Baker & Konditor 4. utg. 1967, 66. Årgang

Etter at vi har vist en del gode

pakninger på omslagssiden til Baker-Konditor, kan vi være enige om:

1. at pakningene er en meget v ik t ig del a v salgsarbeidet ogs å for br ø d og andre baker v arer ,

2 . at det er vanskelig å lage selgende pakninger, og at det lønner seg å knytte til seg høyt k v alifiserte tegnere ,

3 . at det er for dyrt å spare p å et grundig forarbeide , n å r man først skal g å til det skritt å lage nye pakninger . P å omslagssiden denne gang viser v i en serie brødposer som etter v å r mening er v ellykkede . Posene er holdt i 2 brunfarger for de gro v e brødt y per , gult og brunt for de finere brødtyper , og gult og r ø dt for loff etc Man har lagt stor vekt p å å skape en atmosfære ved å innføre motivet med kvernen, og dette motivet g å r igjen p å alle pakningene p å en fremtredende plass. Teksten « bakt etter gamle oppskrifter » gir ogs å atmosfære til pakningen og firmaet. Forøvrig fremg å r det jo tydelig at det har vært av betydning for firmaet å f å frem hva slags brød de enkelte poser inneholder , slik at publikum skal slippe å lete i hyllene .

Pakningene gjør hver for seg , og som en serie, et meget godt inntrykk og viser at det g å r an å lage gode pakninger , selv av noe s å enkelt som en brødpose

Vi vil gjerne gratulere firmaet Hauge & Lindaas A/S , Haugesund

D e nn e o m s lag ssid e er still e t til di sp o sisj o n fo r B r ø dfakta a v N or sk M ø ll efore nin g ve d

Bjølsen Va lse mø ll e A/ S, A kti ese l skabe t Ch ristia n ssa nds M ø ll e r , F r i tzøe M ø ller , A/S

H ægge rn æs V a ls em ø ll e , P eter Lar se n & Co A/ S, Lysa ke r M ø ll e 1/S, M oss A kti em ø ll er, I. C. Pi e n e & Søn A / S, Ski e n s Akti em ø lle , Ak sjese l sk ap e t T o u , A/S Vak sd al M ø ll eT L.

HURTIGELTEMASKIN

MED 2 HASTIGHETER

HABIL

bollemaskin

fra en av Tysklands eldste spesialfabr ikker

• Særdeles pent oppslag

• Lett betjening

• Regulerbare virkebevegelser

• Automatisk vektinnstilling

• Lydløs gang

Kvalitet til meget rimelig pris

Vi tar i bytte Deres gamle håndavbrekker

med

det beste elteprinsipp

Leveres i alle størrelser for : 20-35-70 -120-160 200-240 -320-400 og 560 kg deig Med utkjørba r gryte eller som hel kjørbar maskin . Bearbeider selv de stiveste deiger, og like godt store som små deiger i samme grytestørrelse.

Gir større deigvolum .

Går helt i oljebad så smør ing er overflødig.

BE OM TILBUD - SE DEN I DRIFT og HØR

HVA DERES KOLLEGER SIER!

Samtlige størrelser er nå i drift i Norge

Den 18 . august 1909 som var en tirsdag , ble den første eltemaskin levert fra

Siden den dag er over 30 000 maskiner spredt utover i verden og dannet grunnlaget for de virkelige gode maskiner

I dag bygges denne vakre serie hurtigeltemaskiner i størrelser fra 35 til 160 kilo deig

Utstyrt med to hastigheter og gryter utført i antikorrodal som ikke trenger vedlikehold

Innhent pr i ser og opplysn i nger

HJALMAR A. AMUNDSEN A/5

Spesialforretning for

BAKERIER OG KONDITORIER OSLO

APRIL 1967

INNHOLD Side

Referat fra repr.skapsmøtet m V • •.... 452

Prestasjonslønn 455

Hva bør bakerne vite om rabatter? 459

Hva er rabatter 460

Nei til rabatter ? 463

Hvis ikke rabatter, hva da? 465

Alf Fredriksen t ... ... . ... 465

Dir Lindskog 50 år 467 ·

Oslo Baker - og Konditorlaug 467

Østfoldsammenslutningen 467

Jern i brødet 471

Se p å Amerika 4 71

Konditorbrev fra Tromsø 472

Sandar Yrkesskole 474

Brødkrigen i Kr .sand avblåst 475

NEBATO-utstilling 476

Hva er F O K.U.S 476

Bakeautomater? 477

Svenneprøve p å Yrkesskolen 4 77

Hvor skal kassaapparatet st å? 478

Etterlysning! 478

Ny hurtigarbeidende gjær 480

Organ for

Baker- og Konditormestrenes

Landsforening

Det var å vente at de innlegg om administrasjonssaken som ble sendt oss til forrige nummer måtte fremkalle en reaksjon. Når vi ikke omtalte den i referatet fra representantskapsmøtet i januar , var det fordi vi valgte å se den som en intern sak , noe som ordføreren også fant forståelig Når vi imidlertid på hans oppfordring nu gjengir advokat Beverfeldts referat in ekstenso, håper vi at alle fakta er fremlagt.

Vender vi så blikket utad , er den uten sammenligning viktigste begivenhet den konferanse om rabattsystemer som Brødfakta arrangerte på Gjøvik Redaktøren, som var innbudt til konferansen, har gjort sine notater , og vi bringer nu en omtale av en del av det stoff som ble behandlet - resten følger i neste nummer. Artikkelen om prestasjonslønn behandler en annen interessant side av den merkantile virksomhet

Spørsmålet om jerntilsetning til brød , som var sterkt fremme på årsmøtet i Landsforeningen for kosthold og helse, har vakt stor oppmerksomhet og fremkalt mange spørsmål fra bakerhold Vi h ar derfor gitt en kort orientering om sakens stilling i øyeblikket.

Opplæringen innen våre fag er meget viktig , ikke minst en opplæring som går videre enn det rent elementære. Det gleder oss derfor meget at vi har mottatt artikler fra to av våre yrkess koler , som forteller om h va de h ar å by på Vi håper på en god oppslutning om alle våre skoler!

Ellers noterer vi med tilfredshet at brødkrigen i Kristiansand er avs luttet Det er ikke så lett i våre dager å drive krig uten at andre blander seg inn, og dette hadde på et hengende hår kunnet skje her også . Vi h åper imidlertid at det stoff vi gjengir om prismyndighetenes interesse for konflikten gir opplysninger av var ig verdi om forholdet prisfastsettelser og myndigheter.

Ansvarlig utgiver :

H e in z -G eo r g W indin gs t ad

Redaktør:

Dr. techn Arne Schulerud

Teknologisk Institutt

O slo D ep . T lf . 20 45 50

Annonser og abonnement :

Se Olavsgt 28 Tlf 20 22 49 - 20 23 25

K o n tors jef W ind in gstad pri vat 46 28 10

NR. 4 - 1967

Fra representantskapets ordfører

Herr redaktør!

I marsnummeret av « BakerKonditor » er inntatt en artikkel « Ved en fratreden » forfattet av Jørn V. Isaksen , medeier av baker- og konditorfirma Isaksen & Landvik

Det er i artikkelen fremsatt endel påstander som kan misforstås, del s gående utover meg som ordfører og dels om behandlingsmåten av punkt 4 , « Kontorets administrasjon» på vårt representantskapsmøte den 17 januar d. å., hvor den uh y re vi ktige sak va r oppe til behandling

Jeg må derfor be om at det fullstendige referat av sak 4 på vårt møte blir inntatt i vårt fagblad . Det er før sendt tidligere for-

menn, repre sentants kap smed lemmer samt redaktøren, tilsammen 30 personer , og er således intet hemmelig dokument.

Jeg forstår dog redakt ørens unnlatelse av referat i denne for vår forening interne sak , da de øvrige punkter for dagsorden ble omtalt i vårt fagblad.

Jeg finner dessverre etter Jørn V Isaksens artikkel å måtte be om å få det fullstendige referat av sak 4 referert av h.r.adv. Knut Beverfelt offentliggjort.

Kaar e Nordb y .

Vi imøtekommer anmodningen fra representantskapets ordf ø rer , og bringer herved referatet. Red

Ref erat

fra møte i Baker- og Konditormestrenes Landsforening , Repre se ntant sk ap e t , den 17. januar 1967 , - forsåvidt angår behandlingen av sak vedrørende Landsforening ens administrasjon

Representantskapets ordfører ga uttr y kk for at han fra flere hold hadde få tt anmodning om å ta opp til behandling den situasjon som var oppstått ved at styret hadde besluttet ikke å gå til fast ansettelse av direktør Faafeng Oppsigelse var sendt i prøvetiden.

Knut Skjeldal hevdet at saken ikke skulle tas opp til behandling da den va r representantskapet uvedkommende

M artens foreslo at styret og direktøren ikke var tilstede under behandlingen av dette spø rsmål. Det ble ikke reist noen innvending mot dette , og sty ret og direktøren fratr å dte

Ble deretter diskutert om saken skulle tas opp til realitetsbehandling.

Direktør Faafengs kontrakt ble referert av h . r .advokat Knut Beverfelt.

Det ble uttalt at det beste v ille være om man kunne komme fr em til en minnelig ordning , event. for en tid fremover , og at noen av representantskapet s medlemmer kunne megle mellom partene for å få istand en slik ordning

Holte foreslo at Martens ble valgt som megler. Dette ble enstemmig vedtatt.

Marten s ga uttrykk for at han ville påta seg dette under den Forts. side 480

Om å snakke pent om folk

I « Baker- Kondi tor » nr 3 er de t to innlegg som inneholder personlige angrep på meg , fordi jeg i et tidligere nr. er kommet med rosende uttalelser om direktør F aafe ng .

Det ene innlegg er skrevet av Rolf Holm og kan ve l av le serne nærme st betrakte s som en selvbiografi av forfatteren.

Det annet innlegg er undertegnet av formannens kompanjong , Jørn V. I sakse n Om de som har tillatt seg å sk rive pent om direktør Faafeng sie r han bl.a .:

« Hvem er disse ? Jo , den ene er styrets v iseformann , som for anledningen tar p å en annen frakk og er representant for en rekke m e dlemmer av Oslo Baker- og Konditorlaug Har han fått « kalde føtter» eller er han en splittet person? Den ene dagen er han med på å si opp en mann , den neste dag s kriver han en avskjedshilsen full av beklagelse og ros. Har h a n da intet standpunkt?»

Ja , slik kan det jo også sies, når man ser tilstrekkelig overfladisk på tingene. Jeg hadde h åpet å slippe å komme med uttalelser som nødvendigvi s må ø ke den splid som utvilsomt foreligger. Innlegg av denne art gjør det imidlertid nødvendig for meg å gjøre rede for b a k g r u n n e n for min begrunned e stemmegivning i styret.

Det faktiske forhold man h a dde å b ygge på, var at en del av styret , herunder formannen , hadde gitt uttr y kk for at de h ve rken kunne eller ville samarbeide med direktøren.

Formannen hadde sogar a llerede sagt opp direkt øren ved en spesiell episode forut.

E n s li k s i tuas jon va r se lvsagt abso lutt uh o ldb ar fo r la nd s fore nin gen , e n av partene måt te v ik e

Noe a lt e rn ativ foreligger i e n slik s itua s jon ikke for et styreme d le m , som vil handle til Ja n ds forening e ns beste , alte rnat iv ene har kun landsmøtet til disposisjon.

At direktør Faafeng på mange må ter var vel skikket til stillingen, har v el alle vært enige om Om det foreligger forhold som, til tros s herfor , kunne gi saklig g ru nn til ikke å gå til fast ansette lse, finner jeg særdeles tvilsomt. Og så denne tvil måtte imidlertid un der den foreliggende situasjon k o mme landsforeningen til gode . N å r en som i dette tilfelle opplev er at formannens kompanjong

går til ste rk e p e r so nlige angrep , og formannen så umiddelbart o verfor redaktøren nedlegger forbud mot at de angrepne får svare i bladet da synes anstendighetens grenser forlengst å være overskredet

Ellers er kun å beklage at det er blitt så lavt under taket i landsforeningen at en takk til direktør Faafeng for hans arbeide i Oslolauget , og et godt ønske for fremtiden s kal kunne tolkes så negativt som det er gjort av de to innsendere . Uansett hvilket syn man forøvrig har, må det dog være i alle parters interesse å rette søkelyset mot det positive. Negativitet får vi alltids nok av.

Alf Røed.

Ved en fratreden

H err Jørn V Isaksen , c/ o Isaksen & Landvik A/ S , No todden

Innledningsvis gir De tilsynelat ende en oppsummering av hende lsesforløpet i forbindelse med o ve nnevnte sak , og konkluderer med at « dermed burde alt være sa gt ».

Det høre s besn æ rende enkelt ut. Men De må vel stille visse fo rutsetninger for en slik konklusj o n ? Som f. eks. et minstekrav ti l at saken er blitt behandlet s a klig?

Som bedriftsinnehaver vet De si kkert at det i et hvert kontraktsfo rhold av per s onlig art , også er e t e lement av menneskelig engasj e ment. Man kan ikke uten risiko fo rfuske argumentasjonen for o pp lø s ning av slike kontraktsforho ld

Videre reiser De spørsmålet om Sty ret har vurdert så helt galt?

Dette besvarer De ikke , og riktig e r det , siden De ikke har vært t ilste de ( Heller ikke jeg var til-

stede . ) Spørsmålet er nu reist og står da åpent i B .K. 's spalter.

Som grunnlag for den nærmere vurdering De etterlyser for besvarelsen av spørsm å let , tør jeg for mitt vedkommende vise til mitt PM av desember 1966. Her omtaler jeg bl. a Formannens forhold til de konfidentielle regnskaper fra våre medlemsbedrifter Det var da jeg nektet å utlevere Dampbageriets regnskap ( for å beskytte denne gruppen av medlemmer) at formannen på stedet sa meg opp! Jeg hadde krenket tillitsforholdet til ham!

Til slutt: De sier at et enstemmig Representantskap avviste saken D e var heller ikke tilstede der, og siden De ikke kan ha fått riktige opplysninger fra Deres kompanjong , herr Landvik, kan jeg meddele Dem at det samme Representantskap spurte om jeg var villig til å fu~gere som direktør til utgangen av 1968og overlate til et nytt styre , valgt på Landsmøte i Bergen i

134 baker/orretm .nger er nedlagt ,· løpet av 4 år

109 bakerforretninger ble nedlagt i tidsrommet 1. mai 1962 til 1. mai 1966. Fra 1 mai ifjor til mars iår ble det nedlagt 25 forretninger , opplyser kontorsjef Hein zGeorg Windingstad i Baker- og Konditorme s ternes Landsforening til « Morgenposten ».

Kontorsjef Windingstad sier man må nok regne med at flere bakerforretninger ble nedlagt i nevnte tidsrom , idet tallet representerer bare de forretninger som er medlem av organisasjonenMedlemstallet er nå 816.

Formannen i Baker- og Konditormestrenes Landsforening, bakermester Bjarne Landvik , sier i en samtale med « Morgenposten » at grunnen til nedleggelsen av bedrifter er den økede konkurranse , og at næringen blir mer og mer industrialisert , slik at de mindre bedriftene ikke makter den kapitalinnsprøytning som er nødvendig for å holde det gående .

Det er heller ingen hemmelighet, sier bakermester Landvik , at næringen har vanskeligheter med rekrutteringen til yrket , ved siden av at man også er inne i en forskyvning i markeds- og distribusjonsforholdene

- Antall utsalg har også minket i de siste årene , her er det de store supermarkedene som etableres , og at forretningslokalene blir for kostbare , sier bakermester Landvik

mai 1968 - eventuelt å opprette fast kontrakt Til dette svarte jeg ja . Den samme oppfordring til Styret om å godta en slik ordning ble avvist.

Med hilsen

Sverre Faafeng.

REVENT

2 x 2 B for 2 dobbelttraller eller 4 enkelttraller.

TIPE tralleovner • I spissen for utviklingen

TIPE tralleovner leveres i 6 modeller, for olje, gass eller elektrisitet. Derfor kan vi i hvert enkelt tilfelle foreslå den riktige ovn, TIPE REVENT med reverserende luftstrøm, TIPE-SNURRAN med traller som roterer sakte rundt inne i ovnsrommet under stekningen.

TIPE egner seg for allslags bakverk: Frittstående brød, småbrød og all vanlig platebakst, brød i form, sammenskjøvet brød, tørkebrød, alt med utmerket resultat.

TIPESNURRAN for I eller 2 roterende enkelttraller.

TIPE innførte baking med tralleovner i 1959. Dermed skapte Tl PE et nytt begrep innen bakeriteknikken. Siden 1959 har TIPE levert flere hundre tralleovner og har samlet stor erfaring som kommer våre kunder til gode i form av vel gjennomtenkte ovnskonstruksjoner kjennetegnet av høy kvalitet både når det gjelder materialer, utrustning og funksjon.

Fra oppslag til rask, ovn og ekspedisjon i samme tralle, uten omplassering.

Eneforhandler for Norge

Med TIPE REVENT og TIPESNURRAN skjæres omkostningene med ovnsarbeidet radikalt ned.

TIPE leverer også bl. a. raskerom som oppfyller nutidens krav. Helautomatisk regulering av temperatur og luftfuktighet.

Leveres helt i lettmetall i ønsket størrelse og form.

REVENT SPECIAL for I dobbelttralle eller 2 enkelttraller.

Und ert e gn ed e har i skrift og tal e gj e ntatt e gang er h ev d e t at d et er av stor be tydning at man går inn for å øke oms etning en i sin e egn e utsalg. Jeg har sagt at det kan gjør es utrolig m eg et h er , og at d ett e kan væ r e en billigere form for øke t oms etning enn å kast e seg ut på et hårdt konkurrans e mark ed med høye rabatter, hva tilf e ll et er når d et gj e lder l ev eranse til kolonialbransjens selvb etj eningsbutikk er En av foruts etningene for øk et salg i egn e utsalg er selvfølg elig rikt og godt vareutvalg, men en annen og minst lik e så viktig salgs/aktor er at salgspersonalet i utsalgene utnytt e r de mulighet e r som foreligger. Som et incitam ent til å øke eff e ktiviteten hos salgp ersonal et i utsalgene, vil lønn ett e r pr estasjon v ære et u,tmerk et midd el Dette har også undertegnede gjentatt e gang er gjort s eg til talsmann for.

Når vi d e rfor i tidsskriftet «Markedsføring » nr. 3 / 67 fant en utmerket artikk el om pr estasjonslønn, skrev e t av direktør J. Fr. Loennech en , har vi spurt om tillatels e til å gj engi d enn e artikk e l i blad e t «Baker. Konditor » Såv e l r edaksjon e n s om dir e ktør Lo enn ec h en var så e lskv e rdig å la os s få lov til dett e, og n ed enfor v il D e finn e artikk el e n i sin h elh et. Studer d en inngå ende. M ed hils en PER AGNALT

P RESTASJONSLØNN

Veien til økt omsetning redusert arbeidstid lavere lønnsomkostninger økt fortjeneste for de ansatte

- Det frie initiativ skal ikke bare drive ledelse n , men også de ansatte , - sa ingeniør Charles U mberg fra det svenske HAO-konsult ( avdeling av Handelens Arbeidsgiverforening i Sverige) da ha n åpnet sitt foredrag ved M-M-M-klubbens høs tkonferanse 1966

Han mente at personalet kan selge enda bedre o m det bare stimuleres til det.

Mersalg og øket fortjeneste blir imidlertid nærm es t å betrakte som en uvirkelig drøm hvis man ik ke bygger sitt salgs- og lønnssystem på skikkelig planlegging .

Umberg pekte p å at man i Sverige tra disj onelt ha r et system som bygger på fast gasje. I tekstilog skobransjene har man enkelte steder forsøkt se g med en redusert fast lønn pluss en individue ll provisjon av salget. Kombinasjonen har im idlertid vunnet liten innpass i handelen Dette sk y ldes både at den enkelte har oppnådd for liten fo rtjeneste og at det har oppstått former for kundejak t Hver og en blir sin egen arbeidsherre , men ute n egentlig å ha arbeidsherrens langsiktige målse t ning for øye

Av de nye lønnsformer som vinner innpass sve nsk detaljhandel, kommer « lag-akkorden » førs te rekke.

Man skiller primært mellom

1 Statistisk akkord , og

2 Tidsstudieakkord.

Erfaringer forteller at et prestasjonslønnssystem , basert på lagakkord gir

A. Øket fortjeneste både for de ansatte og for bedriften.

B. Den prosentuelle lønnsomkostning går ned.

C. Interessen for bedriftens effektivisering blir større .

D Arbeidsledelsen lettes

E Personalforholdene stabiliseres

F Kundeservicen bedres

Det statistiske system

Umberg hevdet at det statistiske akkordsystem egner seg godt for detaljhandelen " og han skisserte visse forutsetninger for systematerisering og rubrisering.

Han tok utgangspunkt i følgende : Kvantitet

Akkord

Arbeidet tid, hvorav

kvantitet/periode (måned) baseres på : Kontantsalg

Kredittsalg i kroner ( summen uten oms.)

Leveranser

Det er svært viktig at man husker på gruppen

« leveranser » fordi den i enkelte bransjer, som for eksempel fargebransjen hvor · rekvisisjoner bru ~ kes meget , kan gå opp i 80 % av forretningens salg

Med «arbeidet tid » for s tår man all arbeidstid i timer

Grunnprinsippet i akkordsystemet er en premiering av mersalg pr. tidsenhet , utover en basisprestasjon

Det er imidlertid ikke mulig å følge helt slavisk en formel. og man innfører derfor visse justeringer:

1 Redusert fast lønn , men garantert basis.

2 . Man tar hensyn til utsalgenes og realisasjonenes innvirkning

3 De rådende forhold , rent generelt, må vurderes.

4 . Indekstallene vil øve innflytelse.

5. Det kan være naturlig med en viss avrunding.

For å oppnå større bevegelig del , dvs den del av lønnen som påvirkes av prestasjonen , kan man gjennom forhandlinger bli enige om en reduksjon av den faste lønn, f.eks kr. 1000 , - ..;- kr. 100= kr . 900,- som kalles akkordgrunnlønnen.

Den faste lønn må imidlertid garanteres og basisprestasjonen må derfor ligge tilsvarende lavere enn de statistiske verdier for oppnådd salg

Reduksjon pr time f.eks 100/ 195 = 0 , 51 kr./t

Systemet akkordprosent : 4 % ( bestemmes ved forhandlinger).

La oss så se på to eksempler , presentert i tabellform:

År/ mnd

1965 Okt . 1966 Okt. 1965 oft:-

1966 Okt

* 50 -;-

*-X·

Salg / Arb tid

100 000 2 000 120 000 2 000

Merprestasjon kr ./ time 13 0.51 X l 00 4

**·* 60 7 37 **** 23 X 4 100 23 kr ./t ime X 19 5 = 179

Alle må være med

- Systemene i seg selv kan synes kompliserte

Det er derfor nødvendig at alle medarbeidere kjenner bruken av de formler som brukes for utregningen. slik at de selv kan følge med og se hvordan de er plasert i forhold til normene

Det er viktig at man etter o v ergangen s ammenkaller til diskusjon s - og orienteringsmøter , s lik at selve ideen holdes frisk . understreket Umberg .

Lønnsomkostningene går ned

Hvis man igjen tar utgangspunkt i en prestasjon , eller produktivitet p å 50 kr./time , og man har en gjennomsnittlig timebetaling på kr. 6,- betyr det at lønnsomkostningen er på 12 %.

Økes produktiviteten til 60 kr /time vil den direkte lønn bli 6 ,41 kr /time Med andre ord er lønnsomkostningspros e nten blitt 10 , 1.

Arbeidsstudier på frekvensstudiebasis

Mens det statistiske system først og fremst registrerer det som er skjedd, vil tidsstudiene kunne gi nyttige opplysninger for den både kort- og langsiktige planlegning i forretningene

Arbeidsstudiene er vel kjente fra såvel industri som transport. Etter hvert har også detaljhandelen tatt tidsstudiene i bruk .

Tids- eller arbeidsstudiene gir et bredt grunnlag for:

rasjonaliseringer job-spesifikasjoner butikkplanlegning ( vareeksponering og lay-out) prestasjonsnormer akkordsatser personalplanlegning alminnelige ka kyler (kalkylegrunnlag) lønnsom hetskontroll

Når man velger å gå til tidsstudier , anbefaler Umberg frekvensstudiemetodikken. Den gjør det enklere å utføre selve studiearbeidet. ved siden av at man får kortere studieperioder. Videre blir omkostningene med gjennomføringen av studieprogrammet lavere .

Hjelpemidlene ved frekvensstudiearbeidet er arbeidsmålinger , statistikk og intervjuer , noe som klart understreker bredden forhold til den rene statistiske vurdering

Forts side 459

B) Electrolux KAFETERIADISK

Tid en er det mest kostbare en kan miste. Derfor er kafeteriatanken allere de rotfestet i vårt vidstrakte land.

Ma tro skaper arbeidsro. Det er miljø og omgivelser som gjerne skaper en avslappet spisestund om enn tiden er knapp.

Elec trolux kafeteriadisk gir den harmoniske bakgrunn i et vakkert miljø De ns funksjonelle oppbygning skaper rask og arbeidsbesparende betjening.

Ele ctro lux kafeteria bygger på årelange erfaringer og tradisjoner innen kjø leindustrien. Vi kjenner alle et eller annet produkt fra Electrolux. o g vi går ut fra at De har Dere s egen mening om begrepet Electrolux kv alitet.

På dette grunnlag har vi bygget videre, og nå kan De få en norskprodusert k a feteriadisk, spesielt konstruert for norske forhold , til riktig pris og med El ectrolux kvalitet.

E lectrolux kafeteria kan tilpasses Deres spesielle serveringsopplegg. Seksj onene serieproduseres etter en modul på 30 cm , og hver seksjon er en s elvstendig enhet , slik at en eventuell senere utvidelse eller forandring av diskens funksjon derfor vil kunne utføres uten vanskeligheter.

E lectrolux kafeteria vil harmonere med ethvert interiør. Den leveres med frontkledning i utsøkte tresorter eller i plastlaminat , som gir mulighet fo r individuelle preg

V i hjelper Dem med planløsningen , kontakt en av våre representanter e ller send oss en tegning o ver den plass De har til rådighet med oppga ve over f. eks. hvor mange gjester som ska l betjenes De får da tegning med pristilbud over nødvendig utstyr. Alt uten noen som helst forp li ktelse for Dem

ELEKTROHEL/OS

Ovnen er patentsøkt i A. de fleste industriland

Her ser De dreieskiven trallen slår på

ENEFORHANDLER FOR NORGE:

Spar arbeidskraft, ROTA TOR er revolusjonerend e Vi har allerede 80 ovner i drift fra Hammerfest til Kristiansand S

Dette resultatet har ovnen æren for

Se den i drift

Da blir De og overbevist

Ovnen baker alle bakevarer

Oppvarming elektrisk eller olje

Fronten i rustfritt stål.

Automatisk temperaturregulering - Innebygget kal d tvannssteam

Ovnen er forsynt med tidskontrollur

gra mmet f ø lger det kj ente formul ar:

A . Planlegning av stu di ene .

B. Gjennomføringen.

Selve gjennomføringen av frekv e nsstudie-pro - I begge tilfeller bruker observat ø rer to formular er. P å det ene skal registrere s hva s om skjer b å de når kunden er til stede , og n å r kunden ikke er til stede. Skjema nr. 2 er et rent tidsskjema ( tid p å dagen). Studiene går normalt over 2-3 uker .

C. Bearbeidelse og pr ese ntasjon av innsamlet materiale.

Ti l planlegningen hører programmets ramme , inn del ingen av s tudieomr å dene , tempoet i gjenno mføringe n og definisjonen av varegruppene.

Fø r man begynner p å selve studieprogrammet , ka n det være naturlig å gjennomføre visse prøvest ud ier. Mange foretrekk er å gjennomføre studiene via intern TV Som utgangspunkt for studiene bru ke r man på forhånd utarbeidede tabeller som an gir frekvens / avdeling.

Det økonomiske resultat

Umberg la frem et praktisk eksempel som kort skisserer resultatet i en forretning som har gjennomført et studieopplegg, og innført sitt prestasjonslønnssystem etter det.

Resultatene er:

Omsetningsøkning : 13 %

Redu ser t arbeidstid med: 8,7 %

Redusert lønnsomkostning: 1,0 %

Gjennomsnittlig akkordoverskudd: 1,70 kr./time. Nå r det gjelder de såkalte « gulvstudier » går ma n etter en tilsvarende tabell. J. Fr L.

H va bør bakerne vite om rabatter?

Interessant og givende konkurranse p å Gjøvi k

Ra batter er et viktig virkemiddel i kampen om avsetningsmulighe ter, og de trenger seg mer og m er på , ettersom konkurransen blir h å rdere Også innen bakerb r ans jen har de vunnet innpass , og v i kan v el regne med en v idere utv ikling på dette område Nu er ra ba tter et ikke ufarlig våpen , det ka n vende seg mot en selv, hvis en ikke bruker det riktig. Det fin nes flere måter å gi rabatter på, og før en tar dem i bruk. bør ma n være mest mulig klar over de ko nsekvenser på godt og ondt de ka n f å Den progressive baker må væ re kjent med rabattene og alt de res vesen, han må lære av de fei l andre har gjort , og se til selv å u nngå dem

Dette var tanker som lå til gr un n , da Brødfaktas direktør Agna lt gikk inn for å arrangere en todagers rabattkonferanse på Gjøv ik den 24 og 25 april. Her mø ttes en ut va lgt skare « progressiv e bakere » og også et par møllefolk til et program som var b å de

innholdsrikt og krevende , men og så meget givende. Formannen i Br ø dfaktas arbeidsutvalg , disponent Meide!! , å pnet møtet , og minnet om den sterke nedgang man har hatt i brødforbruket fra århundreskiftet og frem til idag. Om man ikke kan klare å øke det igjen , er meget vunnet om man klarer å stanse nedgangen , og den økende befolkning vil da i seg selv føre til en stigning. Men bakernes produkter møter meget skarp konkurranse fra andre næringsmiddelgrupper Skal man møte denne konkurransen, må man for det første ha både en full v erdig varekvalitet og et velordnet distribusjon sa pparat , men dette alene er ikke nok . Man må væ re sikker på at brødet overalt og alltid er tilgjengelig når kundene vil ha det

Hvis Brødfakta kan gj ø re noe for å lette bakernes arbeide i konkurransen vil man gjøre det Omsetningsformene er under forvandling, og dette må man kjen-

ne til. Det er konferansens hensikt å skaffe materialer til økt kunnskap om rabattsystemene , så at deltakerne kan gå styrket derfra

Og det skal være sikkert at der blev fremskaffet materiale. Den første dagen var viet en rekke foredrag som fremla en mengde opplysninger om forskjellige sider ved rabattsystemene , supplert med erfaringer fra vårt broderland Sverige , hvor man har vært meget tidligere inne på disse systemer og tildels også brent fingrene på dem. To svenske gjester var tilkalt for å redegjøre for de svenske erfaringer , nemlig direktør Lars Berg fra Sveriges Industriforbund, og den av mange norske bakere så velkjente direktør S va nte Lindskog fra Sveriges Bakeriidkareforening Av svensk opprinnelse var også den « case » som var gjenstand tor den annen konferansedags intense studier. Her ble deltakerne delt inn i fire grupper som hver for ;eg skulle

gjennomgå den foreliggende sak og felle sin dom over de forholdsregler som aktørene i saken hadde tatt. Til slutt samledes alle igjen til et fellesmøte , hvor gruppelederne redegjorde for de konklusjoner de var kommet til, under ledelse av de svenske gjester Det var formodentlig mer enn blott og bar høflighet fra disses side , da de komplimenterte konferansens deltakere med det de hadde funnet frem til.

Så hadde man heller ikke spart seg. D et var et hårdt og krevende program , som fordret full innsats to lange dager igjennom, riktignok med et opplivende pusterom under den meget hyggelige fellesmiddag man hadde mandag aften.

Det har kostet meget arbeide å legge opp et så omfattende og

samtidig konsentrert program , og det var uten tvil riktig adresse , da direktør Agnalt fikk seg overrakt blomster ved avslutningen

Et annet innslag av personlig art fikk man også: I anledning av direktør Lindskogs 50-årsdag den 6. mai overrakte Landsforeningens formann , Bjarne Landvik, ham en vakker Peer Gyntkniv med de beste lykkønskninger fra den norske bakerstand , som han har gjort så mange tjenester.

De foredrag som ble holdt under konferansen er blitt tatt opp på lydbånd , og det er så vidt vi har forstått Brødfaktas hensikt å gjøre dem tilgjengelige for interesserte. «Baker- Konditor»s redaktør , som var innbudt til kurset, gjorde imidlertid flittige notater , og vi vil gjengi en del av de « highlights » som fremkom

Hva er rabatter?

Dette spørsmål ble belyst av konsulent Herman Bryn. Skal man definere begrepet rabatt , må man ta sitt utgangspunkt i butikkpris og pris til forhandler: Rabatt er et avslag på forhandlerprisen. Hvis for eksempel en vare i butikken selges til 1 krone når omsetningsavgift er trukket fra , så har butikken kjøpt den for 78 øre , hvilket er normal forhandlerpris. Har kjøpmannen fått den b illigere enn dette, har han fått rabatt. Der kan være forskjellige typer av rabatter , enten slike som gis til alle , eller bare til enkelte eller utvalgte grupper av forhandlere

Hvis en baker nu har en rekke forhandlere av brødvarer, så er ikke alle disse « kunder » like gode som kjøpere Det kan være gode grunner til å favorisere de beste og største. Dette kan man så gjøre ved at man går ut fra en felles grunnpris , og så graderer

sine rabatter etter et utvalgt system. Her har man to muligheter: a) Rabatter som gir prisdiff erentiering for enkelte , b) rabatter som gis til alle.

Når en baker begynner å gi rabatter , så er grunnen hos oss for det meste dette at andre har gitt. Vi er , på grunn av de mange år med prisregulering , blitt temmelig bundet i rabatt-tenkningen. Man må ha det for øye at den ting å ha en forhandler som « kunde » skal gi selgeren visse fordeler , som det er verd å betale noe for , men det er ikke alltid så lett å definere disse fordelene De må faktisk vurderes ut fra forholdene i den enkelte bedrift: Hvis man har ledig kapasitet , enten for produksjon eller transport , så ligger det nær å forsøke å utnytte dette ved å skaffe seg en øket omsetning . Det spørsmål man da må

ha svar på dette : Hvor billi g kan ;eg produsere og s elge e t tilleggskvantum med fordel ?

Det er dyrt å h a et personale i dag med stigende lønninger og sosiale utgifter , og det gjelder å utnytte det best mulig. All dødtid koster penger , enten det er i produksjon , transport (kjørere og biler) eller i administrasjon og kontorhold , og denne dødtiden vil man prøve å redusere. Her griper man lett til rabattene for å skaffe seg full utnyttelse . Ser vi på de enkelte slags rabatter , så er der to hovedtyper: a) Akkorderingsrabatter, b) Forretningsmessige rabatter.

80-90 prosent av rabattene i Norge faller under a) , og de kan oppfattes som noe kundene har kranglet seg til: Hvis ikke du gir meg denne rabatten , kan jeg få den av en annen Om en produsent går inn i markedet med et rabattsystem , kan de andre bli nødt til å følge med: Vil man beholde en kunde, er man nødt til å strekke seg , men det kan jo være de iblant som man ikke finner det umaken verd å beholde. Når det kommer til stykket, viser det seg kanskje at de ikke går likevel! Stort sett må man si at akkorderingsrabattene er grunnen til mange av de rabattproblemer som man møter i det daglige liv. Skal man legge opp med forretningsmessige rabatter , må man gå den omvendte vei og begynne nedenfra med beregningene. Forutsetningene for å gjøre dette er at man har et kjent produksjonsvolum med full oversikt over alle typer av forbruk og utgifter. Man skjelner mellom produksjonsomkostninger , som gjelder varen frem til ekspedisjonen , og de utgifter som gjelder administrasjon og salg , dvs utkjøring til kundene , retur , kontoføring for kundene , og de generelle administra,

Storms chem . Laboratorium AJ

Enda en nyhet i "Baki"-serien :

ANANAS SYLTETØY

BAKI-kvalitet med riktig

konsistens og smak

ROPAL

DET BESTE MIDDEL MOT TRÅDTREKK

Med ROPA L i deigene er De garantert 100 % effektivitet mot trådtrekk i brødet. RO PAL er smaksnøytralt o g har ingen innvirkning på volumet. B rødkvalitet en h o lder seg , o g D e får inge n misfornøy de kunder

CORNELIUSSEN S

Lørenvangen 39

Postboks 69 - Økern - Oslo

Sentralbord 21 83 20

FRA EMBALLASJEAVD .

CELL - PACK - POSER

PLAST - OG CELLOFA N PO SER

FORHANDLER AV MASTER FLØTEHJELP

AERO - RAP I D PAK K EAPPARATER MED STOR KAPASITET FOR BRØD OG KAKER

TAPE MED OG UTEN FI RMATRYKK

Alle er fornøyd med

Bemerk den rimelige pris og lave dosering

Prøv en av disse resepter La bakeresultatene overbevise Dem

Reseptforslag nr. 1

Loff med Konsistator og P.B. eller Sweetex

Bakefettbland ing :

1000 gr vann

60 » gjær

20 » salt

25 » KONSISTATOR

ca. 1700 » mel

50 » P.B. eller Sweetex

Bakefettblanding.

Deigtemperatur ca 27 ° C .

Eltetid 10-15 minutter.

Deigmodningstid 2 X 15 minutter

Rasketemperatur 35-37 ° C.

Ovnstemperatur 240-250 ° C.

Reseptforslag nr. 2

Loff med Konsistator og P.T.

Bakefettbland ing :

1000 gr vann

60 » gjær

20 » salt

15 » KONSISTATOR

ca. 1700 » mel

20 » P.T.-Bakefettblanding

Deigtemperatur ca. 24 ° C

Eltetid 10-15 minutter.

Deigmodningstid fra 20 til 40 minutter (stor deigtoleranse)

Rasketemperatur 35-37 ° C.

Ovnstemperatur 240-250 ° C.

STØRRE VOLUM - JEVNERE PORING - ØKET HOLDBARHET

KONSIST A TOR erstatter melk i alle g jæ rde i ger hvor melk anvendes

s jons omko s tninger . Di sse to gruppe r a v omkostninger k a n forhold e s eg til h ve r a ndre f ek s. s om 60 : 20. Ma n må væ re oppmerksom på at dett e e r e t gjennom s nitt s talldet koster mer å levere en loff til e n liten kunde langt borte enn til e n s tor som ligger nær b e driften Ma n må da være klar over sin må lsetting , og søke å fremme de nne gjennom et rabatts y stem s o m v irk e r e tter hensikten uten å v æ r e urettferdig.

Ser man n æ rmere p å tran s portog s algsomkostninger , så omfatter de folk i ekspedisjonen som pakke r , kontrollerer og fører lister. D isse le v ere s til kontoret , som o gså tar oppgj ø r med kj ø rerne V arene skal lastes på biler og kjø res ut , retur skal hentes , og hv is det ikke er kontant oppgjør må salg e t føres på konto.

En del av disse omkostningene e r faste å rlige beløp ( kontor- og e kspedisjonspersonale) , mens bilh oldet omfatter både faste og prop orsjonale utgifter Di s se siste k an utregnes pr . kjørt distanse, m ens de faste kan utregnes pr . ti me En ekspedisjon som tar l 0 m inutter m å da belaste s med ¼ t ime. Det er da klart at hvis dette b eløp blir 3 kroner, og det dreier se g om en ekspedisjon p å I O krone r , så er det lite lønnsomt. Når man tenker på rabatter , må man s ikte på større enkeltsalg , og fo r det annet p å d e n t i d som s alget tar : Hvordan skal man u nngå de fjerntliggende kunder s om tar sm å kvanta? Skal man kv itte s eg med de man har ? Her må man tenke på arten a v disse k undene : Kan de ta varer sent på dagen n å r produksjonskapasite t e n er d å rlig utnyttet , kan det v æ re v erd å holde på dem likevel. Det be s te er selvsagt å finne k under som tar store kvan t a , og h elst p å annen tur D e r e t tf e r d i g e r a b a t t e r skulle by gge p å s å mange faktorer at

d e v ille bli u ove r s iktli ge h v is ma n ikke gj ø r v isse forenkling e r Man kan dele r a batt e ne i to ho ve dg rupper, e nten å r s k v antum s rabatt e r , e ller e n ra batt a v p asse t etter ordrestørrel s en Det kan ogs å bli en kombin as jon av begge system e r.

Det er e n alminnelig erfaring at rabattkontoen øker fra å r til år , ut e n at fordelene vokser tilsvar e nde Oft e b y gger en spesiell ra b a tt p å en forut se tning om at om s etning e n s kulle ø ke s f. eks med ti prosent , men ett e r noen å r v is er det s e g at det som v ar en marginalbetraktning er blitt en gjennom s nitts - situasjon

En total v urdering a v begrepene rabatt og bonus er at de er nødv endige og n y ttige hvis de er vel gjennomtenkt , og man er oppmerksom på at marginalbetraktninger lett blir gjennomsnitt. Man må være konsekvent med h å ndhevelsen a v rabattordningene , og man må føre et rabattregnskap så man vet hva ordningen koster. Spørsm å let om rabatter er ogs å

e t sp ø rsm å l om h v ordan bedriften skal ledes , eller hvor stort en gros-salg man skal gå inn for. Rabattordning e n må tilpasses denne

s truk t ur , og h v is d e t gj ø r es v ise r er faring e n a t d e s om a rb e id e r p å e n gro s-si d e n m e d r a b a tt e r ikk e h ar h att d å rli ge r es ultat e r

Det v il v æ r e va n s kelig å b as er e e n stor produksjonsbedrift bare p å egne utsalg , men innen enkelte bran s jer finn e s det dog store foretagender som gj ø r d e t og s åledes kommer utenom hele problemet Til sy v ende og sist er det driftsherrens leder e g e nskaper som er av gj ø rende for s ukse ss en : Det v il gi en s lag s ide bare å tale om de risikable si der v ed rabattordninger Man m å kjenne dem og dirigere dem , da kan de gjøre god n y tte

Direktør Lars Berg , Sveriges Industriforbund , bemerket i diskusjonen etter foredraget at en utkantkunde ikke behøver å koste mer enn den nære kunde , hvis man legger opp kj ø reruten riktig Den fjerne kunde skal bare belastes med a v standen fra den foreg å ende , og returveien skal fordele s på samtlige kunder på ruten. Har man kunder hele veien , kan man ikke si at den fjerneste er d y rest. Det har meget å s i at rutene legges opp riktig

N ei til ra ba t ter?

Disponen t Frisvold fra firma

Aukner & Neumann , var som tema for sitt foredrag blitt stilt sp ø rsmålet : Er rabatter salgsfremmende ? P å dette v ille han sv a r e et kraftig NEI! - men han følte jo også at han m å tte begrunne sitt standpunkt. Han tok og s å to reservasjoner : Hvis man s etter rabatter istedenfor k v alitet , e ller h v is der er to konkurrenter som har helt like tiltak med hens yn til antall , art og størrelse av b å de produk s jon og salg , da kan m a n fremme salget v ed bruk av

rabatter Ellers ikke Men dette er en sjelden situasjon . Bakerne har nemlig: Ulike k v aliteter , forskjellige alternativer for omsetningen , mange varianter , og de opererer med muligheter for forskjellige priser . For dem kan resultatet eller avkastningen av et produkt uttrykkes som en brøk , h v or man i telleren finner :

Pris + prod . v ariable -;- rabatter + innsats ( dvs selgere , reklame , demonstra s joner og s ervice) , mens man i ne v neren fører Lager

+ utest åe nde fordringer De faste omkostninger er her holdt utenfor

Hvis man ser på begrepet « innsats » i telleren , så er denne stort sett liten p å bakerhold Foredragsholderen hadde for eksempel aldri fått en smaksprøve innen bakeribransjen , hvor smak og aroma burde telle så meget. Istedenfor å gi rabatter kunne man øke innsatsen ved demonstrasjoner og andre sa lg s fremmende tiltak. Man k a n gå mer direkte p å forbrukeren ve d å lage por sj onspakninger eller fremsette kortsiktige , fordelaktige pristilbud som kommer forbrukeren til gode. Man kan lære opp og trene se lgere , og man må studere salget i butikken, finne ut hvor og hvordan det foregår , så man kan pla se re varene på de strategisk gunstige steder. I selvbetjeningsbutikkene er baker-varene gjenstand for de samme salgsformer som andre varer, og va lgsituasjonen i disse butikkene kan fort forandre seg. Har bakeren her gjort noe for å få kjennskap til hvordan kjøperne reagerer ved va lget av baker va rer?

Med hensyn til salget i slike butikker , så er det mulighet for å forsøke seg frem med produkter og emballasje , man kan gjøre reklame via emballasje og plakater. Dette m å bes ø rges ved selgere og konsulenter , da kjøpmannen selv ikke har tid til å ta seg av det.

Be vege lige pri se r , både opp og ned , kan bruke s med hell , for godtkjøpslysten florerer blant husmødrene Nedsatt kvantumsrabatt kan kj øp mannen få igjen ve d ø ket salgsvolum .

Merke v arepolitikk kan bakeren også bruke for å fremheve sine produkter , men den m å tilpasses til de lokale forhold , h v is man ikke se lger o ver hele landet . Rabatter m å brukes med kritikk: De s kal væ re en motydelse for ut viste tjen ester , ikke bare en

pri s man betal e r for å avlaste se g sa lgsarbeidet De midler man ofrer på egen salgsinnsats er i regelen billigere enn rabattene .

En norsk deltaker i den etterfølgende diskusjon fremholdt at det som var sagt ikke kunne gjelde bakerne . Det kan være riktig at man kan p åv irke kundene direkte ved demonstrasjoner og annen salgspåvirkning , m en det det gjelder er å kom m e inn ho s kjøpmannen ! I en drabantby er der som regel ett supermarked , og er der flere bakere som konkurrerer om leveransen , vinner gjerne den som byr den største rabatt . I realiteten er det ikke bakeren , men kjøpmannen , som bestemmer hvilket brød folk skal spise Kundekretsen ven ner seg til det brødet de får , og kvaliteten teller ikke i det lange løp Man kan ikke regne med at publikum skal presse på med kvalitetskrav .

Foredragsholderen svarte til dette at rabattjageriet kan føre til at flere konkurrenter har måttet redusere sitt sa lgsarbeide , ingen av dem øker salget lenger , og ingen av dem tjener penger. Skal man komme ut av dette , tvinges man til å over ve ie hvilken innsats man kan gjøre for inn s parte rabattpenger. Skal man vinne større markeder , må man tenke på konkurransen fra utenlandske småkaker , pakninger med halvfabrikata til hjemmebaking os v. Skal man øke salget på lengre sikt må man være klar til å møte denne konkurransen

De svenske gjester , som deltok i diskusjonen , nevnte eksempler på storforetagender som arbeidet meget sterkt direkte på konsumenten og med butikkarbeidning Dette kunne de gjøre, fordi de arbeider over hele landet og skummer overflaten så å si , men de som tar hove dt yng den av sa lget er rabatt -

bakerne En kombina sjon av sa lg sfremmende tiltak og r a batter har vist seg å gi den største fremgang. Spørsmålet er: s kal man slåss om d e ler av det marked s om allerede finnes , eller s kal man ogs å se fremover? I første tilfelle f å r man ingen ø kning av det totale marked: H v is man in ves terer i rabattmidler kan man få en vinning på kort sikt , men på lang s ikt vi nner man ingen ting h v is man ikke står som absolutt seierherre i rabattkrigen og så g å r inn for å utvikle sine produkter og drive aktiv markedsf ø ring. Dette er det samme som den linje Frisv old fremholdt i sitt foredrag , når det kommer til stykket.

Disponent Meidell , som i parentes bemerket er formann i Brødfaktas arbeidsutvalg , minnet om at hvis man går inn for bare rabatter , overlater man hele salget til kjøpmannen og gir avkall på midler til å p åvi rke forbrukeren. Idag står hu s moren selv for hele tr e dve prosent av forbruket av bakervarer Her ligger i virkeligheten et nytt marked som bakeren bør kunne komme inn på! Klarer vi å hindre at nedgangen i brødforbruket fortsetter, vil bare befolkningsøkningen bety en øket omsetning på 6-8 millioner pr. år. Men forbrukerne må bearbeides så de tar flere av bakernes produkter , og dette kan bare skje gjennom en kombinasjon av gode kvaliteter og langsiktig propaganda . N å r man tenker på at de norske bakere har en årlig omsetning på 6- 700 millioner , og man til propagandaformål gjennom Brødfakta disponerer kr. 400 000 , så er dette et latterlig lavt bel ø p i forhold til det i;; om burde kunne vinnes Om man bruker bare en prosent av årsomsetningen, det vil si seks millioner , så kunne vi v inne halve hjemmebakst-sektoren! Rabatter alene vi nner aldri frem.

For inte så lange sedan agde ett brollop rum på den amerikanska ambassaden i Stockholm. Obligatorisk ! vid engelska och amerikanska brollop ar den typiska anglo-saxiska » Wedding Cake » som vi nordiske konditorer s0r på med stor och djup respekt. D ekoren ar e tt precisionsarbete som ytterst få av oss vågar åtaga oss.

M e d någon tvekan accepterade konditormastare Helmut Ro senthal bestallningen trots att den betydde många nottliga arbetstimmar i det forut fulltecknade programmet.

Tårton var avsedd for 120 person er och konditormastare Ro sent hal sager om kalkylerna: - Vid den preliminara bestallningen beraknade jag c:a 70 gr per person, alltså en vikt på 8-9 kg. Stallning, glasyr och dekor okade vikten under arbete ts gång till 10 kg. Hojd en på kakan var 1,30 meter.

Tran sporten av kakan skedde i nedmonterat skick och den fardiga dekoren vid pelarna monterades på platsen, då den i anna l fall k unnat skadas - se bilderna.

Under transporten var konditormastare Ro senthai sjalv med och skyddade bakverket Rutorna i bilen var noga stangda ty omtå l igheten var så stor att draget kunnat bracka den skora p ik eringen

Brollopstårtan till amerikanska ambassaden

Lyckat samarbete

Ett mycket originellt konstverk-bakverk hor skapets av konstnaren Karl Axel Pehrson i samarbete med konditormastore Helmut Rosenthal, Stockholm.

I samband med bokforlaggare G e rhard Bonniers 50-årsdog bestallde Bonn ierp e rsono len s Konstfor e n ing av Kar l Axe l Pehrson en skulptur, som skul l e utformos som en krokan. l<onstnaren blev myck et intres serod av uppgiften Han gjorde en skiss i farg och darefter togs kontakt med konditormastare Rosenthal, som genast occepterade att overfora konstnarens ide i konditormaterial.

Skulpturen kollas » Ros-Spind e l » och ar utford i krokan, spunnet sock0r och

karamell. l<onstnaren hor velet uttrycka en dansende rorelse genom en kombination av en abstrakt ros och en spindel. Overst l igger en stor dekorativ blomme i karamel l i ol i ko vockert varierode rada nyanser Från denne går två antenner snelt ut och i spetsen på verje antenn ar e n lysende gran ros placerod Spindelns ben markerar en dan se nde rorelse , vilken forstarks genom de chokladpraliner so m onbringats p å lederne. Skulpturen står på en plotta av ljus marzipan. Spunnet socker i v ilt och ljust grant ger konstverket latthet och grace

På den lilla bilden syns hr Pehrsson t. v. och hr Rosentha l t h

Månedens bokverk från Sveriges

Konditor-Forenings Fockskolo Uppsala

Copy r ig ht Konditoriiacks kol an Fo to Konditorn

Cocostårta

Den sl utl iga d ek oren p å coco siårt on består e nbart av fina ch okladsp å n av ljus couv ertyr inrom ode av roka spritsode k onter i tårtons fyllningskrom. Tre små mars iponb lommor i sk ar m ars ipan blir den e nda forgklicken på coco stå rtan

Cocos hor sin givno kundkrets Lika mycket som den undvikes , lika mycket els kes cocos av bestemdo grupper finsmakere Konditorfockskolons coco st å rto ar mild, val ovvagd och finner konske vegen aven till desso som tills nu log ovs tå nd från cocosens sareg na smak.

Re ce p t t ill cocost årtbott n ar :

500 g socker

500 g cocos 6 stagg

75 g smalt smor

100 g vaniljkram

Allt blandes val och stryk es med rund t år tupp ·· st ryke re 3 mm tjock på silikonpapper och boka s i 170 grader.

Coc o sb ottnarna toges från sil ik onpopp ere t och va ndes Latt smorkra m eller grodde (sm ak satt med notsmak ) eller lju s c hoklad stryk es 3 mm tjock p å co cosb ottnen En wienerb ottcn lagg es o venpå och tårton strykes in m ed sa mme k ra m som fyllning e n. Ba st att onvando enbart en cocosbotte n. Coco ss ma ken ska ll framtreda l att och diskret

O rigi nell blir dekoren genom att man runt t å rton gor oreg e lbundno chokladkonturer genom att doppe anden av en pa l ettkniv i couver t yr -e l ler g l asyrmossa och stryka a v choklad en på tå rto n

De fiesta nya tårtor som yrkesmannen forsaker inforo i sitt sortiment brukar forsvinna efter en tid - ollmanhetcn ar konservativ. Men den Soroyo-Tårto som konditormeister Erv- i n Kessl e r (Tidermons Konditori i Sode.-talje) komponerode rente daremo1 e n ovcintod succes. D en forsvorode med glan s sin plats i sortimentet och ar nu den mest sålda. Ur tillverkningssynpunkt ar den praktisk: Frysvanlig och h å llbor, aven i sommarvcirme. Den består av (underifrån):

1. Mordegsbotten med ananas sylt 2 Choklodonslagsbotten

3. Gelantintryffelgrcidde med romsmak

4. Chokladonslagsbot b n

5. G e lantingrcidde med hackad ananas och orroksmak

6. Ov e rdrag av vitmarsipon Kont e n strykes med non-temp e l ler couvertyr Dekor, Diplomsigill och (ev) bladguid

På 500 g grodde 80 g tryffel och tv å blad gelontin

På 500 g grodde 80-100 g ananas, två blad gelontin

Konditorm e ister

Erwin Kessler

Soraya

tårt an som ble v e n best - se ll er

En vonlig choklodonslagsbotten delas i tre delar men endast två behovs till varjetårto

Rec e p t p å t ryff e! (kokos en dag i forvcig)

l I mjolk

1.300 g couv e rtyr ell e r blockchoklad

Mjolken kokos upp och halles over chokladen, r6res och får stå till nosta dag.

1 Mordegsbottnen strykes me d ononmsylt

3 Gelatingradden med hockad ananas strykes på ncista choklodanslogsbotten.

2 dcircfter gelantintryffelgrcidd e n smaksatt med rom på chokladanslagsbotten

4 Overdrag av vit marsipan. Kanten strykes med non-temp el l er couvertyr.

Hms ikke rabatte~ hva da?

Den som belyste dette emne på Brødfaktas rabattkonferanse, var s algs disponent Wilberg , som tal~ t e på grunnlag av erfaringer fra kaffe bransjen Denne bransjen ha dde ikke så få likhetspunkter me d bakerbransjen , hvis man ten kte nærmere over saken. De mi dler man har å konkurrere med, når rabattene skal holde s utenfor , er pris og kvalitet, pluss salgsar~ heide.

Kvalitet , m å man vite , er det s om husmoren regner som kvali~ tet, og både for kaffe og baker~ va rer utgjør smaken en vesentlig del av kvaliteten Smaken i sin tur påvirkes av råvarene . For kaffebransjens del har vi vært vi tne til en interessant utvikling : Da denne bransjen skulle bygges opp igjen etter krigen , måtte man basere seg på en import av heller dårlige kaffesorter , og dette var for så vidt likt for alle. Men da importen etter noen å r ble fri be~ gynte en grossist med rabatter so m de andre måtte følge opp , ut over det som var kalkylemessig forsvarlig , og det var da fristende å hale inn dette ved å importere billigere , og dårligere råkaffe , med den følge at kvaliteten jevnt over var syn kende

Resultatet ble at det oppstod helt nye forretninger , spesialbu~ tikker som reklamerte med god kaffe! I dette tilfelle var rabatt ene så visst ikke salgsfremmende . Konsekven se n ble at man igjen k onkurrerer p å kvalitet. Her er det ikke nok å holde kvaliteten , man må ogs å fortelle husmødrene hvor de kan få kjøpt god kaffeog det kan man få også utenom s pesialbutikkene : Man fikk til et s algsmerke , som vel å merke ikke fre mhever noe bestemt navn , men bare betegner en garantert for~ ha ndler Dette merket kan for-

handleren også trykke på s ine egne kaffepos er. S å fulgte man opp med direkt e sa lgsp åvir kning , kundebrev , pr øve poser , butikkmateriell og så videre, samt demonstrasjoner m v. Resultatet var også meget godt.

Det sier seg selv at skal bakerne fø lge opp en lignende linj e , så er deres produkter for s predt til at man kan legge opp med den enkelte merke va re Man får heller lansere et « upersonlig » kvalitetsmerke som garanterer god kvalitet , og drive fellespropagan ~ da Slike tiltak kjenner v i fra kjøttbransjen med kvalitetsmerke~ ne « Gilde » og « Mesterkjøtt », og de svenske konditorers « Diplom~ merke ».

Her sørger bransjen selv også for en løpende kvalitetskontroll. For « Mesterkjøtt » er denne kon ~ trollen lagt til en upartisk instans , nemlig Næringsmiddelavdelingen ved Teknologisk institutt. Kan vi vente noe lignende for bakerbran~ sjens vedkommende ? Vil den være interessert i en kvalitetskon ~ troll? En del av de baker va rer som går gjennom selv betj eningsbutikkene i dag holder ikke de mål man kvalitetsmessig kunne ønske , de bærer preg a v å være kjørt gjennom produksjonsmaski ~ neriet med det ene mål for øye: Å komme raskest mulig ut i butikkene. Det skal villig innrøm~ mes at arbeidstiden i bakeriene og konkurransens former ikke let~ ter arbeidet for å heve kvaliteten Men sett at det en dag oppstår spesialforretninger i likhet med dem vi fant i kaffebransjen , som reklamerer med g o d t b r ø d ?

Vi reiser spørsmålet - om det en dag blir bes va rt , har vi til gode å se. Men det var i alle fall en refleksjon som meldte seg ho s Red.

Tanker 01n en venn

ALF FREDRIKSEN

111 rnemonam

S å er også Alf Fredriksen , Stavanger , dratt over grensen til det land hvorfra ingen reisende noensinne vender tilbake Han døde den 2. mai , bare 66 ½ år gammel.

Arthur Miller har i skuespillet « En handelsreisendes d ød» sagt om Linda , at den form hun støptes i ble bare brukt en gang og så slått i s tykker Jeg er tilbøyelig til å bruke den samme karakteristikk om Alf Fredriksen Han var ingen mann på alfarveien, men et menneske som søkte verdiene og skjønnheten p å de stille stier , og h an tok alt inn med et åpent sinn. Han var en initiati v rik og virk~ som deltaker i alt som gjaldt ut~ vikling, og sterkt opptatt a v alt som rørte seg i det fag han hadde valgt, og han deltok med li v og sjel i de organer som h adde samarbeide og menneskelig samkvem som mål, og med hele sin service~ mindede innstilling va r han alltid v illig til å påta se g oppgavene for å skape gode forhold omkring seg . Således var h an i en lang årrekke medlem av styret og formann i s itt laug, og fugte sterkt med i Land s foreningens vi rksomhet og vil av alle sine kolleger bli sav~ net i dette arbeide. Forts si de 478

SEMPER SEMPETT Dette er kald-rørt van i ljekrem , alltid klar til bruk Gir luftig og fin konsistens. Ingen koking , intet pass Vanilje - smaken er ikke for utpreget , og kond itoren bestemmer selv smaken Kremen er bakefast og frysba r.

SEMPER COCOSIN Cocosin er ferdig mix for kokosbakverk Bare tilsett vann, og De får på kort tid utsøkt gode kaker Holder seg ferske lenger enn lengst.

SEMPER BRØDGLANS «Eggstrykelse» for alle typer av hvetebrød . Lett å stryke og sprøyte . Gir penere wienerbrød , tertedeig osv Brødglans koster bare 1/10 av tilsvarende mengde ferske egg

I alle Semper-produkter inngår kun ekte råvarer , som egg , melk , sukker m. m. De får bakervarer De kan være stolt av - og arbeidst i den blir betyde li g kortere enn før

Direktør Lind sko g

50 år

Vår venn, direktør Svante Lindskog i Sveriges Bakeriidkareforening fylte 50 år 6 . mai. Svante Lindskog har gjennom de mange år han har vært direktør i vår svenske broderorganisasjon fått mange venner innen den norske baker- og konditorstand , et vennskap vi har satt stor pris på, og som vi med gjensidig glede har utnyttet til felles beste.

V å r organisasjon har gj e nnom mange å r hatt gleden a v å dra nytte av hans v iten om v å r n æring , og uta ll ige er de oppdrag vi har gitt ham om faglige spørsmål på våre landsmøter , faglige kongresser og kurser. Han har alltid noe å gi oss , og vi har alltid satt pris på hans villighet til å gi oss av sitt rike forråd om vår nærings mange problemer .

V å r venn S v ante , jeg vet at du også i fremtiden alltid vil st å til vår disposisjon når vi trenger deg , og det vet jeg blir titt og ofte Jeg vil på hele den norske bakerog konditorstands vegne benytte denne anledning til å takke deg for det som du hittil har tilført oss , og vi håper at du ennå må få mange rike arbeidsår foran deg slik at du kan være med på å løse de mange problemer for den næring du er så glad i.

Vi sender deg de varmeste lykkønskninger for dagen og en god fremtid for deg og din familie!

Bjarne Landvik

Oslo Baker- og Kond itorlaug

Ordinær generalforsamling ble holdt den 27. april. Oldermannen , disponent Alf Røed , åpnet møtet , idet han gjorde oppmerksom på at årets generalforsamling var blitt noe forsinket i forbindelse med ordningen av sekretariatet, hvor kontorsjef Heinz-Georg Windingstad er tiltrådt fra 1 mars.

Beretningen for perioden mellom generalforsamlingene fra 31/3 1966 til 27 /4 1967 ble refer ert og godkjent uten kommentarer , det samme var tilfellet for de forskjellige regnskaper.

Kontingenten var foreslått uforandret , også dette ble vedtatt. Man gikk så til valg ifølge lo-

vene, og valgkomiteens formann , Eugen Gundersen , redegjorde for de forslag komiteen var kommet frem til ut fra ønsket om å skape en handlekraftig ledelse.

Først kom valget på oldermann. Valgkomiteen hadde fått Alf Røed til å erklære seg villig til å motta gjenvalg , og Røed ble enstemmig valgt uten motkandidat.

Av styremedlemmene var Kaare Nord b y og Knut Hals ikke på valg Til øvrige medlemmer av styret valgtes H alvor Brun , Hans Engebretsen og Per Samson Varamenn ble Petterson , Bratsberg og Hanæs. Også en del andre valg ble avviklet.

Etter generalforsamlingen had-

de m a n e n h y gg e li g midd a g , h v or lauget s po s is jon og fremtid v ar et hovedtema for t a lerne . Lauget har idag en st e rk s tilling , og styret og oldermann e n fikk mange lovord for sin ledelse.

I neste nummer av « Baker og Konditor » vil vi gjengi et utdrag av beretningen om laugets virksomhet.

Østfo ldsammenslutningen

Østfold Baker- og Conditormestres Sammenslutning har avholdt sitt årsmøte i Fredrikstad.

Formannen , Asbjørn Skoglund , Sarpsborg, holdt først en minnetale over to avdøde medlemmer , nemlig bakermesterne H. P. Gudesen , Sellebakk , og Torjus Hansen , Halden

D et fremgikk av årsberetningen at det har vært stor uro på prissektoren , særlig på grunn av at prismyndighetene kunstig har holdt de maksimalprisbelagte indeksvarene på et urealistisk lavt nivå , således at det har vært vanskelig å få dekning for det stadig stigende omkostningsnivået.

Når «den røde strek » passeres , vil dette nødvendigvis måtte medføre prisjusteringer , og forhåpentlig vil det kunne skapes en bedre prismessig balanse mellom de forskjellige bakervarer.

Det arbeides for å få etablert et sentralt service- eller konsulentkontor som kan gi teknisk og merkantil ekspertbistand til medlemmene i hele landet ut over den støtten en hittil har kunnet få gjennom Statens Teknologiske Institutt

Landsforeningens formann , Bjarne Landvik , Notodden, orienterte om aktuelle saker Dessuten var den nyansatte kontorsjef i Landsforeningen , Heinz-Georg Windingstad , til stede

Forts . si d e 4 6 9

Hva betyr en ny fabrikk for Dem - et vikti g fremskritt - Resinite produseres nå i NORGE

Resinite PVC filmenes gode motta g else i S kandinavia er grunnen til at vi nå har bygget egen fabrikk i Norge The Borden Chemical Company ' s nye anlegg på Gjøvik er nå i full produksjon. A lle de velrenomerte Resi nite PVC filmene leveres nå fra denne fabrikken - Europas største og mest moderne i sitt slag

Merk Dem fordelene - enda bedre service - sikrere levering - stabile priser - den samme gjennomarbeidede kvalitet som den vi tidligere har levert fra fabrikker i USA , Canada og England

Resinite produseres også i Mexico og Australia og er verdens mest benyttede PVC film for kjøtt , grønns a ker og næringsmidler

Klipp ut og send til oss

FIRMA :

ADRESSE :

1) Hvem er min nærmeste Resinite - forhandler ?

2) Hvilke Resinite filmer skal brukes til vå rt behov?

3) Vil De automatisere Deres pa kke metoder?

P S Våre konsulenter hjelper De m gratis og uten forpliktelser med råd o m va lg av maskiner og filmer BORDEN KJEMI NORGE A/S

De mest kjente

Resinite PVC filmer

Resinite matvarefilm AF 5050 gauge Filmen for ost , - delikatesse r - og m at va r er .

Resinite bakerifilm VF 70 - 75 gauges-filmen for baker og kondi t orvarer

Resinite matvarefilm TPF 8475 gauge. Krympef i lmen for ost ,delikatesse - og bakervarer

Resinite Frukt- og gr ø nnsakfilm VF 71 - 60 gauge Filmen for frukt - og grønnsaker.

Resinite

Frukt- og grønnsakfilm TPS 84 - 75 gauge Krympefilm for hel- og halvautomatisk mask i npakking av frukt - og gr ø nnsaker.

Resinite kjøttfilm RMF 6 1 - 75 gauge . Filmen for h å ndpakking av fersk t kj øtt - og fersk fisk.

Resinite kjøttfilm RMT 12 - 65 gauge Krympefilmen for hel- og halvautomatisk maskinpakking av ferskt k jø tt - og fersk fisk Kan bruke s p å alle kjent e maskin t yper

Asbjørn Skoglund ønsket etter 8 års ledelse av sammenslutningen avløsning og i hans sted valgtes som formann Reidar F. Christensen , Fredrikstad . Tillitsmennene er for øvrig: Varaformann: Thorleif Falleth , Fredrikstad.

Styremed lemmer:

C h r. Halvorsen, Sarpsborg , Rolf Wilhelmsen , Moss, Øivind Wille , Halden , Henry Bråthen, Rakkestad.

Dessuten ble valgt me d lemmer av noteringsutvalg , valgkomite, revisor , etc.

Bakermester

J ørgen Kristiansen æresmed lem i Li ll eh ammer håndverkerforening

Bakermester Kr istiansen t il h ører den el d re gar d e. I 191 1 b egynte h an i lære hos Mæ h lum på Lillehammer , og etter en de l års ar b eide h adde han lagt seg opp såpass penger at h an kunne begynne egen forretning, som h an drev frem til en god og velordnet bedrift. F remsynt har h an vært - alt for 20 år siden fores lo h an at b akerne p å Lill e h ammer sku ll e gå sammen o m en felles b rø d fabrikk. S e lv om h an er oppmerksom på mekaniseringens fordeler , har han respekt for d e gamle håndverkeres kunnen og deres evne til å lage kvalitetsvarer.

Ved siden av å være b aker h ar Kristiansen hatt mange tillitsverv å passe. H an h ar vært styremedlem i Bakermestrenes Landsforening i tre år , styremedlem og formann i det lokale bakerlaug , og meget annet D et er derfor en velfortjent heder som nu er b litt ham til del.

plass.Mye plass.Plass nok!

C- betyr bedre transportøkonomiJ

Mer med pr tur? Utkjøring og salg av boller, brød , kaker ? FIAT! - Og vanskelige parkeringsforhold? FIAT!

FIAT 600 T med nyttevolum 2650 I og lasteevne 500 kg + fører og hjelpemann

FIAT 1100 T med nyttevolum 5250 I og lasteevne 1150 kg + fører og hjelpemann

Lett inn-/ utlasting på begge vare v ognene Ytterst rimelige i drift og svært behagelige å kjøre

Om ønskes med ekstra takhøyde Begge med gjennomprøvete motorer fra personbil-produksjonenl Friskluft-s i rkule r ende v armeapparat. Antirust - behandlet. FIAT - garanti : 12 måneder eller 15000 km

Vennligst send meg / oss nærmere opplys- 1 ninger om FIAT 600 T og FIAT 1100 T I

Navn

Adresse

:

JERN I BRØDET?

Årsmøtet i Landsforeningen for kos thold og helse var denne gang v iet jernspørsmålet. Det fremgikk a t kosten vår jevnt over har gått t ilbake i jerninnhold , dels fordi ov ergangen fra jernpanner til r ustfritt stål har gjort geitosten p raktisk talt jernfri , dels også fordi folk spiser mindre brød , og det som spises overveiende er hvitt brød med lavt jerninnhold. Foredragsholderne la stor vekt på dette med brødet, og dette kom også frem i de intervjuer som et par av dem ga i fjernsynet etter møtet. Som mulig botemiddel ble nevnt tilsetting av et egnet jernpreparat i brødet

Dette har ført til en del henv endelser til Bakerlaboratoriet om jerntilsetning , og det kan derfor v ære på sin plass med en orientering For det første: Den enkelte baker skal ikke foreta seg noe som helst på egen hånd. « Berikning » av næringsmidler med vitaminer og mineralstoffer , herunder jern , er avhengig av Helsedirektoratets godkjennelse , og tilsetningen skal kontrolleres ved nødvendige analyser på produsentens bekostning. For det annet: Den naturlige måte til « berikning» av mel vil være at tilsetningen skjer i møllene og omfatter alt hvitt mel som går ut til bakerne. Dette er den metode som praktiseres i Danmark og Sverige, hvor både vitaminer og jern har vært tilsatt.

Hvis man her i landet skal gå til tilsetning av jern til mel , vil man først ha sikkerhet for at tilsetningen virkelig gjør nytte, dvs. at det tilsatte jern virkelig blir opptatt av den menneskelige organisme. Man må med andre ord finne en jernforbindelse som kan utnyttes. Forsøk med dette har vært i gang siden i fjor høst , og

Bakerlaboratoriet har vært med som rådgiver og leverandør av jernberikede brød til medisinske forsøk.

De erfaringer som hittil er gjort kan trygt betegnes som lovende. Den jernforbindelse man har arbeidet med kan fås i pulverform og skulle være enkel å tilsette i møllenes vanlige doseringsapparater , og den innvirker hverken på bakerprosessen eller på brødets smak. Dette er konstatert både ved prøvebakinger på Bakerlabo-

ratoriet, ved baking av en full deig hos en av Oslos bakere, og ved regelmessige bakninger gjennom lengre tid på bakeriet til et stort sykehus

Ennu gjenstår en del prøver. Når resultatene av disse foreligger , blir det helsemyndighetenes sak å ta standpunkt til om jernberikning av brød skal settes i verk Som vi sa , er det all grunn til å tro at dette i tilfelle vil skje gjennom møllene. Hverken bakerne eller publikum vil merke det , selv ikke de som uten å vite det unngår blodmangel.

SE PÅ AMERIKA

Hvor ofte hører vi ikke dette . Amerika ligger langt foran oss , sies det, og vi mener da at vi bør lære en hel del av hvorledes amerikanerne gjør tingene . Vel. La oss derfor i tiden fremover låne øre til Amerika. De vil på denne plass i hvert nummer av « BakerKonditor » finne oversettelser fra amerikanske fagtidsskrifter under overskriften « Voice of America » Stykkene er oversatt og bearbeidet av Per Agnalt , Brødfakta.

Selv om amerikanske forhold ikke uten videre kan overføres til norske , kan man aldri vite om det ikke er noe man kan ta med seg og overføre til norske forhold

Vi begynner med lederen i januarnummeret av « Bakers Weekly » :

NYTT ÅRNYE MULIGHETER

Som de fleste bakere vil være enig i, er det mange ting som ennå må gjøres på en konstruktiv og lønnsom måte , hvis vår næring

skal utvikle seg i takt med tidens muligheter. Med hvert nytt år kommer nye muligheter. Vil bakerne gripe disse? Eller vil de bare ved likegyldighet la året sile gjennom sine hender? Hver enkelt bakermester kan bidra til vekst i sitt firma og i sin bransje først og fremst ved effektivisering av sitt eget arbeide; for det annet gjennom aktivt å støtte det arbeide og den målsetting som kommer til uttrykk i bransjeforeningenes målsetting.

Hvis ønsker alene kunne realisere våre drømmer , ville dette være våre ønsker for 1967:

1. At bakerne ville gjøre sitt ytterste for å produsere varer med høyere kvalitet , og at denne nye begeistring for kvalitet ville spre seg til alle sider av næringen , såvel innen for produksjonen som innen for pakninger, markedsføring, reklame og salg etc.

2. At man vil finne nye veier til reduksjon av de alt for høye distribusjonskostnader

3 . At bakerne vil ta muligheter for å effektivisere sin produksjonsprosess gjennom tids- og metodestudier som andre bransjer, og at bakeriene må bli mer sanitære.

4 At bakerne , selv om konkurranse er sunt i og for seg , ikke vil være så kortsynt at de blir ufornuftige i sin konkurransepolitikk

5 At det vil bli gitt mer helhjertet støtte til bransjens organisasjoner , og at disse må utbygges slik at det blir mulig å gi bransjens folk den støtte og hjelp de vil komme til å trenge

6. At de salgsfremmende tiltak og fellesreklamen som fremmes av mølleindustrien samarbeid

med bakerne , må støttes og utnytte s bedre av bakerne

7 Og at de som er tilfredse med å innta en avventende holdning i bransjeforhold , som svarer til ordspråket: «Vi vet hva vi har , men ikke hva vi får, » vil bli oppmerksom på at stillstand i våre dagers hurtig endrede markedsforhold er det samme som å forspille sine fremtidsmuligheter.

Store forventninger? Ja , men bare bakerne kan sørge for at våre forventninger blir realisert

Jeg sier som mannen , som møtte nabokonen i bis laget: «Verden er sannelig ikke stor.»

Konditorbrev fra Tromsø

BAKERI OG KONDITORI

- står det over døren til praktisk talt alle de « blandede bedrifter » vi finner i vår bransje rundt omkring i Norge. Men i sannhetens og rettferdighetens navn må det vel sies at begrunnelsen for « konditori »-betegnelsen er svært så tynn de fleste steder. Vi må ve l kunne si , at stort sett er det bare i de litt større byer i Norge at vi finner konditorier av Vesteuropeisk standard.

P å svært mange steder i vårt tynt befolkede land har det simpelthen ikke vært muligheter for drift av konditori i egentlig forstand. Både befolknings-konsentrasjon og inntektsniv å har imidlertid endret seg markant i den senere tid . Dette må man kunne regne med vil fortsette , og dermed skulle det være ganske andre muligheter for drift av konditorier

enn før. Det blir da spørsmål om vi har fagfolk nok , og om disse har skikkelige kvalifikasjoner. J eg tror ikke vi har noen av delene Og jeg tror vi må legge an på å gi kvalitativt høyverdig opplæring på dette området , for å møte kravene og mulighetene som kommer ganske raskt nu.

Får vi en fredelig utvikling , må vi regne med at det går mot et enhet lig europeisk marked Konditorens - og konditoriets - muligheter m å ogs å sees p å med dette perspektiv for øye. Det forekommer meg at vi er dårlig forberedt. Vi har ikke tatt varslene alvorlig nok , eller v urdert utviklingstempoet tilnærmelsesvis riktig

K Il

heter en ny klasse som ble satt igang ved Tromsø Yrkesskole høsten 1966 . Det betyr klassen

for videregående opplærmg i konditorfaget , og er betegnelsen for den første klasse i sitt slag

Norge

Skolen hadde opprinnelig og i flere år søkt om tillatelse til å sette igang med et tredjeårs-kurs , det vil si en ordning som bygget på ett års vanlig grunnopplæring, slik yrkesskolene har gitt hittil, pluss minst et års arbeide i bedrift (konditori). Det tredje året skulle så tas som helårs skole og føre frem til svenneprøve.

D ette fant Departementet etter riksyrkesutvalgets råd ikke å kunne gå med på . Derimot kunne man tillate satt igang konvensjonell videregående opplæring i konditorfaget D ette gjøres i en rekke fag , og det vil si at elevene får 2 års undervisning sammenhengende, og at det gir rett til ialt 26 måneders fradrag i læretiden. Men det forutsetter altså at elevene fortsetter sin utdannelse som lærling i bedrift og tar svenneprøven der til slutt.

Vi ga oss - foreløpig - og satte igang med dette i Tromsø ifjor høst.

Ordningen var lite kjent, og det meldte seg ikke så mange elever Men det var hyggelig og oppmuntrende at vi fikk elever som ti d ligere hadde gått skolene i Fredrikstad , Gjøvik og Sandar Jeg tror dette også har vært sunt og utviklende for K li -elevene.

Vi har nu holdt det gående i snart 8 måneder med et pensum s om omfatter alt det et vanlig norsk konditori arbeider med ,pl uss litt til.

Intensjonene for opplegget h ar vært å gi elevene ikke bare praktisk øvelse som kunne føre dem fremover i konditoryrket, men i like h øy grad å gi dem innblikk i hva konditori virkelig er og hva det kan og bør bli ogs å i utkantNorge .

Med de hjelpemidler vi har idag, - og i enda høyere grad kan vente oss i årene som kommer, vil jeg tro at vi kan legge konditoropplæringen opp noe annerledes enn hittil. Vi kan ta imot og utnytte fullt ut de halvfabrikata vi blir tilbudt. Det smerter kanskje oss eldre fagfolk at det vi lærte så grundig i vår egen læretid : mandelskolling og råmasser iving , fondant-tablering , varmog koldpisking av masser, sylting og hermetisering og mye annetdet hører nu fortiden til. Det kan føles som om industrien stjeler fra oss det ene område etter det andre Hvis vi åpner oss for de nye

muligheter, og lar industrien overta og forsyne oss med de ting den kan gjøre både billigere og bedre enn vi er istand til tross alle våre læreår - så blir vår oppgave å produsere konditorprodukter av gjennomgående langt høyere kvalitet enn h ittil, på basis av industriens masseproduserte halvfabrikata

Kultur og god smak , raffinement og usvikelig kvalitetssans må komme i første rekke Vår oppgave blir sammensetningens omfattende kunst, kombinasjon og komposisjon og dekor av høyere kvalitet

La meg nevne ett område:

OKI GLASURMASSE

marsipan- og konfektarbeider I dagens Norge burde det være muligheter for å ta opp igjen håndverksmessig produksjon av slike ting Det trengs ikke stort og kostbart utstyr , det spørs mere om interesse, vilje , - og sko l ering

Ved bevisst og planmessig å gå inn for kvalitetsbøyning , vil mange konditorier i Norge kunne få levelige vilkår. Og vi vil kunne oppleve en faglig fornyelse og opptrapping vi i høy grad kan trenge til - ogs å sett i et europeisk markedsperspektiv . Kaare Krane.

Reg. varemerke

Sandar Yrkesskole Sandefjord

Verkstedskole- L ærlingeskole

Plan for baker - og konditoravd.

Sandar Yrkesskole har fått Departementets samtykke til å drive en toårig linje ved baker / konditoravdelingen , foreløpig som en pr øv eordning , og vi gjengir opplæ ringsplanen for 1ste og 2net

skoleår:

Verkstedskolen for baker / konditoravdelingen er delt opp i følgende kurs :

A - Grunnleggende verkstedskole , 1 sko le år

B - Videregående verkstedskole , 2 . sko le år

A - Grunnleggende verkstedskole.

Formål :

1 skoleår har som formål å gi elevene praktisk og teoretisk grunnopplæring i faget ve d å gi dem kjennskap til verktøy , maskiner og arbeidsmåter samt praktisk ferdighet i yrket. Teorien leses etter v erk s tedskolenes A-plan som tilsvarer 2-årig lærlingskole

Opptaksvilkår :

Søkere må være utskrevet fra obligatoriske sko ler

Fa g- og timefordeling :

Praktisk arbeid Norsk 960 timer

m / korrespondanse 114 » Regning 152 »

Kjemi / fysikk

Yrkeslære

Kroppsøving

Prakti sk arbeid : 114 » 228 » 76 »

I alt 1644 timer

Under det første å ret gjennomg ås deigføring , oppslag , rask og stekning. En arbeider med rullede deiger , kakedeiger , masser , kremer , fylte kaker og enkle dekorasjoner Alle de vanlige vareslag innøves

B - Videregående verkstedskole.

Form ål:

D et andre skoleåret gir en v idere opplæring i faget , idet elevenes praksisundervisning skal omfatte det som kreves for svennebrev i de to fag De ss uten fullfører elevene det 3 . års lærlings kole

Opptaksvilkår :

1 Gjennomgått den grunnleggende verkstedskole e ll er 2 . 2 års prak s is i faget.

Fa g- og timefordeling :

Praktisk ar beid 1200 timer Yrke s lære m / fagtegning

22 8 »

Spr å k og s amfunnsfag Yrkesøkonomi

Kropps øv ing

OKI

I alt 1656 timer

Prakti sk arbeid :

I d et an dre skoleåret supp lere s vareutva lget med n ye sorter. Videre gjennomgås endel spesia lbakverk , kr a nsekake , is, mod e llering i marsipan o sv

D e t er mulig at elevene blir utplassert 1 dag pr. uke i bedrift

Behovet for en videregående s kolemes si g oppl æ ring har vært li v li g di s kut ert i såve l b ake r - som konditorkret se r , og det e r naturlig at Departement et er interessert i denne sa k Tidligere h ar Yrkesskolen i Trom sø fått adgang til å drive en vi dereg åe nde konditoropplæring , og nu ser v i altså at en pr øve ordning er etablert i Sandar

Det er et spørsmål om ikke etter h vert all opplæring til svennebrev bør legges til yrkesskolene , ettersom mekaniseringen av bedriftene gjør den h ån dverksmes s ige opplæring vanskeligere, og det s om guttene få r læ re blir sterkt preget av forholdene i den enkelte bedrift. Vi h ø r er gjerne kommentarer fra le se rne i denne sa k

Red

SANDAR YRKESSKOLE SANDEFJORD

Grunnlegge nd e ( 1. år) og vi d eregåe nd e (2. år) ver ks teds kol e for ba kere / konditorer begynner 10 a ugu st.

Søk e r e so m a ll ere d e er i lære k an også tas opp.

Skol en e r behj e lp e li g med å s ka ffe h y bl er.

Sk o le pl a n og sø knad ss kj em a får ved h enve nd e lse til sko le n, tlf. 66962.

" KAMEL" bakepulver, Vanilje krempulver, Småkakepulver og Cakepowder

Brødk rigen i K ristiansand avblåst

Priskrigen i Kri s tiansand er in nstilt. Dampbakeriet leverer k neippbrød til kr. 1.10, mens de ø vrige bakere er gått tilbake til d en vanlige pris kr 1,34. Begge e r gått tilbake til den opprinnelige loffpris på kr. 1,38 Ap-avisen «Sørlandet » har fått dette til at « dyrere brød ble resultatet av p riskrigen ».

Men , kan krigen få andre følg er? Vi gir ordet til « Fedrelandsv ennen » for 20. april: Brødkrigen i Kristiansand kan - teoretisk sett - bli en langt dyrere affære enn hva den hittil har måttet koste de impliserte part er i tapt fortjeneste. Vi har noe som heter prisloven , og denne lovs § 52 opererer med en strafferamme på bøter eller fengsel inntil 1 å r, eller begge deler , for den som overtrer de bestemmelser det her e ventuelt er tale om Nå skal det s traks slås fast at det hittil ikke fore l igger noen anmeldelse h verk en mot bakerlaugets aksjonsutv alg eller mot Dampbageriet eller mot kjøpmannsforeningen som o gså har h att en finger med i spillet På den annen side er det klart at prismyndig h etene følger med i alt som foregår på prisfront en , og at det lokale distriktskont or for Statens pristilsyn har ad-

gang til på eget initiativ å anmelde forhold som det mener strider mot gjeldende bestemeiser

- Det er riktig at vi har fulgt med i brødkrigen , sier distriktssjef Finn Bodahl i Statens prist ilsyn for Aust- og Vest-Agder Vi har interessert oss for denne saken helt s iden Dambageriet lanserte sin kroneskneip i fjor høst.

- På hvilket grunnlag ?

- Det er v å r oppgave å p å se at prisforskriftene blir fulgt . Ved kongelig resolusjon av I . juli 1960 fikk vi en bestemmelse med forbud mot konkurransereguleringer av priser og avanser , tilgifter og rabatter. Her heter det blant annet i § I at sammenslutninger eller grupper av ervervsdriven d e må ikke for salg av varer eller utføring av ytelser fastsette eller opprett h olde konkurranseregu leringer som går ut på a) fastsettelse av ervervsdrivendes priser eller avanser eller av retningslinjer for hvorledes de ervervsdrivende selv skal eller bør regne sine priser eller avanser , 6) fastsettelse av tilgifter eller rabatter , bortsett fra vanlig kontantrabatt, c) at ervervsdrivende skal melde inn ti l et fellesorgan priser . avanser , ti l gifter eller slike ra b atter som går inn under 6), og d) annen

Søren lsvald' s Eftf.

ETABLERT 190 it

TELEFON 420128 - 414282

RÅDHUSGATEN 4 - OSLO

r e gul e ring m e d h e n sy n til pri se r , avanser . tilgifter e ller slike rabatter som g å r inn under 6 . I forskriftene finner man ogs å definert begrepet « gruppe a v erverv s drivende » , nemlig som gruppe dannet av to eller flere ervervsdrivende ved avtale eller forst å else mellom dem uten at det er organisert noen sammenslutning med særskilt styre

- Teksten kan væ re noe v ans kelig å forstå for alminnelige mennesker - betyr dette at det er forbudt å selge billig ?

- Det er forbudt å gjøre avtale om priser, selv om det fører til prisreduksjoner . Nå må man være oppmerksom på at bakerlauget har fått dispensasjon for å notere priser , som en slags veiledn ing , men de har ikke dermed adgang til å inngå avtale om å holde disse prisene Hvorvidt det har foreligget en rettsstridig avtale blant bakerne i Kristiansand . er det for tidlig å si noe om. Foreløpig prøver vi bare å følge med og bringe på det rene hva som egentlig har foregått.

- H ar prismyndighetene hatt noen kontakt med de stridende parter?

- Prisdirektoratet har til s krevet bakerlaugets oldermann og minnet om fo r skriftene i den Fo rts si d e 4 7 9

Spesialforretn ing e n g ros for bakerier og con d itori er

Kolon ia l en gros

Krydderi m ø lle

Kjem isk labo r atori um

Verk t øy etc

Alle slags Bakeri - og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker

Kalor og Vulkan ol jefyringsanlegg

Dampkjeler , elektriske og underfyrte

Baker- og Konditorovner

NEBA TO- utstilling

Den fjerde internasjonale NEBATO-utstilling i Amsterdam ska l holde s den 5. til 9. juni , og det fortelles at dette blir den største bakeriutstilling som noen gang er blitt holdt i Nederland Alle utstillere har fått plass i en eneste kjempehall , som er den største i sitt slags i Europa , og det ledende tema er mekaniseringen av bakeriproduksjon samt salgfremmende tiltak

Det man kan se , omfatter automatikk , bakerovner , bakerklær, maskiner , redskaper , bakervarer og råvarer , skjære- og pakkemaskiner , pakkematerialer, transportbånd , d y pfr ysingsutstyr og installasjoner , eggprodukter , serverings- og butikkutst yr, frosne matvarer, konditorir åvare r og utstyr som røre- og piskemaskiner, rosinvaskere , teknisk litteratur og tidsskrifter , gjærprodukter , transportutstyr og meget mer. Dertil

I O arbeidende bakerier so m viser b å de store , middels og små anlegg og et spesielt konditor ver ksted , alle sammen med de mest moderne maskiner og ovner

P å s algsområdet finnes et senter på 600 kv a dratm ete r h vo r man kan få rede på de n yes te salgsmetoder for b a ker vare r , og der er fire butikker med vinduer dekorert til spesielle anledninger som jul, påske osv Her finnes ogs å damer som gir rettledning om vindusdekorering og salg. Des s uten er utstilt di verse baker - og konditorvarer.

I forbindelse med utstillingen holdes en del møter og kongresser , deriblant en med representanter for hollandsk og utenlandsk presse og andre spesielt innbudne , hvor profes s or Groen vil redegjøre for sine oppsikt sve kkende undersøkelser angående en sammenheng mellom høyt brødforbruk og lav forekomst av hjertesykdommer.

De som m åt te ha interesse av å besøke utstillingen , gjøres oppmerksom på at der går KLM-fly fra Fornebu hver mandag , tirsdag , onsdag , torsdag og fredag kl. 13 , og videre fra Kristiansand de samme dager kl. 14 15, med ankomst Amsterdam kl. 15.55 .

Hva er F.O.K.U.S.?

F O K.U.S står for Forbundenes Opplysnings- og arrangementskontor for Kongre sser , Utstillinger og Studierei ser , som er opprettet i samarbeide med en rekke forbund Kontoret har til oppgave ve derlagsfritt å holde forbundenes medlemmer orientert om terminene for de mange messer og utstillinger , kongresser m.v som holdes rundt om i verden

Det s kaffer også opplysninger og bro sjyre r til interesserte , arrangerer spesialreiser til lave st mulige priser , hjelper til med arrangement av reisene , innkvartering m.v. og

tilrettelegger st udiereiser i inn - og utland

Tiltaket har fått tilslutning fra en lang rekke forbund og fagtidsskrifter , og servicen er åpen for alle organisasjoner s om er interessert i å gi sine medlemmer best mulige opplysninger og reisearrangementer Kontoret har gode forbindelser med transportselskaper og hoteller , og spesialreiser og studiereiser kan derfor legges opp på et så rimelig nivå at det skulle være økonomisk overkommelig for de fleste Dermed kan de interesserte forbund ogs å aktivisere

s in e medl e mm e r s læ r e ly s t t il gagn for bran sjen og næringsliv et. H envende ls er kan skje via BKLF's kontor , eller man kan henv en d e seg direkte til F O.K.U.S , som gir følgende opplysninger :

Inntegning

For å lette påmeldelse for utenbys medlemmer , som ønsker å delta på en spesia lreise , kan pla ss be sti lle s ve d å ringe til F O .K. U S på noteringsoverf ø ring.

Medlemmer i Oslo-omr å d et kan reservere plass pr telefon eller ve d personlig fremmøte hos F O K.U S

Spesiell moderasjon for tilslutningsreiser

I mange tilfelle y tes moderasjon for tilslutningsreiser , slik at flyreiser tur/ retur Oslo kan foretas for enveispris Dette vil i hvert enkelt tilfelle bli nærmere meddelt .

Frireiser for Forbundenes

representanter

P å spesialreiser med fly vil minst en representant fra hvert forbund eller fagtidsskrift , som har faglig interesse av turen , få anledning til å delta fritt p å flyet til og fra messebyen.

Tolker på messene

F .O .K.U . S . vil, hvor dette er mulig , sørge for at skandinavisktalende tolker , med teknisk innsikt , avgiftsfritt står til tjeneste på messene i forbindelse med de fleste spesialreiser

ICCA kongress-tjeneste

F O K U S. representerer med enerett for Norge den internasjonale organisasjon ICCA ( International Congress and Con vent ion Association), som arrangerer fler e av de viktigste kongresser som finner sted i verden. Som en følge av dette vi l kontoret alltid være

i s tand til å tilby de beste opplys ninger og reisearrangementer , ua nsett hvor i verden man ønsker å besøke en kongress som repres enteres av ICCA .

Billett u tste de l se

Som en garanti for den best mulige gjennomførelse av reisene, s amarbeider F O.K U.S med Erik Myhre Reisebyrå A/S, slik at dette byrå utsteder de nødvendige billetter i forbindelse med alle arrangementer.

F. O .K.U .S. st ab

F. O .K.U.S. personale er høyt kvalifiserte folk som har lang erfaring fra reiselivet , og som i mer enn 15 år har spesialisert seg på messer og kongresser.

Vi ønsker Dem, Deres medlemmer og lesere hjertelig velkommen til å .benytte Dem av den service og de muligheter som uten forpliktelser tilbys Dem av ,....., F.O.K.U.S. -

Forbundenes Opplysnings- og Arrangementskontor for Kongresser, Utstillinger og Studiereiser

N. Vollgt. 20, V

Postboks 1460 , Vika, Oslo 1 Telefon 414143 -Telex 1077

B akeaut o mater?

Det høres utrolig , men etter meldinger fra USA har man der begynt å bruke automater som kan levere nybakt , varmt brød av visse typer tidlig om morgenen. Hver aften ved stengetid fylles automaten med oppslått, dypfrosset deig, og automaten innstilles på baking. Neste morgen kan så kundene legge på de nødvendige penger og ta ut nybakte rundstykker, boller eller hva det nu måtte være.

Teknisk er det selvsagt mulig ,....., intet er umulig i vår tid! Hvert « fag » i automaten må være _ som en liten, kombinert raske- og bakerovnsseksjon , h vor man ved elektrisk styring får innkob let først en passe varme til å tine og raske opp de oppslåtte emner i nattens løp , og så kobles stekevarmen inn til varene er bakt , hvorpå all varme kobles av.

Det sies at slike automater også er på marsj inn i Europa , blant annet i Nederland og Frankrike, og det er de optimister som tror at de kan komme til å overta en stor del av morgenbakingen. Men da har de neppe regnet med våre prismyndig h eter?

237 østerrikske frimerker GRATIS!

4 uker fr em o ver får nå en h ver le s er gratis ti lse nd t 23 7 av d e v a kres te østerrikske fri me rke r, s p esial merke r o g b e d re etterkri g sver d ier ve d kjøp av vår s tore Luxus- p akke med 31 50 forskje ll ig e, herlige sa ml er merker o g b il d emerker (katal og ver d i etter M ich el mer e n n 4 50 mark) til en s po tt p ris av b are 75 no rs ke kron er i po s toppk rav. Fulls te ndig by tterett - ing e n r isi ko!

A lle er b egeist ret!

S end o mgående et p ostk o rt hv o r De forlanger Lux us- p akke nr 23 9 , b are fra

MARKENKONIG , Brandstro mg asse 4, M o za rtsta d t S alzburg, Ø STE RR EICH.

Svenneprøve p ;i Y rkesskolcn

Som et a propos til vårt Konditorbrev fra Tromsø kan vi bringe en notis fra bladet « Tromsø », som melder at den første bakersvenn har avlagt prøve ved Yrkesskolen i slutten av april. Vi tror han vil få følge av flere:

Den første svenneprøven i bakerfaget er tatt på Yrkesskolen i Tromsø. Den nybakte bakersvennen heter Per-Einar Rydningen og er fra Bardu

Han har gått sine fire læreår i et bakeri i Bardu , - og så pusset han på kunnskapene gjennom et 200 timers perfeksjonskurs på Yrkesskolen.

Det er mange bakermestre rundt om i landsdelen som har sine bakerier slik til at det blir et kostbart apparat hvis læreguttene skal avlegge svenneprøven , - ved mange bybakerier er det også så mye maskinelt utstyr at læreguttene ikke får øvd opp tilstrekkelig håndferdighet til å slippe gjennom nåleøyet.

Så har man altså funnet fram til denne praktiske ordningen med perfeksjonskurs ved Yrkesskolen og svenneprøve der.

Det samarbeides for øvrig også med Teknologisk Institutt og man vil ved senere høve få spesielle lærerkrefter derfra

Men samtidig skal det også bli høve for Yrkesskolens egne elever i baker- og konditorfaget til å avlegge fagprøve og svenneprøve. Den første til bakerprøven var forøvrig oppe i går, men prøvenemndas avgjørelse foreligger ennå ikke. - Senere på våren er det meningen at flere elever skal opp til svenneprøve i konditorfaget. Det dreier seg her om noen elever i den videregående linjen i baker- og konditorfaget. - Yrkesskolen i Tromsø er forøvrig den eneste i landet som har en slik videregående linje.

Hvor skal kassaapparatet stå?

Sveitsiske erfaringer.

Et sveitsisk konditori hadde begynt i beskjeden målestokk , med en liten butikk som ikke rommet mer enn seks kunder ad gangen Kassaapparatet stod like ved døren , og kundene måtte altså passere det både når de kom inn , og når de gikk Ut fra den tanke at dette var en glimrende salgsposisjon , begynte man med en ny ordning : Når det led ut på dagen , tok man ut av vinduet resten av de lite holdbare varer som måtte selges dagsferske , og flyttet dem til en reol like ved kassaapparatet Resultatet var slående , de ble solgt alle sammen

Da man utvidet og fikk en større butikk , ville man fortsette å bruke den samme plasering og utnytte salgsposisjonen, og satte som før kassen nær inngangen

Men dette viste seg å være en feilregning . De varene som sto utstilt like ved , solgtes like raskt som før, men det gikk ut over de varer som sto utstilt lenger inne i lokalet , fordi det nu var mange kunder som ikke fikk øye på dem

For ikke å forstyrre kundenes vaner for meget , begynte man ganske gradvis å flytte kassen lenger innover , bare tredve-firti sentimeter ad gangen , omtrent til midt i butikken Dette skulle være bra , for herfra var det godt utsyn til alle utstilte varer Men betraktningen viste seg snart å være feilaktig. For det første tok kassen i seg selv temmelig meget plass , og det førte til oppstuving av kundene og hindret både deres og ekspeditrisenes bevegelser

Til slutt satte man s å kassen innerst i butikken , så kundene måtte gå gjennem den i hele dens lengde . De varer som måtte sel-

ge s s amme dag v ar nu pla s ert midt i lokalet , der hvor kundene erfaringsmessig gjerne oppholdt seg lengst. Her hadde man plasert en dyktig ekspeditrise som kunne sørge for at salget gikk raskt unna , og det viste seg at dette ble den beste ordning for totalsalget.

Historien viser hvor meget det har å s i at kundene som kommer inn i en butikk får anledning til å se alle de utstilte varer , fordi impulskjøpene nu engang betyr meget for salget. Men det sier seg selv at det anførte ikke må oppfattes som noen alminnelig regel. Butikkenes omfang og utstyr varierer, kundenes vaner likeså , men det beskrevne prinsipp er riktig : man må prøve seg frem og finne frem til den ordning som i hvert tilfelle er den beste

Forts . fra side 465

Men først og fremst var han lyriker som gledet seg over ordets verdi og skjønn h et. Ikke de store prangende ord , men en ivrig søker etter det lille og varmende ord som i seg hadde en verdifull tanke og en rikere livsfilosofi. Derfor elsket han poesien og a l t han fant i den

Han var et menneske som på en lykkelig måte forenet sitt daglige arbeide for eksistens med kunsten å kunne opp leve og suge inn alle de skjønnhetsinntrykk som han fant på sin vei gjennom livet , og det er få mennesker som på en så overbevisende måte kunne være glad med de glade som Alf kunne , og derfor var han dypt og inderlig avholdt av alle sine venner , og de var mange

Personlig sitter jeg igjen med et utall av minner om en verdifull venn i ordets dypeste mening , og om et positivt og rikt menneske med en misunnelsesverdig livsrytme . Og slik vil han sikkert

s t å i alle s ine venner s minne for all tid

En varm takk for alt han ga , og en honnør for alt han var . A. de C. Dawes.

Etterlysning!

Vi har mottatt følgende: « Mon det er muligt at De vil være venlig at hjælpe mig med følgende

Jeg søger nogle oplysninger om Konditor Georg Stauning, han er født ca. 1869-70 vistnok i Norge , som ung mand rejste han til USA . og her opholdt han sig en del år og stiftede familie , men 1906 vendte han tilbage på besøg enten i Norge eller Danmark Han blev her til den 23. aug 1906 , på denne dag afsejlede han påny til USA. med « Oscar li »

Disse sparsomme oplysninger er alt hvad jeg ved, mon D e kan finde frem til denne mand for mig , han har jo formentlig arbejdet som Konditor på et eller andet tidspunkt i Norge , derfor henvender jeg mig til Dem.

Alle oplysninger har interesse, og jeg håber at De kan h jælpe mig . På forhånd tak , og venlig hilsen

POUL ST AUNING Nørgårdsvej 18 F Kgs Lyngby , Danmark .»

Kan noen hjelpe?

Red .

BAKE RMESTR E

S E H E R !

Land s foreningens arkiv mangler følgende årganger av «Norsk Bakertidende » : 1926-1939 -1940- 1941 · 1951

Sekretariatet vil være meget takknemlig for opplysninger s om fører til at vi kan komplettere arkivet.

Henvende lse bes rettet over telefon Oslo 20 22 49 .

Forts. fra side 4 7 5

nevnte kongelige resolusjon. Brevet ble skrevet før møtet sist lørdag der også Dampbageriet og kjøpmannsforeningen var representert, så denne siste utvikling har Prisdirektoratet ikke hatt kjennskap til på dette tidspunkt. Prisdirektoratet finner i brevet grunn til å presisere at forbudet mot konkurransereguleringer av priser og avanser også gje lder samarbeid som går ut på prisreduksjon i for h old til tid ligere priser.

- Men en enke l t baker har a l tså adgang til å sette ned prisen så meget han vil, - e ll er står det noe i forskriftene om hvilken avanse detaljisten skal ha?

- I pris b estemmelsene for brødvarer h eter det for kneippbrø d ets ved k ommende at maksimalprisen til detaljist er 98 øre og til forbruker 1,34 kr. Når man

tar omsetningsavgiften i betraktning , b l ir kjøpmannens avanse 20 øre D et står ingen steder skrevet at avansen skal være 20 ø re , eller at en b aker e ll er detaljist ikke må ta en lavere pris Bakeren har også a d gang t il å opplyse detaljisten om hvilken lavere pris han se lv tar i sitt utsalg , under forutsetning av at h an samtidig sti ller detaljisten fritt D eta ljisten selv kan godt ta inntil 1,34 kr for et kneippbrød s om han selv har betalt med for eksempel 74 øre. Kjøpmannen kan fø l gelig ikke påberope seg at h an får for liten avanse, for h an står helt fritt så lenge h an h ol d er seg opp til grensen 1,34 kr. i utsalgspris

- E r søke lyset også rettet mot kjøpmennene i denne saken?

- D et eksisterer d ispensasjoner på nærmere fastsatte vilkår når det gje lder « U kens til b ud ». I midlertid er vi klar over at b åde D amp b ager iet og kjøpmannsfor-

•

Vi tilbyr nå av moderne en serie

Fineremballasje

Kasser i standardmodeller med spesiell design for baker - og konditorvirksomhet :

Nr 200 A hel t i 4 m/ m fimf ~- og " 200 B og C har 4 m/ m bunn og 6 m/m sider Topplist av rustf rie ornam e nt sk le mm e, Typ e C ha r d e ssut e n hå ndtak som typ e 500 .

30 0 he lt i 4 m/ m fine r, A og B er like bort se tt fr a at B ha r hå ndta k som typ e 500

500 he lt i 4 m/ m fin e r- me d lo kk og låsa nordning

Og en rekke andre typer og størrelser

Be om trykksaker og tilbud

Vi lager gierne spesialmodeller for Deres behov .

YRKESVALGHEMMEDES INDUSTRI A/S, Trondhe im Re pr MAR TI N JØ RVE A/ S, Kronprinsensgt 17 , O SLO - Tl f. 4112 84 - 41 407 4

e ningen deltok i d et s is t e møtet med bakerlaugets aksjonsutvalg . Etter § 3 i den foran nevnte bestemmelse m å ikke grupper av ervervsdrivende ved h enstillinger eller p å annen måte søke å påvirke sine med lemmer e ll er andre ervervsdriven d e ti l å regne h øyere priser e ll er avanser enn de selv finner grunn til. I mid lerti d er vi ikke ferdige med å vur d ere bildet som synes å endre seg fra dag til dag Hvorvidt prismyndig h etene kommer til å foreta seg noe , vil neppe være k lart på d e første 14 dagene , slutter distriktssjef Boda h l.

A PROPOS BRØDKRIGEN : Første kl assingen h ar stavet seg gjennom avisen og funnet or d et « brødkrig »: Hva er d et , mamma? - D et er b a k erne i K ristiansand som s låss om brødprisen - A. mamma, d a kan de b ruke d e brødene du baker . D e er bestan d ig så h å r d e!

500 I;

I;

Ny hurtigarbeidende gjær

på markedet i Sverige

Det svenske Jastbolaget har etter to års forarbeide nu brakt på markedet en ny gjærkvalitet, som skal være tilpasset spesielt for usøtet br ø d som lages med kort deigføring Vi vet at det svenske matbrød for det meste er noe søtt, og det sies at den vanlige svenske bakerigjær er vant til å arbeide i slike søte deiger Sukker er jo næring for gjæren , og slike deiger skulle altså ikke risikere å gjære ut. Men vil den samme gjæren klare seg like godt i sukkerfrie deiger? I sin alminnelighet ville vi si ja , fordi melet inneholder en del amylaser som sørger for en gradvis omdannelse av stivelsen til sukker Det er bare hvis det er for lite av disse amylasene at gjæringen kan komme til å svikte.

Nu har man i Sverige i den senere tid kunnet spore en stigende interesse for us øte t brød, og samtidig har man likesom hos oss mer og mer gått over til korte , hurtige deigføringer. Med vanlig gjær tar det en halv times tid før det begynner å bli noen ordentlig gang i gjæringen , og hvis man skal presse en deig fort frem , må man bruke en stor gjærmengde ( 100 gram på literen er ikke uvanlig ved de raskeste deigføringer hos os s). Det later til at man i S verige h ar begynt å bruk e den såkalte Chorleywood-prosessen, som vi tidligere har beskrevet i « Baker-Konditor ». D en går ut på at deigen eltes intenst i høyst fem minutter i spesia lb yggede e lt emaskiner , og den er da så bearbeidet at den kan gå rett til oppslag så å si uten l iggetid .

Disse to ting har ført til at man h ar funnet det er behov for en ny gj æ rtype som s kal væ re tilpasset

deiger uten sukker , og som dessuten arbeider hur tig og me d stor gassproduksjon. Den selges under navnet Farsk Kronjast Spesial, og er ikke ment å skulle erstatte den vanlige gjæren, men heller supplere den . Den nye gjær kan også arbeide i deiger med sukker, men effekten avtar med stigende su kkermengde , og da den er 45 ø re (svenske) dyrere pr k ilo er det d å rlig forretning å bruke den i deiger som er søtet

Spesialgjæren er for det første «sterkere », det vil si at den produ serer mere gass , og dette b etyr at man kan oppn å samme br ø dvol um med en mindre mengde av den nye gjær. D et oppgis at 70 gram av denne skal svare til 100 gram vanlig gjær Bruker man samme mengde , skal br ødvolumet bli større.

Gjæren arbeider også hurtigere , og dette h ar naturligvis b ety dnin g ved korte liggetider. I deiger laget etter Chorleywood-metoden ska l liggetiden hel t kunne sløyfes. I løpet av 35 minutter leverer den nye gjæren like meget gass som samme mengde normal gjær på 53 minutter. Men den er ømfintli g og st ill er større krav til riktig lagring og behandling enn vanlig gjær.

Produ se nten kan tenke seg at den nye gjær vil kunne dekke ca. 10 prosent av markedet , nemlig der hvor innvunnet tid og større brødvolum teller . De større forbruker e skulle ha interesse av å bruke b egge gjærkvaliteter til hver sine formål.

De prøver som er utført viser at den nye gjær i praksi s viser seg å svare ti l forventningene . Men , som sagt , den er dyrere enn va nlig gjær - pri sen oppgis til

2, I 0 sve nske kroner , eller ca 2,95 kroner i norske penger

Forts. fra side 452

forutsetning at det var et enstemmig ønske fra representantskapet at man forsøkte å finne en foreløpig ordning frem til neste landsmøte.

Representantskapet sluttet seg enstemmig til dette .

Etter pause i forhandlingene med d elte M artens at det ikke var kommet noe ut av hans drøftelser med styret

Et av ham fremsatt forslag var akseptert av dir ektør Faafeng , men ikke av styret

D et samlede styre h adde gitt uttry kk for at det vi lle stille sine plasser til disposisjon om det ble truffet et ve dt ak som de savuerte sty rets b eslutning i denne sak.

D et ble deretter truffet s lik ens temmig

Vedtak:

Representantskapet tar styrets beslutning om at direktør Faafeng ska l slutte til etterretning

Styret og dir ektøren tiltrådte deretter møtet og ve dt aket ble opp le st.

Ref erat ved: Hr. a d vo kat Knut Beverfelt.

O s lo , den 21. januar 1967 .

STYRET I B.K.L.F.

Formann : Bakermester Bjarne Landv ik, Notodden , tlf. I O 186 - privat 11 710

Nestformann : Disp Alf Røed, B. Merke! A/S , Pilestredet 25 , Oslo I , tlf 20 30 29 Kond itor mester Ørvar Helgesen, c/o Brødfabrikken , Bra,ttørgt 2 , Trondheim, tlf. 28 649 - privat 24 264

Bakermester J akob Hanssen , Nordbergs Mask i nbakeri, Kolbotn, tlf 80 I O 85privat 80 16 45.

Bakermester Chr Jørgensen, Fi rma Jør• gensen & Co ., Arendal, tlf. 23 283privat 25 516

Varamenn : Bakermester Knut Hernæs , Rathkes gt 9, Oslo 6 , tlf. 3 7 03 77

Bakermester Rolf Holm, Tromsø, tlf 81 021.

Representantskapets ordfører : Baker• og konditormester Kaare Nordby, Hagegt 25 , Oslo 6 , tlf 67 55 86

Ørsta Eskefabrikk ¾

Lillehammer, tlf.: 51361

Spesialitet :

ESKER og BRETT til bakeri og konditori

Standardstørrelse, lagervare, omg. levering

H. A. J. BUCHHOLDT

Etabl e rt 1896

Telefon 20 71 04

Telegr adr. « BU C H HOLDT»

Ke y sers g t. 3, Os lo 1

Essenser for Baker og Konditorbruk

TIL SALGS

JIHÅ Rundvirker

WINKLER Langrulle

8 m hvilebånd

GRÆNSENS DAMPBAGERI

STAVANG E R

TLF 22 422

Norge har alltid vært et kornimporterende land

Så langt tilbake vi kan sies å ha drevet handel med utlandet , har v i importert korn

Fisk og trelast ut , og korn inn - har vært et typisk trekk ved vår utenrikshandel gjennom århundrer

I dag importerer vi alt vårt brødkorn . Det norske kornet brukes stort sett til kraftfor for husdyra , det er bare små mengder havre og bygg til gryn og mel som nyttes til mat av det norske kornet .

U S.A ., Canada og Argentina v ar siste år våre viktigste brødkornleverandører Den årlige import ligger på rundt regnet 300 000 tonn hvete og 50 000 tonn rug

Har De meget som skal fraktes?

Da er saken klar. Det lønner seg med en Volkswagen. Fordi den er økonomisk i drift, og trenger lite pass og stell

Har De småting som skal fraktes?

Spørsmålet er da om det i det hele tatt kan lønne seg å bringe en enkelt pakke ut til kunden Og hva så? - Skal man sende et bud? Nei , det koster for meget og tar for lang tid Gå selv? Det blir enda dyrere.

Intet er for lite for en Volkswagen

Altså legger De den ene pakken i bilen og kjører. Og for en Volkswagen er det ikke for lite Rikt i gnok har den lasteevne opptil 1 tonn Men den betaler seg også om det er bare er 10 kilo på lasteplanet. Ikke minst fordi den gjør jobben raskt.

Ta tidsbesparelsen, driftsutgiftene og de faste omkostninger i betraktning - da kommer De allerede langt på vei.

Med store eller små lass

VOLKSWAGEN TRANSPORTERE