Baker & Konditor 2. utg. 1966, 65. Årgang

Også brød og bakervarer kan selges på impul s

Ikk e minst før jul h endt e d e t v el m ed D e m so m m ed o ss andr e at D e "gikk i b ye n '' fo r å få id ee r til jul ega ver. E n slik id e tur bes tår vese ntli g i at m an går og k ik ke r i v indu en e for å få impul se r. Noe n v indu er g ir D em god e impul ser og noe n v indu er g ir D em dårlig e impul se r , og som r egel end er D e v el inn e i d en forr e tning som har en r iktig se lg end e v indu sut stilling .

Og så brød og bak ervar er kan selg es på impul s. D e tt e bev ises til full e h os d e få bak erforr e tning e r som ar be id er m ed sine v indusut stilling er. I andr e land kan man i hø ye r e grad enn i Norg e se slik e ut stillinger , og D e be h øve r ikk e r eise leng re enn til Danmark for å stud er e hvorl ed es dansk en e gjør d e tt e

D e, som bak er , arb e id er blant mang e andr e ting m ed å ø k e D er es o m se tning . D e arb e id er m ed D er es forr etning ss truktur for å finn e fr em til d e n om se tnin gs form so m i fr emtid en gir D e m stør st om se tning og b es t n ettor es ultat. D e t er m erk el ig å k onstat e r e at få bak er e t enk er på h v ilk e muligh e t e r d e har for å øk e om se tning en gj ennom sin e egn e ut salg D e t e r jo d enn e muligh e t man før st skull e ry til, id e t d enn e er lit e ko stnad skr eve nd e. Vi tror at en god sp es ialforr e tning i brød og bak erv ar e r har m e g e t god e muligh e t er for å o ve rl eve i fr emtid ens konkurrans e. D e t er ikk e sikk ert at all om se tning av brød og bak er v arer v il ga gj ennom sel v b e tj ening sbutikk er i fr emtiden D e bak er e som ønsk e r å be v ar e om se tning en gj ennom sin e egn e ut salg må imidl ertid sørg e for å gjør e sin e ut salg attraktiv e og lag e god e vindusutstilling er som selger mer baker v arer på impul s.

H v is D e sel v ikk e føl er at D e har tid til å ta D em av D ere s vindu e r , fore slår v1 at D e utn ev n e r e n av butikkdam ene til ansvar shav end e for v indu e t. Vi v ill e gå så langt som til å se nd e h enn e på en studi erei se båd e inn e nland s og ut enland s for å lære o m h v orl e d es e t v indu i en bak e ributikk skal se ut for å se lge me st mulig e v ar e r. Vi tror d e t v ill e v ær e en god inv es t ering .

Denne omsla g sside er stillet til disposisjon for Brødfakta av N o rsk Mølleforenin g ved Bjølsen Valsemølle A/S , Aktieselskabet Christianssands Møller , Fritzøe Møller, A/S H æg g ernæs Valsem ø lle , P e ter Larsen & Co ., A/S Lysaker M ølle , Moss Aktiemøller , I. C. Piene & Sø n A/S , Skiens Aktiem ø lle , Aksjeselskapet Tou , A/S Vaksdal Mølle . -

@iOJHll den originale intensive/ter

HU RTIGEL TEMASKIN

MED 2 HASTIGHETER

med det beste elteprinsipp

Leveres i alle størrelser for : 20-35-70 -120-160

200-240 -320 -400 og 560 kg deig Med utkjørbar gryte eller som hel kjørbar maskin Bearbeider

s elv de stiveste deiger , og like godt store som

sm å deiger i samme grytestørrelse

Går helt i oljebad så smøring er overflødig

BE OM TILBUD - SE DEN I DRIFT og HØR

HVA DERES KOLLEGER SIER!

Samtlige størrelser er nå i drift i Norge

HABÅMFA

bollemaskin

fra en av Tysklands eldste spesialfabrikker

• Særdeles pent oppslag

• Lett betjening

• Regulerbare virkebevegelser

• Går i oljebad

• Lydløs gang

Kval itet til meget rimelig pris

Vi tar i bytte Deres gamle håndavbrekker

PRIMAT

for rene hvetevarer {også boller, kavring , wienerbrød etc.)

WM

For blandingsbrød med både hvete og rugmel.

Dl REKT

For brød med 70 % rugmel.

Inneholder naturlige milde gjæringssyrer

MILD

Mot trådtrekkende bakterier

5-EX

Mot mugg i brød og kaker

Samtlige ARKADY-produkter

er fremstilt av rene naturprodukter uten tilsetning av kjem i ske mi dler elle r helsefarlige , syntet iske stoffer.

Pion erer i forskning og ser'JJice til bakerinæringen .

Eksisterer det problemer med Deres brødvarer, la vår A RKADY-konsu lent hjelpe D em.

Arkady produktene blir forhandlet i Norge av :

Hjalmar A. Amundsen A.s

A kers g t 1 O s lo

Te lf. 42 02 43 - 4212 49

FE BRUAR 1966

INNHOLD Side

Ka n vi beherske ut vik ling en 32

Sam me nslutninger og

sa marbei d sav tal e r 35

Brø d - Fakta kontakter møllene 37

Styre mø t e i la ndsforen ingen 40

Fra laug e n e 44

Reis i Nord - Norg e 49

Årsov ersikt NHIF 51

Betje ningskursus i Hau ges und 55

Luk ningst id er og sa lg av ba ke r v arer 57

Rek or dbløtkak e i Porsgrunn. 58

Organ for

Baker- og Konditormestrenes Landsforening

Vi reiser nordover!

Fra No-Ba - Ko ved formannen , bakermester Rolf Holm , har vi mottatt følgende innbydelse :

La oss alle gjøre alvor av å få se Nord-Norge Landet som er kalt « Eventyr-landet » Når vi har studert programmet for årsmøtet så vil vi fort bli klar over at det legges stor vekt på at deltagerne skal få se og oppleve mest mulig Midnatt-sol og fisketur ut i mot selve nordishavet. Felles-t urene som arrangeres efterpå ( torsdag 16 /6) er ogs å det beste som kan tilbys. Ennu er dette bare en liten brøkdel av natureventyret som vi kan by dere

Dikteren Bernt Lie satt en gang sammen med venne r i Italia , da en av hans venner sa : Se Middelhavet og disse naturskjønnheter Lie svarte : Se det vakreste i hele verden , se når det våres i Tromsø !

I år har bakerne og konditorene anledning å se dette og mere til. Vi ønsker alle hjertelig velkommen til midnattsol , fiske og naturskjønnhet , en opplevelse som vil bli husket i lange tider ! Festkomiteen

For dem som vil nytte denne enestående anledning til å se NordNorge , henviser v i til de turprogrammer som er oppstilt av Winges reiseb y r å lenger inne i bladet ( se side 49) I omtalen av BKLF' s styremøte finnes skissert i grove trekk opplegget for den faglige kongress og landsmøtet detaljene kommer når det ferdige møteprogram sendes ut.

Vi håper at riktig mange vil slutte opp om landsmøte og kongress , treffe sin nordnorske kolleger og lære landsdelen å kjenne

Ansvarlig utgiver :

Direktø r Sverre Faafeng

R eda ktør :

Dr. techn Arne Schu le rud

T ekno logisk In stitutt

O slo D ep. Tlf. 33 08 80

An nonser og abonn ement : Sr. Ol avsgr. 28. Tlf 20 22 49 - 20 23 25

Dir ektør Faafeng pri va t 53 60 50

NR. 2 - 1966

Kan • V1 Vil • V1

beherske utviklingen? beherske utviklingen?

Selv om vi a ll e tilsynelatende har mer enn nok med de nære ting, er det ikk e til å unngå at vi fra tid til annen må trekke fremtid e n inn i våre b eregninger.

Det som er int eressant i denne forbindels e er vår egen stillingtagen til fremtiden s usikkerhetsmomenter Er v i aktive e ll er passive ? Fors øker vi gjennom planlagt virksomhet i dag å styre utviklingen mot morgendagen ? Eller driver vi med strømmen som fyrstikken i flom vannet i våre b arndoms rennestener?

Sikre st er se l vfølge lig å svare et « b åde ja og nei ». fordi noen menne sker, og jeg v il tro d e få, er med å styre , men s andre, og jeg tror de fleste , lar seg styre. Det er, når alt kommer til a lt , spørsmål om indi videnes forskjellige forutsetning er , v iljest y rke og handlekraft.

N år j eg i det hele tatt tar opp en slik problem s tilling til debatt her og nå , er d e t ikk e fordi jeg ønsker å in vo l vere bak ere og konditorer i en filosofisk fektekamp , men fordi jeg ønsker å få belyst visse sider ved bransjens utvikling , og h vorledes fagets ut øve r e ser p å betydning en av denne.

For mange , mange å r tilbake ble det skrevet en bok med tittelen : «Alle tenk er p å seg, d et er

bare jeg som tenker på meg. » Bakernes tillitsmenn i organisasjonen s styrer og utvalg tenker embedsmessig på bran sjen. Jeg har imidlertid inntrykk av at det br ansjemessige synspunkt sjelden gjør s eg gjelden de når fremtidsperspektivet trekkes opp og fremtidsrettede aktiviteter skal gjennomføres. D et ofte effektive , men såre se lv iske og kanskje av og til for trange bedriftsøkonomiske syn e r ikke a lltid tilstrekkelig. Det kan tenkes at det som er til b es te for bran sje n ogs å i det lange løp er til be s te for h ver enkelt, se lv om den enkelte i øye blikket ikke kan dra direkte fordeler av det.

Men v il De si: « J eg har mer e nn nok med å hold e unna sk jær og strøm når det gjelder min egen forretning om jeg ikke også skal styr e bransjens problemer , - enn si gj ø re forsøk på å sp renge et nytt e l v eleie .»

Men tilbake til realitetene . Kikker vi over grensene mot syd mot Danmark og mot øst mot Sverige , vil v i kunne iaktta at utviklingen i bak er- og konditorbransjen der har tatt forskjellige ve ier Jeg kan ikk si hva årsakene er til dette , men d et faktiske forhold er at man i Sverige h ar f å og store enheter , stor indu strie ll e foretak s om dominerer fullstendig. I Dan -

mark derimot er det vese ntlig småbakere med enkelte brødfabrikker inn i mellom. Jeg skal ikke her ta standp unkt til hvilken utvik ling som er best for bran s jen , men det jeg gjerne vil ha svar p å er:

H vilken u tv ik li n g øns k e r bakerne i Norge?

Ønsker vi her at utvik l ingen ska l gå i retning av få og dominerende storindustrielle foretakender , eller ønsker vi en jevnere strukturutvikling med mange leved y ktige småbakere og enkelte storforetak ender inn i mellom ?

H ar fagenes utøver e her hjemme dannet seg en mening om hvilken bransjestruktur som v il gi den be ste grobunn for enkeltfirmaets veks t i fremtiden? I så fall hva gjøres for å sty re ut v iklingen i den retning man ønsker?

Her er vi ti l bake til skriften o ve r denn e episte l :

« K an og vil v i beherske fremtiden, e ller vil v i beherskes av tilfeldighetenes sjansespi ll? H vis man b å de vil og kan sty re istedetfor å la seg sty re , bør man snarest sette seg ned og bli enige om h vem og hvordan.

« Mitt kall er kun at spørge , ei at svare. »

Per Agn a lt.

ROSINEN I KAKEN ...

CALIFORNIA ROSINER

fra verdens beste fruktklima. De er garantert et solmodnet naturprodukt av toppkvalitettil fordelaktig pris

Samtidig får De jevn kontrollert kvalitet - rene rosiner, fri for stener og sti Ik .

Og Deres kunder ser tydelig hva de får CALIFORNIA ROSINER er saftige, mørke - og er godt synlige i bakverket.

CALIFORNIA RO SINER

TIPE

tralleovner

leveres i 2 ..ut førelser :

TIPE-REVENT

med reverserende luftstrøm

TIPE-SNURRAN

med traller som roterer sakte inne i ovnsrummet under stekningen

For ol je, gass eller elektrisitet

For allslags bakverk. Gir pene og 1evne varer .

TI P E - S N U R RA N leveres driftsferdig fra fabr i kk

Settes på plant gulv og mot vegg på begge langsider og bak Bare fronten må være tilgjengel i g

Trallene kjøres rett inn i ovnen.

Som hovedovn eller som kompletteringsovn i større bakerier .

Med T I P E- S N U R RAN og

TI P E- R EVE NT skjæres omkostningene med ovnsarbeidet radikalt ned

Vi gir gjerne nærmere opplysninger

TIPE-SNURRAN

Den første tralleovnen ble laget av TIPE i 1959. Dermed skapte TIPE et nytt begrep innen bakeriteknikken

Siden 1959 har TIPE levert et stort antall tralleovner og stadig utviklet og forbedret ovnene.

TIPE ' s store erfaring på tralleovner er en betryggende garanti for førsteklasses materialer, utførelse og virkemåte

Eneforhandler for Norge

PATENTSØKT

Sammenslutninger og Satnarbeidsavtaler

T en densen går i retning av storr e enheter b å de innen produksjon og varehandel , og de små har vans kelig for å klare seg. Ett middel til å møte konkurran sen er å slut te seg sammen, så at man sam men med en eller flere andre inte resser te selv er med i en større enh et.

S like sammenslutninger kan ha ma nge former , fra mer eller m indre fastsatte former for samarbei de til hel integrering. Mange er s ikkert også oppmerksomme p å de muligheter som samarbeide eller s am menslutning byr på , og det ka n trygt sies at interessen for den ne saken er s tor i Norge , men rel a tivt sett er det ennu ikke så ma nge bedrifter som har gått til sli ke skritt , særlig ikke de små.

Grunnene til denne tilbakeholde n het kan være flere. Man er re dd for å miste sin selvstendighe t . eller man våger seg ikke i ka st med et tiltak av så avgjøre nde betydning , fordi man ikke er på det rene med hvi l ke konsekv enser det kan føre til. Heller ikk e er det lett å vite hvilken form

for samarbeide som er den beste i et gitt tilfelle

Den første forutsetning er naturligvis at man er villig til å samar beide , men da må man ogs å vite hva det er man vil. Med andre ord, de interesserte må så tidlig som mulig komme til forståe lse , og sette sin må l setting på papiret. Dette bør gjøres så detaljert og nøyaktig som mu lig, så man ikke se nere skal komme opp i diskusjoner om hva man egentlig mente Det v il trygge tilslutningen fra persona lets side , hvis ansvarlige medarbeidere tas med på råd på dette trin

Alle former for sammenslutninger e ll er samar b eide medfører visse juridiske og skattemessige konsekvenser som man må være klar over før man gjør sitt valg. I ngen b edrifts leder kan ha det fulle kjennskap til disse på forhånd D et er dette d en foreliggende lille bok søker å h jelpe på P å vel 100 sider gis en or ientering om de forskjellige former for samarbeide e ll er sammens l utning, supplert med forskjellige betraktninger og erfaringer som er ned-

E n vei led n ing for industribedrifter Utgitt av Norges Industriforbund og Norsk Produktivitetsinstitutt

tegnet efter intervjuer med folk som a ll erede h ar forsøk t seg. M an får en omta le av sammens l utninger og fusjoner , om fremgangsmåten ved slike tiltak , om skattemessige virkninger m. v. samt metoder for verdiansette lse og takster.

Neste kapitel omhand ler samarbeidsavtaler og ordninger , om det forberedende arbeide, hva en avtale bør inneholde , valg av se lskapsform, forho ld til pris lovgivniingen , og erfaringer fra samarbeidsti l tak

Videre behand les forskjellige former for samarbeid , om innkjøp, sa l g , eksport, produksjon m. v. , lisensavtaler , utveks ling av erfaringer, felles bruk av lokaler og kons ul enter, underleverandører osv. , og eksemp ler på eksisterende sammens l utninger og samarb eidstiltak

Sist, men ikke minst, får man en innføring i finansieringspro b lemene og finansieringski ld er, og en litteraturoversikt

V i tror boken v il vise seg meget nyttig for dem som overveier sammens l utning e ll er samarbeide.

Cn .ny landevinning

.

Elektriske nettbåndovner

Vi har den store glede å presentere våre moderne EL VA elektriske nettbåndovner Med dette produkt har norsk industri gjort en ny landevinning , og vi er stolte o v er å kunne meddele al ovnene driftsmessig og bakerteknisk står fullt på høyde med de beste utenlandske

Under konstruksjon og fabrikasjon av disse nettbåndovner har vi valgt utelukkende å gå inn for beste sort materiell og høyeste faglige standard i utførelsen

Allikevel ligger våre priser rimelig an i forhold til utenlandske

ovnsfabrikata

Vi tilbyr gunst i ge betalings vil kår og hurtig l e ve ring Vi står til tjeneste med utarbeidelse av prosjekter

Ved kjep av en norsk ovn vil De kunne dra nytte a v vår service

tjeneste -

Lang Qarant i

I tillegg til disse ovner leveres også automatiske raskeskap varmevekslere , transportanlegg og annet spesialutstyr

Fr ukt-

ve tekrans

En tung veiekrans med frukt i, hå llbar och trygg ge nom sin fasta konsistens.

Copyr ight : Richemontskolan Fach schule und Versuchsonsta lt d es Sc hwei zeri schen Verbandes

Fordeg : (fordegslemperatur 26°()

2½ dl mjolk

50 g jest

400 g M jol

Låt fordegen jasa men var myekei aktsom om all degen inte jaser så mycket att den faller.

Deg :

2½ dl mjolk

20 g salt

lO g malt

100 g socker

50 g hol"}ung tillsammans med fordegen

200 g mandelsplitter

100 g hackade syltede apelsinskal

900 g mjol

4 egg och 100 g smor arbetas sedan efter hand in i degen. Till sist inarbetas 300 g russin ulan att man bearbetar degen for kraftig!.

~e gen får vila 1 ½ limma och slås samman 2 gånger und er !id en. Degbitarna som avvegas ti ll kransor formas som s r:n ala limpor varvid skall beaktas all en rak »som » gores y_,_ d formningen. Kransen skall ha stor diameter ty degen Jas er kraftig!'. Låt de jesta kransarna s tanna av utan for

roskningen, pudra dem kraftig! med florsocker och gor några skorpa s nitt med vass kniv som bilden visar. En d e l av flo rs ock ret karamellerar unde r bakningen och kransen få r då e tt tilltalande aptitligt uts ee nde

Med k ra men spril sos en lir e n dekor på Sochersn itten Ju enklore ett bakverk ar d e sto mer omsorg sk oll laggos ner En kl o ddig snittbokeise cir int e delikat hur bro den an borde smaka. Ogot s intryck eir halva smaken!

Recept till anslag :

3/4 I agg vi to

600 g socker till marang 12 g mojspuder (b londo s sist i morcingen)

600 g smor (smaltes hett )

600 g hockod couvertur e (inrores och smaltes)

1/ 2 I aggulor (inroros)

Ju st innan morangen ar fordigvispod blondos

1/ 2 kopp votten i smormossan och bådo de iarna blondos Si st tillsatte s 600 g mjol.

Recept till kremen

1 I korfegradde

500 g smor (kokos upp )

250 g blockchoklod (blondos i)

Får vilo två dogor och vispos se dan porost och blir latt som vispgreidde.

Forst sedan aven aggulorno hor blondots i mosson rores mjolet i ordentligt - men med fo rs iktigo ro reis er !

Kremen spritsos i med hjalp av en sleit tyll. Två bottno r sotlos s ommon och s trykos s lata i konten.

Månod e ns bokverk från Sver ig es K,

Sachermas sø 601- kantp låt se n an vend• avfall.

Sn Sk d•

o nd itor -Fo renings Fockskolo U ppsolo

Copy r ig ht Konditorfackskolan

Fata Kanditorn

Sachersnitt

En mycket hållbar, rationoliseringsvanlig oc h verk ligen god bakelse D en f ylligo Sacherma ssa n l a mpar sig utmark! att fry so ner i stora satser D et a r enbort g l aseringen som får anstå Lan gde rna skall ti:ias upp fo r art efter glaseringen skaros. Ar i bJtibn l ika fi na som nybakade!

n for d e las jamnt i en stollPå d etta v i s kan hela sat:is uta n att d e t bli r nå go t

itten g loseras med n6tglasyrmas5a

e,k l ~t tas t genom att halla glasyren e I o ver hela kakan

man sk a ra hoga anslag tiil sni t t lager m a n med for del e n rak metalllin ja l t ill hj a lp

Chokladmassan måste vara helt smidig då den forsiktig! blandas i marangen.

att anvand a -en tun n och vas5 kniv och torka den eme l lanåt erhål l er man de r eneste snitty torna.

Skall

Snitten delas absolut raka m ed vass kniv

Genom

Fruktlangder

Ingredi ens er M or d eg M a nd e lm assa

Cho k la d Vanilj k rom

A n s la g

(Frukt )

Jo r dgub b ar Pomo si n

Arbetsbeskrivning

På e n 7 cm br e d mo r de gs• lengd s pr i tsas p å b å da sido r mand e lmassa med s lat tyll. Eft e r bak nin qen p e nsla s den med choklad , i milten spritsa s v an iljkram , på de tta lagges an s lag s om p e nsla s m e d rn ck e rl og, garne ra s m e d jo rdgubbar , p omo s in , man • de l i kante n

Brød-Fakta kontakter

tnøllene

Den 20. januar hadde BrødFakta arrangert et møte med toppledelsen samtlige norske møller, og det var meget tilfredsstillende å se at oppslutningen var fulltallig. Programmet var lagt opp som en orientering om den norske bakerstands stilling, om Br ød-Faktas formål og ar beid småte , og med en diskusjon om h vordan man best kan fremme forbruket av mel og brødvarer i

Norge .

Bakermester Kaare Nordby ønsket velkommen. Han fremhevet samhørigheten mellem møllere og bakere og ønsket en utvidet kontakt utenom Brød- Fakta s arbeidsutvalg og råd. Vi har i lange tider levd i et regulert samfunn som kan ha hemmet den naturlige utvikling, og de mange nye impulser som nu trenger seg inn på oss gjør det nødvendig for de interesserte å komme på talefot.

Landsforeningens formann, Bjarne Landvik, ga et overblikk over sti llingen i dag , som er preget av det store kapitalbehov ved nyetablering av bedrifter og den raske utvikling både på produksjons- og salgssiden , særlig inn en

næringsmiddelindustrien. For bakerne er de tidligere lokale salgsområder utvidet, men man møter også en sterkere konkurranse Skal man klare seg må man stre be etter høyest mulig effektivitet og være langt fremme med hens yn til kvalitet og service. Lett er ikke dette , og en del bedrifter må nødvendigvis falle fra, men erfaringer bl. a. fra Sverige viser at de bakere som har forstått sin stilling og evnet å tilpasse seg godt kan hevde seg.

Bakeren av idag må være hjemme på mange områder , bedriftsleder og planlegger, produsent , se lger og meget mere , og han vi l trenge et organ hvor han kan henvende seg og søke råd i et knipetak.

Konkurransen utefra er merkbar, den omfattet således ca. 5 millioner kroner i 1964 , og den kan komme til å øke, selv om de norske bakere , da de først våknet , har kunnet ta kampen opp med hell. Møllene må også være interessert i å møte denne utenlandske konkurranse, da importen betyr mindre forbruk av norsk mel. Det kan for eksempel ten-

kes å oppstå « grensebakerier » som kan produsere billigere br ødvarer , da man i Sverige har friere arbeidstidsordning og lett kan få til treskift-ordninger.

Hvi s utviklingen av selvbetjeningsbutikkene ska l fortsette som hittil, kan den situasjon oppstå at bakeriene mister sine egne utsalg og går over til rene produksjonsbedrifter. Markedsføringen er en ko st bar sak som bare storbedriftene kan gjennemføre i egen regi, de mellemstore og mindre trenger hjelp og støtte Brød - Fakta har med sitt ar beide allerede vunnet en god posisjon hos bakerne , og det var å ønske at dette arbeide kunne utvides. Det vi lle være godt om møllene kunne komme mere aktivt med , og Landvik antydet som en mulighet at hver mølle innen sitt distrikt kunne arrangere kontaktmøter med bakerne for diskusjon av felles interesser.

Direkt ør Agnalt redegjorde for arbeidet med å øke forbruket av mel, og fremholdt som sin erfaring efter to års virke at propaganda alene ikke er nok: K valiteten av bakervarene må heves i

PALS SPRØYTEGELE

- Pals sprøytegele har i 15 år vært den førende på markedet.

- Pals sprøytegele har vært eksportert i store kvanta gjennom mange år til land som tidligere ikke hadde brukt sprøytegele.

- Pals sprøytegele har vært valgt ved kurser og demonstrasjoner ved fagskoler i inn- og utland , blant annet i Sverige og Tyskland.

- Pals sprøytegele har uovertruffen smidighet , friske farger og god smak ! KJØP

OSLO

t ak t me d arbeidet for å øke salget. De t er ikke nok å levere «det som fo lk vil ha », man må by noe som er enda bedre Bakerne må t a s ikte på å påvirke publikum og u tv ik le sin kvalitets s ans , det m å ikk e bare tas tekniske hensyn i ret ning av å få et gitt kvantum ut ti l bestemt tid. Dette trenger de ass istanse til, og det trenges et organ som kan være til hjelp på a lle felter , produksjonsmessig som merkantilt.

Dire ktør Meidell som representan t for møllene , Nordby og Landvik har dannet et utvalg , med dir e ktø r Agnalt som sekretær, for å un dersøke mul ighetene for å få e ta blert et slikt organ Arbe idet ko or dineres inntil videre av BrødFa k ta , og man har i første omga ng konsentrert seg om finansie ri ngen , som er en forutsetning fo r at planene kan føres ut i livet. Ba kerne behøver konsulenthjelp , og på en eller annen måte må sa ke n l øs es.

Konsulent Egil Tresselt pekte p å viktigheten av å få kontakt me llem de enkelte grupper som v a r interessert i å fremme forbruke t av mel. Penger må til for å s ka ffe de dårligste innen bakerib ra nsjen konsulenthjelp. Dårlige p rodukter går ikke bare ut over p r od u senten selv, men bidrar til å bringe hele bransjen i vanry.

Derfor er det viktig at alle bakere hjelpes til å bli « fullverdige konkurrenter » Bakerne må få tillit til konsulentene , innse at de b å de vil og kan gjøre noe for dem. I USA er møllerne de som gir bakerne den største hjelp - de norske møllere bør også interessere seg for bakerne og være med å løfte i flokk .

Møtet ble avsluttet med en rundebord s konferanse Her fortalte direkt ør Maar litt om si ne erfaringer fra mineralvannbransjen. Selv om de enkelte fabrikker driver for seg selv, så er det meget som kan gjøres for bringe varene frem i butikkene så de er synlige og lett tilgjengelige. Man har hjulpet kj ø pmennene med kurver og utstillingsmaterialer , delvis som lån , og dels med avbetalingsordninger Noe lignende burde også kunne gjøres for bakervarer i selvbetjeningsbutikkene.

Direktør Meidell minnet om at bakerne bør tenke fremover og se lenger enn til dagens marked Vi lever i en ekspansjonstid , og med økende folketall vil også behovet for bakervarer automatisk stige. Bakerne må regne med denne naturlige ekspansjon , og planleggge sin produksjons- og salgspolitikk for 1980 !

Det ble en del diskusjon om hvorvidt møllene s selgere kunne

v irke som konsulenter. Dette måtte i tilfelle være et fremtidsmål, da det krevet spesialutdannel se, men kvalifi se rte folk ville alltid kunne gjøre regning med bakernes interesse Landvik mente at det ville være heldig om den enkelte mølle innkalte bakerne innen sitt disttrikt til konferanse for eksempel en gang om året. En s lik gjensidig kontakt og orientering kunne være nyttig . Særlig bra v ille d e t være om møllenes teknikere og fagfolk medvirket. En sentral konsulenttjeneste kan administreres av Brød-Fakta, mens møllenes selgere kan formidle kontakten mellem bakerne og konsulentene Ikke minst burde bakerne få rettledning i moderne markedsføring. Det må også legges vekt på å skape pene og sa lgskraftige pakninger for bakervarene, dette er på mange måter et forsømt område , hvilket prisforskriftene får ta s in del av skylden for.

Alt i alt var det en givende konferanse Brød-Fakta hadde arrangert. Det fremkom en rekke gode ideer , og den fu ll tallige oppslutning fra møllenes side og den store interesse som ble vist gir håp om at den viktige sak med konsulenttjeneste bør kunne løses

Belgisk h ilsen til norske kolleger - faglig utstilling

Redaksjonen mottok til jul en h ilsen fra den belgiske landsfore ning av baker- og konditormest re med ønsket om en gledelig ju l og et godt nyttår Billedet utenpå kortet er utført av en moderne k unstner, Robert Maufort , og har

som motiv : Stilleben med brød

Det fremgår forøvrig av kortet at det skal arrangeres en utstilling « Brødet i samtidens malerkunst » i Malines i forbindelse med den faglige ut s tilling Euroba , som skal

holdes i Heysel-Bruxelles den 6 .17. mars . Euroba-utsti ll ingene er så vidt vi forstår årlige foreteelser, og etter det vi tidligere har s ett av brosjyrer etc. vil utstillingen være vel verd et besøk.

Styremøte • 1

Styremøte i Landsforeningen ble holdt den 24 januar. Formannen åpnet møtet, og ønsket direktør Faafeng velkommen Der ble referert 19 utmeldelser fra landsforeningen, for en stor del som følge av opphør. Andre skyldtes kontingent eller organisasjonsforhold som man vil forsøke å f å ordnet. Der var fire innmeldelser.

Br ød-Fakta har tatt skritt til å få opprettet et servicekontor for b akeri- og konditornæringen. Det har vært kontakt mellom Statens kornforretning Den norske mølleforening og BKLF samt Br ødFakta , og det er nedsatt et arbeidsutva lg med direkt ør Meidell. Kaare Nordby og Bj arne L andvik som medlemmer og med direktør Agnalt som sekretær.

Når utvalget s innstilling foreligger v il M ø lleforeningen og BKLF h ver for seg måtte ta stilling til opprettelse av et servicekontor, herunder be vi lgningsspørsmå let.

Styret diskuterte ønskeligheten av å få opprettet et s likt serv ic ekontor , og det var enighet om at det var behov for et organ til hjelp for bakerne. Det ble også pekt på at man må ta sikte p å å få utnyttet de servicem ulighet er som allerede finne s , såsom margarinfabrikkenes og maskinforhandlernes tjenester, og ikke minst Bakerlaboratoriet h va angår tekniske spørsmå l. For dette s istes

BKLF

vedkommende ble det pekt på at det må flere folk til. hvis det skal makte et slikt utvidet arbeide. Det var vi ktig at også konditornæringen ble tilgodesett , da NCL hadde hatt spørsmå let om et serviceorgan på sitt program.

Arbeidet innen Erfa-gruppene ble også nevnt, og det ble minnet om at mange verdifu lle råd og erfaringer var blitt utvekslet her

H va økonomien angår, var styret klar over at dette ikke kan binde landsforeningen gjennom noe fast tilsagn overfor andre, men man vedtok enstemmig følgende uttalelse :

« Baker- og konditormestrenes land sforenings styre går inn for bevilgning til drift av en « Bakernes konsulentvirksomhet » med de nødvendige midler til å dekke opp land sforeningens tredjedel av utgiftene til driften. »

Et foreløpig regnskap for Baker og Konditor ble fremlagt. D et utvidede format og det nye utstyr medfører økede utgifter, og man drøftet forskjellige forholdsreg ler for å redusere disse.

Formannen refererte et kompensasjonskrav fra Norges Kolonial- og Landhandlerforbund , og Landsforening ens foreløpige svar av 12/ I., hvor man h ar henvist til tidligere forhandlinger og de nu forestående tarifforhandlinger. Man var enig om at ytterligere tilsvar ikke var påkrevet.

Til styremøtet var kommet detaljert program for det kommende land smøte, og det ble fremlagt et utkast til sirkulære som skal utsendes til medlemmene. Med dette skal som eget bilag følge program for den faglige kongress , som vil omfatte emballasjespørsmål med foredrag av eksperter på forskjellige felter og en mindre utstilling Ørvar Helgesen , som forestår arbeidet med den faglige kongress , fikk fullmakt til å reise til Trom sø litt forut for kongressen og hjelpe til med at alt kommer i orden til åpningen M ø teavgiften for kongressen settes til kr 50 ,- Man besluttet å ta lydbåndopptak av foredragene.

Arrangementet for kongre ss og landsm øte ble gjennomgått i sin helhet

Fr a en industribedrift forelå henvendelse om to-skiftordning men da s lik adgang er gitt gjennom den nye bakerlov , fant styret ingen grunn til videre bemerkninger. Med hensyn til søndagsarbeide fant styret at hvi s man ska l gå inn for at søknader i denne retning ska l innvilges , m å det sørges for at det blir lik adgang for alle til dette

Fra Erfa-gruppe 1 forelå et spørsmål angåen de vekt be stemmelser for br ød , og man refererte Prisdirektoratets kunngjøring nr. 19/ 1960 Man ble enig om å søke om adgang til i hvert fall å kunne

Der gikk resten - allerede!

Fr istende FA VORIT-wienerbrød selges hurtig unna.

Gode w ienerbr ø d til k a ffen blir fort -en vane. Jevn , høy kvalitet bygger opp sikker avsetning dag etter dag. FAVORIT margarin er et viktig r åst off i gode w ienerbr ø d: Myk , lett å a rbeide ut - bordmargarinens s mak og rullemargarinens egenskaper. Det merker man lett på wienerbrødene! - og på salget!

z vi Ovnen er patentsøkt i A. de fleste industriland

Her ser De dreieskiven trallen står på

ENEFORHANDLER FOR NORGE :

Spar arbeidskraft , ROTA TOR er revolusjonerende

Vi har allerede 50 ovner og vil ha flere i drift over årsskiftet fra Hammerfest til Kristiansand S

Dett~ resultatet har ovnen æren for

Se den i drift

Da blir De og overbevist.

Ovnen baker alle bakevarer .

Oppvarming elektr isk eller olje

Fronten i rustfritt stål.

Automatisk temperaturregulering . - Innebygget kaldtvannssteam

Ovnen er forsynt med tidskontrollur

levere opp s k å ret og innpakk e t form br ø d i v ariert e v ekter Erf agrupp en ø n s k e t også friere bestem me ls er om arbeidstid og adgang t il å s tille vikar , men i betrakt ning av a t den nye bakerlo v netto p p er tr å dt i kraft kan denne sak ne ppe lø ses nu H v is derimot spørs må let om fem dagers uke blir reis t , v il det bli aktuelt å ta saken opp.

D ire kt ø r Faafeng refererte en sak o m omsetningsa v gift på fyrings o lje til oppvarming av baker ier Hvis s lik oppvarming er

e n n ø d v endig d e l av produk s jon sproses s en, k a n s p ø r s m å let om oms etning s avgift ta s opp Det ble overlatt direktøren og Bakerl aboratoriets leder å arbeide videre med s a ken

Det ble en del di s ku s jon om fremgangsmåten v ed tildelinger fra understøttel s eskassen og h v ilke kriterier som skulle legge s til grunn for vurderingen , og en ble enig om å t a di ss e regl e r opp t il n æ rmer e dr ø fting Man fant de t eller s ikke uriktig , slik s om det nu praktisere s, a t tre a v s tyret s

D ødsfa ll

Fors ø ksleder , dr a gric Gunnar Ø verby avgikk ved d ø den den 2 8. januar efter en tid s s ykdom Dr Øverb y arbeidet i Statens kornforretning s iden 1930 , hvor han hadde norsk korn som spes ialitet . Her gjorde han et rikt n y brott s arbeide , og mange er de Meldinger fra Statens kornforretn ing som b æ rer hans navn

Studiet a v kornet omfattet og s å bakefors ø k , og det ble derfor innrettet et prø vebakeri ved Kornforretningens laboratorium Det

var naturlig at dr . Øverby kom i kontakt med bakerne , og h a n fikk med å rene mange venner innen den norske bakerst a nd. Alle s om læ rte h a m å kjenne , satte pri s på hans v enne sæ le vesen , hans kloke innsikt og hans lune hum ø r. Vi lyser fred o v er han s minne

Arn e S c hul e rud.

D ødsfall

Bakerme s ter Nicolay M Berv en i Bergen d ø de lik e før jul, vel 75 år gammel.

Innen sitt fag n ø t Berven stor anseelse som den dyktig e fa gmann , og innen sin nærmeste krets var han med sin enkle , s unne livsinnstilling skattet s om den p ålitelige , gode v enn , alltid å stole på

Sin fø rste bedrift , Tollbodalmenningens Bakeri , dre v han i mange år til han i 1935 flyttet bedriften over til Ladegårdens Dampbakeri som han da o v ertok. Det er en rik v irk s omhet s om h a r

medl e mmer behandler innkomne sø knad e r og refererer dem for det sa m lede styre som bevilgende myndighet M a n fø lger s tort sett de t r e' s inn s tilling , men s tvi lstilfellene behandle s a v hele styret . Skiltene til kakeformidlingen er nu ferdige , og det ble besluttet å fakturere dem til sel v kostende plus forsendelsesomkostninger, s ammen med k a talogen s om og så e r klar Meddelel s e herom s end es medlemmene hurtigst mulig.

Der ble og s å behandlet en rekke mindre s aker og referat s aker.

utfoldet seg gjennom alle disse å r Utviklingen innen baker - o g konditorfag e t va r p å stadig fremmarsj , og modernis e ring og nyans kaffelse a v format v ar stadig n ø d v endig om tidens krav skulle f y lles

God v urderingsevne og stor arbeid s kraft g a her den po s itive inns ats som førte bedriften stadig frem Den har de senere år bes kjeftiget ca. 60 personer og har etterh vert ø ket sitt produksjonsområ de

Nic Ber v en v ar en markant personlighet hvilket kom tydelig til uttrykk gjennom de mange tillit s ver v s om ble ham tildelt gjennom å rene . Innen Bergens Håndværk s- og Industriforening har han væ rt medlem a v direksjonen, form a nn i Hånd v erkeravdelingen , og formann i Bergens Bakermesterlaug Han var også medlem av Underst ø ttel s eskassens styre og forstander for denne institusjon. For s in inn s ats i BHIF's forskjellige organer ble han tildelt foreningen s hederstegn

Fra laugene

På Laugsmøte i Oslo Baker- og Konditorlaug den 26. januar i år, holdt driftsingeniør Schøning foredrag med lysbilder om siloanlegg, fortrinnsvis plassert i friluft. Det er nu høstet adskillig erfaring på dette område, idet det i lengere tid har vært i bruk slike siloanlegg. Det viser seg at temperaturen ikke innvirker på transporten inn fra siloen, og at det heller ikke oppstår kondens Renholdet er heller intet problem , om man nok kunne ønske øket antall mannluker . Det enkleste anlegg som ble beskrevet, var en silo med kapasitet 6 tonn Dette ble oppgitt å koste ca kr 12.000 ,-, inklusiv et enkelt betongfundament. Det hadde en transportskrue på maksimum 5 m lengde.

Et anlegg i friluft kan bygge s ut etterhvert på enk le betongfundamenter, og s kulle derfor ligge innenfor mulighetens ramme for et stort antall bakeribedrifter rundt i landet.

Flere av laugsmedlemmene hadde s p ø rsmål til foredragsholderen. Det gjaldt rengjøring av s iloen , kontroll av det leverte melkvanturn , samt prisreduksjonen ved bulk-levering

Te lemark B aker- og Konditormestres

sammensl utn · ing

har holdt årsmøte på V råda! turisthotell. Årsberetning og regnskap ble referert og godkjent.

To bakerier i drift på lnternor-Ga-messen

Internor-Ga-messen , som skal holdes i Hamburg den 17 ,-23 . mars , vil få et betydelig bakeribetont innslag Ikke mindre enn 50 fremtredende firmaer på bakerimaskin - og utstyrsområdet vil være representert , og dertil kommer to arbeidende mønsterbakerier

Når messen som har hovedvekten på hotell - og restaurantbransjen, legger så stor vekt på bakerog konditorsektoren , så er det fordi disse bransjer må tilpasse seg den smaksut vi kling som er en

følge av at folk reiser en ganske annen utstrekning enn før De kommer til andre land , får annen mat og andre former for bakerva rer , de liker dem og vil gjerne ha dem også når de kommer hjem Utenlandsk bakverk bør ikke lenger væ re sjeldenheter på tyske restauranter, heter det. Derfor byr messen på det hittil rikholdigste utvalg av bakerimaskiner og utstyr, og det fremholdes at utvalget er preget av personalknappheten og rasjonaliseringsbestrebelsene som er en følge av denne ,

Valgene ga dette utfall : P A Hermansen , Brevik , formann , Bjarne Landvik , Notodden , nestformann , Christian Trondsen , Skien , kasserer , Kaare Skau Knutsen , Porsgrunn . s ekretær , og D . A. Daniel sen, Skien, styremedlem . Varamenn: Sverre Hem, Skotfo ss, Sigurd Ol se n , Stahelle , og Bjarne Thingstad , Tollnes Etter å rsm øte t var det hyggelig fest med damer Her var det bl. a. tale av formannen i Baker - og Konditormestrenes landsforening , Bjarne Landvik, Notodden, og av formannen i lauget , P A Herman se n , Brevik - Aftenens fortrinlige toastmaster var Kaare Skau Knutsen , Porsgrunn Søndag kjørte man med buss den nye Gautefallveien og h jem til Porsgrunn og Skien .

med andre ord , det er det me s t hensiktsmessige som utstilles.

De to mønsterbakerier er høy s t moderne, og det vises det aller nyeste i eltemaskiner , rundvirkere og oppslagsmaskiner , planethjulpiskemaskiner og helautomatiske rundstykkemaskiner Også moderne bakerovner er rikt representert.

Om dypfrysingen sies det i en pressemelding at både rundstykker og brød kan produseres for lager , og at de efter opptining ikke er til å skjelne fra nybakte va rer . For serveringsvirksomheten finnes det naturligvis alt mulig : Kjøkkenanlegg, grillutstyr og fettkokere , oppvarskmaskiner , kaffebryggere og skjenkeutstyr med meget mere

Stekes, dypfryses og selges i sa mme emballas je.

• I aluminium

- en glimrende emballasje for baker- og konditorprodukter.

Våre aluminium-former forenkler produksjonen og markedsføringen - ingen skraping av plater - kortere steketid - bevarer smaksstoffeneriktig størrelse til hvert bakverk - forenkler pakkingen - ingen fare for brudd - selvbærende former.

Vi står med glede til tjeneste med prøver og brosjyre

"7!oliefal,r;kken ::zl._J

(TIDL. OSLO STAN IOL - & METALKAPSELFABRIK A.S ) Fabr ikk og hovedkontor : Røykenvn. 142 , Asker , tlf 7815 60

SALGSKONTOR : DRAMMENSVEIEN 40, OSLO • TELEFON 44 38 00

ETA9LEJH 1911 1

SALG OG

MEDDELELSESBLAD TIL ALLE SOM SELGER BAKERVARER SERVICE

FEBRUAR

NR. 2 -1966

HVA GJORDE JEG?

Jeg heter Tove Hansen og er ansatt for å selge bakervarer. Til å begynne med syntes jeg ikke noe særlig om jobben. Det var mye jeg mente kunne gjøres i i forretningen, men som ikke ble gjort . Så en dag tok jeg selv init iativet, gikk til min sjef og sa : « Jeg v il gjerne gjøre noe for å selge mer, kan jeg få lov ?» Jo, visst kunne jeg det Han var hyggel ig og imøtekommende, og dagen ett e r tok jeg fatt

VINDUETFORRETNINGENS ANSIKT

Jeg har ofte spurt meg selv hva grunnen kan være til at jeg går inn i en forretning og kjøper en ting, og svaret er ofte blitt: En fristende vindusutstilling. Når jeg kjøper klær og sko, har dette veldig mye å si. På samme måt-e er det med matvarer - og brød. Derfor stilte jeg ut varer i vinduet slik at de forbipasserende

Salg av brødvarer

på selvbetjening

griper etterhvert stadig mer om seg. I Asker har kjøpmann A. 0. Kallager solgt brød på denne måten i over et år. Betjeningen kan fortelle at det går helt utmerket med stor salgsøkning og fornøyde kunder.

kan se hva vi har å selge. Salget går fremover takket være den «ansiktsløftning» forretningen har fått. Sjefen min er meget fornøyd og roser meg for det jeg hadde gjort. Det synes jeg er veldig morsomt, og enda hyggeligere er det at jeg fra nå av skal være ansvarlig for vareeksponeringen.

Jeg begynte med hyllene

Den grunnleggende faktor er renslighet og hyg iene Derfor begynte jeg med såpe og vann. Rene hyller er den beste garanti for at varene skal trives og kunde~ bli fornøyd

GOD VAREEKSPONERING GIR MERSALG

«God vareeksponering gir storsalg» - det hadde min søster sagt. Hun er ansatt i en annen forretning og kunne fortelle hvordan store stabler av hermetikkbokser solgte seg selv.

Derfor stablet jeg varer i hyllene - pent oversiktlig, men samtidig slik at det var lett for publikum å se

og velge det de ville ha. Det var morsomt å se hvordan varene lå der velordnet og fr istende. Jeg ordnet det slik at jeg lett kunne etterfylle hyllene etterhvert som det måtte bli nødvendig Kundene skal alltid få inntrykk av mye varer. Det er nettopp poenget ved masseeksponering.

BEST

-produktene tilfredstiller

kravet til god , moderne mat ,"

sier fru Anne Brunborg , husmor og matspesialist

Fru Anne Brunborg er både husmor og husstellkonsulent med lang erfaring når det gjelder matlaging idet hun har full hotellfagutdannelse bak seg. Vi treffer henne ivrig opptatt på kjøkkenet.

- «Hva mener De om BEST - produktene ?»

- «BEST-produktene er best,» sier fru Brunborg smilende «Det er så mange variasjonsmuligheter med BEST-produktene, de kan for eksempel med hell brukes til sammensetninger som salatdressinger, varme og kolde sauser, sennepsmør, kaviarsmør, m m. Dessuten har vi de deilige kompottene til desserter, kakefyll etc.

- «Kan De gi oss et eksempel på et par gode smørbrødoppskrifter ?»

- «Ja, gjerne.» Og hun anbefaler en sandwich. «Ta for eksempel BEST kaviar og bland det med BEST majones og sett til litt hakket gressløk,» sier fru Brunborg. Hun lager en velsmakende sandwich og lar oss smake

- «Det jeg nå har laget er enkelt og lettvint og samtidig godt. Det medfører ikke noe særlig merarbeid, men setter en ekstra spiss på smaken. Et annet eksempel : Bland Linnea plantemargarin med BEST sennep, - og De får deilig sennepsmør. Lag så et smørbrød med skinke og et med sennepsmør, legge de sammen og De får en alle tiders sandwich. Så enkelt er det » Kanskje De også skulle forsøke dette ?

sinaker best

- selges mest!

Derfor bruker stadig flere

MC Ekte Makronpulver eller MC Makronpulver All Round.

Begge typer makronpulver er ferdig til bruk bare ved å tilsette eggehvite. Massen fylles i butterdeigforete former ( deig til foring står på side 22 i vårt hefte Rullede Deiger). Ideell ovnstemperatur til marvposteier ca. 170° C. Pulverne gir også fine makroner, fyrstekaker og masariner. Ypperlig også til makronfyll i wienerbrød etc.

MC Ekte Makronpulver og MC Makronpulver All Round leveres i kartonger a 5 kg og papirsekker a 25 kg. Oppskrifter står på baksiden av pakningene.

så lite skal det til ... rned

Nyhet r 1-ra

Borgar

den første virkelige røre- og piske-emulgator

EMULETT er det riktige og beste kvalitet. EMULETT kan gå inn i hjelpemiddel ved fremstilling av Deres oppskrifter uten at De formkaker, bløtkaker og andre behøver å forandre fremstillingssammensetninger av masser måte De rsom De skulle trenge

EMULETT er en foredlet emul- det, har vi likevel laget en komgator , fremstilt og tilpasset den plett oppskriftsamling . moderne fagmanns behov til Spør etter den hos vår representant eller direkte til oss

EMU LETT - nyhet fra Borg ar

EMU LETT - gir lett og porøs t bakverk

EMU LETT - gir konkurransedyktige kaker

EMU LETT - gir Dem kortere arbeidstid

Reis • 1 Nord -Norge!

I forbindelse med landsmøtet har Winges re /s ebureau foreslåu følgende tur:er med avgang fra Tromsø torsdag den 16 juni

T u r nr.1

2 1 /2 a 3 døgn , pris kr. 150. - pr. pe rs. inkl. 2 overnattinger.

T romsø - Alta - Kautokeino

E nontekio - KaresuandoK ilpisjarvi - Tromsa

1 Etappe.

Fra Tromsø går veien til Breiv ikeidet. Herfra ferje over Ull sfjorden til Evensby Kjøretid inklusiv ferje ca. 1 time 3 kvarter.

Fra Svensby ca. 3 kvarters kjøring til Lyngseidet, det kjente gamle handelssted hvor det hele sommeren igjennom er et yrende internasjonalt reiseliv

Fra Lyngseidet går den store bilferjen « Jaggevarre » over Lyngenfjorden til Olderdalen. Turen over fjorden tar en time. Restaurant ombord.

Fra Olderdalen via Sørkjosen over K venangsfjellet med kaffepause på « Gildetun » Gjestestue hvorfra det er en praktfull utsikt. Kjøretiden fra «Gildetun » til Alta - 3 timer. O vernatting i Alta.

2. Etappe

Fra Alta går turen over Finnmarksvidda til Kautokeino , hvor man kan treffe flyttsamer i sine telt under sommerbeite. Kjøretiden - 3 timer.

Turen går videre fra Kautokeino forbi Aiddejavre inn i Finnland , passerer Enontekio og Karesuando til Kilpisjarvi. Kjøretid - 5 timer.

Overnatting på Kilpisjarvi Turisthotell.

Temperaturen her på denne årstid kan være 18-20 grader.

3. Etappe

Fra Kilpisjarvi kjøres nedover den vakre og ville Skibotndalen med sine fosser og stryk. Dette er samenes eldgamle handelsvei til Skibotn - den gamle markedsplass for handelen mellom Finnland og Norge.

Videre gjennom Lyngen med de ve l kjente Otertindene (Lyngsalpene) som er 1360 m høye, til Nordkjosbotn Kaffepause på Vollan Gjestestue , og videre ut Balsfjord til Tromsø. Samlet kjøretid inkl. kaffepause - ca. 4 timer.

Tur nr. 2

Overnatting Sorkjosen a n befales. Pri s kr. 70.-. Uten overnatting kr. 50..

Tromsø - Nordre isa -Tromsø. Total kjøret id ca. 10 timer.

Stort sett samme kjørerute som Tur nr . I , frem til Sørkjosen. Herfra går veien gjennom den vakre Re isadalen til Bilto. Kjøretiden her er 4½ time inkl. ferje over Ullsfjord og Lyngen Retur over Lyngseidet-Vollan-Tromsø.

Kjøretid - ca 5 timer inkl. kaffepause på Lyngseidet eller Vollan. Om ønskes kan overnatting i Sørkjosen ordnes.

Tur n r. 3

Pris kr. 20.-.

Tromsø - BrensholmenErsfjordbocn - Tromsø.

Fra Trom s ø med ferje over Sandessundet til Kva løya. Kjøreturen til Brensholmen tar ca. 2½ time, og her passeres flere interessante steder, bl. a. Greipstad

hvor utgravninger og oldfunn de senere år har vist at her har bodd mennesker i minst 4500 å r. P å veien til Rystrømmen kan man se helleristninger fra steinalderen

På tilbaketuren stopper bus se n på «Straumhella », Tromsø ' s me s t benyttede utfartssted. Troms ø

Arbeiderforening som eier stedet har ned lagt et stort arbeide og vi l her søke å bevare bygninger fra det gamle Tromsø Her finnes mange interessante ting som viser dag l igliv i gamle Trosmø

Her er det også anledning til å prøve fiskelykken , og når seien spretter som best en stille sommerkve ld er det yrende folkeli v på Hella.

D er v il medgå ca. 6 timer til hele arrangementet inkl. ca. 2 timers opphold på Hella

T u r nr . 4

Pris kr. 80..

Tromsø - Finnsnes - Skaland Tromsø.

Tromsø-Vollan, gjennom den vakre Må lselvdalen over Olsborg til Finnsnes. 4 timer Herfra ferje ti l Silsand. Overfart ½ time.

Fra Silsand går veien tvers over Senja til Straumsbotn Herfra ferje til Skaland.

Fra Silsand til Skaland inkl. ferje - ca. 2 timers kjøretid.

Om ønskes kan overnatting bestilles på Finnsne s.

Kan også kjøres til Gryllefjord og Torsken.

Påmelding til Turene oppgi nr. Påmelding må sendes snarest og er bindende

Opplysninger på alle Winge & Co. Reisebureau A / S .

Electrolux lanserer kafeteriadisken

Et nytt kafeter i asystem som bygger på modulerte seksjoner. Modulerte seksjoner betyr mer rasjonell produksjon som gir effektive enheter til langt lavere pris. Electrolux Modu l ux betyr også kafeteriadisk som kan avpasses det individuelle behov - Deres behov Electrolux-produktene er kjent verden over for brukskomfort , teknisk kval i tet og et tiltalende eksteriør Navnet Electrolux gir Dem også den avgjørende trygghet for dagens og fremtidens bruk av produktet. Et stort konsern står bak - med en solid og levedyktig organisasjon på såvel service - som salgssiden

Fra 23 til 27. mar s arrangerer Elektrohelios en storkjøkkenutstilling i Norges Varemesse på Skøyen - Utstillingen er spesielt laget for sykehuskjøkken , men også med apparater for alle formål innen storkjøkkenet

NORSK ELEKTROHELIOS A/ S

Drammensveien 154 - Oslo 2

Vi ønsker utførlige opplysninger om Modulux Kafeteriadisk

Navn :

Adresse :

ÅRSOVERSIKT FOR 1965 fra

Norske Håndverks- og Industri bedrifters Forbund

(utdrag)

I de siste år er det blitt en st erk interesse for « de mindre bedrifter» og ikke minst ga dette seg mange uttrykk i valgkampen i 1965. Det har vokset frem en erkjennelse av at de fleste bedrifter i produksjonslivet er små og at en god økonomisk politikk derfor må bygge på dette som et faktum. D en positive oppmerksomhet som nå gjør seg gjeldende vekker riktignok også motforestillinger; røster har hevet seg mot det enke l te kaller «småbedriftsromantikk ». Det er pekt på at forutsetningen for at småbedriftene i prod u ksjonen skal kunne overleve - i en viss u tstrekning ....- er spesialisering av produksjonen og samarb eid når det gjelder salg , eventuelt samarbeid med storbedrifter i form av langsiktige underleverandøravtaler. Hovedproblemet for norsk næringsliv er , sies det - at bedriftsenhetene er for små, at de er forholdsvis mindre enn i an d re l an d.

D et er meget riktig i disse betraktninger , men forho ldene varierer for meget fra bransje til bransje til at genere ll e betraktninger h ar verdi som veiviser. Her som e ll ers bør kartet avstemmes etter terrenget Saken er at veksten i vår produksjon i 60-årene har vært raskere enn i d e fleste andre land og langt raskere enn f. eks. i Eng l an d h vor bedriftskonsentrasjonen er kommet meget langt. Noe fundamentalt ga l t

med bedriftsstrukturen sin alminnelighet synes det derfor ikke å være, det for h indrer ikke at det kan være grunn til å fjerne de direkte hindringer som loven har stilt mot bedriftssamarbeid og ti l å oppmuntre ti l samarb eid hvor det er naturlig

For forbundet er det som nevnt ikke minst den tverrpolitiske anerkjenne lse av de mindre bedrifter som har karakterisert 1965 , en erkjennelse av at de mindre bedrifters særlige problemer i vid utstrekning er særlige problemer for norsk næringsliv i sin a l minnelighet.

I regjeringserk læringen er det da også sagt fra at Regjeringen vil gå inn for å fjerne skattediskrimineringen av de mindre bedrifter og søke å råde bot på det handikap de mindre bedrifter har på kredittmarkedet De konkrete ti l tak som er bebudet er viktige og nyttige, likevel kan det være grunn til å peke på at mange tilsynelatende forskjellige prob lemer kan føres ti lbake ti l en fe ll es kilde , en for vidtgående progressiv beskatning.

Såfremt Norge vil gi av k a ll på å ha den eksklusive førstep lass i skatteprogresjon , ville det mest øye b likkelig påtrengen d e be h ov for nye ordninger og reformer forøvrig bli sterkt redusert. Egenkapita l en i norske bedrifter ligger gjerne mellom 20 og 30 %, ikke minst dette forho ld gjør det øn-

skelig med tiltak som kan gjøre det mulig å spare i bedriftene som nå er meget sårbare.

De sosiale utgifter er noen grad et særlig problem for de mindre bedrifter , som vanligvis er arbeidsintensive - i motsetning til de kapitalintensive større bedrifter. Problemet er blitt skjerpet også i år. De ansatte har nå fordeler som nærmer seg 30 % av den utbetalte l ø nn

Rasjonaliseringsmulighetene i servicefagene er begrenset. Det er et faktum at omkostningsøkningen i disse fag nød ve ndigvis må dekkes av forbrukerne og derved representeres et klart inflasjonselement. Spørsmålet melder seg med stigende styrke om det ikke vil være gunstig å komme frem til et annet grunnlag for arbeidsgivernes andel av de sosia le utgifter , enn de rene lønnsutgifter. Ytterligere aktualisert blir spørsmålet når vi vet at de lønnsintensive mindre bedrifter har særlig b etydning i de økonomisk sett svake distrikt. D et er påtrengen d e nødvendig å få disse spørsmål avklaret før folkepensjonens virkn i nger inntrer for fu ll t.

Kirkedepartementet har nå oversendt stortingskomiteen et

En moderne bakerforretning kan se slik ut

La våre Montre selge Deres varer for Dem

Har De planer om å utvide, modernisere etc står vi gjerne gratis til tjeneste med hjelp til planlegning, og valg av riktige Montre

Vi har et utvalg av moderne Montre i alle størrelser, med og uten bakker Ekspedisjonsmontre , utstillingsmontre og kjølemontre med plass for 150 flasker. Kjølemonter uten flaskebrønd. Vindusutstillingsarangement.

Vi tilbyr gunstige betalingsvilkår

Be om tilbud og opplysninger.

Storgt 41 - Tønsberg - Telefon 11183

fo r s lag til rev1s1on av lærling lov en. Problemene i den faglige g runnopplæringen er på en vis vanske lig . Noen vil h a en bred og grundig innføring i et helt fag ut fra den tanke at man i fremtiden v il få så s tore forandringer at det er liten nytte å læ re bare et en kelt felt som meget lett kan bli ov erflødiggjort av utviklingen.

Andre mener at med den niårige s kole må man korte av på utdanne lsen for ungdom som ofte er s ko letrett og at en bred og genere ll utdannelse i praksi s er unødve ndig for den som skal arbeide på nye og s pesielle fagområder . Et ter forbundets syn må man i fre mtiden bygge på begge synsmå ter Det v il si at man opprettholder den n åvæ rende all-round utdannelse i faget , men samtidig å pner muligheter for en spesialutdannelse som betinger en lettere

fagprøve. Det foreliggende forslag til endring av lærlinglov og h å ndverk s lov inneb ære r en s lik oppmykning av utdannel ses mulig •· het ene og NHIF h ar gitt forslaget sin støtte. Forøvrig har forbundet pekt p å nødvendigheten av å stimulere tilgangen av læ rlinger , bl. a. ved å yte s tørre s tatstilskudd til lære bedriftene s lik at v i få r et reelt alternativ til full utdannelse på yrkesskole. Lærlingeordningen er realøkonomi s k en sæ rdele s rimelig utdannelsesform for offentlige

Problemene med etterutdannelse er blitt mer påtrengende . Bedriftslederen kunne tidligere greie seg på et vis ve d å trekke på den kunnskapskapital han ervervet i sin ungdom , bedriften ble bragt

Wi en erbrød eller småkaker?

Det danske fagblad Kristelig Bager- og Konditortidende behndler dette spørsmålet, og begynner med å minne om den posisjo n som det danske wienerbrød har hatt. Danske bakersvenner har kunnet s kaffe seg arbeide overalt p å kloden fordi de har mestret denne spesialitet, og med den moderne kjøleteknikk har man sjanser for å lage wienerbrødet enda bedre

Like ve l merkes det en nedga ng i salget av wienerbrød. Deigen lag es b e dre enn noen gang tidligere , s ies det , så hvis det er noe galt, må det væ re med innlegget Bruker man noe forkjært , fyller man for meget i , er brød et for søtt eller for fett ?

Tenke s kan d e t jo at andre

v arer trenger frem p å wienerbrødets bekostning O s t er blitt meget populært , blant annet.

På den annen side har man konstatert at det er en fantastisk fremgang for småkakene I den senere tid er den e ne fabrikk efter den annen dukket opp Noen av dem har begynt ganske s mått , men efter en tid fremstår de som store fabrikker med mange ansatte. En enkelt av disse fabrikker oppgis å ha e n produksjon på ha l vannen milliard småkaker om året , og det må konstateres at det gjøres meget for å lage virkelig fine kvalitetsvarer .

Før i tiden var småkakene bakernes stedbarn , som ble laget på dager da det var lite annet å gj ø re De ble fylt i utette, store

ajo ur ved h vert generasjonsskifte . Dette er i dag ikk e tilstr e kkelig og ikke min s t bran sjesamme n s lutningene og Staten s T ek nologi ske Ins titutt legger forholdene til rette for en etteropplæring som nå s t å r foran en rask ekspansjon i si tt omfang . Den viktigste funksjon for en bedriftsleder er å lede andre H er har opplæringen væ rt totalt forsømt , man har gått ut fra at led eregenskaper va r noe enkelte h adde og andre manglet og som det følgelig ikke var noen grunn til å gi oppl ær ing i. Dette sy n er n å forlatt og det arbeides for å gi denne funksjon - sammen med an dre rene lederfunksjoner - en se ntral rolle i det videregående opplæringssystem for dem som øns ker å gå lenger enn den rene fagopplæring.

d ås er , hvor de kunne stå og trekke til seg fuktighet i b å de åt t e og fjorten dager. Dette er blitt helt forandret Nu pakker småkakeprodusentene i lufttette pakninger h v or de har en ganske annen holdbarhet ( vå r t tips : Skal s like småkakepakninger lagres i lengre tid , går det helt utm e rk et i fryserom )

Sikkert er det imidlertid at småkaker er en meget stor salgsartikkel. D et skal kanskje no e til for en håndv e rksbaker å konkurrere med ma s kinb a keri e n e , som kan lage titu se n vis i timen , men kan man ikke me d ford e l lage d e m se lv , så m å man i alle fall forhandle dem i butikk ene. Og ennu har bakern e et pluss : D e t finnes resepter p å kaket yper som er så pass skjøre a t de ikke tåler transport ov er lengre strekninger. Dette kunne bli spes ialit eter for bakeribedriftene

Whirlcool

- en NY saft/melkekjøler

De bør satse på!

Enhåndsbe tje nt tapp e kran g ir ra s ke re se rv e ri ng

Motord e kslene e r enkle å demontere for vask og ve dl ikehold

Be hold er for saft er utført i ac ry l- pla s t, kjølesylind er og rørev e rk i høyglanspolert rustfr itt stål

Rol igg å ende røreve rk g jør kjøleren idee ll fo r både sa ft og melk

IJJI Kjøleren er in s pisert og godkjent av el.ve rk og he lsemynd igheter

Tekniske data:

Kapas itet 26 liter

Høyd e 61 cm , bredde 40 cm , dybde 43 cm 1/ 5 HK sealed unit, termo s tatstyrt

FRIGOTERM / Whirlcool saft /melkekjøler stimulerer kjøpelysten - året rundt

Fyll ut kupongen - eller ring om nærmer e opplysning e r

Gren s e n 5 · O s

Kjenner vi oss igjen?

Det franske konditorblad « La Patisserie Francaise Illustree » har hatt en artikkel om fagenes utvikling i Norge, som også er gjengitt i både de franske og de belgiske b akeres fag bl ader. D a d et har sin interesse å se h vordan utlendingene oppfatter norske for h old ( vi har ingen ide om hvor originalartikkelen har hentet sine opplysninger fra) , tillater vi oss å gjengi artikkelen i sin he l het :

Me d « Kon d itori » forsto man ti d lige r e et ste d hvor man serverte retter å la Creme de C h antilly , sjokolade i kopp , te , kaffe , minera lvann , og et ste d hvor fortrinsvis damer og ungdommer møttes

D enne tilstan d en er i fer d med å forandres

For tiden eksisterer d et i Norge b are et lite antall slike « patisserier ». Foretagen d et er b litt en sammens l utning av «patisserie » og r esta ur ant , h v o r en bety d e lig d e l av omsetningen stamme r fra sa l get av varme retter og sandwic h es D et gamle « patisserie » er i ferd me d å forsvinne.

De moderne krav til hurtig servering har erstattet d en fre d e l ige atmosfære som var karakte r istisk for de gamle konditorier Mø b leringen har foran d ret seg tilsvaren d e og h ar gitt p lass for fun ksjone ll e innredninger. O gså serveringen h ar ti lpasset seg d enne raske utvik ling.

Ma n finner konditorier og kon d itori-restuaranter fortrinnsvis i de store byer , men også på d e mindre stedene se l ger man varme retter i nesten alle kon d itorier.

A ll e d isse k on d itorier er k o mb in ert me d b a k erier All e se lger b rø d Man pro d userer og se l ger d essuten også et stort anta ll varianter av ka k er

Sa l get av r etter å la Creme Ch anti ll y avtar. P rod u k sjonen tar først og fremst sikte på små enheter , i « P ate l evee » (kake b unner?) og b utter d eig , og h a l vtørre varer med go d h o ldb ar h et .

D isse produ k tene s kill er seg l ite fra d em s o m se l ges i an d re europeiske lan d D e n o rs k e k ond itorer er meget interessert i meto d er og pro d u kter fra an d re lan d , som de forsø k er å ti l passe ti l d en norske smak . D e norske konditorier selger varer med meget h øy kvalitet.

Innti l 1964 var kon d itorenes og b akernes organisasjoner a d ski l t I mai 1964 b le d e to la nd sforeninger sammensluttet un d er navnet B akerog K onditormestrenes Lan d sforening ».

D enne nye organisasjon har oppnåd d gunstige resultater. F or å løse d e prob lemer som finnes i Norge, hvor b a k er- og kon d itorva r er pro d useres i samme b edrift , er en felles organisasjon mere e ff ektiv enn en gruppering i to

Det finnes i Norge omkring 11- I 200 b akerier/ konditorier og bare 30 rene kond i torier Disse s iste driver alle bordservering og restaurant.

Kurs for betjening i bakerforretninger i Haugesund

Et kurs for betjening i bakerfo rretninger som har strakt seg ov er 7 torsdagskvelder , og to time r hver gang ble avsluttet med e n festlig tilstelning på Håndverk eren. 19 av kursets 24 deltak ere var til stede og tok imot diplomet , som synlig bevis for at de har gjennomført kurset

Disponent Erik 0 Hauge øns ket alle festdeltakerne ved møtt, og han rettet en spesiell velkomsthilsen til direktør Per Agnalt fra Brød-Fakta i Oslo , som fikk ordet.

I sitt foredrag stilte han spørsmålet , hvorfor det er så viktig å få innført mer brød i det norske kostholdet. Han besvarte spørsmålet ut fra to årsaker. For det første er det faktisk blitt litt av et problem, at den maten vi spiser i dag inneholder for mange kalorier Det er vitenskapelig påvist at en av hovedårsakene til hjertekarsykdommene, som i vårt velferdssamfunn opptrer svært hyppig , nettopp kommer av at vi spiser for meget fetende mat Han

Internasjonal messe i Basel med faglige konkurranser

I tiden 12 . -22 . mai arrangeres en internasjonal fagmesse for bakere og konditorer i Basel. Messen omfatter en utstilling, hvortil alle plasser for lengst er bortbestilt. I forbindelse med utstillingen holdes der også konkurranser innen forskjellige grener av baker- og konditorfagene , hvor både

trodde ikke dette ville få folk til å spise mer brød, men det Agnalt ville til livs , var den urimelige mengde smør og pålegg vi legger på et smørbrød Parolen for det norske folk må bli tykkere skiver, mindre smør og pålegg , mente Agnalt.

En annen årsak til at vi bør øke vårt brødforbruk, er den jernmangel mange folk lider under i vår tid I dette tilfellet er brød bedre medisin, enn en flaske jerntabletter fra apoteket.

Han mente videre at nordmennene burde bruke mer brød også til det fjerde måltidet. Vi spiser gjerne flatbrød til middagen, så hvorfor ikke spise et stykke loff eller grovbrød også I mange land har dette vært vanlig i en årrekke.

Men hvordan skal vi så påvirke forbrukerne , slik at de bruker mer brød i sitt kosthold Propaganda er bare en indirekte påvirkning. mente han. Langt viktigere og bedre er det personlige opplysningsarbeid , og nettopp derfor er det vi arrangerer dette og lignen -

lnternationale Fachmesse

Backer+ Konditor (I)

I 12 bis 22 Mai 1966

arbeidsgivere og arbeidstakere kan delta.

de kur s er Det aller viktig s te er at de som ekspederer i b a kerforretninger vet hva de forskjellige brødtypene inneholder, og kan forklare det for kundene , samtidig som de påvirker dem til å bruke mer brød i sitt kosthold Dette håpet han inderlig at deltakerne ved kurset hadde fått forståelsen av , og til slutt ville Agnalt be kursdeltakerne omsette det de hadde lært på de 14 timene , i praktisk handling .

Etter foredraget fikk damene overrakt hvert sitt diplom av rektor Pugerud Da det sermonielle var over, hygget en seg over en kopp kaffe , hvor en også fikk smake på smørbrød av alle slag. Det er faglærer Liitcherath som har hatt undervisningen på kurset. Vi bringer her listen over kursdeltakerne, 24 i tallet . Mary-Ann Wik, Palma Saltvedt, Sylvia Strand, Ingeborg Næsse , Astrid Brynjulfsen , Sigrun Lothe, Margit Medby , SolveigKvale , Bjørg Marit Kvilhaug, Bjørg Krossgått, Conny Sønile , Turid Vikse , Ingrid Sørensen , Brita Grinde, Karen Hovda , Tordis Sørensen, Gudrun Løvereide , Marie Austad, Marit Pedersen , Anny Vågen , Birgit Hatland , Solveig Strand , Gunhild Birkeland, Astrid Andersen.

Det dreier seg om i alt 15 kategorier innen de to fag En jury vil bedømme de innsendte arbeider , hvorav de beste belønnes med gull- , sølv- og bronsemedaljer . Betingelsene for deltakelse er fastlagt i et eget reglement

Interesserte kan få tilsendt dette reglement sammen med anmeldelseseskjema og en oversikt over de enkelte kategorier foruten andre nærmere opplysninger , ved å skrive til Fachschule Richemont Luzern, Rigistrasse 28, Sveit s.

Skal De kjøpe ny

HVILKE KRAV KAN DE SOM FAGMANN FORLANGE

AT EN GOD OVN SKAL OPPFYLLE?

KRAV: SVAR :

1 Solid konstruksjon

2 Driftssikker

3 Rasjonell drift

4 Passende for Deres produksjon

5 Lett å betjene

6 Service

7 Pris

1. SENA TOR er bygget på Werner & Pfleiderer ' s mange-årige erfaringer .

2. SENATOR er gjennomprøvet og levert til over 400 fornøyde kunder

3 SENATOR leveres med syklotermsystem og kan således leveres med olje- elektrisk- eller gassfyring , og har innebygget kaldtvannsteam

4 SENA TOR leveres i 3 størrelser : 13 , 2 - 16 - 20m 2 stekeflate (ca 4 plater pr m2 )

5. SENATOR betjenes med skyvebrett , og tømmes ved utkjøring av nettbånd

6 SENATOR har årlig kundeservice , som utføres av fabrikkens spesialutdannete folk

7 SENATOR er billigere enn De tror og vi yter fordelaktige betalingsbetingelser

RESULTAT: SENATOR ER OVNEN FOR DEM!

Lukningstider og salg av bakervarer

Bladet M arke dsf ør ing nr. 12 , J965 , har en omtale av lukningst idene for butikker , eller åpningstider, som bladet noe mer posit ivt kaller dem Spørsm å let om utv idede åp ningstider er und e r s tadig diskusjon , men meningene e r temmelig delte De store forr etninger ser gjerne at åpningst ide n e utvides , da de har mulighete r for uten større bes vær å tilpasse seg med skiftordninger og la personalet begynne til forskjellig tid. For de mindre kjøpmenn e r situasjonen ikke så enkel. Når mann og kone har holdt åpent ti l kl. 17 har dagen vært lang nok , og de har ingen øns ker om å fortsette ennu lengre Butikkfunksjonærenes repre se ntanter er heller ikke særlig stemt for en oppmyking av åpningstidene , og de mener at en omsetning i kveldstimene vil bli dyrere enn den som faller innen de ordinære tider. De mener også at om setningen som sådan ikke blir vese ntlig større, den blir bare strakt ut over lengre tid.

Dette siste punkt kan kanskj e diskuteres - det fremholdes at visse kategorier av butikker som holder åpent utenom de regulære tider kan ha en ganske bet y delig omsetning , og man skal ikke overse at de forlengede å pningstider er en service overfor kundene Det finnes mange som selv er så bundet av sine arbeidstider at de har vanskelig for å få gjort sine innkj ø p , for eksempel , og så har vi de som har glemt mer og mindre n ø dvendige innkjøp .

H vo r vidt bakerier og konditorier vil ha noen fordel av forlengede å pningstider , kan naturlig v is diskuteres, men en kombinasjon av servering og salg gir jo visse muligheter

Den opprinnelige lo v om luk-

nings ve dtekt er er fra 1913 og e r lite omfattende , s kriver Marked sf ør ing Det er den en kelt e kommune som best em mer o ver tidene , og disse kan d er for va riere fra den ene kommune til e n annen. I Oslo er rammen satt mellem kl. 7 og kl. 19 , og d en ne ramme overholdes stort se tt over hele lan det. Det er svæ rt få kommuner som har lengr e åpni ng st id er for den vanlige varehandel.

En form for salgsvirksomhet har imidlertid en videre ramme . Det er den s om i Oslo kalles « Utsalgssteder som bare forhandler tobakk og røkeartikler , souvenirer , spaserstokker , spillkort, 17 mai -a rtikler , barberblad , skrivesa ker , post- og prospektkort , frimerker , film , aviser, blad og tidsskrifter , billigbøker , kart , papirlommetørklær , sjokolade, pastiller , lakris , nøtter, kokosboller , mineralvann , frukt , b a k e r - o g kon d i to r va re r .» Kiosker og butikker av dette s lag finne s spredt over hele landet I Oslo kan de holde å pent mellem kl. 6 og 22

Vi merker oss at baker - og konditorvarer er med blant de varegrupper som tillates solgt i denne slags butikker , og d er med har bakerne en salgsmulighet som de bør være oppmerksomme på.

Det er imidlertid ogs å andre bestemmelser som griper inn i dette salg, nemlig Porthandelforskriftene. Her heter det for « Buer og kiosker » : Rundstykker , vafler, tørre kaker , kjeks, kjeksbrudd o.l. kan selges i lukket pakning fra produsenten eller fra et av helser å det godkjent apparat. Salg av lomper og pølsebrød må skje fra et av helserådet godkjent apparat eller med klype fra beholder med tett lokk.

Fra s tore kiosker med innvendig gul v flate på min s t 15 m2 kan h e lser å d et efter søknad gi tillatelse til sa l g også av andre uinnp a kk e d e n æ rings- og nytelses midl e r

Innp ak k e d e smør b rø d kan s e lges fra spes ialinnredet smørbrø dvog n når smør b rø d ene tilberedes av et kj øk k e n som h e lserådet har godkjent til d ette formål. Smørbr ø d ene må på pro duk sjonsstedet væ r e innpakket og forseglet, datostemplet og påført produsentens navn , eventuelt varemerke. Smørbr ø den e må kunn e hold es av kj ø lt under 5° C i vog nen .

Fra an dre vogner og disker kan se lg es va r er ef t er d et enke lt e hel serå d s nærmere b estemmelse I særlige tilfeller kan hel ser å det og så tillate tid s b egrenset sa l g ved stevner , markeder o.l. av innpakkede s mø rbr ø d fr a ut sa lg sste d som ikke er s p es ia linnred et, når b are produksjon og innpakning er som foran ne vn t

Vider e er d et mulig å se l ge s m ø rbr ø d fra a utom at som må være spesia linnr ettet til form å let Den må ha kj ø lem uli g het er og termometer som tydelig viser temperaturen inni a u to maten , d en m å til e nh ver tid være i god stand , og d e n s pla ser ing må på forhånd væ r e godkjent av h e lserå d et.

Sm ør br ø d e n e må være levert av en av hel serå det godkjent produsent og være innpakket i go dk jent emballasje som er dato stem pl et og påført produsentens navn. Varene må holde s nedkjølt til under 5° C , og usolgte va rer må fj ernes senest 24 timer efter innl egg in gen. Kraven e om innpakking og d atostempling gjelder dog ikke a utomat er so m e r pl ase rt i lok a le h vor v irk som h eten foregår i samsvar m e d hot e llo vg iv ningen

Vi har med d ette v ill et peke p å de muligheter for e k stra sa l g s om finne s ut e nom de regulære utsalg og d e van lig e åpningst id er.

Rekordbløtkake •

1

Porsgrunn

Overskuddsmennesker er en sjelden vare, men det må være en god del av dem i Porsgrunn , når handelsstanden kan finne på å sette i sving storslagne arrangementer i julemåneden, som er travel nok fra før . Mandag den 6. desember braket det løs, med loppemarked til inntekt for Porsgrunn Kristelige Ungdomsforenings nybygg og diverse annet. Det originale innslag må likevel ha vært den kjempebløtkaken

som i løpet av kort tid ble bygget opp i paviljongen i Rådhusparken. Hvem som fikk ideen fremgår ikke av avisreferatene, men det var i alle fall Lindahls konditori som påtok seg , og gjen-

nomførte, fremstilling og salg av en bløtkake i 500-kilos klassen. Vi innstår ikke for de nøyaktige mål, en avis sier at kaken var tre meter høy, en annen fire - det greier seg i alle fall.

Man begynte med grunnlaget , en trappepyramide i tolv etasjer av sponplater , som ble bygget opp i paviljongen . Råvarelisten omfattet 2000 egg , 150 liter kremfløte, 60 bokser ananas , og tilsvarende av andre ingredienser Natt til mandagen begynte man å bake selve kaken, og i løpet av formiddagen ble stykkene lagt p å plas s på pyramiden , samtidig som to krempiskere i tungvektsklassen gikk for fullt for å levere n ø dvendig krem til pyntingen Alt i alt medgikk I 00 arbeidstimer , og som vi ser er det ferdige v erk impon erende i mere enn en forstand .

Mestrene for verket var konditorene Jan Lindahl og S v en Erik Johansen.

For å sikre seg en s akk y ndig vurdering av kvaliteten fø r s alget tok til, hadde man tilkalt formannen i Baker - og Konditormestrene s L a nd s for e ning , Bjarne Landvik , som ankom ekspres s fra Notodden, og sammen med h a m deltok formannen i Porsgrunns Handel s st a nd s forening , Han s J Larsen , i pr ø ve s makingen De to herrer nikket anerkjennende , og så kunne sa lget begynne

Arrang ø rene hadde regnet med at n å skulle de vel ha kake for

en stund , men tilstrømningen va r så stor at det var till ø p til k ø da nnelse iblant , så politiet måtte rykke ut for å holde orden p å kundene De to konditorer og tr e s peiderpiker som stod for s alg e t hadde mer enn nok å gjøre , og p å mindre enn hal v annen time v ar den siste biten solgt .

Det s ier seg sel v at kjempekaken vakte enorm oppmerksomhet, og den fikk beundrende omtale og mange billetter i distriktets aviser. Vel fortjent , og en utmerket PR - virkso~het for faget!

Teor i

En gang i tiden var det en eller annen som laget en kasse. Oppfant kassen For kassen er ikke noe naturprodukt - den er laget av mennesket. Av fornuftshensyn Til å pa k ke noe i. For å transportere et eller annet.

En stor kasse er lettere å bruke til transport når man setter hjul på den , og lager tette og glatte sider med dører.

For ikke å snakke om hvis kassen får sin egen motor også - så den kan bevege seg ved egen kraft.

Praksis

Vår kasse er ekstra stor 4,8 kubikkmeter , for å være nøyaktig

Store dører har den ogs å En 117 cm bred dør på siden, hengslet dør Dessuten har vi forsynt den med en bred klappdør bak. Og den har jo to store dører foran For sjåfør og passasjer

Dernest har vi forsynt vå r kasse med fire store hjul. Solid opphengt. Godt avfjæret.

Så den har lasteevne opptil et tonn

Motor har den også fått , selvsagt. En 53 hk Volkswagen-motor, luftavkjølt. Og vi plaserte den der den hører hjemme , ved drivhjulene

Bak. Så ble det god plass til sjåfør og passasjer foran For ikke å snakke om at vi sparte både kraft og plass ved ikke å behøve noen mellomaksel.

O g så har den fått fire gir Synkroniserte gir , så den er som en personbil å kjøre (Den er jo heller ikke lengre enn en vanlig VW 1500 personbil , så v å r kasse er lett å f å lurt inn på en trang parkeringsplass )

En ting til har v i gitt den : navnet Volkswagen Det kunne vi gjøre med god samv i ttighet.

VOLKSWAGEN TRANSPORTERE

Volkswagenimportøren i Norge : HARALD A M Ø LLER A/ S · Oslo 1

Det går an å hjelpe hverandre!

I det lux e mbour gs ke fagblad « Onst Brot » finner vi en liten notis som vidner om kollegialitet og gjensid i g hjelpsomhet. Den gjelder en avtale mellem bakerne i hovedstaden , hvor organisasjonens formann eller president har påtatt seg en meget n yttig hjelpetjeneste :

Alle bakere so m har for meget eller for lite brød igjen et par timer før stenget id om lørdagene , bes ringe til presidenten og oppgi hvor meget de antar å ha for meget eller mangler. Presidenten formidler da disse oppgavene , slik at overskuddet fra den ene baker kan sendes til den a nnen som har for lite Pr aktisk og greit både for bakerne og dere s kunder

Ditlef Martens A/S tar

sitt nyb y gg i bruk

I nyttårshelgen flyttet Ditlef Martens NS over i sitt nye fabrikkanlegg på Minde , den største virksom het innen br ansjen i Norge Det er morsomt å konstatere at b edrifte n også er l andets eld s te igangværende , idet familien h a r drevet bakeri virksomhet uavbrutt i 212 å r

Det som er flyttet over i de n ye l okaler er bakeri- og konditoriproduksjonen med hjelp ea vdelinger , sa mt h e le kontoret, mens Kjek sog vaffelfabrikken fortsetter i den gamle b ygning. Her får man nu til st rekkelig plass til omlegging og rasjonali se ring.

Grunnarbeidene for fabrikkanlegget p å Minde begynte tidlig i 1964, byggingen av fabrikken tok til om sommeren, og kontorbygget ble igang sa tt i november sam-

m e å r. Det h a r a lt så bar e tatt ca. I ½ å r å b ygge, innrede og pr øve kjøre det s tore og komplise rte an legget , og det tok ett år f ø r kontorbygget var fullført og ferdig innredet. Anlegget ble ferdig en måned før planen , mens overs lag et for tomt, bygg , teknisk utstyr og innredning er blitt overensste mmend e med beregningene fra 1964 , nemlig ca 23 millioner Arkitekter har vært Georg Greve og Geir Grung.

Produk s jonen vil foreg å etter de mest moderne metoder , med mel fra tankbiler , og med tre sto re ovner som med sine 30 meter hver vi l være Norges største. C a. 210 av bedriften s 350 ansatte v il få s itt virke i det nye an legg

Vi håper ved en senere an ledning å kunne gi våre le sere mere detaljerte opplysninger.

Det er riktig - begynn

1 tide!

- 7 ,8 kg , sa helsesøster da hun h a dde lest av på vekten hvor Camilla han g og svev d e i en bleie - Nå kan De godt gi henne grovbrød med l everpostei , egg , ost og tomat.

- Kan jeg d et? Er det ikke for tidlig ? Jeg mener , hun er jo bare åtte måneder og har bare en enes:e , komisk tann som st ikker en millimeter opp av underkjeven . Kan vi ikke vente litt? Jeg mener , er hun nødt til det ? Har så små barn egentlig bruk for de stoffene som finnes i grovbrød ?

- Bruk og bruk for . Det gjør jo ikke noe å vente litt sa helsesøster ve l v illig , - men hun må l ære å spise grovbrød, og da er det like godt å begynne jo før jo h e ller

Det er mye lille Camilla må l ære Det er mye lille Camilla allerede h ar l ært. N å kan hun

kjenn e igjen pappa n å r han kommer hjem. N å kan hun tumle rundt i lekegrin den og trille den store , bl å plastballen. Nå kan hun sitte lenge oppreist i den h øye barnestolen sin. Nå kan hun også drikke ublandet melk og spise alle s lag s grønnsaker som jeg ikke beh øver å finmose lenger. Hun kan spise b å de kjøtt, fisk , innm at og eggeplommer , og hun kan bli passet av den søte unge piken vi omsider har fått tak i. Det var piken Lise som trass i min uvilje mot grovbrød , ropte meg ned i kjøkkenet da helsesøster var gått.

- H v is De har lyst til å se

Dere s datt er spise grovbrød , må De komme nå , ropte hun

Selvfølgelig styrtet jeg ned i kjøkkenet , og i den hø ye stolen i spisekroken satt det latterlig lille mennesket og tygget og tygget på en liten bit lyst grovbrød med leverpostei , som hun ikke engang hadde fått ordentlig inn i munnen

Hun var rørende i sin iver efter å få klemt ned se ks små biter Riktignok sa helsesøster at vi sk ulle gi h enne mørkt grovbrød , men da vi b are har lyst grovbrød og heikorn i huset. sy ntes Lise at det ly se var å foretrekke.

Det synes jeg også. Mine bange anelser overfor Camillas grovbrød spising har nemlig en bestemt grunn. Jeg h ø rte om en mor , som første gang helsesøster hadde forordnet denne barske kost , smurte to digre bleier mørkt grovbr ø d med leverpostei til ungen

Det tok vesla halvannen time å få ned en halv skive, og 5 minutter efter kom hele herligheten opp igjen. Jeg skal ikke kunne si om morens gavmilde s mørbr ød skyldtes at hun er vant til å lage hundemat , men det er i hvert fall en nærliggende tanke.

Mamman til Camilla.

( Alle kvinner s blad)

FRA BEDRIFTSLIVET

Ny 1·11dustrt" ,· Sarpsborg

En nordmann bosatt i California skal nå etablere en ny industri i Sarpsborg , forteller tiltakssjef

Håkon J a m i s s e n til Sarpsborg Arbeiderb lad Norsk-amerikaneren har vært i Sarpsborg og har leid et 400 kvadratmeter stort lokale i Jydens fabrikker. Den nye bedriften blir et import- og eksportfirma for næringsmiddelbransjen , men det skal også produseres artikler i Sarpsborg. Norsk-amerikaneren har fått sin importlisens fra departementet og vil kunne starte opp her i byen med det første . Det er særlig tale om r åv arer a v forskjellig slag til baker- og konditorbransjen, artikler det blir aktuelt å importere fra

H AT O N a v v e i em as ki n, rustfri t ra kt, leggb a r t i l siden

Med eller uten aut omat i sk smør i ng

Statene Men det s kal og s å foregå produksjon i Sarpsborg , sier Ja missen

Ny brødfabrikk i Porsgrunn

Arbeidet med reisingen av brødfabrikken på Kalkåsen P orsgrunn har gått greit og helt etter planen , og man regner med at driften kan settes i gang i løpet av februar måned , slik som forutsatt , opplyser konditor Jan Lindahl til Telemark Arbeiderblad Det regnes med en måneds tid til innkjøring av det store og moderne anlegget , slik at kapasiteten kan bli fullt utn y ttet i mars en gang .

Kulda har til en viss grad lagt hindringer i veien for det utvendige arbeidet p å n y bygget men

ikke verre enn at bygget kan stå ferdig til rett tid. Ellers pågår for tiden innredningsarbeider og montering av det tekniske utstyret. Det har også lykkes å få de folk til produksjon og pakking som man trenger til den nye fabrikken , opplyser Lindahl.

Lindahls brødfabrikk , som uten tvil blir den største og mest moderne i sitt slag i fylket , har en grunnflate på ca 230 kvadratmeter og bygges i tre etasjer , inklusive kjelleretasje . I tillegg kommer tilbygg på 40 kvadratmeter for den største ovnen Foruten lokaler for brød- og kakeproduksjon , pakking , lagring og frysing. v il bygget gi plass for utsalg Byggmester Einar Ekeli h ar v æ rt entreprenør

i rkemaskin med

U N I K U M langrullemask i n med r egule r b ar e v a lser

HAT O N rundv

v ar mlu f t a nordn in g

Stort bakeri· p lanlag t i Skog n

Ba k e r Ein a r B e r g Sm å la nd i Skogn h ar s k a ff e t s eg tomt for nytt b a k e ri m e d s entr a l b e liggenhet og d e t er pl a nl a g t to eta s je s ny b y gg m e d 200 kvm grunnflate Omko s tningene er beregnet ti l 2 43 300 kro n er , ut e nom pro d u ks jo n s utst y ret L ev anger kommunes t y re h ar n å ve d tatt å sti ll e seg som garanti s t for hal v part e n a v et lå n fr a Di s triktenes U t b y ggingsfon d s om det e r sø kt om Indu s trie kspansjonen i Sk ogn er d en utvi ls omme å r s a k til ut v ide lsen . D essuten er de gam l e b a k eri lo ka lene svæ rt trange og lite h ens iktsmess ige , men s å er d a også b e d ri f ten 100 å r gamme l i å r.

NKL s ny e bakeri i R olvsøy vil erstatte tre bakerier

Det b akeri s om N orges Ko operati v e Lan d sforening s k a l b y gge nær H auge stoppeste d i R olvsøy b lir tro lig b are b egynne lsen på et produksjons s entrum som kan o ppf øres på d et 11 må l st or e omr å det N KL h ar si k ret seg me llo m jern b anen og ri k sveien. By g gi ngen a v b a k eriet vil begynne i vin t er

I en samta le me d F re d ri k ssta d B la d forte ll er NKL ' s b a k eri- konsu lent, W ill y R u d - H a n se n at d e t p lanlagte b a k eriet s o m får 1000 k v adratmeters grunn fl ate , ska l b etjene store d istrikter og vi l me df ø re at S am v irkelagenes b a k erier i S a rpsborg og F re d ri k sta d o g muligens bakeriet p å T orp v il bli nedlagt. K apasiteten for b a k e r iet er beregn e t til 2 millioner krone r s om s etning i år e t , men kan ø kes ti l

d et dobb e l te. D et bl ir b å d e b r ø dog f i nb a k eri , s t er k t a u t o matisert . Ma n satser på fer d igpak k e d e br ø d , id et te nd ensen ti l se l v b etjeningsomsetningen er k lar B r øden e vil gå rett i pa k ke m as k inene , og d et k an nevnes at man er ute etter en em b a ll asjetype som « p uster » o g ik ke v il s k a d e d et varme b a k verket. So m daglig vare merke v il N KL b en y tte s eg a v det s amme s o m koo perativa i S ve r ige , nem l ig Goman

B a k eriet v il b es k jeftige 10 - 12 mann Man t r enger i grunnen fler til d istri b usjon enn til pro -

GLASURMASSE

FRA EMBALLASJEAVD.

SPESIELT RIMELIGE

PLAST - OG CELLOFAN

POSER

EN KLE , EFEKTIVE

PAKKEAPPARA TER

MED STOR KAPASITET FOR BRØD OG KAKER

TAPE MED OG

UTEN FIRMATRYKK

duksjon i et sterkt automati s er t b akeri , s ier R ud- H ansen . Me le t v il komme til bakeriet i tank v ogner og suges inn i s iloe r , s å d et er sanns y n lig a t man v il legge et si d esp o r

N y tt NKL-bakeri på L ade

I so k ke letasjen ti l d et nye N KLlageret p å Lad e i Tron d heim vil det bl i et b a k eri som legger b es lag p å hele 2000 k v m. St y reformann er d isponent A s t a d i NKLforetaket Nordkronen , Sta v anger. - Vi rekner med å få b a keriet et kvalitetsprodukt til glasering av kaker og is

OKI SYLTETØY

Brin geb ær , ap ri ko s, ananas , jo rd b ær o g ru ll adefyll

Oslo Kjemiske Industri

TLF.: SENTR B 33 38 7 4

drift s klart om h a lvan net år, sier di s ponent Astad til ArbeiderAvisa NKL s kaff er investeringskapitalen , men det er sa mvirkelaga i området som i rea litet en ska l dri ve d et.

H vor stort blir bakeri et prod uk s jonsmessig ?

Det er vanske lig å si på forhånd . D et av h eng er av opps lu tningen, men int eressen er iallfall bet y delig blant sa m v irkelag a, og v i h å p e r å k omme opp i e n produksjon so m svarer til 4~ 5 million er kroner i å ret.

Baker- og ko ndi'torf/rmae t

Sums!ad f5' Co. / Måløy, fe ,rer 50 års jubileum

Et av d e e ldste firmaer i M å løy, b ake r - og konditorfirma e t

Sumstad & Co. kunne den 15. d esem b er 1965 feire 50-års jubil e um. F ra en spe beg y nnelse i 19 15 er firmaet vo k se t frem til å bli d et s tørst e i sin br a nsj e i Nordfjord og et av de stø rste i fylket. I M å løy h ar en foruten ho ve dutsa l get to an dr e utsalg , og i tillegg dri ver en konditori et « Liljen » som er bl itt et popu lært mø t este d for folk i M å løy.

Firm aet h ar i d ag en a rbeid ss tokk p å 12 personer , og foruten l everanse av br ø d- og konditorva rer til M å løy blir en s tor d e l av di stri kt et forsynt.

Det va r avdø de Ingebrigt Sumsta d s om s t artet firmaet H an kom fra Sumstad i Tr ø ndelag i 1912 H an hadde tidligere gått i b a kerlæ re i H arsta d og i M å l øy b egyn te h a n i ar b eid hos b a kermes -

L' Orsa & Clau sen N•r ing smiddelfab ri k

ter Luk ase n der han var i 2 ½ år. I 191 5 beg ynte han sam men med s in svoger Konrad Fjelldal fra H arsta d eget b a keri - og kolonialvare forretning I 1924 bl e Sumsta d ene inn e h aver av forretningene. Det var mange harde tak for å f å opparbeidet bakeriet. Sumstad tok til med to tomme hender , og for å holde det hele gående , a rbeidet h an i bakeriet om natta og tok seg arbeide p å sjø bodene i M å løy om dagen Me n bedriften vokste, Sum s tad hadd e evnen til å væ re forutseende og i pakt med ut vi klingen , og moderniseringer og nye hjelpemidl er kom etter h vert og la grunnlaget for frem v ok ste ren De store sildeåra etter krigen var e n travel tid for bakerne i Målø y, og daglig kunne det bl.a ved Sumstads bakeri bli bakt opp til 2000 br ø d I 1957 overtok firmaet en n y eiendom der det senere har holdt til. I 195 8 ble det moderne og tid smessige konditoriet « L iljen » å pnet.

Ingebrigt Sumstad d ø de sis t vinter , og det er Birger Sum s tad so m i dag er den daglige leder av bedriften H an forsøker å holde ut så godt han kan med en svak helse som ble ø delagt under krigen der h a n var i de norske s tyrkene i Strobritanni a.

Som mang e a ndr e er han blitt et offer for den b y r åkrat isme som har preget hjelpen til våre krigsin va lid er.

I å revi s h ar han ligget p å sy kehu s på g runn av s kader han pådor seg under krigen , og hel sen vi l han aldri vinne tilbak e.

Sum sta d var ombord i d en b e-

rømte norske jageren « Gl ais dal e» som var oppe i mange trefninger Han var med b å de under inva sjonen i Frankrike , landgangen i Nord-Afrik a , la ndgang en i Dieppe og p å fl ere an dr e h ar de trefninger

Bakeri·- og forretningsbygg

p å R aufoss

V e d Torget på R a ufo ss h ar b a k e rm es ter Finn Andre se n reist et stor t bygg i tre e ta s jer . Her har han innredet et tidsme ss ig baker i og v il få e t pent ut sa lg. I b ygget finner v i ellers Reid a r Glommen s store forretning so m foruten barnea v deling førs te etasje og så omfatter herre - og damekonfek s jon 2 etasje I første v il også Raufo ss Fargehandel f å sine lokaler I annen e t as je blir det forø v rig lok a ler for en t a nnleg e, en fr isø rs a long og kontorer I tredje etasje h a r byggherren sin lei l ig h et. Arkitekt Harald Sveinhaug h ar tegnet b ygge t , og Vei og B ygg A / S p å Rein svoll har stått for oppførelsen Det eneste som ennå er tatt i bruk er Glommens forretning og bakeriet , men alt s kal væ re p å pla ss ganske snart. Andre se n vil n å ominnrede s in gamle butikk og konditori til en s tor og rommelig kafe med inngang ved s iden av bakerforr etningens. Videre vil en urmak er f å lokaler i de gamle lok a len e. H e le b ygget er trukket litt tilbak e fra gaten og gir kund ene parkeringsplass I det hele m å man ta hen syn til at fler og fler får biler , s ier Andr ese n i en samta le , så p arke ringspl ass m å til.

2 stk Lehmkuhl kjøled isker

1 stk Lehmkuh l d isk

1 stk utst i llingsskap (glass )

Rim el ig ti ls a lgs ho s

ERLING ØSTBY A.s

San d vika

Videregående opplæring for konditorer

Tromsø yrkesskole , Tromsø vil kommende s-koleår ta opp elever til videregående linje for konditorer. Fagprøve etter endt utdanning for elever med tilstrekkelig praksis. Skriv til skolen og be om plan og søknadsskjema. Oppgi tidligere utdannelse og praksis .

Meget f ordelaktig I

Vi ka n tilby følgende brukte ba ke ri ma sk in er i pr ima stand : EXPRESS ROTONDA , RO TAMAT , ROLLO 300 , sikte og rive ma sk in eltem a sk in de igdele r, 30 - 70 gr Maks . 10 000 stk ./ time hornv iklem as kin

WERNER & PFLEIDERER NORSK A/S

Sto r g a ten 14 - O sl o 1 - Tele fo n 412070

Norge har alltid vært et kornimporterende land

Så langt tilbake vi kan sies å ha drevet handel med utlandet , har vi importert korn. Fisk og trelast ut , og korn inn - har vært et typisk trekk ved vår utenrikshandel gjennom århundrer

I dag importerer vi alt vårt brødkorn Det norske kornet brukes stort sett til kraftfor for husd y ra , det er bare små mengder havre og bygg til gryn og mel som nyttes til mat av det norske kornet.

Argentina , Australia og Canada var siste år våre viktigste brødkornleverandører Den årlige import ligger p å rundt regnet 300 000 tonn hvete c,g 50 000 tonn rug

! P SOELBERG ®J r RYKK - OSLol