hittil største lnternorGa
Den internasjonale fagmesse for den nordeuropeiske gastronomi for bakerier og konditorier
700 utstillere fra 14 land viser maskiner og redskaper
til alle driftsstørrelser utstyr til stor-kjøkkener og komplette bakerier , butikkinventar , hotell- og restaurant-inventar , sanitære anlegg føde- og drikkevarer
Planten un Blomen
Den Frie og Hansestad Hamburg's utstillingspark
A/S & Co. Messe-terreng: Ved bybane-stasjonen Dammtor retningslinje TV-tårnet
Denne omslagsside er stillet til disposisjon for Brødfakta av Norsk Mølleforening ved Bjølsen Valsemølle A/S, Aktieselskabet Christianssands Møller , Fritzøe Møller, A/S Hæggernæs Valsemølle, Peter Larsen & Co.A/S, Lysaker Mølle 1/S , Moss Aktiemøller, I. C. Piene & Søn A/S, Skiens Aktiemølle, Aksjeselskapet Tou , A/S Vaksdal Mølle . -
AUTOMATISK NEDKJEVLING AV DEIGTYKKELSEN med PROGRAMVELGER
Det vil si at man innstiller programvelgeren på grovmiddels eller fin. Derved endres valseavstanden automatisk hver gang båndene gjør " helt om ." Den endelige sluttykkelse kan innstilles på forhånd
ALLE BEHOV FOR KJEVLING DEKKES AV RONDO!
DET ER EN SELVFØLGE AT MAN BRUKER RONDO TIL INNRULLING AV FETTET I WIENER- OG BUTTERDEIGENE.
BEDRE KVALITET - TIDSBESPARELSE - OG NØYAKTIG SAMME TYKKELSE HVER DAG
INGEN ANNEN KJEVLEMASKIN ER AUTOMATISK
LEVERES I EN REKKE FORSKJELLIGE MODELLER OGSÅ SOM BORDMODELL
Referanser over hele landet
Chr Krohgsgt 30 - Oslo - Tlf 20 42 43 - 20 42 60 Telegramadresse , FINBOFLEX
LA DERFOR PLATEPUSSEMASKINEN FRA 11 STRØMMEN" PUSSE DERES PLATER.
HVORFOR?
Fordi den er hurtig og effektiv, ca. 900 plater i timen.
Fordi den er solid i konstruksjon og utførelse.
Fordi den tar bare ca. ½ m2 av deres gulvplass.
Fordi den er lett bevegelig med 4 svingbare hjul.
Fordi det til platepusseren hører med en lettløpende 11 PLA TEVOGN" med kulelager, hvor høyden på bæreflaten reguleres med et fjærsystem.
TEKNISKE DATA I Plate- I Platepusser vogn Motorkraft HK 1 ½
HJALMAR A. AMUNDSEN A.s
Spesialforretning for BAKERIER OG KONDITORIER
FEBRUAR 1968
INNHOLD Side
Mine Parisette-erfaringer 32
PR for Parisette 32
Kjøpmannsmøter 33
Cerealinstitutt og d emokrat i 33
Bakerlaboratoriet i 1967 35
Demonstrasjonskurs er i NordNorge 37
Intervju med NH!Fs dir ektør 39
Husk !BA-messen I
19
Duell - er prisen viktig 7 42
Butikken i 70-årene 43
Stor nedgang i brødforbruket 43
Frossen brøddeig selges mer 45
Teknologisk informasjon 47
Nye generasjoner - mer ferdigmat 49
Hårde ord til bakerne 53
Flytting av helligdager 58
Bakerne og Fellesmarkedet 59
Organ for Baker- og Konditormestrenes Landsforening l\frdlem av Den Norske Fagpresses Forening
Månedens nummer av «Baker - Konditor» inneholder adskillig sprengstoff, eller la oss si knallhetter som burde kunne utløse eksplosjoner. Hensikten er å få bakerne aktivisert til å skrive i sitt eget blad, noe som skjer i altfor liten utstrekning. Et nytt trekk er begynt å dukke opp under den iøynefallende etikett DUELL - ja, den er ment som en utfordring, og de som føler seg utfordret bør ta hansken opp, og svare!
Parisetten er lansert, og det er for tidlig å spå noe om dens videre skjebne. Vi har imidlertid hørt ymt fra husmødre som mener at prisen er i stiveste laget, og siden duellanten denne gang har pirket borti prishvepsebolet, er det kanskje en eller annen som vil rykke ut med et forsvar for prisen?
De hårde ord om bakerne, som fremlegges av en kjent matekspert, burde også kunne vekke til dåd. Skal en slik salve, fremsatt i en av landets ledende aviser, passere uten svar? La oss få en diskusjon om emnet brødkvalitet, og la oss få høre bakernes egen oppfatning!
Vi takker den innsender som viser så stor interesse for saken med cerealinstituttet, at han gir uttrykk for sin personlige oppfatning av behandlingsmåten. At et slikt institutt har mange oppgaver og kan gjøre megen nytte synes det å være alminnelig enighet om, men det må medgis at den enkelte baker kjenner svært lite til komiteen og dens arbeide. Til og med den innstilling som foreligger, skulle ifølge innsenderen betraktes som et internt dokument. Lot det seg gjøre at komiteen i «Baker - Konditor» ga en kort fremstilling av saken?
Redaktør:
Dr. techn. Arne Schulerud
Teknologisk Institutt - Oslo Dep. Tlf. 20 45 50
Annonser og abonnement:
Sr. Olmgr. 28. Tlf. 20 22 49 - 20 23 25
Forretningsfører og awJJarlig utgiver:
Hein z -Geo rg Windingstad Telefon pri\·at 26 92 36
NR. 2 - 1968
A v Wilh elm Cl aus e n
Noe uvant er det , og man kan synes det er å gå tilbake i utviklingen når man setter i gang baking av pariserloff uten fett
Man mener det vil gå ut over holdbarheten og smaken. Det er riktig alt sammen , og det man ønsker er en bedre smak og noe å « knaske » på til suppe og annen varmrett. Man skal bake den slik som det gjøres i Frankrike , uten fett. Derved vil nok ferskheten vare mindre enn v anlig, men smaken blir en annen.
Vi husker vår rugkavring uten salt og fett, og våre vannkringler
Disse enkle oppskrifter gir også en god smak. De som er tilvennet rugkavring og vannkringler savner dette bakverk. Parisette har en enkel oppskrift og kan sidestilles med rugkavring og vannkringle i så måte Den består av følgende :
Parisette.
I O kg hvetemel ( hvorav ½ soft) 6 liter vann
180 g salt
600 g gjær
120 g diastatisk bakehjelpemiddel.
Deigen eltes godt, man skal kjenne at den begynner bli slapp. Vårt softmel er gjerne diastasefattig , og bakt alene vil det ofte gi bakverk med blek fargeløs skorpe. Såfremt møllene ikke har spesialbehandlet softmelet med Amylasepreparater , b ø r man ta hensyn til det under deiglagingen og tilsette ca . 20 g /liter væskemengde av et av nedenstående diastatiske bakehjelpemidler : « primat » , «dialo s e », « lezym » eller diastatisk maltekstrakt
Deigen får hvile i 30 minutter før oppslag , den raskes ferdig p å ca . 30 minutter , og har gitt et bakverk med sprø god skorpe, kort saftig krumme og god aroma.
Parisetten bør få god stek, det gir skorpen god aroma og sprødhet.
Det har vist seg at gammelsmak og elding ikke har kommet så hurtig som fryktet i parisetten . Dette skyldes diastasetilsetningen t il deigen og stekingen.
Hele 6-8 timer etter steking synes parisetten bakt som vi gjør det , å være tilstrekkelig fersk , forutsatt god stekning og lagring i vanlig papirpose
S å kommer dette med den lave deigvekt 200 g og deigdeleren. Deigvekten er nok i minste laget. De små deigstykkene kan lett komme i ulage , og falle nedimellom deigdelerens transportbånd , s ærlig på baksiden når den stoppes for kontrollveining. Man burde hatt ca 300 g deigvekt, men da måtte parisetten bli ½ lenger og bli til pariserloff
Den enkleste måten å gjøre det på er å dele 3 kg deig på bollemaskinen , slå sammen 2 deler , så blir det 200 g deigvekt. Da griser man ikke til deigdeleren heller. Oppslaget for hånd eller maskinelt er avhengig av utstyret en har
Forøvrig betinger et godt bakv erk at man har :
I. Riktig melblanding.
2 God bearbeiding av deigen
3. Riktig deigtemperatur og hviletid
4 . Passe rask , ovnstemperatur og steketid
Lykke til med forsøkene!
I den s enere tid har det vist s eg at bearbeidelse a v pressen med nytt fra brødfronten , har gitt svært gode resultater Vi skal være spesielt oppmerksom på dette denne gang når vi setter igang produksjonen av Parisette .
Ved tidligere lan s eringer av nye br ø dtyper , for eks. Sigdalsbrødet, Husmorbrødet etc har det fra bakerhold og mange andre blitt gitt sterkt til lyd for at brød er ernæringsmessig sunt og nødvendig i vårt daglige kosthold. Denne gang kommer vi derimot med en annen brødtypeet brød s om ikke bare skal smake godt , ha en je v n og god kvalitet , men passe til de hyggelige stunder på dagen når man skal glede seg over maten sammen med et godt brød . Parisette vil vel i størst utstrekning bli brukt av de husmødre som er glade i å lage små selskaper med små varmretter og ostanretninger , og den passer også utmerket til servering av supper. I alle avisers matspalter og ikke minst i ukepressen , ja også i fjernsynet ser vi klart at det er en ø kning i tilberedning av småretter Når nu bakere over hele landet lager den spesielle Parisette , vil det være et positivt svar og i tråd med utviklingen. P å mange mindre s teder kan man godt sende et par Parisette innpakket opp i redak s jonen med en liten hilsen fra Dem - som gå r ut p å at redaksjonen bør smake på br ø det , og at det nye brødet er laget for å sette en ekstra spiss p å sm å varm-retter og selskapelig samvær . Dette vil kanskje kunne gi Dem ekstra presse og publi s itet på Deres sted.
Det har fra bakerhold fra tid til annen vært ytret ønske om at man burde arrangere møter sammen med kjøpmennene for å diskutere salgsteknikk av brød og bakervarer i kolonialbutikkene.
Norges Kolonial og Landhandlerforbund har til sine medlemmer sendt ut en stensilert trykksak med tittel: «Bedre møter, men hvordan?» Blant de ting som fremgår av denne trykksak, skal nevnes at Brødfakta har anbefalt et av sine programmer til et kjøpmannsmøte. Programmet «Brød i Butikk» , er et foredrag med lysbilder om riktig salg og utstillingsteknikk av brød og bakervarer.
Vi ser gjerne at der arrangeres slike møter, og vi har i den ovennevnte trykksak oppfordret den lokale kjøpmannsforening til å kontakte bakerlauget på stedet , idet bakerlaugene bør stå som arrangører av slike kjøpmannsmøter. Skulle De få en henvendelse fra den lokale kjøpmannsforening om å arrangere slike møter, vil Brødfakta stå til disposisjon med foredrag og lysbilder og med hjelp til selve arrangementet. Vi ber bare om å få beskjed i god tid før møtet.
Med hilsen Brødfakta.
kontingenten betalt?
Under behandlingen av planene om et konsultativt organ for vår næring ble der på vårt landsmøte i Tromsø fattet følgende vedtak: «Styret og Representantskapet får fullmakt til å handle på Landsforeningens vegne i spørsmål vedrørende Servicekontoret, etter forut innhentet uttalelse fra Laug- og Områdesammenslutningene.»
På vårt representantskapsmøte i januar 1967 fremla den oppnevnte komite et forslag til et konsultativt organ. Selv om det på møtet var en positiv interesse for saken ble innstillingen forkastet da man fant det riktigst å bygge videre på vårt eget bakerlaboratorium ved STI. Landsforeningens styre oppfattet også vedtaket derhen at man skulle arbeide videre på et helt nytt grunnlag.
Av et sirkulære fra vår Landsforening utsendt høsten 1967 fremgikk det at komiteen hadde avgitt en ny innstilling som Laugog Områdesammenslutningene skulle avgi sin uttalelse om. Av sirkulæret fremgikk det ikke at man hadde arbeidet videre på et helt nytt grunnlag, ei heller at man hadde bygget på det Bakerlaboratorium man allerede hadde.
Orienteringen var sterkt propapandabetonet, og kan neppe sies å gi den objektive informasjon et organ som i h.h.t. landsmøtevedtak skal avgi en uttalelse, burde ha krav på. En rekke spørsmål av helt grunnleggende art var overhodet ikke berørt. Såvel Landsforeningens som BrødFaktas kontor, som i h.h.t. sirkulæret skulle stå til tjeneste med ytterligere orientering, hadde fått sin frihet til å avgi uttalelser sterkt begrenset, da innstillingen ble betraktet som intern.
Det vil her føre for langt å komme inn på de enkelte avsnitt i
sirkulæret, men det er nødvendig å berøre det på vårt representanskapsmøte så sentrale punkt, nemlig forholdet Bakerlaboratoriet/konsulentorganet. Det heter herom i sirkulæret at man «er kommet frem til et forslag til samarbeidsavtale mellom det nye Konsulentorgan og Bakerlaboratoriet, som alle parter kan være tjent med», og videre: «Bakerlaboratoriet ved STI beholder sin nåværende form». Her vi'lle det muligens også vært på sin plass å opplyse at Statens kornforretning før sirkulæret ble sendt ut hadde gjort komiteens sekretær kjent med at innstillingen ikke kunne godtas, da Bakerlaboratoriet etter forslaget ville miste sin nåværende form.
Det er sikkert ikke mange Laug eller Områdesammenslutninger som på grunnlag av et sirkulære av denne art som på en så urimelig kort tidsfrist som 14 dager har vært istand til å avgi en fyldestgjørende uttalelse som veiledning for vårt Representantskap. ( Styret hadde inntatt sitt endelige standpunkt allerede før uttalelsene forelå.) Det får være et åpent spørsmål til leserne om det er i overensstemmelse med de beste demokratiske prinsipper at man også tar uttalelser som overhodet ikke foreligger ( som f. eks. fra Oslo Baker- og Konditorlaug) til inntekt for et bestemt syn.
Da vårt representantskap denne gang heller ikke får anledning til å behandle saken i et samlet møte hvor de forskjellige synspunkter kan komme til uttrykk, ville det kanskje også vært mer demokratisk at de uttalelser som i h.h.t. landsmøtevedtaket skulle innhentes, ble forelagt representantskapets medlemmer.
Oslo, 5. februar 1968. Halvor Brun.
2 leveranser av Dahlen "Automatic" ovner i Norge Øverst 33 m2 gjennomgående ovn - Nederst 2 inn-ut-ovner, hver på 21 m2
Stigende interesse og søkning fra bakerne!
I Baker og Konditor 1967, nr. 3 side 428, er det gitt en alminnelig omtale av Bakerlaboratoriet og de felter det arbeider på. Derfor skal vi denne gang innskrenke oss til å fortelle litt om noen av de arbeider i bakernes interesse som ble utført i 1967.
La oss først slå fast at laboratoriet i alt har hatt henimot tusen konsultasjoner. Selv om tre fjerdedeler av disse er utført for Statens kornforretning, så blir det nok igjen på andre. For eksempel har innpå et snes bakeribedrifter søkt råd om resepter og deigføring, omtrent like mange om maskiner og ovner, noen har spurt om frysing og kjøling, andre om bruk av mugghemmende midler eller sterilisering av ferdigpakninger. Det har vært ganske stor interesse for dietbrød av forskjellig slags, blant annet bruk av soyamel i bakervarer. En del bakere har fått analysert brødvarer for å få rede på om de var i orden eller om noe var galt. Riktig salting av brødet for eksempel, eller riktig syregrad er lett å fastslå ved analyse. En del råvarer er også blitt prøvet og vurdert. Via STI' s distriktskontorer har laboratoriet fått tilsendt planer for nyanlegg av bakerier og bistått med sammenfatningen av de tekniske og økonomiske vurderinger, blant annet investeringenes størrelse i forhold til påregnelig omsetning.
En særlig morsom oppgave hadde Bakerlaboratoriet i forbindelse med igangsettingen av Jacob Hanssens nyanlegg på Kolbotn, hvor der var installert gjennomløpsovn med raskebane. På forhånd hadde bakermesteren dis-
kutert sine resepter med Bakerlaboratoriets folk, og det gjaldt nå å tilpasse gjærmengde og deigføring slik at man fikk den rasketid som var forutsatt. Dette ble gjort ved prøvebakinger på Bakerlaboratoriet, og resultatene viste seg å stemme meget godt da de ble satt om i praksis.
I to tilfelle er man blitt rådspurt om flatbrødproduksjon.
En sak av prinsipiell interesse er behandlet for Statens prisinspeksjon. Det gjaldt en klage på brød som var solgt under betegnelsen «melkebrød», men klageren mente at melk ikke var blitt brukt. Det var en lett sak ved analyse å fastslå at der var melk i brødet, og til en viss grad også hvor meget, men mengden var bare en brøkdel av det den skulle vært om all deigvæske hadde vært melk. Det som laboratoriet ikke kunne ta stilling til. var hvor meget melk som må brukes for at man skal få adgang til å kalle et brød for «melkebrød». Der er i handelen preparater hvor det uttrykkelig sies at de erstatter melk, og de inneholder også noe tørrmelk, men det er på det rene at i de mengder som anbefales, gir de bare delvis dekning hvis det forutsettes at all deigvæske skal være melk. Det kan tenkes at dette kan få pris- eller def inisjonsmessige konsekvenser.
En annen sak av interesse var den såkalte Karasjok-saken. En baker der oppe fra hadde klaget over bedervet mel og krevd erstatning, og saken hadde versert nokså lenge mellem forskjellige instanser. Man hadde trodd at det bare dreide seg om trådtrekk, og slikt fantes også i noen brød
som var innsendt som prøver, men Bakerlaboratoriet fikk seg tilsendt prøver av det påklagede mel, og det lot seg da fastslå at melet var fullt av mugne klumper som følge av vannskade. Etter dette ble saken ordnet ved overenskomst mellom partene, og bakeren fikk erstatning.
A propos trådtrekk, så er forespørsler om dette en årlig tilbakevendende foreteelse, og også i 1967 har det vært sendt ut forholdsregler til en del bakere.
Et arbeide som har vakt stor interesse, er metoden til å føre natthev over 2 døgn. Denne fremgangsmåten er utviklet ved Bakerlaboratoriet, og bakermester Clausen har nedlagt et stort arbeide med å tilpasse den i en rekke bakerier. Den ble første gang prøvet i praksis i et Oslobakeri i august under en varmebølge, altså under meget ugunstige forhold, og metoden besto prøven med glans. Den ble videre prøvet i en del andre bakerier, og først da man var sikker på at den holdt mål, ble den bekjentgjort. først direkte til et snes bakerier, og senere ved en utførlig omtale i Baker og Konditor. Det er klart at for bakerier som fremdeles driver med natthev er det en stor besparelse å kunne slippe søndagsarbeide og overtidsbetaling, og dertil kommer at nattheven gir bedre aroma i brødet og en ganske god sikkerhet mot trådtrekk.
Brødfakta har nedsatt en komite til å utarbeide et opplysningsforedrag for bakere, og Bakerlaboratoriets personale har medvirket her, både med utarbeidelse av teksten og med å skaffe materialet til lysbilledene. Videre har bakermester Clausen utført en hel del prøvebakinger i forbindelse med utviklingen av Parisetten, som nå skal se dagens lys.
Laboratoriet har en del prøver for møller som ikke selv har laboratorier, det har gitt oplysninger og rettledning til bakere om kalkulasjonsspørsmål , og bakermester Clausen har samarbeidet med BKLF om vurderingen av det nye regnskapssystem som er utarbeidet.
Endelig må ikke glemmes den funksjon som Bakerlaboratoriet har som opplysningssentral. Der er gitt uttalelser til dagsa v iser og kringkasting, Statens forsøksvirksomhet i husstell, Forbrukerrådet, Næringsmiddellovutvalget og mange flere offentlige og private institusjoner.
En sak for seg er kursusvirksomheten for bakere F a get er i stadig utvikling , nye ting kommer inn både av råvarer, maskiner og fremgangsmåter. Bakerlaboratoriet må her helst ligge foran utviklingen og stadig være på utkikk efter nye ting som kan ha betydning , det nytter ikke å kjøre samme sort kurser om igjen for lenge Dette forutsetter meget prøvnings- og vurderingsarbeide og adskillig forarbeide før en ny kursustype kan lanseres Det er derfor gledelig å se at interessen for kursene er stigende, og det er karakteristisk at en stor del av det klientell som søker til kursene er selvstendige næringsdrivende fra hele landet.
Interessen for grovere brødsorter , som første gang ble tatt opp som emne i 1967, var så stor at kurset måtte gjentas, og det ble også behandlet på et kursus i Bergen i september I Bergen hadde man også et kursus i bruk av kjevlemaskiner, og det samme ble lagt opp som treningskursus for svenner i Oslo-området over fem aftener. En kjevlemaskin er meget arbeidssparende , men som med alt annet må man lære å bruke den riktig Derfor ble også
kurset lagt slik an at samtlige d e ltakere fikk øve seg opp p å tr e forskjellige av de maskinmodeller som er aktuelle i dag. Videre m å nevnes kurset i moderne bakeriteknikk , som gikk over halvannen uke i november Det ble første gang tatt opp i 1966 , og interes s en er stor - vanskeligheten er n aturligvis å komme fra bedriften i så vidt lang tid som er ønskelig for kurser av denne art. Man er s tadig på utkikk etter nye saker som er aktuelle. Det kan være tale om maskinskjøtsel , pass og pleie av de vanlige bakerimaskiner og fastleggelse av årsaker til s vikt , gjerne også med en gjennomgåelse av de elektriske koblinger. Eller deigføring - beregning a v deigstørrelser , bruk a v nøyaktig m å l og vekt, og forholdsregler for å få riktig deigtemperatur Kravene til nøyaktighet i arbeidet stiger med mekaniseringen , og det er behov for megen instruksjon på disse felter .
Kursene ved Bakerlaboratoriet.
En linje som har vist seg å slå godt an, er å arrangere korte kurser hvor begrensede emner blir tatt opp Ved at kursene bare varer i to dager , er det lettere selv for tra v le bakere å avse tid Legger man to slike kurser etter hverandre , kan man etter valg delta i det ene eller begge Det viste seg da også at oppslutningen ble så stor at de kurser som var annonsert 22 -25 januar , måtte gjentas uken etter
Emnet for det første to-dager s kursus v ar gro v ere brødsorter . Interes s en for grovt brød er stigende , og det er vanlig at man større dagligvareforretninger finner holdbare pakninger av både dansk og tysk opprinnelse . Enkelte norske bakere har tatt
konkurransen opp , og som det s ynes med adskillig hell. men det er ennå meget å gjøre p å dette omr å de: Ikke minst i de strøk av landet hvor der er mange tyske og danske turister er det bruk for br ø dt y per som ligner de turistene er vant med fra sine hjemland. Derfor har Bakerlabor a tor iet samlet og gjennompr ø vet et s tørre antall utenlandske res e pter , og et utvalg av disse ble demonstrert på kurset Det får så bli den enkelte d e ltakers sak å vurdere hvilke produkter som skulle ha utsikt til å slå an i hans egen kundekrets Fremstillingen av holdbare skivepakninger ble viet stor oppmerksomhet. Holdbarheten er betinget av to ting : Pakking i v anndamptett film som slutter s å tett at brødet ike kan t ø rke ut , og fj e rning av alle kim som kan fremkalle muggvekst inne i den ferdige pakning Dette siste gjøres v ed oppvarmning slik at de innerste deler av pakningen blir varmet opp til 85 grader Selve pakken må da også v ære s å tett at ikke nye kim kan trenge inn utenfra Til denne oppvarmingen trenges en ovn med nøyaktig termometer og temperaturregulering , for ellers kan filmen smelte. Grunnlaget for konservering av s kivepakket brød ble forklart b å de med foredrag og demonstras joner
En viktig side ved de grove brødsorter er deres smak og aroma For de fine brødsorter vil det ikke utvikles noen utpreget aroma under den korte deigføring som i dag er alminnelig , det vesentligste dannes i skorpen under s tekningen , og det er derfor det er s å v esentlig at slike br ø d s orter bakes s å de får en god skorpe I de gro v e brødsorter derimot har man flere midler å bruke N å r der legges natthev eller sur , utvikles b å de melkesyre og eddiksyre , som setter sitt preg på brødets lukt og
Bakverket stekes direkte i ferdigemballasjen. Unngå skraping av plater og reemballering. Behold smakstoffene. Oppnå kortere steketid og lang holdbarhet.
Aluminiumformer er ypperlig egnet ved frysing og kjøling av kaker. Lang holdbarhet muliggjør god utnyttelse av stille perioder.
Husmoren får alltid ferske kaker, fordi hun selv kan varme opp bakverket i de delikate al iuminiumformene før bruk.
smak. Melets enzymer sørger for en viss sukkerdannelse, og når man kombinerer disse faktorer med en riktig salting og det sammalte meis egen smak , forstår man lett at det går an å komme frem til mange « interessante » brødtyper.
Også disse ting ble viet en inngående omtale på kurset, pakking og varmesterilisering ble vist, og ikke minst studerte man ivrig de innkjøpte prø v er på grovbrødpakninger som er i handelen. Sammenfattende kan det sies at det dreier seg om spesialiteter som krever en god del omhyggelig arbeide , men som også betinger en god pris.
Kurset i finere bakervarer befattet seg stort sett med gjengse varer , men det ble også vist en del småbakverk av mellomeuropeiske typer. Med tanke på den kommende kampanje for « Parisette » inntok denne varetype en bred plass på programmet , og forskjellige melblandinger og deigføringer ble gjennomgått . På begge kurser gikk deltakerne inn for arbeidet med liv og lyst , og det er morsomt for dem som arbeider med opplegget , i første rekke bakermester Clausen, å bli møtt med slik iver og interesse.
Snart kommer også Brødfakta!
Det er så meget nytt i tiden. Ikke minst er det kommet en hel del halvfabrikata og hjelpestoffer som er beregnet til å spare bakere og konditorer for meget av det arbeide de tidligere måtte gjøre selv , men man må bli kjent med disse sakene og lære å bruke dem riktig. De firmaer som lager slike produkter har da også lagt stor vekt på å arrangere demonstrasjonskurser hvor man viser bruken av slike saker og de ferdigprodukter som kan lages av dem , slik at deltakerne selv kan få se og vurdere k v aliteten av det som lages
Det kan trygt sies at de bakeridrivende i Nord-Norge er uheldigere stillet enn sine kolleger lenger sør , på grunn av den store avstand fra « kildene » . Det var nok i erkjennelse av dette at NoBa-Ko ved sin energiske formann , Rolf Holm , tok initiativet til en rekke demonstrasjonskurser i samarbeide med to av de firmaer som arbeider på disse felter , nemlig De Norske Gjær- og Spritfabrikker og Margarincentralen
Et opplegg av denne art er så vidt arbeidskrevende og kostbart at det fortonet seg som meget naturlig at opplegget ble båret av to i fellesskap, og det lot seg altså gjøre uten at man trådte hverandres interesser for nær.
Det var konditormestrene Scharff og Hammer som sto for demonstrasjonene. De begynte i midten av januar i Kirkenes og besøkte etter tur Vardø, Vadsø , Hammerfest , Tromsø , Harstad og Bodø. Så vidt vites er det første gang våre nordligste fylker har fått en så omfattende dekning , og oppslutningen har vært meget god, i alt regner man med vel 100 deltakere , og ifølge mange telefonhenvendelser til No-Ba-Ko's formann har man gitt uttrykk for stor begeistring over kursene . I Tromsø ble demonstrasjoner foretatt både i Pedersens og Christiansens bakerier , og det ble også arrangert en sammenkomst på Grand Hotell. Her fikk de to demonstratører overrakt hver sin gave, en isbjørn skåret i hvalrosstann , og bakermester Holm takket dem og de firmaer som sto bak turneen for det store arbeide de hadde nedlagt. Selv om de neppe ville tjene noe større på kort sikt , så var det verdifullt for
Større bakerbedrift i sterk ekspansjon søker til nyopprettet stilling enrgisk ordensmann som produksjonssjef. Vedkommende bør ha god teoretisk og praktisk utdannelse , også i bruk av gjennomløpsovner såvel til brød som til kaker og kjeks.
Der kreves samarbeidsevne og lederegenskaper.
Moderne maskinpark . - Hyggelig by. -
Den rette mann kan regne med gode betingelser.
Leilighet stilles til disposisjon.
Skriftlig søknad mrk . «68 produksjonssjef » bes snarest sendt Thau Reklamebyrå A/S , Grensen 15 , Oslo 1.
.$k I ,
De som bar b yr dene: Konditormester Henrik
Kursdeltakerne
Adm. direktør i Norske Håndverks- og Industribedrifters Forbund, cand. oceon Einar Høstmar har tatt et tilbakeblikk over året som gikk og uttalt seg om de mest aktuelle begivenheter i året , og om hva de har betyddeller vil bety - for håndverket og den mindre industri.
- Hvilken enkelt begivenhet i 1967 vil ha størst betydning for næringslivet?
- Norge tjener mere pund enn vi bruker Overskuddet blir brukt til å kjøpe annen valuta. Vi får nå mindre for pundet. Det får betydning for hele næringslivet. Det norske samfunn lider dermed et stort tap , og derfor også de bedrifter NHIF representerer.
Et lands devaluering kan i forhold til utenlandske fordringshavere sammenlignes med en bedrifts akkord. Vi er glad for at
bakere og konditorer å bli kjent med de nye muligheter, så de kunne by sine kunder større utvalg og bedre service.
Demonstratørene på sin side ga uttrykk for glede over at de hadde fåttt denne anledning til å gjøre seg kjent med de nordligste landsdeler og de mange hyggelige mennesker de hadde truffet. Et så stort opplegg krevet mange forberedelser, og neste gang man kommer bør man igjen ha med seg noe nytt , så det bør vel gå en tid mellom besøkene.
Men bakere og konditorer i Nord-Norge behøver ikke å vente så lenge. Alt i midten av april kommer Brødfakta med et nytt opplegg!
Norge ikke er i den situasjon at vi har måttet gå til et slikt skritt. NHIF har gitt sin tilslutning til at Norge ikke devaluerer. Gapet mellom vår eksport og import av varer vokser imidlertid raskt. Vi er nødt til å innrette oss på at den forbedring som har funnet sted i tjenestebalansen, er midlertidig. Sett på noe lengre sikt gir tallene for utenriksregnskapet ved årsskiftet grunn til bekymring .
- Hva er det alvorligste poblem for næringslivet ved årsskiftet?
- Prissituasjonen. Utviklingen i forholdet mellom eksport og import er et barometer for forholdet mellom prisstigningen i Norge og utlandet. Tallene forteller at vi er kommet i utakt. Underskuddet er imidlertid også en del av den pris vi må betale for at beskjeftigelsessituasjonen i landet er god,
og veksten i økonomien tilfredsstillende.
Hvordan ser De på forsøkene på å gjeninnføre prisreguleringer?
- Det er alminnelig erkjent at det er en vanskelig oppgave å forene prisstabilitet med full sysselsetting , men det er likevel klart at vi for så vidt kan gjøre det noe bedre enn i dag. Dette fordrer bruk av vidt spektrum av virkevirkemidler , men til disse hører etter alle erfaringer - ikke prisreguleringer. Med de begrensede virkemidler som står til Lønnsog prisministerens disposisjon var det i og for seg forklarlig at det ble søkt gjennomført visse prisreguleringsbestemmelser , men næringslivet måtte reagere mot forsøk på igjen å slå inn på en vei som ikke kan lede til en bedring av prisutviklingen, men snarere
HUSK !BA-MESSEN
i Stuttgart, mai 1968.
Tur I: avgang Flesland 9. 5 ankomst Fornebo 12 5
Tur Il: avgang Fornebo 12. 5 ankomst Fornebo 15. 5
Pris inkl. opphold i Stuttgart fra kr. 985.-. Sterkt reduserte priser på innenlands tilslutningsfly.
Påmeldingsfristen utsatt til 20. april! ( Se bilag 2 til Medlemssirkulære nr 4 / 1968)
For alle typer brød- og bakervarer leverer vi automatisk utstyr med forskjellig størrelse og kapasitet for produksjon på løpende bånd Dette utstyr betjenes og overvåkes fra et instrumentskap Ved denne kontinuerlige produksjon oppnås toppydelser i kvalitet og kvantitet Vi gir Dem gjerne råd i alle spørsmål vedrørende moderne bakeriteknikk
Som et eksempel fra vår kundekrets viser v1 her 2 fotografier fra Ditlef Martens A/ S, Bergen.
Werner & Pfleiderer Norsk A/5
Storgt. 14/16 - Oslo - Tlf. 41 20 70 - 41 21 11
til å kamuflere forholdene. Det er lønns- og inntektsstigningen som langt overstiger bedringen i produktiviteten , som er drivfjæren bak inflasjonen.
..- Er det noe enkelt forhold De mener peker seg ut som en inflasjonsdrivende faktor?
- Etterhvert vinner det syn økende forståelse at med det akselererende tempo for offenlige utgifter stiger kravet om rasjonalisering i det offentliges egen virksomhet . Summen av samtlige av landets kommunebudsjetter var i 1958/59 vel 2,4 milliarder og i 1967 ca. 14.5 milliarder. På dette området gjelder ikke den spore til begrensning av utgifter og antallet ansatte som bedriftslivet har gjennom konkurransen For vår pressituasjon har imidlertid prisutviklingen på de offentlige tjenester avgjørende betydning .
..- Norske bedrifter har vanligvis en egenkapital på bare 2030 prosent. Hva er Deres kommentar til dette?
- Lønnskostnadene har steget raskere enn produktiviteten og dette har ført til synkende fortjeneste og synkende selvf inans1enngsevne . Den teknologiske utvikling med overgang til mer kapitalkrevende utstyr, tildels utstyr i en helt annen prisklasse enn man tidligere har operert med, har forsterket kapitalproblemet. Utviklingen viser kanskje at man kan drive med langt mindre egenkapital enn vi tidligere hadde gått ut fra var nødvendig , men det går tross alt en grense, og det kan i hvert fall ikke være tvil om at vi nå er svært nær denne grense. Alternativet er at det norske kredittsystem tar den risiko som ellers må bæres av egenkapitalen , men da må kredittsystemet også få dekning for dette. Det er imidlertid ikke mulig i dag , med vår rentepolitikk.
..- Vi må gå ut fra at Norge
ikke kommer med i Fellesmarkedet. Hvilken virkning får det?
..- Det er viktig å være oppmerksom på at de strukturendringer og i det hele tatt den utvikling som vi ville fått i EEC , langt på vei har funnet sted og finner sted som følge av vårt medlemskap i EFTA.
Debatten om Fellesmarkedet har forøvrig i alle tilfelle hatt en pos :ti v virkning på bedriftslivet for såvidt som det bl. a yderligere har lettet organisasjonenes arbeid med å spre opplysninger om de strukturendringer som vil komme og som bedriftene må forberede seg på Diskusjonen om Fellesmarkedet har i noen grad virket som en katalysator for produktivitetsbestrebelsene.
- Strukturendringer - betyr det at de mindre bedrifter blir borte?
Strukturendringer pagar med økende fart i næringslivet, det er imidlertid en misforståelse å tro at de mindre bedrifter av den grunn blir borte I industrien som helhet er det riktignok de større og største bedrifter som ekspanderer mest , men utviklingen er ulik i de forskjellige bransjer. Og utviklingen har heller ikke den fart at norsk næringsliv i overskuelig fremtid vil miste sin småbedriftsstruktur. Det måtte sies at utviklingen av vårt nasjonalprodukt viser at de vanskeligheter som i og for seg oppstår på grunn av strukturen, ikke hittil har vært uoverstigelige Den gjennomsnittlige bedriftsstørrelse i England er den nest høyeste i verden , men det ser ikke ut til at det har hatt positive følger for produktivitetsutviklingen.
- Er det i 1967 fremmet lovforslag av særlig interesse for næringslivet?
..- 1967 ble det innført en rekke skattereformer; utvidelse av adgang til tilleggsavskrivning , inn-
føring av åpningsavskrivning også for lagerbygninger og fradrag for utbytte for nytegnet aksjekapital. Sammenlagt har disse lover adskillig betydning for de bedrifter som kan utnytte mulighetene. Det kan hevdes at beskatningen av aksjeselskaper, med unntak for formuesskatten , alt i alt ikke er vesentlig hardere enn i andre land hvor næringslivet er hardt beskattet P.g.a. synkende fortjeneste har imidlertid ikke dette forhindret at de reelle eierinntekter faktiskhar sunket og nå er overordentlig små, for små til at de kan utnyttes til risikokapital for nye bedrifter.
Det er mange norske bedrifter som er personlig eid og derfor underkastet personalbeskatningen og progresjonen til Staten , slik at det viktigste aktuelle skatteproblem er progresjonen. Det kan ikke være noen saklig grunn til at Norge skal ha en skatteprogresjon som stiger hurtigere enn noe annet land i verden . NHIF håper at Sandbergkomiteen kommer frem til forslag som for såvidt bringer Norge og norske bedrifter på linje med andre land.
Det var med stor glede at vi kan konstatere at et av forbundets mål gjennom mange år, opprettelse av et låne- og garantifond for håndverk og småindustri ble en realitet. Industridepartementets forslag fikk en god mottagelse i Stortinget , og forholdene synes å ligg-e tilrette for en utvidelse i årene fremover slik at de mindre bedrifter får mulighet til å overvinne det handicap de har på kredittmarkedet.
..- Hvordan er den økonomiske stilling i de bransjer som er knyttet til NHIF?
..- 1967 har vært preget av stigende omsetningsbeløp og tildels etterspørselspress , mens bedriftenes nettoinntekter i mange tilfelle ikke har holdt følge.
Det var da et usedvanlig dumt spørsmål vil mange si. Og det er vel kanskje også det. Men , ,_ man får ofte kloke svar på dumme spørsmål. ,_
Selvsagt er priser viktige. Men priser og priser fru Blom. ,_ Det som er viktig er å kunne komme fram til en tilnærmet riktig pris. Dvs . den pris som etter formelen «pris X mengde» gir størst nettoresultat for bedriften, ,_ alle ting tatt i betraktning. Men det vil jo, sier bakerne, alltid være den høyest oppnåelige pris . Ja, vil det nå det ? Det er avhengig av mange vurderinger av tildels komplisert teoretisk art, vurderinger som vi her skal avstå fra. ( Men som det ville være interessant å få en ekspert på området til å skrive litt om i «Baker - Konditor».) Det er nemlig etter vår oppfatning ikke sikkert at den høyeste pris er den riktige pris i alle situasjoner og til enhver tid. Heller ikke for bakere. Det viser seg f. eks. at mange innen denne bransje, nå når fri prisdannelse på en rekke varer er et faktum, unnlater å legge på prisene fordi, som de sier: «Prisen er høy nok for oss.» Dermed menes sannsynligvis at disse bakere har en kostnad og omsetningsstruktur og en sammensetning av sitt vareutvalg som gjør de nåværende priser riktige for disse fir-
maer. Og her er v1 mne på noe som er interessant. Kan to eller flere bakeribedrifter overhodet forsvare å fastsette sine priser på alle artikler nøyaktig i overensstemmelse med bransjens prisledere ? For å stille spørsmålet annerledes : Er wienerbrød fra baker A nøyaktig lik wienerbrød fra baker B når det gjelder : kvalitet (råvarer) type vekt (størrelse) bearbeidningsverdi (prod. pr. svenn) publikumsappell (utseende).
Hvis det er avvikelser på ett eller flere av disse punkter, kan en gjennomsnittspris ikke være den riktige pris for den enkelte bedrift.
Men sier de, for for brukerne er et wienerbrød et wienerbrød uansett, og da må også et wienerbrød koste like meget eller like lite. Er nå det så sikkert ? Det kan vel tenkes at forbrukerne er mer oppmerksom på kvalitetsdifferanser enn vi tror. Spesielt vil dette gjelde morgendagens forbrukere Konsekvensen må da bli en prisdifferensiering i langt høyere grad enn den man nå kan iaktta. Og vi mener ikke hermed å ha sagt at dette nødvendigvis vil føre til lavere priser (priskonkurranse). Vi mener at priselastisiteten, dvs.
graden av reaksjoner fra forbrukerne på forhøyelser og/eller nedsettelser av prisen på bakervarer , er meget liten, ( men dog større for wienerbrød, kaker og luksusbetonede varer enn for dagligvaren brød). Dette blir bekreftet også fra undersøkelser som er foretatt i vårt naboland Sverige.
Nå, vi skal være forsiktige med å ro oss for langt ut på dette vanskelige område. Alene det å tale eller skrive om priser i dette fagblad blir betraktet som freidig og farlig og uønsket, og innledning til debatt om emnet må være direkte livsfarlig, ,_ inntil videre. Skulle det være en mann i faget som likevel vil si sin hjertens mening om dette spørsmålet, vil imidlertid denne spalten stå åpen for duell.
Per Agnalt. Har De husket påmeldingen til
LANDSMØTET og FAGLIG KONGRESS?
Oslo Kjøpmannsforening arrangerte siste høst en konferanse om ovenstående emne, belyst ved en rekke foredrag. Fra foreningen har vi mottatt flere referater som berører alle som har med salg og omsetning å gjøre, og da den påregnelige utvikling i høy grad vil interessere bakerne er vi takknemlig for Oslo Kjøpmannsforenings tillatelse til å bruke stoffet. Vi gjengir i det følgende to av foredragene. Red.
Halvparten av 70~årenes befolkning vil bo i de 10 største by~regionene.
Og detaljomsetningen i Oslo~ området vil mer enn fordobles frem til 1980.
Detaljhandelen kan regne med et betydelig antall flere forbru~
kere i årene fremover, markedet i 70~årene vil bli betraktelig ut~ videt. Folkemengden vil stige med ca. 10 % eller en økning på 380 000 forbrukere. I begynnelsen av perioden vil folketallet passere 4 millioner og i 1980 vil tallet være 4.3 millioner, sa forsknings~ leder Max Petersen i sitt foredrag om den fremtidige kundestruktur under Oslo Kjøpmannsforenings konferanse om «Butikken i 70~
Menneskenes forbruk av mat~ varer kan vurderes på flere måter, i kroner anvendt til de forskjel~ lige slag, etter vekt, eller etter kalorimengde. Det sistnevnte er et mål for kostens energiinnhold, som er en viktig faktor i vur~ deringen av kostholdet. Nå er de enkelte matvarers kaloriinnhold høyst forskjellig: Grønnsaker som kål for eksempel er så vannholdige at de bidrar svært lite til kaloribudsjettet, selv om de spises i store mengder, mens ting som inneholder mye fett og sukker gir mange kalorier selv i små kvanta. Ett hekto smør gir således ca. 750 kalorier, ett hekto brød ca. 250, og ett hekto kål ca. 25. Det daglige kaloribehov varierer etter kroppsvekt, kjønn og alder, samt etter graden av legem~ lig arbeide. Regner man for eksempel at en voksen mann i middels tungt arbeide trenger 3000 kalorier om dagen, så klarer en kontormann seg med 2500, og
en kvinne kanskje med 2000, men i alle fall, når man måler hvor meget de enkelte persongrupper bruker i gjennomsnitt pr. dag av de forskjellige slags mat, så er det lett å regne ut hvor meget disse bidrar prosentvis i hele kaloriregnskapet.
En sammenligning som er fore~ tatt på dette grunnlag mellom matforbruket i 1934-38 og 1965/66, viser store forskyvninger særlig når det gjelder melvarer (heri medregnet ris og erter), som viser sterk tilbakegang, mens andre grupper har gått frem:
1934/38 1965/66
Melvarer 37,5% 25,4% Poteter, have~ bruksprodukter 9,8 » 10,1 » Smør 4,7 » 3,0 »
Margarin o.a. fett 14,2 » 17,5 » Melk og ost 12,3 » 17,3 » Sukker, sirup, honning 11,4 » 14,7 » Kjøtt, fisk, egg 10,1 » 12,0 »
årene» 1967. i Oslo 25. og 26. oktober
Max Petersen sa videre: Be~ folkningens sammensetning vil i løpet av 70-årene bli forskjøvet. Aldersgruppene over 60 år vil øke sin relative ande! av befolkningen, og det samme vil de yngste aldersgruppene under skolepliktig alder og folk i 30-årene. En relativ tilbakegang vil man finne i aldersgruppen 40-59 år, og for første gang vil det være flere menn enn kvinner. Disse forand~ ringer i befolkningen vil også gi seg utslag i etterspørselsstrukturen. Om den geografiske for~ deling av befolkningen sa Max Petersen:
Mesteparten av befolkningstil~ veksten frem til 1980 vil finne sted i 34 byregioner som i dag har over 10 000 innbyggere. Disse byregioner vil øke sin andel av landets befolkning fra 59 til 66 %, mens resten av riket ventes å ha 34 % av landets befolkning i 1980. Halvparten av hele befolkningen vil komme til å bo i de 10 største byregionene.
Med utgangspunkt i befolk~ ningsøkningen og levestandard~ økningen kan man forsøke å be~ regne omsetningen, og hvis man deretter gjør visse forutsetninger om •sammenhengen mellom om~ setning og gulvareal ~an man komme frem til størrelsesorden på detaljhandelens arealbehov i fremtiden. For Oslos vedkom~ mende mente foredragsholderen at arealbehovet ville henimot for~ dobles, mens detaljomsetningen i Oslo~regionen (regnet i faste pri-
ser) ville bli mer enn fordoblet fra 1963 til 1980.
Max Petersen pekte også på forskningsproblemet i varehandelen og sa: Forskningen på områdene som har med konsum og distribusjon av varer og tjenester å gjøre er lite utviklet her i landet sammenlignet med for eksempel forskningen på produksjonssiden. På mange av de felter konf er ansen behandler står vi svakt når det gjelder kunnskap. Det er grunn til å tro at en øket forskningsinnsats på feltet varedistribusjon vil slå sterkt ut i vår nasjonale økonomi. Ser vi på tallene fra nasjonalregnskapet, finner vi blant annet at det private konsum representerer den største posten i vårt brutto-nasjonalprodukt. I 1963 utgjorde eksempelvis det private konsum over 24 millarder kroner, eller 54 % av det samlede nasjonalprodukt. Størsteparten av konsumet blir kanalisert gjennom detaljhandelen. I 1963 var omsetningen i detaljhandelen på 16.2 milliarder kroner , noe som betyr at henimot 70 % av husholdningens behov for varer og tjenester blir fordelt gjennom detaljleddet. Omsetningsbeløpet svarer omtrent til verdien av vår samlede eksport til utlandet, sa Max Petersen.
Forbruket av «fritidsvarer» vil stige mest.
Matvarer, klær og skotøy vil utgjøre en synkende andel av det totale forbruk.
Matvarer, klær og skotøy vil utgjøre en synkende del av" det totale forbruk. Forbruksøkningene vil i betydelig grad rette seg mot varer som tidligere ble an sett som luksusbetonte, det vil bli anskaffet mer utstyr som letter arbeidsinnsatsen i hjemmene og etterspørselen vil i stigende grad rette seg mot varer og tjenester
som har tilknytning til fritid og ferie.
Dette var den konklusjon cand. oecon. Arne Finstad trakk i sitt innlegg om forbruksstrukturen under Oslo Kjøpmannsforenings konferanse «Butikken i 70-årene» i Oslo 25. og 26. oktober. Finstad gjorde først noen betraktninger over varehandelens plass i vår nasjonale økonomi:
Tallene fra nasjonalregnskapet viser at varehandelen ( agentkommisjonshandel. engros- og detaljhandel) legger beslag på ca 5 å 6 prosent av de totale investeringer i vår samfunnsøkonomi Andelen av sysselsettingen er noe større, hele 12 prosent. Men det som er viktigst å merke seg er at detaljhandelen er den hovednæring som har hatt den største økning i andelen av brutto nasjonalproduktet siden 1950. Vi må regne med at den fortsatt vil legge beslag på en stigende andel av kapital og arbeidskraft i vår samfunnshusholdning. Det tilsier at det må satses mer på å få utviklet et effektivt distribusjonsapparat. og til det trengs det intensivert innsats i forskning og utredning.
Et annet vesentlig trekk i dagens forbruksstruktur er at privatforbruket ( matvarer, drikkevarer, møbler, bekledning reiser, fritidssysler etc.) sammen med det sivile fellesforbruk ( utdannelse, veivedlikehold. rettspleie etc.) utgjør en stadig synkende del av vårt nasjonalprodukt. Dets andel av brutto nasjonalprodukt andrar til ca. 62 prosent i 1965 mot nær 68 prosent i 1950. Privatforbruket i volum er imidlertid stigende. Finstad gjennomgikk så en del av de viktigste varegrupper og pekte på følgende forhold:
Av de totale forbruksutgifter tar matvarene den største del. ca. 28 prosent. Når det gjelder grup-
pen møbler og husholdningsartikler, viser det seg at salget av hjelpemidler i hjemmene ,......., støvsugere, komfyrer etc. - har stabilisert seg og svarer stort sett til utskiftningsbehovet og kjøp til nystiftede hjem. Selv om nasjonalregnskapstallene viser at det volummessig er en liten stigning. har forbrukernes utgiftsandel til denne varegruppe gått ned. Det skyldes den relativt lave prisstigning på dette felt, takket være den gunstige produktivitetsutvikling innen norsk industri og konkurransen fra utlandet.
For klær og skotøy er det liten stigning i mengde, og nedgang i forbrukernes utgiftsandel. Det har også funnet sted en forskyvning fra kjøp av garn og tøyer til trikotasje og konfeksjon. Under gruppen reiser og transport faller også bruk av personbiler, turistreiser og selskapsreiser. Her har stigningen vært størst. Dens andel av de totale forbruksutgifter har øket fra 6 prosent i 1960 til over 9 prosent i 1965.
Også for gruppen fritidssysler og utdannelse har ekspansjonen vært sterk. Når det gjelder skolegang skal man være spesielt oppmerksom på det forhold at en stadig større del av ungdomskullene fortsetter sin utdannelse isteden for å gå direkte ut i arbeidslivet. Dette holder disse gruppers private forbruk på et lavere nivå enn det ellers ville vært.
Cand. oecon. Arne Finstad er engasjert av Norsk Produktivitetsinstitutt til å lage en prognose for hele varehandelen, derunder også en prognose om forbrukerstrukturen, som vil foreligge i mars/april neste år. Som et viktig trekk i den generelle utvikling nevnte han arbeidstidsforkortelse, lengere ferie og et økende antall «tostedsfamilier». Hyttene vil skape behov for dobbelt utstyr av møbler og husholdningsartikler
Från utstallningen Sockerbagaren 200 år Stockholm 1967
Konditormasta re
Bertil Johansson, Hålsingborg
Den monter som representerade Konditori Gasellen var en av de mest uppmarksammade på utstallningen. Konditormastare Bertil Johansson svarade for den och vi har valt ut några fina exempel på hans arbeten.
Foto Konditorn
Månadens
Smordegskonfekt, delikatesser som uppskattas av varje finsmakare Från vonster: Kanelstanger, Mandelhorn, Små Kanapeer och Mandelhostskor
Smordegskonfekt ar fackmannens trumfkort mot det fabriksbakade
Kanelsti:inger. Stongerna skores med en våt kniv. Snittytan skall vara skarp och ren.
Mandelhorn. Smordegsremsan skores i trekonti!:; tar och i spetsen skores ett hack som penslas med strykning.
från Sveriges Konditor-Forenings Fackskola Uppsala
Copyright Konditorfackskolon.
Rationalisering, som bland annal innebar ett betydligt mindre sortiment, ar den en a riktlinje som rekommenderas inom remen av den store strukturforandringen i branschens lonsamhet. Den andra linjen ar den direkte motsatsen : att kunne erbjuda produkter som enbart hor hemma hos fackman nen-specia I i sten.
Kalkylation ar har den viktigaste punkten Vid reit t pris ar det senere alternativet sakerligen det ratta.
Smordeg skonfekt, t. ex. ar arbetsamt och skall kosta darefter. Men kan dack aven forpackas luftt att och, om absolut de mest hogvardiga ingredienserna anvands vid tillverkningen, ar hållbarheten av sev ard.
Det basta ar uten tvekan att kunne sa/ja smordegskonfekt forsk, upplagd på en stor bricka. Knaprigt och valdoftande har detta bakverk stort attraktionsvarde. D e som har smakat det hos Sprungli i Zurich brukar lange tala om det och anvanda det som en riktpunkt for vår standard.
Små smordegsbakverk kan framstol/as i leiekra variationer, lampliga till kaffet efter en middag då bake/ser och annal bakverk skulle bli for maktigl. Smordegskonfekt i forski, knaprigt tillstånd ar en lackerhet som skattes hogt av finsmakere Var iationer kan åstadkommas med lite fantasi. Smaksattningar med mandelmasse , sylt, kristyr m m. passer bra till smordeg
Mandelhastskor
Smala remser skares av en 2 mm tjock smordegsremsa, pens/as med aggstrykning fylles med litet mandelmasse lost med vatten, vikes , pensles med vatten, doppas i socker och
lagges i hastskaform på plåten. Borsta val bort mjol på bordet innen degen deles upp så att sockret ej blander sig med mjol - det inverkar på smaltningen vid bakningen Bakes i 210 ° tills sockret smalt
Kanelstanger
3 mm tjock smordeg kavles i smala remser, overstrykes med kristyr (uten attiksyra) med lillsats av kanel, skares i stanger och bakes i 200 ° Kanelkristyren m åste hållas tamligen los. Stryk den forsiktigl anda ut i kanten och til/se att den ej rinner over
Mandelhorn
2 mm tjock smordeg skares och upparbetas Till fyllning anvandes mandelmasse , som måste vara ganske fast for att ej rinne ut nor hornen bakes. Strykes med aggula, bakes, aprikoteras och glaseres med vattenglasyr samt bestros med I i tet hyvlad mandel.
Små kanapeer
Smordegen bestros med kristallsocker och ges en enkel tur uten anvandning av mjol. Den vikes ach skares i 5 mm brede biter som lagges på latt smorda plåtar. Bakes i 210 ° , (ti/Is sockret smalter på undersiden) vandes ach fordigbakas tills sockret har smalt och bakverket har en glansende gulbrun yta. Efter bakningen lagges kanapeerna omedelbart på en annen plåt, annars fastner de genom att sockret klibbar fast vid plåten
Mandelhastsko. Mandelmassen spritsas på degen, som strukits med aggstrykning.
Små ,Kanapeer. Degens mitt markeres och degen vikes sedan två gånger mot milten. Både sidorna vikes sammen och presses latt ihop.
Två lunna mazarinbottnar lagges ihop med ett lager notsmorkram (ca 5 mm tjockt) Den ovre bottnen skall i fi:irvag vara glaserad med nottosca och ljust avbakad. De hopsalta bottnarna kylas och skaras upp i fyrkanter ca 3 X 3 cm. Toscabottnen bor ligga nedåt under uppskarningen. Bitarna doppas till halften i choklad.
300 g margarin
500 g socker
400 g cocos
100 g mjol
25 g bakpulver 4 stagg
Beredning: lngredienserna blandas till en smet, slås upp med strut på smorda och mjolade plåtar eller på silikonpapper. Ugnstemperatur 200 ° Flarnen laggs samman med smorkram och pikera~ med choklad som bilden visar
Den som følger med i amerikansk fagpre s se , støter ofte på uttrykket «convenience foods ». Dette defineres som enhver matvare , som fra produsentens hånd er bearbeidet så langt at den sparer tid eller arbeide for forbrukeren. Vi merker tendensen på mange måter her hjemme , og på mange felter : De halvfabrikata som le v eres til bakere og konditorer ( ferdigblandet wienerfyll, makronpulver. koldrørte kremer eller ferdigblandet krempulver m . m . ) er alt sammen « convenience » produkter for disse , og syltetøy på gla s s som kjøpes i butikken, er en « convenience food » for husmoren. for ikke å snakke om hermetikk og ferdiglaget mat.
I det hele ser vi hvordan mer og mer av arbeidet tas ut av husmorens kjøkken og overføres til industrien ,........, det sies jo at det eneste kjøkkenarbeide den amerikanske husmor behøver å lære , er å bruke en boksåpner. Ikke desto mindre er det mange husmødre som holder fast v ed dette at «hun har gjort det selv » , og ut fra dette er det adskillige som driver med baking i sitt hjem. Men også her er det plass for «convenience ». Halvstekte rundstykker og annet småbrød som lagres i kjøleskap og bakes av i husmorens komfyr , er ett eksempel som også er vel kjent her hjemme ,........, men i USA går man med raske skritt videre . Når husmoren først skal bruke sin stekeovn, spiller det ingen rolle om bakverket finnes i form av deig n å r det settes i o v nen . og dette er altså bakgrunnen for en ny indu-
stri og har hatt et uventet stort oppsving i Amerika i de siste år. I tidsskriftet Prepared Foods for mai 1967 er gitt en oversikt over de forbløffende resultater som er nådd på dette område.
Der er i USA mange brødfabrikker som har opptatt produksjon av oppslåtte deigemner , dypfrosset og pakket i plastfilm. for salg til husmødre via gro s sister gjennom kjøpmennenes frysedisker. ja det finnes f irmaer som selv ikke baker ett eneste brød , men bare produserer deig til opp s lag og frysing. Når dette er mulig skyldes det naturligvis a t man derover har vel utbyggede frysekjeder , og a t annenhver husmor og mer enn det har sin egen fryseboks .
Vi har tidligere (nr. 9 , 1967) fortalt om hvordan et bakerifirm a på vestkysten av USA i løpet av kort tid slo seg opp til en forbløffende omsetning av slike produkter Siden er mange andre kommet til. og selv om farten ikke lenger er den samme , så har det v ært en jevn stigning. Grunnen t il dette er bl. a at den frosne deig leveres til lavere priser enn de halvbakte brødvarer ( ca. 18 % ) Det er blitt ansl å tt at omsetningen nu er kommet opp i 15,........,20 millioner dollar om året. Man fant at siden prisene på halvstekte varer hadde vært stadig stigende , lå markedet åpent for de nye produkter , og dette har altså v ist seg å stemme. Det er, merkelig nok , frossen loffdeig som er hovedartikkelen, men det finnes også andre typer , rosindeiger , deiger av sammalt hvete m. m
Selvsagt måtte der en høy grad av produktutvikling til før man fant frem til varer som fylte kresne kunders høye kvalitetskrav , men man kom snart frem til en rekke faktorer av betydning : Førsteklasses råvarer , deriblant proteinrikt, kraftig mel , en omhyggelig bearbeidning betinget av kvalifiserte bakere, riktig elting, deigtemperatur og gjæringstid, riktig nedfrysing og lagringstemperatur , og at produktene kunne holdes tilstrekkelig avkjølt under distribusjonen Når dette ble iakttatt , fant man at varene holdt s eg godt i 12 uker , men ved ca. 14 ukers fryselagring skjedde der en rask nedgang i kvaliteten
Storparten av den frosne deig selges fra frysediskene i supermarkedene. Enkelte av de store kjedeforretninger har etablert sentralbakerier for fremstilling av frosne deigenheter , som så bakes i ovnen i et lite bakeri som er installert i selve butikken ,........, her selges altså ovnsferske varer, og man får duften av nybakt brød i lokalet som en ekstra salg s appell. Når der er supermarkeder som ikke bryr seg om å selge frossen deig. skylder de gjerne på dårlig utbyggede distribusjonskanaler og lav omsetningshastighet ,........, men dette siste må bero på utilstrekkelig publikumsinformasjon
En fordel er at den frosne deig via frysebiler kan distribueres over meget store avstander Mens de fleste vanlige storbakerier ikke selger innen større avstander enn ca 500 kilometer fra produksjons{forts. neste side)
- Godt bakverk krever riktig verktøy
Hurtigere bearbeiding gir større volum
Se maskinens nette form , studer dens verktøy Trinnløst gear.
Enkel å holde ren.
Kontakt oss - Vi gir Dem tilbud
Vår utbygde serviceavdeling
med førsteklasses fagfolk står fortsatt til Deres tjeneste.
Ved å benytte våre fagfolk og service sparer De tid ... som betyr penger.
A/S AKERSELVENS MASKINVERKSTED
WM THRANES GT 77 - OSLO 5 - TLF. 20 6110
stedet, så melder fjerdeparten av frossen deig-bakeriene at de selger til markeder 1600-3000 kilometer fra fabrikken. (At transport over disse lange distanser kan lønne seg, er noe vi her hjemme bare kan spekulere over). Deigvekter på ett pund er helt overveiende, men man spenner over et stort register fra 30 grams rundstykker til topunds brød. Det pakkes i klare plastposer , og antall enheter pr . pakke kan varieres meget. Det finnes pakninger av frossen loffdeig med opptil 60 brød å 200 gram, beregnet på storforbrukere som hospitaler, kantiner osv. Mangelen på personale på disse steder har åpnet store nye markeder her.
Man har lagt merke til at salget gikk sterkt ned i juni, juli og august. Dette skyldes at husmødrene er mindre oppsatt på å tilbringe sin tid på kjøkkenet om sommeren, familiene lever mere utendørs, eller de drar på ferie.
Produsentene av frossen deig har ofte ordnet seg med å leie lokale fryselagre, hvorfra den videre fordeling foregår, og dette systemet har vist seg å ha mange fordeler.
For å videreutvikle salget av frosne deigprodukter har man stilt opp en rekke punkter :
I. Både supermarket-sjefer og kunder bør informeres bedre om riktig lagringstemperatur og riktig fremgangsmåte ved bakingen .
2. Transportomkostningene må bringes ned så de harmonerer bedre med varenes verdi.
3. Bedre kvalitetskontroll ved datomerking av pakkene og overvåking av riktig lagringstemperatur.
4. Flere produkter å velge mellom.
5. Flere salgsfremstøt og bedre informasjon, bedre salgsteknikk.
NHIF tar initiativet til aktuell utredning.
Norske Håndverks- og Industribedrifters Forbund (NHIF) har i anledning Statens Teknologiske Institutts 50-års jubileum utlyst en prisoppgave der forbundet ønsker en utredning om mulighetene for effektiv formidling av nyheter innenfor teknologi og bedriftsledelse til håndverksog mindre industribedrifter Norge.
- Vi er klar over at de store tekniske nyvinninger stiller store krav til informasjon , sier presidenten i NHIF , murmester Ola Frost. Transformatoroppgaven mellom forskningen og næringslivet blir stadig mer vesentlig, og det er viktig at de oplysninger som gjøres kjent fra forskningens side kommer til effektiv utnyttelse .
- Hvilket informasjonsbehov tenker De særlig på?
- Innen området teknologi og bedriftsledelse f. eks. er det av overordentlig betydning med så
6. Reduksjon av den tid som husmoren trenger til å gjøre produktene ferdige
Kan så slike produkter ha noen interesse hos oss? Neppe foreløpig. Dertil er våre frysekjeder for lite utbygget, og salg av bakervarer i frossen tilstand for lite kjent, enten det nu dreier seg om hel- eller halvbakte produkter, for ikke å snakke om deig. Det må i alle fall et stort og kostbart salgsarbeide til før man overhodet kan vente resultater Men på den annen side, allting går så fort i våre dager. Hvem vet?
vel faglig-teknisk informasjon om maskiner , materialer , metoder osv som forskningsresultater om bedriftsledelse , økonomi og markedsføring
- Med denne oppgaven venter vårt forbund at kunnskaper skal kunne formidles på en mer effektiv måte Vi må satse alt vi makter på å beholde vårt teknologiske informasjonsnivå , helst bedre dette.
- Jeg tror det er viktigere, sier murmester Frost , at vi tar i bruk all den teknologiske « knowhow » som finnes enn direkte å etterstrebe noe nytt Dette ikke for å redusere forskningen, men det er åpenbart at næringslivet så langt fra utnytter de resultater som allerede er klare til utnyttelse.
- Hva gjøres for tiden innenfor dette informasjonsområde?
- Statens Teknologiske Institutt driver en omfattende informasjons- og veiledningstjeneste , og dette arbeidet ønsker vi å støtte. Det samme gjelder forskningsrådenes arbeid, f. eks. Norges Byggforskningsinstitutt. På flere områder drives det et utmerket arbeid , og vi vil med denne prisoppgaven forsøke å finne ut hvordan vi skal kunne nå nye grupper med vår informasjon . Prisoppgaven tar sikte på å finne frem til nye informasjonsmåter til det store antall bedrifter hvor bedriftsledelsen i forholdsvis beskjeden grad har spesialister som medarbeidere på de forskjellige funksjonsområder. Professor Rolf Waaler er formann i den komiteen som skal vurdere de oppgaver som kommer inn.
VAREHANDEL SATSER
STORT PÅ KAKER OG BRØD
Disponent Erik Fiskerud i A /S Pågen kom nylig hjem fra en studiereise i Amerika , h v or han var for å bese bakerier og detaljforretninger. Han har besøkt byer som Montreal, Chicago og New York , og dessuten oppholdt seg flere dager på den store bakeriutstillingen som ble a v holdt i Atlantic City. I en samtale med FK understreket disponent Fiskerud at amerikanerne v ar kommet meget langt når det gjaldt rasjonalisering og mekanisering av bakeribedriften , men syntes ellers at noe a v det gledeligste og mest interessante ved bakeribesøkene der borte - var å kunne konstatere at Nordens ledende bakerier på mange felter lå like langt fremme. Ja , på enkelte felter sogar et lite hakk foran sine amerikanske kolleger.
- Ellers v ar det meget interessant å s e h v or sterkt dagligvarehandelens folk var engasjert i salget av kaker og brød, mente disponent Fiskerud. - Hvert eneste supermarked hadde avsatt et meget stort antall kvadratmeter av sin gulvplass til salget av disse produkter , og samtlige forretningsdrivende hadde klart for seg at disse varene i høy grad medvirket til et godt driftsresultat.
Dominerende plass.
Kaker og brødvarer hadde fått en dominerende plass i alle butikkene , og det var intet særsyn at man hadde avsatt mer enn 50 kvadratmeter gulvplass til hyller for disse v arene alene. Dagens forretningsledere v ar innforstått med at baker v arene skaper liv og trafikk i butikkene , og at produktene måtte i fokus for at den store trafikken skulle utnyttes best mulig . - Det gjaldt nemlig å utnytte
driftskapitalen til det ytterste , og i den forbindelse var alle klar over at kaker og brød hørte med blant de artikler som ga den beste avkastning på investert kapital.
Meget lønnsomt. Ingen var heller i tvil om at kaker og brødvarer , med sin store omsetningshastighet , var meget lønnsomme artikler i sortimentet. Ikke i prosenter - for avansen var faktisk lavere i USA enn i Norge - men i klingende dollars når årsregnskapet skulle avsluttes fordi den store omsetningshasigheten reduserer kapi-
40 000 LOMPER OG LEFSER
Ringsaker har fått en ny bedrift. Det tidligere Stangebrua Hjemmebakeri har flyttet til Byflaten og tatt navnet Lotte Hjemmebakeri. Bakeriet har flyttet inn i den tidligere limfabrikken Nå er det satt i drift med to doble skift, og selv med uøvd arbeidskraft - vesentlig husmødre fra Byflaten, er produksjonen allerede oppe i 28 000 lomper pr. dag. Innehaveren , Konrad Georg Nielsen , regner med at damene skal klare mellom 33 000 og 35 000 pølselomper pr. dag når de kommer i trening. Det er hittil 18 ansatte ved bakeriet .
Men produksjonen innskrenker seg ikke bare til lomper i tusentall. Folk vil ha lefser også, og de bakes i et antall av 6000 for dagen. Ellers bakes det en rekke småkakesorter
300-350 tonn poteter. Bakeriet vil bli en forholdsvis stor avtager av poteter fra Ringsaker-bøndene. Nielsen regner med at det vil gå med mellom 300 og 350 tonn årlig . Til potetene er det innredet et stort kjølelager
talbehovet , gir lavere renteutgifter , minsker behovet for store avskrivninger, og øker trafikken i forretningene.
- Alle var til de grader innstilt på å utnytte omsetningshastighetens enorme betydning, at noe av det første kjøpmennene spurte om når de ble tilbudt nye artikler var hvor hurtig produktene kunne omsettes. H v ilken avanse man kunne regne med var faktisk blitt til et sekundært spørsmål , som først ble tatt opp etter at man hadde blitt orientert om varenes mulige omsetningshastighet , sa disponent Fiskerud.
med store kaldluftkanaler og vifter for å unngå råte og groing på dem
Potetene kokes i « litt» større porsjoner enn til en vanlig husholdning, 250 kilo tar kjelen.
Lettvinthet.
Mye er satset på å gjøre produksjon og rengjøring så lettvint som mulig. Produksjonen går faktisk på løpende bånd fra begynnelse til slutt. Nåja , snuing av lomper og lefser gjøres for hånd, men det er vel nesten alt.
Alt som kan gå på hjul - går på hjul. Dette har selvsagt overmåte stor betydning for renholdet. Man bare flytter kjevlebord og utstyr til side og dermed har man åpen golvflate klar til rengjøring.
Det er stort marked for lompe og lefse, men Nielsen forteller at det er mange om beinet. Selv har han salgssjåfører som dekker området fra Oslo i sør til Lillehammer og Sjusjøen i nord.
Men med kvalitetsvarer og anstendige priser , regner Konrad Georg Nielsen at det skal gå bra (Østlendingen)
I de siste år har omsetningen av matvarer tatt en retning som knapt noen kunne forutsi for bare ti år siden. Folk vil ha det lettvint, de er innstilt på å kjøpe mest mulig av sine matvarer på ett sted, og husmødrene vil ha mindre arbeide på kjøkkenet. Halvfabrikata er kommet inn i stor utstrekning: Vaskede eller til og med skrellede poteter, gryteferdige høns og kyllinger, renset fisk er bare noen eksempler på hvordan industrien har overtatt en hel del av det tidligere kjøkkenarbeide.
Det nyeste er de ferdiglagede matretter fra sentralkjøkkener som omsettes enten fra kjøledisk eller nedfrosset. Eldre husmødre kan vike tilbake for det merutlegg som disse halvt eller helt ferdige produkter betinger, men etter hvert som yngre årsklasser rykker inn, må man regne med at disse produktene vil slå alment igjennom. Etter oppfatninger fra kompetent kjøpmannshold er det bare et spørsmål om tid og om en viss påvirkning av forbruksvanene før de setter sitt preg på butikkhandelen.
Og bildet skifter fort. Årlig kommer det mellom 300 og 500 nye dagligvareprodukter i handelen, mens andre umerkelig glir ut - det er spådd at hele 70 prosent av det nåværende utvalg vil være borte om ti år. Den rene kolonialbutikk blir og mer utvisket, vi ser jo at der i dagligvarebutikkene, som de nå mer og mer kalles, selges lommelykt-
batterier og lyspærer, plaster og kosmetikk, det går i retning av den gamle landhandel i kjempeformat og i ny skikkelse.
Vi har sett hvordan mer og mer av omsetningen av baker- og konditorvarer er kanalisert inn i disse nye butikktyper, og vi tør si at de er velsette varer - både har de stor omsetningshastighet, og de virker som «trekkplaster» og drar andre varekjøp med seg. Kan hende har utenforstående vært flinkere til å se og utnytte mulighetene enn de norske bakere Vi har sett hvordan kaker og annet fra våre naboland er blitt mottatt med åpne armer både av kjøpmenn og publikum, og spesialartikler som skivepakket dansk og tysk grovbrød til høye priser omsettes som lagervare med en holdbarhet overfor både muggvekst og uttørking som fyller alle rimelige krav. Men rett skal være rett, enkelte norske bakere er det som har sett mulighetene, og som produserer og frembyr varer som godt kan måle seg med de utenlandske.
En varesort som følges med interesse, er kartongene med kakemiks-pulver. Kakebaking har alltid vært et lokkende objekt for husmødre, for her er det tilsynelatende muligheter for å spare en del penger. Det kan nok slås fast at mange er vant med å bake sine kaker selv, og dette er kan hende grunnen til at mange forsøk på å lansere kakemikser her i landet har hatt en trang fødsel. Men hos de unge husmødre melder seg
straks spørsmålet om det ikke kan gjøres lettere, og man må si at til en viss grad fyller kakemikspakningene dette krav: Det er mindre å veie opp, og mindre sjanse for å mislykkes med den enklere fremgangsmåte.
Det kan være at disse lettelser vil stimulere salget av kakemiks. Men så kommer på den annen side de yngste husmødre inn, de som vil ha det ennå lettere, og ikke er så innstilt på den besparelse som følger av å bake selv: Kan det tenkes at de vil kjøpe mere ferdige kaker? Det er vanskelig å spå, men skal bakerne følge med, bør de prøve å forutse utviklingen og møte den på alle de mulige felter. Og der er mange, tildels ennå uprøvede muligheter:
Den ene er å satse på ferdigvaresektoren , og finne frem til gode og holdbare varer som egner seg for salg gjennom dagligvarebutikkene. Her må ikke bare varekvaliteten, men også presentasjonen, pakningen, vies stor omhu. Det ligger mange oppgaver på dette felt. En annen mulighet er å imøtekomme dem som gjerne vil «bake selv». Vi leste i avisen at et Oslo-bakeri ikke bare solgte ferdig julebakst, men også pakninger med deig som husmoren selv kunne bake ut, og vi har sett fra USA hvordan pakninger med ferdiglaget deig selges dypfrosset og er blitt en stor artikkel.
Så har vi andre, store muligheter på frysesektoren. Dypfrysningen er en nyttig metode som mer enn noe annet har bi-
CALIFORNA ROSINERet naturprodukt av toppkvalitet: Solmodnet og soltørket i verdens beste fruktklima
Kontrollert kvalitet - rene rosiner, fri for stener og stilk. Saftige og mørke - godt synlige i bakverket.
dradd til å rasjonalisere arbeidet i bakerier og konditorier , men kan man ikke også dra nytte av hjemmenes interesser? Ifølge oppgaver som Dypfrysingskontoret har samlet inn , fantes det ved utgangen av 1957 ca. 350 000 hjemmefrysere , det vil si at hver tredje husholdning har frysemuligheter Samtidig opplyses at antallet dagligvareforretninger med frysedisker er anslått til ca . 7500 . Hvor ofte finner vi baker- og konditorvarer i disse diskene? Personlig vet vi bare om en konditor som har plasert en frysedisk i sin butikk og derfra driver impulssalg av egnede bløtkaker m v ., og det forbauset oss ikke å høre at han har flerdoblet sitt salg av slike saker som før bare var bestillingsvarer
Men hvorfor ikke gå et skritt videre, og utnytte det moment at hjemmefrysere er blitt en dagligdags foreteelse . Kan husmoren vennes til å ta hjem dypfrosne baker- og konditorvarer og oppbevare dem i denne tilstand , da er nye og store salgsmuligheter åpnet , for hva man har i huset er lett å ta til. Her kan man spille på alle strenger: Både oppslått deig , halvbakte varer og ferdigprodukter kan fryses og lagres. La oss se på de halvbakte varer , dette feltet er ikke på langt nær utviklet. Vi kjenner de såkalte « minuttbrød » , som er blitt en god artikkel for enkelte bakerier, men her kan varespektret lett utvides , med horn, boller og wienerbrød , for å nevne noen eksempler . Det er klart at man gjør ikke slike fremstøt sovende. Både kjøpmenn og husmødre må bearbeides , og det må legges stort arbeide i å utvikle gode produkter i pene og hensiktsmessige pakninger , men her er felter som hører fremtiden til, og hvor den våkne baker skulle ha gode sjanser til å komme inn.
Sto r stigning i salget av mors krotekaker og mors gammeldagse flatbrød
Salget av Mors Krotekaker og Mors Gammeldags Flatbrød har hatt en meget stor salgsstigning ,_, og salget går forsatt mot nye høyder!
Til å begynne med var betegnelsen « Krotekaker » ukjent for publikum. Men etterhvert har man blitt oppmerksom på Krotekakenes høyverdige kvalitet.
Det har selvsagt hatt den største betydning at fjernsynet brakte en særdeles interessant sending om fremstillingen av Krotekaker i gamle dager. Det utløste også en del orienterende artikler i dagspressen , som også har medvirket til å skape øket interesse for Krotekaker.
Men en årsak til den store salgsøkningen er også at Mors Gammeldags Flatbrød er blitt så stor salgssuksess.
Det er tydelig at de gammeldagse , hjemmebakte typer for tiden er « i skuddet ».
For Mors Gammeldags Flatbrød viser en markedsanalyse at flere momenter har gjort seg gjeldende: En fremragende kvalitet. Riktig pakning Riktig pris.
1:
Notisen stammer fra Norsk Kjøpmannsblad , som oppfordrer sine lesere til å satse på dette salg.
Bakeriutstillingen i Stuttgart. De internasjonale bakeriutstillinger som arrangeres i Tyskland. forkortet under navnet IBA. er så vel kjent at de neppe behøver ytterligere presentasjon for norske bakere . Denne gang holdes utstillingen i Stuttgart i tiden 11 til 19 mai , og FOKUS, som vi tidligere har omtalt og som tar seg av opplegg til kongress- og
I så fall bør De besøke bakeriutstillingen Europain 68 , som arrangeres ved Porte de Versailles fra 18. mai til 1. juni, og samtidig ta en titt på den 57. Parismesse Den siste er av mere generell art og har avdelinger for forbruksvarer , husholdningsutstyr , turisme , næringsmidler og vin foruten en rekke utenlandske stands mens Europain er en mønstring av nyheter på området bakeri , konditori og kjeksfabrikker
Denne utstillingen får siden den forrige i 1967 en vekst til 13 000 kvadratmeter utstillingsflate og fra 100 til 200 utstillere , og man venter utstillere fra 40 land, det tippes 30 000 besøkende i alt
Det franske brød har verdensry for å være godt, og hvis man vil vite hvordan det lages i sitt hjemland , blir det anledning til å studere det her. Etter de opplysninger som foreligger blir det innredet 15 ,_, 20 arbeidende bakeriverksteder , så selv om det blir mange besøkende , skulle det gå an å komme til og se .
Ellers får man hele registret av utstillingsobjekter: Råstoffer som meltilsetninger og forbedrere , aroma- og farvestoffer , mel, fettprodukter , fruktpulp etc., og dessuten alle gjengse bakerimaskiner , kjøleanlegg , melsiloer , butikkutstyr og meget mer.
utstillingsreiser, melder at der vil bli arrangert spesialreise til utstillingen.
For dem som er særlig reiselystne . kan vi minne om at det vil passe bra med en tur til Paris etterpå, for her holdes nemlig en bakeriutstilling ved navn Europain fra 18. mai til 1 juni. Da denne utstilling tør være mindre kjent henviser vi til særskilt notis .
BAKERMESTRE SE HER!
L a n d s f o r e n i n g en s a r k i v mangler følgende årganger av «NORSK BAKERTIDENDE» 1926 - 1939 - 1940 - nr. 6 og 7, 1951
Sekretariatet vil være meget takknemlig for opplysninger som fører til at v i kan komplettere arkivet.
Henvendelse bes rettet til telefon Oslo 20 22 49
I 4 uker fremover får nå enhver leser gratis tilsendt 237 av de vakreste østerrikske frimerker, spesialmerker og bedre etterkrigsverdier ved kjøp av vår store Luxus-pakke med 3150 forskjellige, herlige samlermerker og bildemerker (katalogverdi etter Michel mer enn 450 mark) til en spottpris av bare 75 norske kroner i postoppkrav. Fullstendig bytterett - ingen risiko! Alle er begeistret!
Send omgående et postkort hvor De forlanger Luxus-pakke nr 239, bare fra
MARKENKONIG, Braendstromgasse 4, Mozartstadt Salzburg, ØSTERREICH
kjøpt (liten modell)
VAALAND DAMPBAKERI
Telefon 21 710 STAVANGER
DET KOMPLETTE BRØDANLEGG FOR RASJONELL DRIFT
Innhent ttlbudbct/nte lser Def referanser
Den kjente signatur Don Segundo i Verdens Gang hadde den 11. januar en artikkel med overskrift « At Smørrebrød er ikke Mad ». Han er ikke nådig mot dagens brød, og hans ord får større vekt når man vet at signaturen er identisk med Leif Borthen som fikk tildelt Matprisen 1967
Han begynner med å vise til at Norsk Matsentrum har hatt en parole «O ver til brødblingsene » , og reiser spørsmålet om disse blingser i det hele tatt eksisterer I norske restaurantsmørbrød spiller i hvert fall brødet en bokstavelig talt underordnet rolle under hauger med pålegg, og han fortsetter:
Saken er vel den at vi holder på å glemme brødet i Norge Bakerne synes å ha mistet kontakten med det , publikum ser det visst mest som bare kjedelig, men nødvendig middel til å fylle magen på en noenlunde prisbillig måte . Hvor er det blitt av gleden ved det friskt kornsmakende brød ,......, det ypperste planteprodukt i menneskenæringen? Dette som fremfor noe annet av mat har bragt oss nært og varmt intimt med alt det gode som vokster i jord betinger?
Allerede Johan Herman Wessel , som åpenbart ikke utelukkende hadde sans for den våte føde, sa « At Smørrebrød er ikke Mad » Han var klar over faren ved den nordiske mishandlingen av brødet. I alle virkelige kulturland har man den ærbødighet for kornet at man spiser brødet til kjøtt-
eller fiskematen , ikke diskriminerer det ve d å bruke det som en slags brikke for mer eller mindre tvilsomme småretter , der det aldeles må drukne og miste enhver personlighet i majones og andre rører
Degenerasjon.
Så langt på denne vei er man nå kommet i Norge at selv ledende restauranter i Oslo sentrum hver eneste dag serverer «s mørbrød » der br ødet direkte ikke er spiselig. Det er ikke bare dårlige eller likegyldige brødsorter som brukes, brødet er gjerne så gammelt og hardt at det omtrent ikke kan tygges Men så kommer jo heller ikke nordmenn for å ete brød, men en diger klump « pålegg ». når de skal ha seg et «smørebrød ». De oppdager bare hvordan br ødet er når de slumper til å ta seg en sk ive med ost Det er vel derfor de finner seg i å betale like mye for denne «s nack »-rett som for et helt varmt måltid mat med poteter og grønnsaker.
Degenerasjonen av brødet i dagens Norge må bakerne naturligvis ta sin del av skylden for , selv om det kanskje er det kjøpende publikum som « gjør » bakeren Det later ikke til at disse lenger har den minste følelse av at det er et selvstendig. egenartet , og i høyeste grad edelt produkt de skal skape i stolt og kjærlig utførelse av det kanskje eldste gastronomiske fag . Det tør være karakteristisk for situasjonen at da bakermesterne møttes i Tromsø
for bl. a. å bestemme h va de skulle gjøre av propaganda for sine varer og samledes til landsmøtets festmåltid , så fantes det ikke en eneste b r ø d b i t på bordet!
Ikke lite av skylden for elendigheten må vel de ivrige norske sunnhetsprofeter på næringsmidlenes område ta på seg. De har vært mer opptatt av å putte melk og fett og vitaminstoffer inn i brødet enn de såre enkle tingene som skaper brød og den lykkelige brødsmak: mel og vann. Og så har vi fått slike nifse br ø d surrogater som « Husmorbrød». « Sigdalsbr ød». «Vitabrød » og jeg vet ikke hva . La oss også ta med på anklagebenken de myndigheter som tillater bakerne å svikte sin oppgave og plikt ved å akseptere at de nedlegger virksomheten i de store høytidsperioder og ikke utfører det nødvendige nattarbeid for å gi oss det ferske , varme skorpesprøde brød direkte på frokostbordet. Er det da så rart at også baker- eller konditor-siden ved restaurantkokk-faget nå synes å ha visnet fullstendig bort?
Hvor brød er brød Hva kommer det av at med en gang en forlater Norge for å dra sørover i Europa , allerede i Danmark, kan begynne å oppleve brød at en stor del av den kulinariske glede man opplever på ferden er knyttet til brødet h v or man enn kommer? At hvert eneste land , selv i det gastronomisk tvilsomme Tyskland , finner man sødmen av landets egenart i det enkle brød. Ta bare det hvite
I a l 0 5 e
Det er mange måter å få en deig til å heve seg på. En fotpumpe virker dog litt unaturlig.
Det er mer praktisk med
brød ,......, hvor forskjellig, selvstendig karakterisert, men på hver sin måte like godt, er det ikke i Frankrike, Spania, Portugal, Italia! Men der vil de da heller ikke drømme om å lesse det ned og la det forsvinne under den mystiske masse som vi kaller «pålegg» . Heller ikke å servere noe som helst av mat uten at det er brød til!
Jeg akter derfor ikke her å bidra til det nifse komplekset av misforsått brødmat i Norge med nye fikse anvisninger på opphopning av matvarer på smakløse brødskiver. Jeg vil begrense meg til å trekke frem en eldgammel norsk fin brødtradisjon som ennå til en viss grad holdes i hevd her i landet: flatbrødet. Det var et brød som skulle «etas attåt», Det var ,......, og er ,......, et brød som krever den største fagkunst av bakeren, en bakstekone på bygdene som kunne hemmeligheten med å bake dette løvtynne sprøe, duftende ,......, ja, man kan vel her likefrem snakke om det overjordisk delikate ,......, brødprodukt , var et høyt aktet og meget etterspurt vesen.
En slik bakstekone betraktet man med omtrent samme ærefrykt som signekjærringa. Hun måtte jo stå i pakt med høyere makter. Så har det da også vært omtrent like mange typer, nyanser og kvaliteter av norsk flatbrød som det var avgrensede distrikter og individuelle bakstekoner i landet. Jeg vil tro at vårt historiske bidrag til verdensgastronomien på området brød er flatbrødet.
Resten av artikkelen er viet flatbrød og lignende i kombinasjon med forskjellig annen mat. Det var der vi skulle hatt brødet, eller hva?
Red.
Alle bakarane på Voss har gått saman for å skipa eit fellesbakeri, det er no registrert under namnet
Voss Bakeri og Konditori L.1. Desse firma er med i lutlaget:
Voss Handelslag
Iversens bakeri.
Nøring Kolonial og Bakeri A .s. Voss Samvirkelag.
N. J. Ystås.
Sigurd Kjerland , Granvin.
V angens Bakeri og Konditori.
Bulken Bakeri og Konditori.
Den samla lutmede! er på kr. 51 000 ,......, fordelt på 51 luter. Kvar lut har skaffa ein tvungen lånekapital på kr. 8 000 ,......, slik at den samla grunnkapitalen verk kr. 459 000 ,......, 50 pst. av lutmedelen er innbetalt.
Formålet er å byggja eit tidsmessig produksjonsbakeri ( fabrikk). Alle dei gamle bakeria som er på Voss i dag, vert nedlagde. Ikkje nokon av dei stettar dei krav som helseforskriftene tilseier. Dei er og så små at dei kan ikkje fylgja opp, med den rasjonalisering og utviding av maskiner og ovnar som trengst i dag. Arbeidstilhøva i bakeria er så dårlege i dag, at det er vanskeleg å få nye folk til å gå inn i faget.
Om nokre år, når vegen VossBergen er ferdig, veit me og at Bergensfirmaer er interesserte i Voss og omland som sitt salsområde for brød.
Bakarane meiner difor, at skal Vossebygda for framtida produsera sine brød sjølve, og behandla desse arbeidsplassane, må dei byggja eit tidsmessig bakeri og konditori.
Bakarane har vendt seg til Voss komune og bede om hjelp til å skaffa ei lageleg tomt. Bakarane meiner at ei tomt like søraust for den nye kjøtfabrikken til slaktar Geitle vil høva fint.
Rådmannen seier i si utgreiing til formannskapet at det er klårt at kommunen må vera hjelpsam med å skaffa fellesbakeriet høveleg tomt. Skal dei verksemder me alt har i kommunen verta tevlingsføre i framtida, er det sikkert rett å gå saman i større einingar og såleis få økonomisk grunnlag til ei større og meir rasjonell utbygging av produksjonslokala.
Fellesbakeriet ber om ei snarleg førehaving av saka. Skal ein venta på fråsegn frå reguleringsarkitekten og saksførehavinga i bygningsrådet, er rådmannen redd for at det enno kan ta noko tid før saka er klårlagt om arealdisponeringa på Palmefossen Slik denne tomta ligg til og er arrondert i høve til føreliggjande reguleringsframlegg for området, meiner rådmannen at denne saka bør kunne takast opp alt nå før grensene for det regulerte området er endeleg fastsette Saka må likevel i alle høve leggast fram for bygningsrådet og jordstyret, og dette må kunne skje ved eit sammøte mellom desse organ. Vidare bør rådmannen få i oppdrag å ta kontakt med grunneigaren om frivillig avståing av tomtearealet til fellesbakeriet. Fører ikkje dette fram, bør kommunen førebu saka til oreigning.
Formannskapet har sagt seg samd med rådmannen.
KEMPER BRØDAGGREGAT
KEMPER ELTEMASKIN
KEMPER SIKTEMASKIN
Tenk Dem tanken: forenklet produksjon
Spør Deres kolleger om Kemper-produktene !
Lengst fremme - Kvalitetsmessig ingen bedre!
Vind i seilene fra starten av takket være ldebanken og kommunen.
- Vi er naturligvis glad i skattepenger, men nye arbeidsplasser betyr mer enn skattens mynt for en kommune. De fører til økt virksomhet på flere områder , bl. a. i omsetningen, og det skapes trivsel ved høyere le vestandard, sier ordfører Olav M y r a n i anledning av at bygda har f ått et hjemmebakeri med 20 ansatte. Bakeriet er kommet i gang i Engan skole, og vi regner med arbeid for enda flere Initiativ mangler ikke , og jeg er sikker p å at vi får valuta forpengene som kommunen har satset. Ja , og så får vi hjemmebakt flatbrød , potetkaker , klappaskald og Ålen-lefse i butikkene n år kvinnfolka hjemme ikke strekker til på grunn av for mye annet arbeid , sier ordføreren.
Det er Georg M. P e d e r s en fra Risør som sammen med sin far og en bror står bak tiltaket i Engan skole . Han er kokk av yrke og har 22 år bak seg som sådan på båter og hoteller Han var kjøkkensjef på Humlefjell hotell, og i mai i fjor startet han Tynset hjemmebakeri. Men det lot seg ikke gjøre å få skikkelige lokaler , og grunnen var kanske den at der hvor det ikke er hjerterom for ny industri, er det heller ikke husrom. Pedersen mener det.
Men så kom Erik B y e med ldebanken på besøk, og hjemmebakeriet fikk straks et s tørre marked Bankens messe p å Manglerud satte y tterligere fart på tingene : Flatbrød , goro , smultringer og lompe gikk unna som varmt hvetebrød . Spørsmålet var bare
om det kunne stekes nok av spesialitetene. Det ble arbeidet på skift, og man klarte det såvidt , men Pedersen skulle videre, det hadde Erik Bye og hans medarbeidere gått god for .
Georg M. P e d e r s en kom i kontakt med ordfører Olav Myran i Ålen , hvor Engan skole skulle legges ned. Her var det lokaler , og hva skulle man ellers bruke en folkeskole til om ikke nettopp til et bakeri for viderekomne? Kommunen bekostet elektrisk kraft til husveggen ved å bygge en transformator. Den kostet 40 000 kroner. Familiefirmaet investerte et tilsvarende beløp for å komme i gang på skolen , og det er planlagt utbygging for 300 000 kroner i alt. I disse dager får en bl. a. en ny potetskrellemaskin og en ny ovn som slett ikke er billig. men som vil øke kapasiteten. Ovnen man har i dag har en stekeflate på 1 X 4 meter, mens den nye blir på 1 X 14 og med automatisk mating av bl. a. flatbrødog potetkakedeig kjevlet i passende tykkelser . I dag stekes det opp til 40 000 lomper for dagen , og om man vil opp til 15 000 goro i 16 goro-jern , for å nevne et par av spesialitetene som det er størst etterspørsel etter.
- Men er det hver manns jobb å bake og steke , spør vi hr. Pedersen.
- De fleste av de 20 ansatte i dag er husmødre , og i Alen kan man den kunsten fra før. De som var med på Tynset sto heller ikke noe tilbake. Her har hver husmor vært sin egen baker fra gammelt
av , og de kan teknikken om baksterseddelsen er aldri så omfattende.
- De tar vel også endel av råvarene fra Ålen og Tynset?
- Melk får vi herfra, men i poteter f. eks. kan ikke Ålen konkurrere Vi bruker ca. 1 000 kg poteter i uken , og årets behov vil komme opp i 40 tonn eller mer Det er dette med prisen, og vi har allerede kj ø pt 30 tonn i Romedal til 32 øre pr . kg . Uttransporten av varer går med tre biler, og vi tar poteter med som returlast. Det er ikke så få transporter som går sørover, og bare i Oslo har vi leveranser til 40 butikker. Ellers har vi ruter til Røros , Tynset , K vi kne , Oppdal og Støren , og i disse dager setter vi i gang for alvor i Trondheim og videre til Steinkjer - Emballasjen?
- Den er dyr. 25 øre til 14 goro f.eks. Men en pen emballasje er salgsfremmende enten det gjelder goro, potetkaker , vafler eller flatbr ø d. Ellers har jeg Erik Bye og Idebanken å takke først og fremst for det stadig økende salg. Det er ingen overdrivelse at Ålen Hjemmebakeri har vind i seilene fra starten av, og tiltaket er så nytt at det ennå ikke er offisielt innviet. Det skal skje lørdag i Graft ås samfunnshus med 70 innbudte deriblant Ålen formannskap , Idebanken , representanter for Ålen Sparebank og andre forbindels e r . Og her kan det nok passe med følgende:
Der bor en Bager I Nørregade
Han bager Kringler og Julekager
Han bager store, han bager smaa Han bager nogle med Sukker paa. Georg M. Pedersen kommer riktignok ikke fra Nørregade
Han kommer fra Risør , men likevel.
On . (Adresseavisen)
Til styret i Baker- og Konditormestrenes landsforening, Oslo.
Vi har i år opplevet den ideelle juleuke. Så spør man seg selv hvorfor ikke alltid slik. Er det ikke mulig å forene pietet og praktisk gjøren i dag. En ordning til glede og gavn og berikelse for alle parter?
Det viser seg da nå at en rekke mennesker beskjeftiger seg med dette og er opptatt av mulighetene å løse denne knute. Det er kanskje akkurat nå et sammentreff av ting som kan påskynde saken. Som en av de mest berørte bransjer akkurat her bør vi klart legge oss i selen for å få frem en løsning. Når jeg derfor nå sender dette skriv som «åpent brev» til styret og anmoder vår redaktør av Baker- Konditor om å gjøre mest ut av det jeg legger frem, så er tanken å engasjere alle kolleger til å gjøre sitt til at dette nå alvorlig blir tatt opp av rette instanser med vårt styre i spissen. Som dir. Wisløff sier - - «problemet bør drøftes nå. Både næringsliv og kirke burde ha fordeler av en bedre løsning enn den gamle tradisjon vi opprettholder i dag».
Jeg er i den situasjon at jeg slipper å skrive om dette. En rekke gode klare artikler henviser jeg til og lar disse tale for seg selv:
I. Kirkeåret i utakt med Kalenderen? v/sogneprest Fredr. Grønningsæter. «Kristen tro
og det moderne menneske», Illustrert nr. 48.
2. Velstands-Jul. Lederartikkel, Dagbladet 23/12-67.
3. Helligdager og produktivitet. v/ dir. Jens Wisløff, Aftenposten 20/1-68.
4. En enkel sak. Lederartikkel i Ukens Nytt (Aftenposten) 22/1-68.
Jeg håper nå at styret er enig med meg og vil ta opp denne sak frem til en løsning. Kanskje vi kan oppleve å ha noe å legge frem allerede til kommende landsmøte og der føre kravet videre hvis det viser seg motbør.
Jeg vil slutte med det jeg skulle begynne med ... ønske styret et riktig godt og heldig nytt år. Vennlig hilsen Reidar Kjersem.
Vi gjengir direktør Wisløffs artikkel:
Min mening: HELLIGDAGER OG PRODUKTIVITET
Av direktør Jens Wisløff
Etter at vi har fått tariff-festet godtgjørelse for de «bevegelige helligdager» er forslaget om å sløyfe noen av dem blitt mindre aktuelt.
På en merkelig måte er kirkelig tradisjon og velstandssamfunnets feriementalitet blitt både partnere og konkurrenter! Høytider som engang var forbeholdt kirkegang og pilgrimers valfart til hellige steder er blitt folkets biltur til hytta på fjellet eller ved sjøen.
Kirken er redd for å miste det som ligger gjemt i gamle tradi-
sjoner - og hvem vil gi slipp på fridager?
Det er formodentlig upopulært i de fleste kretser bare å sette frem spørsmålet om vi egentlig har råd til dette? Kan vi innføre 5 dagers uke uten samtidig å gjøre noe med helligdagene? Har vi råd til begge deler?
Mange vil med rette kunne si at helligdagene har vi hatt i tusen år - fem dagers uke er noe nytt, og det må være den man setter spørsmål ved - ikke en gammel kirkelig tradisjon. La oss allikevel se på det og starte med økonomien:
Vi helligholder hos oss - sammen med noen få andre nasjoner - skjærtorsdag - kristi himmelfartsdag og de tre «annendagene» som hele fridager. Disse fem dagene representerer i timer og penger bortimot 50 pst. av den arbeidstidsforkortelse vi nå er i ferd med å iverksette.
Kristi himmelfartsdag kommer til å bli starten på en liten ekstra ferie fra torsdag til søndag. Allerede i dag vet jeg av egen erfaring at veiarbeider som kunne starte i begynnelsen av mai utsettes til etter pinse. Det lønner seg ikke å sette igang reell anleggsdrift før alle helligdager og fridager i mai er overstått!
Noen vil naturligvis steile over sammenligningen, men for meg maner det til ettertanke at en helligdag representerer et produksjonstap som langt overstiger kirkens totale budsjett. Samtidig tillater jeg meg å sette et stort spørsmålstegn ved den måte som vi i dag helligholder våre høytider på.
Julen ser ut til å ha beholdt sin betydning som kristen høytid for folk flest. Det er heller ikke noe som tyder på at dens posisjon er ved å reduseres, snarere tvert imot. Helt annerledes er det med påsken og pinsen. Det er ferienpåsketurer til fjells og møtet med vår og forsommer ved sjøen som preger disse dagene - og tendensen i retning bort fra den kristne opprinnelse er merkbar. Dette gjør sin virkning også på de trofaste kirkegjengere.
De to store høytider blir ikke lenger den markerte samling av menigheten - og annendagene føles av mange som en belastning Det gamle argument for annendagene var jo at presten skulle rekke frem med sin karjol til annekset. Det holder ikke lenger. Bare i de meget store menigheter er annendagene fremdeles en betingelse for å holde helg.
Det er derfor etter min mening grunn for kirken til å analysere situasjonen og se en smule fremover:
Er det andre alternativer enn vår nåværende form som bedre kan bevare konsentrasjonen om disse dagers egentlige innholdogså for folk flest?
Kan det tenkes at kveldsgudstjenester på alminnelige hverdager er bedre? Mange andre kirker har dette - og det er like lang kirkelig tradisjon for å helligholde både skjærtorsdag, langfredag og påskeaften ved kveldsmesser som for våre formiddagsgudstjenester.
Det er en klar økonomisk fordel om vi tok bort enkelte av helligdagene. Spørsmålet er hva det ville bety for kirkelivet. Etter
min mening foreligger det en reell mulighet for å gjenskape noe av helligdagenes betydning ved å skille dem fra weekend-tur og småferier . Derfor bør problemet drøftes nå. Både næringsliv og kirke burde ha fordeler av en bedre løsning enn den gamle tradisjon vi opprettholder i dag.
Jens Wisløff.
I Dagbladets lederartikkel «Velstands-jul » pekes det på at juleuken normalt er en lite verdifull arbeidsuke, men denne gang var det bedre: Mellom de to helgene fikk man fulle arbeidsdager, hvilket var en stor vinning for samfunnet som helhet. Avisen går videre inn for å kutte bort skjærtorsdag og heller gjøre påskeaften til helligdag , og til og med flytte Sankt Hansaften til nærmeste lørdag - det henvises til at det gikk smertefritt da bededagen ble flyttet til nærmeste søndag.
Å flytte på julaften ville nok møte atskillig motstand, av praktiske , menneskelige og religiøse grunner , men det spørs hvor sterkt de praktiske hensyn kan gjøre seg gjeldende. Ennå sterkere teller disse for påsken , som kan variere med flere uker. Og det kunne være praktisk om jule- og nyttårsaften alltid ble lagt til søndag. For samfunnet ville det bli en positiv gevinst , skriver bladet.
Artikkel nr. 4 , « En enkel sak», tar sitt utgangspunkt i den kommende forkortelse av arbeidstiden og undrer på om vi egentlig har råd til dette. Kan vi få både kortere arbeidstid og høyere lønninger? En utvei kunne det være å sløyfe noe av de mange fri-
Hva vil skje med bakerne hvis vi kommer med i Fellesmarkedet? Dette spørsmålet ble behandlet på et møte i den engelske bakermesterforening, og selv om foredraget er preget av britiske synspunkter , så vil en orientering om dette kompliserte emne også ha interesse for norske bakere.
Hva er egentlig Fellesmarkedet? Det tar sikte på en tollunion med en felles tolltariff ut-
eller helligdager Motstand vil det nok bli fra mange, kanskje også fra tradisjonsbundet kirkelig hold, men det er symptomatisk at så vidt mange forskjellige kilder på en gang tar tanken opp.
Og nå foreligger altså et «åpent brev» til BKLF's styre. Hva det kan eller vil utrette, vet ikke vi. Men vi gjengir i alle fall tilslutt Kjersems forslag:
Arbeidets dag henlegges til søndag månedsskiftet april/mai med etterf. mandag som fridag.
Nasjonal festdag henlegges til 3 . søndag i mai mnd. med etterf. mandag som fridag
Kr. Himmelfartsdag henlegges til 4. søndag i mai mnd.
Solfest ( St. Hans) henlegges til 3. søndag i juni mnd, med etterfølgende mandag som fridag.
Bededag og F.N.-dag henlegges til siste søndag i okt. mnd.
Julaften henlegges til 4. søndag i des. mnd. mandag 1. juledag, tirsdag 2. juledag.
Nyttårsaften, 1. nyttårsdag iflg. kalender.
ad , men uten indre tollgrenser mellom deltakerlandene. Det vil opprette en felles landbrukspolitikk , tillate fri bevegelse a v folk , tjenester og kapital , harmonisere transportsystemene , og innføre et felles system for indre beskatning .
Fremgangen innen Fellesmarkedet har ikke vært så jevn eller så rask som planlagt, og forsøkene på å påskynde integreringen har ikke vært særlig heldige.
Man har foreslått at medlemslandene pr . 31. desember 1969 skal gjennomføre en merverdiskatt i likhet med den som nu brukes i Frankrike. Denne skatten i sin enkleste form er en skatt p å s a lg sve rdi minus innkjøps v erdi ( den danske Mer-oms eller « Mom s»! ). og den skal betales uansett om man produserer med fortjeneste eller tap. Man kan kalle den en skatt på arbeide og bruttofortjeneste , og den kan bl.a. erstatte omsetningsskatten. Eller , man kan bruke den til å redusere den direkte skatt.
Hva angår bestrebelsene for å harmoni se re sammensetningen av produkt e r , så har medlemslandene hittil fortsatt å følge sine egne veier og lover til tross for at den frie bevegelse av varer uten handelsmessige skranker er forutsatt å tre i kraft I. juli 1968 Det ser ikke ut til at det er mulig å bygge ned de eksisterende nasjonale reguleringer og innføre felle s nær ingsmiddellovgivning innen denne dato . Det mest påtrengende , og det meste man kan håp e på , er at man klarer å løse de s tore problemer som er forbundet med bruken av tilsetningsstoffer og fargestoffer innen næringsmiddelindu s trien innen tidsfristen.
Innen landbrukspolitikken har det vært meget vanskelig å komme frem til felles priser for hovedmatvarene. Høyst 90 % av jordbruksproduktene kan ve ntes å ha felles priser innen midten av
1968. Det fremholdes at sett fra engelsk side vil Fellesmarkedets prissystem ikke by produsentene samme grad av sikkerhet med hensyn til godtgjørelse som det nuværende Et annet punkt gjelder støtten til jordbruket. Under EEC-systemet dekkes fellesomkostningene ved støtten direkte av forbrukeren gjennom den markedspris som betales , mens det i England nu dekkes gjennom beskatningen . Der er ogs å forskjell med hensyn til importpolitikken. Fellesmarkedet forutsetter at prisene for import utefra reguleres til en slik høyde at man sikrer produsentenes viktigste interesser sådan at Fellesmarkedets prissystem ikke undermineres.
Disse punktene adskiller seg meget fra tilstanden i England i dag Mens Fellesmarkeds-landene stort sett er selvberget med de fleste matvarer , er England henvist til å importere ca. ½ av alt man trenger, og dette vil få stor virkning for britisk økonomi. Det er på det rene at England må underkaste seg alle Roma - traktatens bestemmelser.
Fellesmarkeds-landene har nu fastsatt de priser de mener gårdbrukerne vil få for sine viktigste produkter , og på grunnlag av dette kan man forutsi at prisene på mel , brød og en del andre hovedvarer vil gå opp med en viss prosent , noe som både bakerne og de engelske husmødre vil få fø le I 1965 var utgiftene til mat pr innbygger beregnet til 2120 norske kroner , og man regner med at ved inntreden i Fellesmarkedet vil dette beløp stige med ca. 11 %. eller kanskje hele 14 % Med 11 % p å matvarer vil levekostnadsindeksen stige med 3 %. men man venter at stigningen vil fordele seg o v er noen å r Hertil kommer at de betydelige summer som nu går til støtte til jordbruket via skattene vil kunne brukes til å redusere den indi-
rekte beskatning . Mens matvarene idag dekker 25 ,4 % av de samlede forbruksutgifter , regner man med at denne prosentsats vil synke noe i det lange løp : For England utenfor Fellesmarkedet er den i 1975 beregnet til 20 %, innenfor vil den være 21 ,5 %
Når England er interessert i å komme med i Fellesmarkedet , skyldes det i første rekke at landet tradisjonsmessig er en handelsnasjon , og uten tilstrekkelig handel kan England hverken overleve økonomisk eller beholde sin plass som en viktig faktor på verdensarenaen Faren ligger i at hvis England ikke får slutte seg til de seks , vil handelsbarrierene mellom Fellesmarkedets land og verden utenfor bli høyere som følge av at EEC er i ferd med å bli selvforsørgende med alle viktigere produkter , hvorved Englands eksport av slike varer vil avta. Det vil ikke bli lett å finne andre markeder for denne eksport.
Inntreden i Fellesmarkedet er en utfordring til alle engelskmenn , bakerne medregnet. Man m å i god tid undersøke de problemer og byrder de kan påføres , diskutere åpent alle problemer , så man er forberedt hvis og når tilslutningen er et faktum.
Formann : Bakermester Bjarne Landvik, Notodden, tlf.10186 - privat 11710. Nestformann : Disp Alf Røed, B. Merke! A/S, Pilestredet 25, Oslo I, tlf. 20 30 29. Konditormester Ørvar Helgesen, c/o Brødfabrikken, Brattørgt. 2, Trondheim, tlf. 28 649 - privat 24 264.
Bakermester Jakob Hanssen, Nordbergs Maskinbakeri, Kolbotn, tlf. 80 IO 85privat 80 16 45
Bakermester Chr. Jørgensen, Firma Jørgensen & Co , Arendal, tlf. 23 283privat 25 516.
Varamenn : Bakermester Knut Hernæs, Rathkes gt 9, Oslo 6, tlf 37 03 77.
Bakermester Rolf Holm, Tromsø , tlf 81 021.
Representantskapets ordfører: Bakerog konditormester Kaare Nordby, Hagegt 25, Oslo 6 , tlf. 67 55 86.
Enda en nyhet i "Baki" -serien:
BAKI-kvalitet med riktig konsistens og smak
Etablert 1896
Telefon 20 71 04
Telegr.adr. «BU C H HOLDT• Keysersgt. 3, Oslo 1
Es.renser for Baker og Konditorbruk
Ørsta Eskefabrikk A/2
Lillehammer, tlf.: 51 361
Spesialitet :
ESKER og BRETT til bakeri og konditori
Standardstørrelse, lagervare, omg. levering
I 1967 ble det impor tert ca. 320.500 tonn hvete og 28. 700 tonn rug til matbruk til landet.
Selv om mel- og b rødmaten ikke lenger har den dominerende plass i vårt kosthold som den engang hadde d ekker korn og kornprodukter fortsatt 25 7c av vårt kalori b e ho v. Samlet omsetning av matmel og gryn h er i lan det i 19 67 va r 269 400 tonn. Forbruket pr. person var 71 ,2 kg. Av de mel- og grynvarer som ble omsatt i 1967 va r rundt regnet 74 7c- h vetemel. 10 <jr rugmel, 13 <jr sammalt h veteme l e ll er sammalt rugmel og 3 <jr gryn.
Samtlige kvaliteter av mel som føres av d e taljistene le ve res nå posepakket fra møllene og med varefakta tryk t på pos2ne Av omsetningen utgjord e d ette ca. 24 '/c
STATENS KORNFORRETNING OSLO
FERDIGLAGET
Vi mener at vi her har funnet frem til en fyllmasse i luksus-klasse med en rund, fin smak. Massen har stryke-konsistens og er således fullt ferdig til bruk.
Den hvite fyllmasse mener vi gir både kringler og wienerbrød et finers utseende.
Den er laget slik at den ikke baker ut.
En liten tilsetning av Hvit Wienerfyllmasse i bunnen på f. eks fløtekaker, gir en ekstra fin marsipansmak på kakene.
Med tilsetning av 25 o/o Makronette får De en førsteklasses fyrstekakemasse.
Koster bare 30 øre mer enn Brun Wienerfyllmasse
GRUNNMASSE
Resept:
kg Borgermestermasse, grunnmasse
½ ,, Pals Prima Røremargarin.
Dette røres opp til lett strykekonsistens.
Massen har en utsøkt smak og gjør bakverket saftig og delikat.
Kan enten brukes alene eller som underlag for andre masser og syltetøyer i wienerbrød, terte- og wiener-kringler, ringer eller stenger Utmerket også som underlag i eplekaker