Sangeren Olav Werner – stemmen fra ønskekonserten
Den 29. juli var det 100 år siden Olav Werner ble født. I den anledning ble det holdt en minnemarkering på Geithus torg ved minnesteinen som ble avduket i 2009.
For Olav ble det et liv i sang. Eldre folk har fortalt at han sang for sine lekekamerater. Seks år gammel var han med sin mor som stelte kuene på Heggenvollen, på setra der. Der stod Olav på en saltstein og sang for kuene. 16 år gammel er han solist i Geithus mannskor. Så reiser han til sjøs, i fruktfart på Kanariøyene. Da han mønstrer av har han lagt seg opp penger, noe han vil bruke til sangundervisning. Det var i året 1931 at det skulle være et sangerstevne på Geithus hvor Olav Werner skulle synge. Til stede var også Melvin Simonsen. Han var kapellmester på Modum Bad om sommerene den gang på utekonsertene. Han var utdannet i musikk og sang. Da han hørte Olav synge ble han mektig imponert. Han tilbyr Olav å låne sin sommerhytte i Bærum, noe Olav var evig takknemlig for. Da ble det lettere å få mulighet til sangundervisning. I Bærum er det Melvin Simonsen som først gir Olav noen sangtimer. Så
blir det sanger Erik Herseth, som tar seg av sangundervisningen. Etterhvert kom Olav inn på Lindemanns musikkonservatorium (senere Musikkonservatoriet i Oslo) hvor sanger og pedagog Sigurd Hoff blir Olavs læremester. Den første radiosending var i 1936, da Olav sang akkompagnert av Petra Henriksen på flygel. I 1937 begynner plateinnspillingene. Plateselskapet Columbia mente Olavs røst passet fint til Hawaiisanger, med de glidende toner. Og nu ble det mange Hawaii-innspillinger med ulike Hawaii orkestere. Så fulgte slager innspillinger med forskjellige orkestere. Olav ble nu en kjent grammofonsanger. Olav Werner gjester Modum Olav gjestet Furumo Sommerteater et par ganger under Sommerteaterets glansperiode. En spesiell opplevelse for Olav var i krigsårene. Da gjestet han Folkets Hus på Åmot sammen med Oslos beste underholdningsartister. I Vikersund var det en tysk forlegning. Og 4–5 tyske offiserer var på plass på første benkerad. En av de siste sangene Werner sang var: Norge mitt Norge. Dette var jo et nasjonalromantisk produkt – sangen var midt i blinken for nordmennenes nasjonale selvfølelse. Visse betenkeligheter med hensyn til de tyske offiserene var det, man antok at de kunne litt norsk og derfor kunne de oppfatte den som provoserende. Men engstelsen ble gjort til skamme. De tyske offiserene reiste seg og applauderte kraftig som de eneste i salen. Så applauderte hele salen under stor begeistring. Werner måtte synge da capo, og nok en gang reiste de tyske offiserende seg først og applauderte. Alle fulgte tyskerenes eksempel. Hele salen var nærmest i kok. I juni 1982 gjester han menighets-
huset Vaaraan i Geithus. Olav gav tilhørerne en opplevelse de sent vil glemme. Ja, slik stod det å lese i avisreferatet. Han hadde jo vært mye i dette huset, helt fra barndommen. Vaaraan hadde gitt så mye. Nu ville han gi noe tilbake. Som takk for alle gode minner derfra forærte han et nytt piano til Vaaraan. I 1953 begynte Olav å synge inn religiøse sanger/salmer på plater. Plateselskapet mente hans røst passet til slike sanger. Nu sang han også for plateselskapet Odeon, og begge plateselskap kom etter hvert under samme «paraply». I 1945 debuterte Olav som konsertsanger. Det var i den svenske Margarethakyrkan i Oslo. Sammen med organisten Rolf Holger reiste de to rundt i landet og holdt 312 kirkekonserter. De holdt konsert i Heggen kirke i 1963 det året kirken fikk flombelysning og i Snarum kirke året etter. Sammen med organisten Daniel Strøm ved krematoriet i Oslo, jobbet de sammen 3860 ganger. Olav sang også ved begravelser i Oslo og i begravelser og kremasjoner utenfor Oslo, også på Modum. Så hvor mange tusen salmer han sang ved slike anledninger hadde han aldri tall på. Olav sa om Daniels spill at det var en andakt i seg selv. Til mennesker i sorg er musikken han spiller en lindring i sorgen de bærer på. De holdt mange musikkaftener og musikkandakter sammen i mange år. Da Albert Schweizer mottok fredsprisen i Universitetes Aula i 1954, var det Olav Werner som sang. I Universitetes Aula har Olav sunget tenorpartiet i Eivind Grovens syngespill «Brudgommen». Her sang han sammen med Filharmonisk Selskaps Orkester med dirigenten Knut Nystedt. Han var også tenor i operaen «Cymbeline» av
Modum Menighetsblad Nr. 4/2013
12