Bokomtaler
Matt Baglio
En eksorsist blir til St. Olav forlag 2011 316 sider, 329 kr St. Olav forlag gir ut verdifulle bøker på løpende bånd. Jeg er imponert over utvalg og innhold. Nylig utkom en bok som vitner om forlagets vilje og mot til å publisere litteratur som mange – også aldrende katolikker, men ikke ungdommer – vil synes bryter med vedtatte tabuer og det politisk korrekte. Boken bærer tittelen En eksorsist blir til. Den meget omtalte filmen The Rite bygger på den. Den amerikanske journalist Matt Baglio melder seg på et kurs i eksorsisme. Det skulle holdes ved et universitet i Roma. Her treffer han den amerikanske presten Gary Thomas. De utvikler et varmt vennskap og blir enige om at Gary skal fortelle om sitt liv og sine erfaringer på vei til å bli eksorsist og at Baglio skal nedfelle disse samtalene i boks form. Hvis Gary hadde vært bokens eneste kilde, ville mistanken om ensidig informasjon vært berettiget. Men journalisten Baglio går langt grundigere til verks. I de tre årene han arbeider med boken, oppsøker han en rekke kjente eksorsister i Italia, som ut fra sine mangeårige erfaringer svarer på vanskelige spørsmål. Dessuten pløyer han gjennom et mangfold av teologisk og psykiatrisk litteratur.
dagen en glimrende, om enn ukonvensjonell, pedagogikk. Hvert kapittel som handler om Garys vei, etterfølges av et kapittel som forklarer den teologi som ligger til grunn for det han gjør og opplever. Slik blir utrolig mange spørsmål besvart og fordommer fjernet. Sammen med forfatteren vil mange lesere vandre veien fra tvil til tro. Her bør det tilføyes at Baglio ikke ser det som sin oppgave å gi en psykologisk analyse av Garys liv og motiver. Boken er ikke en roman. Hans mål er å beskrive hvordan «en eksorsist blir til» – og den smerte eksorsisten må tåle i møte med ekstremt lidende ofre for onde makter, samt den mistro eksorsister ofte møter hos skeptiske prestekolleger, ja, selv hos biskoper, som kanskje rent pro forma har utnevnt dem for å imøtekomme Vatikanets krav. Hvem er så denne Gary Thomas? Han er en vanlig amerikansk katolsk sekularprest. I femten år har han tjenestegjort som sogneprest for St. Nicholas menighet i Los Altos i California. I en alder av femti er han sliten og lengter etter et velfortjent sabbatsår. North American College i Roma tilbyr et tremåneders sabbatsprogram for geistlige som ønsker å videreutvikle sine teologiske kunnskaper. Fader Gary melder seg på. Dessuten har han fått et spesielt
USA fast bestemt på – nå som eksorsist – å bruke sin nye bevissthet om Den ondes eksistens til å hjelpe personer som var plaget av demoniske lidelser. Men tilbake til Roma! Det realistiske møte med eksorsisme live ga Gary flere positive overraskelser. Han hadde tidligere sett filmer om eksorsisme, og selv om de beskrev begivenheter fra virkeligheten, var det vanskelig å skille mellom det historisk korrekte og filmatiseringens overdrevne effekter. Da han startet som elev hos en erfaren eksorsist, hadde han forventet å se kropper som vred seg i pine, stemmer som ble dyriske, hatefulle, forvrengte ansikter og personer som rasende sprutet oppkast over eksorsistens ritualbok. Jo, han fikk oppleve slike sterke tilfeller av besettelse, men han ble snart klar over at denne typen scenarier er sjeldne. Han opplevde langt flere svært så jordnære eksorsismer, hvor pasienten under seansen viste få ytre tegn på demoniske anfektelser og etter behandlingen – likt et tannlegebesøk – ble minnet om når han skulle komme tilbake neste gang.
Kirkens bønn for de lidende. En annen fordom som falt, var tiden befrielsesprosessen krevde. Han hadde tidligere – som folk flest – trodd at en som var plaget av demoniske anfektelser, gjorde
Jeg har i årenes løp pløyd gjennom adskillig litteratur om demonisk virksomhet. Av de bøker jeg har lest, må jeg bekjenne at denne – i sin nøkterne og grundige saklighet – har gjort sterkest inntrykk. oppdrag av sin amerikanske biskop. Han er blitt bedt om å ta et kurs for å bli eksorsist. Og det gjør han – mer av lydighet mot sin biskop enn av personlig interesse. Som sogneprest i USA hadde han sjelden preket over helvetes makter. Det anså han den gang som bortkastet pastoral energi. Men som han fulgte kurset om eksorsisme i Roma, våknet hans interesse betraktelig. Avgjørende for hans voksende positive holdning var allikevel ikke de teoretiske kunnskapene, men sammen med en erfaren italiensk eksorsist – som hadde utøvd dette embete i atten år – å få overvære nærmere åtti eksorsismer. Etter fullendt utdannelse vendte han tilbake til
et engangsbesøk hos en eksorsist, og så var det gjort. Nå fikk Gary erfare at de samme pasientene kom tilbake gang på gang, at bedringen kunne skje gradvis over tid før den endelige befrielse. Han forstod at en eksorsisme ikke er magiske riter, men Kirkens bønn for de lidende. Noe som også overrasket ham, var eksorsistens forsiktige fremferd for om mulig aldri å ta feil. På kurset hadde han lært at en eksorsist må være den «optimale skeptiker». Som vitne til demonutdrivelser, og etter lange samtaler med eksorsister, forstod han dette stadig bedre. Regelen var: Ingen behandling uten forutgående terapi hos en psykolog eller psykiater. Først når disse hadde konkludert med at dette
6 - 2011
28
Fordommer faller. Boken legger for