RØST:
TURIST-REPORTASJE FRA NARVIK
Det billige brennevinet • L Narvik
Filosofi og histori e - ja h vem skulle finne p å å sette diss e fire boh eme ne i forbindelse med slike tungvektere M en ikke mindre be sto d eres -såre en kle bagasj e for en stor d e l av b in ds te rk e verk er udi d enne materie
Fir e franske stu d ente r på tur i Norge, snur i Narv ik D et kan være nok med våte netter og kalde føtter i telt nå.
- Narvik i et nøtteskall?
- P en b y , søte jenter, underlig mat og enda underligere br ød
- Nordmenn liker mørkt brød.
- Vi har prøvd svart brød, søtt brød, rundt brød , avlangt brød, ja så men pariserloff også. Men like umulig å tygge alt. Og så forlangte vi suppe en dag og fikk a pr i kossuppe Vi fikk også noe som antake lig var hakket kjøtt , men noe mystisk må d et ha vært. D et smakte nor sk br ø d av d et også . Og så gjorde I ves et forsøk på å si kjøttkake på norsk. O r d et er d ømt ti l å mislykkes med fransk aksent , lik e så ve l som retten er d ømt til ne d erlag i en fransk gane.
- Da går v i ut fra at pot e ten e våre hell er ikk e utløste noen jubel?
V i kunne vel fått franske poteter , men vi ville gjerne spise norsk.
- Derm e d er alt sagt om poteter i Norge?
- Ja . Men d et verste av alt er d et .norske brennevinet.
- D et er potetens skyld d et også. Her vokser ikke dru e r
D et va r så bill ig at vi kjøpte en fl aske s h erry og en konjakk
D e r e er ve lst åen de forstår vi?
N ei , det ko ste t bare omkring tolv kroner. Men vi spyttet d et ut og kastet fla skene.
- H vor fikk der e så billi g br e nn evin?
- I en kolonialforretning
Vi fant til s lutt ut av d et billig e br ennev in et. D et var likørekstrakt d e hadd e kjøpt. Ja sånn e r det . N år noen gjør en r eise , da har de også no e å fortelle Som at i Nor ge er b rennevine t billig toto.
Det er ikke ALL TID av sine egne man skal ha det . Br ø dfakta .
Denne omslagsside er stillet til disposisjon for Brødfakta av Norsk M ø lleforenin g ved Bjølsen Valsemølle A /S, Aktieselskabet Christianssands Møller, Fri t zøe Møller , A/S H æggernæs Valsemølle , Peter Lar se n & Co.A/S , Lysaker M ø lle 1/S, Moss Aktiem ø ller , I. C. Piene & Søn A /S, Sk iens Aktiemølle, Aksjeselskapet Tou , A/S Vaksdal M ø lle. -
Klipp fra , FREMOVER 24-8-- 67 Narvik
@ioJHll den originale intensive/ter
HU RTI GEL TEMASKIN
MED 2 HASTIGHETER
med det beste elfeprinsipp
Leveres i alle størrelser for : 20-35 -70-120 -160
200 -240-320 -400 og 560 kg de ig Med utkjørb ar g ryt e eller som hel kjørbar maskin Bearbeide r selv de stiveste deiger, og like godt store som små deiger i samme grytestørrelse.
Gir større deigvolum
Går helt i oljebad så smøring er overflødig
BE OM TILBUD - SE DEN I DRIFT og HØR
HVA DERES KOLLEGER SIER!
Samtlige størrelser er nå i drift i Norge
HABIL
bollemc1skin
fra en av Tysklands eldste spesialfabrikker
• Særd ,?les pent oppslag
• Lett betjening
• Regulerbare virkebevegelser
• Automatisk vektinnstilling
• Lydløs gang
Kvalitet til meget rimelig pris
RASJONALISERING ER TIDENS LØSNING , EN AV V ÅRE MANGE
MASKINER SOM HJELPER. DEM MED D ETTE E R :
HELAUTOMATISK SMULTRINGMASKIN
ARBEIDERBLADET har skrevet om denne ma ski ne n : « Det er bare å fylle deig i den ene enden og ma s kinen klarer resten - u stansing, steking og ven ding Dett e er grunnen til a t v i alltid få r n øya ktig s amme brunfarge p å kj ø pesmultring e r. »
Bild e t viser H e lge B øhren fra ut st illinge n «Dage n s Hu sholdnin g i Oslo. -~JI
HJALMAR A. AlVIUNDSEN A.s
Spe s i~ lf orrerni n g f or B A KERIER OG KONDIT OR IER
Organ for Baker- og Konditormestrenes Landsforening
JULI 1967
INNHOLD S:de
Hv ordan b lir utviklingen fremover 7 • • • 54 8
Faglig kong r ess 551
Vitenskap e lig baking 555
Se på Amerika 556
Bakeri-nytt 557
Hvordan møte nedgangen i brødforbruk 7 559
Bakerlab sku ll e hatt saken! 560
Bil - lun sj - en oppgave for bakere 563
R eise til Anuga-messen i Køln 565
BKLF's styremøte i Stavanger 567
Skonrokker fra Sydpol-turen 1911 .. . .. . . ... . 568
Vi begynner denne gang med en tankevekker: Iblant tvinges man til å rette ryggen og prøve å se fremover. D et er d ette Bakerlaboratori ets leder har gjort i artikkelen p å si de 548. Der kan være uenighet om enkelte synspunkter, men ho vedtrekkene, en sterk konsentrasjon i retning av færre og større produk sjonsen heter , er der neppe noen dissen s om En slik utvikling kan ikk e unngå å sette spor efter seg, og den vil først og fremst stille økede krav til kunnskapene ho s dem som skal stå i spissen for d e voksen de bedrifter.
Det er ugjørlig for en enkelt mann å klare full overvåking av b å d e produksjon og omsetning. Vi ser ofte at sjefene ofrer seg for kontorarbeidet, mens d e faglige kunnskaper går i glemmeboken. Det er klart at de også burde ha et øye med produksjonen og produktenes kvalitet , men kan de overkomme det ?
I slike tilfeller trenger man en produksjonsleder , som må være mer enn en vanlig fagmann , han må også være en god tekniker og ha greie på kjemien bakom prosessene. Slike folk vokser ikke p å trær , men kan man lønne dem efter kvalifikasjonene , kan de skaffes. Vi har en bedriftslederskole ved STI , og det lar seg lett gjøre å s upplere den med en teoretisk faglig etterutdannelse. Den nye teknikk som trenger seg frem , må tilpasses forholdene i den enkelte bedrift ved bes øk av sakkyndige på stedet Bakerlaboratoriets personale påtar seg slik rådgivning i den utstrekning det kan overkommes. Der er for få folk, men man skal ikke være tilbakeholdende av den grunn: Jo større pågang, desto større tyngde i kravet om bedre bemanning .
Redaktør:
Dr. techn Arne Schu lerud Teknologisk Inscicucc Oslo Dep Tlf. 20 45 50
Annonser og abonnement : Se. Olav sgc. 28. Tlf 20 2249 - 20 23 25 rorretningsfører og ansvarlig utgiver : Hein z- Geor g Windingscad Telefon privat 46 28 10
R. 7 - 1967
Hvordan blir utvik li ng en fremover?
Hvilke oppg a ve r h a r Bakerlaboratoriet
i den n e u t vikl i n g ?
I for bind else med utbyggingsplanene for Teknologisk Institutt er de enkelte avd e lin gs ledere blitt anmodet om å gi en vurdering av den påregnelige utvikling innen de enkelte bransjer for fem a ti år fremover.
Som kjent arbeider en komite med etablering av et konsulentorgan for ele melforbrukende industrier. Man vet ennu ikke om arbeidet vil føre frem, heller ikke h vilken ramme og hvilke arbeidsoppgaver organet skal få, eller hvordan det nåværende Bakerlaboratorium tenkes sammenarbeidet med elet påtenkte organ. Så meget er sikkert, at Bakeriabora toriet med et tilstrekke li g øket personale vil være istand til å løse en vesen tlig del av de oppgaver et konsulentorgan kan tenkes å få , dels alene, dels i samarbeide med Instituttets øvrige avde linger. Oppgavenes art vil avhenge av den utvikling som bransjene går i møte.
På møte i Bakerlaboratoriets styre i juni el. å fremla overingeniøren for Næringsmiddelavdelingen, som også B akerlaboratoriet sorterer under, sitt syn på hvad de nærmeste år vil kunne bringe, i form av et notat. Styret fant at denn e vurdering må være av interesse for
«Baker & Konditor»s lesekrets, og vi gjengir den i det følgende, idet vi gjør oppmerksom på at den gir uttrykk for en p e rsonlig oppfatning, som ikke nødvendigvis alle vil være enige i.
De typer av bedrifter som kan ha interesse av Bakerlaboratoriets
tjenester er:
Møller
Bakerier og konditorier
Kjeks- , knekkebrød- og flatbrød fabrikker
Makaronifabrikker
Lefse- og lompebakerier.
Alle disse kategorier vil påvirkes av konjunkturene i årene fremover. Forbruke t av korn- og melvarer som helhet har vist nedgang gjennem mange år. Det er tvilsomt om det vi l lykkes å snu kurven i oppadgående retning, men se l v om man med det arbeide som nu er i gang bare klarer å stanse nedgangen , så sku lle det økende folketall tilsi at forbruket av korn- og melvarer skulle vise en svakt stigende tendens, eller i hvert fall hold e seg på det nu værende nivå.
Hvis vi kommer med i Fellesmarkedet kan det medføre forandringer i vår kornimport. Skull e forandringene bli dyptgripende med større forbruk av svak h vete (f.eks. fransk) vil dette påvirke våre meltyper og derigjennem og-
så b ake metoder og brødtyper. D et vil bli nødvendig med større laboratorieberedskap i møllene for å møte variasjoner i kornpartienes enzyminnhold, tilpasning av melforbedringsmidler i takt med d ette og kombinasjon av kornpartiene på beste måte. Hvilke konsekvenser en tilknytning til Fell esmarkedet vil få for Statens kornforretning vet vi ennu lite om , men hvi s det blir tale om en friere kornimport, vil arbeidet med vurdering av kornpartier før innkjøp bli ennu mer omfattende enn det er nu.
Innen bakeribransj en må vi regne med en fortsatt mekanisering , og antallet av bakerier vil fortsette å gå ned. D et er fortrinsvis mindre bedrifter som faller ut, men på grunn av vårt lands geografiske struktur vil nok en del håndverksmessige b akerier b estå.
Mange store bakerier vil bli ennu større , og grupper av mindre slår seg sammen om fellesanlegg for br ø dproduksjon . Jo større enheter , desto større b ehov for nøyaktighet i produksjonen med derav følgende kontrollapparat støttet til kjemiske undersøkelser. All prod11ksjon må b ygge på nøyaktige kalkyler. Mer og mer vil det bli spørsmål efter bedrifts- eller produksjonsledere med teknisk og økonomisk innsikt ut over den rene fagkunnskap.
Allerede idag er der foretatt st o re investeringer i brødfabrikke r , og der er i noen områder e n betydelig overkapasitet Invest eringene betinger stort salgsvolu m , og de enkelte bedrifter selger t iidels over store deler av landet D ermed vokser transport- og dis t ribusjonsomkostningene .
Konditoriene i sin klassiske fo rm går tilbake De legger om t il serveringsbedrifter med smørb r ø d og v armretter ved siden av k o nditorvarene Næringsmiddela v delingen ved STI er på linje med denne utvikling, idet avdeli ngens kjøttvareseksjon gir kurs er i fremstilling av ferdigmat m. v. Den egentlige « konditorkunst » v il få mindre betydning , mens d et blir konditoriets « dagligvarer » s om bærer hovedtyngden
Både baker- og konditorvarer s e lges i stigende grad gjennom k olonialkjøpmenn og selvbetjen ingsforretninger Ved kampen o m le v eranser vinner gjerne den p rodusent som byr størst rabatt, o g der tenkes mere på kvanta og lev eringstider enn på kvalitet Det ligger nær å slå seg til ro med at n å r det bare er en leverandør på s t edet. så venner publikum seg til d e v arer som bys , man umaker s e g ikke lange veier for å få noe s o m er bedre. Dette er imidlertid en farlig tankegang : Er bakero g konditorvarene ikke gode, ligg e r de under i konkurransen med a ll e andre matvarer som bys frem, o g i lengden vil forbruket synke.
Produsentene må derfor ikke ta pe kvalitetskravet av syne.
Salget gjennom selvbetjeningsbu tikker kre v er innpakkede varer og ø kede krav til holdbarhet. Man må finne frem til gode kondito,rva r e r som egner seg til innpakki ng eve 111 tuelt i kombinasjon med dy pfrysing , og brødvarene må pa k ke s i materialer som ikke un ø d v endig nedsetter kvaliteten
Man må innrette seg s å man unng å r mugning .
Det er stort behov for levering a v ferske varer tidlig p å dagen Bakerne går inn for hurtige bakemetoder og fristes til å knappe inn på steketiden . Dårlig skorpe , lite aroma og liten holdbarhet blir følgen Det bør arbeides for bakemetoder som tar mer hensyn til kvaliteten
Vanskeligheten med å levere nok ferske varer kan føre til at man vil prøve salg av daggammelt , innpakket brød. Folk har tidligere vist sterk reaksjon mot å kjøpe « gammelt » brød Man bør derfor legge arbeide i å utvikle brødtyper som får minst mulig « gammelt » preg etter pakking og lagring , velge de rette pakkematerialer , og legge arbeide i emballasjens design
Man må regne med at varehuskjeder eller store bedrifter utenom bransjen kan bygge egne bakerier eller ta opp produksjon av konkurrerende artikler . Storbakerier i andre land kan komme med salgsfremstøt i Norge Norske bakere og konditorer må møte dette med å levere varer som minst er likeverdige i kvalitet , og til konkurrerende priser
Fra de mekaniserte storbakerier kan ventes stigende krav om « skreddersydd » mel med strenge krav om bestemte bakeegenskaper. Foruten av kornblandingen avhenger disse egenskaper av riktig tilpasning av melforbedrere ( bromat , ascorbinsyre) og regulering av gjæringsevnen ( enzympreparater) . Dette stiller store krav til møllenes laboratorieberedskap
Der er en sterk teknologisk utvikling innen bakeribran sjenikke minst e!teteknikk e n i forbindelse med hurtigmetoder for brødfrem s t illing m å v ie s oppmerksomhet Anlegg for kontinuerlig
br ø dproduk s jon kan komme De n ye produk s jon s m e toder b ø r s tuderes for å finne de fremgang sm å ter s om s am t idig gir best k v alitet. Arbeidet m e d ut v ikling a v gode , holdbar e v aresorter må føres videre
Det er stort behov for v eiledning på det ø konomiske område , f.eks. ved beregning a v lø nnsomhet s grunnlag i forhold til inv e s teringer v ed n y anlegg/ ut v idelser , transport - og di s tribusjon ssjonssp ø rsmål m v Videre «la yout » for bakerier , r å d m h t a ru-skaffelse av hensiktsmessige maskiner og ovner, og produksjonsplanlegging
Adskillig veiledning kan gis gjennom kursvirksomhet Av hensyn til de best å ende håndverksbedrifter bør man fortsatt drive en del kortvarige kurser hvor konsentrerte emner behandles på det praktiske plan , men der bør også g is kurser med videre sikt, med henblikk p å de mekaniserte storbedrifter Utdannelse av produksjonsledere bør komme på tale Utenom kursvirksomheten bør man intensi v ere arbeidet med rådgivning til den enkelte bedrift Slik rådgivni111g kan ofte ikke skje fyldestgjørende uten besøk på stedet Selv om dette skulle medføre en del utgifter for v edkommende bedrift , vil det likevel lønne seg , og en erfaren konsulent v il som regel kunne gi sine råd temmelig raskt
Slik som den ventede ut v ikling er skissert , vil den stille store kr av til alle som befatter s eg med foredling a v korn- og melvar e r , og ikke mindre til deres rådgivere Sakkunnskapen h a r v i, men der mangler folk Løsningen av de mange oppga v er som melder seg i tiden fremover , er derfor først og fremst e t bemanningssp ø rsm å l.
2 leveranser av Dahlen "Automatic" ovner i Norge Øverst 33 m2 gjennomgående ovn - Nederst 2 inn-ut-ovner, hver på 21 m2
FAGLIG KONGRESS
Referatet fra den Faglige Kongress i Tromsø klart
Omsider er referatet fra den 5 faglige kongress i tilslutning til la ndsmøtet i Tromsø tilgjengelig Nå r det har tatt så vidt lang tid å få det ferdig , skyldes det en r ekke forhold , som personalskifte o g sykdom ved Landsforeningens k ontor , og en sterk belastning med pre ss erende oppgaver s om p r isforhandlinger og annet.
Siden så lang tid er g å tt , kan d et være på sin plass å friske opp i minnet det som foregikk på denn e kongressen , ikke minst av hens y n til dem som ikke var tilstede
Det var spørsm å lene om emballasje og pakkemetoder som var emne for foredragene, og disse bel ys te de for s kjellige sider av saken , som man v il se av foredragslisten :
Direktør Svante Lindskog talte om svenske erfaringer med brøde mballering , og kjøpm Kolbjørn Jacobsen , NKLF , fortalt e bakerne om de ingenlunde små krav som dagligvarehandelens menn stilte til emballeringen av baker - og konditorvarer. Fra Opplysningskontoret for papp- og papirindu-
strien la konsulent Inge Høivik frem opplysninger om hva disse industrier kan tilby , mens direktør Agnalt ga sitt syn på hvordan brødemballasjen bør utformes
På den annen side må man ikke glemme at også varene stiller sine krav til emballasjen , at det gjelder å velge det pakkemateriale og den varebehandling som passer for de enkelte brødtyper - om dette talte dr Schulerud , og endelig fikk man fra konditormester Rolf Bjerke en oversikt over konditorvarer som egnet seg for pakking,
BKLF's formann , bak e rm es t e r Bjarn e Landvik , dpn e r kon g r esse n
Dir e ktør Svant e Lindsko g, S v eri ge s Bag e riidkar efor e nin g
Dir e ktør Kurl Gustafsson fra AB Cellop la si l!add e g il/ s it/ foredrag tite/ en «U /v ec klin ge n av f orpackn in g s medel »
K onsu l ent In ge H øiv ik red eg j o rd e for e mba ll asj e indu s triens I ilbud til produsen t e r av br ø d og kak e r
Kjøpmann Kolbjørn Ja c ob sen s nakk e t om dagli g varehand e l e n s e mballa s j e krav til vclre produkt e r
Konditorm es t e r Rolf Bj erke sna kk e t 0111 pakking av konditorva r er.
Dr techn Arne Schulerud
stilte opp krav ene til en god brøde mballasj e.
og hvordan pakkingen kunne foregå.
Vi bringer også en liten fotomontasje h vor man vil kunne kjenne igjen de enkelte foredragsholdere , og h vor man også kan se Landsforeningens formann , Bjarne Landvik , under åpn ingen av kongressen. Ved hans s ide
Dir e kt ør Pe r A g nalt , Br ødfakta
satt Ørvar Helge sen , som av styret var utpekt som koordinator for kongressen og bar en vesentlig d el av byrdene med å bringe den vel i havn .
Kongressreferatet vil bli sendt til dem som deltok i kongressen Problemene er like brennaktuelle idag, og d e t vil interessere bakere
o ver hele vårt land , at de som ønsker det , kan få kjøpt kongressberetningen ved henvendelse til Landsforeningens kontor Den er på noen og firti sider , og omfatter således ikke mere lesning enn se lv en opptatt baker skulle kunne overkomm e. Pris e n er kr. 35 ,pr. eksemplar.
Spe si al{ orretning en gros for bakerier og conditorier
Kolonial en gros
Krydderimølle
Kjemisk laboratorium
Verktøy etc.
TELEFON 42 0128 - 4142 82
RÅDHUSGATEN 4 - OSLO
Alle slags Bakeri- og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg. Dampkjeler, elektriske og underfyrte Baker- og Konditorovner.
30000 rundstykker i timen trenger De kanskje ikke,
men -
vi leverer også helautomatiske bollemaskiner type
MUL TI MAT i 4 og 6 rekkers utførelse med maksimal kapasitet på 10 000 henholdsvis 15 000 stk./time.
MUL TIMA T representerer den mest moderne helautomatiske bollemaskin på markedet og er gjennomprøvet av fagfolk over hele verden.
MULTIMAT er nå levert i Norge , hvor ogs å norske fagfolk er kommet til samme resultat som sine kolleger i andre verdensdeler
MUL TI MAT er uovertruffen både når det gjelder oppslag . renhold og betjening.
MULTIMAT er gunstig prismessig Ønsker De nærmere opplysninger , står vi alltid gjerne til Deres tjeneste.
,,Vitenskapelig baking"
Inntrykk fra en studietur til USA
Forfatt ere n av denne artikkel er lektor ved NTH, R Walberg, som har været stipendiat fra Norsk Produktivitetsinstitutt og foretatt en studietur til U.S.A. Vi takker for tillatelse til å gjengi artikkelen Red.
« National Biscuit Company ' s new biscuit and cracker bakery is the finest plant of its kind in the world » . Dette er den første linjen i en brosjyre jeg ble tildelt ved et besøk ved « N ABISCO » kjeksfabrikk i New Jersey. Den nevnte påstand var å finne under den innledende overskrift « Scientific Baking at its Very Best »
For en legmann på bakingens område var besøket på bedriften imponerende, og det var både morsomt og interessant å se de automatiserte prosesser. Likevel er det ikke NABISCO som her skal beskrives , men et annet bakeri som i enda større grad drev «vitenskapelig baking ». Denne bedriftens navn er « Kitchens of Sara Lee » og den ligger ved Chicago. Disse to bakeriene var to av en rekke bedrifter jeg var med og besøkte under en studietur til USA, som Pan American var med og støttet.
Sara Lee er verdens største kakebakeri, og markedsfører for t iden 24 forskjellige typer kaker Sammenligner man NABISCO og Sara Lee , så var den sistnevnte bedrifts produkter adskillig mer
kompliserte å fremstille Sara Lee' s sortiment bestod utelukkende av fylte kaker , og det var imponerende å se hvorledes de forskjellige typer ble « bygd opp » av deig, fyll og pynt lag for lag p å transportbåndet.
Bedriften har basert seg på å bruke friske råvarer , og f. eks kan det nevnes at det ikke ble benyttet eggepulver. men friske egg som kom til bedriften i tankvogner. Man ønsker med andre ord å føre et kvalitetsprodukt i markedet. Like etter siste verdenskrig spurte man markedsføringsspesialister tilråds , var det avsetningsmuligheter for s like produkter ? Dengang konkluderte man med at produktene , p.g.a kravene som Sara Lee stilte til råvarene, ble alt for dyre til å kunne hevde seg i konkurransen
På tross av ekspertr å dene gjennomførte bedriften sitt forsett. På grunn av forbedringer av både de fysiske og administrative pros esser , kan man idag levere produktene til de samme priser som for ca. 20 å r siden.
Råmaterialene som medg å r under tilvirkningen , kommer til bedriften med tankvogner . Fra tankvogner går de til siloer, og for lagring av mel f. eks., hadde man 2 8 siloer som hver hadde en kapasitet på 120 000 pund Fra siloene ble råvarene automatisk ført videre til et blanderom . Sty-
ringen av råvareti lf ørse l til bl anderom skje dd e fra et spesial b ygget EDB-anlegg (Honeywell). D ette EDB-anlegget hadd e resepte n e for de ulik e produkter , og sørge t for at ingrediensene ble hentet fra siloene i riktig rekkefølge, og at de ble siktet og veiet.
Fra det øyeblikk deigen var ferdig mikset , ble den overført til conveyere. På disse conveyere , en for hvert enkelt produkt som til enhver tid ble tilvirket, befant produktene seg inntil de var dypfr ys t og klare for lagring på fryselager Hele tilvirkingsprosessen , fra fremhenting av råvarer fra silo, og frem til det punkt da produktene lå ferdig dypfryste for å gå til fryselageret , var fullstendig under kontroll av E D Banlegget Dette overv å kte følgelig :
Gjæringen av deigen.
Den maskinelle utkjevling av deigen , ilegging av fyll og pådrys s ing av pynt
Stekingen. ( Tilbakemelding om temperaturer i de gassfyrte ovner , og p å grunnlag av disse data ble hastig h eten på conveyeren bestemt , ut fra det produkt som i øyeblikket ble tilvirket.)
Oppkutting i enkelt e kaker .
Pakking av de enkelte kaker i tinnfolie
Hurtigfrysing
Pakking av kaker i kartonger.
Hele denne prosessen var fullstendig automatisert , og som sagt under E D B-overv å king
Etter at kakene var pakket i kartonger , ble antall kartonger tellet opp ved fotoelektrisk avlesning. Ved dette punkt i prosessen kan det være rimelig å gjøre et s kille , for fra nå av var det et nytt EDB - anlegg som overtok kontrollen . Denne gang ikke noe spesial-EDB-anlegg , men et v anForts side 567
SE PA AMERIKA
VOICE OF AMERICA IV
I bakeribransjen som i en rekke andre bransjer er det stadig konflikt mellom salgets ønske om flere artikler og bredere vareutvalg og produksjonens ønske om så få , standardiserte artikler som mulig
Jeg har ofte diskutert dette med bakere , og 'i prinsippet er jeg enig i at det ideelle sett ut fra et produksjonsteknisk synspunkt er å ha så få artikler som mulig
De bedrifter som derfor har et stort anlegg med standardiserte produkter og kan selge hele denne produksjon og dertil også utnytte sitt faste anlegg hele dagen er selvfølgelig i en meget gunstig stilling. Problemet dukker først opp når man kan produsere mere enn man kan selge eller i det øyeblikk man skal legge planer for fremtiden. Den bedrift som har ledig kapasitet kan fortsette å holde på sin standardproduksjon og selge eller forsøke å selge disse i et større marked eller gå inn med konkurransetiltak i form av rabatter etc. Spørsmålet er om det likevel ikke i slikt tilfelle kan være gunstig å drive et aktivt produktutviklingsarbeide for å finne frem til artikler som kan fylle produksjonskapasiteten og til gode priser. Den lille baker som ser sin fremtid truet gjennom konkurransen fra de store bedrifter har i hvert fall store muligheter for å overleve hvis han i tide spesialiserer seg på en rekke produkter som de store bedrifter helst ikke vil produsere
For å belyse dette forhold også fra Amerika har vi denne gang tatt med en artikkel fra « Bakers Review » desember J 966:
Spesialprodukter betyr spesialpriser, av Harrison E Hale.
La oss begynne med å se realistisk på bakerinæringens umiddelbare fremtid Det foreligger statistikk som slår fast at så meget som 75 % av veksten av Amerikas omsetning de neste 5 år vesentlig kommer fra nye produkter.
La oss ta dette ad notam og spørre om hvorledes fremtidsutsiktene er for spesialiteter.
Det er sagt om og om igjen at variasjon er livets krydder og dette gjelder ikke minst matvarer. Det gjelder også i høy grad for de bakervarer som tilbys forbrukeren Det er derfor viktig at vi bakere utnytter de fordeler som ligger i forbrukernes krav på variasjoner ved å tilby et stort utvalg av nyheter og spesialiteter.
Noen bakere gjør nettopp dette enten ved å spesialisere seg eller ved å utvide sitt nåværende vareutvalg.
For en «engrosbaker » ( dvs . baker som baserer sin distribusjon på salg gjennom dagligvareforretninger) vil en spesialisering på få artikler først og fremst kreve stor produksjon og distribusjon i store distrikter, kanskje over hele landet.
Like fullt har man sett eksempler på at såvel mindre som større produksjonsenheter har hatt suksess med sine spesialiteter
Vi må se i øynene at det alminnelige inntektsnivå i U .S .A . ( som i Norge) har steget i løpet av de siste år. Markedsanalyser viser klart at det av den grunn er mindre prismotstand overfor varer ( og service) som er virkelig spesielle , annerledes og av høy kvalitet.
Dette pa s ser i virkeligheten utmerket også for spesialiteter i bakeribransjen. Vi har faktisk sett importerte bakervarer som er solgt til priser som synes meget høye , men ikke desto mindre selges.
Kjøpeevne.
På grunn av større økonomiske muligheter for gjennomsnittsfamilien er det blitt en vel anerkjent markedsstrategi å legge stadig større vekt på større bredde i vareutvalget , bedre kvalitet og spesialiteter Med andre ord : « Førsteklasses varer til førsteklasses priser .»
La oss også slå fast at endringer i befolkningssammensetningen øver innflytelse på etterspørslen Da det er bevegelse i befolkningsgrupper ( og det ser man oftere og oftere) skaper dette muligheter for den våkne baker Spesialiteter som man tidligere bare fikk i små områder sprer seg så utover hele landet (jamnfør f. eks. hjemmelaget Hattbrød , lefser og lomper her i Norge . O versetterens anmerkning )
I dag er det ikke nødvendig å lete etter en spesialbutikk for å kunne kjøpe populære , fremmedartede brødtyper, eller brød fra forskjellige land ( i Sverige har man hatt en lignende utvikling Polsk brød , russisk brød , estisk brød etc. fåes nå i Stockholm Over setterens anmerkning).
Befolkningen i vårt land flytter stadig, noe som vil skje ennå mer i fremtiden Dette fører med seg en utveksling av lokale spesialiteter også når det gjelder bakervarer Bakeren har derfor mulighet for utvikle nye varianter og spesialiteter for å utnytte den stadig tiltakende internasjonalisering av befolkningen ( tilflytning til byene fra landet gir f. eks. mulighetene til å lage forskjellige former for «landbrød » til alle dem
Notgråddtårta
Frå
3 st
400 g (co)
100 g (co)
2 st 25 g
Notbottnor Vispgreidde Notposta Gelatinblod Socker (ev.)
Choklod , mork Gron marsipan Conberroglosyr
Blanda notposta och greidd e. Tillsatt det losto g elatinet somt sockret, som smalts tillsommons . Pensla undre bolten med mork choklod och lagg en tårtring omkring den . Fyll sedan bådo logren med notgreidde. Satt tårton i kyl eller frys Tog sedan av ringen och glosero ovonsidon med conberroglosyr
Canbe r ragla syr:
250 g
250 g 1500 g
Vott.en Gjutgele Choklod }Kokos Smaltes 1.
Alt. 1) Skar en gron marsipanremsa b mm bred, som rafflos , och lagg om nederkanten på tårton.
Alt. 2) Greidde spritsos med plott tyll i konten.
Markere med tårtdelere Dekorere ovonsidens kont med små slato greiddboller
5 cm lå nga st a nge r spritsas tatt bredvid varandra med sleit tyll - två och två - En liten streng hallonsylt spritsas mellan strangarna varefter de bokas i taml i-
gen varm ugn Sylten f år int e vara fo. r lo s, det kan h a till foljd den mindre onskvarda effekten att massan delar sig under bakningen
Konditorfackskolans
Choklad-Biskvi
Ingredi e nser:
500 g mande l ma ss a 50 / 50
200 g florsocke r
20 g mjol
Aggvita
Hallon sylt
Choklad smorkram
Blockchok l ad ( D erav 50 g bi skvimassan - reste n till dekor).
Biskvi er lampar sig alltid bra till sommaren Smorkramen håller sig mjuk och biskvierna får den omt yckta mjuka , latt sega konsistensen. D e blir då inte så hårda so m oft a ar fall et på vintern.
Arbetsbeskrivning :
Biskv i massan blanda s i detta re cept med florsocker, vilket innebar att struktu re n på biskvierna blir finporig och sleit. Biskv i massa f å r aldrig blandas for mycket. Da remot skall den vara alldeles sleit och k on sistensen tamligen fast med en obetydl i g » u tflytning ste n den s»
Blockchoklad en skal l vara varm då den rores i biskvimassan. Den lilla ex t rakostnaden med riktig tempererad choklad , lonar sig genom att ,en » stape l bor » produkt åstadkommes - oven i sornmarvarmen.
Man ade ns
bakve rk från Sveriges Konditor-Forenings Fackskola Upp sa la
Copyright Konditorfockskolon Fo t o Kond i torn
Hcilften av chokladbiskvierna vandas och en latt chokladkram spritsas på {I regel smaksottes all chokladkram for mycket Var sparsom med choklad , det blir både beittre smak - och boltre kalkyl.)
Den andra biskvihalvan tryckes latt på kramen. Med tempererad blockc hoklad spritsas -e n dekor (Bilden visar oc kså en praktisk spritsningsteknik dor ett finger från andra handen stadgar rorelsen )
Jordgubbsfromage-bakelse
Ing red ienser
Mi:irdeg Chok/ad Jordgubbsfroma ge Jordgubbar Pomosin
Chokladberg
1/2 chokladanslag bestrykes med kirsch massa Hackade frukter: persikor, bigarråer, mandariner och ananas blandas i glasskram , upplagges for hand i form av en topp, kyles och do ppas sedan i choklad eller canberroglasyr
A rb ets be sk rivn i ng
To scaform, 8 cm, fodras med mi:irdeg Efter avbakning penslas den med choklad. Kraftig kupol av jordgubbsfromage påspritsas , på detta lagges jordgubbar Efter djupfrysning pomos in
Fr å n kursverksamheten
på Statens ln stit ut for Ha ntverk och I ndus t ri i Stockholm Fo t a Konditorn
s om ønsker å få brød som de er v ant til fra bygden hjemme. Overse tterens anmerkning).
Advaren d e ord.
Et advarende ord er her nødvendig for å slå fast at undersøkelse viser at nye produkter ha'f en kort levetid. Endog for de produkter som er blitt prøvet av forbrukeren med godt resultat får bare halvparten suksess på markedet. Den alminnelige endring i etterspørselsstrukturen favoriseserer imidlertid en slik utvikling og det er muligheter for den som våger å være annerledes.
Det er opp til bakeren å utnytte det faktum at førsteklasses spesialiteter ikke bare tåler gode priser , men at de også hjelper til med å etablere firmaets ry som kvalitetetsprodusent i sin alminnelighet.
Det er muligheter for å utvide markedet innenfor mange produktområder , først og fremst innenfor dypfryste varer og selvfølgelig vanlige artikler pakket og markedsført på en spesiell måte. La oss diskutere disse produkter og disses markedspotens ial.
Spesialiteter.
Innenfor området « Spesialitet er» d vs. bakervarer som selges t il en pris over gjennomsnittet vis er offentlige undersøkelser at: Familier inntektsklassene $ 8.000 til $12.000 om året viser s tørre forbruk pr. hode av spes ialiteter i bakervarer enn gjenn omsnittet ( stigende levestandard , større krav til utvalg og k valitet . Oversetterens anmerkn ing).
Vi kan også iaktta at dypfryste br ød og dypfryste deiger og rundst ykker (rolls) som representerer mer arbeid for husmoren , men som er «annerledes » stadig blir marke rsført med suksess. Videre fortse tter « ferdig til å steke »-produ ktene (brown and serve) å ta
sin del av markedet også til høyere priser Vi vet at mange av disse produktene når forbrukerne gjennom en eller annen frysekjede.
Andre spesialartikler. Det produseres imidlertid ikke bare dypfryst brød og lignende Andre dypfryste bakeriartikler har stadig øket. Vi snakker om produkter som pies, vafler , smultringer og forskjellige typer butterdeigsartikler. Artikler som er ferdige , men som bare skal varmes før de brukes vinner stadig mere terreng fordi forbrukeren får følelsen av at han (hun) får varene helt ferske fra ovnene gjennom denne metode.
( Artiklen nevner her en rekke varer som er spesielle for Amerika og som i og for seg er interessante nok men som ikke betyr noe i denne sammenheng.)
Jeg våger å påstå at bakerinæringen i de siste 20-25 år har beholdt sin andel av den sterke økning i matvareindustrien i sin helhet. Denne vekst fortsetter, og bakerne burde kunne oppnå ytterligere 20 % økning i årene frem til 1970-75. Det vil de også klare hvis de bare ikke overser forbrukernes etterspørsel etter høy kvalitet , stort vareutvalg og spesialprodukter.
Det er vår oppfatning at noe av denne økning kan oppnåes i de aller nærmeste år.
Og husk gode produkter vil kunne selges til gode priser. Den dyktige baker som klarer å spesialisere seg i slike artikler legger ganske enkelt grunnen til fremtidens være eller ikke være.
Selv i Amerika , som er storbedriftenes høyborg, spekulerer man altså fortsatt i spesialartikler og bredt vareutvalg. Det er jo en trøst for oss her hjemme på berget. Per Agnalt
BAKERI-NYTT :
Jæ r e n Fellesbaker i skal fordoble kapasiteten
Jæren Fellesbakeri NL , som er en sammenslutning av 7 forbruksforeninger i Sandnes og på Jæren forøvrig og som startet I februar i år i et nytt og moderne bakeribygg på Brueland , har nå bestilt en tunnelovn fra Sverige Kostnaden blir omlag 400.000 kroner og den nye ovnen vil bli montert ferdig i løpet av høsten.
Disse positive opplysninger fikk « Rogalands Avis » i en samtale med styrets formann , bestyrer L. Vatsendvik - Hva er årsaken til denne betydelige nyanskaffelse, bare vel 5 måneder etter at driften ble satt i gang på Brueland ?
- Opprinnelig hadde vi tenkt å vente noen år med en så stor investering. Men to faktorer ble utslagsgivende: For det første er produksjonen av bakervarer blitt betydelig større enn vi hadde regnet med - en meget gledelig ting Dernest er våre medlemmer og kunder vant med å få brødvarene tidlig . Med den 3 etasjes elektriske ovn som vi nå har , var det ikke mulig å få dette til , på grunn av den stadig stigende etterspørsel etter våre varer. Vi er innstilt på best mulig service overfor våre kunder, sier bestyrer Vatsendvik , som legger til: - Med tunnelovnen i produksjon vil vi fordoble vår kapasitet når det gjelder brødvarer. Styret var samstemmig av den mening at det var helt ut nødvendig å gå til nyanskaffelsen straks Jeg har underskrevet kontrakt med det svenske firmaet , og ovnen kommer trolig til Sandnes i august Det vil ta de svenske montørene omlag 6 uker å få den ferdig til bruk
Rominnhold ca 460 I. I hvert rom e r det plass til 15 brett Gram • skapet kan utstyres med trehyller eller plastbelagte brødkurver. Kan leveres både for kjøling og frysing Driftssikker . Service over hele landet Veil. pris eks. bakeribrett kr. 4.620,-
Markedets rimeligste kjøle- og fryseskap for bakerier
Gram fryse• og kjøleskap gir flere fordeler og større fortjeneste Gram skapet er oppdelt i to rom, hver med egen maskin og termostat , som arbeider helt uavhengig av hverandre Uavhengig av tid , helligdager eller uregelmessig salg, kan De alltid tilby ferske bakervarer
VI LEVERER OGSÅ : Antiraskeskap , konditoridisker med og uten kjøling , billige kjølereoler for mineralvann og melk, kjøledisker for smørbrød og bløtkaker , m. m. Be om tilbud og brosjyrer
REPARASJONER/SERVICE
Vår utbygde serviceavdeling
med førsteklasses fagfolk står fortsatt til Deres tjeneste.
Ved å benytte våre fagfolk og service sparer De tid ... som betyr penger.
A / 5 AKERSELVENS MASKINVERKSTED
WM THRANES GT 77 - OSLO 5 - TLF 20 6110
H v ordan møte nedgangen
i brødforbruk?
Et minkende brødforbruk er et problem i de fleste s iviliserte land
Det har s tore konsekvenser , ikke bare ernæringsmessig, men også landbruksmessig og politisk / økonomisk. Europa som helhet har lenge vært et underskuddsområde for korn og avhengig av import . En del av dette har kunnet dekkes ved eksport fra enkelte land som har overskudd , for eksempel Frankrike , men man har alltid måttet ta inn hvete også fra oversjøiske land.
Hvis nu brødforbruket fortsetter å gå ned , kan man regne at Europas importbehov vil avta , med store økonomiske konsekvenser for de eksporterende land.
Selvsagt vil man under diss e forhold søke efter andre veier til å få anvendt korn , og alt nu merker man at stadig større mengder brukes til dyrefor , ikke bare til fjærkre , men også til griser og storfe. I Polen har man således ( i statlig regi , som i alle andre kommunistiske land) satt opp et produksjonsprogram på 15 millioner svin pr. år, og til oppforing regner man å få bruk for all den rug som landet stadig produserer Dette skal være en v esentlig grunn til at polsk rug ikke lenger er i markedet , noe som ogs å har hatt konsekvenser for oss Selv om den polske rugen var svak, så va r den velsett i møllene som tilblanding til andre rugsorter , fordi den ga et lyst mel.
Nu er det ernæringsmessig sett meget uøkonomisk å gå veien om dyrekroppen for å skaffe mat: Ti
kilo hvetekorn omsatt til brød gir direkte 24 000 kalorier Gir man samme mengde hvete til dyr , får man igjen 2 ,5-3 ,5 kilo kjøtt svarende til 5.300-3.500 kalorier , altså bare en syvendedel av det man får via brødet
Spiser man mindre brød , så spises der mere kjøtt , fett og sukker. Kjøttet gir protein , og det er bra , men vårt dagl i ge proteinbehov er begrenset , og det er ingen sak å dekke det uten de store mengder kjøtt . Overskuddet er unødvendig , og dertil kommer at kjøtt er dyr mat. Høyt forbruk av fett og sukker advarer legen e imot på grunn av de uheldige ernæringsmessige konsekvenser de kan ha om de spises i for store mengder.
Hvi s man bruker sin fornuft, er det altså a llverden s gode grunner til at brødforbruket bør holdes oppe , eller aller helst økes. Hvordan man skal oppnå dette , er en annen sak. Det er to veier å gå:
Enten å forandre brødet. Den moderne forbruker er bortskjemt og vil ha noe som er godt , gjerne med nye og spennende smaksimpulser For det første kan man « forandre » brødet ved å h øy ne kvaliteten , bruke bare de beste råvarer i tilstrekkelige mengder , og gi seg så pass tid med deigføring og stekning at produktet virkelig får den kvalitet som er den høyest oppnåelige For det annet kan man prøve n ye brødtyper . Riktig nok har man her den evige drakamp mellom de to hensyn : På den ene siden å by publikum et rikelig vareutvalg, og på den
an dr e s iden øns k et om å forenkle produksjonen og konsentrere seg om f ærre typer. D ette sis te kan l øses ved produk sjonssamar beide mellom bakerne . s lik at de i en viss utstrekning selger hverandres varer. Derved kan den enkelte begrense sitt produksjon s program og lage færre typer , men med større mengder av h v er.
Eller : Man prøver å påvirke det kjøpende publikum. Her anbefales det å bearbeide ungdommen fra 15 til 19 , de som erfaringsmessig spiser meget mer brød enn eldre mennesker Kan man få innarbeidet gode brødvaner hos disse , vil de holde seg også i moden alder
Man må heller ikke forsømme kvinnene Det er de som planlegger matlagingen og forestår innkjøpene , og på lengre sikt påvirker familiens spisevaner. Man må gå til felts mot den gamle overtro at brød virker fetende , man må gjøre husmødrene oppmerksomme på hvor lettvint og tidssparende bruken av brødvarer er, og at riktig sammensatte brødmåltider er sunn mat.
S å g å r man fra familien over på det samfunnsmessige. Over alt h vo r det foregår massebespisning har brødet mange fordeler å by , både økonomisk og ernæringsmessig. Videre har man muligheten for å påvirke et stort antaH mennesker gjennom massemedia , på kinoer , i radio og fjernsyn , gjennom dagspresse og ukeblader. Man ser kanskje ikke så hurtige resultater av en slik p åv irkning , men som det heter , det er de daglige drypp som v irker. Store grupper av andre matvareprodusenter benytter seg flittig av slike virkemidler, mens bakerne hittil i svært liten utstrekning har gjort det. Så meget er s ikkert, at den som ikke s ier noe , han blir heller ikke hørt.
Opplysning om brødets mange
god e si d e r må til , ikke bar e direkte til det kjøpende publikum , men kanskje ennu mer e til de kretser som kan virke opinionsdannende , for eksempel legene
All slik opplysning må være korrekt og saklig , og ikke reklamepreget.
Man vil spørre seg til slutt : Nytter det? Man kan like godt spørre : Nytter det å la være? Man må ikke vente seg snarlige resultater Det er en menneskealders forsømmelser som skal innhentes , og det tar tid å snu strømmen Det er så mange gode grunner til at brødet bør gjenvinne sin selvfølgelige posisjon , at man trygt kan si : Det må lykkes
Trønder-firma har overtatt Oslo-bakeri
Det trønderske kjøttvarefirmaet Johan 0. Helgesen har fra månedsskiftet juni-juli overtatt
Kaare Helgesens Bakeri , Dælenenggata 24 , Oslo. Bakeriet som sysselsetter ca 35 mann , vil fortsette driften som Kaare Helgesens
Efterfølgere NS, med et styre bestående av direktør Herbert Helgesen , formann , bakermester
Kaare Helgesen. disponent Leif
Tollefsen og disponent Sverre
Ekblad Sistnevnte , som tidligere bl. a. har vært salgssjef i Christiania Dampkjøkken , vil ha den daglige ledelse.
Stort bakeri skal reisast
· Sogndal
Øvstetun Bakeri i Sogndal skal koma i nybygg med det fyrste. Det er levert byggemelding for bakeri i ei høgd , 20 ganger 13 meter , på same staden der bakeriet no er Det tidligare bygget skal bru kast til sosialrom, toalett m v
Bakerlaboratoriet skulle hatt saken ,
I Skien har det midt i sommerv armen versert en rettssak hvis utfall vi ikke kjenner, men den dreier seg i alle fall om en strid mellom en bakermester og en leverand ø r om en smultringmaskin til 3800 kroner. Leverandøren hevder at bakermesteren hadde henvendt seg til firmaets representant og bedt om å få kjøpt en bestemt type smultringsmaskin Firmaet førte selv ikke denne typen , men skaffet den fra annet hold for å yde god service og sendte nota.
Kjøperen derimot hevder at han slett ikke hadde kontaktet firmaet , men at det var representanten som hadde henvendt seg til ham Bakeren hadde gått med på å prøve maskinen , men hadde ikke undertegnet noen kjøpekontrakt Så viste det seg , ifølge bakerens fremstilling , at hverken han selv eller firmaets representant kunne få maskinen til å virke Den var helt ubrukelig, mente han. Hvordan det senere utviklet seg , med purringer og motkrav , skal vi ikke gå inn på , men det som forundrer oss er : Hvorfor søker man ikke sakkyndig , nøytral bistand i et slikt tilfelle?
Når man ikke får en maskin til å virke , må det gå an å finne ut av grunnen til at den ikke virker Det kan selvfølgelig være en feil ved maskinen : Det kan tenkes at den er ubrukelig , men det kan også tenkes at det er noe som lett kan rettes , og sist men ikke minst : Det kan være feil i bakeriet også, ved resepten , fettbadets temperatur eller annet. Dette er det lett for sakkyndige å finne ut av, og dette er nettopp en oppgave for Bakerlaboratoriet ,
om nødvendig med assist a nse fra den mekaniske eller andre a v d elinger ved Teknologisk Institutt. Vi skulle tro at en slik objektiv vurdering kunne vært til nytte for begge parter , ja til og med at man kunne unngått hele rettssaken.
Vossebalc.arene saman i nytt produlc.sjonsbalc.eri
Det har ei tid v are arbeidt for å reisa eit større produksjonsbakeri på Voss , og alt tyder på at desse planane vert realiserte Etter det formannen i arbeidsutvalet for prosjektet , bakarmeister Jon Ystås , forte! til « Bergens Tidende » er det ein sterk vilje til samarbeid.
Etter dei planar som no ligg føre, vil alle bakarverksemder på ei nær gå saman til eit aksjeselskap som skal reisa eit produksjonsbakeri Bakarverksemdene kan so , same som dei andre handlande , kjøpa brødvarer frå dette storbakeriet.
Arbeidsutvalet har vore til m a. Oslo og Sandnes og sett nye storbakeri. Bakarverksemdene kan så , med dei mange spørsmål som knyter seg til denne samanslåingi. der også Voss Samvirkelag vert med.
Bakeriet vil truleg få ei større tomt utanom Vossevangen ein stad , og det vil verta teke i bruk dei mest moderne maskiner og metoder for rasjonell produksjon . Når ein kan venta det første langebrød frå nyanlegget kan ikkje seia s t noko om no.
I Voss kommune er det i dag ein konditor og 7 bakeri , som også leverer sine varer utanom kommunen .
Grunnmasse for tosca-ba kverk
5 PRODUKT ARGUMENTER
e GIR APPETITTVEKKENDE BAKVERK
Viktig da stadig flere kjøp skjer med "øynene"
e SUVEREN HOLDBARHET
9 måneder
e EKTE GOD TOSCA-SMAK I ALLE BAKVERK
e RASJONELL OG TIDSBESPARENDE - INGEN
KOKING OG RYSTING
enkel håndtering, mindre veiningsmomenter
e SMIDIG OG FIN ARBEIDSKONSISTENSpasser for de ømtåligste maskiner
Grunnmasse for tosca-bakverk
T oscin gir god smak og høy kvalitet på alt Deres toscabakverk. Sparer kostbar tid og arbeide. Ingen koking og rysting - bare smelting - intet svinn. Kleber ikke fast i formene etter avbaking. God smak og lekker holdbar glans. Til Florentiner o. I. kan T oscin kald-blandes. Med Toscin kan De på en rasjonell og lønnsom måte fremstille tosca-bakverk av toppkvalitet.
Markedsføres
av
De Norske Gjær- & Spritfabrikker A/S
anslagspasta
"a It i ett"
5 PRODUKT ARGUMENTER
e FORENKLER TILVIRKNINGEN AV BUNNER, RULLADER o.1.
e GIR ALLTID ET JEVNT OG PÅLITELIG
RESULTAT "alt i ett metoden"
e FORBEDRER KREMINGS- OG BAKE-EFFEKTEN høyt volum og lang holdbarhet
e UTMERKET KVALITET
saftig og holdbart bakverk med fin poring
e RASJONELL OG ØKONOMISK
sparer tid og gir øket utbytte
- et kvalitetsprodukt for rasjonell baking
Sappex er en emulgator som aktiviserer eggenes virkning - den gir bakverket stort volum og utmerket kvalitet. Sappex taes rett fra boksen og piskes sammen med de øvrige ingredienser efter " alt i ett metoden ".
Med Sappex får De på kortest mulig tid saftig og holdbart bakverk som også egner seg utmerket for dypfrysing.
Sappex hindrer fordamping av fuktigheten i bakverket.
OPPSKRIFT 1 - liter anslag
400 g vann 80 g Sappex
650 g far i n 600 g egg
750 g hvetemel 20 g bakepulver
Fremgangsmåte : Bland vann og Sappex godt i kjelen med hånd - eller maskinvisp Tilsett øvrige ingredienser og bland på l iten hastighet. Kjør så på stor hastighet i 3-5 min. Anslaget får da fin konsistens og godt volum
Kjør ikke anslaget til for stort volum Fyll opp anslaget til 2/J i ringer eller former. Baketemperatur 200--230 ° C 100 g hvetemel kan byttes med anslagspudder , potetmel o I.
Markedsføres av
1 Plaser varen på filmen og grip som illustrasjonen viser
2. Før filmen over varen og halvveis inn under den bakre kanten. Det gjøres lettest ved å løfte varen opp fra bordet med lillefingrene.
Borden Kjemi viser Dem hvor enkelt håndpakking kan gjøres med
Resinite PVC film
3. Før varen frem til glødetråden og hold filmen stram ved hjelp av lillefingrene Kutt filmen så nær varen som mulig og sett varen ned på varmeplaten Da sparer De film og er sikret en pen pakke
4 Ha fortsatt fingrene innenfor filmen , men hold nå om kanten av varen og strekk filmen fra overkanten. Gjør et lite kast oppover , og trekk film inn under varen. Glem ikke å sette pakken ned på varmeplaten slik at filmen kan bli riktig sve iset.
Lær å pakke på riktig måte De sparer film, arbeider hurtigere , får en penere pakke og en fornøyd sjef, = øket fortjeneste. Våre konsulenter hjelper Dem gratis og uten forpliktelser med råd om valg av maskiner og filmer.
BORDEN KJEMI NORGE A/S- KONTOR: SAGVEIEN 23 F, OSLO 4· FABRIKK: GJØVIK
Ny mann i bedriften?
Land s forening e n s s ekretariat har mottatt en hen v endel s e fra en 20 å r gammel
sveit s er , som ø n s ker å arbeide i Norge . Han har s vennebrev både s om baker og kond itor , og er intere ss ert i å b e g y nne her fra 1 oktober Arbeid ss ted fortrin sv is en middel s tor b y. M ø blert h y bel m å
s k a ff e s
S v eit s erne er s om bekjent v ant til et h å rdt oppdrevet arbeidstempo , og dyktigheten er det ingenting å si på
Hen v endel s er kan rettes til LANDSFORENINGENS SEKRETARIAT
s om v il formidle kontakt vi dere .
Brukte maskiner
I forbindelse med overføring av min produksjon av baker - og konditorvarer til E Ø st by A/S fra 21. august, skal følge nd e utstyr se lg es :
Pisk emaskiner Victoria 42 / 20 , Consul 80 / 36 , Str ø mmen 27/17 m / kvern
Rondo toveis kjevlemask i n, Benier d eigd eler, rundvirker , hvileskap og langruller
Ideal eltemaskin 300 m/ 3 gryter , Bertram halvaut. bollemaskin , startautomat , Agder ovn 3x16 , damkjel e 25Kw 300 I. aut. p å fyll , hurtigkutter 40 I, smultringmaskin , Junior kavringskjærer , Kenguru posepakker , Carn et mels ik t kjø rbar , pluss diverse trall er, plater , former etc
In teresserte bes skr iv e for nærmere opply sni ng er dier ringe og ev t avtale tid for b esiktige l se
J. E. Stangebye - Sandvika
Dagli v areforretning og baker i Telefon Oslo 54 85 70 - 54 88 35
ROPAL
DET BESTE MIDDEL MOT TRÅDTREKK
Med ROPAL i deigene er De garantert 100 % effektivitet mot trådtrekk i brøde t.
ROPAL e r smaksnøytralt og har ingen i nnvirkning på volumet. Brødkv alit eten holder seg , og De får ingen misfornøyde kunder.
ffE)C
ff RNEE) CORNELIUSSEN S
Lørenvangen 39
Postboks 69 - Økern - Oslo Sentralbord 21 83 20
Kan brød beskytte mot infeksjoner?
At brød er bra mat, vet vi. Vi ve t også at man stadig må regne m ed at der i våre matvarer kan fi nnes stoffer som har betydelig , fy siologisk virkning, men som vi ig runnen ikke har kjent til , før de ve d et tilfelle blir oppdaget. Dette v ar for eksempel det som skjedde m ed vitaminene : De beskytter m ot forskjellige syk domm er , hvis d e finnes i kosten i tilstrekkelige m engder , men det var først da man kombinerte bruken av raffin ert og polert ris med den uhyggelige utbredelse av Beri-beri at man ble klar over at det måtte v ære liv sviktige ting som manglet i den polerte risen, Det var slike iaktta kel ser som ga støtet til at B-vitaminet ble oppdaget. Og hvem tør si at det ikke ennu kan finnes ukjente faktorer i vår mat , som har bet y dning for helsen?
I alle fall leser vi nu om en nyopp dagelse som kanskje kan få betydning , selv om det hele ennu er så lite utforsket at det er umulig å spå: I hvete er det påvist nærvær av uhyre små mengder av et stoff , som man foreløpig har kalt Pacifarin, og som man mener har evnen til å uskadeliggjøre enkelte sykdomsvekkende bakterier i maten, Der nevnes spesielt en meget ubehagelig matforgiftende mikroorganisme som kalles Salmonella , og som kan gi tyfuslignende infeksjoner. Hos oss har vi vært forskånet for større angrep av den , men i Sverige hadde man for noen år siden en hel epidemi som hadde sitt utspring i sa lmonella -inf iserte kjøttvarer.
Man har nu oppdaget , at hvi s man forer mus med hvetekorn , så blir disse musene adskillig mere motstandsdyktige mot salmonella-
angrep enn mus som h ar fått en likeverdig kost uten hvete
Det omtalte stoff i h veten er ikke noe ,anti biotikum i likh et med penicillin og an dre , for antibiotika dreper bakt eriene, mens det nyoppdagede pacifarin lar bakteriene l eve. Men bak teriene vil enten miste sin sykdomsfremkallende evne, eller pacifarinet b ygger opp en motstandskraft i organismen , så at forsøksdyrene ikk e blir syke.
Foreløpig er h e l e saken gåtefull. Det nyoppdagede stoff finnes i så uhyre små mengder at det hittil ikke har lykkes å isolere det og finne ut av hva det er , og inntil så skjer famler man mer og mindre i blinde. Blant de ting man ikke vet, er således om pacifarinet tåler varme Hvis det gjør det , så skulle stoffet kunne tåle bakerovnsvarmen uten å ødelegges, og brødet skulle da kunne gi noen beskyttelse mot visse sykdomsvekkende bakt erier. Inntil videre er alt dette spekulasjoner, men en dag får vi vel h øre mere, så vi kan vur dere om oppdagelsen vil få praktisk bet y dning
Bil-lunsj
- en oppgave for bakere
Blant d e publikasjoner som v i mottar fra Norsk Matsentrum , er der en som omhandler bilistene og deres forpleining.
D et er en kjent sak at bilkj ør ing over lengre distan ser vi rker trettende. Sam ti dig må bilføreren ikke overmannes av tretthet: Altfor mange ulykker sky lde s at førerens aktpågivenhet er blitt sløvet. Han må derfor få anledning til å kvikke seg opp med ikke altfor lange mellomrom. Han må ikke s ulte , for sult sve kker oppmerksomheten , men han må heller ikke spise tunge og store måltider som gjør h am søvnig. Han b ør h a lett kost som gir rikelig med kullhydrater ( sukker og stivelse) , og han må ha nok å drikke
Ut fra dis se betraktninger gir det nevnte skrift fra Matsentret forslag til en del lettere lunsjanretninger for bili ster. Alle sammen er de basert på varm mat , men i en del av dem inngår også brød
Det er p å dette siste område vi mener at bak ere og konditorer burd e ha en sjanse overfor det store tog av bilister lang s våre veier , ikke bar e i turists~songen , men året rundt lan gs de større ferdselsårer Brød og kaker skulle ha store forutsetninger her : Sukker g å r raskt i blod et og gir fornyet energi, mens br ø det , som fordøyes lang sommere , gir en behagelig føldse av metthet uten å bes være. Baker- og konditorvarene h ar også den fordel at de er lette å pakke inn og ta med seg , hvis man ikke ønsker å gå ut av bilen for å sp i se.
H er er et rikt spi llerom for fantasien, d et må gå an å lage forskjellige lunsjpakning er av br ød med forskjellig pålegg , gjerne med et tilskudd av kaker, litt frukt eller annet , og b y dem frem til salg på egne de ste der lang s veiene. Hel st bør de ligge i kjøledisk inntil de selges.
Godt bakverk krever riktig verktøy
BJØRN MIKSER
oppfyller alle krav
Hurtigere bearbeiding gir større volum
Se maskinens nette form , studer dens verktøy . Trinn løst gear
Enkel å holde ren.
Kontakt oss - Vi gir Dem tilbud.
Dagk.urs på Teknologisk. lnsfifuf, København
Bagemetodik og dekorering.
Fra 11. til 15. september 1967.
Kursus er beregnet for faglærte bagere og konditorer. Aksel Hansen: « Materiallære for bagere » forudsættes gjennemarbejdet ved selvstu dium inden kursus Som en indledning til gennemgang af problemerne inden for hvedebrødsbagning omtales melets kemi. Derefter gennemgås de enkelte emner: dejgføringsteknik , opslåningsteknik og udbagning i teori og praksis og der afsluttes med en omtale af dybfrysningens problemer. Herefter demonstration og øvelser i rationel dekorering og fremstilling af lagkaker samt tørkager , hvorunder deltagerne fremstiller
skabeloner og et mindre sortiment kager. Endelig foretages i demonstrationsform laboratoriebesøg med gennemgang af en række analysemetoder, som har relation til det gennemgåede stof inden for bagning og deltagerne får ved kursus afslutning udleveret et kompendium . Undervisningen skulle danne basis for , at deltagerne bedre kan bestride en evt lederstilling i en bagerivirksomhed
Deltagerantal : Højst 12. Varighed 30 timer Pris I I O kr.
Rationel dekoration.
Fra 30. okt. til 10. nov.ber 1967. Kursus er tilrettelagt for faglærte bagere og konditorer. Under visningens hensigt er at sætte deltagerne i stand til at forestå en anretning til specielle borddækninger , hvorfor der foretages
en tilbundsgående gennemgang af tidssvarende rationel dekoration Der lægges vægt på , at deltagerne bliver fortrolige med arbeide i sukker , marcipan og chokolade og med fremstilling af desserter, tørkager og lagkager. Brug af kornet samt sprøjtning og inskription med skabelon gennemgås ve d demonstration og praktisk arbejde , derefter fremstilling af og dekor ering med fondant efter samme retningslinier. Foruden plastisk sprøjtning og fremstilling af motiver til flødelag kager behandles fremstilling . støbning . modellering samt bl æsning af karamel ved teoretisk gennemgang , demonstration samt øvelser. Under lignende former fremstilles dern æst chokoladegenstande og opsatser i sukkerplast , og der arbejdes med modellering af marcipan. Endelig afsluttes der
Didr. Andersen & Søn A/5
BERGEN - STAVANGER - OSLO - TRONDHEIM
Spesialreise med fly:
ANUGA-MESSEN KØLN 29/9-2/10
Næringsmidler - Kjøleteknikk - Emballasje
ANUGA,, Verdensmarked uten grenser "
I nært samarbeide med Bakero g Konditorm estrenes Landsfore ning , arrangerer F.O K.U S i t iden 29 /9 - 2 / 10 en spesialreise me d direkte fly til Køln , h vO'r
A NUGA-MESSEN finner sted.
Anuga - Verdens største nær ings- og nytelsesmidde'lutstilling , b lir i 1967 holdt i tiden 30. septe mber til 8. oktober
Fagfolk fra hele ver den strømmer til K ø ln , og på ANUGA t r effer man med sikkerhet en h ver s om har med nærings- og nytels es midler , drikke vare r , butikkinnre dning , salgsteknikk eller embal-
med in struktion i og holdarbejdsfr emstilling af desserter og tørk ager
Deltagerne skal medbringe kitt e l samt h ænge lås , da deltagerne s e lv er ansvarlige for det ud lever e d e værktøj.
D eltagerne skulle p å grundlag a f undervi s ningen og y derligere p raktisk d ygtiggørelse kunne bes t ride en stilling som all-round b ager og konditor inden for hote !- og restaurationsbranchen.
Delt ageranta l : Høj st 12
Varighed: 72 timer.
Pris : 2 60 kr
la sje og emballasjemaskiner å gjøre
ANUGA finner sted kun annethvert å r, og si d en forr ige messe i 1965 har utviklingen væ rt så stor at norske b ransjefolk uten tvil vil finne mange nyheter av største inter esse.
Avrei se fra Forn ebu finner sted Fred ag den 29 / 9. om ettermiddagen , s lik at deltagerne kan b esøke messen umidd elbart etter åpn ingen d en 30 / 9.
Benytt d en ne anledning til på en rimelig måte som deltager i en vel ti l rettelagt reise å besøke denne messe , som er årets største.
D e lt agere som samtidig ønsker å besøke den store in ternasjonale plastmesse « Kunststoffe - 67 » i Dii sseldorf , som finner sted fr a 5.- 12 / 10 kan med fordel delta på vår spesialreise til denne messe , da denne avv ikles slik at et besøk på begge messer er mulig på denne rei'se. Be om program
Reiseplan Anugamessen
29 /9. A v r 14.00 fra Oslo 29 / 9 Ank ca. 17 00 til Køln
2 / 10 A v r 17 00 fra K ø ln 2/10. Ank. ca. 20 00 til Oslo
Pris pr. person kr 885,-.
Pris en inkluderer reise med s pecialfly O s lo-K øln og retur ,
servering ombord , busstransport ti l og fra flyplassene , opphold i privat innkvartering med frokost , sa mt assistanse av representant for F .O K.U .S.
Tillegg for hotellopphold pr . person . F .O.K.U .S. disponerer et antall hotellsenger som kan til b ys mot tillegg i turprisen :
Enkeltværelse
Dobb e lt værelse kr 75kr 55 -
Ikke inkludert turprisen :
Fl yplassavgifter i Norge og T ys kland kr. 29 , -
Partoutkort til messen kr 18 ,Tip s til h otellportier samt p erso nli ge utgifter til vask , drikke va rer etc.
Messens representant i O slo:
Walther Bohn ste dt , Akersgt. 45 , Oslo 1, Tlf . 42 27 28 .
Messens åpningstider:
D aglig fra kl. 9 .00 t il kl. 18.00 .
Tolker p å messen:
F .O . K.U.S. - deltagere som ønsker hjelp av tolker kan få denne se r vice uten tillegg i turprisen.
Inntegning til :
F O.K.U S ., Nedre Vollgt. 20 , Telefon 422313 , eller 414143
KEMPER BRØDAGGREGAT
KEMPER ELTEMASKIN
KEMPER SIKTEMASKIN
Tenk Dem tanken: forenklet produksjon
Spør Deres kolleger om Kemper-produktene !
Lengst fremme - Kvalitetsmessig ingen bedre!
OKI SPESIALPULVERE
" KAMEL" bakepulver , Vanilje krempulver, Småkakepulver og Cakepowder
TLF . : SENTR .B. 33 38 7 4
Oslo Kjemiske Industri
L'Orsa & Clausen Næringsmiddelfabrik
BKLF' s styremøte i Stavanger
Det vakte a lminn elig glede bla nt baker- og konditormesterne i Rogaland d a det ble kjent at sty ret i Baker- og Konditormestr enes Landsforening h adde b esl uttet å henlegge sitt styremøte ti l Stavanger den 4. og 5 juni 1967.
Besøket ble innl edet med en fe lles middag h vor landsstyret og k ontorsjef Windingstad, styret fo r Rogaland områdesammenslutn ing av b akerier og konditorier o g styret for Stavanger Bakero g Kond itormesterlaug var til st ede. Und er det etterfølgende se lskapelige samvær var det en liv lig meningsutveksling.
Mandag den 5. juni hadde omr ådesammenslutningen medlemsmøte under ledelse av formannen K nut Skjeldal. P å programmet s to orientering ved lan d sstyrets fo rmann med etterfø lgend e anle dning til spørsmål og diskusjon.
Bakermester Bjarne Landvik ga en fyld i g orientering om de akt uelle spørsmål. Først og fremst p rissituasjonen - men også en r ekke andre problemer , så som r asjonal isering, 42 timers uke , f erdigpakket br ød m. m. ble be-
lyst Etter foredraget var det en meget nyttig diskusjon hvor en rekke av de møtende hadde ordet.
Bakermester Skjeldal takket landsstyret for at styremøtet var blitt holdt i Stavanger. Han ga uttrykk for håp om at styremøtet måtte bli fulgt av nye styremøter rundt om i landet, og at det ikke ville bli alt for lenge før landsstyret igjen satte kursen mot Stavanger. Slike møter v ill e skape en langt bedre kontakt mellom landsstyret og de enkelte laug og ville bidra til å styrke samholdet innen organisasjonen.
Etter møtet ga Rogaland Områdesammenslutning en middag for landsstyret.
T T .V.
Suppe i kaken
J eg bak er mye , men det er ofte vanskelig å finne på noe som blir annerledes H er en dag laget jeg a ll e tiders fruktkake som falt i smak overalt. J eg tok ganske enkelt en pose fruktsuppe og hel te i deigen og det ble en fin kake med mye forskjellig opphakket frukt , skriver en husmor.
OKI GLASURMASSE
: SENTR B 33 38 74
Reg. varemerke
DARRES GT 3
Vitenskapelig baking -
Forts. fra side 5 5 5 lig EDB-anlegg for generelle formål.
La oss se litt på h va dette EDBanlegget utførte :
Det foretok oppdatering av kvantitet på lager på grunnlag av opptelling av kartonger på de forskjellige tilvirkningslinjer. EDBan legget holdt rede på h vor på fryselageret det var ledig plass.
D et dirigerte de forskjellige varer ti l l edig plass.
D et h O'ldt rede på h vor på lageret de enkelte ting fantes og når de var kommet inn på lager
EDB-anlegget styrte også en kran på lageret slik at det ikke v ar noen manuell håndtering på fryselageret ( det var overhodet ikke folk der inne). Minste en h et inn og ut fra lager var en pallelast.
Ved mottakelsen av en ordre fra en kunde . ble denne straks punchet inn på hullk ort. Ordren bl e deretter lest inn på det sistnevnte EDB-anlegg . EDB-anlegget aktiviserte kranen på lagedret. Etter prinsippet « first in, first out », ble de bestilte varer automatisk plukket frem , og ble som pallelast plassert av den EDB-styrte lagerkranen på en lasterampe. R. Walberg et kvalitetsprodukt til glasering av kaker og is
SJOKOLADE
Sjeldent klenodium til Bjaalandsmuseet:
Skonrokk
er so m var med på
Sy d p ol-tu re n i 1911!
« Brødet kom ombord i Fram 1910 føre Polturen senere overført til Maud føre turen 1918-21. Bedre prøve har et brø neppe staat.» Roald Amund sen.
Dette har Roald Amundsen selv skrevet og han har selv spist av det samme brødet sammen med Olav Bjaaland fra Morgedal under Sydpolferden med Fram .
Man kan derfor så levende forestille seg hvilken glede det vakte for de som steller med det fine Bjaaland-museet i Morgedal. da en forseglet glasskrukke med de selvsamme skonrokker og Roald Amundsens bevidnelse skrevet på et visittkort, ble overrakt museet ved Olav S Bjaaland.
Hvordan denne krukken med skonrokkene har funnet veien til Morgedal , er også en artig historie . - Kristiansand smannen Cay Otto Olsen er en årviss gjest p å
Ver ste Turistheim og en entusiast når det gjelder sydpolsferden og histori sk stoff omkring denne . Det var derfor med stor interesse han i fjor be søkte Bjaaland -m useet og der fikk se mange verdifulle minner fra Sydpolturen. Men så kom han til å tenke på at mens han arbeidet som sjåfør ved Christiansands Dampbageri A / S, hadde han sett denne krukken som bedriften med rette anså for å være den s klenodium
· Det ble gjort henvendelser til Christiansands Dampbageri som så besluttet seg til å overlate dette verdifulle minne nettopp til Bjaaland-museet. Det var dette bakeri som i sin tid forsynte Sydpolsekspedisjonen med brødvarernærmest rugskonrokker , og så fikk man altså noen rester igjen etter at Amundsen hadde foretatt Fram-ferden og turen gjennom Beringstredet , og skonrokkene er
23 7 ø sterrikske fr imerke r GRATIS !
I 4 uker fremover får nå enhver leser gratis tilsendt 237 av de vakreste østerrikske frimerker , spesialmerker og bedre etterkrigsverdier ved kjøp av vår store Luxus-pakke med 3150 forskjellige , herlige samlermerker og bildemerker (katalogverdi etter Michel mer enn 450 mark ) til en spottpris av bare 75 norske kroner i postoppkrav Fullstendig bytterett - ingen risiko!
A lle er begeistret!
Send omgående et postk o rt hvor De forlanger Luxus-pakke nr 239, bare fra
M AR KENKONIG , Brandstri:imgasse 4, Mozartstadt Salzburg , ØSTERREICH
faktisk like fine i dag D e er sikkert nokså tørre etter di sse snart 60 år, men la oss si med Roald Amund sen: « Bedre prøve har et br ø neppe staat ».
En glad mottager.
Det var en meget glad og fornøyd Ola v S. Bjaaland som fikk overrakt glasskrukken med skonrokkene av Cay Otto Ol 'sen utenfor museet .
- Det er dett e som er med å sette farve på museet , d et er leven de ting, for vi må hu ske at maten var nettopp et av de aller største problemer under S y dpolferden. Det var maten som avg jorde om det skulle lykkes. Med denne enestående gave er det som om vi med ett kommer polturen mye nærmere - og jeg må si det er en enestående gave som vi er meget takknemlig for det er noe av det aller fineste vi har i samlingene her -
Lærer Bjaaland kan også fortelle at hans onkel, Olav Bjaaland engang nevnte disse skonrokkene og at de var oppbevart et sted , men han visste ikke h vor De befant seg altså i Kristiansand i mange år før de fant veien til Morgedal. (Varden , Skien)
STYRET I B.K .L.F .
Formann : Bakermester Bjarne Landvik, Notodden , tlf. I 0 186 - privat 11 710.
Nestformann : Disp. Alf Røed, B. Merke! A/S , Pilestredet 25, Oslo I, tlf. 20 30 29. Konditormester Ørvar Helgesen, c/o Brødfabrikken, Brattørgt. 2, Trondheim, tlf. 28 1>49 - privat 24 21>4.
Bakermester Jakob Hanssen, Nordbergs Maskinbakeri , Kolbotn, tlf. 80 I 0 85privat 80 16 45.
Bakermester Chr. Jørgensen, Firma Jørgensen & Co. , Arendal , tlf 23 283privat 25 516
Varamenn : Bakermester Knut Hernæs , Rathkes gt 9, Oslo 6, tlf. 3 7 03 77.
Bakermester Rolf Holm, Tromsø, tlf. 81 021.
Representantskapets ordfører : Bakerog konditormester Kaare Nordby, Hagegt 25 , Oslo 6, tlf. 67 55 86.
H. A. J. BUCHHOLDT
Etablert 18 96
Telefon 20 71 04
T e legr a dr « BUCIIHOLDT » K eyser s gt. 3, Os lo 1
Essenser for Baker o g Konditorbruk
Ti l salgs fra nedlagt bakeri :
Elt emas kin 250 kg ., Vei e- og avb rekkermaskin , Pi skemask in 20 I. , Smultringmaskin med e lektr. koker , 2 Brødtraller , 4 Platetrall er , Trau , Aluminiums- og jernplater. - Div ann e t ti lb e h ørH enven d e l se
BAKERMESTER PETTERSE N.
Tlf. Nittedal 112 ette r kl. 18 .00.
Storms chem. Laboratorium '½
Enda en nyhet i "Baki"-serien :
ANANAS SYLTETØY
BAKI-kvalitet med riktig kons istens og smak
Norge har alltid vært et kornimporterende land
Så langt tilbake vi kan sies å ha drevet handel med utlandet , har vi importert korn Fisk og trelast ut , og korn inn - har væ rt et typisk trekk ved vår utenrikshandel gjennom århundrer.
I dag importerer vi alt vårt brødkorn Det norske kornet brukes stort sett til kr a ft for for husdyra, det er bare små meng der havre og bygg til gryn og mel som nyttes til mat av det norske kornet.
U.S.A. , Can a da og Argentina va r sis te år våre viktigste brødkornleverandører . Den årlige import ligger på rundt regnet 300 000 tonn hvete og 50 000 tonn rug.
