Bæringen 5-2012

nyheter og reportasjer

8

BÆRINGEN torsdag 24. mai 2012

Tre seksjonsledere for skole SANDVIKA: Siv Herikstad, Susanne Kaaløy og Solveig Juel er seksjonsledere med ansvar for oppfølging av skolene og kontakten med rektorene. Helhetsstyring av Bærumsskolen skal følges opp. De tre seksjonslederne er underlagt kommunalsjef Øyvind Wee for skole. Seksjonsleder Solveig Juel er seksjonsleder for Musikk- og kulturskolen, Sjøholmen maritime senter og 14 grunnskoler på barne­ trinnet i Bærum Vest. Siv Heriks­ tad er seksjonsleder for 13 grunns­ koler på barnetrinnet i Bærum Øst.

Susanne Kaaløy er seksjonsleder for 16 grunnskoler på ungdomstrin­ net.

SKOLELEDERE: Fra venstre: Susanne Kaaløy, Siv Herikstad og Solveig Jule.

Foto: Marius Morstøl Jenssen

HJERTESTUDIE: Det blir brukt avansert utstyr, som denne nye ultralydmaskinen med bidrag fra Venner av Bærum sykehus, i forskningsstudien av atrieflimmer ved Bærum sykehus. Avdelingssjef Arnljot Tveit, forskningssykepleier Steve Enger, forskningssykepleier Mona Olufsen, og lege og doktorgradstipendiat Trygve Berge. FOTO: Synne Storvik

Spesielt forsknings­prosjekt Alle som er født i 1950 i Asker og Bærum får tilbud fra Bærum sykehus om å delta i et unikt, forskningsprosjekt om atrieflimmer, som er en vanlig hjertesykdom.

SYNNE STORVIK synne.storvik@baerum.kommune.no Tlf: 67 50 38 56

SANDVIKA: I gjennomsnitt rammes en av fire personer av atrieflimmer i løpet av livet. Nå vil forskningsteamet ved Bærum sykehus finne årsakene til at noen blir rammet, og andre ikke.

– Ved å undersøke og følge et helt årskull av 62–åringer i Akershus fylke gjennom flere år, ønsker vi å finne svar på noen av disse spørsmålene om hva som kan ligge bak årsak­ ene til atrieflimmer, sier lege og dok­ torgradstipendiat Trygve Berge ved Bærum sykehus.

Omfattende hjerteundersøkelse

Den utvalgte gruppen er alle som ble født i 1950 og som var bosatt i Akershus fylke pr. oktober 2011. Invi­ tasjonen til deltakelse i forskning­ sprosjektet skjer fortløpende, og de første deltakerne er allerede blitt undersøkt ved sykehuset. Deltak­ erne får en omfattende helseun­ dersøkelse, deriblant hjerteunder­ søkelser (EKG og ultralyd av hjertet) og blodprøver som kan fortelle noe om hvem som står i fare for å utvikle atrieflimmer.

FAKTA:

Forskningsprosjektet «Akershus hjerteundersøkelse 1950»skal undersøke et årskull av 62–åringer i Akershus for atrieflimmer. Alle som er født i 1950 og bosatt i Akershus per oktober 2011 får invitasjon.

De som er i målgruppen og ikke har fått invitasjon, vil få det i løpet av de to neste årene.

Atrieflimmer er en vanlig hjerte­ sykdom, som kjennetegnes ved rask og ujevn puls på grunn av elektrisk uregelmessighet i hjer­ tets to forkamre. Andre symptomer er tungpust, svimmelhet og engs­ telse. Personen med atrieflimmer blir også fort sliten. Årsakene kan være aldring, alkohol, diabetes, fedme, fysisk inaktivitet og fysisk overbelastning for å nevne noe.

Det vil også bli tatt prøver av arvest­ offet, for å finne eventuelle ukjente gener som disponerer for atrieflim­ mer.

– Deltakerne bidrar på denne måten med viktig informasjon som vil kunne gi økt kunnskap om hjertesykdommer i befolkningen. I tillegg får de selv utført en grundig hjerteundersøkelse, og vil naturligvis få råd om oppføl­ ging, forebygging og behandling der­ som det oppdages ukjent sykdom, sier Berge.

Vanlig hjerterytmeforstyrrelse

Atrieflimmer er en vanlig hjerteryt­ meforstyrrelse – det er anslått at 70,000 nordmenn har diagnosen i dag. Med dagens utvikling anslås at over 140,000 nordmenn vil ha atrief­ limmer i 2040. Med atrieflimmer øker faren for mer alvorlige sykdommer som hjerneslag og hjertesvikt. Noen rammes tidlig i livet, men de aller fleste er over 60 år når de får diag­ nosen.

– Dette betyr at det blant 60–65– åringer fremdeles kan være mulig å forebygge atrieflimmer, og ikke minst oppdage risikofaktorer for å utvikle atrieflimmer. Derfor ønsker vi å undersøke et helt årskull av innbyg­ gere i Akershus fylke, sier Berge.

Oppfølging

Økt trivsel på

MENINGSFULL HVERDAG: To bo– og behandlingssentre i Bærum har innført Lotte-modellen som setter beboernes trivsel i høysetet gjennom Unikt sykehjem.

SYNNE STORVIK synne.storvik@baerum.kommune.no Tlf: 67 50 38 56

SANDVIKA: «Ville jeg plassert mine foreldre på dette sykehjem­ met»? Spørsmålet stilte bestyrer Thyra Frank ved Lotte sykehjem i København seg i 1989. Svaret var «nei». Hun gikk dermed i gang for å gi beboerne større medvirkning og innflytelse på sin egen tilværelse.

Nå har Lottemodellen som Frank utviklet, fått fotfeste på flere syke­ hjem i Norge. Målet er å gi fleksibel omsorg, der beboernes behov og ønsker prioriteres.

Det unike mennesket

– Vi har hatt Lotte-modellen som pilotprosjekt ved bo– og behan­ dlingssentrene på Østerås og Eik­ stunet, og har nå innført denne der. I Bærum har vi kalt model­ len for Unikt sykehjem, som står for Utvikling, Nytenkning, Involver­ ing, Kultur og Tillitt. Erfaringene er gode, og flere andre bo– og behan­ dlingssentre følger etter, sier pros­ jektleder Nina Rognstad i Bærum kommune.

Deltakerne vil bli fulgt opp med nye undersøkelser og innhenting av helseopplysninger årlig over lang tid. Et langsiktig mål for studien er å identifisere risikofaktorer som kan påvirkes, og på denne måten bidra til at forekomsten av atrieflimmer kan reduseres i fremtiden.

Vegvesenet ruller ut ny asfalt OSLO: Statens vegvesen skal asfal­ tere riks- og fylkesveier for 235 mil­ lioner kroner i Akershus. Rundt 285 kilometer veg får nytt og tryggere dekke. Arbeidene vil pågå fra 2. mai til 28. september. I Bærum er det tre prosjekter på E16, som prioriteres: Bru over Bærumsveien, Vøyenenga, 980 meter. Strekningen Nypefoss – Bråtan med sine 3040 meter får nytt vegdekke, det samme gjør alle fire ramper i Kirkerudkrysset. Sistnevnte utgjør til sammen 935 meter.

SOSIALT: En meningsfull hverdag med kulturelt innhold og fokus på beboerne er en del av hverdagene til Bærum kommunes Unikt sykehjem. På Eikstunet bo– og behandlingssenter får beboer Harry Haraldsen servert pølse av sykepleier Anita Fonnes på kiosken som ble arrangert i begynnelsen av april. FOTO: EIKSTUNET BO– OG BEHANDLINGSSENTER

Målet er at det skal være kort vei fra ord til handling. Beboere og pårørende skal sees og bli hørt.

– Filosofien er at vi skal se det unike mennesket. Vi skal invol­ vere, inkludere og se mulighetene hos den enkelte. Åpenhet er viktig.

Beboere og pårørende skal kunne påvirke innholdet og tjenesten på bo– og behandlingssentrene, slik at tilværelsen kjennes meningsfull, sier Rognstad.

Trivsel og meningsfull hverdag Noen av grepene som Østerås bo– og behandlingssenter har gjort er å flytte middagen fra formiddag til ettermiddag for å få en mer naturlig fordeling av måltidene. Kvelds­ maten blir også servert senere, slik at nattfasten reduseres og målti­ dene står mer i forhold til hveran­ dre. Det vektlegges også å skape en hyggelig sosial setting rundt måltidene. Det satses også på kul­ turelle og sosiale arrangementer som velges ut fra erfaring og beboernes ønsker. Omgivelsene på bo– og behandlingssentrene er også en viktig trivselsfaktor.

Etisk bevissthet, gode holdninger, åpenhet, respekt og medbestem­ melse er sentrale faktorer i Unikt sykehjem.

Kvalitet i hverdagen

– Vi har utfordret oss selv i forhold til gamle tenkemønstre, vært bev­ isstgjort våre holdninger og hvor­ dan dette påvirker vår praksis. Vi tenker nytt, involverer beboere og pårørende i våre tanker og målset­ tinger, og vi er åpne for deres til­ bakemeldinger, sier tjenesteleder Grete Haugland ved Østerås bo– og behandlingssenter.

Hun sier at som Unikt sykehjem legges det vekt på et godt sosialt og kulturelt tilbud, samt menings­ fulle aktiviteter som gir beboerne en innholdsrik hverdag. I denne sam­ menheng forventes det for eks­ empel i større grad at personalet

OPERA–LUNSJ: Eikstunet og Østerås beboernes og ansattes trivsel, som her er tilstede i miljøet sammen med beboerne.

– Eldreomsorgen vil i fremtiden trenge tilgang på store personalres­ surser og samtidig må vi regne med en brukergruppe som stiller høyere krav. Dette må vi være beredt til å møte og vi mener at vi gjør dette ved å utvikle tjenestens kvalitet, sier Haugland.

FLERE UNIKE: Prosjektleder Nina Rognstad i Bærum kommune mener at det å være Unikt sykehjem gir både beboere og ansatte en rikere hverdag med større meningsinnhold.