Baker & Konditor 8. utg. 1967, 66. Årgang

PUBLIKUMS RØST:

Ferske rundstykker

Det er framlei s fra Y-by jeg henter mine klagesanger. Er det ikke det ene - ja , så er det såmen det andre.

Noe av det beste i verden - tidlig om morgenen - er ferske rundstykker med godt smør.

Når jeg en enkel gang er i Y-by hos familien forsøker de gjerne å vekke meg med denne utsøkte delikatesse pluss kaffe.

Nå er ikke søstera mi heller noe A-menneske , så heimelagete rundstykker blir det smått medmen bakeren skal jo også leve. Men altså - siste jeg var oppover tok fruen i huset sykkelen før klokka ni og drog avgårde for å hente ferske, duftende rundstykker - hos bakeren sjøl.

« Rundstykker? Nei rundstykker er vi utsolgt for - kan De ikke bruke en loff , frue? »

« Utsolgt? klokka 9 - dere kan umulig være utsolgt for rundstykker før dere åpner.»

« Jo dessverre - hvis De absolutt må ha rundstykker så forsøk kolonialen lenger nede - de fikk de siste v i hadde for en halv time siden. »

Nytt lite sykkelritt - denne gang til kolonialen.

« 10 rundstykker! »

« Dessverre , vi har bare rundstykk er til bestillinger. »

« Men baker en sa - - - »

« Bakeren sa - kl. 8 ringte vi til bakeren og bestilte 20 rundstykker og vi fikk de siste 13 han hadde - dessverre frue - vi har ikke nok rundstykker til våre egne bestillinger , kan De ikke bruke en loff? »

Sjølsagt ble det loff til frokosten den dagenmen oppriktig talt - går det an for et bakeriselv i Y-by - å være utsolgt for rundstykker før man i det hele tatt åpner forrretningen? - Kan intet gjøres i vårt velordnede samfunn for å sikre meg rundstykker til frokost n å r den lysten tar meg? L C e.

- Det er slikt som er trist når vi arbeider for øket forbruk av bakerens produkter. Brødfakta.

Denne omslagsside er stillet til disposisjon for Brødfakta av Norsk Mølleforening ved Bjølsen Valsemølle A/S, Aktieselskabet Christianssands Møller, Fritzøe Møller, A/S Hæggernæs Valsemølle, Peter Larsen & Co.A/S, Lysaker Mølle I/S, Moss Aktiemøller, I. C. Piene & Søn A/S, Skiens Aktiemølle, Aksjeselskapet Tou, A/S Vaksdal Mølle. -

Klipp fra : FÆDRELANDSVENNEN 2-9 - 67 Kristiansand S

T.L.

RONDO-AUTOMAT

Den schweiziske kvalitetsmaskin i særklasse

A UT OMA TISK NED K JEVLING AV

DEI G TY K K EL SEN

med PROG RAMVELGER

Det vil si at man innstiller programvelgeren på grovmiddels eller fin. Derved endres valseavstanden automatisk hver gang båndene gjør " he It om ." Den endelige sluttykkelse kan innstilles på forhånd

ALLE BEHOV FOR KJEVLING DEKKES AV RONDO!

DET ER EN SELVFØLGE AT MAN BRUKER RONDO TIL INNRULLING AV FETTET I WIENER- OG BUTTERDEIGENE.

BEDRE KVALITET - TIDSBESPARELSE - OG NØYAKTIG SAMME TYKKELSE HVER DAG

INGEN ANNEN KJEVLEMASKIN ER AUTOMATISK

LEVERES I EN REKKE FORSKJELLIGE MODELLER OGSÅ SOM BORDMODELL

Referanser over hele landet

F. K. FINBORUD A/5

Chr Krohgsgt 30 - Oslo - Tlf 20 42 43 - 20 42 60

Telegramadresse : FINBOFLEX

Ingen liker å pusse plater~

LA DERFOR PLATEPUSSEMASKINEN FRA "STRØMMEN" PUSSE DERES PLATER.

HVORFOR?

Fordi den er hurtig og effektiv, ca. 900 plater i timen .

Fordi den er solid i konstruksjon og utførelse.

Fordi den tar bare ca ½ m2 av deres gulvplass.

Fordi den er lett bevegelig med 4 svingbare hjul.

Fordi det til platepusseren hører med en lettløpende ,,PLATEVOGN" med kulelager, hvor høyden på bæreflaten reguleres med et fjærsystem.

TEKNISKE DATA I Plat e- . I pusser

Motorkraft HK 1 ½

RANDERS

HJALMAR A. AMUNDSEN A.s

Spesialforretning for BAKERIER OG KONDITORIER

AUGUST 196 7

INNHOLD

S id e

Vi la g e r d e t brø d e t fol k v il h a 5 72

Sannh e t so rd fra F innmar ksbaker 5 73

S e p å Am e ri ka 5 75

H å ndv e rksb a k e r en må pakk e 5 79

Kj ent en ge ls k ko ndit o r utt a le r se g 580

Aktiv brødpropaganda 582

Brød salg e t til S ve rig e 583

Turist e r og rund s tykk e r 585

Farsdag 587

Mod bak e rit ek nikk k ur s us

6-15 / 11 589

R enn esten e r for brød 591

Sukkerprodu ks jon en s fr e mtid 594

Organ for

Baker- og Konditormestrenes Landsforening

V å re lesere v il ha lagt merke til at bladets nummer 7 utkom med et omslag som avvek sterkt fra det tidligere , og vi kan ennu ikke si om det utseende som det foreliggende nummer presenterer seg med blir det endelige Grunnen til forandringene er at omslagene , slik som vi har v ært vant til å se dem , blir temmelig kostbare , og at betydelige bel ø p kan innspares ved å gå over til en form som ennu er på forsøksstadiet. Det er tanken at de midler som innspares skal anvendes til å trekke inn stoff til bladet fra videre felter og mere illustrasjoner , altså noe som skal komme leserne til gode , men mere herom en: annen gang Vi henleder spesielt oppmerksomheten på annonseringen av det kursus i moderne bakeriteknikk , som Bakerlaboratoriet vil arrangere i tiden 6 . -15 . november ( se side 589) , og anmoder interesserte om å melde seg snarest , da deltakerantallet er begrenset til 12. Der er så meget nytt , og kurset blir lagt opp med sikte på de aller nyeste erfaringer. A vinne tid i produksjonen er en ting , men å gjøre det uten å tape kvalitet er noe annet - det er kursets siktemål å klare begge deler . Og det tr e nges nok her og der å stramme opp kravene til kva~ liteten Vi bringer en del stoff som burde mane til ettertanke - se for eksempel p å rundstykkene, som burde være en god artikkel og som det kan gjøres meget med , hvis de er gode. Vi kommer også inn på pakkingen - det kan sies meget om den , både på godt og ondt Kan hende er den et n ø dvendig onde, men i alle fall bør man tenke seg om og minnes at også pakking kan gjøres galt eller riktig

Redaktør:

Dr. techn. Arne Schulerud

Teknologi sk Institutt

O slo D ep Tlf 20 45 50

Annonser og abonnement:

Sr. Olavsgt. 28. Tlf 202249- 202325

Fo rretn ingsfører og anwa rlig utg iver:

H ein z-G eor g Winding stad

Te lefon privat 26 92 36

NR. 8 - 1967

Vi . lag er det brødet som folk vil hat)

Eller gjør v1 det ikke?

I sommerens løp har vi mottatt en del utklipp fra forskjellige aviser i diverse strøk som omhandler brød og brødkvalitet. Noen av dem har vi gjengitt tidligere , og det ville føre for langt å trykke dem alle - det har ikke vært så få av dem. Men vi gjengir nu når sommeren er slutt en liten bukett uten kommentarer Den overlater vi til den enkelte leser når han har sammenlignet innholdet med overskriften.

L a oss få l ettere brø d

Jeg kan ikke si at har så veldig godt brød i Haugesund nå. Det er altfor tungt, for fast og seigt. Det er ganske merkelig at de har et mer velsmakende brød på landsbygden Hva kommer det av? Er det ikke mulig å få et mer porøst , mer « luftig » brød slik at vi slipper å slite med en tung konsistens? Et godt brød skal smake omtrent like godt som en god kake. Det skal ikke være noe man strever seg gjennom I de første krigsdagene bodde jeg en mils vei fra Haugesund . Jeg skal aldri glemme det deilige brødet vi fikk. Det var slik at jeg gledet meg til hvert måltid Skyldtes den gode smaken på brødet gammeldags stekemåte?

Deilig var det i hvert fall å spise slikt brød

Brødspiser.

( «Haugesunds Dagblad » 19. juli)

H v o r er d et blitt a v de koselige br ø dv ar e ne?

Jeg leste et innlegg i « Haugesunds Dagblad » om smaken på brødet , og jeg kan være enig. Brødet kunne vært mer velsmakende. Det un d rer meg forresten at ikke noen av våre bakermestre har uttalt seg om dette ganske viktige spørsmål.

Så var det en ting til. Hvor er det blitt av mange av de gamle koselige bakervarene som sirupsbrød, halvfint, heitevegg osv .? Jeg ser dem aldri i butikkene

G . (Ditto 26. juli)

H v a sk al brø d et veie?

Jeg liker å lese NSS, og da spesielt for 50 år siden , for der finner jeg en hel del som jeg husker fra mine unge dager , og her for noen dager siden stod det en notis om at det ble solgt undervektig brød , og her gjengir jeg notisen :

« Det er idag forevist os et undervektigt brø d Det var kjøpt hos en av byens bakere . Istedet

for 1 kg veide det bare 7 ,7 hektogram , altså godt og vel tre fjerdedele av den lovbefalte vægt.

Brødet så slet ikke ut til at være stekt så meget , at det av den grund skulde ha tapt mere end vanlig i vægt. » Sitat slutt.

Så tok jeg for meg den siste kunngjøring på landsbasis om våre brødpriser , og der står det bl. a .:

Husholdningsbrød 1040 gram , til forbruker 160 øre Husholdningsbrød 520 gram , til forbruker 89 øre osv.

Siden har jeg ventet på en kunngjøring i avisene fra vår lokale prisnemnd på våre lokale brødsorter om vekt og pris , for vi har da ikke de samme sorter brød som f.eks. i O slo . Der spiser de mer rundstekte brødmens vi har våre fine og halvfine langebrød

For noen dager siden kjøpte jeg et nystekt finsiktet langebrød uten sirup , og betalte kr. 1,80. I bakerbutikkene er der ikke vekter for kontroll, så for moro skyl d vei d e jeg det heime. Vekten viste 800 gram , så jeg b le noe paff når jeg tenkte på 1040 gram, kr. 1,60 , som kunngjøringen lød på .

Hvis vårt daglige brød skal selges etter vekt , så må alle b aker b utikker anskaffe seg diskvekt for kontroll.

Jeg håper at husmødrene veier sine brød i dag , og at Prisnemnda gir oss en orientering om rett vekt og pris på vårt daglige brød.

Pensjonist ( «Sunnmørsposten » 31. juli)

Ta n k e r i e t s o mme rland

Det daglige brød er blitt en trist spise i de store og mellomstore byer Bakeriene blir til fabrikker der renslighet og sunnhetsforskrifter er satt i høysætet , men hvor produktene blir en slags gummimasse på melbasis. D et er med liten fryd jeg gumler mine

d aglige skiver i Bergen Nå har je g forresten funnet et lite hjemm ebakeri hvor ennå brød smaker s om brød , og ikke noe som til forv eksling ligner det av utseende, men smaker helt anner ledes.

Her nede på vår sommerøy er brødet en daglig g l ede. Øya har en fortrinlig baker som sørger for de fastboende og sommergjester . Hva bedre er , brød og kaker er billigere enn i Bergen . « grislabrød », det ligner på rundstekt langebrød , men har helt andre kvaliteter. D et er forvarmet i ovn før det stekes , og får en sprø , gyllen skorpe og fast, men samtidig myk konsistens I fersk tilstand kan man spise mer enn magen tåler av det, d et er appetittvekkende som min barndoms løsebrød med gammelost og go d t smør. Alt fra første skive lar det seg i fersk tilstand skjære opp uten å smuldre opp. Franskbrød og fullkornbrø d har samme go d e kvalitet og fryder våre ganer.

Jeg trodde bergenserne satte en s lags uoffisiell norgesrekord i mangfol d ige sorter bakverk, men fantasien er like stor her på øya og i Flekkefjord Vi har fått hvetebrød , rundt som et hjul med hull i midten , og vi har fått « hulkage» , lett søt l ige hvetekaker me d anissmak , fortrinlig til honning og syltetøy.

E n tanke h ar slått meg: Hvorfor sender ikke et av bakeriene i Bergen en bakersvenn til vår sommerøy på kombinert studieog ferietur? Noen av kvalitetene i brødet må kunne la seg berge gjennom rasjonaliserings- og mekaniser ingsprosessen , eller står vi hjelpeløse overfor den standardis erte forflatning av alle næringsmidler? Skorter det på evne eller v ilje , eller er fabrikkprosessen i s eg selv kvalitetsforringende? Bakerne i Bergen har utspillet!

Thomas Breivik

Sannhetsord fra Finnmarks-baker

Bladet « Finmarksposten » har hatt en samtale med en bakermester som i ti år har drevet bakeri i Havøysund , etter at han tidligere hadde prøvet seg på litt av hvert. Det som har interesse utover det rent lokale, er det friske syn på faglig dyktighet og god kvalitet som denne mannen gir uttrykk for. Det er kan hende et pussig tilfelle at bakeren heter Skorpen , men vi gir ham så inderlig rett i det han sier til avisen : I slutten av samtalen starter Skorpen opp et voldsomt og sikkert upopulært angrep på plastens ukritiske anvendelse til alle slags innpakninger Bl. a når det gjelder innpakning av brødvarer det er intet mindre enn et selvmorderisk angrep på bakeryrket , sier Skorpen, og han er redd for at bakerfaget som yrke er kommet inn i et galt spor. Rent generelt bør det være slik i vårt fag at produktet betyr mere enn emballasjen , sier Skorpen.

Spesielt gjelder dette brødvarer som f. eks. dobbeltstekte brød av forskjellige typer , sprøstekte rundstykker og loff. Skal disse yrkesspesialiteter ofres på plastens alter , for hvor lenge holder

skorpene seg sprø i plastposer når de ligger lagret rundt om i utsalgene , eller i hjemmene. Dermed er bakerfaget i ferd med å miste noen av sine fornemste spesialiteter.

Dessuten e r ikke det ferske brød en « ferdig » salgsvare for å si det slik. Det er derfor ikke om å gjøre å pakke det inn i plastposer når man har bakeri like i nærheten. Da kan man hver dag kjøpe sitt daglige brød og oppbevare det luftig , slik at både det dobbeltstekte og det sprøstekte smakselementet kan holde seg i brødskivene lengst mulig Brødet er best spiselig både for mave og tenner når det er « halvhårdt » og har stekeskorpens konsistens i behold «Alt i plastpakker på et sted », siterer bakermester Skorpen med en liten omskrivning , - det er vel og bra i moderne varemagasin , men bare ikke når det gjelder det daglige brød I bakeryrket firer man etter hvert på kravene til brødstekingens kunst , for brødet skal jo så allikevel plastpakkes . Det er en farlig utglidning , sammenholdt med alle de andre ting i tiden som h å ndverkyrket har å kjempe med . ,,Bak~ kake søtePakke den i ((

BAKER - OG KONDITORMESTRENES

LANDSFORENINGS 5. FAGLIGE KONGRESS

TROMSØ - 13 . JUNI 1966

Referat foreligger nå !

PRIS KR. 3 5 , -

Henv Sekretariatet

RECORD-AUTOMAT

Automatisk bollemaskin

Rasjonell produksjon i store serier gjør at denne automat nu leveres til MEGET GUNSTIG PRIS

• Nøyaktig deling

• Perfekt oppslag

• Lettvint betjening

• Stort vektområde

• Enkelt vedlikehold

• Enkel rengjøring

• Stille gang

• Trykkoljesmøring

• Liten plass: 57 x 69 cm

• Tiltalende utseende

• Gjennomført kvalitet

• 30 og 50 deling

Lav pris - litet plassbehov, men hurtig produksjon og stor arbeidsbesparelse gjør maskinen velegnet for store og små bedrifter

Leveres også som halvautomat.

Flere hundre fornøyde Record-kunder også i Norge

SE PÅ AMERIKA

VOICE OF AMERICA V

Artikkel fra «Bakers Weekly, June 1967.

Som kjent er det vanskelig å s på , spesielt om fremtiden ( som Storm P så riktig har sagt). likevel kan man med kjennskap t il den nære fortid og nåtiden gjøre seg visse antakelser om fremtiden Noe a v det som kjennetegner vår tid er at alle ting forandrer seg hurtigere enn før Også forbrukernes innstilling til v ærer og tjenester Det kan derfor være av en viss interesse å le s e hva man i Amerika mener o m fremtidens forbrukere

Per Agnalt

Morgendagens kunder ( e t foredrag av R. J Kelly på et p roduktutviklin gs kur s arr a ngert av Det Amerikansk e Bakeriinstitutt.Ke lly er direktør for produkutviklingen i det verdenskjente firma The Proctor & Gamble Co Oversatt og bearbeidet av Per Agnalt) .

Und ersøkelsene viser at amerikanske husmødre vil ha produkt er som medfører større grad av le ttelser for h enne , - bedre serv ice og større grad av anvendel ighet D et er av betydning for a lle som skal produsere varer til fr emtidens forbrukere å studere markedet uavbrutt.

« Ikk e min størrelse .»

« Ikk e min farge. »

« Har ikke det merke jeg liker .»

Dette er bruddstykker av forb rukernes tale når de går tomhe ndte fra hyllene og diskene hos k jø pmannen

Fire av ti kunder forlater butikkene uten å ha funnet den modell , type , farge , størrelse eller pris de leter etter « Mangel på evne til å møte kundenes behov » - topper listen over grunnene til at kjøpere går ut av butikkene uten å kjøpe.

Betyr dette at den moderne kunde er en særlig krevende og nøyaktig kjøper? Ja! Dagens kunde er vant til å kunne velge nøyaktig den vare hun ønskerenke l eller mer fantasifull, - dyr eller mer økonomisk, - stor eller liten

Vil hun ha en ny sofa kan hun velge mellom utallige modeller , stoff er og stopninger og enda større antall puter. Maling er i våre dager blandet for å passe til stuegardinene. TV og stereokabinetter tilbyr et mangeartet utvalg av « finishes », høytalerarrangementer og skjermstørrelser.

Med en kolossal masse varer å velge mellom har kundene begynt å venne seg til å vente spesielle produkter for spesielle behov

« S ynes kunder å være kresne ,» sier Business Week Magazine, «stammer det fra den stadige økning i inntekten, mer avansert smak , endrede fritidsvaner og annet. » 45 millioner ameri kan ske familier med middels inntekt forlanger å bli behandlet som egg. Arbeidet med å tilfredsstille kundenes ønsker er en stor utfordring til alle som selger varer over disk. Bakeren på hjørnet , supermarkedet, varehuset , spesialforretningene osv. - alle stilles ansikt til ansikt med denne utfordring: A tilfredsstille kunden es ønsker.

Som ek s empel kan nevnes at et gjennom s nittlig supermarked i dag fører ca. 7100 artikler. I 1975 er dette beregnet å bli 9200 artikler bare for å tilfredsstille kundene Det stilles også store krav til lagring , distribusjon og transport , slik at detaljistene får alle disse var e r når de trenger det. Men det er først og fremst vi produsenter som m å gjøre jobben å sørge for å forsyne dagens og morgendagens forvente kjøperes mangesidige etterspørsel. Skal et firma ha suksess , må det først og fremt komme til klarhet i h va kunden vil ha, ikke bare i dag, men ogsa 1 morgen Gjennom sine forskere , sine produktutviklingsfolk må det finne frem til produkter og prosesser som fyller disse krav for forbrukerne. Produksjonsavdelingene må produsere det riktige produkt i riktig størrelse til riktig tid.

Hva er det som tilskynder ny etterspørsel?

Hva forårsaker forandringer på markedet? Hvor for spør forbrukerne etter flere variasjonsmuligheter enn noensinne før?

Vekst og forandringer i befolkningen , oppmerksomheten som rettes mot de unge , større overflod , økt fritid , flere kvinner ut i arbeidslivet , nye moteog smaksretninger , forandringer i levestandarden , vaner og innkjøpsmønster , - alt skaper ny etterspørsel.

Bevegelser i befolkningen gir nøkkelen til endringer i markedet. Statistikken viser at USA ' s befolkning vil bli større og yngre. I 1967 vil vi nå 200 millioner mennesker her i landet Nes ten 85 millioner av våre innbyggere vil være under 21 år.

Hvert år , når millioner av unge menesker gifter seg og stifter familie skaper de et enormt marked for hus , leiligheter , møbler , og

annen innredning, - og matvarer De vokser opp i hjem med automatisk vaskeri , trykknappkjøkken og annet moderne teknisk utstyr. De betrakter dette som selvfølgelig , i motsetning til sine foreldre som har sett disse ting utvikle seg fra luksusartikler til nødvendighetsartikler Ikke en av tusen vet hvorledes man skal bake et brød , og bare en av tre vet hvorledes man skal bake en kake « fra bunnen av ».

Unge mennesker kjøper også annerledes , som så mange av oss har kunnet merke. De bruker mer penger uten bekymring , låner oftere penger for å kjøpe til hus og hjem. Unge hustruer spiller en stor rolle når det gjelder kjøp av bil , og mange unge menn bestemmer i dag hva slags kjøtt som skal kjøpes i supermarkedet.

En utearbeidende kvinne , spesielt de som er gift , øver et voldsomt press på markedet. Hun har hendene fulle , og søker først og fremst etter tjenester og varer som sparer tid for henne. Den utearbeidende kvinne etterspørger stadig flere varer som gjør arbeidet lettere for henne ( convenience goods) i flere og flere variasjoner , pakket i bedre og mer attraktive pakninger , solgt i butikker av snarkjøpstyper. Et magasin skrev forleden at 25 % av de penger som brukes til mat brukes til « gjør det lettere mat » som kakemixer , ferdige posteier og ferdige måltider som bare skal varmes før serveringen.

Reallønnen stiger hvert år. Med flere penger til disposisjon har forbrukerne råd til å bli mer spesielle i sine innkjøp. Tidligere hadde en husmor som regel en ting som dekker flere formål ofte den innstilling at «det får klare seg'». Nå søker hun den vare som er best egnet til hvert spesielt

formål, hver situasjon eller hver anledning Et godt eksempel på denne trend i retning av spesialproduktet for enhver anledning kan man finne ved å foreta en hurtig undersøkelse i kjøkkenet i et typisk amerikansk hjem. For tjue år siden hadde vi meget få spesialprodukter for hånden. De fleste artikler var utviklet for å dekke et bredt behov og mange bruksmønster I dag kan husmoren ha 6-8 spesialprodukter i matskapet bare for å tilfredsstille et eneste område av matlagingen. Jeg så for eksempel over mitt eget matskap siste uke Vi hadde der ni forskjellige merker « cerealier » ( dvs. alle typer av cornflakes o I. produkter) og 12 forskjellige snack-produkter foruten brød og kaker.

Spesialprodukter har blitt populære fordi forbrukerne vil ha mulighetene til å tilpasse varen til situasjonen De liker også den åpenbare økonomiske fordel som ligger i å kunne velge den pakkestørrelse som best imøtekommer deres behov. Mange produkter kommer nå i en seriestørrelse som tar hensyn til det individuelle behov for såvel den enslige sekretær i sin leilighet , det pensjonerte ektepar i et lite hus og familien med 5 barn i et stort hus på landet

Forbrukernes etterspørsel etter produktvarianter synes å fortsette i takt med inntektsøkningen I tillegg vil det bli større etterspørsel etter de produkter folk kjøper etter at behovene for varer som dekker grunnbehovene (behov for mat, klær og bolig) er dekket. Høyere inntekter vil bety mer penger brukt til impulskjøp , penger som kan bli brukt på hva forbrukerne har lyst til å kjøpe i motsetning til hva de må kjøpe for å holde liv i seg

Et blikk på en families matvare-

budsjett belyser hvorledes en større del av inntekten er frigjort til lystbetonte innkjøp. I 194 7 ble 26 % av inntekten for gjennomsnittslønnsmottakeren brukt til mat. Siden den gang har inntekten steget langt mer enn prisen på mat. Resultatet er at det i dag bare brukes 19 % av inntekten til mat Samtidig spiser vi dyrere mat og spør stadig oftere etter mat som er lettere å tilberede

Våre dagers forbrukere tenker også annerledes Hun er ikke bare bedre utdannet , hun vet også langt mer om sitt hjem og tingene i det, de ting som påvirker familiens helse etc. enn hun gjorde bare for få år siden. Eksempelvis viser en markedsundersøkelse over en ti-årsperiode meget tydelig øking forbrukernes kunnskap om sammenhengen mellom kosten og hjertesykdom I 1957 hadde bare 3 % hørt om denne sammenheng og i 1966 hadde 78 % av forbrukerne hørt om dette. I en annen ~ndersøkelse angående samme sak spurte vi forbrukerne hva slags fett de trodde bakerne brukte når de bakte hvitt brød ( white bread) Det var en tydelig tendens i retning av flytende og fast vegetabilsk fett. Hensynet til helsen var en faktor som påvirket forbrukernes ønsker også her Det er tydelig at de 300-400 millioner dollars som fett- og margarinindustrien og oljeindustrien har brukt på emnet mettet og umettet fett har bidratt til å øke kunnskapene om dette hos forbrukerne.

Dette er et tydelig eksempel på den forandring og utvikling som foregår ikke bare i forbrukernes oppfatning, men også i de produkter de spør etter.

Dagens marked forandrer seg

Forts side 5 9 2

bollemaskin!

3 UTFØRELSER ST ÅR TIL DISPOSISJON

ROTA-H og ROTA-M = HALVAUTOMATISK

* ROT A-M har en kapasitet av inntil 8000 stk. / time

* ROT A-M presser , deler og virker mekan isk ved betjening av håndtak uten bruk av håndmakt.

* ROTA-H har en kapasitet av inntil 6600 stk. /t ime.

* ROTA-H har manuell pressing og deling og mekanisk virking.

ROTAMAT HELAUTOMA ISK

* ROT AMAT har en kapasitet av fra 6000-10 000 stk. /t ime

* ROT AMA T er i høyeste grad arbeidsbesparende da maskinen arbeider selvstendig etter betjening av startknappene.

* ROT AMA T er uovertruffen både når det gjelder oppslag, renhold og betjening.

* ROT AMAT er anerkjent også i NORGE.

* Både ROT AMA T, ROTA-M og ROT A-H har lett uttakbar stjernekniv (patentert} , som letter rengjøringen og forenkler vedlikeholdet

Ovnen er patentsøkt i

de fleste industriland

Her ser De dreieskiven trallen slår på ENEFORHANDLER FOR NORGE :

Spar arbeidskraft , ROTA TOR er revolus jone rende

Vi ha r allerede 80 ovner i dr ift fra Hamm e rfest t il

Krist iansand S

Dette resultatet har ovnen æren for

Se den i drift

Da blir De og overbev ist

Ovnen baker alle bakevarer

Oppvarming elektrisk eller olje

Fronten i rustfritt stål.

Automatisk temperaturregulering - Innebygget kaldtvannssteam

Ovnen er forsynt med tidskonlrollur

HÅNDVERKSBAKEREN

MÅ OGSÅ PAKKE~

Dette slagord er hovedtema for en artikkel i det engelske fagblad « Bakers Review », og når selv bakeren og konditoren med bare en butikk må følge med på dette feltet , så er det fordi han er nødt til å holde tritt med den gjennomførte pakking i alle typer av detaljhandel. Kundene er vennet til å finne varene ferdige i vakre og hendige pakninger , så også baker og konditorvarene. Det er de yngre husmødre som er de viktigste kunder, og meget av det de kjøper er impulskjøp , altså må varene bys fristende frem

Svært mange baker- og konditorvarer kan ferdigpakkes på forhånd , det gjelder bare å velge en emballasje og en form på pakningen som viser varene på sitt beste

For det første må man vite å ve lge film etter varen. Er det saker h vor sprø skorpe er vesentlig for kvaliteten, bør man velge enten van lig papir ( med pent trykk) eller ulakkert cellofan, som slipper fuktighet igjennom slik at ikke skorpen slår seg. Man får en viss uttørking , men dette gjør ingenting for varer som ifølge sin natur er beregnet på å spises ferske. Må man pakke varmt , er også slike pakkematerialer å foretrekke , da de slipper rådampen ut

For varer med lengre holdbarhet må uttørkingen hindres , og her velger man filmer som ikke

s lipper fuktighet igjennom Dette gjelder for eksempel grove brødsorter, formkaker , og for den saks skyld også tørre småkaker. I dette siste tilfelle vil man beskytte innholdet mot fuktighet utefra , for slike tørre produkter kan s lå seg og bli myke hvis de får anledning til å suge opp fuktighet fra luften i rått og fuktig vær. Ho s oss er dette aktuelt især i regnfulle somre og om høsten , samt i kyststrøk hvor luften je v nt over er fuktig - i tørt innlandsklima kan for eksempel kavringer i alminnelighet pakkes i vanlige, behandlede poser.

Det engelske blad spår forøvrig at de gode gamle papirposer vil komme til å forsvinne etterhvert som kundenes krav til innpakkingen stiger. Selv ved salg over disk av uinnpakkede varer vil de vente å få pakninger som er tilpasset produktene , blant annet små kartonger av størrelser som passer til mengden. Videre kan det tenkes at ekspeditrisen s lår et stykke krympefilm om kartongen og sen der den gjennom en liten krympetunnel på disken , hvorved filmen kommer til å slutte stramt om kartongen . Det vil bli kostbarere enn nu, og forutsetningen er se l vsagt at man kan innkalkulere pakkeomkostningene i prisen. Man b eta ler jo for emballasjen for alle mulige andre varer , så h vorfor ikke også for baker- og konditorvarene?

A propos film og krympefilm : Vi ser altfor ofte i våre kolonialog snarkjøpsbutikker pakninger som ikke se r pene ut , for eksempel boller i pla st poser Disse bollene holder seg utmerket myke , men de kan være for myke : Ved at posene hauges på hverandre under transporten blir bollene flatklemt og rynket, hvilket ikke akkurat forh øye r salgsappellen. Det sa mme kan gjelde varer som pakkes varme i krympefilm : Strammer filmen for meget kan varene klemmes sammen så de mister fasongen , eller skorpen slår dype rynker Slikt bør unngås! Men tilbake til en- butikks- bakeren : Pakking kan utmerket godt foregå i butikken ved hjelp av de hendige og relativt billige håndpakkeapparater som det finnes et godt utvalg av, ogs å i Norge. Har man to damer i butikken , så kan det bli tale om en arbeidsde ling : Istedenfor at en dame nu gjør alt arbeide med å selge varene, pakke dem inn og ta imot betalingen , så kan man la den ene damen forestå selve salget og overlate pakking og oppgjør til den annen Man velger naturligvis den beste damen til salget, en som kan fortelle hva de enkelte varer inneholder og gi råd om bruken , en som kunden virkelig kan rådføre seg med om spesielle ønsker. Derved får kundene bedre betjening , og det blir god flyt i butikken. Selvsagt er d et ingenting i veien for at man også på forhånd kan pakke ferdig kurante varer før de bringes ut i butikken , for de små håndpakkeapparatene er lette å flytte etter behovet.

Ferdigpakningene må gjøres slik at varene presenterer seg fordelaktig for synet. Wienerbrød for eksempel gjør seg langt bedre hvis de legges p å et lite pappbrett innspent i en gjennomsiktig film , enn om de skulle legges i en

Kjent engelsk konditor om

utstillinger, brukskonditori m.v.

Det engelske fagblad « Bakers'

Revie w» har hatt et inter v ju med en kjent fagmann der borte , mr

Cli v e Jones , som har vunnet mange priser i konkurranser og sitter inne med stor erfaring Noen a v de synspunkter han gir uttrykk for kan også ha interesse for norske konditorier:

Han finner blant annet at det ikke er noen vesensforskjell innen engelsk konditori av idag og dengang da han kom inn i faget. Typer og kvaliteter er stort sett like , bare utvalget er blitt større Noen firmaer har utmerket seg fremfor andre med hensyn til kvalitet , og mr. Jones søkte alltid dit hvor det v ar noe å lære 1930-årene betegner han som noen av de beste , da meget av det som ble levert til utstillinger og konferanser var av absolutt toppklasse Dermed vil han ikke ha sagt at det er noen nedgang i det alminnelige nivå siden da T v ert imot , den gjennomsnittelige standard later til å ha blitt bedre Men det må f ø yes

bunke ovenpå hverandre Dette er bare et tenkt eksempel , men det illustrerer hva som menes . Har man et krympeapparat , kan varene legge s i en lav , åpen kartong og overtrekkes med en kr y mpefilm som lukker pakningen Eller , h v is man ikke bruker krympefilm , kan man bruke en lakkert cellofan som kan varmesveises (hvilket ubehandlet cellofan ikke kan): Man legger da arket over og slår kantene inn under pappbrettet , og s etter det

til at mange individuelle bedrifter er sluttet eller er g å tt opp i gruppeforetagender

Mr. Jones har alltid væ rt en interessert deltaker i ut s tilling e r og konkurranser , og har vunnet mange gullmedaljer og andre priser. ( Slike tiltak er tydeligvis mere utbredt i England enn hos oss) . En slik anerkjennelse er en stor s timulans for bedriften , og for den s aks sk y ld også for salget , når man sørger for at utmerkelsen blir bekjentgjort innen den lokale kundekrets , gjennom lokalavisene og spesielle vin d usutstillinger Han finner at unge konditorer ab s olutt bør interessere seg for denslags arbeide , og både skolenes faglærere og mestre som har lærlinger bør oppmuntre dem.

Konkurransene behøver ikke bare å omfatte toppraffinerte ting , også hverdagens forbruksvarer bør trekkes inn , for k v aliteten av disse spiller selvsagt stor rolle Konkurranser av denne art ville også stimulere til større omhu i

på en varmeplate uten at pakningen behøver å vendes opp - ned , og skjøtene s v eises sammen så man har en tett pakke p å e t øyeblikk

Det engelske British Cellophane Ltd har konstruert et lite h å ndapparat som kalles BCL Turnbie W rapping Aid , spesialbygget til slike formål som er ne v nt , enkelt , billig og bærbart. En uøvet person kan lære å bruke det på noen få minutter. Skal tro om vi snart ser dem hos oss også ?

d e t daglig e a rbeide D et er s kuff e nde å treff e p å va rer s om ikk e hold e r må l , med mindrev e rdig s mak og aroma , ell e r trekk s om t y der p å feilaktig arbeide N e ttopp nu , n å r arbeid s tiden blir kortere , og man setter opp farten i produksjonen , er det viktig at man tillemp e r resept og arbeidsm å te s lik at ikke kvaliteten tapes a v s y ne

P å mange utstillinger vi s es raffinerte ting , laget av spe s iali s ter under an v endelse a v mangfoldige arbeid s timer , men med mere dekorativ enn bruksmessig verdi. Mr . Jones mener at dette er en overdrivelse ,......., utstillingene burde holde seg mere til ting som det er etterspørsel etter i den daglige handel. En dyktig fagmann kan godt vise sin kunst uten å ty til overdekorerte saker Noen slike verker er blitt kalt « mausoleer », og dette finner han kan være en passende betegnelse Enkelt arbeide kan være nydelig , samtidig som det har god smaksmessig appell.

En moteretning med sorte br y llupskaker var mr Jone~ ikke særlig begeistret for De måtte være opstått av trangen til å lage noe originalt , men når den sorte gla s uren ble spredt utover tallerkenen kunne det neppe virke appetitlig. En wedgewood-grønn bryllupskake var han heller ikke så glad i , selv om den var nydelig dekorert . Man må ikke glemme at kakene er bestemt til å spises

I det daglige må man finne den rette balanse mellom kvalitet og pris ,......., man må ikke prise seg selv ut av markedet. Folk vil ha valuta for pengene! Men selvsagt , de betaler gjerne litt ekstra for kvalitet. H er må man beregne sitt publikum : Ønsker det lavere priser , får man kutte ned på utstyret heller enn på kvaliteten. Førsteklasses råvarer er under enhver omstendighet en forutsetning

FRA EMBALLASJEAVD.

CELL - PACK - POSER

PLAST - OG CELLOFAN POSER

FORHANDLER AV MASTER FLØTEHJELP

AERO - RAPID PAKKEAPPARATER

MED STOR KAPASITET FOR BRØD OG KAKER

TAPE MED OG UTEN FIRMATRYKK

Storms chem. Laboratorium AA

Enda en nyhet i "Baki" -serien: ANANAS SYLTETØY

BAKI-kvalitet med riktig konsistens og smak

REPARASJON ER/ SERVICE

Vår utbygde serviceavdeling med førsteklasses fagfolk står fortsatt til Deres tjeneste. Ved å benytte våre fagfolk og service sparer De tid . . . som betyr penger.

Aktiv brødpropaganda

I England har de en institusjon som heter Flour Advisory Bureau , eller p å norsk noe sånt som R å dgivningskontoret for mel. En viktig del av dette kontors ar beide går ut p å å spre opplysning om br ø dets plass i diet og kosthold. og meget av dette skjer gjennom foredrag sv irksomhet . En egen avdeling av kontoret tar seg av dette , og led eren er en høyt utdannet dame , mrs Matthews , som har uttalt seg til fagbladet « Bakers Review ». Før hun ble knyttet til kontoret hadde hun etter collegeutdannelse arbeidet ved utviklingskjøkkener og drevet forskning med bak e riprodukt er. Hun følte kort etter sin tiltreden i den nye stilling at der var behov for et forsøkskjøkken for å hjelpe husmødrene med resepter hvori inngikk mel. Dette fikk hun også og mange resepter er utarbeidet her

Erfaringene spres gjennom k vi nnelige for e dragsholdere som reiser rundt i land et, og det stilles h øy e krav til disse. De bør ha eksamen fra husholdningshøyskole eller tils va rende i ernæringslære , de kan være dietetikere med praktisk erfaring fra hospitaler , ha lærerutdann e lse eller være utdannet i hu sholdningsøkonomi. Dette må til, om de skal kunne svare på alle de spørsmål som alltid vil bli sti lt etter for e drag i interesserte forsamlinger. For tiden har man syv slike foredragsholdere i heldagsstilling spredt ut over landet , og fem tidligere ansatte , nu gifte , på deltid P å kontoret har man en leder for foredragstjene ste n og to hu s hold-

ningsøkonomer foruten sjefen selv

I inneværende år regner man å komm e opp i over tusen foredrag o ver hele landet , det vil si godt og vel 100 om måneden , og ifjor talte man direkte til 48 000 mennesker . Denne virksomheten er kommet istand fordi man fant at den ville gi en god støtte for den propaganda so m Rådgivningskontoret som helhet driver for øket mel- og brødforbruk på grunnlag av annonsering gjennom massemedia som aviser og ukeblad , radio og fjerns y n. plakater m . m .

Gjennom å variere emnene for foredragene søker man å dekke alle sider av det som har med mel og brød å gjøre , men man holder alltid en viss ernæringsmessig bakgrunn Ett av hovedemnene heter således «Valg av mat for helsen ». Det er basert på sunne kunnskaper om diet og kosthold og bygger på de alminnelig brukte næringsmidler hvilket uvilkårlig bringer melet og brødet inn som grunleggende faktorer anerkjent av alle kostholdseksperter.

Mange av de spørsmålene som st illes . omfatter naturligvis brød i forhold til slankedieter, hvor man fremdeles finner den feilaktige oppfatning at brød skulle være fetende Innholdet i de ernæringspregede foredrag tilpasses det angjeldende publikum , h vorvidt det f. eks er unge mødre eller eldre mennesker man har for s eg Man kan gå mer i detaljer , s om f.eks. « Husmorens valg av brød » eller « sandwiches og

s nack s» m m Dette er a lltid noe s om interesserer . Det hender tilhørerne sier at de kan ikke få den og den br ø dsort , og man vi l da alltid kunne fortelle dem h v or den kan fåes!

Man talte opprinnelig i kvinneorganisasjoner og husmorforeninger m. v. , men har etterhvert utvidet og arbeider i skoler av forskjellig slag Ofte tar man kontakt med lokale bakerorganisasjoner og sier man kommer fra R å dgivningskontoret , og så taler man for bakerne og kombinerer det med en gjennomgåelse av mel og brødtyper , eller man får bakerne til å levere brød når der skal holdes offentlig foredrag . Og bakerne er alltid positive!

Mange av de spørsmå l som kommer opp etter foredragene gjelder slanking. Kvinnene sier at deres lege har bedt dem kutte ut alt som heter brød av dieten , og de blir synlig lettet når de hører dietetikeren si at dette ikke er nødvendig. Andre spørsmål angår skivepakket brød , og man kan forklare at i slik pakning er skorpen nødt til å bli bløt og seig. Eller der klages over at brødet mugner så lett , men svært ofte vis er det seg da at husmødrene ikke oppbevarer brødet riktig Ved foredragsmøtene blir det alltid vist frem brød, hvorav en stor del er kj ø pt i de lokale butikker , og tilhørerne er mektig interessert i å se og sammenligne fasonger og størrelser, og kvaliteten i det h ele . Mange er stadig interes se rt i br ø d med god skorpe Men man bør ikke tale for meget om fett , kullhydrater og protein , for dette er for vanskelig for mange I steden legger man d et hele praktisk an , og støtter opp med gjennomprøvede oppskrifter fra forsøkskjøkkenet , for seksempel på brødtyper som er rike på jern. Der deles ut enkle små

Sabrina-tårta

(l (l (

Recept på chokladgradde :

500 g greidde

l 00 g sma lt chok lad

100 g vaniljkram

A r rac 2-3 b lad ge latin

I e j for ka ll va nil jkra m it ages sma lt chok lad (om kremen delar sig varmes den något). Blanda derefter i vispod greidde

Beredning:

Anslag delas i tre delar, två av dessa bestrykes med mandelmassa, smaksatt med arrac och lost med vatten

l A ns lag med massa, darpå chokladgradde

2. A ns lag med massa, derpå vi t greidde

3 A ns lag , uppstrykes ratt tjackt med chokladgrcidde , kommas. S tropp los med pa le tt , dammas med cacao Ev ra ffla d kant.

Från kursverksamhe t en på Statens ln stitut for Ha ntverk ach Industri i Stockholm Fata Konditorn

Den pånyttfodda

Pessar aven som liten l'årta lngrid-bakelser kan också goras i form av små tårtor precis på samma satt som bakelserna Renere i smaken och enklere i utforandet kan knappest ett bakverk vara!

- Vad nu då, sager konditormostaren som har varit med om vårt yrkes » gy ll ene t id » Jo , hor or det fråga om den riktige Ingrid-bakelsen , den som såg dagens ljus då en svensk prinsessa skulle hedres. Under åren som gått har namnet getts många andra bakverk. Framfor-

Ha r forme.rna blivit ordentligt smorda faller anslaget latt ut Konsistensen or ytterst poros och latt, ytan or alldeles slat

Anslaget apricoteras med apricossylt kokt till trådprov Glaseres med vattenglasyr, smaksatt med citron och latt gulforgad Bottnarna setts i het ugn med oppen ugnslucka och glasyren torkas snabbt.

Sv er i ge s Konditor-Forenings Fock skolo Uppsala

Copy right Ko nditorfackskolon Foto Konditorn

allt har bokverket forondrats Rationoliseringen he r gått som en virvelvind genom både kvalitet och sortiment. Tidpunkt e n or nu lomplig att to from gam la fino recept och upptocka på nytt An finns det sokert yrkesmon som har både handlag och smak for att kunna handskas med sådana recept lngrid-r-eceptet eir så enke lt att det bara behovs korlek och ex akthet for att f å ut hela e ff ekten. Då blir det en verklig lockerhet, en lackerhet som dist anseror det mesta i bakelsevog och som utan tvekon garna betales t i ll sitt fulla varde.

Recept Ingrid-anslag:

10

10

350 g oggulor hela agg socker (vispes varmt och åter kallt)

175 g mjol

175 g potatismjol (blandes och sik tes t i llsommans i oggen och mel e res i massen)

180 g hett smor (blandes forsiktig! men ord enligt i massen)

låge formor pen sl es rikligt med margarin , uppblandat med något mjol. Formarno mjola s ytterligere innan ma ss en fylles upp till kont e n. Avbakas i 190° med oppet spjoll

Med en skarp kniv delas bottnarna och fylles med vanlig vispod grodde

Flata

Notdrommar

Ingredienser

10 00 g margarin (Vera) 1250 g str6socker

400 g riv na nett er 1300 g bagerive t emj6 1 20 g hjorthornssalt

Beredning

Blanda

Tillsatt och arbeta degen val

Rulla ut dege n i 2 cm tjocka stanger. Dessa skares i 2 cm breda bitar Bitarna rullas till kulor, som sattes på plåt. Ugn stemperatur 150° C - hal v6ppe t spja ll.

Sophiabrod

Ingredienser

1200 g margarin (Vera)

200 g socker

200 g mandelmassa 50 / 50 1600 g ve temjol

Beredning

Arb e ta s val tillsammans

Degen kav la s ut ca 6 mm tjock i plåtens storl e k, lagges på papperskladd p låt och ky les Nor kapse ln kallnot skar.es den upp i rektangulara bitar , 15 mm breda och 60 mm långa . Aggstrykes och bestros med hackad mand el, sa t tes av på plåt och bokas av i cirka 180 ° ( ugnsvarme.

Pralinkakor

Ingredienser

800 g margarin (Vera)

500 g str6socker

100 g brunt farinsocker

100 g agg, ca 2 st 10 g bikarbonat

100 g rivna ne tt er 1000 g bagerivetemjol

200 g potatismj61 vani lj

350 g cho kladtarningar

Beredning

Bl andas.

S ikta ve te- och potatismj61 och till sa t t alla ingredienserna. Blanda til l smidig deg

Arbetas in varsamt.

De gen rul la s ut i s ta ng er, kyles och kubbas upp. Ugn stempe ratu r 180 ° C.

Chokladtarningar

Enbar t sma lt blockchoklad e ll er sma lt blockchoklad blandad med ha lft en glasyr ma ssa slå s upp p å papper och strykes ut 3-4 mm tjockt samt kyles , varefter den skares upp i 3 mm b reda stranger , som s e dan skares i lampliga tarningar Efter uppskarningen kyl es tarningarna.

BRØDSALGET TIL SVERIGE

En av våre « grensekjøpmenn » er Holth på Magnor. En av de ting han driver med , men som er sterkt sesongbetonet , er salg av kreps - svenskene er nærmest umettelige når det gjelder denne vare. Krabbe har også sitt marked . Men noe skal han henge fingrene i også utenom sesongene , og blant annet har han gått inn for brødeksport : Hva så med Holths øvrige virksomheter? Også noen av disse er direkte eller indirekte basert på svenskehandel. Mange av hans bakerikunder er svenske.

De har vist seg å sette pris på norske brødvarer. På denne bakgrunn gikk Holth i gang med også å eksportere brød - noe han

trykksaker til støtte for hukommelsen.

Man sørger for å ha god kontakt med redaktørene for kostholdssidene i de store aviser og ukeblader, og samarbeider gjerne med dem når de vil ta opp et spesielt emne. Likeså samarbeider man med dem som steller med s tandardisering av husholdningsmaskiner og komfyrer med henblikk på dem som baker hjemme , og har kunnet gi mange gode råd i den anledning.

I det hele er det mange som ber om råd med hjemmebaking , og s elv om dette tilsynelatende går mot bakernes interesser , hevder man at det gjør sin nytte fordi den stimulerer interessen for brød og bakervarer i det hele tatt og i det lange løp kommer næringen

forøvrig ikke er alene om. Avtagerområde er hovedsakelig Karlstad , og alt leveres direkte til grossist , slik at han ikke selv har noe med distribusjonen å gjøre . Brødet blir imidlertid pakket på norsk side, og på det felt er svenskenes krav betydelige : Brød skal forpakkes med emballasjens salgsappell for øye og samtidig under de strengeste hygieniske forhold.

- Det interessante ved denne brødeksport, som nu omfatter vel 1500 brød i uken er at vi i første rekke selger på at det er norsk , tilføyer Holth. - Norge har en høy standard og et godt utvalg når det gjelder brød , og det er ikke tvil om at stadig flere svensker får øynene opp for dette.

til gode . Det er jo tross alt ikke så mange som vil orke å bake sitt brød bestandig , og mange synes det er moro å lage noe selv til en avveksling. Dette åpner også deres øyne for hele utvalget av brød i bakerbutikkene

Vi noterer en liten fjær i hatten , da mrs Matthews viser til Skandinavia hvor man bruker brød til nesten alle måltider , og forteller at titelen på ett av foredragene lyder «skandinaviske måter å bruke brød ». Det er våre smørbrød , på engelsk kalt «åpne sandwiches » , som interesserer engelskmennene.

Det fremholdes til slutt at bakerne selv i mange tilfeller kunne vise mer interesse for å selge sine varer Når man for eksempel anbefaler en brødsort , og det så vi-

Svenskene betyr mye, men ikke alt.

Kreps , krabber og brød - det er noe uortodokse varer i to lands handelssamkvem. I et grenseland , hvor grensen snart ikke er noe annet enn en gate i skogen, vil man få slike pussige utslag Det er de som mener at man kan lære mer om mellomfolkelig handelssamkvem på Magnor enn gjennom noen teoretisk lærebokfor å sette det litt på spi s sen Hva ville egentlig Magnor vært uten svenskehandelen?

Selvsagt har den betydd meget for oss, sier Holth , - men jeg tror ikke vi skal overvurdere dens betydning. Magnor og Eidskog har vært i stadig utvikling , og er i seg selv blit et vekstkraftig distrikt . Her er rom for omfattende virksomhet , basert på det allerede etablerte samfunn. Men selvsagt håper vi alle at svenskene fortsatt skal komme hit og handle De er velkomne , både som gode kunder og hyggelige grensenaboer!

ser seg at dette brødet er vanskelig å få tak i , så er det ikke oppmuntrende for husmødrene. Ofte er presentasjonen av brødvarene heller ikke som den skal. En baker kan ha et meget godt brød , men han gjør ikke nok tor å fortelle om det - det kunne selges meget mer hvis det var bedre utstilt , kanskje med støtte av plakater. Slike utstillinger i vinduer og hyller kan anordnes både enkelt og billig , og de kan være meget effektive.

Det hele munner altså ut i noe som også er blitt fremholdt av vårt eget Brødfakta: Bakerne kan ikke rolig bli sittende og vente at andre skal gjøre alt arbeidet for dem , de må også selv være med, hvis det skal bli resultater av brødpropagandaen

NORSKE

OSLO - BERGEN - TRONDHEIM

Turister og rundstykker

«Tønsberg Blad » mener at det er visse sider ved turistlivet Norge åpenbart ikke fatter Vi v il f. eks. ikke gi turistene ferske r undstykker til frokost

Man kan si at vil ikke turistene komme og se vårt tapre lille land uten rundstykker til frokost , så kan de ha det så godt. Og det er naturligvis helt riktig Men i denne innstilling ligger endel av turistlandet Norges problem Vi er ikke særlig service-innstilt, dessverre heller ikke alltid de som sogner til faget Således finnes det blant våre tallrike utmerkede servitører - tidligere benevnt kelnere - altfor mange som synes å betrakte sitt yrke som en personlig fornærmelse , og gjestene som de skyldige. Det bidrar ikke til å skape den trivsel som er en del av forutsetningen for en blomstrende turisttrafikk.

Men - som det heter - hva du evner , kast av i de nærmeste krav. Kunne vi ikke i all beskjedenhet forsøke om det lar seg gjøre , uten å støte an mot gjeldende bestemmelser om arbeidstid og ferier, trygdeytelser og fritid , å fremtrylle noe sånt som ferske rundstykker til frokost i stedet for tørt brød fra i forgårs?

Den satt , tenker vi. Men en del bakere fortjener nok et slikt eselspark, for det er ikke rundstykker alt som serveres under dette navn her i landet. Gamle , halvtørre , eller med seig og udelikat skorpe kan man nok finne både her og der.

Man kan nok si at rundstykkene er problembarn Tidlig må de være ferdig , og de legger beslag på produksjonsapparat , arbeidskraft og tid nettopp i morgentimene da man har bruk for alt dette til andre formål. Så rasker man de nødvendige rundstykker unna så fort det lar seg gjøre , slår kanskje opp en bit av loffdeigen i verste fall. Og det blir ikke rund stykker

Det er synd , for rundstykker er en god artikkel. Kan hende vil det lønne seg å ofre mer på dem og mindre på noe annet ? Men hvordan skal man så lage de gode rundstykker?

Skal man ta dem om morgenen med direkte deigføring , bør man lage en egen rundstykkedeig med mere fett enn i loffdeigen , gjerne I 00 gram pr. liter Man har også de nye emulgatorfett som hjelper til en hurtig deigmodning og gir stort volum. Her skal man forresten tenke seg om og se ikke bare på størrelsen , men også på hva kundekretsen synes om Er man for rundhåndet med disse n y e midlene , kan de være for effektive : Man får et oppblåst produkt med et tynt skall av skorpe om en oppblåst innmat av bare luft. Folk flest vil ha noe å bite i , og det må de få

Skal man få frem en deig på kort tid , må man ta rikelig gjær - I 00 gram på literen kan godt brukes. Og så bør deigen arbeides lenge , gjerne ett kvarter i eltemaskinen Har man bare en liten deig , kan man gjerne la den gå i røremaskinen isteden , hvis den er ledig Og som et middel til

å unng å se ig skorp e anbefal e r v i å bland e melet med f. eks ½ softm e l. Volumet blir ikk e merkb a rt mindre av den grunn , og det er i og for s eg ikke heldig å lage altfor store rundstykker: De skal ikke se så svære ut at en enslig kunde vil tenke at dette er da altfor meget til et måltid . Mindre , men delikat utseende rundstykker er å foretrekke

Har man et kjølerom eller et antiraskerom , g å r det an å sl å opp rundst y kkene om kvelden . Deigen kan gjøres normal , men den bør holdes kjølig så den ikke rasker opp for tidlig Bruker man kjølerom , er det viktigste at de oppslåtte rundstykker ikke får anledning til å skorpe seg over natten - dette må absolutt unng å s! Det går gjerne bra hvis kjølerommet er helt fullt med oppslåtte varer , da holder luften i kjølerommet seg s å pass fuktig at de ikke t ø rker ut. Men varene må få stå i ro - trafikk ut og inn av kjølerommet bør være forbudt etter at alle oppslåtte varer er satt inn

Er kjølerommet for stort , kan man lage en « nattserk » av plast og trekke over trallen

Et antiraskerom er et godt hjelpemidel. Der finnes ferdiglagede slike som har plass til en tralle i hver avdeling , og hvis trallene er helt fylt med oppslått bakverk pleier luften å holde seg fuktig nok. Hvis ikke , må man henge opp våte håndklær eller lignende

Målinger foretatt p å Bakerlaboraetoriet har vist at oppslåtte rundstykker som settes inn i et slikt antiraskeskap kan kjøles ned på en times tid , og de kan da trygt stå natten over . Det videre forløp avhenger da av når v armen slås på - rundstykkene skal være opprasket , men ikke overrask , når de tas ut

Og endelig et godt råd: Rund-

1 Plaser varen på filmen og gr i p som illustrasjonen viser

2. Før filmen over varen og halvveis inn under den bakre kanten Det gjøres lettest ved å løfte varen opp fra bordet med lillefingrene

Borden Kjemi viser Dem hvor enkelt håndpakking kan gjøres med

Resinite PVC film

3. Før varen frem til glødetråden og hold filmen stram ved hjelp av lillefingrene Kutt filmen så nær varen som mulig og sett varen ned på varmeplaten. Da sparer De film og er sikret en pen pakke

4 Ha fortsatt fingrene innenfor filmen, men hold nå om kanten av varen og strekk filmen fra overkanten. Gjør et lite kast oppover , og trekk film inn under varen Glem ikke å sette pakken ned på varmeplaten slik at filmen kan bli riktig sveiset.

Lær å pakke på riktig måte De sparer film , arbeider hurtigere, får en penere pakke og en fornøyd sjef, = øket fortjeneste. Våre konsulenter hjelper Dem gratis og uten forpliktelser med råd om valg av maskiner og filmer

BORDEN KJEMI NORGE A/S· KONTOR: SAGVEIEN 23 F, OSLO 4• FABRIKK: GJØVIK

sty kker må under ingen omstend ighet pakkes i plastposer!

Det er en del finesser med å fø re oppslåtte rundstykker over n atten. Alle slike finesser blir g jennomgått, og baking av gode r undstykker demonstrert på et k ursus i finere bakervarer som Bakerlaboratoriet vil arrangere i januar. Nærmere om dette kursus v il følge i et senere nummer av b ladet.

Farsdag

Farsdagen er år søndag 12 n ovember.

Illustrasjonen viser en sort-hvit gjengivelse av årets farsdagsplakat. Plakaten har de samme 3 langstrakte formater som tidligere Det gjør at de krever mindre p lass i vinduet og er lettere å plas ere. Plakatene er i flott farget rykk og vil være gode selgere

MOR SIER AT DET ER FARS DAG DEN . , 12. NOVEMBER

fØ/111!

TRIM har brukt sine første mhåneder til å presentere seg , og til å samle erfaringer. Videre har den villet understreke at den er en langtidsplan , at alle løsninger skal nås gjennom et bredt samarbeid, at all medvirkning er fr i vi 11 i g, og at den er en g 1ad utfoldelse.

De erfaringer som til nå er vunnet , er ytterst interessante. Ikke bare har oppslutning i aktiv medvirkning gått på tvers av alle organisasjonsgrenser, det er også lagt for dagen en fantasi som viser hvilke store muligheter som eksisterer innenfor dette arbeid , bare det legges til rette i hovedlinjer

Ut fra de erfaringer som er høstet vil TRIM bli kjørt videre med fornyet kraft , og i samarbeid med alle som vil være med. Den vil fortsatt bygge på det hoved-

av farsdagspresenter i forretningene utover det ganske land. Vi anbefaler forretningene å skaffe seg farsdagsplakatene til dekorasjon i vinduene og inne i forretningene. Send inn Deres bestilling på plakater snarest til Komiteen for Farsdag , adr. Oslo Kjøpmannsforening, Stortingsgt. 28, Oslo 1. Benytt bankgiro 7026-05-00463 eller postgiro 14 325 . Prisene er de samme som ifjor: Stor plakat 47 ,5 x 122 cm. kr. 14 ,, middels-stor 27 ,3 X 70 cm. kr. 12,-, og liten plakat 20 X 50 cm. kr. 7, -.

prinsipp at en aktiv informativ påvirkning følges av praktisk tilrettelegging . Der og da den enkelte får lyst til å drive litt TRIM , skal hun/han også ha rimelig adgang til det. Det betyr ikke at man skal gå veien om krevende organisasjonsopplegg , men rett og slett at det enkelte interesserte ledd medvirker ut fra sine forutsetninger - noe som gjelder fra kommunen via idretten til alle organisasjoner , grupper og enkeltmennesker.

TRIM er blitt et slagord. Det gir et gunstig utgangspunkt, men ikke mer Oppgaven er nå å gi det innhold , slik at det kan bli en praktisk realitet i dagliglivet for oss alle.

VISSTE DE AT :

det i dag finnes mer enn 120 forskjellige dypfr. produkter på markedet i Norge? mer enn 300 000 norske husholdninger i dag har egen hjemmefryser?

storhusholdningene den mest ekspansive dypfrysingsmarkedet? dag er del av

Skulle ikke bakere og konditorer ha noe av interesse for frysemarkedet?

De kan også få farsdags annonsematrise til bruk i Deres egen avisannonse. Matrise i Yi spalte koster kr 7,- og ½ spalte kr 6,- .

Plakatene blir sendt forretningene i solid papprull. Opplaget av farsdagsplakater pleier å gå fort unna. Derfor lønner det seg å være tidlig ute med bestillingene

Benytt farsdag til å tilføre forretningen et plussalg av farsdagspresenter!

sse''

D.:itte er den ideelle transportxasse for bakerier, hermetikkfabrikker, anstalthusholdninger, sjokoladefabrikker, slakterier, restauranter, pølsemakere og alle andre som vil spare penger ved effektiv varehåndtering.

HØYANG Transportkasser er velegnet for all slags transport og lagring. De er solide - nærmest evigvarende Den glatte aluminium-overflaten gir ingen grobunn for bakterier og er derfor meget hygienisk. De er lette i vekt, stabler godt og gir god utnyttelse av transportmidler og lagerplass

Høyang Transportkasser produseres i tre størrelser, alle med utvendige mål 594 x 394 mm , med høyder på henholdsvis 80 , 110 og 160 mm og vekt 1 2, 1.4 og 2.1 kg. De kan leveres eloksert med eller uten farge , og om ønskes med lokk . Firmanavn kan preges inn i kassesidene

A/S Nordisk Aluminiumindustri

Drammensvn 40 , Oslo 2. Tlf 56 42 90

Distriktskontorer :

Stavanger - tlf 23 618

Bergen - tlf. 10 551

Trondhe i m - tlf. 30 070

Moderne

bakeriteknikk

Kursus ved Bakerlaboratoriet 6 .-15 . november

For fø rste gang på flere å r arrangerte Bakerlaboratoriet i fjor h ø st et kur s u s av noe lengre var ighet , nemlig h a lvannen uke . Mindre kunne man ikke komme ut med, hvis man skulle kunne gi en innføring i alt det nye som er skjedd og skjer på b aketeknikkens områ d e i d en siste tid. V el er d et vanskelig å være b orte fra be d riften , men noe ti d er man nø d t til å avse h vis man skal klare å fø l ge me d - og fø l ge me d må man h vis man i kke s k a l b li ståen d e s ti ll e. K urset i fjor ble d a også o v ertegnet.

H va er så al t dette nye? K onkurransen er skarpere enn noensinne , mer enn noen gang gjelder det å opfylle for h and lernes k r av om nok varer og ti dl ige vare r K orte d eigføringer , raskest m u lig prod u ksjon , innpakking av va r ene, a l t presser på , og samti d ig skal man ikke tape kva l ite-

ten av sy ne H v ordan skal man be s t tilfr e d ss tille kra v ene?

V i har den moderne e lteteknikk m e d h urtigg å en d e ma s kiner , eller i n ø dsfall få r man la de gamle eltema s kiner ar b eide deigene lenger enn før for å gjøre dem raskt ferdig til oppslag. Gjær ingen må tilpasses så d en følger opp , man bruker tilsetninger som på s kynder d e igmodningen og s å videre . Vi har de arbeid s sparende tralleo v ner hvor de oppslåtte emner står på tra ll en uten omflytting under b åde rask og ste k ning , og vi h ar , iallfall i de større b e d rifter , tekniske hjelpemi dl er til automatisk regulering av temperaturer og fu k tig h etsg r a d er i raskerom og antiraskerom , vi h ar frysete k nik k en som h jelpemi dd el b å d e for fer d ig b akte varer og varer som kan nedfryses før de s t ekes .

Man vi l erfare at jo større produksjonen er , desto viktige r e er d et at a ll e fa k torer er un d er kontro l l. Må l og ve k t må over h o ldes , t emperaturene må være må l t og ikke tippet på s l ump. Kontroll- og målemeto d er vi l derfor inn gå i k urset

P akking av b akervare r trenger

237 østerrikske frimerker GRATIS!

I 4 uker fremover får nå enhver leser grat is tilsendt 237 av d e vakr es te øst e rr ikske frimerke r, spe sialme rke r og bedre etterkr igs ve rd ie r v ed kjøp av vår store Luxus - pakke med 3150 forsk jell ig e , herlig e saml e rmerker og b ild e merker (katalogverd i ette r M ichel mer e nn 450 mark ) til en spottp ris av bare 75 norsk e kroner i postoppkrav Fullst e nd ig bytt e rett - ing e n ri sik o! All e e r begei str e t !

Send omg å ende e t postkort hvor De forlang e r Luxus -pakk e nr 239 , bar e fra

MARKENKONIG , Brandstr o mga ss e 4, Mo z ar tst adt Sal z bu rg , ØSTERREICH

seg inn over a l t , og en riktig utf ø relse betyr meget for kva l itet og h oldbarh e t. Derfor vil og så pakk i ng og pakkem a teria ler b li behand let , likes å forholdsregler mot mugning .

Bakerla b oratoriet h ar ta k ket være vel v i ll ige utlån fra for h an dlerne et r ik t utva l g av d e mest moderne maskiner og ovner , og det man ikke kan se p å stedet , kan man f å se ved be s øk i b edrifter som er villige til å åpne sine porter. D er vil b li b akt en d e l u nde r k urset , bl ant annet me d roteren d e tralleovn , og man vi l få a d gang ti l å studere en gje n nomløpsovn i d rift h os en kjent fagmann som h ar erk lært seg vi ll ig ti l å me d de le s ine erfari n ger. M an vil få se gjærfa b rikas jon o g få vite h va gjær er for noe , og man vi l b esøke en mø ll e med sæ rl ig h en bl ikk p å si lo lagring av m e l. K urset hol d es i tide n 6 -1 5 novem b er i O slo I nteresserte b es me ld e seg t il S tatens tekno logiske institutt , a d r . O s lo D e p ., p å s k jema som fås ve d h e n ven d e lse til instituttet. Ku rsavgif t en er 150 krone r , og siste frist fo r påme ldin g er 15. o k to b e r H øyeste a ntall d eltakere er 12

H. A. J. BUCHHOLDT

Etabl e rt 1896

Te lefon 20 71 04

Te le gr a dr ,, BUCHHOLDT "

•

Esse nser for

Ba k e r og Konditorbruk

BAKERI

Nytt, moderne bakeri

Vestfoldby til salgs.

Hurtig avgjørelse.

Henv .

Advokat Albert Schonning,

Tønsberg

Telf. 14 347 - 14 348

- Godt bakverk krever riktig verktøy

BJØRN

MIKSER

oppfyller alle krav

Hurt i gere bearbeid i ng g i r større volum

Se mask i nens nette form , studer dens verktøy

Trinn løst gear

Enkel å holde ren

Kontakt oss - Vi gir Dem tilbud

Som De vil se av annonsen har vi nå flyttet inn i nye lokaler , og vi ber Dem vennligst merke Dem :

Winkler Norsk A/S

Schwe igaardsgt. 72

Oslo 6 - Tlf. 67 98 24

Vi fører alt innen området bakerimaskiner og ovner

Kontakt oss , og vi gir Dem gjerne vårt tilbud

Didr. Andersen &. Søn A/5

BERGEN - STAVANGER - OSLO - TRONDHEIM

NAPOLEON bakte ingen kake

En s kal ikk e være s ikk er på noe i denne ver d en. D et som var e t faktum i går , kan være blank løgn i dag. I årenes l øp har vi så å si d ag lig innt att v å r ettermiddagskaffe med napoleonskake til på et sti ll e konditori - mens vi a d spre d t har studert pikene som passerte forbi ute på gaten Of te har vi i vårt st ill e sinn priset kakens ve lsm a k og væ rt full sten di g enig med Du stefor bundet s president i han s karakteristikk av d ette bakverk: « En kan si h va en vil om Napol eon , men bak e kaker det kunne han » N å er imidlertid sommerens store se n sasjon kommet fra K ø benha vn: Napoleon har ikke bakt den kak e n som har h att h ans navn!

Den danske avisen « Aktuelt » mener å kunne fastslå at d et hel e beror på en feilhørsel. I kakene s morgen var d et kanskje s lik at heller ikke da snak k et alle lik e ty delig , og kanskje var heller ik ke a lle like omhyggelig m e d vas k av ø rene En viss mrs. Boccuzzi fra Connecticut i USA he v d er bestemt overfor avisen at det v irkelig e navnet p å kaken er napolitaner kake På s in van drin g fra det so lrike og omsungne Napoli har altså kaken b e holdt sin aroma, men mistet sitt navn. H er kan d et for int eresserte språ kgranskere l igge emne for en avhandlin g . Vi kunne tenke oss fø lgend e tittel: Napolit aner kakens spre dning i Europa se tt fra et l y dhi stor isk syns punkt!

R ennestener fo r b rød

For å få litt mosjon spaserer jeg en gang imellom til jobben Mangt og meget er d et å legg e merke til en s lik morgen når byen våkner til en ny da g. Som for e k sempe l forleden morgen , da bl e jeg vitne til en lit en h en del se . Kan skje er den dagligdag s , h va vet jeg?

Etter min m ening va r synet litt ne d s låen d e , se t t fra et h ygien is k standpunkt . Like ve d fortauet stanset en innelukket vare bil , en meget n ytti g så dan , for den brakt e rund t baker va rer. En ung sjå før hoppet l ett ut fra styrehuset , åpnet d ø ren og la pent p å et

Forel øpig må vi imidl erti d fasts lå at Napoleon er blitt ber øvet e nd a e n d e'! av sin ære og at en se lv e r bl it t en illusjon fattigere . En f ei lh ørse l har ufortjent gitt d en iltre feltherre ære n for d e t berg av k a lori er en napolitanerkake representerer.

Skal vi h eretter være i overenss temme lse med sann h eten og d e faktiske forhold må vi fr a i dag av forlange « en napolitanerkake , takk» til vår kaffe. Og en da er det noen som he v d er at d et er intet nytt und er d en regntunge trøn der s k e himmel !

Sand y. (Arbeider-avisa)

et kvali tet sp rod uk t til gl aseri ng av kaker og is TLF .: SENTR B. 20 89 18

brett di verse baker varer , fra bolle r ti l br ø d

Brettet tok h an e legant på d en ene skulderen og skulle bære det inn i en forretning like ved . Men så var uh e ll et ute , og to brød falt ned i gaten med et lite smell. N å , tenkte jeg , tar han ve l d isse br øden e og kibber inn i bilen igjen og finner frem nye br ø d ....

N e i, mannen satte brettet fra seg i bil en, tok d e to br ø d ene opp fra gatens rennesten , b ørstet av dem med den ene h ån d en og , for å få fjernet resten av støvet, bl åste ha n på d em . . . . S å tok han br ø d ene og la på br ettet igjen , og bar h e le stasen inn i butikken som sku ll e ha dem. Vel. ten kte han sannsyn lig vis , det folk ikke vet har d e ikke von dt av.

M en d et er jeg ikk e enig i. Nu so m det går så meget rar t av sykdommer i sommervarmen , for det leser vi d a sta d ig om i våre avise r , kunn e det jo tenkes at d et lå di verse bakt erier i den rennestenen som brødene falt ned i Mannen burd e ikk e le vert d em inn i butikken som skulle selge br øden e v id ere .

V e l, jeg vi ll e ikke bl an d e meg bort i d ette. H e ll er ikke an dr e forbipas seren de heft et seg noe større ved d et , men jeg tenkte at h e ldig vis l ever vi ikke b are av br ø d alene. . . . ek.

SE PÅ AMERIKA

Forts fra side 576

meget hurtig og et firmas suksess avhenger av dets evne til å utvikle nye produkter og til å kjenne utviklingen i forbruksmønsteret i god tid og forberede seg på å tilfredsstille kundenes kommende ønsker. Ingen produsent kan fortelle kundene hva hun vil komme til å like. Ikke heller kan vi insistere på at hun skal kjøpe våre produkter bare fordi de nå er de beste vi har på markedet.

Hvis vi i Proctor & Gamble hadde prøvet å overbevise kundene om at hvit Camay ( kjent såpemerke i USA) passet i badeværelset uansett farge eller at Comet var fullt brukbar bare i en standard størrelse eller at to forskjellige parfymer i en såpe var tilstrekkelig variasjon , ville vi ha feilet. Fru Forbruk ville ha gått til andre firmaers varer for å få produktene nøyaktig slik som hun ønsket dem .

Konkurransen har aldri tillatt et firma eller et produkt å seile videre bare på sin tidligere suksess eller markedsandel. For eks. har en helt ny industri , dypfrysingsindustrien , i løpet av en 35års-periode utviklet seg til en av de største. Dette sier en del om den kolossale mulighet bare dette område har for bakerinæringen. Det er ingen garanti for at siste års bestselger vil forbi det i år

eller neste år eller endog være i produksjon i det hele tatt neste år Det finnes ingen varegruppe som kan frita ledelsens anstrengelser for å bli først på markedet med hva kundene vil ha. De kan ikke vente på at kundene skal fortelle dem hva de vil ha Markedsforskerne må gå ut og snakke med folk i deres hjem. Man må ringe på dørklokker , spørre og grave og analysere svarene grundig Det som finnes vil gjøre det mulig å forutse husmødrenes stadig endrede behov , hvilke produkter de foretrekker og hvilken smak disse produkter skal ha. Mengden og variasjonene i pakninger etc. på de varer som tilbys øker ansvaret for de folk som produserer varene , de folkene som skal levere varene når det er behov for dem og i de variasjoner som folk vil ha.

Dette betyr av og til at man må snu helt om for å kunne møte kundenes ønsker. Av og til synes det som om man må forandre et helt opplegg med nye varer endog før det gamle er kommet riktig i gang. Men en slik elastisitet er det nødvendig å bygge inn i alle deler av bedriftens virkeområder produksjon, salg og reklame. Det er ikke den enkleste og letteste måten å drive en forretning på , men det er den eneste måten hvis De ønsker å overleve i et foranderlig krevende marked. La oss så se litt nøyere på morgendagens forbruker og de forskjellige ting som man kan vente vil øve innflytelse på hennes valg av varer og tjenester.

Morgendagens kunder er yngre og rike med flere penger til forbruk enn før. Hun er adskillig bedre utdannet , hun vil helt sikkert være bilende og stadig på farten. Hun vil sannsynligvis ha et større hjem , men en mindre familie, og hun vil høyst sannsynlig arbeide utenfor hjemmet Hun

vil bli mer orientert i retning av ferdigmat enn det hun er i dag og vil stadig søke etter hjelpemidler som kan gjøre livet lett e re for henne. Hun vil få mer fritid og spise ute oftere . Hun vil forstå mer om den maten hun spiser , bli mer kostbevisst.

Hun vil fortsette å være en impulskjøper og vil kjøpe stadig flere produkter. Fordi hun har flere penger å bruke, vil hun bli langt mer kvalitetsbevisst når det gjelder de matvarer hun vil kjøpe

Dette tegner i og for seg et lyst bilde av fremtiden for forbruksvareindustrien hvis vi passer på å utnytte utviklingen til vår fordel. Yngre mennesker med flere penger er bedre enn gjennomsnittskundene når det gjelder nye produkter , spesielt hvis disse produkter tilbyr kvalitet , tidsbesparelse og lettere tilberedning og bedre resultat.

Ferske bakervarer av høy kvalitet skulle bli meget etterspurt i årene som kommer hvis de blir riktig pakket og markedsført. De firmaer som er kvalitetsminded og salgsorienterte skulle være i stand til å se fremtiden lyst imøte sammen med fremtidens forbrukere. Automater vil også bli mer alminnelige. Med flere folk i arbeide , med mere penger å bruke og mer fritid å bruke pengene i , synes det 'klart at flere mennesker vi '! spise ute. Således vil automatsalget helt sikkert øke i fremtiden . Det er ingen grunn til at bakeriprodu'ktet ikke skulle få sin del av det voksende automatmarkedet.

Den dyktige baker er imidlertid nødt til å utvikle varer med høy kvalitet , varer som er førsteklasses pakket og hvor hans eget merke kommer tydelig fram hvis automatmarkedet skal bli viktig for ham. Automatmarkedet vil ikke bli et marked for vanlige varer , det vil bli nødvendig med

v arer som er tydelige merkevarer og med en meget sterk firmaidentitet.

Ved at flere mennesker spiser ute vi-I det bli en utmerket anledning til å selge bakervarer som rent pluss salg til restauranter og institusjonsvaremarkedet Dette er spesielt aktuelt når man tar hensyn til de vanskeligheter som restaurantbransjen har for å skaffe dyktig personale. Restaurantbransjen kan ikke skaffe tilstrekkelig kvalifisert personale og ledelsen i restaurantene vender seg stadig oftere til leverandører utenfra for å få hjelp fra dem med ferdige eller halvferdige produkter ( dette er enn utvikling som vi også tydelig kan se i Norge). Derfor vil ganske sikkert ferdige bakervarer, både ferske og dypfryste , ha et stort marked i fremtiden når det gjelder restaurant- , hotell- og institusjonsvaremarkedet.

Med mere penger mellom hendene og mer fritid og den sta dig e etterspørsel etter spes'ialprodukter synes snack - varene å være naturlig for bakerne å ta opp. Den baker som tenker på dette må imidlertid her som på de andre områder ikke bare produsere produkter av høy kvalitet , men også v it e hvorledes han skal selge disse varer. Høy kvalitet på « sterke » merkevarer vil bli de

viktigste ingredienser dette sterkt konkurransepregede marked hvor fortjenesten åpenbart vil bli høy

Et annet område som skulle tiltrekke seg bakerens oppmerksomhet er den stadig økede bruk av hjemmefrysere. Dette vil bli et stadig større marked og flere og flere mennesker vil komme i den stilling at de kan kjøpe og lagre ferske bakervarer i frysedisken og ta disse frem ved spesielle anledninger Det er grunn til for bakerne å eksperimentere med et produktutvalg som egner seg for hjemmefrysing.

V ær også oppmerksom på at det snart vil bli markedsført en relativt billig og praktisk kortbølgeovn for bruk i hjemmene. En slik ovn vil komme til å øve en sterk innflytelse på de produkter som husmødrene vil kjøpe og bruke hjemme og d ette vil også få sin innflytelse på bakerne og bakernes marked

Før jeg slutter vil jeg gjerne fortelle dere en liten historie med en moral som meget vel illustrerer hvor nødvendig det er å være oppmerksom på forandringer som foregår omkring oss Vi vet alle at frosker har koldt blod . De lever i vann som normalt holder 60 ° {Fahrenheit). Hvis De nå tar en frosk ut av vann med en slik temperatur i et laboratorium

og putter den i et vann som holder 90° så vil den øyeblikkelig hoppe ut. Temperaturforandringen er så stor og så dramatisk at den reagerer umiddelbart. Men hvis vi nå h ever temperaturen på vannet meget langsomt, f. eks. til ½ 0 hver halvtime vil den samme frosken sitte fornøyd både i 70, 80, 90 , 100 og 150 grader Ved 170 ° vil den bli litt slapp, men fremdeles vil den sitte der Og den vil fremdeles sitte der når det er 200 ° og ved 212 ° som er kokepunktet Ja , frosken har, bokstavelig sett , blitt kokt til døde uten å reagere over hva som hendte. Forandringen i temperaturen var så langsom at den ikke merket hva som s kjedde selv om t-eperaturen hadde øket med nær 400 %. Nå , moralen er tydelig. Vi , som froskene, er oppmerksom på og vekkes opp av de store forandringer i forbrukernes etterspørsel , men reagerer vi likedan på sakte forandringer? Vi må helt sikkert også være oppmerksom på d isse noe senere utviklingstendenser hvis vi s'kal bli i markedet og drive en sunn forretning. Dette gjør det nødvendig å forandre sine produkter kontinuerlig og utvikle stadig nye produkter. Hvis ikke vil vi finne oss selv som frosken i varmt vann og registrere en dårlig forretning i stedet for en suksess.

c(JåF-e etikeiteJ_ -

Øe,-u 6-.uæ f(eklamel

(Til oppklebing på kakebrikker, poser etc .)

Også alle sorter selvklebende etiketter

Sukket:-p,oduk1jonen1

l,e RL lid

Vårt vanhge sukker kalles undertiden rørsukker , fordi det til å begynne med ble laget av saften av sukkerrør. D ette er en plante som bare vokser i tropiske eller h alvtropiske strøk . Det b ety dde derfor en stor utvidelse av produksjonsmulighetene da d et for snart 200 år siden ble oppdaget at samme slags suk ker også fantes i en s la gs neper , sukkerroer , som med fordel kan dyrkes i lan d med temperert klima. Man kan til og med d yrke dem i Norge , og under krigen bl e d et laget l itt sukker eller sirup av roer her i landet, men under normale forhold vil man ikke gjøre det fordi det ikke kan gjøres lønnsomt.

Saken er at roeproduksjonen for å kunne drives rasjonelt må foregå på store, flate , sam menhengende arealer så nær som mulig inntil sukkerfabrikkene, og slike forhold har vi ikke her i landet. Jorder av tilstrekkelig størrelse finner vi derimot i Mellom-Europa , Syd-Sverige og Danmark , og i det siste land har man lenge hatt en ikke ubetydelig sukkerproduksjon. Denne er underkastet en statsordning som fastsetter prisene uavhengig av

de skiftende konjunkturer på verdensmarkedet, og når de internasjonale priser på sukker er lave, spør man seg uvilkårli'g om d et er forsvarlig å fortsette den innenlandske produksjon. I den an1ledning har direktøren for De. Danske Sukkerfabrikker , hr. ArnthJ ensen, skrevet en artikkel i « Dan sk Bager- og Konditortidende », og den inneholder en så interessant vurdering av sukkerproduksjonen i det hele , at vi Ullater oss å gjengi enkelte hovedpunkter.

For tiden kan sukker kjøpes på det internasjona le marked til en pris som bare er halvparten av produksjonsprisen for dansk sukker , men for tre år siden var forholdet omvendt, og dette har vært tilfellet i flere perioder etter at verdenskrigen sluttet. En vurderin av hele tidsrommet etter krigen gir som resultat at Danmark i denn e tid har spart over 200 mi'llioner ved å oppretthdlde sin egen sukkerproduksjon , og dertil hatt en fortjeneste på nær 100 millioner ved eksport av overskudd

Ser man på verden som helhet , så h ar sukkerforbruket hatt en sterkt stigende tendens : I 1960

var verdensforbruket 50 millioner tonn , i 1965 65 millioner tonn , og det er intet som tyder på at det vil stagnere Om man regner med en årlig økning på 4 prosent , vil verden i 1980 trenge 95 millioner tonn og i år 2000 175 millioner.

Idag stammer 57 prosent av sukkeret fra sukkerrør og 43 prosent fra roer. Halvparten av rørsukkeret kommer fra land som bruker ha'lvparten av sitt jordbruksareal ti'! dyrking av sukkerrør. Skal man øke avlingene her, må man strebe etter å øke utbyttet pr. hektar , for det vil koste meget å bryte opp nye, og kanskje ikke så godt egnede nye arealer. Man har regnet ut at hvis man skal dekke hele det økende sukkerforbruk via rørsukker, så må det i de angjeldende land investeres h ele 4 milliarder kroner om året

D et synes derfor urealistisk å vente seg noen stor økning av rørsukkerproduksjonen , og hvis så skjer , vil prisene måtte stige

D et er all grunn til å tro at den overproduksjon av sukker fra de tropiske land som vi har hatt i de senere år , og som har ført til de meget lave sukkerpriser vi har hatt , den v il forsvinne i løpet av få år, og vi må vente st igende priser fremover . Tilsvarende vil produksjonen av roesukker få stadi g øken d e betydning.

Direktøren fremhever til slutt , at man i Danmark idag produserer sukker billigere enn i no e annet euro peisk land og alt taler så lede s for at dansk s ukkerproduks jon bør opprettholde s .

OKI SPESIALPULVERE

"KAMEL" bakepulver, Vanilje krempulver, Småkakepulver og Cakepowder

Stekes, dypfrys e s og selges i sa mme emballasje

aluminium

- en glimrende emballasje for baker- og konditorprodukter.

Våre aluminium-former forenkler produksjonen og markedsføringen - ingen skraping av plater - kortere steketid - bevarer smaksstoffeneriktig størrelse til hvert bakverk - forenkler pakkingen - ingen fare for brudd - selvbærende former.

Vi står med glede til tjeneste med prøver og brosjyre.

Fabrikk og hovedkontor : Røykenvn . 142, Asker , tlf . 7815 60

SALGSKONTOR : DRAMMENSVEIEN 40 , OSLO I TELEFON 44 38 00

ETABLEP.T 188)

80 ÅR

presenterer:

BAKEFETT-BLANDING

ET DANSK PRODUKT I TOPPKLASSE

Fra Thorsens Emulsionsfabrik - København

Deigen kan slåes opp strakseller ligge - med samme gode resultat

Deigføringen blir lett - brødet stortlekkert - saftig - og knasende sprøtt

1 kilos pakninger - rimelig pris

Statens teknologiske institutt uttaler :

Resultatet vi s t e at man v e d bruk av 2 - rin bakefett - blanding kunne regulere volum , skorp e- sprøh et m v omtr ent som en ønsk e t og som en finn e r ideelt for s in e g en kundekrets Resultatet har v æ rt helt ut tilfredsstillende

ENEFORHANDLER :

RÅDHUSGT. 4, OSLO - TLF 42 0128

Baker og konditormester Reidar Kjartan Str ø m søe , Levanger , fylte 80 år 10 august

Han er født i Levanger hvor han gikk i lære hos sin far Etter avlagt svenneprøve ar b eidet han en tid v ed et par Trondheimsbedrifter og i København . I 1910 overtok han som fjerde generas jon den forretning s om ble startet av hans oldefar i 1796 Den inne h as nu av femte generasjon I 1916 ble h an valgt inn i bystyret og var siden med her til og med 1961 , bortsett fra krigstiden. Var ett år konstituert rådmann og i seks å r byens ordfører. I elleve år var han formann i Nord - Tr øndelag Distriktslag for Idrett. O g etter krigen fikk han i oppdrag å sammenkalle ti l konstituerende m ø te i den nye l nnherreds Idrettskrets . I to perioder var han varamann til Stortinget og møtte i 1952 noen ganger som varamann for Joh n L yng Etter at han gikk av som ordfører, da byen i 1962 ble s lått sammen med Fro! , Skogn og A asen h ar Strømsøe arbeidet med byens historie fra den i 1836 fikk kjøpstadrett og frem til 1918 . D enne bok er nu ferdig .

STYRET I B.K .L.F.

Formann : Bakermester Bjarne Landvik, Notodden, tlf. I O 186 - privat 11 710.

Nestformann : Disp Alf Røed, B. Merkel A/S , Pilestredet 25 , Oslo I , tit 20 30 29. Konditormester Ørvar Helgesen, c/o Brødfabrikken, Brattørgt. 2 , Trondheim , tlf. 28 649 - privat 24 264

Bakermester Jakob Hanssen , Nordbergs Maskinbakeri, Kolbotn, • tlf. 80 I O85privat 80 16 45.

Bakermoster Chr Jørgensen, Firma Jør• gensen & Co., Arendal, tlf. 23 283privat 25 516.

Varamenn : Bakermester Knut Hernæs , Rathkes gt. 9, Oslo 6, tlf. 37 03 77. Bakermester Rolf Holm, Tromsø, tlf. 81 021

Representantskapets ordfører : Baker· og konditormester Kaare Nordby, Hagegt 25, Oslo 6, tlf. 67 55 86.

BJ Electrolux KAFETERIADISK

- ET NORSK

KVALITETS PROD UKl

Electrolux kafeteria er bygget opp av møbelplater belagt med plastlaminat og med toppplater i rustfritt stål, kvalitet 18 / 8. Disken vil derfor kunne motstå stor slitasjemessig påkjenning uten ekstra utgifter til vedlikehold.

Electrolux kafeteria vil harmonere med ethvert interiør. Den leveres med frontkledning i utsøkte tresorter eller i plastlaminat, som gir mulighet for individuelle preg.

Electrolux kafeteria kan tilpasses ethvert serveringsopplegg. Seksjonene serieproduseres etter en mvdul på 30 cm, og hver seksjon er en selvstendig enhet, slik at en eventuell senere utvidelse eller forandring av diskens funksjon kan utføres uten videre

Vi hjelper Dem med planløsningen, send oss en tegning over den plass De har til rådighet med oppgave over f. eks. hvor mange gjester som skal betjenes. De får da vår tegning med pristilbud over nødvendig utstyr. Alt uten noen som helst forpliktelse for Dem. På anmodning sender vi Dem også spesielle målskisser.

Electrolux kafeteria bygger på årelange erfaringer og tradisjoner innen kjøleindustrien. Vi kjenner alle et eller annet produkt fra Electrolux, og vi går ut fra at De har Deres egen mening om begrepet Electrolux kvalitet. På dette grunnlag har vi bygget videre, og nå kan De få en norskprodusert kafeteriadisk, spesielt konstruert for norske forhold, til riktig pris og med Electrolux kvalitet.

BJ Electrolux KJØLESEKSJON

For smørbrød og kaker. Leveres også med mineralvannsbrønn. Betjent eller selvbetjent.

Riktig avpasset betjeningshøyde og med spesielt godt innsyn i monteren. Godt utnyttet kjølerom med store dører.

Electrolux kjøleseksjon

i to størrelser, lengde 120 cm eller 180 cm, består av en grunnseksjon med kjølerom på henholdsvis 300 og 450 liter.

Monteren leveres i betjent eller selvbetjent utførelse. I selvbetjent utførelse har monteren skyvedører mot betjeningssiden

Seksjonen h a r en bekvem og riktig a rbeidsh øy de og er avpasset slik at utleveringen lettvint kan skje over disk ( total høyde 122 cm).

Enhver Electrolux kjøleseksjon kan leveres med brønn for plassering av flasker. Brønnen kan leveres i flere størrelser.

Seksjonen er konstruert for enkel betjening og minimalt vedlikehold. Den er bygget og isolert med de best egnede moderne materialer. Toppplaten er utføre av rustfritt stål, kvalitet 18 / 8.

Monteren har 7 mm tykke glassplater med slepne kanter. De kan lett tas ut for rengjøring. I bakkant er det en 25 cm bred plastlaminert plate som er godt egnet til plassering av servise.

Grunnseksjonen leveres også uten monter som kjøle ar beidsbord , miksebord for isretter og smørbrødb enk. P å spesiell bestilling også som dobbelt arbeidsbord med brønn for b akke r til de forskjellige påleggssorter.

Tekniske data:

Lengde = 120-180 cm.

Bredde = 72 cm.

Høyde = 122 cm.

Element: Electrolux ES, selvavisende.

Maskin: ¼ HK, 1-fas, sealed unit, for separat montering.

Electrolux KAFETERIA PALTE R

Electrolux kaffepalt .

Spesialkonstruert for Elektrohelios kaffemaskiner , men passer for de fleste typer kaffemaskiner og gir bekvem arbeidshøyde. Leveres med eller uten reol for servisekurver. Kan innredes med hylle eller rom for plassering av kjølemaskin for kjøleseksjon og bryterutstyr for kaffemaskin. P a lten er bygget opp av møbelplater belagt med plastlaminat, og topplaten er utført av rustfritt stål, kvalitet 18 / 8.

Lengde:

Bredde : H øy de :

60 - 90 - 120 cm.

67 cm. m / reol 122 cm, u / reol 80 cm.

Electrolux varmtseksjon .

Leveres i tre størrelser, 90 cm, 120 eller 150 cm, for plassering av vannbad og med tilleggsplass for tallerkener til venstre for vannbadet. Dette er en meget viktig detalj som gjør at betjeningen alltid kan ha servise for h ånden . Seksjonen er bygget opp av m øbelplater belagt med plastlaminat

Lengde:

Bredde : H øy de:

90 - 120 - 150 cm.

67 cm.

115 cm.

Electrolux kasse- og diversepalt.

Leveres i flere størrelser for stående eller sittende betjening. Avpasset etter diskens funksjon. Rett eller vinkel, h øy re eller venstre betjent. Ben yt tes også som seksjon for spesielle formål som plasserin g av saftkj ø ler , mineralvannsdispenser eller li g nende. Har samme kvalitetsmessige utfø relse som de øv rige Electrolux kafeteria seksjoner.

Lengde: Bredde: H øy de :

60 - 90 - 120 cm.

67 cm.

80 cm.

I tillegg til de nevnte hovedseksjoner leverer vi en rekke andre utf ørelse r, som arbeidsbenk for Minor barappar a ter og spesialseksjoner for bakdisk. Samtlige m å l kan forandres under den videre produktutvikling.

Electrolux brettbane

er utført av slitebestandige materialer og forsynt med glidelister, som skåner serveringsbrett og brettbane.

ELEKTROHEL/OS

Kristiansand (Vest-Agder) (Aust-Agder)

ROPAL

DET BESTE MIDDEL

MOT TRÅDTREKK

Med ROP AL i deigene er De garantert 100 % effektivitet mot trådtrekk i brødet. RO PAL er smaksnøytralt og har ingen innvirkning på volumet. Brødkvaliteten h o lder seg , o g D e får ingen mi s fornøyd e kun d er.

Norge har alltid vært et kornimporterende land

Så langt tilbake vi kan sies å ha drevet handel med utlandet, har vi importert korn. Fisk og trelast ut , og korn inn - har vært et typisk trekk ved vår utenrikshandel gjennom århundrer.

I dag importerer vi alt vårt brødkorn Det norske kornet brukes stort sett til kraftfor for husdyra , det er bare små mengder havre og bygg til gryn og mel som nyttes til mat av det norske kornet.

U.S A ., Canada og Argentina var s iste år våre viktigste brødkornleverandører. Den årlige import ligger på rundt regnet 300 000 tonn hvete og 50 000 tonn rug .

Lørenvangen 39

Postboks 69 - Økern - Oslo

Sentralbord 21 83 20

j, son1uGri)TRYKIC-OSLoj

PALS KONDITORMASSE

En kva litetsmasse av høyeste k lasse

Pals Konditormasse er en valset bakemasse som er garantert fri for fremmede fyllstoffer

Pals Konditormasse har en ferdig strykekonsistens , er godt bundet , og den har meget gode bakeegenskaper

Pals Konditormasse kan brukes direkte til makronbakverk som : Fyrstekaker - og snitter , masa riner , fyrsteregenter og borgermestermasse (remons) og er også ypperlig til formkaker.

Pals Konditormasse er ved regulering av sukker- og eggehvitetilsetning vel egnet også til : Marvposteier og mandelmakroner

Pals Konditormasse er sikker og rasjonell i bruk og arbeidsbesparende