Øverst til venstre vises jordbærcup . En folieform ca . 4 cm høy belegges i bunnen med et stykke sukkerbrød. En kraftig jordbærkrem fremstilt av friske , hakkede jordbær tilsatt sukker blandes med litt vaniljekrem , fylles halve opp , påsprøytes fløtekrem i topp og belegges med et feilfritt jordbær. Behold stilken.
På samme plate ser vi en firkanteL folieform , ganske lav, - ca. 1,5 cm, høy foret med en firkantet sukkerbrødbunn . Bunnen crenkes med mandarinsaft.
Et lite lag ripsgele pålegges - og så påsprøyces kremfløte med grov scjernecyll. Dekoreres med en skive friske eple , en skive banan og en skive appelsin samt et grønt kirsebær F ruk een glanses
3 dje sort mandarinsnitter fremstilles av en stripe mørdeig - påsprøycec plommemakron på hver side og bakes ganske lett. I bunnen påscrykes løs makron (helst hvit) tilsmakt med marachino. En god appelsinkrem kokes opp og tilsettes litt kremfløte og litt gelatin. Påsprøyces med grov scjernecyll og belegges med småglansede mandariner.
På midterste felt ser vi eplesnitter 1ned friske epleskiver. Mørdeigsbunner med makronkant. Eplesyltetøy tilsatt rom bestrykes i bunnen Kremfløte tilsatt litt gelatin. Sprøytes med grov scjernecyll og belegges med friske epleskiver . Epleskivene overbrekkes med lyngele Denne kake kan også selges i lengder. 5 te sort er blandet fruktsnitt. - Mørdeig med makronkant bestrykes med rom-marsipan og belegges med blandet frukt og overtrekkes med lyngele En holdbar og fin sommerartikkel.
Firkantede og lave foliof ormer belegges tyne med mørdeig eller sukkerbrødbunn , påsprøyces makronkant og avbakes. Belegges med sesongens frukter alene eller i blanding og crenkes med arak og overtrekkes med lyngele
Den score ring på fatet er en Walesring , dele og fylt med mandel - vaniljekrem. Vaniljekremen tilsettes oppløst 50- 50 råmasse. Kremfløte sprøytes på toppen av ringen og belegges med sesongens bær og frukter. En god artikkel.
Denne omslagsside er stillet til dispos isjon for Brødfakta av Norsk M ø lleforening ved ·· Bjølsen Valsemølle A/S, Aktieselskabet Christianssands Møller , Fritzøe Møller, A/S H æggernæs Valsemølle, Peter Larsen & Co., A/S Lysaker M ø lle , M os s Aktiemøller , I. C. Piene & Sø n A/S, Skiens Aktiemølle, Aksjeselskapet Tou , A/S Vaksdal Mølle. -
Den 18. august 1909 som var en tirsdag, ble den første eltemaskin levert fra
Siden den dag er over 30 000 maskiner spredt utover i verden og dannet griunnlaget for de virkelige gode maskiner.
I dag bygges denne vakre serie hurtigeltemaskiner i størrelser fra 35 til 160 kilo deig. Utstyrt med to hastigheter og gryter utført i antikorrodal som ikke trenger vedlikehold
Innhent priser og opplysninger
HJALMAR A. AMUNDS,EN A/5
Spesialforretning for
BAKERIER OG KONDITORIER
OSLO
TEMPO bordmodell
formkakefyllemaskin en meget rimelig investering
• Nøyaktige vekter
• Plassbesparende
• Lett flyttbar
• Enkelt renhold
• Lett å betjene
Be om tilbud og la oss forklare alle fordeler for Dem
HABÅMFA
bollemaskin
fra en av Tysklands eldste spesialfabrikker
• Særdeles pent oppslag
• Lett betjening
• Regulerbare virkebevegelser
• Går i oljebad
• Lydløs gang
Kvalitet til meget rimelig pris
Vi tar i bytte Deres gamle håndavbrekker
IIF. IIK. F I 1B () IR IJ 11D A\ /-'
Chr Krohgsgt 30 - Oslo Spesialforretning i maskiner Tlf. 42 43 91
JULI 1965
INNHOLD
Side
Propagandaen for landbruksvarer 220
Småbrød til varm mat 222
En skam å sette bare en brødtype på bordet 225
Presentasjon av baker- og konditorvarer 227
Fardgåsar med mere 229
A.rsmøte i Finlands bakerforbund 231
Bakerforhold i Finland 233
Romsøes konditori 236
Nytt materiale til innpakking av brød 238
Hygienisk gulvbelegg som ikke glir 24 2
Plastpakkede brød et problem for bakerne 243
Organ for
Baker- og Konditormestrenes
Landsforening
Den som vil selge må propagandere for sine varer. Hvor meget andre ofrer på denne propaganda gir landbruksvarene et eksempel på, og vi må minne om det gamle ord som sier at vil du være med, så heng på. Viktig er det derfor at bakerne sørger for å «henge på» når nu Brød-Fakta setter i gang sin nye annonsekampanje (se s. 222) om småbrød til varm mat. Her må man også vite å by frem noe lekkert som folk får lyst på. I denne sammenheng viser vi også til artikkelen om presentasjonen av baker- og konditorvarene og butikkbetjeningens innsats
Med stor interesse vil man lese beretningene fra Finland, som vi kan takke Landsforeningens viseformann for ( omtalen av bakerforholdene er dog et forkortet utdrag av den finske formanns tale etter svensk manuskript). Man er der borte kommet meget nær gjennomføringen av 40-timers uken, og det blir spennende å se hvordan dette vil utvikle seg . Mere finsk stoff vil vi bringe i neste nummer.
Vi er glade for å kunne bringe en så vidt utførlig omtale av det nyinnredede konditori i Stavanger, som vil interessere alle som er interessert i den slags virksomhet, og vi håper at disse opplysninger samt de billeder vi har fått lov til å bruke kan gi nye impulser til andre.
Endelig kommer vi tilbake til det sterkt omdiskuterte spørsmå l om innpakking av brød, men denne gang med en nyhet, nemlig bruken av cellofan som gjør det mulig å pakke varmt brød rett fra ovnen. Med dette kan vi si at det finnes innpakningsmateriale til ethvert formål, men det blir den enkeltes sak å tilpasse seg med riktig bruk av materialene.
Ansvarlig utgiver :
Direktør A. de C. Dawes
Redaktør:
Dr. techn. Arne Schulerud
Teknologisk Institutt
Oslo Dep. Tlf. 33 08 80
Annonser og abonnement:
Se. Olavsgt. 28. Tlf. 20 22 49 - 20 23 25
Direktør Dawes privat 44 66 45
NR. 7 - 1965
Propagandaen for landbruksvarer
Omsetningsrådet , som steller med omsetning og markedsregulering av landbruksvarer , har utsendt sin beretning for 1964. Virksomheten finansieres ved at det oppkreves avgifter av de varer som omsettes , for 1964 således 10 øre pr kilo for kjøtt , 0,25 øre for melk , 7 øre for egg , og for grønsaker og frukt 1 ,8 % ( 2 % for jordbær) Av fjærfekjøtt betales 10 øre pr kilo.
Det er ikke småsummer som kommer inn på denne måten, Bare for melk dreier det seg om ca. 3,5 millioner og for kjøtt vel 10 millioner En mindre del av dette går til administrasjon, noe til markedsregulering , men store beløp avsettes også til propaganda og reklameformål. Til «opplysningsvirksomhet» for melk , smør og ost er anvendt nesten 2,9 millioner. Reklamen for melk skjer gjennem utdeling av reklamebrosjyrer i stort antall til barn og skoleungdom, mens hovedvekten har vært lagt på annonser i dagspressen , idet man har kjørt forskjellige annonser med forskjellige temaer i adskilte distrikter. Den distriktsvise annonsering følges opp med markedsundersøkelser for å bringe virkningen på det rene og sammenligne resultatene av de valgte opplegg Plakater deles ut gjennem meieriene.
For smør har man kjørt forskjellige reklamekampanjer, og som et ledd i arbeidet med å komme i kontakt med kundekretser som ikke pleier å bruke smør, ble det solgt 800 000 kvartkilos pakker med 50 øres prisreduksjon , med så oppmuntrende
resultater at dette fortsetter også i 1965. Ellers har man drevet annonsering i dags- og ukepressen og utdeling av reklamemateriell til butikkene. I årets husmorfilm var det et avsnitt om smør og ost
Også for ostenes del har det vært drevet konsentrerte hovedkampanjer til bestemte tider på året, dvs i de perioder da man ikke propaganderte for smøret. Man har hatt annonsekampanjer, men man har også lagt stor vekt på utdeling av smaksprøver og på « ostedager» i butikkene. Denne aktivitet i butikkene er gjort mulig takket være et helt korps av salgskonsulenter for meieribruket. Det har skjedd en viss omlegning av virksomheten , idet man har redusert virksomheten i form av husmormøter, og isteden øket aktiviteten i butikkene . Det er blitt mindre kontaktmøter med de handlende , men til gjengjeld har man gått inn for mer omfattende salgskurser for betjeningen.
For kjøtt har man operert med et reklamebudgett på 2 millioner , og man skal merke seg at selv om det ikke har vært nevneverdige vanskeligheter med omsetningen av kjøtt, så har man likevel funnet det riktig å opprettholde påvirkningen av forbrukerne i samme utstrekning som året før Man har arbeidet med oppskriftshefter og brosjyrer, men også med demonstrasjoner, kurser, butikkveiledning, og med en intensivert påvirkning av forhandlerne og øket forhandlerservice , foruten at man også har drevet med annonsering i dagsog ukepresse.
Propagandaen for frukt, bær og grønsaker , hadde 850 000 kroner til rådighet Det ble satt igang en kampanje for grønsaksalater, og i denne sammenheng ble det
undersøkt hvor utbredt slike salater er, hvilke former som brukes mest, til hvilke middagsretter man bruker grønsaker osv. Man prøvde også å klarlegge virkningen av den gjennemførte reklamekampanje , for å se om kampanjen for grønsaksalater hadde god eller uheldig virkning på det samlede grønsakforbruk Resultatene var så positive at man ville gjennemføre en ny kampanje i 1965. Ellers har man arbeidet med annonsering. butikkreklame , foldere med oppskrifter og andre trykksaker. Det er laget brosjyrer beregnet på barn , og trykksaker er distribuert gjennem kvinneorganisasjonene og Statens veiledningskontor i heimstell. Man har også drevet med husmormøter og butikkdemonstrasjoner.
Når vi så tar med at det er brukt vel en halv million til propaganda for egg og fjærfekjøtt , så ser vi at det er imponerende summer landbruket har til å drive propaganda for sine matvareprodukter Det som bakerne har å stille opp gjennem Brød-Fakta blir bare småtterier i forhold, og oversikten forteller oss hvor meget det koster å drive systematisk propaganda for en matvare Men om bakernes resurser er små , så må man ikke gi opp . Vi har sett hvordan det er gått i alle de år bakerne har holdt seg beskjedent tilbake , og salgskurven for deres produkter har gått tilsvarende nedover. Man må sandelig sette alle kluter til om det skal lykkes å holde stand mot den massive påvirkning som kundene utsettes for fra andre grupper av matprodusenter.
I og for seg burde ikke landbruksproduktene og brødvarene være antagonister. Brødet har nu engang fast følge med smør, melk , ost, egg og kjøttpålegg, og et samarbeide burde derfor ikke ligge utenfor det muliges grenser.
Høstens kursvirksomhet ved bakerlaboratoriet
Det kursus i grovere brødsorter som ble holdt i januar var på mange måter et eksperiment. Det var det første i sitt slags og det var spennende å se om det i det hele hadde noen interesse. Så viste det seg at søkningen overtraff alle forventninger , ja i den grad at flere som meldte seg ikke kunne tas opp. Når vi derfor nu tillyser et nytt kursus av samme slags i dagene 4 og 5 oktober , så er det ikke bare for å gi en ny sjanse til dem som ikke fikk plass. men også fordi det har vist seg at fo l ks interesse for grovt brød er større enn en skulle tro.
Det selges skivepakket , importert grovbrød i butikkene, og enkelte norske bakere har begynt å komme efter med disse bekvemme delikate pakningene som kan gi kunder med matkultur interessante smaksvariasjoner
brødveien - for ikke å snakke om danske og tyske turister som setter stor pris p å å få slikt brød De brødsorter som ble demonstrert på dette kurset bygget da også for en del på utenlandske resepter De er til dels arbeidskrevende , men de egner seg godt til utfyllingsarbeide. og levert som ferdige skivepakninger betinger de også gode priser.
Men for pakninger av denne art spiller holdbarheten en vesentlig rolle , holdbarhet mot mugg . og holdbarhet mot uttørring. D erfor vil også bruken av mugghemmende midler , varmesterilisering av de ferdige pakninger, og riktig valg av f ilm for innpakning bli utførlig behandlet.
I umiddelbar tilslutning til grovbrødkurset følger så et kursus i finere bakervarer den 6. og 7 . oktober Det blir her anledning
til å komme inn på wiener- og butterdeigvarer med bruk a v kjevlemaskin rundstykker. horn. pariserloff og lignende , og man kommer inn på nytten av å bruke svakt mel i blanding med det vanlige til en del av disse sortene . Med tanke på den annonsekampanje som Brød-Fakta setter i gang for å få folk til å bruke brød til varm mat vil det ogs å bli gjennemgått en del småbrødtyper, blant annet av utenlandsk opprindelse , som egner seg særlig til dette.
Avgiften pr. kurs er satt til kr. 40 , -. Interesserte bes melde seg på et eget skjema , som fåes ved henvendelse til Statens teknologiske institutt. Oslo Dep. Man kan naturligvis ta det ene eller begge: kurser eftersom man måtte ønske.
Småbrød til varm mat - ny annonsekampanje
Brød-Fakta har hatt gående en serie farveannonser i ukebladene med det formål å få folk til å interessere seg for å spise brød til varm mat. Da denne skikken er helt almindelig i utlandet , var det naturlig at annonsene hentet sine motiver fra reiselivet , hvor glade ferierende nyter livet med et herlig måltid ved en solfylt strand , og hvor en velfylt kurv med innbydende småbrød har fått en fremtredende plass Billedserien har vakt smigrende oppmerksomhet og er til og med blitt hedret med et diplom, som vi tidligere har omtalt her i bladet.
Nu akter Brød-Fakta å følge opp kampanjen med en nye serie ukebladannonser , denne gang med motiver fra det hjemlige mar-
ked , og vi har fått anledning til å gjengi ett av de tre billeder som skal brukes i annonsene.
Annonseplanen er følgende :
Norsk Ukeblad. august nr. 34. Norsk U keblad , oktober nr. 41. Norsk Dameblad, september nr 36-nr. 39 ,
Norsk D ame b lad, oktober nr. 42
Hjemmet A / S , september nr. 37 - nr. 40, Hjemmet A/S , august nr. 35 , Det Beste , juli nr. 7 , Det Beste. august nr.8 .
Men hvis bakerne skal være rustet til å møte den efterspørsel som man kan vente, så må de også kunne by frem brød som passer til den varme mat. Det virker lite innbydende å legge frem trøtte
halvtørre brødblingser på et kjedelig fat det bør være lekkert , smått bakverk med en sprø skorpe som man fristes til å bryte og ta biter av slik som man gjør på restaurantene mens man venter på hovedretten , eller som man få r lyst til å spise til suppe og hva det ellers måtte være
Bakerlaboratoriet vil gjerne være med og friske på ideene til slikt bakverk Det er tillyst et kursus i finere bakervarer i dagene 6. og 7. oktober, og ved d ette kurset er det meningen å vise småbrød av typer som passer til varm mat , til dels efter uten~ landske resepter som er lite kjent her hjemme. Nærmere omtale av dette kurset finnes annetsteds i bladet
Å så godt
men så er det ogs å P ALSAN-anslag i denne kaken - anslaget med den gode , fyldige smaken Med P ALS AN blir kakene saftige, lettspiste og lekre , og bunnene holder seg lengre ferske
Tilfredse kunder gir økt salg - gå inn for P ALSAN !
Om De bruker PALSAN-PULVER eller PALSAN-KREM blir resultatet like godt.
Det er enklere -
Det går fortere -
Det blir bedre med P ALSAN !
Tlf 69 48 95
1.
NKL-8 RØD FABRIKK PÅ LILLESTRØM
NKL har satt i gang en ny brødfabrikk ved Nitelven mellem Strømmen og Lillestrøm. Planleggingen skjedde for tre-fire år siden, men venting på byggeløyve forsinket anlegget , så at prøvedriften først kunne komme i gang i slutten av april. Byggeomkostningene beløper seg til ca. 3 millioner inklusive maskiner og utstyr. og med tilbygg har bedriften en grunnflate på ca. 1500 kvadratmeter. For tiden produseres ca. 4000 vareenheter pr . dag , men produksjonen kan uten vanskeligheter fordobles.
Det viktigste ledd i produksjonsmaskineriet er en gjennemløpsovn på 15 meter , som oppgis å ha kostet ca. 370 000 kroner, og som kan bake 1000 brød i timen. Dertil kommer en halvautomatisk ovn som greier 600. Det er
avsatt plass til nok en gjennemløpsovn hvis dette blir nødvendig Bakeriet leverer nemlig brød og kaker til flere bygder på Romerike, blant annet Nittedal, Hakadal , Eidsvoll og Lillestrøm-området Inntil videre arbeides det i ett skift , men det kan senere bli aktuelt å gå over til to skift i døgnet, sier bakermester Hansen til Arbeiderbladet.
I byggets kjelleretasje er det sentralfyranlegg med oljefyr og dampkjele til raskerommene, videre garderober og sanitæranlegg for hele mannskapet, som omfatter 18 menn og kvinner. I tilbygget, som går i ett med de øvrige lokaler, ligger deiggalleriet over enden av produksjonshallene , og her er plasert to store og fire små melsiloer, som fylles pneumatisk fra meltankbil.
De ferdiglagede deiger går via en trakt ned til oppslagsmaskineriet i produksjonshallen til oppslagsaggregatet med hvileskap, via langruller på transportbånd til raskebanen som fører frem til gjennemløpsovnen. De ferdigbakte brød går på transportbånd videre til pakkemaskin, og derfra til lasterampen, hvor tre varebiler bringer produktene ut til kundene.
Bedriften er også vel forsynt med kjøle- og fryserom , og bakermesteren nytter anledningen til å presisere overfor besøkende journalister at dypfrosne varer er like gode som ferske. Forøvrig finn es der også et antiraskerom som blant annet brukes til rundstykker. Rommet er innstilt på pluss fem grader, men utpå natten slås det på varmeelementer som bringer temperaturen opp i 35 grader, og i løpet av to timer er så emnene klare til skyvning når arbeidet begynner,
Fine tertevarer frister til gjenkj ø p og skaper den jevne, gode etterspørsel. Og den sikre kvalitet er avhengig av råstoffer som passer for formålet. KONDITORI margarin er spesialvaren for tertedeiger: Riktig konsistens - ren i smak!
En skatn å sette bare EN brødtype
på bordet
Østlandsposten har gjengitt følgende intervju med direktør Agnalt:
I 1910 var melforbruket i Norge 135 kilo pr. hode , i 1964 var det nede i 75 kilo - mens det dårligste rasjoneringsgrunnlag vi haddde under krigen var på over 90 kilo.
Med denne bakgrunnen har AB Link, husorganet for Alfsen & Becker A/S. et intervju med en tidligere Sarpsborg-mann , Per A g n a 1 t. Agnalt er direktør i Brød-Fakta, en organisasjon som ble opprettet i 1963 av handelsmøllene og bakerne, og hvis oppgave er det å forsøke å motvirke tendensen til synkende melforbruk.
- Hva skyldes nedgangen ? spør intervjueren
- Den økende levestandardpunktum. Folk dekker sitt kaloribehov fra et større varespekter, kjøtt, fisk , grønnsaker , frukt Det samme skjer i alle land med stigende levestandard. Bare i England satses det over 5 millioner kroner i året for å motvirke tendensen, og få folk til å spise sunnere, hvilket bl.a. vil si større forbruk av melvarer.
- Bak Brød-Fakta står altså
handelsmøllene og bakerne , men ikke landbruket ?
- Nei. Det bakes intet brød av norsk korn Klimaforholdene gjør norsk korn lite egnet. Norsk korn brukes utelukkende til for . Alt korn til brød importeres, og Statens Kornforretning er eneimportør. Men vær oppmerksom på en viktig ting i forbindelse med konsumet: Vi må skjelne mellom brød og melvarer.
Brødforbruket er ikke gått tilbake i samme grad som melvareforbruket . Vassgrautens tid er forlengst forbi, men fremdeles spiser da folk brød. De som merker minst til det synkende melvarekonsum er yrkesbakerne. Tenk bare hva det betyr at hjemmebaking praktisk talt ikke lenger eksisterer. Samtidig blir det færre bakere, da det går mot større enheter her som andre steder. Befolkningstilveksten har også sin betydning i dette bildet , flere mennesker , mere brød. Men jeg skal ikke stikke under stolen at bakerne er på vei til å få en konkurrent i cereals og annen nymotens mat, som i noen grad fortrenger vårt daglige brød. Agnalt viser til at våre fremste kostholdseksperter har fastslått
at vi spiser for mye fett og sukker. Hvis fettforbruket går ned , vil vi automatisk få et større brødforbruk. Og brød inneholder nyttige stoffer, understreker Agnalt. Det er vår viktigste kilde til jern og vitamin B 1• Har vi godt brød her i Jandet?
Mange bakere leverer førsteklasses brød , men det er også de som ikke ::; jør det. Disse forstår ikke sin egen besøkelsestid, kvalitetens betydning for salg og omsetning. Vi må få hevet bakernes sans for riktige brødvarer og moderne brødvarer. På enkelte steder i landet begynner de å forstå dette , men det er langt fram. Det skyldes at det tas produksjonsmessige hensyn , det vil si at det helst bakes brød som går lett gjennom maskineriet. Dessuten har vi loven som nekter bakerne å starte før klokken 6 , og allerede klokken 9 skal brødet være ute i butikkene At det kan ta lenger tid å produsere godt brød i godt utvalg , tar ikke loven hensyn til. Det er klart at en av årsakene til at publikum foretrekker andre ting framfor brød , er at brødet ikke er godt nok, iallfall ikke overalt . - Men det kan vi vel ikke skrive?
- Jo. for all del. La oss ikke gå som katten rundt grøten ,fakta på bordet. Er brødet på mange steder for dårlig , så må vi begynne å gjøre noe der , og ikkek male alt rosenrødt Her er vi inne på Brød-Faktas egentlige misjon, som kan deles opp i 3 ledd For det første driver vi direkte påvirkning av forbrukerne gjennom reklame Målet er i første omgang å få folk til å spise b r ø d t i I v a r m m a t, slik som overalt i utlandet. Dessuten driver Brød-Fakta PR-virksomhet for å spre kjennskap til brødets plass i kostholdet. Det gjøres ved avis-
,,AUTOMATIC"
bakerovner med rullende herter fra
Elektro-Dahlen A/B
Direktevirkende, termostatregulert ELEKTRISK oppvarmning eller cyklothermsystem med OLJEFYRING og KALDTVANNSDAMP
2 ELLER 3 HERTER. FLERE STØRRELSER I Norge levert " Automatic" fra 7,7 til 16,5 m2 pr hert, tilsvarer 24 til 55 bakeplater i norsk format pr heri. Meget gunstige herthøyder Inn- og utgående eller gjennomgående herter.
Meget hurtig skyving med avdragsbrett Plater og former settes direkte på nettbåndene Staken bortfaller Automatisk tømming For alle sorter brød, også sammenskjøvet, småvarer, tørkebrød, og konditorvarer.
Hurtig oppvarmning og temperaturvariasjon Hertene er uavhengig av hverandre, også med hensyn til temperatur og damp, derfor utmerket egnet til blandet bakst
Økonomisk, tar liten plass
"AUTOMATIC", den moderne halvautomatiske bakerovn er ovnen for norske forhold. Ovnen er levert til en lang rekke norske bakerier og flere er i ordre De bør se " Automatic" i drift og bli overbevist
Dahlen leverer også tunnelovner, raskebaner, etasjeovner og konditorovner i stort utvalg.
Dahlen kvalitet og service er den beste garanti for driftssikkerhet.
artikler, toredrag og distribusjon av opplysningsmateriell som lysbilder etc. til husmorlag, påvirkning av husstellkonsulenter, skolekjøkkener osv. Og for det tredje driver vi intern kursvirksomhet for bakerne, for å lære dem betydningen av og prinsippene for moderne markedsføring. Det der
med brødets kvalitet er forresten noe bakernes egne organisasjoner bør ta seg av.
- Andre tiltak overfor forbrukerne?
- Variasjon. Vi må få publikum til å bruke flere brødsorter. Det er da en skam å sette bare en brødtype på bordet , når vi har
en mengde varianter, som samtidig skaper bedre kosthold. Vi må få folk til å oppdage at brød når det serveres i godt variert utvalg, faktisk er moderne mat. Bedre brød og mer brødbevisst publikum, det er målet, sier Agnalt til AB Link.
Presentasjon av baker- og konditorvarer
Det finnes mange måter å selge på. Det finnes ordrike salgsrepresentanter som gjennem en talestrøm med gode argumenter prøver å overbevise folk om at de bør kjøpe, men dette er neppe den rette vei å gå når det gjelder baker- og konditorvarer. Her er det varene selv som skal virke overbevisende ved sitt delikate utseende og eventuelle aroma , produsenten vil selvsagt sette pris på at kunden kjøper noe ekstra, mer enn det som egentlig forårsaket besøket i butikken.
Men for at slike impulskjøp skal kunne skje , må varene presenteres slik at de springer i øynene og frembyr seg selv på en overbevisende måte. Med andre ord , butikkinnredningen og utstillingsmulighetene blir av avgjørende betydning.
Når folk kjøper dette « noe ekstra», er det enten fordi de får lyst på noe lekkert, eller fordi de kommer til å huske på noe som de trenger, og det gjelder da at kundene ved å se de utstilte varer minnes på dette. Dette kan skje dels gjennem vindusutstilling , dels ved en god utstilling i butikken.
Vindusutsillingen er viktig, et blikkfang for å gjøre oppmerksom på at her selges det gode bakerog konditorvarer. Men dette alene
er ikke nok, ja man kan si at det er gammeldags å satse utelukkende på vindusutstillingen.
Hvis man har hele sitt vareutvalg utstilt i vinduet, vil det bli en uryddig og uoverskuelig masse , og selv om kunden gir seg tid til å kaste et blikk i vinduet før hun går inn, kan man regne med at hun har glemt størstedelen når hun kommer bort til disken. Da kjøper hun bare det hun kom for , og får ingen anledning til å bli minnet om andre ting hun også kan ha interesse av.
Folk som stanser utenfor et utstillingsvindu bør kunne se videre inn i butikken , så de kan oppfatte at her finnes det utvalg , som det kan være fristende å se nærmere på , og i selve butikken bør all disponibel plass nyttes så den viser varene frem på beste måte . Nesten alle kunder trenger noe mer enn det brødet de kommer inn for å kjøpe Det kan være noe småtteri til formiddags, en kake til kaffen, eller litt til å kose seg med om kvelden. Når varene er effektivt presentert , og kunden møter en vennlig og tjenstvilllig ekspeditrise, så øker dette i høy grad muligheten for ekstrasalg. Husmoren kjøper til nytte og glede for familien, hun kjøper i virkeligheten ikke noe « unødven-
dig », og ekspeditriser som kjenner familiens behov og ønsker kommer raskt på talefot med kundene
Det er mange momenter som kommer inn i salgsarbeidet idag, selv om baker- og konditorvarene mer enn mange andre averterer seg selv Ekspeditrisen bør kjenne sitt klientel og kunne gjøre oppmerksom på fordelene, såsom tidsbesparing ved å kj ø pe ferdige varer , og svare på spørsmål om hva varene inneholder Folk er forskjellige , og det gjelder å være interessert og finne frem til hva den enkelte ønsker. Med andre ord ha kjennskap til moderne salgsteknikk , selv om den ikke må være dominerende, så at den virker mot sin hensikt.
Det kan være vondt om arbeidskraft , men det er dårlig politikk å sette den første og den beste person bak en disk til å forestå en så viktig funksjon som salget En god ekspeditrise er verd å holde på, og ekspeditrisene på sin side vil like å føle at de blir satt pris på. De vil være interessert i sitt fag og følge med , og vi tror at de kurser for ekspeditriser som har vært gjennemført i en del av våre byer er av meget stor betydning for et heldig salg av baker- og konditorvarer .
Cn ny landevintting.,
Elektriske nettbåndovner
Vi har den store glede i presentere våre moderne EL VA elektriske nettbindovner Med dette produkt har norsk industri gjort en ny landevinning, og vi er stolte over å kunne meddele at ovnene driftsmessig og bakerteknisk står fullt pi høyde med de beste utenlandske.
Under konstruksjon og fabrikasjon av disse nettbindovner har vi valgt utelukkende å gå inn for beste sorl materiell og høyeste faglige standard i utførelsen
Allikevel ligger vire priser rimelig an i forhold til utenlandske ovnsfabrikata
Vi tilbyr gunstige betalingsvilkår og hurtig levering. Vi slir til tjeneste med utarbeidelse av prosjekter
Ved kjøp av en norsk ovn vil De kunne dra nytte av vir servicetjeneste.-
Lang garanti
I tillegg til disse ovner leveres også automatiske raskeskap , varmevekslere, transportanlegg og annet spesialutstyr.
,,Fardgåsar"
tned
tnere
I det svenske tidsskrift « Brød», nummer fem , omtales en nyhet under navnet « Fardgås », og da ordet må antas å kunne komme til norske bakeres kunnskap , vil vi gjerne gi en liten orientering om hva dette innebærer. Egentlig er det Brødinstituttet som står bak tiltaket med « fardgåsen».
Det er et underlig ord , synes vi. En gås som er ute på ferd ? Men da må vi tenke på et annet svensk ord , som er nesten like besynderlig , nemlig smørgåsde fleste nordmenn er vel på det rene med at dette er identisk med et smørbrød. Og « fardgåsen» er altså en videreutvikling av dette, ut fra den betraktning at vanlige smørbrød, i alle fall de med rikere pålegg , ikke alltid er så hendig
å ta med i nistepakken eller til å spise uten kniv og gaffel. Det man tar sikte på er altså å lansere en form for brød som er lett å ta med i matpakken og lett å spise uten andre redskaper enn fingrene , som altså ikke skal bli tilklint av smør og pålegg.
Man har derfor laget « dobbeltdekkere » i form av flate brødkaker med størrelse som et smørbrød, som kløves i to, og smør og pålegg av passende sort legges melem de to halvdeler så at ytterflatene holder seg tørre. Artikkelen i « Brød » omtaler hvordan disse brødkakene kan lages av forskjellig slags brøddeig, og det gis også anvisning på hvordan de kan tilberedes med pålegg for i alt femten varianter av «fardgåsen». Vi kan ikke gå i detaljer, men h e nviser interesserte til originalartikkelen i det svenske tidsskrift , som blant annet kan studeres, eventuelt utlånes . fra biblioteket ved Statens teknologiske institutt.
Ideen med å lage smørbrød av denne typen er egentlig ikke ny De meget brukte « hamburgers» i USA består således av en flat. kløvet bolle, og mellem de to halvdelene er lagt en kjøttkake med tomatketchup eller annet tilbehør og de spises gjerne med fins:iren e. Våre pølserundstykker med innlagt pølse kommer i samme klasse Forøvrig har vi inntrykk av at norske husmødre er flinke til å smøre matpakker uten at spisingen i frokostpausen byr på noe særlig besvær.
Det nevnte nummer av « Brød » gir imidlertid også noen opplysninger om opprinnelsen til navnet «smørgås » eller tilsvarende dansk og norsk smørbrød , som det kunne være morsomt å filosofere litt over. Det viser seg at kombinasjonen smør og brød ikke er eldre enn fra ca. år 1800 , av den enkle grunn at smør i alle fall blant al-
muen var en kostbar sak som det måtte spares på. Men brødet som sådant var i tidligere tider en fast bestanddel av hvert eneste måltid , og til å begynne med spilte det rollen som tallerken , som underlag for annen mat som skulle skjæres opp. På gamle malerier med motiver fra nadverden ser man regelmessig runde, flate bredkaker foran hver eneste person , og det går igjen også i billeder med andre bibelske motiver, så vi forstår at skikken var utbredt - vi skal huske på at de bibelske malere fra noen hundrede år tilbake alltid malte ut fra sin egen tids forhold med klesdrakt , borddekning og så videre. Vi kjenner også beretningen om hvordan folk høyt oppe på rangstigen lot de brukte «brødtallerkner» ligge igjen efter måltidet, hvorpå de ble gitt som almisser til de fattige . Dette var et tegn på velstand og sosial anseelse , men vi kan gå ut fra at blant almuen ble brødet spist opp . Skikken med å bruke brød som tallerken holdt seg ganske lenge p å sine steder. selv om den i de høyere klasser ble erstattet , først av tretallerkener og siden av porselen og stentøy. I vår barndom har vi selv sett hvordan slåttefolkene i Selbu brøt seg en stor s kive tykt , hjemmebakt flatbrød og la på bordet , som var uten duk . Denne flatbrødbiten brukte de som underlag når de renset og spiste spekesilden, og til slutt spiste de også «tallerkenen». Ingen oppvask, enkelt og greit
Men som sagt , smør på brødet er en nokså ny foreteelse. Det sies at navnet «smørgås » henspiller nettopp på det rike i denne form for mat. Fet mat ble ansett som det gjeveste, og både smør og gås gir assosiasjoner i denne retning. Deri har vi formodentlig forklaringen på det « konstige» svenske navn på smørbrødet.
KEMPER BRØDAGGREGAT
KEMPER ELTEMASKIN
KEMPER SIKTEMASKIN
Spør Deres kolleger om Kemper-produktene !
Lengst fremme - Kvalitetsmessig ingen
D Konsumtionen av vitt matbrod har .i, s A )- tion okat utan att avkall på kvaliteten under det sena ste årti ondet okat avse- < I(.1 for den skull kunnat medges. Månavart. Det ar framst frukostbrod av dens bidrag till receptfloran for vitt olika slag samt i synnerhet lång-
YJ matbrod visar på ett satt att uppnå franskan som harvidlag vunnit ter- ' denna efterstravade rationellare prorang; ett resultat av vår allt klara-
t_tj Recept och bild: duktion, bl.a. genom anvandandet re inriktning mot lattare matva- --' ROCKSTROMS av bakmedlet Torin, vars mest benor, skulle man vilja saga . Denna ' U tydelsefulla egenskap anses vara utveckling har emellertid inte varit _ att liggtiden forkortas. Kuvertgiffenbart positiv for bagaren. Morgon-
l ar, formf ranska for rostning, vallmotimmarna har blivit dyrbarare och kra- b .. ...l 4 * kvadrater , herrgårdsbrod samt vanlig ven på tidsbesparande rationell produk- rou.S långfranska ar de typer som presenteras
KUVERTGIFFLAR
Ingredienser Gram
Kallt vatten 1000
Salt 30
la st 100
Vaxtmargarin 50
Torin 50
Agg, 2 st 100
Vetemjol c:a2000
Fett f. inkavling 800
Beredning
Alla ing redienserna kores till en sm idi g deg. Kortid 20 minuter Fettet kavlas in 3 X 3 med 5 minuters vi loperiod mellan andra och tredje slaget. Dagen kavlas ut 3.5 mm tjock och sporras upp till gifflar om 40 g. Sl ås upp på vanlig! s att. Jases och bestros med vallmofron Sakas i 200° C Baktid 20 minuter.
FORMFRANSKA FOR ROSTNING
Ingredienser
Vatten last M i llo
Fe tt
Torin
Agg, 1 st
Salt
Bager ivetemjol
c:a2100
Beredning
lasten loses i lillslaget, ovriga ingredienser tills attes och degen kore;, i 20 minuter. Liggtid : deg er under 50 I 5-10 minuter; storre c!eg ar ingen liggtid De gtemp eretu r 2226 0 C. Resktid 30 minuter. Re sktem peratur 38 ° C. Baktid 25-30 minuter. Bekes med ånga. Baktemperatur 210 -220 ° C
VALLMOKVADRATER
Ingredienser
Vatten
Millo
Fett
Torin
HERRGARDSBROD
Beredning
lasten loses i lillslaget, ovriga ingredienser tillsattes och degen kores i 20 minuter Degtemperatur 22-26 ° C. Liggtid 10 m i nuter. Degen kavlas ut 4 mm tjock och sporras upp i kvadrater 70 X 70 mm. Strykes med vatten och va ndes i va l lmofro. Jases och bakas
Rasktemperatur 38 ° C Baktemperatur 210220 0 C.
Ingredienser
Vatten
Fett
Torin
Kummin 5
Riven starkost 150
Vetemjol C : a 2000
Beredning
Jasten loses i tillslaget och alla ingredienserna blandas till en smidig deg Kortid 20 minuter. Degtemperatur 25° C Liggtid 10 minuter Våges upp i bitar om 50 g som slås upp spolformiga. Raskas Rasktemperatur 38 ° C. Snittas och stros med riven ost. Sakas med kvalm i 210-220 ° C under 20 mi nuter
1. D ege n kavlas med tre treslag.
1 Alla ingred ie nser blandas ti:I en smidig deg \ \
1. Degen ka vlas ut 4 mm tjock
2. Spor
2. Brod ,
Sporr
1. Brbden slås upp spolformiga.
Når
kvadrater 70 X7 0 mm. 1:., /
stros de med ost.
3 Slås upp som gifflar
4 K uve rtg ifflar.
3. B roden skal l ha hag rask och snittes fore ins l< uvn , ngcn 4. Formfr,rnska.
3. Kvadraterna pensles med vat ten och vandes i vallmo fro 4. Vallmokvadrater.
3. Snittes och bakas med kvalm
4. Herrgårdsbriid
NOBISBROD
Nobisbrod ar namnet p å ett ny tt v itt matbrod av utpr agl ad fr ansk typ med kraftig sko r pa och naturlig smak av brodsad , som tillkommit i nara samarbete mellan brodentusiasten fru Frida B i llman , ho v trakto r en Tore Wretman samt stockholmsbagaren Erland Jar v in
Ingredienser: Vatten 30,0 liter, jast 0 ,8 kilo, salt 1, 0 kilo , v etemj o l 50 ,0 kilo, grahamsmjol 3,5 kilo
Degtemperatur 25 ° C Vilotid 4 timmar Degen slås upp i fo r m av kransar , va gande 500-1000 gram Sedan brodet erh ållit h og rask snittas y tan , v arefter avb akning sker i inskuvningsugn med cirka 270 ° C i 10 minuter. Brodet uttages harpå och penslas med va tten for att ånyo insattas, nu i 20 m i nuter och med en temperatur på 220-230 ° C och med o ppet spjall. Bakas brodet i tunnelugn ar bakningstiden i forsta omg ången 25 minuter i 250 ° C ; efter pensling passeras det åter ge nom ugnen, nu p å cirka 15 minuter
HONSLEVER-ESS
Ingredienser
Margarin H onsleverpastej
Champinjoner
Bacon
Tomatskivor
Persilja
Giffel
Till redning
Klyv giffeln och rosta halvorna
Bred den med margarin och honsleverpastej
Tack med brynta champinjoner och bacon
Garnera med tomatskivor och persilja
(Recept från Margarinbolaget)
VITAMIN-ESS
Ingredienser
Margarin
Rekt renkott
Vitaminsal lad
Apelsin
Sandwich-limpa
Till redning
Bred
Lagg
Lagg
Garnera
(Recept från Margarinbolaget)
en brodskiva med margarin rekt renkott på brodet vitaminsallad på med apelsinklyftor
LANGFRANSKA MED TORIN
Ingredienser
Vatten
Torin
Fett last
Salt
Bagerivetemjol
(Recept : Rockstroms) Gram 1000 40 10 80 30 2000
Beredning
lasten loses i tillslaget och alla ingredienserna itages och blandas till en smidig deg. Kortid i maskinen 20 minuter Degtemperatur 22-26 ° C. Liggtid : mindre degar upp till 50 I 10 minuter, storre degar ingen liggtid. Rasktid 30 minuter Rasktemperatur 38 ° C. Bakas med kvalm i 220° C under 25-30 minuter
Deg:
450 g mjol
150 g socker
300 g smor
125 g finrivno hasselnotter
150 g agg (3 st) kanel ei tron nejlikor
10 g Hj-salt
Blanda till en mord eg som får ka lina, Kavla ut 4 mm tjockt , stick ut krusiga, ca 7 cm i diameter stora plattor och baka av dessa, Satt samman två och två med hallonsylt och spritsa till sist ett gallerverk av kristyr over det hela, Pudra med f iorsockcr,
God mordeg kavlas 2 mm tjock och lagges over en hel plåt. Med rullkniv skar man 4 cm breda remsor med 2 cm mellanrum. Pensla kanten med aggstrykning och lagg derefter en rund mordegskant på båda sidor om rem:;an. Halvbokas
Vinbarsgele spritsas på varje remsa och strykes sedan ut med en kniv.
Foljande cocosmassa spritsas med hjalp av en stor sleit tyll 2 cm tjock på remsorna
300 g cocos (finast e sorten)
350 g aggvita
300 g socker
Rasp av en citron
Bokas i 229° C och skares i bitar. skares antingen i varmt tillstånd eller så efter en natt i kylrummet. Nybakad och kall spricker kakan.
Vinbarsgele och cocos ger en god kombination. Annu hållbarare blir kakan om den doppas till halften. De chokladdoppade kakorna dominerer dock sortimenten andå, så behåll den rena cocossmaken i denna kaka och gor 'dem oftare istallet.
Cocosbitar
Att variere cocoskakor ar inte så latt. Vad man an gcir så blir det cocos som inte dominerer. lnte heller denna vc1riant från Konditor-fackskolan eir något undantag från den regeln. Fordelen eir den, att man kan lagga upp den i serie, låt den ligga i lengder och skara upp efter hand Darigenom håller den lengre sin mjuka koncistens. Cocos torkar som bekant ratt så fort.
• Månedens bakverk från Sveriges Konditor-Forenings Fackskola Uppsala
Copyright Konditorf ackskolon. Foto Konditorn
En deg tre olika bakverk
våra rationaliseringsstravanden forsoker v1 1u alltid att minska det arbete som går åt for att tillverko våra produkter. Fardigstallondet av ingredienserno vid jastdegfrom• stallning kraver alltid mycken tid Råvororno ar alltid de· som mo vid en jastdeg : Mjolk, solt, jest, socker" agg, smor och mjol. Mångo gånger varierer endost tillsattningen av frukt och smokamnen. Foljonde bokverk tillverkodes olla av ..,mo qrunddeg, vilken mon efter knådningen deler i tre de1or Till vor och en av desso deler tillsatts dessutom torkod frukt eller andro oromer, vilko endost skoll blondes in en kort stund .
Penita
Allt efter storleken på formen behover man 250-500 g deg per Stollen (oven) Oegstycket deles i två lika deler vilka forst knådas runda. Efter kort liggtid skall deg• styckena utknådas till formens lengd och två biter skall lagges i verje form Stollen bak• verken skoll sedan jase ganske lange, skall derefter bestrykes med agg och bestros med en blandning av grovt parlsocker och pinje-karnor. Penita bak• verken skall bokas i måttlig varme
Orangella: For ringer eller plåtor (mittbilden) med 16 cm diom åtgår 250 g deg De uppvagdo degstyckeno skoll forst knådos runda. Efter kort viltid skoll de rulles ut flata och likformigo till onskod storlek och lagges i ringerne el ler på plåtarno dor de genost skoll »stoles » val med gaffel. Sedan skoll foljonde mossa overstrykes: 1DO g smor , 1OD g honung, l DO g hyvlod mandel, l DO g finhockade opelsinskol. Alla dess ingredienser skoll varmos latt Sedan stalles kokorno till jasning och bokas i ej alltfor varm ugn Efter bokningen laggs en bit kartong på milten av koken och en vit rand av pudersocker gores
Grunddeg
Raskdeg:
40 g jest
2½ dl mjolk
350 g vetemjol
Jasningstid for denne deg ca 1 tim
Deg: 1 ½ I mjolk
100 g jest
20 g malt
40 g salt
300 g socker
500 g smor
s agg
2600 g vetemjol
Dcssa ingredienser arbetas med m10• le t till en fin smidig deg. Sedan va • ges degen genast upp i tre lika store deler Till dessa degbitar tillsatter man foljande :
for Penita
200 g grovmalna hasselnotter och något bittermandelessens
for Orangella
apelsinarom och 300 g finhackade apelsinskal.
for Macro-Stollen
300 g hackade i rom inlagda, » kon• fierten » frukt och citronrops
Desso tre degar stalls till jasning co l tim. och stots en eller två gånger.
Marco-Stollen
Beroende på formens storlek vegs stycken på 300-500 g upp Desso (ne • don) formos forst runda och sedan ovlångo Efter en· dost en kort jas· ning skoll bokverken bestrykes med agg Sedan stror mon på inte olltfi:ir fin strosse!. Efter kort tork • ningstid bokas
Stollenkakorna i inte olltfor varm ugn De skoll gå upp något i milten
ÅRSMØTE I
FINNLANDS BAKERFORBUND
Finnlands Bakerforbund, som ivaretar den finske baker- og konditor s tands interesser avholder landsmøte kun hvert 5. år. Forbundets 65-årsmøte gikk av stabelen i Helsingfors 26 . og 27. juli d.å , og var im ø tesett med meget stor interesse. Landsmøtet ble innledet ved at direk s jonen la n e d kranser ved Frihetskorset, på marskalk C. G Mannerheims grav, samt la blomster på de tidligere ordføreres gravsteder Deretter møttes landsm ø tets deltakere med fruer ca. 400 i tallet til en velkomstkaffe på Fiskartorpet. Fiskartorpet hadde en herlig beliggenhet i utkanten av byen omgitt av et nydelig parkanlegg og med herlig utsikt utover fjorden Inntil 30-årene lå der ute bare en liten rødmalt fiskerstue hvor innbyggerne skaffet seg en ekstraskilling ved å koke kaffe til Helsingforserne s om var på utflukt. Det Finske Bakerforbunds første ordfører , K. M. Brodin , innså stedets betydning og kjøpte Torpet , og bygget opp den nuværende restaurant og kongresshall. Fiskartorpet er idag Finnlands , og kanskje også Nordens mest velegnete sted til denslags formål. Årsmøtet ble åpnet av forbundets ordfører , kommerseråd Tauno Vayrynen. Han ønsket på Forbundets vegne alle vel møtt og da spesielt presidenten i det Inter-
nationale Konditorforbund herr, Sven Larsson m/ frue , ordføreren i det Nordiske Konditorforbund herr John Møllhausen m/ frue samt representanter for svenske og norske baker- og konditororganisasjoner Herr Vayrynen ga deretter en oversikt over bransjens og organisasjonens stilling . Denne er omtalt spesielt annet sted i dette blad.
Årsberetning , regnskap , valg etc. gikk lett unna under ordførerens og direktør Talvias sikre ledelse. Kommerseråd Vayrynen som har sittet i vervet siden 194 7 erklærte seg villig til å fortsette ytterligere i en 5-års periode
Sekretæren i den Finske Brødkomite, agronom Anni-Helena Ramo holdt deretter et foredrag: « PR- og informasjonsvirksomhet for fremme av brødomsetningen .» ( Blir omtalt i et senere nummer av bladet.)
Etter en gedigen lunsj hvor den finske gjestfrihet atter fikk utfolde seg ble samtlige invitert til å bese Leipurien Tukku Oy i Sockenbacka Innkjøpslaget ble startet ved kjøp av et igangværende grossistfirma i 1920 og eies av ca. 800 baker- og konditorbedrifter. Det har sitt meget moderne lager i utkanten av Helsingfors samt 2 underavdelinger ute i provinsen. Firmaet har ca 30 ansatte og en årsomsetning på 30 mill. finske mark
eller ca. 70 mill. n. kr Da alt salg av mel i Finnland går gjennom grossister utgjør dette selvfølgelig en ikke uvesentlig del av omsetningen. Når vi snakker om mel er det vel også verdt å merke seg at de finske bakere er henvist til vesentlig å bruke finskavlet korn til sitt brød og har sikkert mange vanskeligheter i denne forbindelse. Den finske økonomi er som vi vet meget anspent og bare 20-30 % av kornet blir importert alt etter det finske jordbruks avlinger.
Men, tilbake til innkjøpslaget. Dette har egen syltetøyfabrikk og egen avdeling for bakerimaskiner m m. Innkjøpslaget har en rekke gode agenturer s s Werner & Pfleiderer Arkady , Aromatic m. fl. Vårt vertskap, dir. Raikala jr , la ikke skjul på at innkjøpslaget var blitt en meget god forretning for den finske bakerstand og at det via innkjøpslaget i årenes løp var blitt utbetalt meget betydelige beløp i form av bonus og tilskudd til driften av det Finske Bakerforbund
Mandag kveld møttes samtlige til supe i Brunnshuset Mens de private handelsmøller tidligere har bestridt utgiftene til denne supe, hadde møllerne denne gang isteden ytet et bidrag til driften av bakerskolen på f.mrk. 15.000,(n.kr. 33.000). Man får inntrykk av at de finske bakere i langt
større grad enn her hjemme er henvist til å greie seg selv når det gjelder yrkesskolene, og at landets anstrengte økonomi også her setter sine spor etter seg.
Utviklingen av fagets struktur går også der borte i en sterk industriell retning . og man er fullt klar over hvilken stor betydning en solid yrkesopplæring har. Men tilbake til supeen. Også her viste vårt vertskap en utsøkt sans for å gi det hele en festlig ramme . Selv om vi norske nok ikke forsto alt som ble sagt i ordførerens tale følte vi allikevel den gode stemning og den intime atmosfære.
Herr Sven Larsson frembrakte på vegne av de svenske og norske gjester en takk, og Sveriges Bagerforbunds ordfører Malte Klang, og bakermester Bjarne Landvik overbrakte en blomsterhilsen. De tilstedeværende var også med på en loddtrekning om hvem som
skulle få sin egen vekt, om ikke i gull, så i Chymos Oy's kjente produkter. Den lykkelige vinner h v is vekt ikke var under de 100 satte seg glad på den ene vektskål og ble oppveiet av allverdens søte saker, til stor munterhet for de tilstedeværende og sikkert også til stor glede for hans familie senere.
Tirsdag formiddag var det en deilig båttur på havnen og ferden endte på Folison hvor trekkspillmusikk , munter sang , god mat og ikke å forglemme et deilig vær gjorde sitt til å skape den aller beste stemning. På Folison finner man også et område med gammel bebyggelse tilsvarende vårt Folkemuseum.
Selv om den offisielle del av landsmøtet nu var slutt sørget vårt vertskap også vel for sine gjester den siste aften. Vi ble alle invitert til familien Vayrynens deilige
gods 4-5 mil fra Helsingfors. Herr Vayrynens 83-årige gamle mor ønsket oss med en lettere servering velkommen på hovedgården. Senere ble vi vist rundt på eiendommen , og flere av oss benyttet også anledningen til å prøve en eskte finsk badstu. Senere ble vi invitert til et meget gemyttlig krepslag og var kommerseråd Vayrynen og frues gjester til det grydde av en ny dag. Bakermester Bjarne Landvik takket til slutt for den utsøkte mottakelse og Tauno Vayrynen ga uttrykk for sin glede over besøket, og at man på denne måte hadde lært hverandre bedre å kjenne og styrket grunnlaget for et videre samarbeide om alle de felles problemer som stadig kommer oss nærmere inn på livet.
Neste morgen var det atter å sette seg i Jet-flyet som på snaue 2 timer brakte oss til Oslo. H. B.
rn[~rn
~PULVER
fra A/L FELLESMEIERIET
Med melkepulver blir De uavhengig av den daglige melkeleveranse og slipper samtidig eventuelle holdbarhetsproblemer. Fellesmeieriets melkepulver som er lett oppløselig byr på mange fordeler. Vi fører flere kvaliteter og gir Dem gjerne nærmere opplysninger.
Schweigaardsgt. 34, Oslo
Telefon 68 19 60
Bakerforhold • 1 Finnland
Ved Finska Bagereforbundets 65 årsmøte holdt ordførende, kommerseråd T. Vayrynen , en tale som på en meget interessant måte skildrer utviklingen og den aktuelle situasjon for bakerne i Finnland. Da meget av dette har stor interesse også for norske lesere, vil vi gjerne gjengi et utdrag av manuskriptet:
Etter å ha hilst de innbudte gjester velkommen , hvoriblant BKLF' s formann og viseformann Landvik og Brun med fruer , minnet taleren om at i de 65 år forbundet har virket, har ca. 30 år vært preget av restriksjoner på brødkonsumpsjon og pris som følge av krig og kriseforhold. Selv om det meste av dette nu er borte, så er rugbrød med 90 % rug fremdeles underkastet restriksjoner.
Da forbundet ble stiftet for 65 år siden, skjedde det i forbindelse med at bakermestrene kom sammen for å drøfte følgene av å oppheve nattarbeidet. Den gang v ar brødforbruket 200 kilo pr. person i året , mens det nu er det halve. Dengang fantes det markeder nok , men man manglet produksjonskapasitet - idag har man kapasitet ,
men markedene begynner å bli trange
I dag står man overfor en s ak med like store konsekvenser som slutten på nattarbeidet, nemlig overgang til 40 timers uke , men man er ikke tilsvarende redd for konsekvensene denne gang , selv om den gradvise overgangen forutsetter store nyorganiseringer både i bakeriarbeidet og på handelens område. Teknisk lar saken seg løse , vanskeligere er det kan hende å skaffe de pengemidler som må til for å tilpasse seg med maskineri og lagerplass.
Avtalen om overgang til 40 timers uke ble undertegnet den 30. juni i år mellom arbeidsgivernes sentralforbund på den ene siden, landsorg anis as jonen , fag foreningenes sentralforbund og tjenestemennenes sentralforbund på den annen.
Forutsetningen er at man i den gjeldende arbeidstidslov får istand de nødvendige forandringer som skal tre i kraft i begynnelsen av 1966 Man tar sikte på å realisere 40-timers uken fra sommeren 1966 eller i løpet av tre måneder. I alminnelighet skal arbeidsuken
omfatte fem 8-timers arbeidsdager, således at det foruten søndagen gis en hel fridag. Hvis denne er fast, skal den om mulig være lørdag Hvis det i en uke er en ekstra helligdag er alle hverdager fulle arbeidsdager , men julaften, påskeaften og midtsommeraften skal være fridager. De avtalebestemmelser som begrenser effektiv utnyttelse av arbeidsdagen bør fjernes, men kaffe- og hvilepausene skal beholdes. Bestemmelsene om nattarbeide og arbeide på fridager utvides , og gjennom landsomfattende kollektivavtaler blir det mulig å gjøre unntak fra noen av lovens bestemmelser.
I bestemmelsene om arbeidstidsloven med hensyn til overtidsarbeide er det blitt gjort endringer fra det nye systemet. Den nedsettelse av fortjenesten som forårsakes av den forkortede arbeidstid skal betraktes som en forhøyende faktor for oppgjøret ved forhandlingene om lønnene i det å r det gjelder.
Parallelt med arbeidet for å innføre 40 - timers uken i alle industribransjer har man også tatt opp arbeidet med tilsvarende lovendringer innen forretningsbransjen, og forhandlinger er i gang Til tross for den kortere arbeidsuke skal lønnsnivået bibeholdes. I tillegg til dette har fag foreningene latt forstå at de også vil k reve indeksregulering hvis indeksen stiger over til en viss grense. Man regner derfor med at lønnsforhandlingene til høsten blir vanskelige og hårde. En betraktelig økning av lønnsomkostningene lkan altså imøtesees, og dette må også virke inn på prisene.
Det er nok så at med stigende mekanisering synker produksjonsomkostningene, men i bakeribransjen får man ikke full nytte av denne innsparing fordi produks jonsseriene gjerne er små. En
er verdenskjent
• Matador er en gjennomprøvd ovnstype, termostatstyrt, med det patenterte syklontermsystem og innebygget kaldtvannsteam.
• Matador kan leveres med olje-, gass- eller elektrisk fyring , alt avhengig av hva som er mest økonomisk for Dem.
• Matador utføres i forskjellige størrelser fra 3,0 m2 til 14 4 m2 samlet stekeflate.
• Matador er rasjonell i drift med fyringsutgifter fra kr. 1000-2 500 pr. år
• Matador er ovnen for Dem !
KLIPPES UT! - - -
Til W . P. Norsk A.s
Jeg/vi er interessert i nærmere opplysninger om Matador
Navn :
Adr.:
fordeling av varetypene mellom de enkelte bedrifter , så at hver især laget større mengder av færre produkter er ganske vist ønskelig, men har ennu ikke slått igjennom. De aller fleste lager alle de varer som hører til bransjen selv om mengdene hos den enkelte er små.
Også i Finland er nedgangen i brødforbruket merkbar , og konkurransen mellom bakeriene blir hårdere . Man håper at den kraftige propaganda for ø ket brødforbruk må få publikum til å forstå hvor godt og billig brødet er i forhold til andre matvarer ( dette omtales særskilt i en senere artikkel).
Foruten stigende produksjonsomkostninger vil femdagers-uken bety adskillig tilpasningsarbeide innen serviceyrket. Dermed får
kjøle- og fryseteknikken øket betydning. Mange bakeribedrifter vil måtte legge om sitt produksjonsprogram og transporten, ja salgsvirksomheten i det hele. Femdagers-uken er en stor sosial reform , som preger hele samfunnsstrukturen , men den virker fordyrende på servicen hvis man vil opprettholde standarden. Den forlengede fritid både i USA og Sverige har ført til dyrere servicetjenester, og alt dette betyr utvidet kalkylearbeide og større krav til kompetansen. Bedriftsledelsen må med andre ord følge skarpt med for å holde seg på høyden. Det er også grunn til å regne med stigende råvarepriser , i det minste innen landbrukssektoren
Alt som er sagt peker i retning av hårde tider som vil sette bakerienes eksistensvilje på prøve. I
Borgar ansetter konsulent
A/S Borgar har ansatt en konsulent som skal gi kundene veiledning i riktig bruk av fabrikkens produkter og stå til tjeneste på andre måter. Den ansatte konsulent, Fritz Broskov Larsen, er dansk , utdannet som baker og konditor , og har tidligere vært ansatt ved Odense Marcipanfabrik, hvis produkter her i landet forhandles av Borgar
Konsulenten skal reise rundt og besøke kundene , gi dem veiledning i riktig bruk av produktene, og dessuten demonstrere forskjellige produkter, deriblant dansk wienerbrød.
Han kunne forøvrig fortelle at det skal innredes et eget prøvebakeri ved Borgars hovedkontor i Kjelsåsveien i Oslo , hvor fabrikkens produkter kan kontrol-
leres og nye artikler utvikles. Det er også planlagt bygging av demonstrasjonslokaler i forbindelse med påtenkt utvidelse av hovedkontorets bygning
Dag- og aftenkursus på
Teknologisk lnstitut, København
Bagere og konditorer. Dagkursus fra 13. til 17. sept. 65.
For faglærte bakere og konditorer Omfatter hvetebrødsbagning af varierende meltyper , wienerbrød, nyere dekorationsmetoder , tørkager samt nye hagemetoder. Varighed 30 timer Mandag og fredag
Dekoration for hagere og konditorer. Aftenkursus beg. 30. aug. 65 . ..
Sverige har utviklingen ført til sammenslutning av bedrifter, og også i Finnland har man merket det samme innen kooperasjonen , og tendensen sees i en rekke land. Utviklingen går tydelig i retning av større produksjonsenheter, og den kan neppe hindres, selv om småindustrien er en meget viktig faktor for å oprettholde sysselsetningen og gi spillerom for individ uell foretaksomhet. Det man kan bygge på i småbedriftene er kvalit et og spesialisering. I Tyskland har bakerne og konditorene således fremdeles hånd om 80 prosent av de konsumerte baker- og konditorvarer tross konkurransen med industrien.
Det er vanskelig å spå om fremtiden , men man må ha tillit til at hvis man arbeider i felleskap skal man nok få det til å gå
Omfatter nye dekorationsmetoder , egnede til forskellige formål i nden for bager- og konditorfaget :samt demonstration av karamel- , chokolade- og marcipanarbejde , tørkager, rørekager og flødekager. Varighed 72 timer. Mandag og onsdag kl. 15- 20.
Tilmeldelse sker til Teknologisk lnstituts skoleafdeling, Hagemannsgade 2, København V., telf. 15 87 60 , lokal 200 - 202
- Kritiser ikke din kones feil. Det var kanskje de feilene som hindret henne 1 å få en bedre mann. -
- N å r man er ung , tenker man ikke. Man tenker først riktig n år man er blitt 70 år gammel. (Charlie Chaplin)
- Det politiske barometer er akkurat så lite å stole på som det britiske vær. (Harold Macmillan)
Rotnsøes konditori Stavanger
I vår kunne konditormester
Harald Romsøe åpne sitt nye konditori med en omvisning for den stedlige presse. På grunnlag av avisreferater og direkte opplysninger vil vi gjerne gi en omtale av det nye etablissement , supplert med en del billeder som vi elskverdigst har fått utlånt.
Den store forretningsgård som rommer både verksted og serveringslokaler foruten diverse annet, er bygget i to trinn, hvorav det første ble ferdig for fem år siden. Bygget er på seks etsjer og underetasje, og det har en gulvflate på 6500 kvadratmeter.
Billig krig/øring - Solide seire
AUTOMATISK - UGIFTIG - SIKKERT
fjernes ALL hveps, fluer, melmøll o.a. flyvende innsekter med FLYKILLER "bombe" i COOPERMATIC APPARAT
HVERT APPARAT BEHERSKER ca. 200 m 3
HVER «BOMBE» HERSKER ca. 800 timer!
GODKJENT AV HELSEDIREKTORATET FOR. BR.UK NÆR. MAT
COOPERMATIC APPARAT koster kr. 290,FL Y KILLER «BOMBE» » » 30,*) FRESH AIRE «BOMBE» » » 30,-
Husk: COOPER I
Skriv eller ring til eneimportørene for Norge:
A/S B. Bergstrøm & Co.
Klingenberggaten 7 41 06 76 Oslo 42 60 54
*) Fresh Aire luftrense-bomber går i samme apparat.
Dreper all slags dårlig lukt meget effektivt.
Den totale byggesum er ca 6.5 millioner.
I de to øverste etasjene er det leiligheter og hybler, i annen , tredje og fjerde etasje kontorer , mens det i første etasje er diverse butikker I hjørnelokalene ut mot torvet er det utsalg for brød og kaker samt en snackbar, mens serveringskonditori med ca. 50 sitteplasser er i etasjen over. Dette har en meget smakfull innredning med hele gulvet dekket av et koksgrått teppe , mens møblene er hvite. Fra vinduet har man fin utsikt over Domkirkeplassen.
I snackbaren i første etasje er brukt natursten, ekepanel og kobber, og det er glassvegg mellem denne og utsalget ved siden av , hvor en svingtrapp fører opp til konditoriet ovenpå Åpningstiden for dette er foreløbig bare i forrettningstiden , men vil bli regulert efter hvert. I snackbaren kan man få seg en varmrett efter valg til klokken ti om kvelden.
Verkstedet er i underetasjen med nær forbindelse til kjøle- og fryserom, og dessuten er det garderober og toalettrom for betjeningen. Der er også garasjeplass og lagerrom. All varetransport kommer rett inn fra havnesport. Forbindelsen fra verksted og lager til utsalgssteder og serveringskonditori er ordnet med person- og vareheis.
Verkstedet er moderne og praktisk, og der er anskaffet en del nye maskiner foruten en Elektro-Dahlenovn . I konditoriet arbeider tre mann pluss en læregutt , mens det er åtte damer i de øvrige avdelinger . Starten i de nye lokaler var den 27. april , og kort tid efter, da man hadde «kjørt seg inn » fant altså mottakelsen av presse og andre innbudt sted. Det nye konditori ble meget godt mottatt , og efter hva vi hører er resultatene av driften ikke bare tilfredsstillende, men også stigende Navnet er Haralds Conditori.
NYTT MATERIALE TIL INNPAKKING AV BRØD
Innpakkingen av brød griper mer og mer om seg, blant annet som følge av at brød som selges i selvbetjeningsbutikker må være innpakket av helsemessige grunner. Praktisk støter pakkingen på mange vanskeligheter, vesentlig fordi tiden er knapp hos bakeren, og pakking av varmt brød neppe er til å unngå. Desto større
krav stilles det til det materiale som skal brukes til innpakkingen - et ukritisk valg av emballasje kan føre til adskillig kvalitetsforringelse.
Alle er på det rene med at varmt brød vil «slå av seg» en hel del damp og fuktighet efterat det er kommet ut av ovnen. Hvis man tross dette pakker varme
brød i vanndamptett plastfilm, er det ikke til å unngå at man får nedslag av kondens inni pakningen. Det ser ikke pent ut, skorpen mykner fullstendig, og muggtendensen kan bli meget generende. Noen bakere prøver å motvirke dette ved ikke å lukke igjen plastpakningene, men dette gir bare en delvis hjelp, samtidig som man hygienisk sett kan innvende at kundene kan ta brød ut av posene og stikke dem inn igjen efter å ha tatt på dem både lenge og vel.
Vi har flere ganger gjort oppmerksom på de uheldige sider ved å pakke varmt brød i plastfilm, og nevnte at hvis man vil unngå kondens inni pakningen og bevare skorpen, ville det være bedre å bruke vanlig porøst papir, som slipper vanndampen 1giennem. Vi har også vært inne på bruk av cellofan, som også er gjennemtrengelig for vanndamp. Når dette materialet hittil ikke har vunnet innpass, har nok prisen vært en sterkt medvirkende faktor, for cellofan er adskillig dyrere enn vanlig polyethylenfilm.
Det er på dette område vi nu ser nye veier. I betraktning av de fordeler som cellofan byr ved pakking av varmt brød, har tre bakere i Kristiansand gått sammen om å ta i bruk et nytt cellofanmateriale, og under henvisning til disse fordeler har de fått de kjøpmenn som forhandler deres brød til å gi avkall på en del av sin avanse, hvorved pakkingen blir økonomisk gjennemførlig for begge parter. Strengt tatt koster ikke den reduserte avanse kjøp-
mannen noe. for hvis han selv skal pakke det brød han mottar fra bakeren og legge det på plass i butikkens hyller vil det koste vel så meget som de tre øre pr. brød som han gir avkall på.
I slutten av juni ble det i Kristiansand arrangert en pressekonferanse om denne sak. hvortil Baker & Konditor ' s redaktør var innbudt. og vi er derfor istand til å gi en del opplysninger om cellofanmaterialet og hvordan det brukes.
Vi må da først si at ikke enhver cellofankvalitet er like godt egnet. Det kreves for det første at filmen skal være gjennemtrengelig for damp, og den må dessuten ha tilstrekkelig seighet og styrke til å tåle påkjenningen ved pakking av varmt brød rett fra ovnen. Disse krav oppfylles av typen «cellpack» som leveres fra Sverige. Vi kunne selv se hvordan de varme brød ble puttet rett i cellofanposene som så ble «tvistet» igjen uten at det dannet seg antydning av kondens. mens tilsvarende brød som ble puttet i plastpose øyeblikkelig dugget og avsatte vanndråper på innsiden av filmen.
Det ble opplyst at de cellofanpakkede brød « slo av seg» like fort som uinnpakket brød og vi har dermed et materiale som er like gjennemtrengelig for vann-
damp som porøst vanlig papir. men det har den fordel at det er glassklart og fullstendig gjennemsiktig så brødet presenterer seg for kunden like godt som uinnpakket. Dertil kommer at hvis man pakker brødet rett fra o v nen er det sterilt. ingen muggkim kan utvikle seg på det og skorpen bevarer sin sprøhet, hvis man da ikke stabler de varme brød tett sammen i kasser og lar dem stå slik i lengre tid - da vil jo også uinnpakkede brød lide.
Den svenske leverandør, som har stor erfaring i emballasjespørsmål , har levert posene i slike dimensjoner at bakeren kan pakke hele sin varierte produksjon i et fåtall av formater. Posene er limt ( ulakkert cellofan kan ikke sveises). men skjøten er nesten usynlig og materialet tåler meget godt trykk i forskjellige farver.
Posene leveres i bunter som er tilpasset et bestemt pakkeapparat beregnet på håndpakking. og som koster ca. 2000 kroner. Alle formater kan brukes i samme appa- . rat , og det kan plaseres på et bord hvor det tar liten plass. Dette kan trenges, for det var heller trangt om plassen i de tre bakerier hvor vi fikk se pakking i praksis . Likevel kan pakkingen skje raskt. En dame hadde alene klart 250 brød på en halvtime og med to damer skal man lett
Søren
ETABLERT 1906
TELEFON 420128 - 414282
RÅDHUSGATEN 4 - OSLO
kunne greie tusen i timen. ja. hvis man har organisert tilførsel og borttaking av brødene kan man komme ennu høyere. i alle fall hvis man har meget av samme sort.
Det tar ellers ikke lange stunden å skifte fra et format til et .annet. Best går det naturligvis hvis brødene er pent bakt med god, ensartet fasong og jevn størrelse «Lassaroner» med fremstikkende skarpe kanter kan rive cellofanen, men ellers gikk rundstekt, sammenskjøvet og formbakt brød like greit.
Cellofanfilm til innpakking av brød har vunnet innpass i Tyskland. og i Sverige har den vært i bruk et par år, men det er første gang vi ser dette materialet brukt til masseinnpakking av brød i Norge. Vi må her gjøre oppmerksom på at cellofan ikke er det samme som plastfilm , idet cellofan lages av cellulose og har vært kjent lenge før plaststoffene kom i bruk Ubehandlet cellofan er forholdsvis stiv og knitrer ganske sterkt hvis man krøller den , og den kan ikke sveises eller varmforsegles. Imidlertid kan egenskapene forandres meget. Ved egnede tilsetninger blir filmen seigere og mer motstandsdyktig. og hvis den lakkeres på den ene eller begge sider kan den også sveises. Med slik lakkering kan
Spesialforretning en gros for bakerier og conditorier
Kolonial en gros
Krydderimølle
Kjemisk laboratorium
Verktøy etc.
Alle slags Bakeri- og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker.
Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg. Dampkjeler , elektriske og underfyrte. Baker- og Konditorovner.
KONDITORI
EN AV DE FA BUTIKSTYPER
SO M I DAGENS LAGE KAN HA SIN
SPECIELLA PRAGEL
ETT SLAGKRAFTIGT ARGUMENT
I EN ALLTMER HARDNAD AFFARSVARLD
OVER 130 KONDITOR!INREDNINGAR LIGGER SOM GRUND FOR VART UTTALANDE
VI ARO SPECIALISTER PA PERSONLIG STIL
VI KONSULTERAR & LEVERERAR INREDNINGAR TILL
HOTELL - RESTAURANTER
KONDITORIER - SPECIALBUTIKKER
30 TALET INREDNINGAR ARO LEVERERADE TILL NORGE
1964-1965
SVERIGE
filmen også gjøres mere vanndamptett, hvis dette skulle ønskes. Lakkert cellofan faller naturligvis noe dyrere.
Kan man nu si at cellofan vil slå ut plastfilmen til pakking av brød ? Nei, slett ikke, det er heller så at de to materialene utfyller hverandre. Cellofan er overlegen når det gjelder å overvinne problemene med pakking av varmt brød og å bevare brødets skorpe, men den beskytter ikke mot uttørring. Derfor er det også trykt på den emballasje som brukes i Kristiansand : «Cellpack-posen bevarer en god skorpe bedre - men er ikke beregnet for oppbevaring i lengre tid !» Med disse ord er igrunnen cellofanfilmens oppgave gitt, og når vi tilføyer at den heller ikke anbefales til brød som skal fryses, er det viktigste sagt.
Med andre ord , cellofan brukes til pakking av varmt brød hvor man vil unngå kondens og ødelagt skorpe , og fortrinnsvis til varer som normalt har kort «levetid» som loff og lignende. Dette hindrer ikke at alt brød kan selges i denne pakning. men hvis man skal ha det lengre enn et døgn , bør det flyttes over i en tett pakning. En av bakerne i Kristiansand har da også som en kundeservice begynt å levere brødposer av plastfilm som «brødboks».
Pakking av brød i plast passer best for sorter som man har tid til å la avkjøle, og hvor kravene til sprø skorpe ikke er så fremtredende, særlig en del sammalte sorter, samt brød som skal fryses. Som en egen variant av plasten kommer krympefilmen, og det er nok mulig å pakke helt varmt brød med dette materiale, som krymper så tett om brødet at det knapt blir synlig kondens. Men man må være opmerksom på at slikt brød må være godt stekt. Er
skorpen tynn og svak, vil den strammes inn og slå stygge folder når filmen krympes, og det tar seg ikke pent ut.
Alt i alt kan man si at cellofanfilmen fyller et hull i rekken av egnede pakkematerialer for bakervarer, og den vei som de tre Kristiansands-bakere har slått
inn på for å overvinne prisspørsmålet, viser at det også lar seg ujøre å bruke cellofanpakking i praksis. Man kan nu få tilgodesett alle rimelige krav, og ved riktig valg av pakkemateriale er det altså mulig å presentere alt sitt brød i en form som for kundene er den mest fordelaktige.
Hygienisk gulvbelegg
SOITl ikke
Det er ofte vanskelig å finne det riktige gulvbelegg for bedrifter i næringsmiddelbransjen Det skal være behagelig å gå på , lett å holde rent , og det må heller ikke bli glatt under de forhold som kan opptre under arbeidet med risiko for vann og annet søl. Fra Engineering in Britain Information Services har vi mottatt en notis om gulvbelegg av aluminium , som vi gjerne gjengir :
Positive Grip-Pattern gulvplater av aluminium leveres nu av The British Aluminium Company Ltd, St. James' Square, London S.W. 1 til belegging av gulv og ganger i bryggerier, meierier , matvarefabrikker. farmasøytiske anlegg og andre industrielle miljøer , hvor hygienen er særlig viktig Platene kan dessuten anvendes som gulvbelegg i kjøretøyer for transport av kjøtt, fisk, øl. frukt, grønsaker, meieriprodukter og kjemikalier.
Metallet, som er rustfritt. lett i vekt og med tiltalende utseende , fremmer ikke bakterievekst. Mønstret på samtlige tre typer Positive Grip-Pattern gulvplater har form av avlange forhøyninger i ett med platen og rettvinklet mot hverandre i parallelt diagonale rekker. Dette innebærer at det i motsetning til andre gangplater med forsterkninger ikke finnes noen mellemrom hvor fett , smuss , pulver eller vann og andre vesker kan samles , og at gulvet lett kan rengjøres og spyles. Overflaten er dessuten gli-sikker og gir positivt grep i alle retninger
Det finnes tre typer av disse platene. Det grove mønstret har kraftig oppstående ribber med 2 ,3 mm høyde og leveres med platetykkelser mellem 9,5 og 3,2 mm og i bredder opp til 1219 mm. Det lette mønstret , som er lettere å gå på , har lengre ribber med 0,9 mm høyde. mens det fine
mønstret har ribber i meget mindre målestokk. men med høyde 1 1 mm. Både det lette og det fine mønstret leveres med platetykkelser fra 2.0 til 2 ,6 mm , avhengig av materialet , ned til 9 , 53 mm og i bredder opp til 1219 mm.
Plater som kappes til et visst format ellers som skal tilskjæres ytterligere, kan ikke leveres så at mønstret direkte fortsetter fra den ene platen til den andre , men mønstret er slik at dette vanligvis heller ikke er nødvendig Samtlige typer kan tilskjæres tilfredsstillende
Til montering anbefales skruer og bolter ( helst med forsenket hode) av aluminium
Av billedene viser det første en detaljfremstilling av platen med det fine mønstret ( målestokken er i tommer ! ) , mens de to andre viser anvendelse av plater i grovt mønster som gangplate og foran en maskin
Plastinnpakkede brød er et problern for bakerne I
Overskriften er ikke vår , men hentet fra den uavhengige avis Varden , Skien. At det finnes problemer, er nok bakerne selv på det rene med, og de er av både teknisk og økonomisk art. Pakkingen av varmt brød forlikes svært dårlig med tettheten i plastfilmen , vanlig papir tillater ikke kundene å se varen, og det stadig uløste problem med hvem som skal bære omkostningene ved pakkingen er en plage. Det sies
at det gis prismesig dekning for innpakking av en rull toilettpapir , men når skal man få en tilsvarende inndekning for pakking av en vare som brød, som unektelig har langt større behov for hygienisk behandling ?
Som vi skriver annet steds i bladet, er det nu teknisk mulig å pakke varmt brød ret fra ovnen i en glassklar emballasje som « puster » og lar dampen slippe ut uten at skorpen ødelegges, og det
har også i en av våre byer vært mulig å finne frem til en overenskomst mellem produsent og forhandler om deling av omkostn ingene ved en slik pakking, slik at det er økonomisk gjennemførlig å bruke det relativt kostbare pakkemateriale.
Artikkelen i «Varden» gir imidlertid et ganske godt inntrykk av de spørsmål som opptar både bakere og publikum, og selv om man her ikke har tatt i betrakt-
VARE KASSER
Av 6 m/m vannfast finer - Stablebare r
ir-lukker tett -åpnes tett 1l1u
ning den nevnte nye emballasjeform, vil vi gjerne gjengi den : Plastemballasjen går sin seiersgang over land og strand , og nå er turen kommet til brødene, som skal pakkes i plastposer. I Skiensdistriktet er det allerede et bakeri og noen få kolonialforretninger som har begynt å praktisere denne ordningen, men systemene som blir benyttet er noe forskjellige.
Den største fordelen ved plastposene er at brødene får en delikat og hygienisk innpakning, og derfor er også helserådet svært interessert i å få denne emballasjemetoden påbudt. Brødet kan oppbevares i plastposen helt til den siste skalken blir fortært. På denne måten holder det seg ferskt i flere dager enn det ville gjort med vanljg innpakning, selv om skorpen etterhvert vil bli mykere og ikke så sprø som når brødet er nybakt.
Kostbar affære
Men hvis plastposenes hygieniske verdi skal spille noen rolle, vil det si at brødene må pakkes i bakeriene, og det blir en meget
Pat.s profilkant som gjør kassen ekstra sterk. Forskjellige størrelser.
BRØDERNA NORDGREN
Solbergliveien 91 d, Oslo - Telf. 26 23 73
kostbar affære, uttaler en av byens bakere til Varden. Da melder det samme problemet seg som fulgte med Hu smor br ødet og Sigdalsbrødet , som også ble pakket i bakeriene . Brødet må være avkjølt før det pakkes i posen, ellers slår dampen tilbake i brødet , og det har lett for å mugne. Dermed kommer tidsnøden inn i bildet. Br ødet trenger flere timer for å bli avkjølt , og kommer tilsvarende senere til forhandleren. Dette kan rettes på ved at bakerien e bygger egne kjøleanlegg. men det vil bli et stort økonomisk spørsmål. Og hvis pakkingen skal lønne seg, trenger man en pakkemaskin.
Problemet
På den annen side er det etter den ordningen som vanligvis praktiseres med papiremballasje , forhandlerne som betaler emballasjen, og hvis innpakningen av brødene skal foregå i bakeriet , må hele ordningen forandres. Dette problemet h ar vært diskutert mellom Kolonialhandlernes landsforbund , bakerienes landsforbund og
prisdirektoratet. men man har fremdeles ikke funnet noen løsning på problemet . - Plastposen faller dobbelt så dyr som papirposer. og tre ganger så dyr som vanlig innpakningspapir som bruke s til brød , men prisforskjellen er så liten at det så å si ikke merkes på hvert enkelt brød , forteller en kolonialhandler i Skien som h ar benyttet plastposene en stund.
Tungvint
Denne forretningen får ikke brødene ferdigpakket fra bakeriene , men pakker dem selv i plastposer når de er blit kalde. Det betyr at de første brødene som blir solgt om formiddagen, må se l ges i van lig papir , fordi de ikke h ar fått tid til å bli kalde enda. Denne ordningen er noe tungvint , forteller kjøpmannen, - men vi vil fortsette med den fordi kundene er så fornøyde med plastposene. Noen endelig ordning regner vi imidlertid ikke med at dete vil bli , men håper at man snart kommer frem til en endelig l øsning som blir ti l alle parters beste.
H. A. J. BUCHHOLDT
Etablert 1896
Telefon 33 2117
Telegr.adr. « BU C HOLDT » Keysersgt. 3, Oslo 1
Essenser for Baker og Konditorbruk
SANDAR YRKESSKOLE
SANDEFJORD TLF 66 962
Forskole for bakere og konditorer.
Et par ledige elevplasser for skoleåret 1965/66.
Skolen skaffer hybler. ~,roR,MS
Etablert 189 7 Tel efon 6~ 34 7 1
Spesia/ilel: E S S E N S E R
Vi anbefaler i dag: Bakepulver SPECIALE
Norge har alltid vært et kornimp1orterende land
Så langt tilbake vi kan sies å ha drevet handel med utlandet , har vi importert korn. Fisk og trelast ut , og korn inn - har vært et typisk trekk ved vår utenrikshandel gjennom århundrer.
I dag importerer vi alt vårt brødkorn Det norske kornet brukes stort sett til kraftfor for husdyra , det er bare små mengder havre og bygg til gryn og mel som nyttes til mat av det norske kornet.
Canada, USA og Australia er vå;:e viktigste brødkornleverandører Den årlige import ligger på rundt regnet 300 000 tonn hvete og 50 000 tonn rug.
