Adventstiden
“Din død forkynner vi, Herre, og din oppstandelse lovpriser vi, inntil du kommer!” Foto: Henriette Teige.
Advent; vi sier ordet, og en blanding av kos og stress preger stemningen vi kommer i. I vårt samfunn har de kristne høytidene blitt gradvis omformet og forandret til det ugjenkjennelige. For ikke lenge siden feiret vi Allehelgens dag – som i løpet av få år er blitt til det amerikanskhedenske Halloween blant folk flest. Bak denne utviklingen står den generelle sekulariseringen og avkristningen, godt hjulpet av markedskrefter og kommersialisme.
Advent
– Kirkens: “Kom, Herre!” Av p. Arnfinn Haram OP
6
Folkelig fest vil alltid ha sine overdrivelser, sine utageringer og sin sjarm, men Kirken kan ikke lenger stille seg bak det når avstanden til troen og liturgien, etikken og forkynnelsen blir for stor. Da må vi være villige til å gjenoppdage Kirken som en motkultur i samfunnet. Vi må rett og slett besinne oss på å feire kristen jul og kristen advent. Etter hvert er det noe helt annet enn det som surrer rundt oss i den tiden vi nå går inn i. Advent er ikke en kosetid, men en botstid. Før alle de store høytidene har Kirken lagt inn en forberedelsestid preget av bot og bønn. Og i adventstiden er det – uventet nok for mange – ikke julen man fokuserer på, men på Kristi gjenkomst ved tidenes ende. Advent betyr jo “komme”, “ankomst”. Nettopp forventingen om Guds komme i Kristus føder ropet: - Kom! Advent er påkallelsens tid, bønneropets tid! Den eksistensielle bønnen om Guds komme Når vi leser Bibelen, møter dette ropet og denne bønnen oss ofte, ikke minst i Salmenes bok, som jo er en bønnebok. “Gud, kom meg til hjelp; Herre, vær snar til frelse”, som vi synger ved innledningen til tidebønnene (Sal 70,2). “Gud, vær ikke langt borte fra meg! Skynd deg å hjelpe meg, min Gud!”(Sal 71,12). Svært mange steder i tekstene går dette igjen, i ulike ordelag. Den troende kaller på Gud fordi han er i nød, fordi han trenger Guds hjelp; til å leve, til ikke å bukke under for sine fiender, til å overvinne angst, frykt og fare. Guds menneske vet at BROEN 6 - 2009