Stillheten på sokkelen – HMS-utfordringen vi
ikke snakker nok om
Innhold
1. Psykososiale risikofaktorer – den tause trusselen .............................................................s.4
2. Utydelige roller og lav innflytelse – en usynlig risikokjede .........................................................s.6
3. Manglende sosial støtte og kollegialt fellesskap – et stille varsko...................................................................s.10
4. Mangel på systematikk og dokumentasjon – når psykososial risiko forsvinner i tåka ..............................s.12
5. Lav “safety voice” og svak kultur for å si fra – en risiko vi ikke har råd til .................................................s.16
Kjære leser
Jeg har møtt mange offshorearbeidere gjennom årene – i samtaler om arbeidsforhold, i møterom med ledere, og i prosjektsammenheng der under tilsyn der arbeidsmiljøet er under lupen. Noe går igjen: Mange forteller at det ikke nødvendigvis er det fysiske arbeidet som tærer mest – men det som skjer under overflaten og som ikke synes på bilder. Skiftarbeid, Manglende hvile. Høyt tempo over tid. Følelsen av å arbeidestå alene. Lite rom for å si fra.
DOg det bekymrer meg – for dette er forhold som ikke bare går ut over trivsel. De kan påvirker sikkerheten. De kan påvirker dømmekraften. Og de påvirker båndene som holder en organisasjon sammen. Og ikke minst, de kan påvirke helsa.
Vi vet nå langt mer enn før om de psykososiale risikofaktorene offshore. Det er heldigvis ikke lengere en blind sone. Det er dokumentert, målbart og – viktigst av alt – fullt mulig å gjøre noe med. Likevel ser vi fortsatt at dette behandles som sekundært, som noe som får plass hvis det er tid og overskudd igjen.
Det er et tankekors, særlig fordi det psykososiale og organisatoriske nå ser ut til å peke seg ut utpeker seg som offshorebransjens største og mest presserende forbedringsområde innen HMS.
I denne e-boken får du vår innsikt i hvorfor vi mener dette. Vi løfter frem både ferske funn fra flere av Havtils nyeste tilsyn og Avonovas egne undersøkelser – som viser hvordan fravær av systematikk, rolleavklaring, støtte og tillit svekker både helse og sikkerhet.
Gjennom vårt arbeid i Avonova har vi samarbeidet tett med aktører i bransjen. Vi har sett hva som skjer når struktur mangler, når folk ikke vet hvor de skal gå med bekymringer – og når det ikke er trygt å si fra. Men vi har også sett hva som virker. Vi har sett hvordan riktige tiltak, god ledelse og tydelige prioriteringer kan snu en utvikling og skape robuste, trygge og bærekraftige arbeidsmiljøer.
Dette handler ikke om myke verdier. Det handler om å ta vare på mennesker – fordi det er helt avgjørende for å ta vare på drift, sikkerhet og fremtidig konkurransekraft.
Jeg håper denne e-boken gir deg innsikten og motivasjonen du trenger for å løfte psykososial HMS høyere på agendaen – og viktigst av alt: til å gjøre noe med det.
1. Psykososiale risikofaktorer
– den tause trusselen
De fleste risikofaktorer i offshorebransjen er synlige og håndgripelige – høyt trykk, tunge løft, eksplosjonsfare. De kan fotgraferes, måles, kartlegges og kontrolleres med prosedyrer og utstyr. Men det finnes en annen type risiko som ikke bråker, ikke lukter, og ikke alltid fanges opp i avviksmeldinger – den psykososiale risikoen.
Dette er risikoen for at mennesker brytes ned over tid. At søvnforstyrrelser, isolasjon, konflikter og manglende støtte svekker både helse og sikkerhet – og gjør arbeidsmiljøet sårbart, selv før noe har gått galt. Det er nettopp derfor de psykososiale risikofaktorene omtales som den tause trusselen offshore. De er ofte undervurdert, til tross for at de i dag utgjør en av de største utfordringene for bærekraftig drift og trygghet på sokkelen.
Avonovas fagmiljøer innen organisasjonspsykologi har over mange år samarbeidet tett med aktører i bransjen. Vi ser at mange fortsatt opplever psykososiale faktorer som diffuse og vanskelig å forutse – særlig sammenlignet med tekniske og kjemiske risikoer. Likevel er det nettopp i dette gråområdet at alvorlige konsekvenser kan bygge seg opp.
På installasjoner med tette arbeids- og boforhold, lange skift og krevende oppgaver, kan små gnister i medmenneskelige forhold, raskt utvikle seg til store belastninger. I flere av Havtils gjennomførte offshoretilsyn i 2024 poengteres det at arbeidstakere mangler støtte i krevende situasjoner, og ofte føler seg alene om å håndtere psykiske belastninger. Dette er uheldig og noe bransjen i større grad må ta innover seg. Høye emosjonelle krav i et skiftbasert arbeid på plattformer og rigg, bør kombineres med høy sosial støtte og et åpent, ærlig og rettferdig arbeidsmiljø.
• Søvnproblemer og ustabil døgnrytme som følge av skiftarbeid
• Opplevelse av isolasjon og lav sosial støtte i arbeidshverdagen
• Språklige og kulturelle barrierer som skaper konflikter og misforståelser
• Uklar rollefordeling og lav grad av påvirkning på egen arbeidssituasjon
Det er en klar sammenheng mellom et sunt og åpent psykososialt arbeidsmiljø og en ansatts overskudd, konsentrasjon, årvåkenhet og stressnivå. Dette påpekes også i Havtils rapport om oppfølging av psykososial og organisatorisk risiko på gruppenivå (OPA). I et arbeidsmiljø med liten grad av åpenhet om sårbarhet, hvor det er en forventning at man skal «stå i det» til enhver pris, er veien kort til langvarig belastning, sykefravær og redusert sikkerhetsfokus. Rapporten slår videre fast at strategisk og tilstrekkelig arbeid med psykososial HMS må få en naturlig plass i virksomhetsstyringen.
Professor Gro Ellen Mathisen i organisasjonspsykologi og HR ved Universitetet i Stavanger påpeker også gjennom sin forskning hvordan emosjonelle krav, lav sosial støtte og lite autonomi forsterker hverandre. Dette speiles i Avonovas egne undersøkelser, som viser en sterk sammenheng mellom lav grad av tillit, fravær og redusert prestasjon. Dette bør anerkjennes; psykososiale risikoer fortjener å bli behandlet som en reell og dokumenterbar faktor i HMS-arbeidet. Det kan ikke lenger behandles som et tillegg eller «kjekt å ha».
Hvorfor?
1. Økt sikkerhet
Når ansatte har god psykisk helse og tillit til omgivelsene sine, tar de bedre beslutninger, er mer oppmerksomme og følger prosedyrer mer konsekvent. Dette gir lavere risiko for feil, ulykker og farlige hendelser.
2. Lavere sykefravær og økt nærvær
Redusert belastning og bedre støtteapparat bidrar til lavere korttids- og langtidsfravær. Dette skaper stabil drift og gir lavere kostnader knyttet til vikarbruk, rekruttering og produksjonstap.
3. Styrket arbeidsglede og prestasjon
Når arbeidstakerefolk opplever mening, rettferdighet og støtte i arbeidshverdagen på plattform, øker både motivasjonen og prestasjonsevnen. Dette er et naturlig steg mot høyere produktivitet, kvalitet og evne til problemløsning og å si fra– selv under press.
4. Bedre samarbeid og færre konflikter
Et bevisst søkelys på relasjoner, rolleavklaringer og kommunikasjon gir mindre friksjon i en intens arbeidshverdag hvor kollegene må forholde seg til hverandre over flere uker av gangen. Dette gir ofte positive resultater i form av effektiv samhandling i tverrfaglige team og færre belastende personalsaker.
Det starter med:
1. At toppledelsen erkjenner at trivsel, tillit og tilhørighet påvirker både sikkerhet og prestasjon.
5. Økt tillit til ledelsen og organisasjonen
Ansatte som opplever at de blir lyttet til, respektert og tatt på alvor, utvikler sterkere tilhørighet. Uavhengig av bransje og størrelse på virksomhet, bidrar dette nesten alltid til lavere turnover, høyere lojalitet og en sterkere organisasjonskultur.
6. Mer robuste operasjoner i krevende situasjoner
Virksomheter som har struktur og kultur for å håndtere psykososiale forhold på en profesjonell måte, står sterkere når kriser, omstillinger eller hendelser oppstår. Dette bidrar utvilsomt til bedre beredskap og gjenopprettingsevne – både menneskelig og operasjonelt.
7. Økt etterlevelse av regelverk og redusert tilsynsrisiko
Systematisk arbeid med psykososiale forhold er ikke bare lurt – det er et myndighetskrav. Det gir færre avvik ved tilsyn, sterkere dokumentasjon og et bedre forhold til lovgiver.
8. Bedre omdømme og rekrutteringskraft
Unge arbeidstakere og spesialister foretrekker arbeidsgivere med helhetlig HMS-tenkning og menneskefokus. Et bevisst søkelys på dette skaper økt attraktivitet i markedet og lettere tilgang på kvalifisert personell.
2. At psykososial risiko omtales klart og tydelig eksplisitt i virksomhetens risikobilde og handlingsplaner.
3. At begrepet ikke reduseres til myke faktorer – men forstås som en kilde til alvorlige konsekvenser hvis det neglisjeres.
2. Utydelige roller og lav innflytelse – en usynlig risikokjede
Offshorearbeid er komplekst. Når hvert minutt, hver beslutning og hvert signal teller, er det avgjørende at alle vet hvem som gjør hva, hvorfor – og hvordan. Likevel er det nettopp utydelige roller og lav grad av påvirkning som går igjen som en gjennomgripende risikofaktor i både forskning, tilsyn og bransjeerfaring.
Dette er ikke nødvendigvis noe som eksploderer, men som gradvis smuldrer opp – litt etter litt. Når ansatte ikke er sikre på ansvarsforhold, ikke får informasjon i tide, eller føler at deres stemme ikke teller, svekkes tillit, engasjement og beslutningsevne. Og i offshoremiljøer, hvor tempoet er høyt og marginene små, kan det få store konsekvenser – både menneskelig og operasjonelt.
Avonovas kartlegginger i 2024 viser tydelig sammenheng mellom lav rolleavklaring og opplevd stress, frustrasjon og lavere prestasjon. Samtidig viser Havtils tilsynsrapporter at det fortsatt er for svakt systematisk arbeid med å tydeliggjøre roller og ansvar på tvers av skift, avdelinger og faggrupper. I OPA-rapporten(referanse tidligere?) trekkes nettopp tydelig rolleforståelse, lokal tilpasning og medarbeiderinvolvering fram som kritiske faktorer for forebyggende arbeid. Tiltak må ta hensyn til faktiske arbeidsprosesser, roller, ansvar og samarbeid – og forankres i både ledelse og fagmiljøer for å få effekt.
Dette er en dessverre ofte en usynlig risikokjede som svekker både HMS og drift.
Blant de vanligste utslagene finner vi:
• Manglende oversikt over egne og andres oppgaver
• Uklar linje mellom faglig og operativt ansvar
• Beslutninger som tas over hodet på ansatte
• Lav grad av mulighet til å påvirke egen arbeidssituasjon
• Lite rom for dialog om forbedringer og utfordringer i arbeidet
Konsekvensene merkes: redusert motivasjon, økt irritasjon og svekket samarbeid. Når ansatte opplever at deres vurderinger ikke tas med i betraktning – eller at roller flyter – skapes det grobunn for misforståelser, konflikter og svekket sikkerhetskultur.
Forskning på organisatorisk rettferdighet og psykologisk trygghet viser at følelsen av kontroll og påvirkning er en nøkkelfaktor for mental robusthet og god sikkerhetsatferd. Mennesker som opplever eierskap til arbeidsoppgavene sine, tar bedre valg, kommuniserer tydeligere og er mer åpne om feil og forbedringspotensial. Det gjør virksomheten mer motstandsdyktig – og tryggere.
Derfor må rolleavklaring og reell påvirkning ikke behandles som «nice to have», men som en del av virksomhetens risikoreduserende arbeid.
Stemningen i teamet ble gradvis mer negativ, og noen ansatte ble opprørte over at de måtte dekke inn for en kollega de trodde prioriterte hobbyen sin fremfor jobben.
Hvorfor?
1. Bedre beslutninger og færre feil
Når folk vet hvor deres ansvar begynner og slutter –og kan påvirke sin egen arbeidshverdag – reduseres risikoen for glipper, dobbeltarbeid og misforståelser.
2. Sterkere samarbeid og mer effektive team
Tydelige roller gir trygghet og struktur i hektiske skift. Det skaper bedre samhandling og færre konflikter, spesielt i tverrfaglige og flerkulturelle team.
3. Økt trivsel og engasjement
Muligheten til å påvirke egen arbeidssituasjon gir mening og motivasjon. Det øker arbeidsglede, lojalitet og reduserer slitasje over tid.
4. Redusert stress og lavere sykefravær
Uklare forventninger og mangel på innflytelse er sterke stressfaktorer. Klare rammer og medvirkning reduserer psykisk belastning og fremmer helse.
5. Bedre tilsynsresultater og sterkere dokumentasjon
Havtil vektlegger tydelighet i roller og ansvar som en viktig del av forebyggende HMS. Virksomheter som tar dette på alvor, står bedre rustet i møte med krav og kontroller.
6.
Styrket sikkerhetskultur
Der folk vet hvem de skal gå til, tør å si ifra, og får være med å påvirke – der vokser åpenhet og tillit. Det er selve kjernen i en god sikkerhetskultur.
7. Attraktivitet og omdømme
Spesialister og yngre arbeidstakere ser etter arbeidsplasser med klare strukturer og reell medvirkning. Dette er en nøkkelfaktor for å tiltrekke og beholde talent.
Det starter med:
1. At ledere tar ansvar for å klargjøre roller og ansvar – særlig på tvers av skift og funksjoner
2. At ansatte gis arenaer og reell mulighet til å påvirke arbeidshverdagen
3. At utydelighet og ansvarsfraskrivelse identifiseres og ryddes opp i – før det skaper slitasje
3. Manglende sosial støtte og kollegialt fellesskap
– et stille varsko
Det finnes en stillhet offshore som ikke handler om naturens ro – men om mennesker som føler seg alene, selv i tett samvær med andre. Når støtten fra kolleger mangler, og det ikke er rom for å vise sårbarhet, kan arbeidsmiljøet bli en psykisk belastning, selv for erfarne fagfolk.
På papiret er man aldri alene på plattform. Men i praksis forteller mange at de mangler et trygt, sosialt rom hvor det er mulig å lufte tanker, få støtte i vanskelige situasjoner eller kjenne på tilhørighet. Dette er et av de tydeligste funnene i Avonovas samtaler med offshorearbeidere – og et mønster som går igjen i flere av Havtils tilsyn i 2024.
Manglende sosial støtte er en risikofaktor som ofte undervurderes, men som i realiteten kan undergrave både helse, sikkerhet og prestasjon. På arbeidsplasser med høyt tempo, skiftarbeid og fysisk isolasjon, forsterkes behovet for kollegial varme, tillit og fellesskap –men nettopp her uteblir det ofte.
Vanlige symptomer på lav sosial støtte:
• Opplevelse av å stå alene i krevende situasjoner
• Lav terskel for irritasjon og konflikter i team
• Ingen naturlige arenaer for uformelle samtaler og debrief
• Usikkerhet rundt hvem man kan henvende seg til for støtte
• Følelse av å ikke bli sett, hørt eller verdsatt
Dette er ikke bare sosiale utfordringer – det er klare arbeidsmiljøfaktorer med konsekvenser for både tilstedeværelse, årvåkenhet og risikoforståelse.
Sosial støtte handler ikke om å være bestevenner på jobb, men om å ha tillit til at noen har ryggen din når det røyner på. Når den støtten mangler, øker faren for stress, feilvurderinger og i verste fall farlige situasjoner. Og når følelsen av fellesskap svekkes, svekkes også lojaliteten – til kolleger, ledelse og organisasjon.
Forskning viser at sosial støtte har en direkte sammenheng med psykisk helse, prestasjon og sikkerhet. Den fungerer som en buffer mot emosjonelle krav, og styrker både selvfølelse og motivasjon. Og den kan ikke erstattes av rutiner, systemer eller rapporteringsverktøy alene – den må bygges i kulturen, relasjonene og hverdagen.
I Havtils OPA-rapport fremheves nettopp sosial støtte som en av de mest sentrale faktorene i arbeidet med organisatorisk og psykososial risiko. Fravær av slik støtte gjør det vanskeligere å lykkes med tiltak, og rapporten understreker betydningen av å involvere ansatte i flere trinn av OPA-arbeidet – fra kartlegging til oppfølging.
Konklusjonen er entydig: Sosial støtte er ikke bare en trivselfaktor – det er en sentral HMS-komponent.
Hvorfor?
1. Lavere stress og høyere mestring
Når ansatte opplever å ha noen å lene seg på, takler de press og usikkerhet bedre – og unngår å gå i kjelleren når det butter imot.
2. Økt årvåkenhet og sikkerhet
Trygge relasjoner gjør det lettere å si ifra, stille spørsmål og ta signaler på alvor – noe som reduserer risikoen for feil og ulykker.
3. indre fravær og større nærvær
Støtte fra kolleger gir en opplevelse av tilhørighet som bidrar til å holde folk i arbeid – også når det er krevende.
4. Sterkere samhold og færre konflikter
Et bevisst arbeid med sosial støtte og tilhørighet bidrar til bedre samspill, færre misforståelser og et tryggere arbeidsmiljø.
5. Økt prestasjon og kvalitet
Mennesker som føler seg sett og anerkjent, yter mer. Et inkluderende arbeidsmiljø gir bedre resultater –også under press.
6. Robusthet i krevende situasjoner
Fellesskap gjør team mer motstandsdyktige i møte med kriser, endringer og høy belastning. Det styrker både HMS og drift.
7. Attraktiv arbeidsplass med sterkt omdømme
Et støttende miljø tiltrekker seg dyktige fagfolk, og gjør det lettere å beholde dem. Det er en konkurransefordel i dagens marked.
Det starter med:
1. At ledere er til stede og bygger kultur for åpenhet og støtte
2. At team får rom og arenaer for å snakke sammen – også om annet enn oppgaver
3. At sosial støtte sees som en del av risikobildet – og prioriteres deretter
4. Mangel på systematikk og dokumentasjon – når psykososial risiko
forsvinner i tåka
Psykososialt arbeidsmiljø snakkes stadig oftere om i bransjen – men det er fortsatt sjelden det behandles med samme presisjon og alvor som andre HMS-områder. Manglende kartlegging, svak dokumentasjon og fravær av tydelige prosesser gjør at psykososiale risikofaktorer ofte forblir utydelige, lite håndterbare og i verste fall usynlige i virksomhetens styringssystemer.
Det er ikke nødvendigvis viljen det står på. Mange ledere og HMS-ressurser ønsker å gjøre mer – men mangler verktøy, struktur og forankring. Resultatet er at psykososial risiko ikke fanges opp i risikovurderingene, at tiltak blir personavhengige eller sporadiske, og at organisasjoner står uten tilstrekkelig dokumentasjon når tilsynet kommer på besøk.
Dette gjør psykososial HMS til en svakhet i systemet –både faglig og regulatorisk.
Tilsyn fra Havtil i 2024 peker tydelig på dette: det er fortsatt store avvik når det gjelder systematikk i kartlegging, oppfølging og evaluering av psykososiale forhold offshore. Det mangler rutiner, mål og eierskap. I mange tilfeller er tiltakene reaktive og løst forankret i ledelsen – noe som gjør det vanskelig å måle effekt og jobbe langsiktig.
Havtils OPA-analyse avdekker flere strukturelle svakheter og manglende systematikk i dagens praksis hos flere aktører i petroleumsnæringen. Rapporten peker på behov for langsiktige og kontekstsensitive tiltak, forankret hos både ledelsen og fageksperter.
Typiske svakheter vi ser:
• Psykososiale forhold nevnes ikke eksplisitt i risikovurderinger
• Kartlegging skjer ad hoc og uten bruk av valide verktøy
• Tiltak er personavhengige og mangler tydelig ansvarsplassering
• Fravær av dokumentasjon og effektmåling
• Lav kompetanse på psykososial risiko i linjeledelse og HMS-funksjoner
Når slike hull i systematikken får feste, svekkes ikke bare arbeidsmiljøet – men også virksomhetens evne til å forebygge, forbedre og dokumentere. Det øker risikoen for at ansatte blir stående alene i krevende situasjoner, og at kritiske forhold forblir uadressert over tid.
Samtidig går virksomheten glipp av et viktig potensial: når psykososiale forhold løftes inn i systematisk HMSarbeid, kan de faktisk håndteres på samme måte som andre risikofaktorer – med tiltak, evaluering og forbedring.
Det psykososiale arbeidsmiljøet er fullt mulig å jobbe målrettet med – men det krever at man tar det inn
Det er fortsatt store avvik når det gjelder systematikk i kartlegging, oppfølging og evaluering av psykososiale forhold offshore. Det mangler rutiner, mål og eierskap.
Hvorfor?
1. Bedre risikostyring og færre avvik
Når psykososial risiko inngår i ordinære HMS-prosesser, fanges den opp tidlig. Det gir færre overraskelser ved tilsyn og økt kontroll i hverdagen.
2. Sterkere dokumentasjon og internkontroll
God dokumentasjon på kartlegging, tiltak og evaluering gjør det lettere å vise etterlevelse av lovkrav og følge opp forbedringstiltak.
3. Høyere kvalitet i HMS-arbeidet
Psykososiale forhold som en integrert del av HMS-systemet styrker helheten og gir bedre oversikt, prioritering og læring.
4. Mer treffsikre tiltak og ressursbruk
Systematikk gir innsikt i hva som faktisk virker – og hvor det er størst behov. Det gir bedre måloppnåelse og mindre sløsing med tid og tiltak.
Det starter med:
1. At psykososial risiko defineres tydelig i risikobilde og HMS-planer
4. At det utvikles rutiner for å dokumentere og evaluere psykososiale tiltak
5. Større forutsigbarhet og trygghet for ansatte
Når oppfølging ikke er personavhengig, men forankret i struktur, vet ansatte hva de kan forvente – og hvor de skal henvende seg ved behov.
6. Økt tillit til ledelsen og systemet
Ansatte har større tillit til et system som tar psykososiale forhold på alvor – og følger det opp med tydelige rammer og forpliktelser.
7. Økt robusthet ved hendelser og endringer
3. At ansvar for tiltak og oppfølging plasseres i linjen – med støtte fra HMS i systemet.
Et systematisert psykososialt HMS-arbeid gjør organisasjonen bedre rustet til å håndtere belastninger ved kriser, omstillinger og krevende perioder.
2. At det brukes anerkjente metoder for kartlegging og vurdering
5. At ledelsen går foran i å gi dette området strukturell plass og prioritet
5. Lav “safety voice” og svak kultur for å si fra – en risiko vi ikke har
råd til
Hva skjer når ansatte ser noe kritisk, men velger å tie? Når de kjenner på magefølelsen – men ikke tør å si fra? Når feil og faresignaler forblir usagt fordi tonen i miljøet er avvisende, eller fordi man frykter konsekvensene av å åpne munnen?
I offshorearbeid, hvor sikkerheten er avhengig av årvåkenhet, raske reaksjoner og tydelig kommunikasjon, kan manglende åpenhet og lav «safety voice» være den mest alvorlige risikofaktoren av dem alle.
Dette understøttes av OPA-rapporten, hvor eksperter advarer mot kulturer der ansatte ikke tør si fra. Lav psykologisk trygghet og manglende oppfølging av signaler pekes på som sentrale fallgruver – og et hinder for effektive, forebyggende tiltak. Her etterlyses en mer aktiv, relasjonsorientert tilnærming fra ledelsen.
“Safety voice” handler om mer enn å melde avvik – det handler om å si fra tidlig, ta opp usikkerhet, og våge å utfordre etablert praksis når noe skurrer. Men når kulturen ikke legger til rette for dette, eller når ledere ubevisst straffer varsling gjennom bagatellisering, passivitet eller sanksjoner, utvikles det et arbeidsmiljø preget av stillhet, frykt og lav involvering.
Stillheten blir ikke bare et arbeidsmiljøproblem – den blir en sikkerhetsrisiko.
Vanlige tegn på lav “safety voice”:
• Ansatte unngår å rapportere observasjoner og feil
• Kritiske spørsmål eller innspill møtes med taushet, irritasjon eller latterliggjøring
• Opplevelse av at det “ikke nytter” å si fra
• Ledere eller kolleger fremstår utilgjengelige eller avvisende for innspill
• Viktige forhold holdes utenfor teammøter og loggføring
Avonovas undersøkelser og erfaringer fra offshoremiljøer viser at det finnes en tydelig sammenheng mellom svak sikkerhetskultur, lav psykologisk trygghet og lav “safety voice”. Når ansatte ikke opplever det som trygt å si fra – eller ikke tror det vil føre til noe – uteblir viktige korreksjoner, og risiko får vokse i det stille.
Et arbeidsmiljø preget av høy psykologisk trygghet, der man kan stille spørsmål og si fra uten frykt for negative reaksjoner, er ikke bare hyggeligere – det er en forutsetning for sikker drift.
En sterk “safety voice” må ikke være en tilfeldighet –den må være et ledelsesansvar og en bevisst del av HMS-kulturen.
“Safety voice” handler om mer enn å melde avvik – det handler om å si fra tidlig, ta opp usikkerhet, og våge å utfordre etablert praksis når noe skurrer.
Hvorfor?
1. Tidlig varsling og forebygging av ulykker
Når ansatte tør å si fra, kan risikoer identifiseres og håndteres før de utvikler seg til hendelser.
2. Raskere læring og bedre forbedring
Åpenhet om feil og forbedringspunkter gir organisasjonen verdifull innsikt – og økt evne til læring over tid.
3. Sterkere team og mer effektive prosesser
Et miljø der man kan være ærlig og direkte, bidrar til tryggere samarbeid og bedre beslutningsprosesser.
4. Bedre ledelse og tillit i organisasjonen
Ledere som inviterer til innspill og lytter til sine ansatte, bygger tillit – og får bedre informasjon til å styre etter.
5.
Lavere turnover og høyere engasjement
Når folk føler seg hørt og tatt på alvor, øker lojalitet og tilhørighet – noe som gir stabil drift og lavere kostnader.
6. Sterkere sikkerhetskultur og etterlevelse
Safety voice er kjernen i god sikkerhetskultur. Det er dette som skaper robuste organisasjoner og sterk HMS-praksis.
Det starter med:
1. At ledere går foran og viser at det er trygt og ønsket å si fra
4. At innspill og varsler følges opp med respekt, handling og tilbakemelding
2. At det bygges kultur for å lytte – ikke bare dokumentere
5. At stillhet aldri tolkes som trygghet – men som et tegn på at man må lytte bedre
3. At ansatte får opplæring i hvordan og når de kan løfte bekymringer
– Psykososial risiko krever mot, system og vilje til endring
av Tor Erik Danielsen, fagsjef
i arbeidsmedisin, Avonova
Offshorebransjen har gjennom flere tiår vist en imponerende evne til å forbedre sikkerheten og redusere risiko i krevende omgivelser. Gjennom standarder, prosedyrer og teknologi har man gjort det som tidligere var risikofylt, til det som i dag er håndterbart. Det gir grunn til stolthet – og det gir grunn til å tro at vi også kan lykkes med den neste store forbedringsoppgaven: psykososial HMS.
Denne e-boken peker på flere sider ved arbeidsmiljøet offshore som fortjener større oppmerksomhet.
Ikke fordi de er nye – men fordi de fortsatt i stor grad er underprioritert, underdokumentert og underkommunisert. Uklare roller. Manglende sosial støtte. Lav “safety voice”. Og en systematikk som i mange tilfeller fortsatt ikke er på plass.
Dette er ikke «myke» temaer. De er harde, målbare og svært reelle risikofaktorer – med konsekvenser for både helse, sikkerhet, produktivitet og omdømme.
De må inn i systemene, inn i lederutviklingen, inn i bedriftskulturen, inn i opplæringen – og ikke minst: inn i holdningene våre til hva HMS faktisk handler om.
Å jobbe med psykososial risiko handler ikke bare om å være et godt menneske. Det handler om å være en god leder. En ansvarlig arbeidsgiver. Og en fremtidsrettet bransje.
Det krever mot.
Det krever kompetanse.
Og det krever vilje til å endre både struktur og kultur.
Men det er fullt mulig – og det starter med å anerkjenne én ting:
Mennesket er ikke bare en ressurs. Det er også en risiko – hvis vi ikke tar vare på helhetendet.