Klimapartnere Viken 2023

Page 1

GRØNNE LØSNINGER SAMARBEID – VERKTØY

INGEN KLARER Å LØSE KLIMAUTFORDRINGENE ALENE

Dette er Klimapartnere Viken

Klimapartnere Viken er et partnerskap for bedrifter og organisasjoner som ønsker å bidra til grønn næringsutvikling og klimagassreduksjon. Gjennom samarbeid, bistand og påfyll i klimafaglige saker, skal Klimapartnere være en støttespiller og et verktøy for sine partnere.

Klimapartnere Viken (tidligere Østfold) hadde sitt stiftelses- og signeringsmøte den 18. juni 2019 på Litteraturhuset i Fredrikstad. Her signerte 16 klimapartnere sine avtaler om klimasamarbeid. I dag er vi representert gjennom nærmere 50 partnere i Akershus, Buskerud og Østfold.

Vårt mål er å bidra til at regionens næringsliv skal stå best mulig rustet til å møte klimautfordringene og morgendagens krav til lavutslippssamfunnet. Dette gjør vi ved å tilby våre partnere viktige verktøy som f.eks. klimaregnskap, og legge til rette for regionale og nasjonale møteplasser. Våre partnere samarbeider på tvers av bransjer, sektorer og fag for å dele kunnskap og finne fremtidsrettede løsninger. Sammen går vi i front for grønn næringsutvikling og klimagassreduksjon.

Slik blir du klimapartner: Stine Nygaard, regionleder Viken 975 21 979 stineny@viken.no

Les mer på www.klimapartnere.no/viken

UTGIVER

Klimapartnere Viken

www.klimapartnere.no/viken

PRODUKSJON

Viken Media AS

REDAKTØR

Per-Kr. Aasen, 916 20 304

REDAKSJON

Per-Kr. Aasen, Morten Skipenes Smedsrud, Tom Helgesen og Tove Irén Becker

GRAFISK DESIGN

MOOD Grafisk Design

MAGASIN NR. 01-2023

KLIMAPARTNER

Klimapartnere Viken / 2023 2

Hei, har du to minutter?

Vi som jobber i Klimapartnere, møter 100-talls ledere hvert år. Ledere fra ulike bransjer, små og store virksomheter, aksjeselskap og privateide, industri og tjenesteytende, innovasjonsforetak og tradisjonelle produsenter.

Om jeg skulle nevne én fellesnevner for dem alle ville det være at ingen oppgir å ha «masser av ledig tid», som de ikke vet hva de skal bruke til. Tvert imot jobber de ofte lange dager og har gjerne flere parallelle prosjekter kjørende. Ansatte, leverandører, samarbeidspartnere, styremøter, komiteer, økonomistyring og investorer – alt krever sin plass i årshjulet.

Hva skjer så når det i løpet av noen år, lanseres hele «knipper», med nye begreper du MÅ og BØR kunne?

Nesten alle verdens land undertegnet Parisavtalen i 2015 og var med å peke ut en retning –det grønne skiftet kommer! Siden det har det gått slag-i-slag.

– Klima, klimaendringer eller både klima og natur?

– Klima er jo en del av miljøet, men hva kan vi gjøre for å redusere klimagassutslipp?

– De 17 bærekraftsmålene har tydeligvis blitt like naturlig som «smør på brødet», og jammen har ikke konkurrenten plutselig begynt å selge bærekraftige produkter…

Engelsk og norsk i en skjønn forening. Ingen spør eller virker usikre, men vet og kan tydeligvis alt om både CCU, CCUS og GHG. For ikke å snakke om Taxonomien – et begrep som få tør innrømme at de ikke kjenner til.

Vi som bor i Norge er en privilegert «liten gjeng» sett i verdensmålestokk. La oss derfor gå foran med et godt eksempel på det viktigste verktøyet vi har for å kunne lykkes med den såkalte grønne omstillingen nemlig: SAMARBEID.

Det er ikke viktig om ikke alle de siste fagbegrepene sitter, eller om noe virker både nytt og skremmende. Hvis vi skaper klima for deling og utveksling av erfaringer – da kan vi få 2+2 til å bli både 5 og 6 – og i tillegg får vi en bedre reise sammen.

Ingen kan redde klima alene, men sammen har vi fremdeles en sjanse. Stine

3 Klimapartnere Viken / 2023

BEDRIFTENE

Sammen går vi i front for å finne klimavennlige løsninger som bidrar til grønn næringsutvikling og klimagassreduksjon. Gode og effektive møteplasser skaper vi sammen for å dele kunnskap og erfaringer. Klimapartnere kan vise til gode resultater for utslippsreduksjon gjennom våre partneres klimaregnskap, grønne forretningsideer og beste praksis.

Klimapartnere Viken / 2023 4

Styreleder Ellen-Marie Forsberg i Klimapartnere Viken utfordrer partnerselskapene å bli fossilfri innen 2030, forankre forståelse av klimarisiko og grønne muligheter i virksomhetens ledelse og etablere minst ett spydspissprosjekt for å redusere klimautslipp og sikre grønn næringsutvikling.

Forankrer klimasatsing i ledelsen

Klimapartnere Viken har en tydelig strategi: Topplederne i partnerselskapene skal være investert i bedriftens miljøarbeid.

Klimaarbeid er ikke lenger noe man gjør litt «på siden» av driften – det er helt i kjernen av virksomheten og må være noe selskapet har ekte eierskap til.

– Derfor er det helt sentralt for oss at jobben for klima og miljø er forankret i toppledelsen hos klimapartnerne våre, forteller styreleder Ellen-Marie Forsberg i Klimapartnere Viken.

Lederne i bedriftene som blir klimapartnere, får mulighet til å møte andre toppsjefer som er stilt overfor de samme utfordringene.

– Vi arrangerer jevnlig topplederforum. I tillegg har vi K-punkt-møter –faglige møteplasser for alle som jobber med klima og miljø i partnerbedriftene, sier Forsberg.

Bedriftene som var med på det forrige toppledermøtet fikk blant annet nye kommunikasjonsverktøy i form av tips til grønn kommunikasjon – et hjelpsomt verktøy før en kommuniserer arbeid, fremgang og erfaringer på sosiale plattformer.

– Klimapartnere Viken oppfordrer dessuten bedriftene til å lage spydspissprosjekter på omstilling, som kan virke som inspirasjon for andre.

Miljødokumentasjon sentralt Når Klimapartnere Viken snart vil ønske velkommen sin partner nummer 50 er interessen større enn noen gang.

– Det er stadig mer oppmerksomhet rundt partnerskapet. Mange får en oppvåkning når de hører om Klimapartnere, forteller Forsberg, som i tillegg til å være styreleder i Klimapartnere Viken er administrerende direktør i Norsk institutt for bærekraftsforskning – NORSUS.

En viktig del av arbeidet handler om å dokumentere sine klimaavtrykk gjennom såkalt livsløpsanalyse (LCA) –en systematisk kartlegging og vurdering av miljø- og ressurspåvirkninger gjennom hele livsløpet til et produkt eller produktsystem.

– Det starter ved uttak av råvarer i naturen til produktet avhendes og ender som avfall eller ressurser til nye produkter – fra «vugge til grav» eller «vugge til vugge», som vi sier.

I livsløpsvurderingen får vi informasjon om eventuelle miljøutfordringer knyttet til et produkt og hvor i livsløpet disse oppstår.

– Dette kan brukes til produktutvikling, miljøvennlig innkjøp eller utforming av politikk, for eksempel

ved valg av alternative produkter eller systemer for avfallshåndtering.

Grønn næringsutvikling

Gjennom klimaregnskap og livsløpsanalyse er man ikke «bare» med på å redde verden. Det syns også på bunnlinja.

– Klimarapporteringer er for eksempel blitt et krav i en del offentlige anskaffelser. Selskaper som ikke har det på plass får ikke engang delta i anbudsprosesser. Vi er alle i samme båt når det gjelder å bidra til å skape lavutslippssamfunnet.

– Det er økende bevissthet rundt det faktum at det hjelper lite å bare kutte sine egne utslipp. Vi tenker i hele verdikjeder, for å unngå det vi kaller problemskifter – at man løser ett miljøproblem bare for å skape et nytt.

I Klimapartnere Viken samarbeider partnerne på tvers av bransjer, sektorer og fag for å dele kunnskap og finne fremtidsrettede løsninger.

– Sammen går vi i front for grønn næringsutvikling og klimagassreduksjon. Vårt mål er å bidra til at regionens næringsliv skal stå best mulig rustet til å møte klimautfordringene og morgendagens krav til lavutslippssamfunnet. n

Klimapartnere Viken / 2023 5

Vil skape flere grønne møteplasser

Sparebank 1 Østfold Akershus har støttet Miljøfestivalen i Moss helt siden Camilla Bache-Mathiesen fikk ideen for fire år siden. Nå ønsker de å utvikle festivalen med en hel dag tilegnet næringslivet. Målet er å skape flere grønne nettverk og møteplasser.

Festivalen har utviklet seg fra å være et folkelig event for mossingene til å få en tydeligere profil som markerer seg utover lokalregionen.

– Selve Miljøfestivalen arrangeres som vanlig i Kanalparken, men Næringslivsdagen vil vi holde i vår egen kantine i banken, der vi har plass til cirka 100 påmeldte. Vi har allerede sendt ut invitasjoner og håper at 40–50 bedrifter vil melde seg på med et par deltakere hver. Selv mener vi at vi har sydd sammen et attraktivt program for dagen, for å gjøre bedriftene bedre rustet og gjøre bærekraft noe mer konkret. Blant annet skal Æra ha et

kompetanse- og innovasjonskurs i bærekraft, forteller fagansvarlig for bærekraft Lene Zimmermann Gjermundsen i Sparebank 1 Østfold Akershus.

Etter kurset blir det lunsj med underholdning og litt mingling, før Petter Gulli avslutter med et inspirasjonsforedrag. Gulli er kjent som en av de mest underholdende og inspirerende foredragsholderne om bærekraft.

Viktig rolle – Æra er forenklet sagt flinke til å operasjonalisere bærekraftstrategien

gjennom et kunnskapsløft. Det ønsker vi at flere av våre samarbeidspartnere skal få muligheten til og mener et samarbeid med Miljøfestivalen er en fornuftig vei til dette, sier lokalbanksjef Ida Andberg.

Hun mener at flere bedrifter i mosseregionen er i behov av et nettverk for samarbeid om klima og bærekraftspørsmål.

– Som lokalbank har vi en viktig rolle i arbeidet med å utvikle samfunnet, og da føler vi også et ansvar for å skape slike arenaer. Vi ser at det kommer stadig nye krav som bedrifter må forholde seg til, og vi ønsker at de skal lykkes og oppleve en sunn vekst.

Nye nettverk

Samtlige bedriftskunder i banken er eller vil bli invitert til å delta på den spesielle næringslivsdagen 25. august. Dagen er åpen for alle bedrifter som ønsker å melde seg på. Spesielt småog mellomstore bedrifter kan ha nytte av både kurs og nettverksbygging for å møte morgendagens krav. Prisen er kun en symbolsk sum på 500 kr som går direkte til arrangøren av Miljøfestivalen, Grønnere sammen.

– Vi vil gi bedriftene inspirasjon og la folk møtes i nye rammer og etablere nye kontakter å samarbeide med. Håpet er at dette skal være starten på et viktig bærekraftsarbeid for flere mindre bedrifter som ennå ikke har startet denne reisen. I slik sammenheng er nye nettverk viktig.

Miljøfestivalen

Miljøfestivalen i Moss ble arrangert for første gang i 2019 med stor suksess og går av stabelen igjen 26. og 27. august, i tillegg til næringslivsdagen i Sparebank 1 Østfold Akershus 25. august. Påmelding til næringslivsdagen gjøres via pamelding.no eller miljofestivalen.com, og det er førstemann til mølla som gjelder. n

Lokalbanksjef Ida Andberg og fagansvarlig for bærekraft Lene Zimmermann Gjermundsen i Sparebank 1 Østfold Akershus kan ønske velkommen til en hel dag for næringslivet i bankens lokaler 25. august.

Klimapartnere Viken / 2023 6

Med bærekraft i hvert fiber!

Alle produkter fra Glomma Papp

er 100 prosent resirkulerbare. I tillegg jobbes det kontinuerlig med optimalisering og produktutvikling, som sikrer unødvendig vekt og svinn. – Det gjør klimaregnskapet hyggeligere også for våre kunder, sier bølgepappspesialistens bærekraftansvarlig Mike Off.

Glomma Papps historie strekker seg tilbake til 1931, og ledes i dag av fjerde generasjon Iversen. Bedriften designer, utvikler og produserer emballasje og displayløsninger for det skandinaviske markedet.

– Papp er resirkulerbart, biologisk nedbrytbart, fleksibelt og transportvennlig. Det gjør det til en takknemlig råvare å jobbe med – også i et klimaperspektiv, sier markedsdirektør Ruth Nilsen.

– Glomma Papp har jobbet med innsamling av papir og gjenbruk i mange tiår før begreper som bærekraft, sirkulærøkonomi og klimaregnskap ble lovpålagt.

Skaper verdier for kundene

Men også for kundene, skaper selskapets klimafokus økt lønnsomhet både på bunnlinja og i klimaregnskapet gjennom optimalisering og produktutvikling. To sider av samme sak, sier produktutvikler Kelly Eldor Hakkebo.

– Produktutvikling handler naturligvis om å skape emballasje som skal gi maksimal synlighet og være salgsutløsende. Men like viktig er det å tenke forbedring av emballasjen gjennom hele verdikjeden; tilstrekkelig beskyttelse, lavest mulig ressursbruk og miljøbelastning, og høyest mulig grad av material- og energigjenvinning. Det vil i praksis si emballasjeprodukter som blant annet bidrar til mindre svinn, maksimal utnyttelse av pall, redusert transportbehov og bedre resirkulering. Alle ledd i verdikjeden kan optimaliseres!

Glomma Papp har vunnet mange internasjonale priser, basert på utvikling av emballasje som for hele verdikjeden har gitt store besparelser i både energi, materialforbruk, avfall og transport.

FNs bærekraftsmål

Glomma Papps bærekraftstrategi er for lengst godt forankret i toppledelsen og implementert på alle nivåer i selskapet. De har plukket ut FNs bærekraftsmål nummer 3 (God helse og livskvalitet), 9 (Industriell innovasjon og infra-

struktur), 12 (Ansvarlig forbruk og produksjon), 13 (Stoppe klimaendringene) og 17 (Samarbeid for å nå målene) som «sine» fokusområder.

– Vi får ofte spørsmål fra våre kunder om vårt klimafotavtrykk, så det er tydelig at bærekraft, klimaregnskap og åpenhetsloven er stadig høyere vektet hos de store næringsaktørene. Derfor er det helt avgjørende for oss at vi er en pådriver også på dette området, samt at vi tar investeringer i stadig mer effektive maskiner, sier Mike Off.

Viktig med bærekraftklynger Glomma Papp er med i flere ulike klimarelaterte klynger. En av dem er Klimapartnere Viken. Viktige møteplasser hvor det kan diskuteres problemstillinger og utfordringer, og ikke minst tas lærdom av hverandres erfaringer.

– Klimapartner Viken er en viktig pådriver for å holde klimafokuset høyt flagget, nettopp ved å fremme det gode arbeidet som blir gjort og bringe bedrifter nærmere hverandre. Klima er et ansvar som hviler på oss alle, minner han om.

Vil du jobbe på en fremtidsrettet arbeidsplass?

Glomma Papp har i dag rundt 200 ansatte, og er i stadig vekst. Om du vil jobbe i en fremtidsrettet bedrift, er det bare å ta kontakt, sier markedsdirektør Ruth Nilsen.

– Vi setter ingen andre krav enn at du er over 18 år. Her får man den opplæringen som skal til for å kunne operere maskinene, og vi kan også legge et løp mot et fagbrev. På Glomma Papp er du sikret en trygg og god arbeidsplass, hvor vi samarbeider på tvers av avdelinger. Det gir alle muligheter til en variert og spennende arbeidsdag.

– Ikke nøl med å ta kontakt dersom det kan være av interesse, oppfordrer hun. n

Produktutvikler Kelly Eldor Hakkebo, markedsdirektør Ruth Nilsen og bærekraftsansvarlig Mike Off er stolte av å være ansatt i en bedrift med positiv innvirkning på klimaet. – Vår emballasje består som regel av en andel ny fiber i tillegg til returfiber. Alle våre produkter er resirkulerbare og nedbrytbare, sier de.

Klimapartnere Viken / 2023 7

Krydrer virksomheten med nytt klimapartnerskap

– Vi leverer til kjøttprodusenter, bakerier, fiskeindustri og måltidsprodusenter, forteller daglig leder Morten Andersen i Alimenta mens Daniel Deutsch prøver en ny krydderblanding.

– Scope 3 blir trolig det mest krevende for oss. Vi har mange leverandører i utlandet og det er lange leverandørkjeder i en del tilfeller.

Alimenta jobber nå med å samle inn data, og sette dette best mulig i system slik at selskapet kan redusere sine utslipp i alle «scopene».

– Det er viktig for oss å jobbe med dette systematisk, og ha et verktøy som er pålitelig og hjelpe oss til å gjøre en god jobb. Vi ser også at oppfølging, opplæring og veiledning til klimaregnskapet er viktig gjennom Klimapartnere Viken.

Selv om de er ferske partnere har Alimenta allerede benyttet seg av flere fordeler ved samarbeidet.

Du er antagelig ikke klar over det, men mest sannsynlig har et eller flere av måltidene du har spist den siste uken vært smakstilsatt med produkter fra Alimenta.

Selskapet står for råvarer, ingredienser og smak som inngår i produksjon hos store og små matprodusenter over hele Norge.

– Vi leverer til kjøttprodusenter, bakerier, fiskeindustri og måltidsprodusenter, forteller daglig leder Morten Andersen i Alimenta, mens han tar oss med på en omvisning i produksjonslokalene på Frogner i Lillestrøm kommune.

– Her er laboratoriet, eller produktutviklingsavdelingen, sier Andersen, og slår ut med armene mot den største krydderhylla vi noen gang har sett.

– Her arbeider kokker, pølsemakere, bakere og næringsmiddelteknologer med å lage de beste nye alternativene på smak og mat.

Det er særlig viktig med planteproteiner i disse dager.

– Det handler ikke nødvendigvis om å kutte kjøttforbruket. Men det er viktig

å finne gode produkter som kan utfylle et sortiment.

Lærer gjennom nettverkssamlinger Alimenta er blant de ferskeste partnerne i Klimapartnere Viken.

– Vi startet i fjor med å utvikle en bærekraftstrategi med utgangspunkt i FNs bærekraftsmål. Det viktigste for oss nå er å inkorporere den i hele virksomheten, forteller Andersen.

Han ser flere fordeler ved å være klimapartner.

– Klimaregnskapet er et stort aktivum. 2023 blir vårt første år med rapportering både Scope 1, 2 og 3, sier Andersen.

Klimapartnere utarbeider klimaregnskap i henhold til GHG-protokollen, med inndeling av utslipp i tre kategorier: Direkte utslipp (Scope 1), indirekte utslipp fra energiforsyning (Scope 2) og indirekte utslipp knyttet til kjøp av andre varer og tjenester (Scope 3).

Klimapartnere anbefaler alle partnere å bli fossilfrie, med et ekstra fokus på Scope 1.

– Vi har vært med på nettverkssamlinger og opplæring. Det er store endringer som må være på plass for å nå klimamålene. Vi opplever økende forventning fra både kundene våre og forbrukerne om å drive klimavennlig i alle ledd.

Skaper kultur og forståelse Andersen og Alimenta passer som hånd i hanske med Klimapartnere Vikens ambisjon om å forankre klima- og miljøarbeidet i toppen av firmaene de jobber med.

– Det må være en del av vurderingene vi gjør i hele verdikjeden. De handler om å skape kultur for det, og en solid forståelse internt.

Det er ikke bare enkelt når man har over 200 leverandører, rundt 300 kunder og 1000 varelinjer.

– Vi er 65 ansatte fordelt på salg, produksjon, lager og administrasjon som jobber med et stort antall leverandører fra mange land, som gjør at vi kan være en totalleverandør til norsk næringsmiddelindustri. n

En av Klimapartnere Vikens nyeste partnerbedrifter vil allerede i år rapportere klimaavtrykk i tråd med internasjonale standarder.
Klimapartnere Viken / 2023 8

Kortreist mat er ikke alltid bærekraftig. Å produsere soyabønner i kalde Norge, ville eksempelvis ikke være det.

Derfor stiller Denofa ekstra strenge krav til bærekraft

Årlig prosesserer Fredrikstad-bedriften 450.000 tonn ikke-genmodifisert, avskogingsfri og bærekraftsertifisert soya. Målet er å fortsette å ha det laveste karbonfotavtrykket for soyaproduksjon i verden.

Om noen spør meg om vår soya kommer fra områder hvor det foregår avskoging, kan jeg gå lenger enn å bare avkrefte det. Jeg kan bevise at det ikke er tilfellet. Vi har et sporingssystem i verdensklasse, og er derfor sikre på at Denofas soya er 100 prosent avskogings- og konverteringsfri, sier Hege Rivedal Ødegaard, direktør for Kvalitet, Utvikling og Bærekraft ved Denofa.

Denofa har produsert olje, fett og proteiner i Fredrikstad siden 1912, og har siden 2009 vært en del av AMAGGI-konsernet, med hovedkontor i Mato Grosso, Brasil. Hovedproduktene til Denofa er soyamel, soyaolje og lecitin, og brukes til fôrproduksjon og næringsmidler.

– Økt produksjon av planteprotein, sies å være en forutsetning for bærekraftig matproduksjon på verdensbasis, og soya er verdens desidert viktigste proteinkilde. AMAGGI har derimot vist at de kan skape vekst med eksisterende arealer, ved å satse på regenerativt landbruk. Hvis flere gjør som dem, vil det kunne redusere presset på regnskogen ytterligere, forklarer Ødegaard.

Strenge krav stopper avskoging Råvarer som Denofa importerer fra Brasil, kommer utelukkende fra delstaten Mato Grasso. Her har AMAGGI et eget strengt program for arealovervåking, kalt ORIGINAR. Det kan spore nøyaktig hvilke gårder bønnene stammer fra. Utover sporingssystemet og det tette samarbeidet med AMAGGI, peker Ødegaard på en annen grunn til at norsk tilstedeværelse i Brasil er viktig for å stanse avskogingen av regnskogen.

– Vårt viktigste bidrag er å sikre at det fortsatt stilles strenge krav i produksjonen av soyabønner. I 2015 forpliktet Denofa og norsk landbruk seg til at alt innkjøp av soya skulle være bærekraftig og avskogingsfri. Disse forpliktelsene gir resultater, sier hun.

Norge i tet på bærekraftig soya Norge importerer kun 0,2 prosent av det totale volumet av soya som produseres globalt per år. De om lag 800 000 tonnene som ankommer Norge, utgjør derimot hele 17 prosent av den totale mengden bærekraftsertifisert soya som produseres på verdensbasis.

Inspeksjoner foretas ofte på AMAGGIs egne gårder og gårder som leverer soyabønner til konsernet. Iblant deltar Ødegaard selv, og inviterer også kunder, NGO’er og andre interessenter fra Norge og Sverige til å følge med for å inspirere selv.

– Åpenhet skaper tillitt. Det gir også grobunn for et godt og bærekraftig samarbeid videre, avslutter hun.

Gir faglig påfyll

– Denofa ble med i Klimapartnere Viken i 2019, fordi nettverket jobber for en bærekraftig fremtid og innovative og praktiske løsninger for bærekraftig utvikling. Partnerskapet gir oss tilgang til Klimakost, som er et verktøy for utarbeidelse av klimaregnskap. Å treffe engasjerte partnere er alltid inspirerende, og gir oss faglig påfyll, påpeker fabrikkdirektør Torgeir Hjertaker. n

Hege Rivedal Ødegaard.
Klimapartnere Viken / 2023 9

De er spydspissen på en storstilt miljøregulering

Klimapartnerne Fossen Utvikling og COWI er først ute i Norge med å regulere boligområder i tråd med sertifiseringsordningen BREEAM Infrastructure.

Dette er slik plan- og bygningsloven kommer til å se ut om noen år. Vi gjør det allerede nå, smiler Frederik W. Skarstein i Fossen Utvikling.

De to klimapartnerne Fossen Utvikling og COWI har gått sammen om å utvikle Storøya i Tyrifjorden – en perle vel to kilometer fra den nye stasjonen Sundvollen på Ringeriksbanen.

– Her bygger vi 200 boenheter med nærhet til både friluftsliv, natur og kultur, forteller Skarstein.

Fossen Utvikling og det rådgivende ingeniørselskapet COWI er ikke bare opptatt av å regulere det arealet som skal bli noens nye hjem.

– Vi går langt utover det «frimerket» som er boligområdet. Vi vurderer hele øyas økologi og natur i en større sammenheng. Nå regulerer vi hele Storøya på en framtidsrettet måte, sier Skarstein.

Til det bruker partnerne det nye miljøsertifiseringsprogrammet BREEAM Infrastructure – et verktøy for å dokumentere omfanget av bærekraftarbeid

under prosjektgjennomføring og valg av bærekraftige løsninger for ulike typer infrastrukturprosjekter.

– Vi sa veldig tidlig i prosjektet at vi var nødt til å bli ta klimautfordringene på største alvor. Dette er vårt bidrag til å nå FNs bærekraftmål.

Gjennomsyret av bærekraft

FNs naturpanel har vist at spredning av byområder og utbygging av infrastruktur forringer verdens naturmangfold i et høyt tempo. Infrastrukturprosjekter fører i dag til store klimautslipp verden over.

Ved å regulere hele Storøya i henhold til BREEAM Infrastructure, snur Fossen Utvikling og COWI regnestykket på hodet.

– Dette prosjektet er virkelig gjennomsyret av bærekraft, sier seksjonsleder Lene Grimsrud i COWI, som bare har lovord å si om klimapartner Fossen Utvikling.

– De går langt ut over det vi vanligvis forventer av en eiendomsutvikler. Det er fantastisk spennende å jobbe

med klima og innovasjon med en så klimabevisst kunde. De tar de ekstra grepene.

Sammen har COWI og Fossen Utvikling lagt planer for en utslipps- og fossilfri bygge- og anleggsplass, gjort livssyklusanalyser og kartlagt den mangfoldige naturen på Storøya.

Det er blitt til en konseptutredning for klima og energi – i tillegg til en helhetlig arealplan med biologisk registering.

– Dette er et utrolig flott område hvor det er viktig å bevare den særegne naturen. Det er en betydelig jobb, men svært viktig for å bevare det unike ved Storøya.

I forbindelse med prosjektet har Fossen Utvikling invitert med en tredje klimapartner – Tyrifjorden Golfklubb, som holder til på Storøya.

– De har omfavnet reguleringen og miljøsertifiseringen med begge armer. De får tilgang til våre tanker og våre prosesser – med direkte tilgang til våre konsulenter i COWI. Golfklubben er med på å realisere vårt ønske om at hele Storøya skal tenke hva som er til

Klimapartnere Viken / 2023 10

De to klimapartnerne Fossen Utvikling og COWI har gått sammen om å utvikle Storøya i Tyrifjorden – en perle vel to kilometer fra den nye stasjonen Sundvollen på Ringeriksbanen.

det beste for klimaet og naturen i alt vi gjør, forteller Skarstein.

Sier nei til gammeldagse kunder BREEAM Infrastructur-sertifiseringen passer rett inn i COWI sin egen strategi for bærekraft.

– Vi har noen litt hårete mål for framtiden, og noen som vi allerede har oppfylt, forteller Grimsrud.

Fra 2022 har selskapet valgt bort alle nye prosjekter knytta til fossilfri energi.

– Og innen 2027 skal 100 prosent av all inntekt komme fra prosjekter som bidrar til bærekraftig utvikling. Før år 2050 vil vi være helt karbonnøytrale. Det har konsekvenser. Bedrifter som insisterer på å gjøre ting på gamlemåten, passer ikke inn i det rådgivende ingeniørselskapet.

– Vi sier rett og slett nei til prosjekter som ikke bidrar til en bærekraftig utvikling. Så enkelt, og så vanskelig, er det, forteller Grimsrud.

Som partnerbedrift i Klimapartnere Viken deler COWI gjerne av sin kunnskap.

– BREEAM Infrastructure kommer til å bli den nye standarden i bransjen, sier Fredrik W. Skarstein og Lene Grimsrud, sammen med Svartholtens Tinn, som er en engelsk setter.

– Vi har bidratt inn til flere av K-punkt-møtene i regi av Klimapartnere Viken. Vi har holdt blant annet et foredrag om vann, klima og miljøledelse i det forumet.

Spydspiss på klimaregulering

I tillegg til å samle partnerbedrifter i ulike fora, ønsker Klimapartnere Viken at hver bedrift har minst ett spydspissprosjekt som kan være til inspirasjon for andre partnere.

– Prosjektet på Storøya, og det vi har på Tanberghøgda på Hønefoss, ser vi på som spydspisser når det gjelder å ta i bruk internasjonale miljøsertifiseringsverktøy. Dette verktøyet anbefaler vi flere utbyggere å bruke. BREEAM Infrastructure kommer til å bli den nye standarden i bransjen, mener Skarstein.

Et slikt verktøy gjør at man blir tvunget til å tenke bærekraft i alle ledd. For eksempel vil partnerne lage energiløsningen før den første spaden blir satt i jorda.

– Selv om en regulering på denne

skalaen koster mer i starten av prosessen, vil det lønne seg på sikt. Redusert bruk av materialer og gjenvinning går hånd i hånd med klimamålene – og det er rimeligere enn å kjøpe nytt, sier Skarstein.

Det koster litt ekstra der og da.

– Men hvis man har et kostnadsbesparende forhold til utslipp og gjenbruk, tjener man på det til slutt.

For Skarstein er det lite vits i å kaste jorda som graves opp ned i et hull, for deretter å kjøpe ny jord til andre deler av prosjektet.

– Det samme gjelder steinmasser. Hvorfor dumpe stein, og kjøpe pukk? Da er det bedre å lage pukken på stedet.

Som en del av planarbeidet har Fossen Utvikling og COWI lagt inn solceller som tas i bruk på anleggsplassen.

– På den måten vil vi bruke egenprodusert strøm til å knuse steinmassene til pukk. Det synes i godt i klimaregnskapet. n

– Her bygger vi 200 boenheter med nærhet til både friluftsliv, natur og kultur.
Klimapartnere Viken / 2023 11

- Startet Norges første leiekonsept for solceller til næringsbygg

Tre år etter Soleie AS ble født, har den første «babyen» til Akershus Energi og Østfold Energi vokst seg stor.

Hvorfor har ikke flere store næringsbygg solceller på taket? Det spørsmålet opptok Akershus Energi og Østfold Energi på hver sin kant.

– Svaret var at byggeierne ikke var spesielt interesserte i å investere, ettersom lokalene allerede var utleid. Mens leietaker på sin side hadde tidsbegrensede planer. Her så vi en mulighet, sier Siri Revelsby, direktør for forretningsutvikling, sol og digitalisering i Akershus Energi.

Samarbeider der de kan Akershus Energi etablerte dermed Soleie AS i 2020, som skulle spesialisere seg på utleieløsninger for sol. Soleies konsept med å leie ut anleggene, uten investeringer for verken eier eller leietaker, skulle gjøre det enklere for byggeiere og leietakere å få egenprodusert fornybar energi.

Det gikk ikke lang tid før «naboen»

i Østfold kom på banen. Selskapene hadde begynt å samarbeide stadig mer og ønsket mer fart på nye initiativer og forretningsmodeller som kunne bidra til å akselerere det grønne skiftet.

– I Østfold Energi undret vi oss også over alle takflatene på næringsbygg uten solcellepaneler på strekningen Oslo–Sarpsborg. Vi hadde vårt eget konsept på trappene, men det å slå oss sammen med Akershus Energi i Soleie

KRAFTSELSKAPER DYRKER SAMARBEIDSMODELL
Siri Revelsby, direktør for forretningsutvikling, sol og digitalisering i Akershus Energi.
Klimapartnere Viken / 2023 12
Martin Vatne, direktør for strategi og forretningsutvikling i Østfold Energi. Vatne er også styreleder i Soleie AS.

virket lurere enn å bygge en konkurrent. Sammen har vi videreutviklet Soleies konsept og drevet dette til en suksess, sier Martin Vatne, direktør for strategi og forretningsutvikling i Østfold Energi.

– Det må skje store og raske endringer skal vi løse klimautfordringene. Ingen har tid til å jobbe alene. Derfor er det helt det naturlig å samarbeide med Akershus Energi, sier Vatne, som også er styreleder i Soleie.

God respons

Senere har de to energiprodusentene samarbeidet om flere nye selskaper, som Solgrid og Viken Hydrogen. De eier nå 50 prosent hver av Soleie og samarbeidet har utelukkende vært positivt, ifølge Revelsby og Vatne.

– Begge selskapene har ambisiøse mål om å få mer fornybar energi inn i kraftsystemene og legge til rette for grønn utvikling i hele regionen.

Vi kjenner de lokale forholdene godt og utfyller hverandre der vi kan. Det er skikkelig moro at vi lykkes sammen, sier Revelsby.

Responsen i markedet på Soleie har vært over all forventing. Det siste året har solselskapet inngått kundeavtaler over hele Øst- og Sør-Norge med store eiendomsaktører.

Selskapet tar både investeringer og vedlikeholdsansvar, mens kunden får forutsigbare leiekostnader. Kunden får beholde all strømmen anlegget produser og selge overskuddsenergien. Både byggeier og leietaker kan inngå avtale med Soleie, men resultatet blir det samme: Solenergi til fast pris.

– Dette er bare starten på solkraft i Norge. Nå eier vi selskaper som både tilbyr sol på tak og større anlegg på bakken. Hvem vet hva den neste ideen blir, men sjansen er stor for at vi finner den sammen, sier Vatne og Revelsby.

Både Akershus Energi og Østfold

Daglig leder i Soleie, Lars Erik Holmen, merker den massive etterspørselen etter solcelleanlegg.

Slik fungerer

Soleie-modellen:

Fordeler for byggeier

• Solenergi uten investerings- og vedlikeholdskostnad

• Soleie håndterer alt fra design og installasjon til vedlikehold og forsikring

• Bedre energimerking og redusert CO2-avtrykk på bygget

• Funksjonsgaranti på 30 år. Lengre garanti enn ved å eie selv

• Kan tilby prisgunstig, miljøvennlig og forutsigbar solenergi til leietakere

Fordeler for leietakere

• Tilgang på solenergi uten å investere selv

• Ingen nettleie og el-avgift på strøm fra solenergi

• Betaler leie kun for perioden man er leietaker i bygget

• Forutsigbar leiepris uavhengig av spotprisen

• Inntekt på salg av solenergi de ikke bruker selv

Energi er partner i Klimapartnere Viken, som er et nettverk for å få næringslivet til å jobbe sammen for å løse klimautfordringene. n

Dette er Akershus Energi og Østfold Energi

Begge selskapene er energiprodusenter, med størst aktivitet innen vannkraft. Selskapene jobber også med fjernvarme, vindkraft og sist ut solkraft og hydrogen. Akershus Energi er heleid av Viken fylkeskommune, mens fylket eier 45 prosent av Østfold Energi. Østfold-kommunene eier 55 prosent. Akershus Energi er lokalisert i det nye Ekko-bygget i Lillestrøm og har ca. 90 ansatte. Østfold Energi har hovedkontor i Sarpsborg og har 54 ansatte.

Klimapartnere Viken / 2023 13

Borg Havn har suksess med lokal energiproduksjon

Gjennom de siste 30 årene, har Borg Havn utviklet seg fra å være et tradisjonelt havnevesen til å bli en profesjonell logistikk- og næringsaktør. En omstillingsprosess for å bli en grønn nullutslippshavn, gjennomsyrer alt havna gjør. Å være med i Klimapartnere Viken gir ny kunnskap og ideer på kryss av de ulike bransjene – selv for en av Norges største havner.

Borg Havn IKS er en allsidig flerbrukshavn hvor arealene som havna eier, benyttes av en rekke ulike virksomheter. Havna er en sentral aktør med både lokale, regionale og nasjonale funksjoner. Havna eies av Sarpsborg, Fredrikstad og Hvaler kommune.

Borg Havn har vært partner i Klimapartnere Viken siden oppstarten til samarbeidsprosjektet 18. juni 2019. Og ingen i havna angrer på beslutningen om å delta.

Fokus på samarbeid – Vi er en liten organisasjon – kun 23 ansatte. Samarbeid med andre virksomheter og nettverksbygging er derfor viktig for oss. Vi har stor tro på at for å oppnå bedre resultater på alle plan, bør vi ha utstrakt samarbeid med andre. Spesielt gjelder dette omstillingsprosessen forbundet med det grønne skiftet – og for å nå målet om å være en klimanøytral havn, sier miljøsjef Charlotte Iversen.

Virksomhetene som er med i Klimapartnere kommer fra mange bransjer. De har ulikt erfaringsgrunnlag, grunntanker og tilnærmingsmåter.

– Det gjør at vi kan få inspirasjon og kunnskap – og tenke nytt på tvers av våre fagfelt, påpeker hun.

I forkant

Borg Havn har i flere år jobbet aktivt med å utrede og gjennomføre nye energi- og miljøløsninger i havneområdet. Målsetningen er å være i forkant i den grønne omstillingen og å være klimanøytrale.

Havna gjennomførte først elektrifisering av bilparken som benyttes på havneområdet.

I juni får havna levert en elektrisk terminaltraktor. Den kan ta tyngre last enn en vanlig lastebil, og vil også redusere antall interntransporter på havneområdet.

Alle havnekranene opererer på strøm. Det lille unntaket som gjenstår, er at havnekranene må bruke diesel, når de

flyttes på terminalområdet. Ved bruk av biodiesel vil også dette utslippet reduseres,

I 2019 ble det kjøpt inn flere elektriske sykler, slik at de ansatte enkelt og raskt kan forflytte seg rundt i havna.

Operatøren investerer

Borg Havn er også med på å påvirke de ni-ti andre aktørene, som holder til inne på Øraterminalen. Alle aktørene relaterer seg dessuten til den mest miljøvennlige transportmåten –nærskipsfart.

Terminaloperatøren, Andersen & Mørck AS, satser på miljøvennlige maskiner, det være seg stort eller smått, når det er tid for modernisering og utskifting. Pr. dags dato er tolv maskiner elektriske. Tre bestillinger er nylig gjort: To reachstackere som flytter containere, hvorav én er elektrisk og én er drevet av diesel ecofuel, samt en elektrisk straddle carrier som leveres i begynnelsen av 2024. Andersen & Mørcks investering for de

Klimapartnere Viken / 2023 14

Miljøsjef Charlotte Iversen på toppen av «Lager 14 – Borregaard» i Borg Havn. Foto: Tom Egil Jensen/Vekst i Fredrikstad.

tre maskinene er på hele 20 millioner kroner.

Deltar internasjonalt

Batteriretur og Hydrovolt leier bygninger og areal av Borg Havn. I et samarbeid med havna, er det på området etablert energiløsninger med både solfangere, solceller, varmepumpe og borehull, samt lagring av energi i batteri. Dette for å utnytte naturens mest miljøvennlige energiressurser på en effektiv måte. Prosjektet som fikk støtte av Enova i 2018, hadde flere mål som er gjennomført.

EU Horizon 2020 sitt forskningsprosjekt E-land startet i 2019. Det dreide seg om å utvikle et styringssystem for energi, som skal optimalisere produksjon, lagring og bruk av de ulike energivektorer knyttet til strøm og varme. Prosjektet gjennomføres med tolv partnere fra flere europeiske land, hvor Borg Havn er en – samt to store energiselskaper som partnere fra India. Som en følge av prosjektet, hvor Borg Havn har vært en av tre piloter, har havna bygget anlegg for fornybar energiproduksjon, energilagringsenheter. Det er også implementert utstyr for datafangst, som benyttes i energistyringssystemet, som en del av forskningsprosjektet.

Lærer selv og påvirker andre Gjennom prosjektet har Borg Havn blant annet bidratt til økt fokus på det grønne skiftet i havner nasjonalt og internasjonalt. Havna har redusert sitt eget CO2-fotavtrykk, og de bidrar til en bredere forståelse for energisituasjonen på Borg Havn og på industriområdet Øra. Slik kan blant annet felles utfordringer enklere løses. Havna produserer nå fornybar energi til eget bruk, og bidrar til mer fornybart på området.

Det betyr at Borg Havn blant annet kan gi et tilbud om fornybar energi til aktørene i havna, samt optimalisere energiforbruket. Noe som vil resultere i reduserte utslipp av klimagasser og lavere kostnader.

Solenergi skal dekke energibehovet

Det første solcelleanlegget Borg Havn skaffet var i 2019, da de installerte

Spesialskipet «Nexans Aurora» får landstrøm, etter å ha anløpt Øraterminalen. Borg Havn får ros av flere fagmiljøer, for tidlig å ha satt i gang tiltak for å bli nullutslippshavn. Foto: Pål Erling Johnsen/Borg Havn.

solcellepaneler hos leietaker Batteriretur.

Når en stadig større del av driften elektrifiseres, er det naturlig at energibehovet til Borg Havn og aktører på havna øker. I begynnelsen av 2021 fikk et gedigent lager, «Lager 14 – Borregaard», solcelleanlegg. Utbyggingen er gjennomført i to faser, hvor siste fase ble ferdigstilt i mai 2022. Et tredje solcelleanlegg er satt opp på fabrikkbygget til Hydrovolt.

Med de tre solcelleanleggene som i areal sammen utgjør hele 11,2 mål med solcellepaneler, greier Borg Havn å produsere nær to millioner kWt pr. år med strøm. Anlegget forsyner det interne strømnettet på terminalen og leverer strøm til havnekranene, kjøleog frysecontainere, lager- og driftsbygg, batterianlegg, samt landstrøm til fartøy. I perioder med overskuddsstrøm blir dette levert ut på nettet og gir god inntekt til havna.

– Solcelleanleggene har vært en god investering for oss når strømprisene har gått i «taket». Med «gamle» strømpriser lå tilbakebetalingstiden på 10–14 år. Nå ligger det i gjennomsnitt på 4–5 år, avhengig av anlegget, forklarer miljøsjefen.

Landstrøm

I begynnelsen av 2023 sto et landstrømanlegg ferdig på Øraterminalen, bygd med Enova-støtte. Kabelprodusenten Nexans er første bruker av landstrømanlegget ved kailigge. De anløper både med lekter og spesialfartøy til Øraterminalen, hvor deres store sjøkabler omlastes til skipet, som frakter dem videre ut i verden.

– Enn så lenge benytter ikke noen av containerskipene som anløper Oslofjorden, landstrøm. Vi jobber aktivt sammen med de andre oslofjordhavnene om å redusere barrierene for bruk av landstrøm. Det finnes i dag en standard som alle kan bruke, og vi ønsker å hjelpe rederier som ønsker å bygge om for bruk av landstrøm. Innen 2025 vil alle de store havnene i Oslofjorden tilby landstrøm for containerskip og tørrbulk. I fellesskap forsøker vi også å påvirke andre europeiske havner og ESPO, den europeiske havne-

organisasjonen, forklarer Charlotte Iversen. Hun fortsetter:

– Utfordringen med container- og bulkskipene som trafikkerer Oslofjorden er at det i hovedsak er eldre skip. Fartøyene leies inn for en kortere periode, og verken rederi eller vareeier ønsker å ta kostnaden med ombygging til landstrøm. For nybygg er det imidlertid annerledes da disse tilrettelegges for bruk av landstrøm, men innfasing av nye skip tar tid.

Også på landsiden – Vi må se på muligheten for både å bruke gulrot og pisk for å få fart på dette. Lokke med differensierte havneavgifter for å få fortgang, sier miljøsjefen.

– Hva med eksempelvis semitrailere, som kommer for å hente containere på Øraterminalen?

– Også på landsiden jobbes det for å skape en grønn korridor i havna. Vi er allerede i kontakt med transportaktører som ønsker at Borg Havn tilrettelegger for lading med høy effekt på havneområdet. Dette er et viktig skritt for å elektrifisere tungtransport og redusere CO2-utslipp i hele logistikkjeden, avslutter miljøsjef Charlotte Iversen.

Mektig imponert

Regionleder i Klimapartnere Viken, Stine Nygaard, er svært imponert over Borg Havns nitide arbeid mot å bli en nullutslippshavn. Og ikke minst at de påvirker andre både i inn og utland.

– Borg Havn begynte tidlig, og før de fleste. De legger stein på stein for å nå sitt mål og har fått på plass utrolig mye. Borg Havn er utrolig flinke, roser hun. n

Klimapartnere Viken / 2023 15

Grønne løsninger skal gjennomsyre hele Hallingplast

– Bærekraftstrategi er ingen «quick-fix», men må bearbeides kontinuerlig med både partnere, leverandører og medarbeidere. Hos oss jobber vi for at grønne og bærekraftige løsninger skal gjennomsyre hele bedriften, sier administrerende direktør Sverre Tragethon.

Hallingplast er en av Nordens største og mest moderne produsenter av rørsystemer i plast. Spennvidden på produktene er stor, men bruksområdene for plastrør er hovedsakelig vann og avløp, fiskeoppdrett, kabelbeskyttelse og rør til olje og gass. Produktene produseres uten utslipp til natur, med kortreiste råvarer fra nordiske leverandører, eget resirkulert materiale og norsk vannkraft.

Rør fra Hallingplast bygges for en levetid på minimum 100 år, og alt materiale kan gjenbrukes. Som eneste aktør i Norden kan Hallingplast tilby 100 prosent fossilfrie rør i både polyetylen og polypropylen.

Positive reaksjoner – Vi startet et arbeid for å forankre grønn produksjon og bærekraft for mange år siden, men diskusjonene

foregikk som regel på styrerommet. Etter hvert ble begrepet bærekraft en del av hverdagen, og de siste årene har arbeidet vært mer systematisk. Vi har forankret planer i nye strategier, og en av strategiene har bærekraft i alt vi gjør som et hovedpunkt. Da vi presenterte den, registrerte vi positive reaksjoner fra hele organisasjonen, sier Sverre Tragethon. Han leder en familievirksomhet med stolte tradisjoner og

Klimapartnere Viken / 2023 16

109 ansatte i Hallingdal. Omsetningen lå tett oppunder 700 millioner kroner i 2021.

Null utslipp av mikroplast

Hallingplast har som mål å produsere en større mengde produkter med resirkulert plast som råvare. De har brukt resirkulerte materialer i mer enn 20 år allerede, ved at de har tatt inn igjen rør som ikke svarte til kravene, knust plasten i små flak og brukt den på ny i produkter der dette er tillatt råvare. Nå kommer det stadig strengere krav til bærekraft og sirkulærøkonomi, som en nødvendighet, men også i forhold til lovgivning og produsentansvarsordninger. Det var i den forbindelse at vi i samarbeid med en kunde innenfor havbruk tok inn noen gamle plastkonstruksjoner fra et havbruksanlegg og produserte en grønn foringsslange, der produktet er resirkulert, har en lavere vekt som følge av at det er brukt mindre plast. I tillegg er bruken av røret mer bærekraftig, fordi det får lenger levetid siden man transporterer foret frem til fisken med vann i stedet for luft. Det blir nemlig mindre slitasje med

vann, noe som eliminerer problemet med utslipp av mikroplast. I tillegg får slangene en mye lengre levetid før rørene igjen må resikuleres. Den typen løsninger jobber vi nå kontinuerlig med, fordi noe av utfordringen med resirkulert plast er at ingen har bruk for det. Det blir fort klasset ned til et lavkvalitetsmateriale. Vi jobber med å holde en så høy kvalitet som mulig på materialet og så finne produkter der dette kan benyttes som råvare.

Bygger ny fabrikk

I dag er det brukbar tilgang på resirkulert plast, men med planlagt økt produksjon i fremtiden vil det bli for lite, og det er ikke alltid så lett å vite hvilke materiale man får når man bestiller resirkulert råvare. Derfor setter Hallingplast snart spaden i jorda og bygger sin egen plastgjenvinningsfabrikk til 100 millioner kroner. Fabrikken skal forsyne produksjonen med all den resirkulerte plast den måtte trenge i årene fremover. Det ligger imidlertid en utfordring i klassifiseringen av resirkulert plast, men Hallingplast håper at større press på bærekraft og sirkulærøkonomi skal føre til klarere definisjoner av plastråstoffet enn i dag.

– Det er nødvendig å få på plass presise kravspesifikasjoner og testmetoder for å kunne definere kvaliteter som kan beskrives inn i et prosjekt og som gjør at resirkulert plast kan brukes

på nye områder. I dag er det bestemte standarder som gjelder for eksempel for vann- og avløpsrør som skal graves ned og er avhengig av lang holdbarhet.

Fossilfrie plastrør

Det nye resirkuleringsanlegget i Ål vil få en kapasitet på 10 000 tonn i året.

I dag bruker Hallingplast grovt sett 1 000 tonn resirkulert og 25 000 tonn såkalt jomfruelig plast i produksjonen. I enkelte produkter som drikkevannsrør må det fortsatt benyttes jomfruelig plast. Med et tilpasset lovverk, nye testmetoder og konkrete definisjoner kan det bli mulig å benytte resirkulert plast i flere produkter enn i dag. – For Hallingplast vil det fortsatt være polyetylen som er vårt viktigste råmateriale i produksjonen av plastrør. Det er i utgangspunktet det samme som vi finner i bæreposer, men materialet er designet litt annerledes, fordi bæreposen bare trenger å holde fra butikken og hjem, mens våre plastrør må tåle 100 års driftstid nedgravd. Derfor er vi nødt til å bruke den typen materiale i våre produkter. Men det er verdt å ta med at den jomfruelige plasten som brukes i dag ofte kommer fra olje og gass, men den kan også hentes fra biodiesel. Hallingplast har nå gått gjennom sertifiseringer som gjør at vi nå kan levere fossilfrie plastrør etter massebalanseprinsippet. Sertifisering gir oss anledning til å selge fossilfrie plastrør, men vi må også kjøpe inn igjen like mye som vi selger. Det kan sammenlignes med et opprinnelsessertifikat for strøm, og er interessant med tanke på å senke CO2-utslippet fra den jomfruelige plasten vi tross alt må produsere. Vi jobber med andre ord både med å redusere utslipp fra den jomfruelige plasten og resirkulering –som er vår største satsning.

– Det er alltid vanskelig å spå om fremtiden, men på en eller annen måte vil resirkulert plast bli en dominerende råvare. Resirkulering kan imidlertid være mer enn det vi driver med i dag. Man kan også blant annet også bryte ned plasten til syntetisk olje som man igjen bruker inn i plastproduksjon. Da snakker vi også om en sirkulær verdikjede. Det foregår mye forskning for å finne frem til nye måter å hente råmaterialer på, sier Sverre Tragethon. n

Sverre Tragethon leder en familievirksomhet med stolte tradisjoner og 109 ansatte i Hallingdal.
Klimapartnere Viken / 2023 17
I dag bruker Hallingplast grovt sett 1 000 tonn resirkulert og 25 000 tonn såkalt jomfruelig plast i produksjonen.

De nye veterinærbygningene på NMBU august 2021. Student i plantevitenskap, Rikke Bryn, jobber på sin grønnsakparsell som gir studiepoeng hvis man fullfører oppgaven. (Foto: Håkon

Som hånd i hanske

Det passet som hånd i hanske at Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU, ble partner i Klimapartnere Viken i fjor. Begge nyter fordeler av samarbeidet.

Professor i plantebiologi og leder for Institutt for plantevitenskap, Siri Fjellheim, ble i april konstituert som rektor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås.

– NMBU har en unik sammensetning av fagmiljøer, som gjør oss spesielt rustet til å være en drivende kraft for en bærekraftig utvikling. I studier og forsking er vi opptatt av de store globale spørsmålene om miljø, politisk, økonomisk og sosial rettferdighet, bedre folke- og dyrehelse, klimautfordringer, fornybare energikilder, matproduksjon og areal- og ressursforvalting, sier Fjellheim.

Cirka 7.000 studenter og 2.000 ansatte drar her i samme retning.

Verdifull kunnskap

Er det noe sted hvor bærekraft, klima og miljø gjennomsyrer det meste, er det nettopp på NMBU på Ås, hvor man både studerer og forsker innen disse fagområdene. De er derfor en verdifull partner for Klimapartnere Viken. Å si at Klimapartnere Viken og NMBU passer bra sammen, er ingen overdrivelse.

– Vi er både stolte og svært glade over å ha Norges miljø- og biovitenskapelige universitet med i Klimapartnere Viken, sier Stine Nygaard, regionleder i Klimapartnere Viken. – NMBU er en aktør av stor betydning på klima- og miljøfeltet,

som allerede er i gang med å identifisere gode løsninger for fremtiden.

Et viktig mål for Klimapartnere er å bidra til kunnskapsdeling på tvers av samfunnssektorer. At næringslivet og akademia samarbeider, og dessuten overfører kunnskap mellom hverandre, er svært viktig.

Jobber på tvers

Siri Fjellheim forteller at de siste par årene har NMBU funnet ny kunnskap med ulike bærekraftsarenaer. Disse skal styrke kompetanseutvikling, undervisning, innovasjon og tverrfaglighet i universitetets fagmiljøer. De handler om grønne byer, bærekraftige byer, plastutfordringer, bærekraftige matsystemer, naturens tålegrenser, smart landbruk og innovasjoner. Forskerne har store forventninger til hva de kan få til.

Også på campus

– NMBU ønsker å være et bærekraftig universitet – også internt. Vi skal være en arbeidsplass og et studiested preget av likestilling, mangfold og inkludering, og vi ønsker å redusere vårt eget klimaavtrykk. Å være med i Klimapartnere Viken, gjør av vi kan lære av hva andre virksomheter gjør og skape nettverk. Klimapartnere er også for oss en viktig arena for kunnskapsutveksling, sier Siri Fjellheim.

Hun forteller at universitetet ønsker å ha grønne tall på klimaregnskapet sitt, og da er det viktig å ha god innsikt når man iverksetter tiltak. Klimapartnere Viken kan hjelpe NMBU med å arbeide mer systematisk med dette internt. Å være med i et nettverk – gjør at studiestedet kan hente inspirasjon og kunnskap fra de andre partnerne –for å nå sine mål.

Godt i gang

Å bedre samarbeidet mellom næringsliv og forskning er et mål i seg selv – for begge parter.

– Universitetet er en enorm ressurs. Vi sitter på fagkompetansen. I løpet av året som har gått siden vi ble med, har vi delt våre erfaringer med nettverket. Universitetets folk har holdt foredrag om ulike tema. De erfaringer vi gjør, deler vi med de andre partnerne i nettverket, påpeker Siri Fjellheim.

Hun legger til at NMBUs unike kombinasjon av sterke fagmiljøer, gjør dette universitetet spesielt godt egnet til å være en drivende kraft for en bærekraftig utvikling. Arbeidet med omstilling til det grønne skiftet, både nå og i fremtiden, er avhengig av tverrfaglighet, innovativ forskning og utdanning og kritisk og nyskapende tenkning, om hva bærekraft innebærer. n

Klimapartnere Viken / 2023 18
Sparre)

Prisvinner eliminerer tusenvis av tonn plast

Klimapartneren Looping AS ble nylig hedret med Siva-prisen for å spare klima og miljø med sin nyskapende emballasjeteknologi.

Bedriften går foran og viser vei med en ny forretningsmodell som bidrar til å gi et tydelig redusert miljøavtrykk i en bransje med høye CO2-utslipp, sa næringsminister Jan Christian Vestre da han i starten av juni delte ut årets Siva-pris til Looping AS.

Statsråden roste klimapartneren for å ha tatt tak i en av de største miljøutfordringene i bygg- og anleggsbransjen: plastavfall.

– Emballasjen vår erstatter engangsplasten og kan brukes flere ganger. Vi bruker en svært sterk plasttype –den er enkel å reparere og nærmest 100 prosent resirkulerbar, forteller gründer og CEO Jens Brustad i Looping AS.

Lederen av Klimapartner-bedriften fikk ideen til å resirkulere emballasje da han for noen år siden kjørte forbi en byggeplass og så den enorme mengden engangsemballasje som ble brukt til å pakke inn moduler.

– Det var rett og slett helt vanvittige mengder. Det var tydelig for meg at her måtte det være et marked for gjenvinning.

I dag passer Loopings emballasjeordning rett inn i Klimapartnere Vikens ønske om at partnerbedriftene har minst ett spydspissprosjekt for å redusere klimagassutslipp og sikre grønn næringsutvikling.

– Vi er glad for å være en klimapartner som får denne typen oppmerksomhet for arbeidet vårt.

Går all in i sirkulærøkonomien

Etter at han kjørte forbi byggeplassen, startet Brustad selskapet Norsk

Gjenbruk AS, som senere byttet navn til Looping AS.

Selskapet solgte og leide ut resirkulerbar emballasje til bedrifter, men for tre år siden gikk det opp et lys.

– Vi så at vi ikke klarte å få den gjenbruksgraden som vi ønsket ved å selge emballasjeproduktene. Vi spurte oss selv og kunden: Hva om vi eier alt, og dere leier av oss?

Virksomheten så umiddelbart

resultater av å kombinere vare og tjeneste – i én tjeneste.

– Det var en ordentlig kul beslutning som bidro til at vi raskt øke kontraktsverdiene med 300 prosent. Nå går vi «all in» på sirkulærøkonomi.

Det gir en ytterligere motivasjon til å lage produkter av ypperste kvalitet som lever lenge.

– Vår suksessfaktor er basert på produkter med lang levetid, så sørger service komponenten for høy utnyttelse i levetiden. Produktene er så mye bedre enn engangsplast. Vi har nå oppnådd å eliminere emballasje i hele livsløpet til moduler i byggeindustrien.

Eliminerer avfallet i en hel industri Som partnerselskap i Klimapartnere Viken er Looping AS opptatt av å dokumentere klimaavtrykket sitt.

– Klimapartnere Viken er et strålende nettverk. De har tyngde i klimaarbeidet og balanserer pisk og gulrot, reguleringer og insentiver på en svært god

Looping AS og Jens Brustad mottok i juni årets Siva-pris av næringsminister Jan Christian Vestre.

måte. Vi er svært stolte av at vi har livsløpsanalyse og EPD-sertifisering på alle produktene våre, sier Brustad. Selv om selskapet allerede har vunnet priser og øker omsetningen, er Looping foreløpig bare i startgropa. – Den store gulroten er emballasje til transport. Transportemballasje har en omsetning på 300 milliarder dollar i året. Det er klart at vi skal være et alternativ der, smiler Brustad, som avslører at bedriften jobber med en helt ny teknologi for framtida.

– Vår modell gir full kontroll på materialstrømmen av egne produkter, og slik at vi sørger for høyest mulig renhetsgrad ved resirkulering. Målet er å utvikle produkter av eget resirkulert granulat. Da lukker vi loopen helt for plastemballasje, smiler Brustad. n

Klimapartnere Viken / 2023 19

GRØNN NÆRINGSUTVIKLING I

PRAKSIS

I nær halvannet år har Sørlie Næringseiendom jobbet med fornyelsen av det ærverdige Hanco-bygget i Glemmengata 55 i Fredrikstad. Nå er første byggetrinn ferdigstilt, og torsdag 25. mai kunne en stolt Hilde Vatn Sørlie ønske samarbeidspartnere, leietakere og leverandører velkommen til markering av milepælen.

Det seksetasjers Hanco-bygget ble reist på St.Hansfjellet i 1928, og har siden vært en kjent landemerke i Fredrikstad. Fram til 1984 var bygget et produksjonsanlegg for Hansen og Co Regnklædefabrikk A/S, siden ble det omgjort til kontorbygg. Byggets arkitektoniske særpreg ble bevart gjennom endringsprosessen, som resulterte i at Sameiet Glemmengaten 55 – som var eier av Hancobygget fra 1985 til 2004 – fikk byggeskikkprisen i 1986.

Sørlie Næringseiendom tok over eierskapet og forvaltningen i 2021, og startet straks prosessen med å utvikle bygget til å tilfredsstille dagens og

fremtidens krav til gode kontorer. Målet ble raskt detektert: «Vårt mål er å gi dette bygget et ny glanstid. Ta grep som gjør at bygget blir lagt merke til og at fremtidige generasjoner i Fredrikstad også vi si: «Alle vet hvor Hanco er»». I dag forstår vi at eiendomsselskapets ønske om å ivareta særpreget, sjela og nostalgien – og å skape gode møteplasser hvor mennesker skal trives – er genuin. Det samme er målet om å være en foregangsaktør innen gjenbruk, ombruk og sirkulærøkonomi. Sammen med MAD Arkitekter, har de transformert det som var et trangt inngangsparti i Hanco-bygget til en luftig og gjestfri foaje med høy

wow-faktor. Gjenbruk har stått helt sentralt i prosessen. Blant annet er en del av det som er revet brukt som fyllmasse i gulvet i fellesarealene. I selve betongen ble teglstein, glass, gamle vasker og toaletter fra etasjene over brukt som tilslag, slik at man fysisk ser de gamle restene i gulvbelegget. Det understreker den autentiske industristilen. Øynene fester seg også raskt på teglsteinsvegger med røde fuger, gangbroer og smijern. Designsofaen og ståpultene er gjenbrukte møbler, levert av Re:inventar.

Et bygg hvor fortiden møter framtiden. Et bygg man blir glad av å være i.

Klimapartnere Viken / 2023 20

Fornøyde aktører under Sørlie Næringseiendoms markering av at første byggetrinn på det ærverdige Hanco-bygget i Fredrikstad er ferdigstilt. Sittende på en redesignet designsofa i foajeen, ser vi fra venstre: Hilde Vatn Sørlie fra Sørlie Næringseiendom, Stine Nygaard, regionleder i Klimapartner Viken og Hege Bongard, leder for samfunnskontakt i Fredrikstad Næringsforening. Bak ser vi daglig leder og gründer av RE:inventar Lars Erik Sikkeland, som har levert både denne sofaen og annet møblement i rommet.

Bernt Sondre Sørlie kan være stolt av det eiendomsselskapet har skapt i Hancobygget. – 80 ulike firmaer og 300 håndverkere har bidratt til å gjøre dette mulig, sier han. Nå står 5. og 6. etasje for tur.

Ble betatt av bygget – Vi ble veldig fort betatt av bygget, sier Hilde Vatn Sørli.

– Her var ingen vegger rette, men hva gjorde vel det? Det er jo litt av byggets historie og sjel, som vi har vært veldig bevisste på å ivareta og gjenbruke. I tillegg ønsket vi å åpne opp og skape stor takhøyde. Dette skal være et rom for alle, hvor alle skal føle seg velkomne.

Hilde forteller også at de er veldig bevisste på å være en pådriver for klimavennlige løsninger, og med det være et fyrtårn for byggebransjen. Både fordi det nå kommer «et tog» av miljøkrav fra EU, og fordi leietakere i stadig større grad er opptatt av hvilke klimaavtrykk bygget setter. Og ikke minst; det føles godt!

– Det er mye snakk om det grønne skiftet, som fort kan bli et overveldende og uoppnåelig mål. Men underveis i denne prosessen, har jeg tatt innover meg at vi – en enkelt aktør i byggebransjen – faktisk kan utgjøre en forskjell om vi samarbeider og deler kunnskap med andre. På den måten øker vi bevisstheten rundt temaet og skaper en status for å være bærekraftig og klimabevisst.

Hun legge samtidig ikke skjul på at det fortsatt er et gap mellom bærekraft og økonomi. Det vil si viljen til å betale ekstra for å leie lokaler i klimavennlige bygg.

– Valget står i realiteten mellom å betale minst mulig eller å investere i en bedre klode for framtidige generasjoner. Heldigvis dreies fokuset mer og mer

mot sistnevnte alternativ, men jeg skulle gjerne sett at det gikk litt fortere!

Starten på fortsettelsen

Inngangspartiet har lagt premissene for fortsettelsen på omgjøringen av Hanco-bygget på totalt 8.500 kvadratmeter. Også det vil være basert på klimavennlige løsninger, sier Bernt Sondre Sørlie, som har utvikling og forvaltning som arbeidsområder i eiendomsselskapet. Nå står kontorer i 5. og 6. etasje for tur, med fantastisk utsikt over byen.

– Begge etasjene skal rigges for lang levetid, hvor kvalitet og energi i drift vil få stort fokus. En omfattende ombygging som vil ta ca. 15 måneder, anslår han.

– Vi håper å få med våre leverandører i samme retning som oss, der vi skaper bygg som får en lang levetid.

Inviterte til workshop

Bernt Sondre og Hilde forteller også at de har lært enormt mye i løpet av fornyelsesprosessen av Hancobygget. Og nettopp den kunnskapen og erfaringen de har tilegnet seg innen ombruks- og gjenbruksdesign og tilhørende arkitektur, var bakgrunnen for at de ville gjøre noe mer ut av markeringen.

– Vi er utålmodige i forhold til å bli mer bærekraftige, og så at her er det muligheter til å få til noe fruktbart. Det førte til at vi spurte flere utførende entreprenører om de ville delta på en workshop.

Tilbakemeldingene var udelt positive.

– Og da både Hege Bongard i Fredrikstad Næringsforening og næringssjef Kari Halvorsrud i Fredrikstad kommune også ville være med fordi temaet er så viktig og interessant, besluttet vi at vi vil benytte muligheten. Det ble en kjempesuksess vi håper kan være spiren til noe mer, sier de.

I tillegg til nevnte duo, fikk vi innslag av Nils Lønningdal i Energima, arkitekt Karoline Kolstad Heen i Mad arkitekter og Lars Erik Sikkeland i Re:Invetar. Det var også satt av tid til meningsutveksling innen det var klart for høytidelig markering av Hanco-byggets første etappe i foajeen.

– Viktige pådrivere

– Blant de mange frammøtte på workshopen og markeringen, var Klimapartnere Vikens leder Stine Nygaard. Hun er svært begeistret for Sørlie Næringseiendoms klimafokus og vilje til å dele kompetanse.

– Sørlie Næringseiendom er en av våre klimapartnere, og det er nettopp slike aktører som virkelig ønsker å gå i bresjen for å få til endringer vi vil heie på og løfte fram. De har virkelig tatt eierskap til rollen.

At eiendomsutvikleren har et tett samarbeid med RE:inventar, som også er en klimapartner, er også gledelig.

– Det viser verdien av samarbeid. Knytte nettverk av personer og bedrifter som har det samme målet, er en viktig del av vår rolle! n

Klimapartnere Viken / 2023 21
Hilde Vatn Sørlie ønsket velkommen til markeringen, og kunne fortelle at de raskt ble betatt av bygget.

Ønsker å være en pådriver til det grønne skiftet

Smart Energi ønsker å være en pådriver til det grønne skiftet, og det gjør vi ved å tilby bærekraftige energiløsninger, både for næringslivet og privathusholdninger.

Smart Energi har levert et større solcelleanlegg på taket over Storcash i Fredrikstad. – Solceller er en vesentlig del av vår satsing på det grønne skiftet, sier Stig Andresen og Lars Erik Hofgaard i Smart Energi.

laderen på rentefri nedbetaling over strømregningen. Det samme gjelder varmepumper som vi tilbyr privatmarkedet fra og med sensommeren.

God samarbeidspartner

– Mange lurer nok på hvorfor vi som lever av å selge strøm, ønsker å få ned forbruket.

Vi vil være en god samarbeidspartner for våre kunder og gi gode råd om energieffektivitet og muligheter for innsparinger. På den måten bygger vi lange kundeforhold. Vi ser at dette er noe kundene setter pris på, og vi har en mer trofast kundemasse enn bransjen generelt, sier Lars Erik Hofgaard.

Gir kundene muligheter

Smart Energi var en av de første partnerne i det som da het Klimapartnere Østfold. Å nå samfunnets mål om bærekraft og utslippskutt er med andre ord et viktig anliggende for oss som strømselskap, sier leder for salg- og forretningsutvikling Stig Andresen.

Kundene kan påvirke

Vi tilbyr solcelleanlegg hvor vi kjøper eventuell overproduksjon fra kunden. På den måten kan kunder påvirke den fremtidige utviklingen i en grønnere retning, sier bedriftsrådgiver Lars Erik Hofgaard. Vi gir energirådgivning og selvbetjente løsninger hvor alle kunder kan følge sitt forbruk ned på timesnivå.

Her finner man historiske fakturaer, prognoser og man kan kjøre prøveavregninger. Høsten 2023 kommer en ny og oppgradert versjon for bedriftsmarkedet. Dette vil være et nyttig verktøy for mange bedrifter som ønsker å redusere sitt forbruk av energi.

Smart Energi kan også tilby opprinnelsesgarantert strøm «100% vannkraft». Flere og flere bedrifter har som krav at strømforbruket skal komme fra fornybare kilder. Dette kan være både selvpålagte krav, eller at deres kunder har dette som krav.

Elektrifiseringen av bilparken tar vi del i ved å tilby ladesystemer for el-biler til bedrifter, borettslag og privatpersoner. Privatpersoner kan få

I Verksbyen, en ny og grønn bydel i Fredrikstad, har vi testet ut hvordan vi kan fordele lokalprodusert energi ut til beboere i området. Smart Energi har fordelt solstrøm, varmtvann, gulvvarme, elbillading og avregnet dette til den enkelte beboer. Fra 1. oktober i år vil denne ordningen som kalles «deling av egenprodusert fornybar strøm på samme eiendom» tre i kraft. Ordningen vil gjelde både for næringskunder, borettslag og sameier. Vi tror at dette vil være et veldig viktig bidrag til at flere kan starte med lokalprodusert fornybar energi.

Smart Energi er klare til å sette i gang å fordele lokalprodusert energi og avregne kunder over hele Norge, sier Stig Andresen. n

Klimapartnere Viken / 2023 22

Klimavennlige løsninger gir konkurransekraft

– Å levere klimavennlige løsninger, er lik å levere på konkurransekraft. Alle vil bli berørt ved tap av biologisk mangfold, og alle vil bli berørt av krav fra myndigheter, forretningspartnere og forbrukere. Derfor er bærekraft et tankesett som må gjennomsyre hele organisasjonen, sier Hege Bongard som er leder for samfunnskontakt i Fredrikstad Næringsforening.

Klima og bærekraft har blitt en naturlig del av å levere ansvarlig. I dag etablerer bedrifter egne avdelinger eller bærekraftsansvarlige, men om noen år kan slike begreper være faset ut. Kunnskapen må tilegnes hos økonomene, HR, ingeniørene og så videre, og være et tankesett i hele bedriften. For eksempel på lik linje med innovasjon, dersom innovasjon er ansett som viktig for bedriftenes konkurransekraft.

Viktig for bedriftene

Næringsforeningen i Østfolds største by har mer enn 550 medlemmer og har valgt å bli en del av Klimapartnere Viken av flere grunner.

– Det skjer mye, spesielt på regulatoriske krav både nasjonalt og fra EU, i tillegg til at det følger med muligheter og nye gode løsninger. Totalt sett er det krevende å henge med på alt. Når det ble etablert en organisasjon som tar ansvar for å sette partnere sammen slik at man kan dele kunnskap og dessuten følge opp regelverk som kommer, var det naturlig for oss å bli med. Det er viktig for å vise at dette også er viktig for bedriftene, men så er det bedriftene selv som må ta det videre i egen forretningsmodell, sier Bongard. Hun legger til at mange problemstillinger kan løses på regionalt nivå og gjennom samarbeid og kompetansedeling mellom bedrifter. Hun trekker frem ombyggingen av Hanco-bygget i Fredrikstad som et godt eksempel.

– Sørlie Næringseiendom tok en sentral rolle da de inviterte med seg

– Det handler om å styrke og dele kunnskapen vår ytterligere, og bidra til å gjøre oss enda bedre rustet til å møte både krav og muligheter som vil komme, sier Hege Bongard.

underleverandører på kompetanseutvikling i forbindelse med utviklingen av bygget til Breeam-in-use standard. Det er jo slik det bør gjøres for å styrke kunnskapen i hele verdikjeden, og til slutt levere det kundene vil ha – og verden trenger.

Rammebetingelsene må henge med Næringsforeningen er opptatt av at lover og regelverk må tilpasses de tiltak og investeringer i klimatiltak som næringslivet etterspør eller planlegger. I dag kan gode initativ og prosjekter fra næringslivet hindres av et regelverk som ikke er tilpasset bærekraftige løsninger.

– Dette ser ut til å bli tatt på alvor, både klima- og miljøminister, næringsminister og justisminister er alle koblet på og tilsynelatende samlet. Dét sier

også noe om hvor omfattende dette er, og samtidig at bærekraft og næringsutvikling henger tett sammen. Ett eksempel på en barriere er at energiproduksjon fra bygg ikke kan deles mellom ulike gård- og bruksnummer. En annen barriere er brukthandelsloven. Begge disse er oppe til vurdering nå, og forhåpentligvis snart justert slik at det gis næringslivet bedre muligheter for å levere klimasmart. Nå gjelder det bare å få opp tempoet. Men vi opplever at det er få som er motvillige, både fra offentlig og privat sektor.

Bærekraft er på agendaen i bransjenettverkene etablert under paraplyen til Fredrikstad Næringsforening, men nå skal det også etableres et eget nettverk for bærekraft, etter ønske fra medlemmene. n

Klimapartnere Viken / 2023 23
Klimapartnere finnes i hele Norge. Ta gjerne kontakt med oss i Klimapartnere Viken dersom du har spørsmål, eller ønsker å bli partner. Stine Torjusen Nygaard 975 21 979 stineny@viken.no Marte Sivertsen 452 61 146 martesi@viken.no Klimapartnere Viken / 2023 www.klimapartnere.no/viken
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.