektor Frøystein Gjesdal red. anm.) er nok i dag mest kjent som CEO i Aker

Energy, men var i sin ungdom en meget dyktig langdistanseløper på nasjonalt nivå. Han har blant annet en pers på Halvmaraton så god som 1.04, 29.53 på 10.000m og 8.33 opp Stoltzekleiven – en tid som i dag er nr. 13 på alle tiders listen og bedre enn 3. blad Ingebrigtsen.

Maratonstafettene i Ås Mot slutten av 80-tallet startet også en ny tradisjon. Under den årlige studentfestivalen UKA i Ås ble det stelt i stand et stafettmaraton hvor idrettslag fra ulike universitet og høyskoler konkurrerte mot hverandre. Landbrukshøyskolen sitt idrettslag (NLHI) sto bak stafetten som besto av ti etapper à 4,2 km – seks gutteetapper og fire jente-etapper. Maratonstafetten samlet alt fra proffe orientering- og friidrettsløpere fra NTH,

jusstudenter fra UiO, kaksete BIstudenter, studenter fra Krigsskolen med stilrene treningsdresser, samt lokale NLH-lag på marginale treningsgrunnlag

NHH var fast deltaker i Maratonstafettene i Ås på slutten av 1980-tallet og godt utover 1990-tallet. Uttak til stafetten ble gjort på bakgrunn av løpernes tider på rankingløp. Selv om alle gjorde sitt beste på sine respektive etapper, er det ikke til å legge skjul på at det sosiale aspektet med turen utvilsomt var en viktig faktor for at det var populært å forsøke å kvalifisere seg til NHH-laget. Til tross for at syltynne madrasser og beinharde skolegulv var oppladningen kvelden før etappene, var det hele verdt det for å være med på banketten og etterfesten når stafetten var ferdig.

Kommunalråd Henrik J. Lisæth og BI-rektor Bjørn Fjeldstad åpnet DnC-stafetten fra Torgalmenningen i 1989. Foto: Arne Ristesund.

I 1987 ledet NHH stafetten etter første etappe etter at 1. kullisten Trond Breivik (styremedlem Stafkom 88/89, red. anm.) gjorde en sterk innsats. Etter hvert falt laget litt tilbake, og etter å ha kjempet om 3. plassen måtte laget til slutt ta til takke med den

sure 4. plassen, bak blant annet erkerivalene fra BI. Til tross for sitt svake rykte vant hjemmelaget NLH denne utgaven av Maratonstafetten i Ås, noe som var svært populært for arrangøren.

I 1994 gikk derimot NTH av med seieren, og NHHs plassering ble i Bulle beskrevet som så dårlig at den ikke fikk komme på trykk. NHH hadde faktisk ikke for vane å hevde seg i denne stafetten, til forskjell fra i nasjonale studentstafetter den dag i dag.

Også dette bildet er fra stafetten i 1981. BIs utsendte skuler nervøst bort på sin motstander fra NHH, Per Steinar Upsaker. Bak dem følger sykkelpesere og pesebiler på rekke og rad. Foto: Ukjent.

Jevn duell mellom løperne på den 8. utgaven av stafetten i 1981. Bilde er tatt fra Risnesvegen like før de skal begynne klatringen opp fra Trengereid. Foto: Ukjent.

Bergensbaneløpet 1988 –Nok en klar NHH-seier

9. - 11. mai 1988 var datoene alle løpeentusiastiske NHH-ere hadde holdt av i et år siden forrige batalje mot de blåkledde studentene fra Oslo. Selvtilliten var på topp etter fjorårets storseier på hele 24 minutter. De eldre studentene var derimot ikke like selvsikre – flere av disse hadde vært med på å tape mot BI-studentene både i 1985 og 1986, og ønsket nok nødig et hat-trick av tap på sin NHH-CV. En dramatisk duell var i emning.

Allerede før start på den første etappen var dramaet i gang. Halvard Bakke, tidligere NHHstudent og daværende handelsminister, som skulle løpe NHHs første etappe ut fra Egertoget og ned til Universitetsplassen, var blitt akutt syk og måtte kaste inn håndkleet i siste time. Gode råd var dyre, og redningen ble den forhenværende revysjefen og nå toppsjef i TD Finans, Sigurd Eltvik. Eltvik møtte opp i dress og slips, men gjorde en god figur for NHH-laget. Stafetten var i gang!

Stafetten slynget seg ut av Oslo, gjennom Bærum, forbi Nadderud, over Sollihøgda og videre på jordene på vei mot Hønefoss. I Hønefoss ble man overrasket av et byggekaos uten like, og Stafetten måtte stanses. Det tok en stund før man kom i gang igjen, særlig på grunn av at en NHH-løper ved navn Jørgen K. kviet seg slik at han nesten ble uvel. Det ble tydelig at nervene før eget etappe ikke er noe å spøke med!

Det skilte kun 6 sekunder mellom skolene i Hønefoss, og nervene var dermed, (ikke unaturlig) i høyspenn hos

samtlige. Da stafetten var kommet til Sokna løsnet det omsider for NHH-laget, og ledelsen begynte å vokse – sakte men sikkert. Og da det først løsnet, så løsnet det skikkelig. I det stafetten ankom Flå for den første overnattingen ledet NHH med hele 7 minutter og 2 sekunder. Flere begynte allerede å snakke om at stafetten var avgjort.

Grytidlig neste morgen bar det av gårde igjen, og det ble fort tydelig at BI-løperne hadde fått ny energi. Oppover Hallingdal tok de etappeseier på etappeseier, og ved passering Ål var forspranget på over 7 minutter redusert til skarve 7 sekunder! Stafetten var virkelig i live igjen! Fra Geilo og til Haugastøl tok NHH-laget seg sammen, og før siste dag var forspranget oppe i 2 minutter og 44 sekunder.

04:30 gikk reveljen for frokost og oppstart av siste stafettdag. Til

tross for en forsinket oppstart, ble det tidlig klart at NHHstudentene nå var på hjemmebane. Siste dag ble vunnet med meget overbevisende 12 minutter og 17 sekunder. Det var en løperfest som nesten ingen ende ville ta –før stafetten nådde Arna og helgekaoset med lange køer dannet seg bak løperne. Stafetten måtte avbrytes 4-5 ganger for å slippe biler forbi, uten at dette satte noen demper på stemningen.

Etter langt om lenge kunne omsider Jostein Rekkavik løpe NHH inn til seier på siste etappe ute ved NHH. Her ble ankermannen tildelt laurbærkrans, og tatt i mot at et enormt folkehav. Feiringen fortsatte med bankett i Klubben på NHH – og etter hva undertegnede skal ha hørt, så ble det hjemmeseier til NHHstudentene også der.

Bilde fra en NHH-veksling under DnC-Stafetten 1988. Bak ligger pesebilen med et hjemmesnekret høyttaleranlegg og pusher lagkameratene til å tyne ut det siste. Foto: Ukjent

Hett sponsormarked og to inspirerende damer

Nye samarbeidspartnere

Da DnC gav seg som hovedsponsor av stafetten på slutten av 80-tallet var Stafett-komitéen nødt til å finne nye samarbeidspartnere for å kunne gjennomføre arrangementet. En av de nye sponsor-ene var Norske Fina bensin-stasjoner, som stilte med sponset bensin til bilene og bussene underveis, i stafetten. En annen viktig samarbeidspartner var NSB, som sponset både busser og togbilletter for samtlige av stafettens deltakere. Med NSB som en av hoved-

sponsorene var det passene å døpe om stafetten fra DnCstafetten til BergeNSBaneløpet. NSB fungerte som en av stafettens mest sentrale samarbeidspartnere helt frem til de endret navn til VY i 2019.

Av andre spennende sponsorater og samarbeid kan det nevnes at Sportsgalleriet i Bergen gav stafettdeltakerne fra NHH 25% på alt av Nike-utstyr. I tillegg til dette stilte både Sportsgalleriet og Løplabbet opp på stand ved en rekke

anledninger, hvor de kunne lokke med sterkt rabatterte priser på joggesko.

Den mest oppsiktsvekkende samarbeidspartneren var nok utvilsomt Air Europe som var med som sponsor i 1990. Da ble to heldige NHH-studenter trukket ut til en helsponset tur til London (!). Bankkrisen og de økonomiske nedgangstidene var med andre ord ikke skylt helt inn i flyindustrien enda.

På midten av 90-tallet fikk Stafettkomitéen omsider hanket

Startstreken fra BergeNSBaneløpet 1995. BI vant stafetten året i forveien, så det var en heltent NHH-gjeng som søkte revansj dette året. Bildet viser Gry Huseby (NHH) og Marianne Eng (BI) på vei ut fra første etappe på Torgalmenningen. Foto:: Svein Kløvig / Bergensavisen.

inn en skikkelig storkanon som langsiktig hovedsponsor da regnskap- og revisjonsgiganten Coopers & Lybrand signerte en langsiktig samarbeidsavtale med NHH. I 1998 fusjonerte Coopers & Lybrand med PriceWaterhouse til det vi vi i dag kjenner som PwC PwC fortsatte som en trofast sponsor av stafetten til og med 2007. Line Fiskerstrand – tidenes Stafkom’er?

Det er mange som skal ha ære for arbeidet som er lagt ned i NHHs Stafettkomité de siste 50 årene. En av disse er definitivt Line Fiskerstrand, som gjennom 50 år er den eneste med verv i Stafkom hele tre ganger. Line kommer fra Oslo og begynte på NHH i 1997. Med hennes bakgrunn som friidrettsutøver ble hun raskt plukket opp av Stafkom. Allerede som 1.kullist fikk hun en plass i Stafettkomitéen som informasjonsansvarlig, og i 2. kull ble hun valgt til leder av Stafkom. Line var utvilsomt uheldig med tidspunktet hun valgte å engasjere seg i Stafkom på, for fra 19992001 vant BI stafetten 3 ganger på rad.

Da Line var ferdig med 4. kull våren 2001 sto hunn derfor med 2 styreverv, 4 stafettdeltakelser, og hele tre stafettap på rad. Var dette måten hun skulle avslutte NHH-karrieren på? Skjebnen ville det annerledes, for etter to år uten styreverv ble savnet etter hvert så stort at Lines bestemte seg for å ta et tredje styreverv i Stafettkomitéen – denne gang som treningsansvarlig. Selv om det nok ikke var Lines fortjeneste alene, så stilte NHHs lag bedre forberedt enn på lenge under Bergensbaneløpet 2002, og dro i land en knepen seier med skarve 3 minutter og 13 sekunder. Line kunne dermed gi seg på topp med seier – ringen var sluttet!

En viktig ting vi kan takke Line for er dagens testløpstrasé i Helleveien. Da Line begynte på

NHH i 1997 gikk enda testløpet fra NHH, ned til Sandviken før løperne måtte løpe opp den blytunge Jægerbakken på vei tilbake til NHH. Dette passet ikke Friidrett-Lines hurtige muskelfibre – noe måtte gjøres. Heldigvis for Lines del så var to av styre-kollegene hennes fra 2002-styret, Maria Bos og Per Godvik, begge av samme oppfatning. Det endte derfor med at testløpstraséen ble endret til dagens løype i Helleveien. I disse løypene har det blitt ført Adelslister siden 2008. Line har uttalt at hun er svært er imponert over dagens prestasjoner i denne testløps-traséen:

Fra Stafkomtrening til NM-gull

Det er mye uforløst løpepotensiale som kryper og går på Stafkom sine treninger. En av disse var Siri-Merete Alfheim, som begynte å studere på NHH i 1998. Inntil da hadde aerobic vært hennes måte å holde seg i form på, men når Line Fiskerstrand fikk se henne fikk se Siri-Merete løpe på Stafkomtrening, så ble hun umiddelbart headhuntet til friidrettsklubben Norna-Salhus. Der begynte hun å satse aktivt på friidrett, og fikk raskt stor fremgang.

Allerede i sin første sesong tok hun NM-kravet, og etter to år på NHH så flyttet hun til Oklahoma i USA for å satse videre på friidrett mens hun studerte på universitetet der. Hun fortsatte fremgangen, og fikk etter hvert en svært innholdsrik friidrettskarriere. Høydepunktene var nok NM-gullene på 300mh i 2002 og 10.000m i 2005, sammen med flere landskamper for det norske friidrettslandslaget.

Line Fiskerstrand er den eneste i Stafkom NHHs 50 år lange historie som har hatt hele 3 (!) styreverv. Hun var først informasjonsansvarlig i 1998, deretter leder i 1999, før hun i sitt siste studieår i 2002 var treningsansvarlig for NHH-laget som endte BI sin 3 år lange seiersrekke. Foto: K7 Bulletin.

Som om 3 styreverv ikke var nok, så skulle det også vise seg at Line skulle møte mannen i sitt liv i BBL-sammenheng. Da Line var leder fant hun tonen med en av BIs styre-medlemmer, og rivalisering til tross – det var ikke mulig å skille dem. Og hvordan står det så til i dag? De har vært gift i over 20 år og er bosatt på Kringsjå i Oslo.

Siri-Merete Alfheim fra Karmøy hadde knapt nok trent løping før hun møtte opp på en Stafkomtrening på slutten av 90-tallet. Der ble hennes løpstalent oppdaget, og hun begynte etter hvert å satse friidrett. Det resulterte i to NM-gull og to NM-sølv på 5000 meter, 10000 meter og 3000 meter hinder fra 2002 til 2005. Foto: NTB Scanpix

«NIVÅET PÅ LØPERNE HAR UTVILSOMT HEVET SEG BETRAKTELIG SIDEN VÅR TID!»

Bergensbaneløpet 1990 –

Vårens svetteste eventyr

Med løpsretning Oslo-Bergen var starten på stafetten naturligvis nok lagt til Sandvika Torg. De utenforstående som hadde tilfeldigvis hadde forvillet seg forvillet seg hit på en mandags morgen fikk høre orkestersang fra det som nok må være BIs svar på Dirmus og Svæveru. Pent hørtes det uansett ikke ut.

Dag 1

Litt forsinket kom stafetten seg avgårde, og etter en liten svipptur rundt Kalvøya løp førsteetappeløperne gjennom glassgangen på BI. BI hadde åpenbart toppet laget fra start, for når de løp gjennom egen skole var de i tet. Vi skulle derimot ikke bevege oss mange meterne utenfor campus BI før de hvitkledde fra NHH var fremme i teten.

Vel ute av Sandvika var denne galskapen man kaller «Vårens Sprøeste Eventyr» skikkelig i gang. Om vi ikke skal kalle det for «Vårens Svetteste Eventyr», all den tid årets utgave badet i sol og 25 varmegrader. Løpere, syklister, pesebiler, utkjøringsbiler og løperbusser på rekke og rad ålte seg i retning Bergen. Den uvitende østlending som tilfeldigvis klippet plenen i hagen da dette sirkuset passerte forbi kan like gjerne ha trodd det var Kong Olav som var på tur.

På vei opp Sollihøgda fikk man den første indikasjonen på hvem som hadde det sterkeste mannskapet. Runar Moseby Pedersen og Inger Hegstad spratt så lett opp til toppen at NHH allerede hadde fått en liten ledelse på BI. Til lunsj i Hønefoss skilte det rett i underkant av to minutter mellom skolene.

Etter at magene var fylt opp i

Hønefoss bar det videre mot Flå. Ifølge Stafkom sine papirer skulle BI ha et noe bedre mannskap enn NHH første dagen, men det var tydeligvis bare på papiret. Årsaken til differansene mente mange skyldtes den gode lagånden blant NHH-løperne. Mens hver NHH-løper ble peset av et titalls medstudenter, så hadde BI knapt noen til å pese sine løpere. Slikt utgjør mange sekunder gjennom en hel stafett.

Ved ankomst Flå var det nå 6.25 i favør NHH, og det var følgelig upåklagelig stemning rundt kveldsbordet sett med bergensøyne.

Dag 2 Dag to startet som dag 1 avsluttet; NHH i tet og BI et lite stykke bak. Fina stasjonen på Gol var første stopp for dagen, og der vartet hovedsponsoren opp med mat og leker i god gammeldags 17. mai stil. Hesteskokasting, tautrekking og farrisstafett stod alt på programmet før turen bar videre i retning Haugastøl. BI hadde fått flere pesere, og hadde tatt innpå et helt minutt av NHHforspranget ved ankomst Haugastøl. En av de mest minneverdige opptredenene denne dagen var Jostein Djupvik som på kort varsel steppet inn på en knallhard etappe og gjennomførte denne med stil. Takket være sin sporty innstilling og sterke sportslige prestasjon ble han på banketten tildelt Air Europe sin hederspris – intet mindre enn en Londontur!

Dag 3 05:30 er ingen foretrukken «ståopp» tid for Stud. NHH, men med banketten og stafettseier

blinkende i det fjerne kun 14 mil unna så kom stafetten seg avgårde tidsnok i retning Bergen. Tidlig denne morgenen skulle det vise seg at stafetten på ingen måte var avgjort. I løpet av dagens 11 første etapper så tok BI innpå hele 3 minutter av NHHs forsprang. Når ryktene i tillegg begynte å svirre om at BI skulle flå flydd inn en landslagsutøver i friidrett, så begynte økt hjertefrekvens og neglebiting å bli symptomer hos noen og enhver.

Fire etapper før mål dukket så denne beryktede landslagsløperen opp i BI-bussen, som nå var blitt full i dobbelt forstand, og optimismen blant østlendingene steg. NHHs mann ble grundig slått, og forspranget var nede i under 3 minutter.

Til frustrasjon og fortvilelse for etter hvert temmelig frustrerte lastebilsjåfører sneglet VSEsirkuset seg gjennom Grimesvingene på vei mot Bergen. Avgjørelsen falt da Sylvi Bjørslett knakk BIs løper på den fjerde siste etappen. Når påtroppende Stafkom-leder, Håvard Bruland, fulgte opp med en monsteretappe opp Birkelundsbakken var det hele avgjort. De som møtte opp på Torgalmenningen fikk seg altså et herlig skue da Eli Lungva og hennes 40 pesere sprang opp Kaigaten til Torgalmenningen til lyden av Dirmus’ orkestermusikk. Nesten seks minutter senere kom BI i mål, og «Killer-Cato», som var det ydmyke kallenavnet til BIs styreleder, måtte kjenne på badetemperaturen i Vågen. Alt var med andre ord som det skulle!

Internstafettene på 90-tallet Et tilskudd til idrettsmiljøet på NHH på 1990-tallet var de såkalte internstafettene. 1-2 ganger i året arrangerte Stafkom en stafett der skolens studenter kunne få teste formen og konkurranseinstinktet i ulike løyper i skolens nærområde. Vanligvis besto internstafettene av fem etapper, hvorav minst én av dem var nødt til å løpes av en jente. Etappene varierte i lengde, hvorav de lengste kunne bli opp mot 1500m. Etter dyst ble deltakerne samlet til sosialt samvær og kveldsmat i regi av Stafkom, ikke ulikt i dag.

Internstafettene var ikke bare forbeholdt de som var faste gjengangere på trening. Her stilte alt fra kjellergrupper, fotballgutter, orienteringsløpere og helt vanlige studenter. Internstafettene ble arrangert med variabelt oppmøte helt til slutten av 90-tallet. Utover 2000tallet ble denne etter hvert erstattet med Storstyrestafetten –en stafett mellom de store underutvalgene på NHH.

Treninger, idrettsdager og andre arrangementer

Gjennom hele 90-tallet ble det arrangerte 2-3 ukentlige treninger i regi av Stafkom. De faste treningsdagene var tirsdager og torsdager, akkurat likt som dagens regime. Her slutter derimot likheten, for mens man i dag har en dag forbeholdt intervall og en dag forbeholdt langkjøring, hadde man kun den samme typen økt hver dag på 90-tallet. På treningene kunne man velge mellom tre ulike grupper som løp henholdsvis 30, 45 og 60 minutter. Turene gikk ofte i nærområdet, med Eidsvåg, Fjellveien og Fløyen som populære ruter. Dersom man valgte litt for ambisiøs gruppe var

det derimot ikke noen kjære mor. Mang en gang ble intetanende utvekslingsstudenter fraløpt i Fjellveien og rundt Eidsvågsneset, og måtte karre seg alene tilbake til NHH i mørket. Vel tilbake på skolen ble det servert saft, og en gang i blant stilte til og med Stafkom opp med kveldsmat etter endt treningsøkt.

Enkelte uker, ofte i perioden inn mot testløp og stafetten, ble det i tillegg tilbudt intervalltrening på mandager. Dette ble dog sett på som noe kun forbeholdt de aller sprekeste på skolen – og våget

man å møte opp her så skulle man ta seg helt ut! Terskeltrening og intensitetsstyring var med andre ord helt fremmede begrep på Stafkom sine treninger på 90tallet.

I tillegg til de faste treningene så arrangerte Stafkom flere andre arrangementer. Hver høst ble det i samarbeid med Idretts-utvalget arrangert friidrettsdag på Fana Stadion hvor deltakerne kunne forsøke seg på idretts-merke. I tillegg ble det arrangert turer til mosjonsløp i Bergensområdet, mens det enkelte år ble arrangert fellestur til Birkebeinerrennet.

BI-løper i helene på NHHs representant. Bilde er fra midten 90-tallet da Coopers & Lybrand var hovedsponsor (senere PwC etter fusjonen med Price Waterhouse i 1998). Løperne er på vei over den sagnomsuste Fyksesund bru på Hardangerfjordveien, ikke lenge før Norheimsund. Foto: Ukjent.

50 år med Vårens Sprøeste Eventyr i bilder

Bilde fra tidlig 70-tall der løperne er på vei gjennom Nygårdsgaten i Bergen. Dette var en av de siste etappene like før målgang den gang, som til forskjell fra i dag foregikk ute ved NHH i Sandviken.

Pesere er kjælenavnet på de som hjelper løperne å holde tempoet oppe. For å få løperne til å prestere maksimalt fant man tidlig ut at det gjaldt å sette ut en frisk løper på slutten av etappene for å hjelpe sitt lags løper til å tyne ut det aller siste. Hvorfor peserne her kun er iført truser forblir dog et oppklart mysterium

Mediedekningen av stafetten har alltid vært tilfredsstillende. Helt fra starten har det vært med egne reportasjeteam fra hver skole underveis i stafetten som dokumenterte det hele. I etterkant av stafetten laget disse flotte magasiner til alle løperne som innehold omfattende bildereportasjer og resultatarkiv

BI-løper som er ute å gjør sitt fornødende like før han skal løpe sin etappe. Året er 1978.

Universitetsplassen i Oslo i etter Kienzle-stafetten 1979. BIstudentene feirer etter å for første gang ha tatt hjem seieren

Sykkelcapser, skjeggvekst og bart var tydeligvis populært blant funksjonærene på 70-tallet.

Noël D. Somdalen holder på å få en luke til sin motstander fra BI under Kienzle-stafetten 1981. Tett i rygg følger pesebilen som Stafettkomitéen fikk låne gratis av bilimportøren Opel.

Bildet til høyre er fra en sjelden jenteetappe under stafetten i 1981. I de første utgavene av stafetten var det kun 5-6 jenteetapper. Dette har sammenheng med den svake jenteandelene handelshøyskolene hadde på denne tiden. Når jenteandelen økte utover 1980-tallet økte også antallet jenteetapper. Fra 1985 til 1987 økte man antall jenteetapper med fra 21 til 32,, uten å øke antall etapper totalt. I dag gjenspeiler antall jenteetapper godt jenteandelen på de to skolene.

Planleggingsmøte mellom de to Stafettkomitéene på Geilo vinteren 1985. Vel, Geilo var det ikke akkurat. En var sparsommelig den gangen og møttes på Lia Fjellstue i Skurdalen. Skjebnen ville at Anne (helt til høyre på bilde) og Owen (i grå hettegenser) engasjerte seg i hver sin StafKom (Anne NHH og Owen BI), og de to skulle virkelig finne tonen. Ved overnattingen på Flå under stafetten lånte Owen vekk sitt liggeunderlag til Anne, og på banketten på BI’s «Kjæller’n» var det hele avgjort da de to sovnet under flipperspillet da festen ebbet ut. Og hvis noen lurte – Stafkom-spleisen lever i beste velgående 38 år etterpå og kombinasjonen har resultert i tre nye motbakkeeksperter.

Bildet til venstre er fra rundt år 2000 etter at den tidligere hovedsponsoren Coopers & Lybrand har blitt til PricewaterhouseCoopers. Gutta gir alt inn mot veksling på sin etappe med support fra hver sin skole i ryggen.

NHHs heiagjeng, ASAP, består av et bredt spekter av studentmassen på NHH, og ikke bare bedrukne kjellerhelter. På bildet her er både AVOgründer Christoffer Pettersen og Askeladden-gründer Martin Schütt avbildet, i ført de usedeligste antrekk. Veien fra supporter-bussene på BBL til næringslivssuksess er med andre ord ikke så lang som man skulle tro.

Supportergjengene Full Før Lunsj (FFL) fra BI og Alltid Drita Hele Dagen (ADHD, senere ASAP) gjorde sitt inntog i stafetten på tidlig 2000-tall. Ikke alle de utenomsportslige aktivitetene de forfekter tas like godt i mot i alle bedehussamfunnene stafetten passerer på vei over fjellet, som her utfor bedehuset ved Tysse.

En langvarig tradisjon i Stafetten var at lederen for den tapende Stafettkomité var nødt til å hoppe i sjøen ved målgang. Her hopper BIs styreleder i Vågen etter å ha tapt stafetten i 2004. Denne tradisjonen vedvarte helt til starten av 2010-tallet, før den av ukjente årsaker ikke ble videreført.

Etter at supportergjengene ble opprettet har stafetten hatt en lei vane til å havne i politiets søkelys. Her har et ukjent Stafkommedlem sitt fulle hyre med å forklare politiet hvorfor et hundretalls berusede ungdommer raver rundt midt på dagen i et ellers fredelig bygde-samfunn langs riksvei 7. Året er 2005.

At stafetten går over fjellet i overgangsperioden der vinter blir til vår kan føre til utfordrende værforhold, som her under BergeNSBaneløpet 2006. Løperne befinner seg her på strekningen mellom Geilo og Gol i Hallingdal.

NHHs ankermann kan slippe jubelen løs etter at seieren er sikret under BergeNSBaneløpet 2005.

På starten av 2010-tallet ble stafetten modernisert på flere vis. En av nyvinningene var sambandssystemet Stafettkomitéene benyttet seg av under gjennomføringen av stafetten. Her ser vi Fredrik Døhl Mostad i samtale med en deltaker underveis i 2013utgaven av stafetten.

Løperne gratulerer hverandre med vel gjennomført etappe etter at de har kjempet skulder ved skulder i 2016-utgaven av stafetten. Denne utgaven er den jevneste i moderne tid, og kun 15 minutter skilte lagene til slutt. Et herlig bilde.

Erik Sebastian Ranberg veksler med Jørgen Vara under Bergensbaneløpet 2018. Begge løper sitt siste BBL, og satt året i forveien sammen i Stafettkomitéen.

På grunn av Coronapandemien ble det i 2021 ble det avholdt en virtuell stafett hvor NHH løp på Skansemyren i Bergen, og BI på NIH-banen i Oslo. Det var ikke bare pandemien som bydde på utfordringer – også været var mildt sagt utfordrende. Bildet viser NHHs skolerekordholder, Hilde Brennskag, som på tross av snødekt bane vant dronningetappen overlegent dette året.

I 2022 var Bergensbaneløpet omsider tilbake i sin fulle prakt. Her ser vi Nikolai Jensen (NHH) løpe inn til supporterstopp på Ustaoset, tett fulgt av flere flamingo-utkledde supportere.

Supporterboom og starten på seiersrekka

Supporterne gjør sitt inntog i stafetten – på godt og vondt Første gang det ble åpnet for at egne heiagjenger kunne følge Bergensbaneløpet var i 1999. Årsaken var at man ønsket at det sosiale aspektet ved stafetten skulle forsterkes. Tidligere var det slettes ikke uvanlig at løpere kun ankom stafetten for sin etappe, for og så reise hjem til Bergen for å prioritere eksamenslesing. Dette skyldes nok at stafetten ofte gikk siste uken i april eller første uken i mai, i motsetning til i dag hvor den vanligvis arrangeres i løpet av de to første helgene i april. I 2002 ble derfor arrangementsdatoene endret slik at stafetten

ble avholdt før den verste eksamensperioden var i gang –en endring som må sies å ha vært en suksess for stafettens sosiale profil.

Det var likevel først i 2001 det ble opprettet supportergrupper slik vi kjenner det i dag. Da ble BIs supporterklubb Full Før Lunsj (FFL) etablert, og de lettere påseglede gutta fra Sandvika dominerte lenge sammen med sine kvinnelige mot-stykker i UBB. Få år senere fikk også NHH stablet den slagkraftige supporterbataljonen Alltid Drita Hele Dagen (ADHD) på beina, som er forløperen til dagens supporter-klan med navn

Alltid Seier Alltid Promille (ASAP). Supporter-gruppene skapte liv og røre til stafetten, og har siden oppstarten på vært faste innslag i stafetten.

Flere av BBLs vandrehistorier kan faktisk tilskrives stafettens supportere. En av disse fant sted i 2010, hvor stemningen blant supporterne var meget god i det de ankom den lokale puben på Granvin etter stafettens andre dag. Faktisk var stemningen så god at alle supporterne tenkte det var en god idé at alle plutselig satt nakne da servitøren kom for å servere. I en brøkdel av et sekund var hele gjengen faretruende nær å bli kastet ut,

Løperne heies ut fra et supporterstopp under Bergensbaneløpet 2009. Tekniske løpertrøyer hadde enda ikke gjort sitt inntog i stafetten, men det hadde definitivt supporterne. Hva er egentlig Bergensbaneløpet uten supporterne i dag? Foto: Audun B. Andersen

men det ville kostet for lokalpuben. Serveringen fortsatte til (lang over) stengetid, og dagen etter kunne eieren overlykkelig ringe Stafkom og meddele at det ble en historisk rekordomsetning denne kvelden. Supporterne har vært hjertelig velkomne tilbake, og puben sender fortsatt julekort til Stafettkomitéen 2009/10!

Skandaleåret 2008

Det har derimot ikke alltid kun vært solskinnshistorier tilknyttet Bergensbaneløpets supportere. Knuste dører, høylytthet har gjort at Stafetten er blitt sagnomsust langs hele riksvei 7 fra Hønefoss til Arna. Det har ført til en rekke logistikkmessige utfordringer for Stafettkomitéen, spesielt med tanke på innkvartering. En rekke overnattingssteder har opp i gjennom årene trukket sitt tilbud om rimelig innkvartering når de har oppdaget at det er selveste Bergensbaneløpet som skal komme på besøk…

Selv om supporterne stort sett har oppført seg pent, har det vært noen år som har vært verre enn andre. I 2009 mottok

Stafettkomitéen seks politianmeldelser for bråk underveis i stafetten. Verst var det kanskje i 2008, da det oppsto to store supporter-skandaler under samme stafett. Like etter at stafetten startet torsdag morgen skal slibrige tekstmeldinger fra et ukjent telefonnummer ha begynt å tikke inn på telefonen til en kvinnelig NHHstudenten som selv ikke deltok på stafetten. Fredag skal den seksuelle trakasseringen ha fortsatt, da fra flere andre telefonnummer. Det skulle etter hvert vise seg at det hele startet som en spøk blant mannlige supportere i en av stafettens supporterbusser. Tre personer ble sendt hjem fra Bergensbaneløpet som følge av sex-sjikanen, hvorav én også ble utestengt fra alle arrangement i studentforeningen det neste halve året. Han ble også fratatt muligheten for å stille til valg dette året, og studenten fikk heller ikke delta på Bergensbaneløpet året etter.

Sex-trakasseringen var som nevnt ikke den eneste skandalen under Bergensbaneløpet 2008.

Da NHH-bussen stoppet på Ål gikk bussjåføren ut en kort tur med tenningen i. Da skal et medlem av supporterklubben ADHD ha tatt over rattet i beruset tilstand. Selv om også dette startet som en spøk, så endte det med at bussen kolliderte med en annen buss på parkeringsplassen. Da sjåføren kom tilbake til skadet buss et øyeblikk etterpå ble det mildt sagt dårlig stemning. Den skyldige NHH-studenten slapp unna politianmeldelse, men ble naturligvis nødt til å betale for skadene han påførte bussen av egen lomme.

Etter disse skandalene ble det strammet til med hensyn til Stafettens omdømme. ADHD besluttet, i samråd med Kjernestyret å nedlegge denne fanklubben. Av andre tiltak så ble det ulovlig med synlig alkohol utenfor bussene. Det varte derimot ikke lenge før ADHD ble til ASAP, og supporterkulturen lever videre i beste velgående –dog kanskje i noe mer kontrollerte former enn på midten av 2000-tallet.

Bergensbaneløpets supportere har vært et viktig bidrag til at stafetten har klart å opprettholde sin popularitet de siste 20 årene. Her ser vi en gjeng supportere skape liv under et supporterstopp i Nordheimsund under Bergensbaneløpet 2007. Foto: Kibsgaard

Bergensbaneløpet 2000 Da BI tok «The Double»

Påsken var akkurat unnagjort i det den 28. utgaven av Bergensbaneløpet gikk av stabelen fra Oslo onsdag 26. april. 2000. En sen påskeferie skapte mye usikkerhet – hvem hadde ligget på latsiden i ferie, og hvordan fungerte seige langrennsturer som oppladning til vårens sprøeste eventyr.

Dag 1

Åpningsseremonien gikk for seg uten de store skandalene, med unntak av at BI-leder Torstein visstnok skal ha levert en slett opptreden på livsdekkende fjernsyn. Over på den sportslige, så gikk NHH opp i ledelsen fra start, og etter kun to etapper var forspranget på 20 sekunder. Dette forspranget ble etter hvert spist opp, og det var BI som tilrev seg et solid forsprang ved hjelp av mange tidligere friidrettog langrenns-løpere. En av disse var Trude Madsen som knuste NHHs utvalgte på etappen opp Sollihøgda, og med det klarte å revansjere tapet fra samme etappe to år tidligere.

I det stafetten rullet inn til Hønefoss for lunsj hadde BI opparbeidet seg en solid ledelse på 12 minutter, og NHHs leder, Espen Aubert, mante sine utvalgte til innsats. Dette virket dessverre ikke å fungere, for også etter lunsj viste BI seg meget sterke. Da Aubert selv ble maltraktert av det som skulle vise seg å bli husket som «en gammel BI-ansatt», fikk østlendingene en real «boost». Mot slutten av første dag ble også været særdeles dårlig, og det var nok få som var så fornøyd som sykkelpeserne da stafetten nådde Flå og stafettens første dag var over. I det løperne kunne krype til køys i Flå hadde BI en solid ledelse på 14. minutter og 47 sekunder.

Dag 2

Dag 2 startet med et lavtliggende tåkelagt og en gradestokk som så

vidt viste røde siffer, uten at dette skulle legge en demper på humøret til hverken løpere eller supportere. Allerede på dagens andre etappe var det duket for et skikkelig prestisjeoppgjør i det neste års stafkomledere, Linn Bakke (BI) og Hanne Haugen (NHH), skulle møtes til duell langs riksveg 7. Bakke gikk seirende ut av duellen, og det var mulig at dette skulle fungere som et aldri så lite frempek om hvordan neste års stafett skulle gå. Frem mot lunsjen på Gol beholdt BI flyten fra første dag, og dro noe i fra NHH-laget. Stafkom NHH beholdt imidlertid roen, og var fortsatt selvsikker på at seieren kunne dras i land når man nærmet seg Bergen.

Lenge var en slik snuoperasjon innen rekkevidde, for etter lunsjen på Gol begynte NHHløperne å ta innpå minutter i bakkene. Her bør det blant annet nevnes at den gamle BI-traveren, Kennet Gavoll-Hansen måtte gi tapt med hele 2 minutter for NHHs nest beste løper, Håvard Berg. Nytt av året var sykkeletappen, og her hadde NHH hostet opp intet mindre enn en joker av en belgisk utvekslingsstudent. BI-syklisten overgikk dog seg selv og tapte kun 2 sekunder på den historiske etappen.

Før dagens siste etappe hadde NHH redusert noe av BIs forsprang da superkvinnen Birgit Økern Jensen (BI) klinte til med en kanonetappe på dagens siste etappe inn til Haugastøl. Stafkom NHH måtte nok allerede her innse at nok et tap for de blåkledde var i emning.

Dag 3

4-5 timer var alt de fleste greide å få med seg av søvn, og jubelen stod ikke akkurat i taket da «God Morgen Norge» av Knudsen og Ludvigsen ble spilt rundt halv 04:30 på morgenkvisten. Dette til tross så klarte de fleste,

supportere så vel som løpere, og komme seg psykisk og fysisk til stafettstart 06:00. Tallknuserne på NHH sin side hevdet at BI sin på 17 minutter var innenfor rekkevidde, tatt i betraktning det meget sterke laget NHH hadde til dag 3. Lenge så det også lovende ut, for NHH spiste innpå minutt etter minutt på østlendingene. Dette gledet NHH-supporterne som forsøkte å mane fram sine løpere, til tross for at motstanderne fra BI talte det dobbelte hva angår antall supportere. Og kanskje var det dette som ble tungen på vektskålen, for BI-løperne hentet seg mesterlig inn igjen, og ved lunsj på Norheimsund hadde BI fortsatt en klar ledelse.

Espen Aubert skjønte allerede i Norheimsund hvordan dette kom til å gå, og skiftet allerede her til badeshorts. Også etter lunsj imponerte BI-løperne, og til tross for at NHH tok inn drøye 6 minutter siste dag var aldri seieren truet. BIs ankerkvinne kunne løpe inn på Torgalmenningen til stormende jubel for østlendingenes andre seier på rad. Faktisk var dette første gang siden 1986 at BI hadde vunnet stafetten to år på rad. Aubert fikk rett i sin profeti, og måtte hoppe i det kalde Vågen-vannet. Opptrinnet fikk sågar førstesideoppslag i Bergensavisen dagen etterpå. Etter en kjapp velkomstdrink var bankettdeltagerne klar for god mat og drikke i NHH-kantinen. Etter hvert ble det nok mer drikke en mat, og den nevnte BIveteranen Gavoll-Hansen ble kåret til bankettkonge etter å ha rappet en sykkel, knust en gral og sovnet i en trappeoppgang på NHH. Resten av deltagerne koste seg i Campus, og kunne dagen derpå kun leve på minnene fra årets stafett.

To legender takker av på midten av 2000-tallet

Selv om ordet legende er et av de mest tynnslitte i dagens samfunn, er det en god del som virkelig lever opp til denne tittelen. Gjennom Bergensbaneløpets mangeårige historie er det noen løpere som gang på gang har levert enorme prestasjoner på asfaltstrekkene mellom de to norske storbyene.

I denne sammenheng må særlig den tidligere studieveilederen ved NHH, John Arild Andersen, trekkes frem. Han deltok i stafetten hele 30 ganger, og var alltid en fryktet motstander på stafettens klatreetapper. John Arild løp 19 av de første 21 utgavene av stafetten, og løp alltid en motbakkeetappe opp til Gullbotn, Kvamskogen eller opp Tokagjelet mellom Norheimsund

og Kvamskogen. At han i en alder av 59 løp Stoltzen på 10:02 bør være beskrivende nok av hans eminente kvaliteter som motbakkeløper. Det er derimot ikke utelukkende som motbakkeløper Andersen har utmerket seg i BBL-sammenheng. Den rutinerte studieveilederen løp faktisk ankeretappen inn til Sandvika under stafetten i 1997, og kunne den gang løpe i mål skarve 1 minutt og 52 sekunder de blåkledde fra Oslo. Selv anslår Andersen at han nok alene har slått BI med om lag 45 minutter. En annen legende i BBL-sirkuset er tidligere NHH-rektor Frøystein Gjesdal. Han har også vært en gjenganger i stafetten med mellom 8 og 10 deltakelser. Gjesdal var travelt opptatt som professor og senere rektor på NHH, men fant alltid tid til å løpe

en stafettetappe. Han løp som regel første etappe etter lunsj, noe som gjorde at det også var fellesstart. Dette medførte ekstra press i følge ham selv.

I det hele tatt har Bergensbaneløpet blitt løpt av en rekke storheter på vegne av de to skolene. og vi vil blant annet trekke frem olympiske mestre som Stine-Lise Hattestad, Knut Holmann og Hans Christer Holund som sammen med Johan Kaggestad og Sindre Buraas har representert BI. Mens BI nok har hatt flere store sportsnavn på sine lag, har flere kjente næringslivstopper løpt på NHHs lag, for eksempel tidl. Statoil-sjef Helge Lund og Hurtigruten-sjef Daniel Skjeldam. Sistnevnte var sågar også med i Stafettkomitéen 1997/98.

BI flytter til Nydalen – enden på en æra

I forkant av Bergensbaneløpet 2002 ble det bestemt at Handelshøyskolen BI skulle flytte fra sine lokaler i Sandvika til sin nye storstue i Nydalen. Her skulle BI samlokalisere sine aktiviteter i Oslo-regionen til et felles campus. Dette sendte sjokkbølger gjennom studentmiljøene i Sandvika i Bærum så vel som Sandviken i Bergen. Hva ville denne endringen gjøre med stafetten? På dette tidspunktet hadde BI vunnet stafetten 3 år på

rad, og frykten på NHH var at dersom BI kunne benytte studenter fra alle linjer på det nye campuset i Nydalen, så ville det bli umulig å hamle om med de blåkledde.

I etterkant har denne frykten mildt sagt vist seg å være overdrevet. Selv om den samlede nye Handelshøyskolen BI i Nydalen talte klart flere studenter enn sin forgjenger i Sandvika, så gikk mye av engasjementet bort. De sammensveisede Siv.Økstudentene som bodde på hybler

i Sandvika ble mikset med en rekke hjemmeboende studenter på et utall forskjellige studier. Bergensbaneløpet gikk fra å være noe alle på skolen hadde hørt om og ønsket å være med på, til noe det var vanskelig å få folk med på. Siden flyttingen ble annonsert i 2002 har faktisk ikke BI vunnet en eneste stafett. Dette er derfor kanskje det beste eksempelet på at større ikke nødvendigvis alltid er bedre.

John Arild Andersen, tidligere studieveileder og leder på internasjonalt kontor på NHH, gjør seg klar til å holde en appell for studentene før start i 1979. Andersen løp ytterligere 23 stafetter for NHH før han gav seg på midten av 2000-tallet. Foto: Ukjent

Frøystein Gjesdal på en BBL-etappe på tidlig 90-tall. Bilde er tatt like etter start ut fra lunsj i Norheimsund, etappen han løp flest ganger. At det var første etappe etter lunsj gjorde også at det var fellesstart, noe som medførte ekstra press i følge ham selv.

Modernisering og ny hovedsponsor

Merinobakkeløpet Supporterskandalene i 2008 og den negative oppmerksomheten i kjølvannet av dette gjorde, kombinert med at finanskrisen skylte over Norge mot slutten av 2000-tallet var det ikke like lett å skaffe sponsorinntekter som tidligere. Stafkom NHH snudde seg rundt og så derfor etter alternative muligheter til sponsing enn kun den tradisjonelle pengestøtten fra næringslivet. En av løsningene ble Merinobakkeløpet, som ble arrangert sammen med NHHI for første gang våren 2008, og som med kun to koronaunntak i 2020 og 2021 har blitt arrangert hvert år siden opp-starten. Konseptet gikk ut på at bedrifter stilte med to representanter hver (en av hvert kjønn) som konkurrerte i kjønnsdelte heat om å løpe

raskest opp den bratte Marinobakken mellom Merinobygget og hovedbygningen på NHH. Tidene for de to lagmedlemmene ble lagt sammen og brukt i et cupspill til man sto igjen med et vinnerlag. I tillegg til dette ble det arrangert NHHmesterskap hvor studentene konkurrerte, både individuelt og lagvis mot hverandre.

Bedriftene betalte en påmeldingsavgift per lag, og løpet delte ut den høyst uoffisielle tittelen «Næringslivets sprekeste bedrift». For å tiltrekke seg bedrifter tilbydde man synlighet og standsplass på NHH før, under og etter stafetten. Vinnerbedriften fikk stor sponsorplass på årets BBLtrøye, en gjev vandrepokal, og ved noen anledninger også navnet sitt på årets BBL-lag. For bedriftene ble Merino-

bakkeløpet en ny og relativt sett billig promoteringsarena som en «sporty bedrift», noe som bidro til å gjøre det til et stort årlig arrangement. Merino-bakkeløpet var, spesielt på starten av 2010tallet, en meget gunstig måte å få inn sponsor-penger til stafetten.

BDO ny hovedsponsor

Etter en årrekke med PwC som hovedsponsor for stafetten overtok advokatfirmaet Selmer i noen år som NHHs hovedsponsor. I 2008 og 2009 gikk derfor NHHs lag under navnet «Team Selmer NHH». Regelverket i NHHS gjorde at NHHS sine hovedsamarbeidspartnere (HSP) hadde bransjeeksklusivitet, og at ingen andre underutvalg dermed kunne ha sponsorer som var konkurrenter av HSP.

Sondre Handeland (NHH) klar for etappe 3. etappe mot Aleksander Warming (BI) under BBL 2018. Etappen går fra Slemdal skole og opp til toppen av Besserud – nærmest identisk med Besserud-etappen som løpes under Holmenkollstafetten. Foto: NHHS Foto

Siden NHHS sine hovedsamarbeidspartnere på denne tiden var KPMG og Sparebank1-gruppen, var de historisk viktige sponsorsektorene, finansiell rådgivning og revisjon og bank, dermed utelukket. Det strenge regelverket var til og med så strengt at Stafkom NHH i forkant av BergeNSBaneløpet stod uten en hovedsamarbeidspartner. Takket være et hardtarbeidende styre, flere delsponsorer og en entusiastisk studentforening ble

det likevel stafett også dette året.

Etter å ha slitt i med å få inn igjen en hovedsamarbeids-partner skulle det omsider løse seg i 2012. Etter omfattende diskusjon med Kjernestyret fant Stafettkomiteen 2012/13 en skjult mulighet. KPMGs bransjeeksklusivitet gjaldt enda på NHH, men det var nettopp det –på og ikke utenfor, NHH. Siden BergeNSBaneløpet var et arrangement som falt utenfor skolens vegger, fikk Stafkom

2012/13 et unntak som gjorde at de kunne lete etter sponsorer også blant regnskap- og rådgivningsgigantene. Etter en overbevisende sponsorpitch på BDOs hovedkontorer i Oslo landet Torbjørn Furu Krogstad og hans styre en svært innbringende 2-års hovedsamarbeidsavtale med BDO. Avtalen ble en stor suksess for begge parter hele veien siden. Avtalen har vært reforhandlet en rekke ganger, og feirer i 2023 10årsjubileum.

Stafetten moderniseres

Mot slutten av 2010-tallet gikk stafetten gjennom en grundig modernisering på mange fronter. I forkant av BBL 2014 ble det gjort omfattende investeringer i ny rigg og høyttaleranlegg til pesebilen, hvorav deler fortsatt brukes den dag i dag. I årene før var det blitt benyttet små hjemme-snekrede høyttaleranlegg, men dette året hadde daværende økonomiansvarlig i Stafkom NHH, Fredrik Døhl Mostad, utarbeidet en flere siders lang investeringssøknad til Kjernestyret for å få oppgradere anlegget. Dette forvandlet lydnivået som fulgte løperne over vidda fra en slapp hjemme-alenefest til noe som kunne ligne mer

på det man finner i de beste russebussene på Oslo Vest. Samme år benyttet BI fortsatt sine mindre og nå ut-daterte høyttalere, og de blå-kledde ble derfor greit over-døvet av NHHs følgebil. Avstanden som raskt oppstod i etappene gjorde likevel at BI sine løpere fikk anledning til å nyte noe av spillelisten sin likevel. Når BBL 2015 gikk av stabelen året etterpå hadde også BI fått investert i nytt anlegg, og løpsopplevelsen for begge skoles deltakere ble med andre ord forbedret.

I 2014 ble også for første benyttet droner til å filme deler av stafetten for første gang i BBL-sammenheng. Samme år ble det også lansert en app som

inneholdt alt av praktisk informasjon om stafetten, samt en livefeed hvor tilhengere kunne følge med på liveoppdatering om hvordan stafetten utviklet seg –minutt for minutt. Livefeeden har siden utviklet seg til å bli et kulturfenomen som det legges enormt arbeid i fra Stafkom NHH sin side. 10-15 skribenter deltar i arbeidet med å skrive utfyllende løperpresentasjoner Som om ikke dette var nok, så gikk Stafkom NHH på denne tiden til innkjøp av et GPSkamera fra Garmin som gjorde at alle etappene kunne bli filmet og samtidig vise høydeprofiler. Alle disse forbedringene gjorde at stafetten fikk et oppsving og ble mer profesjonell en noen gang tidligere.

Knut Olav Øygard på sin etappe under Bergensbaneløpet 2014. I bakgrunnen kan vi skimte det splitter nye høyttaleranlegget NHH hadde investert i samme år. Dette var en av mange ting som moderniserte og profesjonaliserte stafetten på denne tiden. Foto: NHHS Foto

Ny sponsor, skolerekorder og 12 på rad

Stafkom 2012-2013 var et deilig kapittel i NHHs stolte løpehistorie. Og nei, vi snakker ikke bare om perlene på snoren som ny sofa på kontoret, en killer deal på Q-sjokolademelk, eller arrangering av fakkelintervaller rundt Garpetjern på juleavslutningen. Vi trådde også på større baller:

Ny hovedsamarbeidspartner Som alltid må løpet finansieres gjennom sponsoravtaler, og vi hadde i flere år slitt med å få inn igjen en hovedsamarbeidspartner. For selv om BBL har ekstremt attraktive fremtidige arbeidstakere, har vi også ikke like attraktive nakne rumper, alkohol og sprøe eventyr langs Norges motorveier.

Men etter heftig tannhjulknusing fant vi en skjult mulighet. KPMG hadde som kjent bransjeeksklusivitet på NHH. Men det var nettopp det. På, ikke utenfor, NHH! BergeNSBane-løpet var et arrangement som falt utenfor skolens vegger – og vi kunne dermed presentere BDO for en lekkerbisken som fikk StrømLarsen til å se ut som First Price nakkekoteletter. Med gull i øynene reiste vi til BDOs hovedkontorer i Oslo for å «make you an offer you can’t refuse». Og etter litt ekstra voks i håret, en frekk Prezipresentasjon, og løpetrøyer de kunne ta og føle på – landet vi hovedsamarbeidsavtale med BDO! En gave som siden har gitt og gitt.

Trening: Den røde saften var ekstra godt blandet Med 11 seiere på rad tenker du kanskje at man begynner å slacke? Tvert imot. Som en gjeng

spartanere hadde vi fått smaken på blod, og vi tok grep for å bli enda bedre. Vi hadde økt fokus på intervalltreninger, variert fra terskel- og pyramide-intervaller, til motbakke-intervaller. Og Ballerina, Bixit med sjokoladetrekk, bananer og #denfølelsennårdutrefferpåblandi ngsforholdetpårødsaft – hver gang!

Vi fikk rekordstor oppslutning, med gode tilbakemeldinger. På det meste var 70 ivrige løpere på trening. Og det førte til nye skolerekorder i begge klasser på testløp, med snittider på et nytt nivå. BI hadde 8000 studenter å ta av, mot NHHs 300(0). De meldte hardt at det nå skulle bli slutt på hegemoniet. Men vi var klare til å «ta fra dem alt».

1 time sju minutter og 54 sekunder

I strålende Bergenssol holdt avtroppende NHH-rektor Jan. I Haaland en siste appell til løperne, hvor han avsluttet med følgende beskjed «måtte det beste laget vinne, som alltid».

Men vi hadde flere ess i ermet. For hva skjer når hver NHHløper ble backet opp av en løpebil med skreddersydde spillelister, som blastet opp favorittslåta du elsket å rave til på byen? Det klikker i deg, du «tenner på syra» når det gjør vondt, og henter ut det syvende giret. Nakkehårene reiser seg. Du hever kassa. Og flyr bortover asfalten. Resultatet? 83 > 27. NHH vant 83 av 110 etapper, i et løp hvor BI for-bedret sin totaltid med omtrent én time fra fjoråret. Vi smadret BI, og ASAP var fantastiske, i det som ble det beste gutte- og jentelaget noensinne. Som siden bare har blitt bedre og bedre.

Det var en genuin ære å sitte i Stafkom-styret for denne herlige gjengen, og gledelig å se at BIlederen atter en gang måtte ta taperbadet i Akerselva.

Stor hilsen og savn fra Agnes, Frederik, Fredrik, Ingeborg, Jens, Marius, Tiril og Torbjørn

Holmenkollstafetten – vårens vakreste eventyr

Noen uker etter at støvet fra Vårens sprøeste eventyr har lagt seg går en annen løpsstafett av stabelen, nemlig Holmenkollstafetten – også kjent som vårens vakreste eventyr. I 2010 deltok NHH for første gang i moderne tid i Holmen-kollstafetten gjennom en gullkantet sponsoravtale med EY. Siden dette har Holmenkoll-stafetten blitt et årlig høydepunkt for Stafettkomitéen på NHH. Med unntak av de koronaavlyste utgavene i 2020 og 2021 har det hvert år siden debuten i 2010 blitt sendt både herre- og damelag som konkurrerer om heder og ære i Holmenkollstafettens

studentklasse

I de første årene var det mangfoldig deltakelse i studentklassen. Lag fra både Lovstafetten Oslo, Lovstafetten Bergen, Veterinærhøyskolen, Politihøgskolen, NIH, BI, Krigsskolen, UiT, UIO m.fl. del-tok alle med lag av ulik kvalitet. Til tross den brede deltakelsen var NHHs herrelag fullstendig overlegne, og vant studentklassen hele 5 år på rad fra 20102014. På kvinnesiden slet NHH lenge med å ta hjem det edleste metallet. Sterke toppede fra NIH slo NHH-jentene med flere min-

utter de første to årene. Etter tre strake 2. plasser skulle det derimot snu i 2013. NHHs jentelag tok da sin første seier i kvinneklassen, og det med kun 12 sekunder foran erkerivalene fra BI. 2013 ble derfor historisk som det første året hvor det ble dobbeltseier for NHH, en bedrift som også ble gjentatt i 2014.

Etter mange brutale tap på rad mobiliserte Handelshøyskolen BI voldsomt i forkant av stafetten i 2015. Anført av leder Magnus Lystad hentet de inn en rekke sterke løpere, deriblant Sindre Buraas, Andreas Roth og Christoffer Callesen. Et seiersvant NHH-herrelag måtte være på sitt mest skjerpete for å ta sin 6. strake seier. Det er da det som ikke skal skje, skjer. Ved første veksling finner ikke NHHs løper sin vekslings-makker, og er nødt til å løpe videre – full i melkesyre. NHH taper hele 1.15 til BI på etappen, klarer aldri å hente inn forspranget. Som et gledelig lyspunkt var det at NHHs jentelag nok en gang leverte varene med nok en seier.

Kun fire uker etter at et historisk sterkt BI-lag kun var 15 minutter bak NHH i BBL 2016 skulle lagene nok en gang opp mot hverandre i Holmenkollstafetten. Kontroversene som

hadde funnet sted under årets utgave av «Vårens Sprøeste Eventyr» var ikke glemt, og aldri har det vært mer tenning mellom studentklassens to soleklare favorittlag. NHH ledet fra start før i kvinne-klassen, før BI og NHH byttet på å lede over Besserud og på vei ned Gressbanen. På langetappen det derimot snu, da BIs styreleder, Marte Lunde, tok 50 sekund på NHHs Sigrid Brynestad, og derfra og inn så aldri BI-jentene seg tilbake. De kunne dermed innkassere sin første seier i studentklassen noensinne, og samtidig sette en stopper for NHH-jentenes 3 år lange seiersrekke. I herreklassen skulle det i 2016, om mulig, bli enda mer intenst. Nok en gang stilte både Roth, Callesen og Buraas opp for BI, og BI-guttene hadde lenge en knapp ledelse før Håkon Aastveit tettet luken med en fantometappe på langetappen. Med kun 4 etapper igjen var det dødt løp mellom de to lagene, men BI hadde gode kort på hånden med to 800mløpere i Norgeseliten på de to neste etappene. På den tredje siste etappen fikk BI en liten luke ved den eminente Sigurd Blom Breivik. Når Blom Breivik veksler med selveste Andreas Roth tror de fleste at det hele er avgjort, men det er da det usannsynlige

Etter å ha blitt grundig slått av BI i 2016 slo NHH sterkt tilbake med dobbeltseier i HKS 2017. Men hva skjedde egentlig på banketten?

skjer. Klubb- og Kulturutvalgets store helt, Jakob Myking, henter Roth (!) med hele 5 sekunder, og ut på den siste etappen skiller det kun 1 sekund mellom lagene i favør BI. Sander Søndrål (BI) viste seg derimot for sterk i spurten mot NHHs ankermann, og BI vinner stafetten med knepne 2 sekunder. BI får med andre ord en sterk revansj fra BBL med dobbeltseier i Holmenkollstafetten 2016, til NHHs store frustrasjon.

At NHH året i 2016 dro hjem fra Holmekollstafetten uten gull gikk ikke upåaktet hen hjemme i Bergen. Året etter var det sterkt fokus på å reise kjerringa, og det var Tarjei Bakken og Eivor Stølen som fikk ansvaret for at henholdsvis herre- og damelaget igjen skulle stå på toppen at pallen på Bislett stadion. På både herre- og damesiden ble stammen fra 2016-laget ispedd noen nye forsterkninger, og det meste lå til rette for nye tette dueller mot BI. Slik skulle det derimot ikke bli, for lagene fra

Nydalen var såpass mye dårligere at NHH simpelthen kunne cruise inn til seier i begge klasser. Ikke siden 2014 hadde NHH kunnet feire en dobbeltseier som dette. Historiene om hvordan banketten gikk for seg egner seg ikke på trykk, men de som deltok vil nok kanskje huske at kredittkortet til flere ikkenavngitt EY-partnere fikk kjørt seg temmelig hardt.

I ettertid er det blitt spørsmål om det muligens ble tatt for hardt i på banketten etter dobbeltseieren i 2017, for når vi skriver 2018 stod EY ikke lengre som sponsor for NHH-laget. Regnskap- og revisjonsgiganten kunne hvertfall ikke vise til sportslige kriterier for å ikke fornye samarbeidet. Inn kom derimot BDO, og merkevaren Team BDO NHHS ble dyrket mer enn noensinne dette året. Holmekollstafetten 2018 vil først og fremst husket for den desidert sterkeste prestasjonen av et NHH-lag i stafetten noensinne. Anført av en god miks av erfarne 5. kullister og en ny generasjon 1. kullister, leverte herrelaget en

soleklar førsteplass i studentklassen og en 10. plass (!) totalt av alle deltakende lag. NHHlaget hadde i med andre ord hevdet seg i Eliteklassen dette året.

NHHs jentelag klarte derimot ikke helt å følge opp suksessen til gutta i 2018. I motsetning til tidligere år var det nå ikke bare NHH og BI som kjempet om seieren i kvinneklassen. Lovstafetten Oslo hadde toppet laget fra start, og etter at eliteløper Runa Skrove Falch hadde herjet med NHH- og BIs utsendte opp Besserud ledet jusstudentene stafetten. Det skulle dog vise seg å bli kortvarig glede, for NHH- og BI suste forbi jussjentene nedover. En fantometappe av BI gjennom Frognerparken skulle derimot vise seg å bli tungen på vekt-skålen, og BIjentene kunne dermed innkassere en seier med 22 sekunders margin.

I 2019 var hele fjorten av de femten guttene fra rekordlaget i 2018 ferdig eller på utveksling, og dette gjorde at NHHs lag var betydelig svekket. Over halvparten av laget bestod av

NHHs historiske herrelag fra 2018 som tok en soleklar 1. plass i studentklassen og endte som 10. beste lag totalt i stafetten. F.v.: Torje Klevmo, Bendik Grimsbø, Simon Schäppi, Arne Kalland-Olsen Marius Ruth, Ragnar Nersten, Hallgeir Aspli, Fredrik Vangdal, Rasmus Vonen, Sander Baksjøberget (trener), Eirik Offenberg og Knut Olav Øygaard. Foto: Stafkom NHH.

førstekullister uten tidligere stafetterfaring, og med så mange førstereisende ble det vanskelig å gjenta bedriften fra fjoråret. Med unntak av vekslingsklusset i 2015, gjorde herrelaget sin dårligste Holmenkollstafett siden 2011, og endte over 3 minutter bak fjorårets lag. Dette holdt imidlertid til en bronsemedalje bak NIH og BI. Det store lyspunktet for herrelaget var etappen til årets Stafkom-leder Jørgen Tvedt ned fra Besserud. Den 1810m lange etappen gikk unna på utrolige 4 minutter og 13 sekunder, og var den fjerde (!) raskeste etappe-tiden av samtlige løpere i årets stafett.

Også jentelaget fikk i 2019 skjenne på et realt generasjonsskifte. Med hele 8 debutanter i laget, hvorav 5 var førstekullister, endte det også her med en bronsemedalje bak NTG Geilo og OSI Friidrett.

I både 2020 og 2021 ble Holmenkollstafetten avlyst grunnet covid-19. I 2022 var «Vårens vakreste eventyr» omsider tilbake i normalt format, og det ble jobbet hardt fra Stafettkomitéen for å stille kompetitive lag for begge kjønn. Eirik Offenberg var eneste igjen fra 2018-laget igjen, og dermed den eneste som visste hvordan det var å vinne for NHHs

mannskap. Fra Trondheim og NTNU kom imidlertid et meget habilt lag, Placebo, bestående av medisinstudenter, som etter alle solemerker ble kraftig undervurdert. Allerede på førsteetappen var de 17 sekunder foran, en ledelse som vokste seg til minuttet opp til Besserud. NHH var med andre ord aldri med i kampen om seieren, men hadde god kontroll på resterende konkurrenter, spesielt de historisk svake BI lagene. I kvinneklassen hadde man også et veldig sterkt lag som burde kjempe om seieren. Etter at NHH ledet med noen få sekunder hele stafetten, tok OSI kraftig innpå mot slutten. NHH kom til slutt i mål på sølvplass, 41 sekunder bak, til tross for å ha levert den nest beste løpstiden til NHH noensinne.

Aldri før hadde det gått mer enn 2 år uten seier, nå var det gått 4. Hoder rullet og grep ble tatt, NHH kunne ikke nok en gang velte inn på BDOs bankett og rope om kredittkort uten gull å vise til. Etter 5 etapper i kvinneklassen er NHH allerede 26 sekunder bak ledende NTNUstudenter. Skjønt det mørkt så ut, bringer Ingvild Stautland NHH direkte opp i tet. NHH øker luken med noen få sekunder på de neste etappene, men da tidligere Stafkom-leder Oda

Sikkeland kommer inn til veksling etter etappe 11 skjer imidlertid det som ikke skal skje: Ingen lagvenninne er å se i vekslingsfeltet. Etter et øyeblikks panikk løper fortsetter hun videre, og tar også etappe 12, og minimerer på mesterlig vis skaden. Placebo og OSI klarer aldri å hente luken, men ender bare 17 og 18 sekunder bak i mål. I mål tangerer damelaget bestetiden sin fra forrige seier i 2017.

På herresiden hadde man mobilisert noe voldsomt, og svært drastiske tiltak var iverksatt: hvit måned, innflyvning av utvekslede studenter og knallhard trening bidro til at ingenting var overlatt til tilfeldighetene. I år skulle det vinnes. Etter at Axel Østby leverte en vanvittig førsteetappe, og Placebo vekslet seg selv ut av stafetten allerede på etappe 1, så det lyst ut. NHH-laget viste seg overlegne gjennom hele stafetten med nest beste totaltid gjennom NHH-historien og 12/15 etappeseiere. Etter 5 år uten seier, en uhorvelig lang tid for gullkåte NHH-studenter, var 2023 dermed året hvor de røde omsider kunne ta steget opp på den gjeve scenen på Bislett-gresset og strekke armene i været igjen. Den første dobbelt-seieren siden 2017 var et faktum.

Etter fire år uten gullmedaljer tok NHHs lag en etterlengtet dobbeltseier i Holmenkollstafetten 2023. Foto: Stafkom NHH.

BBL 2016 – Den jevneste stafetten i moderne tid

Dersom NHH dro i land seieren i BBL 2016 ville det være den 15. seieren på rad. For å forhindre denne flausen hadde de blåkledde fra Nydalen mønstret et fantastisk mannskap til 2016utgaven. På skuldrende til det gode arbeidet til Stafkom BI 2014/15 så klarte BI å skrape sammen det som utvilsomt må være deres sterkeste lag på denne siden av tusenårsskiftet Bergheim, Callesen, Blom Breivik, Roth, Iuel, Søndrål, Kabbe, Richenberg, Jerpstad, Wright og Oldereid Andersen er alle navn en middels interessert sportsidiot vil gjenkjenne. Alle navnene er også på start for BI under BBL 2016.

Stafetten er tett, jevn og svinger fra første stund. NHH låner ledelsen en liten etappe når 17 løpere fra hver skole har vært i ilden, men BI tar kjapt ledelsen tilbake. Slik fortsetter det til etappe 40, når Ellen Wangsness (NHH) møter Marte Aunemo (BI). Begge kvinnene sitter i Stafkom for sine skoler. Etter endt etappe er det helt likt! Vi er like langt som da lagene forlot Nydalen for over et døgn siden, og det er først nå dramatikken virkelig begynner.

Etappe 43 – Akillesen som røk

Knut Olav Øygard (NHH) møter

Erik Richenberg (BI), og de er begge er blant sine respektive skolers beste løpere I 4,8 av 5,8 km drar Øygard hardt i front, da han kjenner til fartsressursene BIs mann besitter. Og som bestilt øker Richenberg farten med nøyaktig én kilometer igjen, da det plutselig smeller. Den blåkledde skriker av smerte og kommer aldri til mål. Richenberg har nemlig slått opp en gammel skade. I målområdet diskuteres det høylytt. BI mener at det

eneste riktige vil være å gi kamphanene samme tid, de lå jo tross alt sammen. I statuttene står det imidlertid at om en løper ikke fullfører etappen, så taper vedkommendes lag tre minutter. Det føles ikke riktig for noen av partene, men statuttene må følges. Dramaet? Dramaet er likevel på langt nær over.

Etappe 59 – Statutt er statutt Etter akilles-gate har NHH fått et forsprang som ligger på +- 5 minutter. Nå er det duket for to ganger styremedlem for NHH –Tarjei Bakken. Nedi veien ser han sin makker, Marius, komme. Men det er noe som ikke stemmer. Marius sjangler fra side til side, og det går saktere og saktere. NHHs løypeansvarlig av året, Haakon Løyning, sier «Løp tilbake og hent pinnen, Tarjei». Tarjei responderer «Kan jeg gjøre det?». «Ja!». Tarjei henter pinnen, og mens han løper sin etappe begynner dramaet igjen. BI mener at dette er en lik sak som for Richenberg – med en løper som ikke klarte fullføre sin etappe. Igjen kommer statuttene NHH til utsetning – dersom man ser løperen man skal veksle med og han/hun er i trøbbel, så kan man løpe tilbake og hente pinnen. BI har nå fått to marginale avgjørelser imot seg, som potensielt kunne skiftet stafetten i deres favør. Temperaturen stiger, og dramaet er ikke over.

Etappe 72 – Fellesskapets kraft Dag 2 nærmer seg slutten, og vi skal inn til Haugastøl. Med én kilometer igjen ligger Sara Aragon Håkensen (NHH) og Mari Rugland (BI) neck-in-neck Vi er her vitne til et øyeblikk som skildrer BBL på sitt aller beste. Et mannsterkt NHH jogger Sara i møte, for å heie henne inn de siste par hundre meterne til mål.

De siste hundre sier legenden at 50 løpere heiet Sara inn til mål. Sara vinner etappen over en jevngod løper, trolig på grunn av hjelpen fra massene. BIs logistikkansvarlig av året, Kristoffer Sperre, er sitert på følgende til sine løpere: «Ser dere dette? Dette gir 10 sekunder på hver etappe! Det blir nesten 20 minutter totalt, og NHH leder nå med 10! De vinner stafetten på felleskapet!». Og dramaet? Dramaet er ikke over.

Etappe 81 – En tidløs dronning Årets dronningetappe er rekordjevn. Marte Lunde (BI) og Cecilie Johansen (NHH) følger hverandre som skygger, frem til det er noen hundre meter igjen til målgang i Norheimsund. Johansen ser imidlertid sterkere ut. Hun får ti meter. Hun får 20 meter Men ved målgang skjer det. Tidtakertrøbbel. Tidtakerne klarer ikke anslå hva differansen mellom de to kvinnene er. I en rekordjevn stafett, der NHHstyret faktisk har sagt «vi kan faktisk tape dette i år», så teller hvert sekund. Johansen blir kreditert seieren med fem sekunder, men det er fortsatt ingen som vet om hun vant med fire eller ti. Dramaet? Dramaet er over.

NHH står igjen som vinner i den jevneste og mest dramatiske bataljen i moderne tid. Kun 15 minutter og 47 sekunder skiller lagene ved målgang i Bergen. Mye mer kunne vært skrevet om denne elleville bataljen over 3 døgn. Det sier sitt når Magnus Lystads comeback mot Fredrik Mostad og Simen Jevnes verdensrekord over Fykesund bro ikke tillegges egen spalteplass

Kongeetappen

Kongeetappen ble for første gang arrangert i 2015. Den gang løp Fredrik Mostad for NHH. Mostad er ingen hvem som helst i BBL-sammenheng. To styreverv, fem deltakelser og inntegning på adelslisten kan skremme noen og enhver. Dette hjalp imidlertid fint lite da BI disket opp med ingen ringere

enn Sindre Buraas, som på det tidspunktet var Norges beste langdistanseløper. Buraas vant den første kongeetappen med intet mindre enn 4 minutter og 4 sekunder.

I 2016 ble det derimot betydelig mer spennende. Den gang stilte NHH nok en gang med en mann som til slutt løp fem BBL og til

skrivende stund er inne på adelslista – Håkon Aastveit. BI stilte på sin side med knallsterke Sigurd Blom Breivik, som hadde en fortid i friidrettssirkuset. Det ble et rotterace uten sidestykke, men NHHs mann knakk fenomenet fra BI med snaue 10 sekunder. Siden den gangen har Aastveits Brasil-shorts vært et samleobjekt blant BBL-fans.

Likefullt er det nok 2017-utgaven av kongeetappen som er mest myteomspunnet. NHH stilte med en av sine beste løper gjennom tidene, Martin Finne, som har tidligere skolerekord, fem BBL og utallige seire i NHHs skolemesterskap på sin BBL-CV. Finne løp mot BIs nye stjerneskudd, Eivind Wikshåland. "Kampen om tronen" utartet til å bli en kamp som gikk på ren viljestyrke. Mot slutten så Wikshåland ut til å ha trukket det lengste strået, men snaue 200m før mållinjen segnet BIs mann bokstavelig talt om, og falt i grøfta. Finne vant duellen, og ble kronet til konge, dog med en bismak.

I 2018 fikk Wikshåland (BI) en ny sjanse til å bli kronet til BBL-

konge. Den gang møtte han Simon Schäppi fra NHH. Dette ble den tetteste duellen i kongeetappens historie. Løperne fulgte hverandre til døren, hvor Schäppi vant et durabelig spurt-oppgjør.

I 2019 var generasjonsskiftet over, og nyervervede Martin "Tønna" Kristiansen sin tur til å ta skalpen på Anders Jerpstad fra BI i sin BBL debut. Etter 8.7 km i rygg på BIs vindskjerm satte Kristiansen inn en sluttspurt som sent vil glemmes, og ble dermed kronet til NHHs fjerde konge. Med vanvittige 12:13 og dermed skolerekord under testløpene i 2020 var det mye som lå til rette for at Kristiansen kunne blitt den første i historien til å forsvare sin kongetittel. Nå hadde han også en ytterligere fordel, ettersom vi

må anta at han kjente løypen bedre enn sin egen bukselomme som sittende løypeansvarlig i Stafkom NHH. Det var rett og slett svært lite som kunne stoppet Martin fra nok en kongetittel. Dessverre var Covid-19 en av dem.

I 2021 fikk vi en svært pikant situasjon under kongeetappen. Mannen som skulle i ilden for NHH var nemlig ingen ringere enn mannen med flest kongeetappetap; BBL-grossist Eivind Wikshåland. . Etter vedvarende press fra Stafkom NHH 20/21 valgte Wikshåland å gjøre det tryggeste for å stikke av med både seier av kongeetappen og BBL, nemlig å melde over-gang til NHH. I sin tredje Kongeetappe, men første for NHH viste

En av Norges beste langdistanseløpere gjennom tidene, Sindre Buraas, stilte opp for BI i den første Kongeetappen i 2015. Han gjorde som ventet kort prosess på Fredrik Døhl Mostad, og vant med over 4 minutter. 2,5 måneder senere løp han 13.11 på 5000m. Foto: Foto NHHS

Nordstrandsgutten den virtuelle ryggen til BIs Einar Melsom, og vant med hele 30 sekunder i den virtuelle duellen.

Nå hadde Wikshåland fått blod på tann, og i 2022 stilte han nok en gang opp for NHH på kongeetappen, denne gang mot Robin Kronqvist (BI). Nok en gang Wikshåland seirende ut, og fikk

både utdelt sin 2. Kongetittel og sliterkrus for deltakelse i sitt 5. BBL.

I 2023 gikk fortsatt Wikshåland på NHH, men var dessverre bortreist på høydeopphold i Flagstaff. Andreas Fossan fikk derfor æren av å løpe Kongeetappen for NHH. Fossan har gått gradene i BBL-miljøet,

inkludert 2 styreverv, og fikk etter etappen utdelt slitekrus for 5 BBL. Han fikk dog en utakknemlig oppgave, da han ble satt opp mot Marius Wang fra BI med en 10km pers så god som 30.16. Selv om løperne holdt følge halvveis, endte det til slutt med en klar BI-seier på 38 sekunder.

Dronningetappen

Dronningetappen ble i likhet med kongeetappen først introdusert i 2015, og har vært en del av BBLsirkuset siden. Den første utgaven av dronningetappen ble løpt gjennom Kvamskogen, forbi supporterstoppet på Furedalen Alpint, og det var Maren Kamlund (NHH) og Astrid Sørset (BI) som fikk æren av å gjøre opp om seieren. Kamlund er en av NHHs bedre løpere gjennom tidene med en sikker tid på adelslisten. Sørset tilhørte derimot den ypperste norgeseliten, og vant derfor med 1 minutt og 16 sekund på NHHs utsendte.

I 2016 var det NHHs Cecilie Johanssen som trakk det lengste

strået i et durabelig oppgjør mot daværende leder i Stafkom BI, Maren Lunde. Etter 6,4 km kilometer på vei inn mot Norheimsund var differansen i mål ikke mer enn 5 sekunder, men seieren bidro likevel til at NHH holdt unna inn mot Bergen i den jevneste stafetten de senere årene. Etappen vil også bli husket for spillet i kulissene. De to styrene var uenige om hvorvidt etappen skulle løpes som fellesstart eller ikke, en strid som endte med at BI tok saken i egne hender og fortsatte uten å stoppe klokken og vente på NHH på vekslingen til etappen. Hvordan utfallet ville blitt om det hadde vært fellesstart får vi imidlertid aldri vite, men Cecilie Johanssen ble uansett kåret til dronning i

Norheimsund dette året.

I 2017 ble dronningetappen flyttet noen kilometer tilbake, fra Kvamskogen til de beinharde stigningene opp til Gullbotn. BI mobiliserte virkelig, og stilte med ingen ringere enn Sigrid Jervell Våg, en eliteutøver i norgestoppen på mellom- og langdistanse med flere NM-gull i beltet. NHH på sin side sendte ut førstekullisten Anna Sofie Førre fra Haugesund. Til tross for fridrettsbakgrunn og 3. plass i skolemesterskapet ble Jervell Våg noen hakk for sterk, og hun vant til slutt i med 2 minutter og 22 sekunder. I 2018 stakk BI nok en gang av med seieren – og det med den største marginen i dronning-etappens historie. To

Eivind Wikshåland har løpt hele 4 Kongeetapper i BBL-sirkuset, og er faktisk den eneste som har løpt mer enn 1 gang. Det har endt med to tap (begge passende nok for BI) og to seire for NHH. Her ser vi han under sin siste duell i 2022, mot BIs Robin Kronquist. Foto: Foto NHHS

legendariske BBL-løpere duellerte denne dagen på vei inn til Nordheimsund, men det var Karianne Jevne (BI) som gikk seirende ut og slo 3. kullisten og det påtroppende styremedlemmet i Stafkom NHH, Karoline Saltermark, med 3 min og 10 sek.

Etter fire utgaver av dronningetappen hadde BI gått av med 3 seire, og det var på tide å ta affære. Æren av å få prøve seg på dronningetappen opp til

Gullbotn tilfalt derfor førstekullisten og orienteringsløperen Oda Sikkeland. Oda, som senere skulle bli en markant skikkelse i BBL-miljøet med 2 styreverv og som slitekrusholder skulle opp mot den tidligere skiløperen, Tina Rusten, fra (BI). Sikkeland gjorde kort prosess, og vant med over 3 minutter opp de tøffe stigningene til Gullbotn. Etter koronaavlysningen i 2020 var det Hilde Brennskag som under ImpossiBBL 2021 ble

kronet dronning, etter å ha smadret skolerekorden og brutt 8-mins barrieren som første kvinne i historien i den 2,4 km lange løypen i Helleveien. Seiersmarginen var imidlertid langt mindre enn de to foregående, og hun var 26 sekunder foran BIs Kristiane Helle. Det hører til historien at Brennskag løp i et voldsomt snøvær oppe på Skansemyren, mens Helle løp i strålende sol på NIH-banen ved Sognsvann.

I 2022 hadde Brennskag lagt BBL-skoene på hylla, og det var igjen Oda Sikkeland som skulle forsvare NHHs ære på dronningetappen, denne gangen attpåtil som leder av Stafkom NHH. Hun møtte Lise-Lotte Farstad fra BI, og begge hadde vunnet sine uttaksløpet på sine respektive skoler. Alt lå med andre ord til rette for en intens duell. Fellesstarten utviklet seg til å bli en intens duell, og løperne lå helt likt på vei inn mot Norheimsund. Der avgjorde derimot Sikkeland med en god avslutning, og kunne bli kronet til den definitive dronningen av BBL som både leder og vinner

av selveste dronningetappen for andre gang!

I 2023 var det duket for en spennende duell mellom to førstekullister som begge vant testløpene på sine respektive skoler. Julia Furuseth (NHH) ble satt opp mot Hannah Bentzen (BI), og det var knyttet stor spenning til hvem av de to som skulle gå av med seieren opp stigningene til Gullbotn. Det var lenge jevnt mellom duellantene, men like over halvveis dro Bentzen i fra, og kunne heve armene som årets BBL-dronning, 32 sekunder foran Furuseth. Dette er nok bare den første av

mange dueller vi får se mellom disse to i BBL-sirkuset fremover!

BCM-stafetten

NHH har deltatt i stafetten under Bergen City Maraton i 5 av de 12 utgavene stafetten har vært arrangert. Stafetten fordeler seg på 10 etapper fra 1025m til 3413m gjennom halvmaratontraseén som går fra Bryggen ut til Gamle Bergen, snur opp til Sandviken sykehus, følger Fjellveien opp til Svartediket og Haukeland, før den slynger seg ned og rundt Store Lungegårdsvann og Nordnes og tilbake i mål på Bryggen. Første året var i 2014, og laget bestod da av de 8 i

Oda Sikkeland (NHH) peses inn til seier på Dronningetappen 2019. Før dette hadde BI vunnet tre av de fire foregående dronning-etappene. Sikkeland ble den første jenten som har løpt 2 dronningetapper i BBL-historien, da hun vant for andre gang i 2022. Foto: Foto NHHS.

stafkom pluss to heldige medstudenter. Det endte med seier i miksklassen og laget gjennomførte de 21,1 kilometerene på 1:11:40.

Året etter stilte 2015-styret med tilsvarende konsept, forsvarte fjorårsseieren og klokket inn på 1:12:03. I 2016 ble stafkom-laget vippet av tronen av Løplabbet Bergen, men leverte den til nå sterkeste tiden med 1:11:31.

Tradisjonen ble brutt i 2017, før laget var tilbake med tredjeplass og tiden 1:14:58 i 2018. At tradisjonen med at stafkom stiller lag ikke lenger er gjeldende har nok i stor grad sammenheng med at BCM som regel går av stabelen bare få uker etter Bergensbaneløpet og det det innebærer av BBL-knekk og utladning. Da BCM ble arrangert på høsten 2021, fikk dog stafkom med seg en god gjeng og stilte lag i både herre-, miks- og dameklassen. Herrelaget fullførte

på 1:08:19, noe som ga soleklar seier. Kvinnelaget kom i mål på 1:26:04, som resulterte i andreplass bak meget sterke Varegg Fleridrett. I mixklassen ble det også seier, etter at laget slo PwC sitt førstelag med tiden 1:15:53.

Det store generasjonsskiftet

En av suksessfaktorene til Stafettkomitéene på NHH i nyere tid har vært evnen til å takle generasjonsskifter. Våren 2018 fant muligens et av de største generasjonsskiftene i moderne tid sted. Ferdig var mange av de sterkeste navnene på NHHs Adelsliste, deriblant daværende skolerekordholder Martin Finne, Håkon Aastveit, Kristine Marie Nilsen og Maren Kamlund. I tillegg til disse toppløperne forsvant en rekke tidligere styremedlemmer og bærebjelker i miljøet. En ikkeuttømmende liste over disse inneholdt Knut Olav Øygaard, Tarjei Bakken, Åshild Fossum,

Jørgen Vara, Petter Skjervø, Guro Størdal, Erik Sebastian Ranberg, Arne Martin Løvland og Anja Stefanovic, som til sammen kunne notere seg for hele 12 styreverv før de forlot NHH i 2018. Det var derfor knyttet stor spenning til hvordan Stafkom 2018/19 skulle klare det som kanskje er det tydeligste generasjonsskiftet i nyere tid.

Anført av leder Jørgen Tvedt vil kanskje Stafkom 2018/19 derfor kanskje best huskes for måten man klarte å rekruttere ekstrem mange førstekullister til BBL. Mange av disse skulle senere vise seg å bli styremedlemmer og viktige bærebjelker for BBLmiljøet i årene som fulgte. Kullet av studenter som startet på NHH i 2018, og som i 2023, går ut, har siden oppstarten vist seg å forbli et ekstremt sterk kull, og har hvert år siden oppstarten vært kullet som har stått for størst andel av BBL-laget.

Treningsleirer

Passende nok tok det 50 år fra den første norske charterbølgen flommet inn over Spania på 1970-tallet, til Stafkom åpnet

øynene for å starte formspissingen inn mot Bergens-

baneløpet. Til tross for en komfortabel seier i 2019, så gikk leder av Stafkom 19/20, Vetle Lunde, bredt i søket etter tilpasninger som nok en gang skulle sikre seier til bergenserne. Svaret fant han i form av en

nedstøvet rapport fra 2014. Stafkom hadde nemlig tatt med seg et par venner og reist på studietur til Malaga i januar 2014 for å høste gevinster av å bytte ut mørke og kalde vinterdager i Bergen med sol og varme.

NHH løper inn til en av mange seire i Bergen City Maraton stafetten. Bildet her er fra 2014. Foto: Jørgen Pettersen / Toppsport.

Resultatet ble at stafkom 19/20 arrangerte den første «åpne» treningsleiren i januar 2020. Hele 30 studenter ble med på chartertur til Puerto de la Cruz på Tenerife. Nye vennskap ble stiftet, gamle styrket og nye talenter avdekket. De vakre naturområdene på øya ble også utforsket, og en del av turfølget tok også turen til det som ble omtalt som «verdens høyest spanske fjell», Teide, for trening i tynn luft. Tilbakemeldingene fra deltagerne på turen var

strålende, og et litt mer samlet stafkom-miljø vendte nesen nordover for å bygge videre på den gode uken med trening og sosialt samvær.

Treningsleir var definitivt kommet for å bli og etter at reiserestriksjoner og avstandsregler ble opphevet, var det i januar 2022 på nytt klar for treningsleir med Stafkom. Denne gangen var reisemålet Maspalomas på Gran Canaria, som også ble besøkt i 2023. Tre

ganger, og treningsleir var dermed offisielt en Stafkomtradisjon. At Stafkom i 2023 valgte å annonsere treningsleiren som «sydentur» vil i beste fall være villedende markedsføring, all den tid det nok en gang ble lagt ned store treningsmengder. Opplegget med en uke i varmere strøk ser ut til å være et kjærkomment tilskudd i Stafkommiljøet, og bidrar til den stadige profesjonaliseringen av stafetten.

Covid-19

I mars 2020 ble Bergensbaneløpet for første gang i historien avlyst på grunn av koronapandemien. I ettertid skal Stafkom 19/20, med leder Vetle Lunde i spissen, ha mye honnør for hvordan de agerte med tanke på korona-trusselen. De var tidlig ute og avlyste stafetten allerede 10. mars – 2 dager før Norge stengte ned. I første omgang ble stafetten utsatt til september, men utover våren innså man at en fullskala Bergensbaneløp i

2020 ikke var mulig å gjennomføre. Dermed innså man at Stafkom for første gang siden oppstarten i 1973 måtte avlyse «Vårens Sprøeste Eventyr», til manges store sorg.

Selv om 2020 vil bli husket for sin avlysning, fikk årets styre gjennomført mye positivt. Den foreløpig siste Viddenstafetten fant sted den 29. september 2019. Arrangementet ble meget vellykket med hele 72 påmeldte studenter, og mange raske løpere

ute i traséen til Bergen

Fjellmaraton over Vidden. I januar ble som tidligere nevnt den aller første åpne treningsleiren holdt, og over 30 NHHstudenter ble med Stafkom på chartertur til Tenerife. Etter hjemkomst fra varmere strøk, gikk det ikke mange ukene før testløpene ble sparket i gang, da Bergensbaneløpet var planlagt tidlig dette året. Faktisk ble skolerekordene slått to ganger, både på herre- og kvinnesiden i løpet av studieåret 2019/20.

Gjengen som dro på den første åpne treningsleiren til Tenerife vinteren 2020. Siden dette har det blitt en fast tradisjon med god oppslutning, trivelig lag og ypperlige treningsforhold. Foto: Håkon Hegrestad

ImpossiBBL

På tross av at 2020 fortsatte å bli preget av restriksjoner og usikkerhet, kunne Stafkom mer eller mindre ha tilpassede treninger gjennom hele året. Tidvis i grupper på 5 og 5 som spredde seg utover byens løpevennlige lokasjoner. Like fullt har ukentlige treninger blitt en attraktiv og sosial møteplass for flere studenter, og covid situasjonen har, om ikke annet, bidratt positivt på løpeformen til NHH-studentene. Testløp ble våren 2021 gjennomført

tilnærmet normalt, med rekordgod cut for begge kjønn. Denne våren, som våren før, skulle vi også få se skolerekorder. Eivind Wikshåland hadde byttet beite, og i sitt første forsøk i Helleveien ble det snakket om tiden for å bryte 12 min barrieren var kommet. Fasit ble småsure 12:01, men fortsatt klar skolerekord. Barrierer ble dermed brutt på kvinnesiden, hvor Hilde Brennskag ble den første under 8 minutter i sitt aller

siste testløp, med tiden 07:58.

Det skulle imidlertid vise seg vanskelig å arrangere et ordinært BBL også denne våren, men stafett skulle det bli. Døpt «ImpossiBBL», utvilsomt inspirert av «Impossible Games» mellom Team Ingebrigtsen og Team Cheruiyot noen måneder i forveien, løp NHH «virtuelt» på Skansemyren mot våre rivaler fra øst på Sognsvann. I snøstorm ble 105 etapper og 363.5 km tilbakelagt på tartanen, og NHH hjem den 19. seieren på rad.

Det var ikke bare Koronapandemien som gjorde det utfordrende å arrangere det virtuelle Bergensbaneløpet 2021, populært bare kalt ImpossiBBL. Værgudene var heller ikke på lag for NHH-laget, samtidig som BI-laget kunne løpe på NIH-banen ved Sognsvann som badet i sol. Her er Thorvald Mosvold ute på sin etappe og blir peset av daværende Stafkomleder, Kaja Norheim Morken. Foto: Foto NHHS

BBL 2022 – Comeback etter 3 års koronaavbrudd

Månedsskiftet mars/april var det endelig klart for den 49. utgaven av Bergensbaneløpet. I forberedelsene til leverte daværende treningsansvarlig, senere leder for Stafkom, Arne Jordåen, følgende sitat: «Det er ingenting som er optimalt med BBL!», et sitat som skulle forfølge Stafkom NHH og Stafkom BI gjennom hele Dag 1.

Bergensbaneløpet 2022 ble åpnet med show og taler fra lederne, og den klassiske rap-battlen mellom supporter-klubbene UBB og FFL(BI), og ASAP(NHH) foran 210 ivrige løpere på Campus på BI. Men den faktiske starten på stafetten var det få som fikk med seg. Hverken busser, pesebiler, eller tidtakere fikk nemlig med seg at de første løperne løp forbi skolen, men løperne forsvant, og stafetten var like fullt i gang. Det tok likevel ikke lange tiden før både tidtakere, livefeed og pesebiler fikk stafetten under kontroll. Innbytterpulsen etter 3 år uten fysisk BBL var til å ta og føle på, men tross en lite optimal start, var det enormt liv ved første supporterstopp ved Sollihøgda.

Dag1

Dag 1 var preget av lite som gikk arrangørens vei. BIs antatt beste løpere løp feil, og en sykkelpeser fikk det tungt med å henge med de spreke løperne som BI og NHH hadde mønstret dag 1. Det må likevel nevnes at Dag 1 inneholdt et av BBLs store høydepunkt; Kongeetappen. NHH sendte sin beste mann, Eivind Wikshåland, som gjorde sin debut i BBL-sirkuset helt tilbake til 2017. Den gangen løp han i blått og «Wiks» kollapset like før mål på kongeetappen. I sitt 5, og siste, BBL, skulle

fadesen fra 2017 revansjeres, men denne gangen i rødt. Wiks slo sin motstander, Robin Kronqvist, etter et fantastisk rykk drøye 700 meter før veksling. Andre store bragder som må nevnes fra Dag 1, var ASAPs største sønn, Henrik Olstad, som fullførte «den umulige dobbel» –han var med i både sitt 5. BBL som løper, og som supporter. En prestasjon vel så stor som den eliteløperne leverte samme dag.

Dag 2 Dag 2 våknet man til godt mot. Været i Flå var pent, og løperne var uthvilte. Dag 2 var endelig motorene til Stafkom oljet, og gjetord skal ha det til at selv ikke Bergensbanen kom seg like fort til Haugastøl denne dagen. Dag 2 så mange NHH-legender løpe sine siste etapper under «livetsstafett», deriblant NHH FKs tidligere kaptein Eirik «Offen» Offenberg, tidligere Stafkom-øko Julie Bressand, og den «evige sliter» Eirik Vassbotn, som ved sin siste anledning greide å kvalifisere seg til BBL etter utallige stafkom-treninger gjennom sin NHH-karriere. NHH leverte fantastisk dag 2 og ledet med 1,5 time da Ingrid Muri, angivelig søsteren til idolstjernen Bjørn Johan Muri, løp inn til mål i strålende solskinn på Haugastøl. NHH hadde med det stø kurs mot sin 20. seier på rad, og lå også an til ny seiersrekord. En rekord som hadde stått helt siden 2003.

Dag 3

Tidlig dag 3 startet stafetten igjen i Granvin, en dag det var knyttet stor spenning til: Skulle den gamle seiersrekorden fra 2003 brytes? Hvem ville gå av med seieren under dronning-etappen? Og hvem tok egentlig banketten?

Dronningetappen ble utkjempet mellom Oda Sikkeland, leder for Stafkom NHH, og Liselotte Farstad, et ubeskrevet blad fra BI. Løperne fulgte hverandre tett mot mål, og Oda måtte tåle gjentatte stikk fra BIs pesebil, som mente hun «så sliten ut». Oda ble innbitt av kommentarene, og la inn en voldsom spurt på oppløpet inn mot Norheimsund, hvor deltakere, supportere, og lokale stod og heiet. Odas spurt luktet det svidd av, og hun ble med det kronet til dronning av BBL 2022.

Da Bergensbaneløpet omsider ankom Bergen var fasit ny seiersrekord på 2 timer og 19 minutter og NHH hadde vunnet 90 av 105 etapper, blant dem både kongeetappen, og dronningetappen. Fortjent entret løperne aulaen for bankett, en bankett som skal få bli ubeskrevet, men som vil leve som en myte inn i fremtiden. Bergensbaneløpet 2022 vil stå igjen for å være året der BBL, etter 3 år, igjen befestet sin posisjon som «Vårens Sprøeste Eventyr».

Oda Sikkeland hylles etter å ha vunnet Dronningetappen i BBL 2022. Foto: Stafkom.

Styreoversikt 1973-2023

BBLUtgave Leder Økonomiansvarlig Markedsansvarlig Løypeansvarlig Treningsansvarlig

2023 Arne Jordåen Adrian Flote Egil Furnes Live Johanne Vestre Røkke

Bankett-/ Magasinansvarlig Internansvarlig Informasjons -ansvarlig

Nils Martin Anvik Hellenes Pernille Dalgaard Maiken Økern Hågård Julia Kristina Furuseth

2022 Oda Sikkeland Camilla Langdalen Julie Nærestad Håkon Hegrestad Arne Jordåen Andreas Fossan Ingvild Kvaal Nils Martin Anvik Hellenes

2021 Kaja Norheim Morken Oda Sikkeland Sivert Eikrem Ingvild Stautland

Petter Elias Vestre Røkke Andreas Fossan Julie Toppen Dahl Håvard Sæther

2020 Vetle Lunde Kaja Norheim Morken Christine Sekkesæter Martin Kristiansen Arne Nygaard Hilde Brennskag Maria Fjeldheim Håkon Hegrestad

2019 Jørgen Tvedt Julie Bressand Hilde Brennskag Vetle Ravnsborg Gurigard Sander Baksjøberget Arne Nygaard Karoline Saltermark Sivert Eikrem

2018 Åshild Birgitte Appelkvist Fossum Mathias Gullien Josefin Styve Jens Vig

2017 Jørgen Vara Skogholt Martin Gooderham Charlotte Williksen Høiland Andrea Frantzen

2016 Ellen Wangsness Sigrid Brynestad Tarjei Bakken Haakon Løyning

2015 Sverre Lind Thornes Mattis Bergh Petter Tegle Skjærvø Tarjei Bakken

2014 Knut Olav Øygard Fredrik Døhl Mostad Marius Ebbesen Haakon Løyning

2013 Torbjørn Furu Krogstad Tiril Flognfeldt Rieker

2012 Charlotte Aarrestad

Fredrik Døhl Mostad Frederik Alexander Grundekjøn

Frederik Alexander Grundekjøn Kristine Vegard Vegard Wergeland Hansen

Martin Jøndal Digranes Kristoffer Adolfsen Andrea Hestdal Sander Baksjøberget

Arne Martin Løvland Erik Sebastian Ranberg Frida Christensen Jens Vig

Simen Jevne Arnesen Eivor Stølen Klara Råbu Jarand Lid Trøen

Knut Olav Øygard Anja Stefanovic Åshild Birgitte Appelkvist Fossum

Katrine Monnier Thomas

Ingrid Bredesen Hatlelid

Eirik Ordemann

Simen Jevne Arnesen

Guro Fladvad Størdal

Jens Firman Ingeborg Halset Agnes Bing Orgland Marius Ebbesen

Torbjørn Furu Krogstad Tiril Flognfeldt Rieker Andreas Ree Mads Maagerø Johannesen

2011 Kenneth Fegri Andreas Næss Gjermund Hjelmeland Sigve Garsjø Kristin Engevik

2010 Gjermund Hjelmeland Asbjørn Bugge Madeleine Bjørnestad

Henrik Thorgersen Tveter Kenneth Fegri

2009 Andreas Karlberg Pettersen Christian Melsom Myhre Kathrine Håland Hedvig Røsberg Gjerde

2008 Line Rosseland Stokke

2007 Andreas Molandsveen

Ole-Andreas Grendstadbakk

Camilla Kristine Kristensen Stine Flågan

Camilla Kristine Kristensen

Catherine Ngo

Thea Sørvig Østbye

Sigve Garsjø + Marianne Halvorsen

Hanna Sofia Norrby Eli Bergsmark Camilla Høeg

Marie Therese Bakkehaug Opperud Heidi BjugstadHolm Jonas Sønsteby Fredrik Kjos Brask Anita Nordahl Martinsen Markus Solvik Tim Nilo

Marie Therese Bakkehaug Opperud Jørn Ringheim Petter Kaarby Line Rosseland Stokke Guro Fasting

Jon Hove Pedersen

Heidi BjugstadHolm

2006 Rune Haugland Anderssen Caroline Kronstad Inga Larsdottir Søreide Holmås Sverre Martinsen Anne Katrine Aubert Tim Hågensen Jan Fredrik Mohn Jon Hove Pedersen

2005 Bjørn Fjellstad Christine Haslerud Johanna Rostad Øyvind Abusdal

2004 Ingrid Janbu Anniken Nordby Færgestad Johanna Rostad Severin Baugstø Hansen

Maren Hjorth Bauer Erik Smistad Henrik Stenvik Siri Mørch Skaugvold

Siri Mørch Skaugvold Øystein Bråtå Kristoffer Gjærland Bjørn Fjellstad

2003 Per Godvik Gaute Gillebo Morten Lillehagen Per Olav Monseth Ingri Langemyhr Magnus Øverby

Sigrid Louise Gundersen Hilde Øier

2002 Maria Bos Lars Aarflot Kristian Øvsthus Pia Singdahlsen Line Fiskerstrand Chrstine Bjerkedal Per Godvik

2001 Hanne Haugen Øivind Tellesbø Kristoffer Jacobsen

2000 Espen Aubert Tone Remberg

Marte Vefflingstad

Haakon Knudstad

Einar Kilde Evensen

Egil Becker Åse Haug Holmen Morten Bjønnstu Petter Østbø

Siril Merete Espedal Roger TelleHansen Hilde Nordal

BBLUtgave Leder Økonomiansvarlig Sponsoransvarlig Medlem Medlem Medlem Medlem

1999* Line Fiskerstrand Gry Skjellevik

1998 Øystein Myhrvold Stian Tranmæl Daniel Skjeldam Line Fiskerstrand Mari Fodstad Ingvild Rånes Kristian Choi Steinmo

1997 Anny Øen Ørjan Huus Lars Kreken Siri Titland Kristin Helland

1996 Nils Jørgen Øhre Trond Dybvik Aslak Lie Tonje Hansen Ole Peder Enger Ingrid Kristensen Trine Amundsen

1995 Geir Hauge* Line Bakken Bård Wæhle Hilde Kirkeng Sverre Sand Marit Helgerud Ketil Røberg

1994 Bjarte Økland Espen Johansen Kristin Frode Astrid Odd Arild Stine Solheim

1993 Sigbjørn Selvik Erik Røkke Reidun Tysseland Bjørn Årdal Per Kristine Anna Silje Oanæs Andersen

1992 Jørn Limi Vemund Kongsnes Morten Peters Mette Busett (nå Lindahl) Geir Hongseth Heidi Schei Lilleås

1991 Håvard Brunland Torstein Berntsen Gro Furunes Skredmoen Anne Borgen Sturød Jan-Tore Gjervik Jannicke BullFlesland Mona Unneland

1990 Grete Fuglem Kristin B Lossius Tone Therese Sivertsen Thomas L Johansen Øyvind Aas Sigurd T. Knudsen Henning Dahlen

1989 Hege Gulli Vegard Kjos Per Martin Fosmark Mette xxx Trond Brevik Bente Norbye Lie Ketil

1988 Ulf Pedersen Britt Heidi Ottersen Sverre Vebøstad Beth Nicolaysen Per-Hermund Høgheim Geir Christofferesen Reidun Eikeland

1987 Jørn Lunde Kristin Bermingrud (gift SteenfeldtFoss) Grete Fuglem Jarle Haug Stein Søbstad Marit Helland Siri Kraft Nygaard (gift Talsnes)

1986 Dag Henning Haugen Jørn Lunde Nina Gry Stein Eli Rye Magne Sem Bente Thorsen Anne Johannessen (gift Westergård)

1985 Nils Kvam Per Slungaard Anne Johannessen (gift Westergård) Bente Thorsen Henrik Fougner Hansen Lars Petter Jensen

1984 Auke Lont Petter Erevik Øyvind Sletten Per Slungaard Arve Salveson Nils Kvam Vigdis Riisnes

1983

1982

1981

1980

1979 Jens Hofgaard Mette Gundersen Mette Gundersen Kathinka Aagesen Øystein Wiborg

1978 Halvor Aaraas Jens Hofgaard Mette Gundersen Kathinka Aagesen Øystein Wiborg

1977 Peder Syrdalen Erik WieseHansen Halvor Aaraas Per Arne Riis Atle Søvik

1976 Atle Søvik Oscar Kipperberg Bjørn Ingier Helge Midthun

1975 Jørn Eriksen

1974

1973

*Fra 1973-1999 besto Stafkom av færre medlemmer enn i dag. Stillingene var også noe annerledes – lenge var besto styret av 1 leder, 1 økonomiansvarlig, 1 sponsoransvarlig og 3 medlemmer. På 90-tallet fikk etter hvert også medlemmene mer konkrete roller, før det like etter årtusenskiftet ble omorganisert til den rolleinndelingen vi kjenner til den dag i dag.

Holmenkollstafetten

NHHs Herrelag

NHHs Kvinnelag

*I ettertid viste det seg at NTG Lillehammer hadde med stort sett bade videregående-elever. Vinneren burde derfor vært OSI Friidrett.

Testløpsstatistikk 2011-2023

Gutter

Jenter