Baker & Konditor 2. utg. 1967, 66. Årgang

Denn e gang pr ese n t erer v i to dans k e pakninger. Ingen er v el i tvil om at disse pakninger er utarbeidet av pakningsspesialister. Tid , penger og meget arbeide har det koste t å komme frem til pakninger a v denne kvalitet. Men resultatet er jo ogs å bra , ikke sant? Pakningene selger i et hvert fall. Og at gode , selgende pakninger er av avgjørende betydning for salg i selvbetjeningsbutikker, er vel ingen i t v il om.

Farg e fo t ografiet viser « hollandske kryddere » pakket i folie med inn v endig bølgepapp . Pakningen har t o sidefelter med fargefotografi av « kr y dderne », lekkert anrettet, og den er dessuten utstyrt med varedeklarasjon og tekst om laboratoriekontroll. Endeflatene er forsynt med en forseglingsetikett som er p å trykket prisen kr . 0 ,75 . Pakningen er utført i dyptrykk.

Sm å kakene p å fargefotografiet er pakket i en enkelt, dekorert eske hvor kakene er radet med mellomleggspapir. Hele pakningen er sv ø pt i cellofan , som er spesialmerket med prislapp og varenavn. Pakningen blir brukt til forskjellige sorter sm å kaker

Denn e omsl ag sside er st illet til disposisj o n for Brødfakta av Norsk M ø lleforen i n g ve d

Bj ø lsen Valsem ølle A/S , Aktieselskabet Christianssands M ø ller , F rit zø e M øll er , A / S

H ægg ernæs V als em ølle , Peter Larsen & Co A/S , Lysaker M ø lle I/S , Moss Akti 0 møller , I. C. Piene & Søn A/S , Skiens Aktiem ø ll e , Aksjeselskapet Tou , A/S Vaksdal M ø lle . -

FO RMER - KOKER - VENDER - GLASERER

• Ingen montering

• Termostatstyrt

• Uttagbare elementer

• Lett flyttbar

Ingen liker å pusse plater!

LA DERFOR PLATEPUSSEMASKINEN FRA "STRØMMEN" PUSSE

DERES PLATER

HVORFOR?

Fordi den er hurtig og effektiv , ca 900 plater i timen

Fordi den er solid i konstruksjon og utførelse

Fordi den tar bare ca . ½ m2 av deres gulvplass .

Fordi den er lett bevegelig med 4 svingbare hjul.

Fordi det til platepusseren hører med en lettløpende " PLA TEVOGN " med kulelager , hvor høyden på bæreflaten reguleres med et fjærsystem

TEKNISKE DATA I Pla te - I pu sse r Moto rkraft HK 1 ½

RANDERS

HJALMAR A. AMUNDSEN A.s

Sp es ialforr e tnin g for B A K E R I E R O G K ON D I T ORIE R

FEBRUAR 1967

INNHOLD

Side

Fagenes fremtid 388

Bekymringer etter representant ska psmøte ... . 389

Direktør Faafeng p å fallrepet 391

Takk til direktøren 391

Representantskapsmøtet 391

Styremøte i BKLF 395

Konferanse om rabattspørsmål 396

Hva er et konsulentorgan? 398

Husmor klager over frosne brødvarer 399

Bare kr. 3.45 i gjennomsnitt 402

Kolonialbransjen vil ha frie priser på alle varer 403

Brødpriser i Efta og Fellesmarkedet 405

Hygiene i konditorfer 405

En r ev isjon av prisforskriften e er p åk revet , fremhold er NHIF 411

Allsidig utvalg en suksess 412

Organ for

Baker- og Konditorm es trenes

Landsforening

Ved utgangen av f e bruar trer advokat Faafeng tilbake som d irektør i Baker- og konditormes t renes landsforening De som har truffet ham i han s ve l ettårige funksjonstid - og d et er mange - vil vite at h an h ar gått energ isk inn for sin oppgave og viet Land sforeningen og d ens forhold sin hele interesse I kraft av d en erfaring han fra tidligere har om administrative forhold har h an fått god innsikt i foreningens anliggender, og d en vur d er ing han ved s in fratreden gir i sin artikkel om fagenes fremtid h er i bl a de t fortjener å bli lest med den største oppmerksomhet Vi får dagen s aktuelle spø r små l og fremtidsutsiktene s karpt bel y lst , og d et kan væ r e en vekker som m ange beh øver.

For Baker & Konditor har direktør Faafeng væ rt en god mann Gjennem en aktiv anno n se politikk m .m. har han i h øy grad forbedret bladets ø konomi og også gjort seg gjeldende p å andre måter. Redaktøren v il gjerne takk e ham for godt sa marbeide Representantskap s m øtet den 17 januar h a dde ingen l ett oppgave. Referatet fra møtet gir uttrykk for det . Det va r d erfor gledelig at man kom frem til et så klart ve dtak i prissak en som d et som ble v gjort på grunnlag av F . Mart ens fremlegg.

Med hensyn til konsul en torgan e t. s log det oss at mange har så forskjellige oppfatninger av hv a d et konsulentorgan s kal væ re , og hvilke oppgaver det s k a l h a Det har været sna kk et om regnskapssyste mer og kalkula sjon , om kontoplaner og meget annet. Forbausende f å snakker om br ø dk va litet. Repres e ntantskapet ga dog tydelig uttrykk for at man må b ygge på d et m an har. Ett er s ikk e rt: Skal vi ha et kon s ulentorgan , m å v i ha m å let klart.

Det forl y der at den komite som har a rbe i det med oppgaven , skal fortsette sin vir k som h et. Vi kan regne med at s iste ord ennu ikke er sagt i d enne sak .

Anwarlig utgive r :

Dir ektø r Sverre Faafeng

R eda ktør:

Dr. t ec hn Arne Schulerud

Teknologisk ln stituct

O slo Dep T lf. 20 45 50

Annonser og abonn ement :

Se. Ol av sg c. 2 8. T lf 20 22 49 - 20 23 25

Direktør Faafeng pri vat 53 60 50

NR. 2 - 196 7

FAGENES FREMTID

En vurdering ved direktør Sverre Faafeng

Den korte tid jeg har vært

Landsforeningens direktør har vært hendelsesrik Vi har gjennomg å tt et tariffoppgjør som på så mange vis har vært anderledes enn tidligere oppgjør. Vi har hatt prisforhandlinger helt opp på øverste plan i statsadministrasjonen, og vi har prøvet å få til et hjelpeorgan - konsulentorganfor næringen

Dette og mer til har trukket store veks ler på de valgte tillidsmenns ar beidstid og krefter , og fordret innsikt i dagens situasjon og evne til å forme morgendagens næringspolitikk for vår bransje.

Alle næringer strir idag med stad ig større problemer - d e t er ikke noe særsyn hos oss. Hv a oss angår, merker vi øket konkurranse om alle publikums kroner , og næringens totale sa lg er neppe øket kvantitativt de siste par år. Gjennom mange år var salget synkende , slik at en sta bili sering tas som et godt tegn , men sta bili sering må ikke være nok idag. Sterkere økonomiske krefter må til i reklame og opplysningsvirksom het , dersom vi skal få et større marked for våre varer , totalt sett.

Når den innbyrde s konkurranse om leveransene idag skaper øket omsetning hos ett av våre medlemmer , går dette til gjengje ld ut over ett eller flere andre medlemmer. Med håndverksnæringens tradisjone ll e forankring i et avgrenset salgsmarked , er det vanskelig for de fleste å akseptere alle disse nye former for sa lg sfremstøt . som h ar sin berettigelse i samsvar med rasjona-

lisering , og overgang til stadig mer industrielt preget produksjon De fleste føler seg krenket og er fornærmet over en slik utv ikling!

Men: vi leser daglig om «strukturendringer », v i hører og leser setninger og ord som svært mange knapt forstår, langt mindre skjønner rekkevidden av En ting må en imidlertid forstå : En må anstrenge seg !

For a I t angår idag den næringsdrivende. Bakeren såvel som konditoren må rette ryggen i det daglige arbeid og se seg om , og få ut av hodet at han er « bare en baker » H vor mange ganger har jeg h ørt dett e? D ag lig «Bare en b aker » b ør snarest ta konsekvensen av sin innstilling og søke seg lønnet arbei d . Idag er det spørsmål etter forretningsmannenadministratoren, jo før den enkelte erkjenner dette , jo bedre for h am se lv og han s egen fremtid , enten det blir som forretningsdrivende håndverk er , eller som arbeidstager.

Avskallingen innen vår bran sje har vært jevn og stor - det er ikke slutt idag, den v il fortsette , fordi samfu nnet ikke har plass for flere bedrifter enn nødvendig ! Som en konsekvens av dette tror jeg den dag er nær da bransjen s driftsmidler kommer i bruk i betydelig større omfang enn idag . og det vi l favorisere de store bedrifter med sine nye maskiner , sine tilstrekkelig store lokaler og - sin forretningsmessige administrasjon

Hvor mange bedrifter er det så samfunnet trenger ? Jeg tror det

e r nyttig at hver enkelt tar dette spørsmålet opp med seg selv på sitt sted. Gå ut på egen trapp og se h va som har skjedd og som er igang med å skje.

Om prisreguleringen sier mange at den har tæret ut og fremdeles ødelegger bransjen , andre at den er et vern. Av dette følger at noen ønsker fri prisdannelse , andre ønsker fortsatt regulering , men med krav om høyere priser

Alt etter ordbruken kan enhver ha rett - men det r e aI i s t i s k e er b are å akseptere den fri prisdannelse . Dette fordi : på h ver vare som selges må en kunne ta dekning for alle omkostninger + forsvarlig fortjeneste

Standpunktet er ikke i strid med alles ønsker idag , nemlig å få mer igjen for sine varer , fortrinnsv is de maksimalprisbestemte , forskjellen ligger i gjennomføringen av dette ønske.

Det er et faktum at under fri prisdannelse er det den best drevne bedrift som bestemmer prisen - mot nu de offenlige prismyndigheter , hvis prisfastsettelse vi s o m b r a n s j e aldri har vært fornøyet med Som en parentes v il jeg her si at svært meget har vi oss selv å takke for dette , vårt eget opplegg til priskrav er meget mangelfullt. Og : sist fikk vi vitterlig nære 100 % inndekking av k r a v e t. At selve kravet viste seg å være for snaut , er vår fei!. Dessverr e er vi foran neste omgang i et eventuelt priskrav om mulig ennu mindre forberedt

En overgang til pri prisdannelse vil antagelig innebære hurtigere sanering innen bransjen enn nu Men også her gjelder det at den enkelte må finne s i n plass i sa lget.

Jeg nevnte innledningsvis hjelpeorganet - konsulentorganet , hvor arbeidskomiteens opplegg

fikk s lik ublid skjebne p å siste rer esenta ntskapsmøte p h N år det er samstemmig et om a t næri nge n i hvertfall trenger å b ygge ut s itt nu væ rende organ , b aker la bor a toriet , sy nes jeg det er fors te mmende at man ikke tar d en ø kon omiske konsekvens av d ette. Det første hovedspørsmål som me lder seg når alt nytt skal b ygges e ller det best åe nde skal u tvides e r : Kan det skaffes p e nger ? Fø rst når pengene eller midle ne er s ikret, er tiden inne for å re alitets behandle formen og størr elsen på det hjelpemiddel en ønsk er seg

Her har en ikke villet yte midlene, o g dermed kommer man heller ik k e v idere. Det synes meg b edrøve lig : man får i k k e peng er in n h v is en ikke er villig til å gi pe nger ut.

Forhå penltigvis finner arbeidsk omitee n et nytt grunnlag å arb eide ut fra. Jeg har tidligere p ekt på at med den våknende fo rståe lse av melets nødvendige pl a ss i e rn æ ringen må det la seg gj øre å gå r e t t p å s a k å få «øre » me rket hvert kilo solgt mel til for d e l for øket reklame og op plysn ing vedrørende forbruket , og også få midler forøvrig for r ettled ning og hjelp innenfor b ransje n. Her har alle ledd samme interesse, også alle produsenter Ih vertfa ll de mellomstore bedrifters fort satte eksistens er avheng ig av e n rettledning på alle ledd, o g det haste r ! De største bedrift er hos oss klarer seg nok , og vel o gså ma nge av de små bedriftene, d e såka lte « mann og kone » bedr ifter.

Kom v i så noe videre frem og opp ve d vå r arbeidsinnsats i 1966 ? Kan det p åv ises noen resultate r? Jeg tror dessverre en må si nei - v i står i stampe , i mang el av e n m å 1 s e t t i n g for v årt ar beid. Det blir alfor mange 0 r d, fo r di det er altfor mange

kr ysse nde intere sser D et skiftes sta ndpunkt og v ri s p å fra mø te til mø te , fordi det alltid vil koste den e nkelt e noe - i øye blikket - å væ re konsis , konsek ve nt og helhjertet

Med innfall og luner kan en til nød drive egen bedrift , der er ogs å risikoen ens egen - ledelse av en næringsorgani s asjon trenger noe annet og mer. Men dette er vel kanskje ikke spesi fikt for oss?

Mange tviler derfor idag på nytten av laug og foreningsvesen , og enda fler spør seg selv hvordan det vil gå når prisene slippes helt fri, og prislistene derved opphører. Selve den «selskapelige » tone synes det ofte vanskelig å holde. Det er kommet så mye nytt til i konkurran s en , og spranget fra de store til de små bedrifter øker stadig

Jeg tror at foreningen mer enn nogen gang har sin berettigelse. Den samlede fagkunnskap som et styre og en forenings komiteer n ø dvendigvis b ø r sitte inne med , vil r i k t i g an ve ndt kunne gi s in bransje de nødvendige impulser Sekretariatet må her bli det samlende organ som fø lger med innad som utad i det som skjer, med n æ re kontakter til våre forhandlerledd , fagforeningen og de offentlige myndigheter , såvel som til de organer vi er endel av

Selve sekretariatet må selvsagt heller bygges opp enn ned

Hva angår det kollegiale forhold m å dette , som e llers i all ens handel og vandel , baseres på hederlighet og redelighet , slik at det blir høyt nok under taket til å puste , til glede for den enkelte og til gavn for våre to tradisjonsrike håndverks-næringer .

M å det skje!

Jeg v il gjerne her og nu se nde hver enkelt som jeg er kommet i kontakt med , en hils en og takk Alk: har dere bidratt til å sette

preg p å foreningens ar b e id , ve d aktuelle s p ø rsm å l som er reist og som det er kr evet sva r p å , og ved synspunkter so m er tatt opp til videre v urd ering D et har vært interessant og jeg har hatt m ye glede i mitt arbeide , og svært mange har i de siste uker også uttrykt sin takk herfor Også det har selvsagt gled et meg !

Takk til h ver, og takk til foreningens organer , jeg t ror ing en tar det meg ille opp at min s iste takk retter jeg til Representantskapet ved dets ordfører , Kaare Nordby , og fr e mfor alle , Landsforeningens nestor , F Martens !

Sverre Faafeng

Bekymringer etter representantskapsmøte

Som medlem , men især som ordfører i Baker - og konditormestrenes representantskap , fikk jeg store bekymringer efter vårt møte 17 januar

Jeg hadd e h åpet p å enighet og samkjensle med alle krefter satt inn på å mestre d e st ore oppgaver som vår landsforening står overfor , men jeg erfarer stor meningsforskjell med tvil, pessimisme og negativitet i saker som prisløsning , konsulentsak og administrasjon av vår landsforening

At prissaken er vanskelig er ganske klart Med den store forskjell i bedriftenes struktur og lønnsomhet må det her bli motstridende interesser. Men kommer man tilslutt forbi full frihet i prissettingen ? Er ikke dette bare et tidsspørsmål ?

At konsulent s aken bearbeidet i to å r av en repre se ntativ komit e fra Statens kornforretning , Norsk M ø lleforening og Baker - og konditormestrenes Landsforening sa marbeide med Indu s tridepartementet og Teknologisk In s titutt

REVENT

2 x 2 B for 2 dobbelttraller eller

4 e nke ltt ra ll er

TIPE tralleovner

• I spissen for utviklingen

TIPE tralleovner leveres i 6 modeller, for olje, gass eller elektrisitet. Derfor kan vi i hvert enkelt tilfelle foreslå den riktige ovn, TIPE REVENT med reverserende luftstrøm, TIPE-SNURRAN med traller som roterer sakte rundt inne i ovnsrommet under stekningen.

TIPE egner seg for allslags bakverk: Frittstående brød, småbrød og all vanlig platebakst, brød i form, sammenskjøvet brød, tørkebrød, alt med utmerket resultat.

TIPESNURRAN for I eller 2 roterende enkelttraller

TIPE innførte baking med tralleovner i 1959. Dermed skapte TIPE et nytt begrep innen bakeriteknikken. Siden 1959 har Tl PE levert flere hundre tralleovner og har samlet stor erfaring som kommer våre kunder til gode i form av vel gjennomtenkte ovnskonstruksjoner kjennetegnet av høy kvalitet både når det gjelder materialer, utrustning og funksjon.

Fra oppslag til rask, ovn og ekspedisjon i samme tralle, uten omplassering.

REVENT SPECIAL for I dobbelttralle eller 2 enkelt! traller

Eneforhandler for Norge

Med TIPE REVENT og TIPESNURRAN skjæres omkostningene med ovnsarbeidet radikalt ned.

TIPE leverer også bl.a. raskerom som oppfyller nutidens krav. Helautomatisk regulering av temperatur og luftfuktighet.

Leveres helt i lettmetall i ønsket størrelse og form.

n edste mmes, er ·værre. N ærmest følelses messig : « Man likte ikke opplegg et », « Man vet hva man har », « Man må begynne i det små» o.s.v blev opplegget skr inlagt. Det var et sørgelig resultat b yg d opp på taktikk , demonstrasjon av lite underbygde meninger. Det er fort gjort å rive ned , det tar a dskillig mer tid og arbeide å by gge opp , komme med positive bruk bare opplegg. Men siste ord er v e l ennu ikke sagt i denne sak.

Og en delig « Styrets beslutning om å satse på en ny mann til leder av vårt sekretariat. »

De t er med beklagelse jeg nu må s i farvel til direktør Faafeng I år et som har gått har han vist en a rbei d siver, vilje og evne til å se tte seg inn i våre problemer som har væ rt enestående

På kort tid ble v kontoret administr ert effektivt og bra , skjønt stor arbeidsmengde med landsmøte, 3 representantskapsmøter , tari ffo rhandlinger , prisforhandling er. Han har deltatt i Brødfak ta' s møter , og delvis gjort reiser t il lokalforeninger Hans opplegg har vært grundige - sålangt mat e rialet har rukket - Han s delta gelse har vært preget av sindigh et og ve l underbygde påstander. Utad har han representert oss på en verdig måte

Jeg vil gjerne her i Baker & Kon ditor få si advokat Faafeng et hje rtelig takk for godt samarbe id!

Vi står nu atter uten leder av vårt se kretariat. Det kan ta uker før e n ny mann kommer i arbeid. Det ta r år før en ny blir god . Me n vår Landsforening har før ha tt h år de tider, den vil sikkert også nu mestre kommende vans ker , h vis vi alle går helhjertet inn for vå r felles sak : « O ppslutning om Baker - og Kon ditormestrenes Landsforening.»

K aa re Nordb y

Direktør Faafeng på fallrepet

Når direkt ør Fa afeng den 2 8 februar forlater Landsforeningens kontor mister Oslo -la uget samtidig igjen sin sekretær , idet lauget , som kjent , gjennem mange år har hatt felles sekretariat med Landsforeningen.

I den korte tid vi har hatt advokat Faafeng som sekretær har vi fått det inntrykk at bakerne s og konditorenes interesser har vært ivaretatt på en utmerket og fremsynt måte, og samarbeidet mellem oldermann og sekretær har vært det beste i alle henseender

D et er med beklagelse en konstaterer at vi skal skifte sekretær så snart igjen uten overlapping Det blir avbrudd i kontinuiteten En ny mann skal læres opp , og L andsforeningen s lår sprekker som en gjør klokt i ikke å undervurdere før de blir for store.

P å vegne av en rekke medlemmer innen Oslo Baker- og Konditorl aug takker jeg direkt ør Faafeng for han s innsats , og ønsker ham alt godt i fremtiden Alf Røed

Takk til direktøren!

Hedmark-Opplandsammenslutningen vil gjerne få takke advokat Faafeng for hans friske innsats i vår landsforening Det er vår mening at vi hadde godt av et puff , og selvom vi p å langt nær har vært enig med ham i alt , vil v i ha sagt at våre fag ville ha tjent på å beholde ham Vi har alltid fått svar på våre henvendelser ,' og har fått alle orienteringer og opplysninger omgående Det er vi særlig takknemlige for.

Det er av uvurderlig bet y dning at vårt sekretariat har en uredd og levende interessert leder , som til enhver tid kan holde distrik -

tene underrettet om det som skjer

Vi har ingen tro på at det gavner våre fag å hi ve den ene direktør etter den andre på dør. Det blir ikke noe effekt i arbeidet ved slike omveltninger

Land sfo reningen b ygger på distrikt ene, og h v is ikke den sentrale ledelse er stabil og effektiv , blir distriktenes arbeide hengende i luften Det er vi ikke tjent med . For styret i BAKERSAMMENSLUTNINGEN HEDMARK-OPPLAND

Erik BekkevQld

Representantskapsmøtet

M øtet blev holdt den 17. januar under ledels e av ordføreren , Kaare Nordb y . Konditorme ster W B Samson blev va lgt til å undertegne protokoll en.

Første post på programmet var prissaken Styrets formann , Bjar -

ne Landvik , red egjor de for forhandlingene med de offentlige myndigheter , og viste til sirkulærer nr. 21 og 22 som tidligere var utsendt av Land sforeningen. Da der var divergerende meninger om hvordan sa ken v idere

Storms chem. Laboratorium ½

Enda en nyhet i "Baki" -serien:

ANANAS SYLTETØY

BAKI-kvalitet med riktig

konsistens og smak

FRA EMBALLASJEAVD

CELL - PACK - POSER PLAST - OG CELLOFAN POSER

FORHANDLER AV MASTER FLØTEHJELP

AERO - RA f> ID

PAKKEAPPARATER MED STOR KAPASITET FOR BRØD OG KAKER

TAPE MED OG UTEN FIRMATRYKK

"ROTA TOR" Tralleovn

Sparer arbeidskraft

Over 70 anlegg i drift for produksjon av alle brødsorter

Vi vil gjærne være til hjelp for å rasjonalisere produksjonen også hos Dem.

Kontakt oss

DIOR. ANDERSEN & SØN A/S

Bergen - Tlf 15090 - Telex 2192 Oslo - Stavange r - Trondheim

Avd Bakeri og Serviceverksted : Lillestrøm tlf. 71 50 12

DE TF0RNYADEBR0DET

D U tlandska impulser, andrade konsumtionsvanor, o pinionsbildarnas reviderade syn, den omdan ade livsmedelshandeln och mycket annat inspir erar till en fornyelse av vårt dagliga brod . H ur d etta på olika satt kan anpassas till en ny tids krav och behov skisserar har Brodinstitutets verkstallande direktor, C. H. GaHve, i en studie av samspelet brod -konsument-opinionsbildare-bagarehandel och i en bildsvit over det moderna brodtankandets olika yttringar.

• Landsk a psbr ii d Från siider till norr : skånsk sursiit och knalle , Hiiniikaka, gotlandslimpa , nynaslimpa , siirmlandsk karnmjiilkslimpa , Uplandskubb , varmlandslimpa , Tuna knacke , dalasikt , tunnbriid , fjallkorn

BRODETS TEKNISKA MOJLJ G HETER ar utomordentliga.

Breid ar faktiskt varldens mesta och mest variabla form av fardiglagad mat. Under årtusenden har det bakats, stekts eller kokats i 10 000-tals varianter. Mjuka, knapriga, hårda , torra, saftiga, runda, fyrkantiga , långa, korta , tjocka och tunna breid i storlekar från oblater till kvarnhjul. Breid har gjorts och gors av vete, råg, korn, havre, majs, hirs, artor, potatis m. m. Degvatskor ar t. ex. vatten, mjolk, vassla, blod, ol. Som fyllnin gar eller inbakta anvands bl. a. frukter, agg, kott, fisk, greinsaker, svamp, russin, mandel och som smaksattning en mångf ald krydd or.

Hartill kan den modema kvarntekniken med stor exakthet dosera praktiskt taget vilka vitaminer, mineraler och ovriga pulverformiga naringsamnen man vill till mjol. Genom exempelvis mjolktillsats kan brodaggvitan goras naringsfysiologiskt komplett och darmed lika fullvardig som den t. ex. från kott.

Professor Ernst Abramson talade på sin tid om en folkvalling genom vilken man helt skulle kunna till-

• Go tt ga mm ald a gs. Efter gamla recept: arilbriid , grov kaka , gastabudsbriid , vikingabriid

fredsstalla manniskors naringsbehov. Tekniskt sett kan vi i dag geira ett breid som - fast smakligare och bekvamare - fyller detta behov. Men av olika skal geir vi det in te.

Det ar mycket annat som vi i dag inte geir eller geir med brodet. Skall vi gemensamt kasta några blickar på si tua tionen?

DEN NYA KONSUMENTEN

Låt oss ur några for brodet viktiga synpunkter - och med stark forenkling - se på de nya konsumenterna Brodkonsumtionen per person var i Sverige 1964:

mjukt matbriid knackebriid

gram / dag 83,7 16,7 skiva/dag 2,8 å 30 g 1,4 å 12 g

Vi ater alltså i genomsnitt 100 gram breid per person och dag fordelade på knappt tre skivor mjukt och narmare 1 1/ 2 skiva hårt

Antalet svenska hushåll ar fordelade efter storlek (1960 års folkrakning) foljande: hushåll med en medlem 578.000, med två 704.000, tre

567.000, fyra 454 000, fem 208.000 samt med sex eller flera 130.000 70 procent av hushållen består alltså av tre medlemmar eller mindre. Den vanligaste hushållsgruppen ar två personer. Detta innebar att 70 procent av brodkonsumtionen i landet per familj och dag ror sig mellan 100 - 300 gram, varav cirka 17 viktsprocent och 33 skivprocent ar knackebrod. Betraffande det hållbara knackebrodet foreligger for en vanlig familj inga lagringsproblem

En limpa på 500 gram tar daremot tre dagar att ata upp for två-personersfamiljen och vill man samtidigt kunna variera med låt oss saga limpa, långfranska och kavring av samma vikter blir konsumtionstiden nio dagar Mer harom senare!

De gifta kvinnorna ar som bekant i stor utstrackning - och blir an mer - dubbelarbetande och kopkraften for varor daribland livsmedel blir allt storre . Mojligheten till hemhjalp ar daremot nastan obefintlig och behovet av att keipa hemhjalp på burk dvs. fiirdiglagad mat okar starkt. Aven den nya fritiden - gen om femdagarsveckan, den allt kortare ar-

• Swedish mo d Mustig briidtraditi ,

modern a fo rmat och forpac k ning ar

• Semesterminnebr od . Bretchen croissants , rosenbred , tysk limpa , fullkornsbred och pumperni ckel franska biscottes , pain riche, polsk limpa , italienska grissini

bets ti den och den langre semestern - påve rkar vår livsmedelskonsumtion. Under de narmaste fem åren bera knas svenska folket lagga ner 30 milj ar der kronor på rekreation och avk op pling samt 35 miljarder på n oje sresor. Av de sistnamnda faller 25 miljarder på privatbilismens kont o Fra m till 1971 beraknas antalet noj esbå tar stiga med 70 procent, privatbilar med 40 och fritidshus med 40 proce nt. Fritidsverksamheten kraver mer fardiglagad mat. Brodet med sina rimliga priser har har en given cha ns

Nojes resorna går i stor utstrackning utomlands och ger kontakter me d annorlunda mat- och brodvanor. Ut! an dsresorna har inte minst genom char terflyget fått en explosionsartad utve ck ling 1955 flog 10.000 charterr ese narer till varmare lander och 1965 n armare 300.000 Prognoser, som gru nd ar sig på strangt realistiska berak ni ngar, talar om cirka 800.000 sve nska charterflygresenarer i borjan av 1970- talet.

D et utlandska inflytandet på våra bro dva nor kommer dock till endast en mi ndre del genom turistresor Im-

• l nvan dra rbro d Finskt matbred av olika slag och kringlor , tysk limpa , ungerska bred franskt " nobis"bred schweiziskt bauernbrot norskt kornbred, italienskt oljebred.

pulserna har under långa tid er kommit genom inflyttade yrkesman och numera accelererat ge nom olika massmedia - inte minst veckopressensamt ge nom den inflyttad e utlandska arbetskraften.

Sedan andra varldskriget h ar vi haft e n nett oinvandring av dr yg t 300.000. Eftersom aven svenskar utflytt a t, så ar det utla~dska bruttot n ågo t storre an nyssnamnda siffra. Utlanningarna har i stor utstrackning bildat familjer Gen o m gifte med svenskar oc h genom att barnen till e n del t ar upp foraldramas vanor har det utlandsk a inflytandet spritt sig utover immigrantkretsen. A andra sidan t ar naturligtvis invandrarna i sin tur upp våra svenska vanor. Men i fråga om brodvanor ar man tydligen ga nsk a konservativ

I stor utstrackning - c irka 50 procent - har invandrarna blivit svenska medborgare och finns darmed inte )angre med i Utlanningskommissionens statistik. Kommissionens stat istik for arbetsanmalda utlannin gar i Sverige per den 1 oktober 1966 upptar emellertid drygt 175 .0 00 personer Darutover finns som bekant en viss

s. k. turistimmigration vars omfattning man icke riktigt vet.

Arbetsanmalda ar - med en snegling åt olik a brodkulturer - 19 000 danskar, 13 000 n orr man , 75.000 finlandare och balter, 26.000 tyskar, osterrikare oc h ungrare, 6.000 greker oc h 12 000 jugoslaver. I Stockholms stad finns 39.000 utlanningar arbetsanmalda, i Stockholms !an 16.000, Malmohus !an 19.000 , Gateborgs- och Bohus Jan 24.000 , Alvsborgs !an 10 000 och i Vastmanlands !an 11.000.

Mindre an 2 000 redovisas endast i Gotlands !an, Kalmar Jan , Jamtlands !an och Vasterbottens !an

Eftersom utlanningarna genomgående kommer från lander som har hogre brodk o nsumtion an Sverigeoch aven d ar sa nnolikt tillhort grupper med sarskilt ha g brodkonsumtion - samtidigt som de i Sverige sannolikt till formån for andra utgifter vill hålla livsmedelsut gifterna nere , bor man rakna med att de representerar en allt annat an ov iktig del av den svenska brodk o nsumtionen. Något som med den alltmer okade invandringen fortjanar att ytterligare uppmarksammas.

DET FORNYADE BRO DET

• Scandinavian design och finn Finland. Vackra norska och finska forpackningar , flatbriid , lefsa, krote , crisp , hålkakor, riven hålkaka , danskt rågbriid och horn

OPINIONSBILDARNAS

REVIDERADE SYN

mannaminne har brodet icke legat så val till i opinionsbildarnas uppfattning som just nu. Skaien ar flera. Visserligen har man val alltid vetat att brod ar ett hogst fortraffligt naringsmedel och fak ti skt en av grundforutsattningarna till att manskligheten kunnat foroka sig och utbreda sig i den utstrackning som skett. Men brodet hade kommit i vanrykte dels for att det ansetts for naringsrikt for dem som ar overgodda, dels for att sekelskiftets vita mjol i likhet med det polerade riset var for naringsfattigt for dem som overvagande levde på sådana produkter. I dag och sedan decennier ar storkvarnsmjolet inte bara invandningsfritt utan battre an natur ahushållets.

Folkhalsomyndigheter i den matta for att inte saga overmatta delen av varlden har också funnit at t brodets andel i kosten ur halsosynpunkt måste okas aven i en genomsnit tsk ost med så l ågt behov som 2.000 kalorier per dag. Statens institut for folkhalsan har i Sverige rekommenderar en okning av matbrodskonsumtionen -

• International design. Vitt formbriid av amerikansk och engelsk typ , italiensk-amerikanska rolls, amerikanska donuts , franskt burgunderbriid , norskt briid , internationaliserat svenskt knåcke

hårt och mjukt - med 25 till 40 procent. Men man framhåller också att vi bor i h ogre grad ata grovt matbrod eller morkare siktebrod. Dvs. vi bor oka anvandningen av mjol med hogre utmalningsgrad. Betraffande matbrodet rekommenderas att sotade varor ersatts med osotade och ur halsosynpunkt bor konsumtionen av konditorivaror, sota kex o. d. minskas. I mitten av 1950-talet stod som bekant det svenska brodet på bottennivå i opinionsbildarnas ogon Bakgrunden var naturligtvis den for brodet mycket o lyckli ga statliga 15-åriga hårda standardiseringen och priskontrollen som - av skal som vi har inte ska gå in på - fick leva kvar mer an tio år efter andra varldskrigets slut Matbrodet var lagstadgat oversotatbagare som underskred sockerhalten fick bota drygt. Bransleransonering, gamma lm odig arbetstidslagst iftnin g, njugga priser och distributionshets gav också otillrack li g tid till brodet, både i jasrum och ugnar. Sedan dess har bagerinaringen till sammans med sina leverantor er - i samarbete bl. a i Brodinstitutet - visat opinionsbildarna ett annorlunda breid. Men det-

ta annorlunda brod ar i och for sig ingenting nytt. Våra storre staders bagerier hade redan i slutet av 1800-talet sarski ld a produktionsavdelningar for tyskt breid, franskt breid osv , och gott sadessmakande brod samt salt som brodkrydda ar absolut inga nyheter i det svenska brodsortimentet.

Låt oss klart konstatera att utan bageriernas vi l ja och formåga att gå opinionsbildarna till mates skulle brodet a ldri g få sin renassans. Med bagare och opinionsbildare menar jag då de som ar yrkeskunniga och ansvarskannande

DEN NYE BAGAREN

1959 hade vi har i landet 2 .300 bagerier och 3.200 konditorier. Sedan dess har några hundra huvudsakligen mindre foretag fallit bort. Samtidigt har skett en koncentration mot allt storre foretagsenheter. Situationen ar i dag den att de tio storsta ekonomiska enheterna produktionstekniskt och med tre skift kan klara huvuddelen av vårt land s behov av vardagsbrod.

Vår storsta knackebrodsindustri omsatter mer an ISO miljoner kronor

• Osiitat. Sortiment har blivit stiirre O<

"osotat' ' ett saljargument.

• D ie t br od . Osotat vilt formbrod, siktbrod och grahamsbrod , svensk! och tysk! dietknacke , finsk! sockerfritt fullkornsbrod

per år. Den kooperativa produktionen av mj ukbrod oc h bakverk lå g 1965 på dryg t 300 miljoner. N åg ra privata mj ukbrodsforetag o msatt e r i dag over 50 miljoner per år oc h foretag.

Bag aren av i dag kan i sin yrkesutb ildning vara bagarm as tare, men han kan också vara livsmedelsin ge njor ell er civilekonom. Ett nytt teknis kt och ekonomiskt t a nk and e har ko mm it in i bilden.

De storre bagerierna ar i da ge ns ko nkurre nssitu a ti o n for sitt bestånd tvi ngade a tt salja icke e tt anonymt brei d utan breid som markesvara Produk tutveckling oc h marknadsforin g har under d e senaste å r e n oc kså agnats stor uppmarksamhet av våra storbag are. Samtidigt har den framsynte lille e ll er n ågo t sto rre foretagaren geno m brodets stora variabilitet fortfaran de en fin c h ans. Han kan komplettera de storas sortiment m e d t. ex. lands kapsspecialiteter eller sådana sor ter so m inte passar in i d e storas pro duktions- oc h distributi o nsmonster. Vi har sett gla djande exempel på hur man till egen och konsumenternas nytta kunn a t fornya b åde sig oc h brod et.

• S måfo rp ackningar. Brod och forpackningar anpassade till den lilla familjens behov av brodvariation

DEN MODERNA HANDELN

Brodets betydelse som bra vara for livsmedelshandeln både i sig sjalv oc h so m kombin a ti o nsv ara med andra vikti ga produkter - pålagg osv. - har tidigare of ta belysts i denn a tidskrift. Lå t oss har bara upprepa att Sveri ge har den ledande stallningen i Europa i fråga o m , antalet sjalvbetjaningsbutiker per invånare oc h att denna forsaljningsform dominerar vår handel med breid oc h andra livsmede!.

Detta innebar i sin tur a tt brodet av hygieniska skal i likhet med ovriga livsmedel m ås te vara forpackat. Eftersom breid av naturen ar så oandli g t mycket lattare att forpacka och distribuera an t. ex. mjolk, ol, bar oc h agg , har det hittills prakti skt ta ge t

LIVSMEDELSHANDELNS SJU STORA

For etagsfo

geno mg åe nde forpackats i papper eller pl as tfolie Men dyrare emballage som kan forlanga farskheten eller minska a ndr a del ar av distributi onskostnaderna ar tankbara I Tyskland forpackas t ex. sedan lange pumpernick e l i burk e ller alfolie. Forpacknin ga rna ar - det ar bara att konstat era - en del av den modema varukostnaden. K o nsumentforpacknin ga rn a totalt kostar for narvarande i Sverige bortåt I l/2 miljard per år. Som tidigare namnt s har den modema livsmedelshandeln stort intresse for brodforsal j nin ge n. Hallbutikernas brodsortiment b åde i stor- oc h landsortsstaderna ar ofta fascinerande. Minst lika gladjande ar de stora livsm ede lskedj o rnas intresse for broTota l om s. Be ra knad livs- om s. 5.083.000 000 3.340.000

det Har ar också både for k o nsumenterna och bagarna den strukturomvandling som pågår inom svensk livsmedelshandel mycket viktig Livsmedelshandelns sju stora hade 1965, med fordelning enligt ta blån foregående sida, en total livsmedelsomsattning på nara 9 miljarder. Detta betyder att dessa sju grupper svarade for ungefar 2/ 3 av livsmedelsomsattningen i detaljhandeln.

Dessa kedjor ar uppenbart medvetna om vikten av att inte bara ge kunderna ett brett brodsortiment utan också god varuupplysning Harpå finns många exempel. Man behover bara tanka på det okade intresse som visas en håJlbarhetsmarkning av brod och den aJl t van li gare forekomsten av en ordentlig varudeklaration. Forvissa återstår i båda <lessa hanseenden mycket att gora.

En aktuell undersokning av vad husmodrar i USA anser om forpackningsinformation visar att uppgift om kaloriinnehåJI betraktades som hogst vasentlig. Uppgift om kaloriinnehåJI listades som nummer fyra av viktig forpackningsinformation. Dessforinnan namndes uppgift om storlek och vikt, ingredienser och anta! portioner.

Samspelet meJlan handel och bagare ar naturligtvis nar det gaJler dylik varuinformation mycket viktig, och butikerna och bagerierna staJls också infor problem som inte kan losas på en gång.

DETFORNYADEBRODET

Vad som har sagts i det foregående har grundats på statistik eller annan erfarenhet. Nar det galler att beskriva, sia eJler tycka angående ett fornyat brod finns tyvarr inte samma objekt iva underlag. Betraffande t. ex . smak vet vi helt enkelt for lite. Har måste till en del min och andras subjektiva uppfattningar komma in . For kapitlets disposition har valts Brodinstitutets stadgar "att anpassa brodet både till de naringsfysiologiska rånen och konsumenternas krav på smak, variation och utseende"

NXR INGSFYS IOLOGISKT dagens svenska lage ar två inriktningar aktuella betraffande brodets naringsmassiga sammansattning. De ar for ovrigt forenbara Den ena ar inga

DET FORNYADE BRODET

• Stor f orp a ckn ing a r For bl. a restauranger och skolmåltider

o n odi ga mer eller mindr e " t o mma " kal o rier i vard ag sbrodet. Den a ndra ar ett brod som ar så rikt på protein , vitaminer och mineraler som mojligt. Konsekvensen blir: Ing et onodigt socker eller fett i brodet. Anvand mjol med hog utmalningsgrad eller mjol som ar vitamin- och jarnberikat. Komplettera den ofullstandiga mjolaggvitan med mjolkaggvita och ge brodet fullvardig, prisbillig protein.

Vanligt brod ar fortraffligt for vanliga manniskor och det ar lyckligt nog de fiesta av oss . Men a nge garna p å det so ckerfria brodet att det ar lampligt aven for diabetiker. Diabetikernas situation ar tung nog andå utan att de skall lockas till att kopa o nodi g t dyra importvaror

Det finns också mojlighet att tillverka formbrod so m ar extra latt och luftigt per skiva for dem som bantar Deklarera i så fall kaloriinnehållet for en bestamd skivstor l ek.

S k halsobrod med speciellt mer eller mindre undergorande innehåll inom livsmedelsstadgans råmarken har vi hittills i stort varit forskonade från har i landet. De har naringsfysiologiskt in ga namnvarda foretraden framfor vanligt brod och prissattnin gen ar som re gel på tok for hog i forh å llande till varans varde.

SMAK

• Port ionsfo r pa ckningar Hygieniska portionsforpackningar for flyg, båtar osv

• Annorlund a forp a ckn ing a r Plåtemballage : tysk pumpernickel, finsk romkaka , svensk potatis och svensk! 61. Alfolie och plastfilm : t y sk pumperni c kel. Vaxat papper : tyskt skivat bauernbrot. Pappburk : svenskt vetestr6 och idealmj6I.

Konsumentsmaken for brod varierar avsevart men det bor man som brodtillverkare narmast vara tacksam for. Forhållandet ger visserligen mer arbete men i det långa loppet också merforsaljning.

Enli g t min uppfattning ar det i forsta hand brodets egna smakamnen som bor tillvaratas dvs. den fina sadessmaken från mjolet, de aromamnen som utvecklas vid jasning och avbakning samt slutli gen smaken från dextrin och andra valsmakande nedbrytnin gsprodukter brodskorpan Brodets porositet och brodskorpans frasiget bidrar vidare till smakintryck c t.

Slutli gen kan brodet kryddas. Det ar har viktigt att tanka på att smaksinnet avtrubbas med åren och att yrkesmannen vid kryddning ar forsikti g med att lit a enbart på sitt eget och t ex. verkmastarens omdome Kryddning måste ske med stor om-

sorg oc h an ga ll e r den gam la rege ln att akta vara smakar bast. Salt ar e n fin brod krydda som for tj anar y tt erligarc spridn in g. Ofrånkomligt ar a tt stora grupper sve nskar gillar en go d sira pslimpa oc h realistiskt ar att den sma ken kommer a tt fortleva l a n ge. Men ge då <l essa k a t ego rier r e jalt goda sira pslimpor - enligt regeln a tt ska man offra p å kal o rier ska de vara go da - oc h lå t bli att slentrianso ta det a ndra Mer a distinkt a smakgra nser just har tror jag for m å n ge n kom mer a tt underl a tt a uppt ack t sresan in i hur ut o m orde ntli g t go tt oc h vari er a t o lik a brodsorter ve rkli gen ka n smak a. Till slut deklarera sm aksatt ningen oc h tala ga rna om vilka p ålagg som smakar sarskilt go tt till j ust det brodet.

OPTIMAL KONDITION

a togo nbli cket bor brodet naturli g tvis vara så smakli g t som mojli g ti b as ta mojliga kondition. D e t innebar olika saker for o lik a delar av bro dsortimentet. Betraffande m j ukbro det får det kemiska åldrandet int e ha gå tt for långt. Brodet får naturligtv is heller inte ha t or kat eller mo glat. Det vanliga franskbrodet ar till sin natur sådant att det ska atas dagsfars kt eller om det ar nå go t aldre rost as eller sprodvarmas. Olika limpt y p e r kan njutas !angre. Vissa n å r sin b as t a sm ak efter ett par eller några dagars mog nad , andra mjukbrodt y p e r som kav ring oc h liknande ar vid l a mpli g for varing goda flera veckor. Slutli ge n knac kebrodet tål ju att forvaras under mycket lån g tid men vinner d å ave n det p å sprodvarmning ell er rostn ing.

Om man kombiner a r ovanstående ko nditionskrav med tidi ga re resonema n g angående hushållsst o rlek oc h bro dstorlek finner man att la grin ge n - for att konsumenterna ska få sma kligast mojliga brod - bor ske i h emmet och icke i livsmedelsbutiken. K r ave n på hog brodsmak staller alltjam t krav på snabb broddistributi o n oc h ho g omsattningstakt.

Djupfrysning - antingen i bageri , livs medelsbutik eller hem - kan visserl igen forenkla problemen men m a n f år int e glomma b o rt att den for br od et kri tiska temperaturnivån + 10 ° C t ill - 10 ° C vid såval djupfrysnin g

so m upptmm g påskyndar brodct s kemiska å ld rande. Ett bred som en gå ng var i t djupfry s t bor la mpli ge n int e frysas om. Kunder som sja l va vi ll djupfrysa h ar har ratt till varuu ppl ys nin g.

VARIATION

Ovan k o m jag in på den sja lvklarh eten att vissa brodtyper oc h vissa p ål agg smakar sarskilt bra tills a mmans. R akor oc h go tt vit t brod ar e n fin sm akk o mbin at io n , si r aps limp a oc h r å fa luk o r v ( e tt av d e va nli gas t e sve n sk a pålaggen) ar en god kombination for dem som tycker om detta pålagg. Brodinstitutet hå ll er for ovrig t på med en undersoknin g o m op tim a l sm akkombination mell a n bred oc h p å lagg. Bagaren bor naturli g tvi s for ege n del utnyttj a sin fantasi till l ans er in g av brodtyper som i smakhanseende passar olika m ode m a garna l ågka lor ibetonade pålagg e ll er m a tr a tt er. D e t li gger d å n ara till h ands a tt introducera utlandska brodtyper - vad vi kan kalla semesterminnebrod e ller invandrarbrod. De n ors ka bagarnas kollektiva propa ga nda l agge r for ovrigt sedan ett p ar å r tyn gdpunkten av sitt a rbet e just på a tt introducera utlandska brodsorter som lamp a r sig att a ta till varm m a t vid huvudm ålen.

En annan vag a r att å t er introduce ra gam la k a nsk e bortglomda l a nd ska p sbrodtyper Saknar man sjalv recept så tala med lanets l andsa ntikvarie ell er chefen for or t e n s museum e ll er hushållningssallskapets hemkonsulent. D essa befattnin gs hav are brukar of ta vet a mycket om gamla brodtraditi oner , typer oc h recept. Brodinstitutets referensbibliotek ar oc k så en kalla so m rymmer tu se nt a ls recept.

UT SEEND E

H ar behover va l kn appas t er inr as om d et ga mla t a l esa ttet att m a n ater aven med ogat. M e n konsum e nt oc h bagar e kan faktiskt ibland h a ga nsk a å tskild uppfattnin g o m vad som ar ett vackert brod.

Bagaren vill ga rn a visa sin yrkeskunnighet ge n o m att i l å nga banor baka inbordes a bs o lut lik a brod m ed slat skorpa oc h regelbunden fin p orighet. Stora g rupp er konsumenter t yc k er emellertid faktiskt om a tt brod en ar lite o r ege lbundn a - det ser handbakat ut . Skorpan f å r ga rna vara

o regelbundcn - el e t se r ex t ra go tt ut - oc h e tt brocl so m pain riche ska abso lut vara grovpo ri g t . N at urli gtvi s ska elet orege lbuncln a ut see ndet <lar el et sa tts in vara m e clvetet oc h kontrolle r a t. Det finn s e n ick e o betydli g kop ar k a te go ri so m på samma satt som m a n har forståelse for att betala mer for handknutna mattor och rikti g k o nst ar beredcl att betala något mer for dylikt brod. Se hur alla veckotidnin ga rnas matfotografer inriktar sig p å dett a vackra brod. Det ge r vardagsfest for e n billig p ennin g.

FORP ACKNINGAR

Forpackningen bor utover skyddsuppgif ten visa brodet och d å sarskilt nyheter antingen genom att det ar transparent eller genom att forpacknin gen har en bild av brodet. Så bort med sådant emballage eller dek ora tion som ge r va g, felakti g eller olamplig uppfattning om brodet och tillverkaren. In ge n manniska blir t. ex. i <lessa kalo rimedvetna tider glad - utom mojlig e n svårt magra eller kannibaleratt se en fet bagare tecknad på brodomslaget. T a la i stallet om vad brodet smakar, innehåller och vager samt i vilken kondition det bor atas (farskt , mo ge t etc.) Garna hållbarhetsmarknin g, men jag medger att det ar mycket svårt att har finna nå go t allmangiltigt system for en så hetero g en vara som brod.

BROD FOR V AR TID

Brodet har ut omordentliga chanser på livsmedelsmarknaden men jamfor man exempelvis med den fornyad e textilindustrin - ett par strumpor oc h en limpa kostar faktiskt ungefar lika mycket - eller med det fornyad e b o hagsområdet så ligger brodet generell t sett efter i marknadstankande , produktutveckling och marknadsforing.

Men gladjande många undantag finns som varslar om brodets frammarsch Exempel harpå lamnas i den bildsvit som illustrerar denna artikel och med en del rubriker som man mest ar van vid i andra sammanhang; scandinavian design, international design, invandrarbrod, gott gammaldags, landskapsbrod , swedish modem osv. Ett forny at br o d for vår tids vari e rand e ty c k e och smak .

HJ, BRDLINS BOKTR

.4.8 STOCKHOLM 19U

s kulle fremmes , ville styret be om nødvendige retningslinjer fremover. Det var tre alternativer som kunne komme på tale : Fri prisdannelse , en gradvis opptrapping av prisene på maksimalprisbelagte varer som en overgang til senere fri prisdannelse , eller beholde det prisregulerte system man har. Hvad det siste angår, mente formannen at prisreguleringen var moden for avvikling , hvilket også prismyndighetene i prinsippet har gitt uttrykk for , men det som holder myndighetene tilbake er frykten for at fri prisdannelse skulle føre til en øyeblikkelig prisstigning som ville slå ut på indeksen. Hvordan dette ville fortone seg i virkeligheten var det vanskelig å spå noe om. Skulle det bli fri prisdannelse , ville det i alle fall ikke nytte å operere med fellesskaps-priser , hver baker måtte selvstendig sette sine priser på grunnlag av egne kalkyler. Stilt overfor dette alternativ var mange av Landsforeningens medlemmer innstilt på å beholde prisreguleringen, som ga en viss lettelse ved at prisene blev lagt ferlig på bordet , og mange følte reguleringen som en beskyttelse. En opptrapping av maksimalprisene måtte i alle fall sees som nødvendig, fordi disse prisene lå i et helt unaturlig leie Saken kompliseres forøvrig ved at næringen er inne i en periode med store strukturforandringer : Mange småbedrifter opphører, og de gjenværende blir større.

Under diskusjonen blev det fremholdt at bakerne i Hedmark og Oppland hadde vært meget misfornøyd med den prisløsning s om forelå 4 /7 1966 Styret hadde ikke tatt alle omkostninger med i sine krav, men bare bedt om kompensasjon for lønnsstigningen og de omkostningsøkninger som fulgte av denne. Hedmark og Oppland hadde vært inne på tan-

ken om produksjonsstopp for de maksimalprisbelagte varer , og denne blev som vi vet også midlertidig satt i verk i Arendalsdistriktet. Tanken har fått støtte også fra andre hold, og når man foreløbig har stilt saken i bero , er det bare for å vente på positive resultater.

Andre talere fremholdt at uansett hvilket politisk syn regjeringen har, vil det være meget vanskelig å vekke myndighetenes gehør for bakernes situasjon . Det ser dårlig ut for fagene som håndverk, tross alt slit og strev bærer det mer og mer mot industri , og når noen mener at de tjener penger skyldes det bare at de ikke har noen avskrivninger lenger på grunn av manglende fornyelse . Subsidier kan muligens være en utvei , den vil i så fall være · til hjelp for både store og småmen man vil intet oppnå hvis ikke myndighetene overbevises om at der står kompakte krefter bak kravene.

Den videre diskusjon ga uttrykk for høyst forskjellige oppfatninger, men man enedes til slutt om et forslag , fremsatt av F. Martens , om at' styret prinsipielt må kreve full kompensasjon for alle utgifter fra og med 1. januar d.å., og at det fortrinnsvis må legges vekt på de maksimalprisbelagte varer. Hvis dette ikke lykkes , forutsetter Representantskapet at styret efter sin vurdering forelegger saken enten for et nytt representantskapsmøte eller for et utvalg av representantskapet hvis størrelse og sammensetning styret selv bestemmer .

Under en pause i prisforhandlingene fikk direktør Rogstad i H.A.F ordet for å redegjøre for arbeidstidsforkortelsen fra 45 til 42 ½ times uke i forbindelse med en foreløbig komiteinnstilling som nylig var fremlagt. Det var blant annet spørsmål om man skulle gå

inn for en engangsreduksjon eller forkorte arbeidstiden i etapper I denne sammeheng må man også tenke på overgang til fem dagers uke.

Direktøren reiste også spørsmålet om tiden nu var kommet til å få opphevet bakerloven, og om dette var ønskelig. Han minnet i denne sammenheng om at Arbeidervernloven heller ikke tilla ter generelt nattarbeide. Hvad angikk pausene i arbeidstiden, skulle overgangen til kortere arbeidstid muliggjøre en regulering av dette forhold

Der utspant seg efter direktørens foredrag en kortere diskusjon, og styret blev anmodet om å gi bakernes representanter i N.A.F.'s organer en orientering om de uttalelser som falt, til bruk for deres arbeide med saken . Neste hovedpost var konsulentsaken. Direktør Agnalt i Brødfakta var sekretær i den komite som var i arbeide med denne , og han var innbudt for å gjøre rede for komiteens arbeide. Der var på forhånd til medlemmene utsendt et PM om saken, og han viste til dette, idet han konkluderte rræd at det var tre punkter som burde diskuteres, nemlig behovet for et konsulentorgan, hvordan oppgaven praktisk kan løses . og finansieringen.

Landvik fremholdt som sin oppfatning at der er behov for et team som kan rettlede næringen blant annet for å hjelpe til at der ikke foretas overinvesteringer og tiltak som der ikke er grunnlag for. Problemet blir å skaffe de penger fra bakernes hold som er en forutsetning for at de bidrag som er stillet i utsikt fra Kornforretningen og Norsk mølleforening blir effektive Representantskapets ordfører, Nordby , gikk også fullt inn for at et konsulentorgan bør opprettes

Det som krevdes av penger fra

ROSINEN I KAKEN ...

CALIFORNIA ROSINERet naturprodukt av toppkvalitet: Solmodnet og soltørket i verdens beste fruktklima

Kontrollert kvalitet - rene rosiner , fri for stener og stilk Saftige og mørke - godt synlige i bakverket.

CALIFORNIA R® SINER

ba kerne va r litet i forhold til det rna n vi lle oppnå.

Den efterfølgen de diskusjon vis te at der v ar delte meninger så vel orn h vorv idt et konsulentor gan burde opprettes , som om de op pgave r et slikt organ skulle ha. D et b lev fremholdt at et organ sli k so m det va r skissert var altfor o mfatte nde og kostbart Skulle fo r e ksempel Bakerlaboratoriet fl yttes ut fra de nuværende lokaler på Teknologisk institutt og underle gges det nye organ , ville b are å rlig leie av likeverdige lok aler ans lagsvis kunne bli 52 000 k rone r pr. år. Det var heller ikke g itt at fast ansatte konsulenter var d en beste lø sning. Man kunne for ek sem pel engagere en toppkvalifi sert mann til å utarbeide effekti ve kont oplaner , man kunne bygg e ut de faglige kongresser ved la nds møtene med engagement av d e bes te konsulenter til dette , og d et v ille være en meget god hjelp å byg ge ut Erfa-gruppene Man måtte heller ikke glemme at man ik ke bare har Bakerlaboratoriet , men at der ved STI finnes spesi -

alavdelinger som kan yde bistand ve drørend e bedrift sø konomi , arbeidsledelse , elektriske installasjoner , maskinspørsmål , maling og vedlikehold , bilhold m .m .

På den annen side blev det fremholdt at det er behov for konsulenter som kan reise rundt og besøke de enkelte bedrifter, og at det nu var på tide å få løst denne sak. Man kan dog neppe regne med å finne konsulenter som kunne dekke hele det kompliserte saksområde fra begynnelsen av . Det var bedre å ta fatt mere beskjedent med de mest aktuelle ting - det kunne være betenkelig å binde BKLF' s medlemmer altfor sterkt økonomisk.

Styrets formann ville gjerne ha en avstemning over hvorvidt stydet fortsatt skulle arbeide med konsulentsaken efter de retningslinjer som den nedsatte komite hadde trukket opp 17 av representantskapets medlemmer stemte mot dette.

Representantskapet behandlet tilslutt spørsmålet om Landsforeningens administrasjon

STYREMØTE I BKLF

b le v holdt den 18. januar , dagen ef ter representantskapsmøtet. Der b lev referert 15 utmeldelser. Syv a v disse skyldes opphør eller d øds fall , fire fant ikke grunn til å stå tilsluttet Landsforeningen , o g fire hadde ikke gitt noen g runn. Kontoret vil tilskrive de a ngje ldende.

Førs te sak gjaldt spørsmålet om ko nt rollordning med hensyn til over holdelse av forbudet mot n atta rbeide. NNN hadde henvendt seg til Direktoratet for å br inge på det rene muligheten a v at politiet varetar denne kontr oll. På henvendelse har BKLF's styre tidligere gått inn for at Arb eidst ilsynet bør påta seg denne kont roll , idet man fant det sji-

kanøst ~ed politiet på arbeidsplassen Arbeidstilsynet har så pr. 29 / 12-66 rettet en ny henvendelse til Landsforeningen , idet man søker utvirket at Statens Arbeidstilsyn og de kommunale arbeidstilsyn får adgang til å bruke sakkyndig bistand , dvs en faglært baker, under inspeksjoner som foretas av tilsynet. De stedlige yrkesorganisasjoner skulle ha rett til å foreslå egnede personer , dog således at den sakkyndige bare kan kreve adgang til bedriftene ved inspeksjoner som foretas sammen med tjenestemenn fra arbeidstilsynet.

Styret besluttet å holde seg til sin tidligere uttalelse . I Brødfaktas råd sitter nu her-

rene Nordby , Albert Sørum, R øe d og Ørvar Helgesen. I arbeidsutvalget sitter Nordby og Røed , som går inn istedenfor Brun Funksjonstiden er fire år, og Sørum , Landvik , Albert og Nordby er valgt t.o.m 1968 , mens de øvrige sitter til 1970. Både råd og arbeidsutvalg velger selv sine formenn.

Styret hadde fått henvendelse fra NHIF om Landsforeningen var interessert i å delta i reisningen av et håndverkets hus i Oslo og få lokaler i dette. Styret fant at foreningen inntil videre har egnede lokaler , og at man derfor ikke var interessert i å gå inn. Derimot ser man det fortsatt som en fordel om Landsforeningens midler kan plaseres i fast eiendom

Statistisk Sentralbyrå hadde sendt kontoret et skjema med priser i småsalg på brød m.v. med oppfordring til å velge ut representative varer som man mener bør med i den reviderte konsumprisindeksen. Hensikten skal være å gi et representativt billede av prisendringene i hele landet , og styret godtok den foreslåtte vareliste med en enkelt endring. Man er på det rene med at prisene er ulike for hele landet , bortsett fra maksimalprisene .

Bakermester Rolf Holm redegjorde for situasjonen angående mellagring i Nord-Norge , idet han mente at kvaliteten under visse forhold kunne bli forringet . Styret besluttet å henvende seg til Statens kornforretning for å få en konferanse om saken, og Bakerlaboratoriets leder blev anmodet om å delta i denne Forøvrig blev Holm oppfordret til å sende Bakerlaboratoriet prøver av påklaget mel når sådant forekom. No-Ba-Ko kunne også gjennem Landsforeningen søke Landbruksdepartementet om å bli medlem av den stedlige komite.

P å spør s må l om sve nn e prø ve r kan utf ø re s med maskin e r , ne v nt e formann e n a t han nettopp hadde deltatt i et møte i Riksyrkesutvalget for bakere , og få tt inntrykk av at alle vanlige maskiner kan brukes . Svenneforeningen er riktignok sterkt imot at gutter går i lære der hvor produksjonen vesentlig foregår med maskiner, og man må ikke se bort fra at en innføring i håndverksmessig baking ogs å er ønskelig , men guttene må på den annen side f å lære å bruke alle maskinelle hjelpemidler

Formannen og direktøren hadde vært på et møte i T olldirektoratet den 29. desember, hvor man behandlet skillet mellem kjeks og kaker Man var kommet til at sukkerinnholdet var best egnet som skille mellem de to grupper, således at varer med sukkerinnhold over 15 % skulle regnes som kaker D er var også muligheter for at fuktig h etsinn h oldet kunne være et kriterium , om enn dette

kunn e væ r e van s k e li ge r e å prakti s ere , f.ek s. i tilfellet makron e r

Med hensyn til konsulentorganet , s å hadd e s tyret oppfattet representantskapet dit hen at det var fattet vedtak om at komit e en skal fortsette sitt arbeide , men på helt nytt grunnlag

NIHF har bedt Landsforeningen om å gi uttrykk for hvordan bransjens konkurransedyktighet vil arte seg sett i relasjon til Fellesmarkedet , både totalt og ved en isolert vurdering av enkelte faktorer . Det er også av interesse å få opplyst hvordan kapital- og kredittforholdene l igger an , og om bransjens struktur er tilfredsstillende. Forholdene hos større utenlandske konkurrenter som er eller kommer med i Fellesmarkedet bør trekkes inn som sammenligning. Man besluttet at svaret skal utarbeides i samarbeide mellem formannen Landvik , Røed og direktøren . Der foreligger forøvrig allere d e et oppsett av Paul Martens om dette

KONFERANSE OM RABATTSPØRSMÅL

Den 2 4 april :

1. Raba tter - dere s v e s en o g eg ena rt

4 . Mitt syn på rabatter , hensikt og formål. Drøm og virkelighet.

Tre 20 minutt e r s innlegg :

a) direktør Paul Martens , Ditlef Martens A / S , Bergen

b) produksjonssjef Trygve Hanæs , Møllhausen.

c) direktør Bjarne Birkeland , Norsk Kjøpmannsinstitutt A/S

5. Erfaring er fra Sverige

Hvilke former for rabatter brukes i bakerinæringen i Sverige Hva kan vi lære av erfaringer fra broderfolket øst ?

Direktør Svante Lindskog , Sveriges Bageriidkareforening

6. Vi spør o g får sva r

Diskusjon med fagfolk p å podiet.

Deltakere på podiet :

Konsulent Herman Bryn , disponent Erland Frisvold , disponent Fredrik Wilberg , direktør Paul Martens , direktør Birkeland. D iskusjonsleder Agnalt. på Gjøvik 24. og 25. april 1967

Forskjellige typer rabatter

Rabattenes hensikt og formål.

Rabattenes innflytelse på omsetning og nettoresultat.

Konsulent Herman Bryn

2. Er raba tter s a lgs fr emme nd e ?

I så fall under hvilke forutsetninger?

Forholdet om rabatter mellom produsent og forhandler på den ene siden , og forhandler og forbruker på den annen side belyses av : disponent Erland Aukner & Neuman Frisvold , A/S

3. H v is ikke raba tt er - h v a så ?

Hvilke andre salgsfremmere kan vi b ruke som a l ternativ i en hård konkurransetid?

Salgisdisponent Fredrik Wilberg .

Lunsj

Fra salen blir det spørsmål fra direktør Lindskog og direktør Berg , Sverige

Middag .

In te r esse rt e bes bruke nedenst å ende inn meldingsskjema

KON FE RAN SE OM RAB ATTER - GJ Ø VIK 24. og 25. april 1967

Jeg/vi melder meg/oss ti l ovennevnte konferanse på Gjøvik i dagene 24. og 25. apri l 1967 Jeg ankommer til Gjøvik den kl. Jeg ønsker dobbelt/enkeltværelse. (Stryk det som ikke passer ) Kursavgiften kr . 250 , - legges ved i sjekk/sendes pr. postanv . eller over bankgiro/postgiro (Stryk det som ikke passer.)

Alle forespørsler rettes til Brødfaktas kontor , tlf. 44 59 60 Påmeldingen er bindende Rett til forandring i programmet forbeholdes

Underskrift

Stekes, dypfryses og selges i samme emballasje

SALGSKONTOR

- en glimrende emballasje for baker- og konditorprodukter.

Våre aluminium-former forenkler produksjonen og markedsføringen - ingen skraping av plater - kortere steketid - bevarer smaksstoffene -

riktig størrelse til hvert bakverk - forenkler pakkingen - ingen fare for brudd - selvbærende former.

Vi står med glede til tjeneste med prøver og brosjyre.

(TID L. OSLO STANIOL- & METALKAPSELFABRIK A.S )

Fabrikk og hovedkontor : Røykenvn 142, Asker , tlf 7815 60

Den 25. april:

1. Rabattformer og prisdifferensieringssystemer

En studie i dagens mistak.

Direktør Lars Berg , Sveriges Industriforbund

2. Gjennomgåelsen av en «case»

3. Gruppearbeider

Lunsj

Oppsummering av resultatene av gruppearbeidene

Direktør Lars Berg , Sveriges Industriforbund .

Står vi sterkere når vi vet hvilke konsekvenser rabatter kan få ? En av deltakerne.

Avslutning

lnl egg fra en deltaker. Innl egg fra bakermester Kaare Nordby. Takk fra Agnalt.

Hva er et konsulentorgan?

Hva skal det gjøre, og hvordan kan det bygges opp?

Som de fleste vil vite, har en komite i over ett år arbeidet for å få opprettet et konsulentorgan for bakere og konditorer Tanken var at driften av dette organ skulle finansieres ved like store

årlige bidrag fra Statens kornforretning , Norsk mølleforening og Baker- og konditormestrenes landsforening. Man håpet også på støtte i form av en større engangsbevilgning av offentlige midler.

Imidlert id var det på representantskapsmøtet i BKLF den 17. januar uttalt sterk tvil om det var rådelig eller gjennemførlig å forplikte landsforeningen til så store årlige uttellinger som det her vi lle bli tale om , og der var stor stemning for å bygge på det man har , det vi l først og fremst si Bakerlaboratoriet og andre avdelinger ved Teknologisk institutt. Ifølge styreprotokollen har Landsforeningens styre oppfattet dette vedtak dithen at komiteen skal fortsette sitt arbeide , men på helt nytt grunnlag.

Det ser imidlertid ut til å være forskjellige oppfatninger av hvad et konsulentorgan skal gjøre. Mange bakere synes å mene at

tjenestene fortrinnsvis skal falle på det økonomiske plan , mens Brødfaktas direktør , som har vært sekretær for komiteen , ser på konsulenttjenesten også som et viktig middel til å hjelpe bakerne til å produsere bedre brødkvaliteter For skjellige andre ting har vært nevnt , som oppstilling av kontoplaner, eller utbygning av de faglige kongresser i tilslutning til landsmøtene. Videre er det pekt på h va d Eda-gruppene kan gjøre. Det er sikkert at det er meget å gjøre på den økonomiske side. Det kalkulasjonssystem som har vært i bruk i mange år , ansees i flere henseender som foreldet , og nye systemer er til dels allerede lansert , men der er ennu delte meninger om hensiktsmessigheten av disse systemer. Det innvendes blant annet fra enkelte hold at det generelle system som forsøkes lansert ikke tar tilstrekkelig hensyn til baker- og konditorfagenes særpreg. De forskjellige syn bør kunne sammenarbeides til ett endelig system . Dette er en engangsoppgave , og den bør kunne løses av engagerte eksperter sammen med en

s akkyndig komit e hvor all e hensyn a vveies. Det samme gj e lder opp'stilling av kontoplaner ingen av disse to ting hører inn under et konsulentorgan Når derimot systemene er klare , kommer regnskapskonsul e nt e ne inn , men disse behøver strengt tatt ikke å sortere under et felles organ. Almindelig kunnskap om systemene kan spres ved kursvirksomhet , og faglærerne ved lokale handelsskoler og ved yrkesskoler kunne s e tte seg inn i dem og hjelpe de enkelte bedrifter som måtte be om det For de mer kompliserte oppgaver har man så blant annet de forskjellige avdelinger ved Teknologisk institutt. Hvis det er ønskelig kan Landsforeningens sekretariat utbygges med en rådgivende regnskapsavdeling . Omb ygging av et bakeri , eller etab l ering av et nytt , er i dagens situasjon en kapitalkrevende oppgave. Det har forekommet overinvesteringer eller dir ekte feilvurdering av omsetningsmulighetene , med meget kjedelige økonomiske følger Grunnen må altså forberedes godt i slike tilfeller , og det kan også gjøres. Det tør være lite kjent blant bakere at T eknologisk institutt har ni distriktskontorer , som har blant sin viktigste oppgaver å vurdere og veilede ve d planlegging av nye industribedrifter , og gi råd om finansiering og lånemuligheter . De samarbeider i slike saker også med Distrikt enes utbyggingsfond Slike kontorer finnes på Gjøvik, i Oslo , Skien , Kristiansand , Stavanger , Bergen , Ålesund , Trondheim og Narvik , og de dekker hver et par tre fylker. Er det større saker det dreier seg om , søker distriktskontorene samarbeide med Bedriftsøkonomisk avdeling ve d STI , som igjen kontakter Bakerlaboratoriet ved behov . Selv om der ikke finnes merkantile konsulenter utelukkende for

b a k e r- og konditorfagene , så har r:1 a n a lts å gode muligheter til å f å r å d og ve il e dning.

Me n veiledn ing på d e t tekniske p la n? D e tt e e r jo no e som bakeren s ka l kunne , og han tror i mange ti lfe ll er sikker t selv at han kan si tt fag Han griper d e rfor sakene a n på sin egen måte , e ll er rådfø rer seg me d en kollega. Men d e r skje r jo så meget nytt på dett e 01:uåde at en mann som er fullt o ppta tt med sitt da g lige arbeide i kke rekker å følge med , og h vorda n skull e han også kunne klar e å holde oversikt e n s e l v om han ha dde tid? Nye maskiner kommer på mar k e d e t , de ser fristende ut , m e n s kuffer kanskje ved første prove. Hvor r.iang e maskiner er i k ke blitt satt på loftet fordi de i k ke s traks svar te til forventning e ne? Ofte er det ikke mer enn e n l iten tilpasning av d eige ne eller de igf øringen som trenges for at mas kinen skal arbeide tilfredss t illende , men d ette er d et mange ba ker e som ikke tenker på . I alle bakerier er det en timepla n som må f ø lges . Til b este mte k lokkeslett skal bestemte mengder av angitte vare r være ferdige , kos te hvad det koste vi l. Ut skal de, selv om d et går ut over kvaliteten. Kunne man ved en or:1le gning av bakeprosessen oppnå bå de å spare inn tid og lag e varer av b e dre kvalitet ? Er det sikkert at de de igfø ringer man bruker o gså er d e beste ? Sparer man for eksempel noen tid ve d å s løy fe n attheven og gå over til korte , dire kte d eig før inger ? S va ret t ø r v ære nei - eller t ve rt imot. Til g jengjeld for de avkortede deigfø ringer får man e t smakløst brød og en øket risiko for trådtrekk Har man vanskeligheter med å la ge tilfredsstillende bak verk, hvor mange bakerier er det som har n oy aktig kontroll med mål og vekt, og som vet hvor va rme de igene er?

Alt d e tte er eksem pl er p å omr å d er h vor en kon su lent kan gi råd. D et er også eksemp l er på tilfeller hvor Bakerlaboratoriet kan hj elpe. En d e l bak ere e r også oppmerksomme på d en hjelp som laboratoriet kan gi , og søker det - det skjer bare i altfor lit e n utstrekning. D et som trenges er mest mulig fullstendige opplysninger , eventuelt innsendelse av prøve r I mange tilfeller kan saken da oppk lares pr telefon eller bre v.

Men det er helt klart at ikke alt kan ordnes så lett vi nt , og ingen ve t bedre enn laboratoriets e get personale at b esø k på stedet ofte er nødvendig , i særdeleshet når det gjelder storre saker. Slik e tjenest er har d e t vært vanskelig å gi tilbud om , simpelt hen fordi man har for få folk til at d e kan sen d es ut i st ø rre utstrekn ing. Det daglig e arbeide skal også passes.

Man vil fortsatt strek k e se g så langt som mulig , og man kan prøve nye veier til å utvide service-vir ksomheten , for e ks empe l ve d å medvirke i de møter som Brødfakta arrangerer i samarbeid e med de lokale laug En representant for Bak erla boratori et kan v ære med her , gi opplysninger og svare på spørsmål , og også

besøke d e e nkelt e verksteder i d e n ut strekning tiden tillater. Det vi l da sikkert s nart vise seg at b e ho vet for ve il e dning e r meget stort

Skal man dekke d ette behovet fullt ut , må man ha reis e nde konsulenter. D et ska l go dt gjøres å finne folk som er eksperter på alle felter , men en konsulent må ha tilstrekkelig innsikt til at han kan vur dere problemene , sam le materiale og opplysninger på stedet, og formidl e videre kontakt med spesialistene hvor dette trenges .

Det det nu gjelder , er å skaffe midler til å finansiere en eller to konsulenter i første omgang , og dett e behø ver ikke å medføre store administrasjonsomkostninger. D et skal nok la seg gjøre å finne kontorplass for konsul entene på Bakerlaboratoriet når d e ikke er ute i felten , og laboratoriet kan bist å med all sin erfaring og de undersøkelser som måtte være nødvendig.

Vi tror med andre ord at det ska l væ re gode muligheter for å få utbygget en effektiv konsulenttjeneste bygget på det man har , s lik som mange i representantskapet ø nsket

Husmor klager over frosne brødvarer

Nei, nu går det over alle grenser! Vi forstår at damen i den an dre enden av tråden virke lig har noe hun vil utløse sin vrede over

- Ja , nu vil jeg synge ut , fortsetter damen I lengre tid har jeg ergret meg over at v i får frosne br ø dvar er uten selv å være klar over det. Er det varer fra dagen fø r , blir man gjort oppmerksom på d et te , men at varene er frosset unnlater man å nevne. Dette gjelder forøvrig såvel bak erforretnin-

ger som kolonialforretninger . Jeg har selv fryseboks og kan derfor lett b å de se og kjenne forskjell på ferske og opptinede vare r. Var man bar e blitt gjort oppmerksom på forholdet i forretningen , hadde saken stilt seg litt anderledes , men s lik som det er i dag , oppdager man ikke forskjell en f ø r man er ve l hjemm e og da er det jo for sent. Vi husm ø dre er alle like misfornøyde , og det v ille være h ygge lig om noe kunne gjøres for å bedr e dette forholdet

sinaker best

- selges mest!

De rfor bruker stadig flere

M C Ekte Makronpulver eller

M C Makronpulver All Round .

Begge typer makronpulver er ferdig til bruk hare ved å tilsette eggehvite.

M assen fylles i butterdeigforete former ( deig til foring står på side 22 i vårt hefte . R ullede Deiger). Ideell ovnstemperatur t il marvposteier ca. 170° C.

P ulverne gir også fine makroner, fyrste~ kaker og masariner Ypperlig også til makronfyll i wienerbrød etc.

M C Ekte Makronpulver og MC

M akronpulver All Round leveres i k artonger a 5 kg og papirsekker a 25 kg. Oppskrifter står på baksiden av pakningene.

Ja dette var litt av en salve og for mitt vedkommen de ganske uforståelig , sier formannen i Sandefjord Bakermester Laug , Erland AI f h e i m, da vi ringte ham opp og forela klagen i sin helhet .

- Vil det si at kundens klage er umotivert ?

- Jeg kan selvsagt ikke svare for alle medlemmene. Det er et faktum at det selges frossent brød , men dette bør opplyses i forretningen. For det er jo absolutt ikke meningen å narre kundene Det er imidlertid flere og flere som kjøper brød og brødvarer og fryser ned selv. Skal det derimot kjøpes frosne varer direkte fra bakeren burde disse selges før de var tinet.

- Finnes det noen forklaring på denne klagen ?

- Det er som kjent et veldig kjør for bakerne om morgenen. Det kan nok derfor være en fristelse å sende ut frosne varer , for å få forsynt forretningene så tidlig som mulig. Likevel er det ingen unnskyldning for at kundene ikke settes inn i forhol d et - det har de krav på.

- Pris og kvalitet på frossent brød?

- Prisen er den samme , og når det gjelder kvaliteten vil jeg holde meg til den norske brødekspert , dr techn. Arne Schulerud, som er en av verdens beste. Han har nemlig uttalt at frosne brødvarer er helt fullverdige og at ingen ting går tapt i denne prosessen.

Vi har tatt inn ovenstående fra Sandefjords blad , og takker i farten for den lille blomst i slutten av oppsettet. Det vi imidlertid ville er å si fra om at vi står ved alt vi har sagt om de dypfrosne varers gode kvalitet , men under en forutsetning : At frysingen gjennemføres riktig. Det er noe

som s ier oss at når folk klager på d e frosne varer , så er det ikk e helt ut en grunn ! La oss derfor kort gjenta d e regler som må følges om man skal få et vellykket resultat :

1. Bare ferske varer må innfryses Varer som har ligget dagen igjennem og ikke er solgt ved stengetid har fått et h;lvgammelt preg og de blir ikke bedre om de fryses, tvert imot. Det kan være fristende å gripe til denne utveien , men man må vite at dermed bringer man hele fryseprosessen i miskredit hos kundene

2 Brød som skal dypfryses må ikke være h å rdt stekt. En stiv skorpe kan ikke følge med når br ø det trekker seg sammen under frysingen , og innmaten vil løs ne og bli frafalt.

3. Frysingen må skje raskt Man må aldrig bringe inn så meget varer ad gangen i fryserummet at temperaturen får stige n ev-

neverdig , for da tar frysingen unødig lang tid.

4 . - Var er som skal ligge lenge r i fryserummet enn natten over . må beskytt es mot uttørking ellers løsn er skorpen lett. De kan pakkes i plastfilm eller stables sammen i kartonger.

5. Opptiningen må også skje raskt. Sm åva rer som wienerbrød og boller kan tine i luften . men rundstykker bør tines noen minutter i varm ovn med rikelig damp. Stort brød bør også tines 5-10 minutter i ovnen. Hvis stort husholdningsbrød skulle tine i luften ville det ta seks-syv timer til det var gjennemtint. og dette ville fremskynd e eldningen av br ø dets krumme. Selv om brødet ikke er helt opptint efter oppholdet i ovnen , vil d en gjenværende frosne kjerne raskt tine videre

Følges disse regler vil kundene knapt være utilfredse. Red

Bare kr. 3,45 i gjennomsnitt!

INTERESSANT SVENSK UNDERSØKELSE

I Sverige har man gjennemført en undersøkelse av kj øpevaner , kjøpetider og kj øpes ummer i ti utvalgte bakerbutikker av forskjellig størrelse skjønnsmessig fordelt over land et. Det er tidsskriftet BRØD som har stått for undersøkelsen , og i bladets nummer 1 / 1967 finnes en redegjørelse for resultatene , som er sammenstilt i en rekke detaljerte tabeller. Det vil føre for langt å gi noe utførlig referat. så vi vil anbefale særskilt interesserte å studere originalartikkelen. Vi vil nøye oss med å gjengi noen hovedpunkter . d vs. undersøkelsens fasit:

1. Gj en nemsnittskunden handler bar e for kr . 3 ,45 i baker- og konditorbutikken ( Det drei er seg om svenske kroner men

en omregning til norsk mynt er neppe begrunnet Antagelig får man ikke mer for en svensk krone i Sverige enn for en norsk krone i Norge )

2 De absolutt b este salgsdager er fredager og lø rdager I flere av de unders ø kte butikker dekker disse to dagene mer enn halvparten av hele ukesalget.

3. Den d år ligste salgstid er tidlig om morgenen og sent om kvelden ( der er medtatt butikker som har å pent så sent som til kl. 20) Den beste tiden er fra kl. 13 til 16 , og dett e betegnes som overraskende. (Vi må her minne om at man mange s teder i S verige har lun sj på denne tiden og at mange butikker stenger helt i

e n e ll e r to timer midt p å dage n , så for h old e ne kan ikke u midde lb art sammenligne s med våre.)

V i minnes en b egrenset norsk und ersøke ls e for noen år s id e n , som også viste et meget d år lig salg i d en første tim e n efter butik kåpning om morg enen D ette tur de være et no ks å gjengs fenome n , e ll er h va d ? Enda forlanger ma n at bakerbutikk ene ska l være sme kkfulle av varer straks de å pne r . D et kan neppe være kund e n e so m står bak dette kravet. Er de t kj ø r e rne , e ller forhandlerne ?

Ku nne e n nærm e re og mere bredt an lagt unders ø kelse av salgsforho ldene hos oss gi grunnlag for fo ra ndringer som kunne lette pr esse t p å produksjonsapparatet i de tidlige morgentimer , eller by på andre ford e ler ?

Vi har stilt opp en rekke spørs-

må l s om vi ikk e k an sv are p å.

H v is d et er noen so m kan , e ll er bidr a med fakta ti l b e l y s ning a v

dett e s pør s må let . e r vå r e s palt e r

å pne for innlegg !

R ed .

Kolo nia lbra nsjen vil ha fr ie priser

på a lle va rer

Norges Kolonial - og Landha n dlerforbund har b e dt prism y ndigh etene om å oppheve pris- og avansereguleringene p å d e varer som fr em deles er regulert D ette gjelder v arer som melk , fløte , ost , smør , kjøttvarer og br ø d O gså tobakkvarer er underlagt en viss avanseregulering , idet det e r inngått en avtale mellom prism y ndighetene og tobakksfabrikkene

H v is anmodningen om opph evelse av reguleringen ikke im ø tekommes , vil Kolonial- og L andhandelforbun d et fremsette krav

So krate s fast slo allerede for 2366 år siden i

si n for sv ar stale :

,, For jeg sier dere at der er ikke ved

pe nger man blir etisk (moralsk) dyktig ,

me n d e t er ved e tisk d y ktighet d e r kom-

me r såvel penger som andre goder ril m k " ennes en e ...

H. A. J. BUCHHOLDT

Et a blert 1896

Te lefo n 20 71 04

Telegr.adr. « BU C H HOL D T» Keys ersg t. 3, Oslo I

Essenser for

Bak e r og Konditorbruk

om a vansefor h øye lse p å en d e l av de varer som e r n evn t . Dir ektø r Chr. Lillo e i Pri s d irektoratet bekrefter at d et foreligger ansøkning om opphevelse av avansereguleringen Saken er tatt under behandling , og foreløbig vil man innh en te uttalel se fra en d el intere sse rte organisasjoner , bl.a Norske Melk e produ se nters Landsforbund , som skal uttale seg i henhold til jordbruksavtalen, v idere bl.a . NK L og Bakerme s trenes Lan d sforening . Direktøren kan ikke si når saken vil være

GROSSISTBAGERIINVENTAR

Velindfør t f i rma kan på fo rdelak ti ge vilkår forestå forhandlingen af vore eft erspurg t e p roduk t er i No rge Vi fremstille r ti p-top moderne i nventar ti l bage ri er af enhver stø rrelse

Sk ri v fo r yde rligere oplysn i nge r til

Rød kj æ rs b ro - Danm ar k

SEMPER SEMPETT Dette er kald-rørt vaniljekrem , alltid klar til bruk. Gir luftig og fin konsistens. Ingen koking , intet pass Vanilje-smaken er ikke for utpreget , og konditoren bestemmer selv smaken. Kremen er bakefast og frysbar

SEMPER COCOSIN Cocosin er ferdig mix for kokosbakverk Bare tilsett vann , og De får på kort tid utsøkt gode kaker Holder seg ferske lenger enn lengst.

SEMPER BRØDGLANS «Eggstrykelse » for alle typer av hvetebrød . Lett å stryke og sprøyte . Gir penere wienerbrød , tertedeig osv Brødglans koster bare 1/10 av tilsvarende mengde ferske egg .

I alle Semper-produkter inngår kun ekte råvarer , som egg , melk, sukker m. m . De får bakervarer De kan være stolt av - og arbeidstiden blir betydelig kortere enn før

S TA-LOX

ett pakkesystem

St a- Lox er ikke bare selgende emba ll asje , men et komplett pakkesys te m , der både pakningene og pakke m askinene ved et omfattende utvik li ngsarbeid er synkronisert til en effe ktiv enhet Det finnes et stort utva l g kartongkonstruksjoner i kombina sjon med forskjellige typer oppst i llingsmaskiner , transportbånd og lu k kemaskiner som garanterer et fleksi b elt og effektivt system

Sta - Lox er et pakkesystem utviklet av ÅR i samarbeid med datterselskap et AB Forpackningsservice Sta-Lox sy stemet har ikke bare hatt stor fremg a ng i Skandinavia, men også på k o ntinentet En rekke forskjellige bak e ri- og konditoriprodukter pakkes i da g i Sta - Lox , som f. eks. pepperk a ker , roulader, sandkaker , skonrokk e r og andre forskjellige typer tørre k aker

T a gjerne kontakt med vårt salgskont or i Oslo , AB Åkerlund & Rausing N orsk A/S, Platousgate 18, tlf 6 7 45 83, og De vil få alle opplysningg er om Sta - Lox systemets muligheter n år det gjelder rasjonell produksjon o g selgende emballasje. Velkommen

NORSK A/S Pl atous g at e 18, OSLO

emballasje i system

fe rdigbehandlet fra Prisdirektoratet s s ide

Direktør Arvid Strand i Norges Kolonial - og Landhandelforbund opplyser på Aftenpostens henvendelse at bakgrunnen for h envendelsen til Prisdirektoratet er at v aretilgangen nu er så rikelig og konkurransen så sterk at man mener det er på tide å satse fullt på konkurransen.

Når det gjelder det subsidiære krav om avanseforhøyelser på endel varer , sier Strand at bak-

grunnen her er den økning bedriftene siste år har h att i sine lønns- og sosiale utgifter. Disse utgiftsøkninger er ialt beregnet å utgjøre gjennomsnittlig ca . 0 ,6 prosent på salgsprisene Det man ønsker. er å få adgang til å legge på de lavest avanserte varegrupper , som a l tså stort sett er identisk med de varer som ennu er under kastet regulering Disse pris- og avanseregulerte varer representerer ikke mindre enn 40 prosent av totalomsetningen i kolonialforretningene.

BRØDPRISER I EFTA OG

FELLESMARKED ET

For en tid siden blev det i d et britiske Underhus rettet et spørsmål til ministeren for landbruk og matvarer om hvordan brødprisene lå an i EFTA-landene sammenlignet med landene i Fellesmarkedet. Ministeren ga et skriftlig svar, hvor alle detaljpriser var regnet ut i pence pr . pund. Svaret er gjengitt i Bakers' Review , og selv om det ikke er opplyst hvad slags brød som er lagt til grunn for sammen l igningen, så finner vi opplysningene så interessante at vi gjengir dem nedenfor , omregnet i kroner pr . kilo.

EFTA -land : Storbritannia kr.

Østerrike » Danmark »

Norge .

» Sverige » Portugal »

Sveits

Fell es mark ed -land : F inland kr.

Belgia . . .. ...... » F rankrike .

Vest-Tyskland » Italia »

Neder land »

Hygienen i konditoriet

Hvordan står det til med h ygienen i våre konditorer ? Her tenker vi ikke på de smakfullt innredede lokaler eller serveringsog salgsdisker som skinner av rustfritt stål og blankpolert glass , nei , det som interesserer er det som det besøkende publikum ikke ser , det som l igger bakom . La oss begynne med serviset og stellet av dette Det bør være kjent at helsemyndighetene stiller

sine bestemte krav : Sprukket eller « knattet » servise får ikke brukes , for i slike ujevnheter fester det seg bakterier som ikke kan holdes vekk . Helserådenes kontrollører har rett til ubønnhørlig å knuse slike skadede ting, hvis de kommer over dem. D e samme kontrollører rår også over hjelpemidler til å fastslå om oppvasken er god nok : De heller over tallerkener osv en oppløsning som

øyeblikkelig lar gjenværende spor av matrester på serviset tre strekt blåfarvet frem , selv om de ikke er synlig for det blotte øye. Der finnes også forskrifter for hvordan oppvasken skal være , og bruker man oppvaskmaskin , kan også dens effektivitet vurderes.

La oss ta et skritt videre , til tilberedningen av konditorvarene Det bør være kjent at mange av de råvarer som brukes , hører til de « lett bedervelige » og danner en glimrende grobunn for bakterier og muggvekst Behandlingen må være derefter : Alle slike varer må oppbevares i kjølerum og ikke stå ute i varmen lenger enn høyst nødvendig . Kokte kremer skal nedkjøles raskt , og der må gjennemføres den største renslighet både ved behandlingen av selve varene og med kar og redskaper . Det vil kan hende være de som vil protestere mot en altfor nærgående kontroll og si at alt dette har vi da ikke tid til. eller vi kan ikke ta disse utgiftene med ekstra ren h old

Slike innvendinger har lite for seg Når man først vet hvad som bør gjøres og innarbeider det i den faste rutine , så går de utrolig lett. Et eksempel er iskremfabrikkene : Da det blev fasatt forskrifter for iskremfabrikasjon for 10 til 15 år siden , blev det fra helsemyndighetenes side forlangt et bakterietall ikke over 50 000 pr. gram ferdig vare. Det hevet seg sterke protester fra bransjehold , man sa at dette var umulig å gjennemføre i praksis. Idag ligger de fleste iskremprodusenter langt under dette « uoppnåelige » tall.

I meieriindustrien ser vi det samme Bakteriologisk er melk og fløte utmerket når de sendes ut på markedet - hvordan de senere utvikler seg, avhenger av den videre behandling. Det er klart at selv de beste meieriprodukter snart forringes hvis de ikke

På en stekeplate

SPESIALISTER I SILIKONER

Silikonbelagt papir kan gjøre fremstillingen av D eres klebr i ge produkter lettere , renere , hurtigere- B ILLI G ER E Papir me d et t y nt , øk o n omi sk b el egg av MS sil ik o ne r g i r h ur t i g o g re n slipp fra de fleste pr o dukter so m benyttes i matvareindustrien. D et kan brukes o m o g o m igjen, reduserer fare n fo r brenning-og hj elper til me d å forhindre søl av tid o g materialer.

De taes hurtig av med stekekniv Ferdigp akket, klar til forsendelse

Se selv hvordan De kan skjære ned omkostningene-skriv og be om y tt erligere o pplys n i n ger i d ag.

B are fyll ut talongen under o g vi vil sende D em en liste o ver leveran d ører av M S silik o npapir so m kan forsyne Dem med prøver samt gi D em råd med h ensyn ti l d en typen papir s o m vil passe fo r D eres b ehov

I Erli n g & M o r ten Lin d , Postboks 75 8 , Skippergt 1 8 O slo T elefon : 33 44 74 Tel: ERMOLIND I

OSLO Telex: 1789. I NAV N

'f/!!/ MSX4BN

ko nsekvent oppbevares nedkjølt. Dette er for eksempel tilfelle med flø tekremkaker som ikke oppbev ares i kjøledisk ,......., her kan man ef ter noen timer finne svimlende bakter ietall.

Det er ikke vår mening å henge ut de norske konditorer til offentlig beskuelse Når vi tar opp saken , er det fordi vår svenske kollega Konditorn i sitt nummer 1 for 1967 omtaler en større unders øke lse av 168 konditorier i Malmo , foretatt av helserådskonsulent Johansson Artikkelen er meget leseverdig og anbefales til nærmere studium av dem som har adgang til bladet . Selv får vi nøye oss med en kortere omtale.

Når man nu har viet konditoriene så stor interesse , så skyldes det et par alvorligere tilfeller av salmonella-infeksjoner de siste par år ( salmonella er en bakterie som gir anledning til ondartede matforgiftninger). Den besiktigelse som nu ble iverksatt tok altså sikte på et begrenset område , nemlig Malmo , og den sk ulle bringe på det rene, dels om innredning og lokaler var slik at de muliggjorde en god hygiene, og dels å konstatere hvordan hygienen blev skjøttet med de midler man hadde Man begrenset undersøkelsene til ukens fire første dager for ikke å gå i veien i helg-travelheten og i det hele forstyr!'.e minst mulig.

Blant de ting man festet seg v ed, var ovner uten avtrekkskappe. Røk og damp fra slike ovner vil på kort tid sverte ned lokalet og kan gi opphav til drypp fra taket , eller støv og skitt som kan feste seg og drysse ned fra t id til annen. Nevnes bør i denne s ammenheng , selv om det ikke s tår i rapporten, at nedslag av fu ktighet på dårlig isolerte, kalde y ttervegger kan føre til muggdannelse. Herfra spres en jevn s trøm av muggsporer , og « hold -

bare » varer som står til avkjøling i et slikt verksted vi l være smittet før pakkingen og mugne meget hurtig.

D årl ige bakebord var der en del av. Med « dårlig » menes her stenbord med sprekker, groper i mineralbelegg , eller slitte trebord med oppfliset plate. I alle slike ujevnheter setter bakteriene seg fast og smitter varene , og de er så å si umulig å holde borte .

Med hensyn til maskiner og redskaper hadde man lagt merke til at piskerisene ofte var i d årlig forfatning . Hvis en tråd er falt ut , fylles hullene med skitt som kan falle nedi massen og forurense denne Det samme gjelder selv om trådene er på plass , hvis riset er slitt så festene er blitt for rummelige.

Nesten halvparten av konditoriene hadde mindre god oppvaskutrustning . Oppva s kkummene må være store nok til å rumme selv de største kjeler til piskemaskinene, og der bør helst væ re to kummer. Selvsagt bør man til oppvasken ha varmt vann , men dette fantes ikke alltid ( kan avhjelpes med en elektrisk varmtvanns beholder) .'

Hele 83,3 prosent av konditoriene hadde gulv av god hygienisk beskaffenhet , og dette letter rengjøringen av gulvene.

Når lokalene ofte på andre måter var mindre tilfredsstillende , var det mangen gang en følge av plassmangel. Bare halvparten av konditoriene tilfredsstillet næringsmiddellovgivningens krav om at lokalene skulle være tilstrekkelig store. Slik vil det være når en bedrift vokser uten mulighet for utvidelser , og det er da vanskelig å behandle ømfintlige råvarer h ygienisk tilfredsstillende.

Muligheter for h ån dvask var det smått beven dt med. Det forlanges at der ska l være h ån dva sker i et antall som svarer til per-

sona let s størrelse nær ved arbeid splassen , med koldt og varmt vann i blandebatteri Dette finnes i en h ver kiosk og pølsebod (påbudt) , men i mere enn 70 prosent av konditoriene fantes det ikke . Begrunnelsen var at folkene kunne vaske seg i oppvaskbenken, men dette er neppe forsvarlig når kummene som regel står fulle av oppvask eller omgitt av rengjorte ting.

H ån d vask på toilettet kan ikke erstatte håndvasken i verkste det , for man kan ikke forlange at folk skal gå lange veier med tilklinte hender og åpne dører for å vaske seg.

De hø ye husleier i moderne bygg har ført til at man innskrenker lagergulvflaten til et minimum. Ofte lagres f.eks. mel og sukker i selve verkstedet, men dette er ikke forsvarlig. Det vanskeliggjør bl ant annet renholdet. Heller ikke s kal omkledningsrum brukes som lager Lett bed ervel ige råvarer , (melk og fløte , pisket krem og vani ljekrem) skal mest mulig oppbevares i kjølerum. Dette blev det syndet meget imot. Verre var det likevel med kar til oppbevaring , der blev brukt gamle , bulkede marmeladespann og emaljerte kar hvor emaljen va r avskallet.

Sprøyteposene er et skummelt kapitel. Poser av tekstil eller vevet plast blev ofte bare rengjort ved vask i varmt vann. For det første blir de ikke helt rene på denne måten , og for det annet gror de fulle av bakterier når de henges opp til tørk. Po ser til engangsbruk er langt å foretrekke. Ventilasjonen kunne være b åde god og dårlig Har man en v ifte over ovnen , så er den riktig nok beregnet på ovnens beho v, men den betyr like ve l meget for utluftingen av lokalene og fjerner uønsket rådamp. Naturlig ventilasjon gjennem ventiler og

avtrekkskana ler kunne være bra

D å rlig st var d et i moderne bygg . h vor rummene var tilknyttet byggets sentrale ventilasjonssystem

Dette er dimensjonert for boligog kontorforhold , men er utilstre kkelig til å fjerne overskuddsva rme fra bakerilokaler

Det almindelige renhold i konditoriverk ste der er en vanskelig sak. Med lav rentabilitet og h øye arbeidslønninger vil ofte inneha veren og hans hustru selv besørge rengjøringen , ja dette var tilfellet for hele 57 prosent av de tilspurte. Andre hadde rengjøringshjelp på begrenset tid, kanskje bare en dag i uken

Sv ært ofte glemmer man årengjøre raskeskap. Gulvet kunne være helt usynlig under tykke lag av skitt.

Den personlige hygiene var gjennemgående bra , men i 21,4 prosent av tilfellene var hendene ikke rene nok, særlig neglene Men : « Man blir jo ren når man baker! » Og adgangen til en h å ndvask var som sagt mange steder d å rlig Det var for meget av skitne arbeidsklær , og den påbudte hodebekledning manglet hos 17 ,3 prosent av personalet Sel vsagt må der være en h ån d vas k på toilettet , men dette manglet flere ste der , eller der fantes ikke såpe og h åndk lær , for ikke å snakke om :1eglebørste.

Et lite tipp til slutt : Har man plass til det, b ør fløteblåseren stå i kjølerummet ! I alle fall bør den fulle beholder med oppisket krem ikke stå lange tider ute i et varmt lokale.

Bakermestrene i Rogaland til årsmøte i Haugesund

Omr åde-sammens lutningen for bakerme stre i Rogaland har holdt års møte i Haugesund ledet av form c. nnen , bakermester Knut

S k j e I da 1, Stavanger. Ved å pningen holdt han en minnetale over foreningens sekretær g j ennom 10 år, advokat T yc ho Willumsen , Stavanger , som d ø de rett før årsmøtet .

Til behandling forelå de vanlige årsmøtesaker så som årsme lding, regnskap og valg Etter årsmøtet be står styret av følgende :

Bakermestrene Knut Skjeldal , formann , Einar Eidsvåg , Sauda, Ottar Johannessen , Sandnes , Alf Fredriksen , Stavanger , Ole Johan Brekke , H auges und , og Erik 0 . Hauge , Haugesund , - samtlige gjenvalg.

Område -sam menslutningen b estå r av tilsammen 74 medlemsbedrifter fra hele Rogaland Av å r sme ldingen gikk det frem at det hadde vært et vanlig virkeår for samme nslutningen På møtet som ble holdt i H ån dverkerforeningens lokaler ble behandlet en del saker av mer intern art , og etterpå var det se lskapelig samvær.

Hedrede medarbeidere

Fem av de ansatte hos firmaet Jørgen se n & Co ., Arendal, er blitt hedret med Norges Vels medalje for lang og pliktoppfyllende tjeneste i firmaet.

De fem var : Frk. Borghild Nilson , frk. Olga Olsen , sjefskonditor Reidar Wettergren , og konditorene Sverre Sand å ker og Tore Bårdson

De to damene har vært ansatt i firmaet i henhold sv is 38 og 35 år, mens de tre herrene har vært ansatt i 30 år.

Overrekkelsen av medalje med diplom fant s ted under en hyggelig fest som firmaet arrangerte for sine ansatte i kafeens tredje etasje , og det var konditorme ster Kristian J ørgensen og bakerme ster Kåre Jørgensen som sto for utdelingen

I s in tale til jubilanten e trakk Kristian J ørgensen frem mang e muntre trekk fra « gamle dager » og takket dem for trofast arbei d sinnsats i der es daglige virke. H ver enkelt av dem fikk i muntre vendinger sine pass påskrevet

Frk. N i 1 sen var damen med den behagelige stemmen, frk 0 Is e n visste a lltid intuitivt hva kunden ville ha, Reidar W e tt e r g r en var kun stneren og mesteren bak ·de flotte juleutstillingene, - Sverre S a n d å k e r var konditoren som laget verdens beste wienerbrød , og Tore Bårds o n var mannen som øye blikkelig var blit t ansatt ette r at han hadd e frastjålet Kristian Jørge nsen klubbmesterskapet i hopprenn og som i sitt daglige ar beide holdt seg fortsatt i form med tusen knebøyninger om da gen.

Samtidig med utdeling av medalje og diplom ble frk. Nilsen. frk Olsen , Sverre Sand åker og Tore Bårdson overrakt firmaets gullklokke

Reidar W ettergren har fått den før og ble overrakt en annen gave .

Baker i Skien vant skattesak

Skien byrett har n å gitt en bakermester fra Skien medhold i skattesaken han anla mot staten ve d Finan s departem entet. Bakeren bl e ilagt en ekstra omsetningsavgift på kr. 4 630 i 1963 , fordi skattefog den i Skien mente han hadd e ført opp for liten bruttofortjeneste ved likningen , sammenliknet mer andre bakere med tilsvarende omsetning . Bakermesteren sa i retten at han brukte d yre råvarer for å innarbeide sin forretning og at dette var grunnen til han s forholdsvis

Hiortronbakelse

Mcrdegsbottnar pensl as med mark choklad I dessa spritsa s foljande from age :

100 g vaniljkram

3 blad gelatin (uppmjukat i kallt vatten)

100-150 g hjortronsylt

500 g vispod greidde

Smalt gelatin blandas i vaniljkramen (ej for kall), darefter hjortronsylten Sedan irores snabbt 1/ 5 av gradden Resten av gradden blandas i forsiktigl.

Spritsas i mordegs,tartletterna , halv kula , en tesked hjortronsylt på toppen. D jupfryses

Overdrages med svagt gulfargad gjutgele och placeras i kapsel.

Jamaica bakelse Fr å n kursverksam he t e n

Chokladrul ltå rtsonslog

Bananer

Smorkram

Rostad mandel

Chok lad

Mandelmassa

Gjutgele

Stryk lunt med upplost massa (vatten) s maksatt med kir s chwasser på chokladrulltårtsanslag och darefter ett lager smorkram.

Bananer lagges i rad vid overkanten Rulla ihop ach stall rullen i kylen. Nor rullen kallnot bred på smorkrcim och rulla i rostad mandel. Skar upp i lagom tjocka bitar Lagg på gjutge le (latt gulfarga!) halvt rott bar och chokladsnibb som dekor

Ny wienervariation i lårtform med festlig! utseende och pikant smak Wienertårton laggs med fordel på ett lårtpapper for att understryke bakverkets sarsta ll ning.

Rece pr p å remonsmassa

l kg smor

750 g brunt farinsocker Något kanel och vani l j Blandes val.

rå n Sve ri ges Konditor-Forening s Fockskolo Upp solo

Copyright Konditorfockska lan Fota Kanditarn

IVi ene r deg kovlos l l /2 mm som en rund tårtbotten. mo ssa strykes l l /2 mm tjock på bollen och strykes ill 4 cm fron degkanten

l l / 2 mm tjockt lager av vaniljkram strykes ovanpå remonsen. Blandad hackad frukt stros ovanpå vaniljkramen. Tog garna fargode frukter såsom korsbor, paron etc. Degen vikes nu inåt såsom bi/den visar

Jases och bokas sås om annan wienerdeg. Den enda dekoren ar en spritsad rand fondant runt lårtkant e n.

Citronpai

Stick ur ca 4 mm tjock mordeg och lagg i en tårtring Spritsa en ring efter tår t ringens kan t med foljonde massa:

Spri t smassa :

200 g smor

250 g sock e r 4 sl agg

50 g mjolk

500 g mjol citron }vi spas } itages } iblandas

Baka av, damma med flors o cker och fy ll sedan med citro n kram

Cit ronkriim:

300 g sock e r

150 g smor 4 stagg saft och skal av 3 citroner

Koka upp alla ingredienser med varandra och possera darefter kramen

la v e bruttofortj e n es t e. R e tt e n fant at man h e r m å legge bak e rm es tere ns r e gn s kap til grunn og at han ha r lagt fram en tilfredsstillende fo rk laring p å d en lav e regnskapsmessige bruttofortjeneste. Han må derfor frifinnes for krav om e k stra omsetningsavgift Partene må selv bære sine saksomkostning er , heter det. Enedommer i sak en var sorenskriver D Cappele n .

Retten la vekt på vitneforklar inge r , der det går fram at bakermesteren brukte dyrere råvarer e nn konkurrentene , og det ble bekreftet at en god del varer ble v raket i den første tiden Retten bemerket imidlertid at sa ken har v ært så tvilsom at det var grunn t il å prosedere den Det ble dessuten lagt vekt på at bakermesteren , altså saksøkeren, ikke klarla s in situasjon ved kalkyler, produksjonslist e r og prislister. Han v il derfor ikke ha krav på å få sine saksomkostninger dekket , heter det

Uappetittlig

Forleden dag ble jeg v idne til noe som jeg fant svært uappetittlig. Det foregikk i en av Tønsbergs bakerbutikker. En dame som skulle kjøpe brød , fikk et grovbrød i hånden , klemte på det og le verte det tilbake med et misfornøyd uttrykk og sa : « Nei, dette er s idestekt - dette v il jeg ikke ha. » Hun fikk et annet brød , befølte det godt og sa : « Nei , dette er ikke ferskt. Brødet må være ferskt, det blir så fort tørt.» Enda ett brød fikk hun og stakk fingrene i , uten å kjøpe det. Kjære ekspeditriser og alle bak disken : Jeg ber dere , ikke la kunder få lov til å beføle baker vare r for å kjenne om de er ferske , om br ødet er godt stekt osv. Tenk litt på oss andre som risikerer å måtte

s pi se det so m di sse kunder har s tukket fingrene i D et kan væ re mange av oss som s lett ikke har lyst til å komme igjen og h an dle i d e butikk er der sånt blir tillatt.

I. H.

(Tønsberg Blad)

Apropos brød

Nyleg var d et skrive mykje i bladet om br ø d i samband med eit brødsjå , som vart halden på Sjølyst. - Ett e r avisreferata å døme var alt såre vel og berre vellæte å høyra , so venteleg har bakarane vore i fleirtal elles hadde vel eink van hatt hug til å spørja kvifor det er så mykje vans kapt brød å få , og kvifor det ikkje lenger er skikkeleg steikt brød i handelen

Er det maskinbakinga si s kuld?

Til for eit par år sidan var det ein bakarbutikk i Frognerstøket , der eg fekk brunsteikt brød av det gode gamle. Rett nok kosta det meg - billetten frå og til Bygdøy medrekna - 3 gonger prisen , men der kom kunder heilt frå Lysaker , eins ærend , so det ville vera skam å syta. - Forresten var det likevel når alt kom til alt god business, for eit godt steikt brød med godt smør på , skal ein ikkje øydeleggja med pålegg

Men so vart det brått slutt og det var ikkje anna enn vassne og bleike brød å få Ekspeditrisa kunne fortelja at forretningen var gått over til moderne maskinbaking og at bakarane ikkje lenger ville ha bryet med å gjera seg fore med br ø det.

På spursmål om eg ikkje kunde tinge brød på førehand og betale ekstra - Nei , det var det ikkje høve til. Alle baker sv einar s kulle no kjevlast like flate - ikkje noko initiativ der i garden takk ! - Ho

va r arg over at butikken h e nnar mi s ta sove! kunder som det gode gjetordet.

I.B. (Dagbladet)

Jæren Fellesbakeri

er i løpet av februar innkj ørt sitt nye bygg på Brueland ve d Sandnes. Bygget , som er på 1415 kvadratmeter og har kostet 2 ,5 millioner kroner , blev påbegynt for halvannet å r siden. ~amlet gulflate er 1800 kvadratmeter , og tomten er på 6 ,6 mål. Inntil videre tar man sikte på en årsproduksjon på I million brød , men der er avsatt plass til en gjennemløpsovn n år det blir nødvendig å øke kapasiteten. Foruten bakermesteren er der 18 bakere i anlegget

Produksjonen er lagt opp efter det løpende bånds prinsipp, idet melsiloer , som forsynes pr. tankbil fra Nordkronen mølle , og deiglagning , finnes i den sydlige del av den store hallen Deigene tippes ned i delemaskinen , der er rundvirker med hvilebane , langruller, raskebane og tunnelovn , og , som nevnt, der er plass til en tunnelovn til. Man venter ennu på en automatisk pakkemaskin som inntil videre skal pakke brødene i poser Senere kan det kanskje bli tale om gjennemsiktig folie

Ved fremstilling av finvarer , so m går på en annen linje, bruker man antiraskerum og to todelte tralleovner. Konditorvarene produseres langs en tredje linje.

Selve bygget er lagt opp efter en relativt ny type , som et montasjebygg med prefabrikerte søyler og dragere Bygget er 60 ,75 meter langt og 23 ,3 meter bredt. Høyden under dragerne er 4 ,7 meter.

Goman Samvirkebakeri

Rolfsøy

h ar fått sine planer go dkj e n t i b yg ning s råd et. B y gg et , so m får en grunnflate p å I 057 kvadratmeter , er planl agt av NKL 's a rkitektkontor, og man ønsker å sette i gang byggearbeidet så snart som mulig Bygningen b l ir p å to etasjer på 63 ,3 x I 6 ,7 met er. Den f år inn e bygde melsiloer i den ene ende, mens kontorene b l ir i den annen.

Prøv sprogkunnskapene I

Arb e iderbladet har lagt opp til en morsom liten konkurranse , h vor den he ld i g uttrukne vinner som premie vil få sin egen ve kt i br ø dvarer. Han behø ve r i kke å dra hjem m e d hele lasset p å en gang , men kan ta det ut efter b ehov. Man har s krevet betegnelsen « Godt brød » på å tte forskje ll ig e sprog med en tilhørende « n ø kkel » , nemlig fransk , gresk , tysk , arabisk , italiensk , nederlandsk , engelsk og rus s is k , og så skal man angir hvert av s progene. Vi gjengir introduksjonen , som g i r brødet en vel fortjent hederlig omtale :

T ipp g od t br ø d me d ty ngde

Br ø d kan s ie s , s krives og bakes p å mange måte r Hvordan det

1. PANE ECCELLENTE

2. BKYCHblfi XJIEE

smaker er en annen , men slett ikke likeg y ldig sak , for tros s d e n omveltning vå rt ko s thold har blitt underkastet de siste sekler , holder brødet fremdeles førsteplassen s om vå rt v iktigste næringsmiddel. At ennå intet annet gjør det rangen stri d ig har mang e årsaker En av dem er ut v ilsomt : br ø d smaker godt. Ikke b a re som underlag for ubestemmelige mengder s mør og pålegg , men før st og fremst til maten .

Et m å ltid uten brød er v el utenke li g for mange som venner se g til kontinentale spisevaner. N å r v i s ier brød tenker noen kanskje p å

ETABLER T 190A

TELEFON 420128 - 414282

RÅDHUSGATEN 4 - OSLO

Si g dal s -brød , kneipp , grah a me ll er pel s j eger b rød ; andre p å par iser loff , trøn d ersk an k erstokk eller en annen av d e 36 forskjellige sorter som b akes h er i lan d et. Ikk e a ll e er lik e go de , på langt n ær , men d e d ekker et b e ho v , b å d e s ma klig og e rn ær ing s m ess ig Forre sten h a r d en s tor e va riasjon i vårt « br ø dhold » gitt norsk br ø d et internasjonalt ry , og er bli tt sik k er nistemat for mange u t lendinger som v il bring e en godbit fra Norg e hjem

S å gjengir vi listen med ordene , om noen v il prø ve seg . Det m å bli « utenfor konkurranse » , d a sva rfristen utløp 8. februar

Industribaking går dårlig Frankrike

Vi h ar tidligere s kre vet om brødet i Frankrike , og h vo rdan franske familier har så ste rke ø nsker om ovnsferskt br ø d med s pr ø skorpe , at hu s m ø dren e går til d en lokale baker to-tre ganger om d a gen for å få ferske varer til h ve rt eneste m å ltid Dette h ar og så gitt h å ndverk s b a keren en s terker e posisjon enn i noe annet land, og i ndustrien tilsvarende dårlige kort p å h ån den. For sø kene p å å etablere br ø dfab-

Spesialforretning en gros for bakerier og conditorier

Kolonial en g ros

Krydd e ri mø ll e

K jemisk laborator i um

V e rkt øy et c.

Alle slags Bakeri- og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker . Ka lor og Vulkan ol jefyringsanlegg . Dampk j eler , elektriske og underfyrte Baker- og Konditorovner

r ikke r har derfor h att lit e h e ll me d seg. S å lede s ser v i nu en mel ding fra Mars eil les at et større ind u s tribakeri der nede er g å tt fal litt.

Det er også tydelig at de fra nske bakermestres organisasj o n har vært særdeles våken og a ktiv når det gjelder forsøk fra in dustriens side p å å trenge inn på det bakerne mener er d e r es o mrå de S å ledes forsøkte en større næringsmiddelkjede for vel ett å r siden å etablere sine egne b rødfabrikker , og oppfordret bak ermestrene til å sl u tte med å ba ke brød selv og gå over til å b li forhandlere for kjeden. Baker-

organ i s asjonen oppfordret si n e medlemmer til å holde h odet koldt og ikke v ise svak h et , og kampen bl ev ført med forskjellige midler , inntil den nylig sluttet med et forlik som b etyr e n klar seier for bakernes standpunkt. Lederen for kjeden erklærte at han ville s tans e alle vide.re planer om bygging av brødfabrikker og bare beholde de som a llerede var etablert , men disse skulle innskrenke sine l everanse r til kjeden s egne butikker. M an skulle ikke forsøke å trenge inn på nye områder. Partene erklærte til slutt at efter dette kunne « normale forbindelser » igjen opptas.

En revisjon av prisforskriftene

er påkrevet fremholder NHIF

I den uttalelse Norsk Håndve rks- og I nd u str ibedrifters Forbund nylig har avgitt til lønns- og prisdepartementet om retn ingslinjer for prismyndighetenes arbeid i 1967 , vises det i et avsnitt med generelle betraktninger bl.a .: til innstillingen fra Aukrust-utvalget hvor det er trukket frem som en hovedårsak til prisstigningen at en lønnsforhøyelse i de såkalte skjermede næringer ikke kompenseres med en produktivitetsøkning som i de konkurranseutsatte n æringer , men fører til en tilsvarende prisstigning Vi tror man her er inne på noe meget vesentlig uttaler for , som videre peker på at der hvor det hersker en ster k konkurranse vil en stadig bedring av produktiviteten b li fremtvunget. Ve se ntlig e produktivitetsøk -

ninger år etter år krever vanligvis meget av ledelse og ansatte , ikke minst i omstillingsevne, slik at i det store og hele vil dette ikke bli gjennomført hvor det i kke er et ubønnhørlig ytre press. H vis denne teori er riktig , er det som vi tidligere har fremhevet grunn til å anta at muligringer er størst der h vo r det ytre press helt eller delvis mangler . Slike områder finnes først og fremst i den offentlige sektor Arbeidet innen en del av denne er riktignok av en slik art at det eller bedre utnyttelse av teknisk materiell er begrenset. De fleste ansatte arbeider imidlertid på områder h vor rasjonaliseringsgevinster i hvert fa ll i noen å r , bør kunne være l ike store og større enn i det private produksjonsliv.

OKI SPESIALPULVERE

Vi har h att eksemp l e r p å at d e t k a n la seg gjøre, det best kjente er formentlig omorganisering e n av tollvesenet.

Ved forskjellige a nledning e r , bl.a . også i Stortinget , trekkes d et fra tid til annen frem eksempler på mang l ende kostnadsbevissthet.

Det er grunn til å ta opp fil overv eielse hvorvidt og i tilfelle i h vilken utstrekning dett e er uttrykk for en generell tendens Vi finner under henvisning til de siste undersøkel ser av prisstigningsmekanismen at dette spørsmål trenger seg frem med stad i g større styrke. Det anbefales følgelig at retningslinjene gis en slik form at en vurdering av disse forhold kan innpasses i prismyndighetenes virksomhet.

N å r det gjelder prisforskriftene for byggearbeider av 1. juli 1960 , er forbundets prinsipale standpunkt at disse bør oppe h ves. De fyller ikke sitt formål og virker i stedet som en hemsko på rasjonaliseringsbestrebelser innen bransjen . Konkurransesituasjonen er også generelt sett tilfredsstillende og kan ikke lenger begrunne opprettho l delse av reglene

S åv idt vi forstår er Prisdirektoratet av en annen oppfatning når det gjelder konkurransen innen byggebransjen , men det forhindrer ikke at det under enhver omste ndighet er behov for en revisjon av forskriftene. Vi kan i denne forbindelse vise til Tøn sberg B yretts dom av 23. mai 1966 Dette gjaldt en straffesak mot en rørleggermester for overtredelse av ovennevnte prisforskrifter ved ikke å h a ført særregnskap og for

" KAM EL" bake pu lver, Vani lje krem pu lver, Småkake p ulver o g Ca ke po wd er

ikke å ha sendt spesifisert regning. Tiltalte ble frifunnet for begge tiltaleposter. Når det spesielt gjelder forskriftenes krav om å bygge på de faktiske innkjøpspriser ved beregning av prisen. fastslår retten at det ikke kan « lastes tiltalte at han ikke følger en regel som er umulig å etterleve i praksis og somhvis man skulle gjøre et forsøk på det - ville medføre en fordyrelse for forbrukerne Å gjennomføre noe slikt ville etter rettens mening stride mot forskriftenes formål, som er å sikre

forbrukerne at arbeidet blir utført mest mulig rasjonelt t il ikke urimelige priser »

Vi har g å tt så vidt utførlig inn på dette punkt fremholder forbundet tilslutt fordi vi i brev til Prisdirektoratet av 25 . mars 1965 har fores lått endringer i prisforskriftene uten at dette har resultert i noe . Vi har også minnet of forslaget i vårt brev av 26. november 1965 vedrørende retningslinjene for prismyndighetenes virksomhet i 1966 uten å oppnå noen reaksjon.

Allsidig utvalg en suksess

En svensk baker ved navn Bengt Griborn har skapt en fin forretning i USA og til og med fått hederlig omtale i det ansette tidsskrift Baking Industry. Det fortelles her at da denne svensken kom til Amerika for 13 år si d en , hadde han i tankene å åpne et bakeri i likhet med det han kom ifra. og som omfattet så mange artikler at han hadde trengt 22 ekspeditriser til salget. Men det var jo ikke godt å vite om en slik bedrift overhodet ville være levedyktig i U SA. For det første, var der noen slik virksomhet igang over there ? Han begynte derfor

med å reise rundt og se seg om , og fant ut at noe slikt fantes ikke Men han tenkte på saken . og talte med mange bakere og kom til at når det ikke fantes noen butikk av denne art , så var det fordi ingen hadde tenkt på å lage så mange forskjellige slags varer som han hadde tenkt seg Han bestemte seg altså for å prøve , og som et egnet sted valgte han et strøk i utkanten av Philadelphia fordi det her bare bodde velstående mennesker som hadde sans for kvalitet og ikke behøvde å tenke på prisene.

Straks efter åpningen averterte

Konditor/ Salgsinspektør

Vi s øker en flink fagmann , mod e rne innstillet , som er gått ut av faget , eller ska l nedlegge si n bedrift og vil gå over i annen virksomhet

Det er en avg j ort bet i ngelse at vedkommende har førstek lasses faglige kunn skaper og kan gi sikre , faglige råd på

forespørsler som s tadig forek ommer Arbeidet består i rei • s e r og demonstras j oner utenbys av bakverk med våre halvfabrikata . Vå r fabrik k som ligger i Oslo , ha r et sto r t utvalg råvarer og halvfabrikata for baker i er og konditorier

han s itt «Viking » bakeri i noen små annonser i de første ukene og siden har han overhodet ikke behøvet å avertere Smak og kvalitet. det store utvalg , gjorde at ryktet om bakeriet gikk fra munn til munn og fikk stadig nye kunder til å komme , og efter kort tid måtte han flytte til nye og større lokaler , men bare noen få skritt fra der han hadde vært Der lå det også en offentlig parkeringsplass like ved , et stort pluss for besøket. Butikken kunne godt ha vært ennu større , men i og for seg gjør ikke dette noe - publikum får i det minste bestandig inntrykk av en velfylt butikk.

Man arbeider fulle seks dagers uke , hvilket de større bakerier i USA ikke gjør, men man lukker helt i seks uker om sommeren. Det hender da at kundene kommer og kjøper opp , så de fyller sine egne frysebokser med bakverk over stansen Suksessen tyder på at man har funnet frem til en type foretagende som det var et virkelig behov for Man har en kundekrets med en radius på 100 kilometer , ja det hender at folk som lander på en nærliggende flyplass stikker bortom bakeriet og kjøper med seg ting før de reiser hjem . Der spørres like meget efter frosne som ferske varer , og bakerne er helt avhengig

Gode betingelser for d e n r ette mann.

Søknad m e d attest-kopie r og referanser t il

A. G. HELTBERG a

. s

Aut Reklamebyrå Grønlandsle iret 31 , Oslo 1, merket " Konditor".

DE NORSKE GJÆR- & SPRITFABRIKKER A/S

OSLO - BERGEN - TRONDHEIM

Husk å n1el de deg 1 tide ti l "Nordisk Fællesrejser til Lissabon"

Se artt"kkel side 416

av sine fryserom for å kunne klare efterspørselen.

Det oppgis at produksjonen klares av bare fem førsteklasses bakere. To av dem lager konditorvarer , og av de øvrige er en amerikaner, en po lakk og en jøde. Der bakes fra ½ 5 om morgenen til kl. 14 , mens arbeidet på omgang fortsetter til kl. 22. Med hensyn t i l vareutvalget , så har man tatt opp typiske produkter fra 18 forskjellige nasjoner , og to fryserom for direkte innkjøring er ryggraden i variant-utva l get. Det ene holdes på minus 38 grader , her lagres ferdige deiger, og i det annet , som holder minus 29 grader , har man lageret av ferdigvarer for ut levering.

Nettopp dette systemet muliggjør det store assortement. Man lager ikke mer enn tre-fire deiger og like mange ferdigprodukter om dagen , men av disse lages så meget at man har for flere dagers salg. All baking planlegges altså på forhånd. Det er klart at man på denne måten k larer seg med meget mindre mannskap og plass enn man ellers m å tte hatt. Nu efterfyller man efterhvert , og

noen artikler kan holdes på lageret i flere uker. Det tar fra 45 til 90 minutter å tine opp oppslåtte d eigemner , og omtrent det samme å tine opp ferdigvarer. D e smaker l ike friskt som nybakte.

Vareutva lget er i sann h et internasjonalt og byr på mange ting som er helt ukjent for amer ikanerne. Når vi tenker på h vi l ke nasjonal i teter som er representert blant bakerne , for s tår vi godt at v i finner svensk limpa og surbrød , polske og jødiske brødtyper pumpern ikke l , daddel- og nøttebrød , to typer bakt av bare sammalt hvete , irsk havrebrø d , potetkake og til og med svensk O pplands-klub b kokt i øl. D en sammalte hveten ma les på en stenkvern som listig nok er p lassert i selve b utikken , h vor d en vekker stor oppmerksom h et , og b etjen ingen er mer enn villig til å forklare poenget og virkemåten.

K undekretsen er meget takknemlig for dette rike vareuavalg. Der er megen selskapelighet, og d et gjelder å finne på noe nytt og originalt å by sine gjester. Men selvsagt vet kundene ikke på forh ånd hva de skal velge. Derfor

et kvalitetsprodukt til glasering av kaker og is

er man i butikken meget rundhåndet med forklaringer og også med smaksprøver Det har også vist seg at når en kun d e først er kommet over noe som h un liker, så fortsetter hun å kjøpe det rege l messig.

U tsti lling sv i nduene er en v iktig del av sa l gsapparatet. For eksempel er stenkvernen go d t synl i g utefra , og i selve vinduene finnes alltid en rikholdig utstilling av varianter med navn på. U tva lget skiftes sta d ig , så d er b estandig er noe nytt å se. D ette er alt sammen varer som ikke fås i de vanlige matvare b utikker , og det er bare rimelig at dette vekker interessen og b lir gjenstand for diskusjoner b lant strøkets h usmødre. D e er oppsatt på å få et rikt utva l g av kvalitetsvarer , og de er også v ill ige til å b eta l e for dem

Hele historien viser h vordan en go d ide og en omhygge l ig forh å ndsvurdering av mu li g h etene kan føre til suksess , når man omhyggelig fø l ger opp og a ld r i s lapper på kravene til seg selv for å oppfylle kundekretsens be h ov .

TEGN EN GJÆRDEIGSFORSIKRING MED

Bemerk den rimelige pris og lave dosering

Prøv en av disse resepter La bakeresultatene overbevise Dem.

RESEPTFORSLAG

loff med Kons ist ator og P. B. eller

Sweetex Bakefettblanding

1000 gr vann

60 » gjær

20 » salt

25 » KONSISTATOR

ca 1700 » m e l

50 » P B e ll e r Sw eetex Bakfettb l andin g.

Deig t e mp erat ur ca. 27 °C.

E l tetid 10- 15 minutt er.

De i g modnin gst id 2 x 15 min u tt e r.

Ra s ketemp era tur 35-37°C .

O vns temp era tur 240-250 °C.

RESEPTFORSLAG

loff med Kons istator , P T og P B eller

Sweetex Bakefettblanding

1000 gr vann

60 » gjær

20 » salt

25 » KONSIST ATOR

ca. 1700 » me l

15 » P .T .- B akfettb la nd i ng

50 » P B e l ler Sw ee t e x B a k fe ttb landing.

De igt e mp era tu r ca. 24 °C.

Eltetid 10-15 min u tt er

De igmodnin gs tid 2 x 15 min u tt er.

R as k e t e mper a tur 35-37°C

Ovn s t e mp era tur 240-250°C.

STØRRE VOLUM - JEVNERE PORING - ØKET HOLDBARHET

Bruk ogs å KONSISTATOR i alle melkegjærdeiger hvor melk anvendes

Nordisk Fællesrejse til Lissabon t il Den

XIII. lnternationale Ko ngres og Den

Store , lnternationale Udstilling.

der bringer alt hvad der kan interessere en Konditormester , en Bagermester og en Iskrem-fabrikant

De danske fagblade , « Konditormestrenes Medlemsblad » og « Dan s k Bager & Konditor- Tidende » , arran gerer en fællesrejse til Lissa bon til den store ud s tilling . og indbyder kolleger i de andre nordiske lande til at deltage. Deltagerne mødes i København , og der flyves med en stor DC-7b rnaskine fra « Transair » med plad s til 103 passagerer . Rejsen varer i 4 dage , og med afrejse fra K ø benha v n manda g den 1 maj om morge nen og retur fra Li ss abon torsdag den 4. maj om aftenen. -

Ved afrejsen tilslutning med tog fra Stockholm , Oslo og Goteborg. Det bli ver en helt igennem 1 . kl. rejse , og vi skal i Lissabon bo p å nagle af de bedste hoteller med bad og toilet til alle værelser Foruden besøget p å udstillingen, som varer det meste af en dag , arran-

geres der flere faglige besøg sam t en stor rundtur i Lissabon , der er en af Europas smukkeste storbyer med brede boule va rder , dejlige parkanlæg og den 90 meter brede hovedgade Avenida da Liberdade , hvor der i aftentimerne udfolder sig et fornøjeligt forlystelsesli v i de mange, hyggelige restauranter med musik , dans , optræden o g folkedans. Vi besøger også den gamle bydel. Alfama, med de smalle , kragede gyder og det farverige fo l keliv . Endvidere arrangeres en udflugt langs kysten til badestedene Cascais , Oeiras og det berømte Estoril med det elegante spillecasino, hvor man om aftenen m ø der et exclusivt publikum fra alverdens lande . Der er rej s eleder med p å turen, og alle måltider , rundture , entreer samt transfer til og fra lufthavnene er indbefattet fra første ti l sidste dag , og prisen for rejsen fra og til

KUPON

indsendes til Elite Rejseb u reau , Vesterbrogade 22 , K ø benhavn V

Undertegnede er event interesseret i at deltage i den nordiske fællesrejse til Lissabon , og vil gerne have tilsendt program for rejsen samt brochure fra Lissabon og pro spe kt fra udstillingen :

Navn:

Stilling : Telefon:

Adresse: ......... ... ................... .

Event. sammen med andre de l tagere ( Skal fruen ikke med ?)

K ø benh av n v il bli ve c a. dan s k e kro n e r 1 .38 5,00 R ej se n s t e kni s ke a rrangement va retage s li gesom ve d mange tidligere rejser af Elite R ejseb u re au, Ve s terbrogade 22 , København V Telefon 31 41 72 og postgiro 25 495

Alle der er interesserede i at deltage , bedes omgående indsende nedenstående kupon Det er meget vigtigt for arrangørernes dispo s itioner med hen syn til fl y og hote!. at v i så hurtigt s om muligt får at vide h vor mange der er interesserede i eventuelt at deltag e. Det er en selvfølge, at fruerne og så er meget velkomne til at deltage i denne sikkert yderst interes san te og opleve lsessrige s tudierejse

Komplett kond it ordisk med kjøl ing

3 m lang , r imel ig ti lsa lgs

Brukt i 3mndr , ny pri s kr 10 500 .-

Henv t elf 67 29 41 , Oslo

1 Bever k r ympe t unn el 6600

sel ge s r i melig . ½ år s g ara nt i

B mrk ,, Godt t ilbud "

Norge har alltid vært et kornimporterende land

Så l angt ti lb a k e vi kan sies å h a d r evet h andel med utlandet , h ar vi importert korn. F is k og tre last ut, og korn inn ,......, har vært et typisk trekk ved vår utenriks h andel gjennom århund r er

I dag importerer vi alt vårt brødkorn. D et n o r ske kornet b ru kes sto r t sett til kraftfo r for hu s d y r a, d et er b are små mengder h avre og bygg t il gryn og mel som nyttes t il mat av det no r ske korne t .

U S .A., C anada og Argentina var siste år vå r e viktigste br ø d kornleverandører. D en å rl ige impor t lig ge r på ru n d t reg n et 3 00 000 tonn h vete og 5 0 0 00 t onn r u g.

,,CONA" KAFFETRAKTERE

de n helt ideelle løsn i ng for a lle serveri ngsbed rif ter

,, CONA " kaffetraktere får stad i g stør r e innpass på restauranter , kafeer , snackbarer , kantiner , sykehus etc - i det hele tatt p å steder hvor man til enhver t id ønsker å servere v i rkel i g god kaffe

Det del i kate utseende gjør " CONA " til en pryd for bedriften Den er et ypperlig bl i kkfang som stimulerer kaffesalget

,, CO l~A " g i r bedre kaffe og større fort jeneste

Hva vil De kalle en varevogn som er forbedret

995 ganger i løpet av 16 år - og som det er solgt mer enn 1,5 millioner av?

En «voksen » bil .

For 16 år siden ble den første Volkswagen Transporter laget. Hvordan så den ut? Nesten som den p å bildet. Likevel er Volkswagen Transporteren av idag helt anderledes. Fordi det er foretatt 995 forandringer

Uten at grunnideen er blitt forandret: Mye transport for lite penger.

Den er utviklet trinn for trinn Innenfra.

Den ble kraftigere Mer effektiv Mer pålitelig Fikk øket sikkerhet. Større komfort. Den ble stadig bedre

Idag er den utviklet så langt , at den er ferdig med barnesykdommene. Den er blitt «voksen ».

Derfor lages det 737 Transportere hverdag .

Volkswagenimportøren i Norge: HARALD A. M ØL LER A/S · Oslo 1

Borden Kjemi prisliste for Resinite PVC filmer

Tykkelse

Egenvekt

Anbefalt sveisetemp

Kvantum i kilo

Rullens bredde

8 " = 200 mm øre pr. meter

10 " = 250 mm -»-

12 " = 300 mm -»-

13 "= 330mm -»-

16 " = 400 mm -»-

18 " = 450 mm -»-

Pris pr. kg i 1 / I rull

Pris pr. kg i 1/2 rull

Pris pr. m2 i ører

M2 pr kilo

Løpende m pr 1 /i rull

Løpende m pr 1/2 rull

All fakturering skjer pr. kilo.

Ovenfor nevnte priser pr . m 2 og løpende meter , er oppgitt til støtte for Deres omkostningsberegning.

FOB Gjøvik.

Netto pr . 30 dager.

Hvis De

1 Plase r varen på filmen og grip som illustrasjonen viser

2 Før filmen over varen og halvveis inn under den bakre kanten Det gjøres lettest ved å løfte varen opp fra bordet med lillefingrene

Borden Kjemi viser Dem hvor enkelt håndpakking kan gjøres med

Resinite PVC film

3 Før varen frem til glødetråden og hold filmen stram ved hjelp av lillefingrene Kutt f i lmen så nær varen som mulig og sett varen ned på varmeplaten Da sparer De film og er sikret en pen pakke

4 Ha fortsatt fingrene inne nfor filmen , men hold nå o m kanten av varen og stre k k filmen fra overkanten. Gj ør et lite kast oppover , og tre k k film inn under varen. Gle m ikke å sette pakken ned på varmeplaten slik at film en kan bli riktig sveiset.

De sparer film, arbeider hurtigere, får en penere pakke og en fornøyd sjef, = øket fortjenes te Våre konsulenter hjelper Dem gratis og

Lær å pakke på riktig måte.