Andakt
Diakonens hjørne Tekst: Vigdis Larsen Frivillighet: En av mine oppgaver sammen med de andre ansatte i Rønvik menighet er å rekruttere frivillige til små og store gjøremål. Det er mange grunner til det. En av grunnene er at det er umulig å gjøre alt vi ønsker kun ved hjelp av oss ansatte. En annen grunn er at det er ønskelig å involvere flest mulig for at flere skal ”eie” sin menighet. Jeg vil jo at flest mulig av de døpte i Rønvik skal kunne si ”vi” om Rønvik menighet. Kunsten er å gi de som ønsker det en oppgave de føler seg vel med. Noen vil helst gjøre noe helt annet enn det de gjør på jobben, andre vil gjøre det de kan best. Noen liker nye utfordringer og andre liker best å jobbe med kjente ting. Noen har stor arbeidskapasitet og andre liten. Jeg liker svært godt at mennesker kommer til meg og forteller at det er noe de har lyst til å gjøre i kirken. Det er et godt utgangspunkt for å finne en god oppgave. La det være sagt at det er rom for absolutt alle mennesker i menigheten. Det er bruk for alle slags gjøremål. Vi har gudstjenestemedarbeidere (nattverd, kirkevert, tekstleser, søndagsskolelærer, dåpsvert) menighetsbladet (de som skriver, redigerer, tar bilder, pakker og deler ut). Dessuten alt av barne, ungdoms og eldrearbeid. Og til deg som ikke vil være frivillig men komme og gå på gudstjenester og aktiviteter. Det er godt at du kommer. Vi må også være i menigheten og ikke bare gjøre. Jeg spør mange og får både ja og nei svar. Det er viktig at du kan svare nei. Da tør jeg å spørre. Jeg ønsker at når du svarer ja så er det fordi du vil og ikke fordi du føler at du må. Samarbeidet gjennom oppgavene er for meg en stor gevinst i arbeidsdagen. Vi får venner, vi kan snakke om det som opptar oss, vi føler oss nyttige i oppgaven vi har. Vi føler oss verdifulle. Takk til alle sammen for jobben dere gjør i Rønvik menighet!
2
Har noen tukla
med Bibelen? Tekst: Egil Arnsby, bymisjonsprest De siste ukene har jeg hørt mange kommentarer om den nye bibeloversettelsen. Eller ”den nye Bibelen”, som mange sier. - Hvorfor skal dere forandre på alt mulig? Hvorfor må alt være så moderne? Og så har vi diskutert om det bør stå ”Fader Vår” eller ”Vår Far”. Jesu legeme, kjød eller kjøtt. Dere må slutte å tukle med det som er Guds ord! Jeg tenker: Du verden så mye denne gamle boken engasjerer! Og Foto: Nadia Nordskott så er det litt sjarmerende når folk hele tiden sier ”dere”. Som om jeg har vært med på arbeidet. Jeg har nok glemt omtrent akkurat like mye gresk og hebraisk som jeg noensinne har klart å lære. Nei, i den grad jeg har noe å bidra med som prest, er det nok på helt andre områder en bibeloversettelser! Men altså: Har de tukla, disse menn og kvinner som har laget den nye oversettelsen? Ord som ble skrevet for flere tusen år siden. Gjennom århundrer på hebraisk og gresk. Siden har oversettelser fulgt hverandre. Til all verdens språk. Til enhver ny tid. Og selvsagt er det lite sannsynlig at bibeloversettelsen i år 1977, eller 1930 er den ”riktige”. Eller 1755 eller 1650. Så det handler kanskje om dette: Å stå i en spenning mellom det evige og det som er her og nå. Guds ord til oss mennesker. Om oss. Om Ham. Varige sannheter om kjærlighet, tilgivelse, felleskap. Fortalt gjennom menneskers ord og språk. Inn i menneskers verdensbilder, selvbilder og samfunn. Som alltid er i forandring. Så når Bibelen, måten vi snakker om Gud og hvordan vi tror moderniseres og finner sitt utrykk i vår tid. Så er det OK. Ja, mer enn OK. Det er den eneste måten å gjøre det på. Fordi Gud er levende, tilstede og engasjert i oss. Slik vi er og slik vi lever akkurat her og nå. Med de erfaringene vi har. Med gleder og sorger Har de tukla? Nei de har nok ikke det. De har gjort en del av den jobben kirken hele tiden må gjøre. Stå i spenningen og bygge bro. Mellom vår tid og evighet. Vise oss Gud som kommer oss i møte. Her vi er. Og du trenger ikke ta mitt ord for at de ikke har tukla: Les selv! Løp og kjøp! Kirkespeilet 4/11