Hun kan saktens smile og være glad denne damen. Hun har nemlig 1nerker at salget stiger når hun stiller ut varene riktig . Og når man oppnår resultater av arbeidet, blir man glad og fornøyd
Vi har sagt det gang på gang , og vi sier det igjen: ,, Still varene riktig frem i vinduene. Selg fra vinduene. "
Hvis man studerer vinduene i forretningene i en by som København , vil man legge merke ril hvor stor veke de danske bakere og konditorer legger på en vellykket utstilling av de varer de skal selge . Det legges ned mange penger i vinduets utforming , dets belysning og økede muligheter for å stille ut varene . Når danskene gjør dette , er det fordi de vet at det gir resultater. Og vi vet av egen erfaring at de bakere som i den senere rid har begynt å lage riktige vareutstillinger i sine vinduer , har kunnet merke en økning i omsetningen. Er vindu behøver nødvendigvis ikke å være "pene '' i ordets egentlige forstand.
Varene kan sti lles ut som de er , gjerne litt hulter ril bulter , slik at vi får frem en massevirkning , men det må selvfølgelig være rent og ordentlig og holdes under oppsyn hele dagen.
Gi en av damene som har litt anlegg og interesse for arbeidet med vinduene i oppdrag å ivarata dette viktige arbeider. Vi tror det vil gi resultater før De aner det.
Har De gode vindusutstillinger med 1nasseeksponeringer av varer , ville vi sette pris på å få er fotografi av dette. Kan De dessuten sende oss noen ord om hvilke resultater De mener å ha oppnådd , ville vi være meget glade .
Denne omslagsside er stillet til disposisjon for Br ø dfakta av Norsk Mølleforening ved Bjølsen Valsemølle A/S, Aktieselskabet Christianssands Møller, Fritzøe Møller, A/S Hægge rnæs Valsemølle , Peter Larsen & Co , A/S Lysaker Mølle , Moss Aktiemøller, I. C. Piene & Søn A/S, Skiens Aktiemølle, Aksjeselskapet Tou , A/S Vaksdal Mølle -
(/)iolttll den originale intensive/ter
HURTIGELTEMASKIN
MED 2 HASTIGHETER
med det beste elteprinsipp
Leveres i alle størrelser for : 20-35-70-120-160
200-240-320-400 og 560 kg deig Med utkjørbar gryte eller som hel kjørbar maskin . Bearbeider
selv de stiveste deiger, og like godt store som smådeiger i samme grytestørrelse.
Går helt i oljebad så smøring er overflødig
BE OM TILBUD - SE DEN I DRIFT og HØR
HVA DERES KOLLEGER SIER!
Samtlige størrelser er nå i drift i Norge .
HABÅMFA
bollemaskin
fra en av Tysklands eldste spesialfabrikker
• Særdeles pent oppslag
• Lett betjening
• Regulerbare virkebevegelser
• Går i oljebad
• Lydløs gang
Kvalitet til meget rimelig pris
Vi tar i bytte Deres gamle håndavbrekker
Den 18 . august 1909 som var en tirsdag , ble den første eltemaskin levert fra
Siden den dag er over 30 000 maskiner spredt utover i verden og dannet grunnlaget for de virkelige gode maskiner
I dag bygges denne vakre serie hurtigeltemaskiner i størrelser fra 35 til 160 kilo deig Utstyrt med to hastigheter og gryter utført i antikorrodal som ikke trenger vedlikehold
HJALMAR A. AMUNDSEN A/5
Spesialforretning for BAKERIER OG KONDITORIER
OSLO
Innhent priser og opplysninger
APRIL 1966
INNHOLD Side
Stifter en av d et tyske brødmuseum 70 år 104
Kurser for butikkbetjening 107 119 , 126
OBKL genera lfor samling 109
D o. beretning 111
Aktu e ll e ting p å medl.mø t e
OBKL 115
Kaare Nordby 60 å r 116
Fra laug og sammens lutninger 11 7 , 122 , 125
Stipendier, kurser , utstillinger 121 122 , 127
D en XII int e rnasjonale konditorkongr es s 123
Borg ars bakerikonsulenttjen es t e arrangerer s tudiereise til København 130
Organ for Baker- og Konditormestrenes
Landsforening
En fremtredende og velkjent mann innenfor vår organisasjon , representantskapets ordfører Kaare Nordby , f y ller 60 å r den 4 mai. Vi viser til omtalen inne i bladet , men vil ogs å redaksjonelt fremføre våre beste lykkønskninger
En annen fødselsdag preger også dette nummer Når v i har gitt dette så vidt bred omtale, er det fordi stifteren a v det tyske br ø dmuseum har skapt en institusjon som i hø y grad taler br ø dets sak ut over landegrensene, og hvor der er verdifulle impulser å hente for alle som arbeider for selve vårt livsgrunnlags fremme.
Et jubileum verd å merke seg er også K ø benha vns Konditorlaugs fylte 100 år , som er blitt så verdig markert med b å de festligheter , kongress og utstilling Begivenheten er omtalt p å side 123 , og vi bringer også et referat fra den studiereise som v ia et firmas konsulenttjeneste ble arrangert for norske bakere til utstillingen
Varene skal selges , og betjeningens innsats betyr uhyre meget p å dette området . Vi noterer med tilfredshet den li v lige kursusvirksomhet for butikkbetjening som er i sving p å mange steder i landet i Brødfaktas regi. Vi kan bare si til dem som ennu nøler : Gakk hen og gjør likes å !
Ellers står tiden i årsmøtenes tegn , og v i bringer en omtale av alt det vi har kunnet komme over, dels med hjelp fra landsforeningens direktør , dels også i form av klipp fra lokalpress en Hed e rlige unntakelser forekommer , men vi må si som vi har sagt f ø r : Hvorfor sender ikke alle foreninger automatisk melding til sitt eget blad ?
INNBYDELSE
I medhold av våre lovers § 7 , pkt 4 , innbyr vi herved samtlige våre medlemmer til Landsm øte t i Troms ø den 15. juni 1966 Detaljert program er sendt alle medlemmer ved rundskriv nr 2 / 1966
Baker- og Konditormestrenes Landsfor ening
Styret
Ansvarlig utgive r :
Direktø r Sverre Faafeng
R eda ktør :
Dr. t ec hn Arne Schulerud
T ekno logisk In stitutt
O slo Dep Tlf. 33 08 80
Annonser og abonnement :
Sr. Ol avsgt 28 Tlf 20 22 4 9 - 20 23 25
Dir ektør Faafeng privat 53 60 50
R. 4 - 1966
Stifteren av det tyske brødmuseum
70 år
Vi har tidligere omtalt det tyske brødmuseum i Ulm og gjort oppmerksom på de interessante ting man her kan se. Museet sikter langt ut over den lokale ramme og spenner vidt over alt som har med brød å gjøre i tid og rom. Det innskrenker seg ikke til blott og bar museal virksomhet , men arbeider også for å spre kunnskap om brød og vekke folks interesse for dette vårt hovednæringsmiddel. Dette vil fremgå av en liten oversikt over forskjellige tiltak , som vi har mottatt : Museet ble grunnlagt i 1955 og åpnet i 1960 , men alt i 1959 arrangerte det sin første særutstilling i bymuseet i Ulm Aret efter arrangerte det den første « Brødets dag » i forbindelse med åpningen av sin permanente utstilling , og da hadde man allerede utskrevet en prisoppgave for skolebarn om «Vårt daglige brød» . I 1961 holdt man den annen Brødets dag under mottoet «Alle mennesker skal bli mette », i samarbeide med FAO i Roma , og hvor 300 brødsorter var utstilt i kontrast mot hungerbilder Senere har det vært arrangert flere prisoppgaver for skolebarn , og museet har medvirket med å arrangere særutstillinger i forbindelse med begivenheter i diverse tyske byer ,
bakerlaugsjubileer osv ., på messer m.v.
Videre har museet medvirket i en hel rekke fjernsyns- og radioprogrammer og sendt ut en hel del skrifter og publikasjoner om brød. Det har mottatt flere utmerkelser for sin virksomhet , blant annet for utstillinger i andre byer i form av gullmedaljer Det museet vil kan sammenfattes følgende punkter :
1 Utforske brødets historie , formaling og baking
2. Pleie tradisjonene i de brødproduserende erhverv.
3 . Utvide sine samlinger til et sentralt opplysningssted for alt som ang å r br ø d.
4. Gjenopplive ærbødigheten for det daglige brød i d e videste kretser av folket
5. Henvende seg til alle mennesker som innser betydningen av brødet for vår kultur og vil gå inn for at brødet må beholde sin stilling som hovednæringsmiddel.
6. Opplyse flest mulig mennesker om verdens hungerproblemer og få dem til å engasjere seg aktivt i kampen mot sult. Dette er i overensstemmelse med FN' s organisasjon Food and Agriculture Organisation (FAO).
Museet omfatter en samling av redskaper og prøver av alt som har med brød og baking å gjøre fra de tidligste tider til idag Herved belyses sammenhengen mellem brød og religion , gamle laugsskikker , en samling av gamle bilder , og man har også et omfattende bibliotek. (Til biblioteket sendes nu Baker & Konditor som gave.) Museets arkiv omfatter tabeller , statistikk , filmer , lydbånd , lysbilder , fotos , avisutklipp m v.
S e nator e h. W Eiselen Ulm / Donau
ROSINEN I KAKEN ...
CALIFORNIA ROSINER
fra verdens beste fruktklima . De er garantert et solmodnet naturprodukt av toppkvalitettil fordelaktig pris
Samtidig får De jevn kontrollert kvalitet - rene rosiner, fri for stener og stilk .
Og Deres kunder ser tydelig hva de får CALIFORNIA ROSINER er saftige, mørke - og er godt synlige i bakverket.
CALIFORNIA RØSINER
TIPE
tralleovner
leveres i 2 utførelse r:
TIPE-REVENT
med r everserende luftstrøm
TIPE-SNURRAN
med traller som roterer sakte inne i ovnsrummet under steknmgen
For olje, gass eller elektrisitet
For allslags bakverk Gir pene og 1evne varer.
T I P E - S N U R RA N leveres driftsferdig fra fabrikk.
Settes på plant gulv og mot vegg på begge langsider og bak . Bare fronten må være tilgjengelig .
Trallene kjøres rett inn i ovnen
Som hovedovn eller som kompletteringsovn i større bakerier
Med Tl P E - S N U R RA N og
Tl P E- RE VENT skjæres omkostningene med ovnsarbeidet radikalt ned .
V i gir gjerne nærmere opplysninger
TIPE-SNURRAN
Den første tralleovnen ble laget av TIPE i 1959 Dermed skapte TIPE et nytt begrep innen bakeriteknikken.
Siden 1959 har TIPE levert et stort antall tralleovner og stadig utviklet og forbedret ovnene
TIPE' s store erfaring på tralleovner er en betryggende garanti for førsteklasses materialer , utførelse og virkemåte .
Eneforhandler for Norge
A K TIESELSMAP ET
PATENTSØKT
Det er dannet en forening til s t ø tte for museet av fremtredend e p erso nligheter på mel- og br ø do m r å det , fra vitenskapen og det o ffentlige liv, og som går aktivt inn for museets arbeide . Like ve l e r det en mann vi kan takke for a t denne enestående institusjon ha r sett d agens lys , nemlig senat or Willy Eiselen , som fylte 70 å r den 5. april. Som eier av to bedri fter som arbeider med lever anse r til bakeriindustrien i Ty sklan d og i utlandet, særlig melforbe dringsmidler og andre bakeria rtikler , fattet han tidlig interesse for brødet og dets historie Denne han s interesse er det som har satt s eg et så strålende minnesmerke
Betjeningskursus i Sarpsborg
19 av damene vi treffer i bakerforretningene i Sarpsborg-distriktet har nå gått på kurs for å lære å selge bedre , og ikke minst for å sitte inne med flere fakta om varene de selger. Det er Sarpsborg og Omegns Baker- og Konditormesterlaug som står bak kurset, som har vært avviklet på Handelsskolen , delvis da med lærekrefter derfra
Det ble arrangert en hyggelig avslutning på kurset , som har strukket seg over 7 kvelder Ved avslutningen var direktør i Brødfakta , Per Agnalt , for øvrig tidligere sarping, til stede for å gi damene de siste impulser til å selge mere brødvarer
Direktør Agnalt understreket at brødet har ikke lenger den sentrale plass det tidligere hadde .Målet for Brødfakta er å få folk til å spise mere brød Hvis en
klarer å få alle i Norge til å spise et brød mere pr måned skal en væ re forn øy d
Heller ikke våre helsemyndigheter er fornøyd med kostholdet. Ogs å de understreker at det spises for lit e brødvarer og for meget fett og sukker. Brødet er vår viktigste jernkilde. Det er i dag en konstant jernmangel hos det norsk e folk
Direkt ør Agnalt kom inn på problemet hvordan en skal få folk til å spise mer brød , og konklud erte med at den eneste måten må være å få brødet inkludert i middagsmåltidet. Det er jo svært va nlig i mange andre land
De norske bakerne må også ta opp konkurransen med importvarer hvis d e skal ha økt sitt salg. Det er allerede mye import av bak e r vare r hit til land e t , særlig da fra S ve rige Men det hele er
sin begynnelse. N å r tollmuren e er la ve re eller helt borte v il pre sset utenfra bli et helt annet
Til slutt under stre k et dir e kt ør
Agnalt at en i bak erforretningene ikke må væ re r e dd e for å fremheve varene b å de ve d ord og pene utstillinger.
Rektor Gunnar H e nriks e n ved Handelsskolen kom i en liten tale inn på kra vet til d e m som står bak disken Dett e kravet er i dag større enn noen gang tidligere
Rektor Henriks e n d e lte så sammen med formannen i lauget , bakermester H a l vo r se n ut diplomene til kur s deltakern e.
De som deltok i kur set var :
Reidun Furuli , Kjerstin Johansen , Inger Lien , Åse Aahl e , Mary Normann , Mai Kri sto ffer sen , Anne Fin sta d , Ann e Gr ete Kull erud , Solveig Holje , Ann e- Karin Knag, Berit E y d , Berit S i m enmoen , Else Bjørnland , Ell e n H e nriksen , Gunhild Berg , Else Gulbrand sen , Margo t H ansen , K ar i Wilhelms e n og K ar i Melsom.
Cn ny lan devintti.ng.
Elektriske nettbåndovner
Vi har den store glede å pre sentere våre moderne El VA elek • triske nettbåndovner Med dette produkt har no rsk industri gjort en ny landevinning , og vi er stolte o v er å kunne meddele al ovnene driftsmessig og bakertekn isk står fullt på hø y de med de beste utenlandske
Under konstruksjon og fabrikas jon av d is se nettbåndo v ner har v i valgt utelukkende å gå inn fo r beste s ort materiell og høy · esle faglige standard i utførelsen
Allikevel ligger våre priser r imel ig an i fo r hold til utenlandske ovnsfabrikata
Vi tilbyr gunstige betalings v ilkår og hurt ig le vering Vi slir til tjeneste med utarbe idelse a v p r osjekter
Ved kjøp av en norsk ovn vil De kunne dra nytte a v vår serv ice • tjeneste -
Lang garant i
I tillegg til disse ovner leveres også automat is ke raskeskap , varmevekslere , transportanlegg og annet spes ialutstyr
Oslo Baker- og Konditorlaugs generalforsamling
ble holdt den 31. mars 196 6 under le delse av oldermannen , disponent A lf Røed D et var års ber etn ing o g regnskaper, samt va lg til fors kje llige komit eer.
Sstyret be står av : O ldermann : Disponent A Røed N esto ldermann : bakermester Knut Hernæs
Skattmester : konditormester Knut Hals
Bisittere :
Bakermeste r Halvor Brun
Konditormester Willy Bernt Samson
Baker- og konditormester Kaare Nordby
Varamenn:
Kontorsjef Hans Engebretsen
Bakermester Finn Christensen
Konditormester Otto Johansen
Ved laugsammen s lutning en den 12 . mai 1965 ble det innvalgt følgende æresmedlemmer : Siden forrige generalforsamling er Hugo Tobia sso n samt Johan Hiorth og Nils Grotnæs - Lars e n avgått ved d ø den , og forsamlingen mintes disse ve d møtets å pning . En gikk deretter over til dagsordenen
Samtlige regnskap ble referert av kassereren , Knut Hal s og di -
rek tør Faafeng , etterat Faaf eng hadde referert styrets b ere tning for perioden. D et fr em kom ingen bemerkninger til postene 1, 2 og 3 I forbindelse med Grefsenvn 12 redegjorde Oldermann en nærmere for fyringsanlegget , og varslet om at eiendommen nu står foran endel opp-pussing.
Kontingenten ble vedtatt uforandret
Fra til 2 svenner
kr 40 , - pr år
Fra 3 til 4 svenner
kr 60 , - pr år
Fra 5 til 7 svenner
kr 100 , - pr år
Fra 8 til 12 svenner
kr 150 , - pr år
Fra 13 til 15 svenner
og over
kr 200 , - pr år 16 svenner
kr. 250 , - pr. år
Det ble besluttet at neste generalforsamling trekker ut 3 medlemmer av styret som skal sitte y tterligere 1 år.
Som varamenn til styret ble va lgt:
Hans Engebretsen
Knut Østby
Harald Petterson
Til Land smø tet 1966 ble valgt : Repr esentantskapet :
Alf R øe d , W B S amson
Varamenn:
Hans Engebretsen, Knut Hernæs , Harald Petterson , Halvor Brun
Delegerte : K. Hernæs , H . Engebretsen , H . Petterson , S Strand , Per Samson
Varamenn:
Hans Hernæs , Knut Hals , H. Hals , Martin Nordby
Under eventuelt ble nedsatt et arbeidsutvalg til å ta seg av reklamen på lokal basis : Haakon Hals , Per Samson , Knut Hernæs , A . Aschim .
Videre ble det besluttet å rette en henstilling til De norske Gjærog Spritfabrikker om å sette igang lokalt for Oslo , trekk av 1 øre på Gjærbonusen for å benytte disse midler til reklamen
Ang åe nde Yrkesskolen orienterte H Brun om at anbud nu var sendt ut Møtet hevet.
Deretter var det en enkel middig , hvorunder Oldermannen ø nsket velkommen og Kaare Nordby takket for maten - etter først kort å ha redegjort for dagens tariff-forhandlinger i N A F
KAFFEBRØD
De la sikkert merke til fotografiene av hvetebrød og klipningsinstruksjoner for disse i mars-nummeret av Baker og Konditor.
I samme nummer var det også på side 99 en interessant salgsprognose fra Sverige med optimistiske betraktninger om mulighetene for økt salig av kaffebrød.
Tenk da på de store muligheter for salg her i Norge, hvor kaffebrødet er lite utbredt! Men det må være godt, og her gir vi Dem en oppskrift på virkelig førsteklasses kaffebrød:
ltr. melk
300 gr. gjær
50 » Palsankrem
30 gr P T. Bakfettblanding
800 » Sweete x Bakefettblanding
150 » Zeelandia Ka vringekstrat
16 » FRUTO Kardemomme Bakefettblanding
800 » farin ca. 3500 » h vetemel
Hold kald µeig Temperatur ca. 24 ° C. Eltetid 10 minutter og modningstid 10-15 minutter.
Deigkonsistens en avpasses slik at deigen ikke blir klissen , men smi dig og lett å arbeide med. Deigen deles i stykker a 100 gr . , som rulles ut til ca . 50 cm . lange «pølser » .
Sl åes så opp med 3- eventuelt 4-fletting til flettekranser , flettebr ø d eller flettede kringler. Kaffebr ø d kan også formes som enkle utlangede br ø d a 300 gr deig vek t , som da klippes i kantene , konferer mars - nummeret av Baker og
Konditor
DERES KUNDER VIL LIKE DET!
Til Deres tjeneste med råd og dåd, står:
OSLO
Bakernes og konditorenes spesialleverandør.
Beretning for Oslo Baker- og Konditorla ug
for perioden mellom generalfo rsamlingen 29. mars 1965
og 31. mars 1966 (utdrag)
Laug ets medlemstall pr. 15. mars 1966 var 60 b e drifter og 36 personlige medlemmer , ialt 96 medlemmer. ( Forrige år : 102 . )
F ø lgende tillitsmenn og komiteer ble valgt på generalforsamlingen 12 mai 1965 :
Styret:
Oldermann : disponent A Røed
Nestoldermann :
bakermester Knut Hernæs
Skattmester :
Konditormester Knut Hals
Bisitter e :
Bakermester Halvor Brun
Konditormester Willy Bernt
Samson
Baker - og konditormester
Kaare Nordby
Varamenn :
Kontorsjef Hans Engebretsen
Bakermester Finn Christensen
Konditorm este r Otto Johan se n
Det har i beretningsperioden vært avholdt konstituerende generalforsamling 12 / 5 og medlemsm ø ter den 15 /6., 14 /9., 12 / 10 ., 8/11, og 2 /3. , samt årsfest d en 6. de sem b er 19 65. Vid ere h ar O s lo Baker- og Konditorl a ug
i samarbeide med Brødfakta arrangert 2 kurs p å Frogner komm Handelsskole for butikkbetjening
Styret har hatt 7 m ø ter til behandling av aktuelle saker D et ble den 25 -26 september invitert til høsttur med damene på Lifjell Turisthotell , B ø i Telemark , men arrangementet strandet p .g. a. for liten oppslutning
Programmene ved medlemsmøtene har vært følgende :
Orientering om den nye Bakerlov Redegj ør ing for kursvirksomhet for butikkbetjening.
Demonstrasjon av kjøledisker Orientering om datamaskiner Orientering om Maragarincentrale ns smørbrødkurs.
Foredrag med lysbilder v /Olav Tj ø nneland (Nord-Norge)
Nytt om tankan legg for bakere.
Aktuelt om korn- og melb landinger.
Aktuelt om annonsering .
Sa mmens lu tnin g e n a v O sl o Bakerlau g o g O s lo
Co n d itorl au g
Den i forrige beretningsperiode nedsatte komite for sammenslutning av de to laug , fremla utarbeidet forslag til lover og overgangsbestemmelser for O s lo Ba-
kerlaugs Gen eralf or sam ling 29 mars 1965 , og G enera lfors am lingen s lutt et seg ens t emmig til forslaget.
O s lo Conditorlaug behandl et også forslaget på sin generalforsamling , og gjorde lign en d e vedtak.
Den konstitu eren d e generalforsamling for det sammensluttede laug ble holdt i Oslo H ån d verksog Industribedrift e rs lokaler den 12 . mai 1965 under led else av Bak e r - og konditorm este r Kaare Nordby som valgt ordfører. Her ble sammenslutningen konfirmert ve d enstemmig ve dtak Lauget ble ve dtatt å hete :
O sl o Baker- og Ko n d ito rlau g og stiftelsesåret fø lger det eldste av d e to laug , nemlig 18 44 som er Oslo Bakerlaugs stiftelsesår. Det nye laugs styre ble sammensatt av 3 medlemmer fra h ve rt laug , og generalforsamlingen va lgte di spone nt A. R øe d som det n ye laugs første Oldermann.
P ris og tariffspørsmål Etter ind e k so ppgj øret av 22 februar 1965 har det ikke i beretningsperioden skje dd noen endringer i pris eller tariffspørsmål,
id e t ind e ksforhold e ne har vært sv æ rt stabile i den etterfølgende periode
Man st å r imidlertid nu foran nytt tariffoppgjør idet gjeldende tariffer utløper 30 april 1966 Forhandlinger om ny avtale er igang på topp-planet
Tilgangen til fagene
Pr 1 / 1. 1965 var det ialt 22 bakerlærlinger Det tilkom 7 stk og sluttet 2, 6 stykker besto prøven i 1965, slik at det ved årsskiftet 1965/66 var 21 i funksjon . For konditorene var tallene 26 + 9 = 35. 10 stk har bestått og 1 sluttet uten prøve , slik at det ved å rsskiftet var 24 i funksjon.
Råstoffsituasjonen
Tilgangen av nødvendige råstoffer har vært fullt ut tilfredsstillende På de fleste varer har prisene vært nogenlunde stabile. Sukkerprisene har imidlertid vært sterkt fallende etter en periode med unaturlig høy pris såvel på verdensmarkedet som hjemmemarkedet .
Påskeaftenlukningen
Efter samtykke fra byens formannskap ble det påskeaften gjennomført lukning som for tidligere år , og som fastlagt i gjeldende avtale.
Ny bakerlov
Proposisjon om ny Lov om arbeidstida i bakerier ble fremlagt for Stortinget til behandling i vårsesjonen 1965 . På en rekke punkter avvek Proposisjonen fra Bakerlovskomiteens innstilling til ny lov Det ble fra Landsforeningens side gjort forestilling om disse endringer for Kommunalkomiteen før behandlingen i Odelstinget og Lagtinget De borgerlige representanter støttet våre standpunkter , men med Stortingets daværende sammensetning ble Odels -
tingsproposisjon e n v edtatt uten endring e r mot de borgerlige partiers stemme .
Loven gir visse positive endringer , s æ rlig n å r det gjelder nattarbeide foran helligdager som medfører særlig sterkt arbeidspress. Den gir også en klarere definisjon av hvem som går inn under bakerlovens bestemmelser.
Konkurranseforholdene
Det har i året ikke vært reist noen spesielle spørsm å l som styret har måttet ta standpunkt til vedrørende konkurranseforholdene
Utstillingen «Dagens Husholdning»
I likhet med foregående år fikk Lauget tilbud om å delta i utstillingen på Sjølyst Styret fant ikke å kunne belaste Laugets midler med en slik utgift iår , men stilte seg positivt til deltagelse fra medlemmenes side. Det ble derfor rettet forespørsel til medlemmene om ønske om deltagelse i et felles arrangement Det viste seg imidlertid at interessen var altfor liten til at et slikt arrangement kunne komme på tale , og saken ble derfor stillet i bero.
Æresmedlemmer
Ved laugsammenslutningen ble der i det nye laug innvalgt følgende Æresmedlemmer :
Bakermester Hans F Andersen
Bakermester Arnt Hansen
Bakermester Kaare Nordby
Konditormester John Møllhausen
Konditormester Arne Myhre
Konditormester Hugo Tobiasson
Der ble til æresmedlemmene tegnet diplomer som ble overrakt dem ved Laugets årsfest. For Hugo Tobiassons vedkommende ble diplomet post mortem overrakt hans sønn
Andre saker som styret har behandlet
Styr e t har gjort h e n ve nd e lse t il Lærling e skol e n om å s ø rg e for a t eksam e n e r fortrin sv is ikk e blir lagt til dager fø r h e lligdag e r , d a bedriftene v anskelig kan unnvære læ rling e n e s arb e id s kr a ft p å slike dager .
Dam e foreningen har t ilbud t Lauget å komplett e re agr a me n e i Oldermannskj e d e t , o g tilbud e t e r med takk mottatt.
Da den fane O s lo Bak e rlau g har , nu ikke leng e r er brukbar , antar st y ret at det vil vær e pr a ktisk å skifte duk p å fanen s lik at navn og motiv kan harmon e re med det ny e Laugs int e r e s se r. Også laugsseglet må endr e s for navnets vedkomm e nde.
Et spørsm å l om å avst å I ø re av gjærbonusen til Br ø dfakta har vært anbefalt a v så v el styret som generalforsamlingen .
Da det fra nyttår 1966 er blitt endring i led e lsen a v Landsfor eningens kontor , har st y r e t s lutt e t avtale med Da w es om kon s ulenttjeneste for Lauget. og om best yrelse av Grefs e n v n 12 St y r e t har leiet kontor til kon s ulent v irk s omheten i Holbergsgt. 23 , og Da we s kan derfor konsulter e s a v Laug e t s medlemm e r for v anlig opplysningstjeneste
Til L æ regutthjemm e t har Lauget bevilget kr . 150 , - s om bidrag for å ret 1965.
Styret har til Land s for e ning e n uttalt seg om e n s ak ve dr ø r e nd e en møll e le v erand ø rs produk s jon splaner for v ar e r s om naturli g h ører hjemm e under ba kerfag e t , og tatt bestemt a vs tand fra a t s lik produksjon s ett es ig a ng.
Oslo den 15 mar s 196 6
Oslo Baker- og Konditorlaugs
styre
A. R øe d
Old e rmann
-
Gode wienerbrød til kaffen blir fort -en vane. Jevn, høy kvalitet bygger opp sikker avsetning dag etter dag. FA VO RIT margarin er et viktig råstoff i gode wienerbrød: Myk, lett å arbeide ut - bordmargarinens smak og rullemargarinens egenskaper. Det merker man lett på wienerbrødene! - og på salget!
KEMPER ANLEGG!
KEMPER BRØDAGGREGAT
KEMPER ELTEMASKIN
KEMPER SIKTEMASKIN
Spør Deres kolleger
Lengst fremme - Kvalitetsmessig
Aktuelle ting på medlemsmøte
Oslo Baker- og Konditorlaug • 1
Møtet fant sted i Håndverkere n 2 mars Tilstede var 16 medle mmer , samt oldermannen , disp onent A. Røed, og sekretæren , a dvokat Faafeng
På programmet sto « Diskusjon omkring annonsering» og oldermannen hadde den glede å hilse konsulent Egil Tresselt velkommen. Han var kommet tilstede foranlediget av direktør Agnalt og sekretær Faafeng , for å delta i diskusjonen
Oldermannen opplyste at samtlige de han hadde spurt hadde uttalt seg positivt om salget av boller og kaker i anldening morsdagen og fastelavn Utgiftene beløp seg til kr. 3520 , - (kr. 1760 ,pr. gang) i de tre avisene , og Røed mente at det hadde vært vel anvendte penger - som tas av gjærbonusen.
Derpå ble ordet gitt til direktør Agnalt i Brødfakta, som innledet diskusjonen med bl.a : å peke på at reklamen er ett ledd i arbeidet for å påvirke mennesker. V å r reklame må ha en klar målsetting : 1 ) Ha tak i de som ikke tidligere har kjøpt boller og kaker , og 2) få tidligere kunder til å kjøpe m e r . Det er vanskelig å se hvordan dette kan oppnås, Agnalt selv trodde på en eller annen form for sjokk-utstilling ( 100-vis boller rett i synet på folk) , altså impuls. Og selvsagt hånd i hånd med ekspedisjonen bak disk. Han ville gjerne se faktum i salget i forbindelse med annonseringen til morsdag og faste-
lavn , det vi bygger på er vel tro og ikke viten
Han kom også inn på den sporede økning i melomsetningen som synes å gå til hjemmeforbruket
I den etterfølgende diskusjon deltok Per Samson , Haakon Hals, Halvor Brun , Hans Aschim, Bjørn Bratsberg , Knut Hernæs. D et ble pekt på at posene kan benyttes til reklame, likeså bilene og vinduene. Men spørsmålet ble også reist hvorvidt det var bakerne selv som våknet ved annonseringen - og ikke publikum ! Det ble også hevdet at Pågen og lignende firmaers annonsering har medført at bakerne har hatt en økning i salget av kaker
Derpå ble ordet gitt til konsulent Tresselt . Han pekte på at vi nu snakker om det vi t r o r. Men vi vet også en del - for eksempel hva vi solgte for. Han mente det ville være av betydning å samle data om salget - meddele til direktør Faafeng hva dere solgte for. Uten tall blir det bare et vitnemål om tro og vantro. I noe fargerike ven d inger pekte han på bakerbutikken som nabolagets markedsplass - med oppslagstavle Han pekte på som betydningsfullt at alle i bedriften fikk orientering om alt nyttsærlig de eldre i bedriften. Og så holde publikum orientert og skape tillit.
Jakob Hanssen kom inn på «bollemandag » som Tresselt mente ville egne seg som salgord , og
fikk her støtte av Bratsberg, som forøvrig pekte på at det ville være bedre å annonsere til tider på året da en hadde det noe roligere. Fastlavn og morsdag selger uansett , mente han.
Agnalt spurte de tilstedeværende om disse , dersom pengene ble stillet til disposisjon , kunne tenke seg å bake etter oppskrift og stille ut etter direktiv med butikkmateriell etc. inn i lokalene. Han ville i så fall gjerne ta et møte med alle damene Alt dette også forutsatt at det ikke skulle koste noe direkte for firmaene.
John Møllhausen sen kom inn på de produkter Agnalt nevnte og fortalte at hans firma hadde prøvet disse svenske produkter uten hell. Han mente også at « bollemandag » 50 ganger i året, hvis det var et forslag , var et vanskelig forslag. Men utmerket at en ventilerer slike ting. Idag er det et merkelig marked som det gjelder å sette seg inn i. En kan jo selge varer i konkurranse vegg i vegg med 10-15 % prisforskjell.
Kobbeltvedt pekte på at reklamen må være positiv og orienterende - gi beskjer om f eks. hvilket brød som holder seg best i ferien - påske eller sommer. Hva betyr brød i kamp mot sykdom etc. Han ønsket samarbeid mellom bakerne på dette felt . Hals etterlyste et utvalg til å utrede det veldige materiale som denne reklamesaken jo er.
Aschim pekte på farsdagen som
en dag en kunne samle seg om ,......., da var det også rolig hos bakerne. Og hva med et fremstøt p å julebakstens område?
I diskusjonens løp var b ak e r n e s varer stadig nevnt , men hva med konditorene ? Både Samson og Møllhausen var inne på dette , bl.a. konditorenes for-
N å r jeg idag forteller at v å r kjære venn og kollega , ordfører i Baker- og Konditormestrene s Landsforening' s Representanskap , baker- og konditormester Kaare Nordby , den 4. mai fyller 60 å r vil ve l de fleste av hans mange venner tvile på om dette kan være sant.
Men det er ingen tvil , han e r født i 1906
Kaare Nordby vokste opp i et typisk baker- og konditormiljø , som ga ham en førsteklasses faglig og merkantil utdannelse Dette har preget ham gjennom alle år og har gitt ham den bakgrunn som fag- og organisasjonsmann , som vi gjennom mange år har hatt nytte av innen vår næring .
Kaare Nordby er et typisk jamenneske og under mitt lange samarbeide med ham kan jeg ikke huske et eneste tilfelle hvor han har unnslått seg arbeidsoppgaver han er blitt bedt om. Han har alltid arbeidet med og løst sakene med samme iver og interesse .
D erfor la baker- og konditororganisasjonen tidlig beslag på Kaare Nordby' s arbeidskraft Først gjennom Oslo Bakerlaug hvor han i en årrekke var Oldermann , siden som mange-årig styremedlem i B.L.F og i de siste
hold til Brødfakta, og Møllhausen meddelte at han på Landsmøtet ville ta spørsm å let opp om et nytt symbol for de nu sammensluttede laug og foreninger.
Under posten « Eventuelt » fremkom ingen bemerkninger , og Tresselt fikk ordet til takk for seg før møtet ble hevet. Han orien-
Kaare Nordby 60 år
terte om e t annon s eopplegg m e d pr e miekonkurrans e som Br ø dfakta nu hadde la gt opp til i ukepressen , samt om Sevent e en - klubbens virksomhet ut over land e t i tiden fra 6 . mars og ut april måned . Møtet ble hevet kl. 21.15 og det var deretter fellesbespisning f.
6 å r av denne periode som formann
I hans formannsperiode ble fler merkesaker løst , jeg vil fremheve sammenslutningen av B.L.F. og N C.L. , opprettelsen av Brødfakta , hvor han straks gikk inn i arbeidet med iver og interesse og påtok seg formannshvervet i den første vanskelige oppbyggingsperiode
Utallige er de reiser han har foretatt rundt i landet i disse formannsperioder for å spre opplysninger og informasjoner om den næring han går så fullt inn for . Jeg v et at kolleger over hele landet har satt pris på hans besøk,
og at han har få tt venner for livet p å grunn av den joviale og kollegiale måte han har møtt sine y rkesfrender p å.
Disse yrkeskolleger fikk v ed hans fratreden som formann i B. L.F. vist sin takknemlighet ved å utnevne ham som særesmedlem a v v å r Landsforening.
Kaare Nordby har evnen til å forst å hva som skjer i tiden innenfor vår næring Han har selv bygget opp en moderne bedrift. Ved enhver anledning forteller han sine kolleger om sine erfaringer , og hans dører , såvel hans private som bedriftens , er alltid åpne for de som ønsker å besøke ham.
* * *
Dine kolleger over hele landet vil benytte din 60-års dag til å hilse og takke deg for ditt store virke innenfor vår nær in g , og uttrykke vårt håp om at du fremdeles vil være frisk og rørlig , slik at vi i mange år fremover kan høste av din rike erfaring Personlig vil jeg benytte anledningen til å takke deg for alle de givende og hyggelige stunder som ogs å jeg har delt i ditt gjestfrie hjem sammen med deg og din familie
Hjertelig tillykke !
Bj . L.
Andorra pai
Hur ringen till denna paj fodras fram• går bast av bilderna t. v. Tank på att mordegen i bolten skall naggas, var• efter den bestrykes med hallonsylt och bokas av Nor detta kallnot fyl• les tårtorna med forskkokt vanilj • kram, dor vi tillsatter 4 aggulor samt ca 200 g i Maraschino inlagda kors• bar pr kilo fordig vaniljkram for att ytterligare forfina kramen Bestryk åter tunt med fordigvispad marang (30 g socker pr ciggvita) Bestro det he la med hyvlad mandel , pudra over med florsocker och flamma av i het ugn
Copyright: Richemontskolon Fo chsc hul e und Versuchsonstolt des Schweizerischen Bocker-Kond ito r mei :: terVerbondes
Socker kringl o r saljes I sm åbrodsvikt. De lampar sig utmarki till specialforpacknin g, men ar mycket sprada och tå l ej att staples
På re na , men ej smorda plå t ar, spritsas kringlorna upp, direkt mede ls! en strut M ed lit e vona går det mycket fort att spritsa den smidige massen i form av en enkel kringla.
Man haller ri kl igt med parlsocker på bord e t och foser hagt med socker over forsto rad e n som bilden viser. Sockret skall liksom stjalpo s over den forsto raden, annars skjuter man bort de spritsade kringlorna
Re cept:
1000 g smor )
650 g florsocker j vispes pori:iS t
2 ½ d l t empererade agg ) tillsattes långsamt så an 2 ½ dl tempererad kaffegrodde f mas s en blir latt och luftig.
1500 g mjol (arbetas snabbt i, så att d ege n absolut e j bl i r s eg.)
SALG OG
MEDDELELSESBLAD Til ALLE SOM SELGER BAKERVARER SERVICE
ORDEN I FORRETNINGEN
Med god orden mener vi at varene er stablet riktig i velfylte hyller og disker slik at kundene ser hva vi har å tilby og kan velge selv i et rikt sortiment. Varene skal være ordnet slik at samhørige typer ordnes i «avdelinger». Det gir grei oversikt for kundene, og det er lettere å bestemme seg for hva man vil velge. Husk det er viktig at det alltid er nok varer i hyllene. Det skal alltid «bugne» av varer Det selger best.
SETT VARENE FREM
ningsstativ, noe vi absolutt anbefaler, eller trekke frem brødkassene, fylle dem med varer og stille dem ut i forretningen.
Når det gjelder stabling av brødvarer, vil vi gjerne komme med følgende tips:
I. Sett varene frem på en enkel og lett synlig måte slik at kundene ikke kan unngå å legge merke til det. 2. Ikke bland brødtypene, men la de stå mest mulig
Kundene må alltid se hva De har å tilby av brød og sammen. Husk å stable varene i god orden slik at kunbakervarer. Sett derfor varene frem slik at kundene dene får et godt inntrykk. lett kan velge hva de vil ha. Varestablingen kan gjøres 3. Bruk pene, fargerike brødposer og utnytt Brødfaktas på så mange måter: De kan lage pyramider av brød, reklamemateriell. De kan også stable brød uten emsette brød i kurver på disken, sette frem et selvbetje- ballasje. Bruk fantasien.
KUNDENE LIKER DET
OG KJØPER MER
Fortell om småbrød!
Brødfaktas kampanje for småbrød har nå pågått en tid, og det er hyggelig å kunne konstatere at noen forretninger har fulgt opp med egne tiltak. Bildet øverst gir et godt eksempel på dette. Vinduet er utnyttet på beste måte med selvlagde plakater og masse brødvarer. Inne i forretningen selges det varme supper med brød til.
Om dette sier innehaveren at det var meget vellykket. Salget steg betraktelig og publikumsinteressen var upåklagelig Ved å sette frem kurver med småbrød inne i forretningen solgte man på impuls. Det viser seg nemlig i praksis at l!J av kundene på forhånd ikke vet hva de skal ha når de går inn i en forretning for å handle. Derfor er impulssalg av småbrød et meget effektivt middel når det gjelder å øke omsetningen.
Pariser/off
Semler
BARE CA 1/3 AV DERES KUNDER VET PÅ FORHÅND HVA DE VIL HA I
Horn
G,fler
~]il Yi bp- , i ill alltid Linnea
planteniargarin
( det gjør de fleste!)
,
, ' · Alt i \ Å- ekte 9Ulf.! ,
de/tag Linnea-konku I vårens 10 ~rne med i tre rranse er (ter gedigne armbånd kn,ng om ialt Sva~1;irr i ekte gu//)_med charms
På forsid,g og Vinn
De f en av Linne p/ inne Linneab/o a-pakkene Vi/ Påantemargarin er mster, som Vår _ Pakken so 0 PPkalt eft v, imidlertid lam er gJengitt her her. spørsmålet get en liten fei/ ar i:si~ungne '7nge fu~Æ
P k opper er det å g vor man- si nmgen? P den riktige nv ned sv navn o aret - sa r, L· adresse mmen med 1 1nnea p - og se d innen 15: 15' ostboks 68 0 ,n det I· 66 ' S O 6 _
M å na d e ns bokv e rk från Sverige s Konditor-Forening s Fock skola i Uppsolo
So ckerkringlor
D en c nklaste kakan kan ofta bli den me st e ft c rfr å gcde. D e l klagos ibland p å att vi gi:ir for sota ka kor. Sockerkring lor ar sota, myck c t sota. Men som a llt i d komm e r vi att konstat cra a tt e n sot kaka som ar god , li l lhor d e n mest omtyckta - ac h så lda - i sortim z n t et!
Ska k a pl å ten med korta ryck fram å t, så a t t sockret fi:irflyttar sig over samlliga kakor
Baka i 190° så de blir lju so o c h sproda Lagg d e m omed e l b a rt i tat burk
Pl å te n l y ft es nu upp och sockret skakos av.
Co p y r igh t Ko nd i t o r fockskol on Foto Ko nditorn
Citronfromage-bakelse
Anslag Grodde
Citronpasta
Sockerlag Gelatin
Anslag spritsas i en folieform Efter avbakningen avskares e n rund plotta An slag et i folieformen drankes med sockerlag smaksatt med citron Darp å spr,itsas en stor kula av citronfromage Anslag splattan pålagges. Kyles och / eller djupfryses, siktas med pudersocker
Russintosca
Mo rd eg
Mondelmassa
Kram
500 g Tosca
200 g Hyvlad mandel
200 g Ru ssin
100 g Apelsinskal
Fod ra låga trekantiga formor med mordeg. Los mand e lm assa med vaniljkram. Halvbokas Smalt darefter toscamassa, blanda in mandel , russin och apelsinskal. Bok as fardig.
Graddring med vindruvor
Mordeg splatt or runda Ø 70 mm
Mordeg sringar runda Ø 70 mm
Hallon sylt
Vaniljkram
Grodd e
Stick ut mordegsplattor och ringar i motsvarende anta I. Baka av Lagg en klick hallonsylt och en ring vanil jkram på varje , spritsa darefter en ring med gelatingreidde. Glasera mordegsringen med citronfondant och fyll den med vindruvor Kapsl as
KO NDITORMES TRES SAMMENSLUTNING
har holdt et m eget go dt besøkt kurs , for butikkbet jening i samar b e id med Brødfakta og T e lemark
Ha nde lsgym nas
Kurset start e t opp i H an d e lsgymnasets lok a l er i Skien , mandag 3 1 jan d å. og fortsatte fr em til 2 1. mars med en undervisningskv e ld pr. uk e under le de lse av hr handelfagl ære r Arn e R øe d , Skien
På en meg e t d y kti g måte innførte han i detaljha n d e le n s mange og meget interessante probleme r . et mektig reportoar som han b e h ersket til fu llkomme nh et , h er bl e brukt 4 kvelder å 3 timer
Med e ls kv er dig imøtekommenhet fra Margarinc e ntralen , fikk v i b enytte hr b akermester S c h arff t il d e mer faglige og spesielle ting for vårt fag , h an mestret oppgaven h e lt utmerket og vi er meget v e l fornøyd med hans måte å takl e undervisningen på.
Vider e hadd e Frit zøe M ø llers di s ponent stillet se g imøtekommende til opplysninger når d et gjaldt mel og m ø ll e drift , hand e lsm ø ll enes oppga ve og mø llehistorie , e leve n e fikk e n mege t grun d ig innfø ring i alt h va angår mel og d ets anvendelse , hjertelig takk hr M ei de!!.
Nytt men uhyre viktig innslag innen und e rv isningen var B yve t eri n ær Ly s n es- Larsens innlegg om rensligh e t , h e lsefor s krifter , orden og ikke minst p å kl e dningen og betjening e ns re spe kt for d e nne , h e r tror vi b estemt at våre dam er h ø stet nyttige e rfaring er, noe som sikkert vil gi seg ford e lakti ge utslas:i
V e d C entra lens undervisningskvelder va r et ve id av bak er- og konditorvarer tilstede. Scharff oppfordret dam ene til å bruke kakene og br ø dets navn , i mange tilfell e r meget vakre sådanne , han syntes ikke noe særlig om at d et for d et meste ble brukt bar e pekefingeren .
Han b e r ø rt e også som så mang e fø r har gjort, nemlig v induen e , d ø de fluer , falm e d e esker, papir og ann e n lort burde absolutt ikke væ re der , v induet e r butikk e ns ansikt d et b ør vi merke oss , og respektere
Så noen ganske forsiktige ant y dninger til mesteren selv , ve l kurset er ve l i ha vn , nu står det tilbak e å gjøre seg nytte av hva vå r betjening har lært.
V æ r behjelp e lis:i med oppl ys ninger når det gjeld e r na v n , ingr e dienser , gjerne litt nærings ver di. br ø d e ts og kakenes uh y re mangfoldis:ie måter å anvendes på Vi må nemlig følge opp skal vi overleve .
D et er vel neppe noe y rke som har så mange oppga ver å løse som n et topp os s.
Bare ta for eksempel presentasjonen av vå re produkter , vinduet står sikkert så go dt som un yttet
Ved avslutningen a v kurset som fikk en festlig ramme , va r samtlige elever møtt frem , direkt ør
Agnalt sa no en manende ord , om at nu m å v i n ytte hva vi har lært , og ø nsket l y kke til. Vår formann kom så med en kort appell , og så bega man seg til bord ets gleder
T il slutt rettet Margrethe Krogness p å vegne a v elevene en takk for h ygge li g samvær under kurset , hun sa bland t annet at d amene var svært forn øy d e, og da har jo Samm e nslutningen også god grunn til å væ re d et.
Vi v il ogs å rette en spesie ll takk til hr rektor
Odd Johnsen for h ans sto re imøtekommenhet , mange takk Odd
ROPAL
DET BESTE MIDDEL MOT TRÅDTREKK
Med RO PAL i deigene er De garantert 100 % effektivitet mot trådtrekk i brødet. ROP AL er smaksnøytralt og har ingen innvirkning på volumet. Brødkvaliteten hol der seg , og D e får inge n misfornøy d e kunder.
ff RNEE) CORNELIUSSEN
Løren vange n 39
Postboks 69 - Økern - Oslo Sentralbord 21 83 20
Skal De kjøpe ny
HVILKE KRA V KAN DE SOM FAGMANN FORLANGE
AT EN GOD OVN SKAL OPPFYLLE?
KRAV : SVAR:
1 Solid konstruksjon
2 Driftssikker
3 Rasjonell drift
4 Passende for Deres produksjon
5 Lett å betjene
6 Serv ice
7 Pris
1. SENATOR er bygget på Werner & Pfleiderer ' s mange-årige erfaringer .
2. SENATOR er gjennomprøvet og levert til over 400 fornøyde kunder
3 SENATOR leveres med syklotermsystem og kan således leve res med olje- elektrisk- eller gassfyring , og har innebygget kaldtvannsteam
4. SENATOR leveres i 3 størrelser : 13 ,2 - 16 - 20m2 stekeflate (ca 4 plat e r pr m2).
5 SENATOR betjenes med skyvebrett , og tømmes ved utkjøring av nettbånd
6. SENATOR har årlig kundeservice , som utføres av fabrikkens s p es ialutdann e te folk
7 SENATOR er billigere enn De tror og vi yter fordelaktige betalingsbeting e ls e r
RESULTAT: SENATOR ER OVNEN FOR
Kurser for butikkbetjening i Oslo
Det har vært holdt 2 kurser for butikkbetjening i Oslo. Kurs e n e har vært holdt etter Brødfaktas opplegg i samarbeid med Frogner Kommunale Handel ss kole Faglærer har vært Ole Omundsen Begge kurser har v ær t fulltegnet. Begge kurser har s trukket seg over 7 aftener , 3 timer e n gang pr . uke .
D e t vil v ise seg i praksis hvor v er d ifu ll e diss e kur ser har vært , men v i oppfordrer alle d e bakermestre som har hatt sine damer på kurset å følge opp det som damene n å har gjennomgått og lært. Vi har tidligere vært inne
Saran*film
8000 kilometers reise
og allikevel ferskt fra ovnen!
Sarali Film
Det er en kjensgjern i ng at dansk rugbrød i dag eksporteres til hele verden takket være Saran * film som holder brødet ferskt fra ovnen selv p å de lengste reiser.
N å r den amerikanske husmor kjøper sitt danske rugbr ø d , kan det være inntil 3 må nede r gammelt, men pakket i Saran film er det nøyaktig like s å friskt og velsmakende som da det kom ut av ovnen
Saran film forhindrer ikke bare fuktighetstap , men ogs å enhver smaksforandring , samt at bakte ri e r og sopp f år utviklingsmuligheter
Saran film er derfor ideelt til pakking av bakevarer - fra rugbrød til kaker av forskjellige slag.
Henvend Dem t il vår d is tr i butø r Bjø rn Wel i n La rsen A / S , Grønland sl eiret 17, O slo 1, for nærmere opplysninger
• l nd r egist r eret va re mærke for The Do w C he mical Company ·
på nødvendigheten av å ha konta ktmøter en gang i måneden med bu tikkbetjeningen over en kopp ka ffe , idet vi tror utveksling av er faring vil ha stor betydning for så v el bakermesteren som butikkbe tjeningen De store firmaer som t il stadighet har kontaktmøter
K ontingenten for 1966
Vennligst husk kontingenten fo r 1966 ! Siste frist for betaling v ar 31 . mars . Det er mange som h ar glemt dette, og kontoret vil med dette minne om innbetalingen. Det sparer oss for unødige utgifter dersom hver enkelt uten v idere påminnelse straks sender s in kontingent Gjør det derfor nu. Takk!
Stipendier til USA
Vi har mottatt et sirkulære fra American Institute of Baking i Chicago , som gjør oppmerksom p å at der deles ut et antall stipendier til noen av instituttets kur s er Di ss e kursene går under
med butikkbetjeningen er ikke i tvil om at dette er et meget viktig ledd i salgsanstrengelsene.
Forøvrig hadde vi gjerne sett at bakermestrene se lv hadde vært mere tilstede på disse kurser enn tilfellet var.
Bildene viser endel motiver fra
avslutningsfestlighetene som bl e arrangert i Agra Margarinfabrikk A / S med Margarincentralen A / S som v ert. For øv rig fikk deltakerne utdelt hvert sitt diplom av formannen i O s lo Bak e rlaug , herr Alf Røed og faglærer Ole Omundsen .
betegnelsen Videregående studier i bakerivitenskap og teknologi og holdes vår og høst. Det kursus som nu står nærmest begynner den 1. august og varer til ca 15 desember , og de emner som gjennemgås er :
Råvarenes kjemi og fysikk , kvalitetsvurdering , produksjonsmatematikk , reseptkonstruksjon , forsøksbaking av brød og kaker , renhold og hygiene , ernæring , teknisk bakeripraksis , vanlige deigsystemer , konditorvarer , kontinuerlig brød- og kakefremstilling , produksjonskontroll , bakeriutstyr.
Instituttet har moderne klasserom, laboratorier , og fullt utstyrte verksteder både for forsøksbaking og baking i teknisk målestokk Undervisningen gis dels av insti -
tuttets eg e t personale , dels a v tilkalte eksperter Det pekes p å at et vel be s tått kursus gir mulighet for rask a dgang til ledende stillinger innen bakerin æ ringen og tilknyttede virksomheter
Sirkulæret gj ø r oppmerksom på at stipendiene fortrinnsvis gis til folk m e d god utdannelsesmessig bakgrunn Der er ett stipendium på 1200 dollar , og flere p å 1000 dollar.
Det fremgår ikke om stipendiene ogs å kan tildeles ikke-amerikanere , men d e t g å r an å forh ø re seg om n æ rmere betingels e r Foresp ø rsler kan s endes til :
The Regi s trar , Department of Education , American Institute of Baking , 400 E : Ontario Str ee t , Chicago , Ill. 60611 , USA
Kongresser og utsti ll inger
F ra 11 t il 15 juni hold e s e n
kongre s s og u tsti llin g und er n avn e t EUROSHOP 66 i Dii sse ldorf , und er m o t to e t S e l g le tt e r e , ra skere , mere U tvi kl ing e n inn e n bu -
t i kk h an d e le n er som v i ve t mege t ras k , og uts tillin g e n har d e rfor
s om ramme M o d e rn e b u t i kk e r og ut s ti lli ngs v indu e r O ve r 2 5 0 fir -
mae r p å om r å d e t d e ltar m e d inte rn asjona l til s lu t ning p å utstil -
l in gs om r å d et s 4 5 000 k va dratm eter Muli g het ene til ra s jonaliserin g a v enk e lt s alg e ne ligg e r for
e n vesent lig d e l i fo re nkl e t og
r as k e r e s a l g spro sess , og d e tte s øk es oppn å dd ve d å omgj ø re kj ø pma nn e n s sa lg s h a ndling til kund e n s kj ø pe h a ndlin g . Dett e e r sel vsag t b a r e mul ig n å r bu t ikk e ne er
tils va r e nd e innredet , s å at hele v ar e ut v alg e t i hendige paknin ge r e r umiddelbart tilgjengelig fo r kund e n . De butikker som er vist p å utstillingen er y tter s t modern e , og fors ø ker å for e grip e d e n fr e mtidig e utvikling p å omr å det
* *
ri s l e r
D rammen og Omegns
Baker- og Konditormesterforening
har a vholdt s in 7 1. g e ner a lfo rsamling og s t y r e t fikk f ø lg e nd e sam me nsetn ing : Formann Kj e ll Tho e n , v ise formann Norm a nn Fr øs haug, se kret æ r Ra g nar Gra vdal, kas se rer F re d r ik Knud s en , styr e medl e m Jø rg e n Ra s mu ss en re v isorer Erik Dahl og H a n s S ø rum , v algkomit e Erik D a hl og
Den tiende internasjonale utstilling a v utstyr for næringsmiddelindustrien finner sted fra 13. til 21. november 1966 i Rond Point de la Defense i utkanten av Paris Utstillingen dekker hele n æ ringsmiddelindustrien , men inn e holder også ting av interesse for baker- og konditorfagene, blant annet maskineri for industriell baking og kjeksfremstilling , tu nn e lo v n e r m .v. D essu te n v il d en in t e rnasjo n a le org a ni sas jon for indu str ie l t b ak e r i h o ld e kongr ess i P ar is d e n 14 ti l 16 no ve m b e r. D er v il ogs å
Finn Amund s en
Appelsin- og sitronskall sukret som sukati snitter eller terninger
Ska llen e er av førsteklasses sitroner og bitre appelsiner , tilb e redt og sukret som sukat. De har en frisk søt sm a k - noe fo r skjellig for hvert av produktene
Leve re s b åd e i s n i t t er o g sukatskjæring
Produktene egner seg godt i forskjellige kaker, og selvfølgelig som delikat pynt på kaker , isanretninger o. I. Vi sender Dem gjerne prøver - bare ring eller skr i v til oss Varelevering skjer g j ennom Deres vanlige grossist-forbindelse
HANS CLAUSSENS FABRIKER - LAKSEVÅG -TELEFON BERGEN 60520
XII lnternationale
Konditorkongress i København
ble åpnet den 18 mars 1966 i Forum , hvor utstillere fra Tyskland , S verige , Holl and , Italia , Sveits , Frankrike , England og Danmark viste frem det nyeste av ovner , varmeskap , maskiner og utstyr forøvrig av en hver art. 16 arbeidende konditorier og bakerier viste hva det hele var verd i praksis i form av varmt br ø d , kaker , desserter og lagkaker
Fagmessen var den største som hittil er arrangert i Nord-Europa D et var demonstrasjon av konditorkunst av hollenderen Carl van Laere og vår egen Rolf Bjerke.
Under messen va r begge laugs fagskole-undervisning lagt til Forum , slik at publikum kunne få et inntrykk av hvordan undervisningen foregikk. Kongressm øtet ble holdt den 21. mars , og det møtte deltagere fra 16 land . Her ble problemer i forbindelse med EEC og den europeiske jordbrukspolitikk dr øftet, videre diskutertes den faglige utdannelse i forbindelse med den rent forretningsmessige utdannelse
Praline & Cake International Service sto også på programmet , men arbeidet med å få satt denne virksomhet i full sving synes meget vanskelig Det er ikke med kaker som med blomster , en rose er stort sett den samme i de forskjellige land , og kan bes ørges sendt fra det land hvor mottageren bor En spesialitet innen konditoriene må lever es fra spesialisten
Under møtet ble de forskjellige innlegg fremførst på vedkommende lands sprog. Noen av innleggene var på forhånd skrevet og ble under møtet delt ut , og dette var til stor hjelp
Fra Norge var det ca. 10 deltagere i Kongress en. K ø benha vns Konditorlaug feiret samtidig med Kongress en sin 100-års dag I den anledning var det d en 21. mars mottagelse i R å dhuset , hvor ca. 350 personer var tilstede , og neste dag mottagelse i Køb en ha vn H ån dverkerforenings lokaler , h vor gaver og hilsner til lauget ble overlevert. Om aftenen var det bankett i Hote! d'Angleterre
For kongressdeltagerne var det også arrangert be søk i He erings Lik ørfa brikk i Christianshavn , med etterfø lgende tur til S y d-Sj æ lland til bedriftens plantasjer. Und er turen ble d et servert lunch h v or e n fikk smake på kake , tilsatt Heerings likør. Den kan anbefales ! f.
KAFFETRAKTER
• CONA kaffetrakter er sikker i bruk , delikat og hygienisk.
• CONA kaffetrakter leveres i mange st ørrelser - fra store anlegg til enkle typer.
• CONA kaffetrakter er av ildkommer kaffen best til sin rett I fast glass - ingen bismakli t en brekasje.
Grensen 5 - Oslo - Sentralbord 3314 85
De må gjerne kjøpe begge
Vi leverer jo både den ene og den andre : 8-seteren med store vinduer Og pickup'en med 4,2 kvm lasteplan-god plass til store kolli.
Småbussen har altså plass til 8 - eller til 2 hvis den brukes som varebil (med 4,8 kvm plass til varer) En fin kombinasjon, som vi gjerne vil selge Dem Pickup ' en har en rekke andre fordeler , for der er det plass til både store og lange ting . Foran er det plass til to , og det lukkede lasterommet under lasteplanet har 2 kvm plass til slikt som man gjerne vil transportere under lås og lukke Også dette en fin kombinasjon , som vi gjerne vil selge Dem
Men De er kanskje bedre tjent med denne ene
Som sagt må De gjerne kjøpe begge, hvis
De har behov for det. Men De kan jo også få dem kombinert i denne ene , og kanskje
De er bedre tjent med det?
Da får De plass til fem personer, og et lasteplan på 2,8 kvm. Altså mer enn halvparten av hver av de andre , og samme lasteevne (1 tonn) Så vi kan gjerne kalle vår 5-seter pickup et Columbi egg
For et Columbi egg er den , hvis man har behov i begge retninger, og ikke vil kjøpe to biler. Skjønt vi på vår side vil jo heller selge to enn en
Volkswagenimportøren i Norge : HARALD A. MØLLER A/S Oslo 1
Fra Områdesammenslutningene
Trøndelagssammenslutningen
av Baker- og Konditorbedrifter , Orkanger
Sammenslutningen har pr. 1/ 166 ialt 97 medlemmer. Selskapsmedlemmer.
Trøndelagssammenslutningen
av Baker- og Konditorbedrifter hadde årsmøte i Trondheim søndag 27. mars 1966.
Ved valgene fikk styret denne sammensetning :
Formann :
Bakermester Jan Rostad , Orkanger .
Styremed!. fra Nord-Trøndelag :
Bakermester Harald Johnsen , Stjørdal
Bakermester Petter Nervik, Verdal
Varamenn :
Bakermester Arne Hegdal, S teinkjer
Bakermester S verre Bjørken , Asen
S tyremed!. fra Sør-Trøndelag:
Bakermester Einar Thoresen , Hommelvik
Bakermester Kr Aasrønning, Rognes
Varamenn:
Bakermester Bjarne Øien , Melhus
Bakermester John Sørensen, Selbu
Østfold
B aker - o g
C o n d ito rmestres
Sammens l utning
Østfold Baker- og Conditormestres Sammenslutning har avholdt sitt årsmøte i Moss. Formannen Asbjørn Skoglund , Sarpsborg ledet møtet og holdt først minnetale over bakermester Gunnar Koth Knudsen , Fredrikstad , hvor han understreket hans utrettelige innsats for bakerfagets interesser gjennom en lang årrekke
Beretningen ga en oversikt over aktuelle saker det siste året. Av disse kan nevnes ny bakerlov fra 1. oktober 1965 om arbeidstiden i bakerier.
Videre nevntes problemene i forbindelse med fremstilling av småbrød eller middagsbrød. Det arbeides med en forenkling og effektivisering av kakeformid-
OKI
lingsservicen Allerede i dag kan en jo bestille for eksempel en kringle i den ene delen av landet for øyeblikkelig levering i den andre
Ved valgene ble Asbjørn Skoglund gjenvalgt som formann og de øvrige tillitsvervene fordelt således:
Styret:
Formann:
Asbjørn Skoglund , Sarpsborg Varaform.:
Thorleif Fallseth, Fredrikstad Styremed!. :
Chr. Halvorsen, Sarpsborg
Rolf Wilhelmsen , Moss Øivind Wille , Halden
Henry Bråthen , Rakkestad
Etter behandlingen av indre anliggender fortsatte møtet med bevertning og kollegialt , selskapelig samvær
Under dette orienterte formannen i Baker- og Konditormestrenes Landsforening , bakermester Bjarne Landvik , Notodden , om aktuelle saker som tariff-forhandlingene , Landsmøtet i Tromsø og den alminnelige produksjons- og salgsutvikling innen faget.
Bringe b ær, aprikos , ananas, jo rdbær o g rulla de fyll
Bakeribetjeningen i Kristiansand på skolebenken
Torsdag den 3 mars kunne
Kristiansand Baker- og Conditormesterlaug sette sluttstrek under det 21 timer lange kur s som siden 10 februar var blitt holdt for 24 damer fra de forskjellige bak eriene i Kristiansand og omegn.
Kurset var lagt opp i samarbeide med Brødfakta , og som kursleder ble tilsatt reklamekonsulent Henry 0 Ugland , som tidligere hadde hatt lignende kurs for bakeribetjening.
Kurset var fordelt på 7 kvelder å 3 timer , fra kl. 19-22 , og hadde som Brødfaktas tidligere kurs samme emner til behandling
Som medhjelpere i undervisningen hadde herr Ugland med seg faglærer Leif Chr istiansen fra Kristiansand Yrkesskoler, dekoratør Madland , og statsveterinær Sandbu
« Bakernytt » har hatt en samtale med reklamekonsulent Henry 0 . Ugland og spør om resultatet av kurset.
- Mitt inntrykk er at dette var et av de mest vellykke d e kurs som jeg har hatt , og den levende interesse som damene viste , ved å ikke skofte en eneste kveld , men møtte alltid fulltallig opp , på tross av den strengeste vinter vi har hatt i manns minne og med et føreforhold som ikke kjente sine grenser , en kveld var det så ille
at bussene stanset opp , men alle var på plass . Forelesningene ble fulgt med en interesse som en bare finner blant studenter som vil fram , og d et som alltid forbauser meg , var at de var så levende interessert i å vite mere om sitt yrke så de kunne få meget mere ut av arbeidet sitt.
- Var deltakerne positivt innstillet i d ette å få vite mere om varekunnskap?
- Etter samtalene å d ømme, så tror jeg æ rlig talt at alle savnet mere eller mindre lærdom om varefakta , og jeg foreslo på siste kveld , h vor endel av Baker- og Conditormestrene var tilstede , å gå igang med å bruke 5 minutter h ver morgen en tid , til å forklare betjeningen mere om brød og kaker , og ta for seg en type hver dag
Jeg foreslo også for bakermestrene å ta en runde rundt i butikken sin et par ganger om dagen i sin « uniform » for at kundene i forretningene skulle komme mere i kontakt med det faktum at d et er en baker , ikke bare maskiner som lag er brød Jeg tror personlig at det har en meget stor psykologisk betydning
- Vi har forstått det slik at De gikk hardt tilfelts mot dette at bakeriene har lite brød utstillet om ettermiddagen ?
- Åja , men er det noe rart at
jeg tok fatt i dette ? Jeg kan ikke tenke meg et foretakende som er så lite salgsminded som bakerne i s å m å te, det er som når klokken er bortimot tre , så skal alt brød og bak verk på noen tørre kaker nær , absolutt ut i bakrommene Og her fremholdt jeg at de mennesker som ikke kan kjøpe sitt brød om morgenen , har krav på lik e stor service når de kommer om ettermiddagen , og dette mener jeg utlagt således , at utvalget skal ligge fremme og ikke i kjølerommet
- Hvem har størst feil når det gjelder dette med ikke å få solgt mere brød?
- Det er en kjennsgjerning at brødforbruket har sunket i landet her og ifølge statistikk så er det sunket 200 gram pr dag pr innbygger i de siste 50 år. Men dette må jo kunne rettes opp , og fremholdt her under kurset at jeg ved « spionasje» før kurset tok til , før de visste hvem jeg var , gikk rundt i forretningene og tok meg god tid og lyttet på salgssamtalene De va r magre. Jeg hørte aldri plussalget forekom . Det var aldri noen spørsmål om - «var det ikke noe annet idag ?» N år jeg kom inn på dette under forelesningene mine , forsto jeg at det var et punkt som man simpelthen ikke tenkte på - d et var blitt en vane å bare ekspedere det kundene ville ha , men etter samtalene vi hadde om dette , fikk jeg inntrykk av at det ikke ville være så vanskelig å lage plusssalg . ve d å foreslå en spesiell kake e ller et spesielt brød en gang i blant. D et skaper variasjon og brudd på vaner og dermed er vi over i mere li v lig handel. - Gir kurset mersmak ?
- Skal en dømme etter uttalelsene fra mestrene , så sitter jeg med det inntrykk at de gjerne så det som en årviss tradisjon , hvor de kunne sende sine folk til n ye impulser til øket salg .
Den rette innstilling!
Avisen Sør - Trøndelag har en spalte som kalles « Mitt yrke» , og her en dag hadde den et intervju med baker- og konditormester
Jan Rostad , som har en kjent bedrift på Orkanger Foruten en del almindelige betraktninger om fagene fremsetter Rostad en del synspunkter , som viser hvordan instillingen til fagene og yrket bør være , og vi hitsetter :
- Vil du si at dette er et anstrengende arbeid ?
- Nok å gjøre er det både i læ retida og senere , særlig gjør arbeidsrytmen sitt til at vi blir slitne av og til - for å få bakverket ut til salg i tide må vi jo opp og beg ynne i rett tid , men det går fint når en bare har vennet seg til d et. Ensformig og kjedelig blir i hvert fall disse yrkene aldri , en må hele tida holde seg ajour med tidens og folkets krav. Stadig nytt dukker opp også på dette området , og vi må følge med sam-
Dag- og aftenkurs på
Teknologisk
Institutt
Dessertkursus for hagere og konditorer
D er vil blive lejlighed til med egne hænder at fremstille gode salgsvarer i form af portionsdesserter og de ssertanretninger.
Varighed 28 timer fordeles således :
Dagkursus : 4 dage å 7 timer fra den 24. til 27. maj . inc!.
Aftenkursus : 7 aftener å 4 timer fra I 0 maj til 2 juni inc!. Tirsdage og torsdage kl. 16-20.
tidig som vi arbeider og bruker vår egen fantasi for å gi varene et personlig preg. For å kunne d et , er det nødvendig med god faglig innsikt og d yktighet så en behersker alt innen faget og vet hvordan et godt resultat kan oppnås
- Hva kan en så gjøre for å skaffe seg den riktige innsikten?
- Ja , en kan ikke stivne i gamle former , regne seg som ferdig utlært om prøver er tatt og best å tt Mottakelig for nye inntrykk må en alltid være , i slike h ån dverkerfag blir man aldri utlært , man må være tøyelig selv skal man få følelsen av å lykkes . Folk setter pris på kvalitet og godt faglig arbeid , det er det slett ikke mindre behov for enn før , og dette at vi sta dig får arbeide for å gjøre varene enda bedre , at vi selv l ærer noe nytt hver dag , er jo nettopp sjarmen ve d dette ,
lndmeldelse sker ved henvendelse til Teknologisk Instituts skoleafdeling , Hagermannsgade 2, København V ., telf (01) 158760 , lokal 200 eller 201.
Fra næringsmiddelkontrollen
Kontroll med bakerier, konditorier, kfeksfab rikk er o. I.
Ved utgangen av 1964 var det i Oslo 126 bakerier , konditorier , kjeksfabrikker o l.
Det er i årets løp nedlagt 9 bakerier og tatt i bruk 3 nye
sier Rostad som selv har virket siden 1929 * * *
D et er som vi skulle ha sag t det selv, enda vi uttal e r oss som forbruker og ikke som baker / konditor. Masseproduksjon er tidens løsen , og den er kanskje den eneste utvei om man vi l klare konkurransen under de større forhold Men man må vokte seg vel for å tenke bare i kvantiteter , og være på vakt for å unngå det kjedelige og likeg yldige preg som masse-produktene ofte får . D en dyktige h ån dverker må ikke falle ut av bildet, han s fagkunnskap er en nødvendig kvalitetsbevarende faktor enten han står som prduksjonsleder i en storbedrift , eller han dri ver for seg selv under enk lere forhold Man har spekulert meget over h ån dverksbedriftenes stilling i konkurransen med fabrikkene, men den dyktige fagmann som har k valitetssans og sørger for å la den prege alt det han lager , han vi l også finne sitt marked i dagen konkurransepregede samfunn Erfaringer fra utlandet viser også at d e mindre b e drifter som satser på kvalitet , har hevdet sin eksistensberettigelse med hell.
Utviklingen når det gjelder br ø domsetningen går mer og mer i retning av at de større brødfabrikkene overtar produksjonen. De større detaljistene i dag får det vesent lig e av sine brødvarer pakket fra produsenten.
En del brødvarer kommer ogs å oppskåret fra produsenten og noe av dett e datostemple s også med siste forbruksdag
I bakverk som er innlevert med mistanke om forurensing er de t funnet : Deler av papirsekk , crown-kork, møllar ve r og smøreolje Det har ogs å forekommet trådtrekkende bakterier
Gulvbelegg i butikken
I det svenske tidsskrift « Konditorbran schen » nr 2 , 1966 , finnes en artikkel om gulvbelegg . efter at man i et tidligere nummer har omtalt belegg i serveringslokaler såsom heldekk en de gulvtepper med mere.
I butikker finner r.1an særlig store kra v til gulvbelegget , først og fremst til slitestyrke , lyddempning , lett renhold og god motstandsevne mot flekker , og naturlig vis ogs å til godt ut seen de . D et finnes flere løsninger å ve lge mellem , såsom linoleum , plastdekke lagt på jute eller på filt eller kork , eller viny lasbest Artikkelen gir en kortfattet karakteristikk av de enkelte utf øre lser , og det fremg år at «inlaid » linoleum hevder seg meget bra med hensyn til hygi ene , slitestyrke , lett renhold , flekkresistens , og den er ogs å behag e lig å gå på Man glir ikke på den , den tåler godt vann , den e r elastisk og t å ler også en sigarettglo. D e tte siste er det svake punkt for plastbeleggene i sin almindelighet, mens de ellers står seg godt m.h t. h ygie ne , s litestyrke og så vi dere PVC-matt e på jute kan sveises til en fugefri , vantett overflate , mens PVC-matte på filt ikke anbefales der hvor va nn e ller fuktighet kan trenge inn i underlaget. Vinylasbest er særlig for -
delaktig i lokaler med grov og våt trafikk
En forutsetning for et godt og va rig resultat er i alle tilfeller at undergulvet er tørt og jevnt , fritt for sprekker , hulninger og andr e ujevnheter Man kan rette opp med underlagsmasse , og større ify lling er gjøres best i et par omganger h vor man lar massen t ør k e mellem hver T ø rr e og suge nde underlag, som gamle betonggulv , b ør fuktes for at und e rlagsmass e n ska l bind e godt . Tregulv må være helt tørre før linoleum eller annet legg es på Man må huske på at treet «lever » og varierer med luftfuktigheten , så tregulv kan gjerne dekkes med h å rde trefib e rplater . Gamle og uj evne tregul v b ør slipes fø r platen e legges på R e n gjø rin gsar b ei det lettes for de aller fleste slags gulvbelegg , hvis overflaten er behandl et med et tynt vokslag Dett e gjelder også linoleum , som nu ofte leveres vo ksb e handl et fra fabrikk Vokset hindr er dels smuss og flekker fra å trenge ned i selve materialet , og dels beskytter d et gulvet mot grov slitasje og gir det et veiskjøttet utseende Vokset skal anvendes sparsomt , og det skal ikke fornyes før det virkelig behø ves . For meget voks
øker risikoen for å gli , gir dårlig glans og mere arbei d e .
Lett rengjøring av linol eum kan skje ve d støvsuging e ll er med mopp , eventue lt fuktig klut , mens grundigere rengjøring omfatter vask med lunkent vann tilsatt et syntetisk vaskemi ddel.
Skal man ha storrengjøring fjernes først løs t smuss, og så vaskes med en blanding som er anbefalt av Stat ens Institut for Konsum entfrågor : 8-10 liter lunkent vann 1- 2 spiseskjeer syntetisk vaskemiddel
I dl white spirit eller lignende
D et e ftert ør kes godt med rent van n og godt oppvridd klut. Flekker f.eks efter gummiheier , skokrem o l. fjernes med white spirit eller oljevoks , om n ø d ve ndig kan man hjelpe på med fin stålull Eft e rpå behandles med voks. Varmt van n , kraftskurepul ve r , soda eller lut må ikke brukes
M ø nstret linoleum er gjerne vokset fra fabrikk , og beh øve r ikke vokses igjen før e tt års tid , h vis da ikke trafikken er stor. Ensfarv e t linoleum er ikke fabrikkvokset , og b ø r da vokses før gulvet tas i bruk . « Inlaid » linoleum skal ikke lakkeres eller fernisseres. Man må unngå alle midler som kan misfarve gulvene. Ell e rs b ør man alltid n øye fø lge de bruksanvisninger som er angitt på de forskjellige midler til gulvbehandlingen.
Et e ktepar er på vei fra bakerbutikken med duftende, nystekt br ø d. D e treffer en venni nne av fruen , og d e to damer blir stående og prate sam men i d et uend e li ge. Efter at ektemannen fl ere ganger og helt forgje ves har sett d emo nstrati vt på klokken , napper han til slutt i s in kon e og sier : Nu må du komme , kjære. Du vet jeg liker ikke muggent brød!
Franske møllere går inn for
brødpro paganda
I Frankrike, som andre land , er brødforbruket nedadgåendei de siste 12 år har det minket 2 1 prosent eller fra 300 til 236 gram pr dag P å d en annen side mene r man at det med innsats av mod erne hjelp emi dler sku ll e v ære mulig å ø k e forbruket igjen , e ller i d et minste stanse nedg a nge n Men finner imidlertid at før man setter inn noen bestemt propaganda , må man vite hva folk me ner om br ø d , for og imot
Slike undersøkelser a v den almindelige mans mening har først nylig beg y nt å vi nne t iltro i Frankrike , men det he v des at det franske meningsm å lingsinstitutt har gjort en god jobb for å ø ke tiltroen til at s likt arbeide ikke e r humbug . Nu er det nok en ads killig mere inn v iklet sak å danne seg et b ilde a v folks meninger om br ø d enn å samle svar som
B rød.k onsu l enter i Sveits
I den fransktalende del av S ve its har et interessefellesskap av møll e re og bakere få tt istand en konsulentordning for å fremme br ø dkvaliteten . Det dreier seg om tekniske rådgivere , som skal besøke bakeriene innen et bestemt område , vurdere k v aliteten av br ø det , gi råd og rette på feil i produksjonen , og eventuelt undersøke klager på melkvaliteten - dette siste særlig i møllernes interesse
En slik konsulent må være en førsteklasses mann Han må ikke bare kunne alt om br ø dbaking , handelssp ørs mål og ting som har med fagforeningene å gjøre , men
« ja » og « nei » på enkle, veldefinerte spørsmål, men ikke desto mindre mener de interesserte at br ø dpropagandaen m å bygge på den v iten man kan f å inn gj e nn e m en slik undersøkelse.
D en regn es å ta 3-4 måneder, og man må intervjue 1-2000 husholdning er D e n må utføres a v kvalifiserte folk , men da tror man ogs å det skal lykkes å få greie p å de omst e ndigheter som både kan befordr e eller motvirke br ø dforbruket Efter dett e v il man sette opp et propagandaprogram som i det minste må strekke seg over tre år
Folk beg y nne å bli mer og mer ernæringsbevisste, og de spør gjerne leger , sykepleiere osv . om råd - men disse vet ofte like lite som de selv om br ø d , de mangler vitenskapelige kunnskaper om det. Det er derfor meget viktig
han må ogs å være en født diplomat for ikke å støte bakerne på mansjetten Det er ikke lett å finn e s like folk , men de kan finnes
Det er verd å merke seg at det omtalte int e ressefellesskap utelukkende finansieres av møllerne Ikke desto mindre må d e n tekniske r å dgiver opptre fullstendig uavhengig og være helt upartisk , hvis han vil skaffe seg den autoritet som er n ø dvendig hvis han v il bli h ør t. En slik mann er imidlertid et utmerket bindeledd mell em m ø ll e re og bakere Dårlige bakere vil litt efter litt falle fra , mens de d y ktige gjennem gjensidig su nn konkurranse v il arbeide seg frem til en sta dig forbedring av br ø dkvalit eten
å finn e ut h vi lk e former for saklig opplysning d et er mest maktpåliggende å gi. D et gje lder å gjøre lege r og ernær ing sspes iali ster int eressert og sikre seg deres m e d v irkning.
Husmødrene må man komme på talefot med , for m ø drene kan i h øy grad p åvi rke sine barn til å spise brød eller til ikke å spise det Ungdommen er også en viktig konsumentgrupp e Heldig vis er det tegn til at ernæringsfysiologene , som tidligere for en del va r motvillig innstilt mot kullhydratholdig mat, nu er i ferd med å forandre sin innstilling, og noen av dem , som tidligere var kjent som «anti - brød-folk» , har innrømmet at de tok feil.
De franske møllere ser alts å ikke altfor pessimistisk på situasjonen , og de er villig til å satse betydelige bel ø p. V ed å betale spesielle avgifter til beste for melog br ø dkampanjen , mener man å skulle skaffe til veie en årlig sum av en million franc, og for et slikt beløp skulle det ogs å være mulig å få utr ette t noe
K neip brø d o g gu ll
Det er mange uttrykk en radioreporter bruker , spesielt en som har med sporten å gjøre , og særlig når det går godt med nordmennene. Som f.eks. Bjørge Lillelien da det var klart at Gjermund Eggen tok gull igjen Lillelien kunne da utale at : « her kommer Eggen , mannen som tar gullmedaljer like fort som andre skjærer kneipbr ø d » -
En danske og en franskmann møttes på restaurant.
- Jeg ser De er franskmann , sa dansken - De spiser en hel del brød
- Jeg ser De er dansk , sa franskmannen hel del. De spiser en
BORGAR's
b ak erko n sul enttjeneste arrangerer studiereise til København
København Konditorlaugs 100års jubileum ble en begivenhet som var lauget verdig Den store , internasjonale utstilling i Forum , med hennes kongelige høyhet prinsesse Benedikte som utstillingens be s k yt ter , var et fullverdig arrangement som viste h å ndverkets niv å i dagens moderne indus tri sa mfunn. Utstillingens ærespresidium besto av kjente menn som statsminister Jens Otto Krag o.a
Dette tiltaket med studiereise fra Borgars side gjorde det mulig for 60 norske fagfolk å bese utstilling e n under behagelige og velordnede forhold. Vi reiste fra Oslo med danskebåten 24 / 3 og returnerte den 26 /3. Alt det komfortable ut sty ret ombord gjorde turen behagelig , og salgsjef Tuman , reklamesjef Heuch , konsulentene Treider og Broskov L arsen har all ære av arrangementet . Da v i efterpå diskuterte våre inntrykk fra reisen , v ar vi alle enige om at den hadde vært vellykket. Og her et lite sammendrag av faglig art : Ut st illingshallen Forum egner
seg utmerket til ustillinger av denne art . Her er garderobe , restaurant og plass til utstilte varer og arbei d er såvel i selve hallen som på galleriet rundt hele annen etasje. D en store gruppe stands med arbeidende verksteder som d emonstrerte siste nytt både på den maskinelle og på råvare-sektoren , var oversiktlig plassert .
Efter å h a kommet inn hove dinngangen og tatt peiling på O d ense Marcipanfabriks stand , der de annonserte d emonstrasjoner skulle foregå , b l e vi fascinert av de fantastiske utstillingsarbeider i sentrum av Forum. U tstillingsmontre med arbeider fra Tyskland , Sveits , Ne d erland , S verige, D anmark. S pania etc imponerte stort. Her kan en virkelig snakke om d emonstrasjonskunst på h øyeste plan - a l t var så sirlig og nøyaktig d et h ele så harmonisk, at man simpelt h en sto der i taus b eun d ring A t alt dette praktverk også er til å spise, kom likesom i annen rekke.
Men så tilbake ti l Od ense Marcipanfabrik: V å r kjente konditor-
GLASURMASSE (SJOKOLADEOVERTREKK)
mester Eck Jensen v ar p å plas s med sine kransekakemasser Det ble demonstrert danske kransekaker , og disse oppsatsene var det verd å merke seg . Her var renere linjer , mindre « knall » enn på de norske og mindre flagg - kort sagt stiligere. Spesielle oppsatser for barnedåp , bryllup, sølv- og gullbryllup , ja , til og med en «oppmuntringsoppsats » for uheldige tilfe ll e som skilsmisse . Denne standen ga mange gode id ee r. Her var f.eks. kurver for 2 flasker, kaminur, prekestol for grunnlovsdag og podium for 1 mai
Nye stanio l pakninger med høyt plast-lokk , beregnet til marsipankonfekt og marsipanstenger selges også her i landet (Norge) hos Bjørn W elin Larsen I d isse pakningene var prisen på varer so l gt fra kjøle d isk : kr 3,- for 5 små stenger, ca 80 gram , for 150 gram makronkonf ekt var prisen k r 5.50 Ca 60 gram ce ll ofaninnpakkede kjempe-stenger kostet kr . 2,- .
Verd å merke seg var også et hjelpemiddel til forming av over-
f!ødighetshorn, nemlig et skråbrett med justeringsskrue for diverse innstililnger
Odense demonstrerte dessuten sin « Eventyrkage » - en florentinermasse stekt i stanio l former og etter bakingen fylt ferdig i d e samme formene på en grei og lettvint måte
Blant de andre demonstrasjoner la en merke til de arbeidende verksteder for Københavns Bagerlaugs Lærlingefagskole me d 12 elever og 2 lærere . D essuten København Konditorlaugs Konditorfagskole me d ti lsvarende mengde elever og lærere. S istnevnte hadde for anle d ningen , ved den kjente konditormester Hansen , en demonstrasjon av fletting av en sukkerkurv , med assistanse av en av elevene. Dess-
verre ble det ikke anledning til å se Rolf Bjerke i sving senere på dagen - med alle sin fine kunster. Imidlertid fikk vi m e d oss van Laeres fantastiske mod e lleringskunst i marsipan fra Odense.
Werner & Pfleiderer hadde også sin store stand med arbeidende bakeri, og J ilka fra Arkady demonstrerte småbrød m v.
De fleste større maskinleverandører var representert med båndovner, oppslagsaggregater , kjevlemaskiner , piske- og røremaskiner . A v store næringsmid d e lfabrikker som demonstrerte sine varer, merket en seg firmaet Cre d in med sin nye vani ljekrem « Kol d Kremen » - et pulver som bare skal røres ut i kaldt vann og som gir en prima vaniljekrem Dessuten
ble vist Roulett-mix for rullader og C em ini-mix for bunner , foruten selvsagt bakefett-blandinger og emu lgatorer .
Margarinc e ntralen hadde også sin store stand med mange varesorter. Med på utstillingen va r dessuten fett - og fettprodukter , malt og andre hjelpestoffer , aromastoffer etc ., til og med ferdigstekte grovbrød var ikke glemt.
Innen maskinleverand ø renes rekker var mange kjente ansikter å se - både svenske , norske og danske En hadde inntrykk av at a l t var godt de k ket
D emonstrert ble også « Rondos » automatiske ne d kjevlingsanordning
S elv om der ikke var store nyhetsbomber , så var vi 60 norske vel fornøyde Globe Kjøleindustri
leverte f.eks. i rustfritt stål bakeriog dypfryseskap for 60 plater me d stor innfrysingskapasitet ved -;30 0 C. Dessut en kjøle- og frysedisk i rustfritt stål. Her var dørene teak-listet med innebyg d e varmekanaler , slik at isdannelse kunne unngås Pris på fryseskapet ca kr. 12 200, - og på frysedisken ca. kr. 9 000 , - inkl. omsetningsskatt Det er vel nesten rimeligere enn ventet for en slik utførelse - noe å merke seg.
Vi syntes alle at turen var « alle tiders ». trass i at den danske
våren lot vente på seg og Skagerak fremvist e n en kulingstyrk e på 7 Vi er samlet om takken til Borgars kon su lenttj eneste for det vellykkede arrangementet - alt var godt : hotell. b åt og service . Under middagen d en 26 / 3 bl e også Borgars folk hjertelig takket ved bakermester Halvor Brun gjennom høyttaleranlegget. ( Det skjedde under «vikt ig melding over radio Skagerak » .)
Oslo , april 1966
Wilhelm Clausen
Me d alj eutdel ing i H. San d s b ak eri i Tron dh eim
H . Sands bakeri arrangerte den 7. januar en tilstelning for firmaets ansatte samt en del andre innbudte i firmaets egen kafe som
også kan gjøre tjeneste som selskapslokaler, noe man forsøkte for første gang Under festen ble 9 av firmaets ansatte hedret med
Selskapet for Norges Veis medalj e for lang og tro tjeneste Medaljene ble delt ut vekselvis av br ø dren e Kaare og Ragnar Sand , efter at førstnevnte hadde holdt en anslående tale for de hedrede
De som fikk medalje var Johanne Pukstad som i 48 år har vært butikkdame , Inga Moslet Henning som i 48 år har vært kontordame , Olav Haugen , sjåfør i 45 år , Isak Vikan , sjåfør i 40 år , Inge Sand , baker i 40 år, Borghild Haltbrekken med 35 år i ekspedisjonen, Arne Storler, baker i 35 år , Gudrund Wold Lindås , kvinnelig konditor i 34 år og Odd Wollan baker i 31 år.
I tillegg ble baker Peder Kulset som i alt har 40 års tjeneste bak seg i firmaet , men som sluttet for noen år siden, gjenstand for en spesiell oppmerksomhet fra firmaet
HAT O N av ve i em as ki n, r ustfr i tr akt , l eggb ar t i l siden Med e ll er ute n autom at isk smørin g
t il
HAT O N r und vi rk e maski n med va rmluft ano r dn i ng
U N I KUM la ngrullem as ki n med re g uler bar e valser
Ørsta Eskefabrikk AJ
Lillehammer, tlf.: 51 361
Spesialitet:
ES KE R og BRET T til
ba k eri og konditor i
Standardstørrelse, lagervare, omg. levering FRA EMBALLASJEAVD .
CELL - PACK-POSER
PLAST - OG CELLOFAN POSER
AERO-RAPID
PAKKEAPPARA TER MED STOR KAPASITET FOR BRØD OG KAKER
TAPE MED OG UTEN FIRMATRYKK
hos våre annonsører l
Norge har alltid vært et kornimporterende land
Så langt til b ake vi kan sies å ha d revet h ande l med utlan d et , h ar vi importert korn. F is k og trelast ut , og korn inn - h ar vært et ty p isk trekk ve d vår utenriks h andel gjennom år h un d rer
I dag importerer vi alt vårt b rø d korn. D et norske kornet b rukes stort sett til kraftfor for husdyra , det er b are små mengder h avre og bygg til gryn og mel som nyttes til mat av det norske kornet
Argentina , Austra l ia og Canada var siste år våre viktigste brø d kornleverandører. D en årlige import l igger på rundt regnet 30 0 0 0 0 tonn h vete og 50 0 0 0 tonn rug.
