Foto: Norsk Folkemuseu
Vår Frue kirke i Tromsø 150 år Av Helmut Krane
Etter at Nordpolmisjonen (Praefectura Apostolica Poli Arctici) og St. Josefs menighet under prefekt dr. Paul Maria Stefan Djunkowskis ledelse var etablert i Alta i 1856, fikk pater Andreas Boller i oppdrag å opprette menighet i Tromsø, landsdelens største by. I 1859 startet han virksomhet i leide lokaler, og i løpet av ett år ble den såkalte Holst-gården, dagens bispegård, samt tilstøtende areal mot Grønnegaten kjøpt. Kirken ble så bygd på denne tomten i løpet av året 1860, velsignet 8. desember (Marias uplettede unnfangelse) og vigslet på Kyndelsmesse/Maria lysmesse 2. februar 1861 (Herrens fremstilling i templet).
Kirken Kirkebygningen viser en blanding av schweitzerstil, nygotikk og klassisisme (senempire) og har tre mindre tårn over fronten. Arkitekten er ukjent; det er fremdeles et åpent spørsmål hvorvidt den kjente norske arkitekten Christian Heinrich Grosch, ansvarlig for Tromsø domkirke, som ble bygd på omtrent samme tid, kan ha hatt noe med Vår Frue kirke å gjøre. Formmessig har det utvendig ikke vært gjort vesentlige endringer på bygningen etter at den var supplert med klokketårnet. Opprinnelig var taket dekket med plater. Skifertekkingen ble gjort mye senere, ikke usannsynlig under restaureringen i 1915 i biskop Fallizes tid og da pater Snoeys var sogneprest. Da kom sannsynligvis også Maria-statuen i kirkefronten på plass. Innvendig har det vært gjort en del endringer: Korbuen mot øst ble laget mot slutten av 1800-tallet og hovedalteret mot østveggen ble flyttet ned mellom de to søylene som følge av endringene etter Det annet vatikankonsil. Sidealtrene ble også fjernet, og hele koret ble endret
ved at prekestolen ble flyttet til motsatt side og kommunionsbenken fjernet. Belysning og oppvarmingssystem har blitt endret, det samme gjelder farger og kunstnerisk utsmykning. Korsveien skåret i tre er praktfull og setter preg på hele interiøret, og de malte motivene på gallerifronten er også særegne for denne kirken. På 1980-tallet ble kirken endelig utstyrt med et pipeorgel. I 2010 er utvendig trapp fornyet og har fått rampe for funksjonshemmede. Menighetsrådet og biskopen har begynt å arbeide med plan for en større renovering eller restaurering av kirken, der det kan bli aktuelt å finne tilbake til hvordan kirken opprinnelig har sett ut innvendig. 14. mai 1969 er en dato i kirkens og menighetens historie vi minnes med skrekk og gru. Den store bybrannen
ødela da så mye av bispegården at den måtte restaureres, og det var nære på at også kirken ble flammenes bytte. Den klarte påkjenningen takket være enorm innsats fra brannvesenet og andre som kom til stedet.
Menighetslivet I tilknytning til kirken har livet i menigheten utfoldet seg og vokst betydelig gjennom 150 år. I dag teller menigheten over 1000 sjeler. Prestene har alltid gjort stor innsats med undervisning av konvertitter og drevet aktiv katekese for barn og unge i samarbeid med St. Elisabeth-søstrene og tidvis legfolk – slik vi også ser i dag. Utover rekken av sogneprester, prefekter og biskoper må vi dessverre innse at vi ikke har mye skriftlig materiale om menigheten før siste verdenskrig. Selve livet i menigheten er lite dokumentert.
4 - 2011
32
Det første bildet av Vår Frue kirke, fra tiden rundt ferdigstillingen