Hellig
arkitektur – en hellig arkitekt? Av p. Per Einar Odden
Den 7. november 2010 vigslet pave Benedikt XVI basilikaen La Sagrada Familia i Barcelona, et av kristenhetens mest storslage og særegne byggverk.
Kirken er ikke en katedral, slik som mange tror, men ved vigslingen ga paven den rang av Basilica minor (mindre basilika), en ære som blir en rekke større kirker til del. Kirken er langt fra ferdig – rundt en tredjedel av byggingen gjenstår. Grunnsteinsnedleggelsen skjedde i 1882, og først 128 år senere ble kirken vigslet. Til sammenligning tok byggingen av Peterskirken 120 år. Etter planen vil det ta enda 15 år før La Sagrada Familia er fullført, men ingenting er sikkert. Kirkens arkitekt pleide å si det slik: «Min oppdrags giver har ingen hast.» Den neste store seremonien i La Sagrada Familia kan bli saligkåringen av nettopp denne arkitekten, «Guds arkitekt» og Barcelonas store sønn Antoni Gaudí y Cornet (1852-1926). Tidlig begynte mange katolikker å betrakte Gaudí ikke bare som en fremragende arkitekt, men også som en eksemplarisk kristen. Allerede i 1992 grunnla flere arkitekter en forening for saligkåring av Gaudí, og erkebiskopen av Barcelona ga i 1998 sin tilslutning til at forberedelsene kunne starte. Prosessen ble åpnet på bispedømmenivå i april 2000, og i 2003 ble saken oversendt til Roma. Flere angive-
Men er det noe som tyder på at denne geniale, men høyst eksentriske mannen virkelig var en helgen?
Geni eller gal Antoni Plàcid Guillermo Gaudí y Cornet ble født den 25. juni 1852 i Reus ikke langt fra Tarragona i det sørlige Katalonia. Sytten år gammel dro han til Barcelona og begynte å studere arkitektur. Da han ble uteksaminert ved instituttet, skal direktøren ha uttalt at man i Gaudí hadde å gjøre med enten et geni eller en gal mann. Han skulle ikke bli den siste som uttrykte den oppfatningen. I begynnelsen av sitt liv som arkitekt levde Gaudí et bohemliv, men han forble tro mot sitt folkelige opphav og sympatiserte med den utopiske
sosialismen. Dette fikk utslag i hans utkast til et kompleks med arbeiderboliger. Senere skulle han søke kristne svar på de sosiale spørsmål. Som arkitekt fikk han nærmest ingen offentlig anerkjennelse, så det var i stedet private mesener som ga ham oppdrag. Slik oppsto berømte bygg som Casa Vicens i maurisk stil, herskapshuset El Capricho eller Palacio Güell.
Kronen på verket Men kronen på hans livsverk skulle bli kirken La Sagrada Familia. Initiativtakeren til kirken var den hellige ordensgrunnleggeren Josef Manyanet y Vives (1833–1901). Den katolske kirkens arkitekt ble satt til å lede byggearbeidene, og grunnsteinen ble lagt ned i 1882. Ett år senere døde imidlertid arkitekten, og den unge og lovende Antoni Gaudí overtok – han var da bare 31 år gammel. Han kastet rundt på mange av de opprinnelige planene for kirken og arbeidet
6 - 2010
4
Fra kirkevigselsmessen
lige mirakler på hans forbønn blir nå undersøkt med tanke på å sende dokumentasjonen over til Vatikanets organer.