BRØDFAKTAS NYE KURS: ,,KVALITET OG KVALITETSKONTROLL"
I samarbeid med Bakerlaboratoriet ved Statens
Teknologi ske Institutt har Br ødfakta utarbeidet et kurs for bakere og bakersvenner. Kurset , som har tittelen «Kva litet og Kvalitetskontroll» består av et foredrag utarbeidet av dr. tekn. Arne Schulerud innspilt på lydbånd og ledsaget av over 100 instruktive lysbilder. Kurset har allerede vært arrangert i de nordligste fylker og er blitt godt mottatt. Kurset vil i høst bli arrangert på følaende steder:
MOSS
HALDEN
SARPSBORG
FREDRIKSTAD
KRISTIANSAND S DRAMMEN
OSLO
LARVIK
SANDEFJORD
TØNSBERG
HORTEN
TRONDHEIM
LILLEHAMMER
BERGEN
ARENDAL
STAVANGER
KRISTIANSUND N ÅLESUND
Innbydelse vil i god tid bli sendt til hvert enkelt firma direkte fra Brødfakta og vi ber om at så mange som mulig tar seg tid til å komme. Vi tror det er noe å lære for både mestere og svenner.
Ennå er det endel bakerlaug som ikke har henvendt. seg til Brødfakta i forbindelse med dette kurs Vi har tidligere utsendt et sirkulære om dette , men gjør også her oppmerksom på at vi gjerne kommer og arrangerer en aften i alle laug over hele landet. Vi kan ikke påta oss flere kurs i høst , men straks over nyttår vil vi igjen kunne p å ta oss arrangementer på de steder som ennå ikke har meldt seg
Vennligst ring eller skriv til oss så snart som mulig, telefon 44 59 60 , adressen er Drammens veien 43, Oslo 2.
Med hilsen , BRØDFAKTA
Denne omslagsside er stillet til disposisjon for Brødfakta av Norsk Mølleforening ved Bjølsen Valsemølle A/S , Aktieselskabet Christianssands Møller, Fritzøe Møller, A/S Hæggernæs Valsemølle, Peter Larsen & Co.A/S, Lysaku Mølle I/S, Moss Aktiemøller, I. C. Piene & Søn A/S, Skiens Aktiemølle, Aksjeselskapet Tou , A/S Vaksdal Mølle. -
T. L.
B E N I E R
NYE DEIGDELER
Moderne formgivning - Solid konstruksjon - Alltid nøyaktige deigvekter - Sikkert og automatisk smøresystem - Plassbesparende - Særdeles driftsikker - Enkelt renhold.
Kapasitet fra 700 til 1800 deigstykker pr. time - om ønskes med hastighetsvariator
F. K. FINBORUD A/5
Chr . Krohgsgt . 30 , Oslo - Telefoner 20 42 43 - 20 42 60 Telegramadresse : FINBOFLEX
RANDERS
Piskemaskiner med følgende fordeler:
• Variabel trinnløs hastighet
• Elegante avrundede linjer - derfor lett å rengjøre
• Automatisk sirkulasjonssmøring mf synlig funksjonskontroll
• Magnetpropp som samler eventuelle slitepartikler av jern og stål
• Verktøyholder m/lynkopling
• 100 % sikkert og justerbart kjeleoppheng
• Innebygget arbeidslys
• STØRRE OG BEDRE PRODUKSJON OG DERMED ØKET UTBYTTE
Leveres i følgende størrelser:
12/ 16 liter
27/17 liter
42/20 liter
60/30 liter
HJALMAR A. AMUNDSEN A/5
Spesialforretning for BAKERIER OG KONDITORIER Akersgt. 1 - Oslo
BAKER· KONDITOR
Organ for Baker- og Konditormestrenes Landsforening :Medlem av Den Norske Fagpresses Forening
JULI 1968
INNHOLD
Prisforvirring
Side
184
Kjevlekurs ved STI 185
Frankrike-reise 187
Landsmøtet i Bergen 188-191
Det lille intervju 192
Oversikt over bakerimaskiner V: Deigdelere 2 (193-196)
NHIFS prisoppgave 197
Ankerbrotfabrikk 201
Norges Handelssenter i Stockholm
202
BO-åring minnes godt 204
Kurser ved TI, København. 207
Kornteransitt over Stavanger 208
Den beste del av sommeren ligger bak oss, og mon ikke en og annen baker/konditor trekker et lettelsens sukk. Det er bra å ha meget å gjøre, men når det utvikler seg til et slit døgnet igjennom i uker eller måneder, blir det for meget av det gode. Tross alt mener vi å kunne fastslå at det har gått bra, i hvert fall har vi ikke hittil mottatt særlig mange avisutklijpp med klager over brødmangel.
Derimot har vi fått inn en sann flom av utklipp med fortørnelse over at når folk kom og ville kjøpe brød til de nye maksimalpriser, så lå prisene på et meget høyere nivå. Enkelte steder var de maksimalprisbelagte typer erstattet med andre som det var fri prisdannelse på, og forvirringen var stor - vi bringer en reportasje om dette inne i bladet. Hele saken er meget innviklet. Konsekvensen bør være at maksimalprisene snarest bør falle bort, men vi er ikke ferdig med dette: At et mekanisert bakeri kan produsere stort brød billigere enn et håndverksdrevet er ikke til å komme forbi, og de problemer som dette medfører er mange.
Kan hende blir konsekvensen en fordeling: Produksjonen av stort brød får overlates til brødfabrikkene, mens håndverkerne bør kunne leve, og leve bra, på finvarer som krever mere manuelt arbeide. I alle fall gjelder det å ruste seg, også på det faglige område: Alt arbeide bør gjøres så riktig som mulig og så enkelt som mulig. Bakerlaboratoriet har derfor lagt opp til en rekke faglige kurser, og begynner med et kursus i bruk av kjevlemaskiner 9.-11. september (se nærmere herom inne i bladet}. Midt i oktober kommer så et kursus i moderne deigføringsteknikk, her er meget nytt og meget å lære. Dette vil vi senere komme tilbake til.
Redaktør:
Dr. techn. Arne Schulerud
Teknologisk Institutt - Oslo Dep. Tlf. 20 45 50
Annonser og abonnement:
St. Olavsgt. 28. Tlf. 20 22 49 - 20 23 25
Forretningsfører og ansvarlig utgiver:
Heinz-Georg Windingstad Telefon privat 26 92 36
NR. 7 - 1968
De nye brødprisene har ført til adsk illi g forvirring , og vi sitter i øyeb likket med hele fjorten utklipp av aviser fra forskjellige kanter av landet , som dels redaksjonelt, dels gjennom publikumsinnlegg , gir inntrykk av at man ikke skjønner noe av det hele . Det begynte med at bakere i Hedmark-Oppland sluttet med å lage noen av de maksimalprisbelagte brødsorter med den begrunnelse at man i lengden ikke kan produsere med tap Ifølge redegjørelse fra sammenslutningens formann hadde man for to år siden varslet om at et slikt skritt kunne bli nødvendig, og man var blitt lovet en snarlig ordning - men etter at fremdeles intet var skjedd hadde man mistet tålmodigheten. Man hadde nu gått over til å bake andre br ø dtyper under andre navn, hvorved man stod fritt med prisen, og dette hadde man ifølge prislovens § 45 full adgang til.
Avisen « Oppland » reagerte sterk t på de brødpriser som tilsyne latende lå 32 øre over maksima lprisene , og det ble nevnt at Prisdirektoratet måtte reagere. I a lle fall ble det fra sammenslutningen etter kort tid rettet hen st illing til bakerne om også å føre de maksima lpri sbelagte varer, så vi går ut fra at det hele nu er glidd over. Avisene fortalte også om en del bakerier, deriblant kooperative , som ikke var med på produksjonsstoppen.
Bakere fra forskjellige kanter av landet som er blitt intervjuet i avisene er samstemmige om at det ikke er mulig å drive regningssvarende produksjon av de maksima lpri s bel agte brødsorter med
de priser som er fastsatt av Prisdirektoratet , med en eneste unntakelse: En bedrift i Kristiansand holder detaljpris på kr. 1,25 på sitt kneippbrød. Til dette sier andre bakere at dette kan man naturligvis gjøre , men da må man i tilfelle kompensere det med høyere priser på andre varer.
På den annen side forstår vi de kjøpere som har lest om de nye maksimalpri se r , og så til sin forbauselse finner brød som i utseende kanskje ikke er særlig forskjellig, men til langt høyere pris er.
I det hele fremgår det hvordan bakerne mange steder har må ttet gjøre en «vri» for å klare seg, og legge hovedtyngden på andre brødvarer hvor man har adgang til å sette prisen etter omkostnin gene. Den maksimalprisbelagte vannloff for eksempel later nærmest til å ha gått helt ut , mens melkeloffen s om det er fri prisansette lse på er kommet inn, og det er ingen som spør etter vannloff lenger. Flere aviser melder om at bakerne i deres distrikter fremdeles lojalt baker kneippbrød , men at de gjør det med glede har vi vondt for å tenke oss.
Stillingen idag karakteriseres ganske godt v ed en uttalelse som formannen i Kristiansund Bakerlaug, A. Lossius , ga til «Tiden s Krav» (arb.part.) , med overskrift « Prisdirektoratet opererer med illusoriske brødpriser ». Vi tillater oss derfor å gjengi bladets artikkel :
Vi har fått flere henvendelser fra forbausede husmødre i Kristiansund som reagerte på de ny e brødprisene som bakerne lanserte
forrige mandag. For et vanlig husholdningsbrød eller finbrød forlanges det 2 kr., samme pris for et « kneippbrød » dvs . sunnhetsbrød. Alle var klar over at det var nye maksimalpriser på brødvarer, men når disse nye brødprisene som bakerne lanserer lå h øy ere , var det ikke rart at folk reagerte. Prisdirektoratet har bestemt at høyeste tillatte pris for husholdningsbrød på 1.040 gr. skal være kr. 1,68 og kneipp på 700 gr. kr. I ,45.
Vi har henvendt oss til formannen i bakerlauget i Kristiansund , bakermester W. Lossius , som forteller at de brødtypene prisdirektoratet opererer med, er brød som ikke lenger bakes i de fleste bakerier Det er et fåtall bakere som overhodet baker kneippbrød , husholdningsbrød og loff til prisdirektoratets priser . Prisdirektoratets «brød » er brød laget av blanding smel. Husholdningsbrødet består av f. eks. 80 % hvete og 20 % rug , vann og gjær. - Det husholdningsbrødet som ikke bare vi, men de fleste bakerne i Norge baker i dag, inneholder både soyaolje , margarin og helmelk. Dette gir brødet lengere holdbarhet , og det smaker mye bedre. Det er denne type brød forbrukerne vil ha . Vi laget for noen få år siden brød av Prisdirektoratets type , men etter hvert kom vi ned i en produksjon på 40 brød pr dag som ble levert alle bakeriene i byen. Til slutt so lgte s det i hele tatt ikke. Folk vil ikke ha det , rett og slett. Et annet bakeri sendte rundt vannloff , men heller ikke den maktet vi å omsette. Vår automatiske brødmaskin har en kapasitet av 7 -800 brød i timen , og vi finner det ikke ø konomisk forsvarlig å kjøre på med en brød type på under I 00 br ø d.
De typer brød prisdirektoratet har fastsatt priser på , er fra før
Har De full nytte av Deres
kjevlemaskin?
Kursus i bruk av kjevlemaskiner ved Bakerilaboratoriet
den 9.-11. september
En kjevlemaskin er et utmerket hjelpemiddel i et bakeri , tids- og arbeidsbesparende Men som alle maskiner har også kjevlemaskinene sine finesser , og de må læres. Mangen en svenn står usikker overfor kjevlemaskinen , han er redd for å prøve seg på noe han ikke kjenner, og foretrekker å fortsette med håndkjevlingen , som han har innarbeidet til fullkommenhet gjennom mange års praks is Han gjør utmerket arbeide , men med en kjevlemaskin kan det gjøres på meget kortere tid! Andre steder bruker man nok sin maskin , men man bruker den ikke riktig og får ikke de resultater man hadde ventet seg , eller man nytter den ikke til alle de ting den kan brukes til.
1924 , da det ble med i indeksen. For å si det som det er, det er bedrag at brødprisen fastsettes på denne måten, det er av hensyn til leveindeksen at den settes så lavt , sier bakermester Lossius.
For vår del vil vi tilføye at det er på tide at Prisdirektoratet fastsetter priser på brødvarer som omsettes i dag , og ikke illusoriske priser på avlegse brødvarer, som ikke produseres norske bakerier lenger.
Konsekvensen av alt oppstyr og forvirring burde bli at maksimalprisene snart må bortfalle, hvilket det vel også er et berettiget håp om.
Ut fra dette har Bakerlaboratoriet tillyst et 3 dagers kursus i bruk av kjevlemaskiner den 9 til 11 september Det legges opp som et helt igjennom praktisk kursus, med et treningsopplegg hvor deltakerne skal være fortrolige med bruken av noen av de mest vanlige maskiner når kurset er slutt. En maskin har Bakerlaboratoriet selv, og andre regner man med å få utlånt fra forhandlerne, så at de nyeste modeller kan v ises Man vil gjennomgå rulling av wienerdeig, butterdeig og mørdeig og forskjellige oppslag, naturligvis med samtidig bruk av kjøle- og fryserom. Dessuten lærer man stell og rengjøring a v maskinene Deltakerne blir delt opp i små grupper på hver maskin, og hver mann får øve seg på denne til han kan den. Så bytter man over til de andre maskinmodeller.
For at hver mann skal få den trening og instruksjon han trenger , er deltakerantallet begrenset, men om nødvendig kan kurset gjentas.
Et kjevlekursus ble holdt i Bergen i september ifjor, og noe senere et kveldskursus i Oslo , og på grunnlag av de erfaringer som der ble gjort, har man nu tillyst det nevnte dagkursus for interesserte fra hele landet.
De som vil delta, bes melde seg til Statens teknologiske institutt, Oslo Dep , innen 1. september , på eget skjema som fås ved henvendelse til instituttet. Kursusavgiften er kr. 75.-.
Bakermester Reidar F. Christensen , Gressvik , fylte 70 år søndag 28 . juli. Han startet eget firma i 1926 Han har teknisk skole , handelsskole samt en mengde faglige kurs. Han har sittet i Bakerog Konditormestrenes Landsforenings hovedstyre i 12 år og utført en lang rekke særoppdrag for Landsforeningen også etter han gikk ut av styret.
Således har han vært meget opptatt av opplærings- og rekrutteringsspørsmål og har deltatt i arbeidet med utredningen av de tekniske og økonomiske problemer som knytter seg til innpakking av brødvarer.
I Fredrikstad Bakermesterlaug har han deltatt i styret i 40 år , hvorav flere perioder som oldermann I dag innehar han vervet som formann i Østfold Baker- og Conditormesteres Sammenslutning. Videre er han Norges Håndverkerforbunds representant i Yrkesskolenevnden for Østfold og han sitter i Fredrikstad Håndverks- og Industriforenings representantskap og i styret for dettes understøttelsesfond.
Han har alltid vært en aktiv og nøktern mann, som nyter en stor og ubetinget respekt og aktelse for sin ganske enestående innsats både på det faglige og organisasjonsmessige plan.
Han er fremdeles i fullt arbeide både med de nære problemer og med moderniseringstiltak på lengere sikt.
Kolleger og venner gratulerer med dagen og vil uttrykke ønsket om fortsattt aktivt samarbeide i mange år .
Vi bringer , dessverre noe forsinket, vår hjerteligste lykkønskning Red
2 leveranser av Dahlen "Automatic" ovner i Norge Øverst 33 m2 gjennomgående ovn - Nederst 2 inn-ut-ovner, hver på 21 m2
BERETNING FRA EN
REISE I FRANKRIKE
Som B.K.L.F.s representant var undertegnede med på en studietur til Frankrike ultimo mai 1968. Vi var det store franske jordbrukskooperativet «U.N.C.A.C.»s gjester og meningen var at deltagerne skulle få et inntrykk av fransk melindustri ved besøk på kornmottagingsstasjoner. skipningsstasjoner. møller og bakerier. Streikeurolighetene forstyrret vesentlig grad opplegget, det hele ble noe tilfeldig og lettere improvisert. Som reise og tur betraktet var alt førsteklasses med hyggelige reisedeltagere og et raust og gjestfritt vertskap representert ved eksportdirektøren M. Dupont som var halvt dansk og snakket dansk som sitt annet morsmål. Om vertskapet fikk noe igjen, er vanskelig å si. møllerne var ikke imponert. undertegnede ei heller. men vi var nå vel også mest med for syns skyld. Det var som korneksportør UNCAC hadde invitert. og hverken møllere eller bakere har som bekjent noe særlig å si med hensyn til importen.
I et deilig vær reiste vi sørover Loiredalen og spiste deilig mat på deilige hoteller. men da BakerKonditors redaktør var medlem av kommisjonen. går jeg ut fra at han kommer med den gode reiseskildring - og skal holde meg til det vi så av bakerier der nede.
Strengt tatt beså vi bare ett bakeri av noen interesse , men det var til gjengjeld holdt for å være typisk for den type håndverks-
industribedrifter som i stor grad var i ferd med å erstatte de tusener av kjellerbedrifter som Frankrike og kanskje særlig Paris er så kjent for.
Bakeriet lå i utkanten av Paris og var ikke mange år gammelt. Det var et personlig firma med bakermesteren og eieren som aktiv mann i produksjonen som forøvrig beskjeftiget 7 -8 mann. Mesteren sjøl var en hyggelig. men trett mann i 40-årsalderen. Han begynte sin dag kl. ½ 4 og beklaget at så tidlig var det meget vanskelig å få andre til å stå opp. Han måtte ta den arbeidskraft han fikk og hans «stab» av 16-17 årige langhårete unggutter så da også ut til å være av den rette skoletrette typen. Produksjonen var meget enkel. basert som den var på alt overveiende ett eneste produkt. så når bare mester selv var dyktig fagmann som han utvilsomt var i dette tilfelle. gikk alt godt.
Det som imponerte mest på avstand var et kolossalt siloanlegg for mel som raget voldsomt opp over bakeribygget. Dette var forøvrig et etplansbygg. men merkelig oppstykket i rom, ganger og lagerrom til en ny bedrift å være Her var det ikke snakk om åpen planløsning med en produksjonshall. Konditori. bakeri. lagerrom og ekspedisjon var adskilt med svære betongvegger som ville gjøre enhver forandring umulig eller iallfall meget kostbar.
Bakeriet var utstyrt med 2
gjennomløpsovner på 1 x 17 m, den ene av fransk, den annen av italiensk fabrikat. De var oljefyrte og ellers utstyrt som vanlig er. Deigene var forholdsvis ::s må og de ble kjørt helt død og vel så det om mulig. Det var av interesse å bemerke at de franske eltemaskinene som ble benyttet var små kompakte enheter, men meget avbalanserte med kontroll- og instillingspanel slik at man kunne progammere hele deigbearbeidingsforløpet med bearbeidingstid på hver enkelt gear, med automatisk skifting av gear frem til ferdig deig. Oppslagsmaskineriet var av vanlig type, men rundvirkeren var sløyfet. Hvileskapet av hengekøyesystem hadde en gjennomløpstid på 20 minutter, og et meget bredt utlangerapparat langet brødet ut i ønsket lengde ca. 60- 70 cm. Brødemnene ble så lagt i hengekøyer som var opphengt i rammer 1 x 1 m. Disse var stabelbare og brødet lå i disse rammene i verkstedlokalet 2 ½ time etter oppslaget før de gikk til rasking i 20 minutter ved 40 grader C. For meg var fuktighetstilførselen i raskerommet noe nytt. forsåvidt som den var et ordinært pissoirsystem med rinnende lunkent vann nedover bakveggen. Min fransk strakk dessverre ikke til for å få oppklart hvordan man styrte fuktigheten i rommet, da rent bortsett fra at man kunne stenge vannet av og på. Men fuktigheten lå tilsynelatende jevnt på 78-80.
2 ½ times li vil etter opslaget skulle være mer enn tilstrekkelig til å ødelegge alt brukbart resultat . og all norsk ekspertis.e gikk til frontalangrep på bake rmesteren. som innrømmet at denne hviletiden var en flaskehals han hadde hele tiden 2 timers oppslag stående utover bakerigulvet i stabler. All deigføring var di(Forts. side 198)
1Lanbs,møtct
t J3rrgrn
F arri g e s ide : Festbanketten
Håkonshallen
Til h ø yre : Ut s nitt fra hovedbordet
Under: Buekorpset paraderer utenfor Håkonshallen
~rolog
ttl
jfrgtbankrttrn
t l.$åkonøballrn
\lrl:I lShiLjf tg ~l. iLanl:lgmotr,
Velkommen , hver hederlig håndverksmann!
Mitt navn er kong Magnus Lagabøter . Det gleder meg storlig så ofte jeg møter en fagmann som hedrer sitt laug og sitt land. Det fryder mitt hjerte, ved hverdag og fester, å møte hver mann som kan kalle seg mester, som kan det han gjør, og som gjør det han kan.
Jeg hilser hver mester som her har tatt sete. Sin deig kan han sette, av rug eller hvete, og brødet blir fullkorn og kneip eller loff.
Jeg håper hans kassakontrollapparater vil vise de heldigste sluttresultater med sedler og sølv i hans skap og hans skuff
Jeg håper hans kaker med egg og vanilje sprer hygge og fred i hver nordmanns familje , vårt kaffebords smykke! Dessertbordets pryd!
Må vannbakkels, romkake, skåler og linser bedømmes som verdig for konger og prinser!
Må handelen trives fra nord og til syd!
Jeg ønsker at kavring og alle slags sprø~brød og rundstykker, franskbrød og boller og frøbrød må finnes på alle manns daglige bord. At deigen som settes får rette sort gjæring og folket kan trives i riktig ernæring fra kornet som vokser på fedrenes jord.
Jeg håper at fremgang i ferdsel og handel gir rikelig tilgang p å krydder og mandel, på sukker, rosin og sitron og sukat for alle som bor mellom Svalbard og Jæren, - hver bonde i dalen, hver fisker i fjæren, hver kjøpmann, hver sjømann, hver prest og soldat!
Men glem ikke, venner, for regnskap og bøker, at visst er det bra når omsetningen øker, men mer skal det til for en hederlig mann! En mester er den som fortjener den rosen at han har rent mel - bare rent mel i posen. Da først kan han heve sitt håndverk og stand.
Og enda et ønske og råd står tilbake: Du skal ikke fortrinnsvis mele den kake som bare er din, som er gjemt til deg selv. For saker som gagner ditt laug og forening er nettopp de ting som i videre mening er til individets og samfunnets vel!
Og svikter du andre i kamp for ditt eget, da vinner du lite, og taper så meget at selv er du den som vil komme i nød. For v i d s y n t må mannen som vil konkurrere i yrket sitt være. Han kan risikere av trangsyn å næres med stener for brød.
Så ønsker jeg yrket all trivsel og groning! Og i denne hall som er reist til min kroning, til seremonier og leende lag,at tale og sang må i aften forlyste hver mann som har humor og hjerte i brystet og styrke hans sinn til den kommende dag!
"Vi følger med tiden og ligger helst litt foran."
• Z'eteate. INTEllVJU
MENN MED IDEER INTERVIEWES AV PER AGNALT
Vi sitter i Samsons nyinnredede kombinerte konditori og grillbar i Floris gamle lokale på Egertorget. Moderne - smart og smakfullt interiør, travel virksomhet i stekende sommervarme. På alle bord Brødfaktas små brødkurver med «Parisette» og annet godt brød
- Selvfølgelig serverer vi alltid brød til varme retter, sier Per Samson, det er vi , bakerne, som må gå foran når det gjelder å påvirke publikums spisevaner i retning av brød til varm mat. Selvsagt følger vi opp Brødfaktas kampanjer og utnytter dette til siste trevl. Det ville jo være dumt annet.
- Og «Pa risette », Per Samson?
- Bakes hver dag. Vi tror på at en liten pariserloff har et marked, men det tar tid å innarbeide nye varer. Og når jeg sier innarbeide , mener jeg også arbeide. Ingenting kommer av seg selv.
Bakermester Per Samson, ny formann i Oslo Baker- og Konditorlaug, korrekt antrukket og med KNA -slips, ser ut som en aktiv forretningsmann fra City. Han er vel også først og fremst forretningsmann. Bake kan mange gjøre , å drive en god bakerforretning er noe helt annet.
Men, det er egentlig ikke «Parisette» vi er kommet for å snakke om. Firmaet Samson har ominnredet et av sine tidligere kombi-
nerte utsalg og serveringssteder til selvbetjening for brød og ferdigpakkede varer .
Hvorfor , Per Samson?
- Grunnene er flere:
1) Omsetningen pr. m2 i serveringsavdelingen var ikke tilfredsstillende.
2) Vi har mange ektemenn som kunder i denne filialen, og mannfolk hater å stå i kø på vei hjem med beskjed fra kona om å «gå innom bakeren er du snill». Selvbetjening reduserer kødannelsen i rushtiden.
3) Større omsetning pr. ansatt. Vi forsøker å redusere kostnadene på alle kanter , samtidig som vi legger ned stort arbeide i omsetningsøkningen. Vi selger jo alle våre varer gjennom egne utsalg , og det er utrolig hvorledes man med enkle midler kan øke omsetningen i disse utsalg. Jeg ser det slik at det for tiden er viktigere å konsentrere oppmerksomheten mot omsetningen enn mot produksjonen .
- Ja jeg har lagt merke til ansiktsløfting og ny giv i vinduene , og det gir altså resultater?
- Helt sikkert
- Men tilbake til selvbetjeningsprinsippet. Hva med kakene?
- Disse selges med vanlig betjening . Men, selv de som kjøper både brød og kaker sparer jo tid
når brødene er selvbetjening. Dessuten selger vi som sagt en del ferdigpakkede kaker på selvbetjening.
- Vanskeligheter med publikum i overgangen?
- Langt fra, vi pakker hver dag inn et brød av hver type i plast, og setter på et enkelt stativ foran den hyllen hvor denne brødsort ligger ( pakket i papirposer). Publikum kan da se brødsorten og behøver ikke å åpne alle posene og bry betjeningen bak disken.
- Dette var da en enkel og god ide.
- Og forbausende effektiv.
- Dyrt utstyr?
- Vi fikk en snekker til å lage den enkle innredning etter et prinsipp basert på standard trådstativer. Hele ominnredningen av butikken med veggbekledning og alt kostet oss kr. 10.000.- , og det er rimelig, og det er det verd, sier Per Samson.
- Så vi kan godt anbefale andre bakermestre til å gå over til selvbetjeningsbutikk for brødvarer?
- Hvor det er en strøkforretning og forholdene ellers ligger til rette, så absolutt, det gjelder å følge med tiden, og helst ligge litt foran.Og hvem kan være uenig det?
- It.
OVERSIKT OVER BAKERIMASKINER (5)
Fortsatt om deigdelere
(Forts. fra nr. 6)
DIVA deigdeler for hvetedeiger, blandings- og rugdeiger.
Fabrikant: Werner & Pfleiderer A/S.
Forhandler: Werner & Pfleiderer Norsk A/S, Storgt. 14, Oslo I.
Maskinen leveres i to utførelser, Diva S og Diva U .
Diva S er standardutførelsen med stiv kjededrift. Ved omlegging av drivkjeden kan maskinen innstilles på tre forskjellige hastigheter.
Diva U (Universal) har trinløs innstilling av hastigheten for deigtransportvalsene.
Begge har ellers samme ydelse og samme mål. og leveres med en melstøveinnretning, transportbånd og munnstykker med tre forskjellige gjennomgangstverrsnitt. Maskinene er kjørbare og lette å komme til med rengjøring og vedlikehold.
Rolig gang , nøyaktig avveining , enkel betjening og tilsyn. Deigavdelingen skjer efter volum, idet deigen ved sugevirkning og deigtransportvalser føres inn i et kammer, hvorpå deigstykket med en
kniv skjæres av, og gjennom et munnstykke støtes ut.
Tekniske data, felles for begge typer : Deigvekt 400-2400 gram, ydelse 890-2400 stk/time.
Kreftbehov 1,5 KW.
Lengde 1490 mm, bredde 790 mm , høyde 1590 mm, nettovekt 800 kg.
PARTA S delemaskin.
Fabrikant: Werner & Pfleiderer A/S.
Forhandler: Werner & Pfleiderer Norsk A/S.
Maskinen lanseres som den nye delemaskin for stort brød, og kan arbeide med rene hvetedeiger og blandingsdeiger.
Deigen kommer fra trakten ned i deleren bare ved tyngdekraft og sugevirkning, uten innføringsvalser eller snekkeskruer. Deigvekten innstilles trinløst med et håndratt. De avdelte stykker føres bort på et kort transportbånd. Maskinen har en automatisk arbeidende pumpe som under gangen tilfører olje til alle glidende deler.
Maskinen er innstilt så den leverer konstant 800
stk / time. Etter ønske kan man enten innstille en annen kostant timeytelse mellom 800 og 1200 stykker , eller en trinløs regulerbar ytelse mellom 720 og 1500 stykker
Transportbåndet er 320 mm bredt og gir uhindret transport av store deigemner
Innsugningen skåner deigen , og gir nøyaktige
TRIPLO DEIGDELER.
Fabrikant: Bakkerijmachinefabriek L. J. ten Velthuis, Nederland.
Forhandler: Hjalmar Amundsen A / S, Akersgt. I, Oslo I.
Maskinen har trakt av ru s tfritt stål, innbygget oljetank og automatisk oljepumpe til s mø ring av alle glidende deler. Om ønskes kan den le veres med stigbrett på siden ( kan slås opp) hvis man vil se ned i trakten under drift.
Nøyaktig deling av deigen , ingen rester igjen.
deigvekter Beskyttelse sinnretning. melstrøapparat, styrevalser av plast. Maskinen finnes i tre typer .
Type 1500 2000 2300
Normalstempel 200-1500 g 500-2000 g 800-2300 g
Dobbelstempel 80-250 g 80-500 g
Høyde 1620 mm, bredde 640 mm, lengde 1440 mm , nettovekt 750 kg. Kraftbehov 1.5 HK.
IEnkel rengjøring: Når trakten løftes av kan en mann rengjøre maskinen på få minutter.
Kort transportbånd for deigstykkene, kan løftes opp og ned for tilpasning til forskjellige rundvirkere. Skånsom behandling av deigen
Deigvekter mellom 200 og 2250 gram , ytelse pr time opp til 1500 stykker
Lengde uten / med transportbånd 135 / 161 cm
Bredde 73 cm , Høyde 165 cm , Nettovekt 670 kg Kraftbehov 1.5 HK.
Från kursverksamheten
på Staten s ln stitut for Hentv erk och Industri i Stockholm Foto Konditorn
Persikobakelse
Mandelmordeg Konserverade aprikoser Latt marangmas sa
Låg a bakelseformar fodras med mandelmordeg och bokas. På varje mordegsbotten placeras en halv, konserverad aprikos. Latt marang strykes over det hela, overs! s pritscs e n rosett. Bakelserna dammas med florsocker och flammas av i het ugn.
President
Mordeg Tosca Rostade notte r Chokladfromage Canberraglasyr
Canberraglasyr:
Vatten Gjutgele
Hackad choklad
125 g 125 g
750 g i(okas
I en mordegstartelett lagges litet tosca med hackade notter. På detta spritsas en kula av chokladfromage, kyles och doppas i canberraglasyr
Toscatårta och
toscavåfflor med rationell planering
Vi konditorer hor en svaghet : Att styra ut och krångla till bakverken i onodan Men den kunnige yrkesmannen blandar inte en massa ingredienser utan forsaker, genom att c;nvanda forstklassiga råvarer och enkelhet i framstallningen, få fram den rena smakupplevelsen - den som i lengden tilltalar kunden mest och får vår bransch att
Ett enklare bakverk an en Toscatårta finns knoppost och andå ar det bara vi hantverkare som kan goro den till en topprodukt.
Låt oss se på smordegen. All,t i smordeg, som skall
1 Sprada, i svag ugn bakade, ljusa marangbottnar bestrykas lunt 2 med toscamassa. Bottnarna sattes på underplåt och bokas i en mellanvarm ugn tills toscan ar guldgul.
Smulorna från toscabottnen (det som blir over efter utstickningen c;v de hela bottnarna) laggs på forsto smorkrcimsskiktet. 6
En lika tjock spiral smorkram spritsas på toscasmulorna. 7
Efter kort tid, men innan lose ut onskade ringar till tårtor
En utstucken 1 Ratt framstalld man med latthE
Månedens bakverk från Sveriges Konditor-Forenings Fackskola Uppsala
Copyright Konditorfockskolan. Fata Kanditarn
onvcindos till bottnor for tårtor och bokelser, skoll vara så sprett att det så att sago faller sonder så snart mon toger det i munnen. Smordegsbottnor bekede med smor och ovbokode ncistan som morcing i mycket svag ugn, formligen smalter i munnen Andå hor den somme bencimning som de »smordegsbottnor » mon får ibland i nopoleonbokelser: Hett ovbokode och sommansotto med en mager kram med resultat att det ncirmost blir segl gummi av bokverket!
Det kommer att klia i fingrorno att få garnere och styra ut vår toscotårto. Men låt den optitligo guldgula toscoyton vara - den eir saljonde som den ar!
Recept till Toscasats:
200 g smor
200 g socker
200 g hockod vit mandel 2 dl kaffegreidde Glykos av co volnotsstorlek
Rostes under omrorning tills massen v1sor en leitt tendens att slappa från konten.
,tten lagges ovenpå len vara så spred att ;kara ut biter 8
Till toscovåfflor spritsos bora ett lunt loger smorkrcim mellen två bottnor.
4
Med en sleit och luftig - men ej kramblondod och blot smorkram ! - spr itsos en 5 mm tjock spiral på en utstucken toscobotten.
hård, sticker mon 3
och ovaler till våfflorno.
Valnotsstcinger
Baka av en mazarinkapsel ca 1/ 2 cm tjock Bestryk tunt med hollonsylt Stryk nedonstående massa jamnt på kapseln, ca 1 1/2 cm tjock. Kapseln kyles och skares upp i enskade bitar Om så enskas kan bitarna halvdappas i choklad
Valnetsmassa :
Florsocker
Mjelkpulver KS
Rivna, rostede valnetter
Agg ca 9 st
Kokosfett 34 /36°
Canton
g
q Blanda
Tillsatt
Smalt, låt svalna Tillsatt portionsvis
Smaksatt och forga mazarinmassa rosa med hallonsmak och gren med paronsmak.
Spritsa i våffelbagare 50 ¾ rosa och 50 °lo gren massa och baka av i ca 180° ugnstemperatur.
Spritsa en ring med tryffelmassa nor bakverken kallnot Fyll upp hålet i tryffelringen med svagt gronforgad fondant
Fyrsten
Mandelmerdeg:
Margarin (Vera)
Florsocker
Agg ca 1 st Citronsmak
Bagerivetemjol
Rostad, finriven mandel
Fyllning :
Mandelmassa
Agg ca 4 st Aggula 2 sl Kardemumma Citronsmak
Margarin (Vera)
Blandes
Tillsattes och blandas till deg
Blandes till jamn smidig massa
Till sattes
Fodra s må pastejformar med mandelmerdeg Lagg i fyllningen Gor ett kors av mandelmerdeg , aggstryk och baka av Ugnstemperatur 200° C.
Hantv er
och Industri i Stockholm. Recept fr ån Margarinbolaget
V AN DIJK DEIGDELERE.
Fabrikant: N.V. Machinefabriek W. van Dijk, Rotterdam, Holland.
Eneforhandler i Norge: A / S Bakerimaskiner, Storgt. 51, Oslo I. Tlf. 20 50 40.
Vanlig for norske forhold:
Type N, 300-1900 g
Andre vektområde r :
Type ZK. 80 - 800 g.
Type K. 200-1300 g.
Type G, 400-2500 g.
Kapasiteter : Ønsket hastighet kan ve lges fra 600- 1800 stk. pr. time , vanligst i Norge 1000-1200 stk. Om ønskes med trinnløs variator 1 : 2½, f.eks. for 600-1500 stk.
Plassbehov: Yttermål : 55 X 100 cm , med transportbåndet 55 X 115 cm
1.5 HK motor og br yter med motorvern.
Lett flyttbar på hjul.
For alle deiger. Innsugning og avveining i 2 steg, nøyaktige vekter. skånsom behandling. Trykket på deigen er sti llbart.
Automatisk s møring med lett innstillbar oljepumpe.
Tar liten plass, men enkel og solid byggemåte. Stille gang , innkapslet, men lett tilgjengelig. Transportbånden st illbart i høyden. Om ønskes med forlenget b ånd for le vering til direktekjørings-aggregater av den høye typen.
V AN DIJK deigdelere for store kapasiteter:
Type ZTP , 2-kammer maskin , arbeider etter samme prinsipp som van Dijk 's mindre maskiner, men maskinen har 2 avveiningskamre adskilt fra hverandre, og man får 2 adskilte deigstykker med lik vekt for hver gang deigen støtes ut og faller ned på transportbåndet.
Transporteres til rundvirker med riktig avstand
Transportbåndet er stillbart i høyden, og kan tas ut til høyre eller til venstre, etter ønske.
ZTP , 2 kammer , vektområde 300-1250 g.
Andre- vektområder kan fås.
Kapasitet 1200-3000 stk. pr. time. Om ønskes med trinnløs variator
Plassbehov 90 X 110 cm + transportbåndet på den ene siden.
3 kammer, 50 % større kapasitet enn 2 kammer
4 kammer, den dobbelte kapasitet av 2 kammer.
DEIGSPRØYTE.
Fabrikant: A/ S Strømmen, Randers, Danmark. Forhandler: Hjalmar A. Amundsen A/ S, Akersgt. I, Oslo I.
Deig sprøyten er en spesialmaskin for oppslag av stive rugdeiger, dvs. grovbrøddeiger , men det hevdes at den også kan brukes til finere br ø ddeiger. Bruken er i alle fall begrenset til rugdeiger med lite h vete , da maskinen ikke går godt med streve deiger.
Prin sippet tør være kjent: Deigen fylles i en trakt og presses av skruer ut av et munnstykke som en sammenhengende streng, i likhet med en kjøttkvern. Deigstrengens tykkelse kan man variere ved å skiftte inn forskjellige munnstykker.
Til å ta imot strengen når den kommer ut av maskinen kan leveres et mekanisk drevet rullebord som løper med nøyaktig samme hastighet, derved unngår man at strengen trykkes sammen når den kommer ned på bordet.
Oppdelingen av deigstrengen i passe lengder kan skje for hånd med en mal som er innstilt på riktig lengde , eller den kan skjæres av med en mekanisk drevet ståltråd på et bevegelig stell som følger med strengens fart og gir et helt rett snitt.
NHIF' s Prisoppgave
Kontorsief Biørn Mørk vant med sin besvarelse
"Behov /or ny dimensjon i teknisk in/ormasjon om ef/ekt iv formidling av teknolog i"
I anledning av Statens Teknologiske Institutts 50-årsjubileum hadde Norske Håndverks- og Industribedrifters Forbund utlyst en prisoppgave med ordlyd: « Om effektiv formidling av nyheter innenfor teknologi og bedriftsledelse til håndverks- og mindre industribedrifter i Norge.» D en vinnende besvare lse var skrevet av kontorsjef Bjørn Mørk ved Norsk T reteknisk I nstitutt, og vi gjengir i det følgende noen av hovedpunktene i b esvarelsen på basis av et sammen d rag som er utarbeidet av NH I F i en samtale med forfatteren. Besvarelsen hadde følgende tite!:
BEHOV
FOR NY DIMENSJON I TEKNISK INFORMASJON OM EFFEKTIV FORMIDLING AV TEKNOLOGI
- Vi søker en ny dimensjon på den formidlingsprosess som skal betjene norsk industri. Når jeg ikke graderer dette be grep i små og store bedrifter, som naturlig kunne være hvis man ser hen til prisoppgavens ord lyd, er det fordi jeg tror en ny dimensjon bare kan nåes gjennom ti l retteleggende tiltak som kan omfatte hele den mindre og mellomstore industri sier kontorsjef Bjørn Mørk ved
Norsk T reteknisk I nstitutt. K ontorsjefen betegner sin besvarelse som dagens realiteter og understreker at det i dag er på det organisasjons- koor d ineringsmessige og finansielle plan man vil finne nøkkelen til en effektiv formidling.
Når det gjelder formidlingen av de teknologiske nyheter er min konklusjon at alle bransjer som ennå ikke har orientert seg i denne sak må hjelpe seg selv og bli hjulpet til å finne en passende organisasjonsmessig form. En skal ha klart for seg at forskning , veiledningstjeneste og opplæring
og de øvr ige informasjonsmedia så langt den enke l te b ransje evner, må søkes organisert som integrerte funksjoner
Selv om mange brans;er er så begrens~ d e at egne selvstendige organer ikke er aktuelle , bør det skapes mulighet for at de i hvert fall har «en mann» eller «en del av en mann» som kunne være b ransjens øye og øre ( The current awareness) for den utvik l ing innen teknologi og bedriftsledelse som særlig berører denne Stillingen burde da knyttes til et allerede bestående teknisk miljø , f. eks ST I eller et bransjeinstitutt som var nært faglig beslektet og besettes med ve l utdannet teknisk personale.
- Jeg h ar mest ut fra en generell erfaring utta l t at formidlingen av nyheter innen b e d riftsledelse står ennå svakere enn den tekniske informasjon, sier Mørk I dag er det i denne sak for meg godt å kunne vise til mel d ing nr. 1 fra « Hovedkomiteen for norsk forskning» som i avsnittet « F orskning i næringslivets interesse » spesielt fremhever betydningen av økonomisk-organisatorisk forskning , og ikke mindre en aktiv veiledningstjeneste særlig til de middels store og mindre bedrifter på dette felt.
Når en kanal for formidling av
Kontor s je f Bj ø rn M ø rk.
f. eks. teknisk informasjon fungerer så godt , så er det med tanke på effektiviteten i formidlingsarbeidet riktigere å utvide denne til også å omfatte f. eks. bedriftsledelse enn å opparbeide en ny kanal for denne formidling.
Statens Teknologiske Institutt har i dag ikke minst gjennom sin distriktsveiledningstjeneste et voksende apparat som er alene om spesielt å tilpasse nyheter innen bedriftsledelse til mindre bedrifters behov.
Jeg kan derfor som et eksempel godt tenke meg at et bransjeorgan som er orientert mot informasjon av teknologiske nyheter også kan formidle nyheter innen bedriftsledelse tilrettelagt av STI.
En annen ting som er vesentlig i denne sak er også at « det lille lands ressurser» ikke er noen begrensende faktor . T vertimot ligger det en enestående fin utfordring til å skape et så effektivt formidlingsapparat at det kan korte av eller oppveie den ettersleping som er en følge av at vi må hente det alt overveiende av ny viten fra utlandet.
Til den orientering som er utarbeidet om hovedinnholdet i prisoppgaven kunne det knyttes flere bemerkninger , men jeg vil nøye meg med å kommentere det siste avsnitt. Jeg anser den ofte avgitte uttalelse om at «erfaringene sier at informasjoner blir bedre utnyttet når man må betale for dem » som lite nyansert. Jeg vil velge å se det den andre veien , å si at den bransje . den organisasjon som inntar en offensiv holdning og f. eks. ilegger seg en avgift for å skaffe midler til selv å organisere formidlingen innen sitt felt , har muligheter for selv å styre denne virksomhet og dermed bli mer engasjert.
BERETNING - forts. fra s . 187 rekte , men med små gjærmengder ( 25 gr pr. 1) og vi norske mente at med øking av gjærmengden og fornuftig bruk av hev ville man oppnå like godt resultat og en flytende produksjon. Bakermesteren var helt døv på det øret. lite gjær og lange henleggelsesstunder var uomtvistelig nødvendig for å få frem den aroma og den struktur som hans kunder forlangte, påsto han
Man baserte seg på 2 drabelige avstekinger pr. dag. kl. 6 for brødet til frokost og kl. ½ 1 for brødet til lunch. Kravet til fersk vare var absolutt. Et stort frysekabinett var til enhver tid fylt med ferdigstekt vare som tok forespørslene innimellom , og man påsto at med de løse og slappe deigene hadde man ingen problemed med avskalling etter opptiningen som alltid foregikk i ovnen
De omtalte hengekøyerammene som brødene hvilte i etter oppslaget var avsetningsapparater som man plaserte på ovnen. Med et håndgrep veltet man så emnene ut av kurvene. De ble så snittet
PROTOKOLLEN
FRA LANDSMØTET
Protokollen fra landsmøtet er utsendt, datert den 24 juni og undertegnet av de to som på møtet ble valgt til å undertegne den. nemlig herrene Halvor Brun og Trygve Hanæs , samt kontorsjef Windingstad.
I vår tidligere omtale av landsmøtet har Baker - Konditor gjengitt en del hovedtrekk av forhandlingene , og vi skal derfor ikke nå gå nærmere inn på disse. De som ønsker adgang til det fullstendige referat, kan altså nå få dette via protokollen
på ovnen. Ferdigstekt vandret de så direkte ned i meterhøye trådkurver som ble brakt direkte ut i bilene. Den viktigste faktor til rasjonell drift ( det var ellers ikke gjort særlig meget for å få god flyt i alt) var utvilsomt forholdet med bare en brødsort/ størrelse. Driften gav ellers et noe tilfeldig inntrykk , noe norsk «morgenhøytrykk» merket man lite til. Vi var muligens for sent ute Bakermesteren gav imidlertid uttrykk for at det økonomiske resultatet av driften var godt. Han var fornøyd. D a vi skulle gå, gikk også han hjem og trillet ut av garasjen den lekreste hvite Mercedes Sport av siste års modell. Og det er jo på kjøretøyet at Svært meget av det brødet vi fikk å spise i Frankrike var kjedelig uinteressant, smakløst og seigt. Man føler seg fristet til å si at stort sett baker vi bedre Parisette og Pariserloff hjemme i Norge. Det brødet som vanligvis sto på vårt frokostbord var lange rundstykker og briocher. Fete tertedeigshorn er ikke det beste undertegnede vet på morgenkvisten , men sensasjonen besto i det tidspunkt hotellet fikk morgenbrødet på. Jeg opplevde å komme tilbake til hotellet på morgenkvisten samtidig med brødkjøreren - og han var der kl. ½ 6
Streikeurolighetene med demonstrasjoner , innelåste mølledirektører stengte banker og tilfeldige strømleveranser gjorde oppholdet og særlig morgenbarberingen ytterst spennende . Ingen taxi var i drift , undergrunnsbanen sto. det ble helt tilfeldig om man fikk utrettet det man skulle eller ikke. Det ble sagt at det bare var to yrkesgrupper som overhodet ikke streiket , og det var bakerne og gatens lette tropper. Og da var jo vi berget ... på grunn av bakerne selvfølgelig
Ørvar Helgesen
TLF : SENTR B. 20 89 18
OKI GLASURMASSE
SJOKOLADE et kvalitetsprodukt til glasering av kaker og is Oslo Kjemiske Industri
L'Orsa & Clausen Næringsmiddelfabrik
237 østerrikske frimerker GRATIS!
I 4 uker fremover får nå enhver leser gratis tilsendt 237 av de vakreste østerrikske frimerker, spesialmerker og bedre etterkrigsverdier ved kjøp av vår store Luxus-pakke med 3150 forskjellige, herlige samlermerker og bildemerker (katalogverdi etter Michel mer enn 450 mark) til en spottpris av bare 75 norske kroner i postoppkrav. Fullstendig bytterett - ingen risiko! Alle er begeistret!
Send omgående et postkort hvor De forlanger Luxus-pakke nr. 239, bare fra MARKENKONIG, Braendstromgasse 4, Mozartstadt Salzburg, ØSTERREICH.
DARRES GT . 3
HVILESKAP OG
PISKEMASKIN (40 I.)
TIL SALGS
OTTO FLEISCHER STABEKK TLF OSLO 53 77 12
ønskes av person i 45-års alderen , med utstrakt erfaring fra bakerier i Sverige - Norge - USA - Japan. Vel kjent med rasjonelle produksjonsmetoder , maskiner, og - for Norge - n y e typer produkter .
Erfaring fra alle typer bakerier, fra fabrikker til små håndbakerier. Eget bakeri i OsloLos Ang e les , California i ca. 10 år. - Konditormester - Handelsbrev - American Institute of Baking - Sv e nske fagskoler. For tiden baketeknisk konsul e nt for to av Japan s største bakerier, m e d e n årsomsetning på ca . 600 mill.
Hvis De ønsker å bedre Deres stilling i konkurrans e n, da kan jeg hjelpe De m - uten tvil!
Bill. mrk. «Topp Job» til Baker - Konditors e kspedisjon.
Storms chem. Laboratorium AJ
Enda en nyhet i "Baki" -serien:
DEKORGELE
I PLATER OG STENGER
BAKI-kvalitet med riktig konsistens og smak
DET BESTE MIDDEL
MOT TRÅDTREKK
Med ROPAL i deigene er De garantert 100 % effektivitet mot trådtrekk i brødet. ROPAL er smaksnøytralt og har ingen innvirkning på volumet. Brødkvaliteten holder seg, og De får ingen misfornøyde kunder.
H. A. J. BUCHHOLDT
Etablert 1896
Telefon 20 71 04
Telegr.adr. « BU C H HOLDT"
Keysersgt. 3, Oslo 1
Es.renser for Baker og Konditorbruk
ff RNEE) CORNELIUSSEN S
Ulvenvn 92
Postboks 70 - Økern - Oslo 5 Sentralbord 67 87 81
Spesialforretning en gros for bakerier og conditorier.
Kolonial en gros
Krydderimølle
Kjemisk laboratorium
Verktøy etc.
Alle slags Bakeri~ og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker.
ETABLERT 1906
TELEFON 420128 - 414282
RÅDHUSGATEN 4 - OSLO
Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg. Dampkjeler, elektriske og underfyrte. Baker~ og Konditorovner.
ANKERBROTFABRIK
et moderne storeventyr
Vi har leilighetsvis brakt beretninger om forskjellige bakeriforhold i Wien, og denne gang hadde vi anledning til å besøke en brødfabrikk av virkelig store dimensjoner. Det finnes tre storbedrifter i Wien foruten et stort antall håndverksbakerier , nemlig Ankerbrotfabrik, som er den største , deretter en kooperativ brødfabrikk , samt Hammerbrotfabrik.
Anker brødfabrikken, som ligger i byens sydlige utkant , imponerer umiddelbart med sine dimensjoner , den har egen mølle med tilhørende siloer, brødbakeri og finbakeri , konditoriavdeling og makaronifabrikk. Fabrikken forsørger omkring en tredjedel av Wiens befolkning med bakervarer via 130 egne utsalg og mer enn 2500 videreforhandlere, mens tørre varer og makaroni også leveres ut over landet forøvrig. Brødvareleveransene begrenser seg innen et område med 50 kilometers radius fra fabrikken. Utkjøringen skjer med 200 biler som gjør 350 turer om dagen , og det sier seg selv at denne utkjøring må være nøye planlagt og koordinert med produksjonen, om alle kunder skal få sine varer i rette tid.
Distribusjonsapparatet var i det hele tatt imponerende . En kjempemessig hall, som om natten var garasje for hele bilparken, var om dagen innlastingshall med en rekke porter som førte inn til de svære ekspedisjonslokaler tett inntil. Brødbilene hadde hvert sitt nummer, og hver bil sognet til sin
bestemte port. På innsiden var bestillingene for lengst gjort klare etter listene og samlet på paller , også med nummer, så innlastingen i bilene var unnagjort på et minimum av tid.
Istedenfor de alminnelige brødkasser bruktes noe som nærmest kunne kalles kufferter med lokk, laget av et hårdt, seigt og slitesterkt fibermateriale av impregnert og hårdpresset cellulose. Lokkene var festet med påklinkede lærstropper , og beholderne hadde et mønster av halvtommes huller i sidene, hvilket ga god lufting og fritt avløp for rådamp fra varme varer Beholderveggene var ganske tynne , men stive nok til å motstå alt press som kunne oppstå, og naturligvis var de ganske lette. Beholderne fantes i flere størrelser, tilpasset de ulike varetypel'.
Ankerbrødfabrikken begynte sin virksomhet i 1891 med seks murede ovner og fremstilling av brødtyper som til dels ennå er hovedartikler. Forskjellen er bare , som vår cicerone uttrykte det , at man nå lager det 19 . århundredes brød med det 20. århundredes hjelpemidler. Alt i alt har bedriften i dag et areal på 128 000 kvadratmeter, hvorpå blant annet en kornsilo på 44 meters høyde og det sentrale bakeri som for størstedelen går opp i 8 etasjer , samt store melsiloer.
Bedriften s mølle kan daglig formale 100 tonn hvete og 50 tonn rug. Det østerrikske brødkorn er av noe variabel kvalitet og må derfor prøves nøye for at man
201
skal få frem de riktige meltyper til forskjellige formål. Et interessant trekk i denne sammenheng var at bedriften hadde en egen fabrikk for griljermel, som var en stor artikkel. Til denne produksjon brukte man mel av den dårligste hvete og bakte det til brød som så etter et døgn ble skåret opp, tørket og malt Her inngikk også alt vrakgods fra brødfabrikasjonen samt de varer som ikke var solgt fra egne utsalg. Fra videreforhandlere tas ikke retur, og varesvinnet er dermed innskrenket til et minimum. Man solgte ikke til snarkjøpsforretninger , da prisene her ikke var tilfredsstillende.
Melet av den bedre hvete går til melsiloer med 3000 tonns kapasitet, hvor det får en lagring på 2-3 uker før det går i produksjonen. Her merker man seg først storbrødbakeriet , hvor der bakes med surdeigføring. Til surdeigføringen råder man over 150 kar med 1000 liters innhold, og deiglagingen foregår i 16 eltemaskiner som hver i løpet av 10 minutter knar ferdig 700 kilo deig. Deling og forming går naturligvis maskinelt , og emnene går via automatiske raskebaner til gjennomløpsovner på 30 meters lengde og 90 kvadratmeter stekeflate. Man tar seg den nødvend ; ge tid til stekingen, for ett kilos brød bruker man således 45 minutter for at brødet skal få den brune , kraftige skorpe som folk vil ha , og for større brødtyper 70-80 minutter. Storbrødbakeriet kan levere 100 000 kilo brød på ett skift , allikevel utgjør disse større brødtyper idag bare ca. 22 prosent av fabrikkens samlede omsetning. Det ble opplyst at forbruket av disse brødtyper nå er bare vel halvparten av hva det var for tredve år siden, til gjengjeld er forbruket av finere hvetevarer øket.
På hvetesiden finner vi først og
fremst de Kaisersemmel som er wienernes foretrukne frokostbrød Til denne produksjon har man 5 linjer som hver kan produsere 11 000 stykker i timen. Di sse linjene er så fullautomatisert at denne produksjon klares av tre mann pr. linje Deigene lages på et eget gulv med 20 eltemaskiner , som hver tar 400 kilo deig og elter ferdig på 15 minutter. Ved siden av semmel-produksjonen lages der også en mengde andre typer småbakverk som bakes på plater i etasjeovner, i alt 28, fordelt i fire etasjer i det åtte etasjers bakeribygg. En del av dette bakverket var temmelig arbeidskrevende, vi merket oss flere steder at 10-12 mann var opptatt med håndoppslag av deigemner fra dele- og kjevlemaskin langs båndene
Av bakeribyggets åtte etasjer bruktes de to øverste til lagring tilberedning og oppveining av r åvarer , mens produksjonen foregikk i de underliggende. Forbindelsen mellom etasjene foregikk med heiser. Våre ciceroner fremhevet vanskelighetene ved å modernisere i et bygg av eldre dato , og det stemte også med vårt inntrykk. Sant å si virket det flere steder noe rotet og uoversiktlig , og etter de par tre timer vi brukte på omvisningen, fant vi ut at hvis produksjonslederen skulle gå igjennom samtlige produksjonslokaler , ville mesteparten av dagen gå med for ham. Sannelig skulle det godt gjøres å beholde oversikten , og det er en prestasjon å drive det store verk uten knirk slik som det virkelig skjedde Konditoravdelingen var av svære dimensjoner. Her hadde man gjort alt for å mekanisere det tidligere håndarbeide, og alle moderne maskiner og hjelpemidler var tatt i bruk , med store piskeog røremaskiner, kjevlemaskiner , formfyllemaskiner, maskiner til glasering og overtrekk , og gjen-
nomløpsovner der hvor slike lot seg bruke Man forberedte nå kontinuerlige linjer for kakeproduksjon, og det ble fortalt at man la stor vekt på slike produkteralle tyske brødfabrikker bygger nå kakefabrikker , og omsetningen på dette felt er stigende
Produktene solgtes dels uinnpakket , dels innpakket Konditorvarene ble pakket i polypropylen , for andre varer bruktes ensidig lakkert cellofan.
Kjølelagring og frysing bruktes i stor utstrekning Innfyringen foregikk ved -;- 25 grader, lagringen ved -;- 18 grader. Vi merket oss at også Kaisersemmel ble innfrosset , så vidt vi kunne forstå med godt resultat.
Av interesse var også en vaskemaskin for plater, noe som ve l kunne trenges med det svære antall plater som var i bruk Det var ingen håndskraping , platene ble stukket inn i maskinens ene ende, vasket med varmt vann og vaskemiddel under gangen gjennom den helt innkapslede maskin, de kom så tørre ut igjen , passerte et fetteapparat og var dermed ferdig til ny bruk
Vi fikk under vår vandring gjennom anleggene et sterkt inntrykk av hvor meget som kreves for at en brødfabrikk skal holde seg på topp og være konkurransedyktig. Gjennomløpsovner som var moderne for bare ti år siden var foreldet idag , ble det sagt , og stadig nye og kostbare investeringer må til. For oss lyder det underlig at utkjøringen var basert på hester helt til 1955 , men slik var det faktisk, og det var ikke noe lite løft å bytte ut disse med 200 biler , selv om besparelse ne på dette felt sikkert var store. Omleggingen av melforsyningen til et sentralt melsiloanlegg hadde krevet uttellinger på 5 millioner tyske mark eller nær 9 millioner norske kroner. Men så
Norges handelssenter i Stockholm
Et norsk handelssenter , som er Norges offisielle handelsrepresentasjon i Sverige, holder til i Sveavagen 20 og har vært i sving halvannet år. I denne tiden har over 300 norske bedrifter deltatt i forskjellige typer av presentasjoner , i alt omkring 50. Disse presentasjonene kan ha forskjellig form , som fellespresentasjoner for en gruppe bedrifter , enkeltpresentasjoner , utpakninger , vindusutstillinger , informasjonsmøter og demonstrasjoner. Sentret bistår også norske eksportører på det svenske marked , utfører markedsundersøkelser , formidler kontakter og sprer informasjon om norsk næringsliv.
Sverige er vår største handelspartner. en femtedel av Norges utenrikshandel går dit, og eksporten til Sverige var i 1967 på over 1 ,9 milliarder norske kroner. Andelen ferdigvarer blir stadig større. Sentrets markedsavdeling deltar i det omfattende forarbeide som presentasjonene krever , utformer invitasjonsopplegg , deltar i bearbeidingen av kunder osv ., er rådgiver i markedsspørsmål og formidler kontakt med agenter.
Med sin beliggenhet ved Hotorget ligger sentret midt i en av Stockholms livligste trafikkårer Det har 350 m2 gulvflate med et 6 meter langt utstillingsvindu mot Sveavagen , det har et stort utstillingslokale som kan deles opp i mindre enheter , der er konferanserum, garderober og et mindre kjøkken.
Godt å vite for norske bakere og konditorer som v il arbeide på S ve rige!
er også Anker-navnet vel innarbeidet , og bedriften med sine 2500 ansatte har en posisjon som det er vel verd å forsvare.
kreves n god gjær?
, ,uvu,u~oflets K0 n 1.. r o11 mea gJæ r ens 1<u1,syrt:u1..v1K,;r,J.
Det er kullsyreutviklingen som hever deigen . Av en god gjær rna man aerror n:reve at den gir en helt tilfredsstillende kullsyreutvikling . Kontrollen utføres i laboratoriet med prøver fra hver eneste produksjon. I det hele tatt har laboratoriet en sentral plass i produksjonsapparatet.
Forbrukerne krever gjær med rask og stabil heveevne samt jevn konsistens og god holdbarhet. Kjøpmennene ønsker dessuten at gjæren skal være så lett håndterlig som mulig , derfor pakkes gjæren også i 50 grams stykker.
Alle disse kravene søker fabrikken å etterkomme sa langt det overhodet er mulig.
Norsk gjær ligger på et meget høyt kvalitetsnivå, og i laboratoriene arbeides det utrettelig for å utforske mulighetene for en ytterligere forbedring.
OSLO - BERGEN - TRONDHEIM
80-åring minnes godt
Harald Lunde forteller om de gamle håndverkerforholdene i Lillehammer
Noe av det første en legger merke til når man kommer til entreen hos bakermester Harald Lunde på Tretten er hans svennebrev av 1913. Det henger i glass og ramme og liksom forteller deg at her holder en håndverker av den gamle skole til huse. Det er bare de siste år han har bodd på Tretten, etter at han overlot driften av firmaet G. C. Lunde til yngre krefter.
Harald Lunde er født på Lillehammer og regner seg med rette som ekte lillehamring. Da vi ber ham om å fortelle litt om forholdene i bakerfaget fra hans første tid og utover, er han på ingen måte uvillig. Han har en hukommelse utover det vanlige og påstår at han ennå kjenner alle eldre lillehamringer , gjør jevnlig turer til sin barndomsby og holder fortsatt kontakt med gamle omgangsfeller.
Harald Lunde fylte 80 år 5. juli.
Faren. G. C. Lunde , var også baker, hadde gått i lære hos 0. Myhre og begynte i 1875. Han var med og stiftet Lillehammer Håndverkerforening. Foreningen gikk senere inn for en tid, men han som nå fylte 80 , var med og fikk den i gang igjen. Foreningens første fane er nå på Maihaugen.
Harald Lunde begynte i bakerfaget så tidlig som i 1904. Læretiden var 4 år , men hvis man hadde vært visergutt i en bakerforretning i minst ett år, kunne dette året trekkes fra i læretiden.
Hos G. C. Lunde var den vanlige bemanning seks svenner og to læregutter. Arbeidsdagen var på 10 timer. Man begynte klokken seks om morgenen og klokken to natt til lørdag.
I flere år hadde Lunde leveranse av brødvarer til de militære på Jørstadmoen En del av brødvarene ble bakt på Jørstadmoen . Da de engelske soldater var internert der under første verdenskrig ble det noe mudder. Engelskmennene kunne ikke bli fortrolig med den vanlige norske soldaterstompen De ville ha hveteloff og gav seg ikke før de fikk det, men melet måtte da bli skaffet fra militære forsyninger.
Prisene har forandret seg mye fra den tid Harald Lunde begynte og inntil i dag. Brødprisen var 17 øre , men tok man så mange som tre , var det moderasjon Det var tre brød for 50 øre og seks brød for en krone. Brødvarene ble kjørt ut med hest , iallfall når man skulle utenom bygrensen. På Fåberg var det leveranse til H. Mathisen, Ludv. Olsen , I. Stuksrud og Soldaterhjemmet på Jørstadmoen. Likeså kjørte man varer til kjøpmennene oppover til Øyer så langt som til Harald Trosvik på Tingvold. Der fikk de gjerne egg tilbake Når brødvogna kom , møtte ofte folk opp ved vegen og gjorde en handel.
- Det er ikke så tungt å være baker i dag. som i min første tid, sier Lunde. Da foregikk alt manuelt. A elte deigen med nevene til flere hundre brød , var ingen lett jobb. Derfor var det noe til lettelse da eltemaskinen og visperen kom. Med fyringen er det også blitt anderledes. Først drev vi med vedfyring, så ble det oljefyring og nå i flere år elektrisk fyring.
Hvorledes var forholdet bakerne imellom på Lillehammer ?
- Det var alltid et godt forhold , rent vennskapelig kan man gjerne si. Det synes som om Harald Lunde er helt utømmelig når han begynner å legge ut om sine gamle kjenninger og venner i Lillehammer , og man kan ikke annet enn undres over den hukommelse han legger for dagen. Karl Halvorsens artikler fra det gamle Lillehammer følger han nøye med i.
Interessen for musikk er fortsatt til stede. Han forteller at parkkonsertene forsømte han sjelden , og inntil i dag tar han gjerne en ekstra bytur på Tretten når det skal være en musikalsk begivenhet han nødig vil gå glipp av . I forbindelse med musikken forteller han også at det lenge var tradisjon i Lillehammer at guttemusikken etter endt runde 17. mai troppet opp inne i gården hos Lunde , spilte et par nummer og ble traktert med eggedosis og bløtkake. Falk.
- Godt bakverk krever riktig verktøy
BJØRN MIKSER
oppfyller alle krav
Hurtigere bearbeiding gir større volum
Se maskinens nette form , studer dens verktøy. Trinnløst gear.
Enkel å holde ren
Kontakt oss - Vi gir Dem tilbud .
Didr. Andersen & Søn A/S
BERGEN - STAVANGER - OSLO - TRONDHEIM
REPARASJONER/SERVICE
Vår utbygde serviceavdeling med førsteklasses fagfolk står fortsatt til Deres tjeneste.
Ved å benytte våre fagfolk og service sparer De tid ... som betyr penger.
A/S AKERSELVENS MASKINVERKSTED
Krafteiter Kemper modell Superior S.P.L.
Maskinen arbeider deigen ut på 3 til 8 minutter.
Leveres i størrelsene 120 - 160 og 200 kg deig, med motoreffekt fra 10 til 15 HK.
2 hastigheter på eltearmen, dreieretning begge veier på gryten for forskjellig bearbeiding og innebygget automatisk tidsur som stopper maskinen etter endt bearbeiding av deigen.
Hurtige/ter type S.E.
leveres med kjørbar gryte, fra 22 til 300 kg deig med større motoreffekt for en hurtigere bearbeiding av deigen.
Maskinen som gir større volum og reduserer bearbeidingstiden.
AFTENKURS PÅ
TEKNOLOGISK INSTITUTT
København
Bageri 1, elementær kemi. Begynder 20. august 1968. Kl. 1519. Kursus er tilrettelagt for faglærte hagere og konditorer
Hensigten med dette kursus er at give deltagerne kjendskab til elementær kemi som grundlag for forståelse af de kemiske omsætninger der sker ved bakeprocesser .
Dette kursus er det første i en kursusrække på i alt 4. i hvilken det er hensigten at belyse de fleste af de problemer , som en bager kan komme ud for inden for de mange forskellige områder bagerivirksomheden omhandler nutildags.
Dessertfremstilling. Begynder 30. september 1968. Kl. 17 -21. Deltagerne får et bredt kendskab til gængse typer desserter og en sådan rutine i arbejdet med disse , at de skulle kunne opfylde de krav , der normalt stilles til arbejdet in den for dette felt i hot el- og restaurationsbranchen.
Rationel dekoration. Begynder 9 september 1968 Kl. 15-19
Kursus er tilrettelagt for faglærte hagere og konditorer. Kursus har til formål at indlære rationelle former for dekoration for herved at effektivisere arbejdsindsatsen
Karamelarbejde 1. Begynder 10 . september 1968. Kl. 17-21.
Kursus er tilrettelagt for faglærte hagere og konditorer
Deltagerne få r på kursu s et godt grunnlag for fremstilling af karamelarbejde i praksis og endvidere en ønskværdig baggrund
for at kunne følge karamelarbejde 2 og 3.
Alle oplysninger om kursus , pris samt indmeldelse sker ved henvendelse til :
Teknologisk lnstituts Skoleafdeling, Hagemannsgade 2, 1607 København V . Telf . (01) 158760 , lokal 200 og 201.
Dagkursus på Teknologisk Institutt, København .
Styringsteknik, avanceret. Fra 16 september 1968 Tilrettelagt for ingeniører , værkførere og indusridrivende
Automatisering gennem påbyggede komponenter. Fra 30. september 68. Tilrettelagt for ingeniører, værkførere og industridrivende fra alle fag.
Aftenkursus på Teknologisk Institute, København . Fluidics. Fra 3 . september 1968 . Tilrettelagt for ingeniører og teknikere.
Regnskabsføring. Fra 4 september 1968
Virksomhedsøkonomi for håndværket. Fra 9 september 1968. Tilrettelagt for nyetablerede mestre og svende der selvstændigt skal lede en håndværksvirksomhed
Virksomhedsøkonomi for den mindre industri. Fra 17. september 1968 .
Statistisk kvalitetskontrol, orientering. Fra 17. september 1968 Da ensartet faglig bagrund er ønskelig optages fortrinsvis kursusdeltagere fra samme branche, der gennem dagligt arbejde har konstatert et behov for kendskab til kvalitetskontrols formål og virkemidler
F'agmatematik. Fra 24 . september 1968.
Det forudsættes, at deltagerne er bekendt med de almindeligste regningsarter.
Alle opplysninger om kursus, pris samt indmeldelse sker ved henvendelse til: Teknologisk lnstituts Skoleafdeling, Hagemannsgade 2 , 1607 , København V. Telf . (01) 158760 , lokal 200 eller 201
DRIVE-IN-BAKERI
Danskene er kommet lenger enn oss. Nå har Farum fått sitt første «drive-in-bakeri » hvor man kan handle bare ved å stikke hånden ut av bilvinduet. For folk som er grodd opp sammen med bilen må det være noe bortimot ideelt. Men myndighetene er bare måtelig fornøyd med dette nye tiltaket fordi kundene på vei til og fra butikken kommer på tvers av hovedveien . De truer med å sette en stopper for hele drive-inbakeriet.
Bakeren på sin side har det heller ikke lett. Siden han ikke kan tilby sine kunder tilstrekkelig parkeringsplass , risikerer han at de kjører videre til neste sentrum for å handle der Der er det nemlig plass nok.
Svært mange mennesker bruker bil når de er på innkjøp. Den som ikke har parkeringsplass , må altså oppvarte kunden mens han eller hun sitter i bilen.
Slår ideen an , vil det sikkert gro opp « drive-in-butikker » mange steder etter hvert. Det er et faktum at folk blir mer og mer makelig anlagt og det må de handlende rette seg etter
LrnlranJill
0-0-er
d-ta 0-llll(JÆl
Rederiet Thorvald Klaveness
A/S har i den senere tid ligget i forhandlinger med Statens Kornforretning om en utvidelse av Stavanger Havnesilo. Det forlyder at rederiet kanskje kan delta i en videre utbygging ved forskottering av anleggssummen. - Ekspedisjonssjef Ivar Haugen i Landbruksdepartementet sier til Stavanger Aftenblad at det hittil har vært rene forhåndsdrøftinger med Statens Kornforretning som på sin side har orientert Landbruksdepartementet om saken.
Rederiets interesse i prosjektet er å benytte Stavanger Havnesilo som en transitthavn for korn til landene rundt Nordsjøbassenget. En slik utvikling har også tidligere
v ært antydet av Kornforretningens folk under planleggingen av siloen i Strømsteinen, og rent sporadisk har en hatt omlastinger i Stavanger for viderebefraktning til europeiske havner. Bakgrunnen er den utvikling i tonnasjestørrelser som gjør at en nå ofte får kornet til Europa i så store skip at det kan være umulig å få dem inn til m ø llene og kornsiloene på kontinentet. Behovet reiser seg da for terminaler der en raskt kan losse stor-skipene og distribuere videre i små lasteskip.
Stavanger Havnesilo er ett av de meget få kornsiloanlegg som kan gi svar på denne utviklingen. Med glimrende innseilingsforhold, kaianlegg til å motta 100.000-tonnerc
BKLF's Sekretariat
har sommermånedene juni, juli og august følgende kontortid:
Mandag - fredag kl. 08.30 - 15.00 Lørdag (som før) kl. 09.00 - 13.00
St. Olavsgt. 28, Oslo I Tlf. 20 22 49 - 20 23 25
og en lo s sekapasitet p å 500 tonn pr. time er grunnlaget solid for å bygge opp en sentral kornha v n her. Foreløpig er lagerkapasiteten 60.000 tonn , men da havnesiloens primære oppgave er å s ø rge for brødkornleveranser til Norge , er det antakelig lagerspørsmålet som hindrer en rasjonell utnyttelse av anlegget i transittøyemed, og som dermed Klaveness er interessert i å utbygge.
Tomtemessig er det intet i v eien for å utvide anlegget med to nye byggetrinn med til sammen 112.000 tonn. Det mest aktuelle er en ny 56.000-tonns blikk i sjøen like vest for den nåværende. - Statens interesse er å f å en økning av silokapasiteten bl. a. med sikte på vanskelig mottakss ituasjon for norsk korn om h ø sten , og av beredskapsmessige hensyn, sier ekspedisjonssjefen. Det må drøftes med Klaveness hvorledes disse interessene kan samkjøres. Det vil i alle fall bli Kornforretningen som i tilfelle bygger. Saken må også fore i Stortinget , men bl.a de forhandlinger som føres med Klaveness gjør at vi ikke v et om utvidelsen kan komme med på neste års budsjett.
STYRET I B.K.L.F.
Formann : Bakermester Bjarne Landvik, Notodden. Tlf. I O 186- privat 11 710. Nestformann : Bakermester Per Samson, Gyldenløvesgt. 8, Oslo 3. Tlf. 56 56 80privat 56 33 75.
Styremedlemmer : Konditormester Ørvar Helgesen, Brødfabrikken A/S, Brattørgt. 2, Trondheim. Tlf. 28 649 - privat 24 264. Konditormester Chr. Jørgensen, Firma Jørgensen & Co., Arendal. Tlf. 23 283privat 25 516.
Bakermester Knut Skjeldal, Grænsens Dampbakeri og Konditori, Musegt. 70, Stavanger Tlf. 22 422 - privat 55 953. Varamenn: Bakermester Haakon Hals , A. Hansens Bakeri A/S, Bogstadvn. 54, Oslo 3. Tlf. 46 16 13 - privat 60 92 54. Bakermester Rolf Holm, Tromsø Tlf 81 020 - privat 81 021.
Representantskapets ordfører: Bakerog konditormester Kaare Nordby, Hagegt. 25, Oslo 6 Tlf 67 55 86privat.
VÅRT DAGLIGE BRØD
I 1967 ble det importert ca. 320.500 tonn hvete og 28.700 tonn rug til matbruk til landet
Selv om mel- og brødmaten ikke lenger har den dominerende plass i vårt kosthold som den engang hadde, dekker korn og kornprodukter fortsatt 25 % av vårt kaloribehov. Samlet omsetning av matmel og gryn h er i landet i 1967 var 269.400 tonn. Forbruket pr. person var 71 ,2 kg.
Av de mel- og grynvarer som ble omsatt i 1967 var rundt regnet 74 % hvetemel, 10 % rugmel , 13 % sammalt hvetemel eller sammalt rugmel og 3 7c gryn
Samtlige kvaliteter av mel som føres av detaljist ene leveres nå posepakket fra møllene og med varefakta trykt på posene Av omsetningen utgjorde dette ca. 24 % .
ST ATENS KORNFORRETNING OSLO
Høyang transportkasser
Stor styrke - lav vekt - enkelt renhold. Transportkassen av aluminium for all slags transport og lagring med ekstra gode stableegenskaper Kassen leveres i 3 størrelser, alle med utvendige mål 594 x 394 mm og høyde på henholdsvis 80 , 110 og 160 mm. Lokk kan leveres til kassen. Kassen kan også leveres eloksert, med firmanavn preget på sidene og med perforering i forskjellige mønstre.
A/ S Nordisk Aluminiumindustri , Holmestrand
Salgskontor: Drammens veien 40 , Oslo 2, tlf 56 42 90
Sta vanger, tlf .: 23 618
Bergen , tlf.: 10551
Trondheim , tlf. : 30 070
«ROTOR>>
TRALLEOVNEN MED DE STORE FORDELER!
Tralleovn er ingen ny ovnstype. I de siste 8 år har Werner & Pfleidererer markedsført tralleovner for forskjellige formål og en slik ble bl. a. også allerede vist på !BA-utstillingen i Dortmund i 1964.
Som en videreutvikling av disse oppsto ROTOR
i sin nåværende utførelse.
Etter flere års utviklings- og prøvearbeide ved fabrikken er WP-tralleovn type ROTOR til kundenes fulle tilfredshet også i drift i Norge.
Forhør Dem bl. a. hos Bakerm. W. Brekke, Sandvika som i lengre tid har hatt 2 stk. ROTOR i drift for alle slag bakverk.