Absolutt44 low

Page 1

Byens grunnlegger Christian IV var mer moderne i sin byplanlegging enn dagens lokale politikere Jarl J. Fronth, Infill

Hans Geelmuyden Ikke bare sol sommer og sabeltann Infill Bygg byen innenfra og ut Me t te Gundersen Pulsklokka KRS –LA X 2minutter-teamet Lill an Mßller Mote i sort/hvitt


H&M

www.slottsquartalet.no

Nytt

Høyer | FWSS

Høst/vinterkolleksjonen til designeren Veronica B. Vallenes fra Kristiansand, er nå å finne hos Høyer Slottet.

Høyer | Veronica B. Vallenes Foto: Jacob Buchard

HØSTGARDEROBEN På Slottet får du et vidt spenn i produkter, merker og priser, en inspirasjon for deg som ønsker å sette sammen en ny garderobe for høsten eller løfte garderoben med noen spennende favoritter. Vi på Slottet ønsker å gi dere noenstikkord for høstsesongen, la deg inspirere og gled deg til en ny sesong sammen med oss. En av høstens største trender er skinn,kombiner gjerne skinnbukser og skjørt med lune store strikkeplagg. En riktig og viktig investering for høsten er strikkeplagg; lange og korte strikkejakker, oversize gensere og store ullskjerf er et must. Ankelkorte bukser ser man også kombinert med pumps og en feminin topp. Kort jakke gjør antrekket komplett både til fest og hverdag.

Strikk HOME

Høyer | Sand

H&M | Strikk

Velkommen til oss på Slottet.


Olivias Hus - The Last Conspiracy

SHOPPING 9-19-(10-17)

MOTE | INTERIØR | GAVER

Høyer - Malene Birger armbånd

H&M | Hatt

design H&M

Høyer | Baum und Phergarten

Olivias Hus| GUBI lampe

Høyer | Veronica B. Vallenes Foto: Jacob Buchard

Print

Høyer | Malene Birger Instagram Social

d


MAT H ushol dningskjøkkenet • K jøkke nskap et • Lotus • Lil l e Bage ri • Subw ay • Fiske e ksp e rt en • Sans & Smak • Vinmonopolet • Dacapo K iosk • T he Coffe e Shop

KLÆR • SMYKKER • SKO B. Yo u n g • E le ga nt • Ind isk a M es terg u ll Ho d ne • Tilj a mid • • Pea c k o c k • M ia b ell u nd ertø y • E u ro s ko • Sy nsa m • R eg n tø y s p esia listen

HODNE • MARKENSGT. 27 • KRISTIANSAND

MOTEBUTIKK FOR DAMER

t. 38 02 44 12 • hodne@mestergull.no

M a n–Ons 09–18 T or–Fre 09–19 Lør10–16


HJEMME J e rnia • Brio • T il bords • Kid • Bl omst e rbare n

D e t l il l e e k s t ra...

H E L S E & V E L V ÆR E A u ds li lle hu d pleie • A p o tek 1 • Ad a m & E va • Mo n i F r isø r

D u finner o ss i Marke nsg at e 25b | www.l il l e marke ns.no


Vi GARANTERER at du vil elske den!

30 DAGERS ANGR 2t

INKL. SUPERCHARGE

+ INSTALLASJON*

RENAULT ZOE

FRA KR. 199.900,-** 30-dagers angrefrist gjelder uten forbehold, kontakt din nærmeste Z.E forhandler For optimal og sikker lading tilbyr Renault to forskjellige ladeløsninger inkludert i prisen: ** ZOE LIFE Easy Charge kr. 199.900,- ZOE INTENS Easy Charge kr. 219.900 (inkl. Wallbox/hjemmelader 3,6 kw) og *ZOE INTENS Supercharge kr. 229.900,- (inkl.Wallbox/hjemmelader 11 kw). Installasjon inkluderer sjekk av el.anlegg, trekking av kabler i eksisterende el. installasjon, inntil 15 m kabellengde og transformator dersom nødvendig samt kabel for lading med Wallbox/hjemmelader. NB: Med forbehold om 3 faser og nok kapasitet på hovedsikringer.

6

ABSOLUTT KRS 44/14


www.renault.no

EFRIST

7


50% rabatt på det rimeligste medlemskapet! AQUARAMA/Foto: Anders Martinsen

Aktiv Familie Velg mellom bad, spa og trening * Fra 1. oktober 2014 kan hele familien være aktiv. På hele Aquarama. Og selv velge den avdelingen som passer dem best. Da kan f. eks. mor være medlem på AQ Trening, far være medlem på AQ Spa, og barna ha hvert sitt medlemskap i AQ Bad. * Og fra tredje medlemskap per husstand får dere 50 % rabatt på det rimeligste medlemskapet. ETT STED. FOR ALLE

Priser • AQ Bad: fra kr 300,- per person • AQ Trening: fra kr 500,- per person • AQ Spa: fra kr 700,- per person • Alle medlemskapene inkluderer medlemsfordeler til en verdi á kr 2080,Velkommen til en aktiv høst for hele familien!

Aquarama, Tangen 8, 4608 Kristiansand, Tlf.: 38 60 20 20, E-post: post@aquarama.no, Web.: aquarama.no


v

Entré AQ Spa fra kr 295,AQUARAMA/Foto: Anders Martinsen

Sparitualer fra kr 595,-

Fast tilbud hver måned!

Velkommen til Aquarama Spa! Spasuite m/jacuzzi • varmtvannsbasseng • tyrkisk hamam float • hudpleie • massasje • dampbadstue • saltbadstue eucalyptus badstue • Babor hud- og kroppspleie ORDINÆRE

MAN

TIR

ONS

TOR

FRE

LØR

SØN

ÅPNINGSTIDER*

12-20

10-21

10-21

10-21

10-21

10-18

12-18

* Vi tar forbehold om endrede åpningstider i ferier og helligdager

FØLES GODT. GJØR GODT.

Aquarama Spa, Tangen 8, 4608 Kristiansand, Tlf.: 38 60 20 22, E-post: spa@aquarama.no, Web.: aquarama.no


TAG HEUER CARRERA CALIBRE 1887 Cristiano Ronaldo is born to break all the records. His motivation is to win at every occasion to challenge the human statistics. Like TAG Heuer, Ronaldo overpasses the limits of his field and never cracks under pressure.

Markensgate 20, Kristiansand

Felles tlf. 47 82 10 00

DCUP_Ronaldo_Flying_CAR2A10BA0799_mag_SPcoop - Askeland 230x300.indd 1

16.09.14 13:38


Ut av bakevja?

Jeg tenkte at i KRS var det fortsatt mang en ting ugjort – jeg ville ta del i det.

Foto: Espen Grønlie

For 8 år siden gjorde jeg et av de skumleste valgene i livet mitt. Jeg besluttet å flytte hjem til KRS etter mange år i OSL, et år i NYC, og noen år i Frankrike. Jeg må innrømme at det satt langt inne å vende hjem til KRS etter at jeg i en alder av 19 hadde proklamert at jeg aldri skulle komme tilbake. Vi er nok mange som har sagt det. Nå er det viden kjent at de fleste av oss faktisk gjør det. Kommer tilbake. Jeg skal være ærlig å si at det var hverken et yrende byliv som OSL eller toleranse og mangfold som i NYC som lokket meg tilbake. Det var den enkle hverdagen med en stor kjøter på slepet, og manko på en jobb, som var forlokkende. Jeg tenkte at i KRS var det fortsatt mang en ting ugjort – jeg ville ta del i det. KRS var en by som sto foran en spennende periode med kraftig vekst, og jeg var glad for å oppdage at byen ikke hadde sitt eget gratismagasin. Absolutt ble til, og jeg fikk en jobb. Jeg bodde i 4 mannsbolig på Lund og kunne konstatere at livet var greit, som vi sier her nede. Gjennom årenes løp har jeg mang en gang vurdert å pakke sekken, etter hvert en enda tyngre sekk med barn, og flytte til f.eks Oslo- fordi jeg synes at livet til tider kan være tungt her nede. Ting går f.eks tregere her nede, det er ingen tvil om det. Og innimellom så står herr Jante på døra. Så, da hodet blir kaldere, og jeg ser det større bildet – faller jeg igjen til ro med Sørlandet som bosted. Jeg vil fremdeles være med på alt som skal skje. Jeg vil at vi alle skal bli det bevisst hva vi er, og lære oss å kommunisere det på et noe usørlandsk vis. Jeg har lyst til å bli med på ferden frem til KRS tar like mye hevd på en internasjonal by som f.eks SVG. Når Geelmuyden ble hyret inn til Formannskapet for å ta en titt på omdømmet vårt ble jeg glad. Jeg har stor tro på at vi på visse felt må få hjelp utenfra for å se oss selv. Jeg er glad for det opplevelsesindustrien med Dyreparken, Sabeltannimperiet, saltvann og sjøsprøyt og tøys har gitt oss. Men jeg synes ikke noe om å være hun dama fra Barnebyen når jeg sitter i møter i andre byer. Jeg vil være hun dama som kommer fra den internasjonale riggbyen KRS. De som har noe å komme med. Året rundt. For det har vi. Vi har fått input på byutvikling fra Infill. Et spennende firma som har gjort sin hjemmelekse på hvordan man skal utvikle mer urbane levesett, som igjen holder liv i bykjerne, og som igjen vil gjøre det lettere å rekruttere til byen. Og kanskje jeg kunne oppleve den etterlengtede lukten av mat i Kvadraturen på kveldstid? Det er befriende å høre deres ideer om hvordan vi burde ha tenkt her nede. Mette Gundersen har tatt pulsen på byen hun igjen stiller til valg for å styre i 2015. Den minst sørlandske av de alle, Lillian Muller, stiller i en alder av over 60 som modell i moteserien. En dame blottet for dobbeltmoral og Jantelov, men sunnere og friskere enn de fleste på 20 med sin veganske livsstil. I dette bladet har vi snakket med en rekke forskjellige bysbarn om deres forhold til Bibelbeltet, olje, utfartstrang etc....Håper du liker det. Snages Belinda Bjerke 11


Følg oss på facebook


4 4/12

Ansv. utgiver: Absolutt KRS AS Redaktør: Belinda Bjerke belinda@absoluttkrs.no

14 Hans Geelmuyden Ikke bare sol, sommer og Sabeltann

Grafisk design: Op designstudio Salg: salg@absoluttkrs.no Telefon 918 54 250

44 KRS –LA X

Skribenter: Amund Hestsveen Marte Wulff 2minutter.com Elisabeth Vik Løvland Fotografer: Finn Ståle Felberg Amund Hestsveen Håkon Pettersen Mariann Vik Høitorp Stian Herdal Arild Danielsen Jacob Buchard Opplag: 10.000 Absolutt KRS er underlagt gjeldende lov om opphavsrettigheter. Artikler, bilder eller annonser må ikke kopieres eller trykkes uten skriftlig tillatelse fra Absolutt KRS. Vi mottar gjerne bilder og artikler, men påtar oss ikke ansvar for materiale som er innsendt uoppfordret. Absolutt KRS tar forbehold om trykkfeil og prisendringer, tidspunkter og eventuelle avlysninger av begivenheter som er beskrevet i magasinet.

Teamet bak 2minutter.com

18 bygg byen innenfr a og ut Infill med gode tips til KRS

24 Me t te Gundersen Pulsklokka Gundersen

32 SORT/HVITT

Lillian Müller og datter viser mote

50 2 MINUTTER

Toffen Gunnufsen Hans-Erik Dyvik Husby Alejandro Fuentes Jan Bang Per Christian Aastveit Jacob J. Buchard Kristen Bonnen Rask Gustav J. Sædberg Jan Erik «Gino» Mæland Ivar Langenes Frank Mosvold Sindre Haugland Veronica B. Vallenes Karen Landmark

64 CHRISTIANSSAND BRYGGHUS Mikrobryggeriet i byen

13


Ikke bare sol,sommer og Sabeltann TeksT Amund Hestsveen BILDE Geelmuyden.Kiese, Amund Hestsveen

At Kristiansand er en teknologiby og en universitetog kunnskapsby er underkommunisert. Det er et kunnskapsgap som må lukkes, sier Hans Geelmuyden, ledende seniorpartner i kommunikasjonsbyrået Geelmuyden.Kiese.

Det er knapt noen som vet at Kristiansand er i ferd med å bli Norges neste store oljeby. Utenfra blir byen assosiert med sol og sommer, dyrepark og en pirat. Formannsskapet i Kristiansand inviterte derfor kommunikasjonsbyrået Geelmuyden.Kieese til å holde et endagsseminar for å få vite litt mer om hvordan Kristiansand kan løfte byens omdømme. Absolutt KRS tok en prat med ledende seniorpartner Hans Geelmuyden i etterkant av møtet: Geelmuyden.Kiese har gransket Kristiansands rykte. Hvilke metoder har dere anvendt for å komme fram til konklusjonene? – Før vi dro til Kristiansand analyserte vi statistikk og flere undersøkelser. Funnene vi gjorde baserte seg på disse analysene og samtaler med ordfører og rådmann. Vi hadde dermed noen hypoteser i kofferten da vi reiste ned for å møte formannskapet. Hva fant dere ut? Hvordan fremstår Kristiansand som by sett utenfra på generelt grunnlag? – Vi utenfra kjenner godt til Kristiansand, men har for lite kunnskap om byen. Våre assosiasjoner gjenspeiler dermed ikke de faktiske kvalitetene Kristiansand har. Jeg ble positivt overrasket da jeg gikk gjennom undersøkelsene. At det stod så bra til med dere hadde jeg ikke trodd. Hovedfunnene var at Kristiansands omdømme ikke er dårlig, det er bare litt feil. Dere blir assosiert med sol, sommer, Sørland og Sabeltann. Det er deilige ord. Dere er i det minste kjent for noe! Det er det ikke mange norske kommuner som er. Omdømmet er feil fordi historiene som blir fortalt ikke er oppdaterte. Kristiansand blir ikke sett på som en moderne storby, men som en ferieby hvor du kan leve det glade liv på det blide Sørland. Flere er også av den oppfatning av at Kristiansand sliter med likestilling og intoleranse. Assosiasjoner til bibelbeltet og bedehuskultur appellerer ikke til moderne nordmenn. 14

ABSOLUTT KRS 44/14

Det er altså mange historier om byen som ikke fortelles, har du eksempler på historier du gjerne skulle ha hjulpet byen med å fortelle? – Først og fremst vil jeg fortelle at innbyggerne trives så godt. Befolkningen kårer dere til beste storby, og nest beste kommune i landet. Det er det få som vet. Dermed har dere et fantastisk utgangspunkt. At Kristiansand er en teknologiby og en universitet- og kunnskapsby er underkommunisert. Det er et kunnskapsgap som må lukkes, og det kan gjøres ved hjelp av kommunikasjon. Hva kan være årsaken til at den sterke teknologiutviklingen og veksten i detaljindustrien til oljebransjen ikke i større grad har gitt Kristiansand omtale som «den nye oljebyen»? – Om Kristiansand skal bli omtalt som den nye oljebyen må resten av landet få kunnskap om at det er store aktører innen bransjen i kommunen. Det er det knapt noen som vet. Det er årsaken. Hvilke kanaler er særlig ubenyttet eller dårlig anvendt i markedsføringen og omtalen av Kristiansand - og hvem har egentlig ansvaret eller muligheten til å gjøre noe med byens omdømme? – Vi har ikke undersøkt markedsføringskanalene. Men vi har merket oss at Kristiansand blir promotert sammen med Sørlandet. Ingen ting feil med det, men Kristiansand som teknologiby og kunnskapsby drukner i sørlandsidyll. Ansvaret ligger hos kommunen selv. De kan ikke overlate historiefortellingen til Visit Sørlandet og forvente at de klarer å tette kunnskapsgapet hos befolkningen. Hvem tror kristiansandere at de selv er – og hva tenker de om byen sin? Vet dere noe om dette? – Gjennom omdømmeundersøkelser vi har fått oversendt har vi fått et visst bilde av dette.


At det stod s책 bra til med dere hadde jeg ikke trodd Hans Geelmuyden 15


IKKE BARE SOL, SOMMER OG SABELTANN

Det ser ut til at Mye ligger til rette for å kunne spre det glade budskap. Ikke i form av å lage nye slagord, men å være på de rette arenaene. Hans Geelmuyden

Ut fra det kan vi si at de liker byen sin, - ettersom de kårer den til beste storby i landet. På møtet med formannskapet kom vi frem til at kristiansandere mangler stolthet og mot. Det må man ha for å kommunisere godt. Kristiansandere har litt å lære av Bergensere. Skygger store blokker som Dyreparken, Kilden og andre opplevelsessentre nært Kristiansand for å få øye på mer av hva byen er og kan være? – Nei, det handler om å få fortalt flere historier. Sett fra ditt ståsted, hva er det enkleste byen kan gjøre for å raskt feste grepet om eget omdømme? – Byen må først begynne å kommunisere til sine egne innbyggere, de kjenner ikke til alle historiene de heller. Videre må Kristiansanderne bli modigere, og ikke snakke ned byen sin. Beskjedenhet er ingen dyd når man skal kommunisere. Og så må Kristiansand våge å opptre som en storby. Ikke la andre fortelle historien om storbyen, det må Kristiansand gjøre selv. Hva tror du er de tre viktigste tingene som politikere, næringsliv (og eventuelt turistnæring eller andre instanser) sammen bør begynne å jobbe med for å endre et litt sidrumpa og provinsielt (hvis det er riktig om byen) omdømme? – Politikere må fortsette å trekke sammen, og skape gode rammer så næringslivet kan fortsette å blomstre. Næringslivet må fortsette å skape spennende arbeidsplasser. Det ser ut til at mye ligger til rette for å kunne spre det glade budskap. Ikke i form av å lage nye slagord, men å være på de rette arenaene. Er for eksempel næringslivet til stede på utdanningsinstitusjoner som NTNU for å promotere arbeidsmarkedet i Kristiansand? Det er jo en start.

16

ABSOLUTT KRS 44/14


Mer kraft til alle studenter.

Spør oss om 10% studentrabatt på Mac! Stikk innom. Bli overbevist. Kvadraturen – Henrik Wergelandsgate 16 Sørlandssenteret – Barstølveien 29 T 400 27 753 | www.pippin.no TM og © 2014 Apple Inc. Alle rettigheter forbeholdes.


Bygg byen innenfr a og ut TEKST A m u n d H e s t s v e e n foto Finn Ståle Felberg

Byreparatørene i Infill mener Kristiansand må foredle bykjernen hvis politikernes ambisjon om et levende sentrum skal virkeliggjøres.

Infill: Bjørnar Johnsen, utviklingsleder. Jarl J. Fronth, daglig leder.

18

ABSOLUTT KRS 44/14


Parkveien 5 b/c Mottok Oslo bys arkitekturpris 2012 Nominert til European Union Prize for Contemporary Architecture Mies van der Rohe Award 2013

19


BYGG BYEN INNENFRA OG UT

Byens grunnlegger Christian IV var mer moderne i sin byplanlegging enn dagens lokale politikere. Jarl J. Fronth, Infill

20

ABSOLUTT KRS 44/14


Infills forretningsidé baserer seg på byreparasjon og fortetting, blant annet ved å bygge urbane boliger på små og vanskelige tomter i byen. – Alt peker mot at dersom Kristiansand skal lykkes i å bli en urban og spennende by å bo i, må man legge opp til en fortetting fra bykjernen og utover, sier daglig leder i Infill AS, Jarl J. Fronth. – Og det gjør ikke Kristiansand? – Dessverre ser vi mange trekk ved byen som peker i stikk motsatt retning, sier Fronth. Han peker på suksesskriterier som styrer nasjonale og internasjonale trender i byutvikling, som å revitalisere allerede eksisterende bygningsmasse i sentrum, bygging i høyden, utnyttelse av utearealer på tak og i takhager. – Litt som vi ser i New York? Og i Oslo. Dernest må kollektivtrafikken være plettfri og effektiv. Å bo midt i byen skaper dessuten mindre behov for daglig transport, og øker man aktivitetsnivået i sentrum, er det heller ingen grunn til å rømme over Varoddbroa for å pleie fritida. Motsatt retning Infill har altså nerve til å mene at Kristiansand beveger seg stikk i strid med internasjonale og nasjonale anbefalinger innen urban utvikling. – Det er satt i gang flere boligprosjekter øst og vest for byen, gjerne 10–20 km utenfor, slik f.eks. Dvergsnes er et eksempel på. Næringsutviklingen øst for byen går hånd i hånd med denne tanken; nemlig at man skal bo og leve og jobbe utenfor bykjernen, sier Fronth. Dermed styrkes også Sørlandssenteret, mens Kvadraturen blør. – Universitetet ligger utenfor sentrum, studentene bor og lever og studerer langt unna sentrum. Det er for lite utvikling i selve Kvadraturen når det gjelder arbeidsplasser og boliger, for folk i alle aldre og fra alle samfunnslag. – Byens grunnlegger Christian IV var mer moderne i sin byplanlegging enn dagens lokale politikere. Sentrum dør jo ut nå, mens byens grunnlegger la alt til rette for den kompakte byen med Kvadraturen utforming og dens flotte sjønære beliggenhet. – Finnes det ingen lyspunkter? – Joda, dere har et flott anlegg på Bystranda, med et glimrende aktivitetsog signalbygg i Aquarama. Men da må også yngre voksne ha råd til og lyst til å bo i nærheten. Alt ligger til rette for den kompakte byen i Kristiansand. Men hvis ordføreren skal nå sin ambisiøse visjon om å tredoble innbyggertallet i byens sentrum, må det tas solide grep. Og det må ikke handle om femtiårsplaner. Han trøster byen ørlite granne til: – Noen fine boligprosjekter er allerede ferdigstilt eller er under utvikling, sjønært i randsonen av sentrum: Nemlig Tangen og Silokaia på Odderøya. Må lokke folk til byen Befolkningen i Kristiansand har i følge Fronth og Infill ennå ikke nok incitamenter til å bruke byen på daglig basis. – Kristiansandere forblir dermed ukjente og uvante med internasjonal bykultur. – Hva tenker du på? – Byen benyttes ikke nok i hverdagen, men er mer et område for «festbruk». Kommunen bidrar dessuten ikke nok til å fylle opp sentrum, bla. fordi de regulerer for mye boliger og næringsaktivitet utenfor byen. Man legger heller ikke opp til at studenter skal ta i bruk sentrum. – Der foreligger det jo en plan nå, med langsiktige mål mot 2040. – Jo, og det er bra, jeg sier ikke det. Men det trenger ikke å ta 30 år. Legg nå for all del seksfeltsveien utenfor sentrum. Ikke velg løsninger slik vi ser i Atlanta i USA, en by med 5 millioner innbyggere og et årlig CO2 utslipp på

Fra Dælenenggata 36 – takterrasse med parseller. Daybed, designet i samarbeid med Andrew Smith

Norges minste galleri: Parkveien 5

Urbant: med café på gateplan.

Årets bygg 2014. Dælenenggata 36, med grøntarealet på taket.

21


BYGG BYEN INNENFRA OG UT

7 tonn pr. person. Årsaken er den spredte bebyggelsen, som igjen skaper et stort transportbehov. – Hvor ligger forbildene? – Se til kompakte Barcelona, som også har 5 millioner innbyggere. De har et årlig CO2-utslipp på 0,7 tonn pr. person. Kristiansands politikere har tydeligvis ikke fått med seg innholdet i Calderon kommisjonens nylig offentliggjorte FN rapport «The New Climate Economy», og anbefalingene om kompakte byer, nylig presentert av bla. Erna Solberg, Tine Sundtoft og Jens Stoltenberg i Norge. Look to Oslo Fronths kollega, utviklingsleder Bjørnar Johnsen, trekker fra Oslo som et strålende eksempel der mye har gått rett vei: – Fra Oslos byplanlegging og nå forslag til ny kommuneplan. Oslo er en by i sterk vekst og det forventes at befolkningen vil vokse med over 200 0000 nye innbyggere, til ca. 800 000, frem mot 2030, sier Johnsen. – Det er behov for å bygge opp mot 100 000 boliger i perioden 2011– 2030 for å holde tritt med befolkningsveksten. En forutsetning for å redusere byens CO2-utslipp er at en stor del av denne veksten må skje ved transformasjon og fortetting i den allerede bygde byen.

– Fortettingen skal primært skje i en rekkefølge innenfra, og utover langs stoppestedene på kollektivbanenettet. Oslo kommune vil kanalisere en stor del av veksten til indre by og dens randsoner, der kollektivtilbudet er best. Det vil gi nye områder med økt tetthet, økt tilbud av kultur, handel, tjenester og mer attraktive by- og gaterom. Nærhet til jobb og fritidsaktiviteter gjør det mulig for flere å gå, sykle eller bruke kollektivtransport når de reiser, samtidig som det gjør byen mer attraktiv å bo i. Infill har som ambisjon å bidra til å oppfylle Oslo ønsker og behov for boliger i sentrum. – Vi tror det er klokt å bygge kompakte og effektive boliger på små tomteareal i byen, sier Johnsen. For sitt siste boligprosjekt i Dælenenggata 36 vant Infill prisen «Årets Bygg 2013». Kollega Fronth konkluderer: – Politikerne må legge til rette for å fortette sentrum med boliger, arbeidsplasser og underholdnings- og aktivitetstilbud. Og ikke bygge gigantiske veiprosjekter gjennom byen. Dette er stikk i strid med all moderne byutvikling.

Åpent og lyst, med utsikt til eksisterende bebyggelse. Fra Parkveien 5.

Plassutnyttelse på høyt nivå: Parkveien 5 er Infill i praksis.

22

ABSOLUTT KRS 44/14



Pulsklokk a Gundersen Tekst/BILDE Amund Hestsveen

Mette Gundersen (Ap) ønsker seg et Kristiansand som pulserer hele året.

Du skal lete lenge for å finne noe som skjer i sentrum etter at butikkene har stengt en ukedag, sier Mette Gundersen, nyslått ordførerkandidat for Ap fram mot valget i 2015. Og nettopp det utsagnet kan være et symptom på at Kristiansand ennå ikke er den vibrerende storbyen som unge voksne, kreative og ambisiøse mennesker flokker til. Ennå. – Problemet med Kvadraturen er jo ikke at det bygges få leiligheter, men det er jo bare veldig, veldig voksne mennesker som bosetter seg der, sukker hun. – Det er jo omtrent ikke småbarnsfamilier i Kristiansand sentrum i det hele tatt. Og det er nettopp det: Skal Kristiansand kunne tiltrekke seg varig fastboende, er det ikke nok å vise til at Norges nye oljeby nå bugner over av teknologi– og offshore–rettede bedrifter som ansetter over en lav vernesko. – Vi må tenke langsiktig. Under behandling av kvadraturplanen nylig, ble en barnehage tatt ut av planen fordi den behovsmessig ikke så ut til å være nødvendig. Gundersen synes det er et stort og til tider neglisjert problem at sentrum ikke har en mer variert befolkning. – Det må det finnes flere tilbud for barn i byen. Og for studenter. Og for unge voksne. – Hvor er studentene? Den kulturelle broa mellom studenter og sentrum har nærmest brent ned. Pir 6 skulle være et slikt studenttilbud, men måtte legges ned, da omsetningen sviktet. – Men er det så rart at studentene uteblir? Det er jo alt for dyrt for dem å bo i sentrum, de kan bare glemme å få råd til både å leie og langt mindre kjøpe noe. Vi må selvsagt gjøre noe med dette. Bare da er det smart å snakke om hvordan vi kan trekke flere unge til bykjernen. 24

ABSOLUTT KRS 44/14

Hun peker på Nybyen og Tangen som boområder som har fått et kraftig løft, men også her er prisene så høye at studentenes alternativer er campus, hybler og kollektiv på Lund, Strai, Torridal eller Søm. – Hva mangler Kristiansand sentrum da, for å bli en storby som omtales som noe mer enn sommer, sol og Sabeltann? – Sånn sett mangler det jo folk, hvis vi skal sammenligne oss med Bergen og Trondheim , vi ligger fremdeles godt under 100 000. Altså, innbyggertallet vokser jo for hvert år, og folk alene gjør mye, men nok ikke alt. Det vi trenger særlig er en styrking av kvadraturen, og det må gjøres så det merkes hele året. Vi kan ikke bare måle dette ut fra aktiviteter i juli. Hva skjer i byen etter klokka seks i november? Det spørsmålet må vi tørre å stille oss. Universitetsbyen Kristiansand 2040 Mette Gundersen trekker fram tiltak som Trainee Sør som vellykket, og ønsker seg flere slike programmer. – De flinkeste studentene ble rekruttert til 18 måneders yrkeserfaring. Du har kanskje studert i fem år, og så får du prøve deg i yrkeslivet. Oppleve å tjene bra, bo godt. Etter det får man kanskje lyst til å bosette seg her. Kanskje er det disse menneskene vi gjerne også vil ha flere av. Da må vi ha flere slike tiltak. – Hvor går veien videre fra dette? – Det foreligger nå en rapport som skal behandles i bystyret i høst: Universitetsbyen Kristiansand – Utviklingsplan 2040. Prosjektet ble satt i gang høsten 2013 og setter søkelyset på hva som skal til for å få utløst det potensialet som ligger i samspillet mellom Universitetet i Agder og vertsbyen Kristiansand i et perspektiv frem mot 2040.


Hva skjer i byeN etter klokka seks i november? Det spørsmålet må vi tørre å stille oss. METTE GUNDERSEN 25


BYGG BYEN INNENFRA OG UT

Nei, jeg tenker bare at jeg skulle ønske at byen hadde politikere som figurerte i riksmediene med litt andre saker enn abort og homofili og reservasjonsdebatt and what not, vi er nok fortsatt kjent for å være litt konservative her i sør. METTE GUNDERSEN

– Denne planen handler om nettopp dette: Hvordan bygge universitetet og Kvadraturen tetter sammen, og få flere av studentene til å prege bybildet gjennom hele døgnet, sier Gundersen, og gleder seg til å ta fatt. Utviklingsplanen anbefaler blant annet et strategisk byplangrep som vil åpne for et nytt urbant felt mellom campus og Kvadraturen for å koble de to bydelene sammen. Det er skissert tre akser av ulik karakter som skal bidra til å gjøre både fysisk og mental avstand kortere og retningen tydeligere. Campusområdet omdefineres fra rent universitetscampus til å få en rolle som byplanmessig tyngdepunkt og kraftfelt med bl.a. muligheter for fordobling av bygningsmassen. I tillegg til de fysiske aksene og retningslinjer for dem viser også rapporten ulike andre tiltak for innhold og aktiviteter som kan bidra til utvikling av Universitetsbyen. Det kan være kulturell utveksling mellom campus og byen, f.eks. foredrag i lunsjen i byens kafeer og en åpnere campus med aktiviteter også for byens borgere. Det pekes også på at potensialet for innovasjon ligger i kontaktflatene mellom universitetets kunnskapskultur og næringslivskultur. Framoverlente politikere – Det er viktig at vi klarer å profilere byen både som teknologiby og med arbeidsplasser som er interessante , men undersøkelser viser at folk som flytter hit gjør det i mindre grad på grunn av arbeid enn de som flytter til andre, større byer. Det er et spennende tankekors. – Du tenker at kristiansandere vender hjem? – Ja. Det er familien og hjembyen som trekker. Folk er stolte over byen sin, og vil gjerne tilbake når de er blitt voksne og stifter familie. Det er jo veldig positivt, sier hun. Og sukker litt igjen. Hva er det nå, Mette? – Nei, jeg tenker bare at jeg skulle ønske at byen hadde politikere som figurerte i riksmediene med litt andre saker enn abort og homofili og reservasjonsdebatt and what not, vi er nok fortsatt kjent for å være litt konservative her i sør. Og det er jo ikke på langt nær sånn. – Nei? Kanskje ikke? – Nei, vi har flytta oss i tid og rom. Jeg ønsker meg nok flere politikere som er litt mer framoverlente og har ambisjWoner på vegne av byen vår. De siste medieopptrinnene vi har sett rundt dette sementerer nok det inntrykket mange fortsatt har av oss – et inntrykk vi ønsker å fjerne oss fra – at vi ligger i en landsdel som har litt vei å gå for å stige på levekår og likestillingsindekser.

26

ABSOLUTT KRS 44/14

Tilbud og etterspørsel – Og så var det dette utelivet, da. Trenger vi kanskje flere av disse bykafeene og loungene og de små plassene der man kan slenge seg ned og ta en kaffe og treffe venner og hverandre? – Jo, vi gjør det. Og det handler jo om tilbud og etterspørsel. Hvis private drivere av ulike kafeer ikke har noe kundegrunnlag, så stenges jo dørene før de har åpnet. Du skal ikke gå veldig langt i Oslo før du finner et sted du kan ta deg en kopp te på kveldstid. Og det er jo dette vi ønsker, et bysentrum som har noe å tilby, og ikke nødvendigvis bare steder det stort sett konsumeres øl. – Som for eksempel? – Ta Aladdin, et ypperlig kulturhus og en flott arena. Men det går jo ikke mer enn en nymåne eller to før de må kjempe for sin eksistens igjen. Kan vi ikke heller bare slå fast at kulturtilbud for kreative mennesker og møteplasser for unge voksne, mennesker som vil se litt bredere utvalg av film, gå på quiz av litt kvalitet, at disse plassene har kommet for å bli. Vi skal ikke sy puter under armene på driverne, men vi må gjøre det litt enklere for dem å kunne starte opp. – Hvor er disse menneskene nå? – Nei, nå sitter folk hjemme hos hverandre Det er jo begrenset hvor man skal gå hvis man ikke er dundrende klar for å ta seg en fest. Men initiativet til denne bredden tror jeg må komme nedenfra. Drivkraften i et kreativt miljø må styrkes og lokkes fram. Da må kanskje ikke rammene være så trange. Og så må vi ikke hele tiden snakke om å selge bygg i kulturaksen fra Markens gate via Kongens og ned til Kilden. Agder Teater, for eksempel. Disse husene har jo et innhold som det vi ønsker oss i en slik akse. – Du skulle ønske vi tenkte litt større, kanskje? – Ja. Visst skulle jeg det. Og da må vi ikke bare sitte med nesa ned i bordflata og tenke på neste års budsjett. Vi hadde aldri fått bygd Kilden hvis ingen hadde tenkt noen svære tanker. Det er det vi må tørre, sier Mette, og sukker ikke lenger, men smiler energisk, slik folk med puls og engasjement gjerne gjør.


Våre nordiske merkevarer Sandberg Edblad Sif Jackobs BeChristensen Daniel Welling ton Camilla Pr y tz Cecili Mellie Hasla Wilhelmine Pandora Prince&Bower y Rikke Harsheim Sanne Tom Wood Gulldia Fra oktober: Bjørg Zabel Jeweller y

Gullsmed Berglihn • Gyldenløves gate 11 • 4611 Kristiansand Tlf 38 02 38 78 • www.berglihn.no


MITT KRS

Line R a aen Stilling: Journalist Fædrelandsvennen Interesser: Mann, barn, trening, interiør og venner Bosted: Kuholmen, Kristiansand

Det er ingen barn eller voksne som har vondt av litt regn, så en ut tur for å leke er friskt og godt.

Hva er en perfekt høstdag for deg? – Fridag med guttene mine. Sol, og uten for mye planer. En lang løpetur i skogen, eller ei skikkelig crossfitøkt. Lek og kos med familien. Dagen og kvelden avsluttes gjerne med middag sammen med gode venner på brygga med fyr i peisen. Min faste plass er nærmest peisen. Hva er ditt beste tips til høstshopping i byen? – Jeg synes jentene på Lulus er veldig flinke på klær og stash. Høyer har også masse fint når lommeboka tillater det. Ditt beste restauranttips? – Den aller beste maten lager faktisk samboeren min. Men hvis vi skal ut å spise så synes jeg Sjøhuset er et veldig hyggelig sted å være. Der er alltid både maten og atmosfæren fin. Noe som er helt avgjørende for at kvelden blir bra. Hvor finner du interiørshopping på høyt nivå i KRS? – Fra Hansen og co er det umulig å gå tomhendt ut. Det samme gjelder egentlig også på Olivas hus. Har du et boktips for høstkveldene? – Akkurat nå leser jeg ingenting, men neste bok ut for min del er «Og fjellene ga gjenlyd» av Khaled Hosseini. Den gleder jeg meg til å lese. Er du flink til å benytte deg av kulturtilbud i byen? – Nei, ikke i forhold til alt byen har å by på. Jeg burde så absolutt bli flinkere. Men med tre fotballgale sønner på 4. 5 og 9 år, så er blir det meste av kulturtilbudene vi benytter oss av forbeholdt kunstgressbaner.

28

ABSOLUTT KRS 44/14

Har du tips til barnefamilier som regner inne og lider av brakkefeber? – For all del styr unna Lekeland. Kan ikke tenke meg noe kjedeligere sted å tilbringe en fridag regnvær eller ikke. Det er ingen barn eller voksne som har vondt av litt regn, så en ut tur for å leke er frisk og godt. En tur på fotballbanen for de som har gutter blir sjeldent feil. Frisk luft uansett vær gjør jo at det er så utrolig mye deiligere å komme inn etterpå. Hvor finner du ro til å skrive? – Jeg skriver egentlig aller best når jeg er hjemme. Guttene er i seng, og samboeren sitter i sofaen ved siden av meg. Jeg er i overkant selskapssyk, og ikke spesielt glad i å være alene hjemme. Så bare å ha noen i rommet, gjør at jeg finner roen. Hva savner du av butikker i byen? – Jeg synes Kristiansand har tatt seg opp veldig de siste årene med masse fine butikker. Tidligere var det jo gjerne sånn at man tok en helg i Oslo hvis man ville shoppe noe annet enn de vanlige kjedebutikkene. Sånn er det ikke lengre. Massimo Dutti er likevel en butikk jeg gjerne skulle hatt i Kristiansand. Ellers hadde det heller ikke vært meg i mot om Arnie says hadde fått egen butikk i byen.


29


byens absolutte designsenter w w w. m o b e l g a l l e r i e t . n o

Arketipo, Arper, Artek, Artifort, Bruno Mathsson, Carl Hansen, Dux, Eilersen, Erik Jørgensen, Fjordfiesta, Flos, Fredericia, Frost, Hay, Ire, Kartell, Knoll, Leolux, L.K. Hjelle, Magis, Missoni, Mokasser, Montana, Montis, Moooi, Moroso, Naver, Normann Copenhagen, PP Møbler, Rybo, Sonoro, String, Stryn, Swedese, Thonet, Tom Dixon, Tonning, Varièr, Vitra, Zeta m.m.

30

ABSOLUTT KRS 44/14


LIKBART HUD

< Alle har i større eller mindre grad skader på huden etter dagligsoleksponering og forurensing. Glykolsyrer setter fart på hudfornyelse og stimulerer til bedre fuktighet.Dette fører til ny frisk hudoverflate, mindre porer, glattere og jevnere hudtone. Elixir pads og smoothing cream finnes i forskjellige styrker. Forhandles av Miabell Hudpleie i Gyldenløvesgate.

> MOT TØRR OG SOLSKADET HUD UV stråler skader huden daglig og fremmer aldringsprosessen.Elixir ultradefense cream og Elixir ultradefense Repair Gel inneholder unike dokumenterte ensymer og antioksidanter som reparere og beskytter huden mot solskader. Gir huden masse fukt og glød. Veldig fin i kombinasjon med andre Elixir produkter som Niactil og Anti-wrinkle serum! Forhandles av Miabell Hudpleie i Gyldenløvesgate.

31


Sort/ hvit t Fotograf: Stian Herdal Hår /make-up: Pia Kristine Moi Jacobsen ved Majas Assistent; Amalie Heg gstad M o d e ll e r : L i l l i a n M ü l l e r o g A l i c e A n g e l i c a

Eldre modeller er hottere enn noensinne. De store motehusene lager kampanjer med modeller langt over 80 år. Lillian Müller og datter har stilt opp i denne moteserien som viser klær fra Fin Skippergata. To generasjoner veganere som tydelig viser at det lønner seg å ta ekstra godt vare på seg selv.

32

ABSOLUTT KRS 44/14


Line of Oslo genser 999,- / Â Stand skinnbukse 3999,-

33


One Step dressjakke 1799,- / Â One Step bukse 1099,-

34

ABSOLUTT KRS 44/14


Katrin Uri kjole 1499,-

35


By TiMo kjole 1499,- / Diesel belte 699,- / Lo-Ika armb책nd 199,-

36

ABSOLUTT KRS 44/14


Katrin Uri bluse 1199,- / Stand skinnbukse 3999,-

37


Katrin Uri skjerf 1199,- / Diesel jeans 1499,- / By TiMo bluse 1199,-

38

ABSOLUTT KRS 44/14


By TiMo genser 1099,- / By TiMo skjørt 549,-

39


Line of Oslo kjole 1299,-

Lillian: Katrin Uri kjole 1799,Alice: Katrin Uri bluse 1499,- / By TiMo skjørt 549,-

40

ABSOLUTT KRS 44/14


K jære Kristiansand. Tekst Mar te Wulf f

Oslo, september 2014 Jeg er en av dine. Jeg kaller meg sørlending selv om jeg strengt tatt er født i Oslo, for det er deg jeg kommer fra. Du er byen jeg tilbrakte det meste av barndommen og alle de identitetsdefinerende tenårene i. Du er den byen min nærmeste familie bor i, og byen hvis dialekt jeg la meg til da jeg etter mildt press fra omgivelsene skjønte at den kledde mine ufrivillige skarre-r’er bedre enn østlandsdialekten jeg snakket da jeg kom. Du er min by, på godt og vondt, for vi må vel begge erkjenne at vårt forhold har vært turbulent. Det har ikke alltid vært lett for meg å tilhøre deg. Jeg kan fortelle at det har vært tider hvor jeg merket at du kikket mistenksomt på meg. Du begrenset og dømte meg, du anerkjente ikke hvem jeg var, og du satte ikke pris på meg. Du var ikke videre raus med komplimentene. Ingen av oss var det. Jeg husker all den ørkesløse travingen langs dine folketomme, mørke gater, i søken etter noe – eller noen – som kunne føre oss nærmere hverandre. Jeg husker dine glisne eller stengte utesteder, dine lange avstander og de gule bussene som enten kjørte rett foran nesen på meg eller aldri kom når det regnet og var kaldt. Jeg minnes den trykkende, klaustrofobiske stemningen mellom oss, mangelen på kommunikasjon og den dype rasløsheten du vekket i meg. Da jeg som nittenåring til slutt forlot deg til fordel for Oslo og senere København, på jakt etter en annen ånd, et større mangfold og en følelse av tilhørighet og nye muligheter, hadde jeg fått deg så langt opp i halsen at jeg de neste mange årene kviet meg for å reise hjem på besøk. Jeg husket bare de negative sidene dine. Jeg kjente noe som lignet panikk vokse i meg når jeg nærmet meg deg, og ble ganske raskt rammet av den samme intense rastløsheten som jeg husket fra ungdomstiden. Jeg var alltid lettet over å dra igjen. Det føltes som å unslippe et par klamme hender og hadde det ikke vært for at jeg savnet familien min, ville jeg mest sannsynlig holdt meg langt unna. Nå er det femten år siden vi skilte lag. Men vi har holdt kontakten, og i løpet av all denne tiden er det noe som har forandret seg mellom oss. Først – gradvis – ble flere av dine kvaliteter på nytt synlige for meg: Det allesteds nærværende havet. Skogen, roen og plassen, og flere av dine innbyggere, ikke minst. En bil til låns hadde du også, eller noen som kunne kjøre, og, i de senere år, til og med tilgang på sushi.

Nå har det kommet så langt at jeg føler oppriktig glede over å se deg. Tidvis kan det nesten ikke skje ofte nok, og jeg finner alle mulige påskudd for å besøke deg. Det er kanskje naturlig at jeg etter å ha fått deg på god avstand ser deg i et mildere lys. Det kan hende jeg har blitt voksen, og det er godt mulig mine behov og forventninger har endret seg. Men det er noe annet også. Det har skjedd noe med deg. Du er en ganske annen by enn den du var da vi vi levde sammen. Du er riktignok ingen pulserende storby eller et kulturmekka, og mangfold og åpenhet er kanskje ikke dine fremste egnskaper, ennå – men det er noe som rører seg i deg. Du er på vei et sted, du vil noe. Det tar tid, for det er ikke så lett, det skjønner jeg. Det kan være skremmende når verden trenger seg på og vil endre deg, flytte grenser du har levd innenfor så lenge du kan huske. Men nå ser jeg at du faktisk prøver å åpne opp. Jeg kjenner at jeg har tro på deg. Jeg har til og med begynt å skryte av deg til andre. Du har vokst og utviklet deg, dannet grobunn for at stadig flere og sterkere kreative krefter kan bo i deg. De vil hjelpe deg frem såfremt du lar dem. Selv kan jeg dessverre ikke ta noen del av æren for det som har skjedd med deg. Jeg gikk lei, jeg er en rastløs sjel, jeg dro så fort jeg fikk sjansen. Jeg ville dradd uansett, og jeg angrer ikke på det. Det er min måte å være modig på. Men du kan godt få kalle meg feig. For jeg stakk faktisk, mens du ble. Det viser kanskje enda mere mot. Det krever styrke å bli værende der man er, stå i det og bygge seg opp innenfra i stedet for å flytte på seg og gå videre til noe annet. Det respekterer jeg, og jeg vil gjerne si takk. Takk for at du ble og alltid har vær der for meg. Takk for at du ikke stoppet opp da jeg dro. Vi har ikke alltid vært de beste venner, men jeg tilgir deg. Kan du tilgi meg?

Flere gode enn dårlige opplevelser med deg har etterhvert blitt lagret i min minnebank: Fantastiske måltider på en spennende restaurant. Noen glass med gøyale folk på en hyggelig ny café. En inspirerende kunstutstilling, et par legendariske fester, nye møter, skjellsettende konsert- og festivalopplevelser – både som utøver og tilskuer. Noen nattbad i Stampa. Uforglemmelige familieøyeblikk, som turer på Hamresanden med piknik i bagasjerommet på en bil på grunn av regnvær, besteforeldre og barnebarn i lykkerus over å være sammen, regnbuer og solnedganger sett fra barndommens veranda, søskenkjærlighet, felleskap, hjemfølelse: Tilhørighet. 41


LIKBART Høstnyhe ter

Hos T.Lynn i Dronningensgate får du høstens/ vinterens kolleksjon fra norske Ricco Vero. Nå kan høstværet bare komme....

< En stor stilinvestering hver høst/vinter sesong, er ytterjakken. Den som ikke bare skal holde deg varm og god høsten gjennom, men også se chic ut. Den gode nyheten er at Riccovero dame har nok fine kåper som står til disposisjon for å både varme og holde deg fasjonabel.

42

ABSOLUTT KRS 44/14


Markensgt 2 Telefon 38 02 50 90 www.renatesdagspa.no

Ampullekalender 2014 I salg fra 15. oktober Kr 595,- ( verdi 1595,-) Bak hver luke skjuler det seg en unik ampulle som får huden til å stråle i en hektisk førjulstid. Ampullene inneholder fluider med ingredienser med naturens magiske krefter. Inneholder: 2x Hydra Plus Active Fluid 3x Algae Active Fluid 2x Revitalizing Oxygen Fluid 2x Stop Stress Fluid 3x Triple Booster Fluid 3x Collagen Booster Fluid 3x Lift Express Fluid 3x HSR Glamour Fluid 3x SeaCreation THE SERUM

Online booking – Bestill time NÅ! Last ned vår app: Renates dagspa


Fra photoshoot med Emily Palos

44

ABSOLUTT KRS 44/14


KRS-LA X

2minut ter.com

2minutter er et nettbasert magasin med en tilhørende nettside som daglig blir oppdatert med nyheter og slående bra fotografier. Den siste tiden har Mariann Vik Høitorp, Elisabeth Vik Løvland og Håkon Pettersen fra 2minutter jobbet med Absolutt KRS høstutgave. Her ser du noen av deres tidligere fotografier tatt i LA.

Fra idé til virkelighet Idéen til nettsiden 2minutter.com ble til av kusinene Mariann Vik Høitorp og Elisabeth Vik Løvland, begge født og oppvokst i Kristiansand. De har begge hatt en stor interesse for den kreative siden av livet og å utrykke idéer gjennom film, foto og design. Mariann har en bachelorgrad i kommunikasjon og film fra UiA og Bond University i Australia, mens Elisabeth har en bachelorgrad i klesdesign fra København og Paris. Det hele startet da Mariann begynte å reise mye til Los Angeles og ble invitert av filmprodusent Rich Hull til å bli med i «Vandy i Hollywood» i Warner Bros Studios. Her fikk hun enorm erfaring fra underholdningsbransjen og hvordan man bygger kontaktnettverk i byen. Hun dro senere tilbake til LA med Elisabeth som også forelsket seg i englenes by. Gjennom veldedighetsbegivenheter, hostet av blant annet Lauren Conrad, David Arquette, Diane Keaton og på The Playboy Mansion, har jentene skaffet seg en rekke bekjentskaper innen underholdningsbransjen i LA. Dette startet som noe gøy og spennende, men etterhvert forstod de at dette var noe folk syntes var interessant å se og høre om. De begynte å organisere photo-shoots med venner og bekjente hjemme i Kristiansand og bygde opp en portefølje. Gjennom bachelorgraden sin lærte Mariann seg webdesign, og begynte å bygge opp nettsiden fra bunnen av. Videre kom flere turer til LA, der hun tok kontakt med bekjente som jobbet som modeller, i tillegg til andre som ville bli tatt bilde av. Bildene ble delt av blant annet Rich Kids of Instagram, Elite Daily og presidenten av Young Money som er ansvarlig for artister som Lil Wayne, Nicki Minaj og Drake. Her begynte potensialet til nettsiden å skinne igjennom, og Mariann startet å kontakte agenter i LA som gav henne god respons. 5 millioner følgere Hun fikk booket photoshoots og intervjuer med en rekke kjente personligheter med til sammen 5 millioner følgere. 2minutter.com vil også dekke det

norske markedet av kreative sjeler, talentfulle mennesker og store eventer, konserter og happenings. I Kristiansand har de vært backstage med CLMD, Kaveh, og OnkelP & Jaa9 på Kick, vi har fått fotopass til Canal Street i Arendal og anmelderpass til Lil Wayne, Pharell Williams, T-Pain og Nickelback konsert i Oslo. Noen av de vi har tatt bildeserier og intervjuer med er Brandon Jones fra Pretty Little Liars, Ariana Madix fra TV-serien Vanderpump Rules. Videre Todd Kraines fra Keeping Up With the Kardashians i hans mansion i Beverly Hills, artisten Soko. Soko topper streaming listene i USA. Tilsvarende har vi gjort med BenJ fra Newboyz som har sanger med blant annet Chris Brown, Tyga og Justin Bieber, sier Mariann. 2minutter teamet Det er Mariann Vik Høitorp som har tatt alle bildene på nettsiden og bygget opp nettsiden. Hun har også organisert møter, eventer, konserter og photoshoots både i Norge og USA. Det er hun som er leder og har driften på sosiale medier, driver markedsføring, pressekontakt og har daglige oppdateringer av nettsiden. Elisabeth har hovedansvaret for styling, jobber med ideer til bildeserier, dekket eventer og konserter, er med på å planlegge videre drift, har skrevet sponsorbrev og vil starte å produsere egne klær til fremtidige photoshoots. Etter hvert ble det nødvendig å utvide teamet, da arbeidsmengden raskt har blitt større enn forventet. Johan Selmar og Håkon Pettersen ble oppdaget av dem i Kristiansand gjennom deres fantastiske snowboard-videoer og filmer fra konserter og eventer på Kick. De er med for å lage promo- og eventfilmer og «behind the scenes» videoer. Elsebeth Walsig Skau har vært et fantastisk tilskudd, hvor hun er blitt en viktig del av 2minutter. Hun har hovedansvaret for alt det skriftlige innholdet på siden. Hun intervjuer også deres flotte talenter som de viser frem i deres online-magasin, og dekker konserter og eventer i Oslo. De har også fått Marie Aasbrenn med på laget, 45


De ønsker at 2minutter.com skal bli et positivt nettsted som sprer drømmer og inspirasjon

46

ABSOLUTT KRS 44/14

som har en bachelor i kommunikasjon og går siste året på samfunnskommunikasjon på UiA. Hun er også IT- og kommunikasjonsansvarlig i Rhetorica. Marie har ansvaret sammen med Mariann for designet på deres online magasin og har brukt den digitale publiseringsplattformen ISSU. 2minutter har bygget en kreativ plattform, hvor de kan utvikle kunnskapen deres, lære av hverandre, jobbe med drømmen deres og vokse innen bransjen. 2minutter teamet har jobbet med nettsiden kun ved å bruke egne ressurser og uten sponsorer. Noen høydepunkter har vært photoshoots i det gamle huset til Frank Sinatra i LA, møte med Todd Kraines i hans Beverly Hills Mansion og muligheten til å ta bilder å intervjue personer de har hørt på musikken til og sett opp til i flere år. Alle i 2minutter håper at siden kan inspirere andre til å følge drømmene sine, å satse på det de virkelig tror på. Jentene håper også at andre kan få daglig inspirasjon i form av bilder, videoer og spennende intervjuer med personer som lever ut drømmen sin og har klart å lykkes i medie- og underholdningsbransjen. De ønsker at dette skal bli et positivt nettsted som sprer drømmer og inspirasjon, som viser at man kan gjøre akkurat det man har lyst til og kanskje gi noen tips og råd til hvor man skal begynne og hvilke valg som kan lønne seg å ta.


47


Veien videre Jentene syntes at de har fått til et godt, tiltrekkende og selvstendig produkt, kun ved hjelp av egen innsats. For at de skal kunne utvikle seg å fortsette med dette, er de derimot avhengige av sponsorer slik at de kan fortsette å møte nye mennesker rundt om i verden som vil dele sine liv og erfaringer. 2minutter ønsker også å utvikle et dypere forhold til sine sponsorer, der de kan produsere bilder, kampanjer, video og tekster til dem. Mariann Vik Høitorp og Elisabeth Vik Løvland tar også oppdrag som fotograf, nettsidebygger, stylist og designer. Johan Selmar og Håkon Pettersen tar også oppdrag innenfor film.

2 m i n u t t e r - t e a m e t : H å k o n P e t t e r s e n , E l i s a b e t h V i k L ø v l a n d , M a r i a n n V i k H ø i t o r p . M e d v i r k e n d e L i n n i L ø m s l a n d o g E l s e b e t h Wa l s i g S k a u

48

ABSOLUTT KRS 44/14


Det handler ikke om teknologi. De ønsker lillafargen som bakgrunn Det handler ompåmennesker. og teksten som står førstesiden: Det handler ikke om teknologi. Det handler om mennesker. Og så logo: Netcom Bedriftssenter Agder

NetCom Bedriftssenter Agder Marviksveien 13B 4631 Kristiansand Tlf. 980 89 000 Mail: Agder@Netcombedrift.no


2 minut ter

Tekst: Håk on Pe t te r s e n , E li s ab e th Vi k L øv l an d , Mar i ann Vi k Høitor p. M e d v i r k e n d e L i n n i L ø m s l a n d o g E l s e b e t h Wa l s i g S k a u . BILDE: Håk on Pe t te r s e n , Mar i ann Vi k Høitor p, Ja c ob Bu ch ard , Ar i l d D ani el s e n

som øker mest innen teknologifaget, og det er jo hovedkontoret for National Oilwell. Det sier jo litt om hva som har skjedd i Kristiansand de siste 10 årene. Men istedenfor blir det langt vekt på noe så snilt som Sabeltann og bølgeskvulp. Jeg jobber jo mye med kultur og syntes det er synd at det som blir produsert, ofte innen musikk, er veldig sentrert innenfor Kristiansand. Men når man klarer å lage noe som er større enn byen selv, blir det med en gang en annens område. På dette punktet burde Kristiansand få litt hjelp.

Toffen Gunnufsen Bosted: Lillesand Yrke: Booking sjef, Hove Blant idylliske hvite trehus på en fin sensommerdag møtte vi den energiske og blide Toffen Gunnufsen i Lillesand sentrum. Mannen som lett kan ansees som en «gladlaks»er født i Grimstad og arbeider som booking-sjef for noen av landets største festivaler. Mannen som i dag blir omtalt som Hovefestivalens far, har tidligere vært en av Quartfestivalens viktigste bakmenn, og hans erfaring og pågangsmot spiller en viktig rolle hos Sørlandets kultursatsninger. Hvilken tilknytning har du til Kristiansand? – Fra 1990 til 1996 jobbet jeg som kulturkonsulent i Kristiansand. Jeg var med å starte Quartfestivalen på begynnelsen av 90-tallet og var med på å drive den frem til 2006. Hvordan har det vært å starte noe nytt og deretter etablere det i Kristiansand? Har du noen tips til andre som ønsker å gjøre det samme? – Markedet har jo forandret seg radikalt fra den tiden jeg begynte med dette til i dag. Det er nok lettere å få gjennomslag og få arrangert noe i Kristiansand nå enn tidligere. Tilbake i 1990 var det ikke noe samordnet sted å gå, så hvis du skulle arrangere en konsert, måtte du søke flere steder. I dag kan du motta god hjelp til det meste ved å gå til servicetorget i kommunen. Men kapital er noe du uansett trenger, så det er viktig å finne noen som tror på ideen din. På Sørlandet generelt kan denne sitte litt langt inne og det kan mange ganger være enklere å søke støtte utenifra. Borgerskapet har vel også vært litt skeptisk til alt som er nytt, men det tenker jeg har forbedret seg med årene. Det skulle være ”Gateway to Europe”, men så skulle det jo igjen helst ikke skje noe som helst. Dette har jo blitt litt bedre, der både vi og Kristiansand ar blitt mer internasjonale. Men jeg savner guts i folk til å skape noe som skjer både i og utenfor Kristiansand. Hans Geelmuyden mener det er på tide at folk utenfor Kristiansand får en ny oppfatning av byen. Hva mener du om at andre historier enn Kaptein Sabeltann og vakkert sommervær kommer frem? – Det er jeg helt enig i! Det er veldig fort gjort at kommunen og Sørlandet som destinasjon henger seg fast på slike knagger. Det kan være viktig for byen å fokusere på at innenfor næringslivet er Kristiansand kanskje det stedet 50

ABSOLUTT KRS 44/14

Hva mangler vi her nede på Sørlandet og har du noen forslag til byutvikling? – For det første syntes jeg at Kristiansand har blitt en utrolig flott by. Det har jo skjedd utrolig mye i byen de seneste årene, der det blant annet har blitt utrolig flott fra Bystranda og Nupen-parken og hele veien bort til fiskebrygga. Så nå er det jo egentlig bare containerhavna igjen – og der kommer jo også ting til å skje etter hvert. Det er nok mange som har ideer og kunne tenke seg å gjøre ting, men som stanger litt opp for å få gehør. Det er jo litt sånn eget lynne her nede. Det tar litt tid for å få gjennomslag og hvis du ikke har kapital til å få ting gjort, så reiser du rett og slett andre steder. Jeg tror det er enklere å få til ting i blant annet Stavanger, Bergen og Oslo. Vi mangler litt av såkorn mentaliteten her nede på Sørlandet. Vi har fort med å slå oss til ro med at nå er det sol, sommer og varmt, så nå er alt greit. Hvis fokuset er å bare ha det greit, så blir det bare greit istedenfor fremragende. Tror du at du har hatt en større utfordring med å starte Quartfestivalen og Hove festivalen her nede på Sørlandet, fram for om du skulle startet slike festivaler andre steder i landet? – Ja, det er som en sånn kjensgjerning jeg har sett opp igjennom årene. Ser man på pressedekning og på hvordan folk støtter opp rundt slike arrangementer, så er det på Sørlandet litt vanskelig over tid. Folk tar etter hvert ting for gitt og da blir det fort mye tyngere. Det kan også skje en del endringer politisk som skaper usikkerheter og problemer. Vi har sett at politikere har begynt å ymse og vingle rundt det å ha arrangement på Odderøya. I Arendal er det samme problem, der det er blitt 18-års grense på Campen uten å tenke en trinnvis endring. Det som da skjer er at de som investerer penger og de som står ansvarlig for arrangementet taper penger. Da vil det store spørsmålet være om de gidder mer. Det som slår meg med dette er hvis et arrangement blir så stort, så skal noen spille politisk spill som igjen fører til drastisk nedgang. Det er jo det samme om det er Hove, Quart eller Odderøye Live. Disse arrangementene drives mye av frivillig arbeid og risiko, altså folk som blir satt litt i klemma hvis det går feil. Hvis forholdene da plutselig endrer seg, noe som det gang på gang viser seg å gjøre, kan dette bli veldig vanskelig. Jeg tror derfor det er enklere å lage slike arrangementer på Vest- og Østlandet, og kanskje særlig oppe i Nord-Norge. Hos oss endrer plutselig ting seg som kan forårsake at du mister 2000 mennesker, som igjen tilsvarer noen millioner kroner. Dette kan skje over natta. Et eksempel er denne 18-års grensen på Campen i Arendal som gjør at 17-åringene ikke vil bo på et sted der det ikke skjer noe, og 18-åringene ikke gidder å bo der det ikke er andre folk. På grunn av denne regelen politikerne fant på, som ikke finnes på noen andre slike arrangementer, ender ungdommen opp med å ikke komme. Mye har blitt bedre, men jeg syntes politikerne burde tenke litt mer over hva de skal foreta seg og hvilken konsekvenser slike endringer har.


Hva er den kuleste konsertopplevelsen du har hatt? – Nå kunne jeg svart at det var å spille for 80 000 uten for Kölen i Tyskland, eller da jeg spilte for 50 000 på Wembley Arena i London. Men den aller kuleste konsertopplevelsen var da jeg spilte for de innsatte og ansatte i Halden fengsel. Jeg hadde oversatt Jonny Cash til norsk. Jeg oversatte blant annet «A Folsom Prison Blues» til «Halden Fengsel Blues», noe som var en hyllest til de de som prøver å kjempe seg gjennom tiden der inne. Det er jo folk som har gjort forferdelige ting og som nå prøver å rydde opp etter seg. Å holde konsert der inne er det mest givende jeg har gjort!

Hans-Erik Dy vik Husby Bosted: Tvedestrand Yrke: Artist, musiker og skuespiller

Hvordan er musikk-miljøet i Norge kontra utlandet? Hvilke fordeler og utfordringer har man ved å være musiker i Norge? – Det er egentlig ikke å anbefale å begynne i musikkbransjen lengre. Det er en forferdelig tøff konkurranse. Nå med Spotify og alt sånt må selv de aller største musikerne være på turné hele tiden. Det er tøft. Selvfølgelig, hvis det er noe du virkelig vil så bør du gjøre det og prøve å nå drømmen din. I hvert fall prøve alt man kan, slik at man ikke går i grava med følelsen av at det var noe jeg kunne gjort som jeg aldri gjorde. Samtidig så har vi et lite problem her i Norge, der denne bransjen ikke er helt reel, den blir holdt litt sånn i kunstig livet. Det har blitt et slags organisert, rock-forbund og kultur departement her i Norge.

Hans-Erik Dyvik Husby, også kjent som «Hank von Helvete», er en av Norges fremste vokalister, musikere og skuespillere. Han er særlig kjent for sin tid som frontvokalist i det norske punk- og hardrockbandet Turboneger, men har senere vært å se som både soloartist og teater- og filmskuespiller. Hans tøffe tid som rusavhengig har også preget hans liv og karriere, og Hans-Erik har åpenhjertig delt sine erfaringer med omverden. Hvilke grep har du brukt for å nå så langt som du har gjort i din karriere? Har du noen tips til andre som vil lykkes i bransjen? – Jeg har gjort alt feil i mange år. Jeg spilte i et band som ble veldig stort, Turboneger. Bandet hadde stor suksess selv om vi gjorde alt selv, uten et stort apparat rundt oss som mange andre hadde. Vi var veldig egne og sta og nektet liksom å tilpasse oss noen ting. Og det ble til slutt sett på noe som veldig spesielt. Når jeg sluttet i Turboneger begynte jeg og legge flere planer om å ha det moro så mye som mulig, og ikke gi opp. Poenget er at du må være villig til og gjøre feil! Hva er det beste rådet du har fått? – Det beste rådet jeg kan gi noen er og stålsette seg mot negative mennesker. Men det er ikke så lett - selv jeg kan bli lei meg og knust av å få stygge kommentarer. Men jeg har oppdaget det at hvis du kommuniserer noe, vil du provosere noen. Man er derfor nødt til og sette opp en vegg mot negativitet og huske på at det bare er noen stygge ord og noens synspunkter. Det er liksom bare sånn det er! Finn gjerne en god venn - noen som du kan gråte på skulderen til! Hva er ditt beste minne fra Kristiansand, og hvilket inntrykk har du av byen? – Mitt aller beste minne fra Kristiansand er vel når vi spilte på Quartfestivalen i 2003 og fikk to søppelsekker med 500 000 kroner i kontanter i brukte 100-lapper. Der sto jeg og Sven O. Høiby og fylte hver vår flosshatt med penger. Vi tok hattene på hodet og hadde en kjempe fin kveld med to store søppelsekker full av penger.

Ale jandro Fuentes Bosted: Kristiansand Yrke: Musiker, dommer i Idol junior, personlig trener ved Solsiden PT senter Alejandro Fuentes smeltet inn i de norske hjerter under tredje sesongen av Idol i 2005, da han med en fløtemyke stemme og et sjarmerende blikk endte på tredje plass i konkurransen. Etter dette tok musikkarrieren av, der Alejandro har gitt ut flere plater og singler. Platen «Diamonds or Pearls» solgte til gull i løpet av 2005, og året etter turnerte Alejandro med Kurt Nielsen, Espen Lind og Askild Holm. Hva er din tilknytning til Kristiansand? - Jeg er ikke født her men jeg har bodd her hele livet mitt. Hvilke muligheter finnes det for musikere i denne byen? - Jeg tenker at det er ganske bra. Musiker miljøet i Norge er ikke så stort og 51


2 minut ter her i Kristiansand er det enda mindre igjen, og alle kjenner alle her. Men der er mye muligheter hvis du blir kjent med de riktige folkene. Hvilke råd vil du gi andre som har lyst og jobbe med musikk her i Kristiansand? – Jeg tror det beste vil være og gå musikklinjen og bygge et nettverk der. Jeg for eksempel, gjorde det helt motsatt og jeg tror ikke det vil være det beste siden du ikke vet om du vil lykkes eller ikke. Hadde jeg kunnet velge om igjen ville jeg nok gått musikklinjen og bygget et nettverk der. Hva tenker du er den største forskjellen ved og leve som musikker i Kristiansand kontra en av de større byene som Oslo? Det vet jeg egentlig ikke. Jeg har aldri bodd i Oslo som musiker, kun jobbet der. Så det vet jeg ikke. Og jeg elsker og bo i denne byen. Syntes du vi har noen mangler her nede? – Ja, men det tenker jeg er mer på om vinteren. Det kan også hende at det bare er meg som er veldig dårlig til og følge med på hva som skjer i vintertiden. Men ellers syntes jeg våren, høsten og ikke minst sommeren er ganske bra her. Hvordan selger du inn Kristiansand i ditt nettverk? – Det er den beste sommerbyen. Men det vet jo alle! Hva er det som inspirerer deg? – Jeg hører på annen musikk – det er der jeg finner min inspirasjon.

Hva er fordelene og ulempene med å jobbe i Kristiansand? – Fordelene med å jobbe i Kristiansand er at det er lite støy, og at man er så nær skogen og havet. I tillegg er det et trygt sted for barna å vokse opp. I mitt arbeid kan jeg jo nær sagt bo hvor som helst, men Kristiansand er perfekt i forhold til en rekke ting, som blant annet nærhet til familien og det at barna trives på skolen. Hvis jeg må trekke frem en ulempe vil jeg si ekstra ventetid på Kastrup/ Gardemoen for en som er mye på reisefot. Hva er din favoritt ting å gjøre i Kristiansand? – Jeg er veldig glad i lange turer i Jegers og Baneheia. Bading med barna om sommeren på brygga til svigers, fersk fisk fra fiskebrygga er også høyt på lista over ting jeg jeg er liker godt med byen. Også må man selvsagt innom å hilse på Frank i Ravnedalen. Men også turer ut til Holskogkilen, som faktisk er uforandret siden vi var barn. Det å dra tidlig ut i studio på Odderøya en tidlig morgen i januar er noen av mine favoritt ting med Kristiansand. Hvor stort er musikkmiljøet i Kristiansand og hva er dine tips til de som vil inn i bransjen? – Det skjer spennende ting med stadige tilflytting av nye musikkstudenter til UiA, spesielt ved det nye, elektroniske musikkstudiet som kom i fjor. Jeg er faktisk overrasket over det høye nivået blant de unge musikerne her, og tror det kan komme mye spennende når de elektronisk baserte musikerne møter de som spiller mer konvensjonelle instrumenter. Hvordan er det å leve av musikk i Kristiansand og hvilke tilbud finnes det for musikere? – Jeg har mest kontakt med studenter som er i en såpass heldig situasjon at de kan fokusere på skolen, og ikke ta kommersielle hensyn i forhold til musikken de skaper. Nå som Agder Teater ser ut til å bli gjort om til bedehus, håper jeg at Fønix kan være et nytt sted for konserter. Ikke bare for oss som driver Punkt festivalen, som tross alt bare skjer én gang i året, men også for unge musikere som ønsker å spille for et lokalt publikum. Spørsmålet er ikke lengre hva som er i din umiddelbare nærhet, men hva slags virkelighet du forholder deg til innenfor ditt eget arbeid. For min del så er det like naturlig å samarbeide med en person som sitter i et studio i London, New Mexico eller Gøteborg, som det er å sitte i samme rom i Kristiansand. Teknologien har i de siste 10-15 årene gjort det mulig som musiker å kunne jobbe utenfor hovedstedene. Dette skjer overalt, ikke bare i Norge, hvor musikere fra min generasjon valgte å flytte ut av hovedstaden, men også internasjonalt blant musikere som jeg har samarbeidet med i de siste 15 årene.

2minut ter med Jan Bang Bosted : Kristiansand Yrke: Musiker Den norske musikeren og plateprodusenten Jan Bang er født i Denver, Colorado, men har vokst opp på Gimlevang i Kristiansand. Jan er kjent for flere utgivelser og samarbeid, og jobber i dag som komponist og produsent samtidig som han underviser i musikk på UiA og begir seg ut på en og annen turné.

52

ABSOLUTT KRS 44/14


Per Christian A ast veit

JACOB BUCHARD

Bosted: Kristiansand Yrke: Kokk og party fikser

Bosted: Kristiansand Yrke: Fotograf

Hva syntes du om partylivet her i Kristiansand? – Jeg må si at det er deilig. Men, det kunne jo vært litt bedre, og det er jo derfor vi prøver å sparke folk bak og få litt fart på livet her i Kristiansand. For jeg mener jo at folk kan bli bedre på å stille opp når det skjer ting i denne byen.

Oppfatter du KRS som internasjonal i din hverdag? – Da jeg flyttet fra København til KRS, var det selvsagt en stor endring fra storby til en provinsby for meg. Det å gå rundt i byen om sommeren og høre masse engelsk og asiatisk talende turister fra cruiseskipen hjelper jo byen til å komme på verdenskartet. Men ellers har jeg ingen stor følelse av at KRS er en internasjonal by.

Hva er din favoritting i Kristiansand og hva mener du kunne ha vært bedre? – Jeg syntes vi har mye fint i Kristiansand. For eksempel som hotellene, og det at vi har mye bra festivaler her på Sørlandet om sommeren. Jeg skulle gjerne ønske at det ikke bare var en sommerby, men også at det skjedde litt mer om vinteren og året rundt generelt. Hva mener du er forskjellen på eventer i Oslo kontra Kristiansand? – Forskjellen er jo at når det skjer ting i Oslo/storbyer så har de litt mer oppstyr rundt det, som for eksempel pressevegg og fine biler på utsiden. Jeg kunne ønske det kunne vært litt mer av dette i Kristiansand. Folk her på Sørlandet er litt skeptiske, men jeg mener folk må tørre å skille seg mer ut og rett og slett være seg selv! Hva er ditt favorittsted i Kristiansand? – Jeg er veldig glad i både Kick nattklubb og Ernst hotell. Jeg syntes Ernst er et fantastisk hotell, og jeg er her så å si hver dag og jobber med møter og diverse eventer. Ser du mye til janteloven i Kristiansand? – Jeg tenker sånn at jeg kjører mitt løp, og bryr meg ikke så mye om hva folk mener. Jeg ønsker bare å ta vare på folk som liker å kose seg litt ekstra.

Hva kan nordmenn/sørlendinger bli bedre på for å imøtekomme det internasjonale folkelivet vi har? – Være mer åpne for det anderledes som finnes der ute, og tørre å ta sjanser med nye kunstnere samt åpne opp de store spillesteder som f.eks Kilden. Hva er sørlendingens svakhet /styrke? – Føler at folk er lojale mot hverandre, og gjør man noe for noen hjelper de deg neste gang. Svakheten er at folk hurtig dømmer om man ikke har en normal jobb som alle andre herifra. Hva mangler vi her nede? Har du konkrete forslag til byutvikling eller liknende via f.eks ditt virke? – Som Fotograf føler jeg det mangler masse i KRS sammenliknet med København. Det er ikke mye fokus på fotografiet. Ingen utstillinger eller happenings som jeg har sett eller hørt om, og hvis det er noe så er standarden lav med lokaler og kvaliteten Er vi i bakevja? – Sammenlikner man med København så er det selvfølgelig en stor forskjell, men jjeg har også bodd i en provinsby i Danmark. Her slet de også med at ting går langsomt, men jeg føler danskene går litt mer i ilden for å få ting gjort og vist frem. Hvordan selger du inn byen/regionen til ditt eget nettverk? – Jeg er utrolig imponert over naturen på Sørlandet. I forhold til Danmark som er flatt, det har selvfølgelig også sin sjarm, men det er vilt hvor betatt jeg er av fjell og svaberg.

53


2 minut ter

Kirsten Bonnèn R ask

Gustav J. Sædberg

Bosted: Kristiansand Yrke: Daglig leder, Sørnorsk filmsenter AS

Bosted: Kristiansand Yrke: Fagansvarlig ved Meglerhuset Sædberg

Hva er sør norsk filmsenter og hvem er det for? – Sørnorsk filmsenter er et av de åtte regionale filmsentrene som gir støtte til kortfilmer og dokumentarfilmer, og er i prinsippet for alle regionale filmskapere. Sørnorsk filmsenter har også kurs for unge talenter, kompetansehevende kurs for profesjonelle og ellers for alle som har lyst til å gå på slike kurs.

Hva syntes du om Hans Geelmuyden utsagn: Folk utenfor Kristiansand har en feil oppfatning av kommunen. Nå mener han det er på tide at andre historier om byen enn Sabeltann og sommervær kommer fram. – Jeg er nok ikke helt enig med alle sitatene hans med at vi bare har sjø og Sabeltann her. Kristiansand er jo også en kommune som har vært i stor vekst; både befolkningsmessig og firmamessig. Det er mange store internasjonale firmaer som etableres her og går veldig bra. Vi har mer enn bare sjø, sommer og Sabeltann!

Kan hvem som helst bli medlem av sørnorsk filmsenter? – Sørnorsk filmsenter er ikke et medlemssted. Alle arrangementer er åpne og hvem som helst kan komme. Man må selvsagt melde seg på hvis det er et kurs eller lignende, men arrangementene er åpne for alle. Ønsker man derimot midler til kortfilmer og dokumentarfilmer, må man søke gjennom et ansøkningssystem som man kan finne på vår hjemmeide. Men for å få midler og støtte må man være profesjonell og være registret i Brønnøysundregisteret. Er filmmiljøet i Kristiansand stort? – Jeg syntes det er relativt stort. Det er mange veldig dyktige filmskapere. Vi dekker både Aust- og Vest-Agder pluss Telemark, men de fleste filmskaperne bor i Kristiansand. Er det mange muligheter for filmskapere og andre som vil inn i filmbransjen her i Kristiansand? – Ikke spesielt vil jeg si. Vi har et budsjett på 4.1 millioner kroner i året som vi deler ut til kortfilmer og dokumentarfilmer. Det syntes jeg ikke er spesielt mye med tanke på hvor mange filmskapere det er, og hvor mye en film i prinsippet koster å lage. Noen av de dyreste kortfilmene som har blitt støttet av NFI har kostet omkring 3.2millioner kroner. Ser du noe til den norske janteloven i filmindustrien her i Kristiansand, eller er det ganske åpent? –Både og. Jeg syntes de fleste er veldig åpne og de er flinke til å arbeide sammen. Jeg vet ikke riktig om man kan si at det er jantelov, men selvfølgelig er det noen i miljøet som syntes de er bedre enn de andre, og derfor mener at de burde få mer penger og tror at de aldri noensinne vil få et nei. Det er jo forholdsvis få som mener dette da, og de fleste er jo klar over situasjonen vår og at budsjettet vårt ikke kan dekke alt, og det er også derfor vi i blant blir nødt til å si nei. 54

ABSOLUTT KRS 44/14

Hvilke muligheter finnes det innenfor eiendomsmarkedet og hvilke begrensninger er det? – Innenfor eiendomsmarkedet har man mange muligheter som kjøper. Kristiansand er jo en kommune som har et godt tilbud av mange ting; alt fra nybygg til bruktbolig, og alt fra leiligheter til store hus. Så jeg vil si det er et stort utvalg at ting som kan kjøpes her. Hva mangler vi her nede? Har du konkrete forslag til byutvikling? – Jeg vil jo si at kollektivløsningene inn til Kristiansand er for dårlige. Vi burde ha et betydelig bedre transportnett for tog og bil. Veinettet er jo noe som jobbes med på det nasjonale plan for å bli bedre, så det er jo en viktig ting å få bedret dette. Mange unge tenker at man må ut av byen for å få det til. Hva tenker du om det? – Jeg tror det er sunt at for eksempel unge reiser til Oslo for å studere. Der får de en storbyopplevelse, og et annet opplegg enn å være ung i Kristiansand. Mange unge kommer nok tilbake til det gode Sørlandet etter studietiden. Jeg tenker at dette bare er sunt, og det er også noe jeg selv har gjort.


Jan Erik «Gino» Mæl and

Ivar L angenes

Bosted: Kristiansand Yrke: Eier G`-Bless Records og AGF Music

Yrke: Grunder, av klesmerket Bølger, butikken Image i Kristiansand og

Gjennom å blande kristendom og Hip Hop, er visjonen til Jan Erik «Gino» Mæland, å spre Guds ord på gateplan. Gjennom AGF Music vil han skape en talentfabrikk hvor de ønsker å forme vinnere. Og G`-Bless satser på sjangrene Hip-Hop, soul og RnB, der de i dag har fem talentfulle artister. Hvilken fordeler/ulempe er det med å jobbe med musikk i Kristiansand? – Fordelene med å jobbe i Kristiansand er at det er mye sol og god stemning. Spesielt når jeg er Bergenser som kommer fra regnbyen. Det er også en stor fordel at man lett kan skille seg ut. Jeg tenker ikke på ulemper med å jobbe i Kristiansand. Det er mange som sier at man må til Oslo for at du skal lykkes, komme deg inn i sirkelen og få til dette med nettverksbygging. Jeg tror at alt er mulig med den digitale verden som vi lever i i dag, så for meg er det bare fordeler med å bo i Kristiansand. Vi ser et voksende miljø innenfor musikk i Kristiansand, med festivaler, konserter og utesteder som leier inn større navn til eventer. Hva syntes du om deltagelsen på dette fra byens befolkning og hva kan byen gjøre for at dette skal bli enda bedre? – Jeg har veldig respekt for de som har vært pådrivere her i byen, slik som Odderøya Live, Ravnefest og ikke minst Quartfestivalen som en gang var. Man må fortsette å prøve, for til slutt så lykkes man. Jeg håper det er noen ildsjeler der ute som starter friskt. Hva trakk deg til Sørlandet og hva er din favoritting å gjøre i byen? – Jeg ønsket en ny retning i livet og kjente på innsiden at jeg ville ta et oppgjør med fortiden min. Det beste jeg vet å gjøre i Kristiansand er å gå på restauranten Mother India med min kone, Rebecca. Synes du at janteloven er til stede i Kristiansand, og finnes det fordommer i byen mot dem som ønsker å skape noe nytt, i forhold til andre steder i Norge? – Min hverdag består av mye jobb, så jeg har ikke tid til å tenke på noe jantelov. Det er sikkert noen som ikke liker det vi gjør. Men jeg ser på musikk som å male et maleri - noen liker det maleriet vi lager og andre liker det ikke.

deleier av Image Sørlandssparken

Bosted: Kristiansand

Hva syntes du om Hans Geelmuyden utsagn: Folk utenfor Kristiansand har en feil oppfatning av kommunen. Nå mener han det er på tide at andre historier om byen enn Sabeltann og sommervær kommer fram. Det er jeg helt enig i! Sabeltann og sommerby er bra det, men det er også mye annet bra med Kristiansand. – Hvor stort er motemiljøet i Kristiansand, og hvilke fordeler har Kristiansand gitt deg når du startet ditt eget merke? Motemiljøet her i byen er ganske stort, og det er veldig mange fine klesbutikker her nede. Vi har både handlegaten Markens, Skippergaten og Sørlandssenteret. For min del syntes jeg folk har støttet veldig bra opp om Bølger og det er en enorm lojalitet her. Vi står godt sammen og backer hverandre opp. Hvilket råd vil du gi til andre som ønsker å satse som gründere? Du må ha troen på deg selv og du må aldri gi opp. Uansett hva andre rundt deg sier, så må du stole på deg selv og ditt eget hjerte og din egen innstilling. Du må ha vilje til å jobbe nok for det du ønsker å oppnå, og du må prøve å skille deg ut fra det som finnes. Du må ikke gå for 100, men 110 prosent. – Hvordan selger du inn byen/regionen til ditt eget nettverk? Det bruker jeg å gjøre ganske mye faktisk. Når jeg kom på navnet til Bølger, satt jeg på Bystranda med Pepsi Max og Firkløver. Nå er det 82 butikker i Norge som kjøper Bølger, og alle 82 har fått den historien om at jeg satt på Bystranda, og at det var der navnet ble til. Jeg bruker det veldig aktivt og folk elsker det. Folk har et positivt inntrykk av Sørlandet og det virker som det er en by folk forbinder med sol, sommer og hyggelige mennesker. Mange unge mener at man må ut av byen for å få det til, hva tenker du om det? – Det mener jeg er feil, jeg mener man kan få det til med å være fra, og bo i, Kristiansand. Det handler ikke om hvilken by man kommer fra, det handler om hvem man selv er. Så lenge man har et godt produkt, kan man komme fra hvor som helst.

55


2 minut ter Vi har vært stuck med «Barnebyen» og Bibelbeltet i mange år? Hvor skadelig har et slikt omdømme vært for den nødvendige rekrutteringen til landsdelen? – Jeg blir lettere overgitt (dvs jeg blir mektig irritert) når noen sier, Kristiansand er mer enn bare Kaptein Sabeltann og Dyreparken. Det høres så negativt ut. Det er dette «bare» jeg blir overgitt over. Kaptein Sabeltann er suveren. Tenk at vi her i byen har klart å skape en nasjonal suksess helt uten sidestykke. Terje Formoe er mitt forbilde. Kunstnere, direktører, kommunaleforvaltere bør ha det som sitt mål å bli Kaptein Sabeltann på sitt felt. Det er dyktige mennesker som har gitt byen etikketene «Barnebyen» og «Bibelbelte.» Dette er jeg stolt over. Nå er det opp til andre dyktige mennesker å gi byen og landselen flere etikketer, som for eksempel på arkitektur, teater, film, entrepenørskap, spillutvikling, etc. La oss ikke skjemmes over hva vi er, men strekke oss videre mot nye spennende mål.

Fr ank Mosvold Bosted: Oslo Yrke: Filmskaper Oppfatter du KRS som internasjonal i din hverdag? – Kristiansand har alltid vært en internasjonal by. I generasjoner har byen og sørlandet hatt sterke internasjonale bånd, og da spesiellt på grunn av utvandringen til Amerika. Alle har en gammel tante i Amerika. Shipping og offshore næringene har gjort at byen har et internasjoanlt perspektiv. I min oppvekst følte jeg at New York var nærmere enn Oslo og som filmprodusent er drømmen de utenlandske markedene. Jeg jobber derfor nå også med partnere i Singapore, England, USA og Danmark.

Hvordan selger du inn byen/regionen til ditt eget nettverk? – Jeg skal ærlig innrømme at jeg selger på at jeg er sørlending. Jeg er stolt av det, og det er min forankring. Alt jeg har skapt er inspirert av min oppvekst her i Kristiansand. Må man ut av byen for å få det til? – Selvfølgelig må man ikke ut av byen for å få det til. Se på Kaptein Sabeltann! Det viktigste er at man i hodet er internasjonal, så er det ikke like viktig hvor man er fysisisk.

Hva kan nordmenn/sørlendinger bli bedre på for å imøtekomme det internasjonale folkelivet vi har? – New York er min favorittby, nettopp på grunn av det internasjonale folkelivet. Jeg tror Amerikas styrke ble opprinnelig bygget på åpne grenser og en vellykket integrering, eller «the melting pot», som de kaller det. Det internasjonale folkelivet er en fantastisk ressurs. Mange av de beste animatørene jeg har jobbet med har flyttet til Norge fra utlandet. Hva er sørlendingens svakhet /styrke? – Det er litt vanskelig å snakke generelt om en hel landsdel, men jeg er i hvertfall et offer for janteloven. Min største svakhet er at jeg har en liten stemme inni meg, som hele tiden sier; Du må ikke tro at du er noe, og stemmen snakker sørlandsk. Hver gang jeg går inn i et møte med et internasjonal tvselskap eller produksjonsselskap, så må jeg først lukke øynene og overbevise meg selv om at jeg er best! Det faller ikke naturlig for meg. Jeg tror mange sørlendinger føler det på samme måte... Hva mangler vi her nede? Har du konkrete forslag til byutvikling eller liknende via f.eks ditt virke? – Jeg er ikke politiker og ønsker heller ikke å være politiker. Er vi i bakevja? – Selvfølgelig er ikke Kristiansand i bakevja. Vi er en internasjonal by. Bakevja er «a state of mind.» Hvis du tror du bor i bakevja, så vil du ikke bli overrasket over at det er nettopp der du befinner deg. Hvis du derimot tror at Kristiansand er det beste stedet å bo for nettopp det du driver med, så vil du nok bli overrasket over hvor sentral denne byen kan bli. 56

ABSOLUTT KRS 44/14

Sindre Haugl and Bosted : Oslo Yrke: Frilans TV-fotograf og kameraoperatør Vi har dykket en tur bak kamera til mannen bak noen av Norges mest populære TV-serier, der vi har møtt kameramannen Sindre Haugland. Som frilans TV-fotograf og kameraoperatør har Sindre jobbet med flere forskjellige spekter innen TV-produksjon, i alt fra underholdning til reality og dramaproduksjon. Den 25 år gamle sørlendingen fra Søgne er i dag bosatt i Oslo sammen med kjæresten, og har en 2-årig utdanning fra Nordisk Institutt for Scene og Studie (NISS), hvor han spesialiserte seg i dokumentarfilm/foto. Her i Norge


har vi flere ganger vært vitne til Sindre sitt håndverk, der han har jobbet med kjente produksjoner som Det Tredje Øyet, Thomas Giertsen: Helt Perfekt, Jakten på Kjærligheten og Åndenes Makt. Hva syntes du om Hans Geelmuyden utsagn om at folk utenfor Kristiansand har en feil oppfatning av kommunen. Nå mener han det er på tide at andre historier om byen enn Sabeltann og sommervær kommer fram? – Jeg kan si meg enig i utsagnene! At det i stedet for å være flaggskipet for hele Sørlandet med sommer, sol og sabeltann, burde Kristiansand også kunne profilert seg som en mer særegen by. Hvilken muligheter finnes det for å leve av film/TV-produksjon i byen og hvilken begrensinger kan man støte borti? – Her nede er det for min del lite muligheter for arbeid. Du har NRK Sørlandet og produksjoner som gjester Sørlandet, slik som Kaptein Sabeltann TV-serien, Dyrepasserne og Farmen. Jeg er allerede så godt inne i bransjen i Oslo at jeg ikke kjenner til et film eller TV-miljø i Kristiansand. Bransjen er i Oslo, og det er ikke nok produksjoner eller produksjonsselskaper på Sørlandet for å kunne ha jobb her året rundt.

Hva mangler vi her nede?

– Selv om jeg jobber mest med TV-produksjoner, hadde det ikke skadet med et enda sterkere filmsenter på høyde med det vestnorske filmsenteret.

Har du konkrete forslag til byutvikling? – Har ikke noen konkrete forslag til byutvikling, men liker at steder som Kilden har blitt bygget, noe som virkelig er med å skape et bra og levende kulturtilbud og ikke minst arbeidsplasser. Hvordan selger du inn byen/regionen til ditt eget nettverk? – Jeg selger inn regionen med at vi er så blide og omgjengelige – at du trenger alltid en sørlending i en produksjon. Eller at ting er så enkelt på Sørlandet, og det alltid er 26 grader og sol. Hvordan skulle ellers Julius greid å bodd her? Må man ut av byen for å få det til? – For min del måtte jeg ut av byen og inn til Oslo for en utdanning, og nærheten til bransjen min. Så ja, man må nok ut av byen.

veronica b vallenes Bosted : Kristiansand Yrke: Motedesigner Oppfatter du KRS som internasjonal i din hverdag? – Da jeg vokste opp her hadde vi Quartfestivalen som satte Kristiansand på kartet internasjonalt. Jeg jobbet på Quartfestivalen hver sommer fra jeg var 14 til jeg var 24 år, og jeg elsket det. Det var helt fantastisk å få de store internasjonale artistene som du hadde lest om og hadde som idoler til hjembyen våres, og det gjorde at jeg var veldig glad for å vokse opp i Kristiansand. At de i tillegg synes Odderøya var et av de flotteste stedene de hadde holdt konsert, rett ved skjærgården, gjorde meg stolt av å vokse opp her. Jeg synes det var et stort tap for byen da vi mistet Quarten. Gjennom Quarten fikk en også bekjenskaper i andre byer og land og resten av verden virket så nærme og mulighetene så store. Jeg synes det er viktig å få impulser utenfra når en vokser opp i en mindre by, og det synes jeg ikke byen gir oss på samme måte nå. Hva kan nordmenn/sørlendinger bli bedre på for å imøtekomme det internasjonale folkelivet vi har? – Turister vil ofte oppleve noe spennende innenfor kultur og jeg synes helt klart vi burde ha mer å by på på det feltet. Det burde ikke være vanskelig med tanke på alle talentene vi har i byen. Det de trenger er flere plattformer å få vist seg frem på. Sørlandets Kunstmuseum og Kunsthallen er utrolig flotte og spennende å vise frem. Hva er sørlendingens svakhet /styrke? Vi er nok litt treige. Vi kan snakke om at det er så lite som skjer, og når det først skjer noe er det få som møter opp. Det positive er at vi er lojale og hyggelige. Hva mangler vi her nede? Har du konkrete forslag til byutvikling eller liknende via f.eks ditt virke? – Det hadde vært spennende hvis vi hadde hatt flere kunstnere «in residence» her, konserter, og hvis det var flere utstillingssteder for fotografi og design. Jeg har stadig tro på at Kilden en dag vil åpne mer opp for de lokale talentene vi har, så det kan bli et sted hvor folk kan utvikle deres talenter, gjerne på flere områder, og at byen vil omfavne utvikling, kreativitet og talent. Vi har vært stuck med «Barnebyen» og Bibelbeltet i mange år? Hvor skade-

57


2 minut ter lig har et slikt omdømme vært for den nødvendige rekrutteringen til landsdelen? – «Bibelbeltet» er noe jeg har fått høre ofte når jeg har fortalt hvor jeg er fra, så det ryktet henger desverre fortsatt ved. Det de forbinder med bibelbeltet er folk som er redde for nye ting og utvikling, mer enn religion og det er ikke så tiltalende for unge folk som vil utrette noe. Barnebyen er jo positivt for oss som er småbarnsforeldre, men hvis det kunne ha blitt kombinert med noe nyskapende og et yrende kulturliv, tror jeg det kunne ha blitt meget attraktivt å bo i byen, som i tillegg har så nydelig skjærgård og strender. Hvordan selger du inn byen/regionen til ditt eget nettverk? – Skjærgården er jo unik, og alle årene jeg har bodd borte fra byen har jeg alltid fått et savn etter havet når våren nærmer seg. Må en ut for å få det til ? – For meg og min karriere har det vært essentielt at jeg reiste ut. Det var helt utrolig hvor godt jeg ble mottatt i København og hvordan de hjalp meg frem, og i mitt yrke har det vært viktig for meg å være et sted hvor jeg kan få vist kolleksjonene mine til de viktigste i bransjen internasjonalt. Jeg synes det er helt fantastisk at danskene har så sans for design og kvalitet, det er noe de har vokst opp med, som de er stolte av, og det har stor betydning for dem i deres hverdag. Til kvinner: Har vi en vei å gå i forhold til kvinners posisjon her nede? – Da jeg var gravid ble jeg ofte spurt om jeg skulle fortsette å jobbe som designer av folk på Sørlandet, og det gjorde meg like overrasket hver gang. I København og Oslo tok alle det som en selvfølge og det gjorde jeg jo selv også. Jeg ser på jobben min som en stor del av min identitet. Alt i livet vårt har fått større betydning etter at vi fikk våres datter og jeg har lyst til å vise henne at det er spennende å jobbe og at man kan nå målene sine.

fleste selskaper jeg jobber med er internasjonalt eid og har derfor internasjonal karakter gjennom retningslinjer og arbeidskultur. Det betyr ikke at selve byen preges i stor grad av av å være internasjonal. Jeg opplever vel at bybildet preges av en ganske homogen hvit middelklasse med like jakker og høye støvler. Hva kan nordmenn/sørlendinger bli bedre på for å imøtekomme det internasjonale folkelivet vi har? – Jeg tror vi i mye større grad må ta inn over oss godene i verden er svært skjevt fordelt og at vi derfor må godta å bli forstyrret. Vi må forstå og akseptere at «internasjonalt» ikke handler om sørlendingers rett til å betille Thaitake away på en torsdag kveld. Å virkelig være internasjonal handler om mangfold, utfordringer og kontinuerlig jobbing med samfunnsstrukturer og personlige fordommer. Hva er sørlendingens svakhet /styrke? – Jeg er usikker på om det er noen kjennetegn på sørlendingen som skiller oss i vesentlig grad fra resten av norge. Det fins good guys og bad guys i alle kriker og kroker av verden, tror jeg. Men jeg hører jo det blir sagt at vi er spesielt introverte, lite endringsvillige, konservative og opptatt av familieverdier. Jeg tror dette bildet er noe unyansert. Men offentligheten på Sørlandet gir disse stemmene veldig mye plass. Vi bør nok lete etter alternative stemmer og historier, slik at samfunnet fremstår som rausere, mer dynamisk og fordomsfritt. Hva mangler vi her nede? Har du konkrete forslag til byutvikling eller liknende via f.eks ditt virke? Jeg skulle ønske at vi hadde mer levende byer. Både at selskaper valgte å legge sine kontorer og at folk valgte å bo i bykjernene. Vi er nok litt for private i våre eneboliger. Er vi i bakevja? Vi er i en evje i verden. Det ser ut til at alle de store krisene i verden bare blir et blaff for oss. Vi sitter stille i båten og håper velstanden varer, mens vi spør staten om ikke vi fortjener mer kjøpekraft, skattelette og såkalt frihet. Vi har vært stuck med «Barnebyen» og Bibelbeltet i mange år? Hvor skadelig har et slikt omdømme vært for den nødvendige rekrutteringen til landsdelen? Det er jeg usikker på. Men slike avisopplag som det Aftenposten hadde i vår om damene på Vegårshei er nok ikke god reklame. Jeg tror nok mange fremdeles ser til Sørlandet og tenker mest ferie, sol og sommer. Kanksje ikke det er så dumt. I fremtiden vil tid til overs være det vi streber etter. Hvordan selger du inn byen/regionen til ditt eget nettverk? Køfritt, natur, tid og livskvalitet. Må man ut av byen for å få det til? Jeg tror det er mulig å få til mye fra Sørlandet. Til kvinner: Har vi en vei å gå i forhold til kvinners posisjon her nede? Ja, det har vi. Men det er ikke nødvendligvis entydige svar på hvilke tiltak som er best.

K AREN LANDMARK Bosted : Arendalw Yrke: Researcher/phd candidate management and sustainability Oppfatter du KRS som internasjonal i din hverdag? – I i min hverdag opplever jeg Sørlandets internasjonale næringsliv. De 58

ABSOLUTT KRS 44/14


Likbart LØPEMOTE Hos G-sport i kjelleren på Sandens finner du alt du trenger for å bli en ivrig mosjonist. Det hjelper på løpelysten om man spanderer bra utstyr på seg selv. Ingen unnskyldning.

2

1

3

1. Asics Nimbus 1699,2. Nike Slap Wrap 99,3. Nike løpsjakke 999,4. 2XU Sportsbh 649,5. 2XU Thermal Tights 1099, 6. Mobilholder 299,7. Drikkebelte 449,8. Nike løpehansker 249,9. KT Skare Sokk 99,-

4

6

Absolutt favoritt!

7

8

9 5

59


Alltid familie Det er fint å holde kontakten med venner og familie. Derfor har vi bredbånd til fast lavpris for hele familien. Det er både kostnadsfritt og enkelt å bytte til oss :)

Så gøy å se deg, bestemor :)

07900 homenet.no


Likbart Møbler Møbelmiljø i Sørlandsparken innviet høsten med kundekveld i september. Vi var til stede for å se høstens nyheter av klassiske møbler fra Slettvoll. Her er et knippe av høstens nyheter som byr på en lun pallett i høstmørket. < East Due – en liten lekkerbisken med plass til to

Absolutt favoritt!

61


MOTE BUTIKKPROFIL Suckers for fabrics Zap øverst i Markensgate har i en årrekke kledd opp KRS`ere i internasjonale merker av høy kvalitet. Siste tilskudd på merkevarelisten er ingen ringere enn Burberry. Det er ikke lett å oppnå status som forhandler av den sagnomsuste trenchcoaten. Siri, Eirik og Øystein forteller om turen til London der de troppet opp i finstasen for å gå på intervju. Som grundere har ikke jobbintervjuer vært en del av hverdagen. Burberry overlater nemlig ingenting til tilfeldighetene, og alle potensielle forhandlere skal intervjues/møtes i deres HQ. Burberry kom også luftveien til KRS for å inspisere butikken. Noe de levende forteller skjedde på James Bond vis: En agent flyr inn fra London. Tar taxi til butikken for å inspisere butikken i akkurat 4 minutter for så å fløy videre.

Hva er det beste med å forhandle slike merkevarer dere har? Det er helt klart at de stiller så høye krav til oss som forhandler. Det er litt som å ha et ekstra styremedlem på laget som hele tiden passer på at vi er skjerpa. Vi er stolte, og ydmyke, av å ha oppnådd å bli forhandler av Mulberry, Burberry og Alexander Wang mainline (som du ser på catwalken i New York). Vi skal stadig forbedre oss og tilby det siste. Det er vårt bidrag til den internasjonale byen KRS, sier trioen.

62

ABSOLUTT KRS 44/14

Zap har gjennom alle år opparbeidet seg en spesialekspertise på dress, og er mellom Oslo og Stavanger den med bredest sortiment. Du må ha arbeidet i butikken i 1 år for å få innpass på salg av dresser. Det er en egen profesjon å selge dress.


< De tre søsknene har i år pusset opp butikken til standard som kreves av andre merker de lurer på å ta inn i fremtiden. Alltid beredt. Og vi venter i spenning. I skrivende stund forhandles merker som Mulberry ,Alexander Wang ( main & T-line), Marc by Marc Jacobs, ACNE, Helmut Lang, Filippa K, Tiger, Hugo Boss, Dondup, Woolrich , samt sørlandets største POLO Ralph Lauren shop-in-shop. Merker som faller inn i kategorien “affordable luxury” kategorien. I herreavdelingen har de også en del merker som går inn i nerdekategorien som Øystein og Eirik omtaler med våte øyne. De er begge to selverklærte Suckers for fabrics. To av de italienske merkene de forhandler, Boglioli og Jacob Cohen, er så spesielt i fremstilling av stoffene at det krever en avhandling på flere timer for å forstå alt rundt den ypperlige kvaliteten. Det er denne delen, og spesialiseringen, som gjør jobben ekstra gøy.

63


LIKBART OM ØL Øl er mer enn bare øl Man kan ikke regne seg for ekte by i disse dager uten et mikrobryggeri å skilte med. På Christianssand Brygghus tar de øl-opplevelsen alvorlig. Det samme tør vi påstå om selve restaurantopplevelsen. Det er noe særegent over byens mikrobryggeri. Bryggerimester Tellef Dannevig sjekker brygget > med egne oppskrifter flere ganger daglig. Bare få meter fra der vi som gjester nyter den. En av hans aller sterkeste sider er lekenhet i forhold til nye og spennende løsninger for hva som, etter meget kort reisetid, skummer i glasset ditt. Ølsortene på brygghuset har blitt kjent for sitt særpreg og karakter, med et mangfold å velge fra.

Hele konseptet til Christianssand brygghus er myntet på store smaker i rause porsjoner. Dette tilbyr de i både glasset og på tallerken. En av de kulinariske opplevelsene på byens ølstue er nemlig den spanske kullgrillen. Den glødende kullen ivaretar saftigheten i kjøttet og får frem smaken på en helt unik måte. Noen vil kalle det selve urmåten å tilberede mat på.

64

ABSOLUTT KRS 44/14


Høstens meny er vel sammensatt og Norsk lammeragu med rotgrønnsaker ga vann i munnen. Det samme kan vi si om Porchetta- en langtidsstekt side av landgris fylt med urter og chorizo. Enkel bondekost fra inn og utland med en raffinert «touch». Det fine med Brygghuset er at følelsen av å være i utlandet kommer raskt. Miksen av folk i alle aldre som nyter god mat og øl (og mere øl utover kvelden) er som på en god, gammeldags pub på week-end tur i London. Det liker vi. Bryggetrenden I disse tider har de fleste av oss en venn eller venninne som driver bryggeri i kjelleren. Om du har tenkt å slenge deg på bølgen så anbefaler vi absolutt en vennekveld med ølsmaking med mulighet for smaking samt lære det helt grunnleggende om brygging.

PS: Visste du forresten at øl regnes som verdenshistoriens aller første kulturdrikk? Og at ifølge arkeologer var øl avgjørende for at de første sivilisasjoner oppstod? PPS: Brygghuset driver butikk i Posebyen som selger råvarer og utstyr til hjemmebrygging, samt kursvirksomhet for de som ønsker å komme i gang med å brygge øl hjemme. Butikken heter Bryggselv Kristiansand AS og ligger i Kristian IVs gate 67.

65


LIKBART BEDRIFTSPROFIL Det handler ikke om teknologi

Det handler om mennesker, sier Jonny Vildalen tydelig, der han nettopp har hatt besøk av en rørlegger han assisterer med ny iPad med 4g. I det gamle lokalet til slakteren på Lund er det ingenting som vitner om et stort hovedkontor for bedriftstjenester innen teknologi og telefoni. For hele Agder og Telemark.

Da han startet alene for litt over 3 år siden var det et mål å bli et kompetansesenter for Netcom innen bedriftssegmentet. Han hadde selv erfart hvor viktig kommunikasjonsflow er i hverdagen. Spesielt for små og mellomstore bedrifter. Hovedtanken med å være i lokalet på bakkenivå er at terskelen skal være lav for å komme inn å ta en prat rundt bedriftens behov og se på muligheter dette gir den enkelte bedrift. Det er jo et samarbeid mellom kunde og NetCom Bedriftssenter for å sette opp de riktige løsninger og bruksmåter.

Netcom var den første som i 2001 introduserte trådløs bedrift, og de har videreutviklet dette konseptet til fingerspissene gjennom de siste årene, sier Jonny. Et web basert sentralbord kan for noen fortone seg som et komplisert prosjekt å ta fatt på. Det er dette Netcom Bedriftssenter skal assistere i. Vi fungerer som Netcoms forlengede arm og bindeledd med kundene på Agder og i Telemark. Og er kunderådgivere som skreddersyr løsninger til bedriftens behov innen telekommunikasjon.

66

ABSOLUTT KRS 44/14

Hva er det beste med dette arbeidet? Hver dag må vi være en utfordrer, og heve kvaliteten. Det er derfor ekstra fint å se at vår kontakt med kundene hjelper dem i en hektisk hverdag og vi synes det er givende å være rundt hos alle de flinke og spennende bedriftene på Sørlandet. Hva mener du Sørlandet kan bli bedre på? Å heie på hverandre! Å si det høyt og tydelig at vi er helt rå på visse felt her nede. La oss glede oss over de som får det til. Så får vi heller lære av dem, vi er ikke verdensmestere i noe og derfor må man lære mens man kan, og av de som er bedre enn oss hver eneste dag.


< I dag er det Jonny og Preben Vildalen som eier bedriften med 4 hel- og deltidsansatte. Så vår kompetanse ligger innenfor NetCom Trådløs Bedrift, samordnet kommunikasjon, videosystemer og drift av bedriftenes telefoniløsninger Innenfor disse områdene leverer vi også Microsoft LYNC og Cisco videosystemer, men som sagt det er menneskene som skal bruke dette og det er det vi «bruker tid på» teknologien virker den.

67


Helse indisk massasje < Adm. dir iAquarama Unni Mesel, maasør Fredy Fernandez og medeier Renate Hartvigsen

Aquarama heier på kulturelt mangfold

Verdensdagen for kulturelt mangfold den 21. mai satt fokus på hvordan vi kan leve godt sammen i flerkulturelle samfunn. Dette vil Aquarama i Kristiansand markere. På Aquarama består staben av hele 16 nasjonaliteter, og de ansatte oppfordres til å ta med seg flagg på jobb denne dagen for å synliggjøre mangfoldet for besøkende i treningssenteret, badelandet og spaet.

Fargerik stab Både Chile, Danmark, India, Irak, Latvia, Litauen, Nederland, Norge, Palestina, Russland Somalia, Sverige, Sør-Afrika, Tyskland, Ukraina og USA er representert blant de ansatte på Aquarama. – Jeg er utrolig stolt over at vi har et så spennende og sammensatt arbeidsmiljø, og dette har vi lyst til å vise publikum, sier adm. dir. Unni Mesel i Aquarama Kristiansand AS. I følge Mesel er det liten tvil om at arbeids-søkere med utenlandske navn fremdeles har større utfordringer med å få jobb i tradisjonelle, norske bedrifter. – Jeg tror det handler om frykt for språkbarrierer og kulturelle forskjeller, men etter min erfaring er det utelukkende positivt med et heterogent miljø. Det skaper økt forståelse for hverandres bakgrunn og verdier, og gjør arbeidsplassen både rikere og varmere, mener hun.

68

ABSOLUTT KRS 44/14

Rekrutterte massør fra India Medeier i AQ Spa, Renate Hartvigsen, var villig til å strekke seg langt for å rekruttere massøren Fredy Fernandez fra India til Aquarama Spa. – Jeg hadde møtt Fredy før han flyttet tilbake til India etter et tidligere opphold i Norge, og visste at jeg ville ha ham på Aquarama Spa. Selv om det ble en lang runde med UD for å få ham til Kristiansand, var det definitivt verd innsatsen, konstaterer Hartvigsen. Fredy Fernandez, som nå er 50 år, har massert hele livet. –Jeg lærte å massere av min bestefar da jeg var 12 år, og husker godt at det pleide å være lang kø utenfor huset hver morgen av folk som trengte hjelp til ulike plager, forteller Fernandez. – Ikke bare er Fredy en flott kollega, men han har også en helt unik kunnskap om kroppen basert i indiske tradisjoner. At han tilfører noe ekstra til spaet både faglig og menneskelig på grunn av sin kulturelle bakgrunn er det ingen tvil om, og jeg oppfordrer alle ledere i det lokale næringslivet til å tenke mangfold neste gang de rekrutterer, avslutter adm. dir. Unni Mesel i Aquarama.


Gullsmed Berglihn har spesialisert seg på norsk og nordisk smykkedesign. Mange lekre nyheter.

Gullida Signatur. Ny norsk merkevare på plass.

Edland, svensk merkevare i stål og rosefarget stål.

Tom Wood – norsk smykkedeisgn i sølv og gull.

Zabel Jewellery. Dansk smykkemerke. Kommer i oktober.

Bjørg smykker. Kommer i oktober.

Gullsmed Berglihn • Gyldenløves gate 11 • 4611 Kristiansand Tlf 38 02 38 78 www.berglihn.no • facebook.com/berglihn • instagram.com/berglihn


Sjømannskirken Design av global nettportal

Olivias Hus Visuell identitet

Vest-Agder fylkeskommune Visuell identitet og kommunikasjonsdesign Den kulturelle skolesekken i Vest-Agder

Hansa Borg Bryggerier Pakningsdesign

Sørlandets Kunstmuseum Plakatdesign

Geheb Bakeri og konditori Visuell identitet og pakningsdesign

Iserv Visuell identitet, design av malverk for publisering pĂĽ trykk og nett Ill. Frode Skaren

Hillestad Visuell identitet, kommunikasjonsdesign, pakningsdesign og interaktiv design Nordea Omgivelsesdesign/utsmykning

Egg arkitektur Visuell identitet

Mandal Veveri Visuell identitet, interaktiv design, pakningsdesign og kommunikasjonsdesign

Geoport Visuell identitet

Agder Kunstsenter Visuell identitet og skilting


Teknova invest Visuell identitet

Skeie Eiendom Omgivelser/utsmykning

Quartfestivalen Plakatdesign

Acanthus keramikkverksted Visuell identitet

RAI Group Visuell identitet

Sørlandets Kunstmuseum Bokdesign Thilo Schoder – Tysk arkitekt i Norge 1932–1979 Diplom Årets vakreste bøker

Post- og teletilsynet Barn og unge på nett Bokdesign

Bico bygg og innredning Visuell identitet og totaldesign

BRG Visuell identitet, kommunikasjonsdesign, interaktiv design

2 i spann Visuell identitet

Jiffy International Visuell identitet og pakningsdesign

Hennig Olsen Pakningsdesign

Op designstudio er et grafisk designstudio som leverer strategisk design av høy kvalitet til oppdragsgivere i privat og offentlig sektor. Vi er en liten men effektiv organisasjon og vektlegger et nært samarbeid mellom kunde og designer, uten fordyrende mellomledd.

Op designstudio

Kilden Teater- og Konserthus Visuell identitet og kommunikasjonsdesign

Tordenskjolds gate 9 4612 Kristiansand Telefon 907 47 908 www.opdesign.no


Ny støtteordning for idealistiske aktører på Sørlandet 15. september 2014 lanserer Skeie Group en ny årlig støtteordning for idealistiske aktører på Sørlandet. Totalt skal det deles ut 500 000 kroner til prosjekter som kommer innbyggerne på Sørlandet til gode. Eventuelle spørsmål kan rettes til soknad@skeiegroup.no For mer informasjon og søknadskriterier: www.skeiegroup.no/samfunnsansvar Søknadsfrist: 14. november 2014 Skeie Group er et privateid selskap som hovedsakelig har virksomhet innenfor eiendom, kapitalinvesteringer og teknologi. Selskapet eies av Bjarne Skeie og hans familie. Skeie har siden begynnelsen av 70-tallet vært en pionér innenfor olje- og gassrelatert industri i Norge og internasjonalt. Skeie Group har historisk hatt store deler av sin virksomhet lokalisert på Sørlandet, og ønsker å bidra til en positiv utvikling i landsdelen.

Skeie Group / Tordenskjoldsgate 9 / 4612 Kristiansand Tlf 38 04 19 40 / mail@skeiegroup.no


Etter en fantastisk sommer er høsten her. Butikken fylles med de flotteste kvaliteter i ull og kashmir. Ytterjakker med den fineste dun, det nyeste av japansk stretchteknologi og italiensk design gjør deg klar for all slags vær vi måtte få i tiden fremover. Til damene har vi fått mye spennede fra Polo Ralph Lauren. De klassiske skjortene, fantastiske kashmir og ullgensere. For høsten har vi også ridebukser og club-blazere. Vi gleder oss til å vise deg en butikk klar for høsten!

Dronningensgate 12, Telefon 38 02 01 10, www.henriksherre.no


KRISTIANSAND – HIRTSHALS | 3 timer og 15 minutter

Skagen

Nyt livet med hvilepuls

Høsten er ypperlig for hyggelige avbrekk i Skagen. Dagene er litt kortere, temperaturen et par hakk lavere, og tempoet noe roligere. I gågatene ligger koselige nisjebutikker med alt fra klær - til kunst og design. De mange spisestedene har fristende menyer til vennlige priser. Ta gjerne en tur innom havnen og smak på havets delikatesser, eller nyt en deilig lunsj på tradisjonsrike Brøndums Hotel. På Color Hotel Skagen bor du godt, og kan glede deg over hotellets nye restaurant og velassorterte vinutvalg.

fra kr

390,-

pr. person

Inkludert en natt i dobbeltrom på Color Hotel Skagen med frokost

colorline.no | 810 00 811 Kr 125,- tilkommer ved bestilling på telefon og terminal

KRS-UBU14-156

Båt, bil og hotell



GRATIS

PARKERING

HVER DAG 17-21

ÅPENT

09-20 (10-18)

35

BUTIKKER

MOTEHUSET I MARKENS A-Salong Bagorama Brilleland BR-Leker Camillas blomsterdesign Carlings Clas Ohlson CMYK Cubus DNA Eurosko Floyd Gina Tricot G-Sport Gull-Funn Hennes & Mauritz Hi-Fi Klubben Image Jordbærpikene Kicks LMC Mani Name It Narvesen Patrik’s Pub Teknikmagasinet Netcom Urban Vitusapotek Volt


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.