Strategiplan for trafikksikkerhet

Strategiplan for trafikksikkerhet Agderfylkene 2010 - 2013 Strategiplan for trafikksikkerhet Agderfylkene 2014 - 2017

VEST-AGDER Vest-Agder FYLKESKOMMUNE

fylkeskommune

Aust-Agder fylkeskommune

Utgiver: Vest-Agder fylkeskommune, 2014 Design og trykk: Synkron Media AS 2

Innhold Innhold..................................................................................................................... 3

Forord...................................................................................................................... 4

1. Innledning......................................................................................................... 5

1.1 Bakgrunn og formål................................................................................... 5 1.2 Planprofil..................................................................................................... 5 1.3 Organisering av planprosessen................................................................ 5 1.4 Bakgrunnsdokumenter for planen............................................................ 6

2. Visjoner og mål ............................................................................................... 7

2.1 Nullvisjonen................................................................................................ 7 2.2 Mål............................................................................................................... 7 2.3 Satsingsområder........................................................................................ 8

3. Ulykkessituasjonen ......................................................................................... 9

4. Planleggings- og samordningstiltak............................................................ 12

4.1 Samordning mellom politisk og administrativt nivå............................ 12 4.2 Oppfølgning av kommunalt trafikksikkerhetsarbeid............................. 12 4.3 Samordnet areal- og transportplanlegging ATP................................... 12 4.4 Trafikksikkerhet og folkehelse................................................................. 12 4.5 Trafikksikkerhet i kollektivtransporten................................................... 12 4.6 Samordning i forhold til andre aktører.................................................. 13 4.7 Trafikksikkerhet og HMS......................................................................... 13

5. Holdningsskapende arbeid........................................................................... 14

5.1 Informasjon og opplæring - barnehage og skole.................................. 14 5.2 Holdningsskapende tiltak........................................................................ 14

6. Kontrolltiltak.................................................................................................. 17

6.1 Politiets kontrollinnsats........................................................................... 17 6.2 Utrykningspolitiets kontrollinnsats......................................................... 17 6.3 Statens vegvesens kontrollinnsats........................................................ 17

7. Tiltak i veg- og trafikkmiljø........................................................................... 18

3

Forord Forord skrives etter høringsrunden og politisk behandling i begge Agderfylkene.

4

1 Innledning 1.1 Bakgrunn og formål Arbeidet med trafikksikkerhet er forankret i Nasjonal transportplan for perioden 2014 - 2023.

Trafikksikkerhetsarbeidet følges opp gjennom Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg for perioden 2014 – 2017. Bak denne planen står Politidirektoratet, Statens vegvesen, Vegdirektoratet, Trygg Trafikk, Sosial- og Helsedirektoratet og fylkeskommunene. Denne planen skal binde sammen nasjonale mål og føringer med regionale og lokale målsettinger. Det er enighet i Agder om at regionen har en rekke felles utfordringer innen samferdsel.

På bakgrunn av dette vedtok fylkestingene i begge Agderfylkene i april 2006 en felles strategiplan for trafikksikkerhet i Agderfylkene. Denne planen revideres nå for andre gang.

Fylkeskommunene utarbeider årlige tiltaksplaner som konkretiserer målene i strategiplanen.

Tiltaksplanene er et sentralt styringsdokument for trafikksikkerhetsarbeidet i fylkene.

Regionplan Agder 2020 ble vedtatt i juni 2010. Kommunikasjon er ett av fem hovedsatsningsområder. Under dette kapittelet behandles også trafikksikkerhet. Regionplanen forutsetter at strategiplanen for trafikksikkerhet blir revidert.

Revisjon av strategiplan for trafikksikkerhet er gjennomført som et samarbeid mellom Agder politidistrikt, Utrykningspolitiet, Statens vegvesen, Trygg Trafikk og begge fylkeskommuner.

Målsettingen har vært å skape grunnlag for bred prioritering av trafikksikkerhetsarbeidet, og samtidig legge grunnlag for god koordinering mellom de ulike aktørene i regionen.

Kommunene er sentrale aktører i trafikksikkerhetsarbeidet. En viktig målsetting er derfor å utforme strategier som kan bidra til å vitalisere det kommunale og regionale trafikksikkerhetsarbeidet. Planens innhold og prioriteringer forventes innarbeidet i de enkelte etaters handlingsplaner og vil gi føringer for sikkerhetstenkningen i etatene.

Forvaltningsreformen som ble innført fra 1. januar 2010 medfører at fylkeskommunen er blitt en betydelig større vegeier. Dette medfører at fylkeskommunene må ta et større ansvar for det regionale trafikksikkerhetsarbeidet.

1.2 Planprofil Trafikksikkerhetsarbeid har største effekt gjennom målrettet arbeid over lang tid. Evaluering av prosjekter og prioriteringer er viktig for å kvalitetssikre arbeidet som gjøres. Det vil fortsatt være behov for å investere i fysiske tiltak, men trafikksikkerhetsplanen har samtidig et stort fokus på holdningsskapende arbeid. Ulike tiltak må vurderes overfor ulike trafikantgrupper, arbeidsgivere, arbeidstakere og organisasjoner. Sentrale elementer i arbeidet er organisering, samarbeid og koordinering av tiltak. Arbeidet prioriteres på overordnet politisk nivå, og vi ser en vilje til å følge opp disse prioriteringene gjennom økonomiske handlingsplaner.

Det bør samtidig sees på alternative modeller for å utvikle samarbeid med blant annet frivillig sektor og andre myndigheter.

1.3 Organisering av planprosessen Planarbeidet er forankret i begge fylkeskommuner, Statens vegvesen, Agder politidistrikt og Trygg Trafikk. Arbeidet er administrativt initiert og forankret i Regionplan Agder 2020. Planforslaget vil bli behandlet politisk før det legges ut på høring.

Strategiplanen blir lagt frem i begge fylkesting for endelig behandling.

Følgende arbeidsgruppe har utarbeidet planforslaget: Arbeidsgruppe Egil Strømme Vest-Agder fylkeskommune Leder Lasse Moen Sørensen Vest-Agder fylkeskommune Sekretær Kjell Stangborli Statens vegvesen Vest-Agder Kjell Pedersen Statens vegvesen Aust-Agder Christian Gjerstad Aust-Agder fylkeskommune Kåre Kristensen Aust-Agder fylkeskommune Paal Ove Sodefjed Trygg Trafikk Aust-Agder Ole Rath Trygg Trafikk Vest-Agder Jan Sverre Krogstad Agder Politidistrikt

5

1.4 Bakgrunnsdokumenter for planen: Nasjonal transportplan 2014 - 2023 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014 - 2017 Regionplan Agder 2020 Politiets trafikktjeneste - strategiplan Trygg Trafikk – Strategiplan 2014 til 2017 og årlige handlingsplaner

De mange trafikkulykkene som skjer på vegnettet i landsdelen medfører tap av liv og gir redusert livskvalitet for svært mange mennesker. Det er behov for fortsatt høy satsing på trafikksikkerhet.

HOVEDTILTAK: Gjennom et samordnet og kunnskapsbasert arbeid med trafikksikkerhet skal antall trafikkulykker reduseres.

6

2 Visjoner og mål

Grunnlaget for alt trafikksikkerhetsarbeid i Norge er nullvisjonen - en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i trafikken.

Trafikantene og myndighetene har et delt ansvar for trafikksikkerheten.

Hovedgrepene i trafikksikkerhetsarbeidet er tiltak overfor trafikanter og innen veg- og trafikksystemet.

Myndighetene arbeider også med trafikksikkerhet på kjøretøysiden, innen arealplanlegging og for å fremme bruk av de sikreste transportformene.

Innsatsen for å øke trafikksikkerheten gjøres blant annet ved å bygge sikkerhet inn i nye og eksisterende infrastrukturanlegg, utforme et

2.1 Nullvisjonen Nullvisjonen er ikke et mål, men en måte å tenke på og en retning trafikksikkerhetsarbeidet skal styres etter. På samme måte som det innen sjø- og luftfart ikke aksepteres tap av menneskeliv, skal også trafikksikkerhetsarbeidet styres i retning mot en visjon om at ingen skal bli drept eller hardt skadd i vegtrafikken.

Nullvisjonen bygger på tre grunnpilarer: •

Etikk – Ethvert menneske er unikt og uerstattelig og vi kan ikke akseptere at mennesker mister livet itrafikken.

•

Vitenskapelighet – Menneskets fysiske og mentale forutsetninger er kjent og skal ligge til grunn for utforming av vegsystemet.

Kunnskapen om vår begrensede mestringsevne i trafikken og tåleevne i en kollisjon skal legge premissene for valg av løsninger og tiltak.

Vegtrafikksystemet skal lede trafikantene til sikker atferd og beskytte mot fatale konsekvenser av normale feilhandlinger.

transportsystem som påvirker trafikantene til riktig atferd og beskytter dem mot de alvorligste konsekvensene av feilhandlinger og styrke innsatsen rettet mot transportutøvere og kjøretøy.

•

Ansvar – Trafikantene og myndighetene har begge et ansvar for trafikksikkerheten.

Trafikantene har ansvar for egen atferd; være aktsomme og unngå bevisste regelbrudd.

De store menneskelige lidelsene og samfunnsøkonomiske konsekvensene trafikkulykker innebærer, nødvendiggjør ambisiøse mål for ulykkesreduksjon.

Et nasjonalt mål for trafikksikkerhet i perioden 2014-2023 er at antall drepte og hardt skadde innen vegtrafikken skal halveres. Agderfylkene vil arbeide for å oppnå dette svært ambisiøse målet. Sett opp mot forventet trafikkvekst blir det krevende å holde antall alvorlige ulykker på samme nivå i som 2011 og 2012.

7

2.2 Mål Det skal maksimalt være 32 drepte og hardt skadde i vegtrafikken i Agderfylkene.

Målkurve for reduksjon i antall drepte/hardt skadde i Aust-Agder 2014-23

60

57

50 40 30

24

19

20

17 15

10

Drepte og hardt skadde totalt

Målkurve for reduksjon i antall drepte/hardt skadde i Vest-Agder 2014-23

70

Riksveg

Fylkesveg

Kommunal veg

2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

2003

2002

2001

2000

0

Målkurve

61

60 50 40

29

27

30

21

17

20 10

Drepte og hardt skadde totalt

2.3 Satsingsområder • Nasjonal Transportplan 2014-2023 har som

mål at vekst i persontrafikken i byer og tett steder skal tas av kollektiv, sykkel og gange.

Dette stiller krav til økt trafikksikkerhetsfokus

overfor disse gruppene og legger føringer for

det regionale trafikksikkerhetsarbeidet.

8

•

Trafikksikkerhetsarbeidet i kommunene skal styrkes ved å tilføre etatene kunnskap, holdninger og kompetanse.

•

Påvirke arbeidsgivere i offentlige og private virksomheter til å ta inn trafikksikkerhet i HMSog internkontrolldokumenter.

•

Barn og unge skal sikres tilstrekkelig informasjon om trafikksikkerhet og god trafikkopplæring i barnehage og skole.

Riksveg

•

Fylkesveg

Kommunal veg

2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

2003

2002

2001

2000

0

Målkurve

Redusere utforkjøringsulykker og møteulykker ved tiltak i veg- og trafikkmiljø.

• Sikre myke trafikanter, fotgjengere og syklister

gjennom fysisk tilrettelegging, kampanjer og kunnskapsoppbygging.

•

Effektivisere og spisse politi og vegvesens kontrollvirksomhet mot utsatte målgrupper.

Effekten av trafikksikkerhetsarbeidet måles gjennom reduksjon i antall drepte og hardt skadde.

Hardt skadde defineres som meget alvorlig skadd og alvorlig skadd.

3 Ulykkessituasjonen i Agderfylkene Det er utført en analyse av ulykkessituasjonen i Agderfylkene, basert på politirapporterte ulykker med drepte og hardt skadde i 10-års perioden 20032012. Det er også sett på noen utviklingstrekk for samme periode.

Det er flere grunner til å begrense utvalget til ulykker med drepte og hardt skadde: - Nullvisjonen baserer seg i stor grad på å redusere skadeomfanget - Det er til dels store mørketall for de lette personskadene

Statens vegvesen har tverrfaglige grupper i alle regioner som foretar en grundig analyse av alle dødsulykkene i vegtrafikken. Dette tilfører verdifull kunnskap til trafikksikkerhetsarbeidet.

Antall trafikkdrepte kan halveres hvis: • alle overholder fartsgrensene • alle bruker personlig verneutstyr • alle kjører rusfritt

Ulykkesutvikling Antall ulykker og drepte og skadde i Agderfylkene 2003-2012

800 700 600 500 400 300 200 300 200 100 0 2003

2004

Antall ulykker

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

Sum drepte og skadde

Det kan være flere drepte eller skadde i hver ulykke. Derfor er antallet ulykker lavere enn antallet drepte eller skadde.

9

Alvorlig skadde Meget alvorlig skadde Drepte Personskadeulykker i Agderfylkene 2003 - 2012 fordelt på skadegrad

Alvorlig skadde Meget alvorlig skadde

700

Drepte

600 500

599

593

531

520

510

547

505

460

450

467

599

593

531

520

510

547

505

460

450

467

70

69

73

62

24

23

14

17

42 23

58 20

60 18

42 19

34 9

33 13

200

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

100

70

69

73

62

24

23

14

17

42 23

58 20

60 18

42 19

34 9

33 13

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

700 400 600 300 500 200 400 100 300 0

0

Drepte og hardt skadde i Agderfylkene 2003-2012

Antall hardt skadde Antall drepte

Antall hardt skadde

100

Antall drepte 80 60 100 40

70

69

73

62

42

58

60

42

34

33

80 20 60 0 40

24

23

14

17

70 2003

69 2004

73 2005

62 2006

23

20

42 2007

58 2008

Til20 tross for en trafikkvekst på mer enn 30 prosent 23 fallende14tendens for 17 de 23 de siste 1224 år, ser vi en 0 alvorligste ulykkene.

2003

2004

2005

2006

2007

Møte- og utforkjøringsulykkene dominerer i Agderfylkene, og utgjør omtrent to tredeler av de alvorligste

10

18

19

60 2009

42 2010

9 34 2011

13 33 2012

ulykkene. På landsbasis er andelen møte- og 20 18 omtrent 19like store.9På tross av 13 en utforkjøringsulykker generell nedgang i antall trafikkulykker, ser man at 2008 ulykker2009 2010 2011 øker.2012 antallet der syklister er innblandet Sett i lys av et nasjonalt ønske om økt bruk av sykkel er dette bekymringsfullt.

Drepte og hardt skadde trafikanter fordelt på kommune og fremkomstmiddel Agderfylkene 2003 - 2012

Åseral (tot. 2)

Bil

MC

Fotgjenger

Buss

Sykkel

Tungt kjøretøy

Moped

Annet

2 7

Åmli (tot. 9) Vennesla (tot. 50)

1

25

4

Vegårshei (tot. 5)

6 1

2

1

3

Tvedestrand (tot. 26)

1

20

Søgne (tot. 34)

1

21

2

6

Songdalen (tot. 13)

2

2

1

1

3

2

Kvinesdal (tot. 18) 38 6

Hægebostad (tot. 8)

5

2

1 20

6

1

1

2

8

2

2

9

2

6

6 1

14

Evje og Hornnes (tot. 19)

12

Bykle (tot. 3)

2

1

Audnedal (tot. 4)

2

1

20%

2 1

1 2

2

2

5

1 49

0%

1

3

2

Arendal (tot. 87)

1

1

1

8

Birkenes (tot. 18)

1

3

3

Bygland (tot. 7)

2 2

35

Farsund (tot. 20)

1

2

14

2 1

1

7

Flekkefjord (tot. 42)

3 1

1

1

2

21 1

2

Froland (tot. 27)

2

3

24

Gjerstad (tot. 7)

2 2

3

6

23

2

10

12

Iveland (tot. 9)

2

4

2

1

24

Grimstad (tot. 44)

3

3

9

Kristiansand (tot. 121)

2

1

21

Lillesand (tot. 47)

2

3

2

23

Mandal (tot. 34)

Lindesnes (tot. 17)

1

4

5

Marnardal (tot. 8)

Lyngdal (tot. 40)

2

3

7

Risør (tot. 7)

2

2

2

Sirdal (tot. 7)

6

9

3

Valle (tot. 6)

1

6

40%

60%

1 10

8

80%

7

4

100%

4

Av tabellen kan vi for eksempel se at Kristiansand har høyest andel fotgjengerulykker (23 %), Arendal og Grimstad har henholdsvis 6 % og 7 %. MC-ulykkene dominerer i Gjerstad, Birkenes og Lyngdal, mens Vennesla har en høy andel med mopedulykker. Lillesand har hatt en høy andel tungbilulykker.

11

4 Planleggings- og samordningstiltak Planlegging- og samordningstiltakene skal bidra til at trafikksikkerhet betraktes i et mer helhetlig perspektiv og at ressurser og virkemidler i større grad kan vurderes på tvers av sektorer og ulike forvaltningsnivå. Dette skal gi en bedre utnyttelse av samlede ressurser og kompetanse i regionen. Som en betydelig vegeier må fylkeskommunene bidra til at trafikksikkerhetsarbeidet blir en integrert del av regionalpolitikken i Agderfylkene.

4.1 Samordning mellom politisk og administrativt nivå Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner har noe forskjellig politisk organisering. Vest-Agder har en hovedutvalgsmodell hvor Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø (SAM) fungerer som fylkets trafikksikkerhetsutvalg på politisk nivå. Det er oppnevnt en tverrfaglig administrativ trafikksikkerhetsgruppe, med politisk representasjon fra SAM og Hovedutvalg for kultur og utdanning (HKU), samt representanter fra Vest-Agder fylkeskommune, fylkesmannen i Vest-Agder, Statens vegvesen, Trygg Trafikk, Utrykningspolitiet og Agder politidistrikt.

Aust-Agder fylkeskommune er organisert etter en komitemodell som innstiller til fylkestinget i overordnede saker, mens fylkesutvalget har ansvaret for de mer driftspregede oppgavene.

Aust-Agder har en administrativ sammensatt trafikksikkerhetsgruppe. Ved behov oppnevnes politikere til å delta i planprosesser, møter, aksjoner og liknende.

For å få tilstrekkelig eierskap, engasjement og kunnskap om trafikksikkerhetsarbeid til å følge opp handlingsplaner trenger man en hensiktsmessig ansvarsdeling mellom politikk og administrasjon.

Avhengig av sakstype og omfang brukes de etablerte utvalgene og komiteene for rapportering og tilbakemelding.

4.2 Oppfølging av det fylkeskommunale trafikksikkerhetsarbeidet Fylkeskommunene er en stor arbeidsgiver, vegeier og skoleeier, samtidig som de har det overordnede ansvaret for organisering av kollektivtransporten i fylket. Trafikksikkerhet må integreres i alle deler av fylkeskommunens arbeidsområder.

Vest-Agder følger opp dette arbeidet gjennom

12

Nullvisjonsprosjektene, samt gjennom et tydelig trafikksikkerhetsfokus i Handlingsprogram for fylkesveg.

Fylkeskommunene har ambisjon om å arrangere en årlig konferanse med de kommunale trafikksikkerhetskontaktene, både for faglig påfyll og vedlikehold av nettverk. Fylkeskommunene vil i løpet av planperioden samarbeide om ulike stimuleringstiltak for å styrke det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet.

4.3 Oppfølgning av det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet Kommunene er en stor arbeidsgiver og eier av veger, barnehager og skoler. De er en stor transportkjøper og er i tillegg ansvarlig for innbyggernes helse, miljø og sikkerhet. Kommunene kan bidra til å redusere antall drepte og skadde i trafikken ved å sørge for at trafikksikkerhet omfatter alle deler av kommunenes virksomhet.

Nærhet til publikum gir det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet et stort potensiale.

4.4 Samordnet areal- og transportplanlegging Kommunenes arealpolitikk har stor innvirkning på transportbehov, transportvolum og reisemiddelfordelingen mellom kollektive og private reisemidler. God arealplanlegging bidrar til kortere transportavstander mellom daglige gjøremål, og kan legge føringer for at utbygging og virksomheter som bidrar til økt transportarbeid, legges nær hovedårer og knutepunkter i transportsystemet. En god arealpolitikk vil kunne dempe trafikkveksten og gi positive bidrag til trafikksikkerhet lokalt.

4.5 Trafikksikkerhet og folkehelse Trafikksikkerhetsarbeid er en viktig del av det forebyggende folkehelsearbeidet i lokalmiljøet, og bør legge premisser for politiske beslutninger. Dette gjenspeiles også gjennom Helsedirektoratets bidrag til nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet.

I skjæringspunktet mellom trafikksikkerhet og folkehelse reises det en rekke sosialmedisinske problemstillinger, blant annet knyttet til bruk av rus- og legemidler. Flere eldre trafikanter gir nye utfordringer. Kjøretillatelser og fritaksordninger er eksempler på problemstillinger man må se nærmere på i planperioden.

4.6 Trafikksikkerhet i kollektivtransporten Kollektivtransport er en transportform med lite ulykker. Det er likevel viktig å holde fokus på hvordan sikkerheten kan økes. Når en vurderer trafikksikkerhet innen kollektivtransporten må en se hele reisen under ett.

Trafikksikkerhet i kollektivtransport fordrer et godt samarbeid mellom involverte aktører, blant annet med fokus på krav til standard på busser og universell utforming av holdeplasser. Det er et krav at alle skolebusser skal ha setebelter. En utfordring er å sikre at setebeltene brukes.

4.7 Samordning med andre aktører Samarbeid med andre aktører, som MCmiljøet, tungbilbransjen, bilorganisasjoner, lag og foreninger er nødvendig for å lykkes med trafikksikkerhetsarbeidet. Fylkeskommunen, Statens Vegvesen og Trygg Trafikk har et overordnet ansvar for å legge til rette for slik samordning.

4.8 Trafikksikkerhet og HMS Det har så langt vært lite fokus på trafikksikkerhet innen helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet (HMS).

Mange trafikkulykker involverer minst én bilfører som har kjørt i, til eller fra arbeid. Trafikksikkerhet har derfor en naturlig plass innen HMS og internkontroll i alle virksomheter.

13

5 Holdningsskapende arbeid

Vegtrafikkloven § 3 – Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret. Vegfarende skal også vise hensyn mot dem som bor eller oppholder seg ved vegen.

Holdningsskapende arbeid handler om kunnskap, erfaringer og følelser. Holdninger dannes hovedsakelig gjennom gode rollemodeller, kontinuitet og rutiner som sikrer at trafikksikkerhetsfokus blir en del av hverdagen.

5.1 Informasjon og opplæring - barnehage og skole Kommuner og fylkeskommuner har ansvar for at kunnskap om trafikksikkerhet ivaretas av skoler og barnehager.

Trafikkopplæring i barnehagene Barnehagepersonell må ha trafikkfaglig kunnskapfor å kunne ivareta barnas sikkerhet og foreldrenes behov for veiledning.

Barnehagene skal gi barn et oppvekstmiljø som er helsebringende og skadeforebyggende. Derfor må trafikksikkerhet inngå som en viktig del av arbeidet i barnehagen. Trafikkopplæring i barnehagene er også viktig for å få en trygg overgang mellom barnehage og skole.

14

mennesket lærer og påvirkes gjennom hele livet.

Grunnlaget for bevisste og varige holdninger blir lagt i barneårene. Trafikkopplæring må derfor være en integrert del av både oppdragelsen og det generelle opplæringsarbeidet. Så langt det er mulig må opplæring og informasjon tilpasses målgruppene og formålet. Gode trafikkvaner må innarbeides i oppveksten. Informasjon og opplæring får best effekt når de er knyttet til aktiviteter og kontrolltiltak.

Kurven nedenfor viser risiko for å bli utsatt for en trafikkulykke i ulike aldersgrupper. Risikoen stiger jevnt og når en topp rundt tyveårsalderen, for deretter å synke. Risikoen stiger på ny etter fylte 65 år.

Barnas trafikklubb Barnas trafikklubb, www.barnastrafikklubb.no, er et nettbasert, gratis tilbud til barn og foreldre.

Her finnes spill og oppgaver til barn. Klubbsidene kan også benyttes av barnehagene og av foresatte.

Trafikkopplæring i grunnskolen Læreplanen har klare mål for trafikkopplæringen, som skal ha kontinuitet og progresjon gjennom hele grunnskolen. Ansatte i skolen må derfor sikres tilstrekkelig kompetanse innen trafikksikkerhet. Den systematiske trafikkopplæringen har kompetansemål om trafikk i 4., 7. og 10. trinn. Opplæringen som fotgjenger og syklist skal forankres i nærmiljøet og

tilpasses elevenes alder og erfaring.

Kunnskapsløftet har gjennom kompetansemål satt klare krav til trafikkopplæringen. Valgfaget «Trafikk» er nytt i 2013 og har fokus på trafikkrelatert undervisning. Faget må tilbys på alle ungdomsskolene i Aust- og Vest-Agder.

arbeides med å opprette nullvisjonsprosjekter i Aust-Agder.

Kompetansemål i 4. trinn: Elevene skal følge trafikkreglene for fotgjengere og syklister.

Kompetansemål på 7. trinn: Elevene skal kunne praktisere trygg bruk av sykkel som fremkomstmiddel.

Kompetansemål i 10.trinn: Elevene skal kjenne til hvordan trafikksikkerhetsutstyr hindrer og reduserer skader ved uhell og ulykker.

“Ikke tøft å være død” skal påvirke ungdommens holdninger og kunnskapsnivå i forhold til rus, bilbelte og fart. Målgruppen er avgangsklassene på ungdomsskolen.

Trafikkopplæring i videregående skole I denne aldersgruppen blir elevene for alvor selvstendige trafikanter. Aldersgruppen har også høyest risiko i trafikken. Det er derfor viktig at det stimuleres til satsing på holdningsskapende tiltak og trafikkopplæring i alle videregående skoler.

5.2 Holdningsskapende tiltak Holdningsskapende tiltak er ment å påvirke trafikantenes risikoforståelse og adferd.

Holdningsskapende arbeid er en kontinuerlig prosess som må ha et langsiktig perspektiv for å gi ønsket effekt. Dersom aktiviteten skal opprettholdes og utvikles er dette avhengig av forutsigbar og langsiktig finansiering.

Repetisjon av budskap i ulike sammenhenger har større påvirkning på målgruppens adferd enn enkeltstående tiltak. Det er derfor viktig med samhandling mellom de ulike tiltakene, slik at de forsterker hverandre.

Øvrige tiltak Det arbeides aktivt med å evaluere pågående tiltak og å utvikle nye konsepter. Når denne planen vedtas er følgende tiltak aktive i Agderfylkene:

”Si i fra” skal styrke ungdommens kunnskap om seg selv og øve på å ta riktige beslutning som passasjer i bil. Målgruppen er andreklassene i videregående skole. ”Kampen for livet” viser deltakerne hva som virkelig skjer i ei trafikkulykke - med autentiske bilder og fortelling med egne erfaringer etter ungdomsulykker. Målgruppen er avgangselever på videregående skole.

Tiltak for russen skal forebygge trafikkulykker i russetiden. Statens vegvesen tilbyr hvert år kontroll av russebiler. Russen blir i tillegg informert om trafikksikkerhet i flere ulike fora, blant annet gjennom egne trafikksikkerhetsdager på skolene. ”Trafoen” skal gi ungdom opplevelser som kan gi økt risikoforståelse og bidra til sikrere adferd i trafikken. Trafoen holder til i et spesialtilpasset bygg.

Gjennom ulike filmer får deltakerne observere en trafikkulykke og konsekvensene av denne. Det er deretter satt av tid til refleksjon for å lære av opplevelsene. Målgruppen er primært ungdom som skal ta førerkort klasse B. www.trafoen.no

Nullvisjonsprosjektene I Vest-Agder er det etablert nullvisjonsprosjekter i alle tre regioner. Hovedfokus i prosjektene er å drive holdningsskapende arbeid og forsterke det ordinære kommunale trafikksikkerhetsarbeidet.

Prosjektene skal gjøre Nullvisjonen kjent i de aktuelle kommunene, og sette trafikksikkerhet på dagsorden i lokalmiljøet. Nullvisjonsprosjektene gjøres permanente fra 2014.

”18pluss” består av tre moduler: Trafoen, praktisk kjøreøvelse og først på ulykkesstedet. Deltakerne får erfare konsekvensen av høy fart gjennom kjøreøvelser på bane. På ulykkesstedet blir deltakerne undervist i skadestedsbehandling og førstehjelp. Etter gjennomført kurs får deltakerne tilbud om redusert forsikringspremie på egen bil av forsikringsselskapene If og Gjensidige. Målgruppen er ungdom i aldersgruppen 18 til 25 år som nylig har fått førerkort. www.18pluss.no

Erfaringen med nullvisjonsprosjektene i Vest-Agder er gode. På bakgrunn av disse erfaringene bør det

“65pluss” skal bevisstgjøre bilførere på trafikk-

15

regler, kjøreadferd og holdninger. Målgruppen er bilførere over 65 år.

Disse er samlet på nettsiden sammen med ulike anbefalinger for oppfølging av dette ansvaret.

Det bør i løpet av planperioden vurderes om det bør utvikles holdningsskapende tiltak for gruppen mellom 25 og 65 år, eller om eksisterende tiltak kan utvides til også å gjelde denne aldersgruppen.

www.trafikksikkerkommune.no

Andre tiltak Trafikksikker kommune er utviklet av Trygg Trafikk som et bidrag til det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet. Målgruppene er primært kommunens ledelse, samt politikerne. En rekke lover og forskrifter omtaler kommunens ansvar for ulykkesforebygging og trafikksikkerhetsarbeid.

De fleste kollisjoner mellom bilister og syklister skjer fordi syklisten blir oversett. Pass på å bli sett når du sykler. Husk lys og refleks!

Nyttårsaksjonen er en felles markering for Agderfylkene med fokus på drepte i trafikken foregående år. Aksjonen synliggjør behovet for en fortsatt stor innsats i det lokale trafikksikkerhetsarbeidet.

16

Sykkelgården på Myra er et samarbeidsprosjekt mellom Statens vegvesen, Trygg Trafikk og AustAgder fylkeskommune. Statens vegvesen ivaretar undervisningen og drifter anlegget, mens Trygg Trafikk har det pedagogiske opplegget. Hvert år får ca. 1000 femteklassinger undervisning her.

Anlegget er blitt svært attraktivt og publikum reiser lange avstander for å la barna sykle i dette parkanlegget, med signallys og et trygt vegmiljø i miniatyr.

6 Kontrolltiltak Det er et stort potensial for vesentlig ulykkesreduksjon gjennom økt kontrollvirksomhet.

Dette gjelder både politiets og vegvesenets kontrollvirksomhet. Tiltakene for å utløse dette potensialet må konkretiseres i årlige tiltaksplaner.

6.1 Politiets kontrollinnsats Nullvisjonen skal ligge til grunn for politiets trafikksikkerhetsarbeid.

Ansvaret for trafikkinnsatsen er forankret i Agder politidistrikts ledergruppe. Det er vedtatt en egen Trafikkplan for 2014. Hovedfokus skal rettes mot fart, rus, personlig verneutstyr, samt aggressiv og farlig kjøreadferd. Ulykkesutsatte vegstrekninger og områder skal defineres og prioriteres. Arbeidet skal utføres i samarbeid med blant annet UP, Statens vegvesen, Trygg Trafikk og skolene.

Trafikktjenesten er integrert i den ordinære uniformerte og sivile ordens- og patruljetjenesten.

Distriktet skal sikre hurtig straffesaksbehandling og adekvate reaksjoner ved trafikklovbrudd. Det er viktig at oppdagelsesrisiko oppleves som høy, slik at en oppnår større lovlydighet i trafikken.

Fartskontroller Stasjonære fartskontroller med laser og gjennomsnittsmåling suppleres med mobil fartskontroll og ATK. Ruskontroll Alkotest skal som hovedregel gjennomføres i trafikkontroller, samtidig som man ser etter tegn og symptomer som tyder på medikament- eller narkotikabruk.

Kontroll av bruk av personlig utstyr Riktig bruk av verneutstyr er det beste virkemiddelet for skadereduksjon i ulykker. Det rettes spesiell oppmerksomhet mot sikring av barn i bil, bilbelte-bruk blant ungdom, i baksetet og i tyngre kjøretøy.

Reaksjon på aggressiv eller annen farlig trafikkatferd Det rettes særlig oppmerksomhet mot avstand til forankjørende, brudd på vikepliktsregler, farlige forbikjøringer og kjøring mot rødt lys. Økt oppmerksomhet på annen kriminell aktivitet langs veg Kriminelle benytter i hovedsak vegnettettil å forflytte

seg. Det er derfor viktig å ha oppmerksomhet på annen kriminalitet i forbindelse med trafikkontroller.

6.2 Utrykningspolitiets kontrollinnsats UP skal medvirke til å forebygge lovovertredelser i trafikken ved kontroll og overvåkning og derigjennom å redusere antall trafikkulykker med drepte og hardt skadde. Prioriterte områder er aggressiv trafikkatferd, fartskontroll, ruskontroll og kontroll med bruk av verneutstyr.

Utrykningspolitiet skal videreføre samarbeide med Statens vegvesen og Agder politidistrikt og gjennomføre kontroller knyttet til aksjon skolevei, delta på ”Si ifra”-aksjoner, gjennomføre felles kontroller med Statens vegvesen, gjennomføre skolebesøk på videregående skoler med fokus på trafikksikkerhet og følge opp nasjonale kampanjer.

Utrykningspolitiet vil prioritere kontrollformer og steder der potensialet for reduksjon av antall drepte og skadde er størst. Uniformert og synlig politi i en kontrollsituasjon er et effektivt virkemiddel for å oppnå reduksjon i hastighetsnivået. Bruk av sivile kjøretøyer vil i tillegg være viktig for å avdekke de groveste overtredelsene i trafikken.

Gjennom dette ønsker UP å øke den subjektive og faktiske oppdagelsesrisikoen. UP ønsker i tillegg å være en aktiv aktør i det offentlige rom for å sette fokus på trafikksikkerhetsarbeid og den enkelte motorvognførers ansvar og plikter.

6.3 Statens vegvesens kontrollinnsats Vegvesenets kontrollinnsats er særlig rettet mot tungbiler, der det viktigste er kjøre- og hviletid, sikring av last og bilens tekniske stand. I tillegg satses det betydelige ressurser på kontroll av bilbeltebruk, og vegvesenet vil revitalisere teknisk kontroll av personbiler. Mest effektivt er felles kontroller mellom politi og vegvesen, der begge etaters myndighet og kompetanse kan utnyttes maksimalt.

Bilbeltekontroll kombineres med landsomfattende kampanjer og følges opp med tilstandsundersøkelser.

Vegvesenet og politiet samarbeider om automatisk trafikkontroll (ATK) som et supplement til kontroller på veg. Fotoboksene ble digitalisert i 2010, noe som medfører en høyere oppdagelsesrisiko på fartsovertredelser ved punktene.

17

7 Tiltak i vei- og trafikkmiljø Et vegsystem utformet på menneskets premisser tar hensyn til vår begrensede mestrings- og tåleevne.

Dette stiller høye krav til hvordan vegnettet utformes, forvaltes, driftes og vedlikeholdes.

Målet i Nasjonal transportplan 2014-2023 om at veksten i persontrafikken i byer og tettsteder skal tas av kollektiv, sykkel og gange, stiller krav til økt trafikksikkerhetsfokus på dette området.

De siste årene har antall alvorlige ulykker i vegtrafikken blitt betydelig redusert. For at utviklingen skal fortsette må det satses videre på tiltak rettet mot de alvorligste ulykkestypene: møteulykker, utforkjøringsulykker og ulykker med gående og syklende.

Redusere møteulykkene Bygging av møtefri veg er en strategi for å forhindre møteulykker. Statens vegvesen ønsker midtrekkverk på alle veger med årsdøgntrafikk (ÅDT) over 6000 kjøretøy der fartsgrensen er 70 km/t eller høyere.

Det vurderes også midtrekkverk på andre veger med mange møteulykker og mye tungtrafikk. Europavegen gjennom Agder vil bli bygget som møtefri veg.

Redusere utforkjøringsulykkene Utforkjøringsulykkene er den klart største ulykkeskategorien i Agderfylkene. Ulykkesforebyggende tiltak skal hindre at kjøretøy havner utenfor vegbanen. Skadereduserende tiltak skal hindre at konsekvensene av en utforkjøring blir død eller alvorlig skade.

Sikring av myke trafikanter Fotgjengere og syklister skal sikres gjennom fysisk tilrettelegging, kampanjer og kunnskapsoppbygging.

I NTP 2014-2023 er det forutsatt at økt persontrafikk skal tas av kollektiv, sykkel og gange. Dette vil medføre et særlig fokus på disse trafikantgruppene i byer og tettsteder.

Trafikksikkerhet i drift og vedlikehold Høy kvalitet på drift og vedlikehold av vegnettet er samfunnsmessig lønnsomt og fremmer trafikksikkerheten. Inspeksjoner for å avdekke feil, mangler og farlige forhold må trappes opp og i større grad systematiseres.

Det er avgjørende for myke trafikanter å bli sett. Huseiere har selv plikt til å sørge for god sikt ved egen avkjørsel.

18

19