Issuu on Google+

Ballangen 43. årg.

Menighetsblad

Nr. 1 - 2012

”Alt er skapt av deg å Gud, ved din makt og på ditt bud, luft og lys og sjø og land, fugl i skog og fisk i vann.”

Innhold dette nummer: • • • •

Du store verden Prestens hjørne Bibelen Åpen julekveld

• Konfirmerte i 1962 • Fasteaksjonen 2012 • Kirken i bilder


Du store verden 1/12 • Søndagsskolen. Det kjem stadig til nye søndagsskolar og barnegrupper. I fjor meldte 73 nye seg inn i Søndagsskoleforbundet, 10 av dei var i Nordland. www.søndagsskole.no/ www.tarnagentene.no • Vesterålen. I midten av februar går Skreifestivalen av stabelen på Myre. Søndag 19. er det ”fiskesøndag” i kyrkja, med fiskesuppe i menighetssalen etterpå! På kvelden held Maria Solheim m.fl. konsert i kyrkja. • Til ungdommen. Nordahl Grieg var både kommunist og ateist, men diktet ”Til ungdommen” blei svært mykje brukt etter 22.juli, også ved kyrkjelege gravferder. No har Kyrkjerådet vedtatt at songen skal inn i den nye salmeboka – sjøl om alle var einige om at det ikkje er ei salme Kva ville N. G. ha sagt? • Mercy Ships. ”Africa Mercy” er eit flytande sjukehus som går frå hamn til hamn i Vest-Afrika og yter gratis helsehjelp til fattige folk. Båten har både medisinsk og kirurgisk ekspertise om bord. Alle på skipet jobbar utan løn og må sjølv betale kost og opphald. www.mercyships.no • USA. Tidsskriftet ”Psychology Today” fortel at amerikanarane er kolossalt opptatt av lykke. I fjor kom det ut 4000 bøker om emnet, mot 50 i år 2000, og kurs i positiv psykologi o.l. florerer. Men undersøkingar viser at trass i dette er folk i USA mindre glade og meir engstelege enn for ti år sia.

• Oslo. Sparebank1 la ut ti lommebøker med pengar i på ulike plassar i Oslo. Folk er nok ærlegare enn mange vil ha det til, for alle vart leverte tilbake til dei eigarane som var oppgitt i pengeboka – med pengane på plass! • Oslo. For første gong sia i 30-åra er det gitt ut ei antisemittisk barnebok i Europa, og det skjedde altså i Norge! Ikkje nok med det, boka er anbefalt innkjøpt til skoebiblioteka også! Den israelske ambassaden har sjølvsagt protestert, og det burde vi alle gjere! • Algerie. Dei siste åra har det vore kristen vekking i landet, og mange har gått over frå islam til Jesustru. Nyleg fekk sju kyrkjer varsel om at dei skulle stengast fordi dei ikkje var registrert. OK, men styret i landet nektar å registrere kyrkjer. Slik verkar religionsfridommen på dei kantane. • Egypt. Ein gong muslim, alltid muslim. Slik er idealet i alle muslimske miljø. Og ettersom ein har fasiten til livet, er det uråd å akseptere at nokon går bort frå islam. I Egypt har nettopp eit tvillingpar likevel fått godkjent - etter lang kamp - at det skal stå ”kristen” i identifikasjonspapira deira. • Haugesund. To personar frå Iran som har gått over frå islam til kristendom, vart nettopp knivstukne på gata. ”Vantruande”, sa knivstikkaren. HLH

Himmelen I det siste har det komme to bøker om himmelen. Ja, det har sikkert komme fleire – og meir teologiske skrifter. Men begge desse to fortel om kva ein smågut som er nær ved å dø – ja, kan hende er død ei kort stund, har opplevd i denne tilstanden. ”Gutten som vendte tilbake fra Himmelen” handlar om seks år gamle Alex som blir dødeleg skadd i ei bilulykke. I fleire veker svevar han mellom liv og død. Då han kjem til hektene, fortel han både om himmelen og englar og kva som har skjedd mens han låg i koma. Den enkle og tilforlatelege måten han gjengir overnaturlege opplevingar på, gjer inntrykk på den som les – enten det styrkar trua, eller ein nektar å tru. ”Himmelen er på or’ntlig” har lege på bestseljarlista i ”New York Times” i 40 veker og er selt i 5 mill. ”over 

there”. Her er guten berre 4 år då blindtarmen sprekk utan at noko blir gjort tids nok. Då det heile endeleg er over, blir foreldra heilt sett ut då han begynner å fortelje at han har møtt døde slektningar, har sett Jesus og englar og vore i himmelen. ”Der er ingen gamle, og ingen brukar brillar,” seier Colton på sin barnslege og frimodige måte. Begge bøkene er ein sjanse til å sjå og tru, og å få nye tankar om livet etter livet. Hermon forlag, overkommeleg pris. La de små barn komme til meg, og hindre dem ikke ! For Guds rike hører slike til.”


Prestens hjørne I skrivende stund har vi knapt fått jula ut av huset. Når du leser dette er vi kanskje kommet oss til fastetiden, en tid som skal være en forberedelse til påskefeiringen. Stort sett vil påskefeiringen i Ballangen sokn gå av stabelen på tradisjonelt vis, med gudstjeneste i Efjord kapell på palmesøndag, langfredagsgudstjeneste i Kjeldebotn kirke samt høytidsgudstjenester 1. og 2. påskedag i Ballangen og Kjeldebotn kirker. Det litt utradisjonelle finner sted på Skjærtorsdag. Da samles vi på Menighetshuset for å feire påskemåltid sammen i bibelsk/jødisk tradisjon, et jødiskkristent påskemåltid. Vi gjorde dette for første gang i fjor, i samarbeid med Baptistkirka, og kanskje kan dette bli en tradisjon… Fra tid til annen kommer de ulike menighetene i Ballangen sammen, for å feire det vi har sammen, nemlig den kristne tro, og frelsen i Jesus Kristus. Skjærtorsdag tenker vi altså å feire jødisk-kristent påskemåltid. Men hvorfor skal vi dra med oss det jødiske? Har ikke Jesus erstattet det jødiske? Jesus Messias fyller påsken med nytt innhold Jesus var jøde, og disiplene hans likeså. De feiret påskemåltid akkurat som alle andre jøder. Men Jesus var ikke bare en vanlig jøde, han var Messias og derfor oppfyller Jesus forventningene som ligger i et jødisk påskemåltid. Jesus fyller hele påskefeiringa med et nytt innhold – det mest markerte er at Jesus innstifter nattverden midt inne i påskemåltidet. Med det seier jo Jesus at det er han selv som er det dypeste innholdet i påskemåltidet. Påske (Pesach) betyr ”å gå forbi”. Guds straff gikk forbi Israelsfolket fordi påskelammet ble slakta. Jesus selv ble slakta og han tar påskelammets plass. Jødene har ikke noe tempel lenger, så de slakter ikke påskelammet – men det er mer av praktiske grunner.

Som messianske slakter vi ikke påskelammet heller – men det er av prinsipielle grunner. ”For vårt påskelam er slaktet, Kristus.” står det i 1Kor 5,7. Elles kan vi nevne at den kollektive tankegangen om at ”vi alle var med” er med i NT òg. Som kristne er vi podet inn på det store treet. Det handler ikke om ”meg og min kristendom”, men om å koble seg på det store fellesskapet (Rom 11), eller mer kristologisk uttrykt: å bli koblet sammen med Jesus til hans død og oppstandelse (Rom 6). Når vi skal definere hva som er utgangspunktet og sentrum i jødisk tro, og i kristen tro så kommer vi ikke utenom påska: For jødisk tro er det uttoget av Egypt som har hovedtyngden i religionen. Det som blir fortalt før i Bibelen, at Gud skapte verden, om Abraham osv., er mer å regne som introduksjon til det som virkelig har noe å si: Uttoget av Egypt, eller Exodus som det heter på gresk. Utover i den hebraiske Bibelen blir det hele tida referert bakover til det grunnleggende for jødisk tro. Bare det å feire påskemåltid hvert år er en indikasjon på dette. Når det gjelder kristen tro handler det fortsatt om påskehendelsene, men da hva som skjedde med Jesus Messias under påskehøytiden – døden på korset og oppstandelsen fra de døde. Jødisk og kristen tro bygger på at Gud har grepet inn og handlet i historien. Gud ble en av aktørene i historia. De troende husker på de historiske hendelsene som har skjedd og venter på at Gud skal gripe inn på liknende vis i framtiden. Med dette vil jeg ønske dere alle en velsignet fastetid, og god forberedelse til påsken. Jan Egil Ingebretsen Sokneprest




Bibelen Heile eller deler av Bibelen er i dag tilgjengelig på 2696 språk! Det er 131 flere enn for ett år sia! Det er nesten 2000 grupper i gang med å oversette til de språka som ennå ikke har fått Bibelen eller deler av den. Som vi nevnte for ei tid sia, har en ei målsetting om å nå alle aktuelle språkgrupper innen år 2025. I de fleste tilfella dreier det seg om folkegrupper på mellom 10 og 100 tusen, og ofte gjelder det språk som ikke noe er skrevet på før. Heile Bibelen: 471 språk Det nye testamente: 1223 språk Deler av Bibelen: 1002 språk Du har kanskje fått med deg at den nye utgaven av Bibelen som kom ut 19.10.2011, virkelig blei en bestseller. Før året var ute, var den solgt i 78.000 eksemplar! Dette er så mye at det har vakt oppsikt også i utlandet der flere aviser har skrevet om ”salgssuksessen”. Vi må jo også ta med at Bibelen har vært der i alle de år, og at det faktisk blei solgt i alt 137.000 bibler i 2011 i Norge! Vi kan vel ta sjansen på å tru at de fleste kjøperne har lest litt i den også. Såmannssøndagen, i år 5. februar, er også Bibeldagen. Det er svært vanlig rundt i landet at de forskjellige kristne forsamlingene går sammen om å markere den. Om en diskuterer dåp og nattverd, er en i alle fall enig om at Bibelen er grunnlaget for all kristentru. Denne sangen er skrevet til ei slik bibeldagsmarkering, melodi: A time to be reapin’

Hver dag kan du hente deg glede og styrke I boken som gjemmer Guds kjærlighets bud. For deg strømmer kilden så nær dine hender, Den fyler dem straks når du rekker dem ut. Så selvsagt for oss er Guds levende kilde, Vi vet vi kan søke den fritt i hans ord. Men vi glemmer så ofte den rikdom vi eier, Og Boken er bare en ting på vårt bord. Men ute i verden er bildet et annet, For mange er Bibelen sjelden og dyr. Forunderlig synes den jublende glede Ett eneste skrift med Guds budskap betyr. Ja, øynene stråler og hendene klapper De eier en kostelig, dyrebar skatt! Guds ord om at Lyset er kommet til verden Kan tenne et håp i den mørkeste natt. De hender som rekkes så ivrig imot deg/ når Bibelens bøker omsider når frem Forteller om lengsel og tørst etter Lyset, / en bibeldel er som en rikdom for dem.

Norsk misjon i øst har endra namn til Stefanusalliansen. Denne organisasjonen var jo i første omgang opptatt med dei uhyggelege tilstandane for kristne i kommunistlanda – som stort sett låg aust for oss. No er det for det meste historie. Men dessverre er det berre blitt endå fleire lidande kristne. Og fordi den offisielle kyrkja er skremmande likegyldig til saka, er det godt at vi har denne organisasjonen. Du minnest Stefanus? Han var den første kristne martyr (martyr = vitne) kan vi lese i Ap.Gj. kapittel 6 – 7. 

Han var den første diakonen og forkynte at folk måtte ta imot Kristus. Det gjorde dei så provosert at dei drog han ut og steina han til døde. Paulus var også med her, kan vi lese. Ta ein kikk, det er godt lesestoff! Det er fullt av stefanusar rundt i verda i dag. ”Ein disippel blir ikkje større enn meisteren sin,” sa Jesus, ”har dei forfølgt meg, blir dei å forfølgje dykk òg.” Det er desse Stefanusalliansen vil prøve å vere talsmann for. www.nmio.no HLH


Åpen julekveld på Menighetshuset i Ballangen julaften

Her var samlet både unge og eldre, og ikke så få med afrikansk opprinnelse. Det var forholdsvis få av Ballangens innfødte, så vi som arrangerer undrer oss litt over at ikke flere vil være med i fellesskapet en slik kveld. Vi tar gjerne imot tilbakemeldinger og innspill på dette. Solfrid og UnnH.

Kristne i India Kristendommen har vært kjent i India fra apostlenes tid. Ein meiner at disippelen Tomas (han som måtte ha handfast bevis for at Jesus var stått opp fra de døde) kom til India med evangeliet. Det har vært en del kristne der fra denne tida, men landet har vært dominert av hinduismen. Nå stiger tallet på kristne kraftig, og dermed viser det seg at hinduismen ikke er så fredelig og tolerant som alle har trudd. Dalitene, eller de kastelause, eller de urørbare, utgjør 170 mill. i India. De er ureine, heilt uten status og diskriminert og mobba på alle vis. Men de er nyttige til alle slags dritjobber og får normalt ikke tilgang til annet heller. Nå er det slik her som ellers at kristendommen begynner blant folk nede på rangstigen (jfr. på Jesu tid). Da får dalitene høre at de er elska av Gud, har menneske-

verd som andre, og at de ikke er daliter fordi de har gjort noe galt i et tidligere liv (slik hinduismen lærer, og dermed låser fast skjebna til folk). Mange blir kristne og da ber de om de samme rettigheter som andre borgere har. Da tenner hatet hos dem som tjener på å undertrykke dem. I august 2008 var det kraftige sammenstøt i Orissastaten i et område der de fleste var kristne. 5000 hus og 149 kirker blei brent ned, mange blei drept, flere flykta, og til slutt var over 50.000 heimløse. Ennå er ingen dømt for herjingene, og vitner tør ikke stå fram av frykt for liv og helse. I India sikrer grunnloven retten til å skifte tru, men det nasjonalistiske partiet Hindutva har hatt stor framgang og hevder at bare hinduer er rette indere. HLH 


Konfirmerte i Ballangen 1962 15. juli 1962 Gutter Magnar Johan Andersen, Langvågpollen Eirik Bergvik, Ballangen Tore Bergvik, Ballangen Olav Harald Brattland Bjarne Rygh Bredrup, Ballangen Jarl Danielsen, Halvarøy Einar Einarsen, Ballangen Arild Kristen Hansen, Bøstrand Harald Andreas Fagerheim (tidl. Hesjeli) Arne Lars Ingvaldsen, Ballangen Edvin Martin Johan Johansen, Dj.dalås Sverre Leif Johansen, Ballangen Jarl Ivan Kasper Knudsen, Bøstrand Ingolf Petter Kvandahl, Kalvåsen Hans Asbjørn Moen, Ballangen Svein Harald Mørk, Ballangen



Hans Torfinn Nilsen, Ballangen Kurt Levi Nordtømme, Ballangen Aksel Dagar Johan Pedersen, Ballangen Eilif Per Pedersen, Djupås Rolv Inge Rasmussen, Råna Hans Evald Remlo, Bjørkåsen Svenn Arne Rishaug, Arnes Ketil Johan Samuelsen Matz Sandmann, Ballangen Johan Berner Ottar Sjåfjell, Ballangen Arild Meidar Sommerset Arild Tore Vang, Ballangen Hans Mikalsen, Bjørkåsen Jenter Astrid Pauline Amundsen Jørun Ingeborg Marie Andreassen, Forså Ellen Arntsen, Ballangen Tove Bjørkseth, Ballangen Anne Lise Bruksås, Djupås

Birgit Hilda Eliassen, Ballangen Lill May Hansen, Arnes Marit Jonette Hansen, Ballangen Vigdis Helene Hansen, Ballangen Sissel Helen Grimstad, Kalvås Maryan Johnsen, Kalvås Anne Grethe Larsen, Ballangen Ingebjørg Alise Larsen, Arnes Marith Lorense Hansine Martinussen, Ballangen Irene Kjærlaug Myklevold, Ballangen Aud Karin Nordtømme, Balsnes Edel May Pedersen, Kveldro, Kalvås Levie Johanne Pedersen, Ivarjord Anne Sofie Helene Rydland, Balsnes Sissel Marie Rødseth, Ballangen 16. juli 1962 Odd Kjell Olaussen, Arnes


Konfirmasjon i Kjeldebotn kirke 24. juni 1962 Gutter: Ketil Arnt Adolfsen, Kjeldebotn Harald Even Andreas Andersen, Kjeldebotn Finn Arne Bregner, Kjeldebotn Ketil Jamte Dahl, Kjeldebotn John Ivar Tefrum, Kjeldebotn Viggo Kristoffersen, Kjeldebotn Kåre Asbjørn Johan Karlsen, Kjeldebotn

Thorvald Gunnar Mathisen, Kjeldebotn Alf Johan Ingeman Skoglund, Kjeldebotn Jenter: Vigdis Johanne Dahl, Kjeldebotn Ellaug Anna May Gundersen, Kjeldebotn Bente Hansen, Hamnes Tove Lise Johansen, Kjeldebotn

Rita Arnhild Karine Johansen, Kjeldebotn Lillian Hanne Larsen, Kjeldebotn Silva Helene Normann, Hamnes Bjørg Janhild Kaspara Olsen, Kjeldebotn Oddbjørg Elise Petrine Pedersen, Kjeldebotnmark Annhild Helen Solbakk, Kjeldebotn

Foran fra venstre: Oddbjørg Thoresen (Pedersen), Annhild Skoglund (Solbakk), Silva Nilsen (Normann), Ellaug Gundersen, Rita? (Johansen), prest Gunnar Blomli, Bjørg Olsen, Bente? (Hansen), Tove-Lise Nyheim (Hansen), Lillian? (Larsen), Vigdis Fagerli (Dahl). Gutter fra venstre: John-Ivar (Hansen) Tefrum, Kåre Karlsen, Viggo Kristoffersen, Finn-Arne Bregner, Ketil Adolfsen, Ketil Dahl, Harald Andersen, Torvall Mathisen, Alf Skoglund.




De livsviktige grønnsakene Catarina Ramirez er takknemlig for grønnsakene som vokser i drivhuset. Støtten fra Kirkens Nødhjelp er grunnen til at hun kan gi døtrene næringsrik mat og viktig skolegang. - Vitaminer, utbryter Catarina og smiler fornøyd. Hun og datteren Anabella har akkurat plukket kurven full av fargerike paprika. I det karrige landskapet 2500 meter over havet er det begrenset hva som vil gro. Tørke to år på rad har ført til at store avlinger har gått tapt og prisen på matvarer som selges på markedet har skutt i været.

- Jeg er ofte bekymret for hvor jeg skal få penger til mat fra. Det er øyeblikk hvor jeg ikke har noen ting. Da ber jeg til Gud, forteller Catarina. Hennes høyeste ønske er å gi døtrene Anabella (14) og Marta (11) skolegang og utdannelse. – Uten utdannelse kan man bare få jobb som vaskehjelp for familier med penger. Jeg vil ikke at døtrene mine skal lide samme skjebne som meg. Med en utdannelse har de rettigheter i samfunnet og de kan få en ordentlig lønn, sier den tapre moren. Hun forteller at skolegangen er gratis, men at gymtøy, skrivesaker og uniform må familiene betale selv. Underernæring et stort problem I Guatemala er 60 % av landets innbyggere urbefolkning, av mayaavstamning. I 1996 ble en rekke fredsavtaler undertegnet etter en over 30 år lang og blodig væpnet konflikt hvor urbefolkningen led en hard skjebne. Gjennom CIEDEG, en sammenslutning av protestantiske kirker i Guatemala, jobber Kirkens Nødhjelp blant annet med støtte til sårbare grupper. - Underernæring er en stor utfordring blant mayabefolkningen, forteller Hugo Garrido, leder i CIEDEG. Organisasjonen har gjennomført undersøkelser som viser at mange barn lider av mangelsykdommer og har

Ekstrem fattigdom

Catarina Ramirez fra Guatemala har fått startstøtte fra Kirkens Nødhjelp til å dyrke grønnsaker i drivhus. Nå gir hun døtrene næringsrik mat og tjener penger nok til at jentene kan gå på skole. Her er hun sammen med datteren Anabella (14). Foto: Laurie MacGregor/Kirkens Nødhjelp 

Over én milliard mennesker lever i ekstrem fattigdom. Urettferdighet tar menneskeliv hver dag. I år setter Kirkens Nødhjelps fasteaksjon fokus på økonomisk rettferdighet. Sammen kan vi kjempe for en fremtid uten fattigdom. Det er menigheter landet rundt som står for gjennomføringen av Kirkens Nødhjelps fasteaksjon. Pengene som samles inn går til Kirkens Nødhjelps arbeid over hele verden. Støtt aksjonen direkte ved å benytte kontonummer 1594 22 87493. Sende en sms <KN200> til 2090 (200 kroner). Ringe givertelefon 820 44 088 (200 kroner).


svak helse på grunn av ensidig kost og for lite mat. - Noen av disse problemene stammer fra konfliktens dager da mange ble jaget på flukt og måtte bosette seg i områder hvor de ikke hadde kunnskap om jorda de dyrket. Kombinert med uforutsigbare tørke- og regnperioder har mange menn flyktet til byene for å finne arbeid, mens kvinnene blir igjen på landsbygda med ansvaret for familien. Friske grønnsaker i drivhus Derfor har CIEDEG startet kvinnegrupper hvor det gis opplæring i bærekraftig jordbruk og støtte til å bygge drivhus. Catarina er en av kvinnene som deltar i prosjektet. I drivhusene vokser nå grønnsaker som ellers ikke gror i høyden. Grønnsaker som gir livsviktig næring og sårt tiltrengt inntekt. - For en stund siden plukket vi 120 agurker i drivhuset, forteller Catarina. Siden vi er seks familier som deler,

ble det 20 agurker på hver. Vi har også tomater her. Den første avlingen fikk vi ikke til, men den neste ga cirka 30 kilo. Den lille kvinnen smiler bredt. Hun er stolt. Hun trenger ikke lenger bekymre seg for hvordan hun skal skaffe penger til å kjøpe grønnsaker på markedet. Catarina har lært at bønner og mais alene ikke er tilstrekkelig kost for tenåringsdøtrene. – De trenger vitaminer, sier hun og holder frem kurven med paprika igjen. Grunntanken bak prosjektet er at grønnsakene som kvinnene dyrker i drivhus skal inngå i familiens kosthold. Et eventuelt overskudd kan selges videre og gi inntekt. - Det gir meg en god følelse å kunne ta vare på døtrene mine. Catarina er takknemlig for starthjelpen fra Kirkens Nødhjelp. - Nå støtter jeg meg selv, sier Catarina fornøyd.

Fra Revelsøydagen Jesus på Stortinget!! 2011

”Jesus vandret inn i stortingssalen for første gang. Han følte seg nok litt ensom. Kun med et nødskrik hadde han klart å få nok stemmer til å komme inn på Stortinget. Det var jo egentlig ikke så rart. Man vinner ikke så mange stemmer ved å omgås narkomane og hjemløse…” Ja, slik begynner han som vant en skrivekonkurranse der oppgaven var ”Hva ville Jesus gjort på Stortinget?” Vinneren kom fra Rennebu i Sør-Trøndelag.




Bokanmeldelse:

”INN I VIRKELIGHETEN” en bok av Nina Karin Monsen Forfatteren skulle være kjent for mange ut fra sitt sterke samfunnsengasjement spesielt i kampen for ekteskapet og barnets behov for å ha både en mor og en far. I denne boka forteller hun om sin oppvekst i en humanetisk familie hvor alle dager var like, høytider fantes knapt fordi de i likhet med andre ting var tomme skall. 19år gammel melder hun seg ut av statskirka. Hykler ville hun i alle fall ikke være. Hun forteller at denne gangen måtte en personlig oppsøke en kirkens mann for å ordne dette. Han sa til henne: Det er synd å sende et så ungt menneske ut i verden uten en tro. – Den gangen skjønte hun ikke hva han mente, og våget ikke å spørre. Det er interessant å følge hennes refleksjoner. Alt som barn kjenner hun på et tomrom i seg og søker etter en mening med tilværelsen. Hun prøver ut mange veier som hun opplever som blindspor. Erfaring og tenkning fører henne etter hvert fram til en kristen tro, hvor hun finner en plattform å stå på, et anker feste for å fylle sin plass i livets mysterium. Nina Karin Monsen er både filosof, forfatter og statsstipendiat. Har vært aktiv i samfunnsdebatten innenfor begreper hvor person, kjærlighet, sannhet og makt er sentralt. Hun fikk i 2009 ”Fritt Ords Pris”, blant annet for sin bok ”Kampen om ekteskapet og barnet.” Boka fins også som lydbok, for de av oss som foretrekker det. Da kan du som meg gjøre ditt husarbeid, eller hygge deg med strikketøyet, mens du beriker ditt sinn. - Kanskje andre lesere har ei bok de vil anmelde til neste menighetsblad? UHP.

Ballangen Begravelsesbyrå Øvre bjørkås, 8540 Ballangen Innehaver: Bjørn Kvandahl e-post: bkvand@online.no

Døgnvakt: 91836109 Er behjelpelig med alt det praktiske i forbindelse med begravelse og bisettelse. Forhandler av minnesteiner, lykter Utførelse av skrifthugging o.a.

10


Søndag 18. mars Joh 3,11-16 Ballangen kirke kl. 11.00 Søndag 25. mars Luk 1,46-55 Kjeldebotn kirke kl. 11.00 Søndag 5. februar Mark 4,26-34 Pippira Siida kl. 11.00 Samefolkets dag Bibeldagen Søndag 12. februar Ingen gudstjeneste Søndag 19. februar Joh 12,20-33 Bøstrand kl. 11.00 Onsdag 22. februar Askeonsdag Matt 12,38-42 Ballangen kirke kl. 19.00 Søndag 26. februar Matt 16,21-23 Kjeldebotn kirke kl. 11.00 Søndag 4. mars Luk 7,36-50 Ballangen kirke kl. 11.00

Søndag 1. april Palmesøndag Matt 26,6-13 Efjord kapell kl. 11.00

Søndag 15. april Ingen gudstjeneste Søndag 22. april Hebr 13,20-21 Ballangen kirke kl. 19.00 Søndag 29. april Joh 13,30-35 Kjeldebotn kirke kl. 11.00 Endringer kan forekomme, Så vennligst følg med i avisen

Torsdag 5. april Skjærtorsdag Luk 22,14-23 Påskemåltid Menighetshuset Fredag 6. april Langfredag Mark 14,26-15,37 Kjeldebotn kirke kl. 11.00 Søndag 8. april 1. påskedag Matt 28,1-10 Ballangen kirke kl. 11.00 Mandag 9. april 2. påskedag Luk 24,36-45 Kjeldebotn kirke kl. 11.00

Søndag 11. mars Ingen gudstjeneste

Døpte 30.12.11: Henriette Græsmo Leiros Døpt i Efjord kapell

Døde 27.11.11: Harald A. Fagerheim, f. 1948 06.12.11: Oskar R. Hanssen, f. 1929 23.12.11: Birger O. Amundsen, f. 1913 23.12.11: Reidun Rydland, f. 1925 02.01.12: Sverre J. Johansen, f. 1920 03.01.12: Konrad Mikalsen, f. 1925 16.01.12: Johannes Sletteng, f.1921 24.01.12: Jørgun Bruksås, f. 1949 27.01.12: Alma Holmen, f. 1924

BALLANGEN MENIGHETSBLAD Utgiver: Menighetsrådet, prestekontoret@ballangen.kommune.no

Fast pris på båretransport i Ballangen og omegn

www.liljas.no - Kongensgt. 52-54, 8507 Narvik

Redaksjon: Helge Hveding, Soknepresten Postadresse: 8540 Ballangen Kontingent: Min. kr 100,- pr år Bankgiro: 4607 07 01375. Bankforbindelse: Ofoten Sparebank, 8540 Ballangen

11


Kirken i bilder

Julekoret 2011. Julaften er det tradisjon med gudstjeneste også i Kjeldebotn kirke. Kirken var fullsatt. Det er blitt en tradisjon med et eget kor som er sammensatt for anledningen. Også i år stilte det opp entusiastiske sangere. Dimitar Borissov var dirigent.

“Stjerner i mørketid” er blitt en tradisjon i Kjeldebotn. Mange hadde møtt fram lørdag 17.12. til felles sang, andakt og sang- og musikkinnslag. Her er alle fire adventslysa tent av Ellias Hoel og Sondre Nyheim.

27. november 2011 – var 1. søndag i advent – samtidig var det lysmesse og utdeling av ”Min kirkebok” i Kjeldebotn kirke – 4 lykkelige jenter fikk sin bok. Bakerst: sokneprest Jan Egil Ingebretsen og konfirmant Amalie Lind. Foran: Isabelle Engmann, Aurora Johansen, Aurora Helen Auran og Maija Gabrielsen Andersen.

1. søndag i advent var også 4-åringene invitert. Her har de fleste fått boka si. Konfirmantene hjalp til.

<<< Barnedåp i Efjord kapell fredag 30. desember 2011: Fra venstre: Fadder Ole Einar Græsmo Olsen, far til barnet Sigurd Audun Leiros, mor Gudny-Helen Brantsæggen Græsmo med dåpsbarnet Henriette Græsmo Leiros og storesøsster, presst Jan Egil Ingebretsen, fadder Gerd Solveig Leiros, fadder Ingjerd Iren Leiros og fadder og oldemor Solveig Hvaal.

12


Kirken i bilder

18. desember sang vi jula inn i Ballangen kirke. Mye folk hadde møtt fram for å markere inngangen til juletida. Adventslysa blei tent, Ballangen mannskor sang

Balklang sang også. Også i år sto Else Olsen i kordøra og sang nydelig solo. *Og en flott overraskelse var Daniel Storøys solosang. Ballangen Musikkorps bidro også fint til julestemninga. Vi har dessverre ikke bilde av dem.

8. klassingene sang ved skolegudstjenesten for ungdomsskolen 20. desember. Ei fin lita høgtidsstund der elevene deltok med lys, med tenning av advenstlysa, korsang og tekstlesing. En god tradisjon.

Misjonsforeninga i Ballangen har alltid tenkt internasjonalt. Men nå er den også blitt internasjonal.

Her har Kjeldebotn Musikkforening (KMF er 110 år i år!) stilt opp sammen med et lite skolekor fra Kjeldebotn skole. Sammen framførte de “Tenn lys” og “Vi tenner våre lykter når det mørkner”. Lys skal det være når jula nærmer seg!

Skolekoret sang også aleine med solister. Fra venstre: Ian, Elias, Julie, Ronja, Frida, Eva, Elisabeth og Sondre

13


Min salme Ang. utfordringen i menighetsbladet til å velge” Min salme.” Jeg tror jeg vil velge en av de første salmene jeg lærte på barneskolen eller folkeskolen som den da kaltes. Og da velger jeg nr. 86 i Landstad reviderte salmebok. Eg veit i himmerik ei borg. Eg veit i himmerik ei borg, Ho skin som soli klåre, der er kje synder eller sorg, Der er kje gråt og tåre Der inne bur Guds eigen Son i herlegdom og æra, han er mi trøyst og trygge von, hjå honom eg skal vera Eg er ein fattig ferdamann, må mine vegar fara herfrå og til mitt fedreland, Gud, meg på vegen vara! Eg med mitt blod deg dyrt hev løyst, eg inn til deg vil treda, og gjeva hjarta mod og trøyst og venda sorg til gleda Er du meg tru og bruka vil Guds ord og sakramente, di synd er gløymd, di sorg vert still,

di heimferd glad du vente! Når verdi all som drivesand med gull og gleda viker, då send eg ved di høgre hand, ein ven som aldri sviker Eg fattig hit til verdi kom og rann av ringe røter, fer herifrå med handi tom, og dødens vald meg møter Men visst eg veit, ein morgon renn då dødens natt skal enda. Min lekam opp or gravi stend og evig fryd får kjenna Så hjelp oss du, vår Herre Krist, ditt blod for oss har runne: Din beiske død har sant og visst oss himmelriket vunne Me takkar deg til evig tid, Gud Fader, alle saman, for du er oss så mild og blid i Jesus Kristus! Amen Jeg ufordrer Runa Fjellstad til å skrive neste “Min salme” Hilsen fra Pauline Elvenes.

Hvem Hva Hvor

i Ballangen menighet Sokneprestkontoret Tlf: 76 92 91 35 Rådhuset 1. etg. prestekontoret@ballangen.kommune.no Kontortid: 09.00 - 14.00 Soknepresten Jan Egil Ingebretsen Kontortid: Tirsdag, torsdag og fredag 10.00 - 14.00 Tlf: 76 92 91 36 - hjem: 959 30 114 jei@ballangen.kommune.no Leder i menighetsrådet Emil Kristian Larsen Diakoniarbeider Unn-Harriet Punsvik Tlf: 72 92 91 37 Mob: 482 46 427 Kontortid: Mandag, tirsdag og onsdag 08.30 - 10.30 Daglig leder/kirkeverge Einar Gabrielsen Tlf: 76 92 91 34 Sekretær Grete Leiros prestekontoret@ballangen.kommune.no Kirketjener Ballangen Johannes Nicolaisen Tlf. 76 92 61 31 Mob: 41 63 54 47 Kirketjener Kjeldebotn Helge Sommerseth Tlf: 76 92 62 86 Kirketjener Efjord Johan Mathisen Tlf: hjem: 915 88 534

Miljømerket trykksak 241 749

14

Print Konsult, Andebu

M


Din annonse her

- Kraftomsetning - Kraftproduksjon - Nettdrift - Installasjon - Sport- og elbutikk - Bredb책nd Telefon 76 92 60 00 www.ballangen-energi.no

15


Retten til LIV Hvem har retten til liv? Hvor langt skal vi gå for å plukke ut de menneskene vi tror vil være ”brysom”? Kan tidlig ultralyd være et gode, eller anbefales det fordi det er lettere å oppdage Downs og å få utført en abort før 12.uke? Dette diskuteres på høyt plan i vårt land. – Noen av oss er redd for at vi får et enda større press på den gravide kvinnen til å sette dødsdommen på det ufødte barnet. Moren til Tom Høisveen, sier hun er glad hun slapp å velge. Hennes sønn er nå en oppegående mann i 30-årene med Downs, og som kjemper for retten til å være annerledes. Flere leger har uttalt at det ikke er noen helsemessig gevinst ved tidlig ultralyd. I Danmark har en erfart at færre barn med Downs kommer til verden etter innføring av tidlig ultralyd. Er det slik vi vil ha det? Har vi i vår velstand ikke plass for den som er litt på sia av A4-formatet? Og dessuten graden av sykdommen vil ikke kunne oppdages på en ultralyd eller blodprøve, og i tillegg kan begge resultater være feil… I min ungdom jobbet jeg på Vensmoen i Saltdal, som den gang var et hjem for psykisk utviklingshemmede. Der fikk jeg bli kjent med mange flotte mennesker. Funksjonsnivået varierte mye, men mange var store gledesspredere og livselskere. Wenche Foss, sa noe slikt en gang, ”Når en har 2 flotte gutter som jeg har, er en uendelig rik, for da har en hele spekteret”. - Den ene sønnen hadde Downs og ble bare 4 år gammel. Jeg er så heldig å kjenne ei dame her i Ballangen som med sine livserfaringer har fått en innsikt i sider av livet som få andre. Hun har opplevd mange tøffe slag, som å miste sine 2 første barn få uker etter fødselen og seinere få et barn med tuberøs sklerose. Det siste barnet ble erklært friskt etter fødselen av Rikshospitalet og Barneavdelinga i Bodø, og først i to-måneders alderen ble en alvorlig grad av denne multi-system-sykdommen oppdaget. Svulstvekst blant annet i hjernen førte til mange epilepsianfall og mange andre problemer som blant annet resulterte i

16

utallige sykehusinnleggelser og utredninger. Jeg har fått lov til å dele litt av Randi Strømsnes tanker om et barn som krevde mye omsorg og pleie, men likevel var høyt elsket. Torbjørn ble 25 år gammel. Hun har mye å fortelle, det kunne blitt en hel bok, sier hun. Noen leger roser hun opp i skyene fordi de gav henne støtte og hjelp i vanskelige tider, andre har hun mindre godt å si om. ”Jeg fikk lov å få komme med mine tårer, sinne og fortvilelse, det betydde uendelig mye”, sier hun. Det at hun og mannen også fikk et friskt og forstandig barn, var av stor betydning for å komme seg gjennom disse krevende årene. Hun kjempet for sin syke sønns liv, så lenge det var en gnist av håp. ”Ingen har rett til å ta en annens liv”, sier Randi. ”Torbjørn, blir å leve så lenge han har noe å lære bort,” sa Randi mange ganger. Han fikk sine dager med gleder og sorger, og gav mye glede og forstand til dem han hadde rundt seg. ”Du får utlevert rygg etter den børa du skal bære”, er et av Randis ordtak. Det kan ligne litt på ordet som vi finner i Bibelen, som og har gitt trøst til mange med henne: ”Som din dag er, så skal din styrke være.” Et annet ord som jeg får sitert fra henne er: ”Kom til meg alle dere som strever og har tungt å bære”. Vi kan ikke forsikre oss mot sorg og smerte i livet, alle får vi vår del, men vi har en som har lovet å være med oss gjennom alle dager, når vi ber han. Diakonen anbefaler også www.menneskeverd.no/vernomlivet


Ballangen menighetsblad nr. 1/12.