Issuu on Google+

Hommedal Tidende Menighetsblad for for Landvik Landvik og og Eide Eide Menighetsblad

--

Nr. 66 Nr.

--

2013 2013

”Eit lite barn voks opp til mann og sa at han var Gud”

Velsignet Julehøytid


-2-

LEDER

Et bilde av Jesus

J

ulen er tiden for de bildene vi bærer med oss resten av livet. Det kan dreie seg om bilder fra eget livsalbum: Gode bilder fra barndommens julekvelder risset inn i hjerte og hjerne. På julekvelden festes utallige bilder til minnekortet i telefon, fotoapparat og netthinne. Men julen er også tiden for å feste og forme det bildet vi har av Vår Herre. Og siden det dreier seg om Jesu fødsel er det naturlig at det er bildet av Jesusbarnet som fester seg tydeligst. Og denne vakre skildringen er evangelisk og avvæpnende: Hvem kan motstå synet av det nyfødte barnet? Der får ateismen og agnostisismen en utfordring. Jesusbildet er ikke komplett om det bare viser et lite barn. ”Eit lite barn voks opp til mann” skriver Edvard Hoem i en av de nye salmene (Nr.740). Derfor lyder flere toner i kirka enn ”Et barn er født”. På forsiden av bladet ser du ikonet av ”Kristus pantokrator”: ”Kristus allhersker”. Et fullstendig Jesus-bildet er både de fektende barnehender, åpen favn, naglemerkede håndflater og hender utstrakt til velsignelse i det Han tas opp til himmelen. Og skulle vi spørre etter hvilket bilde vi fikk om vi i dette øyeblikk kunne feste ham til film eller minnebrikke, er det han som folder sine hender i bønn for verden. Julen er til for å gi barnetroen næring. Men like naturlig som barnet vokser skal det være at troen får vokse og modnes. Til det trengs det næringsrik kost. Ikke bare julens festmat og søtsaker. Men livets brød i Ordets skikkelse Med bønn om god jul til dere alle!

Et glimt fra julevandringen i barnehagen i fjor.

Jul i Østerhus barnehage Nå har vi starta juleforberedelsene i barnehagen. Dette er en tid hvor barna er glade og spente. Vi prøver å ikke ta noen gleder på forskudd men følge tradisjoner i barnehagen og legger til rette for at barna skal ha en flott førjulstid. Vi har samling hver dag. Her synger vi julesanger og lærer om julebudskapet. Vi har også omvendt julekalender hvor vi samler inn penger til Stefanusalliansen og Mamma Maggie. Foreldrene putter et valgfritt pengebeløp oppi konvolutter som barna tar med seg. Hver dag trekkes en konvolutt og pengene legges på en sparegris. Vi samler inn penger til Mamma Maggie tre

ganger i året og det er flott at foreldrene er med på dette. Før høstfesten kom kateket Erling og viste bilder og fortalte om Egypt. På denne måten blir barna mer bevisst på hva pengene går til. Ellers i juleforberedelsene våre har vi luciamarkering, julevandring med kateket Erling, nissefest, og pakkelaging. Vi pynter til jul og baker litt småkaker. Hver morgen tennes lykta på trappa, og hver mandag og fredag får foreldrene varm gløgg med seg når de har levert barna. Vi i Østerhus barnehage ønsker alle en riktig stemningsfull førjulstid.

Middagsbønn i Landvik kirke Kirken er bønnens hus. Dette har fått et nytt uttrykk i Landvik kirke ved at det daglig fra mandag til fredag ringes med klokkene kl.12.15 for en middagsbønn etter det gamle tidebønnsmønster: lese sammen fra Salmenes Bok, faste og frie

bønner, stillhet, tekstlesning. Ingar Ljosland er leder for dette arbeidet og har redigert en bønneperm som også brukes i middagsbønnen; her ber vi for livet i sin brede alminnelighet og smerter og gleder i særdeleshet.


-3-

Elevene ved Landvik skole har omvendt adventskalender. T.v. lærer Solveig Igland Tørvolt.

En omvendt adventskalender Butikkene flyter over av alle slags adventskalendre som frister med daglige gaver og overraskelser bak lukene. Felles for dem alle er at man får noe. I vårt overflodssamfunn med en bugnende jul som toppunktet av forbruk, føler flere og flere på et behov for å få en like viktig dimensjon inn i livet: å lære seg å gi. Bevisste lærere i skole og barnehage har derfor innført et nytt begrep og ordning: ”En omvendt adventskalender.” Her er prinsippet å lære barna at vi har godt av å lære å gi til dem som ikke lever i den velstand som vi gjør i Norge. I mange år har elevene på Landvik skole hatt omvendt julekalender. Det har vært mange adventsstunder om gatebarna i Bolivia, Mamma Maggie og søppelbarna i Egypt, Lønskogs arbeid hos barnehjemsbarna i Latvia og andre gode formål. På Landvik skole samlet eleve-

ne inn 23 000 kr. til barn i Malawi i fjor. I år fortsetter reisen i hjertet av Afrika. TMB besøkte klasse 3B en grå novemberdag før advent der Solveig Igland Tørvolt var begynt å forberede årets aksjon. En film om seksåringen Lines flimret over lerretet og på tavla var det slått opp bilder fra landsbyen Bawatele som viste glade barn. og mange slags dyr i det afrikanske landet. Solveig og barna fortalte engasjerte om hvordan det hele legges opp: I begynnelsen av adventstiden tar alle elever med seg en konvolutt med det beløp man ønsker å gi. Disse samles og hver dag får en av elevene åpne en tilfeldig valgt konvolutt og legge pengene oppi et glass så det blir synlig for alle. Samtidig gir Solveig et drypp av informasjon om landet og forholdene som Lines og de andre barna lever under. Selv om de er fattige er det mye glede og et godt sam-

hold. Apekatten Monky av filt og stoff følger den daglige begivenhet og symboliserer vennskap mellom barn i verden. Daniella i klasse 3B synes det er flott at vi kan hjelpe dem som ikke har det så godt som oss og som må holde skole under et tre: Det er litt urettferdig at vi har det så mye bedre enn dem, og det er godt at vi kan gi penger så de kan få det bedre! TMB

Adventus Domini Advent kommer av det latinske ordet adventus, som betyr komme eller ankomst. Adventus Domini blir da Herrens ankomst. En kan ikke si med sikkerhet når den kristne kirke begynt å markere adventstiden, men de eldste sporene av en forberedelsestid før jul finner vi tilbake til år 380. Fra synoden i Lerida i år 524 er advent fastsatt som kirkeårets begynnelse.


-4-

Menighetsretreat for Eide og Landvik Tid: 28.-30. mars 2014

Flere og flere oppdager hvor fint det kan være å trekke seg tilbake på retreat. Til våren finner den første menighetsretreaten for Landvik og Eide sted. Hva er en retreat? Å trekke seg tilbake i stillhet, med en bønnerytme, for å søke Gud og seg selv. Og for hvile. Jesus sa: «Kom med meg til et øde sted hvor vi kan være alene, og hvil dere litt!» Mer info kommer på nyåret. Det er plass til 10 mennesker på stedet. Spørsmål og ytterligere opplysninger fås hos prest Jostein Ørum, som vil lede helgen. Sted: Prestegården retreatsted i Vigmostad, Sør-Audnedal. Sjekk ut: www.prestegarden.no.

Hva så egentlig de tre vise menn? Det har vært gjort uttallige forsøk på å finne ut hva slags fenomen vismennene fra Østen så på himmelen - og som førte dem til stallen i Betlehem og Jesusbarnet i krybben. Var det en stjerne som Gud plasserte på himmelen, eller var det et astronomisk fenomen som kan forklares - og som Gud brukte i møte med de vise menn?

Noen har lurt på om vismennene egentlig så Halleys komet. Andre har spurt seg om det var en supernova (en stjerne som eksploderer). Men begge disse mulighetene stemmer dårlig både tidsmessig og ut fra beskrivelsen i fortellingene, mener astronomene. En engelsk astronom, professor David Hughes, har tatt til orde for at det vismennene så, var en sammenstilling av de to planetene Jupiter og Saturn. Astronomen peker på et fenomen som opptrer svært sjelden, at de to planetene blir synlige på en rett linje fra jorden og fremstår som ett sterkt lysende objekt. En sjelden gang opptrer dette tre ganger etter hverandre innen kort tid. Et slikt tredobbelt

sammenfall skjer bare omtrent hvert 900 år. At fenomenet opptrer tre ganger i løpet av kort tid, kan jo forklare at vismennene først så stjernen i Østen, siden tolker de det slik at den er over Jerusalem, og endelig så de den igjen over Betlehem. Den norske astronomen Knut Jørgen Røed Ødegård forteller i en artikkel at pga jordrotasjonen og jordens bane rundt solen, vil det se ut som om denne dobbelplaneten stopper opp og snur på himlen. I så fall er det ikke å undres over at vismennene tolket det slik at denne nye stjernen viste dem vei, og at den først viste seg et sted for deretter å lede dem til et annet, inntil de kom til Betlehem. Trolig vil vi aldri kunne få noe bevis på hva slags objekt vismennene så på himlen, men en del astronomer mener at planetsammenstillingen er det nærmeste vi kan håpe på å komme - hvis det er slik at fenomenet kan forklares på naturlig vis. ÅL


-5-

Lystenning ved en av samlingene på menighetsweekenden.

Glimt fra Vegårtun 15.-17. november fant den årlige menighetsturen for Landvik sted på Vegårtun leirsted. 160 mennesker reiste fornøyde hjem etter å ha lekt og ledd og sunget

og feiret gudstjeneste sammen. Her er noen små glimt fra dagene. Neste års tur blir 31. oktober til 2. november 2014 på samme sted. Jostein Ørum som talkshow-vert?

Tre av de yngre deltakerne på menighetsweekenden.

Noen av deltakerne på menighetsweekenden er veldig glad i å kle seg ut og underholde de andre.


-6-

Misjonsprosjektet i Landvik menighet I mange år har våre misjonsprosjekt hatt 2 års varighet. Derfor har misjonsutvalget i vår sett etter et nytt, når NMS-prosjektet i Etiopia utløper. Vi fant det også naturlig at vi tradisjonen tro skulle finne det innenfor SMM (Samarbeid Menighet og Misjon og Den norske kirke). Og naturligvis bør vi slippe til nye organisasjoner også. Ja, og så er Landvik menighet en grønn menighet. Derfor falt valget på Misjonsalliansens Klimatilpasset landbruk i Vietnam. Og menighetsrådet vedtok dette. Er dette et misjonsprosjekt da? Svaret siteres fra generalsekretær i Digni, Jørn Lemvik: ”Klima er et misjonsanliggende. Klimakampen, som angår liv og helse til millioner av mennesker, for ikke å si alle, står fjellstøtt midt i misjonens oppdrag”. På vegne av Misjonsutvalget i Landvik Øystein Alvik

GLED-DERE SØNDAG Noen har kanskje lagt merke til at enkelte adventsstaker har tre fiolette (lilla) lys og ett rosa? Bakgrunnen til dette kommer fra den katolske kirke, der 3. søndag i advent kalles ”Gled-deresøndagen”. Det er to dager i kirkeåret som i Den katolske kirke har rosa som liturgisk farge: 3. søndag i advent og 4. søndag i faste. Pavene i Middelalderen pleide å dele ut en gylden rose som en utmerkelse den 4. søndag i faste. Da pleide en å henge opp rose-fargede ”gardiner ”som dekorasjoner i kirkene. Denne tradisjonen i fastetiden ble etter hvert også tatt inn i den ”lille” fastetiden som er advent. Slik ble dermed det tredje adventslyset rosa.

Klimatilpasset landbruk:

Bøndenes livsgrunnlag er i fare Endring i klimaet og økt havnivå gir store problemer for landbruket i Mekong-deltaet i Vietnam. I Vietnam arbeider Misjonsalliansen i flere områder/provinser i, og omkring Mekong-deltaet. Ifølge FN er Mekong-deltaet ett av de områdene i verden som er mest sårbare overfor klimaendringer. De som bor i området, opplever at jorda forringes, det er endringer i nedbørsmengden og regntida er mer uforutsigbar. Saltvann inn på jordene En har sett at en kombinasjon av at havnivået stiger, samtidig som det har blitt bygget store demninger i den øvre delen av Mekongdeltaet, forverrer situasjonen. I deler av året går nå saltvannet opptil 50 km lenger opp i deltaet enn tidligere. På grunn av oppdemminger er det mindre vannføring i elva, og den utgjør dermed ingen buffer mot det inntrengende saltvannet. Dette merkes spesielt godt i tørketiden. Det salte vannet ødelegger avlingen og det er ubrukelig som drikkevann både for mennesker og dyr. En representant fra myndighe-

tene kan fortelle om områder der grunnvannet er ødelagt, trærne dør og kokosnøttene er blitt mindre og har dårligere kvalitet. I tillegg opplever de stadig oftere at dyra blir syke. Flere tanker i hodet Samtidig som en forsøker å bidra til å endre holdninger og redusere forsøpling og forurensning i området, arbeider Misjonsalliansen for å finne alternative risdyrkingsmetoder. Tradisjonelt har mange bønder satset alle ressurser på kun én type avling. For å gjøre dem mindre sårbare for klimaendringer, støtter Misjonsalliansen kurs for bønder i dyrking og produksjon av alternative produkter. For Misjonsalliansen vil det være en viktig del av arbeidet å bidra til at folk i disse områdene finner et alternativt levebrød. Misjonsalliansen uttrykker en takk til Landvik menighet for all støtte til prosjektet!


-7-

En flyktning i Egypt Mange har fått med seg - enten på skolen, kirka eller søndagsskolen - at brødrene til Josef solgte broren sin og at israelittene dermed havnet i Egypt. Det er også ganske kjent at Moses ledet israelsfolket ut av faraos grep og tilbake til det lovede landet. Men at Jesus begynte sitt liv som flyktning i Egypt, er ikke en fortelling som så ofte tas med opp på prekestolen - i alle fall ikke i Norge. Evangelisten Matteus forteller i sin bok: a de (vise menn) var dratt bort, viste Herrens engel seg for Josef i en drøm og sa: «Stå opp, ta med deg barnet og barnets mor og flykt til Egypt, og bli der til jeg sier fra! For Herodes kommer til å lete etter barnet for å drepe det.» Han sto da opp, tok barnet og moren med seg og dro samme natt av sted til Egypt. Der ble han til Herodes var død. Slik skulle det ordet oppfylles som Herren har talt gjennom profeten: Fra Egypt kalte jeg min sønn.”

D

E

tter at Herodes var død, viste Herrens engel seg i en drøm for Josef i Egypt og sa: «Stå opp, ta med deg barnet og barnets mor og dra til Israels land! For de som ville ta livet av barnet, er døde.» Han sto da opp, tok med seg barnet og barnets mor og kom til Israels land.” (Matt. 2,13-15, 19-21) Disse tekstene hos Matteus forteller oss altså at Jesus startet sin første tid som flyktning i Egypt. Maria og Josef tok ham med hit for å redde ham fra kong Herodes vrede og frykt for en utfordrer til tronen. Det nye testamente forteller ingenting om hvor lenge den lille familien oppholdt seg i landet, og heller ikke hvor de oppholdt seg eller hva de tok seg til i Egypt. Men her hvor Bibelen er taus, har det vokst fram en rik tradisjon av

åpenbaringer, legender og overleveringer som på ulike måter beskriver Jesu liv og lære. Ett av disse skriftene, som er skrevet i slutten av det 2. århundre har navnet Thomas Barndomsevangelium. Dette skriftet inneholder fortellinger om under Jesus gjorde som barn. Noen er disse undrene er også plassert til tiden i Egypt. Det finnes en underfortelling om at Jesus gir liv til noen duer som han har laget av leire, og om at Jesus vekker opp en død lekekamerat som har falt ned fra taket. Det finnes også en fortelling der Jesus hjelper Josef med snekkerarbeidet og forlenger noen planker som er for korte når Josef skal lage en seng. Men det er også fortellinger som er mindre hyggelige Den hellige familie i Egypt der Jesus, som barn, straffer lærere og andre som ikke tror fortellinger blant egyptiske kristne. på ham. Dette er altså ikke historier fra Denne tradisjonen forteller at familien var i Egypt i tre og et halvt år, at Bibelen, og det er vel en grunn til at de reiste rundt i Nildeltaet og opp til barndomsevangeliet ikke kom med Øvre Egypt. Deler av turen gikk da de bibelske skriftene ble kvalimed båt på Nilen. tetssikret for å få plass blant de helFlere steder langs det som egyp- lige bøker. Men det er ikke tvil om tiske kristne mener er reiseruten, har annet enn at Jesus som barn hadde et det opp gjennom tiden vært minne- opphold over flere år i Egypt, og det kirker eller klostre reist på steder der er ikke til å undres over at det både den hellige familien har hvilt, gjemt har blitt bevart noen historiske hendelser og at det har blitt laget noen seg eller lignende. legender på bakgrunn av dette oppBibelen forteller lite om hvordan holdet. Men det er verdt å ta med Jesus var som barn. Den eneste for- seg at også Mesteren har vært flykttellingene som finnes i Bibelen, er ning i et fremmed land. Det kan Jesus som tolvåring i tempelet. Det være til ettertanke i møte med dem er ikke slik at alt som ble skrevet om som i vår tid må forlate sitt land av Jesus, befinner seg i Bibelen. Både frykt for en øvrighet står dem etter historieskrivere, kristne forfattere og livet og vil dem vondt. andre har skrevet ned opplevelser, ÅL


-8-

Vevd og varig minne Kunsten er en viktig del av inntrykket i et kirkerom. Kirketekstiler er mer en form og fasade, de formidler skaperkraft og fargerikdom fra livets Herre. Og samtidig er de vitnesbyrd om mennesker som fikk del i Vår Herres skaperkraft. En av dem hette Johanna Hardeberg. Hun ble stedt til hvile en solfylt novemberdag. Men hennes kunstverk vil være virksomme. Lenge. Mens trærne mister sine siste blader, avlegger vi en visitt hos hennes mann, Per Yngvar. Som så mange, må han gå den tunge veien med å finne seg til rette alene når den som stod nærmest. er gått bort. På Lille Hardeberg får jeg sitte i godstolen som nå står tom, og vi mimrer og minnes. Det brenner et lys oppstilt ved et bilde av henne som stod ved hans Johanna Hardeberg med noen av sine kirketekstiler. side i nesten sytti år. Programmet fra gravferden ligger der, og bildene det som var vanlig. Etter en oppviser en tallrik slekt som først og vekst som også krevde at barna fremst takker for en mor og bes- måtte ta del i det livsnødvendige temor. gårdsarbeidet, hadde hun allikevel Mange har tatt del i sorgen fått så mye erfaring og innsikt at når livstråden er brutt, men enda selv vevlinjen på folkehøyskolen i flere er takknemlige over uslite- Drammen ikke hadde ny lærdom å lige tråder i 500 stolaer, 30 mes- tilby. sehakler og andre tekstiler til kirkerom fra Skogn i nord til MEDGIFT Eide i sør. - Jeg tror hun hadde to-tre hundre meter vevstoff med seg da hun TIDLIG VED VEVSTOLEN flyttet til Hardeberg, sier Per YngJohanna begynte tidlig å veve, var med tydelig stolthet. - Og dette slik det var vanlig på gårdene for heimanfylgj eller medgift som det en kvinnealder siden, men viste hette i enda eldre dager, var den snart evner og interesse utover første delen av hennes vevkarriere.

Så kom travle år med lite tid til å sitte. I hvertfall ikke i vevstolen. På tross av, eller på grunn av den krevende livets skole med barn, gårdsarbeid og dårlig helse, vokste det fram lyst, evner og anlegg for å veve mer kunstneriske stykker enn ryer, møbelstoff og sengetøy. EN DATTER SOM ØNSKET SEG STOLA Det henger vakre åkleder på veggene, men kirketekstilene ble skapt da datteren Brita skulle ordineres til prest i 1984. Brita ønsket annet enn fabrikkproduserte stolaer, som er kledet presten bærer over skuldrene. Motvillig gikk mor med på å prøve. Hun vevde sine første stolaer til Brita og mannen Knut til deres felles ordinasjon i Oslo Domkirke. Sognepresten i Landvik er en av de over 100 prestene som med takknemlighet har hengt hennes stolaer på seg; rødt når det er pinse, andre juledag eller kirkeinnvielse, lilla når det er sorg, faste og advent, hvitt på festdagene, og grønt resten av kirkeåret. I Landvik og Eide kirke er det dessuten prekestolkleder og mes-


-9-

Ola Heldal, Tommy Olsen Saur, Torleiv Håland, Gunnar Heldal Risholt.

Nytt rom for å spire i!

Per Yngvar ved minnebordet etter kona Johanna. sehakler som bærer Johanna Hardebergs navn. SVEKKET SYN Hennes kirkekunstneriske periode ble imidlertid knappe 15 år. Vi kan vel bare ane smerten og skuffelsen over at synet sviktet da hun var midt i sekstiårene. - Hun sa aldri så mye om det, sier Per Yngvar stille. - Hun bar det helst for seg selv. Skrittene hans er også stille og sakte. Han nærmer seg de 85, der vi tusler opp trappen for å ta en tid inn i vevstuen. Her er det stille nå, men vi kan ane lyden av slagbommen. Det er som Per Yngvar kan lese tankene mine: - Jo, det var en egen stemning når jeg kom inn i huset og hørte lyden. Det var et hjerteslag i huset. Han trekker opp skuffer og skap

og viser frem mengder av vakre vevstykker. De har fylt huset på mer enn en måte. I vevstolen står det ennå et uferdig verk. Det er en messehakel. LILLA FØR HØYTIDEN Og i det dagens siste solstråler taler sitt tause språk, ser vi det tydelige budskap i vevstolen: Det er en messehakel som en prest skulle ha båret fremfor alteret under nattverden. Den ble aldri ferdig og den er lilla. Fargen som bæres i tiden før de store høytider. Varsomt lukker Per Yngvar døren bak oss og vi går ned trappen. Lyset ved bildet av Johanna blafrer svakt. Men det brenner. Ennå. TMB

Onsdag 13.nov ble det ”nye” Spirenrommet tatt i bruk for første gang. Det nye rommet gir oss muligheten til å drive Spiren som en ungdomsklubb. Vi har nå plass til masse forskjellige aktiviteter inne på rommet, i tillegg til at det har fått en skikkelig ansiktsløftning. Vi tror det nye rommet vil føre til at enda flere av menighetens og bygdas ungdommer vil komme på Spiren, høre om Jesus og bli med til himmelen! Utbyggingen og oppussingen av Spirenrommet har holdt på siden august, og mange timer er blitt lagt ned i arbeidet. Mye er gjort på dugnad, men vi valgte også å leie inn ”B-K Bygg AS” (Bjørn Kjetil Hørte) til snekkerarbeidet og koordinering av de andre håndverkerne som har jobbet på rommet. Foreløpig er ikke regnskapet helt gjort opp, men rundt regnet så har utbyggingen kostet Spiren rett i overkant av 200.000 kr. Dette hadde vi IKKE klart uten gaver, arbeidsinnsats eller bønn. Tusen takk!! Janne Skarli, på vegne av lederstyret i Spiren


- 10 -

SLEKTERS GANG Døpte Landvik: Amailie Terjesen Hørte Ola Ellegaard Fjermeros Samuel Kjøde Taline Lunden Maria Buene Jonas Buksholt Maja Fallås Andersen

Eide:

Tilja-Lovise Alsand Tveite

Amalie Terjesen Hørte

Fryd Wasland

Jonas Buksholt

Maria Buene

Maja Fallås Andersen

Taline Lunden

Samuel Kjøde

Ole Ellegaard Fjermeros

Fryd Wasland Tilja-Lovise Alsand Tveite

Døde Landvik: Einar Larsen Kåre Dowerdock Agnes Målfrid Andreassen (fra Birkeland) Johanna Hardeberg Ivar Soma Ommund Stien (fra Grimstad frikirke)

Eide: Thrine Lise Tolnes Margot Adrienne Ødegård Borgny Terjesen

Vil du gi en gave til Eide kirke? Nå har du sjansen til å gi en gave som vil vare lenge: en nattverdkalk til Eide kirke. Vi trenger en kalk som man kan

helle av fordi dette er en bedre ordning enn å øse opp vinen med en skje. Og prisen på slike

gjenstander er selvsagt firsifret. Er dette noe for deg eller andre som leter etter å plassere noen kroner til forskjønnelse og forbedring av Eide kirke kan du ta kontakt med soknepresten.

Nattverdkalk

SANTA LUCIA var en ung kvinne som levde på Sicilia rundt år 300. Det er ikke så mye om henne som er kjent, men hun led martyrdøden etter at hun hadde bedt til Gud for sin syke mor (som ifølge fortellingen ble frisk). Stattholderen på Sicilia, som ikke hadde noe til overs for kristendommen, befalte derfor hennes død. Lucia kommer av det latinske ordet lux, som betyr lys. Dermed ble Lucia ”lysbærerinne” i mørketiden, og en som bringer Kristus som verdens lys fram.


- 11 TLF. OG E-POST TIL ANSATTE I LANDVIK OG EIDE MENIGHETER Tom Martin Berntsen, sogneprest Jostein Ørum, familieprest Magny Gunoria Olsbu Geir Ivar Bjerkestrand, organist Erling Hillesund, kateket Janne Skarli, ungdomsdiakon Monica Grønn Moen, trosopplærer Thomas B. Nielsen, ungdomsarbeider Ivar Bø, kirketjener i Eide Svend Solheim, kirketjener Landvik

Dato

Dag

Eide

15. des.

3. s i advent

11.00

90561239 95996610 99257454 90059833 48036482 48060180 90174485 47275604 97608618 95883006

Landvik

tmb@grimstad.kirken.no jostein@grimstad.kirken.no mgo@grimstad.kirken.no gib@grimstad.kirken.no eh@grimstad.kirken.no js@grimstad.kirken.no mgm@grimstad.kirken.no

ib@grimstad.kirken.no ss@grimstad.kirken.no

Østerhus

17.00 20.00

Julaftensgudstjeneste

16.00

Julaftensgudstjeneste 16.00

25. des.

11.00

1. juledag

Høytidsgudstjeneste (merk tiden) 23.15

Nyttårsaften

5. jan.

Julaftensgudstjeneste. Mannskoret synger Høytidsgudstjeneste

13.00 31. des.

Diverse

Lysmesse 14.30

Julaften

Mer info om Landvik og Eide menigheter: www.grimstad.kirken.no

Lysmesse Lysmesse

17.00 24. des.

Menighetskontoret i Landvik og Eide, tlf. 37090100

Midnattsmesse

11.00

12. jan.

09.30

Morgenmesse

11.00 19. jan.

26. jan.

09.30

Morgenmesse

11.00

Dåpsskole, tårnagenter

11.00 11.00

2. febr. 9. febr.

11.00 11.00 11.00 20.00

Bønnekveld

16. febr.

11.00 Bibelskolen, tverrkirkelig gudstj. Bibeldagen 11.00

23. febr.

Dåpsgudstjeneste

11.00 11.00

BØNN ALLE HVERDAGER Mandag – fredag: Bønn midt på dagen kl.12.15 i Landvik kirke

JULEDAG Høytidsgudstjeneste både kl. 11 (Landvik) og kl. 13 (Eide) Alt etter hvor våken du er, kan du finne et tidspunkt som passer


Hommedal Tidende Menighetskontoret for Landvik og Eide, 4886 Grimstad Kontortid: tirs./ons. kl. 10 - 14 fre. kl. 10 - 13

AV BISKOP STEIN REINERTSEN

Redaksjon: Tom Martin Berntsen (ansv) Åge Løsnesløkken Tlf. 37 09 01 00 Konto nr.: 2949.10.08707 www.grimstad.kirken.no Trykk: Tvedestrand Trykkeri

Betyr vi noe?

B

etyr vi noe som mennesker? Det er et grunnleggende spørsmål. Historien om Maria og Josef som vandrer til Betlehem og Jesusbarnet som blir født i en stall, er en vakker fortelling. Den tåler å gjentas gang på gang. Ingen jul uten den fortellingen. Men den er også noe mer enn en tradisjon og en god fortelling: Den er Guds svar på spørsmålet mennesker til alle tider har stilt: «Betyr vi noe for Gud?» Juleevangeliet viser meg hvor langt Gud var villig til å gå for å vise sin kjærlighet mot oss mennesker. Vi tror at Jesus var til før verden ble skapt. Han var fra evighet sammen med Gud Fader og Den Hellige Ånd. Julenatt forlater Jesus sin trone i himmelen, og kommer inn i vår verden. Som det står i en gammel hymne i det nye testamentet: «Da han sto fram som menneske, fornedret han seg selv.» (Fil 2,7f) Gud blir som en av oss. Han fødes ikke i et palass, men i en stall. Det er de fattige gjeterne, de med et litt frynsete rykte som først får høre nyheten av englene. Noen dager gammel blir han flyktning og må rømme til Egypt. Han lever slik vi gjør med både gleder og sorger. I julesangen «En krybbe var vuggen» synger vi om denne veien han gikk ned til oss.

Foto: Åge Løsnesløkken

Han kom fra Guds himmel, Gud selv var han lik Men Jesus ble fattig, og jeg er blitt rik. Nedstigningen stopper ikke der. Jesus gikk lenger enn å stige ned fra himmelen. Han som selv er Gud, var villig til å ofre mer. Han gikk så langt det er mulig å gå. Til slutt dør han frivillig på et kors. Korset var ikke resultatet av at Jesus ble misforstått, men det var hele tiden Hans plan. Det går en linje: «Fra krybben til korset, gikk veien for deg.» Men det er en viktig side til ved denne fortellingen vi må få med oss for at vi skal forstå dybden og konsekvensene. Englene forteller til hyrdene på marken: «Se, jeg kommer med bud om en stor glede, en glede for hele folket.

I dag er det født dere en Frelser. Han er Messias, Herren.» Fortellingen sier meg at Jesus ikke bare viste at han var villig til å fornedre seg, den viser oss at han gjorde det for hver minste lille skapnings skyld, det vil si også for min skyld. Jesu ble fattig for at jeg skulle bli rik. Slik åpnet han porten til himlen for oss. Så enkelt og stille kom Gud til vår jord. Så høyt er jeg elsket av Jesus min bror. Julehøytiden feirer vi til minne om Guds svar på spørsmålet: Betyr vi noe? Jeg ønsker dere en velsignet julehøytid!


Hommedal Tidende nr.6/13.