Baker & Konditor 5. utg. 1966, 65. Årgang

Vi lar denne gang bildet på omslagssiden tale for seg selv.

Slik kan det gjøres ,og slik bør det gjøres .

Men slik er det få som stiller ut sine varer. Hvorfor ?

Denne omslagsside er stillet til disposisjon for Brødfakta av Norsk Mølleforening ved Bjølsen Valsemølle A/S , Aktieselskabet Christianssands Møller , Fritzøe Møller , A /S Hæ gg ernæs Valsemølle , P e ter Larsen & Co., A/S Lysaker Mølle , Moss Aktiem ø ller , I. C. Piene & Søn A/S, Skiens Aktiemølle, Aksjeselskapet Tou , A/S Vaksdal Mølle. -

PRIMAT

for rene hvetevarer {også boller, kavring , w i enerbrød etc.}

WM

For bland i ngsbrød med både hvete og r ugme l.

Dl REKT

For brød med 70 % rugmel.

Inneholder natur l ige milde gjæringssyrer

MILD

Mot trådtrekkende bakterier

S-EX

Mot mugg i brød og kaker .

Samtlige ARKADY-produkter

er fremst i lt av re n e naturprodukter uten tilsetning av kj em is ke midler eller helsefarl i ge , syntet iske stoffer

Pionerer i forskning og service til bakerinæringen .

Eksisterer det problemer med Deres brødvarer, la vår A RKA DY-kon su lent hjelpe D em

Arkady produ kten e blir f orhandlet i Norge av :

Hjalmar A. Amundsen A.s

Ak ers gt 1 O s lo

Te ll 420243 - 421249

HVA ER DERES VINDU VERD?

Eksakt hvor meget det er verd er selvfølgelig vanskelig å si , men la oss i hvert fall være enige om at vinduet er mange , mange penger verd hvis det blir riktig utnyttet Og hva skal et vindu utnyttes til?

1. Få kunden inn i butikken.

2 Selge Deres varer.

3 Gi kunden lyst til å kjøpe Deres varer på impuls.

Vi tror det er mulig å øke omsetningen av bakervarer med våre spesielle vindusmontre som blir laget spesielt for Deres vindu. Vi leverer disse med og uten kjøling.

GJØR NOE MED DERES VINDU La vinduet bugne av fristende lekre bakervarer som gir kunden lyst til å kjøpe.

Ta et mål av Deres vindu allerede i dag , og send oss dette , vi vil da sende Dem et prisoverslag

Ellers har vi alle typer Montre i alle størrelser med og uten kjøling.

Vi tilbyr gunstige betalingsvilkår.

Be om tilbud og opplysninger D4'1114 !tUP@ll.fP &~8 if' ffJJM a ••• o Storgt 41 - Telefon 11183 FREDBERG MONTERING

MAI 1966

INNHOLD

Sid e

Den faglig e kongress 135

V e lk o mmen til Trom s ø 136

Bak e rin æ ring en - hvorhen? 136

L y s e r e rugm el 139

God e ut s ikt e r for den riktig

le d e d e b edrift 141

Prakti sk e rfaring alen e er util s tr e kk e lig 143

T a riff o ppgjør e t må føre til prisr e gulering e r 144

F Martens æ res medlem 147

S elvv alg med be tjening 147

Oslo Ba ker - og Konditorlaugs medl e ms møt e 26 april 150

Pakk e v ar en e p e nt inn 153

Baking i felt 154

Engelsk e inntrykk åv

Skandinavia 155

Gammel famili e b edrift i nytt hus 158

Den minste h å ndverker har lederansvar . . . . . . . . 159

Ansvarlig utgiver:

Direktør Sve rre F aaf eng

R edaktør :

Dr. t echn Arn e Schul e rud

Teknolo g isk I ns titutt

O slo D ep Tlf 33 08 80

Annonser og abonn ement :

Se. Olav sgt 28. Tlf 20 22 4 9 - 20 23 25

Direktør Faafeng pri va t 5 3 60 5 0

Organ for Baker- og Konditormestrenes

Landsforening

Den faglige kongress

D e faglige kongresser som har vært holdt i tilslutning til landsmøtene har alltid vakt stor interesse og gitt fagfolkene anledning til utbytterike diskusjoner. Det emne som er gjort til hovedtema for kongressen i Tromsø, nemlig emballasjespørsmålet er høyaktuelt og har krav på den største oppmerksomhet.

Innpakkingen av brødvarer har utviklet seg med en fart som ingen kunne tenke seg for bare noen få år siden , parallelt med den overgang til sa lg gjennom kolonialforretninger som preger dagens omsetningsformer Det har gått så fort at det har vært vanskelig å følge med , og mangen baker er faktisk i villrede på mange punkter. Hva slags innpakkingsmateriale skal han bruke , og hvordan virker de inn på varene og deres kvalitet? Der kommer stadig nye pakkematerialer på markedet , og hvilke skal han foretrekke?

Omsetningsstrukturen og arbeidstidsforholdene har ført det med seg at en hel del brød må pakkes varmt. Ødelagt skorpe og rask mugning har vært følgesvenner til dette , men få vet hvordan man kan tilpasse sitt pakkeprogram med minst mulig av de nevnte ulemper. På kongressen får man vite hvordan svenskene har l øst sine problemer, man får høre hvilke krav kjøpmannen vil stille til de innpakkede varer han skal selge , og vi får en orientering om hva emballasjeindustrien kan tilby. Den utstilling som er plan lagt i forbindelse med kongressen vil vise både prøver av de forskjellige slags emballasjemateriell og en del av de mekaniske hjelpemidler man har.

Pakking av konditorvarer er en vanskelig sak, også her blir det gode råd å hente.

En ting man aldri må tape av syne er kvaliteten av de varer man skal selge Det er ikke bare spørsmål om å putte de ferdige varer inn i en film eller pose av første ( og billigste) slags. Før man velger sin emballa s je b ø r man tenke over hvilke krav varene som sådanne stiller til emballasjen. Det finnes emballasjetyper som tilfredsstiller alle ønsker , og blant dem vi l den kvalitetsbevisste baker ve lge ut dem som i hvert tilfelle best bevarer de egenskaper hos det innpakkede bakverk han mener det bør legges mest vekt på. NR. 5 - 1966

VELKOMMEN TIL TROMSØ

Landsmøte/ryen

Med forventning ser bakere og konditorer i Norge frem til møtet med sine kolleger i Tromsø. For mange av dem vil det være første gang de begir seg så langt nordover og får kontakt med en landsdel som de hittil bare kjenner av navn. Hva har så denne landsdelen å by sine gjester? Først og fremst naturskjønnhet

De villeste fjell og de blideste idyller side om side , hvit sne, grønn frodighet og blå sjø. Men dessuten også mennesker som har vist å skape seg en le vevei under barske forhold, og skapt den godt

Det ser vi best i Tromsø by med sine 33 000 innbyggere og sin varierte industri. Ishavsmetropolen, sier noen , og navnet kan være fortjent . Vi kjenner til den rolle byen gjennom alle år har sp ilt for ishavsfangsten, for virksomheten på Svalbard og som utgangspunkt for diverse polarekspedisjoner.......men utenom dette finner vi annen og rikt variert industri. Museet som kjernen i et kommende universitet , og meget mer.

Bybildet preges i dag sterkt av broen , den dristige, h øyspente broen som forbinder Troms øya

Bakerinæringenhvorhen?

Problemer innen svensk bakerivirk som het

I forrige artikkel med ovenstående tite! i B & K nr. 3 omtalte vi en del av de resultater som en stor undersøkelse av svenske bakeriforhold har brakt for dagen Vi ska l nu se litt på de problemer som fremgår av den samme undersøkelse

Produksjonsteknisk er stordrift fordelaktig, produksjonsomkostningene avtar prosentisk sett Men for å finne avsetning for den større produksjon m å salgsområdet utvides, med andre ord, distribusjonsomkostningene øker. Ettersom det er overkapasitet i produksjonen vil

man gå langt for å øke salget, gjennom øket service, levering til meget små kunder , og større reklame og salgsinnsats. Det viser seg også at en produksjonsøkning på 10 prosent vil kunne bære ganske store tillegg i distribusjonsomkostningene , hvilket vel forklarer at store industribakerier leverer over store deler av landet. Man må imidlertid spørre seg selv om det for bransjen som helhet er fordelaktig å drive med overkapasitet og meget høye distribusjonsomkostninger.

med fastlandet, og som fremsynte menn klarte å få reist på forbløffende kort tid.

Fremsynt og optimistisk må den være som vil ha fremgang , og vi tror dette er egenskaper som også preger våre kolleger fra NordNorg e, de som vi nu ska l bli kjent med og knytte vennskapsbånd med. Noen kjenner vi fra før , særlig de som har deltatt i representantskap og på landsmøter , men der finnes mange, mange flere. Vi h åper og tror at de vil møte mannsterkt opp, og at alle vi l ha utbytte av dette landsm øtet og den faglige kongress.

Det er produksjonsteknisk ufordelaktig å arbeide med mange små serier, men herimot må man veie handelens krav om et større sortiment. Salgsmessig er det altså en fordel å ha mange artikler, vel å merke hvis man forstår å tilpasse sortimentet til kundenes smak

Et viktig problem er den dårlige utnyttelsen av bakerbilene Mottrekk kan være å drøye ut morgenleveransene så man får med seg flere varer, og arbeide for å få større leveranser på hvert sted. Et riktig opplegg av kjørerutene har også stor betydning. En annen sak er hva man kan gjøre med de mange og små leveranser, som til dels er en følge av detaljhandelens overdrevne krav på service

Den større handel har tilbøyelighet til å ville «integrere bakover » og inng å stramme avtaler med bakeriene . Slike avtaler kan sikre bakerens avsetning, men minsker hans frihet. Velger han å beholde

Saralifilm

8000 kilometers reise og allikevel ferskt fra ovnen!

SaranFilm

Det er en kjensgjerning at dansk rugbrød i dag eksporteres til hele verden takket være Saran* film som holder brødet ferskt fra ovnen selv på de lengste reiser.

Når den amerikanske husmor kjøper sitt danske rugbrød, kan det være inntil 3 måneder gammelt, men pakket i Saran film er det nøyaktig like så friskt og velsmakende som da det kom ut av ovnen.

Saran film forhindrer ikke bare fuktighetstap , men også enhver smaksforandring , samt at bakterier og sopp får utviklingsmuligheter

Saran film er derfor ideelt til pakking av bakevarer - fra rugbrød til kaker av forskjellige slag.

Henvend Dem til vår distributør Bjørn Welin Larsen A/S , Grønlandsleiret 17, Oslo 1, for nærmere opplysninger.

• lndregistreret varemærke for The Dow Chemical Company ·

2 leveranser av Dahlen " Automatic" ovner i Norge i 1965

Øverst 33 m2 gjennomgående ovn - Nederst 2 inn -ut-ovner, hver på 21 m2

LYSERE RUGMEL

for å kunne by publikum bedre brød

Behovet for et lysere rugmel var oppe til en vurder e nd e debatt i BKLF' s styrem ø t e 19. april. D e n førte til a t man b e sluttet å henv e nde se g til Stat e ns kornforretning for å oppnå at slikt m e l ble gjort til g jengelig for næringen.

fr iheten , risikerer han mindre omse tnin g - den mulighet foreligger jo a lltid a t et a nnet bakeri aksept e rer et «s a marbeidstilbud », eller til o g med at en større handelsvirks omhet by gg er sitt e g et bakeri.

F ell es d istribusj o n? ·

Blant muli g e tiltak for å rasjonalisere distribusjonen o g gjøre den billi g ere, kan nevnes bl. a. forsø k p å å p å virke detaljhandelen til å minske kravene om tidligere mor g enlever a nser. B a keriene seg imellom bør forsøke å g å inn for f elles distribusjon - det er jo s v æ rt alminneli g at flere bakere l e verer i de s a mme butikker Kunne de sa mtidig bli eni g e om å produsere «for hverandre », s å a t hver e nkelt baker laget utval g te artikl e r for s a mtlige , kunne man f å større serier m ed f æ rre varianter i det enkelte bakeri uten at hele vareutvalget ble begrenset.

Der hvor det er langt mellom butikkene , burde bakerne kunne s l å se g s a mmen med leverandører av andre varer om felles distribus jon. N å r det gjelder utviklingsa rbeide, reklame- og konsulentv irksomhet, burde g rupper av bakerier kunne sam a rbeide.

Ordresystemet b ør studeres med henblikk p å mulig forenkling, g jennom «st å end e ordrer » eller s kriftli g e ordrer p å s æ rskilte blanketter. Kjørerutene m å planlegges g odt, og man m å avveie riktig større lse p å bilene , eventuelt lønnsomheten a v e g ne kontra leiede biler.

Vi vil uttrykke h å pet om at henvendelsen må føre frem. Man vil huske at det såkalte blandede siktemel før kri g en hadde en utmaling på 67 prosent , eller vesentlig lysere enn det mel med 75 % utmaling som vi nu har hatt g jennem en lang rekke å r

Folk utenfor bransjen vil kanhende stusse over at det skulle være grunn til å nedsette utmalings-

Industribak erien e øker produksjon en.

Skal man til slutt rette blikket fremover, la oss si for de nærmeste ti år , pekes det på at i Sverige er de store industribakerier de som har øket sin omsetning mest, og man antar at dette vil komme til å fortsette. Den tekniske utvikling vil nettopp favorisere storproduksjonen, siden arbeidskraften er knapp , og denne faktor teller forholdsvis minst på industrisektoren. Distribusjonsøkonomisk m å man regne med at det blir teknisk mulig å øke holdbarheten av mange varer , og dette vil tale for at omsetningsområdene blir større. Når det gjelder innsats av konkurransemidler , st å r storbedriftene med sine større økonomiske ressurser sterkest. Også utviklingen av butikkstrukturen peker i retning av at de store bakerier får en større andel av markedet.

Teknisk rasjonalisering betyr oftest investeringer i nyanlegg, som gjerne tar sikte på sterkt øket kapasitet. Man kan altså vente en overdrevet produksjonskapasitet med tilsvarende lav utnyttelsesgrad, større salgsområder og skjerpet konkurranse .

B edr e og bred ere v areutvalg. Handelen ønsker et større og bredere vareutvalg, og det er de store bedrifter som hittil har satset mest på å imøtekomme dette ønske. De middels store bedrifter har av gode grunner ikke kunnet

graden for et mel som li gg er lavere enn hvetemelets med sine 78 prosent , men de overser det faktum at der er en forskjell i den bot a niske oppbygnin g av ru g korn kontr a h v etekorn Det er a dskilli g v a nskeli g ere å skille sk a ll fr a melkjerne hos ru g enn hos hvete , med den føl g e at et ru g mel med samme utmalin g s g rad vi ha et me g et h ø yer e innhold av skallpartikler enn e t

slå inn på denne vei, o g man kan derfor vente en utviklingstendens i retning av at man kjøper inn kompletterende varer fra andre bakerier , ogs å fra de store. Det er trolig at sm å bedriftene vil a vst å fra brødproduksjon og bli forhandlere av brød, mens de selv mere produserer kaffebrød o g konditorvarer - p å de omr å der hvor h å ndverksarbeidet dominer e r , har de store in g en tekniske fordeler. Det kan ogs å tenkes en vidt dreven spesialisering , hvor en liten baker produserer store men g d e r av noen få vareslag for distribuerin g gjennom et storbakeri.

N å r bedriftene blir større, o g overkapasiteten tiltar , vil det virk e slik at de forsøker å utvide sine salgsomr å der. I mots a tt retnin g virker bestrebelsene for å rasjonalisere distribusjonen ved å konsentrere kjørerutene Man re g ner do g med at presset i retnin g av utvidede salgsomr å der vil telle sterkest, s å meget mer som det er usikkert hvor meget anstrengelsene for konsentrasjon kan føre til.

De svenske undersøkelser konkluderer med a t den utvikling som er sp å dd , gjelder bakeristrukturen i store trekk. For det enkelte bakeri kan det selvsagt gå i andre retninger. Det viktigste vilk å r for fremgang beror ikke på at et bakeri tilhører en viss størrelsesgruppe eller har bestemte sortimenter Nu som før er det den tekniske o g merkantile dykti g het hos ledelsen som er avgjørende

BAKEFElTBLANDING

Har De prøvet vår resept på SPESIAL-RUNDSTYKKER med P.T. og

SW E ETE X Bakefettblanding eller P.B. Bakefettblanding?

Med denne resept får De velutviklede , korte og lettsp iste rundstykker med en utpreget sprø skorpe

PRØV RESEPTEN DE OGSÅ - HER ER DEN!

Direkteført deig med 15 min. hviletid:

1000 g vann

100 g gjær

25 g salt

25-30 g P.T. Bakefettblanding

100 g Sweetex eller P. B Bakefettblanding ca 1700 g hvetemel til passe konsistens

Hold kald deig, ca 24 ° C. Deigen eltes i 10 min. og ligger 15-20 min før oppslag Rasketemp 35-40° C. Avpass rasken Avbakes ved ca. 240 -250° C.

Legg merke til den friske, naturlige smale. på rundstykk.er med P.T. Bakefettblanding!

Hvis De vil ha ekstra sprø skorpe på kneipp- og helkornbrød , så bruk fra 5-10 g P.T. Bakefettblanding pr . liter! BAKERNES OG

Frola-tårta

Tårta av paj-typ.

Fodra aluminiumformar med mordeg i botten , spritsa kont av mandelmassa , lo st med ciggvita.

Fyll i aprikossylt i mitten och garnera med den le sta mandelmassan med hjalp av strut och krusig tyll.

Baka av i het ugn. Glasera citro nfondont mellan mondelmassan

Copyright: Ric h emontskola ~ Foch schule und Versuchsonstalt des Schweizerischen Bcicker-Ko ndit ormeis t erVerbandes

Florentiner,;. Tungor

De latt bakade bottnarna sattes på nytt ugn och fardigbakas,

Recept till parfaitdeg:

900 g flarsacker

3000 g smor

4000 g vetemjol

100 g vaniljsocker

D egen skall koras lengre an vanlig smordeg, De n hoga fetthallen gor att den ej blir seg, utan tvarto m latt och poros genom en någ ot lengre kortid i maskin ,

Recept till florentinermassa:

150 g smor

150 g socker

150 g glykos

50 g hyvlad mandel

50 g grovhackade netter

150 g blandad hackad sy ltad frukt

Måned ens bo

Med en sleit tyll sprits den andra halft en av b

,kver k frå n Sveriges Konditor - For e nin gs Facks k ola

Uppsala

Parfa itdeg kavles ut 2 mm tjock och stickes ut i bottnar Halften av bottnarna bok as ljusbruna medan den andra halften bara b o k as mycket latt.

os van il js morkram på ottnarn a

De knap rigt bakade bottnarna med med florentinermassa placeras på smorkramen. D e mycket spreda Parfaitbitarna, smorkramen plus Florentinermassan , ger en mycket uppskattad smakkombination.

Florent i ne r massan kokos och strykes på de latt bakade b o ttnarna.

Noisettetårta

Ingredien s er

1 st ni:itmari:ingbotten

2 st anslag vani lj kram

Pra l inosa (e ll er notp a st a) rost grov h a c k h asse ln i:itter smi:irkri:im

Noisettekram A

200 g vaniljkram \ · h Pral i nosa (ni:itmassa)/vispas i op

Fr ån k,nsv e rksom h eten på S t a t ens lnsti t ut for H antverk och I ndustri i Stock ho lm

Noise tt ekr a m B

1 del noisettekram A ) 2 deler smi:irkram Jvispas ihop

Arbetsgång

En lunn anslagsbotten strykes med Noisettekram A, ytte ri i gare en ens lagsbolten

På denne Noisettekram B. Sist e n ni:itmarrangbotten.

Hela tårton strykes med kram B och rute s me d kram

Stri:is med grovhackade rosted e hasselni:itter. I kanten rostede netter

En nej l ika som dekor

tilsvarende hvetemel. Selv et lavere utmalt ru g mel vil være meg et mørkere å se til.

D e perioder da melet fortrinsv is m a les a v a rgentinsk rug er særlig utpre g et. Denne ru g en er nemlig me g et småfallen med smale, tynne korn , o g det er umulig å male ut et 75 % mel uten at meget skall kommer med, og melet blir ennu mørkere enn ellers

Dette m å n ø dvendigvis virke tilb a ke p å ru g br ø det og br ø dkv a liteten Folk er nu engang innstilt på at husholdningsbrødet , v å rt v a nli g e rub g rød, skal v æ re lyst ,

men dette kravet kan bakeren ikke fylle med det mel han får. Han griper da den eneste utvei, å erstatte en del av det mørke rugmel med lyst hvetemel. Det er de bakere som har gått vel langt på denne vei, og resultatet er blitt et stort, lyst, svampet og karakterløst brød Rugsmaken er blitt borte , og folk som synes om et virkelig godt rugbrød har hatt vanskelig for å finne det. Om dette er årsaken til at salget av «rugbrød » er gått så sterkt tilbake skal være usagt.

Et lysere rugmel ville gjøre det lettere for den kvalitetsbevisste baker å tilfredsstille sine kunder. Det ville være bedre bakedyktig, man kunne bruke mindre hvitt hvetemel, hvilket ernæringsmessig kunne være en fordel, da selv et lavere utmalt rugmel enn det vi har idag ville ha høyere askeinnhold enn hvetemelet. Rugbrødforbruket idag er så lavt at hvis man overhodet ønsker å bevare denne mulighet til variasjon i brødkonsumet, bør adgangen til å skaffe et lysere rugmel alvorlig overveies.

Gode utsikter

ledede bedrift

Er bedriften godt ledet og har den gode varer å by publikum har den alle sjanser til å klare seg i konkurransen , skriver fagbladet for bakerne i Luxembourg, som konstaterer at det er gode fremtidsutsikter for håndverksbedrifter.

Men alle som ikke tenker på kvalitet, og som ikke arbeider efter sunde handelsmessige retningslinjer er dømt til å gå under.

For å klare seg trengs det ikke bare en dyktig håndverker, men mesteren må også samtidig være en god kjøpmann. Disse krav gjør seg idag g jeldende verden over , og ikke minst i fellesmarkeds-landene. Saken er blant annet blitt diskutert av en gruppe bakermestre i Tyskland efter et foredrag av en økonomisk ekspert , som behandlet de middels store og mindre håndverksbedrifters konkurransemessige stilling . Det er ingen tvil om a t storindustrien har mange

Håndverkeren må være god kjøpmann

Ellers vil han ikke klare seg

Almengyldige betraktninger 1

Luxenburgsk fagblad

fordeler både i råvareinnkjøp og store produksjonsopplegg, men til gjengjeld har de mindre bedrifter andre fordeler: De har nær kontakt med sin kundekrets, de har umiddelbar føling med kundenes ønsker, og de kan imøtekomme den enkelte kundes ønsker.

Disse ønskene går gjerne ut på ferske , ovnsvarme bakervarer av beste kvalitet, og enhver bakermester kan oppfylle dem, så sant han er en god fagmann. Storbedriftene har lange omsetningsveier og lange transporter, nødvendig lagring osv. som både virker på varenes friskhet og gir store distribusjonsomkostninger.

Håndverksbedriften har altså både kvalitets- og transportmessig visse fordeler som kan gi gode resultater når de utnyttes riktig. Dette medfører blant annet at håndverksbakerne må gjøre sin største innsats på de områder hvor storindustrien ikke kan følge

med, altså først og fremst med varer som har kort holdbarhet eller bør selges helt ferske. Et dypfryseanlegg kan i mange tilfeller være en god hjelp når det gjelder ikke å være utsolgt på slike spesialiteter. Interessant er det synspunkt , at den aller minste, enkeltmannsbedriften , er den som kan ha mest nytte av frysingen: Skulle bakeren her bruke sin tid til stadig å bake små porsjoner av alle de varer han må føre, ville han få håpløst lange arbeidsdager. Kan han derimot bake større mengder av hver sort trenger han ikke å bake så ofte, og megen tid kan spares

Hvis man spør om en ung baker idag skal satse på å overta en slik enkeltmannsbedrift, og om han kan skaffe seg et godt levebrød av den, så kan man naturligvis ikke gi noe almengyldig svar , men er mannen av rette slag, så skulle han kunne greie det. Han

en ny lan devittning.

Elektriske nettbåndovner

Vi har den store glede å presentere våre moderne EL VA elektriske nettbåndovner Med dette produkt har norsk industri gjort en ny landevinning, og vi er stolte over å kunne meddele al ovnene driftsmessig og bakerteknisk står fullt på høyde med de beste utenlandske

Under konstruksjon og fabrikasjon av disse nettbåndovner har vi valgt utelukkende å gå inn for beste sort mater iell og høyeste faglige standard i utførelsen

Allikevel ligger våre priser rimel i g an i forhold til utenlandske ovnsfabr i kata

Vi tilbyr gunstige betal i ngs vi lkår og hurt i g levering Vi står t i l t jeneste med utarbe i delse av prosjekter.

Ved kjep av en norsk ovn v i l De kunne dra nytte av vår servicetjeneste -

Lang garanti

I tillegg til disse ovner l everes også automatiske raskeskap varmevekslere , transportanlegg og annet spesialutstyr

vil selvsagt ha det vanskelig , fordi han ikke kan sette i nn maskiner i større utstrekning, men også her m å saken bedømmes individuelt.

Hvordan skal man så organisere s in omsetning , hvis der er mere enn en butikk: Videresalg eller egne filia l er ? Dette er også en meget omdiskutert sak. Vi er jo vidne til hvordan hos oss en stadig større del av salget går gjennem kolonialhandelen, ja , mangen baker overveier om det overhodet svarer seg lenger med egne butikker. Svaret er kan hende at det i mange tilfeller ikke lønner seg med egne utsalg, men kan man på den annen side ha egen butikk i direkte kontakt med bakeriet, og man her byr frem spesialiteter

i form av lekre, ferske kvalitetsvarer og opparbeider butikkens ry nettopp for slike varer , så skulle omsetningen være sikret. En meget viktig forutsetning i slike butikker er imidlertid at betjeningen også er interessert i å fø l ge linjen opp, kort sagt, man må ha dyktige damer med god evne til kundebetjening og godt kjenskap til de varer de skal selge.

En slik personlig service vil de mere fordringsfulle kunder sette pris på - i selvbetjeningsbutikkene må man ta de varer som bys frem, og adgangen til å få opplysninger om deres egenskaper er gjerne liten.

I en del tilfeller er de bake r e som leverer til forhandlere utsatt

Praktisk erf aring al ene er utilstrekkelig

Kunnskap

og bevisste forsøk nyttige for hver baker

- Finnes det utmerkede bakere?

- Jo , d et gjør det nok. men hvor mange kan det være ?

Det er to franske bakere som snakker sammen

- Nå ja , men tror du egentlig kundene idag interesserer seg for kvaliteten av brødet?

- Sikkert , en fremrakende baker utvider alltid kundekretsen

- Men folk spiser da mindre og mindre br ø d ?

- Selvfølgelig , hvis det ikke er godt!

Slike vurderinger av fagets stilling har interesse Sp ø r s målet om h v or mange bakere som fortjener

betegnelsen « fremrakende » kan alltid diskuteres, det beror blant annet på den målestokk man setter , men tallet er kan hende ikke så stort Man kan også s i det på en annen måte: Hvorfor er der så mange « middels » bakere ?

Alle sammen kan de sitt fag De har mange års praksis bak seg. De har fått lettere arbeidsvilkår , bedre råstoffer , maskiner til å ta tungarbeidet , og den fysiske tretthet er blitt minsket Men dette betyr i og for seg ikke at arbeidet er blitt enklere .

Det som er i veien, er at svært mange bakere er blitt rutinepreget i sin daglige gjerning , og altfor

for press fra disses side i form av ekstra rabatter og andre ytelser. Dette slipper man i den egne butikk.

Den lille, kvalitetsbevisste baker har også idag muligheten for å bli større, og han kan øke sitt sortiment ved å overta varer på forhandlerbasis, som det ikke lønner seg for ham å produsere selv. Man har også systemet med produksjonsdeling, slik at en gruppe små bakere til en viss grad baker for hverandre - hver mann lager noen utvalgte sorter for hele gruppen. Systemet er en god hjelp til å føre et rikholdig sortiment, men det er ennu for lite kjent og utbredt.

bundet av sin « praktiske erfaring ».

Selvsagt skal man ikke forakte den praktiske erfaring Noe har man tatt i arv fra fedrene , noe har man lært selv. Fedrene hadde ikke ann e t å bygge på De så hva som skjedde og trakk sine lærdommer , og det er deres viten de fleste bakere fremdeles benytter seg av. Faren ligger i at man stivner i en rutine uten å kjenne grunnen til at man gjør tingene slik og ikke slik , og når en dag uhellet er ute , står man hjelpeløs. Man prøver dette og hint , kanskje hjelper det , kanskje ikke.

Det rutinegjengerne ikke tenker på er at vi i våre dager har nye hjelpemidler. Vi har kjennskap til bakgrunnen for de forskjellige prosesser i bakeriet , og vi kan bestemme de riktige forholdsregler ut fra det vi vet eller kan måle oss frem til.

Dette burde føre frem til jevnere og bedre ferdigprodukter . Et godt brød er i høy grad avhengig av gjæringen , som 1gien bestemmes av gjærmengde , dei-

Tariffoppgjøret må føre til prisreguleringer

Servisekontor for bransjen på trappene

Mange viktige styresaker behandlet

I styremøte i BKLF som ble holdt den 19 april , ble det referert 4 utmeldelser og 6 innmeldelser av medlemmer i landsfor eningen

gens varmegrad og liggetiden

Nøyer man seg me d å kjenne på varmen med hånden , smuldre ut en håndfull gjær uten å veie , og så elte deigen en stund , så vet man at brødet blir ferdig til det og d et klokkeslett - kanskje.

Mod erne produksjon kan ikke gå efter slumpemetodene, om man skal ha sikker h et Her kreves et maksimum av nøyaktighet: Vekt , vo lu m, grader, minutter. D et er ikke sant at maskinene har forenklet arbeidet , t vert om , de har på enkelte måter forstyrret de praktiske erfaringer som bygger på h ån d ar beidet.

Det må en ny tenkning til , en mere velvillig innstilling o verfor nøyaktige måle- og kontrollmetoder Kan h en d e kan vi en dag konstatere at antallet av «fremraken d e bakere » er steget ?

Hen s ikten med det skrevne har ikke vært belæring , sier den franske redaktør Det han ville, va r å ruske litt opp i bakernes altfor gode samvittighet

T ariff-forhandlingene var naturlig nok det viktige punkt , og det ble gitt et utførlig referat av forhan dl ingenes forløp

D et er på det ren e at tariffoppgjøret vil medføre betydelig ø kede omkostninger , som b etinger en tilsvarende priskompensasjon. Forskjellige alternativer ble dr øftet , sjansene for å få full prisdekning , muligheter for fri prisdannelse , adgangen til veile d en d e prisvirksomhet m.v. Formannen og direkt ø ren ble bem y ndiget til å fremme saken o ve rfor myndigheten , med forutg åe nde orientering til styrets medlemmer

En komite med representanter for Landsforeningen , Møll e ne og Br ø dfakta h ar arbeidet med å få istand et servicekontor for bakere og konditorer ba sert på konsulenter for båd e produksjonsmessige og merkantile spørsmål. Man har hittil vesentlig arbeidet me d finansiering en , og fa stere planer om hvordan virksomheten i tilfelle skal dri ve s forelå ikke ennu. Da styrets medlemmer ønsket å få seg forelagt d e nærmere detaljer , ble saken utsatt til behandling i et senere styremøte Landsforeningens vin nings - og tapskonto for 1965 ble fremlagt

og gjennemgått. Overskudd et vi ll e styret foreslå for land s m ø tet bl e brukt til avskrivninger på inventar.

Kontor et fremla utarbeidet budgettforslag for 1966 og 1967 Det er satt opp efter samme retningslinjer som tidligere bud getter , men er naturlig nok preget av den almindelige prisstigning . Kontoret måtte derfor foreslå en ø kning av minstekontingenten samt promilleberegning e n S tyret fant at d et fremlagte budgettforslag var nøkternt og realistisk , og at d et ikke va r grunnlag for no e n reduksjon av utgiftspostene. Styr et vedtok å legge forslaget frem for landsm ø tet med sin anbefaling

Lovkomit eens innstilling til revisj on av lovene ble fr em lagt. D et dreier seg vesentlig om mindre en dringer av teknisk / redaksjonell art , og styre t hadde ingen bemerkninger .

M e d h e nblikk på land s møtet opplyste direkt øren at forslaget til Styrets ber etning vi ll e foreli gge om kort tid , og at d et vi lle bli tilsen d t medlemmene til uttalelse

D et ble b e handl et en del spørsmål i forbind e lse med bladet Baker & Konditor F ørste og annen omslagsside disponer es av Br ø dfakta , og foranlediget av et konkret tilfelle vedtok styret at fø rste side ska l være n øy tral ( uten synlige firmanavn f.eks )

St yret ve dtok at Landsfor e ningens med lemsfortegnelse ikke ska l sti lles til rådighet for handelsfirmaer

St yret hadd e fått en forespørsel om Landsforeningen er interessert i en lavere utmaling sgra d på rugmel og v ille rette en henven d else ti l Statens kornforretning om d et t e S tyret fant at muligheten for å lage et l ysere rugbr ø d var i bakernes intere sse, og

Der gikk resten - allerede!

Gode wienerbr ø d til kaffen blir fort -en vane. Jevn, h ø y k v alitet bygger opp sikker avsetning dag etter dag. FA VORIT margarin er et viktig r å stoff i gode wienerbr ø d: Myk , lett å arbeide ut - bordmargarinens s mak og rullemargarinens egen s kaper. Det merker man lett p å wienerbr ø dene! - og p å salget!

KEMPER ANLEGG~

F Martens æresmedlem av Bergens Bakermester/aug

Bakerne og konditorene i Bergen går sammen 1

ett felles laug

Bergen s B akermesterlaug og Bergens Conditorlaug har hver for seg holdt ekstraordinære generalforsam ling er og en s temmig

man vil d erfor rette en slik henven d else.

Blant referatsakene forelå spørsmå let om kontrollen med arbeid stiden i b akerier, som er blitt aktuelt i og med den reviderte bak erlov. St yret fant d enne saken så vikt ig at man ba om at dokumentene måtte bli tilsendt medlemmene , sl ik at den kan behandles vi dere p å neste styremøte.

Medlemmene ble enige om at forslag til tildeling av h e d erstegn skulle innsendes til behandling på neste styremøte.

Formannen , nestformannen og direktøren hadde mottatt invitasjoner fra Sveriges Conditorforening i forbindelse med å rsmøte Direkt øren, som på d enne tid i alle fall skulle til Stockholm , fikk i opdrag å representere Landsforeningen

sammen med konditorene til konstituerende møte i det felles laug som begge laug var blitt enig om å s lutt e seg til.

Et forhandlingsut va lg hadde utar b eidet retningslinjer for sammenslutningen og disse ble enstemmig vedtatt.

Som styre i lauget ble va lgt : Bakerme ster Martin Smith-Sivertsen - oldermann

Konditormester Victor Nydegger

Konditormester B astian Reimer s Direktør Alf Tefre

Som va ramenn ble valgt : Konditorme ster Henr y Helge sen Bakermester Arthur St ørksen.

M an ve dtok at laugets navn s kulle være Bergen s Baker- og Konditormesterlaug.

be s lutt et at de straks sku ll e tre Umiddelbart etter trådte man sam men for en konstituerende generalforsamling i et nytt Bergens Baker- og Konditorme s terlaug. Den siste beslutningen B ergens Bakerme s terlaug foretok f ør man gikk over til konstituerende genera lfor sam ling sammen med konditorene var å utnevne bakermester F Martens til lauget s første æresmedlem Laugets oldermann uttrykte kollegenes glede og takknemlighet over å ha landets fremste bakerme ster inne n sin midte. Med sterkt anerkjennende ord for den enestående innsats bakermester Martens gjennom et langt li v h ar gjort i h åndverkets interesser , meddelte oldermannen ham at h an var utne vnt som lauget s æresmedlem Kollegene reiste seg og hyllet lauget s æresme dlem på det hjerteligste .

Selvvalg med betjening nyhet i Kristiansand

Første forretning i sitt slag i landet som satser p å systemet

Gehebs bakeri - og konditoriutsalg i Kristiansand har igjen åpnet for publikum etter en fullstendig ominnredning D et v il si åpner er ikke hel t korrek t , i det forretningen ikke har vært lukket under ominnredningen , men nå står utsalget å pnet i fullt ferdig stand.

Som den første forretning i sitt s lag i landet har firma Geheb

b yg d opp forretningen etter prinsippet selvvalg med betjening Det aller meste av b åde bak verk og konditorvarer står innpakket utsti lt i h yller lett tilgjengelig for publikum Men h a ndelen skjer i samråd med betjen ingen, og systemet er på ingen måte selvbetjening.

- Foranledningen for ominnredningen var den nye cellofan-

SALG OG

MEDDELELSESBLAD Til ALLE SOM SELGER BAKERVARER

Vårsesong e n er i full gang, og det betyr bl.a. at folk

Har De brød nok til w-eekendturen

fru ... ?

kan utmerket godt utnyttes på flere måter i salgsarbeidet. Den enkleste måten er å spørre kunden om hun har brød nok til weekendturen. Anbefal samtidig en brødtype som holder seg fersk en stund

En annen måte er å lage en enkel plakat med håndskrevet tekst som minner kundene om weekend-turen og de brødtyper hun bør ha med seg.

Dette er enkle midler man kan oppnå pluss-salg med. re iser på we e kendtur e r til hytter og landsteder Dette Og pluss-salg betyr økt omsetning - vårt felles mål.

DET ER DERES KUNDER - HAR DE BAKERVARER

I NISTEKURVEN

Det er jo en kjensgjerning at melforbruket er gått tilbake i årene etter krigen. Derfor må vi gjøre en innsats for å rette på dette.

Ta for eksempel nistekurven. Den bør ikke inneholde varm mat, men lekkert og velsmakende bakverk. Husk at det er Deres oppgave å sørge for at kundene har brød i nistekurven. Husk alltid på å minne husmoren om at bakervarer er det beste til weekend-turen. Fortell henne om de mange variasjoner av småbrød og de muligheter hun har ved å bruke disse til suppe, småretter, forskjellige pålegg o. I. Få henne til å interessere seg for det, få henne til å bruke det. Har vi klart det, vil hun kanskje kjøpe brødvarer også til neste weekendtur. Og det er vel det vi vil hun skal gjøre, ikke sant?

Pakk en god "weekend-kurv"

Lag en enkel plakat og

sett varene frem

Vi har tidligere mange ganger snakket om å anbefale varene til våre kunder, o g dette gjelder ikke minst når husmoren skal kjøpe brød til weekenden. Det går go dt an å lage enkle arrangementer som kan stimulere til pluss-salg. Fortell kundene at de bør pakke en god «weeke nd-kurv» med lekre brødvarer eller lage en god matpakke. Dette kan De enklest gjøre ved å lage en plakat (se ovenfor). Sett en kurv på disken med alle de brødtyper De baker slik at kundene fristes til å pakke en nistepakke med v a ri e r te brødsorter.

TAKK OG

FA R VEL

Salg og Service kommer med dette nummer ut for siste gang - i et hvert fall i denne form.

Meningen med dette blad har vært å gi butikkbetjeningen i bakerbutikkene og i brødavdelingene i kolonial/selvbetjening små ideer om hvorledes man skulle oppnå større salg av brød og bakervarer.

Når vi inntil videre stopper utsendelsen av Salg og Service, er det fordi bladet ikke blir lest i den utstrekning vi hadde håpet. Kan hende skyldes dette at bladet ikke er godt nok, kan hende skyldes det at butikkbetjeningen slett ikke får bladet, kan hende er det andre årsaker som vi ikke kjenner til.

Vi vil nå forsøke om vi kan nå frem med våre budskap til butikkbetjeningen på andre måter . Inntil videre sier vi takk for oss.

Hva har disse inenn å gjøre ined norske husinødre?

Jo , de er alle sammen produsenter av råvarer til BEST-produktene. Deres faglige dyktighet står bak den kvalitet som gir norske husmødre bevis for at ethvert BEST-produkt er best i sitt slag.*

I inn- og utland - fra Øst-Afrika til Orienten fra Portugal til Lofoten fra Danmark til California - søker vi med kresen sans efter de distrikter og de spesialister som kan gi oss de absolutt beste råstoffer i sitt slag. ·

Det må skje på denne måten , fordi bare de aller beste består de kritiske tester ved vårt laboratorium bare de aller beste produkter får rett til å bære BEST-merket - et felles symbol for en hel serie næringsmidler

A I s M A R

G

smaker best selges mest!

MC Krempulver er la ge t av førsteklasses r åva rer og gir kremen e n delikat gu lfarve med fy ldi g og go dt avpasse t va nilje s m ak. Slik l ages virkelig go d vaniljekrem og lett M e lb a kr e m med M C Kr e mpulv e r :

VANILJEKREM

1 I melk , 150 g farin ,

100 g MC Krempulver

Lag en glatt jevning av Kr empu lve r e t o g ca. 1,5 dl av melken. Resten kokes opp ( 100 ° C).

Den g l a tt ejev nin ge n t ø mme s hurti g nedi under kraftig omrøring. Varmes ti l kremen blir st iv, men ikk e s å lenge at den blir seig. Tømmes over i passende k a r og dekk es me d plast-ark (som De finner ve dla gt). Se tt es til avk j ø ling B ru ker man dir e kte d a mp ve d k ok ingen , m å denne være t ørr. Får man n evneve rdi g k o nden sva nn , må man bruke noe mer Krempulver pr. li ter.

A R I N C E

LETT MELB AK REM

I me lk , 250 g farin

100 g Melb a matfett

I JO « MC Krempu lver

Melba matfett kokes sammen med melken. For øvr ig er fr emga n gsm å ten som nevnt under van ilj ekrem. D e n av kj ø led e krem (15 20 ° C) r øres glatt og t il settes ca. 500 g M e lb a matfett (temperert til ca 20 ° C) Kjøres opp med grind på middels h ast ighet ( 10 · 20 min.), kan tilse tte s litt MC Vani lje esse n s eller MC Romessens h v i s ønskes.

N T R A L E N

Oslo B ak er- og Ko n ditorlaugs m edlemsmøte

tirsdag 26. april 1966

Medlemsmøte bl e av holdt Møtesalen, Hånd verkeren, tirsdag 26 . apr il 1966 kl. 19 under ledelse av Oldermannen Alf Røed , som ønsket medlemmene og foredragsholderne velkommen. 40 medlemmer hørte orientering om tariffsituasjonen ved Direktør J Chr. Rogstad.

Direkt øren orienterte i detalj om opp legget for årets tariffoppgjør såve l på det generelle plan som de forbundsvise forhandlinger i baker - og konditorfaget .

Dette er nu forlengst kjent , og en vi der e omtale av foredraget kan derfor utgå

folien for innpakning av br ø d , som b le lansert siste sommer, opplyser Otto Geheb jr Deretter fulgte det slag i slag med stadig flere innpakkede artikler . Den tradisjonelle disk for ikke innpakkede varer har vi imdlertid beholdt

Fordelen er først og fremst at kundene nå ser varene Vi merker allerede at artikler som før ble regnet som spesialiteter har fått et veldig oppsving i salget Vi er gått så v idt som å anskaffe frysedisk for salg av iskaker. Tidligere ble slike bare levert etter bestilling . Designer for ominnredning er Bergens-arkitekten , Arne

Oldermannen takket direktør Rogstad for den intere ssante og klare orientering og ga salen anledning til spørsmål.

Egil Tresselt kåserte ut fra et eksemp e l i England om metoder i markedsføring og fremhevet kontakten med publikum som s æ rdæles viktig. P å sin humørfylte måte appellerte han til sm ilet og vennligheten som medvirkende metoder i salgsarbeidet.

Kontorsjef Bjelke orienterte om pakkemaskin for brød , og behand let kort innpakningssituasjonen for bakervarer , materialvalg og fremhevet utviklingen i selv-

Marthinsen , og leverandør a v materia lene er firma Didrik Andersen , Bergen . Ominnredningen av forretningsutsa lget er bare første etappe i en hel ansiktsløftning for firma Geheb Et av byens arkitektfirmaer har utarbeidet tegninger for ytterligere omgripende forandringer Blant annet blir det sannsynligvis ekspedisjonslokale for en gros forretningen mot Markensgaten Videre skal begge etasjene i kafeteriaen n yinnre des Man vil bort fra typen « dusinkafe », og forsø ke mer særegen design , uttaler Geheb jr

betjeningssalget Hans 4 punkter va r : Pris , Varighet , S a lg sfremmende virkning og Ra sjone ll pakking . Om pri ser sa han at plast lå 50 % over vanlig papir Voks et papir anså h an for lit e anvendt i Norge Ul akkert cellofan 2 a 3 ganger så d y rt som vanlig papir Vanlig papir er billig, det puster og med farvevalg for de forskjellig e br ø d sorter skaper d et li v i butikken Her kan også pakkingen foregå med varmt br ø d og d et te anså han for ra s jon e lt mot d e emballasjetyper som betinger lang nedkjøling før pakking skjer.

Direktør Per Agnalt redegjorde for sin kontakt med Eksportr å det for å få informasjoner om br ø dpakking i Amerika , og han hadde p å et bord fremlagt en rekke prøver som deltagerne kunne ta til beskuelse , idet han mente at man uansett materialet her ville finne eksempler på godt salgsmessig utstyr

Oldermannen takket alle som hadde deltatt i aftenens temaer for god innsat s, og inviterte aftenens gjester til å delta i fellesbespisningen

Deretter fikk man anledning til å få demonstrert de utsti l te maskiner , samt det frem lagte utvalg av emballasje A D

og konditori

Standardstørrelse , lagervar e, omg levering

A. Hansen Bakeri A /5

Bogstadvn 54 , O slo 3

Telefo n 4 6 16 13

tff•j ii =4 .~,',I

Whirlcool

- en NY saft/melkekjøler

De bør satse på!

Enhandsbetjent tappekran gir raskere servering

Motordekslene er enkle å demontere for vask og vedlikehold

Beholder for saft er utført i acryl-plast , kjølesylinder og røreverk i høyglanspolert rustfritt stål

Roliggående røreverk gjør kjøleren ideell fo r både saft og melk

• Kjøleren er inspisert og godkjent av el.verk og helsemyndigheter

Tekniske data:

Kapasitet 26 liter

Høyde 61 cm, bredde 40 cm, dybde 43 cm 1/5 HK sealed unit, termostatstyrt

FRIGOTERM/Whirlcool saft/melkekjøler

stimulerer kjøpelysten - året rundt

Fyll ut kupongen - eller ring om nærmere opplysninger 1;i.~ t!i•j i =4 .1,', 1

Grensen 5 • Oslo • Sentralbord 3314 85

VennLlgst send meg nærmere opplysninger om i FRIGOTERM saft/melkekiøler : : :

Navn Adresse Tlf

DET BESTE MIDDEL MOT TAÅDTREKK

Med ROPAL i deigene er De garantert 100 % effektivitet mot trådtrekk i brødet. ROPAL er smaksnøytralt og har ingen innvirkning på volumet. Brødkvaliteten holder seg, og De får ingen misfornøyde kunder.

flRNEE) CORNELIUSSEN S

Lørenvangen 39

Postboks 69 - Økern - O slo

Sentralbord 21 83 20

HOCH·OLH

Norges og Europas mest solgte varmdrikkautomat

Den kan tilby disse fordeler :

• Gjør ethvert utsalg til et konditori

• Øker ethvert konditoris serverings-kapasitet

• Øker omsetningen av eget bakverk

• Tar liten plass

• Krever ikke oppvaskmaskin

• Godkjent av myndighetene

• Elegant design

• Fremragende i konstruksjon og driftssikkerhet

• Lett å betjene

• Økonomisk i bruk

12 valgmuligheter , bl. annet:

ESPRESSO OG VANLIG KAFFE - TESJOKOLADE - SUPPE/BULJONG

Vårt firma har tatt konsekvensen av at god service betyr mer salg, det vil glede oss å bekrefte dette for Dem

ENEIMPORTØR FOR NORGE Til A/S INTER-TRADE AUTOMATICS : inter-trade

Bergen - O slo - Trondheim

Salg og service

Drammensve ien 342 , Lysaker Tlf 53 74 97

Drammensve ien 342, Lysaker - Telefon 53 74 97

Vennl igst send meg uten forbindtlighet nærmere opplysninger om : D Varmdrikkautomat D Andre automater

Navn : ..•... •

Adresse:

Pakk varene pent og by 0 pa

På et møte i Oslo Bakerlaug forleden d ag, fikk jeg anledning fil å innlede en demon s trasjon av to praktiske hjelperedskaper med noen bemerkninger om markedsføring , i tilknytning til demonstrasjonen av en pakkemaskin og en varmdrikkautomat

Pakkemaskinen ble demonstrert av kontorsjef Bjelke , som p å pekte de store fordeler som det for bakerien e knytter seg til å få brødene ferdig pakket fra bakeriet til utsalget . Ikke alene h ygienisk tilfredsstillende , men det reflekterer seg gunstig på mange andre m å t e r. Det er et ledd i moderne markedsføring å bringe

O n1 sto re kaker o g stolte mes t ere

Vi l eser fort vekk i avisene om kak e r som gjør krav på å være «verdens største », så det er litt vanskelig å gjøre rett og skjel til alle. Vi har tidlig ere omtalt en kjempekrans ekake fra Kristiansand og en ennu større bløtkake fra Porsgrunn , og konditormester Tormods en har gjort oss oppmerksom på at h a n i tidens løp har l eve rt en rekke kaker som både i utformning og størrelse er noe utenom det vanlige

Finnene har også m eldt seg i konkurransen Lions' Club i Abo hadde nemlig alliert seg med byens konditorier om å lage en k ake som skulle stykkes ut og selges til veldedige formål, og 2000 av byens borgere klarte i løp e t av e t par timer å gjøre ende p å denne kaken som var 18 kvadratm ete r stor og veiet over 700 kilo Der medgikk 12 200 egg, 150 kil a sukker , 120 kilo mel , 150 lit er fløte , 60 kilo syltetøy og 50 kilo frukter med mere

I forhold til denne giganten blir den liten , den kaken som bakerm este r Erling Østby overrakte til Ridderrennets skaper , kunstneren og dikteren Erling Stordahl på B eitostølen under festlighetene der Kak en veide nemlig «bare » 70 kilo , men ideen bak

br ø det fra bakeriet til kunden e n sanitær og fargeglad emballasje.

Lysaker Mølle hadde tatt initiativet til en demonstrasjon av v armdrikkautomaten « Rock-Ola ». En slik varmdrikkautomat har funnet sin naturlige plass mange steder i Norge , på bensinstasjoner , i bedriftskantiner , på kontorer med mange medarbeidere, på jernbanestasjoner og i venterom.

Varmdrikkautomaten anbragt i bakeriet kan etter mitt skjønn bare virke fremmende for omsetningen Jeg vil tro at den fører til ø kt konsum av småbrød og kaker , og at den umiddelbart kas-

den er så morsom at vi gjerne bringer den videre:

Kaken viser det vakre landskapet på Beitostøl en hvor de handicappedes hels esportss entrum skal bygges. Den er 1 meter bred og n æ rm ere 1 ,5 m eter la ng, og den gir en plastisk modell av h el e området. Ridderrennets løype e r også inn a rbeidet , med skiløpere og det hele Det har tatt nærmere en måned å bygge den opp , og det var Knut Østby og Gert Menert som lastet den forsiktig inn i varebilen og sørget for a t den kom vel frem.

Sto r o g

liten b aker

Vi vil alltid forsvare ytringsfrihet en , og bringer derfor dette innlegg:

Rasjonalisering ja, her er det rasjonalisert i aller høyeste grad . Bakerier som har vært i drift i mange år, ja sogar meget gode sådanne , har latt seg friste til å rives med i dansen om gullkalven.Bare jeg blir stor så til hel med mine kolleger. I sitt gamle distrikt blir han for stor, og begynner å renne ned dørene hos kunden, nye utgifter til en meget kostbar omsetningsform, som neppe gavner noen.

Trassige forhold til sine kolleger i nabostrøket, uteblivelse fra med-

varme dr ikk er i

ter så meg et av seg at d e n tjener seg selv inn p å m ege t kort sik t , og at den p å l engre sikt vi l gi et vesentlig bidra g til lønnsom h eten av det egne utsalg. D et foreligger tilforlat e lig e rapporter over lengere tid fra en lang , lang rekke bedrift e r om drift ssi kk er h et , og p å Laugsm øtet hadde bakerne selv anl e dning til å pr øve at produktene var en god forretning verdig.

Var det ikke e n ide å gå sammen m e d kj ø pm e nnene , som tar baker v arer fra bakeren , om å sette opp en varmdrikkautomat?

E g il Tr esse lt .

lemsmøtene og alle slike ting som bare splitter.

I tiden etter 1950, da v å r landsforenin g g jorde utfall mot de ikke or ga niserte , og la gr unnen til bedr e priser og levelige vilkår med fortjeneste for bakerne, ble det ogs å sådd et griskhetens fr ø som nu gir seg utslag i en tvungen omførselshandel, vel den største vederstyggeli g het som kan ramme en sunn samfunnsvekst.

Andre h å ndverksprodukter blir ikke bydd fr a m ved dørene , kan det v æ re nødvendi g Vi kan vel neppe forlange at publikum sk a l f å respekt for våre varer , n å r de selges som sopelimer o g kurver i dørene. Brødet, et aktet produkt, bør vises den største respekt.

Det er o k. at en f å r kjøpmannen til å hjelpe seg med salg, men for all del begynn ikke med kappløp mellom husene med varer som i skriften står er særskilt velsignet.

Hvor skal dette ende?

Vi vil ha kundene fram til v å re utsalg , derved øker vi muli g heten for salg av andre varer. Er det ikke så at vi arbeider for større brød- og kakeforbruk? Jeg tror neppe det oppn å es ved å fl y dørene ned hos publikum.

Kolleger vær fornufti ge, bruk vettet.

Hilsen P e tt er

En av de mest særpregede NATOavdelinger som var i aksjon under øvelse «Winter Express » , var det britiske feltbakeriet som var satt opp i Heggelia Feltbakeriet skulle sørge for at de 4000 mann som var knyttet til NATO ' s unnsetningsstyrke fikk sin brødrasjon hver dag , og med et mannskap på 13 bakere, en sjåfør og en kontormann, må det hold es et ganske oppdrevet tempo for å få tiden til å strekke til. I følge sjefen, WO Jones , går det da også for fullt i 17 av døgnets 24 timer.

Og brødet er godt det, selv om det etter norsk vane nok kunne ha vært grovere. Vi bruker norsk mel, så da må det jo bli bra, smiler Jones Den samme Jones har årelang erfaring i dette å bake i felt e n Han har bl. a. 13 måneders tjeneste under Koreakrig e n , og det er vel særlig dette som har gjort at han er betrodd ansv a ret for feltbakeriet i NATO's mobile landstyrke.

Feltbak e riet er bare i bruk under øvelser, og siste gang det var ute, var

B A KING I FEL1~

ved NATO-øvelsen «East e rn Express » i Tyrkia i nov e mb e r 1965. De ovnene man har i sving under øvelsen her, skal kunne steke 10.000 rasjoner i døgn e t , men på grunn av ku l den tør man ikke regne med høyere kapasitet enn 8000 i døgnet. Dette er imidlertid bar e e n seksjon på en tredjedel av det komplette feltbakeri.

Selve bakingen foregår på den gode gammeldagse, manuelle måten. Man kan ikke godt ta sj a ns e n på kompliserte eltemaskiner o. I. i felt Som de fl este vil v ite , er baking et av de tyngste yrker man kan komme bort i , ikke minst når man må stå med de sv æ r e deigene. Karene jobbet da også så svetten silte , men heldigvis går d e tyngste jobbene på omgang Det var e n ytterst humørfylt og arbeidsglad gjeng vi møtte, så fra den siden tror vi det går an å garantere forsynin ge ne.

For en nordmann var det virkelig pussig å oppdage at ikke mindre enn tre av de tretten bakerne er fra Seychellene, denne l ille britiske øygrup-

pen i Stillehavet. Den stedlige befolkning der teller ikke mer e nn ca. 30 000 mennesker, så der må det på sett og vis ha blitt mote å v erve seg seg i den britiske hær De unge guttene verver seg for tre og tr e år av gangen, i enkelte tilfell e binder de seg ti l 6 år den første gangen. Etter tre års tjeneste får de e n gratis p e rmisjonsreise hjem hvor de effektivt får være hjemme en måned. In gen e r alt for interess er t i hvor lang tid de bruker til reisen Etter ny e to år, opparbeider de seg rett til en ny permisjonsreise på samme vilkår.

D e tre karene vi møtte , klag e t ikk e direkte over kulden , selv om gradestokken krøp langt ned mot minus 30 grader Celsius. Men det var åpenbart at de mer enn ell e rs drømte om sin sydhavsøy, om høysomm e rklima året rundt og om b a ding og blå sjø Og godt varmet av glohete brødovn e r sendte de en medfølende tanke til to andre Seychelle-gutter som var i den britiske bataljonsgruppen og som virkelig fikk snø og uvante forhold å bakse med « Adresseavisen »

EXPOSE REOLEN SOM ØKER SALGET COOL-FRONT

FLASKEREOL

• Effektiv kjøling med viftesystem så alle flasker bl i r nedk jøl t

• Høy driftsikkerhet

forstyrrelser som følge av frostdannelse p å elementet helt eliminert gjennom dobbelt automatisk avrimningsystem

• Lett å bruke

Reolen har hjul slik at den lett kan flyttes , automatisk avdunstning av avt i n i ngsv annet , te r most a t og tidsur lett t i lgjengel i g

• Størrelsen

reolen tar l iten plass , 60 X 60 X 156 cm og rommer ca 160 flasker

Engelske inntrykk av

En gruppe på 74 eng e lske bakere h ar b esøkt Danmar k og S veri ge i forbindelse me d kon dit orutstillingen i K øbenhavn. S elv om d e ikke har beær e t Norg e me d si tt b esøk, er d e t interessant å se h vo rdan forhold e n e i d e andre to land vurderes i d et en g e ls ke fagblad «Bakers' Review ».

Det gj ø res oppmerksom på at bakeri og konditori er adskilte fag , men at der skjer en sterk sammenblanding derved at så å si alle bakerier produserer noe konditorvarer og omvendt. Dette har forøvrig stor likhet med forholdene i England , og også oppbygningen av organisasjonene har noenlunde samme struktur. Dette gjelder også på det tekniske plan: D e store bakerier er i det vesentlige likedan verden over, og i de mindre bedrifter brukes maskiner i samme utstrekning som i tilsvarende engelske.

Noe som har gjort inntrykk , er likevel hvordan svenske og danske bakerier ligger langt fremme med tids- og arbeidssparende o v ner Mange engelske bakere har fremdeles kullfyrte innskuddsovner , men fagbladet fremhever hvordan i Skandinavia skyvning ved a vse tning fra lerretsduk er alminnelig , og det uttaler seg ogs å rosende om de moderne ovner hvor hele traller kj ø res inn. De fleste bakerier er ogs å ut s tyrt med kjøle - og fryserom , og vi får inntrykk av at fryseteknikken er mere utbredt en n i England

Bruken av smørbrød fremheve s so m en god ting for bakerne Mange bedrifter h ar serve ring i

forbindel se med sine butikker , fra ganske e nkle arrangementer og oppover, og dette kan være bra for bakeren. Man nevner ogs å D avi dsen s re s t a ur a nt i K ø benh avn med s in fire fot lange smørbrødli ste, hvor man til og med kan få fire br ø d varian ter å ve lge mellom ! Med hens yn til konditor varer sies det at kvaliteten b å de i Stockholm og København ligger over den engelske, men det gjør prisene og så D e tte gjelder sæ rlig Stockholm , h vo r kakepri sene jevnt over ligger omkring det dobbelte Men , sies det , man må også hu s ke på at både svenske og danske bakere bruk e r r åv arer av toppkvalitet . L ø nningen e er også h øyereigjen byr Stockholm det mest markerte eksempel h vor grunnlønnen er det dobbelte av den engelske.

N å r lønn in ge ne er så h øye m å det imidlertid t as i betraktning at de svens ke bakere a rbeider overtid i relati v t liten utstr ekn ing og derfor ikke få r s tort ut over grunnl ø nnen

D e skandina v iske hu s mødre er innstilt p å å bruke en b ety delig del av inntekt en til matvarer. D e krever mer av sin baker enn de engelske, og d e er parat til å b eta le for det Det ser ut s om om det bare e r Engl and som holder fast p å politikken med billig e matvarer , noe som uunng åe li g m å slå ut i kva lit eten. H vis landet kommer med i Fell esmarke det må kvaliteten opp , og pri se ne kommer til å fø lge med D e t kan væ re p å tid e at e ngel sk menn m å f å like god mat s om resten av Eu ropa , men da må de og så være b ere dt til å b e tale for det.

Noe som h ar im po n ert d e en -

Skandinavia

gelske bakere under bes ø ket , er w ie nerbr ø det . Selv ho s den minste baker har dette nådd en kvalitetsme ssig stan dard som er sje lden å finne i England I denn e sammen heng blir det ne vnt at man h a r spesialmargarin til wienerbr ø dbakingen.

Konditorfackskolan i Uppsala nevnes særdeles rosende , den omtales som en av de best ut sty rte skoler skribenten har sett De varer som fremstilles av ele v ene her , og som selges i butikken til full pris , er av høyeste kvalitet - og det inn va rsles at skolen s kal f å en nærmere omtale i et senere nummer av bladet.

Men prisene blir gang på gang trukket frem Når en svensk bakersvenn gjennomsnittlig tjener 20 .000 kroner om året , så trenges det pinedød og så ( for å gjengi forfatteren s ord), så dyrt som allting er i Stoockholm I København er det naturlig nok konditorutstillingen som samler me st interesse. Man er imponert over den store tilstr ø mning av det alminnelige publikum - noe annet enn ved tilsvarende utstillinger i England , sies det - men også i h øy grad over den h øye faglige standard som hele utstillingen vitnet om . M an er slått av hvor danskene i si n alminnelighet er glad i k a ker , og særlig frem h eves hvordan kransekaken dominerer v ed alle fe s tlige anledninger . D et er også en meget tilpasningsdyktig kake , og der finnes varianter i fasonger og utstyr s om passer til enhver situa s jon : Ikke bare den van lige t årnka ke og overflødighetshornet , men fasong som en peng ekiste når

Vell ykk et husmortreff

D e t har ved flere anledninger vært fremholdt at en god kontakt mellom husmødren e og bakerne kan være av betydning for begge parter Det kan gjøres på så m a nge måter , og selv om ikke alle kan legge opp så store arrang e menter, har vi lyst til å ta m e d e t referat fra «Christiansands Tidende » om et møte som etter alt å dømme har v æ rt meget vellykket: Grim husmorlags underholdningsaften i Solholmen skole ble særdeles vellykket fra først til sist Rundt f e stlig pyntet bord samledes 270 husmødre fr a Lund husmorlag, som var invitert , og fra Grim, hvilket nok i høy grad skyldt e s kveldens populære og velkj e nte gjest , Ingrid Espelid Formannen ønsk e t velkommen og ga ordet til klokk e r Skoge, som åpnet med andakt, i hvilken han fulgte kveld e ns hovedtema : brød, og minn e t om at vi som lever i en verden

noen kj ø per et hus, begynner en forretning eller lignende, en vugge til barnedåp , og til og med en skilsm issekake! Her er tydeligvis et rikt spillerom for skapende fantasi.

Omtalen av besøket i Skandinavia slutter med å slå fast at der er like mange konditoriutsalg i Danmark og Sverige som der er i England , og når England på kontinentet har ord på seg for å være et kakenes land, må forfatteren innr ø mme at Skandinavia er en alvorlig konkurrent til denne titel.

hvor millioner sulter, ikke må glemme å takke for det daglige brød. Dampbakeriet, ved Kåre Albert jr., sto for bevertningen og til kaffen som nu kom på bordet, nød alle de nydelige smørbrød og alle de lekre kaker. Loddsalget gikk strykende i kaffepausen.

Ingrid Espelid skuffet ikke, men ga et meget interessant og muntert kåseri om «brød til hverdag og fest », og det vanket mange tips og gode råd.

Brød feter ikke mere enn noe annet, men det er det vi putter opp på brødet som er avgjørende, og flere eksempler viste med all tydelighet hvor mange kalorier forskjellige ting i det daglige kosthold gir oss. Husmødrene har et meget stort ansvar for kostholdet, og vi burde ikke bare sitte og lytte til ekspertenes råd, og så gå hjem og gjøre som vi pleier Veien til mannens hjerte går gjennom maven ja , men hvis der ikke vises måtehold med fett blir det muligens på en annen måte enn tenkt At det går an å få lekkert smørbrød både til hverdag og fest uten meget fett gikk k l art frem av flere eksempler.

Kåre Albert orienterte om brødets verdi i kostholdet, hvoretter vi så en film om smørbrød Inn imellom var der allsang ledet av Kåre Albert og klokker Skoge, med pianoledsagelse av Klara Petersen Kåre Albert og klokker Skoge fremførte en munter sketsj om den gamle og den nye baker Fra sin reise i Afrika viste Kåre Albert en serie slides, hvoretter formannen avsdluttet møtet og rettet en

<Vår- e eti ke tt er- -

hjertelig takk til Ingrid Espelid, som fikk overrakt en liten erindring og til Kåre Albert , klokker Skoge og Klara Petersen, som fikk blomster

*

Vi k a n tenke oss at mange husmorlag vil være interessert i kontakt med de lokale bakere om et programopplegg Red.

N o rges største kjøpesenter

Norges største kjøpesenter som bygges på Manglerud , er nu kommet såvidt langt at de fire store bygg kan overleveres de forretningsdrivende. Sentret er på 22 000 kvm. gulvflate. Det er beregnet å koste 20 mill. kroner

OBOS er byggherre med ingeniør Wilhelm Hovland som saksbehandler, arkitekt : John Engh, og hovedentreprenør er A / S Moderne Bygg. Ingeniørene Bonde & Co. er byggeteknisk konsulent.

Sentret skal inneholde to svære forretninger. Samvirkelag. Den største får Oslo Det dekker 2,5 mål. Det neste største er Manglerud Supermarked A / S ved Kjøpmannskredit A / S Det er på ca. 1,7 mål. Forøvrig blir det 19 detaljforretninger, to bankfilialyer, postkontor , restaurant , samfunnslokaler, med forsamlingssal i to etasjer, apotek, bensinog servicestasjon Det blir ca. 350 parkerings - og oppstillingsplasser for biler i to kjellere.

I bygg A blir det varemagasin, posthus, bakeri og forskjellige forretninger, i bygg B supermarked og bensinstasjon, i C-bygget forskjellige forretninger, samt bank, restaurant og samfunnslokaler og endelig bygg D som bare får forretninger

Stekes, dypfryses og selges i samme emballasje.

- en glimrende emballasje for baker- og konditorprodukter.

Våre aluminium-former forenkler produksjonen og markedsføringen - ingen skraping av plater

- kortere steketid - bevarer smaksstoffeneriktig størrelse til hvert bakverk - forenkler pakkingen - ingen fare for brudd - selvbærende former.

Vi står med glede til tjeneste med prøver og brosjyre.

,,::,olief ahikken .71._J

(TIDL. OSLO STANIOL - & METALKAPSELFABRIK A.S )

Fabrikk og hovedkontor : Røykenvn 142, Asker , tlf 7815 60

SALGSKONTOR : DRAMMENSVEIEN 40 , OSLO rn TELEFON 44 38 00

8l50

Gammel familiebedrift • i nytt hus

Lin d ahls h old t åpningsgi lde 1 Porsgrunn

Lind a hl Bakeri og Konditori A / S innvi et i slutten av april sitt nye bakeri på Grønli med en sammenkomst for en rekke innbudte B. & K.s redaktør var også invitert, men var forhindret fra å komme. Vi må altså bygge på avisreferater.

- Det er så vidt jeg vet den e ldst e bedriften i sitt slag i distriktet, fort e ller en av innehaverne i familieselskapet, J a n Lindahl til «T e lemark »

- Det var min bestefar S. N. Lindahl som startet bedriften straks før århundreskiftet i Skien I 30 åra etablerte så min far, Rolf Lind a hl seg i Porsgrunn , mens hans bror Sigurd Lindahl fortsatte virksomheten i Skien. I 1960 var bakeriene både i Porsgrunn og Skien n ærmest sprengt og vi begynte å tenke på et nybygg, felles for de to bakeriene. I 1961 var vi heldig og fikk denne 6 , 2 mål store tomta, en tomt hvor det både er utvidelsesmuligheter og parkeringsplass nok

KONSULENTER SJØL.

Alle forhold tatt i betraktning har det gått ganske greit å få til dette bygget, men det har vært temmelig s litsomt. Det finnes n emlig ikke bakeritekniske konsulenter å oppdrive og vi har derfor sjøl vært nødt til å reise rundt for å skaffe oss de nødvendige kunnskaper om moderne maskiner og opp l egg av virksomheten. Sjøl har jeg sett bakerier i svært mange norske , svenske og danske b ye r, mens far har reist en god del i Tyskland Jeg tror derfor det vi har fått til skal være ga nske moderne innenfor sin størrelse Og sjøl om vi ennå ikke er ferdig med innkjøring og justering av maskiner og utstyr, ser det ut til å gå greit.

HAR KOSTET 1,5 MILL. KR. - Hvor stort er huset og hva har det kostet?

- Hver av de tre etasjene er på ca 430 kvm I tillegg kommer så et

ovnshus på ca. 40 kvm. Kjelleren nyttes stort sett til lager , pakkerom og maskin- og fyrrom. I første etasje er sjølve bakeriet, d essuten kontor , fryse- og kjølerom og en forretning. I andre etasje er det et stort rom hvor det skal innr edes konditori. Her har vi også velferdsrom med toalett, garderobe, dusj- og vaskerom, og spiserom , mellager og en leilighet Alt er bygd slik at e n forholdsvis enk elt kan foreta betydelige utvidelser. Med maskiner og det hele kommer bygget på vel 1 ,5 mill kroner

3500 BRØD PR. DAG. Hvor mange ansatte har dere, og hvor mye brød kan dere bake? - I alt arbeider det 17 personer h er i fabrikken, derav åtte bakere og konditorer Av disse siste hører fire til i familien Hvor mye vi baker er litt vanskelig å svare eksakt på. Det meste vi hittil har bakt på e n dag var 3500 brød til påske og det klart e vi å få unna på åtte timer Gjennomsnittet illustrerer e n kanskje best ved å fortelle at vi bruker mellom fire og fire og et h a lvt tonn m el i uka. D e t meste av dette melet får vi hit i tankvogn som blåser det rett i vår lag erta nk hvorfr a vi kan tappe det direkte i eltegrytene Når vi kan klare en såvidt stor produksjon med så få folk , har det sammenheng med at vi nytter oss av tekniske hjelpemidler som setter igang og passer gjæringe n før vi kommer om morgenen og at vi for bollenes og wienerbrøde nes vedkommende bruker a nti-raskerom Disse teknisk e hj e lpemidl e ne setter oss i stand til i løp et av to timer å gjøre ferdig 800 brød og like mange wienerbrød , rundstykker og boller.

CELLOFANPOSER

DET BESTE.

- Pakkingen er også svært maskinell?

Ja, vi regner med at det i nærmeste framtid vil bli satt ut i livet

forskrifter om at alt brød som selges i kolonial og a nd re dagligvareforr e tnir ,ger skal være innpakket fra produ:;entens hand. Vi h ar derfor ordnet oss med e n maskin som blåser opp de cellofanposene vi bruker. - Med denne maskinen til hjelp klarer to j e nt e r å pakke den delen av produksjonen som selges gjennom disse forretningene. Og det er en betydelig del ettersom vi i stor utstrekning baserer oss på slikt salg. Foreløpig har vi kontakt med ca. 25 forretninger

- Hvorfor cellofan?

- Fordi brødet bør h a en pose som puster for å hold e seg pent. Dette gjør også papirposer, men der får ikke kundene se brødet I plastposene ser en brød et, men der f år det ikke puste I cellofanpos e n e er de to nødvendige egenskapene oppnådd , sier Jan Lindahl.

Det fremgår ellers at bedriften har oppslags~ggregat som kan klare 1400 enheter pr time, og to «inn-ut » -ovn er med nettbånd Den største har plass til 440 brød , mens den a nnen er beregnet på 120 plater. Etter stekingen gå r brødene på transportbånd ned i underetasjen til pakking Der brukes som nevnt ovenfor cellofanposer, noe som gjør det mulig å pakke brødene varme uten fare for kondens e ll er ødeleggelse av skorpen

Der er to pakkemaskiner for hal vmekanisert betjening, og dette systemet muliggjør rask pakking av brødvarene. Der finnes e nnu en pakkemaskin for andre typer av gjærbakst, og der er vareheis for varer som ikke sendes via transportbånden e. Fra pakkingen føres varene videre til last erampene.

I konditoriavdelingen rår man blant annet over kjevlemaskin , to piskemaskiner, den største på 100 liter, hurtighakker og dampkoker.

Professor Rolf Waaler :

Den tninste ·håndverker har lederansvar

H an 0 ma lære å bære det

Omfattende

lederopplæringsprogram på trappene

Professsor Rolf Waaler har knyttet sitt navn til lederutviklingen i Norge

I 1920 avsluttet han sine studier ved Norges Tekniske Høyskole Da begynte han på sin første karriere , som bygningsingeniør. Til

Intervjuer : Egil Tresselt.

å begynne med konsentrerte han seg om forskjellige spesialiteter, men kunne etter en tid gjøre krav på ikke lenger å bli regnet som spesialist. Mon han ikke allerede da var tenkeren blant bygningsingeniører?

Han var knyttet til Norges Statsbaner, dels som assistentingeniør, i de lengste perioder som medarbeider i Hovedstyret for denne bedriften som dengang bortimot 30 000 mennesker arbeidet i.

I 1936 kunne han begynne sin annen karriere, den som s kulle føre like frem til rektoratet ved Norge s Handelshøy s kole Bygningsingeniøren hadde kastet seg ut i studiet av psykologi ved Universitetet. Han hadde forberedt seg gjennom omfattende reiser og studier av arbeids- og bedriftslederproblemer i forskjellige land i Europa. Senere fulgte studier i USA Faser i denne karrieren: konsulent i Yrkesopplæring srå det avdelingsingeniør i Statens Teknologisk Institutt , avdelingen for arbeidsledelse, direktør ved O s lo Fag - og Forskoler, som nå heter Oslo Yrkesskoler . Han avsluttet denne karriere som formann i Yrkesopplæringsrådet og direktør for Yrkesskolevesenet fra 1946 til 1950

Den tredje karrieren begynte Rolf Waaler da han ble utnevnt til professor og leder av Institut t

Norge har alltid vært et kornimporterende land

Så langt tilbake vi kan sies å ha drevet handel med utlandet , har vi importert korn. Fisk og trelast ut, og korn inn ,......., har vært et typisk trekk ved vår utenrikshandel gjennom århundrer.

I dag importerer vi alt vå rt br ø dkorn Det norske kornet brukes stort sett til kraftfor for husdyra , det er bare små mengder havre og bygg til gryn og mel som nyttes til mat av det norske kornet. Argentina , Au stra lia og Canada va r siste år våre viktigste brødkornleverandører. Den årlige import ligger på rundt regnet 300 000 tonn hvete og 50 000 tonn rug.

Gjær må oppbevares kjølig og luftig

Ved riktig oppbevaring øker gjærens holdbarhet og heveevnen bevares usvekket. Derfor anbefaler vi at De straks De mottar gjæren, tar de enkelte pakkene ut av kartongen og legger dem på et kjølig og luftig sted.

Man må ikke glemme at gjær er levende celler. Gjær tåler ikke høy varme. Gjærcellene dør hvis de i noen tid utsettes for temperaturer over 45-50 ° C. Best trives gjærcellene ved ca. 30 ° C. Da opptar de næring lettest, og utviklingen av kullsyre er størst. Derfor bør deig som står til heving, helst holde ca. 30 ° C.

Ved lagring av gjær bør temperaturen være adskillig lavere - omkring + 2 - + 5 ° C., som i vanlig kjøleskap eller i en god kjeller.

Gjær tåler godt kulde. Det benytter man seg av ved å fryse gjær som skal oppbevares i lengere tid. Når frossen gjær skal brukes, må den først tines opp ved værelsestemperatur. En tinet gjær må brukes straks, og den må ikke fryses igjen.

Om det har dannet seg mugg på gjærens overflate, er det helt uten betydning for gjærens heveevne. Muggen fjernes lett med en ren, fuktig klut.

DE NORSKE GJÆR- & SPRITFABRIKKER A-S

OSLO - BERGEN - TRONDHEIM

for arbeidspsyko logi og personalforvaltning ved Norge s Handel sh øys kole . Han ble utnevnt i 1950 . Fra 1952 til 1957 ledet han person li g Administrativt Forskningsfonds bedrift s lederkurs på Solstrand.

Byggingen av den nye handelshøyskolen i Helleveien med alle de ek s tra byrder dette la på sin mann , falt i hans rektortid Under denne sin tredje karriere satte professor Waaler sitt sterkt personlige preg på lederoppl æringen på det høyeste plan i vårt land , såve l i næringsliv som i ikke liten utstrekning også i den offentlige administrasjon.

Når professor Waaler i vår trakk seg tilbake fra Norges Handelshøyskole , var det for å ta fatt på pensjonistens tilværelse etter hans egen fasong. Han begynte sin fjerde karriere som rådgiver tilknyttet Industrikonsulent , for å stille sin v iten og kunnen , seg selv , til disposisjon for de oppgavene som melder seg , og de kommer til å bli mange.

Vi h arva lgt å trekke opp grunnlinjene i professor Waalers tilendebrakte karriere, og å understreke at han nu har begynt sin fjerde karriere med et klart siktepunkt. Vi v il gi le seren av dette blad , lederen av den mindre bedrift , holdepunkter for uten videre å kunne akseptere at vi i dag skal høre fra en som vet hva han snak-

ker om, og hvi s mening med hv a som kommer til uttrykk , er å forandre noe som best å r , og som i h øy grad trenger til forandring . At menne s ket Rolf Waal e r er idealist , en menneskevenn , må ikke få lov til å overskygge at han er realist og praktiker , en mann vi gj ø r vel i å lytte til før det er for sent å følge hans råd , - mens det ennå er tid for o ss alle til å trekke nyttige s lutninger til gagn for den enkelte . Det som gagn e r den enkelte er gagnlig for samfunnet. I den tid professor Waaler var knyttet til Norges Handelshøyskole, så han sin hovedoppga v e i å gi bidrag til lederopplæringen i de store bedriftene , i samfunnets store administrasjoner Hva er så en stor bedrift? Det er i Norge den som teller fra 200 mann og mere blant sine medarbeidere I disse bedriftene finner vi skjematisk karakterisert en toppledelse , et mellomlederskikt og et arbeidslederskikt som har direkte kontakt med arbeiderne. I de mellomstore bedriftene finner vi h øy ere ledelse og lavere ledelse , arbeidslederne , som har den direkte kontakten til arbeiderne. I de små bedriftene må sjefen selv fylle både bedriftslederens, mellomledelsens og arbeidslederens funksjoner .

- Kan man overhodet sammenligne den oppgaven å lede den mellomstore og den lille bedrift med ledelsen av den store?

ETABLERT 1901-

TELEFON 420128 - 414282

RÅDHUSGATEN 4 - OSLO

- I no en gra d j a ; men det er også klare for s kjeller L e d ere n av den store b e drift må bl a nt annet kunn e l øs ri ve seg fra å dyrk e gamle s pesi a lit ete r H a n må b ygge videre p å de e rfarin gene d e har gitt ham og s t ø tte seg til de spesia li ster som har fulgt etter ham De skal holde s eg og ham i nød ven dig ut st rekning tekni s k ajour Han må væ re tenkeren , s trategen og t a ktikeren og b ære ansvaret for be s lutning er, ba ser t på den vite n , på de data , som er tilveiebrakt av spesialistene, av forskerne , konstrukt ø rene , markedsf ø rerne

Lederen av den lille bedrift må væ re sin egen altmuligmann, og i altfor mange tilfelle må han også i stor utstrekning være en slags visergutt for et uheldig system s om er blitt til bit for bit , uten helhet , uten oversikt , uten særlig forståelse for hvilke byrder dette legger på de små bedrifters ledelse.

- Hvilket råd kan man gi håndverkeren av 1965 , - den personlige inneha v er av den lille bedrift som står overfor de omfattende s trukturendringer i produks jonen , for ikke å tale om varehandelen?

- Mitt fø rste r å d m å tte være dette : Spør deg selv hvor du står, hvo dine fakti s ke problemer er , bli klar over hva som er dr ø m og hva

Spesialforretning en gros for bakerier og conditorier.

Kolonial en gros

Krydderimølle

Kjemisk laboratorium

Verktøy etc.

Alle slags Bakeri- og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker.

Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg.

Dampkjeler, elektriske og underfyrte

Baker- og Konditorovner

Volkswagen Transporter 1960 og 1966 er identiske

Riktig? - Galt?

«Galt» er riktig

Riktignok har vi ikke forandret prinsippet. Ikke utseendet. Heller ikke ideen - at man

skal kunne transportere store lass med små utgifter

Volkswagen Transporteren har allikevel gjennomgått betydelige forbedringer i løpet av de siste seks årene

I yde-evne

Den transporterer nu opptil ett tonn Altså

25 % mer. Motoren er nu på 1,5 liter , 53 hk . Altså 13 hk mer enn for seks år siden

I sikkerhet.

Bremsene er kraftigere , blinklysene større , nærlyset asymmetrisk Den har fått lyshorn , styringsdemper og krengningsstabilisator I komfort.

Sjåføren har fått stillbar setestol. Bakdør og bakrute er blitt større Bilen har fått vindusspyler , bensinmåler, polstrede solskjermer og bedre varmeanlegg

1966-modellen er altså en helt ny Volkswagen Transporter?

Ja , nettopp !

VOLKSWAGEN TRANSPORTERE

Volkswagen;mportøren; Norge : HARALD A MØLLER A/S · Oslo 1 @

som er virkelighet , hva som er styrke og hva som er svakhet.

Jeg kunne tenke meg at en ærlig sjel vil måtte innrømme at noe av drømmen knytter seg til en fortid heller enn til en morgendag. For meget av det han tenker og er opptatt av, knytter seg til minner om gårsdagen Ære være tradisjonene og respekten for fedrenes gjerninger. Glem bare ikke at alt slikt knytter seg til en svunnen tid. Tidligere statsminister MacMillan sa : «Tradisjoner betyr ikke at de levende er døde, men at de døde er levende. » L ederansvar er ikke noe som ensidig knytter seg til ledelsen av den store bedrift eller den mellomstore. Det er i høy grad også knyttet til ledelsen av den lille bedrift. og det er en ikke uvesentlig del av dette ansvar , nøkternt og realistisk , å skaffe seg kunnskap om tekniske fremskritt, om nye metoder i bearbeidelsen av materialer , om nye materialer og om slike tjenester som står til rådighet gjennom veiledningsorganer på svært mange områder.

I denne forbindelsen peker professor Waaler på at vi i Norge har et bedre utbygget privatdrevet konsultasjonsapparat enn endog Sverige , langt sterkere utbygget apparat enn det man har i Danmark

Vi har Norsk Produktivitetsinstitutt , som ofrer stadig større oppmerksomhet på ledertreningen. I Statens Teknologiske Institutt har vi et apparat i vekst , og rammen for en tjeneste som fortjener å bygges enda sterkere ut.

Samtalen med professor R olf Waaler sveiper naturlig nok over

vide områder . Vi skal imidlertid først og fremst her feste oss ved enkelte synspunkter som har en særlig betydning for lederen av den lille bedrift. Avgjørende for ham er at han klarer å finne frem til en balanse rent menneskelig og som bedriftsleder - For det første må lederen av den lille bedrift ha en sunn tro på seg selv . Han må være seg sitt ansvar og sine forutsetninger bevisst , men han må unngå å overvurdere seg selv og bli selvgod . Lederen av den mindre bedriftmed alle de krav som stilles til ham - har det på ett vis lettere enn større bedrifters ledere. Han kommuniserer lettere med sine medarbeidere. Han har lettere for å forstå dem, og han har lettere for å gjøre seg forstått. Kommunikasjonsproblemene, forståelsen og samordningen av viljene til anstrengelser rettet mot konkrete mål , kan ellers ofte være vanskelige, ja nesten regelmessig er de vanskelige i de større bedrifter. I denne forbindelse er det like godt å minne om at problemer som er vanskelig å løse ikke er uløselige. De krever bare en særlig innsats for å bli løst I USA sies det : « De vanskelige problemer løser vi i dag, de uløselige tar noe lengre tid. »

Like viktig for den lille bedrift som for den store er den levende menneskelige kontakten også til de unge. Den spiller en rolle for å vedlikeholde en umiddelbar ung ånd og vilje i ledelsen. Det er nyttig , for ikke å si nødvendig , for hver bedriftsleder å vite at aldringsprosessen for mange setter inn allerede når man passerer de

tredve Erfaring og visdom kan nok en tid veie opp hva ma n taper i dristighet og energi , men det er klok mann s ferd å sørge for at ledelsen forblir handlekraftig , aktiv og nøktern i et stadig samspill mellom kreftene.

Ofte blir professor Waaler spurt om hva han anser for å være de viktigste lederegenskaper.

Slike spørsmål knytter seg til en tenkning han forlengst har forlatt.

- Lederne møter ikke med de samme forutsetninger , sier han. Noen er vel skolerte, andre mindre vel skolerte. Noen er kvalifiserte i en henseende , mens andre er kvalifiserte på annet vis. Og videre er det miljøer de skal arbeide i forskjellige og stiller forskjellige krav til lederskapet.

Det viktigste er at lederne er ekte, at vi finner overensstemmelse mellom liv og lære, at de som er avhengig av ledelsen kan fatte tillit til den.

- Jeg kjenner eksempler på at stemningsmennesker , hissigpropper, er avholdte ledere , skvære og rettferdige i sitt forhold til medmennesker. Jeg vet også om smidige opportunister , om glatte smygere som ror utenom ethvert skjær av vansker og som forblir upopulære fordi man aldri vet hvor man har dem.

- Ved siden av lærerne i skolen vet jeg ingen som sitter i glasshus i samme grad som folk i ledende stillinger. Forsøker de å «spille » å være noe annet enn det de er blir de fort gjennomskuet

- Er det en oppgave for en leder å sette problemene under debatt blant sine medarbeidere?

Det avhenger av måten problemene tas opp p å Jeg vet ikke noe så ufruktbart som debatter som sikter på at den ene skal overbevise den andre om sine synspunkters riktig h et. En d r øfte lse av problemer med sikte på at den enkeltes tanker til deres løsning skal komme frem og veie med sin tyngde , er noe annet. For lederen er det ingen oppgave å la seg overbevise om at det ikke er lederen, men den som skal ledes , som skal ha ledelsen. Nei , det viktige er at lederen finner ut hvor han står ste r kt, h vor h an står svakt, hvor han lykkes og hvor han lykkes minst K jenner han seg selv, og ikke minst kanskje sine svakhete r , kan han lettere overvinne dem Bedriftslederen lever i og arbeider i en dynamisk , usikker tid. O m u sikker h eten for b edriftslederen er det å si at det ikke er noe enkeltstående fenomen , det er et alment forekommende fenomen. Når jeg har talt til mine kandidater om dynamikken i dag og i årene som k ommer, har jeg sagt at det eneste jeg med sikkerhet kan love dere i fremtiden er u sikkerhet.

J eg våger å se endog på usikkerheten som en skapende faktor h vis den gir seg uttrykk i at man aktivt gir seg i kast med å lete etter rådebøter.

O m den sterke h igen etter trygg h et, har professor Waaler ikke meget godt å si. Lederen som vil navigere trygt for enhver pris , som alltid vil holde seg i smult farvann , er ikke den som bringer sin bedriftskute til nye havner. Det er ikke han som når de nye mål. Dette er noe en leder må lære for

at han bestandig s kal vite det.

- Alts å en bekreftel s e på at kunnskap er makt?

- Nei , det at kunnskap er makt , er en forløyet klisje Kunnskap er i seg se l v ingen makt , blir ikke makt om aldri så mange slynger slagordet ut med besnærende tyngde. K unnskap er i og for seg gold , det er først når den integreres i et handlingsmønster at den får verdi. Det er evnen til å anvende kunnskapene i konkrete arbeidssituasjoner som gir makt

Det snakkes så meget om likh et, det er som om man ønsker at alle skal være like. Forholdet er imid lertid at vi mennesker ikke er like. Likhetskravet , det politiske krav, som ble formulert under den franske revolusjon , fremkom som et krav takket være en urimelig sosia l utvik ling , og for å rette på en urettferdighet. Men det gjør oss ikke alle like. D et eneste rimelige krav vi kan stille i rettferdighetens navn , er at individene skal ha en like rett til å utvikle forskjellige anlegg og en like stor rett til å være ulike

Det kunne være en passende ill ustrasjon til professor Waa lers poeng , å peke på håndverkeren som kjenner seg bundet av tradisjonen , som krever at bare den malingen skal anerkjennes som er strøket på. Han krever økonomisk beskyttelse på denne basis , trass i at malingen gjøres fortere , jevnere og med et vakrere resultat hvis den sprøytes eller rulles på objektet.

Professor Waaler fortsetter: La meg et øyeblikk gripe tilbake til h va vi var inne på i forbindelse

med kunnskap s erver vel s e og kunnskapsanvendelse Begge funksjonene må bidra til å danne karakteren ho s det enkelte menneske Jo hardere klima mennesket ska l leve i , jo større påkjenninger det skal være utsatt for , desto mer påtrengende blir nødvendigheten av å fremelske ønskelige konstruktive karaktertrekk som til syvende og sist kan gi seg utslag i hva vi kan stille opp som et ønskemål : den helstøpte , harmoniske og balanserte personlighet. En slik personlighet har råd til å holde på tradisjoner fordi den ikke lar seg binde. D en har en mulighet ti l å lede en utvikling fordi den selv er utviklingsvillig D en har lyst til å underkaste seg utviklingen fordi den erkjenner at en underkastelse i virkeligheten innebærer at man legger for dagen sin villighet til å ta på seget lederansvar *

V i står foran store begivenheter i lederutvik lingen i Norge. D et kommer i nær fremtid til å bli oppnevnt et lederopplæringsråd med bred representasjon fra alle grener av næringslivet. Vi må kunne regne med at opplæringen av lederne i de små og mellomstore bedrifter vil være ett av de spørsmål som får bred p lass på rådets program.

Vi takker Norske Håndverksog I ndustribedrifters Forbund for tillatelsen til å gjengi ovenstående artikkel fra « Norges Håndverk », nr 11 , 1965. Red.

GLASURMASSE (SJOKOLADEOVERTREKK )

30000 rundstykker i timen

trenger De kanskje ikke , men vi leverer også helautomatiske bollemaskiner type MUL TIMAT i 4 og 6 rekkers utførelse med maksimal kapasitet på 10 000 henholdsvis 15 000 stk./time.

MUL TI MAT representerer den mest moderne helautomatiske bollemaskin på markedet og er gjennomprøvet av fagfolk over hele verden.

MUL T I MAT er nå levert i Norge hvor også norske fagfolk er kommet til samme resultat som sine kolleger i andre verdensdeler at MUL TIMAT er uovertruffen både når det gjelder oppslag , renhold og betjening.

MUL TI MAT er meget gunstig prismessig Ønsker De nærmere opplysninger står vi alltid gjerne til Deres tjeneste.

Statens Kornforr e tning send er d enn e l y ri sk e hil se n i anl edning land smøt et i Trom sø :

P e t t e r D a s s berett e r s lik om s in tid s m e l o g br ø d :

D e fl es t e for sy n er si n ' Hu s er m ed M e l

S om h e nt es fra B erge n e n te mm e li g D el , S aa mege t so m Jæg t e rn e b æ r e r

D e t M e l fr a Kjøb s t æ d en e r mal e t a v Ru g

So m sæ tt es og b rin ges p a a a ll e M a nd s Du g

M e n K o rn e- M e l in gen M a nd k jøber

I da g v ille Petter Da ss kunne s i det omtre nt s lik :

Til Al m u en s t rygg h e t i Tr æ ng se l og Nød forfind es d e r La g r e me d Mel til den s Br ø d , samt d e t som til hv e rdags fort æ r es

D e la g r e li g Krukk e n til Sar e pt a B y sk al ikk e bli tomm e, men f y ld es pa a n y og s t e d se med alt h v ad b e gj æ r es.

Matmelomsetningen i Nord-Norge foreg å r i dag fra Statens Kornforretnings 34 lagre Beholdningene dekker gjennomsnittlig ca. 4 måneders behov . Om s etningen i 1965 var ca. 31 000 tonn som tils v arer v el 11 % a v omsetningen for hele landet

Gj en gi tt fra programh e ft et.

IP SOELBEIG~ TRYKK-<>SlOl