GOD FERIE!
Denn e o mslag sside er stillet til disposisj o n for Brødfakta av Norsk M ø lleforening ved I3j s lsen Valsem ;:, lle A / S, Aktieselskabet Christianssands M ø ller , Fritzoe M ø ller , A / S H ægge rn æs Vals e m ø lle , Peter Larsen & Co . A / S, Lysaker Mølle 1/S , Moss Aktiemøller, I. C. Piene E:. Søn A / S, Skiens Aktiem ø lle , Aksjeselskapet Tou, A / S Vaksdal .Mølle. -
som passer Dem!
Salgsvinduer
Salgsdisker m fkjøling
Salgsdisker u/ ,,
Pakkedisker - Kassadisker
Bakreoler
Arbeidsbord m/anti rask
Ant irask og raskeskap
Ellers utførelse etter
Deres ønske
Be
Vi løser Deres kievleproblem med ROULETTE
kievler alt, også lomper og lefser
LYX ROULETTE
hånddreven maskin uunnværlig i ethvert bakeri og konditori.
ROULETTE JUNIOR gulvmodell eller bordmodell med motordrift leveres med transportbånd i flere lengder etter behovet
R O U L iE T TE Mod/ 60 Spedal med patentert skjæreverk og utskiftbare skjærevalser.
Den kjevler alt og skjærer opp wienerbrød, butterdetig m. m. i forskjellige størrelser og vekter.
Kutter lengder og firkanter.
Kan påmonteres langrullingsbord for utlanging av fletteloff, pølserundstykker m m.
STOR VALSEBREDDE OG KAPASITET. SPARER TID, ARBEIDSKRAFT OG RASTOFF.
ROULETTE betaler seg fortere enn De aner!
Benytt vår erfaring i kjevlemaskiner og be om tilbud og forslag.
Specielf orretning i maskiner :
JULI 1966
INNHOLD
Efter landsmøtet
Forhandlinger i styre og
Side 199 representantskap 200
Det 26 landsmøte 201
Den faglige kongress . . . . . . 205
Selskapelige arrangementer omkring landsmøtet 207
N H I.F. hilser baker- og konditormestrenes landsmøte 211
D en gjenvalgte formann 211
Selvvalgsbutikk med betjening 214
Ny håndtørker 217
Hjerteinfarkt, brød og helse 218
Notiser 219
Organ for Baker- og Konditorm estrenes
Landsforening
Efter landsmøtet
De ferreste tenker over hvilket kjempearbeide som ligg er bak arrangementet av et landsmøte Denne gang ble det særlig komplisert på grunn av den store avstanden mellem møtested og Landsforeningens sentrale organer. Når alt lik evel gikk så bra , skyldes d et en helhjertet innsats av alle ansvarlige
Når faglig kongress og landsm øte d enne gang bl e lagt til Tromsø, var det ut fra et sterkt ønske fra de nordnorske bakeres og konditorers side , dels om å få knytte en bedre kontakt med sine kolleger fra de sørlige landsdel e r , men sikker også om å kunne vise dem hva Nord-Norge har å by på og by dem riktig nordnorsk gjestfrihet Men også landsforeningens styre og representantskap var fullt innforstått med det ønskelige i å « vise ansikt » oppe i nord
Det er oss en glede å konstatere at arrangementet ble en stor suksess , noe som deltakerne vil tenke tilbake på med glede Vi har derfor alle med oss , når vi nu med takk vi l nevne d e som har gjort sitt til det vellykkede resultat : Styret med formannen , Bjarne Landvik i spissen , Ørvar Helgesen og hans hjelperes innsats for arrangementet av d en faglige kongress, direktør Faafeng som gikk løs på den for h am nye oppga v e med ukuelig energi , og hans kontorpersonale
Men alt ville lite nytte , hvis man ikke på stedet hadde effektive folk som kunne få sakene ordnet. Uten forkleinelse for noen, vi l vi her nevne ett navn : Rolf H. Holm. Vi vet ikke om Landvik har hatt noen søvnløse netter på forhånd , men vi kjenner Holms stående svar på alle rikstelefoner : Alt under kontroll. Holm og frue var på pletten overalt : Ved ankomst , ved avreise, overalt hvor noe foregikk Når ferden til Nord-Norge er blitt et l ysen de minne, har de to sin store del av æren for dette , og vi takker dem for det
Ansvarlig utg i ve r:
Dir e ktør Sve rr e Fa afe ng
R edaktør:
Dr. t ec hn Arn e Sc hul erud
T ekn o log isk In st itutt
O slo D ep Tlf 3 3 08 8 0
Annonser og abonn em en t : St. Ol avsg t. 28. Tlf 2 0 224 9 - 20 23 2 5
D ire ktø r Faa feng privat 536050
NR. 7 - 1966
Forhandlinger i styre og representantskap
Styremøte:
Søndag den 12. juni om eftermiddag en holdt styret et møte til gjennemgåe lse av de saker som skulle forelegges for landsmøtet
Der ble også gitt et referat om prisforhandlingene samt om konferanse med Norges Kolonial- og Landh andlerforbun d D et dr eiet seg for det meste om forhandleravansens størrelse samt om mulighetene for å få innvilget « pakketillegg » for innpakkede varer, men det var klart at der er mange hindringer for en gunstig løsning, og at positive resultater enn u ikke forelå . Der fremkom forøvrig den interessante opplysning , at h e l e 60 pros e nt av omsetningen av baker - og konditorvarer nu går via forhandlere , bar e 40 prosent omsettes av produsentene selv
Representantskapsmøte
ble holdt den 14 . juni om morgenen. Møtet ble åpnet av representantskapets ordfører Kaare Nordby , som ønsket ve lkommen , og så ble navneopprop foretatt
Styrets beretning , som var omsendt på forhånd , ble gjennemgått punktvis, og foranlediget enkelte spørsmål. I forbindelse med kakeformidlingen uttalte Henriksen ønsket om å få ajourførte priser i katalogen , men Land vik svarte at dette støtte på praktiske vanske ligheter , da prisene stadig forandrer seg . Man ville imidlertid holde medlemmene underrettet ved fra tid til annen å sende ut ajourførte priser, og var man i tvil kunne man bruke telefonen I forbindelse med d en planlagte konsulentvirksomhet ønsket F
Martens opp l yst hvordan bakerne skulle finansiere sin del av omkostningene . Et bestemt svar lot seg imidlertid ikke gi , da der er en komit e som arbeider med saken , foreløbig på et uformelt og ikke bindende stadium . Forl øpet av lønnsforhandlingene ble referert , og likeså de forhandlinger som h ar vært drevet med Prisdirektoratet. Man har hatt konferanse med Norges Kolonial - og Landhandlerforbund som stiller sine krav , noe som også må få innflytelse på prisene på baker- og konditorvarer og griper inn i forhandlingene med Prisdirektoratet Pakkeomkostning e ne spiller også en stor rolle. Det er anslått at pakningsomkostningene i gjennemsnitt utgjør ca. 7 øre pr br ø d , og styret ønsket representantskapets tilslutning i arbeidet for å få en del av dette inndekket i brødprisen . Tidspunktet synes ikke gunstig for en slik innrømmelse , men man mente å ha funnet en forståelse for sakens realiteter i Prisdirektoratet . Det kom til orde forskjellige oppfatninger fra representansskapets medlemmer Det ble fremholdt at det kunne være bra om det fra helsemyndighetenes side kom et påbud om innpakking av alle brødvarer , for da måtte man automatisk ha krav på kompensasjon Til dette kan opplyses at det er det lokale helseråd som eventuelt har myndighet til å komme med et slikt påbud , men h vis dette er åpenbart urimelig , kan be slutningen innankes for Sosialdepartementet v ed Helsedirektoratet D ette ble også gjort for 200
noen å r s iden , og det påbud som dengang ble gitt av helserådet i en enkelt by m åtte trekkes tilbake
Efter avsluttet diskusjon ble styrets beretning vedtatt uten bemerkninger.
Regnskapene ble referert av dir ektør Faafeng Kontrollkomiteens beretning var omsendt på forhånd , og efter et par spørsmål ble regnskapene godkjent.
Budgettforslaget ble foredradd av Landvik . Som følge av den almindelige prisstigning var der forhøyelser på mange poster , men forslaget var nøkternt satt opp og foranlediget ingen vesentlige bemerkninger
Styret ø nsket at dette sammen med representantskapet skulle be land smøtet om fullmakt til å ordne det planlagte servicekontor for baker- og konditornæringen, og representantskapets medlemmer ga sin tilslutning til d ette. D er kom dog til uttrykk forskjellige syn på nytten av et slikt kontor . men , som ordføreren uttrykte det , alle er enige om at der er beho v for en konsulenttjeneste , der er bare ikke enighet om organisasjonsformen , og det er den beste ordning man nu vil søke å finne.
Efter landsmøtet , som refereres særskilt, trådte det nye representantskap sammen til et kort møte for å konstituere seg og foreta de foreskrevne valg Ordføreren , Kaare Nordby , og viseor df øreren Erik Bækkevold , ble gjenvalgt ved akklamasjon uten motkandidater Til formann i kontrollkomiteen va lgtes Skoglund ved akklamasjon , Arnt Han sen ble gjenvalgt , og som nytt medlem innvalgtes konditormester Willy Hoff Efter avviklingen av en hel rekke andre valg takket ordføreren , Kaare Nordby , for fremmøtet, og møtet ble hevet
Det 26. landsmøte
Landsmøtet og den faglige kongress i Tromsø har kunnet glede seg over en deltakelse som gjor d e a ll e pessimistiske spådommer til skamme. Med gjester og innbudne kom deltakerantallet opp i vel hundrede , og damene medregnet kunne der mønstres ca. 180 person er. For mange va r det første gang de møtte den nordnorske natur , og med d et strålende vær under a ll e dagene ble det et møte mettet med uforglemmelige skjønnhetsinntrykk Opplegg og arrangement var perfekt, og alt gikk knirkefritt . Til og med flystreikens vi rkninger ble stort sett overvunnet , da landsforeningens direktør greide å kapre et returnerende charterfly som bragte storparten av deltakerne hjem i rette tid
Den 15 juni kl. 10 ble landsmøtet åpnet av landsforeningens formann , Bjarne Land vik, med en velkomsthilsen til foreningens æresmedlemmer og til de innbudte representanter fra nordiske broderorganisasjoner , nemlig herrene Larsson og Swenninger fra Sveriges Konditorforening , W erngren og Lindskog fra Sveriges Bageriidkareforening , Gunnar Sørensen fra Danmarks Konditorforening , og Tauno Vayrynen fra Finlands Bagereforbund Han hilste også de mange kolleger fra alle landets kanter som hadde funnet veien ti l Trom sø , takket for hjertelighet og storslagen gjestfrihet fra de nordnorske verters side , og uttalte håpet om at møtet måtte styrke organisasjonen og knytte nye bånd mellem landsdelene
Styret s beretning ble referert
kapitelvis og godkjent ut e n bemerkninger , likes å regnskapene Det fremgikk at bladet Baker og Konditor regnskapsmessig figurerer med en formue som er overført fra d et tidligere Konditortidende Kontrollkomit e og sty re ble anmodet om å se p å h vor dan dette fremtidig skal ordne s. Revisors og kontrollkomit ee ns rapporter om regnskapene ble referert og foranlediget ingen bem er kninger, heller ikke forslaget om at overskuddet fra 1965 overføres i ny regning. Styret ble så innv ilget ansvarsfrihet for regnskapene
Styrets budgettforslag for 1966/ 67 var utsendt p å forhånd Man står overfor den nye oppgave at reisekassen skal overføres til budgettet. Kontingenten til NHIF er nu kr 45 000, hvilket er en meget gunstig ordning
Ekstraordinære sosiale utgifter med avsetning til folkepensjon for kontorets p ersona le m å føres opp som en ny post , og forøvrig må man ta hensyn til den almindelige prisstigning. Det ble derfor nødvendig å foreslå forhøyede kontingentsatser - ved beregningen må man ta hensyn til at medlemstallet synker i og med at antall bedrifter g å r ti lb ake , og svennetallet likes å, og styret v ille derfor foresl å at minstekontingenten høynes fra 50 til 60 kroner , mens promillesatsen høynes fra 4 til 5
Det var de som syntes at kontingenten ble temmelig h øy, og undret om beregningen ikke kunne gjøres noe mildere. Landvik svarte til dette at styret bare ønsket en halv promille s ø kning , men man fant det ikke mulig å gjennemføre Alle utgift sposter er
nøkternt a n satt. Fagblad et Bak er & Konditor er efter sammens lu tningen blitt meget d yrere enn før , og selv om der er truffet tiltak for å redusere utgiftene og øke inntektene , så har man ennu for liten erfaring med bladet i dets nye form til at man tør forandre noe på anslaget. F. Martens minnet om at kontingenten for 1966 er innkrevet efter den gamle ordning , og da man ikke godt kan efterkreve medlemmene ville han a nbefale forslaget. Ved den endelige votering ble også budgettforslaget enstemmig vedtatt .
På forrige landsmøte var nedsatt en komit e til « teknisk» revisjon av lovene for Landsforeningen , understøttelseskassen og særfondet s om følge av samme nslutn111gen med konditorene De rev id erte lovforslag var utsendt på forhånd og foranlediget ingen bemerkninger, bortsett fra ett enkelt punkt i lovene for und ers tøttelseskassen , hvor begrensningen for kjøp av fast eiendom ble foreslått opphevet. Samtlige forslag bl e så enstemmig vedtatt.
Blant saker fra styret redegjorde Landvik for pris- og l ø nnsforhandlingene , og det utspant seg en lengre diskusjon om diss e. Der er mange forhold som spiller inn , og problemene er ikk e de samme for de store og de små bedrifter.
Landvik fremholdt at under dagens vanske li ge konkurranseforho ld må det være Landsforeningens oppgave å spre kunnskaper om rasjonalisering og markedsføring for å gjøre b akerne mere konkurransedyktige , også servicemessig D et er ikke Landsforeningens oppgave å legge bånd p å den utvikling som må få utfolde seg fritt , men den må fremme tanken om l øsninger på det kollegiale plan Fagene er inne i en omvandlingsperiode som ingen hittil har sett maken til ,
ALT - I - ETT KREMPUL VER PISKES KALDT - KOKES IKKE!
Bare tilsettes kaldt vann. Gir derved en enestående holdbarhet f. eks. nå i sommervarmen.
Faglig e tips : Ønsker De en enkstra lett og rimelig dessertkrem, så prøv denne resept:
De ssertkrem med Kremolett
300 gr Kremolett
300 » florsukker
1000 » Ny-Ma Matfett
800 » vann
200 » egg ( = 4 stk )
Kremolett, florsukker og Ny-Ma Matfett, som er temperert, haes i kjelen. Vannet (lunkent) tilsettes litt etter litt under visping. Vispes ca 10 minutter. I løpet av de siste minutter av vispingen, ti lsettes egg e n e litt etter litt.
Kfr forøvrig reseptene på emballasjen.
Bakernes og kondirorenes spesialleverandør
og det er nødvendig for alle å modernisere sitt syn. Blant landsforeningens 850 medlemmer finnes bedrifter av alle størrelser, og det er umulig å samle alle under en hatt. Derfor må laug og sammenslutninger komme sterkere inn i billedet , de må hjelpe til å finne løsninger lokalt. Der er plas s for både store og sm å, og de b ør selv kunne forlikes , fiends kap gagner ingen . Under diskusjonen kom man inn p å v an s kelighetene med arbeidskraft , særlig på nye industris teder hvor ulærte guttunger får bedre betaling enn gamle faglærte bakere , så mange forlater fag e t. Man snakket også om kontantrabattene som kan synes berettiget i mange tilfeller , men hvor det e r vanskelig å trekke opp fast e regler fordi forholdene er s å forskj e llige. Kunne man få en definisjon , for eksempel ved hvilke bel ø p rabattene skulle begynne , og sette opp en gradert skala , v ille det være en stor hjelp Landv ik fant at dette er et brennbart spørsmål , men om det var et almindelig ø nske v ille styret ta det opp Han ville dog gjøre oppmerksom på at det bare var de gen e relle retningslinjer Landsforeningen kunne ta seg av , det meste måtte ordnes lokalt.
En annen sak som styret arbeider med , gjelder et serviceorgan for bakere og konditorer Initiative t er kommet fra Brødfakta , og det har lykkedes å gjøre såvel Statens kornforretning som Norsk Mølleforening interessert i å yde ø konomisk støtte , under forutsetning av at bakerne og konditorene også yder sin del. Hvordan dette skal gjøres er ennu ikke på det rene , men den nedsatte komite arbeider v idere med saken Man har også søkt om bidrag av offentlige midler , men noen avgjør e lse foreligger ikke ennu . Land v ik kunne tenk e seg en
ordning hvor ve d administrasjonen av det ny e organ kunne skje via Landsforeningens kontor , altså uten ekstra utgifter , og det er meningen å yde dem som søker det billig konsulenttjeneste , om enn man må regne med i alle fall å betale noe , f .eks. konsulentens reise og opphold ve d bes ø k . Man tar sikte på såvel teknisk som salgsmessig assistanse, men omfanget vil naturlig v is avhenge a v den økonomiske grunnvoll. Det var blant de følgende talere stor interesse for tiltaket , og en av dem uttalte at han ikke så på om konsulenttjenesten var billig eller ikke , bare den var god Landsmøtet ga så enstemmig fullmakt til styre og representantskap til i fellesskap å søke denne saken løst .
V ed valgene ble Bjarne Landvik gjenvalgt som formann ved akklamasjon På samme måte valgtes disponent Alf Røed til viseformann ( Halvor Brun ønsket ikke gjen v alg) . Første styremedlem ble Ør v ar Helgesen , og de andre ble Jacob Hanssen (gjenvalg) og Chr Jø rgensen ( oppr y kk fra varamann)
Som varamenn valgtes Knut Hernæs og Rolf H Holm , Tromsø Ordf ører og viseordfører i representantskapet ble henholdsvis Kaare Nordby og Erik Bekkvold , begge gjenvalgt
Ifølge lovene skal tildeling av Landsforeningens hederstegn foretas av Landsmøtet , og man utpekte følgende gjester som representanter for de nordiske broderorganisasjonene :
Tauno Vayrynen , Finlands
Bagareforbund ,
Malte Klang , Sveriges Bageriidkareforening ,
S v ante Lindskog , S v eriges
Bageriidkareforening ,
Lennart Swenninger , Sveriges
Konditorforening
I forbindel se med deltakelse i landsm ø t et ble det besluttet å bevilge samme dietgodtgjørelse til de delegerte som til medlemmer av styre og representantskap , nemlig kr 55 pr døgn Delegerte får for ett døgn, de øvrige for to døgn.
Derefter tok F . Martens ordet og inviterte landsmøtet 1968 til Bergen , idet han gjorde oppmerksom p å at den e neste tid som kunne disponeres av hensyn til de mange kongresser og arrangementer i sommermånedene måtte bli fra mandag 6. til onsdag 8 . mai.
Landvik takket for forslaget som han var meget glad for Formelt må saken avgjøres av styre og representantskap
Under Ordet fritt reiste F . Martens seg og rettet en takk til det styre som hadde stått for landsforeningens saker i de forløpne to år , og ganske særlig til formannen Bjarne Landvik Han takket også den nye direktør , som v ar kommet inn på et tidspunkt da mange store og krevende saker sto på programmet Både styret og direktøren fortjente takk for den måte de hadde arbeidet med problemene og bidradd til deres løsning . En spesiell takk vil taleren rette til No-Ba-Ko , og i særdeleshet Rolf H Holm , for det utmerkede arrangement.
Bjarne Landvik takket F. Martens for hans anerkjennende ord Det gledet ham at Landsmøtet hadde vist ham den tillit å gjenvelge ham som formann , og han håpet at han i samarbeide med styre og representantskap kunne tilf ø re landsforeningen noe av v erdi . Oppgaver er det nok av , og selv om den utvikling som pågår gjør det vanskelig å samle alle bedrifter om et felles mål. så håpet han på et godt samarbeide med alle parter , og at laug og
Der gikk resten - allerede!
Gode wienerbrød til kaffen blir fort -en vane. Jevn, høy kvalitet bygger opp sikker avsetning dag etter dag. FAYO RIT margarin er et viktig råstoff i gode wienerbrød: Myk, lett å arbeide ut - bordmargarinens smak og rullemargarinens egenskaper. Det merker man lett på wienerbrødene! - og på salget!
områdesammenslutninger ville holde god kontakt og bidra med gode råd og også kritikk. De uttredende medlemmer av styret, Halvor Brun og Eyolf Erichsen, ville han takke for deres innsats.
Rolf H. Holm hadde lenge vært en begeistret talsmann for å henlegge et landsmøte til NordNorge, og om enn Landvik hadde vært skeptisk til å begynne med, så var han nu fullstendig beseiret.
Landsmøtet i Tromsø har v ært blant de mest vellykkede, og Holm har sin store del av æren for det - en uttalelse som utløste en spontan og langvarig applaus.
Den faglige kongress
Den faglige kongress i forbindelse med landsmøtet ble avviklet mandag den 13. juni. Den ble åpnet av formannen i No-Ba-Ko , Rolf Holm , med en velkomsthilsen , som ble videre utdypet av Bjarne Landvik Han nevnte spe.sidt de innbudne gjester, særlig de utenlandske , æresmedlemmene og foredragsholderne.
Kongresskomiteen besto av bakermester Knut Hernæs , Oslo , bakermester Leif Wilhelmsen, Tromsø, og konditormester Ørvar Helgesen, Trondheim. Den sistnevnte , som av styret var utpekt som koordinator for kongressen , minnet om den utvikling vi er midt oppe i, med en omlegning av salget fra bakernes og konditorenes egne utsalg til andre butikker. Man kan kanskje beklage denne utviklingen , men ikke bekjempe den , og svenske erfaringer viser at vareomsetningen totalt sett har øket. Men, skal man være med på de nye salgsformer , må bakere og konditorer lære seg til å pakke i forbrukerpakninger og gjøre det riktig. De fleste steder i landet er pakkingen ennu lite utbredt , men der øves sterkt press fra kjøpmannsorganisasjone , og det eneste realistiske er å møte kravet om innpakning og finne den beste løsning
Det var derfor man hadde valgt emballasje og pakkemetoder som tema for den faglige kongress. Emnet er høyaktuelt, og
der trenges orientering , siden mange ennu stiller seg skeptiske overfor det nye som innpakningen unektelig er. Omkostningene spiller selvsagt en stor rolle , men der er også mange tekniske problemer : Hvordan skal man finne plass til å avkjøle brødet og pakke det , hvordan skal man best pakke brødet varmt, hvilke emballasjematerialer skal man velge , hvilke hjelpemidler finnes der, og så videre. Kongresskomiteen håpet at de tillyste foredrag ville hjelpe til å skape klarhet, og det var gledelig at så mange firmaer som var engasjert i emballasjeindustrien var representert på den utstilling som var anordnet i forbindelse med kongressen.
Denne utstillingen var vel også verd et studium. Der fantes papir, cellofan og plastfilmer i mange utførelser, som poser, ruller og ark , der var maskinelle hjelpeapparater for pakking som satte en enkelt dame istand til å pakke et stykktall på langt over 500 pr. time , og disse apparatene var enkle, lett transportable , og de kunne fåes til rimelige priser Vi merket oss også utstyr til skivepakking av brød , og en steriliseringsovn til å utrydde alle muggkim i de ferdige pakninger Utstillingen ga i det hele en fyldig orientering om materialer og hjelpemidler, og de tilstedeværende representanter for de enkelte firmaer var til god hjelp med råd
og opplysninger Det fremgikk som et helhetsinntrykk at pakking av brødvarer ikke bare er noe for storbedriftene - også de mindre kan klare det med de hjelpemidler som er for hånden.
De forskjellige foredrag på kongressen og de påfølgende diskusjoner ble tatt opp på lydbånd , og efter hva vi hører er opptakene så gode at de gir grunnlag for fullstendige referater som siden kan utsendes. Vi kan komme tilbake til dem efter hvert , men det første , som handler om s v enske erfaringer med brødemballering , vil vi gjerne omtale straks, siden svenskene begynte med innpakking lenge før oss.
Det var direktør Svante Lindskog , Sveriges Bageriidkareforening, som holdt dette foredraget. De første skritt ble tatt allerede i krigsårene , uten priskompensasjon og i relativt beskjeden målestokk. Med selvbetjeningsbutikkenes gjennembrudd kom det imidlertid fart i sakene : I 1955 fantes der 2425 sel v betjeningsbutikker som sto for 20 prosent av alle matvarer , i 1965 dekket 8336 slike butikker hele 75 prosent. Regnes den samlede omsetning av matvarer via selvbetjening i 1965 til 10 milliarder svenske kroner , så utgjør bakerog konditorvarene ca 10 prosent eller en milliard , og alt dette er innpakket . I tillegg kommer det som bakerne selv pakker.
2 leveranser av Dahlen " Automatic " ovner i Norge i 1965 Øverst 33 m2 gjennomgående ovn - Nederst 2 inn-ut-ovner, hver på 21 m2
Nu kan man vanskelig foreta noen direkte sammenligning av norske og svenske forhold. Svenskene har fri prisdannelse, om enn der er en sterk kontroll , i Norge er de viktigste brødvarer fremdeles prisregulert. I Sverige later det dog til at det kjøpende publikum i dagens velstandssamfunn bryr seg lite om prisene. Detaljhandlerne har høye marginaler for salg av baker- og konditorvarer , og de vil gjerne selge dem Med emballasjematerialene har det også skjedd en utvikling. Man begynte med vokspapir som dengang var det billigste , og man hadde en lang kamp med prismyndighetene før man fikk først halv og senere hel priskompensasjon for innpakkingen. Efterhånden er man gått over til dyrere , transparente filmer, vokspapir brukes praktisk talt ikke mere. Folk vil gjerne kunne se varen gjennem emballasjen, og dette stiller større tekniske krav til produksjonen: Varene må h a god fasong og god kulør, de må ta seg godt ut Krympefilm kommer sterkere og sterkere inn. Ved den internasjonale pakkeutstilling i Dtisseldorf i vår var det krympefilm , fremstilt av forskjellige plastmaterialer , som dominerte . I sin almindelighet er krympefilm dyrere pakkematerialer, men den gir god holdbarhet av varer hvor sprø skorpe ikke forlanges.
Kavringer , det som svenskene kaller skorpor, er lenge blitt pakket i pergamynposer , i og for seg en meget god pakkemåte. Her har man begynt med papptraug plus transparent film , og prisen måtte økes svarende til den dyrere pakkemåte Selv om utsalgsprisen dermed ble forhøyet med 50 prosent, så har den nye presentasjon av varen medført en enorm ny omsetning , man kan
trygt si at der er skapt helt nye markeder.
For ti-tolv år siden var de svenske bakere meget skeptiske overfor innpakkingen. De hadde den innstilling at brødvarer skulle selges ferske, og at pakkingen betydde en nedsatt kvalitet. Utviklingen har vist at bakerne tok feil , i alle fall hva salgsstatistikken angår Stort sett har publikum godtatt de myke og svampede brød, og bakerne har tjent på omlegningen. De innpakkede varer
er selvsagt noe som detaljhandlerne er fornøyd med Likesom de norske , så har heller ikke svenske bakeribedrifter vært innstilt på omleggingen til pakking De har ikke den plass til lagring og pakking som de skulle behøve , og ombygging eller tilbygg har måttet foretas der hvor det har vært mulig. Ved moderne anlegg regner man faktisk at hele 40 prosent av det samlede areal bør avsettes til lagrings- og pakkeformål.
Selskapelige arrangementer
omkring landsmøtet
Når bakere og konditorer møtes , er det ikke bare for å arbeide . Der skal også være plass til kollegialt samvær , og til fest! Begge deler ble der rik anledning til i Tromsø. De som ankom med fly natt til søndag ble nok litt betenkt da de dumpet ned gjennem skyene til iskalde regnbyger , men søndag morgen skinte solen for fullt , for ikh å forlate oss før hoveddelen av møtedeltakerne med damer gikk inn i det meget beleilige arriverende charterfly torsdag eftermiddag. SAS-streiken var den eneste sky på himmelen , men også den spredtes takket være direktør Faafengs utrettelige innsats
Første føling med midnattsolen fikk man allerede søndag kveld, da man efter passasje over Tromsø-broen og et besøk i den nye, dristig utformede ishavskatedralen tok fjellheisen opp til restauranten 430 meter over byen, med en betagende utsikt over byen , sund og fjorder , nære og fjerne snefjell, i en trolsk og fantastisk
belysning Mange begynte nu å forstå en av grunnene til at Rolf Holm så gjerne ville ha oss til Tromsø. En slik natur , slike omgivelser , er det ikke lett å finne maken til. At også rømmegrøt og spekemat ble ydet all rettferdighet sier seg selv, og mange var også de som nyttet anledningen til en frilufts-svingom i midnattssol.
Mandag fikk damene en busstur som de sent vil glemme , gjennem de mest naturskjønne trakter , og med herlig bevertning underveis - en tur som herrene hadde all grunn til å misunne dem Om kvelden , efter en lang dag på den faglige kongress eller på utflukten , smakte det godt å samles på uformelt vis i Grand hotells restaurant til en bit mat , dans , og underholdning av lokale krefter, som både viste innsikt i lyrikkens finere nyanser og hadde dype humoristiske årer .
Men dagen efter , da morgenens representantskapsmøte var unnagjort , kom ett av høydepunktene:
en ny tan devinning.
Elektriske nettbåndovner
Vi har den store glede å presentere våre moderne EL VA elek • triske nettbåndovner Med dette produkt har norsk industri gjort en ny landevinning , og vi er stolte over å kunne meddele at ovnene driftsmessig og bakerteknisk står fullt på høyde med de beste utenlandske
Under konstruksjon og fabrikasjon av disse nettbåndovner har vi valgt utelukkende å gå inn for beste sorl materiell og høy • esle faglige standard i utførelsen
All ikevel ligger våre prise r rimelig an forhold til utenlandsk, ovnsfabrikata
Vi tilbyr gunstige betalingsv ilkår og hurtig levering Vi slir til tjeneste med utarbeidelse av prosjekter
Ved kjøp av en norsk ovn vil De kunne dra nytte av vår serv icet jenesteLang garanti
I tillegg Ill disse ovner leveres også automatiske raskeskap , vermevekslere , transportanlegg og annet spesialutstyr
~ppel-Charlotter
Fodra formor eller rin gar med smordeg. Blanda appelklyftor med något smalt smor, rus si n, kanelso::ker och citronrasp och fyll i denna blandning Stryk form e n s kant med aggstrykning och tack ov e r med ut kavlad smordeg. Bestryk ovenpå med kraftig aggstrykning och mark era med en vanlig gaffel små monster ovenpå.
Baka av i god varme, och innan de helt fardigbakats, damma med flor soc ker och flamma av i het ugn
Tio delikata kond itorismorgåsa r
komponerade av konsulent Kjell Lundgren Morgarinbologet , Stockholm
OST - ESS
Hålka ka
Ost
Paprika
Pepperrot
Tr.e Ess Lyx (margarin)
Till redning
Gor en oromblondning på Tre Ess Lyx, paprikapulver och riven pepperrot
Bestryk en 1/4 hålkoko med Tre Ess Lyx.
Spritsa oromblondningen i fyra rader och stick ned trekonliga ostskivor.
Garnere med poprikostrimlor mellen ostskivorno
ESSG ASEN
Kavring
Sordiner i t o mat
Vitlok el ler vitloksso lt
Skivade chompinjoner Tre Ess Lyx (margarin)
lill redn i ng
Bred brodet med Tre Ess Lyx.
Blanda Tre Ess Lyx och posserode sordiner, smaksatt med vitlok.
Bred oromblondningen på brodel och
Garnere rikligt med skivade chompinjoner.
Vitt brod
Lojrom
Dill
Citron
Gul lok, finhockod
Tre Ess Lyx (margarin)
Till redn i ng
Bred brodskivorno med Tre Ess Lyx. Lagg hockod lok på och
lojrom i skedform
Garnere med citronskivo eller klyfto och dillkvist, hårdkokt ciggklyfto samt sol lodsblod.
BOCKLINGSMUMS
Morkt brod
Bockling
Agg ula
Capris
Grodde
Riv en ost Solt
Pepper
Tre Ess Lyx (margarin)
Till redning
Blanda Tre Ess Lyx , possero d bockling, paprikapulver , aggulo och vispod greidde . Bred brodel med Tre Ess Ly x och spritsa på ovenståend e spred.
Stro riven ost over och gratinere . Garnere med sollodsblod och copris
RENA LOJAN
CLUBSANDWICH SKINKA
Vilt brod
Ro kt sk inka (finsk u ren)
S morgåsg u rka
Gro n paprika
Brynt lok
Salt
Se nap
Tre Ess Lyx (margari n)
Till redn i ng
Blanda alla ingredienser
val och bred tjockt på en br odskiva, placera en br odskiva overs! och dela d ubbelsmorgåsen diagonalt
Ga rnera med endivesallad
BAYONNE
Vilt formbrod
Bayonne-skinka
Bjore Sa ll adsgurka
Krydd kras se Sparris
Majannii s Vindruvor
Endiv esa llad
Tre Ess Ly x (margarin)
Tillredn ing
Bred brodel med Tre Ess Lyx
Stryk majonnii s på skinkskiv or , stro kryddkrasse och salladsgurka på , lagg ylterligare en skiva s kinka , forma ti 11 en strut.
Placera struten på brodel och garnera med sparris och vindruvor samt e ndivesallad
Hamburg erbulle
Rokt skinka
Lok
Paprika
Agg
Salladsblad
Tomat
Tre Es s Lyx (margarin)
Tillredning
Skar i små tiirningar skinka " lok och gron paprika
Stek d e tta och samla i s tekpannan genom att slå ett agg over
Bred en sl its ad hamburgerbulle med Tre Ess Ly x. Lagg in iigg / skinkablandningen.
Garnera med tomat och salladsblad inuti bullen.
TEXA S-E SS
CASSLER-ESS
Mo rk s and wic h- li mpa
Cass ler (b e nfri)
A gg
M a jonniis
A pr ikos (konserverad) Sa lladsb lad Tre Ess Lyx (margarin)
Tillredning
S ka r ko tt e t i tun na skivar. Lagg upp p å brodskiva, bre d d med Tre Ess Lyx, så att kot tet tiicker he la brodskivan.
Bl a nda majon niis oc h hackat hårdkok t agg.
Kli cka de n na blandning på s morgåse n s mitt oc h tiick med e n ha lv a p rikos
G arnere med sa ll adsb lad
LUNCHBITEN
OLYMP-ESS
Sa ndwic h- lim pa Leverpos te i
Bj ore Sa ll adsgurka Lo kringar
Tre Ess Lyx (margarin)
Tillredning
Bred e n brodskiva med Tre Ess Lyx.
S kar en tj ock skiva leverpas t ej i s tii nger . Lagg dessa med jam na me ll anrum på brodet och sa ll adsgurka me ll an stiingerna.
Garnere med friterade lok r ingar och sal ladsblad.
Vitt formbrod
Skinka i tiirningar
Tomatpure eller chilis ås
Riven ost Aggstanning Tre Ess Lyx (margarin)
Tillredning
Bred brodel med Tre Ess Lyx.
Blanda skinka ach tomatpure -eller chilisås och lagg det ta på halva entalet brodskivor
Placera riven ost på resterande brodsk ivor.
Lagg ihop brodet med os t /skinka mot varandra.
Doppa den dubbla smorgåsen i iiggstanning.
Stek sakta i Tre Ess Lyx
Båtturen
Skibet «K va løy » var leiet for anledningen , og bakere , konditorer og deres damer fant seg til rette h v or de best kunne nyde solsk inn og utsikt, mens båten gled under den h øye broen og videre nordover , mellem øyene og ut på det åpne ishavet , som for anledningen lå som et speil. P å programmet sto fiskekonkurran se , og mange var de som hadde trålet gjennem byens sportsforretninger på jakt efter det fineste utstyr .
Båten la bi , og snart suste snørene ut i vannet b åde fra øvre og nedre dekk , tett i tett. Hende kunne det vel at man fisket naboens snøre, og noen greide også å ta opp representative prøver av Lopphavet s tarevegetasjon. Fisk var det e llers lite av , bortsett fra en steinbit som v iste tenner og var svært lite innbydende å se til. En stopp på en annen fiskeplass ga ikke stort bedre utbytte. Da var det bedre å ofre seg for den lak s som forsiktigvis var bragt ombord på forhånd , og som ble servert i en fortrinlig anretning , mens « K va løy » jevnt og sikkert gikk videre mot det fjerne m å l Fugl øy langt der ut e i havet
Himmelhøyt raket det st upbratte fuglefjellet til værs , mens sjøfugl av mange slags kastet seg ut i luften , eller tegnet svømmemønstre på den blanke h av flaten , og fjerne øyer i Finm ar k kunne skimtes gjennem so ldi sen. Her ble gjort en s iste stopp for fi sk ing , og mange rare ha vets s k apn inger bl e halt ombord , nok til at selveste Fader N eptun kunn e avlegge et overraskende bes øk ombord og utdele prisen for beste fisker i dame - og herrekla sse n Sistnevnte var konditormester Rom søe, noe som fikk Neptun til å utbryte : Ja , bare v i smir p å en T , blir det et h øve lig navn !
Onsdag formiddag var damene
først p å besøk p å Margarinfabrikk e n , og så fikk d e bevertning som Margarincentralens gjester Eft e rp å h a dd e de tid til å b esøke fri se rdamen for å preparere seg til kveldens st ore begivenh et !
Banketten
Efter land smøtet ska l d et hold es b ankett , det er sikkert. Like sikkert er d e t at man da ifører seg sin fineste stas, og d et er morso mt at man holder på d e nn e tradisjon som gir d et hele et ekstra st ili g og festlig preg For så noenlunde å holde varmen ute var gardiene trukket for de st ore vi ndu er i Sparebank ens festsal , men blomsterdekor as joner og lev ende lys gjorde bordet til et praktfullt skue .
Toa stmas teren , Ørvar Helgesen , h a dd e iført seg vers ifiserte talemåter i Peter Da ss s til , som han turnerte meget elegant. Efter at Kongens skål var drukket og man hadde hygget seg med bord ets gleder , ble ordet gitt til Landvik , som først rettet noen hjertelige ord til Rolf Holm og fru e med en takk for deres eneståen d e inn sats. Han bebude t overrekkelse a v et maleri s om uttrykk for L a nd sfo reningens takknemlighet, og overrakte blom ster til fruen . Om baker - og konditorfagene sa Land vi k at de v ar krevende yrker som s tilte s tore kr av til sam hold og samarbeide Han utt a lte h å pet om at organisasjonene må b estå og vokse seg s tadig sterkere.
Kaare Nordby ta lt e for h å ndve rket s organisasjoner som a lle ar beid et for det felles b este, og tenkte sæ rlig på de menn som hadde y det så meget for vå re fag : Æresmedlemmene John Møllhause n , Frithiof Marten s , Victor Holte , Tr ygve Omland og Arnt Han sen , som alle var tilstede Nordb y uttr ykte også sin glede over at så mange av våre uten -
lan d s k e ve nner h adde kunn et delta og h an hil ste d em og a ndre innbudte gjester.
Fr a gjestene talt e dir e ktør Werngren , som uttr ykte si n takknemlighet for å få delt a i et norsk land smøte under s lik e h erl ig e forhold , og han kunne b are ø nske Land sforeningen h e ll og l ykke. En særlig takk ble rettet til L a ndvik, Nordby og dir e kt ø r F aafeng , en takk som bl e l e d saget av en blomst er hils e n.
På dette tidspunkt ble gardinene trukket fra , og aftenlyset flomm et inn i salen . Var d et for at v i de st o mer skulle kunne glede oss ve d synet av dam ene? Talen for di sse var overlatt Gunnar Hagen fra Hammerfest , som på en underfundig måte greide å flette dem sammen med br ød og emballa s je , mer eller mindre gjennemsiktig , men altid frapperende . Rolf Holm takket først sine medarbeidere , og delt e så ut vakre gaver i utsk å ret h va ltann til de utenlandske gjester og deres damer som h å ndgripelige minner. Tr ygve Omland , s om h a dde geburtsdag , ble også overrakt en gave under forsamlingens applaus , og gaven til Landvik var ikk e uten symbolsk b ety dning : En kni v med motiver b åt og sjø : La oss nu ikke se il e vå r egen sjø!
Trom sø s ordfører Nordgaard takket for maten , og uttrykte sin glede over at land s møt et var blitt holdt i byen . Og så , efter k a ffen , bl e der spi lt opp til dans . Un ge og gamle sv ing et seg l ystig , kan s kje ikke minst de gamle , d et må væ re et h e l se bringende yrke de har. Når det ble en delig s lutt vet v i ikke , men vi s tøtte stadig p å små grupper av festkledde menne s ker som ru s let rundt i gatene i morgenso len - det s kal noe til å legge seg n å r so len aldri g å r ned !
NHIF hilser baker- og
konditormestrenes
landsmøte
Vi har hatt den glede å få gjengi manuskriptet til den hilsen fra NHIF , som under banketten ble overbragt fra forbundets nordnorske representant , malermester Bakkeli fra Harstad : Som medlem av styret i Norske H ån dverk s- og Industribedrifters
Forbund er jeg anmodet om å fremføre en hilsen til Baker - og Konditorm estrenes Landsforening.
Det er både en ære og en glede for meg å gjøre dette , og som Nord-Norges representant i styret ligger det nær for meg å minne om at det er ca. 20 år siden bakermestre og konditormestre i NordNorge gikk den sammenslutningens vei som de to fags hovedorganisasjoner nylig har funnet frem til. « Nord-Norske Baker- og Konditordri ve ndes Sammenslutning » holdt i 1948 sitt første årsmøte i Trom sø, og møtet ble led et av mitt b ys b arn bakermester Olav
J . Andersen fra Harstad. Samarbeidstanken ble altså ganske tidlig realisert her nord, og jeg synes det er morsomt å kunne minne om dette
Samarbeidstanken og fellesskapet danner forøvrig bakgrunnen for d et meste av det Norske Håndverk s- og Industribedrifters Forbund be sk jeftiger seg med. I en liten trykksak , hvor forbundets næringspolitiske program er form ul ert i 12 punkter, står d et at « NHIF er en sam lende ho ve dorganisasjon for de mindre og mellom store bedrifter ». Det å være « en samlende hovedorganisasjon » i vå r tid , er ikke noen enkel oppgave. Vi er jo allerede langt på vei inn i spesia listsam -
fundet. Jo vik tiger e d en faglige spesia lisering blir for styr kelsen av fagenes næringsgrunnlag , jo vans k e lig ere blir d et å vinne geh ør for de tanker og synsmåter som er tv errfa glig samlende. Det er p å denne bakgrunnen vårt forbunds kontakt og samarb ei d med de faglige lands sa mmenslutninger blir så viktig. Det vil jo nemlig ikke være mulig å opptre som en samlende ho ve dorganisasjon h vis ikke fellesskapet i seg selv er anerkjent og eftertraktet som et gode og et ideelt mål innen alle ledd av organisasjonen
I forbundets historie har vi mange merkemenn som er utgått fra bakermestr enes og konditormestrenes krets , hvilket vitner om at samarbeidet mellom disse
landssammenslutningene og forbund et har vært nært og godt. Vi er på vår side meget takknemlig for all den forst åe lse vårt arbeid har møtt innen denne krets, og for den krafttilførsel til organisasjonsliv et som i årenes løp er kanalisert gjennom bak er- og konditormestre , som har påtatt seg h øye tillitsverv , ansvarsfulle komiteoppdrag og e llers har virket t il styrke lse av fellesskapstanken innen vår lite ensartede næringsgruppe.
Det var med stor glede forbundet mottok innbydelsen til landsmøtet også iår. Vi ser d et som et uttr ykk for samhørigheten mellom organisasjonene , og jeg ber formannen motta dis se blomster s om en takknemlig hilsen fra NHIF
D EN GJENVALGTE F O RMANN
På landsmøtet i Tromsø ble bakermester Bjarne Landvik gjenvalgt som foreningens formann ve d akklamasjon , uten motkandidat. Sel v om mannen og hans virke er kjent blant alle bakere , vil vi derfor gjerne gi ham en fornyet presentasjon , samtidig som v i gratulerer ham med gjenvalget . Vi har funnet at vi ikke kan gjøre det på noen bedre måte enn ve d å gjengi et intervju med ham i Norges Håndverk ved Egil Tres selt. Dette kan samtidig stå som en programerklæring :
Bjarne Landvik , kaptein og bakermester . . . eller skal vi si bakermester og kaptein ? Det siste er nok det riktigste. S å meget
mere som han i de seneste år ikke bare har drevet sitt bakeri på Notodden , men væ rt d en meget aktive formann i Baker og Konditormestrenes Landsforening . 53 år gammel er Bjarn e Landvik en mann i sine beste år - og det er karakteristisk for ham at han gir av sine beste år til det faglige felle ss kap h vis fremste talsmann han har vært siden 1964
Det er karakteristisk for Bjarne Landvik at han er overbevist avholdsmann . Som så dan nøyer han seg med å være den gladeste eksponent for den gode stemning i de mange festlige forsamlinger som hans anseelse i kollegenes krets og han s h øye tillitsverv fører med seg Han maser ikke på
noen for å vinne proselytter for sine synspunkter på dette felt. Men han er et strålende eksempel.
Bjarne Landvik er - i professjonens medfør - en morgenfugl. Han gjør nyttig bruk av a ll e de timer han kan fravriste døgnet : Han er i bedriften, han er opptatt i familien og han l i gger etter landeveien mellom Notodden og hovedstaden , og alle de mange av Norges byer , der kolleger ber ham komme som eksponent for faget - eller fagene - for han behersker dem begge.
- Det er på de lange bilturene i Amazonen jeg får tid til å tenke, sier han , og slår fast at tanken er noe av det vesentlige i hverdagen. Han har for lenge siden erkjent at tanken er alle tings begynnelse.
Bjarne Landvik er gått inn i bakerfaget etter far sin , Gunnar , som kom til Notodden fra VestTelemark i de dager da Notodden vokste frem som industristed. Han er vokset opp i duften av ferskt brød, og oppdradd med streng faderhånd til å ha respekt for det daglige brød , og for faget.
Han var 26 år gammel da Norge kom i krig. Han deltok i krigen Mere vi l h an ikke si om det. Da han kom hjem lå det oppgaver og ventet på ham. En skjønn dag stod han overfor en branntomt som hadde fasade til
torvet i Notoddens sentrum. Han skjønte at det måtte være det stedet han skulle bygge sitt nye bakeri på. Men oppgaven var for stor for ham. Men ikke for stor til å løses Han slo inn på det rasjone ll e samarbeides veidet som han hadde og også i alle dager senere har vært eksponent for og talsmann for.
Han gikk til en kollega , Jørn Isaksen , og la frem sin plan : Vi slår våre bedrifter sammen , sa han og gjør driften mere rasjonell . .. Som tenkt så gjort. I dag heter firmaet Isaksen & Landvik . Denne fruktbare tanken ga Notodden et nytt trekk i bybildet : En moderne butikkfasade mot Torget. Og i annen etasje innrettet byggherre-bakermestrene et 130 plassers konditori.
En ny milli on fo rret n in g
De skapte hurtig enda en millionforretning i Notodden. Og i konditoriet utviklet det seg et merkelig trivselsmiljø , et hele byens selvfølgelige møtested hvor en håndfull menn med mange meninger møtes hver formiddag til klokken-11-kaffe for å drøfte byens forhold. Børsen heter stambordet i dagligtale Det er sikkert like mye handlekraft omkring Bjarne Landviks konditoribord, som noe annet sted i Notodden, - med utløpere til alle de steder
der Bjarne Landvik ferdes Fordi samværet med byens vise menn v irker befruktende på ham som på alle de andre.
- Det har hatt stor betydning for meg , sier Bjarne Landvik selv , i en samtale, at jeg fikk en god O\J solid utdannelse , - handelsskole ved siden av den faglige utdannelsen.
Det har lært meg at man - i et krevende fag - må begynne med å stille kravene til seg selv . Og hvilket fag , hvilken profession er ikke krevende ?
Det sto tidlig klart for meg at det for den som skal d r i v e et bakeri , den som skal ha andre i sitt brød er en dyd av nødvendighet å kunne markedsføre sine produkter Det er i årene etter krigen en markert nedgang i omsetningen av mel og brød pr. innbygger. Den har utvilsomt sammenheng med at vi ikke i sin alminnelighet har vært markedsføringsbevisste. Under enh v er omstendighet er det nødvendig at vi blir det for å holde vår produksjon og omsetning oppe .
B al an sert kost hol d
Vi skal imidlertid ikke opprettholde produksjonen og omsetningen fordi vi skal gjøre bedre forretninger med publikum enn andre Vi skal gjøre det i bevisstheten om at et lavt brødkonsum
Storm s ch em. La bora tor i um A /S Nyhet i "Baki" serien:
Blandes med vann eller me lk o g kok es, o g De f år e n god o g ve l smake nd e k r e m
KREMFLØTE og " Baki" kr e m gir et utm erke t r es u l t at
gir en dårlig balanse i kostholdet Man spiser mindre fett når man spiser brød til v arme måltid. Bart brød, selvfølgelig.
- Hvordan er rekrutteringen til bakerfaget?
- Ikke så god som man skulle tro den ville bli hvis alle visste at alle våre svenner har privatbil, sier Landvik , og avslører seg som mannen som både svarer fort og godt på et overraskende spørsmål.
Jeg vil gjerne gjøre meg til tolk for det ganske bestemte syn, at hvor industrialisert fremstillingen av baker- og konditorvarer enn blir , vil det være de håndverksmessige kriterier som er avgjørende.
Det er håndverkeren som har ervervet de erfaringer som setter ham istand til å kontrollere produksjonen. Det er i prøvebakeriet han må utvikle sine produkter. Det er hans empiriske viten som gjør det mulig for ham å gi sitt produkt det særpreg som gir bakeren redskap å konkurrere med. For selvsagt skal bakere konkurrere. De skal konkurrere med hverandre , men de skal fremfor alt konkurrere med de andre produsenter i matvaresektoren om plass på publikums spiseseddel.
Det viktigste i denne konkurransen er - kvalitet og - nysgjerrighet på hva publikum vil ha. Så kommer viljen til å lage det. - Jeg er enig med Victor Evensen i at mange synes de må beholde sin himmelnøkler for seg selv , men at det riktige selvsagt er å bruke dem til alles fordel. De billigste vi bakere kan dele med hverandre er gode erfaringer - og det verdifulleste er de erfaringer vi høstet da vi gjorde de gale tingene.
Plass for den lille baker
Topografien i Norge er slik at noen bakere må bli store og andre
vil alltid vedbli å være små. Den lille baker , - enmannsbedriften - vil det i Norge alltid være plass for, og bruk for. Men overalt hvor tettbebyggelse har funnet sted vil bedriftens lønnsomhet være knyttet til den rasjonelle driften - begrenset av de tildels urimelig harde driftsvilkår en foreldet lovgivning trekker opp
Bjarne Landvik er en meget benyttet mann også utenfor faget , - han er et skattet og et aktivt medlem i mange sammenslutninger. Og i distriktenes utbygning sitter han i et offentlig kontaktutvalg Her kommer hans store erfaring , hans vidstrakte reiser gjennom Norge og hans kjennskap til lokale forhold mange steder i landet til nytte.
Men først og sist og bestandig er Bjarne Landvik bakeren. Bakermesteren , for all del. Han er lederen i bedriften.
- Hvordan går det med selvstendigheten når man er i kompaniskap?
- Vi har en klar arbeidsdeling , og dermed ingen foranledning til noe større uenighet. Det som for oss er blitt en vesentlig erfaring av at vi sammensluttet våre bedrifter er at omsetningen i den ene bedriften er blitt dobbelt så stor som omsetningen var i våre to bedrifter tilsammen. Omsetningen er med den rasjonalisering vi har kunnet gjennomføre øket fra 80 000 kroner pr. mann til nærmere 200 000 kroner pr. mann . Vi selger selvsagt ikke bare gjennom vår egen butikk eller gjennom egne utsalg. Vi betjener publikum - der hvor publikum vil betjenes, i dagligvareforretningen , supermarkedet, hos kjøpmannen på hjørnet når han har villet komme publikum imøte med å føre brødvarer
Selv om landets bakere og konditorer ikke utgjør noen homogen gruppe, er det visse samtidsbetingede forhold som gjelder for dem alle : Deres produkttilpasning må skjøttes. De må alle venne seg til å bli markedsbevisste. De må alle vite at vi har konkurrenter : Importerte brødsorter forekommer stadig oftere. Publikums spisevaner er gjenstand for svingninger og publikum er stadig gjenstand for forsøk på påvirkninger.
For å styrke vår posisjon på dette område , har vi ad organisasjonens veier funnet frem til mål og midler som jeg har tro på
Med møllene , med Statens Kornforretning har vi stiftet Brødfakta, der bakermester Kaare Nordby nettopp er avløst av møllenes H. K. Meide!! som formann i et meget aktivt arbeidsutvalg.
Jeg vil gjerne nytte denne leiligheten til å understreke , at jeg som næringsdrivende har hatt glede av planmessig å benytte meg av opplegg som kommer fra Brødfakta, - enten det gjelder plakatering eller tips om produktlanseringer gjennom butikken
La meg sterkt streke under , at det er viktig at impulsene følges opp. Da får alle tiltakenes sin optimale slagkraft og omsetningen stiger.
Det er ikke min mening å tilskynde til ensrettet tenkning. Man kan være uenig i et tiltakmen loyalt bøye seg for å delta aktivt ut fra en ren solidaritetsbetraktning.
Det er den loyale, samarbeidsvillige bakermester som kommer til å høste de beste fruktene av våre tiltak på opplysningsfronten. Man kan være tidsmessig i sin drift om man bare følger andres eksempel. Så kan man være så konservativ på kammerset som man være vil !
SELVVALGSBUTIKK MED BETJENING
I Baker og Konditor nr 5 hadde vi en notis om en nyskapning på butikkinnredningens område , som er tatt i bruk i Kristiansand. Hel se lvbetjening er naturligvis vanskelig i en butikk hvor der forhandles baker- og konditorvarer, men det er klart at selvbetjeningsprinsippet letter ekspedisjonen både for kunder og betjening så langt som det kan gjennemføres. Varene til selvva l g må naturligvis være innpakket , og man vil til dette gjerne ve lg e en helt klar film som presenterer varene på fordelaktigste måte Så er da betjeningen tilstede for å hjelpe til med de varer som ikke kan forhåndpakkes , og - selvsagt damene bør ha så god kunnskap om de varer som selges at de også kan gi de opplysninger som kunden måtte ønske.
D ette tiltaket har ø k et eksponeringsmulig h etene for varene i bet yde lig grad . Til og med iskaker finnes nu i en egen frysedisk , beh ørig beskyttet under en klar plastkapsel , og det forlyder at dette har øket salget av denne artikkel i h øy grad - tidliger va r det bare b estillingsvare
Ved imøtekommenhet fra fa. Geheb har vi fått anledning til å bringe tre billeder , som på en instruktiv måte forklarer den nye innredning . Det ene gir en oversikt over butikken , det annet viser br ø da vdelingen , som ved vakre dekorasjoner er gjort iøynefallende, og det tredje gir et blikk ned i frysedisken med is-varene.
Melmøll - Hveps - Fluer forsvinn e r a utom a tisk med
COOPERMA TIC
VERDENS-SUKSESSEN SOM ER UGIFTIG OG H E L T EFFEKTIV BRUKES I TUSENER AV BAKERIER
GODKJENT AV HELSEDIREKTORATET FOR BRUK NÆ R UTIL DEKKET MAT
HVERT APPARAT DEKKER HELT EFFEKTIVT ca. 200 m 3 HVER RE-FILL « BOMBE » VARER I MINIMUM 800 timer
Husk navnet: COOPER!
Skriv eller ring til eneimportørene for Norge :
A/S B. Bergstrøm & Co.
Klingenber ggt 7 - O slo 1 41 06 76 telefoner 42 60 54
Be om brosj y re, nærmere detaljer, d e monstrasjon e .l.
Skal De kjøpe ny
HVILKE KRAV KAN DE SOM FAGMANN FORLANGE
AT EN GOD OVN SKAL OPPFYLLE?
KRAV: SVAR:
1 Solid konstruksjon
2 . Driftssikker
3 . Rasjonell drift
4 Passende for Deres produksjon
5 Lett å betj e ne
6 . Service
7 Pri s
1. SENATOR er bygget på Werner & Pfleiderer ' s mange-årige erfaringer .
2 SENATOR er gjennomprøvet og levert til over 400 fornøyde kunder
3 SENATOR leveres med syklotermsystem og kan således leveres med olje- elektrisk - eller gassfyring , og har innebygget kaldtvannsteam
4 SENATOR leveres i 3 størrelser : 13 ,2 - 16- 20m 2 stekeflate {ca. 4 plater pr m2)
5 . SENATOR betjenes med skyvebrett , og tømmes ved utkjøring av nettbånd .
6 SENATOR har årlig kundeservice, som utføres av fabrikkens spesialutdannete folk
7 SENATOR er billigere enn De tror og vi yter fordelaktige betalingsbetingelser
RESULTAT: SENATOR ER OVNEN FOR DEM~
NY HÅNDTØRKER
Vi har mottatt en beskrivelse av en ny type håndtørker fra Engineering in Britain Services , 12 Swallow Street , London S.W 1, og vi vil gjerne gjengi den i utdrag
Man kjenner flere systemer for håndtørring efter vask, det vanligste kanskje med papirhåndklær som trekkes ut av en beholder , men også håndtørring med varm luft praktiseres . Det nye system er en kombinasjon av disse to metoder : Når man trekker ut et papirhåndkle av en
beholder , starter samtidig en vifte og et varmeelement , så at en strøm varm luft blåses over hendene mens man tørker dem. Derved kan tørketiden bli ganske kort , 15 sekunder skal være vanlig
Det nye apparat har vært d emonstrert på en internasjonal byggeutstilling i London , og det sies at den komfort og raskhet som oppnås bare kan sidestilles med bruken av et oppvarmet frotte-håndkle. Metoden skal også være billig , ja til og med bil-
ligere enn en vanlig beholder med rullehåndkle eller papirhåndklær , fordi man aldri vil bruke mere enn ett håndkle.
Apparatet kan leveres i to modeller, enten av rustfri plate innfelt i veggen , eller til montering utenpå vegg. I begge tilfeller hører det med en beholder hvor det kan plasseres en plastpose til å putte brukte håndklær i
Tørkeenheten består av en sentrifugalvifte som starter automatisk når et papirhåndkle trekkes ut. Samtidig innkobles et
varmeelement på 1500 watt , og en varmluftstrøm blåses dermed neda d Tiden kan innsti ll es , i a lmindelighet på 25 eller 30 sekunder, og apparatet kobler da ut, hvis ikke imens et nytt håndk le trekkes ut - i så fall b egynner tidsinnstillingen på null igjen . D ette sparer strøm når en rekke mennesker venter på tur, for som nevnt blir de fleste ferdige på 15 sekunder.
Tørkeapparatets magasin rummer opptil 400 papirh å ndklær , avhengig av den type som anvendes Man kan bruke h å ndklær hvor forreste og bakre kant er foldet inn , andre som er bladet sammen med 3 eller 5 brettinger , eller håndklær av mykt flerlags papir som er perforert med jevne mellemrom så de kan rives jevnt av
Hjerteinfark~ brød og helse
D et h ar nylig vært holdt et symposium med tite! «Åreforkalkningen i søkelyset » Hjerteinfarkt står som en truende mu l ighet for a ll e som kommer litt opp i årene , ja , ofte rammer det folk i påfa llende ung alder , og emnet ble på møtet behand l et av flere fremstående fagfolk. D e sakkyndige ryddet bort en del misforståelser, b lant annet den a l mindelig utbredte at man skulle være sikret mot hjerteinfarkt ved å drikke brennevin : Erfaringer fra U llevål sykehus viser at sykdommen opptrer like ofte hos alkoholikere som hos ikke-alkoholikere . Heller ikke er det noe holdepunkt for den tro at de moderne plantevernmidler som nu er så utbre d t skulle ha noen betydning for forekomstene av hjertesykdommene
D erimot er det klart at kostho l det spiller en viktig rolle Japanere som lever på sit hjemlands kost har lite infarkt , de som lever på en blanding av japansk og
amerikansk kost har noe mer , mens japanere i USA og er gått helt over til amerikansk kosthol d , har like meget infarkt som amerikanerne se lv. Rasen spiller altså ingen rolle
Åreforkalkning kan gi seg flere former , og infarktet er en av dem. Det er ikke en , men flere årsaker til denne sykdommen , men ikke a ll e er like k lare : O m overvekt spiller noen rolle vet man ikke sikkert , men legemlig aktvitet kan ha en heldig virkning . Driver vi systematisk idrett og friluftsliv og fortsetter med det, holder vi oss lenger unge og har gleden ved d et.
Der er tre ting som man vet er uheldig : Røking , høyt blodtrykk og høyt cholesterolinnhold i blodet Norske undersøkelser ved professor Nicolaysen viser at hyppigheten av hjerteinfarkt stiger jevnt med blodets cholesterolinnhold
Cholesterolinnholdet har igjen
En forvarmer på 65 watt er innkoblet hele tiden for at varmluft alltid skal være tilstede, og også for å holde håndklærne varme og tørre i magasinet D ette er viktig på ste d er hvor fuktige håndklær kunne gi grobunn for bakterier
Produsent er Warmex L t d , Milten Road , Cambri d ge , England . sammenheng med kostholdet . I Nord-Gudbrandsdal finnes nok hjerteinfarkt , men folk får d et ti år senere enn i Os lo , og kosten er anderledes : Der brukes mindre fett , magrere kjøtt og mer skummet melk , lite margarin, mens d er brukes mere korn- og melvarer Og så lar vi autoritetene tale :
- Kostholdet , sa professoren, - gir oss de største muligheter for å redusere hyppigheten av hjerteinfarkt Vi vet at det har forandret seg i løpet av den siste menneskealder. Samtidig er hyppigheten av åreforkalkning og hjerteinfarkt øket Vi vet at d er er en relasjon mellom blodets innhold av kolesterol og hjerteinfarkt og at det først og fremst , er de mettede fettsyrer som gir kolesterol. F or en menneskeal d er siden dekket fettet 30 prosent av kaloriene , idag over 40. D ette gir meget sterke indisier for at en omlegging av kostholdet vil kunne bidra til å senke hyppigheten av hjerteinfarkt, men det
OKI GLASURMASSE
endelige og avgjørende bevis har vi ikke.
- Kan vi , spurte professoren , - finne frem til en kost som b å d e er hensiktsmessig , gir oss glede av måltidet og virker kolesterolsenkende?
- Ja , svarte fru Eggen Øgrim, - spis mer mørkt br ø d Rug eller kneipp. Mindre loff , boller og kaker La smørbrød b estå av mest mulig br ø d og minst mulig fett , og husk at jo mindre fett , jo mer p å legg kan vi tillate oss Melk bør inngå i kosten hver dag , helst mager Hovedm å ltidet ,, Røverkjøp på Vestlandet "
Vi tre nger plassen til annet bruk, derfor må vi sel ge en nes ten ubrukt
Bakerovn, 2 x 12 pl ., neders t e hert uttrekksh ., stimapp. , elektrisk apparatskap , alt komplett.
O vnen er lett å r ive , og selges for kun en fjerdepart av det en ny koster O ppsatt på nytt sted vil den antageli g koste bare en tred j epart av en ny Ovnen er førsteklasses og kan besees når so m helst Den selges kun fordi vi er i tids- og plassnød Bill. mrk. ,, Bakerovn"
må bygges opp p å kj øt t og fi sk. Mag ert kj øt t og fet fisk , s lik som s ild og makrell. Maten b ør heller kokes enn stekes. H ver dag må d e t stå grønnsa k er på bordet , h ver dag poteter , h e lst kokt e. Prof esso r J e r ve ll s luttet med å si at d e tte er ingen radikal oml egg ing av kostholdet , bare en just eri ng som gir oss mer jern og fl ere vitami ner som vil kunne redusere tannråten , hindr e blodmangel, gjøre det letter e å hold e idealvekt og gi oss bedre ford øyelse med mindre forstoppelse
Brødfakta
meddeler at det i skolekj ø kkenunder vis ningen på folkeskolen arbeides med å få elevene til å forst å b ety dningen a v rikt ig kosthold og h v a riktig kosthold er. Til dette arbeidet trenger lære rne ofte instrukti vt materiale , og dette finnes det lite av. Br ø dfakta vil derfor gjerne i s amarbeid med NH og skolemyndighetene få utarbeidet e n billedserie om en del av vå re vi ktig ste næringsmidler , nemlig mel og br ø dvarer . Denne skal lages for barn i 6 . -7 . klasse . Arbeidsstyret ga Annie Bjerkeb æ k og Inger Eline Ø v re i oppdrag å arbeide videre med saken.
(Husmorbladet)
Søren
TELEFON 420 1 28 - 4 1 4282 RÅDHUSGATEN 4 - OSLO
Handel og vandel
Stat ens kantiner er blitt litt av en forretning etter h vert. Den beskjedne start med For svarets kantiner har utviklet seg til millonforretning
Av årsberetningen som nå foreligger går det fram at omsetningen i fjor v ar på 33 mill. kron er med en ø kning p å 10 prosent fra året fø r
40 PST . UNDER KAFEPRISER
Det har nylig vært foretatt en sammenliknende unders ø kelse av prisene på varer i statens kantiner og vanlige kafepris e r. Undersøkelsen viste at statens kantiner i gjennomsnittet ligger om lag 40 prosent under vanlige kafepriser p å egenproduserte v arer En kopp kaffe koster f.eks. 50 ø re i kantinen mot 88 øre i gjennomsnitt i sivile kafeer , et lite glass melk koster 35 ø re i kantinene og va nligvis og i gjennomsnitt 60 i vanlige kafee. Differansen er enda større når det gje lder leskedrikker Wienerbrød koster vanligvis 45 øre i kantinene mot 68 ø re og boller 40 øre mot 67. Karbonadesmørbrød koster i kantinene 1,45 mot 2 ,77 i gjenomsnitt ved de 40 kafeene som var med i undersøkelsen (Dagbladet)
Spe si alfo rre t nin g en g ros for bakerier og co n d itorier
Kolo n ia l e n g ros
K rydde rimø ll e
K j em is k labo ra to rium
V erk tøy e t c
A ll e sl a g s Bakeri- og Kond i tori maskiner
fra de ledende fabrikke r.
K al or og Vulkan ol je fyri ngsanlegg
D am pk jeler, el e ktri ske og un de rfyrte
Bake r- og Kon d i torovner
Pro senter
Følgende må kunne sies å være å undervurdere kundenes gjennomsnittlige intelligens På et konditori kjøper jeg jevnlig 2 -2- rundstykker. De koster kr. 0 ,70 , fem og tredve øre pr .stk. Det er nok, men forsåvidt OK. S å kan det hende at jeg - opprådd for smør - må kjøpe 4 /2 rundstykker påsmurt meierismør Altså fire halve , tilsammen to hele De koster da kr. 2 ,80 , to kroner og åtti øre.
Differansen er kr . 2, 10 , for smør som jeg vanskelig kan tro har kostet over kr . 0 ,20 , for det er tynt. Gjenstår da kr. ca. 1,80 for arbeidet med å skjære de to rundstykker over på langs og smøre de~ meget lille smule smør på Det må være temmelig rundelig regnet , hr. konditor , ikke run-
delig, smør - regnet , men regnskapsmessig . Arbeidskraftens tid kan neppe være over to minutter , iallfall skulle jeg klare det på ca ett
Til overveielse , hr konditor. Er ordet «små-joks » for sterkt ?
Om brødet
En klok , gammel mann sa engang : - Det er blitt med brødet som med været. Har du vanskelig for å få en samtale igang skal du bare begynne å snakke om brød . Det fengsler nesten alltid og alle som kommer litt opp i årene , har ett eller annet å fortelle om dette emne , brødet mor bakte , den spesielle brødlukten fra bakeren på hjørnet og ikke minst « barndommens brød », som står i en særlig glans
Samvirkebakeriet i Feiring må innstille
Samvirkebakeriet i Feiring , som dekker store deler av Øvre Romerike med leveranser, har vært nødt til å innstille på grunn av den stadig skjerpende konkurranse . Driften har ikke gått tilfredsstillende de siste par årene Beslutningen om å oppløse bedriften ble besluttet på et ekstraordinært medlemsmøte i desember , melder Eidsvold Blad.
De kunder som bakeriet hadde, er nå henvist til NKL's store bakeri Goman på Strømmen. Bakeriet på Strømmen dekker nå store deler av Akershus med brødvarer. Beslutningen om å stanse driften av Samvirkebakeriet i Feiring blir også betegnet som et ledd i rasjonaliseringen innen samvirkebevegelsen på Romerike.
Norge har alltid vært et kornimporterende land
Så langt tilbake vi kan sies å ha drevet handel med utlandet , har vi importert korn. Fisk og trelast ut, og korn inn - har vært et typisk trekk ved vår utenrikshandel gjennom århundrer.
I dag importerer vi alt vårt brødkorn Det norske kornet brukes stort sett til kraftfor for husdyra , det er bare små mengder havre og bygg til gryn og mel som nyttes til mat av det norske kornet.
Argentina , Australia og Canada var siste år våre viktigste brødkornleverandører Den å rlige import ligger på rundt regnet 300 000 tonn hvete og 50 000 tonn rug.
Saran *Film
Bjørn Welin Larsen A / S , Grønl a ndsl
!P S OELBE RG @) TRYKK - OSLO J