BARNEKIROPRAKTORENS GUIDE TIL STRAMT TUNGEBÅND
EN E-BOK FOR HELSEPERSONELL
Les vår e-bok med øvelser her!
HVEM ER VI?
Vi er fem kvinnelige spesialister i barne-og ungdomskiropraktikk. Til sammen har vi over 100 års erfaring med undersøkelse og behandling av muskelskjelettplager hos gravide, barn, unge og voksne.
Vi brenner for at alle skal få en flott graviditet, en harmonisk barseltid, og en fin barndom.
Med et sterkt engasjement om å spre og dele av vår kunnskap, erfaring og kompetanse.
Vi håper du lærer mye av denne e-boken.
Med vennlig hilsen
Anne Helene, Cathrine, Inger, Kristin og Linda
AMMING & VANSKER VED AMMING
TUNGEN & TUNGEBÅNDET
ULIKE ÅRSAKER TIL SPISEVANSKER
BEHANDLING, RÅD OG TIPS
KILDER OG NYTTIGE NETTSIDER
4 5
1 K A P I T T E L
FØRST EN REFLEKS, SÅ EN FERDIGHET
Det nyfødte barnet dier i hovedsak ved hjelp av reflekstyrte bevegelser. Barnet bruker mange muskler i både kjeve, hals, svelg, tunge, luftveier og nakke for å mestre kunststykket å die effektivt og gjøre det til en ferdighet.
Det er mange små muskler som skal jobbe i harmoni og samarbeide for å både holde vakuum, tømme brystet, drikke, svelge og puste samtidig.
For barnet er det derfor mange puslespillbrikker som over tid kommer på plass for å få diet på en god måte. Slik kan barnet tømme brystet effektivt uten å bli utmattet, samtidig som det er behagelig for mor.
Allikevel, opplever mange mødre at barnet glir av brystet, mister vakuumet, setter melken i halsen, lager klikkelyder eller blir frustrert, snur seg vekk og kaver på brystet. Og det er ikke alltid “mors feil”.
Detviktige samspillet...
AMMEVANSKER
Frem til for omtrent tjue år siden var fokuset ofte rettet mot mor hvis ammingen ble krevende. Det ble fremlagt hypoteser om at mor ikke produserte nok melk, eller at melken ikke var næringsrik nok. Kanskje brystknoppen var for stor, for flat, for liten eller innsunket. Eller at brystet var for lite, for stort, for hardt eller for mykt?
Samtidig opplevde mange mødre at både eldre og yngre søsken diet helt problemfritt av det samme brystet. I tillegg vet vi at de aller fleste mødre både lager nok melk, og at denne er næringsrik. Så hvor ligger utfordringen da? Og hva skal vi gjøre med det?
Blikket ble snudd mot barnet!
Man begynte å spørre seg om det kan være forskjell i munn-anatomi og funksjon fra barn til barn? Og om dette kunne påvirke ammingen? Man fant at noen barn har et kortere og/eller strammere tungebånd enn andre barn, og man begynte å mistenke at dette kan være en årsak til vanskelig amming. Det har gjennom flere tiår vært et klart fokus på å klippe synlig korte tungebånd. Derimot har det vært mer kontroversielt og vanskeligere å vurdere hos de barna som ikke har hatt en synlig hjerteformet tunge eller kort streng under tungen.
K A P I T T E L
Tungen starter sin utvikling tidlig i fosterlivet. Allerede i uke fire begynner tungen å ta form og mange babyer begynner tidlig å suge på tommelen i mors mage.
En godt fungererende tunge skal ha hvilestilling mot ganen når munnen er lukket og legge seg mot toppen av «ganens midtgang» med vakuum ved hvert svelg. Denne plasseringen av tungen tillater ganen å utvikle sin brede form over tid. En tunge som hviler i ganen er med på å utvikle et normalt bitt hos det voksende barnet.
Tungen
Denmykeganen
Den harde ganen
TUNGEBÅNDETS
UTVIKLING
Tungebåndet forbinder tungens underside med munngulvet. Tidlig i fosterlivet er tungebåndet festet til tungens fremre del. Normal utvikling tillatter at tungebåndet trekker seg bakover under tungen, ved at det gradvis blir løsere fra tungens underside og fester seg lenger bakover. Denne strengen kan være tynn og bestå av en slimhinne, eller noe tykkere og mer fibrøs bestående av fascie eller bindevev og slimhinne.
Tungebåndet er en del av bindevevet som vi alle har i munnhulen. Selve festet kan variere stort fra individ til individ. Det kan ha feste foran på tungen, lengre bak, eller også ligge submucosalt (skjult inn mot tungens underside). Vi har også leppebånd både oppe og nede som fester leppa vår mot tannkjøttet.
Ankyloglossi er det medisinske navnet for stramt tungebånd, - det er forårsaket av ufullstendig tilbakedannelse av det tidlige tungebåndet i fosterlivet. Et stramt tungebånd kan redusere tungens frie bevegelighet, samt forstyrre normal funksjon ved suging og svelging.
TUNGEBÅNDETS FORM
Tungebåndet er en streng av bindevev som fester undersiden av tungen ned i munngulvet. Munngulvet er muskulaturen som bygger opp haken vår. For enkelte barn er tungebåndet for stramt, noe som kan hindre barnet i å løfte tungen opp mot ganen.
Når tungen presses opp mot ganen dannes ett vakuum, som hjelper å drive ut melken ved amming. Hvis tungen ikke når opp mot ganen, blir vakuumet mindre og det kan bli vanskeligere å amme. Barn som har et synlig stramt tungebånd har gjerne en hjerteformet tungespiss, og man kan observere at tungen aldri hviler oppe i ganen. Man kan også hos noen barn se at hen ikke strekker tungen på utsiden av gommen eller underleppen, og det blir synlig når barnet gråter at tungen ligger som en skål nede i munnen.
MUSKULATUREN I ANSIKT NAKKE OG HALS
Når barnet skal lære seg å die er det mange muskler i ansikt, munn, hals og nakke som sammen skal jobbe på lag med tungemuskulaturen,
Massetermuskelen lukker kjeven når den strammes
Orbicularis oris holder leppene lukket rundt brystknoppen.
Musklene i nakke- og
øvre rygg hjelper barnet
med å legge hodet
bakover
SYMPTOMER PÅ
STRAMT TUNGEBÅND
Hos mange barn med synlig stramt tungebånd har det ingen betydning for bevegelsesmønsteret, og barnet kan die helt fint uten plager hos barn og mor.
For andre kan det gi en eller flere symptomer som er verdt å vurdere for klipp dersom det ikke bedres med god ammeveiledning.
Hos spedbarn kan stramt tungebånd lede til:
At barnet generelt har et inadekvat sugetak og dermed stadig glir av brystet.
Barnet viser til dårlig tilvekst
Eventuelt har barnet svært rask vektoppgang fordi barnet dier ofte og mor har en sterk utdrivingsrefleks.
Mageknip og luftdannelse i tarmene. Kraftig gulping, oppkast eller refluks.
Smertefull amming utover 1-2 uker etter fødsel. Barnet bruker gommene på brystet.
Fordi stramt tungebånd kan lede til overbelastning i muskulatur i kinn, kjeve og nakke under amming, kan barnet bli fort trett ved brystet. Dette kan lede til at barnet kan gi opp å die, og sovner fort ved brystet.
Et synlig tegn kan være at barnet får små smilehull rundt munnen i sugetaket. -13-
Hvor tungebå
VURDERING
Dessverre er det ikke enighet internasjonalt om hvordan man skal vurdere et barn med stramt tungebånd. Det rår også mye tvil om hvilken terminologi man skal bruke når man diskuterer dette fenomenet.
Det er dog enighet om at fremre tungebånd, den synlige strengen som man kan se hos enkelte spedbarn ved fødsel, er et reelt problem for amming. Dette er kjent som anterior ankyglossi, og blir som regel klippet av lege dersom ammingen ikke blir godt etablert de første døgn etter fødsel, med ammeveiledning.
Bakre tungebånd, eller posterior ankyglossi og dens påvirkning på amming, spising og prating er mer omdiskutert i fagmiljøet. Stramme leppebånd, spesielt i overleppe, har også blitt rapportert til å kunne medføre dårligere ammeteknikk hos barnet. -15-
VURDERING
Det eksisterer flere retningslinjer og kliniske verktøy for hvordan man skal vurdere tungebånd hos spedbarn, barn og voksne.
“TABBY tongue tie assessment tool” er et slikt klinisk verktøy som brukes av mange. Den gir helsepersonell en enkel måte å vurdere og beskrive barnets tungebånd basert på observasjon av tungens utseende, form og funksjon.
INNDELING AV ANKYGLOSSI
Videre kan man benytte Coryllos` anatomiske klassifisering for å beskrive hvor tungebåndet fester seg i munngulvet og på tungen. Klassifiseringen er delt inn i fire forskjellige typer.
INNDELING AV ANKYGLOSSI
2: Frenulum fester seg m bak tuppen av en
3: Frenulum er fortykket stes i midtre del av en og munngulvet er litt mmere og mindre elastisk
Type 4: Tykk/skinnende og veldig uelastisk submucosal frenulum som gir restriksjon av basen til tungen
INNDELING AV ANKYGLOSSI
FHIs veileder for stramt tungebånd tar også utgangspunkt i Martinellis metode for neonatal screening: Neonatal tongue screening test (Martinelli 2015[37])/Lingual frenulum protocol for infants. (Screeningtesten er ment brukt i dagene rett etter fødsel.
Denne oversikten finner du på side 27 i veilederen.
PREVALENS
Det finnes per dags dato ikke nok statistikk som forteller oss hvor mange barn i Norge som årlig blir født med stramt tungebånd. I følge pediatriveilederen for ankyloglossi antyder nye internasjonale studier at mellom 4 og 11 prosent av nyfødte spedbarn har stramt tungebånd.
Litteraturen beskriver at så mange som 25-60 % av barna som blir diagnosert med stramt tungebånd, kan ha problemer relatert til amming og flaskemating.
KONTRAINDIKASJON
Det er noen kjente kontraindikasjoner til å utføre et tungebåndsklipp. Blant dem finner man:
Vitamin K intramuskulært (12 timer) eller to doser orale (24 timer)
Hudinfeksjoner hos barn eller mor. Koaguleringsproblemer hos barnet.
FRENULOTOMI
Klipping av stramt tungebånd kalles Frenulotomi.
Et slikt inngrep utføres først og fremst av barneleger og øre-nese-hals-leger, men også hos noen tannleger.
Studier viser at barn som strever med å die, og mødre som opplever smerter ved amming har effekt av å få klippet tungebåndet helt uavhengig av hvilken type stramt tungebånd man finner. De samme studiene så at barn som får et godt sugetak/feste fra start, hadde i liten grad behov for frenulotomi senere i forløpet, uavhengig av hva slags type stramt tungebånd barnet hadde ved første undersøkelse.
Det vil si at selv om undersøkelsen avdekker et stramt tungebånd er det ikke nødvendigvis indikasjon for å gjøre et inngrep.
Mor-barn-paret skal ha symptomer, som gir en god indikasjon, for å kunne vurdere klipp. Med andre ord må symptomer og funksjon sees i en større klinisk sammenheng, og det er viktig med tverrfaglig vurdering.
FRENULOTOMI
I en britisk randomisert studie ble 55 nyfødte med stramt tungebånd selektert til å enten få et klipp av stramt fremre tungebånd rett etter diagnose, eller få ammeveiledning og vente 48 timer før et eventuelt klipp. Resultatet av studien viste at å klippe det fremre tungebåndet ga godt resultat hos 27 av 28 spedbarn, mens de som fikk ammeveiledning først var det kun 1 av 29 som hadde godt resultat etter 48 timer. De resterende ble klippet etter 48 timer.
Nye studier viser at amming/ ernæring bedres etter frenulotomi. Mor opplever også mindre sårhet og smerter ved amming. Men generelt er studiene litt for små til å gi klare konklusjoner.
Til tross for dette har Internasjonale veiledere som UpToDate og BMJ Best Practice samt FHI veileder kommet til samme konklusjon om frenulotomi.
Anbefalingen deres sier at dersom ammeveiledning ikke gir ønsket effekt, der barnet har klinisk ankyglossi, bør man vurdere frenulotomi.
Bildet til venstre er viser et synlig stramt tungebånd på nyfødt gutt (født 36+4) på dag 0 på barsel. Bildet til høyre tatt dag 1 på barsel etter klipp.
Internasjonale retningslinjer
K A P I T T E L
FUNKSJONELL VURDERING
Hva gjør vi med de spedbarn hvor ammingen ikke fungerer som ønsket og hvor tungen er helt fri og bevegelig? Her er det viktig at man ser på hele barnet, gjør en god ammevurdering og veileder mor der det er hensiktsmessig.
I tillegg er det viktig å gjøre en god undersøkelse av bevegelsesapparatet til barnet for å prøve å finne ut om det er en biomekanisk årsak til hvorfor barnet strever med å spise.
Hos mange barn kan man godt se utenfor munnen.
HVA SKAL TIL FOR Å FÅ ET GODT SUGETAK?
Barnet bør kunne åpne munnen høyt og gape skikkelig for å die. Da vil barnet få mer av mors bryst inn i munnen, noe som gjør at det lettere skapes vakuum, og brystet tømmes mer effektivt. Dette kan også gi mindre sårhet for mor.
Man ønsker at det skal se ut som om barnet spiser hamburger, dette er fordi det forteller oss om barnet evner å åpne munnen og gape høyt nok for god ammeteknikk.
Forsøk å se for deg hva som skjer når vi drikker milkshake av sugerør. Denne måten å bruke musklene våre på, er lite effektivt, og kan være svært energikrevende. Dette gjør at musklene i munnen, kjeven og nakken kan bli raskere utmattet.
Dermed trenger barnet flere pauser, eller avslutter måltidet og kanskje gir opp å spise før det er forsynt. -28-
En slik snurpemunn kan lede til mer smerter og ubehag hos mor, samt at brystet ikke blir tømt effektivt. Mor kan dermed ha økt risiko for å utvikle brystbetennelse, og inadekvat teknikk kan vanskeliggjøre vektoppgang hos barnet.
Hos mange barn med spenninger i kjeve, munn og nakke ser vi at de dier ofte, at de spiser kun toppmelken (den sukkerholdige lette melken som kommer først ved amming) eller at barnet faller på vektkurven sin.
For å kunne gape høyt trenger barnet å vippe hodet/nakken bakover. Spenninger i nakke og rygg kan skape problemer med å få til nettopp dette.
Barn med unormalt tøffe fødsler er overrepresenterte ved dysfunksjonell spising. Med tøffe fødsler mener vi forserte fødsler, der hvor man har hatt behov for vakuum, tang eller manuell traksjon, ved keisersnitt eller setefødsler, eller der barnet har kommet med en arm først eller ansiktspresentasjon/stjernekikker.
Barn med symptomer fra bevegelsesapparatet, som kjeve og nakke region, bør vurderes og
behandles av helsepersonell innen muskelskjeletthelse med god kunnskap om tematikken.
SMERTER I BEVEGELSESAPPARATET
Motoriske utfordringer i bevegelsesapparatet som nedsatt funksjon i kjeve, nakke og rygg, kan gi smerter og ubehag i seg selv. Dette kan være en del av årsaken til at barnet kan ha vansker med amming. Ettersom det kan være flere årsaker til at et nyfødt barn har ubehag, er det viktig å se barn, mor og amming i helhet.
Hos enkelte spedbarn kan plagene være relatert til leiestillinger i mors liv og fødsel. Forskning viser at barn som er født tvilling, store barn ved fødsel (over 4 kg), de som har ligget i seteleie, eller har blitt født med manuell ekstraksjon (tang eller sugekopp) er mer utsatt for spennings mønstre i kroppen. Disse muskelspenningene er ofte funksjonelle og forbigående, men kan prege babyens evne til å utvikle et godt og avslappet diemønster de første avgjørende ukene.
Motoriske utfordringer kan dermed lede til en smertetilstand hos barnet hvor suboptimal dieing ofte kan forekomme. Dette kan vises ved sideforskjell også kalt favorittside, vansker med å komme godt inn på brystet, vansker med å holde vakuum eller uro under amming. Dette kan skape brystvegring som også er med på å vanskeliggjøre amming som ikke handler om mors evne til å produsere melk.
Det er videre viktig å utelukke annen sykdom når barnet er urolig, våkner hyppig eller strever med å spise. Som oftest er disse barna friske, men på grunn av spenninger i muskler og ledd har de det langt fra optimalt. Barnet kan ikke gi uttrykk for hvor smerten sitter eller hva som plager det. Derfor er det viktig å bruke helsepersonell som både kan utelukke sykdom og eventuelt behandle barnet for muskelskjelettsmertene, samt støtte foreldre med råd og øvelser.
Barn som blir diagnostisert med dysfunksjonell amming/spising har ofte kompenserende spenninger i den øvre delen av nakke og rygg, samt i kjeven eller i munnmotorisk muskulatur. Disse barna strever med å gape høyt og få nok brystvev inn i munnen. Barnet vil ofte elevere skuldre og stramme muskulaturen intraskapulært og mot diafragma. Mellomgulvspenninger kan av og til forveksles med reelle reflukssymptomer hvor barnet strever med å få opp luft som i rap, eller har voldsom gulping.
4 K A P I T T E L
HVA ER BODYWORK?
MANUELL BEHANDLING
Internasjonelle retningslinjer (ICAP) og den norske veileder i stramt tungebånd foreslår at behandlingsprotokoller og metoder for opptrening av munnmotorikk bør igangsettes og følges opp av kvalifisert helsepersonell eller logoped, både før og etter frenulotomi.
Spenninger i bevegelsesapparatet kan potensielt påvirke barnet globalt, også langt utover kjeve, nakke og munnhule. Bodywork, eller kroppsbehandling, er manuell behandling av slike spenninger for å oppnå optimal funksjon i hele babyens muskelskjelettapparat. Målet er at muskulatur og bindevev får hensiktsmessig bevegelighet og tonus slik at barnet kan utvikle seg optimalt.
Behandlingen gis av kvalifisert helsepersonell med god kompetanse på pediatrisk muskelskjeletthelse, og med god kunnskap om tungebåndsproblematikk inkludert spise- og ammeproblematikk.
Behandlingen er skånsom og smertefri, og man bruker individuelt tilpassede teknikker, samt anbefaler øvelser og trening som foresatte kan gjøre selv hjemme.
HJEMMEØVELSER & BEHANDLINGSVERKTØY
MAGE-OG RYGGLEIE
Viktige hjemmeøvelser som kan bidra til bedre ammetak er mage- og ryggleie.
Gi råd om å la barnet få ligge en del flatt på ryggen for å leke. Dette tillatter barnet å strekke seg og aktivere muskler og ledd i nakke og hals, armer og ben som bidrar til å øke bevegelighet gjennom munngulv, hals og svelg. Magetid er også suveren trening både for spenninger i nakke og kjeve, men også for halsmuskler.
Magetid kan med man med fordel starte med fra første dag. Gjerne bare noen få minutter av gangen, og øke på etterhvert som man ser barnet tolererer det. Magetid skal være lystbetont. Både på brystet, stellebord og på gulv er gode varianter som med fordel kan gjentas ofte.
pe på e. bi
knærne slik at hodet vipper bakover, mens nakken fremdeles har god støtte. I denne posisjonen er det mulig å se opp i babyens nesebor og opp i ganen, samt se at barnet slipper haken. I denne stillingen kan det våkne barnet ligge i 8-10 sekunder. Det skal ikke være vondt for barnet å ligge slik- men det kan hende han/hun synes det er litt uvant de første gangene. Gjenta gjerne daglig - optimalt ved hver amming.
“SVANEHALS”
Svanehals er en øvelse som passer for barn som har begynt å se på objekter rundt seg. Øvelsen hjelper barnet med både munnmotorikk og spiseteknikk.
Ved å plassere lekene på baby-gymmen litt lengre oppover må barnet se opp for å se lekene. Dette er ikke en stilling som barnet skal vedvare i, men kan være fint å stimulere barnet fra tid til annen. Vi ønsker et godt samspill mellom de fremre dype nakkemuskler, som gjerne er litt svake spesielt de første 6-12 uker av barnets liv, og de sterke bakre nakkemusklene.
Ved å stimulere barnet til å lage en “lang svanehals”
“HESTESKOEN”
Babyens munn og munnhule kan gjerne stimuleres mer enn ved å gi smokk. Ved å gni en ren lillefinger langs barnets gommer oppe og nede lærer barnet tungemotorikk - du skal se at tungen følger etter fingertuppen din. Dette kalles lateralisering. Vi har valgt å kalle denne øvelse for ”HESTESKOEN”
Videre kan du gni/stryke innersiden av kinnene og under over-og underleppe, og kjenne hvordan leppebåndene er festet.
“FISKEKROK & REGNBUEN”
“FISKEKROKEN”: Ved å stryke lillefingeren under tungen vil du hjelpe barnet å kjenne hvordan tungen kan løftes- og du vil kunne se tungebåndet og hvordan det er festet. Start bakerst i kjeven og la lillefinger gli ned under tungen og frem mot tungebåndet på begge sider.
Oppe i ganen sitter brekningsrefleksen til barnet. Når barnet er nyfødt er brekningsrefleksen essensiell for å hindre at babyen får i seg noe kroppen ikke tåler. Denne refleksen “slites av” og flyttes bakover i svelget etterhvert som barnet vokser.
Noen barn trenger litt hjelp for å få denne desensitiveringen på plass. Du kan derfor også gjerne stryke lillefingeren din oppe i ganen. Begynn helt foran og jobb deg fra side til side sakte bakover mot den myke delen av ganen, Vi har valgt å kalle denne øvelsen for “REGNBUEN” -41-
GODE AMMESTILLINGER
Små endringer under amming, kan av og til ha stor betydning. Flere er kjent med at det finnes forskjellige stillinger man kan prøve seg frem på, blant annet "tilbakelent amming". Dette er en teknikk som stimulerer barnets nyfødtreflekser og kan for mange være en avslappende ammestilling.
Dette kan hjelpe enkelte barn med å få et bedre sugetak. Stillingen tillater barnet å ta oftere pause dersom melkestrømmen er sterk, det er lettere for barnet å prompe og rape underveis, noe som igjen kan hjelpe barnets fordøyelse.
Det er ikke slik at alle vil trives med enhver teknikk, så mor må prøve seg frem til hva som oppleves best for henne og barnet. Kontakt en kyndig ammeveileder for en mer grundig veiledning dersom ammingen er vanskelig.
Dersom mor å delammer eller gir
flaske til barnet, av ulike årsaker, er det nyttig å
vite om langsom
flaskemating
LANGSOM FLASKEMATING
Når flasken holdes
tilnærmet loddrett, vil barnet oftere drikke til det er tomt, fordi barnet ikke får til å stoppe å drikke når melken kommer kontinuerlig
Dette blir synlig ved at all melken ligger i den ene delen av flasken, og tuten er full av melk
Ved langsom
flaskemating holdes flasken slik at innholdet ligger mer vannrett i flasken
Det er også naturlig å høre at babyen svelger en del luft, dette er normalt
RAPESTILLING
Husk at det også er viktig med gode rapeteknikker. Er det vanskelig å få babyen til å rape?
En liten stillingsendring kan hjelpe barnet å rape superenkelt,
Denne teknikken kan hjelpe med å redusere luftplager hos barnet.
"Left Lateral Winding Position" er en enkel stilling hvor man legger til rette for at magesekken kommer i en posisjon hvor luften får lettere passasje ut.
Slik gjøres det:
Legg barnet over til din HØYRE skulder, og samtidig trekk baken til barnet mot din venstre side. Du kan samtidig stryke barnet lett over ryggen.
NYTTIGE NETTSTEDE
Kunnskapsgrunnlag for Veileder i diagnostikk og behandling av stramt tungebånd hos spedbarn
1. Helsebibiliotekets veileder for stramt tungebånd for barneleger
2. Helsedirektoratets veileder: NKA Stramt tungebånd Veileder for diagnostikk og behandling av stramt tungebånd hos spedbarn
3. www.Ammehjelpen.no
4. Langsom flaskemating
6.
5. https.//www.tongue-tie.org.uk/manual-therapy-andinfant-feeding
Professionals (ICAP) Practice Guidelines for Ankylofrenula Management (2024) 7.
International Consortium of Oral Ankylofrenula
REFERANSER
1.
Becker et al, 2023 Ankyglossia (tongue tie)
2.
Narsat et al 2022. Grouping of Ankyloglossia According to Coryllos
Anatomical Classification and Follow-Up Results for Breastfeeding: Single-Center, Cross-Sectional Study
3.
Ghaheri, B.A., M. Cole, and J.C. Mace, Revision Lingual Frenotomy
Improves Patient-Reported Breastfeeding Outcomes: A
Prospective Cohort Study. J Hum Lact, 2018: p. 890334418775624.
4.
Benoiton, L., M. Morgan, and K. Baguley, Management of posterior ankyloglossia and upper lip ties in a tertiary otolaryngology outpatient clinic. Int J Pediatr Otorhinolaryngol, 2016. 88: p. 13-6.
5.
Ramoser, G., et al., Frenotomy for tongue-tie (frenulum linguae breve) showed improved symptoms in the short- and long-term follow-up. Acta Paediatr, 2019.
Tusen takk til deg som har lest denne e-boken.
Du kan finne mer informasjon på vår nettside
Visste du at Barnekiropraktoren holder kurs om dette tema?
Vi snakker om tungebånd og mye mye mer i vår kursserie som går over tre moduler
Den gravide pasienten & barselkvinnen
Spedbarn og småbarn
Den unge pasienten
Vi har satt sammen kursserien slik at det skal romme de utfordringer du som behandler møter i en klinisk hverdag
Bli gjerne med!
Mer informasjon og påmelding finner du på www.barnekiropraktoren.no/kurs
