6
HELSE
BÆRINGEN - torsdag 12. februar 2015
Fem om mestringog motivasjon TEKST: RAGNHILD INGRIDSDOTTER HOEM FOTO: MARIO NEIRA TORRES
Er vridningen mot mestring i pleie- og omsorgstjenestene en motivasjon eller en provokasjon?
Kirsti Cath Dahle (54) fagsjef i Optimal Assistanse, Grålum: Mestring har en egenverdi som er helt uvurderlig. At mennesker skal ta aktivt del i å bestemme sin egen hverdag er den eneste fornuftige måten å tenke på. Det er viktig at man helt fra barndommen har dette perspektivet, og hjelper folk til å bli sjef i eget liv istedenfor å sy puter under armene på dem. Vi må bort fra institusjonaliseringstanken. I Optimal Assistanse ser vi personlig assistanse i et serviceperspektiv.
Mestring og motivasjon – morgendagens omsorg I januar arrangerte Bærum kommune konferansen Mestring og motivasjon – morgendagens omsorg. Tema for konferansen var mestring og motivasjon som drivkrefter i pleieog omsorgssektoren. – Det handler om å gi folk muligheten til å være sjef i eget liv, sier kommunalsjef for Pleie- og omsorg, Bovild Tjønn. RAGNHILD INGRIDSDOTTER HOEM
BÆRUM: – Forebygging, rehabilitering og mestring er viktige strategier for å møte fremtidens omsorgsbehov, fortsetter Tjønn.
– Behovet for omsorgstjenester vil øke etter 2020 samtidig som ressursene blir knappere. Tjenestene våre må i større grad vektlegge hvordan vi kan bidra til forebygging og mestring. Selv om målet er at flere
Anne Cecilie Bryne (55), Bærums verk Alternativet til målet om mestring er ikke bra. Det handler ikke bare om hvilke ressurser man får i pleie- og omsorgssektoren i fremtiden, men om hva som er godt for et menneske. Helt fra man er barn tenker man jo «jeg vil gjøre det selv!». Det er en grunnleggende verdi å kunne mestre selv.
Meldingen beskriver grepene kommunen skal ta for å møte fremtidens omsorgsbehov og forventninger. Meldingen finner
– Du kjenner vel din mor, skyter Liv inn. – Jeg har en ganske sterk vilje! smiler hun stolt.
Hverdagsrehabilitering – et pilotprosjekt i distrikt Rykkinn –Hverdagsrehabilitering går ut på å finne ut hva man selv vil og kan mestre, uansett hvilket funksjonsnivå man er på, sier sykepleier i hverdagsrehabiliteringsteamet, Milena Vuksanovic. – Det handler om å se mulighetene og ikke begrensningene. Vi spør brukeren «Hva er viktig for deg å få til selv?». Isteden for å hjelpe til med det meste slik man ofte gjør i den tradisjonelle hjemmetjenesten, bruker vi hverdags a ktivitetene som trening. Ofte trenger man mye hjelp umiddelbart etter for eksempel et brudd. Med intensiv trening i noen uker kan mange imidlertid bli selvhjulpne igjen. Det er utrolig hvor mye man kan greie bare man trener på det og har de riktige hjelpemidlene, understreker Milena. – Vi tror dette er god måte å jobbe på istedenfor å gi litt hjelp hver dag over lang periode.
Bodil Riisberg (82), Kolsås
Det kan jo være begge deler. Det kommer an på utgangspunktet, i hvilken grad man trenger tjenester og hvilke forventninger man har. Det er viktig at man ikke glemmer de som ikke kan rehabiliteres, og at man ser de ulike brukergruppenes behov.
Mestrings- og omsorgs meldingen 2013-2023 BOVILD TJØNN, kommunalsjef for Pleie og omsorg. FOTO: ELENA GARM
hverdagen min!
Mestring har med verdighet og integritet å gjøre. Det handler om at folk vil og kan, og som oftest vet hva som er godt for dem selv, både når det gjelder psykisk og fysisk helse. Man må gi folk mulighet til å ta tilbake sitt eget liv i så stor grad som mulig etter et funksjonsfall.
Nora Lundemo Larsen (36), Berger bolig med service, Bærum kommune:
du her: www.baerum.kommune.no > Organisasjon > Pleie- og omsorg.
– Jeg har tatt tilbake
Bente Engh Eggen (52), Aktivitet og mestring, Bærum kommune:
Det er absolutt ikke en provokasjon å satse på mestring i pleie- og omsorg. Selv har jeg vært heldig som har fått være med i hverdagsrehabiliteringsprosjektet. Oppmuntring er i grunnen et bedre ord enn motivasjon. Jeg ble oppmuntret til fysisk trening etter at jeg hadde hatt et drypp og mistet følelsen i venstre hånd og ben. Nå greier jeg meg stort sett selv og har begynt å gå på seniorsenteret igjen. Samhandlingsreformen var positiv for meg, fordi det var en tett forbindelse mellom behandlingen på sykehuset og opplegget i kommunen.
skal motiveres til å klare seg selv, skal vi selvsagt sikre at de som trenger det får den hjelpen og omsorgen de har krav på. Alle skal bli individuelt behandlet med hensyn til den enkeltes behov og muligheter.
ENKLE HJELPEMIDLER: Strømpepåtrekkeren gjør det lettere å ta på strømpene. ALLE FOTO: RAGNHILD INGRIDSDOTTER HOEM
MESTRING GIR LIVSKVALITET: Liv Heitmann (83) falt to ganger i løpet av et par måneder. Plutselig trengte hun hjelp til alt. Med trening og god veiledning gjennom pilotprosjektet Hverdagsrehabilitering, greier hun i dag det meste selv igjen. RAGNHILD INGRIDSDOTTER HOEM
RYKKINN: Da Liv kom hjem etter siste fall var hjemmetjenesten innom fire ganger om dagen for å hjelpe til med alt fra påkledning til medisiner, mat og kveldsstell. Mellom besøkene satt hun i en stol og ventet på neste runde med hjelp. – Jeg kunne ikke styre hverdagen min selv lenger, forteller Liv. – Det var ingen god opplevelse. Jeg trodde aldri jeg skulle greie å stå opp og legge meg, kle på og av meg selv igjen.
Intensiv hjelp og sterk vilje Gjennom hjemmetjenesten ble Liv med i hverdagsrehabiliterings prosjektet i distrikt Rykkinn.
– I noen intensive uker fikk jeg hjelp til å trene på å greie hverdagslige ting igjen, som å ta på strømper og lage meg enkel mat. Etter kort tid kunne jeg gjøre alt av morgen og kveldsstellet selv. Det gir selvfølgelig en enorm frihet å kunne bestemme når man skal stå opp og når man vil legge seg, understreker Liv. – Det var enkle hjelpemidler som skulle til, men det krevde også mye innsats fra deg, mor, sier datteren Nina. Hun er svært fornøyd med at moren fikk være med i prosjektet. – Jeg var usikker på hvordan det skulle gå. Da mamma kom hjem kunne hun ikke en gang lage seg kaffe, men sykepleier Milena sa «dette får vi til!», fortsetter Nina.
Vi er opptatt av å informere om det som finnes i kommunen av aktiviteter og tilbud som kan erstatte den sosiale omgangen man hadde med hjemmehjelpen som kom hver dag, for eksempel gjennom frivillige besøksvenner, fortsetter Milena. – Jeg unner fremtidens helsearbeidere å jobbe på denne måten. Det er svært meningsfullt å hjelpe mennesker til å ta tilbake sin egen hverdag, understreker hun.
MESTRING: – Det er svært meningsfullt å hjelpe mennesker til å ta tilbake sin egen hverdag, sier sykepleier Milena Vuksanovic i hverdagsrehabiliteringsteamet.
Utsetter behovet for pleie- og omsorgstjenester Hun mener det er forebyggende på mange plan å gi mennesker muligheten til å styre sitt eget liv igjen. – Ved å utsette behovet for pleie- og omsorgtjenester kan de som ønsker det få bo hjemme lenger. Når man styrer sin egen hverdag er det lettere å være sosial og for eksempel ta i bruk tilbudene som finnes rundt på seniorsentrene.
FORLENGET ARM: – Staven med krok fungerer nesten som en forlenget arm, forteller Liv Heitmann.
Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering – et pilotprosjekt i distrikt Rykkinn: Hva er hverdagsrehabilitering? Hverdagsrehabilitering er et tidsbegrenset og intensivt rehabil iteringsopplegg, der opptrening etter en skade eller et funksjonsfall skjer hjemme hos brukeren. I Bærum ble et pilotprosjekt for hverdagsrehabilitering startet opp i distrikt Rykkinn i september 2014. Et tverrfaglig team bestående av sykepleier, ergoterapeut, fysiotera peut, hjemmehjelp og helsefagarbeider hjelper brukeren med å trene på å greie daglige gjøremål som påkledning, enkelt husarbeid og matlaging, eller andre aktiviteter som brukeren selv ønsker å mestre. De veileder også med å finne fram til de riktige hjelpemidlene og bruk av velferdsteknologi. Tanken er at mestring gir livskvalitet og kan utsette eller redusere behovet for pleie- og omsorgstjenester. Hverdagsrehabilitering