H un er fo r første gang på tur med )) HAM )) og har selvf ølgelig med nistekurv H un har lagt ned hele sin unge sjel (nesten) i matk urven fo r å lage noe so m er virkelig lekkert
H un har også vært innom bakeren og kjøpt boller og kaker
D enne unge mann ser ut til å like bollen fra bakeren) så for så vidt er alt bra) heldig vis. M en) mye kunne vært ødelag f; hvis bollen ikke var g od D et hadde selvfølgelig gått utover bakeren i siste omga ng. Ikke bare som uttrykk fo r en øyeblikkelig sku/feis~ men også på den unge dames innstilling til bakerens produkter i sin alminnelig het senere i livet
Bakerens konk urrenter er mange En av dem er husmoren selv. Vi har i en tid k unnet konstatere at utviklingen har g ått i retning av min dre hjemmebakst enn fø r. At utviklingen vil fo rtsette den ne vet~ skal vi ikke være skråsikre på. Pris og kva litet henger nøye sammen) og blir det for stor uoverensstemm else mellom dissse to begrepeYy vil husmødrene begy nne hjemmebakst igjen på tross av at det er lettere å gå til bakeren og kjøpe varer
D eifor: PA SS PA KVALI T E T EN, DEN BLIR MERE OG MERE V IK11G I T IDEN SOM KOMMl!,~
Denne omslagsside er stillet til disposisjon for Brødfakta av Norsk Mølleforening ved Bj ø lsen Valsem ø lle A/S , Aktieselskabet Christianssands Møller , Fritzøe Møller , A/S Hæggernæs Valsemølle , Peter Larsen & Co. A/S, Lysaker Mølle I/S , Moss Aktiemøller , I. C. Piene & Søn A/S , Skiens Aktiemølle , Aksjeselskapet Tou , A/S Vaksdal Mølle . -
AGDER Expressovn
MED RULLENDE NETTBÅND INN OG UT - ELLER GJENNOMGÅENDE
DIREKTEVIRKENDE MED AUTOMATISK TEMPERATURREGULERING
NETTBÅNDENE HAR 2 HASTIGHETE R
OVNEN ER UTSTYRT MED INSPEKSJONSLUKER
PLASSBESPARENDE OG ARBEIDSBESPARENDE
REGULERBAR I FLERE SONER
Specialforretning i ovner og maskiner.
RANDERS
Piskemaskiner med følgende fordeler:
• Variabel trinnløs hastighet
• Elegante avrundede linjer - derfor lett å rengjøre
• Magnetpropp som samler eventuelle slitepartikler av jern og stål
• Verktøyholder m/lynkopling
• 100 % sikkert og justerbart kjeleoppheng
• Innebygget arbeidslys
• STØRRE OG BEDRE PRODUKSJON OG DERMED ØKET UTBYTTE
Leveres i følgende størrelser:
12/ 16 liter
27/17 liter
42/20 liter
60/30 liter
HJALMAR A. AMUNDSEN A/S
Spesialforretning for BAKERIER OG KONDITORIER
Akersgt 1 - Oslo
SEPTEMBER 1966
INNHOLD Side
Mere om brødprisene 256
Styremøter i BKLF 257
Et lønnsoppgjør må føre til pristillegg 261
St. Hans-tilbud 261
Høstens brødkampanje 263
Nye brødfabrikker og bakerier 266-270
Hurtigkonditor? 274
Fra næringsmiddelkontrollen 275
At smørbrød er ikke mat 278
Organ for Baker- og Konditormestrenes Landsforening
Prissituasjonen opptar alles sinn, men i det øyeblikk dette skrives er det ingen gitt å spå utfallet. De forberedende møter med prismyndighetene er holdt , og så få r vi se når tiden kommer. Imidlertid har vi gleden av å bringe et par friske diskusjonsinnlegg om brødprisene på basis av det som tidligere er fremkommet , og de burde friste flere til å si sin mening , ikke bare om situasjonen idag , men om prispolitikken i det hele : Bør vi få fri pri s dannelse , eller er en viss grad av regulering fremdeles ønskelig ? I tilfelle fri prisansettelse , hvor bør s å prisleiet ligge ?
Ellers merker vi oss at arbeidet for øket salg av baker- og konditorvarer fortsetter. Vi viser til Brødfaktas opplegg for høstens brødkampanje , hvor man går inn for de vanlige brødsorter , og anbefaler både at man studerer redegjørelsen og går inn for å følge opp kampanjen , hver på sitt sted.
Det gleder oss meget å motta innlegget « St. Hans-tilbud - en svale gjør ingen sommer » fra et medlem av den reklamekomite som Oslo Bak e r- og Konditorlaug har etablert Opplegget er så interessant , og mulighetene er så mange , at det skulle være nærliggende også for andre laug og sammenslutninger å prøve noe lignende. Men , som det også fremheves i artikkelen: Man skal ikke bli sittende på sin h ale og tenke at komiteen gj ø r arbeidet for meg , man må selv være med og slutte opp om kampanjen om det skal bli resultater.
Kan man så få en mere tilfredsstillende prisordning , vil man også drive salgsarbeidet med større glede.
Ansvarlig utgiver:
Direktør Sverre Faafeng
R edaktør :
Dr. t echn Arne Schu lerud
Teknologisk Institutt
O slo Dep. Tlf . 3 3 08 8 0
Annonser og a bo n n ement: St. Ol avsg t. 28. Tlf. 20 22 49 - 20 23 25
D ir ektø r F aa fen g pri va t 53 6 0 50
NR. 9 - 1966
INNLEGG FRA INTERESSERTE :
Mere om brødprisene
I forbindelse med vår omtale av diskusjonen om br ø dprisene har vi mottatt et innlegg fra disponent Albert i Kristiansand , og da han var så forsynlig samtidig å sende en gjenpart til konditormester Bekkevold , er vi istand til å bringe dennes svar i samme åndedrett Vi gjengir de to innlegg i rekkefø l ge :
Til Baker og Konditor , O slo.
Jeg har med forundring lest i Augustnummeret side 224 at : Konditormester Erik Bekkevold klart sier fra at man taper 30-40 øre på de maksimalprisregulerte brødsorter , kneipbrød , husholdningsbrød og vannloff. Det må da være på det rene at der bakes meget små porsjoner av disse brø d sorter og det må videre være på det rene at man har operert med tapspriser også før siste regulering av lønningene , ja i årevis fordi siste regulering neppe alene kan ha ført til en slik skjevhet i kalkylene til Bekkevold.
J eg liker nøkterne tall , ikke bare ca. 30-40 øres tap. Kan vi ikke få se Bekkevolds kalkyle på trykk i Baker og Konditor Kanskje vi andre kan hjelpe til å rette på denne skjevheten.
Jeg er så spent på denne kalkylen at jeg har sendt Konditormester Bekkevold et kopi av ovenstående slik at han får tid til å få sin kalkyle inn i septembernummeret sammen med ovenstående.
Hilsen
Kaare
Albert
BRØDPRISENE
Jeg er glad for herr Alberts innlegg , og takknemlig fordi han sendte kopi av dette før det gikk i trykken
Først må jeg få korrigere den uttalelse som har versert i mange av landets aviser: Jeg har ikke sagt at bakerne taper 30-40 øre på de nevnte brødsorter . Det jeg sa , og som står i det opprinnelige intervju var : I forhold til de øvrige brødpriser ligger disse priser 30-40 øre for lavt . Det er en betydelig nyanseforskjell i disse setninger. Så kan jo noen hver begynne å regne :
Vi har to br ø dtyper hvis priser er fastsatt etter kalkyler fra BKLF's kontor og godkjent av Prisdirektoratet Det gjelder Vitabrød og Feriebrød Vitabrød har nøyaktig samme f r e m s t i 11 i n g s k o s tn a d som kneipbrød, det samme gjelder Feriebrød /Husholdningsbrød Det koster det samme å bake disse typer , når råvarene holdes utenfor Legger man så samme kostnadskalkyle til grunn , finner man straks ut at kneipbrød skulle koste 31 øre mer og husholdningsbrød 40 øre mer. Dette er da utsalgspriser med de samme avansesatser som på øvrige brødsorter Så blir da spørsmålet: Er det BKLF's kontor og Prisdirektoratet som ikke kan regne , slik at alle våre brødpriser utenom de maksimalprisbelagte ligger altfor høyt ? Eller er det de sistnevnte som ligger like meget for lavt ?
Den helt riktige pris må vel ligge på ett punkt mellom disse
ytterkanter. og dett e punkt plaserer seg forskjellig etter b edriftens struktur.
De som mener at de maksimalprisbelagte typer har en forsvarlig pris , må samtidig innr ømme at de har en ufor s kammet h øy pris på de øvrige. Motsatt : D e som mener at de veiledende priser er riktige kommer helt i underbalanse på de maksimalprisbelagte
Denne enorme skjevhet er selvsagt ikke noe nytt Den har bestått helt siden krigens dag er. Vi hadde næret ett berettiget h åp om at den nye Regjering v ille bringe dette uholdbare forhold til opphør. Det har snart gått ett år , og det er ikke skjedd noe som tyder på en endring i d e tte tvangsdirigerte forhold Det hele er en uærlig manipulasjon for å tekkes prisindeksen . HedmarkOpplandsammenslutningen har tatt konsekvensen av dette , og v il gå til produksjonsinnskrenkning av de maksimalprisbelagte br ø dtyper hvis det ikke kommer til en tilfredsstillende løsning med det første . Dette er ikke noen tom trussel , idet det bare er en bedrift i Oppland og to i Hedmark som har stemt imot !
Herr Albert representerer formodentlig et firma som kan klare å fremstille og omsette sine brød på det maksimalprisbelagte ni vå med tilstrekkelig fortjeneste Jeg tror ikke han får følge av mange !
Selv representerer jeg en alminnelig utstyrt gjennomsnittbedrift , men er tillitsmann for 100 bedrifter , store og små , som drive s av håndverkere som er jevnt over flinke fagfolk Det er i egenskap av tillitsmann for disse jeg opptrer i denne sak. Det er på tide at vår stand v iser en fastere holdning . Det fører ikke frem å være beskjeden idag. En annen ting er at det nu vokser frem kjempefab-
rikker innen vårt fag , som begrunner s in e storinvesteringer med at de ska l fremstille billig ere br ø d J e g har ennu tilgode å h øre at disse ønsker seg lavere priser ! Hva med fagets lønninger? og med rekrutteringen?
I vårt naboland S ve rige er brødproduksjonen for en stor del overtatt av gigantfabrikker uten at brødet er blitt billigere. T vert imot d y rere ! H er hjemme har flere latt seg friste til overinvesteringer som har ført til overkapasitet som igjen har ført til usunne prisforhold og en blodtørstig jakt på sine kolleger Alt
sammen fører tilslutt til dyrere br ø d Hele sirkuset skal betales , og til det trengs penger, mange penger.
I sitt innlegg i vårt siste fagblad gir professor Holbæk-Hansen en blomst til de som setter dette sirkuset igang Hans kommentarer er svært alminnelige og generelle. Han burde satt seg litt inn i forholdene først Det er ikke alt som kalles utvikling som virkelig er det!
Mine kalkyler beror på BKLF's kontor og kan sees der av de som er interessert i det
Erik Bekkevold
STYREMØTER I BKLF
D et første møte i det nye styret ble holdt den 5 . juli , idet medl emmene var innkalt pr . tel e fon efter at den nye prisl øsni ng forelå den 4de. Som kjent ga denne en bet y delig mindre inndekning enn man hadde søkt om , og det gjaldt å diskutere de vi dere retningslinjer.
Formannen , Bjarne Landvik , åpnet møtet med å ønske det nye styre velkommen , og særlig hilste han den nye nestformann , disponent Alf Røed. Der ble på møtet redegjort for de forhandlinger man hadde ført med mydighetene og hva disse hadde ført til. I håp
om å få til en bedre løsning fikk man berammet et møte med statsråd V årv ik i Lønns- og Prisdir e ktoratet samme dag som styremøtet ble holdt , og Landvik redegjorde her for situasjonen og gjorde oppmerksom på at en større Oslo-bedrift nettopp var gått konkurs , og at enkelte områdesammenslutninger truet med å ta saken i sin egen h ån d og sette seg ut over prisforskriftene. Statsråden kjente naturlig nok saken for lite og kunne ikke ta noe øyeblikkelig standpunkt, av tekniske grunner var det heller ikke mulig straks å få gjort noen forandring
med de mak s imalprisbelagtevarer. Man fikk imidlertid bestemt tilsagn om at man skulle tre sammen igjen for å finne en løsning , og dett e skulle skje så snart det lot seg gjøre efter at ferierusjet var over.
Efter konferansen hos statsråden ble de av styrets medlemmer som ikke hadde d eltatt orientert, og møtet ble hevet.
Ordinært styremøte ble holdt d en 24. august. Her ble referert 5 utmeldelser av Landsforeningen som f ø lge av d ø dsfall eller opph ø r D et var I innmeldelse
Land vik redegjorde for prissituasjonen og de aksjoner som var satt i verk i Hedmark og Oppland samt i Arendal. Han anså det betenk e lig med slike spontane reaksjoner , og nevnte at avisene delvis hadde gitt feilaktige melding er som kunne gjøre et uheldig inntrykk Det hadde da også lykkes å få stilt aksjonene i bero under h envisning til det møte med de høyeste prismyndigheter som man hadde fått sikkert lø fte om Man regner med på dette møtet å få en uttømmende diskusjon om bransj en og dens problemer , og man må ha alt materiale klart på forh ån d Regnskapsanalyser for 1965 er klare, man vil også se på materiale fra 1964 , og man v ille forsøke å skaffe frem de mest aktuelle tall fra den seneste
Storms chem. Laboratorium A/S
Blandes med vann eller melk og kokes , og De får en god og velsmakende krem
KREMFLØTE og " Baki" krem gir et utmerket resultat ,, Baki " krempulver er fremstilt i vårt laboratorium og testet av fagfolk Sparer tid - Strykbar - Bakefast - Utsøkt vaniljesmak
A0 sa godt
Best resultat med PALSAN! Javisst Hvis De bare følger d e n enkle regelen å piske «Alt - i -Ett » - da får De det beste resultat.
Er det nødvendig, kan De la anslaget stå ubakt i ringer og former i flere timer! Resultatet blir like bra.
P ALSAN er den ideelle emulgator for bunner , rulader , formkaker , wienerbrød, småkaker m. m ., takket være sin sterke emulgeringsog stabiliserings-effekt . Med P ALSAN blir kakene saftigere, mer lettspiste og lekre, og de holder seg lengere ferske!
Minst 90 % av l andets bakeribedrifter bruker P ALSAN !
OSLO
Tlf 69 48 95
tid ved en forsert innsamling og bearbeidelse av materiale fra noen representative bedrifter. om nødvendig med tilkalt assistanse.
Meget kan sies for og imot fullstehdig opphevelse av maksimalprisene . Man ville derved få en naturlig kalkyle for hver enkelt varesort , men bakerne må være på det rene med at de da også selv må kalkulere - for enkelte kan systemet med de fas t e priser kanskje ha virket som en sovepute På den annen s : de er en fullstendig opphevelse av maksimalprisene en så stor avvikelse fra Prisdirektoratets mangeårige linje at det neppe er realistisk å tro at noe slikt kan oppnås i første omgang. Skal der bli noen forandring, er det mere rimelig at den vil skje etappevis
Forøvrig kan det tenkes at tiden nu er inne til en fullstendig strukturanalyse av bransjen , om man for eksempel kan få gjennemanalysert ti like bedrifter innen typiske kategoder , eksempelvis rene kjøreforretninger , rene en grosforretninger m.v Firmaene skjemaoppgaver er ofte ikke helt nøyaktige, man måtte innhente tallene direkte , om de skulle være helt realistiske. Det ble i denne sammenheng nevnt at regnskapssystemene i mange bedrifter ikke lenger var tidsmessige , og at det var behov for et nytt , felles regnskapssystem . Dette vil også gi et bedre grunnlag for en vurdering av de enkelte bedrifters regnskapsmessige stilling Det kan være fordelaktig å bruke konsulenter til dette , og man vil ta kontakt med STI om et opplegg
Formannen minnet om at Landsforeningen som sådan ikke har noen myndighet til å bestemme priser. Det er laug og områdesammenslutninger som tar direkte kontakt med de stedlige prismyndigheter om slike spørs-
mål, men Landsforeningen er et forhandlerorgan som av praktiske grunner forhandler med prismyndighetene. A v den grunn ville det være heldig at all korrespondanse g å r ajennom Landsforeningen, s om er et koordinerende organ.
Styret besluttet at Landsforeningen ved de kommende forhandlinger med prismyndighetene lar seg representere ved Landvik og Røed ,som formann og nestformann , samt Kaare Nordby O(J Paul Martens Dessuten møter direktør Faafeng Det ble vedtatt å sende et PM til samtlige medlemmer straks efter møtene
Blant andre saker forelå en henvendelse fra NNN til Statens Arbeidstilsyn , hvor man ber om at kontrollen med arbeidstiden i bakeriet prinsipielt blir overlatt politiet , subs : diært direktoratet for Arbeidstilsynet. Styret gikk inn for det s ;s t e alternativ, og nestformann Røed og direktør Faafeng ble bemyndiget til å s ø ke konferanse med Arbeidstilsynet.
Fra F. Martens forelå et brev hvor det pekes på at det på riksbasis er et betydelig underskudd p å lærlinger i bakerfaget, mens det synes å være noenlunde balanse på konditorsiden . Noen av styrets medlemmer fant at spørsmålet om rekrutteringen hovedsakelig var et spørsmål om lønn i forhold til andre yrker , mens andre pekte på at mestrenes holdning og forholdene innen bedriftene også spilte inn og gjorde hele saken mere komplisert. Da det således kan være bhov for en utredning av hele komplekset , ble det nedsatt en komite til å ta seg av saken med Knut Hernæs som formann , og Halvor Brun og W. Clausen (Bakerlaboratoriet) som de øvrige medlemmer.
I og med sammenslutningen av de to landsforeninger er det behov for et nytt emblem. En del
utkast har vært fremlagt , og til å forest å den v idere behandling av saken ble valgt John Møllhaus e n og Erik Bekkevold PR-mannen i Brødfakta , hr Egil Tress e lt , var invitert til styremøtet fordi han ønsket å fremlegge en ny ide om et såkalt « Pluss-br ø d » Han hadde fått en oppfordring om å hjelpe til med å skaffe penger til bekjempelse av allerg iske sykdommer, som er meget utbredt (h v er fjerde familie har en astmatiker). Man har jo « hjelpestikkene », hvor en øre ekstra på hver eske har skafffet store bel ø p til hjelp for blinde barn og andre formål. Man kunne gjøre noe lignende ved å velge ut en brødsort og selge den med en overpris av 5 øre , hvorav 3 øre s kulle gå til hjelp for astmatikerne , og resten til dekning av de ekstraomkostninger ordningen vil medføre. Aksjonen som måtte være permanent , viHe samtidig gi bakervarene øket publisitet Hr. Tresselt hadde undersøkt hos prismyndigheter og helsemyndigheter og fått opplyst at der ikke skulle være noe til hinder for en slik aksjon
Styret fant ideen god , men da der melder seg mange praktiske problemer med gjermemføringen nedsatte styret et arbeidsutvalg med formannen , nestformannen og Ørvar Helgesen til å bearbeide saken videre Hr. Tresselt og direktør Faafeng tiltrer komiteen. Hr. Tresselt fremla også et tilbud fra Br ø dfakta om at direktør Agnalt og han selv uten omkostninger kunne forsyne Baker & Konditor med stoff som kunne hjelpe bakerne og konditorene med salgsarbeide og markedsføring. Dette er et felt som bladet normalt ikke har dekket , og styret tok med takk imot tilbudet . Der ble også behandlet en rekke mindre saker og referatsaker .
Der gikk den siste formkaken allerede! Trio margarin for vellykket bakst - og vellykket salg! Spesialmargarin for formkaker og småkaker.
Trio margarin har korrekt bakekonsistens åretrundt. Den lar seg lett piske opp og gir stort ,TRIO volum. Triokaker - et fristende syn for alle M~ ftGARIN kakeelskere. Trios utsøkte råvarer gir bak- --~.,..,.,,....,", verket den friske, fyldige smak og aroma. ·"------
Trio margarin selges nå i 5 kg's og 1kg's stykker. Det som smaker best, selges mest
TRIO MARGARIN
"Et lønnsoppgjør
må føre til visse pristi llegg "
Nye toner i L O -organet «Fri Fagbevegelse»
LO -organet « Fri Fagbe vegelse » svarer i siste nummer dem som har he v det at bladet med sine tidligere skriverier om lønnsoppgjøret og prisutviklingen « har truet Regjeringen med konflikter og annen styggedom » Bladet s kriver :
«Vi har minnet Regj er ingen om at et hardere klima i forholdet mellom fagbevegelsen og myndighetene og mellom fagbevegelsen og arbeidsgiverne kan føre til at en oftere enn hittil i etterkrigsårene tar i bruk de kampmidler som er tillatt i et demokratisk samfunn. Men vi føler ikke den minste trang til å ven de tilbake til forholdene for 30-40 år siden. Vi ønsker et be st mulig forhandlingsklima U ansett hvilken regjering vi har er det fagbevegelsens oppgave å skaffe medlemmene den best mulige levestandard. »
Bladet kommer inn på priss itua sjo nen og skriver bl.a at tilfellet har kommet Regjeringen til hj e lp med prisfall på egg og margarin. Det synes fremdeles at det var uklokt av Regjeringen å forhø ye avgiftene på alkohol. tobakk og bensin . « En ting er ikke å · ville bruke subsidier eller liknende tiltak , en annen ting er å gå til den annen ytterlighet.»
«Vi for vår del er klar over at et inntektsoppgjør vil fø re med seg visse prisforhøyelser. En kan beklage at dette rammer så viktige sektorer som mat vare- og transportsektorene. Det henger dels sammen med jordbruksopp -
gjørene og i h v ilken utstrekning myndighetene lar di sse s lå ut i prisene, dels h enger det sammen med at vi blant annet i n æri ngsmiddelindustrien og i transportsektoren har et lavlønnsproblem og at det er bedrifter som ikke kan øke lønningene uten å få kompensasjon . Vi har sett hvordan bakermestre og drosjeeiere har truet med st reik h vis ikke myndighetene v ille godkjenne avanse- og takstforhøyelser.
Vi har ogs å det rent generelle forhold at en livlig virksomhet i det økonomiske liv i seg selv representerer et prispress . Vi viser til hva vi før har skrevet, at det ikke er lett å holde et stabilt prisnivå under full sysselsetting og ster k økonomisk vekst.»
Ikk e d å rligere enn
Re g je rin gen G er hards en !
« Fri Fagbevegelse » har tidligere krevd at Regjeringen skulle
la LO få vite mer om s ine planer n å r d et gjelder pri sp olitikk en Til d e tte e r det blitt svart at heller ikke arbeiderpartiregjeringen orienterte om alt i så m åte. Dette kan ikke b ladet motsi. Det spørs bare om det ikke va r så at det s kulle bli så mye bedre n å. D erme d ve dg å r det åpent at d årligere enn Regjeringen Gerhardsen har R egje ringen Borten iallfall ikk e vært til å orientere LO (Verdens gang 18j 8)
Vi har tillatt oss å sakse ovenstående, som unekte l ig har tilknytning til dagens diskusjon om br ø dprisene , og v i kan trygt si at tiden fremover kan bli en spennende tid på mange måter. Efter h va direktør Faafeng opplyser (pr. 1 . s eptember) er det meningen å få et møte med Prisdirektoratet den 12. september, og man regner med senere å få et møte hvor også statsråden vil være tilstede.
N å r møtet med Prisdirektor atet ikke kunne bli tidligere, sky ld es det at Direktoratet hadde tillyst et samlende møte med repres entanter fra sine distriktskontorer i begynnelse av september, og d ette m å først avvikles
Red
ST HANS TILB UD - EL L ER :
EN SVA L E GJØR INGEN S OMMER /
Høsten nærmer seg - og tross sommervarmen bør en h ver allerede nu beskjeftige seg med tanken om « Hvordan selge mer ». Høsten er salgstid og ikke en dag bør gå tapt n å r det gjelder å utnytte denne Jo før baker - og konditorstanden går inn for å få plan i sa lgsarbeidet - jo før v il de v inne tilbake det marked de i de
siste år har tapt til importerte kaker og kjeks og øke sin andel av det stadig økende forbruk S l ik det tidligere synes å ha vært har standen tatt til takke med de «s muler » som har falt fra di sse dyktige salgsfolks « bord » . Man behøver ikke å være profet for å kunne forutsi at i tiden fra skoleferiens slutt og til jul iår
vil vi oppleve en salgsinnsats som aldri tidligere fra alle bransjer. Kanskje unntatt vår egen
Vi har allerede mottatt sirkulærer fra leverandører som ber oss utvide salgssesongen for deres juleartikler Varer som selges i konkurranse med konditorvarer.
Høstsalgene har vært forberedt siden « vareopptellingssa l gene » i januar Salgsaksjonene lurer i vannskorpen innen de fleste bransjer. Nu skal salgskurven igjen bringes i været etter sommerstillheten Folk skal igjen begynne å spare på innkjøpet av daglig brød for å løpe lange veier «og kjøpe billig » Det merkes jo i utsalgstider at f ilialer i bo l igstrøkene mister salg , mens filialer i sentrum eller ved de større utsa l gsforretningene øker omsetningen noe og da gjerne på litt luksusbetonte varer. Men i forhold til det totale salg mister baker- og
konditorvarene sin gjennomsnittlige andel under slike aksjoner. Uten tvil var valget av en reklamekomite et meget riktig initiativ av Oslo baker- og konditorlaug til å gjøre noe med denne s i tuasjon , eller rette gjøre noe ut av situasjonen
Som uforskyldt innvalgt medlem av denne ferske komiteen og uten noe mandat til å uttale meg på dennes v egne skal jeg vokte meg vel for å innb ille noen at en slik komite kan utrette noe a l ene Dens oppgave må jo i første rekke være å f inne frem t il sa l gsopplegg som egner seg for gjennomføring på fellesbasis , koordinere alle gode krefter, det være seg innen lauget eller utenforstående konsulenter m.v., og sist , men ikke minst vikt i g , sam le erfaringer s lik at aksjonene etter hvert bygger seg opp ikke bare i omfang , men også i effekt.
Det m å imidlertid være klart fra først av at komiteens arbeid ikke skal e r s t a t t e den enke l te baker- og konditormesters egen innsats , men s u p p 1 er e denne og for h åpentlig virke stimu l erende på denne D et er derfor av betydning at en h ver fe ll esaksjon gir rom for en viss ind ividue ll fantasi og bevegelsesfrihet
Komiteens tilblivelse skyldes vel delvis de gode resultater noen synes å ha merket etter laugets fellesannonser til Morsdag og Faste lavn. På forsommeren var det ikke den beste tid å starte et slikt arbeide, men det var enig h et om at tiden var kostbar og at en f i kk begynne beskjedent og enke l t - og jeg er så ubeskjeden som komitemed lem, etter de erfaringer jeg sitter inne med, å karakterisere starten som vellykket - særlig på bakgrunn av den
Moderne maskiner løser Deres problemer og letter arbeidet
BJØRN UNIVERSALMIXER
med egenskaper som enhver fagmann blir bege istret for Det vet vi
Den har tr i nnløst gear , så De bestemmer selv hastigheten Derfor er mask i nen ypperlig b åde som pisker og elter
Leveres med og uten hjelpemask i ner.
Leveres i størrelsene 15 , 27 , 40 , 60 , 100 og 150 l.
Kontakt oss!
DIDR. ANDERSEN & SØN A/S
be s kjedne innsatsen. Særlig var det løfterikt å se hvor godt de fleste fulgte opp aksjonen.
Det er vanskelig å måle resultatene i tall da man har lite å sammenligne med I det firma jeg arbeider ble imidlertid resultatet dette ( uten at man uten videre kan tilskrive aksjonen hele æren):
I St Hans uken iår solgte vi vel fire ganger så mange fyrstekaker som i samme uke i fjor . O g pr. d.d. selger vi fortsatt mere fyrstekaker enn på samme tid fjor!!
Omsetningen St Hans aften år i kr var 9 % større enn i fjor Altså et totalt mersalg I de filialer hvor kakene var «dynget » mer eller mindre opp solgte vi
Høstens brødkampanje
Også denne h øs t vil bakerne finne store helsides firefargede annonser i en rekke ukeblader for brødet Som kjent arbeider Brødfakta meget intenst for å øke brødforbruket , og vi arbeider for å innføre br ø det til varm mat. Vi har fortsatt denne linje i vår ukepresseannonsering også i høst. Tidligere har vi brukt illustrasjoner av spesielle kuvertbrød , men i høst gjengir vi illustrasjoner av mere alminne lige brødsorter, som pariserloff , rugbrød (grovbrød) , alminnelig loff .
Dessverre har det hittil ikke vært større forståelse i bakerikretser for å følge opp våre kampanjer Kampanjene er derfor ikke på langt nær så sterke som de burde være. Dette kan skyldes at bakerne ikke er interessert i å bake spesialbrød , men da vi i høst bruker de vanlige brødtypene er det å håpe at bakerne , både inne i forretningene og i sine vinduer følger opp våre kampan-
adskillig mer enn der hvor kaken bare lå på sin vante plass . Vi kunne konstatere at publikum lot seg lokke av tilbudet ,....., og det var jo hensikten.
J eg vil imidlertid reservere meg mot å bli tolket d ithen at d ette med reklame og salgsøking er noe enkelt og lett arbeide. Derimot tror jeg vi har svært meget uforsøkt innen faget på dette området så det skulle være muligheter til å nå resultater over en lengere periode ve d målbevisst arbeide. Det bør imidlertid allerede fra starten av være ethvert laugsmedlems plikt å dele sine erfaringer av godt eller ondt med komiteen og komme med forslag om salgsfremmende tiltak, og etter
noen tid b ør sa ken igjen drøft es på et laugsm ø te Høstens motto må bli : « Større forbruk av baker- og konditorvarer ».
Hvordan reklamekomiteen mener dette kan skje håper jeg den med hell beviser utover høsten , men det vil sikkert være fruktbart om noen reiste diskusjonen i dette bla d s spalter og delte sine erfaringer med kollegene La o ss forsøke å komme bort fra det synet at det er innen bransjen vi har våre største konkurrenter ,....., idag er våre største konkurrenter å finne innen andre bransjer. V i er tross alt i samme båt.
Oslo , den 27/ 7-66
Hans J Aschim
IA'rl'IUT MED DUn"BIDE FERSK LOFF
T il god mat hører godt brød - ikke sant, frue ? Sett frem en festlig kurv med gode, tykke loffskiver til nattmaten
PALLES POLSEPANNE Brun litt smor I pannen Smor 6 wienorwUrst inn med et tyn t lag med sennep og 11ikle omkring skiver med schweizergouda og ba• con Stikk coclailp1nncr igjennom og legg alt sammen i pannen Dryss over med tomatskiver og paprika , salt og pepper Serveres varm direkte fra pannen TIL GOD MAT HØRER GOD T BR Ø D
jer. Dette kan bl.a . gjøres ved at D e kjøper inn de ukeblader som er nevnt nedenfor , klipper ut brødannonsene som der finn es og
kleber disse opp som plakater flere steder inne i forretningen
Dette er en meget enkel og effektiv form for reklame og det koster
2 Dahl en anlegg levert i Norge i 1966.
Øverst: 2 « Automatic » ovner hver på 33 m 2 og gjennomgående (plass til raskebaner foran)
Neder s t : Dahl en tunnelovn og overliggende raskebane . Automatisk overføring .
FESTMAT MED PARISERLOFF
Til god mat hører godt brød - ikke sant , frue?
Pariserloff- duftende fersk- med myk , hvit kjerne og sprø skorpe får frem rettens fine smaksnyanser . Det blir festmat med pariserloff!
FORLOREN SKILPADDE
1 kalvetunge og 1 kalveknoke kokes mørt i ca 2 ½ t. 125 g kjøtt- og 125 g fiskefarse deles i to deler hver Av den ene hal v del en kokes boller den andre stekes i pannen Sausen: Smelt smør , rist 1 ts paprika , 1 ts karry, 2 laurbærblader og litt pepper i smøret. Kok i mel og jevn sau sen med suppen fra kjøttet Smak til med salt og ha i sukkerkulør Skjær kjøttet i små stykker og bland det med bolle n e og frikadellene i sausen T ilsett to gl. sherry og p ynt fatet med kokte egg.
TIL uOD MAT HØRER GODT BRØD
nesten ingen ting . Forøvrig kan vi jo også gjenta hva vi tidligere har nevnt at det er meget lettvint å lage en plakat med teksten : Spis brød til varm mat.
Det første bakern e kan gjøre er selvfølgelig å innføre denne skikk i sine egne hjem og sin egen omgangskrets for derved å spre vanen til så mange mennesker som mulig .
Skal vi kunne klare å ø ke brødforbruket , må vi få publikum til å spise brød til et måltid de hittil ikke har brukt brød til. Bakerne må gå i spissen for å lære forbrukerne dette og støtte opp om reklamen fra Brødfakta.
Vi står forøvrig til tjeneste med alle opplysninger
Med hilse~ BRØDFAKTA
Per Agnalt
Allers
Hjemmet
Illustrert
nr. 34-41-46
nr. 35
nr. 36-43-47
Kvinner og Klær nr 38- 44 - 45
NY BRØD FA BRI KK Å P NET' P Å K O NG SB ER G
Kongsbergdistriktet har i lengre tid vært underforsynt med bakerier. Flere av de eksisterende bedrifter var små og gammeldagse , de slet hardt med å få unna den nødvendigste brødproduksjon , og det var ikke lett å holde kakeutvalget på høyden . Dette førte omsider til en løsning i tidens ånd : Fem av de stedlige bakere ble enige om å slå seg sammen og bygge et nytt og moderne fellesanlegg Disse var Ragnvald Grøssli , Emil Hagen , Olaf Sørensen , Kongsberg Aktiebakeri og Prikk Konditori v / Einar Fredriksen.
Før arbeidet ble satt i gang har det vært drevet årelange undersøkelser , ikke minst m å tte det
økonomiske grunnlag for et så stort pro jekt prøves omhyggelig Blant annet har Statens teknologiske institutts distriktskontor for søndre østland vært trukket inn i billedet. ( Instituttet har nu 11 distriktskontorer som hver dekker et par-tre fylker. De samarbeider nært med Distriktenes utbyggingsfond og befatter seg meget med industrireising og økonomisk vurdering av nye tiltak.)
Analysen falt tilfredsstillende ut , og bygget ble satt i gang på en 15 mål stor tomt Bygget , som er i to etasjer på tilsammen 800 kvadratmeter , er tegnet av arkitekt Helge Rognerud , og hovedentreprenør har vært Håvard Bj . Bøhmer . Byggesummen lød på kr .
1 030 000 , og maskiner og utstyr kom på kr 425 000. Arbeidet ble satt i gang høsten 1965 , og allerede i mai 1966 var bygget ferdig så prøvedriften kunne begynne .
I kjelleren er det garasje til seks biler , fyrrom og rom for dampkjeler , dusjer for betjeningen , en spisesal på 40 kvm , tilfluktsrom på 30 kvm og dessuten en del smårom
I første etasje er der rom for råvarer på 50 kvm , kjøle - og fryserom på 30 kvm hver , og ekspedisjonslokale på 110 kvm foruten to kontorer
Man vil legge merke til at byggetiden har v æ rt usedvanlig kort - dette skyldes at man i stor
ØillllBLDAØS BBTBBBff · IIBD ØBOVT BB8D
Smyrna-Stollen
Copyright: Richemontsko lon Fachschule und Versuchsonstolt des Schweizer ische n Backer-Kondito rmei,;terVerbande s
Recept :
1 I votten
150 g jast
20 g malt
4 agg 250 g socker
300 g smor
200 g finrivno vita mandler
2000 g mjol
1000 g tvattode, finskurna fikon Citronrosp
l ngredienserno orbetos va l lil l en smidig deg. En smid i g o c h va l orbe t od deg ar forutsat tn i n gen for l uf t ige bokverk. Co 60-70 minuter skol l dege n jase och u nder mel l antiden skall den tryckas ner 2 gånger
Up pa rbetni ng :
D egen veges upp i onskad storlek, formas forst rund och sedan i avlånga biter varefter de direkt sa t tes på bakp l åtar.
Efter 3/ 4 del av den fardiga jasvo l ym e n toges bitarn a u r j asskåpet M an l åter den v il a vareft e r fo lj a n de gla syr strykes på:
Glasyr:
1 dl aggvita
50 g socker
100 g hyvlade vita mandler
I de g l oserode bitarno gores ett in te al l t for djupt snitt på he l a l engden. D ommas med florsocker och bokas i mede l varm ugn med oppet spjall tills de får en guldg ul farg
Ett delikat lillskott i bit-sortimentet. Fyll es Nougotvåfflorno enligt ongivet recept med fyllning på basis av hårdfett eir det en utmcirkt sommorkoko Fyllningen tål tcimligen hog varme, som bekont ett problem med vonlig smorkram
Rccept :
500 g smor l ½ dl votten
500 g mjol
Nougatvåff lor
350 g socker
400 g finriven mandel
10 g kanel
Smoret och sockret kores porost i maskinen, vottnet tillsattes långsomt vorefter mandel, mjol och kanel tillscittes. D egen kores luftig, smidig och till strykbor konsistens
Fyllningen :
500 g nougatmas sa och 125 g hårdfett vispos upp
Nougatmassa kcn kopas i block. For att få den ratta konsistensen m å st e man iokttaga att nougatmassan inte varmes upp i for hog varme, t. ex. i ugnen For mycket uppvcirmd nougatmossa får en strukturforandring som gor att massan inte mer steiner. Nou gatmassa skall varmas varsamt, t. ex. i varmeskåp -eller annan ej for varm varmekalla. Hårdfett eir svårt att få tog i har i Norden vilket eir beklagligt. Några fina utlcindska recept eir byggda på dylikt fett som tål mycket hegre varme utan att dock verka »fett i smaken » Naturligtvis kan vilken smorkrcim som h e lst anvcindas och kan ytterligere smaksatlas med notsmak Kram på h årdfettbcsis har dock den ytterligere fordelen att bottnarna h å ll er sig sprada.
På halften av bottnarna spritsas fyllning enligt recept-et. Naturligtvis kan dock en van l ig smorkrcim anvandas och den kan smaksatlas med not smak.
Vid sammcnsattningen tryckes den ovre bottnen latt på fyllningen så att spritsningen syns. Ett grovgallrigt galler lagges ovanpå
Månadens bakverk från Sve ri ges Konditor-forenings Fac kskola U ppsala
Copyright Konditorfockskalan. Foto Konditorn
Degen sirylces ut i fyrkantiga bitar med hjalp av en gummischablon. G e nom att anva nda en styv och stor palettkniv ar det latt a tt st ryka ut degen jamnt vilket
ar en forutsattning for att bitarna får samma far g na r de boka s. Bitarna strykas bast direkt på silikonpapper
och kakorna dammas m ed fl or so cker
Skall Nougatvåffiorna goras i stora satser lamp ar de sig bra att frysa ner. Naturli gtvis ska!! de e j vara dammede vid frysning. D e frys ta ka korna »slu ssas » et t dygn i kylskåpet vid ca 6 ° och dammas forst nar bottnarna ar torra
Arbetsbeskrivning
T re bottnor lagges sommon med v ispgrodd e s om smok s att s med vani l jkram Andra och o v r e bolten strykes med choklad
T il l vorje tårta har til lsatts två g el atinblad Ef ter det t å rton
Othellotårta
Florentinertårta
Ingredie nser
En mordegsplatta tv å anslog s b o ttnar s morkram tascaplatta
I ngr e d ie nser
N o t b ottn o r
Vo nilj k ram
Vi s p g rodd e G e latin
Apriko s Kokoo
Notb ottn ar
4 5 o g aggv it o I Vispos till m ora n g.
450 g s ock er J 200 g rivna h asse l
Lagges upp me d schob lon på smordo, mjo lode p lå tor . Bokas av i 160-180°.
kylts strykes den med vispod apr ik o ss ylt Kan t e n spr it sos med grodde o ch oversidan dekor e r es med kulor av g rodd e, som dammos med kakao
Beredn i ng
Mordegsplattan i bolten och t å rton s trykes in med sm o rkram smaksatt med a r roksmak Overs idan tacks med flor e ntinerb o tten Ko n ten dekor e ras med hyvlad latt rostad mandel. Från kursverksamhe t e n på Statens t n stitut for Hantverk och I ndustri i Stockholm hyv lod mande l, latt rostad arraksmok Foto Ko n d it o rn
Enda flere bestillinger! VIENNA spesialmargarin gir ,den lekreste wienerbakst!
Margarin og deig legger seg perfekt lagvis , og det ferdige bakverk får den riktige bl adede , sprø og delikate konsistens. Yienna mar- ' garin gir D em ber øm melse for gode wienervarer.
Vienna margarin er også ypperlig egnet til butterdeiger.
Vienna margarin selges nå i 5 kg 's og 1 kg's s tykker :
Det som smaker best, selges mest.
utstrekning har basert seg på stål og glass . Selve bakeriet er oppført efter en ny engelsk konstruksjon , hvor veggene ble levert i form av ferdig isolerte elementer , så det var bare å montere dem.
Det nye selskap har fått navnet B rød og Kaker, og det er lagt vekt på en sterkt mekanisert og rasjonell produksjon Ikke dessto mindre er det gledelig å notere seg at s å å si all e som v ar knyttet til de gamle bakerier har fått arbeide i den nye bedrift , som foreløbig teller 15 ansatte . To av deltakerne stenger både sine bakerier og butikker , to andre stenger bakeriene , men fortsetter med å selge br ø d , mens den femte vil fortsette å bake kaker , men tar sitt brød fra fabrikken
Melet kommer pr . tankbil og blåses inn i bakeriets siloer, hvorfra melet veies ned i eltekarene
Vannet til deigene leveres pr. automat i riktig mengde og innstilt temperatur , og selvsagt har man nattautomat Der er fullt oppslagsaggregat for brød med vanlig kapasitet , 800-1000 stykker i timen . Brødene raskes på tral-
ler i skap, og ovnen , som efter avisenes omtale å dømme må være en ut/ inn-ovn , måler 8 x 2,5 meter. Boller, rundstykker og annet småbakverk samt kaker bakes på en spesiell kon d itorovn. Stor nytte har man også av et antiraskeskap
Den første tiden er det blitt bakt 18-20 000 brød , men når innkj ø ringsperioden er over regner man å kunne øke til 35 000. Inntil videre kjøres med tre biler, men da det er umulig å dekke hele distriktet noenlunde tidlig om morgenen snakker man alt om en fjerde
Så lenge man drev på den gamle måten var det ikke fritt for at interesser utefra åt seg inn på markedet og dominerte en stor del av kakesalget. Her har nu byens nye bedrift tatt kampen opp , og ikke bare det, den tar også sikte på « eksport» og vil markedsføre plastemballerte kaker bl.a. i Oslo-distriktet Der leveres allerede til grossister i Hamar , Skien , Valdres og S ogn. Den daglige leder av bedriften er disponent Reidar Abrahamsen.
Også Grimstad får storbakeri
Da turistene i sommer innfant seg i Grimstad-distriktet , kunne de erfare at det var blitt adskillig lettere å skaffe seg det de trengte av bakervarer. Efter en tids prøvekjøring hadde nemlig Bjarne Bergshaven fått sitt nye bakeri i produksjon og klart til å møte kravene fra de ca. 4000 ekstra « innbyggere » som man kan regne med når alle distriktets campingplasser tas i betraktning.
Kanskje kan man snakke om et « tilbygg », idet det nye bygg er forbundet med det tidligere bakeri som fremdeles brukes , men det spørs om ikke dette « tilbyg-
get » med sine 250 kvm grunnflate ruver adskillig mer Det strekker seg i alle fall delvis over tre etasjer , og samlet gulvflate utgjør omkring . 600 kvm . Terrengforholdene spiller også inn , for der er direkte tilkjøring til øverste etasje. Her kommer tankbilen fra Kristiansand og tømmer hvetemelet i en 8 tonns silo , og hit opp bringes de ferdige varer via vareheis fra bakeriet til bilene
For ca ett år siden begynte man utsprengningen av ca. 300 kubikkmeter sten fra tomten , og_ bygningen ble reist a v A / S Betongbygg i Kristiansand Det gikk
så raskt at man kunne begynne prøvekjøringen ved påsketider , og før sommer - rusjet var produksjonen i full gang.
Selve bakeriet ligger i første etasje i en stor og luftig hall med takhøyde 4,30 meter. Her er også et kjølerom på 60 kubikkmeter og et fryserom på 40 . Melsiloen , som er ført ned gjennem etasjene , ender i en automatisk vekt hvorfra melet tappes rett ned i deigkarene Der er fullstendig oppslagsaggregat pluss nattautomat på de to eltemaskiner , og rasken foregår i et raskerom hvor både temperatur og luftfuktighet er automatstyrt. Dette siste er meget viktig , understreker bakermester Bergshaven overfor pressen , og vi gir ham så fullstendig rett - altfor lenge har de eldre bakere sittet fast i den uvane at brø d emnene skal « koke» i et hav av damp og altfor sterk varme. Stekingen foregår i to roterende tralleovner av svensk fabrikat , og de fikk meget rosende omtale i pressen. Dessuten har man beholdt en for h oldsvis moderne ovn i den eldre del av bakeriet , og den kommer godt med når turisttrafikken er på sitt høyeste. De nye ovnene er oljefyrt , og eftersom varm l uften jo sirkulerer i ovnene , er det kanskje ikke så dumt det ordet som en av lokalavisene brukte , nemlig « luftstekt brød »
Med alle ovner i bruk kan der lages noe sånt som 7 -800 brød i timen . Dessuten er konditoriavdelingen i sving som før. Vi forstår at en større del av produksjonen pakkes , og der brukes cellofan som slipper fuktig heten igjennem Man kan altså pakke varene varme uten frykt for kondens og uten at skorpen ødelegges.
Etasjen over bakeriet rummer kontor og lager , spiserom og garderobe for de ca 15 ansatte, dusj
Automasjon
Fo r alle typer brød - og bakervarer leverer vi automat i sk utstyr med forskjellig størrelse og kapasitet for produksjon på løpende bånd Dette utstyr betjenes og overv åkes fra et instrumentskap Ved denne kont inuerlige produksjon oppn å s toppydelser i kvalitet og kvantitet Vi gir Dem gjerne råd i alle spørsmål vedrørende moderne bakeriteknikk
Som et eksempel fra vår kundekrets viser v1 her 2 fotografier fra Ditlef Martens A/5 , Bergen
og toaletter En d e l av d e nne etasjen e r ekstra armert og kan brukes som tilfluktsrom , dette er lager til daglig. I toppetasjen er foruten inntaket til siloen og vareh eisen også garasjeplass til et par biler.
Hva det hele har kostet opplyser avisene ingent in g om , men det ble sagt at maskiner og utstyr hadde kostet lik e meget som se lve bygget. Så har man også oppnådd
en betydelig ø kning a v produks jon s k a p as it e t e n ut en ø kning a v p e rsonalet. I å r hadd e man s å ledes klart 4000 br ø d om dagen mot høyst 2500 tidligere , og hele arbeidsgangen er blitt lettere
Selv om man som gammel håndverker kunne beklage at det håndverksmessige ved brødproduksjonen er blit t borte , så er det en utvikling man ikke kan stanse , uttalte Bergshaven til
pr e s s en N å r han så h v or le ttv int maskin e n e n å bes ø rg e r a rbeidet , s å var han hell e r ikke så sikker på om det v ar øn s kelig
Men på konditorsiden dominerer fremdeles håndverket , og her er det plass for fantasi og skaperglede
Bergshavens bakeri ble grunnlagt i 1907 , og bedriften kan således feire 60-årsjubileum til neste år
HYPERMODERNE BAKERI PÅ
Det skjer store forandringer hos firmaet Nordbergs bak eris efterfølger på Kolbotn. I løpet av noen få dager er alle bygningene , lager og garasjer fjernet , tomten er jevnet helt ut , og så fort d e t lar seg gjøre setter man nå i gang med nybygget til bakeriet.
Nå er en d elig alt klart , sier bakermester Jacob Hanssen i en samtale med Østlandets Blads medarbeider.
D er hvor de gamle bygningene sto, skal det bygges en 40 meter lang bygning , som kommer til å ligge meget p e nt i t e rrenget, uten å sjenere noe av villa-
KOLBOTN
bebyggelsen rundt om Det nye bakeri blir helt moderne , det blir et sammenhengende rom på 40 meter , i den ene enden er det et overbygg hvor man lager deigen Her kommer melet inn i en silo, maskiner sørger for den riktige blanding av mel og andre ting som ska l ti l, alt går maskinelt for
Brød og melmaten dekker omlag 25 o/o av vårt kaloribehov
Brødet er fortsatt en av de viktigste bestanddeler i Ola Nordmanns kosthold I 1965 økte omsetningen av matmel og gryn her i land et med 8 000 tonn ti l 276 000 tonn. Det er 74,3 kg pr. innbygger. Av de mel og grynvarer som omsettes er rundt regnet 71 % hvetemel, 11 % rugmel, 14 % sammalt hvetemel og rugmel og 4 % gryn.
De viktigste meltyper leveres i dag i disse utmalingsgrader:
• Rikelig med sol og varme gir disse frukter fra Trabia på Sicilia deres særpregede smak og kraftige aroma .
Vår Palermo sukat er blitt en fulltreffer fordi det har lykkes oss å få frem den friske og kraftige smak av de eteriske oljer også i den ferdige sukat. Palermo er en ypperlig sukat for bl.a honningkaker, og prisen er rimelig. Føres av Baker-, Conditor- og Kolonialgrossister.
HANS CLAUSSEN$ FABRIKER - LAKSEVÅG - BERGEN
seg, slik at br ø dene ikke kommer i ber øring med menneskehender. Kapa siteten er 1 400 br ø d i timen , men normalt baker v i 1 200 Det blir også et stort og lyst konditori - alt h ypermo derne
Det var jo arbeidet med en utbyggingsplan før jeg overtok bakeriet i august 1965 , og jeg synes det er hyggelig at fru Nordberg nå kan følge med og se hvordan det hele blir . P å sydsiden av tomten blir det opparbeidet en god parkeringsplass , og all utkjørselen og innkjørselen til bedriften kommer vekk fra selve Sønsterudveien . Trafikken kommer til å bli på baksiden av bakeriet og kommer da ut i Skiveien Her blir ve ien lagt om en del snart , så trafikken til og fra bakeriet v il bli meget b etryggende.
- Når venter De å kunne ta det nye bakeriet i bruk ?
- Vi setter alt inn på å få det ferdig så fort som mulig. Det gamle bakeriet har ikke plass til den utvidelsen som vi så sårt trenger . Jeg h åper at alt står ferdig h ø sten 1966.
J C PIENE
f5 SØN A.S JOOÅR
Firmaet I. C. Piene & Søn AJS feiret den 18 . august 100 års jubileum . I middagstiden holdtes en mottakelse i Handels stan den der det ble fremført hilsener og overlevert gaver til det jubilerende firma . Om kvelden var det middag for en rekke innbudte i Britannia Bedriftens 160 funksjonærer og arbeidere med ektefeller
var 27 august innbudte til festmiddag i Prin se n Hotell.
I C. Piene produserer n å ca 10 pst av det matmelet som forbrukes i Norge , ble det opplyst på en konferanse . Melforbruket går ned . Årsaken er en høyere levestandard med mere variert kosthold , og folk spiser ikke så mye brød og grøt som før. Forbruket av mel pr innbygger i Norge er nå 74 kg , mens det i 1940 var 100 kg og i 1908 hele 144 kg . I Amerika er forbruket bare 60 kg Våre handelsmøller som lager mel kan således ikke regne med noen økning i tiden fremover. Norge har nå 11 handelsmøller. Bjølsen Valsemølle og Peter Larsen i Oslo , Moss Aktiemøller , Fritzøe Mølle i Larvik , Skien Aktiemølle , Christiansand Mølle , Nordkronen og Tou i Stavanger , Vaksdal og Hæggernæs i Bergen og I. C. Piene. Til dette
kommer en rekke bygdemøller , men formalingen ved dem er ubetydelig. Storparten av kornet som formales til matmel importeres fra USA. Canada og Australia . I disse landene produseres det beste kornet og Norge har det beste brød i Europa. I de siste årene er det skjedd en forskyvning fra rug til hvete. Forbruket av hvetemel er 75 pst. mot 50 pst. i 1940.
I. C. Piene har i de siste år bestrebet seg på å gjøre både anlegget i Buvik og Ila så fullstendige og så rasjonelle som mulig. I Buvik er mølleanlegget komplettert med en silo for 2 400 tonn matmel , og på Ila er et helautomatisk forblanderi nettopp satt i drift Bare disse to anlegg har kostet 9 millioner kroner. Det er med to fullverdige helt moderne anlegg at firmaet går inn i sitt 100 driftsår
Kornsilo ble opprettet i 1953 som et aksjeselskap hvor Felleskjøpet i Trondheim og I. C. Piene & Søn A /S har like store interesser. Denne silo ble utvidet i 1962 og har nå et lagringsvolum på 29 000 tonn forvarer. Ytterligere utvidelser er forøvrig aktuelle.
Også salgsapparatet har firmaet søkt å modernisere, idet det sammen med de to møllene i Bergen, A / S Vaksdal Mølle og A / S Hæggernæs Valsemølle, har organisert et felles salgsapparat under navnet Stormøllen salgsaksjeselskap. De tre møller har nemlig til dels store salgsdistrikter felles, og da matmelomsetningen på forhånd var så noenlunde regulert ved en salgsavtale de norske møller imellom, var det mulig å finne en felles målsetting for de tre nordligste møller. Firmaet har det største håp til at det nye salgsapparat, som startet med en årlig omsetning på ca. 150 millioner kroner , skal få den slagkraft som vår moderne tid krever.
Direktør Johannes Pienes død i 1963 markerte i virkeligheten avslutningen på den nesten 100årige periode som firmaet I. C. Piene & Søn hadde eksistert under familiens ledelse. Det har vært skiftende tider , og lederne har også vært ulike , men felles for dem har vært et friskt pågangsmot , rikt initiativ og en viss forakt for vanskeligheter.
Styret består av distriktssjef Odd Sag ør (formann), grosserer Nicolay Buch , forretningsfører Erling Frogner , ingeniør Casper Chr. Piene, fylkesagronom Knut Ytre-Arna og direktør Kaare Dahl.
5 0 år
Bakarmeister Harald H enriksen , Fitjar , fylte 50 år måndag 8. august. Etter å ha tatt eksamen ved Bergen handelsgymnasium tok han sveine- og handverksbrev i bakarfaget og driv nå eigen bakarforretning heimbygda Fitjar. Han overtok bakerieigedomen etter far sin i 1949 . I tida 1952-55 var han ordførar i Fitjar kommune og skulestyreformann i perioden 1956-60. Han har elles hatt ei rekke tillitsyrke. For tida er han m.a. medlem av representantskapen i Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap og i Baker- og konditormestrenes landsforening.
Hjelp til sommergJester
Ja , vel møtt igjen, folkens. Maken til sommer skal man lete lenge etter, og siden vi nå ikke har været å beklage oss over og henge ut som syndebukk , så må vi finne noe annet. Og det har
også noe med den aktuelle årstid å gjøre. Mulig vi er noe sent ute nå når sesongen står på hell, og vi skal legge oss det på sinne og minne om det til våren igjen. Det gjelder nemlig sommergjestene og deres matvaner - kontra den lokale kjøpmann.
Så har vi naturligvis hittil svevet i den villfarelse at vårt sommersted er så lite og ubetydelig at kjøpmenn og grossister ikke gidder å anstrenge seg for de 10 000 menneskene som befolker øyene. Men så har vi i sommer forflyttet oss noe rundt og oppdaget at forholdet stort sett er det samme overalt. Skjønt la oss yde rettferdighet. Ute hos oss er det to bakerforretninger. Begge har hjelp, men til tross for dette er det ganske umulig å stille matlysten hos feriegjestene. Det har vært kamp om smulene og kø fra tidlig morgen , og er man kommet etter tolv, har man ikke hatt en sjanse.
Vel, hva gjør så melgrossisten til den ene av bakerne? Jo , han kjører i ens ærend halvannen time inn til Oslo nattetider , fyller varebilen med brød fra en stor fabrikk her i byen, returnerer og rekker første båt litt over seks og brødet er i butikken når den åpner. Dette er ikke bare en dags innfall. Ganske enestående service , synes vi.
Og vi har en annen nitid grossist, også han i bakervarer. Et større kakebakeri har støtt sine folk ute for å sjekke opp om lagrene er fulle, og hvis ikke, etterfylle. Kjøpmannen får det rett opp i fingrene på seg, og det skal ikke store overtalelseskunstene til fra salgsrepresentantens side for at kjøpmannen skal ta inn. Han har jo sett at kakene , tross temmelig høy pris, går unna, som bokstavelig talt varmt hvetebrød.
(Fritt kjøpmannskap)
Teori
En gang i tiden var det en eller annen som laget en kasse Oppfant kassen For kassen er ikke noe naturprodukt - den er laget av mennesket. Av fornuftshensyn Til å pakke noe i For å transportere et eller annet.
En stor kasse er lettere å bruke til transport når man setter hjul på den, og lager tette og glatte sider med dører.
For ikke å snakke om hvis kassen får sin egen motor også - så den kan bevege seg ved egen kraft.
Praksis
Vår kasse er ekstra stor. 4,8 kubikkmeter, for å være nøyaktig.
Store dører har den også. En 117 cm bred dør på siden, hengslet dør Dessuten har vi forsynt den med en bred klappdør bak Og den har jo to store dører foran For sjåfør og passasjer
Dernest har vi forsynt vår kasse med fire store hjul. Solid opphengt. Godt avfjæret. Så den har lasteevne opptil et tonn.
Motor har den også fått , selvsagt En 53 hk Volkswagen-motor, luftavkjølt. Og vi plaserte den der den hører hjemme, ved drivhjulene
Bak. Så b l e det god plass til sjåfør og passasjer foran. For ikke å snakke om at vi sparte både kraft og plass ved ikke å behøve noen mellomaksel.
Og så har den f ått fire gir Synkroniserte gir , så den er som en personbil å kjøre (Den er jo heller ikke lengre enn en vanlig VW1500 personbil, så vår kasse er lett å få lurt inn på en trang parkeringsplass )
En ting til har vi gitt den : navnet Volkswagen Det kunne vi gjøre med god samvittighet
VOLKSWAGEN TRANSPORTERE
Volkswagenimportøren i Norge : HARALD A MØLLER A/S · Oslo 1 @J
HUR TIGKONDITOR?
Vår svenske kollega « Konditorn» tar i sitt nummer 8 opp et interessant spørsmål som vi tillater oss å bringe videre. I et moderne konditorverksted er det om å gjøre å la produksjonen gå så effektivt som mulig. Der skal lages et be stemt antall av hovedvarene, mer og mindre på løpende bånd , så å si. Når en slik serie er i gang, er det lite rasjonelt å bryte av for å ta en spesialkake eller et spritset navn , for eksempel. Kunne man ikke finne en måte så slike ekstraoppdrag kunne løses uten avbrudd i den regulære · produksjon?
Bladet minner om den mulighet som ligger i prinsippet « Mens De venter». Man kan få presset sine bukser, eller repareret sine sko mens man sitter ned i en komfortabel stol og kan ta en sikkert velkommen pust i bakken , mens raske hender og maskiner gjør det som skal gjøres . D ette er et radikalt brudd med det gamle systemet, at man leverte sine sko hos skomakeren og fikk beskjed om å komme igjen om en uke. Om man prøvde noe nytt med konditorvarene?
Skorepara sj ons ver kst e dene er ofte plasert i store varehus , og de kan være god forretning både
for skomakeren og varehuset. I disse storbutikkene finne s gjerne ogs å en avdeling for konditorvarer. Om man fors yne r d enne avdelingen med et lite « monterings » verksted, skulle alle muligheter være tilstede. Alts å in gen b aking i egentlig forstand. D er finnes et utvalg av de van lig ste kakene i fullt ferdig stand , men de suten rår den arbeidende konditor over et lager av ferdige kakebunner , kremer , plater av utkjevlet marsipan , p y ntesaker og dekorasjonsdetaljer m .v. , alt oppbevart kjøle- eller fryseskap
Efter konferanse med kunden om det som ønskes skulle konditoren da kunne sette sammen en kake på kort tid , blad et antyder at inklu sive innpakning og b et a ling skulle den enkelte bestilling ta h øyst ti minutt er. H vis det hele utføres for øynene på kunden, skulle ventetiden sik kert ikke falle lang.
Hvis man i rusjtiden satte en dame ved ka ssaa pparatet og til hjelp med innpakkingen skulle tiden for den enkelte ordre kunne bringe s y tterligere n e d .
Bartenderen mikser jo drink en mens kunden sitter p å krakken
S å hvorfor ikke ?
Gelekaker med vingele
Kaker med geleovertrekk er forholdsvis lite brukt hos oss , mens de i høy grad forekommer i mange mellomeuropeiske land Vi kan nesten si det slik at kaker med frukt og gele trer istedenfor våre fløtekremkaker , noe som vel kan h a sin naturlige grunn i at
fl ø tekrem er en vanskelig materie å arbeide med i varmere klima
Gelekakene er imidlertid friske og behagelige i smaken , og d e kunne kanskje også få større utbredelse hos oss, h v is man gikk inn for det.
Vi bringer derfor i det følgende
en omta le av noen s lik e gelekaker som v i fant i et b e lgi sk fagbl ad , og h vo r d en gele som anvendes e r vinge le. I vårt restriksjonsre dn e land vil kanskje noen sti ll e seg tvilende overfor en gele som inn e holder vin , men den frykten er overdrevet. Det er ikke noe forbud mot å bruke alkoholholdige vesker som smaksstoff i kaker , konferer bruken av ekte rum i rumkaker og glasurer Og den v in som s kal brukes til vingele er for det første en lett hvitvin med la v alkoholprosent , for det annet blir denne vinen ved tilberedningen sterkt utspedd med vann og sukker , og for det tredje vil de k va nta man få r i seg med en kake eller to væ re så små at kakene som « b e rusningsmiddel » ville være en absurd tanke.
Vi bringer altså først resepten p å se lve geleen : 2 deciliter hvitvin 1.5 decilit er vann 150 gram sukker saft av to s itroner 8 plater g e latin
Sukk ere t l øses i en del av vannet, den utbløtte gelatin smeltes i litt van n under oppvarmning , og det hele bland es.
(NB Vinen må ikke varmes opp . ) Siles gjennem et k lede.
I passende ring former ( oppsk riften angi r former til rumBaba) legg es h er metiske frukter , som kirsebær , plommer , ferskener , apr iko se r, ananas, efter at saften f ø rst har fått renne godt a v. Gele en helle s over opp til kanten , og formene set te s i kj ø leskap for å st ivne
Man lager så ringformede kakebunner av samme størrelse som formene. I resepten er angitt en man delmas se ( ingen resept er gitt for denne) , men man kan vel og så bruke a ndre passende bunner. P å disse strykes et lag smørkrem , smaksatt med maraschino , kirsch , rum e ller annet , vel for å
hindre at fuktighet fra geleen skal bløte opp bunnen for meget
De stivnede geleformer dyppes et øyeblikk i varmt vann og h ve lves så oppå bunnringene. Dyppes så i smeltet ku ver tyre så at denne
når litt opp over overgangen mell e m bunn og gele, men ikke så meget at geleens øvre partier dekk es. Kuvertyren hindrer at geleringen skal gli vekk fra underlaget.
Fra næringsmiddelkontrollen
Fra Oslo Helseråds beretning hitsettes :
Ved utgangen av 1964 var det i Oslo 126 bakerier , konditorier, kjeksfabrikker o.l.
Det er i årets løp nedlagt 9 bakerier og tatt i bruk 3 nye Utviklingen når det gjelder brødomsetningen går mer og mer i retning av at de større brødfabrikkene overtar produksjonen. De større detaljistene idag får det vesentlige av sine brødvarer pakket fra produsenten.
En del brødvarer kommer også oppskåret fra produsenten , og noe av dette datostemples også med siste forbruksdag.
I bakverk som er innlevert med mistanke om forurensning er det funnet : Deler av papirsekk, crown-kork, møllarver og smøreolje . Det har også forekommet trådtrekkende bakterier
Der var ved utgangen a v 1964 163 bakeriutsalg i Oslo. I årets
løp var nedlagt 21 , mens 2 nye var kommet til. Helserådets inspektører hadde besøkt disse utsalgene tilsammen 608 ganger, mens de 126 bakerier hadde hatt 658 besøk
Til tross for den økende befolkning er antall næringsmiddelutsalg gått ned Særlig har det gått ut over kiosk- og portromhandel , melk- og del ikatesseutsalg og vanlige kolonialforretninger I stedet har man fått flere selvbetjeningsbutikker og en de l større enheter av varehustype,
hvor publikum kan få kjøpt ikke bare næringsm idler , meff alle slags varer.
Hygienen med hen'sy n til fremstilling og salg av iskrem har gått stadig fremover. Da he,lsemyndighetene for ca. 20 år siden fremsatte sitt krav om maksimum 50 000 bakterier pr i;nilliliter iskrem som norm , ble dette av mange ansett som en umulighet Den senere utvikling har gjort denne oppfatningen til skamme :
I 1946-50 var det 70 ,33 prosent av de uttatte prøver som lå under 50 000 , i 1964 var det 94,59 prosent Dette gjelder prøver som er tatt i utsalgene - prøver som er tatt direkte h os produsenten viser gjennemgåen d e ennu bedre resultater.
For soft-ice fra utsalg var det i 1956 60 prosent av prøvene som fylte kravet, i 1964 var det 89,32.
TIL KAMP MOT KREFT
Kampen mot kreftsykdommene er en av de store helseoppgaver i vår t id , og særlig i de senere år har det forebyggende kreftarbei-
det kommet sterkt i forgrunnen. Landsforeningen mot Kreft som er en koordinerende instans i det frivillige kreftarbeid et i vårt land
Spe si alforret n in g en g ro s for bak e rie r og con di torier
Kolo ni al en g r os
K rydd e rim ø ll e
K jem is k lab o r a to ri um
ETA BLE RT 190A
TELEFON 420128 - 414282
RÅDHUSGATEN 4 - OSLO
V e rkt øy etc
Alle slags Bakeri- og Konditori maskiner fra de ledende fabrikker . · Kalor og Vulkan oljefyri ngsanlegg
Dam pkj e le r , el e ktriske og und e rfyrte Baker- og Kond i to r ov n e r
Det store sigarettforbruket blant barn og unge er et stort h e ls e problem
har gjennom alle år, på forskjellige m å ter og ved forskjellige tiltak engasjert seg sterkt i det forebyggende kreftarbeidet. På lang sikt er de fleste tiltak forebyggende, men i særlig grad tiltak som masseundersøkelser av tilsynelatende friske befolkningsgrupper og en bredt anlagt opplysningsvirksomhet. På begge disse frontene har Landsforeningen mot Kreft satset stort i d e senere år.
Vanskeligheten ved forebyggelse av kreft er at de fleste kreftformer ikke gir symptomer i d et tidligste stadium, de er stumme. Skal en få tak i krefttilfellene på det aller tidligste stadium og helst i forstadiet er det derfor bare mulig ved undersøkelse av ti lsynelatende friske befolkningsgrupper. Allerede i 1951 tok Landsforeningen mot Kreft opp dette arbeidet ved pi lotforsøk me d mage- og tarmkreft. I 1956 ble
det satt igang masseundersøkelser av kvinner med henblikk på brystkreft og i 1959 med henblikk på kreft i livmorhalsen En førstegangsundersøkelse av ca. 40 000 kvinner var gjennomført i alle kommuner i Østfold pr . 1/ 7 . 1965 . En annengangsundersøkelse vil bli avsluttet innen utgangen av 1966 , mens en tredjegangs-undersøke lse såvi d t er påbegynt og neppe kan avsluttes før i 1969 Ved førstegangsundersøkelsen var det i alt 3 056 som ble henvist til nærmere undersøkelse. Blant d isse var d et 151 ti lf e ll e av forsta d iet til kreft og 54 tilfelle av kreft Av disse 54 tilfellene var 42 kreft på livmorha lsen , 4 kreft i livmorlegemet og 7 kreft i eggesto k kene 49 tilfelle var mistenkelige og bl ir ho ldt under observasjon De øvrige som b l e henvist ha d de godartede lidelser som b etenne lser , po lypper, overfla d iske sår , godartede svuls-
ter o s.v. Di sse tallene viser m e d all tydelighet at masseundersøkels e r er en meget viktig oppgave i det forebyggende kreftarbeidet - e n oppga ve d e t b ø r satses videre p å.
Når det gjelder opply s ning sv irksomheten så har den alltid hatt en bred plass på Land s for eningens arbeidsprogram. Ved siden av den mer generelle oppl ys nings vi rksomh et har det gjennom den siste I 0 -års periode vært drevet en intens opplysningsvirksomhet med henblikk på bekjempelse av røykeondet At det er en sammenheng mellom sigarettrøyking og lungekreft er i dag et uomtvistelig faktum , og mens alle andre krefttyper enten går tilbake eller holder seg konstant , har vi en stadig ø kning av lungekreft her i landet Det som er aller mest bekymringsfullt er barn og ungdoms sigarettforbruk. og Landsforeningen mot Kreft driver derfor en intens antirøykepropaganda gjennom skolen , ungdomsorganisasjonene etc. I det siste halvannet år har et eget forskningsutvalg arbeidet m e d spørsmålet om hvordan en skal få redusert tobakksforbruket her i landet Utvalget h å per å avslutte sitt arbeide i inn evære nde år med en fyldig rapport.
Landsfor e ningen mot Kr e ft har ikke som de fleste andre hels eorganisasjoner i vårt land et landsomfattende organisa sjo nsapparat. Foreningen m å derfor bygge sin virksomhet på mer direkte personlig informasjon og er også avhengig av den per so nlige
SaraliFilm
8000 kilometers reise og allikevel ferskt fra ovnen!
Saranfilm
Det er en kjensgjerning at dansk rugbrød i dag eksporteres til hele verden takket være Saran* film som holder brødet ferskt fra ovnen selv på de lengste reiser.
Når den amerikanske husmor kjøper sitt danske rugbrød, kan det være inntil 3 måneder gammelt, men pakket i Saran film er det nøyaktig like så friskt og velsmakende som da det kom ut av ovnen.
Saran film forhindrer ikke bare fuktighetstap , men også enhver smaksforandring , samt at bakterier og sopp får utviklingsmuligheter.
Saran film er derfor ideelt til pakking av bakevarer - fra rugbrød til kaker av forskjellige slag.
Henvend Dem til vår distributør Bjørn Welin Larsen A/S , Grønlandsleiret 17, Oslo 1, for nærmere opplysninger.
11 lndreg l streret varemærke f~r
The Dow Chemical Company
oppslutning om saken. I disse høstmånedene appellerer foreningen på nytt til det norske folk om hjelp og støtte i kampen mot kreftsykdommene. Det er å håpe at riktig mange vil følge appellen - kj ø pe lodd e r og merker , tegne seg som støttemedlem og i det hele gjøre en innsats for denne vår tids store helseoppgave
At smørbrød er ikke mat -
Hotell Viking i Oslo har i vinter hatt besøk fra den kjente Oscar Davidsen -restaurant i København - De vet den med de meterlange smørbrødlistene d em trykkes det 200 000 eksemplarer av i året , og kundene tar dem med seg som suvenirer.
Oscar D avidsens sønnesønnPer David se n - og oldebarnIda Davidsen - representerer firmaet i Oslo sammen med tre d y ktige damer, og «Arbeiderbladet » har intervjuet frøken Ida.
- Et kolossalt arbeid bak hvert mesterstykke ?
- Vanlig smørbrød legger jeg på 90 sekunder, men 150 reker i pyramide og skrapet tartar tar gjerne fem-seks minutter
- Finne s noen patentmetode for legging ?
- Formsans og symmetri er nødvendig Et smørbrød skal se størst mulig ut , og viktigst er det da at brødet selv absolutt ikke synes. Dernest går en gjennomgående diagonal fra hj ørne til motsatt hjørne med en eller annen form for garnityr. Slik ser smørbrødet større ut enn det er. Garnityren er et viktig punkt, og hov edregel er at salatblad og persilledusk betegnes som ren juks. Det eneste unntaket er smørbrød med fugl på. Her har kjøttet nemlig en slik form at det er vanskelig å dekke hele stykket. Men ordenssans må en ha , eller blir alt bare et eneste rot.
- Og underlaget ?
- Absolutt grovbrød. Det norske grovbrødet er litt søtere enn vårt men blant det beste jeg har smakt i verden, sier Ida Davidsen, som har vært reisende smørbrød-ambassadør i syv årblant annet h ar hun brukt et av dem til å l ære fra seg kunsten i det britiske flyselskapet BEA , så nå serveres det danske smørbrød ( for første klasses passasjerer) luften over hele orienten
- Når da Ida Davidsen har smurt dagens 200 smørbrød og går hjem til kvelds Hva gjør hun da?
- Smører et stykke smørbrød
Rugbrød med fett på , poteter , grovt salt og purreløk. De t er det beste som fins, sier Ida
Men Wessels kjente dikt holder ikke lenger . - At smørrebrød er ikke mat , og kjærlighet er ikke hat , det er for tiden hva jeg vet - om smørrebrød og kjærlighet
Smørrebrød e r mat, og mange vet en god del om smørrebrød , blant annet takket være familien D avidsen - nå skal det åpnes en Oscar Davidsen-restaurant i Minneapolis som ska l drives fra K øbenhavn , og ellers eksporterer huse t i København pr fly til en rekke land I England har f irmaet nylig lært smørbrødkunsten til en restaurantkjede på 14 restauranter.
- På grovbrødet ska l det være godt smør eller krydderfett til rull og pølse, sier hun . (Tidsskrift for h ustellærere )
Bakeribedriftene i Frankrike
Offentlige statistikker har det med å komme sent, og den franske synes ikke å være noen unntakelse I alle fall foreligger først nu statistikken for 1962 , men den forteller at det i dette året fantes vel 17 000 rene bakerier , ca . 26 500 blandede bedrifter , og ca. 4000 bakerier kombinert med annen virksom het I tillegg kommer 10 000 rene konditorier
Alt i alt er det omkring 47 000 bedrifter som b efatter seg med brødbaking Det er merkbart at antallet av rene bakeri er går tilbake , mens de kombinerte bakerier og konditorier går frem I b yene finner man omtrent utelukkende bedrifter av denne typen.
Man venter også at denne utviklingen vil fortsette fremover
Omsetningen , målt i franc , er stadig stigende, og for hele landet hadde man i 1960 en samlet omsetning på 5 ,88 milliarder franc.
H åndverks bedriftene er helt dominerende : A v det samlede antall utgjør de hele 95 prosent , og ingen annen gruppe innen næringsmiddelindustrien hviler i en slik grad på h åndverket. 97 prosent av brødproduksjonen faller på håndverkerne. Dette henger nok sammen med franskmennenes forkjærlighet for helt ferskt brød til hvert eneste måltid. Husmoren går til bakeren to-tre ganger om dagen , og dette må jo gi kvartals-
li Praktisk inventar for Deres forretning
G. D 125
Vi har spesialfabrikk for butikkinventar, og leverer Dem sådant både i standardmodeller og individuelle utførelser.
Vi kan også levere Dem møbler til Deres konditori .
Vi er spesialister på levering av arbeidsbesparende maskiner for bakerier og konditorier.
DID·R. ANDERSEN & SØN A/S
BERGEN
Tlf 15 090
TX 2192
OSLO
Tlf 20 53 06
Tlf 20 59 05
TX 6135
TRONDHEIM
Tlf 24 324
TX . 5217
STAVANGER Tlf . 22 254
TLF. : SENTR B 33 38 7 4
baker en , som levere r til det nærmeste nabolag , en sterk stilling
Storproduk sjon av baker - og konditorvarer representeres av bar e 330 foretagender , mens der er 950 grossister som står for salg av konditor vare r På d e tte felt er konsentrasjon d e t førende b eg r ep , og v i må h e r hu s k e på at e n gros-handelen ikke sikter bare på Frankrike , men på h e le f e ll e smarkedet
Blant st orbak er i e ne er d et c a . 50 av større b ety dning . D e er for d e t meste kooperative med sikte p å et lokalt marked.
Alt i a lt produseres i Frankrike no e sånt som 4 ,5 millioner tonn br ø d om å r et. I bakerin æringen arbeider 170 000 mennesker , sa lg s p ersona le medregnet. I d e fl este h ån d ve rksbedrifter arbeider mesteren alene e ll er med en e ller to sve nner.
Som nevnt b ø r det franske br ø d spises innen f å tim e r e fter at det er tatt ut av ovnen , og det eg.ner seg d erfo r lite for transport Man regner da heller ikke med at bakeristruktur e n vi l forandre seg n ev ne ver dig i de nærmeste år
et kvali t e t sp r od ukt t il g laseri ng a v kaker og is
OKI GLASURMASSE !:a
Oslo Kjemiske Industri
L'Orsa & Clausen Nærin g smidd elfa br ik
Etablering av større industriforetagender m ø ter også andre vanskeligheter , da man synes å legge stor vekt på d e ekstra omkostninger so m distribusjon og salget fra se ntralisert e produksjonsenheter vil føre med seg
Gjennemsnittlig er der i Frankrike ett bakeri pr 940 innbyggere St ø rrelsesfordelingen fremgår av den følgende tabell , hvor antall b e drift e r er oppf ø rt i forhold til melforbruk pr. må ned :
Under 5 000 kg 25 457 5 000-10 000 kg 20 360 10000-15000 kg 3889
15 000-20 000 kg 696
20 000-30 000 kg 299 O v er 30 000 kg 132
Hvordan er d e t så med brødforbruk et ? Det kan vi se av en oppstilling h v or samtlige land i fellesmarkedet er med : (Tallene er gram brød pr innb y gger om dagen . )
Vestt ys kland 194
Belgia 240
Frankrike 263
Italia 285
Lu xem burg 255
Nederland 235
Invitasjon til utenbys medlemmer av Baker - og Konditorlaug
Merkelig tryllekunst
· bakerforretning Kristiansand
Et forunderlig opptrinn fant sted i en bakerforretning i Kristiansand . Inn kom en mann i 3040 års alderen og forlangte to boller . Ekspeditrisen snudde seg et øyeblikk for å ta en pos e til bollene , og da hun igjen så opp på mannen , var h an p l utse l ig blitt sort.
Ekspeditrisen trodde hun så syner og forstod ikke no e a v det hele Men mannen hadde tydeligv is en hensikt med s in for va ndling til neger , for n å forlangte han at ekspeditrisen skulle vas ke ham Det hadde hun ikke vi dere lyst til , og vips foretok mannen en ny tryllekunst . Han stakk hånd en ne d i lommen , sveivet noen ganger rundt i ansikt e t og dermed var han like hvit igjen
Det va r i grunnen det helemen kom ikke og si at det ikke kan være spennende å stå i bakerbutikk i Kristian sa nd
Ørsta Eskefabrikk ½ til å delta i Oslo- l augets møter
Styr e t i O slo Ba ke r- og Kond itorlaug hadd e mø t e d en 16 aug us t 1966 , og b er amm e t høst e ns mø t er såle d es: 7 / 9 .-5 / I0 og 2 / I I , s a mt e t
jul e møte so m bl ir b e st e mt se nere.
St y re t ser gj erne a t ut e nby s koll e g er deltar i mø t e ne, og la r d e nn e invi t a s jon en g å p å d en ne m å t e gj e nnom « Ba ker - Kond ito r».
Lillehammer, tlf .: 51 361
Spesialitet:
E S KE R og BRE TT til bakeri og konditori
Standardstørrel se, lagervare, omg. levering
ROPAL
DET BESTE MIDDEL
MOT TRÅDTREKK
Med ROPAL i deigene er De garantert 100 % effektivitet mot trådtrekk i brødet. ROPAL er smaksnøytralt og har ingen innvirkning på volumet. Brødkvaliteten holder seg , og De får ingen misfornøyde kunder.
Lørenvang e; n 39
Postboks 69 - Ø k ern - Oslo
Sentralbord 21 83 20
,,CONA" KAFFETRAKTERE
den helt ideelle løsning for alle serveringsbedrifter
,, CONA " kaffetraktere får stadig større innpass på restauranter , kafeer , snackbarer, kantiner, sykehus etc - i det hele talt på steder hvor man til enhver tid ønsker å servere virkelig god kaffe.
Det delikate utseende gjør " CONA " til en pryd for bedriften . Den er et ypperlig blikkfang som stimulerer kaffesalget.
,, CO l'-IA " gir bedre kaffe og større fortjeneste .
Grensen 5 - Oslo - *3314 85
Vennligst send meg nærmere opplysninger om • ,,CONA" kaffetraktere
Navn Adresse Tlf
Jeg gav alltid den største rabatten
O ve n s t å e nd e e r sakse t fr a « Kjøpm a nn s n y tt » ( O rga n fo r O s lo Kjøp m ann s for e ning } nr 9 for se pt e mb e r 19 66 , S F
