I dette øyebli'kk faller nem lig dommen. Tommelen opp eller tommelen ned? Vil han smile? Vil han fortsette d spfre med åpenbar velbehag? Og viktigst av ah vil D eres brødvarer bli valgt neste gang hans kone kjøper brød og andre bakervarer?
Kvalitet er mange ting. Kvalitet er også hva forbrukerne mene0 og vi skulle si først og fremst hva forbrukerne mener om D eres varer Og det er stor forskjell på hva en fagmann legger ttl grunn fo r bedømmelsen av sine vare1~ og hva forbrukerne mener er vi"ktig.
D et er en kjent sak i alle fall blant forb rukerne at kvali'teten av brød og bakervarer er sterkt varierende Riktig nok heter det at smak og behag ikke kan diskutere5y men likevel - likevel
Kjøp inn varer fra konkurren tene og foreta en _, .blindprøv/'. Så kan D e i et hvert fall
danne D em et bilde av hvor Deres varer står kvalitetsm essig i forhold til konk urren tenes.
D e: ))Ekstra-arbe,d)~
Vi·: )) Ja - selvfølgelig)~ Med hilsen)
BRØDFAKTA
Denne oms lagsside er stillet til disposisjon for Brødfakta av Norsk M øllefore ning ved Bjølsen Valsemølle A/S, Aktieselskabet Christianssands Møller , Fritzøe Møller , A/S Hæggernæs Valsemølle , Peter Larsen & Co A/S , Lysaker Mølle I/S, Moss Aktiemøller, I. C. Piene & Søn A/S, Skiens Aktiemølle, Aksjeselskapet Tou , A / S Vaksdal Mølle. -
BLOMQVIST
PISKEMASKINER
FRA 16 TIL 260 LITER
PRODUSERT I SVENSKT RUSTFRITT
AV UTSØKT KVALITET
GEARKASSEN ER USLITE LIG FORDI ALLE T ANNHjUL ER LAGET AV HERDET KROMNlKKELSTÅL OG LØPER I FETT. DE KAN IKKE
SKADES VED SKIFTING TIL DE RESPEKTIVE HASTIGHETER .
DE RU ST FRI E KJELE N E ER BESKYTTET MED EN EKSTRA SA RIE I nU NN EN . OM Ø NS KE S LEVERE S KJELENE KJØRBARE.
SM Ø RI NGS BE l-lOV ET E R Ml lI M AL T, OG OLJELEKKASJE ER UTEL U KKE T
ALLE AKSLER GÅR I KULELAGER
HYGIE N ISK M ED L ET T RENHOLD , EN PRYD FOR BAKERIET
Blomqvist-piskemaskinene fabrikeres av en av Skandinaviens eldste fabrikker 1 bransicn, og eksporteres til alle verdensdeler.
F. IIK . F Ill 1 1B O IIR lJ IID A\ I~
Chr. Krohgsgc . 30 , Oslo - Telef o ner : 424391 - 42118 5 - Telegramadre sse : FINBOFLEX
Autotnatiske
Slik lød en av overskriftene på første side i « Arbeiderbladet » 25. september, med h envisning til artikkel inne i bladet . Hva er grunnen til at hovedstadspressen viser smultringproduksjonen så stor oppmerksomhet? Grunnene er gode nok, selv om man bør innrømme at den store bakersensasjonen ville h a kommet mer i skyggen dersom russernes seneste romskip var blitt skutt opp noen dager tidligere . Den nye helautomatiske smultringmaskinen var en av publikumsfavorittene på utstillingen «Dagens Husholdning » i Oslo.
Arbeiderbladet skriver:
«Det er bare å fylle deig i den ene enden og maskinen klarer resten - utstansing, steking og vending. Dette er altså grunnen til at vi alltid får nøyaktig samme brunfarge på kjøpesmultringene .»
smultringer
At resultatet var velsmakende kommer tydelig frem i samme artikkel, som sier at selv den helautomatiske termostatstyrte smultringmaskinen hadde sin fulle hyre med å greie påkjenningen Publikums appetitt på «automatiske smultringer » var så stor at det gir rike løfter for smultringomsetningen i tiden fremover - Maskinen matet de besøkende ved Oslo Bakerlaug og Conditorlaug's stand med opptil fem tusen smultringer om dagen!
Smultringmaskinen
leveres av det velkjente Oslo-firma , bakeri-spesialistene Hjalmar A Amundsen A/S. Monteringen er enkel og plaseringen i bakeriet skulle heller ikke by p å problemer Alt som kreves er 120 cm ( i lengderetningen). Da har man plass til oppsamlingsbrettet også !
For utførlige opplysninger om smultringsmaskinen og kakediskene - ta kan takt med :
AUGUST 1966
INNHOLD Side
Uro omkring brødpri sene 224
Kur s i mod erne bakeriteknikk 225
Pr isen er ett av virkem idl e n e 227
Fra d en vi d e verden 229
Ri s tet brø d 234
H va d du evner kas t av 238
Hvad er Flut es 241
Sønda gs-se rvice 242
Mu sikk i kon dit or iet 244
S å var d e t brødristeren 247
Organ for Baker- og Konditormestrenes
Landsforening
Prislø sningen har satt sinnene i kok , og dette nummer av vårt blad er preget av det. Vi bringer en reportasje om saken , bygget på en tykk bunke avisutklipp , og om det kan sies å være noen fordel å bli omtalt på denne måten , så er det da blitt skapt publisitet om bransjen Enkelte vil kan hende gni seg i øynene , når de umiddelbart etterpå finner en artikkel hvor en professor ved Handelsh øysko len oppfordrer til å selge under maksimalprisene Har man en annen oppfatning , er bladets spalter åpne for enhver begrunnet meningsytring
Skal man bake brød med fordel , er det mer og mer en betingelse at det gjøres tidsmessig. Vi henleder derfor oppmerksomheten på det kursus i moderne bakeriteknikk , som Bakerlaboratoriet arrangerer i oktober Vi minnE:' r samtidig om at Statens teknologiske institutts andre avdelinger arrang1rer kurser i bedriftsøkonomi, arbeidsledelse m. v. Det gjelder å perfeksjonere seg på alle felter !
Ristet brød er et middel til å gjøre brødet mere smakelig , og dermed til å øke br ødfor bruket. Br ø dfakta har tatt opp dette med å gjøre bakerne og publikum interessert , og vi bringer derfor en omtale av dette , med billede av angjeldende rister og bestillingskupong Det faller seg så heldig at vi også kan bringe et forbrukersyn på risting av brød , noe vi har funnet i en avis, og som støtter godt opp om Br ødfaktas tiltale
Anwarlig utgiver:
Direktør Sverre Faafeng
R eda ktør :
Dr. te chn Arne Schu lerud
Teknologisk ln scirucc
O slo D ep. T lf 33 08 80
Annonser og a bo nnemen t :
Se. Ol avsgc. 28. T lf 20 22 49 - 20 23 25
Direktør Faafeng privat 53 60 50
NR. 8 - 1966
Uro omkring
brødprisene
Den prisløsning man fikk er blitt mottatt med alminnelig misnøye blant bakerne For det første fikk man ikke en priskompensasjon som svarte til de økede lønnsutgifter, og for det annet måtte man vente i ni uker før de nye prisene kom. Merutgiftene ved de forhøyede lønninger i me ll omtiden har bakerne ~elv måttet betale. De pristillegg som var blitt innvilget på brød , ble stort sett kommentert på en rolig måte av dagspressen , men så kom der en sensasjonell nyhet : Bakerne i Hedmark og Oppland tilkjennega at hvis ikke prisreguleringen innen bakerfaget ble endret , ville de gå til delvis produksjonsstopp. Formannen i sammenslutningen , konditormester Erik Bekkevold , gjorde lokalavisene oppmerksom på at en slik beslutning etter prisloven var ulovlig, men slik som man nu var bundet av prisloven kunne det ikke fortsette. De maksimalprisregulerte brødsorter , kneippbrød , husholdningsbrød og vannloff, ble bakt med opptil 30-40 øres tap. D ette tapet kunne til en viss grad kompenseres ved adgang til høyere priser på andre varer, men del s ga ikke dette tilstrekkelig kompensasjon , og dels var ordningen ikke tilfredsstillende hverken for produsent eller forbruker. Det var ikke høyest mulige priser man ville ha , men riktigst mulige priser. Man burde kunne bygge på faktiske kalkyler
Bekkevolds uttalelse ble slått stort opp i avisene , men bakerne i de øvrige byer i Hedmark og
Oppland kunne uten forbehold støtte det som var fremholdt Meldingen ble tatt opp i avisene i en rekke andre byer, blant annet Oslo , Bergen , Trondheim , Stavanger , Ålesund med flere. Overalt hvor de stedlige bakere er blitt spurt har de gitt uttrykk for kolossal skuffelse over prisoppgjøret. F lere har minnet om at bakerne mange steder arbeider under vanskelige økonomiske forhold og pekt på alle de bakerier som er blitt nedlagt i de siste år Direktør Faafeng i Baker- og Konditormestrenes Landsforening støttet opp om uttalelsene og fremholdt at bransjen nå var helt uttappet.
D irektør S~mingsen i Prisdirektoratet kunne ikke helt være enig. Han fremholdt på forspørsel fra Samhold / Velgeren på Gjøvik at påstanden om 30-40 øres tap pr . brød måtte være gal , en sterk overdrivelse i beste fall. Til dette svarte Bekkevold i samme avis dagen etter , at det var langt fra noen overdrivelse å si at vi taper 30-40 øre pr. maksimalprisbelag t brød Selv om der var forskjell fra bedrift til bedrift , så hadde han dekning for sin påstand Prisdirektøren måtte også vite at om man fikk orden i prisforholdene , så ville størsteparten av disse 40 ørene tilfalle kjøpmannsleddet , da avansen på de regulerte brødsorter bare var omkring halvparten av den man fikk på andre bakervarer
Uansett hva de ellers mente om prisoppgjøret , så ville de til -
spurte bakere i andre byer ikk e g å så langt s om til produksjon sstopp. Stansen i Hedmark/Oppland ble også utsatt , da det ble kjent at der i slutten av august skulle holdes et møte mellom Landsforeningens styre og prisdirektoratet , hvor også statsråden skulle være tilstede Utfallet av dette måtte bli avgjørende for hva der videre skulle skje. H å pet er nok at maksimalprisene måtte bli opphevet , noe man lenge , og forgjeves, hadde arbeidet for
Imidlertid tok bakerne i Arendal raskt saken i sin egen hånd De sluttet ganske enkelt å larre kneippbrød til 1,34 , og frembød isteden en «Vitakneipp » til kr. 1,70 Denne variant var i egenskap av spesialbrød ikke maksimalprisbelagt. Formannen i Arendal og Omegns bakermesterforening , Kaare Jørgensen , minnet i denne sammenheng om at brødprisen i Skandinavia forøvrig var omkring 2 kroner , og at de luve norske brødpriser hadde sin del av ansvaret for at svennenes løn · ninger ligger under det vanlige nivå.
Dette skrittet vakte adskillig oppsikt. « Nationen », Oslo , kunne meddele at ifølge en ekspert i bransjen kostet råstoffet til 500 vanlige kneippbrød kr. 233,34 , mens råstoffet til det såkalte vitakneipp skulle koste 233,59, eller 25 øre mer , mens de 500 brød av denne sort ville gi en merfortjeneste på 180 kroner. Med utgangspunkt i dette hadde « Nationen » et par dager etter en leder , hvor det fremholdtes at de tilløp til aksjon eller reaksjon som hadde forekommet var lite tiltalende. Forbrukerne ville bli sterkt skadelidende , og bakerne ville på lengre sikt bedre tjene sine interesser ved å sørge for at folk fikk det brød de ville ha og avstå fra prispolitisk selvtekt.
Arenda ls-bakerne holdt imidler-
tid et nytt møte , hvor Landsforeningens formann , Bjarne Landvik, var tilstede Han kunne meddele at pris- og lønn smin isteren og Prisdirektoratet hadde gitt lø fte om at prisene i brødsektoren og bransjen i sin helhet skulle tas opp til behandling i september Man skulle her bygge på regnskapene fra 100 større og mindre bedrifter og på grunnlag herav vurdere en endring i de gjeldende bestemmelser Etter dette avblåste Arendals-bakerne sin aksjon, og i slutten av juli var kneippbr ødet igjen å få til fastsatt pris Også i Grimstad ble kneippbrødet igjen bakt.
Brødrene Jørgensen i Arendal fremholdt overfor «Tiden » (ap) at den gjennomsnittlige pris for brød burde ligge omkring kr . 1 , 70 , og den skulle gi riktig avanse. De kunne også korrigere de misvisende opplysninger som « Nationen » hadde brakt om den såkalte vita-kneipp : Til denne går det for 13 øre mer i råvarer ( melk , fett) , 2 øre i driftsomkostninger , 1 øre mer til kjøpmannen , og 4 ,3 øre mer i omsetningsavgift
Jørgensen fremkom forøvrig med den interessante opplysning at i den tid man bare solgte vitabrød, hadde det nesten ikke forekommet klager over prisen fra kundene. Vitabrødet har jo for .øvrig vært solgt i mange å r, så
det er kjent nok , selv om der selges meget mer kneipp .
At ikke alle ser med blide øyne på bakernes aksjoner for økede priser, fremg år av et in serat i arbeiderparti-avisen « Sørlandet » under overskriften « Det nytter! »:
« Dagbladet << Sørlandet » har vist at det nytter å slå et s lag mot unødig prisstigning. B akermestrene i Arendal måtte pent begynne å bake alminnelig brød igjen etter at avisen hadde påvist urimeligheten i deres aksjon.
Jeg synes det kan være grunn til å takke avisen for innsatsen Men samtidig vil jeg vise til at skal den virkelig få betydning da må den følges opp. Det burde ikke vært uoverkommelig å påvise at det på en lang rekke områder blir tatt ganske urimelig høye pri -
ser Det er beklagelig at Statens Pristilsyn ikke er i stand til å skjøtte om sine oppgaver på en mer effektiv måte Eksemplet fra Arendal viser imidlertid at en avis kan greie oppgaven på egen h ånd. Flott levert , men fortsett anstrengelsene for å avdekke de ganske unødig store avanser og fortjenester som man tilvender seg på så mange områder innen omsetningen av varer og tjenester.
Med hilsen Osvald Ol se n , klubbformann, KMV »
Vi skal ikke nærmere kommentere de forskjellige syn , men peker bare på at det synes å være behov for adskillig opplysningsarbeide om baker - og konditorbransjens virkelige stilling. Og så får vi se hva de varslede forhandlinger med de øverste myndi!=jheter vil føre til.
Moderne ba keritek nikk
Bak erlaboratori et arrangerer aktuelt kursus i oktober.
Der er skjedd en veldig utvikling innen bakeriteknikken i de senere år. En rekke nye ovnstyper er tatt i bruk , og selv om elteog oppslagsmaskineriet i prinsippet stort sett er det samme , så bruke s det på nye m åter. Fremfor alt har man lagt vekt på å finne frem til korte deigføringer
for å vinne tid . Mangelen på arbeidskraft har gitt maskinene innpass også i de mindre bakerier . Denne omstillingen medfører at bakeprosessen ikke lenger er den samme som før. Det er ikke nok å sette inn nye maskiner og ovner , man må også kjenne deres virkemåte og vite h vo rdan deiger og Sto rms chem . La borat o rium A/S
Blandes med vann elle r me-l k og kokes , og De får en god og velsmakende krem
KREMFLØTE
og " Baki" krem gir et utmerket resultat ,, Baki " krempulver er fremstilt i vårt laboratorium og testet av fagfolk Sparer tid - Strykbar - Bakefast - Utsøkt vaniljesmak
TIPE
tralleovner
leveres i 2 utførelser :
TIPE-REV l: NT
med reverse r ende luftstrøm .
TIPE-SNURRAN
med traller som roterer sakte inne i ovnsrummet under stekningen
For olje, gass eller elektrisitet
For allslags bakverk. Frittstående brød, sammenskjøvet brød, all platebakst Gir pene og jevne varer.
Settes på plant gulv og mot vegg på begge langsider og bak. Bare fronten må være tilgjengelig
Som hovedovn eller som kompletteringsovn i større bakerier .
Med Tl P E- S N U RRA N og
TI P E - R EVE NT skjæres omkostningene med ovnsarbeidet radikalt ned.
Trallene kjøres rett inn i ovnen Fra oppslag til ekspedisjon i samme tralle, uten omplassering.
Vi gir gjerne nærmere opplysninger.
Den første tralleovnen ble laget av TIPE i 1959 Dermed skapte TIPE et nytt begrep innen bakeriteknikken.
Siden 1959 har TIPE levert et stort antall tralleovner og stadig utviklet og forbedret ovnene
TIPE' s store erfaring på tralleovner er en betryggende garanti for førsteklasses materialer, utførelse og virkemåte .
Eneforhandler for Norge
PATENTSØKT
bakning må tilpasses til de nye forhold. Der kreves ny kunnskap , og det er dette det planlagte kursus tar sikte på å gi.
Kurset legges opp som en kombinasjon av foredrag og praktiske demonstrasjoner , supplert med bakeribesøk. Man begynner med tanktransport av mel til siloer , og det er meningen å få dette belyst av en spesialist på området , sammen med besiktigelse av anlegg i mølle og bakerier.
Elteprosessen betyr uhyre meget for en rask og riktig utvikling av deigene. Både maskinenes energiforbruk, deres hastighet og eltetiden spiller inn, og dette vil bli belyst ved demonstrasjoner med forskjellige maskiner.
Om deigen er klar til oppslag , må gjæringen samtidig være i god gang. For korte deigføringer er det vanlig å klare dette ved å øke gjærmengden, men det finnes også andre måter til å sette fart i gjæringen dette vil bli vist på kurset.
Det er en utbredt oppfatning blant bakere at skal man få en hurtig rask , så må det være rikelig varme og damp i raskerommet. Dette passer ikke alltid for de moderne systemer, ja det kan være direkte galt. Temperatur og fuktighet under rasken må holdes innen visse grenser. Der finnes apparater til automatisk kontroll av dette, og det er meningen å demonstrere et kombinert rask- og antiraskerom med slike kontrollinstrumenter.
I det hele , nøyaktig kontroll av mål, vekt og temperaturer er nødvendig i forbindelse med rasjonell, moderne bakeridrift , og dette vil gå som en rød tråd gjennom hele kurset.
Gjennomløpsovner , ut/inn-ovner og tralleovner , faste og roterende , preger bakeriene av idag En del av slike ovnstyper vil bli
gjennomgått , deres virkemåte, varmeøkonomi osv. og ved besøk i bakerier vil man også få adgang til å se de ulike ovnstyper i drift. Endelig vil man berøre forholdene ved pakking og lagring av brød, de forskjellige filmtyper og deres egenskaper , forholdsregler mot mugg og trådtrekk m. v.
Kurset holdes fra 4 . til 12 . oktober , og kursavgiften er kr. 120 pr . deltaker. Av hensyn til en effektiv undervisning må deltakerantallet begrenses til 12. Søknadsfrist til 17. september. Der søkes på eget skjema, som fås ved henvendelse til Statens teknologiske institutt , Oslo Dep.
Prisen er et av virkemidlene i kampen om større omsetning
Viktig at noen går foran og tar den belastning det ligger i « å _ bryte ut » , sier professor Leif Holbæk-Hanssen ved NHH i en kommentar til at flere av landets bakere har begynt å selge under de offentlige maksimalpriser.
Det har vakt oppmerksomhet i fagkretser at en, om ikke flere , av landets bakere har begynt å selge under de offentlige maksimalpriser. Maksimalpriser oppfattes jo av de fleste i praksis som minimumspriser, og når noen bryter med denne oppfatning, blir reaksjonen naturlig nok sterk. En som har beskjeftiget seg meget med spørsmålet om prissetting og konsekvensene av forskjellige priser fra forskjellige leverandører , er professor Leif Holbæk-Hanssen ved Norges Handelshøyskole
Vi har presentert saken for ham og bedt om å kommentere den. Ja, det måtte jo• komme før eller senere. Maksimalpriser er et av de virkemidler det offentlige griper til for å holde prisutviklingen under kontroll.
Men det er klart at det samtidig er et virkemiddel som har en rekke negative bivirkninger. Når man fastsetter maksimalpriser , skjer det gjerne ut fra pris- og kostnadsnivået , på et bestemt tidspunkt. Prøver vi med å sette prisene under normalnivået på et slikt tidspunkt, virker det sterkt urettferdig på den del av selgerne hvis kostnadsnivå ligger høyest. Det er
derfor grenser for hvor langt det offentlige i slike situasjoner kan presse prisnivået. Samtidig er det helt klart at kostnadsnivået kan være vesensforskjellig fra en bedrift til en annen Det betyr at de som har en gunstig kostnadsstruktur kan tjene gode penger og ha en meget fredelig tilværelse i ly av maksimalprisene. Selv om fortjenesten for enkelte skulle grense opp mot det som samfunnet vil anse for å være urettferdig eller urimelig , vil man under maksimalpriser så godt som aldri diskutere urimelig fortjeneste. Kjøperne vet at prisene er kontrollert, og aner ikke forskjellen på kostnadsnivå , og aksepterer prisene slik de er.
Samtidig er det helt klart at et maksimalprispåbud fører til at kostnadene hos produsenter og de handlende utjevner seg Sålenge prisene er gitt og man er så noenlunde fornøyd med driftsresultatet, anstrenger man seg ikke noe særlig for å senke kostnaden. Det innebærer i praksis at prisene år om annet stiger jevnt og sikkert inntil bransjen får tilstrekkelig tallmateriale til å gå til myndighetene og be om hevning av maksimalprisene Det er mindre an -
Cn ny landevinning.
Elektriske nettbåndovner
Vi har den store glede å presentere våre moderne EL VA el e ktriske nellbåndovner Med delte produkt har norsk induslr • g jort en ny landevinning , og vi er stolte over å kunne meddel e al ovnene driftsmessig og bakerteknisk slår fullt på høyde me d de beste utenlandske
Under konstruksjon og fabrikasjon av disse nell b åndovner har vi valgt utelukkende å gå inn for beste sorl materiell og høyeste faglige standard i utførelsen
Allikevel ligger våre pr iser rimelig an i forhold til utenlandsk e ovnsfabrikata
Vi tilbyr gunstige betalingsv ilkår og hurtig leverin g Vi sl i r til tjeneste med utarbeidelse av prosjekter
Ved kjøp av en norsk ovn vil De kunne dra nylle av vår se rvic•tj enesle -
Lang garanti
I tillegg til disse ovner levere s også automatiske raskeskap ,armevekslere, transportanlegg og annet spesialutstyr
Månod e n s bokverk från Sv eriges Konditor-Forenings Fock skolo Upp sala
Nor kunderna tycker " det borjar bli for d y rt på k o ndit o ri " ar ratta takt i ken a t t en
Ananas-Cakes
Att goro en » mindre tårto » hor alltid ansetts vara mindre lonsamt De okode priserno gor dock att en liten tårta blir mer och mer efterfrågod Mångo kunder vi ll ho en liten tårto i stallet for, låt oss sago 4 t ill 6 boke l ser, och det ar val inte att undra på att en liten fomilj inte vill kopo en tårto som går over en lia.
Har kommer cokes in i bilden. Form en på cokes ger aven sti:irre mojlighet att lagga till verk ning en på en mero rotionell pion. Formen ger aven mojlighet , att onvando mindre kartonger. Nerfry sning i storr e anta! på forråd ar har fordelaktigore då fo r men kraver mindre utrymme
Ananoscakes ser eleganta och delikata ut. Samma anslag och form ger mojligheten till en mångfold varianter. Storleken ar lagom for att kunna kollas for e n ~li te n tårta »
Och det viktigaste: Det ar nå got speciellt over en fin cakes - den verk ar fockman och ej snabbkop !
Ananas-Cakes
Recept till anslag:
10 stagg 5 st gulor 300 g socker } Vispo s varmt och åter kal It
200 g vetemjol } 200 g potatismjol sikte s och ri:ir es 20 g bakpulver aggmos s on
Sist blondes 150 g smalt smi:ir forsiktigl i massen
Bokas i långa fromageformar 190°.
De val bakade anslagslangderno vandes och s kares i 3 delar
latt syltad ananas lag ges i en streng i milten av bolten.
Copyright Konditorbckskala n Fo t o Konditorn
Hela lengden strykes på både sidor men e
på oversiden med smi:irkram
Anvand fromogeformor som eir valvdo bollen
Hackad,
1
På d on
Syltade ananasskivor delas i 3 delar. Det lilla hjalpredskapet , som bild en visar, finns att kopa hos leverantorer for konditoriredskap. Den ar myck e t bra och ekonomisk också for många andra tillfollen dor ananas anvendes
, sida om denna ananas spritsas sestrang med smorkram.
De lunna ananasskivorna delas i lika stora sektorer och placeras på den obestrukna oversidan.
Sarnma fyllning upprepas på d e n and ra bottnen och det valvda locket sattes på
Anana s penslas med pektin (e ller agar-agargele e ll er med ljus aprikossylt) all_t beroen~e om man gor cakes for kortare trd eller till nedfrysning.
Ananas-Cakes
En liten bit av sid orna bestros med hyvlad mandel.
Aven kortsidorna bestrykes m ed smi:irkram och stri:is h el t in med hyvlad mandel. Langd e rna d e la s upp i så stora bitar man i:inskc;r.
Canache varmes till spri tsbar konsi; t e ns och spritsos så som bilden viser: Exa kt till ananaskanterna och sei at t den rinner ner lan gs sido rna
strengende under vå rt sa mfunnssystem å be myndighetene om høyere priser enn å drive systematisk jakt på kostnader. Det er dessuten noe konkurrenter lett kan bli enige om, og bransjeforeningene kan overta det meste av arbeidet .
I en slik situasjon skal det stort personlig mot til å bryte ut av det stillferdige kartell. Den som gjør det, må både anstrenge seg og motta mange vondord.
Anstrengelsene ligger i første omgang på kostnadssiden. Hvi s man skal selge under maksimalpris, må man ha en kostnadsstruktur som gjør dette lønnsomt. I de aller fleste bransjer kan dette bare oppnåes ved å utnytte fordeler ved stordrift. Det innebærer ikh nødvendigvis at man må være gigant, men svært ofte at man m å bli større enn man opprinnelig var. For å utnytte slike stordriftsfordeler, må man da jevnt over ha større omsetning. Større omsetning er det idag vanskelig å få uten at man gjør noe for det. Når alle varer har tilnærmet den samme kvalitet, og alle har samme pris , er det få forbrukere som vil endre sine innkjøpsvaner og innkjøpssteder. Et av virkemidlene i kampen om større omsetning er prisen Hvis forbrukerne er prisbevisste, vil de etter hvert søke i retning av de varene som innebærer de gunstigste kjøp i relasjonen mellom kvalitet og pris.
For bakervarer er det jevnt over slik at kvantum er noenlunde stabilt. Setter en leverandør sine priser ned, i den hensikt å øke sin omsetning, må det være fordi han regner med å ta omsetning fra konkurrentene. Da er det naturlik nok at de reagerer negativt. I første omgang reagerer de negativt på det første signa l på « illojalitet », på prisnedsettelsen I neste omgang kan det være deres egen
omsetningsnedgang de reagerer p å.
I første omgang vil den naturlige reak s jon være å ta saken opp i bransjeforeningen og øve press på « utbryteren ». I neste omgang vil ihvertfall noen av bransjens medlemmer prøve å følge med i konkurransen ved å senke sine priser , eller foreta seg andre ting for å holde på sine kunder . Enkelte vil imidlertid under maks imalprisens tornerosesøvn ha skaffet seg en så ugunstig kostnadsstruktur at de ikke kan være med på prisreduksjoner uten å tape penger. Det er disse som i en fri konkurranse etterhvert vil skilles ut som urasjonelle , mens et maksimalpris-system saktens vil holde liv i dem i årevis.
Så spørres det hva man bekjenner seg til : Et maksimalprissys tem som gjør det levelig for såvel de svake som de late og udugelige å eksistere , eller et konkurransesystem som stimulerer til søking etter mu ligheter for kostnadsreduksjoner , som premierer forbrukerne og samfunnets økonomi, såvel som de dyktigste , men som ubønnhørlig straffer svake på like linje med de late og udugelige.
Grunnlaget for det hele er at d e t pr a ktisk talt finnes muligheter for å ra sj onalisere, og at det derfor blir forskjell i kostnadsstrukturen bedriftene imellom Personlig synes jeg det er viktig at noen går foran og tar den belastning det ligger i «å bryte ut » *
Vi har mottatt ovenstående artikkel fra Egil Tre sse lt A / S , med et notat om at formannen i BKLF , Bjarne Landvik, gjerne ser den inntatt i « B aker og Konditor ». Vi kan tenke oss at den vil vekke ads killig oppmerksomhet, særlig sett i lys av alt som er fremkommet i dagspressen i forbindelse med forslaget fra bakerne i Hedmark og Oppland om å gå til produksjonsstopp for maksimalprisbelagte brødvarer fordi disse sortene er direkte tapbringende
Saken har mange sider. Det er ikke redaksjonens sak å ta standpunkt, men hvis noen av leserne skulle føle seg kallet, ser vi gjerne at det her i bladet kommer istand en meningsutveksling om dette høyaktuelle emne, og er takknemlig for bidrag. Red.
FRA DEN VIDE VERDEN
Forleden fikk vi sendt et meget lekkert blad som heter « Outlook», og som er utgitt av det kjempemessige engelske konsern Ranks Havis McDougall Ltd., som er den største enge lske matvareindustrigruppen ( RHM) Dette firma har sin interesse spredt på mange matvarer , men har også store interesser i mø ll e- og bakeindustri. I dette blad finner vi en artikkel som er meget interessant, og som vi derfor har oversatt. Artikkelen er ganske talende og viser at problemene i bakeri-industrien stort
sett er i de samme , i ethvert i England og i Norge. Men vi lar artikkelen snakke for seg selv.
Pla ss for den lille mann
Store bakerier ser på den lille baker, ikke som en utvekst, men som en utfyllende del av bransjen Og kan den store baker hjelpe den lille?
Nesten all industri liker å tro at de har sine røtter dypt plantet i den håndverksmessige tradisjon : en tradisjon som begynte med den første pilespiss hugget ut av en
Gjær må oppbevares kjølig og luftig
Ved riktig oppbevaring øker gjærens holdbarhet og heveevnen bevares usvekket. Derfor anbefaler vi at De straks De mottar gjæren, tar de enkelte pakkene ut av kartongen og legger dem på et kjølig og luftig sted.
Man må ikke glemme at gjær er levende celler. Gjær tåler ikke høy varme. Gjærcellene dør hvis de i noen tid utsettes for temperaturer over 45-50 ° C. Best trives gjærcellene ved ca. 30 ° C. Da opptar de næring lettest, og utviklingen av kullsyre er størst. Derfor bør deig som står til heving, helst holde ca. 30 ° C.
Ved lagring av gjær bør temperaturen være adskillig lavere - omkring + 2 - + 5 ° C., som i vanlig kjøleskap eller i en god kjeller.
Gjær tåler godt kulde. Det benytter man seg av ved å fryse gjær som skal oppbevares i lengere tid. Når frossen gjær skal brukes, må den først tines opp ved værelsestemperatur. En tinet gjær må brukes straks, og den må ikke fryses igjen.
Om det har dannet seg mugg på gjærens overflate, er det helt uten betydning for gjærens heveevne. Muggen fjernes lett med en ren, fuktig klut.
stenaldermann En slik tradisjon overlever imidlertid ( og viser seg da ofte å være uskikket) i bare f å av de produkter vi idag kj ø per.
« H å ndlaget » er imidlertid fremdeles et stort trekkplaster, og baking er ingen unntakelse fra denne regel.
« Brød med sprø skorpe » bakt a v små bakere er blitt alfa og omega og etterstrebt av mange mennesker , og spesielt av dem som kan betale ek s tra for hva de vil ha For Englands stadig minkende småbakere har dette betydd en ny kilde til fremgang og velstand. I deres bakerier arbeides det døgnet rundt , i deres forretninger står tålmodige sjeler i kø foran disken , trukket dit av en merkelig magnetisme forsterket av synet av et ski lt utenfor forretningen med teksten « Hjemmebakt » . Duften fra bakeriet tirrer deres ne se bor , og det er nok til å overbevise dem om
at de har funnet noe av livets opprinnel s e
Ingen , - hverken b a kernes e ll er møllenes organisasjoner, kan definere hva de mener med «en liten baker », noe som gjør det vanskelig å komme frem til et tall for hvor mange s må bakere som er tilbake. Et gjennomsnitt regnet ut på grunnlag av statistikk fra forskjellige kilder , forteller at antallet bakere s om i det minste baker noe av sitt br ø d se l v , og selger dette i sa mme hu s s om bakeriet , indikerer at det har vært en tilbakegang i anta ll småbakere fra ca. 20.000 i 1940 til 7 .000 i 1965 . Vi regner at under halvparten av disse er virkelig førsteklasses h å ndverkere.
Fors ø k på å konkurr e re
H v a har hendt siden siste krig og tvunget så mange bakere til å s lutte? Det er en a lminnelig tro at nedgangen skyldes at de store bakerier grådig har slukt de små bakere og er s tattet deres produkter med skåret og pakket brød . Dette er imidlertid et for enkelt og for følelsesbetonet syn på situasjonen
I de tidlig s te femtiårene da rasj oneringen endelig tok slutt, gjor -
de mange bakere den feil at de for sø kte å konkurrere pris mot pris med de s tore bakere.
Det som reddet de overlevende var innrømmel se av at de kunne gj ø re noe som de store ikke kunne De kunne tilby brødet mens det ennå var varmt fra bakeriet og ta h øy ere pris for det. De fleste mindre bakere beregnet mer enn de store konserner for sitt br ød, noen gang 7 -8 øre mer ( a penny) noen ganger så meget som 40-50 øre mer ( sixpence).
Redaktøren av « Bakers Review » , Mr Ronald Sheppard , summerer opp årsakene til mange småbakeres fall på denne måten : «Det skyldes grunnleggende økonomiske faktorer. Stadig flere mennesker ønsket å få brødet levert på døren , spesie lt i landdistriktene (utkantstrøk) Husleveringer er kostnadskrevende og vanskelige å organisere. Mange av de små bakere vi lle ha forsvunnet fra markedet , selv om de ikke hadde blitt konfrontert med konkurransen fra de store bakerier . De baker deilig brød og kaker , men de var ikke forretningsmenn .»
« I mange omr å der hvor en liten baker har o verlevd viser det seg at
ALT-I-ETT KREMPUL VER PISKES KALDT - KOKES IKKE!
Bare tilsettes kaldt vann.
Gir derved en enestående holdbarhet.
Faglige tips :
Ønsker De en enkstra lett og rimelig dessertkrem, så prøv denne resept :
Dessertkrem med Kremolett
300 gr Kremolett
300 » florsukker
1000 » Ny-Ma Matfett
800 » vann
200 » egg ( = 4 stk.)
Kremolett, florsukker og Ny-Ma Matfett, som er temperert, ha es i kjelen. Vannet (lunkent) tilsettes litt etter litt und er visping. Vispes ca. 10 minutter. I løpet av de siste minutter av vispingen, tilsettes eggene litt etter litt.
Kfr. forøvrig reseptene på emba llasjen .
Bakernes og konditorenes spesialleverandør
hans omsetning har ø kt n år gigantene rykker inn på hans område Dette hender om og om igjen , hvorfor? Jeg tror at det er fordi den aktivitet som de store gjennomfører i et omr å de gjør folk mere brødbevisste, slik at de bruker mer på bakervarer i sin alminnelighet. Etterspørselen etter brød med s prø skorpe ( crusty loaf) er merkelig. Jeg tror at folk flest foretrekker det innpakkede skå rede brød, om ikke annet p g a hygieniske forhold fordi det er greit å ta med seg. »
Verdifulle kunder
De store m ø lle- og bakeriindustrier vil ikke at den gode lille baker skal forsvinne. De ser ham som et marked for sine råvarer, og som en spesialist som forsyner en bestemt etterspørsel.
M ø llenes representanter gjør det til litt av en sak for seg å dyrke opp de små bakere , og en hvilken som helst baker som har et problem kan be om hjelp hos « Cereal Development Unit », en serviceorganisasjon som er finansiert av RHM ( Ranks Hovis McDougall Ltd )
CDU ( Cereal Development Unit) er spesielt verdifullt for den lille baker som ikke har store tekniske ressurser. De problemer som CDU blir bedt om å løse spenner fra en en-mannsbutikk , som ikke kan løse problemet med å få kirsebærene til å la være å synke til bunns i kakene , til firmaet som lager millioner av kjøttpaier i uken og som har vanskeligheter med å få kjøttet til å bli inne i paien. Dette serviceorgan gir også r å d om modernisering og utvidelser av bakerier , samt andre spørsmål.
Men ikke alle små bakere vil bli store bakere Likeså sikkert som at det i enkelte tilfeller er overbevisende a rgumenter for en modernisering og en mekanisering av
driften , like så sikkert er det at det i mange tilfeller er sterke argumenter som taler i mot en slik utvikling.
En av di sse som er uenig i at man må være stor for å overleve er den polskfødte Alfred Bartkow iak. Han kjøpte et lite landsbybakeri for 11 år siden. Vanligvis er han på arbeidet kl. 6 om morgenen 6 dager i uken. Søndag kunne kanskje vært en fridag, h vis ikke søndag er den eneste dag som ovnen er kald nok til å bake marengs i. Hans bakeri produserer omkring 110 brød på en dag. Han har 2 hjelpere fra mandag til torsdag, 5 hjelpere fredag fordi han da kjører nattskift for å produsere de 400 brød som trengs til lørdags rushet. Han baker 29 forskjellige brød med mange forskj ellige rare navn . Han er kjent for sine wienerbrød , sine smultringer og for de brød han baker i form av krokodiller og skilpadder. Men Bartkowiak er en håndverker som tror på sitt håndverk. Han har avslått tilbudet om hjelp til installasjoner av en ny ovn ( Gasfired oven) . Han driver ikke leveransebakeri. Ingen av hans brød er s kåret eller pakket.
De kommer i bil og buss I min gamle ovn , sier han, kan jeg kontrollere brødbaksten på en s lik måte som ingen andre metoder gjør mulig. Folk synes å ville ha mitt brød , og det betyr brød bakt på den gamle gode måten Herr Bartkowiak kan vise til s in lørdag morgen omsetning for å bevise at han har rett. På tros s av at flere store bakerier ligger i nærheten kommer folk fra området 20 miles unna med biler og busser p å lørdager for å stille seg i kø •i hans butikk. Selvfølgelig kan hans bakeri bli modernisert og mekanisert , hans produksjon og omsetning drevet i været. Men herr Bartkowiak tror at en
s lik forandring ville kollidere rn_ed hans håndverksstolthet og forretningens håndverksmessige tradisjoner
Litt mer enn 100 miles lengere vest arbeider en annen liten baker, David James Dose, 29 år , gift med 4 barn. Han overtok båkeriet for 4 år siden. Og hans familie har vært bakere i 112 år. Stilt overfor øket konkurranse fra storbakerier, besluttet han at han ville søke å øke produksjonen , men likevel bibeholde det håndverksmessig e preg bedriften hadde.
Fire ganger så meget mel
For 2 år siden ba han CDU (konsulentorganet til RHM) om hjelp. Nå er hans omsetning tredoblet. CDU ga meg meget hjelp og gode råd , sier Mr. Jose Arbeidet vi gjorde besto av litt nybyggeri , innkjøp av en gassovn ( Reeloven) som vender brødet, og endel installering av annet nytt maskineri inklusiv en automatisk smultringsteker og blandemaskin
Nå produserer bakeriet 40.000 brød i uken mot 18.000 før. Det brukes 17 tonn mel i uken, mens 4 tonn tidligere var nok.
Rundstykker ( rolls) av mange slag, scones, boller , wienerbrød og kaker produseres i hundrevis av dusin.
David Jose har 40 ansatte , 20 bakere og konditorer , 18 altmuligmenn og 9 i sine tre butikker. Bakeriet arbeider 24 timer i døgnet 6 dager i uken og 18 timer om søndagen
Hans 10 detaljbiler (selger fra bilene til forbrukerne) dekker et område med 15 miles i radius, og hans 5 leveransebiler går to ganger denne distansen.
Hans produkter går til butikker , supermarkeder og hoteller Herr Jose sier: Selv på dette produksjonsnivå kan jeg med denne ovn (reel-oven) produsere sprødt brød som forbrukerne vil ha det. »
Det som ovenfor er nevnt beviser a lt sammen at den lill e baker har sin misjon og s in ber ettige lse ved det at h an tilfredsstiller b e hovet for godt brød ho s alle dem som er bestemt på å klynge seg til en av de matvarer som ennå kjemper mot teknolog ie ns fremstormen.
J a, s lik er en hverdagsfortelling fra England. Vi må innrømme at det er ganske interessant å legge merke til at man også i England h evder at det finnes forbrukere for hvem kvaliteten b etyr så meget at de er v illi g til å foreta la-nge reiser for å få tak i et sk ikk e li g brød . Vi må jo også her hjemme sti ll e oss det spørsmå l om ikke økende le vestandard v il medføre sta di g stigende kvalitetsbevissthet. ho s det brede publikum. H v ilke konsekvense r d et v il få for d en enkelte b aker og h ans produkter må jo enhver gjøre opp med seg se l v. M en, at man må v elge en kurs og legge en fremtidsplan synes å være ganske sikkert. Vi synes a t stoffe t Fr a England gir grunn til e tt ertanke.
M ed hilsen BRØDFAKTA P er Agna!t .
Arnt Hansen 70 år
Midt på sommere n, den 27. juli, gikk L an d sforeningens æres medlem Arnt H a nsen hen og fylte 70 år. Det var på en tid da alle som kunne hadde tatt seg ferie , blant dem også redaktøren, og dett e får være vår unnskyldning for at vi kommer post festum med vår h y llest til jubil anten.
Med den innsats Arnt H ansen h ar ydet, såve l i O s lo B ake rl a u g som i l andsforen in gen, er b åde hans navn og han s person vel kjent bl ant landets bakere Til 60-års d age n br a kte «Norsk B akertidende » en omtale av Arnt H ansens li v og vir ke , og vi skal ikke gjenta dett e. Vi vi l b are føye
til at han i 1958 ble utnevnt til æ resmedlem av B akermestrenes Landsforening.
D ette b etydde dog ikk e noe punktum for H ansens v irke innen organisas j onen, idet han i perioden 1962-64 ble va l gt t il represen tantskapets ordfører og også
har hatt , og h ar, diver se andre tillitsverv.
Vi vet at vi har landets b a kere og konditorer med oss , n å r vi takker jubilanten for hans innsat s. og øns ker ham enn u mange rike og virksomme år. A S
Ristet brød - en god variant
Som et ledd i ar b eidet med å f å folk t il å spise mer br ød går vi inn for at forbrukerne ska l variere brødet. Som et led d i di sse b estrebelser forsøker vi å få folk til å spise et stykke ristet brød e ll er to ekstra b åde til frokost og ti l aftens . Ennå e r r istet br ød meget lite kjent h er i Norge, mens d et i Amerika f. e k s. nesten ikke spises annet enn « to ast». Det finnes for øvrig ikke så få brødtyper h er i landet som virke lig er egnet til risting D et er synd at så mange tror at det er b are loff som kan ristes.
Vi tror d et er av stor bet ydning at bakerne l ærer s ine kunder å riste br ø d , og at kundene gis anledning til å prøve h vorledes de forskjellige br ø d sorter smaker n å r d et er ristet. En demon strasjon av ristet br ød i forretningen vi l også s k ape li v og r ø re og fl ere kunder til butikken .
For å sette igang en aksjon for større forbruk av ristet br ød har vi inng å tt en avta le med verdensko nsernet Philips, som også lager brødristere. Philips har samme interesser som vi , nemlig å øke forbruket av ristet br ød , og h ar av den grunn gitt Br ødfakta muligheter for å kjøpe br ødristere til en meget lav pris.
V ed lagte illu stras jon viser d en h e la utom a ti ske Philip s brødrister som vanligvis h ar en ut sa l gspris på kr. 12 5,00. Vi gjengir også teksten fra en annonse for Philips brødrister som gjengir noen tekniske d ata og forteller litt om se lve risteprosessen. Alle b akere som ønsker å demonstrere ristet br ød i s in forretning kan få kjøpt denne brødrister til en pris av kr 60 ,00 pr . stk. mot å be s tille minst 2 stykker. Be st illingene sen de s på nedenstående kupong til Br ødfakta, Dr ammensveien 43 , O s lo 2 , sam-
Jeg / vi bestiller herved .................. Philips brødristere til en pris av Kr. 60,00 pr. stk. ( + frakt kr. 5,-) tils. Kr . ...... .
Beløpet vedlegges i sjekk.
Beløpet sendes i postanvisning.
Beløpet sendes pr. bankgiro (350.077 / 163 Chr. Bank og Kreditkasse)
den
Der gikk den siste formkaken allerede! Trio margarin for vellykket bakst - og vellykket salg! Spesialmargarin
Trio margarin har korrekt bakekonsistens året 1 rundt. Den lar seg lett piske opp og gir stort \TRIO A volum. Triokak_er - et fristen~e syn ~or alle \, M~ftGAR\II (§, TRIO kakeelskere. Tnos utsøkte ravarer grr bak- \ :~ ......~~•···:"· · · MARGARIN verket den friske, fyldige smak og aroma. "•<~""--~------,,=·-•«. .. . _N « ,.,"'•
Trio margarin selges nå i 5 kg's og 1kg's stykker. Det som smaker best, selges mest
stnaker best
- selges mest!
Derfor bruker stadig flere
MC Ekte Makronpulver eller
MC Makronpulver All Round.
Begge typer makronpulver er ferdig til bruk bare ved å tilsette eggehvite.
Massen fylles i butterdeigforete former ( deig til foring står på side 22 i vårt hefte Rullede Deiger) Ideell ovnstemperatur til marvposteier ca 170° C
Pulverne gir også fine makroner, fyrste~ kaker og masariner Ypperlig også til makronfyll i wienerbrød etc.
MC Ekte Makronpulver og MC Makronpulver All Round leveres i kartonger a 5 kg og papirsekker a 25 kg. Oppskrifter står på baksiden av pakningene.
men med b e løpet. Br ødfa kta vil da sørge for at De får brødristern e tilsendt.
Hvis De utnytter denne mulighet for øket omsetning med også å lage en morsom plakat i Dere s vindu med teksten : Ida g demonstrasjon av ri s tet br ø d
er vi s ikker på at D e vil få s tor s ukse ss. Prøv imidlertid s elv først risteren p å de brødtyper De sel v produserer , og dann Dem en mening om hvilke brødtyper so m be st egner se g
Vi ønsker Dem lykke til.
BRØDFAKTA
Se også artikkel side 247
Samarbeide i varedistribusjonen
- veien til lønnsommere handel -
Oslo Kjøpmannsforenings høstkonferan se arrangeres i å r 26 og 27. oktober
Det aktuelle tema som er valgt denne gangen er «Samarbeide i varedistribusjonen »
Interes sen for samarbeide er meget sterk både innen detalj- og engrosvirksomheten
Bare i løpet av de siste 2-3 år er det dannet 15- 20 sar~arbeidsgrupper innen forskjellige bransjer
Samarbeidet har kanskje i før, te rekke dreiet seg om felles innkjøp for å oppnå gunstigere priser , men det utvikles også på områder som salg, reklame , konsulentbistand o. I.
Mange næringsdrivende har valgt eller står overfor valget om å gå inn i en eller annen form for samarbeide. Oslo Kjøpmannsforening vil derfor ta opp til drøfting en rekke viktige sider ved organi-
se ring og gjennomføring av samarbeidstiltak
Det kan nevnes « Samarbeidets omfang , fasthet , karakter, virkeog kontrollmidler », « Samarbeide om innkjøp og salg », « Produsenten og samarbeidet på distribusjonssiden »
Profe ss or Leif Holbæk-Hanssen ved Norges Handelshøy s kole vil spille en s entral rolle under kon feransen. Videre medvirker direktør Folke Larsson fra Detaljhandelns Utredningsinstitut i Sverige
Det vil dessuten bli gitt orienteringer om samarbeidet i en rekke grupper som er i virksomhet såvel her i landet som i våre naboland
Programmet er lagt opp i s amarbeide med Norsk Kjøpmannsinstitutt A / S
Kan også bakere og konditorer få istand noen form for samarbeide om varedistribusjon? Red
,,Hvad du evner kast av i de nærmeste krav" sier vår store dikter
Man diskuterer opp ad stolper og ned ad vegger tiltak som skal gjøres for å bevare bakernes konkurranseevne i fremtidens samfunn. Store og vidt omfattende er de problemer som diskuteres, og vel og bra er dette. Det er imid-
lertid også mange små problemer som bør og kan løses for en billig penge, og som er meget viktige for å ivareta bakeristandens alminnelige omdømme hos publikum Dette krever imidlertid at hver enkelt baker ser med fremmede øyne
p å s in ege n virksomhet, noe som ikke alltid er like lett.
Denne gang ska l vi ta for o ss en liten sa k av stor bet y dning , og so m vekker irrit as jon hos forbrukerne mer enn en gang Vi hense tter en liten artikkel fra bladet «Telemark» i Skien. Det det dreier seg om er brødkjørernes klesdrakt og utseende i sin alminnelighet, og i denne forbindelse også br ø dkas se ne so m br ø d og bakervarerne kommer i
«Behandlingen a v br ø dvarer .
Fredag 20 mai hadde « Eksbrød-kjøper » et innlegg om innpakking av brød eller mangel på sådan. Det er ikke bare i Skien slikt foregår som er antydet i stykket Også i Kragerø , og jeg skulle anta en rekke andre steder , er det svært usanitære forhold ved omsetning av brød.
Alle som behandler brød og matvarer som ikke er innpakket fra fabrikk m å vise den største renslighet. Blir dette gjort? De som ikke har for eksempel rene lagerfrakker på seg skulle ikke behandle brødvarer. Rundt omkring kan man også se at noen ikke bruker lagerfrakk i det hele tatt. De brød som blir behandlet av disse brødkjørere vil jeg kalle for smekkebrød ». Og hvor ofte blir brødkurvene vasket? Og når skal man slutte å behandle brød som vedpinner? Og endelig når vil helsemyndighetene gripe effektivt inn ? Br ø dmann. »
Hvor ofte ser man ikke at brødkjørerne har halvskitne lagerfrakker eller lite appetittvekkende arbeidstøy , og at brødet kjøres rundt i gamle , avslitte pappkasser. Det kan ikke annet enn gjøre et dårlig inntrykk på publikum når brødkjørerne kommer masende inn i butikken med denslags utstyr Det kan vel også hende at man ser
_,; Ovnen er patent søkt i A. de fleste industriland
Her ser De dreieskiven trallen står på
50 TRALLEOVNER
Spar arbeidskraft , ROTA TOR er revolusjonerend e
Vi har allerede 50 ovner og vil ha flere i dr ift ov er årsskiftet fra Hammerfest til Kristiansand S
Eksakt hvor meget det er verd er selvfølgelig vanskeli g å si, men la oss i hvert fall være enige om at v i nduet er mange , mange penger verd hvis det blir r i ktig utnyttet. Og hva skal el vindu utnyttes til?
1 Få kunden inn i butikken.
2 . Selge Deres varer.
3 Gi kunden lyst til å kjøpe Deres varer på impuls
Vi tror det er mulig å øke omsetningen av bakervarer med våre spesielle vindusmontre som blir laget spesielt for Deres vindu. Vi leverer disse med og uten kjøling.
GJØR NOE MED DERES VINDU La vinduet bugne av fristende lekre bakervarer som gir kunden lyst til å kjøpe.
Ta et mål av Deres vindu allerede i dag , og send oss dette , vi vil da sende Dem et prisoverslag.
Ellers har vi alle typer Montre i alle størrelser med og uten kjøling.
Vi tilbyr gunstige betalingsvilkår
Be om tilbud og opplysninger.
Da '1114 lt B 1V' U li !t 4~ a, !fl f!I) lJJ 1!lJ Jf: JJHØ
Storgt 41 - Telefon 11183 FREDBERG MONTERING
at han er ubarbert og rotete på håret , og skulle det da til fulle st å en dunst av svette fra vedkom- , mende sjåfør er det klart at det er rent ille
De vil vel kanskje si at alt dette har da mindre betydning. Men det har ikke så liten betydning som De mener. Hvorfor ikke rette oppmerksomheten mot dette problem og få det i orden så snart som mulig. Selv om det skulle koste litt å få pene , skikkelige , helst hvite uniformer og kjekke luer til sjåførene, må da dette være en billig penge å bruke til reklame for s itt firma og sine varer. Men det er her som ellers, det må kontre!-
leres at instruksene blir fulgt En liten inspek s jon av sjåførene før de kjører ut om morgenen vi l ikke være dumt. At bilene skal vær e helt nyvasket hver dag sier seg selv I det hele tatt kommer vi stadig tilbake til dette at bakerne selv må gjøre noe for å høyne standarden både på sine produkter , på sine verksteder, på sine utsalg , på sine sjåfører og på sine butikkdamer. Men la oss denne gang ta fatt på sjåførene , deres hygiene, deres uniform og de kassene som brødet sendes ut i. Kunne det rettes på dette er det en god begynnelse
BRØDFAKTA
Det hjelper , det hjelper
Som kjent arbeider Brødfakta for å inn føre brødet som spise til varm mat. Skal vi kunne øke brødforbruket , må vi skape nye behov og nye sp isevaner , og vi arbeider meget intenst for å få publikum til å innføre denne skikk fra sydli gere land også her i landet Vi har nå i to år drevet meget intens propaganda i våre ukeblader, og de bakere som baker småbrød og som følger ogp denne propaganda , kan allerede merke resultater. Vi kan også merke resultater på mange andre områder , idet matskribentene både i dags- og ukepressen til stadighet skriver om brødet til varm mat. Dessverre er det ennå mange steder i dette land hvor denne skikk er ukjent , og vi oppfordrer alle bakere til å gå inn for og lære publikum hvorledes de ska l spise brød til varm mat , og hvilke brødsorter som egner seg. At propaganda hjelper ser vi stadig eksemp ler på , og vi hitsetter en artikkel som er plukket fra blad et « Østlendingen » på Elverum, som har tydelig preg av propaganda
«Br ø det skal brytes. Pariser-loff kan være vanskelig å brekke i stykker. Man kan p å forhånd skjære den halvt opp slik at det blir lettere å bryte stykkene av Brød som serveres til varm mat kan man bryte , det ska l ikke skjæres Her til land s spiser man brødet til maten , ikke i maten. Men i Frankrike er det for eksempel svært a lmi nnelig at man putter brødbiter , en og en av gangen , i sausen , for å få a lt opp fra tallerkenen. »
Virkningene kunne imidlertid bli mange, mange ganger større hvis hver enke lt baker på sitt sted fulgte opp vår kampanje, først og fremst ved å bake brød som var egnet til å spise til varm mat og for å gjøre denne skikk kjent blant sine kunder.
Vår propaganda begynner nu å virke. Vi er på glid, og hvis vi nå alle sammen l øfter i flokk skulle resultatene komme sterkt og spre seg som ringer i vannet fra Osloområdet og de andre større bycentra utover hele landet
La oss gå høsten i møte under motto : Alle bakere inn for vårt slagord : « Br ød ti [ varm mat ».
BRØDFAKTA
Dagkurs på
Teknologisk Institutt, København
Dekoration for bagere og konditorer.
Fra 31. okt. til 12. nov. 66
For fagl æ rte hagere og konditorer.
Omfatter nye dekorationsmetoder egnede til forskellige formål inden for bager- og konditorfaget samt demonstration af karamel-, choko lade- og marcipanarbejde , tørkager , rørekager og flødekager
Varighed 72 timer Deltagerantal ma x. 12. Pris 250 kr.
Inmeldelse: Teknologisk Institu ts skoleavde ling , Hagemannsg ade 2 , København V ., telf. (01) 158760 , lokal 200 eller 201.
Hva er "Flutes"?
Navnet er egent lig fransk ( uttales « flyt » ) , men de averteres under dette navn i Danmark, hvor de har fått følgende definisjon: « Flutes » er lange , tynne brød med masser av knasende sprø og lekker skorpe. De svarer med andre ord til vår pariserloff, og Dansk Melcentral har i ett av fagbladene lagt inn en folder , som går sterkt inn for øket sa lgs arbeide for denne vare , med farvebilleder av br ødet i forskjellige anvendelser.
De bør spises ferske og sprø, straks de er brakt fra bakeren, men vil man spise dem senere , kan de settes inn i en varm ovn ved 175 grader i 5-8 minutter. De kan også dypfryses og oppbevares i hjemmefryser.
Hvordan de lages? Her er resepten:
1 liter vann
50 g tørrmelk
50 g gjær
20 g salt
40 g fett ca. 1, 7 kg mel
For norske forhold anbefaler vi halvblanding av vanlig hvetemel og soft-mel , melet skal ikke være for sterkt.
Deigtemperaturen skal være 26 grader, altså ikke for varm. Deigen ligger i 2 ganger 15 minutter med lett omstøting , deles med deigvekt 300 gram, rasker ca. time og bakes i ½ time. Brødene skal slås opp lange og tynne
Man kan godt gi kundene for- · slag til forskjellig bruk. Her er noen eksempler:
De passer utmerket til ost og · rødvin . Også til te med marmelade . Eller som små snitter med litt raffinert pålegg som TV-mat, og selvfølgelig som tilbehør til suppen ved varme måltider
Man kan kløve brødene på langs og bruke dem til « landganger » med forskjellig slags pålegg på, man kan ta dem til nattmat, enten påsmurt , eller man setter dem inn hele , til å bryte av og spise sammen med forskjellig tilbehør. A l t i alt en vare som det kan gjøres meget ut av, og som det sikkert er gode markeder for.
Men vi kaller det altså pariserloff.
Søndags-service
Vi er vant til å betrakte Danmark som et land hvor servicen står høyt i kurs. Der får man ferskt morgenbrød om søndagene, der er søndagsaviser , ja , det hender man får disse tingene brakt til sin egen dør ,_ alt dette er ting som forsvant fra det norske samfunn for mange, mange år siden.
Inntil ganske nylig hadde man i Danmark de idylliske tilstander som kan skisseres slik: Søndag morgen ble innvarslet med et litet hump når avisen falt inn gjennem dørsprekken i entreen. Litt etter k lirret det i melkeflaskene som ble satt på dørmatten, og så kom der et klemt på ringeklokken som varslet at nu var også det varme morgenbrød der.
Fullt så bekvemt er det ikke lenger. Det vil si, alle disse goder finnes fremdeles, men nu må man selv hente dem. Det er blitt så
vanskelig å få bud. Ungdommer kunne tjene 40 kroner uken ved å jobbe fra 6 til 7 søndag morgen, men det er det få som vil idag, penger har man øyensyn lig nok av. Likevel er det ikke små varemengder som omsettes , man regner at det landet over blir kjøpt melk og morgenbrød for 6 millioner hver søndag morgen.
Storparten av denne handelen varetas av ektemennene. De er kommet i vane med å gjøre disse innkjøpene, mens konene koker kaffe og dekker bord, og de skal jo gjerne ut etter avisen allikevel. Det er ikke lenger som før i tiden , at far skulle ha kaffe på sengen om søndagen ,_ hvorfor skal han ha det, når så mange koner også jobber i ervervslivet.
Men fremdeles kan man altså få sitt ferske morgenbrød , så lenge det varer. For det blir fler og fler
bakere som lukker om søndagen , bl. a. av den grunn, at det blir mer og mer vanskelig å få svenner som er villige til å påta seg dette arbeidet.
Bakersvennene gikk engang inn for å få gjennomført hel søndagslukking, og bakermestrene var til å begynne med ikke så helt uvillige til å gå med på det. Men så ble det krevet at mesteren selv ikke skulle få lov til å arbeide i sitt verksted fra kl. 20 lørdag til mandag morgen kl. 3, og det var for stivt. Et altfor stort inngrep i den personlige frihet , ble det sagt. Så nu vil vel saken gradvis ordne seg ettersom mangelen på svenner gjør det nødvendig for den enkelte å gi opp søndagsbakingen. Hva gjør så publikum, som er vant til sitt ferske morgenbrød? Helt uten utveier er man ikke. Allerede nu kan det merkes et stigende salg av minuttbrød, altså halvfabrikat, om lørdagene. En annen ting , som sikkert vil komme, er de dypfrosne brødvarer. De er for lite kjent ennu, og på sine steder blir de sett på med mistro, ikke bare av kundene, men ti l og med av butikkbetjeningen ,_ og i høy grad med urette. Riktig behandlet , er dypfrosne bakervarer fullt på høyden, men •saken har to sider: Bakeren må lære å lage de dypfrosne varer riktig, så kvaliteten bevares, og betjening og kunder må opplyses om at disse ting er gode. For husmødre som selv har dypfryser , skulle det ligge godt til rette å ha litt bakervarer i boksen.
I det hele, det skulle gå an å drive propaganda for øket bruk av halvstekte eller dypfrosne varer ut fra det grunnlag at da kan man alltid skaffe seg ferskt bakverk når man har bruk for det. Her er også hos oss muligheter · for et mersalg !
Stekes , dypfryses og selges i samme emballasje.
• I aluminium
- en glimrende emballasje for baker- og konditorprodukter.
Våre aluminium-former forenkler produksjonen og markedsføringen - ingen skraping av plater - kortere steketid - bevarer smaksstoffeneriktig størrelse til hvert bakverk - forenkler pakkingen - ingen fare for brudd - selvbærende former.
Vi står med glede til tjeneste med prøver og brosjyre.
-oliefabrillllen
71"1 ·
(TIDL. OSLO STANIOL - & METALKAPSELFABRIK AS )
Fabrikk og hovedkontor : Røykenvn . 142, Asker , tlf . 7815 60
SALGSKONTOR : DRAMMENSVEIEN 40 , OSLO
TELEFON 44 38 00
Musikk t
konditoriet
Dette spørsmålet er omtalt i det danske « Konditormestrenes Medlemsb lad» nr 8, og det viser seg å ha flere sider enn man i en snarvending regner med Det er nu for det første valget av musikk. Man har evig lenge vært klar over at forskjellig s lags musikk påvirker sinnsstemningen. Milit ærm usikk for eksempe l har til a ll e tider vært brukt til å oppildne so ld atene når de sku lle i kamp, musikken bruke s til å underbygge religiøse stemninger osv. , og at man til dette må h a forskjellige s lag s musikk er det vist ingen som er i tvil om. Musikk til arbeidet er blitt meget alminnelig som stim ulerende og oppkvikkende middel der hvor den kan bruke s uten å distrahere, den er tatt i bruk i mange fabrikker rett og s lett fordi man mener den er produksjonsfremmende . Mange mennesker befinner seg tydeligvis best når de til stadighet er omgitt av en form for organisert støy, konferer de som har radioen ståen de på hele dagen , og som neppe kan mistenkes for egentlig å lytte til det som spilles e ll er sies. Eller se s lik som det hender i enkelte se lskaper: Stemningen kan være nokså trykket, men hvis en
setter seg til pianoet er det neppe gått mange minutter f ør praten kommer i gang. Ikke så h ygge lig for utøveren , hvis han eller hun mener å gi direkte musikalsk nytelse , men det viser hvordan musikk som ikke er altfor dominerende fremmer en stemning av hygge
Det er en s lik hyggestemning man ønsker å fremkalle i konditorier og andre serveringsbedrifter. Dempet musikk som bakgrunn for en fortrolig prat , det er det man vi l strebe etter. Også her må man ve lge sin musikk med omhu: Den må ikke være for sterk, den må være melodiøs og beh age lig , og gjengivelsen må være god , for ikke å irritere dem som ønsker å lytte til musikken.
Disse kravene k an en konditor som selv er musikalsk saktens oppfylle , men for en som er umusikalsk må det fortone seg adskillig verre. Da får man stole på musikkfor h and lerens anbefalinger og lytte til råd fra de av persona let som skjønner seg på det , skjønt smaken ogs å på dette område er h øyst forskjellig.
Bare store etablissementer har anledning til å la fremføre « levende » musikk. D e fleste vil måtte
greie seg med en teknisk in sta ll as jon med høyttalere , og her finne s det meget å velge mellom : Fr a en enke l grammofon med høyttaler , eller en b åndavspi ll er, til s tort: , ve lbe regnede an legg Det dansk e blad sier at en grammofon med to høyttalere i hver sin ende av et større lokale ofte ikke er godt nok hvis man tilstreber det høyest oppnåelige Man kan eksperimentere seg til hvor mange høyttalere som trenges og hvor de bør plassere s , men generelle regler kan ikke oppst ille s da lokalene a ldri er like : Rommets større lse. loftsh øyden, veggbek ledningen s art og meget mer spiller inn.
I Danmark har man det nu adski llig lettere , idet man har overtatt det amerikanske Muzak-system for « bakgrunnsmu sikk» som ble utek sperimentert i 30-årene , og som stadig ut v ikles videre.
I København har man et sentral st udio , hvor det d øgnet rundt avsp illes Masterbånd Ho s hver abonnent på musikken står en forsterker, som via telefonnettet er knyttet til nærmeste telefonsentral. Denne får igjen musikken tilført gjennom kabel fra sentra lstudioet. Denne kabelstrekkingen er nu gjennomført s lik at hele landet dekkes. Musikk-overføringen skjer altså over særskilte kabler ua v hengig av det ordinære telefonsystem , og dette medfører at en musikkabonnent må ha en ek -
stra forbindelse til telefonsentralen . D enne in sta ll asjonen koster d et sa mm e so m e n vanlig installasjo n . Så kommer forsterkeren, og d ert il det antall h øy tt a ler e som trenges i ve dkomm e nde lok a le r.
Pri se ne for dette av h e nger naturligvis av forholdene p å hvert sted. N år in s talla s jonen er ferdig, trykker m an bare på en knapp , og så er musikken der.
D et grammofonselskap som representerer systemet i Da nmark se l ger altså gjennom in s talla sjonene mu s ikk s om er innspilt p å b ån d i USA, og dette skjer gjennom abonnement , som betales pr. måned og avhenger av antall h øyt -
talere . Her nytter det ikke å prøve å gjøre det billig og spare på h øyttalerne - se lskape t vi l b are se l g e musikken h vis man t ar det anta ll h øytta le re som er nødvendig for en perfekt gjengivelse.
Som en rettesnor er ne v nt at et rom på 100 kvadratmeter i alminnelighet trenger fire h øy tt a ler e og prisen for dette pr. måned er 190 kroner pluss 12 prosent, men grammofonselskapet sørger da for a t installasjonen er i orden og ve dlikeholdes
D en mu s ikken man f å r fra USA er naturligvis tilpasset etter vitenskapelige prinsipper og p sy kolo -
giske studier Man må unn gå alt som kan virke irriterende , og man unn går og s å musikk med sterke ut s la g - en kompo s is jon med en fremtredende h ornfanfare kunne for eksempel f å folk til å fare opp. Det man v il h a , er musikk som setter tilh ø rerne i hum ø r , virke r avslappende og skaper en b e h agelig stemning. Slik musikk finn e s det d a også nok av til tross for pigtrådmuikkens herj inge r B åndarkivet omfatter fler e tu se n melodier, og det kommer s tadig nye til. U tvalget er så rikho ldig , at en abonnent ikke på ti dager s kal behø v e å høre den samme me lodi to ga nger
I sa mfu nn et s N HIF int ere ss e å støtte de fritt st åen de oppfinnere st øtt er for slag et om oppfi n nerkontor
Norske H ån d verks- og Indu str ibedr i fter s Forbund har i en uttale lse til lnd ustrid eparteme nt et om opprettel se av et oppfinnerkontor , bl. a. pekt på at nettopp i Norge v il beho ve t for et slikt kontor være sær l ig s tort. Det finne s h er i landet formodentlig forho ld svis lik e mange menne ske r med oppfinnerta lent og med tekni sk utdannelse som i de fle ste a ndr e indu st riland , heter det i uttalel sen . men etterspørselen h ar for såvi dt sikkert væ rt mindre og mulighetene for å bringe oppfinnelsene videre dermed og så ringere. D et hadde vært et v iktig ledd i nor sk industripolitikk med s ikte på utbygging av den vi der e foredlend e indu s tri , å sørge for at det fr a norsk ho ld var et bedre tilbud p å produk s jon s id ee r Vi trekker frem
dette fordi v i tror at unnl atelse av å opprette et oppfinnerkontor 1 virkeligheten reflekterer en viss mangel på interesser for id eer , initiativ fra enkeltstående indi vi d er og s må bedrifter , og en manglende erkjennelse av betydninge n av fremgang p å en front med et me •• get stort antall enheter.
Forbundet er e nig i det for s lag som nå foreligg e r fra styret for det I ndu s trielle Rett sve rn , og ber om at det m å bli reali se rt hurti gst mulig. Man er enig i de fore s låtte arbeidsoppgaver so m er formulert slik: Bes va re spørsmål om bl. a . patentbeskyttelse , - bed ø mmel s e av id eer m h t. nyhet og nytt eve rdi og gi r åd om v idere ut viklingsarbeid , - beko ste e ll er foreta utarbeide lse av patentkravdokumentene samt betale patent søk-
nadsavgifter og inn ti l d e to første å r s avgifter for patentet , - sa ma rb eid med bedrifter og offentlige institusjoner med sikte på å få utført prøver og eksperimenter ,søke kontakt med bedrifter og andre når det gjelder bruk eller videreut v ikling
Forbundet er like ledes enig i forslaget om at et oppfinnerkontor b ør h a s tatus s om et uavh engig stats kontor , der sorterer under Industridepartementet, men for øvr ig stilles mest mulig fritt. D et er fø r st og fremst i samfunnets egen interesse å støtte de frittstående oppfinnere og det synes derfor rimelig , at staten a lene dekker utgiftene til drift av kontoret Det vi l være naturlig og nyttig at b å de op pfinnerne og næringslivet blir representert i et r åd eller styre for kontoret.
presen terer.
HATON
AVVEIE-MASKIN
med rustfri trakt, 250-2200 gr, kapasitet ca 1500 stk. i timen. 2-kammer system, med eller uten aut. smøring.
M e st eren sel v i but i kk en ?
Nei , sier vel de fleste. Mesterens plass er i verkstedet , ikke bak disken Likevel leser vi om en dansk baker som tilbringer en vesentlig del av sin tid med å ekspedere kunder, og som er tilfreds med det. Riktignok var det anlegg for melastma som først tvang ham til å innskrenke sitt arbeide i produksjonen , men da han først var begynt, fant han snart ut at arbeidet i butikken var like så nyttig . Mannen sier i et intervju med ett av de danske fagblader at han alltid har hatt lyst til handel. og · at han ville blitt kjøpmann , hvis han ikke var blitt baker, og dette kan jo gi sin del av forklaringen på at han trives bak disken. Men fordelene er innlysende : Han har kontroll med at de varer som kommer fra verkstedet er slik som han vil ha dem, og han kan overvåke at mengdene stemmer Samtidig passer han på at varene plaseres på de riktige steder og tar seg godt ut for kundene. Han ser og-
så til at alle utgående leveranser er riktig innpakket og riktig effektuert.
Kundene liker også ordningen godt. De betrakter bakeren som en slags konsulent og rådspør ham ved bestillinger , hvor meget og hva slags de skal kjøpe til selskaper og så videre , og så kan han jo svare på spørsmål om hva de enkelte ting heter og hva de inneholder. Ikke minst viktig er det når det gjelder klager. Det er lett å rette på feil med en gang , når han står med ett ben i verkstedet og ett i butikken , som han sier.
Bakerens frue er meget vel tilfreds. Hun får bedre tid til å stelle med hjem og barn, når hun bare behøver å hjelpe til i butikken i den travleste tiden.
Alt i alt er det ikke så få fordeler ved at mesteren tilbringer en del av sin dag med å ekspedere kunder.
W ienerbrød i varmen
ARTOFEX ELTEMASKIN
hurtigelter i størrelser fra 85-400 kilo deig. 2-armet, tvangsdrevet gryte. Tilbud og betingelser på forlangende. Søren
Rådhusgt. 4, Oslo Tlf. 42 01 28 - 41 42 82
Skal man lage godt wienerbrød av «dansk» kvalitet, er det viktig at alle råvarer bør være nedkjølt. Gjør man ikke dette, kan resultatet bli en mindre god kvalitet i den varme årstid, ja ellers også , hvis det er varmt i bakeriet. Viktig er det også å sørge for at alle råvarene er like kalde bestandig - er de varme den ene dagen , og kalde den neste , så må kvaliteten bli ujevn.
Altså tilråder danske fagfolk å sette alle råvarer - mel. vann /melk, egg og smør , i kjøleskapet dagen før det skal brukes ( her vil vi gjerne ta et lite forbehold med hensyn til margarinen , den må selvfølgelig ikke lagres så kaldt at
den ikke har god rullekonsistens). Men for bløt må margarinen ikke være Ruller man 3 X 3, så har man i deigen 27 smørlag og 28 deiglag , og disse lagene må være godt adskilt, hvis deigen skal bake godt. Er margarinen for bløt og deigen for varm, er det ikke til å unngå at smøret trykkes inn i deiglagene, og dette er uheldig : Dels skiller ikke lagene godt , og dels vil fettet hemme gjæren En annen ting har også betydning: Når alt er passe nedkjølt trenger man lite oppslagsmel. og dermed får man den riktige gylne farve og et pent utseende på de ferdige wienerbrød
Pakkede eller uinnpakkede bakervarer i Porsgrunn
Påbud trukk et til bak e på grunn av manglende hjemm e l
For en tid siden annonserte byveterinæren i Porsgrunn at br ød og bakervarer skal være pakket hos produsent, og at uinnpakket brød og bakervarer ikke tillates omsatt etter 1. mai. Dette skulle da ikke gjelde bakeriutsalg Kort etter annonserte stadslegen at iverksettelsen av dette generelle påbud var blitt utsatt. I mellomtiden var det en viss reaksjon å spore blant dem som ble rammet av påbudet.
Etter h va man får opplyst beror annulleringen av påbudet på at det ikke var hjemmel for det på det nåværende tidspunkt. Et slikt påbud gjaldt tidligere i Porsgrunn kommune, men kan ikke uten videre gjøres gjeldende i hele kommunen etter kommunesammenslutningen. Det er ytret tvil om et s likt påbud i tilfelle kan begren ses til tidligere Porsgrunn I h vert fall har både fylkeslegen
stads legen og Helsedirektoratet vært koplet inn i saken, som altså endte med at påbudet ble trukket tilbake.
Pølseautomater
snart til Oslo
N å h ar man også klart å gjøre pølsebuer overflødige! Etter fem års eksperimentering har et svensk firma konstruert en automat som le ve rer elektronisk grillede pølser i l ø pet av et par sek under , etter at pengene er lagt på automaten. De første seks automatene kommer til O slo om en måned e ller to. D et er det svenske firmaets norske datterselskap som ska l lei e ut automatene til et O slo-firma som har spesialisert seg på automater.
Pølseautomatene le verer også rundstykker , og kunden kan etter ønske få ketchup eller sennep eller begge deler. Den har en kapasitet på 400 pø lser , som oppbevares under kjøling
I S verige h ar pølseautomatene s lått godt an, og fabrikken h ar vanske ligheter med å dekke etterspø r se len
Så var det brødristeren
Elektri ske br ød ristere har vært i hand e len i rundt regnet femti år. og se lv om man synes at dett e forholdsvis enk le apparatet ikke sk ulle by på særlig store utvikling sm uligheter , så slipper fabrikkene med jevne mellomrom nye og som regel forbedrede utgaver på markedet. Br ød rister er br ødri ster kunne man kanskje fri stes til å s i h va enten de koster 20 eller 170 kroner, for personlig er vi prektig tilfreds med vår egen en smu le umoderne og s lett ikke auto-
matiske rister som av og til s kaffer oss brun svi dde skiver på bordet i steden for de lekkert gyllenbrune som riktig skrike r på nykjernet smør og so lgul marmelade. Ja vel. og vi ska l vi llig innrømme at vi i vår dovenskap h ar s len gt et par skiver på den elektriske kokeplaten skjønt det vi l vi ikke anbefale Br ø det får lett sot- og metallsmak og har lite til felles med det som er kjennetegnet på ristet br ø d og som kan være en fryd for b åde øyet og gane.
Vi s kr e v m ed vilj e « br ø d », ikke loff Det er nemlig en sørgelig utbredt misforst å else at det bare er det hvite brødet som fortjener en omgang i risten Prø v til en forandring graham - eller annet br ød , ja gjerne fullk ornbrød for d en saks sky ld D e v il bli g ledelig overrasket over resultatet Eller prøv noen skiver av gammelt hvetebrød , julekake e. I. - det blir også høyst delikat ved ristingen men hu sk endelig å spise det straks! Ristet br ød blir seigt og lit e spenne nde på et blunk og taper hele s in sjar m Gjør det derfor til rege l å ha brødri s ten på froko st bordet, og legg for a ll del ikke de ferdigristede skivene oppå hverandre. Bruk aller hel st et stativ. P å dette punkt er man særlig nøye i England , hvor man kan s ine saker i så måte Ingen steder s maker vel te og « toast » så herli g so m nettopp der
Folk som lider av trang til å være a jour med hen syn til kjøkkenutstyret har naturligvis forlengst ska ff et seg en helautomatisk br ødrister , selv om den faller atskillig dyrere enn de som må passes Den automatiske risteren har som kjent tidsregu lator og sp r etter de ferdigristede skivene i luften med et sme ll , lyse eller mer gy lne etter smak og behag Br øds muler fjernes lett ve d hj e lp av brettet som h øre r til. og apparatet har va rmei so lerende føtter og håndtak Avgjort en fordel for ø mfint l ige bordplater
E n annen ting mens vi er på farten: Det går også an å ri ste dypfryst br ød uten fø r st å tine det , bare man passer på å beregne litt lenger tid til operasjonen. Br ødet blir like fint hva enten det er fer skt -eller gammelt , men det blir ikke fattigere på kalorier etter ristingen ( den påstand
har selsomt nok vært ute og g å tt i pressen) Ristet brød er des s ut en ypperlig til alle døgnets måltider , ikke bare til froko s t . Har De for ek s empel fors ø kt å legge noen smørmøre kyllingstykker på en nyristet loffskive , dynket med en tykk majonesdressing og legge sprøstekt bacon på toppen før de legger « lokk » på med nok en skive loff? Dette er en forholdsvis rimelig kulinarisk utskeielse som vil bli satt pris på til lunsj eller aftens , særlig hvis man også putter noen salatblad innimellom - men knit-
rende sprø ! Men betingelsen er : Absolutt nyristet br ø d , og hurti g som lynet på med resten a v stasen men s gjestene venter ved bordet og knapt nok kan styre sin nysgjerrighet .
Ja , så fikk De en opp s krift med på kjøpet. Hva vi ellers hadde lyst til å si var at man ikke er nødt til å hive den ikkke - automatiske brødristeren på skraphaugen Under mottoet «stand by », skulle de la seg gjøre å unngå brent brød ti l frokost , det er bare om å gjøre
ikke å slå av en sludderprat med venninnen over telefonen , eller starte med noe annet unyttig « imen s». Ri s teren skal pa s ses og brødet skal så allikevel spi s e s lekkert varmt , så plassen er ved bordet så lenge ristingen står på Basta! Gourmanda , ( G od e hj em , O s lo )
Det er meget sannsynlig at brødristere vil bidra til å øke brødforbruket. For å gjøre skivepakket brød i plast tiltrekkende er ristingen nesten en nødvendighet Red.
HVORDA N BEKJ EM P E RO TTE R ?
Rottene er blant v å re verste skadedyr , og de ø delegger for enorme verdier hvert eneste år
Det er ikke bare d e t de selv spiser , skjønt bare det blir ikke lite hvis vi regner en rotte for hvert menneske eller enda mer - men i tillegg kommer det de griser til. og det som de gnager istykker. Rottenes gnagertenner vokser uopphørlig , og rottene m å gnage så tennene slites ned , ellers ville de snart bli altfor lange . Dessuten er rottene farlige smittespredere . Vi kan bare tenke på hvordan en uhyggelig sykdom som pest ble spredt med rottene , og med det ufyselige miljø de ferdes i er det ikke å undres på at de kan bringe med seg alskens sykdoms v ekkende bakterier
D erfor har da også helsemyndighetene satt strenge krav til innredning av næringsmiddelbedrifter : Det heter uttrykkelig at lokalene skal bygges slik at de kan holdes fri for rotter og mus .
Innen bakerinæringen har man et spesielt problem å slite med , noe som den almindelige baker riktignok ikke har noen føling med : H v ete lagres under forskjelligartede forhold , på gårder ,
i st ø rre samlelagre og i siloer , hvor rotter har lett for å innfinne seg. De infiserer hveten med sine efterlatenskaper , og det er en viktig oppgave for møllenes renserier å få skilt fra disse « fremmedlegemene » så fullstendig som mulig. Et mål for renseeffekten har vi , nemlig å bestemme antallet av rottehår i en viss mengde mel. R ottene vil alltid slikke seg , og de hår som svelges kommer ut med avf ø ringen. Altså , jo flere hår , desto mere forurenset har den hvete vært som ble formalt Amerikanerne har derfor satt meget strenge krav til forekomst av rottehår i importerte melvarer såsom kjeks , knekkebr ø d og flatbrød , og de norske møller som leverer mel til vår eksportindustri , har også forstått å levere rene melprodukter.
Men dette var et sidesprang Det det gjelder i den vanlige næringsmiddelbedrift er å holde rottene fra livet , og våre helsemyndigheter krever at slike bedrifter skal være bygget slik at de er rottesikre.
Nu er dette ikke så lett for alle de bedrifter som holder til i bygninger av eldre dato , hvor rottene
finn e r mange m å ter til å trenge s e g inn , og h v or man må leve i en stadig kamp mot dem. Rottene er slu dyr , og de lærer seg fort å ta seg i vare for vanlige fell e r. Hvorfor skulle de for ø vrig bry seg med å gå i fellene , når det ligger fullt opp av mat på alle kanter ? Selv om en rotte går i fellen , vil de øvrige se på den samme felle med mistenksomhet og unngå den.
Så griper man til gift , men rottegiften har også sine mangler For det første er d e tidligere preparater også giftige for andre dyr , ja til og med for mennesker , så det er umid d elbart betenkelig å brukte dem i lokaler hvor matvarer behandles. F or d et annet vil de rotter som kreperer av giften bli liggende og stinke under gulver , i vegger og så videre , og for det tredje tar de gjenlevende snart lærdom og skyr giften
En ny utvikling tok til i USA for ca 15 år siden. De som har hatt hjerteinfarkt , får ofte medisiner som « fortynner blodet », så det ikke så lett levrer seg. Den riktige mengde må nøye utprøves , for hvis mengden av det medisinske preparat blir for stor, mis -
ter blodet evnen til å le vre seg , og man kan få bl ø dninger som er vanskelige å stanse Men i kampen mot rottene er det nettopp dette man tilsikter : Man lar dem få i seg større m e ngder av lignende , blodfortynnende preparater , og så d ø r de efter en tid av indre forbl ø dning
Det er ikke engang n ø dvendig at rottene direkte spiser av gift e n I særlig hårdnakkede tilfeller har man s trødd ut et giftholdig pulver på godt beskytt e de steder, og når rottene va nd rer over dette og senere slikker seg , får de stoffet i seg De merker ingen ting i begynnelsen og lever tilsyne latende i beste velgåen d e en ti d før de dør , de klarer ikke å oppdage sammenhengen
Det vanlige er imidlertid at det legges ut spise l ige preparater , som går i handelen un d er navnet warfarin D ette er havregryn som er preparert med giftstoffer og som er farvet , så man ikke skal forveksle dem me d vanlige gryn Forsiktighet må naturligvis vises , og man må nøye følge de anvisninger som står på pakningene , selv om det sies at giften bruk es i så lave konsentrasjoner at den ikke er farlig for hunder
D et h eter seg at rotter som har spist warfarin f år en sterk trang til å sø k e ut i fri l uft , så de dør d er iste d enfor i sine gjemmested er D ermed skulle man ha e t bekjempe l sesm iddel som fyller alle rimelige krav
På en båt
hadde skipskokken laget en b l øtkake i en e ll er annen anledning , men før den kom så langt som til sin rette bruk , ble den knabbet av et par av mannskapet. Kokk e n svor hevn Efter en tid lot han sive ut et rykte om at der igjen
s kulle lages bl øt kak e. Og d e n kak en han laget , var en som hadde vasket seg : Den bl e lag et av sagflis bund e t sammen med g e latingel e , mellem lagene kom farvet melklister , og så ble den glasert med hvitt konsistensfett Opp å det hele kom en fin dekorasjon med kruseduller og slyng fra en stor tub e barberkr e m
Så bl e kaken satt på en beleilig plass , og det varte ikke lenge før kokken fra sitt skjulested så hvord an den b l e « lånt » av d e to skøye re Kort efter h ø rtes ville v ræl. Apetitt e n hadde vært så glupende at d e to syn d erne had d e rukket å svelge hver sin drabelige bit. Skibslegen , som var innviet i komplottet , kom til og beor d ret mavepumping . D et varte l enge før det ble pr øve t kaketyveri igjen
P an ama brød med mere
I B a ker & K o nditor nr. 6, innlegget imot s ide 181 , finnes e n resept på Panamabrød med illustra s jon er. De n kj e nte s ignatur i Morge np oste n , P. Titt en, so m aldeles ikk e er ut e n tilknytning ti l b aker- og k o nditorfagene, gje n g ir i «Dag bok e n » bill e d et av d e kunstferdi g sa mmen s lyn ge d e deigemner og innb y r leserne til å gjette h va det for es tiller :
Gj ett hva det her gjengitte fotogra fi forestiller.
Tror De det er et uthengsskilt for e n pøl sema ker?
Tror De det er to m e t emark er so m ikk e kan komm e fra hv e randre.
Tror De det er e n modern e s kulptur med tittelen «E ls kovs lek» . Ell er h ar De se lv e t bedre forslag?
Når De h a r gjettet le nge n o k, kan De få lov ti l å les e det følgend e.
B i l d e t e r hent e t fra fagb ladet Bak e r & Konditor og viser h vor le des d e i g rull e r s kal fl e tt es til n oe so m h eter Pan a ma-brød .
Hvo rfor d e tte m eg ukj e nt e bakver k kall es s lik og hvorfor det skal ha denne innviklede fasong, vet j eg
ikke, for det forte ll e r ikk e bladet , m e n i baker- og konditorfagene h ar d e so m kj ent fl e r e slike tradisjon e ll e for m e r , som ti ld e ls er adoptert av bakende hu s m ødre.
Er el er - for å ta e t e k se mp e lno e n fornuftig g runn til, at berlinerkran se r alltid s k a l ha de n g j e n gse h a lvkrin g lefor m og ikk e være utform e t so m f.eks. sirupsnipper?
Og kan no e n forklare h vo rfor fattigmann - som forøvrig er et m ege t misvi sen de navn - skal h a e t hull, så den utkjevl e d e deig kan træs gjennom seg se lv?
Lik egy ldig h va g runn e n er til at Panama-brød skal frem s till es slik som fotografiet viser, er j eg ga nsk e sikker på , at hvi s figuren var blitt an bragt på e n so kk e l og fremvist i Kun st n e rnes Hu s på UKS 's s is te vårmønstring m e d titt e len «To », ville den være blitt b e undret av d e t kunstforstående publikum. Ma n v ill e ha festet seg spesielt ved d en un gdomm e lig e dristighet , d en un ge kunstn er har vi s t i sitt forsøk på å abstrahere to e ls ken de i intim forening. FRA
CELL - PACK - POSER PLAST - OG CELLOFA N POSER
FORHANDLER AV MASTER FLØTEHJELP
AERO - RAPID PAKKEAPPARA TER MED STOR KAPASITET FOR BRØD OG KAKE
TAPE MED OG UTEN FIRMATRYKK
Der fantes iallfa ll «s kulpturer » som var meget mindre forståelig enn dette verk.
Mens jeg er inne på di sse to samarbeidende håndverksfag , har jeg lyst til å gjengi en annonse, som etter sigende skal ha stått i en Vestfold-avis fra en baker og konditor i Tønsb e rg:
Kaker ut e n fyll er ikk e fest!
Det er e tt av de be ste slagord, jeg kan husk e å ha sett, selv om jeg ikke kan være enig i at der ingen fest er uten kaker med fyll.
Selvfølge lig er kaker best med fyll. Det er vel intet som e kt e Napoleonskaker, Sarah Bernhardt, Eclair, Fløteruller, Linser , Mazarin e r, Valnøttkaker, Vannbakke l s - nei, la meg holde opp, før jeg blir h e lt gal av lyst på disse lekre fylte kaker, men jeg synes nå , at det også er festlig
å få et godt wienerbrød e ll er et stykke sand kake for ikk e å s nakk e om en h e rli g, sm idi g kr a ns e kake , som er m y k ut en no e s lags fyll.
Og tro d et e ller ei, kjære leser, men stor fest synes jeg lik e le des det er når min elskede overrasker meg med nybakte rømmevafler til kaffen.
Forrest e n - festlig er livet, selv om man må savne såvel vafler som kaker med og uten fyll.
Apropo s b a king så minn es jeg en skolestil som gikk ut på å forklare rn e lets b ety dning
En av stilene inneholdt følgende til kjennegiv e lse av betydningen:
- Hvis man ikke brukt e mel , ville man ikk e få brødet til å henge sammen.
Det tror j eg at både bakerne og konditoren e kan underskrive.
Et virkelig sundt brød
Bakerne bør bruke litt mer fantasi, skriver en h usmor til oss Hun synes det er vanskelig i dag å kjøpe et virkelig velsmakende og sunt brød Sigda l sbrødet b l ir for tørt , synes h un og skorpen er for myk F u ll kornbrødet inneholder for meget fint mel.
Men det går an å lage mange varianter av brød som både er ve l smaken d e og som inneholder nødvendige mineraler og vitaminer. - Denne oppskrift kan brukes som utgangspunkt :
Hvetegrøpp
750 gr
Hveteme l 350 gr
Soyamel 100 gr
Hvetekli 50 gr
Brunt sukker 1 st. sp skje Salt
Rosiner , hakket fiken
Gjær 35 gr 3 del vann og 4 ½ d el melk.
Noe uvant er nok soyamelet. Det inneholder b io logisk h øyverdig eggehvite og er langt bi ll ige r e enn den dyriske eggehvite . 1 k g soyamel inneholder like meget eggehvitestoffer som ca. 2 ½ kg kjøtt eller ca. 50 egg. Ved b ruk av soyamel tilføres kroppen verdifulle aminosyrer , samt d e for nervenes ernæring så viktige stoffer lecitin og cephalin. H vetekliet er rikt på B-vitamin Rosinene eller fikenene varieres efter smak. Ikke minst barna setter pris på dette Brødene bakes i form Efter at de er ferdigstekt kan de legges i stekeovnen igjen ( uten
form) på svak varme 5-10 min
Da får en den sprøe skorpen som tennene får så lite av i den vanlige brødsorten.
Bjø rg G ilje ( Stavanger Aftenblad)
* * *
Hvis noen vil forsøke seg på nye varianter av grovt brød , så kan ovenstående resept være et utgangspunkt Skjønt , nytt og nytt - i sin sammensetning er ovenstående brødtype ikke så ulik h usmorbrø d et, når vi ser bort fra soyamelet og d en ting at fett ikke er ti l satt
S oyamel er , som det ganske riktig sies , et særde l es næringsrikt stoff og en egge h vitekilde av første rang , og d et kan d erfor godt forsvare sin plass D et finnes i fl ere varianter , vi vet at d et prod useres i større stil i Englan d , men det l ages også i norske b ed rifter og kan fåes her . D et e r sterkt vannsugen d e og gir d erfor et saftig brød , men det gir ikke deigen noen sammenheng, så det må brukes me d forsiktighet. I brød med større meng d er sammalt me l skulle det egne seg go d t , og det kan go d t motvirke tendensen til smuling og tørrhet i brø d me d meget sammalt hvete En vesensforskje ll mellem d et omtalte brød og h usmorbrødet er at det er tilsatt litt b runt sukker ( vi sk u lle tro at sirup vi ll e gjøre samme nytten) O m man vil bruke rosiner eller hakkede fiken må være en smakssak - kan hen d e går brødet lettere i barna hvis det inneholder noe slikt. Det går an å prøve.
Bedre lønnsomhet
med våre blandeog eltemaskiner!
Har De tilfredsstillende blande- og eltemaskiner i Deres bakeri? Hvis ikke, kan våre robuste og driftssikre VIENNARA på det beste anbefales!
VIE N NARA kan leveres i 3 størrelser for henholdsvis 150, 250, og 300 kg mel. Vi leverer også ROTONDA-maskiner med mindre kapasitet, for henholdsvis 75 og 100 kg mel.
WERNER & PFLEIDERER NORSK A/5
On1serningen av pose1nel går oppHvorfor?
Ja , hva skal egentlig posepakket me l brukes til, om ikke til hjemm ebaking? Nedenst åe nde klipp fra en · lokalavis kan være r ep resentativt for lign en d e artikler som stadig dukker opp i aviser og blader med oppskrifter på hjemmebakt brød , og motiveringen er slett ikke alltid lønnsomheten ved å bake selv , men dette at det hjemmebakte brød smaker bedre!
Bakerne bør ikke lukke øy nene for tendensen i alle disse oppfordringer til hjemmebaking. Man må ikke miste kvalitetssansen av syne i det daglige kav for å le ve re mest mulig bak ervarer innen klokken ni , man må ikke glemme at brødet skal være godt !
La smaken telle med
L ø nner det seg dårlig å bake br ø d ? En gammel forbrukerrapport dukker opp under den årli ge loftsrydding og sier så
D et er så rart at ting vi tror p å settes liksom opp ned når de kommer under ekspertenes granskende luper Og så slik denne gang , det lønner seg alts å ikke å bake brød selv J eg har m a o svevet i en årviss og farlig villfarelse. D et er uøkonomisk å bake br ø d selv hvis man regner med medgått arbeidstid , avskrivning på komfyr e ts Medtatt var derimot ikke fyr s tikker til tenning av stearinlys eller l yse ne selv som d essve rre alltid må brukes under br ød baking hjemm e, fordi når bakeovnen står på maksismum , pluss badeo v n , pluss , pluss ... så går sikringen.
Und erlig er det at jeg mener husholdnings-pengene har struk-
ket b e dre til , noe som jeg min villfarelse sky ldt e det hjembakte brødet for
Vel. vel. nå skal jeg altså ribbes for denne hverdagslige kjøkkenløgn . Om det så meget var tanken på kroner og ører som fikk meg til å forsøke hjemmebaksten for f ørste gang tør jeg ikke med sikkerhet si. D et menes i familien , hvor vi nå har drøftet saken, at motivet må ha vært smaken - altså en bokstavelig og smaklig utfordring til våre venner bakermenn
Skal gammelt brød
selges billigere?
- Jeg tåler bare å spise loff som er flere dager gammel. og en tid kunne jeg få kjøpt d enne varen i en bakerforretning i Oslo , skriver en l eser til Forbruk errapporten . Han forteller at han uten videre fikk den gamle loff en for halv ell e r to tr e dj e deler av prisen på fersk loff - uten å prutte Men gleden var kortvarig , en dag fikk han beskjed om at nå var d et slutt. Butikken hadd e fått ordre om å stoppe dett e « billigsalget », d et var ikke lovlig
Bør ikke forbrukerne ha adgang til å få kjøpt brødvarer som ikke er ferske ? spør denne mannen , som også er klar over at store mengder gammelt br ø d fra bak erforretningene går til grisemat hvilket han mener er synd og skam.
Og etter som dette er et prisprobl em, må saken kommenter es av Pri sdirektoratet, som på Forbrukerrådets henv e ndelse skriver:
« I prisforskriftene for brødvar e r er det ikke inntatt noen be -
stemmeiser om at forhandlerne ska l sette ned sine priser ved sa lg av «g ammelt » brød Om full pris for « gammelt » br ø d kan betegne s som en urimelig pris etter prislo vens § 18, kan Pri sdirektoratet ikke uttale seg noe om , det sp ø rsmålet må i tilfe ll e dom sto lene ta stan dpunkt til. »
For vår del vil vi gjerne tilføye at prisforskriftene heller ikke setter noe forbud mot å selge gammelt brød billigere, » skriver bladet. Og hvis en forretning vil yte den service å selge slike varer til halv pris, trenger man neppe bry domstolene.
Brukt hvileskap
med inn- og uttak
p å samme side
ønskes kjøpt
Bi ll mrk. 7
DAMPKJELE
Komplett rørkjele , type R/VLD 12 kw
Med vannstandsregulator og reguler i ngstavle , lite brukt , r i mel i g tilsalgs grunnet ombygning
A.s Sunda
Bernt Ankersgt 12 - Oslo 1 Tlf. 41 30 61
Brød og melmaten
dekker omlag 25 o/o av vårt kaloribehov
Brødet er fortsatt en av de v i ktigs t e be-
standde ler i O la Nordmanns kostho ld. -
I 1965 økte omsetn ingen av matme l og
gryn her i lan d et med 8000 tonn - ti l
276 000 ton. D et er 74,3 kg pr. inn b ygger.
Av de me l og grynvarer som omsettes er
rundt regnet 7 1 % hveteme l , 11 % rug-
me l, 14 % samma lt h vetemel og ru gme l og 4 % gryn.
De v i ktigste me l typer leveres i d ag i d isse u tma li ngsgrade r :
Samma l t h ve t eme l 100 % av renset vare.
» rugme l » »
H vetemel 78 %
Ru gme l ( 85 % ru g fl 5 % hvete) 75 %
Byggryn og grynme l 50 %
DENNE FLASKE SIKRER DEM FIN, FAST PISKET KREM AV 36 LITER FLØTEBLAN-
DING - OG DE SPARER ca. 85 KRONER
Når De bruker «Master Flødehjælp» kan l!J av fløten erstattes med melk. Hver flaske «Master Flødehjælp » er tilstrekkelig til 36 liter kremfløte, så De kan erstatte 12 liter kremfløte til ca . 96 kr . med IO liter melk til ca. IO kr. Og pisket kremfløte iblandet « Master Flødehjælp» blir ikke bare like så god - den blir bedre, fordi « Master Flødehjælp» gir pisket krem som holder seg fast og frisk hele dagen - også i den varme årstid
Jydsk Essensfabrik, Randers, Danmark
Tlf. (064) 2 32 09
Forlang «Master Flødehjælp» - Nordens me st solgte - hos Der e s grossist
