Økonomiplan for 2011 - 2014 og budsjett 2011 by Aust-Agder fylkeskommune

Økonomiplan 2011–2014 Budsjett 2011

FORORD Fylkesrådmannen sender med dette ut vedtatt økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011 for Aust-Agder fylkeskommune. Økonomiplan og budsjett er utarbeidet som ett dokument. Dette dokumentet er på overordnet nivå, og er et strategisk dokument. I tillegg foreligger det en fordelingsplan for 2011, der bevilgningene for det kommende året er spesifisert. Fylkestingets vedtak i sak 50/2010 ”Aust-Agder fylkeskommunes økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011” er tatt inn i sin helhet først i dokumentet.

Arendal, 31. desember 2010

Arild Eielsen John G. Bergh

FYLKESTINGSSAK 50/2010 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNES ØKONOMIPLAN 2011-2014 OG BUDSJETT 2011 Vedtak: 1. Fylkestinget vedtar økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011 med følgende endringer: 2011 Tiltak: Planleggingsmidler til Risørveien (kons. Drift) c) Styrking rus- og psykiatriforebyggende tiltak i vgs. (kons.drift) Videreføring studentrabatt enkeltbill. Sponsoravtale med Birkenes skiskyttergruppe (RUP) Arendal kulturhus (RUP) Lørdagsskolen (RUP) d) Togtaxi (RUP) g) Førerkortopplæring Tvedestrand (RUP) Dans ved Dahlske (10 plasser) Sum tiltak Finansiering: Ubrukte konsesjonskraftmidler ”drift”* Udisponerte midler RUP Utbygging Aust-Agder kulturhistoriske senter dekkes av RUP* Justert bruk av disposisjonsfondet Sum inntekter

500 350 500 100 500 267 70 100 65 2452

800 1087 565 2452

2012

2013

2014

350 1000 100

350 1000

267

465 2182

1210 2827

1650 3000

300 367 254 1261 2182

300 267 2076 184 2827

300 3305 -605 3000

*De 25 første millionene knyttet til utbyggingen på Langsæ dekkes av det regionale utviklingsprogrammet. Tekstlige forslag: a) I forbindelse med tertialrapporter og kommende budsjettbehandlinger er det en målsetting at den økte bruken av disposisjonsfondet innarbeides i det ordinære budsjettet. b) Fylkesveier og asfaltering: Det må jobbes aktivt for å reversere kuttene til investering i fylkesveier og asfaltering fra 2012 og i resten av planperioden. c) Styrkingen av rus- og psykiatriforebyggende tiltak: Må ha et særlig fokus på vestregionen og Setesdal. d) Togtaxi: Dersom Tvedestrand kommune er villig til å stille med sin egenandel til togtaxi-tilbudet, ønsker fylkeskommunen at ordningen fortsatt skal omfatte både Vegårshei og Tvedestrand kommuner. e) Tilskuddsordningen for funksjonshemmede: Fylkestinget ber om å få en egen sak på tilskuddsordningen for funksjonshemmede der man ser på ordningens økonomiske rammer, egenbetalingen samt fordelingen av tilskuddet. I forkant av saken må man innhente innspill fra organisasjoner som har medlemmer som berøres av ordningen. f)

Folkehelseprosjekt i de videregående skolene. Mosjon, kosthold og helse er en stor utfordring for mange elever i videregående skole. Det startes opp et prosjekt innen dette fagfeltet. Aktuelle tiltak kan være:

• • • • •

Framforhandle rabatter eller kollektiv rammeavtale på treningssenter Initiere treningsaktivitet i fritida Tilby elevene rådgiving innen kosthold og helse Kompetansesenter for idrett i Agder (KIA) er en naturlig samarbeidspartner i dette prosjektet Dekning av avsatte midler til folkehelse.

g) Førerkortopplæring i videregående skole. Prøveprosjekt er i gang i Tvedestrand/Åmli og Setesdal. Det er opprettet en statlig ordning som gjelder skoler innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Den delen av prøveprosjektet som faller utenfor den statlige ordningen finansieres med midler fra fylkeskommunen i 2011. h) Etablering av innvandrerråd: a. Fylkestinget ønsker å etablere et innvandrerråd i Aust-Agder fra høsten 2011. b. Fylkestinget ber administrasjonen forberede en sak om dette til behandling i fylkestinget i juni 2011. i)

Utstyrsbehov i de videregående skolene: Fylkestinget ber om å få en sak som avklarer fremtidig utstyrsbehov ved de videregående skolene.

Flytting av service og samferdsel fra Arendal videregående skole til Blakstad videregående skole. Fylkestinget ber om å få en sak om konsekvensene av å flytte tilbudet.

k) Bruk av PC i den videregående skolen: De pedagogiske konsekvensene av innføringen av bærbare PC-er for alle elever evalueres i løpet av økonomiplanperioden. l)

Utvidelse av sommerskolen: Fylkestinget ber om at det vurderes å utvide sommerskolen til andre områder i fylkes vårt. I tillegg må man se på muligheten for å lage et ”leirskoleopplegg” rundt sommerskolen i distriktene, samt å styrke oppfølgingen i overgangen fr grunnskolen til videregående opplæring.

INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING .............................................................................. 1 2. REGIONPLAN AGDER 2020 – MED OVERSKUDD TIL Å SKAPE ..................... 3 2.1 KLIMA: Høye mål – lave utslipp ............................................... 3 2.2DET GODE LIVET: Agder for alle............................................... 4 2.3 UTDANNING: Verdiskapning bygd på kunnskap ............................. 4 2.4KOMMUNIKASJON: De viktige veivalgene .................................... 5 2.5 KULTUR: Opplevelser for livet ................................................ 6 3. UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER ....................................... 7 3.1 Utviklingstrekk .................................................................. 7 3.2 Rammebetingelser .............................................................. 9 3.2.1 Økonomi ............................................................. 9 3.2.2 Arbeidsmarkedet ................................................... 10 3.2.3 Befolkningsutvikling ................................................ 11 3.2.4 Det økonomiske opplegget for 2011 ............................. 11 3.2.5 Skatt og rammetilskudd 2011-2014 for Aust-Agder fylkeskommune ............................................................ 12 3.3 Tidligere vedtak med konsekvenser for perioden .......................... 12 3.4 Mål og strategi ................................................................... 15 4. ØKONOMIPLAN OG BUDSJETT ....................................................... 18 4.1 Generelt .......................................................................... 18 4.2 Hovedoversikter ................................................................. 18 4.2.1 Oppsummering framlegg .......................................... 18 4.2.2 Hovedtall ............................................................ 22 4.3 Sentrale styringsorganer og fellesutgifter ................................... 25 4.3.1 Mål .................................................................... 25 4.3.2 Utfordringer ......................................................... 25 4.3.3 Hovedtrekk .......................................................... 26 4.3.4 Tiltak/endringer .................................................... 28 4.4 Utdanning ........................................................................ 29 4.4.1 Mål og strategier.................................................... 29 4.4.2 Utfordringer ......................................................... 30 4.4.3 Hovedtrekk .......................................................... 38 4.4.4 Tiltak/endringer .................................................... 43 4.5 Tannhelse ........................................................................ 50 4.5.1 Mål .................................................................... 50 4.5.2 Utfordringer ......................................................... 50 4.5.3 Hovedtrekk .......................................................... 51 4.5.4 Tiltak/endringer .................................................... 52

4.6 Kultur ............................................................................. 53 4.6.1 Mål .................................................................... 53 4.6.2 Utfordringer ......................................................... 53 4.6.3 Hovedtrekk .......................................................... 54 4.6.4 Tiltak/endringer .................................................... 56 4.7 Samferdsel og veg .............................................................. 57 4.7.1 Mål .................................................................... 57 4.7.2 Utfordringer ......................................................... 57 4.7.3 Hovedtrekk .......................................................... 58 4.7.3.1 Kollektivtrafikk ............................................ 58 4.7.3.2 Veg ........................................................... 59 4.7.3.3 Øvrige samferdselsspørsmål.............................. 61 4.7.4 Tiltak/endringer .................................................... 61 4.8 Næring ............................................................................ 63 4.8.1 Mål .................................................................... 63 4.8.2 Hovedtrekk .......................................................... 63 4.8.3 Tiltak/endringer .................................................... 63 4.9 Investering og finansiering..................................................... 66 4.9.1 Byggeprosjekter m.v. .............................................. 66 4.9.2 Fylkesveger .......................................................... 68 4.9.2.1 Eksisterende fylkesveger ................................. 68 4.9.2.2 Nye fylkesveger ............................................ 70 4.9.2.3 Rentekompensasjonsordningen .......................... 72 4.9.3 Samlede utgifter og finansiering i planperioden............... 73 4.9.4 Finansiering av prosjektene i 2011 .............................. 74 4.9.5 Nøkkeltall ............................................................ 74 5. REGIONALT UTVIKLINGSPROGRAM (RUP) .......................................... 75 5.1 Nasjonale føringer for bruk av KRD-midler.................................. 75 5.2 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift .............................................................. 76 5.3 Regionale føringer. Bruk av konsesjonskraftinntekter .................... 76 5.4Regionalt utviklingsprogram Agder (RUP Agder) ............................ 77 5.5 Regionalt utviklingsprogram Aust-Agder (RUP Aust-Agder) ............... 84 5.6 Innspill fra regionale aktører, regioner og kommuner .................... 84 5.7 Fylkesrådmannens forslag til disponeringer i RUP Aust-Agder ........... 87 6. KLIMA, MILJØ OG ENERGI ............................................................ 93 6.1 Mål ................................................................................ 93 6.2 Utfordringer ..................................................................... 93 6.3 Hovedtrekk ....................................................................... 94 6.4Tiltak .............................................................................. 95 6.4.1 Videreføring av tiltak .............................................. 95 6.4.2 Nye tiltak ............................................................ 95 VEDLEGG ................................................................................ 98

1. INNLEDNING Fylkesrådmannen legger med dette frem forslag til økonomiplan 2011–2014 og budsjett 2011. Ved utarbeidelse av forslaget har en lagt til grunn økonomiske rammer for 2011 slik de følger av regjeringens forslag til statsbudsjett for 2011. For resten av planperioden har en forutsatt at fylkeskommunene skal få samme reell vekst i de frie inntektene som i 2011. Begrunnelsen for dette er at fylkeskommunene ikke lenger står overfor en økning i tallet på elever i det videregående skoleverket. Det er også grunn til å regne med en noe strammere økonomisk politikk fra statens side de kommende årene. Forslaget tar utgangspunkt i regionplan Agder 2020. Hovedmålet til regionplanen er å utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både i kystsonen og de indre distriktene. Videre legges det opp til å følge opp de satsinger og hovedprioriteringer som følger av vedtatt økonomiplan 2010–2013 og budsjett 2010. I tillegg har en innarbeidet nye vedtak og føringer både fra sentralt og regionalt hold som har betydning for Aust-Agder fylkeskommune i årene framover. Aust-Agder fylkeskommune er ved inngangen til 2011 i en situasjon hvor de løpende utgifter er større enn inntektene. Det har derfor vært nødvendig å gjennomføre utgiftsreduserende tiltak. Ved utformingen av tiltakene har en tatt utgangspunkt i at fylkeskommunen går inn i en periode med sterk vekst i utgiftene blant annet som følge av utbyggingen av Sam Eyde videregående skole og Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS. Disse utgifter vil være på det høyeste i 2013/2014. Det er forslaget lagt vekt på skjerme tjenestetilbudet i den perioden hvor disse utgiftene er på det høyeste. Av den grunn foreslås blant annet redusert driftsfinansiering av investeringer i fylkesveger og bruk av disposisjonsfond som er bygd opp de siste årene for å møte denne situasjonen. Innenfor disse rammene satses det på å bedre kvaliteten på tjenestetilbudet. Kvalitetsutviklingen har særlig fokus i utdanningssektoren, som er den største virksomheten i fylkeskommunen. Det utføres omfattende arbeid for å redusere frafall i videregående opplæring. Videre arbeides det med formidling av elever som har rett på læreplass. Det gjennomføres systematiske kvalitetskartlegginger blant elever, lærlinger og pedagogisk personale. En vil hele tiden ha fokus på tiltak som kan bidra til å øke kvaliteten og læringstrykket i skolen. Også i de øvrige sektorene arbeides det systematisk med kvalitetsutvikling av tjenestetilbudet. Gode og hensiktmessige skolelokaler er en viktig kvalitetsfaktor. Byggingen av Sam Eyde videregående skole i Arendal er det største enkelttiltaket i den forbindelse. Den nye skolen skal erstatte Strømsbu videregående skole og blir bygget i umiddelbar nærhet av planlagt utbygging av idrettsanlegg i regi av Arendal kommune. Den nye skolen skal tas i bruk høsten 2012. Kostnadsrammen er på 570 mill. kroner. I tillegg kommer kostnader for grunn- og utenomhusarbeid på 70 mill. kroner. Byggearbeidet er i full gang og vedtatt tidsplan følges. På Langsæ skal det gjennomføres en utbygging av Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS. Utbyggingen vil være et spleiselag mellom staten og kommunene i Aust-Agder, samt fylkeskommunen, hvor Arendal kommune og fylkeskommunen vil være de største lokale bidragsyterne. Statsbudsjettet for 2011 klargjorde den statlige tilskuddsramme på 86,8 mill. kroner. Det arbeides nå med sikte på at prosjektet realiseres innen utgangen av 2013.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Innledning

Det legges videre opp til at fylkeskommunen kan styrke sin posisjon som den viktigste regionale utviklingsaktøren i fylket. Dette gjøres bl.a. gjennom fylkeskommunens tjenestetilbud slik det følger av denne planen. Økte konsesjonskraftinntekter gir økte muligheter på dette området. Videre legges det avgjørende vekt på å videreutvikle samarbeidet med kommunene og partnerskapet for øvrig. Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner har en rekke fellestiltak. For 2011 utarbeides det både et felles regionalt utviklingsprogram med Vest-Agder (RUP Agder) og et eget program for Aust-Agder fylkeskommune (RUP AustAgder). Målsettingen er å følge opp Regionplan Agder 2020. Et godt utbygd vegnett er en forutsetning for å få til en felles arbeids-, bolig- og serviceregion. Meget høy kostnadsvekst innen driftskontraktene for drift og vedlikehold av fylkesvegene er en stor utfordring å løse i planperioden. Det er en utfordring å opprettholde kvalitet på vegnettet i en periode med trange økonomiske rammer. Videre legges det opp til oppfølging av arbeidet med planlegging av E18 Arendal-Tvedestrand, samt arbeidet med å sikre videre utvikling av rv 9. Fylkeskommunen vil for øvrig generelt målrette sine virkemidler i et folkehelseperspektiv. Det tas sikte på blant annet å satse på røykeslutt tiltak, kostholdstiltak og tiltak for økt fysisk aktivitet i videregående skoler. Fylkeskommunens satsing innen klima, miljø og energi berører alle virksomheter i AustAgder fylkeskommune og alle som leverer tjenester og varer til fylkeskommunen. For fylkeskommunens egen virksomhet, settes det mål om å redusere utslippene av klimagasser med 90 % innen 2020, i tillegg til høye mål for energieffektivisering og utfasing av elektrisitet og fossil brensel til oppvarming. Utfasing av fyringsolje, reduksjon av klimagassutslipp av fra egen maskinpark og reiser med fly og bil, er blant tiltakene det pekes på i økonomiplanperioden.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Innledning

2. REGIONPLAN AGDER 2020 – MED OVERSKUDD TIL Å SKAPE Gjennom Regionplan Agder 2020 har regionen fått en felles strategisk plan for å samordne og utvikle regionen til en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både i kystsonen og de indre distriktene. Regionplanen erstatter fylkesplanene, og i økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011 vil en legge planens strategiske mål til grunn. Regionplanens hovedsatsingsområder er: • • • • •

Klima: Høye mål – lave utslipp. Det gode livet: Agder for alle. Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap. Kommunikasjon: De viktige veivalgene. Kultur: Opplevelser for livet.

Planen viser at regionen har naturgitte forutsetninger, en beliggenhet og et næringsliv som gir store muligheter for videreutvikling, men også at en har særlige utfordringer innen levekår og likestilling. Det viktigste grepet i planen er økt samhandling – fordi det bare er gjennom fellesskap en kan nå regionens ambisiøse mål. For å synliggjøre de overordnede målene er det beskrevet scenarier knyttet til de enkelte hovedsatsingsområder som viser hvor det er ønskelig at regionen er i 2020. Dette er målbilder som samfunnsbeslutninger kan måles opp mot.

2.1 KLIMA: Høye mål – lave utslipp I 2020 har Agder posisjonen som en internasjonalt ledende region for klimavennlig produksjon og distribusjon av fornybar energi. Dette skjer ved utbygging av ny fornybar energi, og tilrettelegging for kraftutveksling som gir økt leveranse av miljøvennlig energi til kontinentet. Den eksportrettede industrien i Agder fremstår som et globalt forbilde gjennom høy innovasjon når det gjelder klimavennlige produksjonsprosesser, og effektiv energibruk. Klimahensyn er et overordnet krav i alle regionale og lokale samfunnsbeslutninger. En stadig større andel av oppvarmingsbehovet dekkes av andre energibærere enn elektrisitet og fossilt brensel, og utslippene av klimagasser fra transportsektoren er redusert. Klimautfordringen er en dominerende global samfunnsutfordring. Agder har særlige forutsetninger for å bidra til en samfunnsutvikling der en tilpasser seg endringene i klimaet, og reduserer de menneskeskapte klimautslippene. Aust-Agder fylkeskommune må ta sitt ansvar for å løse klimautfordringene og har satt seg høye ambisiøse mål. Regionen har sterke næringer knyttet til energiproduksjon, og ledende forskningsmiljøer for energi- og klimaspørsmål. Det vil være viktig å stimulere til videre vekst og utvikling innen disse næringene, og fylkeskommunen vil i samarbeid med offentlig sektor, akademia og næringslivet bidra med kompetanse og virkemidler til å nå felles mål. Aust-Agder fylkeskommune har tidligere satt seg konkrete mål om å bli klimanøytral. Dette arbeidet vil videreføres og videreutvikles. Regionplanen har et mål om at regionen skal bli et lavutslippssamfunn hvor de samlede utslippene er lavest mulig. For å oppnå dette må en blant annet utnytte energiressursene bedre, redusere transportbehovet, etablere flere energibærere, legge til rette for økt bruk av fornybar energi og stimulere

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Regionplan Agder 2020

teknologiutviklingen. Aust-Agder fylkeskommunen vil kunne være en viktig medspiller i flere prosesser som vil kunne bidra til en slik utvikling.

2.2 DET GODE LIVET: Agder for alle I 2020 er Agder preget av tilflytting og betydelig sterkere vekst i folketallet enn landsgjennomsnittet. Regionen tiltrekker seg ny kompetanse og nødvendig arbeidskraft, og har hatt en vesentlig nedgang av unge på uføretrygd. Arbeidsledigheten er under landsgjennomsnittet, og en økende andel av befolkningen har høyere utdanning. Samtidig har andelen yrkesaktive kvinner økt markert de siste 10 årene. Agder skiller seg ikke lenger negativt ut på levekårsindeksen og likestillingsindeksen. Agder er et godt sted å bo og vokse opp for det store flertallet av innbyggerne, men landsdelen har også utfordringer som en må ta tak i. En viktig utfordring som en må løse i fellesskap er knyttet til at en for stor andel av befolkningen kommer dårlig ut når det gjelder viktige parametre for levekår. Det vil kreve et bredt samarbeid mellom mange aktører å snu en slik utvikling. For fylkeskommunen vil det være viktig å se utfordringene i sammenheng og samordne egne virkemidler som kan bidra til ønsket utvikling med andre sine virkemidler. En målrettet satsing på inkludering og kvalitet i utdanningstilbudet – fra barnehage til universitet – er det viktigste enkelttiltaket som kan utjevne sosiale skiller og bidra til at flest mulig kan etablere seg i arbeidslivet og dermed lykkes med å utvikle sitt eget potensial som aktive og skapende samfunnsborgere. Det vil også være andre viktige områder hvor fylkeskommunen vil kunne ha en viktig rolle. Eksempel på dette kan være innen stedsutvikling, idrett- og friluftsliv, kollektivtransport eller omstillingsprosjekt som sikrer befolkningsvekst og sysselsetting. Fylkeskommunen vil også jobbe aktivt for en positiv utvikling på samfunnsområder hvor en mer har et påvirkningsansvar. Å sikre befolkningen et godt helsetilbud vil være et område som er viktig å følge opp for å nå overordnede mål om det gode liv. Landsdelen har store utfordringer knyttet til likestilling. Det mest synlige eksemplet er relativt lav deltakelse av kvinner i yrkeslivet og svært mange som har deltidsjobber. I likhet med andre deler av landet har en også utfordringer knyttet til forhold som sosiale forskjeller, etnisitet og funksjonsevne. Gjennom systematisk og langsiktig samhandling skal Agder bli et likestilt samfunn med gode levekår som inkluderer alle sørlendinger i det gode liv. Mangfold skal være en styrke for denne landsdelen. Aust-Agder fylkeskommune kan i partnerskap med andre aktører bidra til videreføring av etablerte satsinger og utvikling av nye slik at målsettingene kan nås.

2.3 UTDANNING: Verdiskapning bygd på kunnskap I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom målrettet arbeid på tvers av kommunegrenser og forvaltningsnivåer har Agder lyktes med å heve kvaliteten på alle utdanningsnivåer – fra barnehage til universitet. Alle har tilbud om barnehageplass, grunnskoleresultatene er over landsgjennomsnittet, frafallet i videregående skole er vesentlig redusert, og universitetet og høyskolene gjør seg bemerket både nasjonalt og internasjonalt. Satsing på økt kompetanse og samarbeid har bidratt til fremvekst av en rekke nye gründerbedrifter og et næringsliv som hevder seg i tøff internasjonal konkurranse. Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Regionplan Agder 2020

• • •

Lærelyst er grunnleggende for læring. Læring er grunnleggende for kompetanseutvikling. Riktig kompetanse er grunnleggende for nyskaping i samfunns- og arbeidsliv.

En slik positiv sirkel styrker regionens konkurranseevne gjennom forbedring av levekår, inkludering, næringsutvikling, attraktivitet og kreativitet. Fylkeskommunen har som skoleeier en svært viktig rolle i arbeidet med å bygge en læringskultur som omfatter hele utdanningsløpet fra barnehage til høyskole og universitet, inklusiv etter- og videreutdanning. Målet er å utvikle en kunnskapsregion. I tillegg til å utvikle bredden og basiskunnskapene, må en ha spesielt fokus på de områdene hvor landsdelen allerede er ledende og er forbilder for annen kunnskapsutvikling. Barn og ungdom må få økt sin lærelyst slik at alle gjennomfører et utdanningsløp som gir dem kunnskaper og ferdigheter de trenger for å kunne delta i samfunnet og arbeidslivet på en meningsfull måte.

2.4 KOMMUNIKASJON: De viktige veivalgene I 2020 kan vi konstatere at åpningen av den nye firefeltsvegen mellom Grimstad og Kristiansand i august 2009 var startskuddet for en vellykket samferdselssatsing i Agder. Arbeidet med en sikker motorveg gjennom hele Agder er godt i gang. Utbedring av fylkesvegene har fått et løft, og målrettet trafikksikkerhetsarbeid har gitt positive resultater med reduksjon i de mest alvorlige trafikkulykkene. Kjevik har fått en rekke nye utenlandsruter, og er en flyplass som dekker regionens behov og som er godt rustet for å håndtere ytterligere vekst. Skipstrafikken har økt, og det er en naturlig arbeidsdeling mellom havnene i landsdelen. En fremtidsrettet strategi for jernbaneutvikling i Agder er utarbeidet, og sammenkobling av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen er i gang. Kollektivtrafikk og sykkelbruk har hatt en markert vekst. Fylkeskommunene har fra 2010 fått et utvidet ansvar for å utvikle infrastrukturen ved at ansvaret for riksvegene ble overført fra staten. Fylkeskommunene har nå et samlet ansvar for en stor del av vegnettet. Det blir en stor utfordring å se dette ansvaret i sammenheng med ansvaret en har innenfor kollektivtransport og arealforvaltning. Et tilpasset og velfungerende transportnett og en godt utbygd elektronisk kommunikasjonsinfrastruktur, er en viktig forutsetning for å kunne nå ønsket utvikling. Det er ikke mulig å videreutvikle et konkurransedyktig næringsliv og sikre bosetting på hele Agder uten et effektivt samferdselsnett. Transport- og kommunikasjonsinfrastrukturen må utvikles slik at den blir tilgjengelig, effektiv, forutsigbar, sikker og miljøvennlig. Dersom vegkapitalen skal opprettholdes må det brukes mer ressurser til drifts- og vedlikeholdsoppgaver på vegnettet. En hovedutfordring blir å sikre økonomiske virkemidler både til dette og til nødvendige investeringer for å kunne videreutvikle infrastrukturen. Det er også en stor utfordring å utvikle kollektivtransporten videre slik at den kan dekke etterspørselen både i distriktene og i de mer tett befolkede områdene av fylket. Med de ambisiøse målene som er for å redusere klimagassutslippene må en for fremtiden få en arealpolitikk som bidrar til å redusere transportbehovet. Fylkeskommunen må ta en aktiv rolle i slike prosesser i dialog med kommunene. En større andel av transportbehovet må i tett befolkede områder dekkes av kollektive transportmidler.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Regionplan Agder 2020

2.5 KULTUR: Opplevelser for livet I 2020 er det regionale kulturlivet preget av mangfold og skaperkraft. Det er skapt en rekke nye arbeidsplasser i kulturbaserte næringer. Kultursatsingen har skapt trivsel, styrket den regionale identiteten og bidratt til å gjøre landsdelen enda mer attraktiv. Regionale kulturbygg i landsdelen har gitt betydelige ringvirkninger i forhold til både utvikling og livskvalitet. Festivalmangfoldet i Agder er større enn noensinne, samtidig som de største musikkfestivalene har blitt nasjonale begivenheter med helårsdrift og god økonomi. De regionale museumssatsingene har ført til markert publikumsvekst. Kultur- og idrettsliv har gode vilkår, blant annet gjennom nye og moderne anlegg en rekke steder i regionen. Kulturaktivitet og gode kulturelle opplevelser gir trivsel, tilhørighet og mestringsfølelse. Det kulturelle mangfoldet i Aust-Agder har økt med en voksende innvandrerbefolkning. Nye impulser og uttrykk skaper bedre grunnlag for identitet, toleranse og utvikling. Landsdelens kulturinstitusjoner er spydspisser i utviklingen. Skal en få det beste ut av potensialet i det regionale kulturlivet, må ressursene koordineres og kompetansen i landsdelen utnyttes i et samspill mellom alle relevante aktører. Utbyggingen av Kulturhistorisk senter på Langsæ vil gi regionen en unik mulighet til både å ta vare på historien og samtidig formidle den. På samme måte som klyngedannelser i næringslivet skaper større muligheter for alle, bidrar også sterke kulturklynger til mer nyskaping, vekst og utvikling av markeder. Regionen må dyrke disse suksessfaktorene. Det vil danne grunnlaget for vekstkraftige fagmiljøer. Dette vil igjen føre til kompetanseutvikling og næringsutvikling innenfor kulturog kulturbaserte næringer – som også vil bidra til nyetableringer og vekst i reiselivet og næringslivet for øvrig. Et særtrekk ved kulturlivet i Agder er mangfoldet av festivaler. Blant disse festivalene finner vi begivenheter som har betydning både nasjonalt og internasjonalt, men vi finner også et mangfold av mindre arrangementer som både aktiviserer arrangører og lokalsamfunn. Å utvikle og tilrettelegge idrettsarenaer som imøtekommer både lokale, regionale og nasjonale behov vil være viktige tiltak for å nå overordede mål. Fylkeskommunen har en viktig rolle i å samordne tiltak og tilrettelegge gjennom forvaltning av spillemidler og andre regionale virkemidler.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Regionplan Agder 2020

3. UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER 3.1 Utviklingstrekk Utviklingen etter 2000 har vært sterkt preget av endringer i oppgavefordelingen. Den viktigste og største endringen var overføringen av ansvaret for spesialisthelsetjenesten fra fylkeskommunene til staten. Denne endringen fant sted med virkning fra 2002 og resulterte i mer enn en halvering av budsjettet og antall ansatte. Fra 2003 ble den såkalte ansvarsreformen gjennomført. Dette innebar en desentralisering av midlene i regional- og distriktspolitikken til fylkeskommunene. I 2004 ble ansvaret for rusmiddelmisbrukeromsorgen og fylkesbarnevernet også overført til staten. I forbindelse med forvaltningsreformen overtok fylkeskommunene fra 1. januar 2010 i all hovedsak ansvaret for det øvrige riksvegnettet. I tillegg er det overført ansvar for oppgaver blant annet knyttet til akvakulturforvaltning, miljø- og landbruksområdet og fagskoler. Disse endringene innebærer at fylkeskommunene har fått større fokus på rollen som regional utviklingsaktør. Fortsatt har fylkeskommunene ansvar for en rekke viktige tjenester til befolkningen slik som videregående opplæring, tannhelse, kollektivtransport og fylkesveger, samt på en rekke områder innenfor kultursektoren. I figuren som følger vises utviklingen i netto driftsresultat. Netto driftsresultat er sum driftsinntekter fratrukket driftsutgifter i sektorene, netto renteutgifter og avdrag på lån. Denne resultatstørrelsen sier noe om resultatet av årets drift. Figuren som følger viser utviklingen i netto driftsresultat i perioden 2000 til 2009. Netto driftsresultat

60,0

Mill. kroner

40,0 20,0 0,0 -20,0 -40,0 -60,0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 År

Dersom en tar netto driftsresultat i prosent av netto driftsinntekter får en netto resultatgrad. Figuren som følger viser utviklingen i netto resultatgrad for Aust-Agder fylkeskommune og fylkeskommunene sett under ett for perioden 2000 til 2009.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Utviklingstrekk og rammebetingelser

Netto resultatgrad 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % -2,0 % -4,0 % 2000

2001

2002

2003

2004

2005

Aust-Agder

2006

2007

2008

2009

Landsgjennomsnitt

Som en ser av figuren resultatgraden for 2009 for Aust-Agder fylkeskommune lavere enn den har vært på mange år. Aust-Agder fylkeskommune i perioden fra 2005-2008 hatt en netto resultatgrad som er bedre enn gjennomsnittet og høyere enn 3 % som er målet på sunn økonomi. For 2009 er resultatet på 0,3 %. Det er langt svakere enn tidligere og lavere enn landsgjennomsnittet. Det svake resultatet for 2009 er en klar indikasjon på de økonomiske utfordringene fylkeskommunen står over for blant annet som følge av realisering av Sam Eyde videregående skole. Når det gjelder vedtatt budsjett for 2010 tok det utgangspunkt i fylkeskommunens økonomiske situasjon pr. oktober 2009 med de inntektsrammer som fulgte av regjeringens forslag til statsbudsjett for 2010. Sammenlignet med vedtatt budsjett har det funnet sted en rekke endringer i løpet av året. De vesentligste endringene som forverrer den økonomiske situasjon er: • • • • • • • • • • • • • •

økte pensjonskostnader KLP 1 mill. kroner, økte utgifter til lønnsoppgjør med 4,3 mill. kroner, økte utgifter til renter og avdrag på lån med 1,7 mill. kroner, økte utgifter til lærlinger på 1,4 mill. kroner, mindre inntekter med 0,7 mill. kroner rentekompensasjon skoleanlegg, økte utgifter klasseoppsett med 0,9 mill. kroner, økte utgifter i forbindelse med ny tannhelseplan med 0,8 mill. kroner, økte utgifter kollektivtransport samlet sett med 1,3 mill. kroner, økte utgifter til Arendal kulturhus med 0,5 mill. kroner, økte leiekostnader til videregående skoler med 0,1 mill. kroner, økte utgifter til felles IKT prosjekt med 0,3 mill. kroner, økte utgifter til gjesteelever helsefagskole med 0,14 mill. kroner økte utgifter til merverdiavgift til elevPCer med 0,4 mill. kroner, økte utgifter til utstyr helsenett med 0,3 mill. kroner.

De vesentligste endringene som forbedrer den økonomiske situasjonen er:

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Utviklingstrekk og rammebetingelser

• • • • • • • •

økt skatt og rammetilskudd med 3,6 mill. kroner, tilbakeføring av overskudd – KLP med 1,3 mill. kroner, innsparing IKT- utgifter med 2,0 mill. kroner, reduserte kostnader til tilskudd til lærebedrifter med 1,7 mill. kroner, reduserte kostnader til seniortiltak med 0,15 mill. kroner, reduserte kostnader til gjesteelevsoppgjør med 1 mill. kroner, reduserte kostnader voksenopplæring med 0,45 mill. kroner, reduserte kostnader overtallighet med 0,75 mill. kroner.

Det framgår av rapporten for 2. tertial at en vil få problemer med å få balanse i 2010regnskapet uten å bruke av disposisjonsfondet.

3.2 Rammebetingelser 3.2.1 Økonomi Hele 2010 har vært preget av ettervirkningene av finanskrisen. Dette innebærer at det fortsatt er knyttet usikkerhet til den økonomiske utviklingen både i norsk økonomi og ikke minst i verdensøkonomien. Omtalen i dette avsnittet er basert på Nasjonalbudsjettet 2011. Finanskrisen førte til det sterkeste tilbakeslaget for den internasjonale økonomien siden andre verdenskrig. Fra andre halvår 2009 har aktiviteten vært på vei opp igjen. Oppgangen ventes å fortsette også neste år. Mange industriland må imidlertid stramme inn på grunn av den statsfinansielle situasjonen. Dette skaper en stor usikkerhet knyttet til styrken i veksten. Det ligger nå an til en BNP-vekst på 3,0 % både 2010 og 2011 for Norges viktigste handelspartnere. Selv om det nå ser ut til at en har passert toppen er arbeidsledigheten hos Norges handelspartnere fortsatt svært høy. Dette stiller også den økonomiske politikken overfor store utfordringer i mange industriland. Norsk økonomi har klart seg bedre enn de fleste økonomier gjennom finanskrisen. Etter et betydelig fall i fastlandsøkonomien 4. kvartal 2008 og 1. kvartal 2009 tok den økonomiske aktiviteten seg opp igjen fra 2.kvartal 2009. Vekst i privat og offentlig konsum, og etter hvert også i eksporten av tradisjonelle varer har bidratt til å trekke aktiviteten opp. Det private konsum har imidlertid utviklet seg noe svakere enn forventet. Økt forbrukertillit, forholdsvis god inntektsvekst, lave renter og lav arbeidsledighet trekker i retning av at konsumveksten tar seg opp framover. Sysselsettingen i Norge falt som et resultat av tilbakeslaget i kjølvannet av finanskrisen. Nedgangen stoppet imidlertid opp høsten 2009. Lønnsveksten ligger an til å bli 3¼ % i 2010. En fortsatt usikker markeds- og lønnsomhetssituasjon for store deler av konkurranseutsatt sektor og lav lønnsvekst i konkurrentlandene trekker i retning av et relativt moderat lønnsoppgjør i 2011. Nasjonalbudsjettet ligger til grunn en lønnsvekst på 3 ¼ % i 2011. Samlet sett anslås BNP for fastlands-Norge å øke med ca. 1,7 % i 2010. Det er 0,4 % prosentpoeng lavere enn anslaget i Revidert nasjonalbudsjett 2010. For 2011 forventes en vekst i BNP for fastlands-Norge på 3,1 %. Det er en oppjustering på 0,4 prosentpoeng siden Revidert nasjonalbudsjett 2010. Styrkingen av kronen gjennom 2009 og lav inflasjon internasjonalt slår nå ut i lavere priser på importerte konsumvarer. Konsumprisindeksen anslås å øke med 2,5 % i 2010 og 13/4 % i 2011.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Utviklingstrekk og rammebetingelser

Det norske rentenivået har vært stabilt i 2010. Norges Banks styringsrente er kun justert en gang i 2010 med en økning 0,25 prosentpoeng. Ved utgangen av september var denne på 2 %. Anslagene til Norges Bank for framtidig rentenivå viser at renten gradvis vil øke mot et mer normalt nivå noen år fram i tid.

3.2.2 Arbeidsmarkedet Sysselsettingsveksten i Norge var rekordhøy de siste årene fram til 2008. Etter en oppgang på 300 000 personer gjennom de foregående fem årene gikk sysselsettingen ned med nærmere 40 000 personer fra 3. kvartal 2008 til 3. kvartal 2009. Nedgangen i aktiviteten i fastlandsøkonomien har slått ulikt ut i de enkelte næringene. Deler av industrien, bygg og anlegg samt innen varehandel har sysselsettingen falt relativt kraftig. Samtidig har sysselsettingen i offentlig sektor fortsatt å øke, noe som har motvirket den samlede nedgangen i sysselsettingen. Det siste halve året har arbeidsmarkedet vist klare tegn til å stabilisere seg. Fallet i sysselsettingen stoppet opp mot slutten av 2009 og ledigheten antas å holde seg forholdsvis stabil rundt 3 ½ % i 2010 og 2011. Sterkere vekst i den økonomiske aktiviteten i andre halvdel av 2010 og i 2011 tilsier at sysselsettingen vil stige framover. 71 400 personer er registrert som helt ledige hos NAV, og det tilsvarer en arbeidsledighet på 2,8 % på landsbasis. Tallene viser en økning i antall helt ledige den siste tiden. Økningen må sees i sammenheng med at det var færre som deltok på arbeidsmarkedstiltak sammenlignet med samme tid i fjor, og at etterspørselen etter arbeidskraft holder seg på et lavt nivå. Ledigheten har i løpet av det siste året økt mest for unge kvinner. Det er nå 15 % flere ledige kvinner under 30 år enn for ett år siden, mens for menn i samme aldersgruppe er ledigheten uforandret. Ledigheten er lavest for kvinner mellom 50 og 59 år med 1,3 % og høyest blant menn mellom 20 og 24 år med 5,9 %. Andelen helt arbeidsledige i Aust-Agder har gått noe ned den siste tiden, men med 3,3 % arbeidsledige ligger Aust-Agder fortsatt over landsgjennomsnittet. I Setesdal er arbeidsledigheten på 2,0 %. Setesdal har den laveste ledigheten i Aust-Agder, hvor Bykle med sine 1,2 % er den kommunen i Aust-Agder med lavest ledighet. I vestre del av fylket med kommunene Grimstad, Lillesand og Birkenes er 2,9 % helt ledige. Birkenes kommune har den laveste ledigheten med 2,0 %. Østregionen har flest helt ledige i fylket med 3,7 %. Risør kommune har høyest ledighet i fylket med 4,6 %. Arendal, Froland og Åmli følger tett på med en samlet ledighet på 3,6 %. Hittil i år har NAV Aust-Agder registrert en tilgang på 4 629 stillinger, hvilket er en økning på 13 % sammenliknet med samme periode i fjor. Det er først og fremt innenfor helse, pleie og omsorg hvor etterspørselen øker mest. Antall stillinger innen denne yrkesgruppen har økt med 48 % hittil i år, sammenliknet med samme periode i fjor. Også innen barne- og ungdomsarbeid er tilgangen større enn i fjor, med 41 % flere stillinger.

3.2.3 Befolkningsutvikling Befolkningsutviklingen i Aust-Agder vil ha stor betydning for etterspørselen etter de tjenester som fylkeskommunen produserer. Folketallet i Aust-Agder pr. 1. januar 2010 var

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Utviklingstrekk og rammebetingelser

108 499. Aust-Agder har hatt nokså lik befolkningsvekst med landsgjennomsnittet. I 2009 hadde Aust-Agder en vekst på 1,06 %, mens landet hadde en vekst på 1,23 %.

3.2.4 Det økonomiske opplegget for 2011 I statsbudsjettet for 2011 legges det opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på 5,7 mrd. kroner i 2011. Den reelle veksten i de frie inntektene er på 2,75 mrd. kroner. Av disse vil fylkeskommunene få 200 mill. kroner. Veksten i de frie inntektene må blant annet sees i sammenheng med at den demografiske utviklingen antas å medføre økte utgifter for kommunesektoren i 2011. Beregninger utført av Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) indikerer at kommunesektoren kan få merutgifter i 2011 på om lag 2,6 mrd. kroner knyttet til den demografiske utviklingen dersom gjennomsnittskostnadene i tjenesteytingen holdes konstant. Av de samlede merutgiftene knyttet til den demografiske utviklingen anslås det at ca. 180 mill. kroner gjelder fylkeskommunene. Kommunesektorens skatteinntekter i 2010 ble oppjustert med 800 mill. kroner fordelt med om lag 650 mill. kroner på kommunene og om lag 150 mill. kroner på fylkeskommunene i forhold til revidert nasjonalbudsjett. Disse økte skatteinntektene videreføres ikke til 2011. Det økonomiske opplegget overfor fylkeskommunene er i 2011 preget av svært få endringer. I rammetilskuddet for 2011 er den midlertidige ekstrabevilgningen til økt tilskudd til lærebedrifter innarbeidet med 195 mill. kroner for fylkeskommunene samlet. Regjeringen vil vurdere å innføre en ny ordning for finansiering av nye landslinjetilbud fra 2012. Det blir vurdert å inkludere landslinjeordningen i trekk- og korreksjonsordningen for statlige og private skoler. Dette innebærer at nye landslinjetilbud blir finansiert gjennom trekk i rammetilskuddet til fylkeskommunene, og at kostnadene i hovedsak blir fordelt til fylkeskommunene med elever på landslinjene. Det blir lagt opp til at fylkeskommunene skal bli hørt før endelig vedtak om nye landslinjetilbud blir fattet. Regjeringen vil komme nærmere tilbake til dette i forbindelse med kommuneproposisjonen for 2012. Tilskuddet til helsefagskoler er på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett og vil i 2011 fortsatt være en øremerket ordning. På utdanningsområdet inviterer staten alle fylkeskommunene til et målrettet samarbeid for å øke gjennomføringen i videregående opplæring gjennom prosjektet NY GIV. Målet er en bedre koordinert og forsterket innsats mellom aktørene i grunnopplæringen. Det er avsatt 175 mill. kroner til prosjektet til følgende satsingsområder: • økt kvalitet på ungdomstrinnet • tilrettelegging for overgang til videregående opplæring • bedre yrkesretting av videregående opplæring Hoveddelen av midlene vil gå til tiltak i kommunen og fylkeskommunene. Bevilgningen til distrikts- og regionalutviklingstiltak er økt med 63,55 mill. kroner til 1 552,35 mill. kroner. kroner. Lønns- og prisveksten i kommunesektoren anslås til 2,8 %. Denne deflatoren beregnes med utgangspunkt i en forventet lønnsvekst på 3,25 % og en prisvekst på varer og tjenester på 1,8 %. I nasjonalbudsjettet anslås veksten i konsumprisindeksen til å bli 2,5 % i 2010 og 1 3/4 % i 2011.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Utviklingstrekk og rammebetingelser

3.2.5 Skatt og rammetilskudd 2011–2014 for Aust-Agder fylkeskommune Fra budsjettåret 2010 er det innbyggertallet pr. 1. juli året før det aktuelle budsjettår som skal benyttes ved beregning av rammetilskuddet det enkelte år. Det er særlig utviklingen i aldersgruppen 16-18 år som har betydning. En har lagt befolkningsframskrivinger fra Statistisk sentralbyrå (SSB) til grunn ved beregningene. Tabellen nedenfor viser utviklingen i antall 16-18 åringer for landet som helhet og for Aust-Agder.

Landet Aust-Agder

2011 2012 2013 2014 Antall Økn. i % Antall Økn. i % Antall Økn. i % Antall Økn. i % 192 419 -0,4 % 192 937 0,3 % 193 249 0,2 % 194 666 0,7 % 4 595 0,3 % 4 558 -0,8 % 4 516 -0,9 % 4 541 0,6 %

Det framgår av tabellen at Aust-Agder fylkeskommune har en sterkere vekst fra 2010 til 2011 enn landet forøvrig. Videre har Aust-Agder en reduksjon fra 2011 til 2012 og fra 2012 til 2013, mens landet har en liten vekst. I 2014 har Aust-Agder en vekst omtrent som landet forøvrig, men noe sterkere. Med utgangspunkt i befolkningsframskrivingene fra SSB har fylkesrådmannen foretatt nye beregninger for skatt og rammetilskudd for økonomiplanperioden 2011-2013. En har ved beregningene forutsatt en reell vekst i frie inntekter for fylkeskommunene på 200 mill. kroner i 2011 i tråd med statsbudsjettets forutsetninger. For årene 2012-2014 har en lagt til grunn en reell vekst i frie inntekter på 200 mill. kroner. Veksten er 100 mill. kroner lavere enn det en la til grunn i økonomiplan 2010-2013. Forutsetningene ovenfor gir følgende beregnede inntekter for Aust-Agder fylkeskommune (løpende priser): (tall i hele tusen kroner) Skatt Rammetilskudd Sum

2011 461 600 652 000 1 113 600

2012 476 100 668 400 1 144 500

2013 491 400 692 500 1 183 900

2014 507 600 714 300 1 221 900

Ved beregningene har en tatt utgangspunkt i de statlige lønns- og prisforutsetningene for 2011. For resten av planperioden har en lagt til grunn en deflator (samlet pris- og lønnsvekst) på 2,8 %.

3.3 Tidligere vedtak med konsekvenser for perioden Fylkeskommunens utgifter er i stor grad en konsekvens av tidligere vedtak. Utgiftsnivået for 2010 videreføres dersom man ikke iverksetter tiltak. Som et ledd i arbeidet med økonomiplan og budsjett har fylkesrådmannen sett nærmere på hvilke bindinger som ligger på utgiftssiden ved videreføring av eksisterende virksomhet. Videre er de økonomiske konsekvensene av politiske vedtak m.v. innarbeidet.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Utviklingstrekk og rammebetingelser

Grunnbudsjett (løpende priser, hele 1.000 kroner)

Budsjett 2011

2012

Økonomiplan 2013

2014

Skatteinntekter

461 600

476 100

491 400

507 600

Rammetilskudd

652 000

668 400

692 500

714 300

Andre generelle statstilskudd

5 700

9 400

13 300

15 400

Tilbakeført overskudd, KLP

2 000

1 121 300

1 155 900

1 199 200

1 239 300

32 800

41 100

46 800

50 600

800

1 087 700

1 114 000

1 151 600

1 187 900

1 041 900

1 070 700

1 100 000

1 128 800

53 000

1 000

1 095 900

1 124 700

1 154 000

1 182 800

-8 200

-10 700

-2 400

5 100

Sum frie disponible inntekter Netto finansutgifter Netto avsetninger (forsikringsfond) Til fordeling drift Fordelt slik: Virksomheter og tjenester Driftsfinansiering investeringer fylkesveg Egenkapitalinnskudd, KLP Sum fordelt drift Til disposisjon

Det framgår av tabellen at en har en underdekning på 8,2 mill. kroner i 2011, 10,7 mill. kroner i 2012, 2,4 mill. kroner i 2013. I 2014 har en 5,1 mill. kroner til disposisjon. Forutsetninger for skatt og rammetilskudd er omtalt tidligere, og gjentas derfor ikke her. Det vises til nærmere omtale i kap. 3.2. Låneopptakene til Sam Eyde videregående skole er innarbeidet i grunnbudsjettet. Renteutgiftene er beregnet ut i fra en rente på 3,0 % i 2011, 3,75 % i 2012 og 4,5 % i resten av årene i planperioden. Rente- og avdragsutgifter som følger av nye prosjekter og låneopptak er en del av tiltaksdelen i økonomiplanen og budsjettet. En forventer en nedgang i likviditetsbeholdningen når ubundet investeringsfond belastes under byggingen av Sam Eyde videregående skole. Teknisk har en innarbeidet renteinntektene med utgangspunkt i en kontantbeholdning på 265 mill. kroner i 2011, 240 mill. kroner i 2012, 228 mill. kroner i 2013 og 217 mill. kroner i 2014. Videre har en innarbeidet renteinntekter og -utgifter som følger av opptak av lån for videre utlån til Aust-Agder Vegfinans AS, Setesdal Vegfinans AS, Kollektivterminalen as, Fylkeshuset AS og Billettering as. Disse påvirker ikke balansen. Konsekvensene av kjente lønnsoppgjør er beregnet og lagt til i rammene. Når det gjelder pensjonspremier har en for Statens pensjonskasse (SPK) lagt til grunn en premiesats på 12,48 % for hele økonomiplanperioden. Dette er en nedgang på 1,70 % sammenlignet med 2010. Endringen innebærer reduserte kostnader med om lag 5,3 mill. kroner hvert av årene i hele økonomiplanperioden. Reguleringspremien i Kommunal landspensjonskasse (KLP) antas å bli lavere for 2011 enn i 2010. Dette har sammenheng med nytt reguleringsprinsipp som innebærer totalt sett lavere reguleringskostnader, og dermed lavere reguleringspremie. For fellesordningen er det lagt til grunn en premiesats på 15 % i 2011, mot 16,9 % i 2010. For ordningen for folkevalgte er premiesatsen på 39,6 % i 2011, mot 44,3 % i 2010. Endringene innebærer en reduksjon i kostnader med 3,5 mill. kroner hvert år.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Utviklingstrekk og rammebetingelser

De senere årene har KLP besluttet å tilbakeføre deler av de regnskapsmessige overskuddene til kundenes premiefond. En har lagt til grunn at dette også vil bli gjort for hele økonomiplanperioden. Dette er innarbeidet med 2,0 mill. kroner. Videre har KLP de senere årene krevd inn egenkapital for å styrke selskapets soliditet. Dette er nærmere omtalt i kapittel 4.9 Investeringer/finansiering, da egenkapitalinnskuddet skal føres i investeringsregnskapet. Avsetningen er på 1,0 mill. kroner hvert år. I tillegg er det en rekke enkelt forhold som er innarbeidet. De viktigste er omtalt under. Det er lagt inn utgifter til kommune- og fylkesvalg i 2011, samt stortingsvalg i 2013. Videre er det lagt inn økning i kontingenten til KS og Agderrådet. Det er justert for helårskonsekvensen av klasseoppsettet, slik at det er antall klasser igangsatt høsten 2010 som er lagt til grunn. Utgifter til overtallighet er i grunnbudsjettet innarbeidet med en reduksjon med 0,8 mill. kroner sammenlignet med 2010. Det er innarbeidet 5,25 mill. kroner. Videre har en justert for endringer som følger av endringer i leieavtaler. Det er innarbeidet 3 mill. kroner til kjøp av utstyr ved skolene i hele planperioden. Videre er det innarbeidet 7,4 mill. kroner til gratis læremidler. I tråd med tidligere vedtak er det lagt inn midler til elevPC-er, slik at alle elever som starter i Vg1 høsten 2011 får PC. Videre er det i 2010 er det skjedd endringer i forhold til merverdiavgiftsordningen for elevPCer, noe som innebærer økte utgifter med om lag 700 000 kroner. Bevilgningen til voksenopplæring er videreført på samme nivå som i 2010, dvs. 7,9 mill. kroner. Tilskudd til lærebedrifter, samt avvikling av fag- og svenneprøver er innarbeidet i samsvar med det som ligger til grunn i økonomiplan 2010-2013. I tillegg kommer ekstra statstilskudd innarbeidet i statsbudsjettet for 2011 på 4,6 mill. kroner. Fylkestinget vedtok i sak 13/2010 å gjøre stillingen som elev- og lærlingombud fast. Samtidig ble det vedtatt å utvide stillingen fra 60 % til 100 %. Denne utvidelsen er innarbeidet i grunnbudsjettet. Innen tannhelse er det gjort endring som følge tannhelseplanen som ble vedtatt av fylkestinget i sak 12/2010. Det innebærer årlige utgifter med 820 000 kroner. Ved behandling av økonomiplan 2009-2012 vedtok fylkestinget at takstene innen tannhelse skal justeres med deflatoren som følger av statsbudsjettet hvert år og en har innarbeidet dette. Videre er utgifter som følge av tilkobling til Norsk Helsenett innarbeidet med 450 000 kroner per år. På kulturområdet er det kun gjort mindre endringer. En har innarbeidet Ønskebok i samsvar med fylkesutvalgets vedtak i sak 137/2010 ”Ønskebok – drift av nasjonalt nettsted for litteraturformidling”. Videre er økt tilskudd til Agder Teater som følge av økt tilskudd i statsbudsjettet 2011 innarbeidet med i underkant av 0,5 mill. kroner. Også andre økninger som følger av økningene i statsbudsjettet er innarbeidet. På samferdselsområdet medfører avtalene med rutebilselskapene at overføringene fra fylkeskommunen til selskapene skal indeksreguleres basert på indekser for lønn og drivstoff, samt konsumprisindeksen. Dette medfører at endelig tilskudd for 2011 ikke kan fastsettes før tidlig høst 2011 når indeksene foreligger. I følge avtalene skal partene hvert år bli enige om en foreløpig justering av godtgjørelsen. I grunnbudsjettet er det innarbeidet en foreløpig justering etter lønns- og prisforutsetningen i Statsbudsjettet på 2,8 %. Det knytter seg ut fra ovenstående en usikkerhet til størrelsen på fylkeskommunens

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Utviklingstrekk og rammebetingelser

overføringer til rutebilselskapene. Takstene er økt med 5 % per år i samsvar med vedtatt økonomiplan 2010-2013. Transporttjenesten for funksjonshemmede er korrigert med statsbudsjettets deflator for lønns- og prisvekst i kommunal sektor.

3.4 Mål og strategi De overordnede målene for Aust-Agder fylkeskommune er: Aust-Agder fylkeskommune • skal i samarbeid med kommunene være en hovedaktør i utviklingen av fylket. • har som mål å gi et fremtidsrettet og kvalitetsmessig riktig tjenestetilbud i forhold til befolkningens behov og i tråd med nasjonale føringer. • skal ha en åpen og fleksibel organisasjon som kan tilpasses endringer i befolkningens behov, nasjonale føringer og andre større endringer i rammebetingelsene. • har som mål å stimulere til deltakelse fra befolkningen, kommunene og frivillige organisasjoner i arbeidet med utviklingen av fylket og det fylkeskommunale tjenestetilbud. • skal ha en faglig velutviklet organisasjon der en gjennom de ansattes engasjement og kompetanse legger vekt på fremtidsrettede og kvalitetsmessig gode løsninger. Ved utarbeiding av økonomiplanen har fylkesrådmannen lagt opp til et samlet økonomisk opplegg som over tid kan bidra til: • • • • • •

en sunn økonomisk tilpasning som legger forholdene til rette for bygging av Sam Eyde videregående skole og en utbygging av et kulturhistorisk senter på Langsæ, en bedring av kvaliteten på tjenestetilbudet, en positiv profilering av fylkeskommunen, en styrket posisjon som regional utviklingsaktør, økt satsing på miljø- og energitiltak, økt satsing på folkehelse.

Fylkesrådmannens forslag til økonomiplan 2011-2014 tar utgangspunkt i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2011. En har videre forutsatt samme reelle inntektsvekst for fylkeskommunene i perioden 2012-2014 som i 2011. Elevtallsutviklingen i det videregående skoleverket tilsier også at fylkeskommunene må forvente moderat inntektsvekst i denne planperioden. Det er også grunn til å regne med noe strammere økonomisk politikk fra statens side i årene fremover. Fylkeskommunen er ved inngangen til 2011 i en situasjon hvor de løpende utgiftene er høyere enn inntektene. Som det går frem av forrige kapittel innebærer dette at en har et salderingsproblem før tiltak i 2011, 2012 og 2013. Dette beløper seg til 8,2 mill. kroner i 2011, 10,7 mill. kroner i 2012 og 2,4 mill. kroner i 2013. I 2014 har en et positivt handlingsrom på 5,1 mill. kroner. Ved vurdering av disse tallene må en ta hensyn til at en på inntektssiden har innarbeidet konsekvensene av elevtallsutviklingen. De tilhørende utgiftene er det imidlertid ikke tatt hensyn til. Det vil bli egne tiltak i økonomiplanen. Videre er det tatt hensyn til de økte utgiftene som følger av vedtakene om å bygge Sam Eyde videregående skole. Skolen skal stå ferdig høsten 2012 og innebærer et betydelig økonomisk løft for fylkeskommunen. Renter og avdrag knyttet til bygging av skolen vil i 2014, som er det året med høyest belastning, beløpe seg til omlag 32 mill. kroner. Ved

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Utviklingstrekk og rammebetingelser

beregningene har en tatt hensyn til en egenkapital på 40 mill. kroner. Realisering av kulturhistorisk senter på Langsæ vil forsterke dette bildet. Med et slikt økonomisk bilde er det begrenset rom for nye tiltak uten at det gjennomføres utgiftsreduserende tiltak av minst samme størrelsesorden. I tilegg er det slik at fylkeskommunen i denne planperioden står over for flere forhold hvor en må gjøre regning med sterk kostnadsvekst uten at en i vesentlig grad kan påvirke denne utviklingen. Det er særlig to forhold som peker seg ut. Det ene er kostnader knyttet til klasseoppsettet som øker med 2,7 mill. kroner i 2012 stigende til 8,3 mill. kroner i 2014. Utviklingen her er i all hovedsak bestemt av elevtallsutviklingen, oppfyllingen i klassene og de rettigheter den enkelte ungdom har. Det andre forholdet er inngåelse av nye driftskontrakter for drift og vedlikehold av fylkesog riksveger. De avtaler som Statens vegvesen har inngått eller vil inngå innbærer en kostnadsøkning på 2,6 mill. kroner i 2011 stigende til 19,8 mill. kroner i 2014. Dette vil være avtaler som fylkeskommunen er forpliktet til å følge opp. I forslag til statsbudsjett for 2011 er denne kostnadssøkingen kompensert for riksvegene. Fylkeskommunen vil imidlertid ikke få slik kompensasjon. Ved inngangen til 2011 er disposisjonsfondet på i underkant av 50 mill. kroner. Siktemålet med dette fondet er at det kan disponeres inn i driften i de årene hvor rente- og avdragsbelastningen for Sam Eyde videregående skole og utgiftene til nytt kulturhistorisk senter på Langsæ er på det høyeste. Ved bruken av disposisjonsfondet er det viktig å være klar over at en først i 2014/2015 vil få full virkning av de økte kostnadene knyttet til disse prosjektene. Det legges derfor opp til at det er 25 mill. kroner igjen på disposisjonsfondet ved utløpet av 2014. En sunn økonomi tilsier at en bør legge opp til en viss driftsfinansiering av investeringene. I likhet med tidligere år har en derfor i fylkesrådmannens forslag til økonomiplan lagt opp til at inntektene fra merverdiavgiftskompensasjon på investeringer i sin helhet benyttes til redusert låneopptak. Dette er også i samsvar med de endringene i regnskapsføringen av merverdiavgiftskompensasjon som innføres gradvis fra 2010. Forvaltningsreformen som ble gjennomført i 2010 innebar bl.a. at staten i rammetilskuddet fra 2010 har innarbeidet midler til investeringsformål. Disse midlene er knyttet opp til investeringer i de nye fylkesvegene. For Aust-Agder fylkeskommunen beløper dette seg til 57 mill. kroner. Hensynet til en langsiktig sunn økonomisk tilpasning tilsier at disse midlene bør gå til driftsfinansiering av investeringer. Slik den økonomiske situasjonen er vil fylkesrådmannen ikke tilrå en videreføring av denne strategien fullt ut. En har derfor foreslått å redusere driftsfinansieringen dels for å møte den sterke kostnadsøkingen i driftskontraktene for fylkesveger, dels for å kunne møte annen kostnadsvekst og dels for å kunne skjerme fylkeskommunens tjenestetilbud for øvrig. Driftsfinansieringen i dette planforslaget er redusert til 48 mill. kroner i 2011, 30,5 mill kroner i 2012, 28 mill. kroner i 2013 og 32,5 mill. kroner i 2014. På investeringsbudsjettet er det byggingen av Sam Eyde videregående skole som dominerer. Når det gjelder investeringer i fylkesveger har fylkesrådmannen i sitt forslag lagt opp til et redusert nivå sammenlignet med vedtatt handlingsprogram. I forslaget til økonomiplan har en redusert investeringsrammene med samme beløp som kostnadsøkningen i driftskontraktene. På den måten opprettholdes den samlede bevilgningen til fylkesveger. Dersom investeringsnivået fra handlingsprogrammet blir opprettholdt, vil det føre til økte utgifter til renter og avdrag.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Utviklingstrekk og rammebetingelser

I 2011 vil Aust-Agder fylkeskommune disponere 32 mill. kroner fra KRD til distrikts- og regionalutviklingstiltak. Når det gjelder konsesjonskraftinntektene er de anslått til 68,2 mill. kroner. Dette innebærer at en til sammen disponerer 100,2 mill. kroner til regionale utviklingstiltak. Det er en økning på 23,9 mill. kroner sammenlignet med 2010. Avtalen med kommunene om Konsesjonskraftfondet for Aust-Agder IKS innebærer at fylkeskommunen i en tiårsperiode fra 2010 har forpliktet seg til årlige bevilgninger på 10 mill. kroner til utbygging av riksveg 9 og 4 mill. kroner til Setesdal regionråd. Konsesjonskraftinntektene for 2011 er betydelig høyere enn for 2010. Dette innebærer at en har et økt handlingsrom til regionale utviklingstiltak i 2011 sammenlignet med tidligere år. Fylkestinget har tidligere vedtatt å bevilge 25 mill. kroner til storidrettshall i Arendal fordelt med 5 mill. kroner per år i perioden 2011-2015. Fylkestinget vedtok i juni 2009 egne retningslinjer for bruk av konsesjonskraftinntekter. Her legges det opp til at konsesjonsinntektene i all vesentlig grad skal brukes til utviklingstiltak og at en i første rekke anvender dem på tiltak og prosjekter som er av tidsbegrenset karakter. Videre bør en ha fokus på infrastruktur, kompetanse, omstilling og tiltak som kan bidra til å utvikle hele eller deler av fylket. Konsesjonskraftinntektene kan også anvendes innenfor fylkeskommunens virksomhetsområder. Også her skal en ha fokus på til utviklingstiltak og i første rekke anvende dem på tiltak og prosjekter som er av tidsbegrenset karakter. I retningslinjene heter det at konsesjonskraftinntektene ikke skal brukes til ordinær drift. Videre heter det at midler brukt innenfor fylkeskommunens virksomhetsområder skal begrenses til 30 % av de tilgjengelige midlene etter at det er avsatt midler til rv9, Setesdal Regionråd og bufferfond dog ikke ut over 20 mill. kroner. For 2011 blir rammen til slike formål etter dette på 14,7 mill. kroner. Den stramme økonomiske situasjonen for fylkeskommunens ordinære budsjett har ført til at fylkesrådmannen forslår at en bruker 14,1 mill. kroner av konsesjonskraftinntektene innenfor fylkeskommunens virksomhetsområder. Det sammenlignbare tallet for 2010 er 9,6 mill. kroner. Aust-Agder fylkeskommune har gått foran som den første klimanøytrale fylkeskommunen. Det er igangsatt og gjennomført en rekke tiltak for en mer effektiv energibruk og omlegginger til mer miljøvennlig energibruk. Fylkeskommunen har også gjennom sin rolle i Klimapartnersamarbeidet brukt sin regionale utviklingsrolle for å påvirke næringslivet til å redusere sitt klimautslipp. Miljø er også et sentralt område i regionplanen Agder 2020. Det samlede økonomiske opplegget for 2011 gir et netto driftsresultat på 46,1 mill. kroner. Sett i forhold til netto driftsinntekter gir det en resultatgrad på 3,3 %. Tilsvarende tall for 2010 er på 4,1 %. Utover i perioden vil resultatgraden avta frem til 2012 som følge av redusert driftsfinansiering.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Utviklingstrekk og rammebetingelser

4. ØKONOMIPLAN OG BUDSJETT 4.1 Generelt Fylkeskommunene utgjør sammen med staten og kommunene det offentlige Norge. Oppgavefordelingen mellom de tre forvaltningsnivåene er betydelig endret de siste årene. Fylkeskommunens rolle har som følge av dette endret seg. Fylkeskommunens oppgaver kan inndeles i tre hovedkategorier: utviklingsaktøroppgaver, tjenesteproduksjon og myndighetsutøvelse. Fylkeskommunen skal være en regional utviklingsaktør, og har et stort ansvar for samfunnsutviklingen i regionen. Det forutsetter et aktivt lederskap i det regionale partnerskapet med alle aktører: næringsliv, kompetansemiljøer, virkemiddelaktører, interesseorganisasjoner og kommuner. Fylkeskommunens egne ansvarsområder innenfor den regionale utviklingen omfatter næringsutvikling, samferdsel, fylkesveger, kultur, internasjonalt arbeid, folkehelse og oppgaver innen areal, plan og miljø. Fylkeskommunen skal levere de velferdstilbudene hvor fylkeskommunen er laveste effektive nivå. Drift og utvikling av fylkets åtte videregående skoler er pr. i dag fylkeskommunens største tjenestetilbud. I tillegg kommer SMI-skolen, den offentlige tannhelsetjenesten, Aust-Agder bibliotek og kulturformidling, fylkesvegene og kollektivtransporten. Aust-Agder fylkeskommune har om lag 1 000 årsverk, fordelt på avdelinger og virksomheter over hele fylket. Disse tjenestene utgjør også en viktig del av fylkeskommunens arbeid med regional utvikling. Fylkeskommunens myndighetsutøvelse er innenfor tjenesteområdene planlegging og kulturminnearbeid.

4.2 Hovedoversikter 4.2.1 Oppsummering framlegg I kapittel 4.3.-4.8. er det, med unntak av de generelle tiltakene, gitt en nærmere omtale av de ulike tiltakene som er innarbeidet i økonomiplanen 2011-2014. Her gis, for oversiktens skyld, en samlet oversikt over tiltakene fordelt på formål. I tabellen som følger har beløpene som gir en innsparing positivt fortegn, mens beløp som øker utgiftsnivået har negativt fortegn.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Hovedoversikter

2011

Sentrale styringsorganer og felles utgifter Ikke avsette til forsikringsfond Tjenesteutvikling, IKT Strømutgifter fylkeshuset Utdanning Endring elevtall IB-linja ved Arendal videregående skole Flytting av utdanningsprogrammet service og samferdsel Endring i antall lærekontrakter Helsefagskole, ny klasse høsten 2011 Ny stilling i OT/frafallsforebyggende arbeid Sommerskole (prosjekt tettere oppfølging - NY GIV)

Redusert bevilgning utstyr

2012

2013

2014

-200

-206

-212

360

370

380

-2 700

-6 500

-8 300

-930

-956

-983

400

-650

-668

-687

103

106

109

800 350

-905

-500 -283 100 800

Styrking rusforebyggende tiltak -600 -1 200 -1 200 -1 200 Nytt skoleadministrativt system -180 Sam Eyde videregående skole, drift 450 1 745 4 035 4 148 Sam Eyde videregående skole, leiekostnader -1 400 -3 380 -3 475 Sam Eyde videregående skole, transportkostnader -750 -1 500 -1 750 Energieffektivisering, reduserte strømkostnader 730 850 874 898 Drift av Veksthuset - frafallstiltak -250 -257 -264 -272 ElevPCer, opprettholde nivå på konsesjonskraftinntekter 900 1 900 1 900 1 900 Blakstad videregående skole, leie av idrettshall -1 040 -1 185 -1 218 -1 252 Tannhelse -200 -206 -212 -218 Odontologisk kompetansesenter Kultur -254 -2 076 -3 305 Aust-Agder kulturhistoriske senter – utbygging Langsæ Økning tilskudd Setesdals museet IKS -100 -103 -106 Samferdsel og veg -2 600 -16 100 -19 000 -19 800 Fylkesvegvedlikehold, økning driftskontrakter Redusert asfaltering, fylkesveger 2 000 4 000 4 000 4 000 Takstøkninger (rabattordninger/kortbruk) 500 1 000 1 028 1 057 Sum alle tiltak 572 -16 074 -24 570 -28 668 I tabellen nedenfor vises salderingen av økonomiplanen 2011-2014. Beløpene er avrundet og angitt i hele tusen kroner. 2011

2012

2013

2014

-8 200 -10 700 -2 400 5 100 Til disposisjon Nye tiltak 600 -16 100 -24 600 -28 700 Renter og avdrag nye investeringer -400 -2 800 -6 000 -7 700 Rest -8 000 -29 600 -33 000 -31 300 Redusert driftsfinansiering fylkesveg 6 000 23 600 26 000 22 300 Bruk av disposisjonsfond 2 000 6 000 7 000 9 000 0 0 0 0 Sum Tabellen viser at en har redusert driftsfinansieringen for investeringer i fylkesveger, dels som følge av den sterke kostnadsøkningen i drifts- og vedlikeholdskontraktene, dels for å kunne møte annen kostnadsvekst og dels for å kunne skjerme fylkeskommunens tjenestetilbud for øvrig. Videre har en brukt av disposisjonsfond for å komme i balanse alle årene i planperioden. Til sammen legges det opp til å bruke 24 mill. kroner. Disposisjonsfondet er

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Hovedoversikter

ved inngangen av økonomiplanperioden på i overkant av 49 mill. kroner. Det vil gjenstå om lag 25 mill. kroner ved utgangen av 2014. Behandling i fylkestinget 1. Fylkestinget vedtar økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011 med følgende endringer: Tiltak: Planleggingsmidler til Risørveien (kons. Drift) Styrking rus- og psykiatriforebyggende tiltak i vgs. (kons.drift) c)

Videreføring studentrabatt enkeltbill. Sponsoravtale med Birkenes skiskyttergruppe (RUP) Arendal kulturhus (RUP) Lørdagsskolen (RUP) Togtaxi (RUP) d) Førerkortopplæring Tvedestrand (RUP) g) Dans ved Dahlske (10 plasser) Sum tiltak Finansiering: Ubrukte konsesjonskraftmidler ”drift”* Udisponerte midler RUP Utbygging Aust-Agder kulturhistoriske senter dekkes av RUP* Justert bruk av disposisjonsfondet Sum inntekter

2011

2012

2013

2014

500 350

350

1000 100

1000

267

465 2182

1210 2827

1650 3000

300 367 254 1261 2182

300 267 2076 184 2827

300

500 100 500 267 70 100 65 2452 800 1087 565 2452

3305 -605 3000

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Hovedoversikter

• • • • •

Utstyrsbehov i de videregående skolene: Fylkestinget ber om å få en sak som avklarer fremtidig utstyrsbehov ved de videregående skolene.

Flytting av service og samferdsel fra Arendal videregående skole til Blakstad videregående skole. Fylkestinget ber om å få en sak om konsekvensene av å flytte tilbudet.

k) Bruk av PC i den videregående skolen: De pedagogiske konsekvensene av innføringen av bærbare PC-er for alle elever evalueres i løpet av økonomiplanperioden. l)

m) En utvidelse av tilbud om dans ved Dahlske videregående skole til 15 plasser vil bli vurdert dersom økonomi og antall søkere tilsier det. 2. Fylkestinget vedtar å ta opp lån på i alt 184 660 000 kroner. 158 mill. kroner avdras over 40 år, mens det resterende beløp på 26,66 mill. kroner avdras over 20 år. 3. Renteinntektene tilhørende fonds tilbakeføres ikke respektive fonds i 2011. 4. Merverdiavgiftskompensasjon fra utgifter i investeringsregnskapet skal i sin helhet benyttes til redusert låneopptak. Dette gjelder ikke investeringer finansiert over tjenester og virksomheters driftsbudsjetter. Bruk av konsesjonskraftinntekter Fylkestinget vedtok i juni 2009 egne retningslinjer for bruk av konsesjonskraftinntekter. Her legges det opp til at konsesjonsinntektene i all vesentlig grad skal brukes til utviklingstiltak og at en i første rekke anvender dem på tiltak og prosjekter som er av tidsbegrenset karakter. Videre bør en ha fokus på infrastruktur, kompetanse, omstilling og tiltak som kan bidra til å utvikle hele eller deler av fylket. Konsesjonskraftinntektene kan også anvendes innenfor fylkeskommunens virksomhetsområder. Også her skal en ha fokus på prosjektrettede tiltak med klar utviklingsprofil og i første rekke anvende dem på tiltak og prosjekter som er av tidsbegrenset karakter. I

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Hovedoversikter

retningslinjene heter det at konsesjonskraftinntektene ikke skal brukes til ordinær drift. Videre heter det at midler brukt innenfor fylkeskommunens virksomhetsområder skal begrenses til 30 % av de tilgjengelige midlene etter at det er avsatt midler til rv9, Setesdal Regionråd og bufferfond dog ikke ut over 20 mill. kroner. For 2011 blir denne rammen på 14,7 mill. kroner. Ved behandling av økonomiplan og budsjett vedtok fylkestinget at følgende tiltak i 2011 skal finansieres ved bruk av konsesjonskraftinntekter: • •

planleggingsmidler Risørvegen, 500 000 kroner, styrking rus- og psykiatriforebyggende tiltak i videregående skole, 350 000 kroner.

Under gis en oversikt over utgifter dekket ved bruk av konsesjonskraftinntekter etter fylkestingets vedtak. (alle tall i tusen kroner)

2011

2012

2013

2014

Kvalitetsutvikling i de videregående skolene

3 000

Elevpcer

4 000

Utviklings og miljøtiltak - kollektivtransport

1 000

Klima-, energi- og miljøtiltak

1 000

Folkeavstemming

1 000 280

400

Folkehelse

1 000

Miljøkartlegging fylkeskommunal bygningsmasse

1 500

Gjennomføring strategisk kulturminneplan

1 000

Ekstraordinær styrking av bygningsvern

320

Planleggingsmidler Risørvegen

500

Styrking rus- og psykiatriforebyggende tiltak i vgs.

350

14 950

12 070

11 070

9 750

Økt samhandling

Sum alle

4.2.2 Hovedtall I forskrifter om årsbudsjett er det angitt to budsjettskjemaer som er obligatoriske. Disse følger under. I tillegg til å ta med beløpene for regnskap 2009 og budsjett 2010, har en ført opp resten av planperioden for å vise utviklingen.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Hovedoversikter

Driftsbudsjettet (løpende priser, hele 1.000 kroner)

Regnskap 2009

Budsjett 2010

Budsjett 2011

2012

Økonom iplan 2013

2014

Skatt på inntekt og formue 1)

419 151

427 900

449 600

464 100

479 400

495 600

Ordinært rammetilskudd 1)

488 238

646 900

652 000

668 400

692 500

714 300

Skatt på eiendom

Andre direkte eller indirekte skatter 2)

12 091

12 000

Andre generelle statstilskudd

64 587

57 375

65 965

71 352

75 252

77 352

984 067

1 144 175

1 179 565

1 215 852

1 259 152

1 299 252

Renteinntekter og utbytte 3)

22 865

12 630

12 675

11 600

12 825

12 225

Renteutgifter, prov., finansutg.

20 331

17 063

21 101

27 484

33 718

35 248

Avdrag på lån

17 830

18 550

21 918

27 226

31 991

34 361

Netto finansinntekter/-utgifter

15 296

22 983

30 344

43 111

52 884

57 384

24 292

800

127 309

2 000

2 050

Sum frie disponible inntekter

Til dekn. av tidl. års r.messige merforbruk Til ubundne avsetninger 4) Til bundne avsetninger

4 656

Bruk av ubundne avsetninger

Bruk av tidl. års r.messige mindreforbruk

27 402

1 000

2 565

7 261

7 184

8 395

Bruk av bundne avsetninger

140 762

1 800

2 000

Netto avsetninger

-21 219

-2 515

-6 461

-6 384

-7 595

23 264

82 920

48 500

30 500

28 000

32 500

Til fordeling drift

966 726

1 038 272

1 103 236

1 148 703

1 184 652

1 216 963

Sum fordelt fra drift (fra skjem a 1B)

966 726

1 038 272

1 103 236

1 148 703

1 184 652

1 216 963

Overført til investeringsbudsjettet 5)

Merforbruk/m indreforbruk = 0

Noter 1)

Forutsetninger for skatt og rammetilskudd er omtalt i kapittel 3.2. For ordens skyld gjentas at beregningene er gjort med utgangspunkt i statsbudsjettet for 2011 og at en for perioden 2012-2014 har lagt til grunn en vekstforutsetning på 200 mill. kroner pr. år for fylkeskommunene samlet. Av rammetilskuddet i 2011 gjelder 34 mill. kroner budsjettert inntektsutjevning.

Beløpet gjelder naturressursskatt, og må sees i sammenheng med øvrige skatteinntekter.

Renter og avdrag. Når det gjelder renteinntekter har en tatt utgangspunkt i en innskuddsrente på 3,7 % i 2011 og 4,45 % i 2012 og 5,2 % i resten av årene i planperioden. Renteinntektene er beregnet med utgangspunkt i en kontantbeholdning på 265 mill. kroner i 2011 avtagende til 217 mill. kroner i 2014. Rente- og avdragsutgiftene er beregnet med utgangspunkt i allerede opptatte lån og det investeringsbudsjettet som fremgår av kapittel 4.9. Videre har en forutsatt et rentenivå på 3,0 % i 2011, 3,75 % i 2012 og 4,5 % i resten av årene i planperioden. For lån som skal finansiere investeringsutgiftene i 2011 har en innarbeidet renter tilsvarende 5,5 måneder. Videre har en forutsatt at en reduserer låneopptakene med merverdiavgiftskompensasjonen knyttet til investeringene samt 30 millioner fra investeringsfond.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Hovedoversikter

Det er lagt til grunn følgende avdragstid: • •

Sam Eyde videregående skole og Dahlske videregående skole, 40 år investering bygninger og veg, 20 år

Fylkeskommunen har i tillegg til de ordinære lånene tatt opp lån til videre utlån til Billettering AS, Setesdal Vegfinans AS, Kollektivterminalen as og Fylkeshuset AS. Disse lånene har ikke betydning for Aust-Agder fylkeskommunes utgifter, da disse refunderes fullt ut. 4)

”Til ubundne avsetninger” gjelder 0,8 mill. kroner avsetning til forsikringsfond.

Merverdiavgiftskompensasjon fra utgifter i investeringsregnskapet er fra og med 2011 innarbeidet i investeringsbudsjettet. Før 2011 inngikk disse inntektene som en del av driftsfinansieringen av investeringer. Inntektene utgjorde 28,02 mill. kroner i budsjettet for 2010.

Til fordeling drift Etter forholdene som er omtalt over får en et beløp til fordeling i driftsbudsjettet. Hvordan disse midlene er foreslått brukt fremgår av kapitlene 4.3-4.8. Avskrivninger I følge regnskapsforskriftene skal det føres avskrivninger i driftsregnskapet. Utgiften belastes de tjenester der investeringen er utgiftsført. For at dette ikke skal få resultateffekt for kommuner og fylkeskommuner skal det samlede avskrivningsbeløpet føres til inntekt på en samlepost. I budsjettet for 2011 har en innarbeidet i alt 26 mill. kroner i avskrivninger. Utgangspunktet for budsjetteringen er regnskapet for 2009, samt tilgang i løpet av 2010. I oversikten nedenfor som viser netto utgifter til det enkelte formål har en ikke innarbeidet avskrivninger på det enkelte formål. I nedenstående tabell sees budsjett 2011 og økonomiplan 2012 til 2014 fordelt på formål. Til fordeling drift

Regnskap

Budsjett

(løpende priser, hele 1.000 kroner)

2009

2010

2011

2012

Økonomiplan 2013

2014

Til fordeling drift (fra skjema 1A )

966 726

1 038 272

1 103 236

1 148 703

1 184 652

1 216 963

Fordelt slik: Sentrale styringsorg., fellesutgifter m.v

81 833

92 630

118 446

121 311

124 383

127 545

568 149

569 082

590 966

611 050

630 871

648 766

Helseformål

46 416

43 023

44 470

45 811

46 971

48 165

Kulturformål

50 656

61 293

67 792

69 377

72 854

75 620

179 063

249 412

262 609

280 816

290 463

298 211

40 606

22 832

18 953

20 338

19 109

18 656

Utdanningsformål

Samferdsels- og vegformål Næringsformål

Mål og aktivitetsforutsetninger fremgår av dokumentet for øvrig.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Hovedoversikter

4.3 Sentrale styringsorganer og fellesutgifter 4.3.1 Mål Sentrale styringsorganer og fellesutgifter omfatter: • • • •

politisk virksomhet kontrollorganer sentraladministrasjon og støttefunksjoner ulike fellesutgifter

Mål for sektoren:

Fylkestinget/fylkesutvalget • •

• •

har et overordnet ansvar for fylkeskommunens arbeid med å utvikle Aust-Agder. skal trekke opp mål og rammer samt utøve resultatvurdering og kontroll av virksomheten. skal legge forholdene til rette for enkle, åpne og oversiktlige beslutningsprosesser. skal gjennom sin virksomhet øke interessen for fylkeskommunal politikk blant innbyggerne, bl.a. gjennom politiske prosesser som aktivt trekker inn kommuner og frivillige organisasjoner.

Sentraladministrasjonen •

• •

skal sørge for at politiske organ får et beslutningsgrunnlag som legger forholdene til rette for politiske prioriteringer og vedtak, samt sørge for iverksetting og gjennomføring av disse. har et overordnet ansvar for ledelse og koordinering av den samlede fylkeskommunale virksomhet, og skal gjennom veiledning og støtte bidra til at virksomhetene når de fastsatte mål. skal være organisert på en måte som ivaretar hensynet til forsvarlig saksbehandling, herunder direkte service overfor publikum. Den skal videre være fleksibel og omstillingsdyktig for å møte nye og endrede krav og forutsetninger.

4.3.2 Utfordringer Sentraladministrasjonen vil fortsette arbeidet med å utvikle kvaliteten på de oppgaver og tjenester som fylkeskommunen leverer. Videreutvikling av organisasjonen for å kunne løse nye oppgaver som fulgte av forvaltningsreformen vil være et prioritert område også i 2011. Oppfølging av regionplan Agder 2020, som ble vedtatt i 2010, vil være et annet. Økt satsing på folkehelsearbeidet vil også være en sentral oppgave. Realiseringen av Sam Eyde videregående skole i Arendal og utbyggingen av Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS på Langsæ vil også stå sentralt framover. Videre er det viktig å fortsette arbeidet innenfor regionalutvikling i samarbeid med kommunene og andre aktører.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Sentrale styringsorganer og fellesutgifter

4.3.3 Hovedtrekk Politisk virksomhet og kontrollorganer I tillegg til løpende arbeid i fylkesutvalg og fylkesting vil påvirkningsarbeid overfor sentrale myndigheter og samhandling med andre (kommuner, fylkeskommuner, regional stat og organisasjoner) fortsatt være svært viktig. Det legges opp til å videreføre aktiviteten på samme nivå som i 2010. Valg I 2011 skal det avholdes kommune- og fylkestingsvalg, mens det i 2013 skal avholdes stortingsvalg. Utgiftene knyttet til dette er innarbeidet. I forbindelse med valget i 2011 skal det også holdes folkeavstemming om en eventuell fylkessammenslutning. Utgiftene i forbindelse med dette er innarbeidet med 1 mill. kroner finansiert ved konsesjonskraft (RUP Aust-Agder). Elektroniske løsninger for folkevalgte Høsten 2011 er det valg til fylkestinget. En tar sikte på at en i forbindelse med nytt fylkesting kan ta i bruk elektroniske løsninger til de folkevalgte bl.a. ved at det innføres en ordning med bruk av PCer til utsending av politiske saker og annen nødvendig kommunikasjon. En tar sikte på å komme tilbake til dette i egen sak til fylkestinget. Sentraladministrasjonen Viktige oppgaver for sentraladministrasjonen vil være å følge opp rollen som regionalutviklingsaktør, tilrettelegge for arbeidet i virksomhetene, tilrettelegge for politiske beslutninger, gjennomføre politiske beslutninger og videreføre samarbeidet med VestAgder fylkeskommune. Innsparinger Innsparinger i sentraladministrasjonen er videreført på samme nivå som i vedtatt budsjett for 2010. Det samlede innsparingskravet er på 2,0 mill. kroner pr. år. Lønnsavsetning Ved beregning av lønnsavsetningsposten har en tatt utgangspunkt i statsbudsjettets forutsetninger om en lønnsvekst på 3,25 % i 2011. Dette innebærer økte lønnsutgifter i 2011 på 2,9 mill. kroner. Tilskudd til diverse organisasjoner Tilskudd til diverse organisasjoner er videreført på samme nivå som i 2010. Det vises til nærmere omtale i fordelingsplanen under ansvar 505 fylkesrådmannen. Vedlikehold fylkeshuset Det er budsjettert 2,1 mill. kroner årlig til vedlikehold. Løpende vedlikehold utgjør 1–1,2 mill. kroner årlig. Det er et stort vedlikeholdsbehov ved fylkeshuset og det trengs betydelige midler for å gjennomføre dette. En tar i 2011 sikte på en kartlegging av det totale vedlikeholdsbehovet for å komme fram til en prioritert plan for gjennomføring av nødvendig vedlikehold samt kostnadene for dette. Seniorpolitiske tiltak Midler til seniorpolitiske tiltak er innarbeidet i tråd med de endringer som fylkestinget vedtok i sak 21/2008 ”Seniorpolitiske tiltak – endring av retningslinjer” i hele økonomiplanperioden. Ordningen innebærer at den tjenesteproduserende delen av virksomheten kompenseres både for lønnsmidler og ekstra fridager, mens en ikke kompenserer for ekstra fridager for den administrative delen av virksomheten.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Sentrale styringsorganer og fellesutgifter

For 2011 er det avsatt 3 mill. kroner, mens det er innarbeidet 3,9 mill. kroner i 2012, 4,6 mill. kroner i 2013 og 5,4 mill. kroner i 2014. Avsetningen er beregnet med utgangspunkt i den arbeidsstokken man har høsten 2010. Årsaken til økning av kostnader er flere ansatte i målgruppen. På bakgrunn av denne kostnadsutviklingen tas det sikte på å evaluere ordningen i løpet av 2011. Folkehelse og livskvalitet Forslag til ny lov om folkehelsearbeid sendes på høring i løpet av oktober 2010 og vil erstatte lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet. Gjennom det arbeidet som gjøres innenfor folkehelseområdet skal fylkeskommunen bidra til god oversikt over folkehelsetilstanden i fylket og iverksette tiltak til å forbedre helsetilstanden og velværet i befolkningen. Sammen med Vest-Agder har en vedtatt felles plan for folkehelse og levekår. En del tiltak vil en løse i egen fylkeskommune, og andre tiltak vil en søke løst i samarbeid med VestAgder. Oppfølging av felles strategier sees i sammenheng med oppfølging av regionplan Agder. Det tas sikte på å inngå partnerskapsavtale med kommunene i Aust-Agder på folkehelseområdet i løpet av 2011. Fylkeskommunen tilføres 0,5 mill. kroner for 2011 over statsbudsjettet som forventes kanalisert til tiltak i regi av lokale lag og foreninger. Dette er en videreføring fra 2010. Det avsettes en ramme på 1 mill. kroner til strategiske satsinger på folkehelseområdet. Tiltak • • • • • • •

som er aktuelt å prioritere: tilskudd til folkehelsearbeid i kommunene, bistand til prosjekter og tiltak for å styrke folkehelse i egen virksomhet, initiere satsing på fysisk aktivitet, riktig ernæring og rus- og tobakksforebyggende arbeid i videregående skole, bistand til iverksetting av prosjekter som gir oversikt over helse- og levekårstilstanden i fylket, blant annet prosjektet ”Regional monitor for levekår i Agder”, nettverksbygging i folkehelsearbeidet som nyorganisering av partnerskapet, bistand til iverksetting av diverse tiltak i kommunene herunder kommunal planer, bistand til implementering og videreføring av ”Helsekilden” (livstilsendringsprogram) i nye kommuner.

Kommunene som er viktige samarbeidspartnere på dette området blir tilført midler til folkehelse som del av samhandlingsreformen. Dermed frigjøres midler som tidligere er brukt til overføringen til kommunene til regionale strategier. Det tas sikte på blant annet å satse på røykeslutttiltak, kostholdstiltak og tiltak for økt fysisk aktivitet i videregående skoler. Det settes av en ramme på 600 000 kroner til satsing på folkehelse i 2011 innenfor rammen til RUP Aust-Agder. I RUP Agder er det i tillegg satt av 1 mill. kroner til tiltak/prosjekter i forbindelse med felles folkehelseplan der AustAgders andel er på 400 000 kroner. Fylkeskommunen vil for øvrig generelt målrette alle sine virkemidler i et folkehelseperspektiv. Derfor arbeides det tverrfaglig i administrasjonen med dette.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Sentrale styringsorganer og fellesutgifter

Kyststier Aust-Agder Forprosjektet er startet opp i 2010, og vil fortsette i 2011. Det er avsatt 200 000 kroner for 2011 innenfor rammen til RUP Aust-Agder til dette arbeidet.

4.3.4 Tiltak/endringer Ekstraordinært vedlikehold Bevilgningen til ekstraordinært vedlikehold av fylkeskommunens eiendommer er i sin helhet gitt i driftsbudsjettet. I 2010 ble avsetningen redusert med 1 250 000 kroner. Det gir en bevilgning på 4,3 mill. kroner i 2011, og bevilgningen er videreført på dette nivået i hele planperioden. Bruk av bevilgningen er nærmere omtalt i fordelingsplanen under ansvar 512 bygge- og eiendomstjenesten. I 2011 er det avsatt 1,5 mill. kroner til miljøkartlegging av alle fylkeskommunale bygg. Bevilgningen er finansiert med bruk av konsesjonskraftinntekter. Når denne kartleggingen er gjennomført vil en eventuelt måtte komme tilbake med konsekvenser av dette. Ikke avsette til forsikringsfond Det foreslås å ikke avsette midler til forsikringfond i 2011 for å avhjelpe den økonomiske situasjonen. Dette er i samsvar med vedtak i økonomiplan 2010-2013. Tjenesteutvikling, IKT Som oppfølging av felles prosjektene for alle eierne i IKT Agder IKS vil det være aktuelt å arbeide videre med tjenesteutviklingsprosjektet (elektroniske løsninger til innbyggere og ansatte). Fylkesrådmannen tilrår at det settes av 0,2 mill. kroner til dette per år fra 2012. Strømutgifter fylkeshuset Strømutgiftene for fylkeshuset har til nå vært fordelt mellom fylkeskommunen og de enkelte leietakere etter hvilken andel av arealet ved fylkehuset en disponerer. IKT Agder IKS har etablert et serverrom som bruker i underkant av en mill. KWH. Dette utgjør en betydelig andel av det totale strømforbruk. Det legges i 2011 opp til at IKT Agder IKS skal betale de reelle strømutgifter for serverrommet. Dette gir en mindreutgift for fylkeskommunen på 350 000 kroner.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Sentrale styringsorganer og fellesutgifter

4.4 Utdanning 4.4.1 Mål og strategier Fylkeskommunens ansvar for opplæring er fastsatt i opplæringsloven. Virksomheten omfatter videregående opplæring i skole og arbeidsliv, voksenopplæring, realkompetansevurdering, pedagogisk-psykologisk tjeneste, oppfølgingstjeneste, undervisning i sosiale og medisinske institusjoner, fengselsundervisning og botilbud for elever i videregående skole. Aust-Agder fylkeskommune legger til grunn følgende visjon, hovedmål og strategier på utdanningsområdet: Visjon Læring for alle – utvikling for den enkelte. Hovedmål for utdanningssektoren • • • • •

Aust-Agder fylkeskommune skal gi en likeverdig og inkluderende opplæring tilpasset den enkelte. Aust-Agder fylkeskommune skal aktivt arbeide med kompetanseutvikling innen videregående opplæring. Aust-Agder fylkeskommune skal legge forholdene til rette for økt medvirkning for elever, lærlinger, lærekandidater og foresatte. Aust-Agder fylkeskommune skal ha et nært samarbeid med lokalt næringsliv, kommuner og andre organisasjoner/aktører. Aust-Agder fylkeskommune skal gjennom effektiv ressursutnyttelse gi tilbud om videregående opplæring til riktig kvalitet i tråd med nasjonale føringer.

Strategier 1. Den lærende organisasjon Den lærende organisasjon er en organisasjon hvor alle øker sin evne til å skape resultater som de virkelig ønsker å oppnå – hvor organisasjonen oppmuntrer til nye måter å tenke på, hvor den kollektive visjon om å skape det beste er satt i fokus, og hvor alle lærer hvordan man lærer sammen. 2. Den inkluderende organisasjon Den inkluderende organisasjon er en organisasjon som kjennetegnes ved at ansatte, elever og lærlinger trives i et inkluderende og godt arbeids- og læringsmiljø. Ansatte, elever og lærlinger bidrar til hverandres læring, og pedagogisk organisering og gjennomføring er lagt til rette slik at alle lærer med basis i sine forutsetninger. Elever og lærlinger stimuleres til nysgjerrighet og medvirkning, og erfaringslæring er satt i system. 3. Den digitale organisasjon Den digitale organisasjon er en organisasjon som har gjort det til et vesentlig trekk å ha tilgjengelig moderne datateknisk utstyr til bruk i administrativ og pedagogisk sammenheng og hvor brukerne har et høyt kompetansenivå som muliggjør interaktiv læring gjennom god tilrettelegging. Den er en organisasjon som kjennetegnes ved kvalitativt og tilstrekkelig undervisningsutstyr som muliggjør høy læringsaktivitet og læringskvalitet.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Utdanning

4. Den samarbeidende organisasjon Den samarbeidende organisasjon kjennetegnes ved at det legges vekt på å skape gode arenaer for problemløsning, koordinering og kompetanseutvikling på tvers av nivåer og sektorer. Sentrale aktører inkluderes gjennom ulike prosesser for å utvikle felles oppfatninger om utfordringer, mål og handlinger, for å lære av hverandre og for å sikre samordning av ressurser og tiltak. I den samarbeidende organisasjon viser man respekt for samarbeidspartnernes ulike ståsted og roller og er tydelig på hva som er forventet og ønsket av hverandre.

4.4.2 Utfordringer Nasjonale føringer og forventninger I juni 2008 la regjeringen fram St.meld. nr. 31 Kvalitet i skolen. Bakgrunnen for meldingen var en bekymring for at kvaliteten på viktige områder av norsk grunnopplæring ikke er god nok. Innsatsområdene i meldingen berører særlig grunnskolen, men omhandler også videregående opplæring. Meldingen er senere fulgt opp med økt kvalitetsfokus både i opplæringslov og forskrifter. I forhold til videregående opplæring er mye av kvalitetstenkningen knyttet opp mot den relativt lave gjennomføringsgraden. En rekke forskningsrapporter slår fast at manglende gjennomføring i stor grad kan relateres til forhold i grunnskole- og førskolealder, og dette har medført at mye av oppmerksomheten og innsatsen er rettet mot dette nivået. Det betyr selvsagt ikke at videregående skoler og lærebedrifter har mindre ansvar for elevers og lærlingers læringsutbytte. Kvaliteten på videregående opplæring vil fortsatt være utslagsgivende for om ungdom velger å gjennomføre opplæringen med det læringsutbyttet som deres evner og interesser skulle tilsi. I juni 2009 la regjeringen fram St.meld. nr. 44 Utdanningslinja. Meldingen er en oppfølging av St.meld. nr. 31, NOU 2008:18 Fagopplæring for framtida (Karlsenutvalget) og NOU 2007:11 Studieforbund – læring for livet. Utdanningslinja fokuserer på utviklingen av et solidarisk kunnskapssamfunn som sikrer alle utdannings- og arbeidsmuligheter. På området videregående opplæring tilkjennegir meldingen følgende hovedpunkter: • • • • • • • • • • • • • • •

overgang mellom grunnskole og videregående opplæring gjennom god informasjon og rådgivningstjeneste, tettere oppfølging av elever (sommerskole, oppfølging etter kartleggingsprøver osv), nytt fag i grunnskolen: Arbeidslivsfag, kompetansetiltak i fag- og yrkesopplæringen, økt bruk av IKT i skolen, økte muligheter for grunnskoleelever til å ta fag i videregående opplæring parallelt, øke fleksibiliteten gjennom praksisveier i fag- og yrkesopplæringen, gjennomgå fellesfagene i yrkesfaglig utdanningsprogram med sikte på økt praksisretting, øke samarbeidet skole og arbeidsliv gjennom hospiteringsordninger, øke antall læreplasser også med særlig sikte på offentlige lærerplasser, utrede rett til læreplass og mulighet for 4-årig skoleløp i yrkesfag, innføre et helhetlig kvalitetsvurderingssystem i fag- og yrkesopplæringen, mer forskning på fag- og yrkesopplæringen, økt internasjonalisering i fag- og yrkesopplæringen, fokus på ungdom som slutter i videregående opplæring gjennom vurdering av skolenes rådgivningstjeneste og oppfølgingstjeneste (OT).

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Utdanning

Som et resultat av flere stortingsmeldinger, er det gjort endringer i både opplæringslov og ulike forskrifter som regulerer kvalitet og utvikling i videregående opplæring. I dette ligger en forventning om aktive og tydelige skoleeiere – kommuner og fylkeskommuner – som gjennom økte satsinger bidrar til å nå kvalitetsmål innenfor skoleprestasjoner, læringsmiljø og reduksjon av frafall. Fylkeskommunens rolle som skoleeier St.meld. nr. 31 Kvalitet i skolen og St. meld. nr. 44 Utdanningslinja, innvarsler en sterkere nasjonal styring av skolen. Samtidig blir krav og forventninger til skoleeier understreket i alle styringsdokumenter. Kravet om at skoleeier etablerer forsvarlige vurderings- og oppfølgingssystemer, og at man følger opp resultatene fra virksomhetsbaserte (skolebaserte) vurderinger, er sentralt. Det innebærer krav til rutiner for kommunikasjon og samhandling mellom fylkesrådmann og underliggende virksomheter i organisasjonen. Fylkeskommunen har som skoleeier ansvar for kvaliteten i utdanningen. Det innebærer at fylkeskommunen må ha en oppfatning av hva som er god kvalitet både i egne virksomheter og i lærebedrifter, at kvaliteten vurderes og at resultatene av vurderingen følges opp. God kvalitet må omfatte både læringsresultater i vid forstand, lærings- og arbeidsmiljø, selve læringsarbeidet, samt ulike rammevilkår. De seneste års systematiske innhenting av data om grunnopplæringen i Norge har synliggjort store utfordringer for hele grunnopplæringen i Aust-Agder. Elevene i Aust-Agder forlater grunnskolen med karakterer som er blant de svakeste i landet. Forskning har påvist klar sammenheng mellom svake resultater i grunnskolen og frafall i videregående opplæring. Det er videre påvist sammenheng mellom levekårsindeks og skoleresultater. Til tross for dette scorer elever i videregående opplæring i Aust-Agder tilsvarende landsgjennomsnittet og til dels bedre når det gjelder skoleprestasjoner. Frafallet i videregående opplæring i Aust-Agder er ikke større enn landsgjennomsnittet. Utfordringer knyttet til læringsutbytte og frafall er felles for hele landet, men videregående opplæring i AustAgder må kanskje i enda større grad enn andre ha oppmerksomheten rettet mot elevgruppen med dårlig utgangspunkt fra grunnskolen. En helt annen utfordring for fylkeskommunen er å møte statens forsterkede trykk på tilsyn og kontroll med grunnopplæringen. Første systemrevisjon i det ”nye” statlige tilsynet i forhold til skoleeiers rettslige ansvar ble foretatt i 2006/2007 og er fulgt opp av årlige tilsyn på utvalgte områder. Vekten som nå legges på tilsyn og kontroll medfører en svært ressurskrevende innsats, både på virksomhetsnivå og fra fylkesrådmannens side. Statlig kontroll på dette nivå står i kontrast til det uttalte mål med styringsreformen – desentralisert beslutningsansvar. Krav til dokumentasjon kommer parallelt med innføring av reformer og pålegg om nye satsingsområder. For fylkeskommunen som skoleeier vil det være viktig å vurdere ethvert forslag til nye satsinger og utviklingsprosjekter i lys av tid og ressurser til primærvirksomheten som er undervisning og tid sammen for elever og lærere, lærlinger og instruktører. Nye oppgaver til utdanningssektoren Stortinget har vedtatt endringer i fagskoleloven som innebærer at ansvaret for fagskoler fra 2010 overføres til fylkeskommunene. Dette innebærer at drifts- og forvaltningsansvaret for fagskolene fullt ut skal ivaretas av fylkeskommunene. Fylkeskommunene skal sørge for at det eksisterer et fagskoletilbud i fylket som ivaretar lokale, regionale og nasjonale kompetansebehov. For utdanningstilbudene innenfor tekniske fag er statlige tilskudd innlemmet i rammetilskuddet basert på omfanget av antall studenter. Statlig støtte til

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Utdanning

fagskoleutdanning innenfor helse- og sosialfag vil i 2011 fortsatt bli gitt som øremerket tilskudd fra helsedirektoratet. Gjennom forskriftsendring til opplæringsloven er fylkeskommunene fra 1.8.2009 pålagt å utstede vitnemål i tillegg til fag-/svennebrev til lærlinger og privatister som fullfører yrkesfagutdanning. Dette er en ny og omfattende tilleggsoppgave og det er følgelig mest hensiktsmessig at oppgaven gjøres av fylkeskommunen sentralt fordi vitnemålet knyttes opp til den eksisterende utskrivingsordningen for fag- og svennebrev som gjøres sentralt. Grunnen til at denne bestemmelsen ikke er iverksatt tidligere er at det ikke har vært tilgjengelig et system som håndterer dette sammen med fag-/svennebrevet. Systemet er på plass fra sommeren 2010. Helhetlig kvalitetssystem og årlig kvalitetsrapport Opplæringsloven § 13-10 krever at fylkeskommunen skal kunne dokumentere ”eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene blir oppfylte” og ”eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i § 14-1 fjerde ledd”. Nasjonale tilsyn de tre siste årene har medført en skjerping av kravene til skoleeiers helhetlige kvalitetssystem, blant annet om skriftliggjøring, risikoanalyser og avviksrapportering og at systemet skal være kjent og operativt i alle deler av organisasjonen. Det er en utfordring å utvikle og etablere et helhetlig kvalitetssystem i henhold til kravene i opplæringsloven. Både i stortingsmeldinger og i forslag til statsbudsjett bebudes flere nasjonale tilsyn med grunnopplæringen. Årlig kvalitetsrapport blir lagt frem for fylkestinget til politisk behandling. Kvalitetsutvikling i skolen – analyse av Elevundersøkelsen og Personalundersøkelsen Fylkeskommunen har siden 2005 gjennomført kvalitetsundersøkelser i de videregående skolene. Resultatene fra elevdelen av undersøkelsen dokumenterte at det er utfordringer knyttet til å tilrettelegge for, og gjennomføre tilpasset opplæring, elevmedvirkning og til motivasjon. Personaldelen av undersøkelsen beskriver utfordringer knyttet til skoleutvikling, samt fokus på det kollegiale fellesskapet. Resultatene fra undersøkelsene følges opp både fra fylkeskommunen sentralt gjennom strategier, handlingsplaner og eventuelle enkeltvedtak og fra skolene selv gjennom systematisk arbeid med spesifikke resultater. Resultatene fra undersøkelsene er sentrale tema i styringsdialogen mellom fylkesrådmannen og skolene. Fylkesrådmannen har i 2009 initiert to utviklingsprosjekter på bakgrunn av resultatene. Slike undersøkelser er et helt sentralt element i fylkeskommunens systematiske arbeid med skolebasert vurdering og kvalitetsutvikling. Det planlegges nye undersøkelser i 2011 og 2013. Fylkeskommunen vil tydeliggjøre en satsing på kvalitetsutvikling gjennom bedre tilrettelegging av bygningsmasse, satsing på undervisningsutstyr, satsing på digital undervisning og digitalt utstyr og satsing på kompetanseutvikling. Der det ligger til rette for det vil særlige utfordringer kunne møtes med dedikerte utviklingsprosjekter. Et eksempel på dette er prosjekter knyttet til den statlige satsingen innenfor tettere oppfølging, som fra 2011 blir en del av NY GIV. Fylkeskommunens videregående skoler har et akkumulert behov for både utskifting og supplering av nytt undervisningsutstyr, delvis på grunn av gammelt og uhensiktsmessig utstyr, nye utdanningstilbud og delvis på grunn av ny tilbudsstruktur i Kunnskapsløftet. Det er et mål i planperioden å øke mulighetene for å etterkomme dette behovet.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Utdanning

Kompetanseutvikling Lærere med høy faglig og pedagogisk kompetanse er en viktig forutsetning for elevers læring. Ansatte i utdanningssektoren i Aust-Agder fylkeskommune har gjennomgående høy kompetanse. Andelen lærere uten formell pedagogisk kompetanse i de videregående skolene i Aust-Agder er blant de laveste i landet. Bare i Oslo/Akershus og Hordaland er andelen lektorer og adjunkter med opprykk høyere enn i Agderfylkene. Innen enkelte fagområder kan det likevel være vanskelig å rekruttere lærere med de ønskede kvalifikasjoner, for eksempel filologer. Det er også relativt liten interesse for å søke lederstillinger i skolene, og skolelederne har lite formell kompetanse i skoleledelse. Men dette vil kunne endre seg gjennom rektorutdanning og andre skolelederbaserte kompetansetiltak som iverksettes. Gjennomsnittsalderen i skolene er høy, og i perioden 2011-2014 vil mange av dagens lærere og skoleledere nå pensjonsalder. Fylkestinget vedtok i april 2010 ”Handlingsplan for kompetanse - kompetansetiltak 2010”, jf. sak 11/2010. Planen har et samlet omfang på nærmere 6,4 mill. kroner og dekker de viktigste behovene. Tiltakene finansieres dels innen fylkeskommunens budsjett ved bruk av konsesjonskraftinntekter, dels av statlige tilskudd til etter- og videreutdanning i skole og særskilte etterutdanningsmidler til fag- og yrkesopplæringen. Staten har også satt i gang et nasjonalt utdanningstilbud i skoleledelse fra høsten 2009, og målet er at alle rektorer i Norge etter hvert skal få slikt tilbud om utdanning i regi av et universitet eller en høyskole. Fylkesrådmannen vil i planperioden fortsette en offensiv satsing på kompetanseutvikling innenfor utdanningssektoren i tillegg til de nasjonale satsingene som er bebudet videreført i forslag til statsbudsjett for 2011 (de etablerte etter- og videreutdanningssystemene). Fylkeskommunens egen satsing vil først og fremst være: • • • • • • • • • • • •

et forsterket samarbeid med grunnskolene om rådgivning, høyskoleutdanning for rådgivere i videregående skoler og grunnskoler spesielt innen sosialpedagogisk rådgivning, kompetansetiltak i pedagogisk bruk av IKT, kompetansetiltak i individvurdering, motivasjon og læring, kompetansetiltak i klasseledelse, internasjonaliseringstiltak for elever i videregående skoler, lederutdanning (rektorskolen), masterutdanning i skoleledelse, etablering av et helhetlig kvalitetssystem som tilfredsstiller bestemmelsene i opplæringslovens § 13-10, blant annet med forsterket system for styring av virksomheter, en forsterket satsing på tiltak mot frafall og bortvalg i videregående opplæring initiere utviklingsprosjekter ved skolene, prosjekter som i første rekke knytter seg til å ta i bruk andre og nye læringsarenaer, utvide spekteret av mulighetene innenfor læringsmetodikk og nye måter å organisere læring på, initiere utviklingsprosjekt i samarbeid med kommuner/grunnskoler knyttet til sammenhengen mellom resultater i grunnskolen og frafall i videregående opplæring, særskilt i kommuner med svake score på levekårsindeksen, gjennomføre og analysere Elevundersøkelsen, Personalundersøkelsen og Lærlingeundersøkelsen.

Kunnskapsløftet, nye fag og gratisprinsippet Kunnskapsløftet er komplisert både i faglig innhold og i struktur. På studieforberedende utdanningsprogram er utfordringen spesielt knyttet til at det er mest ressurseffektivt hvis elevgrunnlaget er stort. Dette har sammenheng med valgretninger innenfor matematikk og fremmedspråk på Vg1 og en rekke forskjellige fordypningsretninger på Vg2 og Vg3. Små skoler med lite elevgrunnlag vil ha betydelige problemer med å kunne tilby tilfreds-

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Utdanning

stillende valgmuligheter uten tilførsel av ekstra ressurser. I første rekke gjelder dette for studieforberedende utdanningstilbud i østregionen (Risør og Åmli) og i Setesdal. Til dels også Møglestu og Tvedestrand vil ha utfordringer her. Det er svært stor variasjon i mangfoldet på fagområder mellom store og små skoler. På yrkesfaglige utdanningsprogram er utfordringen spesielt knyttet til den faglige bredden både på Vg1 og Vg2. Utfordringen ligger spesielt i å operasjonalisere læreplanmålene på en slik måte at tilstrekkelig bredde i undervisning gis i fagene. På skoler med lite elevgrunnlag vil dette kunne bety problemer med å kunne tilby tilstrekkelig faglig bredde uten tilførsel av ekstra ressurser. Med grunnlag i Kunnskapsløftet er det innført nye fag- og læreplaner for både grunnskolen og videregående opplæring. Faget utdanningsvalg i grunnskolen krever et nært og omfattende samarbeid mellom videregående opplæring og grunnskolen og faget prosjekt til fordypning krever tilsvarende nært samarbeid mellom videregående opplæring og bedrifter/bransjer. Begge disse fagene gir betydelige merutgifter uten at det er kompensert med økte statlige overføringer. Kunnskapsdepartementet har i 2007 fastsatt at all videregående opplæring skal være gratis for elevene. Dette innebærer at skoleeier ikke lenger kan ta egenandeler fra elever som del av elevenes forbruk av undervisningsmateriell eller egenandeler for deltakelse i reiser, ekskursjoner, utflukter etc. Videregående opplæring har lange tradisjoner for elevers delbetaling i form av egenandeler for materialkostnader innenfor yrkesfag, kopipenger og egenandeler ved reise. Ekskursjoner og studieturer har vært en relativt omfattende del av undervisningen. Gratisprinsippet medfører store merutgifter uten at det er med økte statlige overføringer. Fylkesrådmannen har beregnet merutgiften til ca. 6 mill. kroner, men har ikke mulighet til å foreslå å kompensere dette i virksomhetsbudsjettene. I stor grad har virksomhetene måttet legge om noe av undervisningen for å redusere materialkostnader og reiseutgifter. Frafall/bortvalg og satsing på karriereveiledning Nasjonale oversikter viser at mange elever velger bort eller slutter i videregående opplæring før opplæringen er fullført. Mange elever bruker lengre tid enn normert opplæringstid. Dette området er komplekst og forklaringene er sammensatte. Frafall/bortvalg opptrer både i overgangen fra grunnskole til videregående opplæring, underveis i opplæringsløpet i videregående skole og i særlig grad i overgangen fra videregående skole til opplæring i bedrift. Det gjennomføres nå en nasjonal satsing for å redusere frafallet og for å få flere elever til å gjennomføre videregående opplæring på normert tid. En slik satsing omfatter både styrking av yrkes- og utdanningsveiledningen, herunder rådgivningstjenesten, og mulighetene for mer fleksible utdanningsveier. Særlig gjelder dette for elever innenfor yrkesfaglig utdanning. Aust-Agder fylkeskommune arbeider, i tillegg til nasjonale satsinger, systematisk med de utfordringer en ser i egne skoler. Nedenfor gis eksempler på noen av disse:       

det er etablert særskilte frafallsprosjekter ved noen skoler, det er gjennomført en betydelig styrking av rådgivnings- og veiledningstjenesten, det er innført dedikert tilleggsutdanning på høgskolenivå for rådgivere, det fokuseres sterkere på utdanningsvalg i samarbeid med grunnskolene, det fokuseres sterkere på prosjekt til fordypning i videregående skole, det planlegges alternative utdanningsløp innenfor noen yrkesfaglige utdanninger, det er etablert avtaler om partnerskap og karrieresenter med NAV,

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Utdanning

 det gjennomføres spesielle tiltak som sommerskole og oppfølging av elever etter kartleggingsprøver. I medhold av partnerskapsavtalen mellom fylkeskommunen og NAV Aust-Agder, er det i perioden 2009-2010 etablert fire karrieresentre. Det første senteret åpnet høsten 2009 i Risør, så fulgte Grimstad våren 2010 og karrieresenteret i Arendal åpnet i midlertidige lokaler sommeren 2010. I Setesdal er det i første omgang aktuelt å samarbeide om karrieresenter med prosjektet Ungdommens Kompetansehus. Dette åpnes høsten 2010. Det er en utfordring å kunne avsette tilstrekkelige ressurser til karrieresenterarbeid hvis det blir stor pågang fra publikum. Fra fylkeskommunens side vil arbeidet i sentrene primært omfatte voksenopplæring og rådgivning/veiledning både angående utdanning og i samarbeid med NAV angående arbeidsmarkedsmuligheter. Oppfølgingstjenesten (OT) har en viktig funksjon i forhold til arbeidet med å redusere frafallet i videregående opplæring, både de som avbryter skoledelen (skolesluttere) og de som ikke får læreplass eller tilbud som lærekandidat (overgangssluttere). Dette arbeidet bør videreutvikles og intensiveres. Det er et forsterket behov for å samordne ressursinnsatsen for å redusere frafall i videregående opplæring. Opplæring i bedrift Det har de senere år vært god tilgang på læreplasser. Ved utgangen av 2009 var det 1 130 løpende lærekontrakter i Aust-Agder, mot 700 i 2004. Likevel var det om lag 40 søkere som ikke hadde fått lære- eller skoleplass per 1.10.2010. Mange av disse hadde stort fravær i skolen og/eller ikke bestått i ett eller flere fag. Hovedutfordringen er å gi disse søkerne et tilpasset opplegg i Vg3 i lærefaget. En del av de søkerne som ikke får læreplass etter Vg2 tegner imidlertid kontrakt og går opp til fagprøven på et senere tidspunkt. Men likevel må en si at det er en hovedutfordring å gi et Vg3-tilbud til de som ikke får læreplass. I forslag til statsbudsjett for 2011 blir ordningen med ekstraordinært statstilskudd til lærlinger som er vanskelig å formidle videreført og det legges opp til en modell hvor fylkeskommunene selv kan finne de best mulige løsninger. Ordningen vil bety mye for å skaffe læreplasser for elever som ellers ikke ville kunne få det. Videre legger forslag til statsbudsjett opp til at de statlige midlene til tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger med særskilte behov økes noe. Dette gjelder primært elever som har hatt spesialpedagogiske tiltak i skoledelen. I 2010 stoppet ordningen opp midtveis i året på grunn av budsjettsituasjonen. Fylkestinget vedtok imidlertid i forbindelse med behandlingen av rapporten for 2. tertial, å kompensere for manglende statlige bevilgninger for søknader som forventes å bli avslått. Det er problematisk å se at staten bidrar til å ta ansvar for et forutsigbart og rettferdig system for saksbehandling når det gjelder denne ordningen. Andel som har bestått fagprøve har de senere årene variert noe, men stort sett ligget over landsgjennomsnittet. I 2009 besto hele 91,9 %. I planperioden blir det en utfordring å holde et høyt antall læreplasser totalt sett fordi en både har mange elever som vil etterspørre læreplass og mange voksne som tar yrkesfaglig utdanning. Det er imidlertid noe færre elever som har valgt yrkesfag de par siste årene. I Kunnskapsløftet er antall Vg2-fag redusert med nærmere 50 % i forhold til Reform94. Det er en ny og utfordrende situasjon som lærebedriftene skal forholde seg til. Kunnskapsløftet har ført til økt teoretisering av yrkesopplæringen, men gir likevel mange muligheter for å lage fleksible gjennomføringsmodeller tilpasset den enkelte elev, med rom for differensiering i både tempo, nivå og organisering. For å redusere bortvalg/frafall i

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Utdanning

yrkesopplæringen, kan disse mulighetene utnyttes i større grad, for eksempel gjennom mer veksling mellom skole og bedrift som læringsarena, eller tilbud om opplæringsløp mot en kompetanse på lavere nivå i et lærefag. Flere elever enn i dag bør veiledes inn i lærekandidatordninger med mulighet for å lykkes i et planlagt utdanningsløp og få dokumentert kompetanse innen et fag. I strategien NY GIV, jfr. forslag til statsbudsjett for 2011, planlegges nye tiltak for å praksisrette teoridelen av yrkesfagutdanningen. Fra og med 2008 er det iverksatt en omfattende opplæring av instruktører og faglige ledere i bedriftene og medlemmer av prøvenemndene. Mange opplæringskontor har arbeidet godt med kompetanseutvikling, men enkelte bransjer har dårlig kursdeltakelse. Opplæringskontor og lærebedrifter som ikke har tilfredsstillende instruktørkompetanse vil kunne få problemer med godkjenning for å tegne lærekontrakter etter Kunnskapsløftet. Aktivt arbeid for å få redusert frafall innenfor yrkesfag, herunder etablere flere fleksible læringsløp utenom den tradisjonelle 2+2-modellen, vil kreve økte ressurser både i fagopplæringen og i oppfølgingstjenesten. Det blir nødvendigvis økte kostnader knyttet til formidling av de aller vanskeligst formidlingsbare lærlingene fordi en ofte må lage avvikende gjennomføringsmodeller, tilby ekstraordinære tilskudd og etablere særskilte tilpasninger basert på sakkyndige vurderinger. Det er et mål i 2011 å fullføre planlagt kompetanseutvikling for aktørene innenfor opplæring i bedrift, både instruktører i lærebedriftene og prøvenemndsmedlemmer. Kunnskapsløftet og digital undervisning Et sentralt virkemiddel innen tilpasset og differensiert opplæring er bruk av digitale verktøy/ pedagogisk bruk av IKT. Elevene kan i større grad arbeide ut fra evner og forutsetninger, nivå og tempo gjennom tilrettelagte opplæringsløp ved hjelp av IKT. Som ledd i Kunnskapsløftet har fylkeskommunen satset på en gradvis innføring av digital undervisningsmetodikk hvor digitale læringsplattformer i økende grad tas i bruk og hvor en anskaffer bærbare PCer til elever og lærere. Alle elever får tilbud om bærbar PC gjennom fylkeskommunen. Digitale verktøy i fullskala i de videregående skoler krever høy kompetanse i skolene både i forhold til teknisk tilrettelegging, teknisk drift og support, en velfungerende infrastruktur, samt digitalt kompetente lærere. Det er en utfordring å utvikle målrettede kompetansetiltak og å dimensjonere teknisk tilrettelegging og infrastruktur maksimalt, samtidig som tradisjonelle trykte læremidler foretrekkes både av lærere og elever på noen fagområder. Utvikling av nye fag og forbedring av eksisterende fag på digitale plattformer gjennom Nasjonal Digital Lærings Arena (NDLA) bør forsette og det vil 2011 avsettes 20 % av det statlige tilskuddet til gratis læremidler til dette utviklingsarbeidet i tråd med fylkestingets vedtak. Dette vil sikre at tilstrekkelig mange nye fag får alternative læringsressurser og at også små fag, hvor det er problemer med trykte læremidler, blir en del av det digitale tilbudet. Spesialundervisning, tilpasset opplæring og tilbud til minoritetsspråklige Spesialundervisning er hjemlet i opplæringsloven § 5-1 Rett til spesialundervisning hvor det heter: ”Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning.” Tilpasset opplæring er et gjennomgående prinsipp i hele grunnopplæringen, hjemlet i opplæringsloven. En skole som skaper en inkluderende skolekultur og som differensierer den vanlige undervisningen gjennom allmennpedagogiske styrkingstiltak, skal kunne ivareta en større andel av elevene innenfor tilpasset opplæring. I dette ligger systemrettet rådgivning.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Utdanning

I visse situasjoner kan imidlertid enkeltvedtak om spesialundervisning være nødvendig for å oppfylle plikten til å gi tilpasset opplæring. Elever med rett til spesialundervisning har etter sakkyndig vurdering også rett til inntil to år ekstra i videregående opplæring, dersom de trenger det for å nå opplæringsmålene. PPT må nå skrive langt flere og mer utfyllende sakkyndige vurderinger. Dette er ressurskrevende arbeid, og det er en utfordring å få økt kapasitet til å drive systemrettet arbeid sammen med ledelsen ved den enkelte skole, for å planlegge en helhetlig organisering av tilpasset opplæring og spesialundervisning. På landsbasis har bruken av spesialundervisning i grunnskolen steget på alle trinn de siste årene. Andelen elever som får spesialundervisning er høyere i Aust-Agder enn landsgjennomsnittet. Det har vært en økning i antall elever som søker om spesialundervisning i videregående opplæring. Flere har svært store tilretteleggingsbehov, og flere av disse har fått sakkyndig tilråding om et 4. og 5. år på videregående skole. Det har også vært flere klager på enkeltvedtak om spesialundervisning, og mange klagere har fått medhold hos Fylkesmannen, som er klageinstans. Dette har ført til at kostnadene til spesialundervisning har økt kraftig de senere årene. Likevel melder rektorene om store utfordringer når det gjelder ressursbehovet innenfor både spesialundervisning og ordinær tilpasset opplæring. I NOU 2010:7 Mangfold og mestring, Østbergutvalgets innstilling som nå er ute på høring, blir det foreslått en rekke tiltak for å gi et best mulig opplæringstilbud til minoritetsspråklige barn, unge og voksne. Flere av de foreslåtte tiltakene vil imidlertid kreve betydelige økonomiske ressurser for å kunne gjennomføres. Elevtall i videregående opplæring og voksne søkere Antall elever i videregående opplæring vil øke noe i planperioden, spesielt på bakgrunn av økt innflytting til fylket. Dette gir utfordringer knyttet til flere klasser. Voksnes rett til videregående opplæring ble fra 1.8. 2008 endret slik at voksne nå har rett til videregående opplæring fra det året de fyller 25 år, dersom de ikke tidligere har fullført slik opplæring. Dette har medført økt søkning. Utviklingen på arbeidsmarkedet og økt innvandring er også forhold som påvirker søkningen. Det er grunn til å anta at antall voksne søkere til videregående opplæring fortsatt vil øke. Det er både krevende å organisere og kostbart å drive videregående opplæring spesielt organisert for voksne på grunn av det omfattende kravet til fleksibilitet og tilpasning, samt norskspråklige ferdigheter. I tillegg mangler mange av de voksne utdanningssøkerne kunnskap både om utdanningssystemet og om arbeidsmarkedet, noe som fører til feilvalg og eventuelt skoleavbrudd. Økt kapasitet til individuell rådgivning og veiledning vil gi høyere effektivitet og et mer tilfredsstillende resultat for de utdanningssøkende. Landslinjer innenfor anleggsfagene Aust-Agder fylkeskommune har et omfattende og kostnadskrevende landslinjetilbud innenfor anleggsfag. Ut fra fylkeskommunens størrelse er tilbudet i Aust-Agder sannsynligvis landets mest omfattende med i overkant av 100 elevplasser. Landslinjer er en ordning hvor staten i prinsippet skal ivareta et økonomisk driftsansvar og ansvar for utstyrsinvesteringer. Over tid har de statlige bevilgninger verken til drift eller utstyr fulgt pris- og lønnsvekst. Landslinjetilskuddene er ikke justert siden 1993, bortsett fra en prisjustering i 2008, 2009 og 2010. Forsiktig anslått utgjør den manglende reguleringen mellom 6 og 7 mill. kroner sett i forhold til et samlet kostnadsnivå for dette tilbudet på 17,6 mill. kroner. Aust-Agder fylkeskommune dekker dermed i dag en langt større andel av kostnadene ved landslinjene enn forutsatt og også en større andel enn flere andre fylkeskommuner som har tilsvarende tilbud.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Utdanning

I forslag til statsbudsjett for 2011 bebudes det en omlegging av finansieringsordningen for landslinjer fra og med 2012. Det blir vurdert å inkludere landslinjeordningen i trekk- og korreksjonsordningen for statlige og private skoler. Det innebærer at nye landslinjetilbud blir finansiert gjennom trekk i rammetilskuddet til fylkeskommunene, og at kostnadene i hovedsak blir fordelt til fylkeskommunene med elever på landslinjene. Det legges opp til at fylkeskommunene høres i nye retningslinjer. Fylkesrådmannen vil komme tilbake til hvordan en best mulig kan møte de økonomiske utfordringene knyttet til fylkeskommunens landslinjedrift for anleggsfagene.

Regional utviklingsrolle

Videregående opplæring representerer fylkeskommunens mest omfattende tjenestetilbud. Fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør får betydning for planleggingen og organiseringen av tjenestetilbudet innen utdanningssektoren. De videregående skolene må i økende grad samarbeide med kommuner og lokalt næringsliv for å møte utfordringene innen regional utvikling. Selve grunnlaget for regional utvikling er verdiskapning i næringslivet, som igjen skal bidra til å opprettholde et godt velferdssamfunn. Det er en utfordring å la skolene bli en lokal arena for samhandling mellom ulike partnere, der både kompetanse og økonomiske virkemidler samordnes for å skape utvikling. Et desentralisert videregående skoleverk i fylket er en synlig del av fylkeskommunens regionalutvikling.

4.4.3 Hovedtrekk Elevutvikling Innenfor ordinær videregående opplæring for elever i aldersgruppen 16-19 år har en over tid hatt utfordringer knyttet til effektivisering. Det har bydd på problemer å få til en tilbudsstruktur som både muliggjør høy grad av innfrielse av elevenes ønsker og best mulig kostnadseffektivitet. Elevinntaket de siste årene har vist at rundt 90 % av søkerne er kommet inn på førsteønske om både skole og utdanningsprogram. Tabellen viser utviklingen i antall klasser, beregnet oppfyllingsgrad, antall elever (eksklusiv delkurselever og voksne) og antall ledige plasser. Tabellen viser også andel elever inntatt på førsteønske. Oppfyllingsgraden er hele 94 % og gir en svært god effektivisering. 2003/04 2004/05 2005/06 2006/07 2007/08 2008/09 2009/10 2010/11 Klasser Oppfyllingsgrad Antall elever Antall ledige plasser Andel tatt inn på 1. ønske

215 92 3 913 354 96

211 94 3 998 246 89

214 93 3 914 290 89

213,5 92 3 939 322 90

221,5 91 4 015 403 93

218,5 90 3 976 421 90

224 92 4 133 368 90

222,5 94 4 200 290 91

Elevers utdanningsvalg Det har i flere år tidligere vært noenlunde likt antall elever i studieforberedende utdanningsprogram og i yrkesforberedende utdanningsprogram. Denne tendensen snudde noe i 2008. En fikk da økt søkning til studieforberedende utdanningsprogram. Denne tendensen fortsetter i 2010. Innad på yrkesfaglige utdanningsprogram øker søkningen til medier og kommunikasjon, helse- og sosialfag, teknikk og industriell produksjon og service og samferdsel, mens det er redusert søkning til restaurant og matfag. For de andre utdanningsprogrammene er det kun mindre endringer. Det er svak søkning til naturbruk.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Utdanning

Elever fordelt på utdanningsprogram

Skoleår 03/04

04/05

05/06

06/07

07/08

08/09

09/10

10/11

284

272

Yrkesforberedende utdanningsprogrammer (tidl. yrkesfag): 248

273

299

168

Tekniske byggfag

Trearbeidsfag

Byggfag

Bygg- og anleggsteknikk Formgivingsfag

269

260

148

300

291

178

108

143

192

186

200

288

Design og håndverksfag Elektrofag

173

165

125

115

119

130

124

132

Helse- og sosialfag

425

431

422

421

448

417

429

476

Medier og kommunikasjon

100

129

167

182

228

236

Naturbruk

214

204

153

55 158

166

125

109

219

228

243

246

Hotell- og næringsmiddelfag

Restaurant- og matfag Salg og service

136

147

160

75 117

Service og samferdsel Mekaniske fag

319

306

307

145

175

271

239

289

301

2 003

2 002

1 924

1 969

2 024

Teknikk og industriell produksjon (TIP) Sum

1 960

1 995

1 976

Studieforberedende utdanningsprogrammer (tidl. allmennfag): Idrettsfag Musikk, dans og drama Allm., øk. og adm.fag

118

112

1 769

1 827

1 792

1 238

733

547

1 088

1 827

1 914

1 920

Studiespesialisering Alternativ opplæring Sum

1 953

2 003

1 938

1 936

2 013

2 052

2 164

2 176

Sum

3 913

3 998

3 914

3 939

4 015

3 976

4 133

4 200

Ved innføringen av Kunnskapsløftet har det skjedd endringer i de tidligere studieretningene ved at det er innført utdanningsprogrammer. I tabellen ovenfor er de studieretninger som har endret navn/er slått sammen satt opp etter hverandre. Alternativ opplæring lå før innføringen av Kunnskapsløftet i tallene for allm., øk. og adm.fag

IB-linjen (International Baccalaureate) ved Arendal videregående skole er med i tallene for studiespesialisering. Fagskoleutdanning Tekniske fagskole Antall studenter Studenter omregnet til helår Oppfyllingsgrad

03/04

04/05

05/06

06/07

07/08

08/09

09/10

10/11

66 66 55 %

60 60 50 %

66 60 50 %

54 49 41 %

54 44 37 %

56 46 38 %

81 67 56 %

83 71,5 60 %

Antall studenter til teknisk fagskole gikk ned frem til og med 2004, varierte i perioden 2005 til 2009 og økte igjen fra og med 2009. Økningen skyldes både interesse for denne utdanningsmuligheten i en tid med uro på arbeidsmarkedet og en særskilt rekrutteringsinnsats. Sett i forhold til en kapasitet på 120 plasser er imidlertid oppfyllingen fortsatt lav.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Utdanning

Fagskoleutdanning Helsefag Antall elever

03/04

04/05

05/06

06/07

07/08

08/09

09/10

10/11

På helsefag har en i perioden 2003 til 2006 stort sett hatt tilbud om utdanning innenfor psykisk helsevern. Studenttallet har variert noe disse årene. Høsten 2009 økte imidlertid studenttallet og helsefagdelen har nå både utdanningstilbud innen psykisk helsevern og eldreomsorg. I tillegg gjennomføres en gruppe innenfor barsel- og barnepleie på vegne av fagskolen på Gjøvik. Det er usikkerhet knyttet til finansieringsordningen for fagskoleutdanning i helsefag. Fylkeskommunen er også forpliktet til å yte økonomisk tilskudd til studenter fra Aust-Agder ved private helsefagskoler. En har per i dag 12 studenter på denne ordningen. Det forventes at Helsedirektoratet mer presist avklarer fylkeskommunens ansvar for gjestestudenter. Elevutveksling Aust-Agder fylkeskommune har flere elever i andre fylker enn andre fylker har elever i Aust-Agder. Den mest omfattende elevutvekslingen har en med Vest-Agder. Netto elevutveksling var lav i perioden 2003 til 2005, økte mye i 2005 og en hadde høyest elevutveksling i skoleåret 2008/09. Aust-Agder har ikke økt tallet på elever i andre fylker, men andre fylker – i hovedsak Vest-Agder – har langt færre elever i Aust-Agder enn tidligere. Reduksjonen er på 40 % i løpet av noen få år. For skoleåret 2010/11 er netto elevutveksling redusert kraftig og ligger igjen på et akseptabelt nivå. Det ble ved inntaket til inneværende skoleår bevisst fokusert på elevutvekslingsforholdet og det er Aust-Agder fylkeskommune som har redusert antall elevplasser i andre fylker. 2003/04 2004/05 2005/06 2006/07 2007/08 2008/09 2009/10 2010/11* Elever i andre fylker 167 170 188 167 Elever fra andre fylker 95 101 85 80 Netto elevutveksling 72 69 103 87 * tallene for skoleåret 2010/11 er et anslag pr. 1.10.2010

174 80 94

176 60 116

166 61 105

130 66 64

I tabellen over er ikke elever ved VKII/Vg3 gull- og sølvarbeid, landslinjetilbud og fagskole med. Lærekontrakter – fag-/svenneprøver Antall inngåtte lærekontrakter har økt betydelig fra og med 2004. En antar imidlertid at inngåtte lærekontrakter vil stabilisere seg på rundt 500 kontrakter per år i årene fremover. Det er mange usikkerhetsmomenter til et slikt anslag da elevers utdanningsvalg vil variere over tid og at arbeidsmarkedets svingninger direkte og indirekte påvirker oppslutning rundt valg av yrkesutdanning. Antall fag- og svenneprøver sank noe i begynnelsen av perioden, men økte markert fra 2006. Et realistisk anslag vil her kunne være rundt 600-650 prøver per år fremover, men er beheftet med noe usikkerhet. I tallene fra 2008 og 2009 har en også tatt med lærlinger fra Aust-Agder som har avlagt prøve i andre fylker.

Inngåtte kontrakter

2003 395

2004 463

2005 468

2006 513

2007 535

2008 540

2009 515

2010* 515

Fag- og svenneprøver

553

554

490

553

523

611

650

* Tallene for 2010 er anslag pr. 1.10.2010

Opplæring i bedrift De siste årene har det vært noe bedre muligheter for å skaffe læreplass til elever med opplæringsrett som har fullført skoledelen av yrkesfagutdanningen, og er kvalifisert for

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Utdanning

opplæring i bedrift. Opplæringsplasser i bedrift for kandidater som ikke har opplæringsmål om fag-/svennebrev, dvs. lærekandidatene, er imidlertid både vanskelig og ressurskrevende å fremskaffe. Det kreves tett samarbeid mellom skole, bedrift og fylkeskommunen for at slike opplæringsløp skal fungere best mulig. Utplassering i bedrift kan være aktuelt for å øke mulighetene for formidling til læreplass. Opplæringskontorene spiller en sentral rolle i forhold til utviklingen av fagopplæringen. Det er av stor betydning at fylkeskommunen har et godt samarbeid med de bransjevise opplæringskontorene som har medlemsbedrifter i Aust-Agder. En vurderte høsten 2008 at finanskrisen ville svekke mulighetene for å skaffe læreplasser, men dette har ikke slått til i det omfang en fryktet. Det er selvsagt noe vanskeligere enn tidligere å skaffe læreplasser i noen bransjer. For å redusere frafallet kreves det en tett oppfølging og god tilrettelegging for elever som ikke får læreplass. Ekstraordinære statlige tilskuddsmidler fra og med 2009 har imidlertid muliggjort en økt formidling av lærlinger som ellers ikke ville fått læreplass. Spesialundervisning og særskilt tilrettelagt opplæring I tråd med sentrale føringer, har man gradvis endret organiseringen av spesialundervisning og tilrettelegging fra en sterk satsing på særskilte opplæringstilbud i mindre grupper til tilpasset opplæring innenfor ordinære grupper. Alle videregående skoler gir derfor opplæring til elever som har rett til spesialundervisning. I tråd med Kunnskapsløftet vil fylkeskommunen i planperioden arbeide med å forbedre mulighetene for tilpasset opplæring i den ordinære undervisningsdelen, med sikte på at antall elever som får enkeltvedtak om spesialundervisning reduseres mest mulig. Det vil likevel fortsatt være slik at en del elever ikke kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen i ordinære klasser. Noen får derfor all opplæring i mindre grupper. Det er spesielt ved Møglestu, Strømsbu og Tvedestrand videregående skoler at en har etablert spesielle utdanningstilbud gjennom en særskilt organisering i mindre grupper. Ved inntak til skoleåret 2010/11 gjennomføres lovpålegget om at alle elever skal tas inn på ett av de 12 utdanningsprogrammene. Elever med stort tilretteleggingsbehov, tidligere ”alternativ opplæring”, er nå tatt inn til studiespesialisering med hverdagslivstrening. Elevtallet innenfor denne gruppen har høsten 2010 økt med 16 elever ved de fylkeskommunale videregående skolene. Kjøp av plasser ved Langemyr skole er redusert fra 9 til 5. Netto økning er derfor 12 elever. Økningen skyldes i hovedsak at flere har fått et 4. år på videregående skole. På bakgrunn av opplysninger fra grunnskolene i Aust-Agder må en regne med at omfanget av elever i disse tilbudene fortsatt vil øke noe. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til hvor mange av elevene med størst tilretteleggingsbehov som etter sakkyndig vurdering vil få rett til 4., eventuelt 5., år i videregående opplæring. Hvis dette antallet øker, kan ressursbehovet innenfor spesialundervisning komme til å øke kraftig. Det er en stor utfordring å gi et godt opplæringstilbud til minoritetsspråklige elever som har mangelfulle norskkunnskaper ved inntak til videregående opplæring. Et nytt tiltak høsten 2010 er en klasse Vg1 helse- og sosialfag over to år ved Strømsbu vgs. Her skal det første året legges størst vekt på å arbeide med grunnleggende ferdigheter, spesielt i norsk og engelsk, med sikte på at elevene andre året kan gå inn ordinære yrkesfaggrupper. Samtidig må det arbeides med å utvikle kvaliteten i opplæringstilbudet til minoritetsspråklige elever i ordinære klasser på de øvrige videregående skolene. Pedagogiske støttefunksjoner – rådgivning, PPT og OT En omfattende satsing på rådgivning i videregående skole er et sentralt element i fylkeskommunens satsing på tiltak mot frafall. I tillegg understrekes viktigheten av et godt rådgiversamarbeid mellom grunnskole og videregående skole. Fylkeskommunen har et særlig ansvar for at rådgivere i grunnskolen har en tilstrekkelig kompetanse om videre-

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Utdanning

gående opplæring. Aust-Agder fylkeskommune administrerer felles rådgiversamlinger i hele grunnopplæringen i Aust-Agder, utvikler faglige kursprogrammer og koordinerer høgskoleutdanning i rådgivning og karriereveiledning for hele grunnopplæringen. PPT har hatt en økning i saksmengden, stor gjennomtrekk og mange permisjoner. Dette har ført til at det systemrettede rådgivningsarbeidet overfor skolene ikke har hatt det ønskede omfang. OT har en viktig rolle i arbeidet mot frafall. Tjenesten har ikke klart å gi lærlinger og lærekandidater den ønskede oppfølgingen og burde ideelt sett styrkes både i kapasitet og tiltak. Kunnskapsløftet – digitale læremidler og bærbare PCer til elever Med bakgrunn i fylkestingets vedtak i sak 3/2007, fylkesutvalgets vedtak i sak 74/2007, samt vedtak i fylkestingssak 40/2008 om krav om kjøp av bærbar PC gjennom fylkeskommunens innkjøpsordning, er den gradvise innføringen av bærbare elevPCer nå gjennomført. Fra høsten 2010 benytter alle elever på Vg1 og Vg2 bærbare PCer i læringsarbeidet. I tillegg vil et stort antall elever på Vg3 bruke dette verktøyet. Fylkeskommunale videregående skoler bruker systemet Fronter som digital læringsplattform og både elever og lærere gir gode tilbakemeldinger på systemet. Skolene bruker digitale læringsressurser både fra Nasjonal Digital Lærings Arena (NDLA) og andre leverandører. Primært brukes digitale læringsressurser som supplement til trykte bøker. Karriereveiledning – partnerskap fylkeskommunen og NAV Hovedmålgruppen for karrieresentrene er voksne utdannings- og eller arbeidssøkende. Innholdsmessig vil karrieresentrene tilby: • • • • • • • •

karrieresamtaler både individuelt og i gruppe, informasjon om utdanningstilbud og yrkesvalg og bestemmelser/regler her, avklaring om opplæringsrett og individbasert veiledning og rådgivning, realkompetansevurderinger og yrkesprøving, interesse- og ferdighetstester, bistand til utfylling av søknader, arrangement av karrieredager med bistand fra skolerådgivere, opplæringskontor, bransjeorganisasjoner og enkeltbedringer, læringsarena for skolerådgivere og rådgivere i NAV.

Aust-Agder fylkeskommune mottar øremerkede statlige midler til partnerskapssamarbeidet med NAV. Midlene vil dekke utgifter til lokaliteter, infrastruktur og noe faglige ressurser. Voksenopplæring Befolkningen i Aust-Agder har et utdanningsnivå tilsvarende landsgjennomsnittet, hvis Oslo (hvor andelen med høyere utdanning er svært høy) holdes utenom. Voksenopplæringen og kursvirksomheten gir voksne mennesker nye sjanser, bidrar til å øke utdanningsnivået i fylket og gir arbeids- og næringsliv etterspurt kompetanse. Informasjon om voksenopplæring skjer gjennom brosjyrer som distribueres til alle offentlige instanser, inkludert bibliotekene, og gjennom store avisannonser. I tillegg legges det ut særskilt informasjon gjennom NAV. Karriereveiledning for voksne minoritetsspråklige representerer en særskilt utfordring. Mange har lite kjennskap til norsk utdanningssystem og arbeidsliv og kan ha urealistiske utdanningsmål. Svake norskkunnskaper vil forsterke problemet. Fylkeskommunen har imidlertid startet opp med spesiell toårig opplæring i norsk og engelsk for minoritetsspråklige voksne som søker studieforberedende utdanning. Behovet her er økende.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Utdanning

Innenfor voksenopplæring er det viktig å få fram en fleksibel tilbudsstruktur med ulike alternativer når det gjelder komprimerte løp, deltidsstudier og modulbasert opplæring. Voksne søkere har et stort behov for veiledning og rådgivning både angående valg av utdanning og selve gjennomføringen av en ønsket opplæring. Her er det relativt mange som har urealistiske utdanningsønsker eller utdanningsønsker som korresponderer dårlig med arbeidsmarkedets behov. Det er et sentralt mål å bidra til at de voksne gjennom ny kompetanse får muligheter til raskt å kunne komme i arbeid. Realkompetansevurdering i yrkesfag og yrkesrettet allmennfag gjennomføres ved tre servicesentre lagt til Blakstad, Dahlske og Risør videregående skoler. Realkompetansevurdering i studiekompetansefagene blir gjennomført ved Dahlske videregående skole. Veiledning blir imidlertid gitt ved servicesentrene og ved Arendal videregående skole. Antall voksne søkere til videregående opplæring økte sterkt frem til 2004, men avtok i 2005 og med ytterligere reduksjon i 2007. I 2008 økte imidlertid søkertallet igjen, og økningen forsterket seg i 2009 og 2010. Mange deltar kun på moduler, og ikke fulle opplæringsløp. Søkertallsutviklingen til voksenopplæring har vært: Voksenopplæring Antall søkere

2003 338

2004 396

2005 300

2006 314

2007 272

2008 296

2009 360

2010 422

Andre utdanningsformål SMI-skolen har ansvaret for å gi grunnskoleundervisning til beboere i sosiale og medisinske institusjoner, inkludert privat barnevern. I samarbeid med den enkelte institusjon skal SMIskolen tilrettelegge et tilpasset, trygt og strukturert læringsmiljø, som gir elevene mestringsopplevelse og motivasjon til å kunne utnytte sine evner og ressurser ut i fra individuelle forutsetninger. Tilbudet gis enten som kjøp av tjenester i normalskolen, fulltidstilbud ved en av institusjonsskolene, kombinasjon av disse eller som hjemmeundervisning ved en av institusjonene. Aktiviteten er knyttet til Sørlandets sykehus HF Arendal og det regionale barnevernet. En lovendring i 2006 innebærer at SMI-skolen har fått ansvar for langt flere elever enn tidligere. Dette innebærer at en også får ansvar for elever fra andre fylker når disse er på godkjente institusjoner i Aust-Agder. Fylkeskommunen har også ansvar for fengselsundervisning. Det gis statstilskudd til denne undervisningen, og opplæringen gjennomføres innenfor disse rammene. Det er Blakstad videregående skole som har ansvaret for undervisningen ved Arendal fengsel i Arendal. Fengselsundervisningen ved Arendal fengsel avdeling Evje gis av Setesdal vidaregåande skule.

4.4.4 Tiltak/endringer Dimensjonering av utdanningstilbudet En vesentlig del av Kunnskapsløftet er tilbudsstrukturen i videregående opplæring. Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011 bygger på fastsatt tilbudsstruktur. På denne bakgrunn foreslås en dimensjonering av opplæringstilbudet på basis av: • • • • •

antall elever i de aktuelle aldersgrupper, elevenes valg av utdanningsprogram høsten 2009 og 2010, elevenes valg av Vg2-tilbud høsten 2010 og antatte valg av Vg2-tilbud høsten 2011, tilgjengelighet på læreplasser i de ulike bransjer/bedrifter, de enkelte skolers undervisningskapasitet knyttet til skolebygg og utstyr,

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Utdanning

• •

samarbeid med andre fylkeskommuner og gjesteelevsutveksling, forhold knyttet til skolevei, avstander og kommunikasjonsforhold.

En gjør oppmerksom på at tilgjengelige læreplasser i ulike bransjer er svært vanskelig å vurdere. Noen bransjer er mye mer ømfintlig for svingninger i konjunkturer enn andre. Elevtallet utvikler seg slik i årene fremover: 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Midtregionen

1 894 1 866 1 827 1 823 1 828 1 826 1 812 1 775 1 765 1 711

Vestregionen

1 464 1 466 1 499 1 503 1 483 1 458 1 446 1 449 1 433 1 359

Østregionen

832

736

766

771

834

817

808

802

767

676

Setesdalsreg.

343

337

329

347

356

364

361

337

321

292

Sum

4 533 4 405 4 421 4 444 4 501 4 465 4 427 4 363 4 286 4 038

Tabellen ovenfor viser tallet på avgangselever fra grunnskolen. Ved dimensjonering av tilbudet i videregående opplæring i økonomiplanperioden har en lagt disse tallene til grunn. En gjør oppmerksom på at elevtallet i fylkeskommunens videregående skoler er lavere enn antallet avgangselever fra grunnskolen. Dette skyldes bl.a. at en del elever tar utdanning utenfor fylket, primært Vest-Agder. Det bemerkes også at antatt mobilitet (innog utflytting) ikke er tatt med her. Befolkningsstatistikk for 2009 og så langt i 2010 tyder på en økt innflytting av personer i videregående skoles alder. Elevtallet vil fra 2010 til 2013 øke med nærmere 100. I tillegg kommer en økning i antall innflyttere i videregående skoles alder. Dette vil antatt kunne ha en økning i antall klasser med seks til åtte, beroende på hvordan fordelingen mellom søkere til studiespesialiserende program og yrkesfaglige program blir. Fra og med 2014 synker elevtallet merkbart i alle regioner. IB-linjen ved Arendal videregående skole Det er høsten 2010 konstatert at IB-linjen ved Arendal videregående skole har reelle kostnader betydelig utover det som tidligere er lagt til grunn og fylkesrådmannen har på bakgrunn av budsjettsituasjonen i økonomiplanperioden, vurdert om det var grunnlag for å foreslå videre drift av dette utdanningstilbudet. Tilbudet har ikke hatt full oppfylling og hvert år er det flere elever som søker seg over til ordinært Vg2 og Vg3 tilbud. Til tross for dette mener fylkesrådmannen at tilbudet fyller en funksjon som betyr mye for de elever som deltar og er en naturlig videreføring av muligheter for elever som går i internasjonal grunnskole. Fylkesrådmannen tilrår på bakgrunn av dette at Arendal videregående skole budsjettstyrkes slik at kostnadene for drift av IB-linjen dekkes. Dette innebærer at budsjettet styrkes med 905 000 kroner i 2011. Det forutsettes at Arendal videregående skole har full oppfylling på linjen. Fylkesrådmannen vil følge opp dette. De samlede merkostnader for IB-linjen (Vg2 og Vg3) er 1,6 mill. kroner sammenlignet med ordinære klasser. Flytting av utdanningsprogrammet Service og samferdsel Fylkesrådmannen foreslår at utdanningsprogrammet Service og samferdsel flyttes fra Arendal videregående skole til Blakstad videregående skole i 2012. Bakgrunnen for forslaget er å påvirke elevmiljøet positivt med øke andelen jenter ved Blakstad. Tiltaket er anslått å koste rundt 500 000 kroner og fylkesrådmannen tilrår at beløpet blir innarbeidet i 2012.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Utdanning

Tilbudet om dans ved Dahlske vgs (nytt) Ved behandling av økonomiplan 2010– 2013 og budsjett 2010 vedtok fylkestinget følgende: ”Det arbeides videre med en sak om etablering av et dansetilbud ved Dahlske vgs fra høsten 2011. I dette arbeidet må man også involvere Tvedestrand vgs, for å se på mulighetene for en koordinering med dansetilbudet der.” Etablering av et dansetilbud ved Dahlske videregående skole kan gjøres etter tre ulike alternativer. Disse er kort beskrevet i det følgende. 1. Innenfor utdanningsprogrammet for musikk, dans, drama. Tilbudet kan gis enten som en hel eller en halv klasse. Etableres det en hel klasse vil skolen ha to klasser og det kan tilbys foreksempel 30 plasser musikk, 15 plasser drama og 15 plasser dans. Kostnadene ved å utvide tilbudet innen musikk, dans, drama på denne måten vil fullt utbygd være 8,6 mill. kroner per år. Beregningene er gjort sammen med skolen og en har gjort konkrete vurderinger av hva som er minstetimetall hvert enkelt år ved å se den ressurstildelingen skolen i dag har til en klasse sammen med timebehovet ved ytterligere en klasse. Ved utvidelse med en klasse musikk, dans, drama vil en kunne redusere med en klasse studiespesialisering, noe som vil gi en innsparing på 4,0 mill. kroner over tre år. Merkostnadene ved musikk, dans, drama sammenlignet med studiespesialisering blir da på 4,6 mill. kroner. 2. I kombinasjon med studiespesialisering Det er mulig å kombinere dans med utdanningsprogrammet for studiespesialisering for eksempel ved å kombinere en av de eksisterende klassene slik at 15 elever tar studiespesialisering og 15 elever tar dans innenfor utdanningsprogrammet for musikk, dans, drama. Elevene kan da gå sammen i noen av fellesfagene. Tilleggskostnadene for en slik kombinasjon vil være 2,0 mill. kroner per år ved fullt utbygd tilbud. Alternativt kan en tilby ti plasser dans og 20 plasser studiespesialisering i en av de eksisterende klassene innen utdanningsprogrammet studiespesialisering. Elevene vil også her gå sammen i noen av fellesfagene. Tilleggskostnadene ved dette vil være 1,7 mill. kroner per år ved fullt utbygd tilbud. 3. Dans – fem timer per uke Dans kan tilbys som et femtimers fag på samme måte som en gjør med fotball og håndball ved Arendal videregående skole. Dette er også i samsvar med den omleggingen av dansetilbudet ved Tvedestrand videregående skole som en har gjort fra høsten 2010, jf. vedtak i økonomiplan 2010-2013. Tilleggskostnadene ved dette vil være i underkant av 0,5 mill. kroner ved fullt utbygd tilbud. Fylkesrådmannen har i møte med Tvedestrand videregående skole vurdert mulige konsekvenser hvis det også etableres et tilbud om dans ved Dahlske videregående skole. En er kommet til at en ikke kan se bort fra at det kan påvirke søkningen til Tvedestrand videregående skole negativt, spesielt for elever som prioriterer dans høyt og som muligens vil søke til et miljø med stort innslag av estetiske fag slik som utdanningsprogrammet musikk, dans og drama ved Dahlske videregående skole. Trolig vil ikke dette gjelde de fleste elevene som normalt velger dans ved Tvedestrand videregående skole, og som også er fra østregionen, men søkermassen kan da bli for liten til å igangsette en klasse. En har i tillegg vurdert mulige koordineringseffekter, for eksempel ved bruk av felles lærekrefter, men kommet til at det neppe vil være muligheter her. Tvedestrand videregående skole har

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Utdanning

et langvarig etablert samarbeid med DDD dansestudio og Baardar i Tvedestrand og bruker i tillegg lærekrefter fra Oslo som supplement. Med de økonomiske utfordringene en står overfor i kommende økonomiplanperiode kan ikke fylkesrådmannen foreslå å utvide tilbudet ved Dahlske videregående skole med dans. Fylkesrådmannen mener med dette å ha besvart spørsmålene i fylkestingets vedtak ved forrige økonomiplanbehandling. Ved behandling av økonomiplan og budsjett vedtok fylkestinget å opprette ti plasser dans ved Dahlske videregående skole. Det er innarbeidet 65 000 kroner i 2011, 465 000 kroner i 2012, 1 210 000 kroner i 2013 og 1 650 000 kroner i 2014. En utvidelse av tilbud om dans ved Dahlske videregående skole til 15 plasser vil bli vurdert dersom økonomi og antall søkere tilsier det. Opplæring i bedrift – fagopplæring Fylkesrådmannen har som et anslag beregnet at antallet nye lærekontrakter i 2010 blir 515, det samme som i 2009. Beregninger med bakgrunn i elevtall og markedssituasjonen er grunnlaget for anslaget. Når det gjelder antall fag- og svenneprøver legges til grunn det antall lærlinger som synes å kunne avlegge prøve i 2010 og foreslår samme tall som 2009, altså 650 prøver. Her er tatt med antall fra Aust-Agder som avlegger prøve i andre fylker og andre fylkers lærlinger som avlegger prøve i Aust-Agder. En understreker imidlertid at det er usikkerhet knyttet til plantallene. Etter fylkesrådmannens oppfatning er det samlet sett grunnlag for å fastsette tilskuddet til lærebedrifter for 2011 på omtrent samme nivå som 2010, dog med en liten reduksjon. Samme budsjettnivå fremskrives i perioden. Fylkesrådmannen understreker at det er stor usikkerhet knyttet til beregning av budsjettnivå på tilskudd til lærebedrifter. Teknisk fagskole og helsefagskole Statstilskudd til drift av teknisk fagskole er nå lagt inn i rammetilskuddet, mens helsefagskolen fortsatt er finansiert med øremerkede midler. Det knytter seg usikkerhet til fremtidig finansiering av sistnevnte. Den manglende forutsigbarheten gjør at det er vanskelig å anslå grunnlaget for helsefagskoletilbud. Fylkesrådmannen vil komme tilbake til dette når statstilskuddsordningen blir mer klarlagt. En ny klasse i eldreomsorg med vekt på demens med oppstart høsten 2011 gir økte utgifter med 283 000 kroner i 2011. For resten av planperioden har en lagt til grunn at aktiviteten dekkes innenfor rammen av statstilskuddene. Ny stilling til frafallsforebyggende arbeid Oppmerksomheten rundt frafall i videregående opplæring bør særlig settes inn på den gruppen elever som etter endt Vg2 i yrkesfaglig utdanningsprogram i skole, ikke søker læreplass eller ikke får læreplass. Oppfølgingstjenesten, i samarbeid med skoler, fagopplæringen, opplæringskontorene, NAV og enkeltbedrifter, vil være den viktigste samarbeidsarena for å imøtekomme denne utfordringen. Fylkesrådmannen foreslår at det opprettes en rådgiverstilling fra 2012 som primært skal arbeide med frafallsforebyggende oppfølging og tiltak. Dette tiltaket ble også prioritert i utredningen ”Kvalitet i opplæringen” som ble vedtatt av fylkestinget i desember 2009 og i vedtatt økonomiplan for 2010-2013. Tettere oppfølging/NY GIV Aust-Agder fylkeskommune gjennomførte forsøk med sommerskole i 2009 og 2010. Mange elever sliter med å oppnå resultater spesielt i realfag og undersøkelser tilsa at matematikk på Vg1 er det mest optimale faget som sommerskoletilbud. Resultatene fra forsøkene var meget gode. Forslag til statsbudsjett for 2011 inneholder øremerkede midler til et nytt og omfattende frafallsprosjekt under navnet NY GIV. Herunder midler til tettere oppfølging av

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Utdanning

elever i videregående opplæring, spesielt Vg1-elever. Tiltak i denne forbindelse kan være sommerskole, ekstraundervisning etter kartleggingsprøver, ulike spesielle eksamensforberedende kurs, spesielle program i grunnleggende ferdigheter osv. Aust-Agder fylkeskommune mottok på slutten av 2009 midler til dette prosjektet og har iverksatt omfattende tiltak som for eksempel sommerskole. En egen prosjektleder utvikler nye tiltak under dette konseptet høsten 2010 og videre utover i prosjektperioden. Det øremerkede tilskuddet til prosjekt tettere oppfølging forventes å ligge på ca. 1,2 mill. kroner for 2011. Fylkesrådmannen tilrår at midlene under prosjekt tettere oppfølging nyttes effektivt til ulike tiltak for å redusere frafall, herunder sommerskolen. Det vil etter fylkesrådmannens oppfatning ikke være behov for å avsette ekstra midler over fylkeskommunens budsjett til sommerskole i 2011. Prosjekt tettere oppfølging vil ha fokus på elever som er i videregående skole. NY GIV omfatter i tillegg en rekke nye initiativ så som forsterket samarbeid med kommuner (grunnskolen), kompetansetiltak for yrkesfaglærere, mer praksisrettet teoriundervisning og et forsterket samarbeid med NAV. Fylkesrådmannen kommer tilbake med sak om NY GIV satsingen når fordeling og styringssignaler for de statlige prosjektmidlene er klare. Utstyr Det er så langt innenfor dimensjonering av tilbudet i videregående opplæring ikke grunnlag for å foreslå store endringer i tilbudsstrukturen. Selv om det erkjennes et etterslep i investeringer i nytt undervisningsutstyr, synes budsjettsituasjonen ikke å gi rom for økning på dette område. Lite endringer i utdanningstilbudet kan redusere behovet for større utstyrsinvesteringer og fylkesrådmannen foreslår at budsjettet til utstyr i 2011 reduseres fra 3 til 2 mill. kroner. For resten av perioden settes utstyrsbudsjettet til 3 mill. kroner per år. Førerkortopplæring I 2009 og 2010 bevilget fylkestinget 125 000 kroner til forsøk med førerkortopplæring ved tre videregående skoler. Høsten 2010 ble Aust-Agder fylkeskommune invitert til å søke Kommunal- og regionaldepartementet om midler til forsøk med føreropplæring ved distriktsskoler. Søknaden er innvilget med 200 000 kroner. Videreutvikling av denne forsøksvirksomheten i 2011 forutsettes gjennomført innenfor rammen av de statlige prosjektmidlene. Ved behandling av økonomiplan og budsjett vedtok fylkestinget å avsette 100 000 kroner til førerkortopplæring ved Tvedestrand videregående skole. Prøveprosjekt er i gang i Tvedestrand/Åmli og Setesdal. Det er opprettet en statlig ordning som gjelder skoler innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Den delen av prøveprosjektet som faller utenfor den statlige ordningen finansieres med midler fra fylkeskommunen i 2011. Styrking rusforebyggende tiltak i de videregående skolene Fylkesrådmannen tilrår at prosjektet knyttet til helsetilbudet til elever i videregående skole fortsetter i samme omfang som dagens tiltak på Strømsbu og Blakstad videregående skoler. Tiltaket etableres som permanent tiltak fra 1.7.2011. Det innebærer en styrking av budsjettet med 600 000 kroner i 2011 og 1,2 mill. kroner per år i resten av planperioden. Etter fylkesrådmannens oppfatning bør det vurderes hvorvidt tiltaket kan utvide sin målgruppe til å omfatte både Dahlske, Møglestu, Setesdal og Arendal videregående skoler. Skolene i østregion vil måtte dekkes av den allerede opprettede stillingsressurs på 30 % ved Tvedestrand videregående skole.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Utdanning

Ved behandling av økonomiplan og budsjett vedtok fylkestinget å avsette 350 000 kroner per år til styrking av rus- og psykiatriforebyggende tiltak i videregående skole. Videre ble det vedtatt at tiltakene særlig må ha fokus på vestregionen og Setesdal. Nytt skoleadministrativt system Fylkeskommunene har tatt initiativ til å kartlegge mulighetene for anskaffelse av et nytt skoleadministrativt system til samtlige offentlige videregående skoler i landet. Det har vært foretatt en mulighetsstudie som er klar i sin anbefaling og det blir i begynnelsen av 2011 iverksatt et forprosjekt som vil kreve en kostnadsandel på maksimalt 180 000 kroner. Dette blir en engangskostnad for 2011. Selve hovedanskaffelsen kommer senere i planperioden og den er foreløpig ikke estimert. Årsaken til behov for ny anskaffelse er at dagens skoleadministrative systemer er foreldet og vil fases ut de neste årene. Sam Eyde videregående skole Sam Eyde videregående skole åpner i august 2012 og det innebærer endringer i driftsmessige forhold sammenlignet med dagens Strømsbu videregående skole. Fylkesrådmannen har anslått en innsparing av de samlede driftskostnader i 2012 til 1 745 000 kroner. Helårseffekten av dette blir i overkant av 4 mill. kroner. På den annen side blir det økte utgifter til leie av lokaler/idrettshall. Netto økte utgifter sammenlignet med dagens leieomfang er beregnet til 1,4 mill. kroner i 2012. Helårseffekten av dette blir nærmere 3,4 mill. kroner. Det arbeides med å utvikle et mest mulig kostnadseffektivt transportopplegg for elevene ved Sam Eyde videregående skole fra høsten 2012. Skolen er dimensjonert for 1 100 elever. Det må påregnes økte kostnader til skoleskyss. Det er foreløpig lagt til grunn en kostnadsøkning på 750 000 kroner for 2012 og at kostnadene vil øke til 1,5 mill. kroner for resten av planperioden. Endelige kostnader vil bli beregnet når en har kommet frem til et best mulig samlet transportopplegg. Energieffektivisering Det har de siste årene vært gjennomført investeringer ved flere av de videregående skolene med tanke på redusert energibruk. Som følge av dette er reduserte strømutgifter beregnet til 730 000 kroner i 2011 og 850 000 kroner resten av årene i planperioden. Reduksjonen er innarbeidet ved Arendal, Dahlske, Møglestu, Risør og Setesdal videregående skoler. Veksthuset Blakstad videregående skole etablerte for noen år siden et frafallsforebyggende tiltak for elever som hadde behov for en opplæringsarena utenfor skolen. I samarbeid med lokalt næringsliv ble prosjekt Veksthuset etablert med en kapasitet på 10–12 elever. Dette er elever som ellers ikke ville kunne nyttiggjøre seg en utdanningsmulighet. Tiltaket har hatt stor positiv betydning. Fylkesrådmannen ser at dette er et viktig frafallstiltak og tilrår at dette innarbeides i økonomiplanen med 250 000 kroner. ElevPCer Ordningen med elevPCer har siden den ble innført i stor grad vært finansiert ved bruk av konsesjonskraftinntekter. I økonomiplanen 2010-2013 la en til grunn at den årlige bruk av konsesjonskraftinntekter skulle reduseres med 0,9 mill. kroner i 2011 og ytterligere 1,0 mill. kroner resten av årene i planperioden. Den økonomiske situasjon i kommende økonomiplanperiode er så vanskelig at fylkesrådmannen legger opp til at finansieringen videreføres på samme nivå som i 2010 med 4,0 mill. kroner per år.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Utdanning

Leie av idrettshall Blakstad videregående skole En er i ferd med å inngå leieavtale med Froland kommune om leie av Frolandshallen til kroppsøving for elever ved Blakstad videregående skole. I tillegg til leiekostnadene vil en også ha kostnader til transport av elevene til og fra hallen. Fylkesutvalget behandlet saken i sak 156/2010. De samlede utgiftene foreslås innarbeidet med 1 040 000 kroner i 2011 og 1,2 mill. kroner resten av årene i planperioden.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Utdanning

4.5 Tannhelse 4.5.1 Mål Fylkeskommunen har driftsansvar for den offentlige tannhelsetjenesten. Denne virksomheten reguleres etter ”Lov om tannhelsetjenesten”. Av § 1-3 fremgår det at tjenesten skal organisere forebyggende tiltak for hele befolkningen, samt gi et regelmessig og oppsøkende tilbud til følgende grupper: • • • • •

barn og ungdom fra fødsel til og med det året de fyller 18 år, psykisk utviklingshemmede, grupper av eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleien, ungdom fra 18 år til og med det året de fyller 20 år, rusmisbrukere under kommunal omsorg og andre det er fattet vedtak om i godkjent plan.

I tannhelseplan for Aust-Agder 2010-2014 er det et overordnet mål å fremme tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning. For å oppnå dette settes følgende delmål: •

Tannhelsetjenesten skal utvikle og yte et tilbud til prioriterte grupper med høy faglig kvalitet gjennom effektiv ressursbruk der en vektlegger helsefremmende og forebyggende arbeid.

•

Det skal legges vekt på å fremme de ansattes engasjement og sikre kompetanseutviklingen, for å få et best mulig tjenestetilbud.

•

Tannhelsetjenesten skal ha som siktemål å utjevne forskjeller i tannhelse gjennom å prioritere innsatsen overfor de mest utsatte gruppene i befolkningen.

•

Tannhelsetjenesten skal integreres i folkehelsearbeidet og ha et tett samarbeid med relevante samarbeidspartnere.

•

Det gis tilbud til voksne betalende pasienter der det er kapasitetsmessig mulig.

4.5.2 Utfordringer Det er fortsatt vanskelig å skaffe kvalifiserte søkere til ledige stillinger i innlandskommunene. Rekrutteringssituasjonen preges av konkurranse både i forhold til andre fylker og mellom offentlig og privat sektor. De fleste kandidatene uttrykker ønske om å arbeide i større faglige og sosiale fellesskap. Regnskapstallene for 2009 viste et merforbruk på 2,76 mill. kroner. Merforbruket hadde i første rekke sammenheng med akkumulert underskudd fra tidligere år og lavere salgsinntekter enn forventet. Den høye andelen av nyutdannede tannleger har ført til noe lavere produktivitet enn forutsatt. Tannhelsetjenesten har etablert og iverksatt en rekke innsparingstiltak. Det er fortsatt potensial for ytterligere innsparing ved omlegging av rutinene for kjøp av tanntekniske

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Tannhelse

tjenester ved at større andel av de tanntekniske arbeidene utføres i lavkostland. Det forutsettes at kvalitetsnivået ikke reduseres. I tillegg er utstyrsinnkjøp begrenset til det høyst nødvendige, og rutinene for innkjøp av forbruksmateriell er endret. Det er etablert et enkelt rapporteringssystem som synliggjør produksjon og kostnadseffektivitet på de enkelte tannklinikkene. Regnskapsutviklingen i 2010 indikerer at en også dette året vil få et merforbruk.

4.5.3 Hovedtrekk Tannhelseplanen har aktivitetsmål både for andelen av ferdigbehandlede pasienter og pasienter under tilsyn. For de yngste, 0-2 åringene, settes det ikke aktivitetsmål. I denne gruppen kalles det ikke inn til kontroll og behandling, men de er under tilsyn og kan få tjenester ved behov. Når det gjelder eldre og uføre i institusjoner, settes det heller ikke mål for ferdigbehandlede. Hele gruppen skal være under tilsyn, og institusjonene skal ha besøk to ganger per år. Utvalgte mål fra tannhelseplanen: Gruppe Befolkningsgrunnlag 1.1.2010 a. 3-18 år 22 950

Ferdigbehandlet Budsjett 2010

Regnskap 2009

65 %

84 %

366

95 %

90 %

922

Tilsyn 96 %

Tilsyn 86 %

1 676

50 %

51 %

2 937

55 %

56 %

Tilsyn 70 %

Tilsyn 68 %

b. Psykisk funksjonshemmede c1. Eldre/ uføre i institusjon c2. Eldre/ uføre med hjemmesykepleie d. 19 – 20 år

Budsjett 2011

e. Rusavhengige

362

Tannhelsetjenesten utarbeider hvert år DMFT oversikter for 5-åringene, 12-åringene og 18åringene. Betegnelsen DMFT (Decayed, Missed, Filled, Teeth) angir hvor mange tenner som har hatt karieserfaring. Tabellen nedenfor viser tallfestede målsettinger i forhold til resultatene for 2009 for gruppe A (barn og unge 0-18 år). 2009 DMFT gjennomsnitt Andel i % 0 DMFT 1-4 DMFT 5-9 DMFT >10 DMFT

* 79 13 6 0

5-åringer Mål for planperioden * 80 15 5 0

12-åringer Mål for planperioden 1,5 1.5

2009

44 48 8 0

50 44 6 0

18-åringer Mål for planperioden 5,0 4,5

2009

18 35 31 13

20 40 30 10

*For 5-åringer føres det ikke statistikk over gjennomsnittlig DMFT.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Tannhelse

Tannhelsetjenesten i Aust-Agder bruker deler av lokalene og utstyret ved kompetansesenteret til egne funksjoner. Denne virksomheten dekkes av et årlig beløp fra fylkeskommunen som for 2011 er avtalt til 421 000 kroner. IKS’et kjøper på sin side støttefunksjoner fra fylkeskommunen. Det skal legges til rette for samarbeid mellom kompetansesenteret, praktiserende tannleger, tannlegespesialister og universiteter. Tannhelsetjenesten har til enhver tid vakanser. Lønnsbudsjettet er som tidligere utarbeidet slik at det omfatter det antall stillinger som gjennomsnittlig er besatt. Det ble i 2009 og 2010 foretatt en harmonisering av takstene i forhold til nabofylkene, slik at takstene nå er tilnærmet på nivå med tannhelsetjenestene i Vest-Agder fylkeskommune og Telemark fylkeskommune. I økonomiplanen 2009-2012 vedtok fylkestinget at takstene skulle økes i takt med lønns- og prisforutsetningene i statsbudsjettet. Dette er lagt til grunn i økonomiplanen. All tannhelsevirksomhet er fra 1. januar 2011 pålagt å knytte seg til Norsk Helsenett. En slik tilknytning vil være nødvendig for bl.a. for utbetaling av refusjoner fra trygden. Det anslås en investeringskostnad i 2011 i tillegg til investeringskostnaden på 300 000 kroner i 2010. Investeringskostnaden er anslått til 150 000 kroner i 2011. I tillegg kommer økte driftsutgifter på 450 000 kroner per år. Utgiftsøkningen skyldes i hovedsak merkostnader for etablering og leie av linjer med høy kapasitet for overføring av data i det nye nettverket. Dette er innarbeidet i økonomiplanen. Den vedtatte tannhelseplan for 2010-2014 legger opp til anskaffelse av tre nye utstyrsenheter hvert år. I forrige planperiode ble det årlig kjøpt inn to nye enheter. En ekstra behandlingsenhet gir en merutgift på 350 000 kroner. Dette er innarbeidet i økonomiplanen. I fylkestingssak 2010/12 Tannehelseplan 2010–2014, vedtok fylkestinget at en ønsket å komme tilbake til spørsmålet om økt ambisjonsnivå i forhold til enkelte grupper i forbindelse med budsjettet for 2011. Fylkerådmannen har ikke funnet rom eller behov for å foreslå økninger av måltallene for enkelte grupper i økonomiplanperioden.

4.5.4 Tiltak/endringer Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør (TKS) ble i 2009 etablert som et interkommunalt selskap (IKS) med Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner som eiere. Hver fylkeskommune bidrar med en basisfinansiering til senteret. For 2011 foreslås et tilskudd på 716 000 kroner fra hver av deltakerne. Dette er en økning på 200 000 kroner. Dette medfører at selskapsavtalen må endres. Endringen fremmes som egen sak.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Tannhelse

4.6 Kultur 4.6.1 Mål Dette kapitlet omfatter bibliotek, kunst og kunstformidling, kulturinstitusjoner, kulturvern, kulturbygg, idrett, friluftsliv og folkehelse. Mål for sektoren er: Aust-Agder fylkeskommune skal • ta vare på og formidle fylkets kulturhistorie og videreutvikle fylkets kulturelle særtrekk gjennom faglig veiledning, kompetanseoppbygging og iverksetting av konkrete tiltak. • bidra til formidling av profesjonell kunst innen alle genre til/fra fylket og bidra til kulturell kompetanseoppbygging i befolkningen. • bidra til å sikre, etablere og utvikle gode områder og anlegg for rekreasjon, fysisk aktivitet og kulturell utfoldelse der estetikk og mellommenneskelige forhold prioriteres.

4.6.2 Utfordringer Det er vedtatt egen kulturlov. Hensikten med loven er: • • • • •

å gi kultursektoren ytterligere tyngde og status som offentlig ansvarsområde, å tydeliggjøre det ansvaret offentlige myndigheter har for å legge til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet, å sikre at alle kan få anledning til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk, å sikre et mangfold av kulturaktiviteter, å sikre at alle har tilgang til et profesjonelt kunst- og kulturtilbud.

Kulturloven forutsetter at fylkeskommunen prioriterer kulturfeltet på en aktiv måte. Strategisk kulturformidlingsplan 2010–2013 ble behandlet av fylkestinget i desember 2009, og gir føringer for kulturformidlingssatsingen. Sektorplan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet og folkehelse – lokal og regionale kulturbygg 2010-2013 ble behandlet av fylkestinget i desember 2009 og gir føringer for satsingen på disse områdene. Fylkeskommunen vil vurdere et tilskudd til Kristiansand symfoniorkesters satsing i AustAgder i forbindelse med etablering av ny avtale knyttet til drift av Kilden IKS. En vil komme tilbake til dette. Eksisterende festivaler i fylket er i stadig utvikling og nye tiltak kommer til. Festivalfeltet er blitt svært omfattende i Aust-Agder med over 30 festivaler og festivallignende tiltak. Hovefestivalen er i en særklasse med hensyn til størrelse og omsetning. Festivalene i fylket er i likhet med festivalene ellers i landet avhengig av sterk økonomisk styring, i tillegg til at festivalene må tilfredsstille publikums behov. Gjennom etablering av festivalforum og

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Kultur

andre satsinger i Gründersenteret Aust-Agder søker en, i samarbeid med festivalene, å styrke festivalkompetansen på en rekke områder. Museumssektoren er i utvikling og omstilling. Sentralt i dette er den planlagte utbygging og ombygging av Aust-Agder kulturhistoriske senter (AAks) IKS sitt anlegg på Langsæ. Forprosjektet er vedtatt av fylkestinget, Arendal bystyre og representantskapet for AAks. Alle kommunene i fylket har vedtatt å delta i utbyggingen. Det legges nå opp til at prosjektet realiseres innen utgangen av 2013. Egen sak om gjennomføring behandles av fylkeskommunen og Arendal kommune i desember 2010 og av representantskapet for AAks i januar 2011. I forslag til statsbudsjett 2011 foreslås fullfinansiering av AAks utbyggingen med en bevilgning på 10. mill. kroner i 2011, 30 mill. kroner i 2012 30 mill. kroner i 2013 og 16,8 mill. kroner i 2014.

4.6.3 Hovedtrekk Strategisk plan for kulturformidling i Aust-Agder 2010-2013 ble vedtatt i fylkestinget i desember 2009. I første del av økonomiplanperioden vil en prioritere arbeid med tiltak innen planens kapittel om Kulturinstitusjonene, og i første rekke etablere et samarbeidsforum mellom institusjonene. Samtidig vil en sette i gang arbeidet med en bibliotekplan. Det tredje prioriterte området er å øke bruken av produksjonskompetanse i regionen, knyttet til Den kulturelle skolesekken. Bibliotekutvikling Stortingsmelding nr. 23 (2008-2009), Bibliotek. Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid, spisser fylkeskommunenes rolle som utviklingsaktør på bibliotekfeltet. Det er varslet en lovendring der det er ventet en endring i fylkesbibliotekenes oppgaver. Dette vil påvirke samarbeidsforholdet til Arendal bibliotek. Midler som etter hvert frigjøres ved endret avtale med Arendal bibliotek skal fases inn i utviklingsarbeid overfor alle folkebibliotek i fylket, i tråd med statlige føringer. Det tas sikte på å utarbeide bibliotekplan. Den kulturelle skolesekken Strategisk plan for kulturformidling i Aust-Agder 2010-2013 uttrykker som strategi at antallet kulturproduksjoner i Den kulturelle skolesekken som er produsert regionalt skal økes. Det skal gjøres økt bruk av produksjonskompetanse i regionen. I siste skoleår ble 35 forskjellige produksjoner tilbudt skolene i fylket. Av disse var hele 21 produsert i Agder, men under halvparten var nye produksjoner. Det er ønskelig å stimulere bedre til ny produksjon framover. Det avsettes 200 000 kroner innenfor rammen til RUP Aust-Agder til dette formålet i 2011. Kulturkort for ungdom Kulturkort for ungdom ble satt i gang som et prøveprosjekt i 2008, med forlenget prøveperiode ut 2010. Tilbudet er markedsført som ”Kulturrota”. Det ble lagt fram en evaluering av prøveperioden til fylkestinget i oktober 2010. Det ble vedtatt at tilbudet skal videreføres som fast ordning. Det legges til grunn en budsjettramme på 550 000 kroner per år i nettoutgift for fylkeskommunen. Noe som er en videreføring av nivået i prøveperioden. Kulturinstitusjoner Aust-Agder fylkeskommune er medeier i Agder Teater, Kortfilmfestivalen i Grimstad, Sørnorsk Filmsenter, Canal Street jazz og bluesfestival og i Sørlandets Kunstmuseum. I tillegg har fylkeskommunen inngått avtale med Risør kommune om Kammermusikkfesten i Risør. Det er innarbeidet midler til disse virksomhetene i tråd med foreliggende avtaler og

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Kultur

føringer gitt i Statsbudsjettet. For Agder Teater innebærer dette økt tilskudd fra fylkeskommunen på i underkant av 0,5 mill. kroner. For å styrke driften i Fjæreheia, er det etablert et eget driftselskap sammen med Grimstad kommune, Agder Teater og Kastellet kultursenter. Det er innarbeidet midler over tre år til oppstart og utvikling av dette selskapet. Det avsettes midler innenfor rammen til RUP Aust-Agder til dette formålet. Større kulturarrangement/Festivaler Hovefestivalen er en av de største og betydeligste rockfestivalene i Skandinavia. Canal Street Jazz- og Bluesfestival i Arendal markerer seg sterkt også nasjonalt. Sørnorsk Jazzsenter Sørnorsk Jazzsenter etablerer nettverk for rytmisk musikk i samarbeid med Rock city i Vest-Agder og folkemusikkfestivalen i Telemark. Sammen skal disse bygge opp et rytmisk nettverk for å legge til rette for etablering og utvikling av forholdene for rytmisk musikk i regionen. Dette er en del av en nasjonal satsing. Sørnorsk jazzsenter mottar statstilskudd på 1,66 mill. kroner. Sørnorsk kompetansenettverk for rytmisk musikk fikk 140 000 kroner i 2010 gjennom ordningen Tilskudd til kulturformål. Sørnorsk kompetansesenter foreslås gitt årlig tilskudd med 140 000 kroner i økonomiplanperioden. Dekning skjer innenfor ramme til Aust-Agder bibliotek og kulturformidling. Museer Konsolideringsprosessen innen museumssektoren er i godt gjenge og de fire konsoliderte museene utvikles i tråd med forutsetningene. Statstilskuddene for 2011 har moderat vekst og fylkeskommunens tilskudd reguleres av avtaler med vertskommunene. Det kan være aktuelt å justere avtalen med Setesdalskommunene om Setesdalsmuseet IKS i planperioden. Det forutsettes at kommunene er villige til å øke sine tilskudd. Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS (AAks) arbeider med å utvikle avtaler om samordning/samarbeid med de mange lokale museer i fylket og utvikler dessuten større utstillinger med fokus på skipsfart/kystkultur og industrihistorie. Av til sammen 11 museer har fem inngått samarbeidsavtaler med AAks til nå. Om de øvrig ønsker å inngå avtale med AAks er opp til det enkelte museum. Grunnlovsjubileet 2014 - satsing i Aust-Agder Fylkeskommunen vil som en del av sitt engasjement i markeringen av 200 årsjubileet for grunnloven gi et betydelig bidrag til Næs jernverksmuseums utgivelse av biografien om Jacob Aall. Fylkestinget vedtok i sak 56/2009 at fylkeskommunen skal bidra aktivt til denne utgivelsen ved å bevilge til sammen 5 mill. kroner frem mot 2014. Bevilgningen vil bli fordelt som følger: 1,5 mill. kroner i 2010, 1 mill. kroner i 2011, 2012 og 2013, og 0,5 mill. kroner i 2014. Beløpet dekkes innenfor ramme til RUP Aust-Agder. En vil komme tilbake til fylkeskommunens markering av jubileet for øvrig på et senere tidspunkt. Kulturvern Prosjektet Gjennomgang av eldre fredningssaker startet opp i juni 2006. Det var beregnet at prosjektet ville være ferdig i løpet av sommeren 2010. Ferdigstillelse endres til høsten 2011. Fylkeskommunen skal ha en sentral rolle i gjennomføring av handlingsprogrammet i Strategisk plan for kulturminner og kulturmiljøer 2010-2013. I den forbindelse foreslås det satt i gang et treårig prosjekt med en kostnadsramme på 1 mill. kroner årlig. Det legges

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Kultur

opp til at dette dekkes innenfor rammene til RUP Aust-Agder. Det vil bli lagt fram egen sak om dette. Som oppfølging av strategisk plan for kulturminner og kulturmiljøer 2010-2013 er det behov er behov for en ekstraordinær styrking av bygningsvernet. Det foreslås derfor satt i gang et eget tiltak med en årlig kostnad på 320 000 kroner i 2011, finansiert av kosesjonskraftsmidler innenfor rammen til RUP Aust-Agder. En vil komme tilbake til dette i egen sak. For å øke bevisstheten om de verdiene som uthavnene representerer, og samtidig se på hva som bør settes inn av tiltak for å ivareta disse verdiene, planlegges det å arrangere et uthavnseminar i løpet av 2011. Kostnad på 100 000 kroner dekkes innenfor rammen til RUP Agder der bidraget til Aust-Agder er på 40 000 kroner. Anlegg for idrett og fysisk aktivitet – og kulturbygg Det legges til grunn at spillemiddeltilskuddet til anlegg for idrett og fysisk aktivitet blir på 22 mill. kroner i 2011. Det legges videre til grunn et tilskudd på 1,6 mill. kroner til kulturbygg i 2011. Handlingsplan til ”Sektorplan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet og folkehelse – lokale og regionale kulturbygg Aust-Agder 2010-2013” rulleres i desember 2010. Friluftsliv Det legges til grunn at tilskudd på 2,75 mill. kroner fra Direktoratet for Naturforvaltning til tiltak i friluftslivsområder i kommunene videreføres. Det legges videre til grunn 400 000 kroner til tilrettelegging for friluftsliv og skjøtsel av regionale friluftsområder i 2011. Av dette går om lag 125 000 kroner til fylkesidrettsanlegg.

4.6.4 Tiltak/endringer Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS Det avsettes ressurser i økonomiplanperioden for å følge opp fylkeskommunens kostnader i forbindelse med utbyggingen på Langsæ med 1 076 000 kroner i 2011, 1 330 000 kroner i 2012, 3 152 000 kroner i 2013 og 4 381 000 kroner i 2014. Setesdalsmuseet Det avsettes 100 000 kroner som ramme for eventuell økning av tilskuddet til Setesdalsmuseet i 2012. Sponsoravtale med Birkenes skiskyttergruppe Ved behandling av økonomiplan og budsjett vedtok fylkestinget å avsette 100 000 kroner i 2011 og 2012 til sponsoravtale med Birkenes skiskyttergruppe. Arendal kulturhus Ved behandling av økonomiplan og budsjett vedtok fylkestinget å avsette 500 000 kroner til Arendal kulturhus i 2011. Lørdagsskolen Ved behandling av økonomiplan og budsjett vedtok fylkestinget å avsette 267 000 kroner per år til lørdagsskolen for årene 2011, 2012 og 2013.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Kultur

4.7 Samferdsel og veg 4.7.1 Mål Aust-Agder fylkeskommune skal •

• • •

delta aktivt i utvikling av infrastruktur knyttet til bil, båt, bane og fly til og fra regionen, være en god vegeier, utvikle et kollektivtilbud som kan være et alternativ til bruk av privatbil, videreutvikle alternative kollektivtjenester i områder med svakt passasjergrunnlag.

4.7.2 Utfordringer Kostnadsøkningen for kollektivtrafikken har vært en av de største økonomiske utfordringene de senere årene. Økningen fra 2010 til 2011 er lavere enn de forrige årene. Det er imidlertid gjennomført endringer i 2010 som får helårseffekt i 2011. I Aust-Agder ble 570 kilometer riksveg overført fra staten til fylkeskommunen i 2010. AustAgder fylkeskommune har nå ansvaret for 1 600 kilometer fylkesveger. Overføringen var et ledd i forvaltningsreformen. Fra 2010 vil staten ha ansvar for E18, rv9 og rv41 i Aust-Agder. Aust-Agder fylkeskommune har som vegeier det formelle og økonomiske ansvaret for fylkesvegnettet. Statens vegvesen skal fortsatt ha det operative ansvaret for bygging, drift og vedlikehold av fylkesvegene. Ansvaret er regulert gjennom egne avtaler. Handlingsprogrammene for nye og eksisterende fylkesveger vil bli rullert i 2011 og fra 2012 vil en ha et felles handlingsprogram med en samlet økonomisk ramme. For å få et rasjonelt og effektivt opplegg for drift og vedlikehold, er det et felles budsjett for eksisterende og nye fylkesveger. Dette ble iverksatt allerede fra budsjettåret 2010. Et godt utbygd vegnett vil være rammeverket i regionen og en forutsetning for at regionen skal kunne bli en felles arbeids-, bolig- og serviceregion. Det vil være en utfordring å opprettholde kvaliteten på vegnettet i en periode med trange økonomiske rammer. Kostnadsutviklingen i driftskontraktene for drift og vedlikehold av fylkesvegene er meget stor. Det er en stor utfordring å finne økonomisk rom for denne kostnadsveksten. Den kostnadsutviklingen er ikke kompensert i statens tilskudd til fylkeskommunene. Arbeidet med å bidra til at E18 blir bygd ut til motorvegstandard er svært viktig. For E18 Arendal – Tvedestrand er det etablert en prosjektorganisasjon og planarbeidet er startet opp. Målsettingen er å ha godkjent kommunedelplan i løpet av 2012 og at prosjektet prioriteres i NTP 2014–2023. Det vil også være en prioritert oppgave å få gjennomslag for at det må investeres i midtdelere på alle gjenstående parseller av E18 gjennom fylket. Med den ulykkessituasjonen en har på E18, vil dette bidra til en vesentlig tryggere veg. På jernbanesiden vil en gjennom Jernbaneforum Sør arbeide for å utvikle jernbanen mellom Oslo og Stavanger. Hovedprosjektet her vil være sammenkobling av Sørlandsbanen og Vestfoldbanen. I tillegg til dette arbeidet vil en i 2011 gjennomføre en mulighetsanalyse for å se mulige regionale effekter av et fornyet jernbanetilbud på strekningen Brokelandsheia - Kristiansand.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Samferdsel og veg

4.7.3 Hovedtrekk 4.7.3.1 Kollektivtrafikk Bussruter Målsettingen for planperioden er i størst mulig grad å opprettholde nivået på rutetilbudet i tråd med gjeldende behov. I fylkestingssak 18/2007 ble det vedtatt å inngå nye avtaler med nåværende selskaper fra 2009 og fram til og med 2012, med mulighet for forlengelse. Fylkestinget vedtok i sak 28/2010 å forlenge avtalen med Nettbuss Sør AS med to år til 31.12.2014, og forlenge avtalen med de øvrige selskapene med fire år til 31.12.2016. Det ble forutsatt at selskapene forsterker og forserer sine forpliktelser innen miljø, sikkerhet og universell utforming. Avtalene med selskapene medfører at overføringene fra fylkeskommunen til selskapene skal indeksreguleres basert på indekser for lønn og drivstoff, samt konsumprisindeksen. Dette medfører at endelig tilskudd for 2011 ikke kan fastsettes før tidlig høst 2011 når indeksene foreligger. I samsvar med avtalene foretas det en foreløpig prisjustering av avtalene. For 2011 justeres avtalene med 2,8 % som er i samsvar med deflatoren i statsbudsjettet. Høsten 2009 ble det gjennomført store endringer i rutetilbudet mellom Arendal og Kristiansand i forbindelse med den nye motorveien. Endringene medførte en økning av ruteproduksjonen som følge av at vegnettet som skal dekkes med bussruter er blitt utvidet. Endringene har medført bedre tilbud for et stort flertall av trafikantene og gir et potensial for passasjerøkning. For å imøtekomme behovene og ønskene fra kundene, og samtidig gjøre tiltak for å snu en nedgang i passasjertallet, ble det fra august 2010 foretatt en del endringer i ruteopplegget som medførte noe produksjonsøkning. Fylkesrådmannen forutsetter at ruteopplegget som kjøres høsten 2010 på strekningen Arendal – Kristiansand i hovedsak videreføres i 2011. Det forutsettes ikke vesentlige endringer i rutetilbudet ellers i fylket. Utviklings- og miljøtiltak I avtalene med selskapene er det avsatt 1 mill. kroner i året i avtaleperioden til utviklingsog miljøtiltak innen kollektivtransporten i fylket. Dette dekkes av konsesjonskraftinntekter. Tilskudd fra Areal- og transportplanprosjektet (ATP) i Kristiansandsregionen For 2011 er det forutsatt at 2 mill. kroner fra den statlige belønningsordningen brukes til å videreutvikle og opprettholde rutetilbudet knyttet til linjene 5, 39 og 40. Takstøkninger I samsvar med fylkestingets tidligere forutsetninger fra økonomiplan 2010–2013 er det lagt til grunn en takstøkning på 5 % fra 1.1.2011. For resten av planperioden har en forutsatt en takstøkning på 5 % pr år. Økt ruteproduksjon Fylkesutvalget ga i sak 79/2010 ”Evaluering av kollektivtilbudet mellom Arendal – Kristiansand” sin tilslutning til justering av ruteopplegget fra 16.08.2010 spesielt på linjene 1, 5, 39 og 40. Kostnadene for økt ruteproduksjon er 495 000 kroner per år. Beløpet er innarbeidet i budsjettet for 2011.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Samferdsel og veg

Midtskyss Fylkeskommunen har ansvar for å dekke elevens skyss til/fra skolen og til skolen sin startog sluttid. Fylkeskommunens ansvar gjelder selv om klassetrinnene har ulik start- eller sluttid. Slik det har vært praktisert tidligere, har fylkeskommunen dekket skyss 1 gang til skolen og 1 gang fra skolen. Hvis skolene for eksempel hadde to ulike sluttider, ble kommunene fakturert for skyssutgifter knyttet til den ene sluttiden. Det er ikke lenger grunnlag i sentrale forskrifter til å kreve betalt for slik midtskyss. Denne endringen medfører økte kostnader til skoleskyss for 2010. Fylkestinget vedtok i rapporten for 2. tertial 2010 å innarbeide kostnadene i budsjettet for 2010. Helårsvirkningen er beregnet til å være ca. 1,9 mill. kroner inkl. økt produksjon og økning i undertransportører. Kostnadsøkningen er innarbeidet i økonomiplanen. Billettering I 2010 er det innført nytt elektronisk billetteringssystem på bussene i Aust-Agder. AustAgder fylkeskommune har inngått driftsavtaler med hvert enkelt selskap som regulerer oppgavefordelingen mellom partene. Aust-Agder fylkeskommune har inngått avtale med Agder Kollektivtrafikk AS om felles drift av billettsystemene. For 2011 vil driftskostnadene være 2,6 mill. kroner. I økonomiplanen for 2010 var det forutsatt driftskostnader på 2,5 mill. kroner. Økningen på 0,1 mill. kroner er innarbeidet i budsjettet for 2011. Båtruter Det er ikke foreslått endringer i båtrutetilbudet i planperioden. I tråd med vedtak i fylkestingssak 40/2010 vil det bli inngått en ny langsiktig avtale med Sørlandet Maritime AS, eller annet selskap, på drift av båtrutene i Tvedestrand. Det legges opp til å inngå en 10 års avtale med mulighet for ytterligere to års forlengelse. Hensikten med å inngå en ny langsiktig avtale, er å sikre en nødvendig fornyelse av båtmateriellet. Tilskuddsbehovet øker med 1 mill. kroner per år. Tvedestrand kommune vil dekke 30 % av kostnadsøkningen. Det økonomiske tilskuddet fra fylkeskommunen øker med 0,7 mill. kroner per år fra 2011. De økte kostnadene er innarbeidet med 0,7 mill. kroner er innarbeidet i økonomiplanen. Transporttjenesten for funksjonshemmede Det forutsettes at tjenestetilbudet opprettholdes på dagens nivå i hele økonomiplanperioden. Dette innebærer at satsene knyttet til ordningen prisjusteres med lønns- og prisforutsetningene for kommunal sektor i statsbudsjettet. Kostnadene øker noe på grunn av økt bruk av ordningen. Det er innarbeidet 200 000 kroner i økning i tillegg til prisjusteringen.

4.7.3.2 Veg Driftskontrakter All drift av fylkesvegene utføres i entreprise i henhold til en gitt standard. Aust-Agder er i denne sammenheng delt inn i fem kontraktsområder, fire kontrakter for drift og vedlikehold av både riks- og fylkesveger og en elektrokontrakt som dekker veglysanlegg og alle andre elektroinstallasjoner i hele fylket. Statens vegvesen har ansvar for å rullere kontraktene med nye anbudsrunder. Tabellen nedenfor viser kostnadsutviklingen for driftskontrakter den kommende fireårs perioden. Kostnadene til drift og vedlikehold på fylkesvegnettet består av driftskontrakter, strøm, asfalt/oppmerking og bruvedlikehold. Kostnadsutvikling i driftskontrakter i perioden 2010–2014 Beløp i mill. kroner løpende priser

2010

2011

2012

2013

2014

Driftskontrakter

65,0

74,1

89,6

94,5

97,4

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Samferdsel og veg

Det forventes en betydelig kostnadsøkning i driftskontraktene, slik det fremgår av tabellen ovenfor. To nye driftskontrakter ble igangsatt fra 1.9.2010. Det er kontrakten for Arendal øst og Arendal indre. Prisnivået for kontrakten Arendal øst ble 45 % høyere enn for den gamle kontrakten. Tilsvarende var det en prisøkning på kontrakten for Arendal indre på 102 %. Arbeidet med ny driftskontrakt for Arendal vest er satt i gang. Oppstart for denne kontrakten er 1.9.2011. Det er grunn til å tro at det vil bli en meget sterk vekst også for Arendal vest kontrakten. Videre fornying av driftskontrakter er kontrakt for Setesdal 1.9.2012 og Elektrokontrakt 1.9.2013. Etter dette vil en utlyse en driftskontrakt hvert år. Dette vil sikre en jevn fordeling av arbeidet med kontraktene, og en får en ny kontrakt satt ut i markedet hvert år. Dette vil bidra til å sikre best mulig konkurranse. I forbindelse med at fylkeskommunen overtok ansvaret for riksvegnettet fra 1.1.2010, ble rv420 (gamle E18) mellom Grimstad (Øygardsdalen) og Vest-Agder grense ved en forglemmelse hos Statens vegvesen ikke omklassifisert fra riksveg til fylkesveg. Denne strekningen er driftet for statlige midler i 2010. Det arbeides for å få omklassifisert denne strekningen fra riksveg til fylkesveg. Det legges til grunn at fylkeskommunen da vil få kompensert de reelle drifts- og vedlikeholdsutgiftene. Det er ikke avklart når en overføring vil kunne skje. Trafikksikkerhetsmidler Over driftsbudsjettet for fylkesveger blir det årlig satt av 1,1 mill. kroner til mindre trafikksikkerhetstiltak. Bompenger Innkreving av bompenger på E-18 i Gjerstad og Grimstad startet opp i november 2001. Fylkeskommunen har ansvar for prosjektet gjennom Aust-Agder Vegfinans AS. Innkreving av bompenger på rv9 i Setesdal ble igangsatt i juni 2003. Fylkeskommunen har ansvar for prosjektet gjennom Setesdal Vegfinans AS. Etter anbudskonkurranse er det fra sommeren 2009 videreført kontrakter med Agder Bomdrift AS til å drifte begge anleggene. I henhold til fylkestingssak 26/2010 arbeides med å få til en justering av bompengeinnkrevingen for Aust-Agderpakka for å sikre videre planlegging av E-18 Arendal – Tvedestrand og utbygging av flere høyt prioriterte gangog sykkelvegprosjekter. Status utbygging rv9 Parsellen Tveit – Langeid er omtalt i NTP 2010–2019. Delstrekningen Tveit–Krokå er påbegynt og delvis åpnet for trafikk. I statsbudsjettet for 2011 er det avsatt midler til at strekningen kan ferdigtilles i 2011. Fylkestinget vedtok i sak 46/2010 å forskuttere inntil 30 mill. kroner av de avsatte konsesjonskraftmidlene til en forsert utbygging av rv9, Krokå – Langeid. Det forventes at parsellen kan åpnes i løpet av 2013, og at de forskutterte midlene kan tilbakebetales i 2014. Det blir arbeidet med en samlet strategi for fullføring av utbyggingen av rv9. Det forutsettes at utbyggingen blir tatt inn i NTP 2014-2023. Effektive og godt koordinerte planprosesser og utbyggingsprosjekt vil være en forutsetning for måloppnåelse. Fylkestinget har i sak 25/2008 avsatt 100 mill. kroner fra konsesjonskraftinntektene til utbygging av rv9, fordelt over 10 år (2010-2019). Disse midlene skal sammen med statlige midler sikre finansieringen av utbyggingen.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Samferdsel og veg

4.7.3.3 Øvrige samferdselsformål Utover det som er beskrevet, drives den samlede virksomhet videre på dagens nivå, der rutesaker, tilskudd, løyver, skoleskyss og planoppgaver er en betydelig del av virksomheten. Kontakt med kollektivtransportoperatører og andre samarbeidsorganer har høy prioritet.

4.7.4 Tiltak/endringer Gjennomgang av takstsystemet I økonomiplan 2010-2013 var det forutsatt en innsparing som følge av fjerning av enkelte rabattordninger. Dette er ikke gjennomført og har sammenheng med behovet for å vurdere det sammen med en gjennomgang av hele takst- og rabattsystemet. For 2011 foreslås det en innsparing på 0,5 mill. kroner knyttet til denne gjennomgangen. Det legges til grunn at tiltakene kan gjennomføres fra høsten 2011. De økonomiske innsparingene er i hovedsak knyttet til at en vil foreslå å fjerne studentrabatten på enkeltbilletter, og at denne erstattes av ordinære rabattordninger. Bussene i Aust-Agder og Vest-Agder bruker det samme billetteringssystemet. Dette gir muligheter for å ha felles kort og billetter i de to fylkene. Det blir lagt opp til en todelt innføring av endringer. Fra årsskiftet innføres bl.a. produkter som muliggjør billettering over fylkesgrensen, og at resterende endringer innføres høsten 2011. Forslag til endringer i takstsystemet vil bli lagt fram som egen sak. Ved behandling av økonomiplan og budsjett vedtok fylkestinget en videreføring av studentrabatt på enkeltbilletter. Togtaxi Vegårshei kommune og Aust-Agder fylkeskommune har i samarbeid med NSB utarbeidet rapporten ”TOGTAXIPROSJEKTET – tilbringertjeneste til og fra Vegårshei stasjon 2006– 2010”. Rapporten viser at det har vært en økning i antall passasjerer over Vegårshei stasjon i hele prosjektperioden og tilbudet bidrar til opprettholdelse av et godt taxitilbud i regionen. Tilskuddsandelen per passasjer er 213 kr i 2009. Det er grunn til å anta at det må påregnes behov for tilsvarende beløp fremover dersom takstene ikke økes vesentlig. Formannskapet i Vegårshei kommune innstiller på å videreføre togtaxiprosjektet ut 2011, men at ordningen avgrenses til å gjelde bare i Vegårshei kommune, ikke Tvedestrand kommune. Saken behandles i kommunestyret i Vegårshei 9.11.2010. På bakgrunn av uforholdsmessig store tilskudd per passasjer, fylkeskommunens økonomi og innstillingen til Vegårshei kommunestyre mener fylkesrådmannen det ikke kan forsvares å videreføre tilbudet. På dette grunnlag er det ikke avsatt midler til videreføring av ordningen fra 2011. Ved behandling av økonomiplan og budsjett vedtok fylkestinget å avsette 70 000 kroner til Togtaxi i 2011. Dersom Tvedestrand kommune er villig til å stille med sin egenandel til togtaxi-tilbudet, ønsker fylkeskommunen at ordningen fortsatt skal omfattte både Vegårshei og Tvedestrand kommuner. Bedre kollektivtilbud i distriktene Aust-Agder fylkeskommune ble i 2010 samlet tildelt 600 000 kroner fra Samferdselsdepartementets tilskuddsordning ”Bedre kollektivtilbud i distriktene”. Tilskuddsordningen er i Statsbudsjettet for 2011 foreslått videreført. Det legges opp til å invitere transport-

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Samferdsel og veg

selskapene til å søke om midler fra tilskuddsordningen for 2011. Ordningen forutsetter en egenandel på 50 %. Fylkesrådmannen vil komme tilbake til finansiering av fylkeskommunens egenandel til prosjekter når en vet om en får tilskudd for 2011. Nye driftskontrakter Fylkesrådmannen vil foreslå at rammen til vedlikehold av fylkesveger økes slik at man kan dekke kostnadsøkningen i driftskontraktene. Dette innebærer en økning på 2,6 mill. kroner i 2011 stigende til 19,8 mill. kroner i 2014. Reduksjon i asfalt/oppmerking Avsetningen til asfalt/oppmerking foreslås redusert med 2 mill. kroner i 2011 og med 4 mill. kroner for hvert av årene i resten av planperioden. Denne reduksjonen er et ledd i å løse de økonomiske utfordringene som følge av økte utgifter til driftskontraktene.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Samferdsel og veg

4.8 Næring 4.8.1 Mål Aust-Agder fylkeskommune skal • legge forholdene til rette for økt verdiskapning ved å stimulere til nyetableringer og iverksettelse av tiltak som kan bidra til nyetablering, videreutvikling og styrking av eksisterende næringsliv • samarbeide tett og aktivt med de ulike aktører som bidrar til næringsutvikling i fylket og regionene gjennom planmessige og samordnende strategier og tiltak. Fylkeskommunens hovedoppgave innen næringssektoren er å være pådriver og tilrettelegger for næringsutvikling i hele fylket, med utgangspunkt i regionalt utviklingsprogram (RUP) og årlig avsatte virkemidler til regional- og næringsutvikling. Den teknologiske utviklingen blir stadig mer avansert og utskifting av produkter skjer raskere enn før. Dette stiller nye krav til utvikling, nyskaping og høyere kompetanse i næringslivet. Samtidig gir denne utviklingen også muligheter for nye næringer. I dag ligger Aust-Agder høyt på statistikken når det gjelder antall personer som mottar en eller annen form for offentlige ytelser. Dette må også sees i sammenheng med tiltak i Regionplan Agder 2020, og satsingsområde ”Det gode livet på Agder for alle”. Blant utfordringene kan nevnes: • fortsatt merkes den internasjonal finanskrise med ”kapitaltørke” og nedgang i innlands- og utenlands etterspørsel, • store utfordringer for særlig konjunkturfølsomme næringer; eksempelvis fritidsbåtbransjen og bygge- og anleggsbransjen, • fortsatt mangel på arbeidskraft innen noen områder og utfordringer knyttet til dette, samtidig som det er økende ledighet innen andre områder.

4.8.2 Hovedtrekk Tilskudd til næringsformål finansieres av konsesjonskraftinntekter og statlige tilskudd. Størrelsen på disponible midler for 2011 er på 68,16 mill. kroner i konsesjonskraftmidler og 32,0 mill. kroner statlige KRD-midler. I tråd med den nasjonale trenden, går antall konkurser i Aust-Agder noe ned så langt i 2010 i forhold til ”ekstremåret” 2009, men ligger fortsatt over foregående år. Antall nyetableringer i fylket i første halvår har gått noe ned i 2010 i forhold til 2009. I landet for øvrig har det vært en økning på 5 %. I forhold til 2008 nivå har det vært en stor nedgang i antall nyetablering som nå ser ut til å flate ut på et betydelig lavere nivå.

4.8.3 Tiltak/endringer I økonomiplanens kapittel 5 regionalt utviklingsprogram (RUP), vises fylkesrådmannens forslag til disponering av midlene til næringsutvikling. Nedenfor omtales noen av tiltakene. Hovedsatsingsområdene for RUP Aust-Agder og RUP Agder er de samme som i regionplan Agder 2020: Klima, Det gode livet, Utdanning, Kommunikasjon og Kultur.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Næring

Det settes av midler til å følge opp den vedtatte strategien for folkehelse på Agder. Tilrettelegging for næringsetablering er viktig for å bidra til regional vekst og utvikling. For å styrke tjenestetilbudet er Gründersenteret Aust-Agder etablert som et kompetansesenter for kulturog næringsetablering i et regionalt partnerskap mellom Aust-Agder fylkeskommune (prosjekteier), Innovasjon Norge Agder, fylkesmannens landbruksavdeling og NAV Aust-Agder. Gründersenterets hovedmål er å bidra til flere nyetableringer i regionen. Kompetansesenteret skal være et levende og aktivt senter for gründerskap og innovasjon og tilby tjenester til gründere og miljøer innen næring generelt og kulturnæring spesielt. RUP Agder omhandler også ”aktiv forvaltning av marine ressurser i kystsonen” (tidligere marint rammeprogram). Målet er å få trukket med ulike sektormyndigheter, kommuner, innbyggere, skole, fiskere, havbruksnæring og reiselivsnæring i forvaltning av kysten og etablere en felles kunnskapsplattform og nye metoder å forvalte kystens ressurser på. Norges Forskningsråds satsing på innovasjon i norske regioner Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI), er det overordnede målet å fremme kunnskapsutvikling, innovasjon og verdiskaping. De mest sentrale aktørene i VRI er: Det regionale partnerskapet, FoUinstitusjoner, bedrifter og bedriftsnettverk. Det er tre satsingsområder: 1) kulturog opplevelsesnæringene, 2) IKT-næringen med spesiell fokus på e-helse, 3) prosessindustrien og olje- og gassleverandørnæringen, samt energi. Fylkeskommunen ser det som viktig å bidra til videreutvikling av regionale innovasjonssystemer for å øke innovasjonsevnen i næringslivet og samarbeider med flere aktører om dette. I tillegg til Innovasjon Norge er Coventure i Grimstad og Sørlandets kunnskapspark i Kristiansand viktig aktører og samarbeidspartnere. Reiseliv er et viktig satsingsområde i Aust-Agder. Målsettingen med etablering av Visit Sørlandet AS er å styrke organiseringen av fellesoppgaver innenfor reiselivet i landsdelen, samt arbeide for å markedsføre landsdelen som et felles reisemål. Videre er det opprettet nettstedet www.visitsorlandet.com. Aust-Agder fylkeskommune vil jobbe tett sammen med Visit Sørlandet AS for å forsterke arbeidet med å synliggjøre Sørlandet som en reiselivsdestinasjon. Ett av målene i regionplanen er å bygge ut en god infrastruktur for elektroniske informasjonsnett. Innkjøp av bredbånd og målet om den digitale allemannsretten er i hovedsak nådd i Agder. Prosjektet ”Det Digitale Agder” (DDA) er i en driftsfase hvor en viktig oppgave er å følge opp kontrakten med leverandøren. Den eksisterende DDA avtalen mellom fylkeskommunene og leverandør varer ut 2012. Når det gjelder mobildekning i kommunene, er det så langt gjennomført en grundig kartlegging i alle kommunene i de to fylkene. Det foregår et forprosjekt som utarbeider anbudsdokumentasjon til anskaffelser av mobildekning for Agder samt telefoni og datalinjer til kommuner på Agder og en videreføring av den digitale allemannsretten. Nytt ARENA USUS prosjekt skal bidra til å videreutvikle kultur og opplevelsesnæringene på Sørlandet. Målet er å øke innovasjonskraft, verdiskaping og konkurranseevne gjennom mer systematisk, helhetlig og koordinert håndtering av gjestestrømmer gjennom Agder. Som en del av forvaltningsreformen ble Regionale forskningsfond Agder opprettet i 2010. Aust- og Vest-Agder utgjør en av syv fondsregioner. Aust-Agder fylkeskommune er sekretariat for dette fondet. Målsetningen for fondet er:

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Næring

• • • • •

å styrke forskning for regional innovasjon og regional utvikling, å mobilisere til økt FoU-innsats i regionene, å bidra til økt forskningskvalitet og utvikling av gode og konkurransedyktige FoUmiljøer i regionene, å skape utviklingsog læringsarenaer der regionale erfaringer kan drøftes i forhold til nasjonal og internasjonal kunnskap og aktiviteter, å sørge for tett samspill mellom aktiviteter i regionene og deres relasjoner til andre nasjonale og internasjonale programmer og aktiviteter.

I 2011 vil det bli foretatt en grundig evaluering av de to utlysningene som ble gjennomført i 2010, samt at det vil bli utarbeidet en ny handlingsplan for 2011. I 2011 vil det sannsynligvis bli en utlysning av midler til større prosjekter med frist oktober 2011. Søknadstype og tema for utlysningen vil bli avklart i forskningsfondets handlingsplan. I tillegg vil styret vurdere å åpne opp for løpende vurdering av regional kvalifiseringsstøtte (forprosjekter). Fylkeskommunen er ansvarlig for satsingen og gjennomføring av tiltakene innenfor statsbudsjettets kap. 552 post 62 (nasjonale tiltak for lokal samfunnsutvikling (LUK)). Planlegging, konkretisering og iverksetting skal i skje i samarbeid med kommunene og regionale samarbeidspartnere. Fylkeskommunen må søke departementet om tildeling av midler, og fylkesrådmannen vil komme tilbake med egen sak om bruk av LUK midler 2011. Departementet legger opp til samme økonomiske ramme som i 2010, 30 mill. kroner. Prosjektet Klimapartnere finansieres av Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner sammen med medlemsbedriftene. Klimapartnere støtter og stimulerer til miljøsatsing og miljøprofilering hos sentrale og utviklingsdrivende aktører på Sørlandet og på en måte som næringslivet selv etterspør. Mekanisk industri har lange tradisjoner og står sterkt i østregionen. Fylkeskommunen bidro til etableringen av et bedriftsnettverk for denne industrien i 2010. Klyngen har fått navnet Sørlandsporten Teknologi Nettverk og arbeidet vil videreføres i 2011.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Næring

4.9 Investering og finansiering Tabellen som følger viser fylkesrådmannens forslag til investeringsbudsjett. Bevilgningene for 2011 er bindende, mens bevilgningene for resterende år kan justeres i senere økonomiplaner og budsjett. I tabellen nedenfor er det gitt en oversikt over brutto utgifter til de ulike investeringsprosjektene i planperioden. Prosjekt

Totalt 2011-2014

2011

2012

2013

2014

Egenkapitalinnskudd, KLP

4 000

1 000

Byggfagsbygg, Tvedestrand

6 500

3 000

3 500

14 700

7 700

7 000

438 500

210 000

110 000

118 500

35 500

25 000

10 500

230 500

68 500

56 000

53 000

6 000

735 700

318 200

187 500

176 000

54 000

Opprustning eldre videregående skoler Sam Eyde videregående skole Grunnlagsinvesteringer Sam Eyde vgs Fylkesveger Avsetn. bundet investeringsfond fylkesveger Sum inv. i anleggsmidler

4.9.1 Byggeprosjekter m.v. Nedenfor gis det en nærmere omtale av de investeringsprosjekter fylkesrådmannen foreslår realisert i planperioden. Egenkapitalinnskudd i KLP Som et ledd i styrkingen av Kommunal Landspensjonskasses (KLP) soliditet har KLP de senere årene krevd inn egenkapitalinnskudd. Egenkapitalinnskuddet for 2011 er fra KLPs side oppgitt til å være om lag 1,0 mill. kroner. Dette beløpet er innarbeidet for hele økonomiplanperioden. Bevilgningen budsjetteres under ansvar 900 felles inntekter og utgifter, tjeneste 940 øvrig økonomiforvaltning. Beløpet foreslås frigitt i denne saken. Byggfagsbygg, Tvedestrand videregående skole Tvedestrand videregående skole leier i dag lokaler til undervisning i byggfag på Fiane. Denne leiekontrakten utløper 31. juli 2013. Det vil være hensiktsmessig å lokalisere denne undervisningen på Holt sammen med øvrige yrkesforberedende utdanningsprogrammer. Dagens leiekostnader vil dekke deler av kostnadene ved investeringen. Kostnadene knyttet til denne investeringen er svært usikre og det arbeides med å finne rimeligere alternativer. En tar sikte på komme tilbake til egen sak om dette i løpet av 2011. Opprustning av eldre videregående skoler I 2008 ble det utarbeidet en plan for opprustning av eldre videregående skoler. Planen la opp til å bruke 5 mill. kroner i 2008 og 10 mill. kroner resten av årene i økonomiplanperioden 2008-2011. Enkelte av prosjektene som følger av planen er forsert og noen er gjennomført ved hjelp av andre midler. Planen ble derfor revidert i fylkesutvalgssak 134/2009 ”Opprustning eldre videregående skoler. Ny vurdering av gjennomføring av prosjekter og kostnadsanslagene knyttet til disse”. I denne saken ble det vedtatt at planen skulle utvides med ett år.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Investering og finansiering

I henhold til revidert plan skal det foretas en ombygging av ”AMO-bygget” ved Blakstad videregående skole i 2011 og 2012. Kostnadene ved prosjektet er beregnet til 14,7 mill. kroner. Det følger av vedtaket i fylkesutvalgssak 134/2009 at det skal fremlegges egen sak vedrørende ombyggingen. Det er avsatt 7,7 mill. kroner til prosjektet i 2011. Bevilgningen budsjetteres under ansvar 512 bygge- og eiendomstjenesten, tjeneste 200 ordinær undervisning. Beløpet frigis først etter at fylkesutvalget har behandlet sak om dette. Sam Eyde videregående skole Fylkestinget behandlet i sak 5/2009 bygging av ny videregående skole i Arendal – forprosjekt og vedtok følgende: 1. Forprosjekt for bygging av ny videregående skole i Arendal med et samlet brutto areal på 18 000 m2 for 1082 elever godkjennes. Økningen i antall elevplasser knyttes ikke opp til noe særskilt programområde på nåværende tidspunkt. Ved en senere fordeling av elevplassene, skal det legges til grunn at disse ikke fører til reduksjoner ved andre videregående skoler i fylket. 2. Inkludert i arealene er det beregnet et samlet utleieareal til opplæringskontorer på 439 m2. Det inngås langsiktig utleieavtale med opplæringskontorene i god tid forut for byggestart. 3. Brutto investeringsramme for byggeprosjektet settes til 570 mill. kroner. I dette beløpet ligger tomte- og byggekostnader, utgifter til undervisningsutstyr og kunstnerisk utsmykking. 4. Avtale om kostnadsdeling for grunn- og utenomhusarbeider mellom Aust-Agder fylkeskommune og Arendal kommune, datert 20.3.2009 godkjennes. Kostnadsrammen fastsettes til 70 mill. kroner. 5. Fylkesutvalget gis fullmakt til å inngå avtale med Arendal kommune om kjøp av

tomtegrunn til ny videregående skole, begrenset oppad til 40 000m2 for å sikre tilstrekkelig areal for fremtidig utvikling.

I fylkestingssak 17/2009 ny videregående skole i Arendal – forslag til navn, fikk skolen navnet Sam Eyde videregående skole. Tidspunkt for byggestart var 6. april 2010. Byggearbeidene er i full gang og vedtatt tidsplan følges. I den totale kostnadsrammen på 570 mill. kroner ligger tomte- og byggekostnader, utgifter til undervisningsutstyr og kunstnerisk utsmykking. I tillegg kommer kostnader for grunn- og utenomhusarbeider i henhold til avtale med Arendal kommune. Det er tidligere bevilget 131,5 mill. kroner til arbeidene med ny videregående skole. Resterende beløp på 438,5 mill. kroner foreslås innarbeidet i økonomiplan for 2011-2014 med 210 mill. kroner i 2011, 110 mill. kroner i 2012 og 118,5 mill. kroner i 2013. Prosjektet budsjetteres under ansvar 512 bygg- og eiendomstjenesten, tjeneste 200 ordinær undervisning. Beløpet på 80 mill. kroner foreslås frigitt i denne saken. Grunnlagsinvesteringer Sam Eyde videregående skole Det følger av vedtaket i fylkestingssak 5/2009 bygging av ny videregående skole i Arendal – forprosjekt at det inngås avtale om kostnadsdeling for grunn- og utenomhusarbeider

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Investering og finansiering

mellom Aust-Agder fylkeskommune og Arendal kommune med en kostnadsramme på 70 mill. kroner. Arbeidene er i full gang med tomteplaneringer og ombygging av fv176 og det er bevilget til sammen 34,5 mill. kroner til disse arbeidene i 2009 og 2010. Det er enighet med Arendal kommune om at en bør inkludere kostnadene til en gangbru over fylkesvegen i grunnlagsinvesteringene dersom det er mulig innenfor vedtatt ramme. Slik budsjettet ligger an nå, vil det være mulig. Fylkeskommunen har et ansvar for gangbrua sammen med Arendal kommune, og fylkesrådmannen vil anbefale en slik løsning. Prosjektet budsjetteres under ansvar 512 bygge- og eiendomstjenesten, tjeneste 200 ordinær undervisning. Beløpet på 25 mill. kroner i 2011 foreslås frigitt i denne saken.

4.9.2 Fylkesveger Det er avsatt 68 mill. kroner til investeringer i 2011. For resten av årene i planperioden er det avsatt hhv. 56 mill. kroner i 2012, 53 mill. kroner i 2013 og 53 mill. kroner i 2014. Denne reduksjonen må sees i sammenheng med de økte kostnadene til drifts- og vedlikeholdskontrakter. Av beløpet på 68 mill. kroner i 2011 er 48 mill. kroner investeringer i nye fylkesveger og 20 mill. kroner investeringer i eksisterende fylkesveger, hvorav 4 mill. kroner er avsatt til TS-tiltak, etterslep m.m.. Fylkesvegplan, økonomiplan og årsbudsjett er de sentrale styringsdokumentene for fylkesvegene. Fylkesrådmannen har lagt prioriteringene i gjeldende fylkesvegplan for eksisterende fylkesveger og handlingsprogram for nye fylkesveger til grunn ved utarbeidelsen av økonomiplan for perioden 2011-2014. Det foreslås å videreføre investeringsnivået som ble vedtatt for planperioden 2010–2013, på 11 mill. kroner per år til eksisterende fylkesveger. Videre foreslås det å bevilge ytterligere 5 mill. kroner til større investeringsprosjekter på fylkesveger i 2011. Det ble bevilget tilsvarende mindre i 2010 fordi oppstart av prosjektet Fv 192/201 Færvik-Sandum ble utsatt. Det foreslås å avsette 48 mill. kroner til investeringer i nye fylkesveger i 2011. Dette er i samsvar med rammene som er lagt til grunn i vedtatt handlingsprogram. Fylkesvegplanen for perioden 2008–2011 ble behandlet av fylkestinget i sak 50/2007. Planen beskriver standarden på fylkesvegnettet, mål for planperioden og prioriteringer mellom prosjekter. Fylkestinget vedtok i sak 2/2010 ”Handlingsprogram for nye fylkesveger 2010–2013 i Aust-Agder”. Gjennom handlingsprogrammet avklares det hvilke prosjekter som skal prioriteres i 2011 og hvilke prioriteringer som skal gjelde for perioden. I 2011 legges det opp til å foreta en gjennomgang av prosjektene som er prioritert i gjeldende fylkesvegplan i forbindelse med samordningen av fylkesvegplanen for eksisterende fylkesveger med handlingsprogrammet for nye fylkesveger. Målsettingen er å ha et felles handlingsprogram for fylkesveger fra 2012. Ved rullering av handlingsprogrammene for fylkesvegene i 2011 må en ta hensyn til de endrede økonomiske rammene til investeringer og vurdere hvilke konsekvenser dette skal få for det enkelte prosjekt.

4.9.2.1 Eksisterende fylkesveger Fv 154 Gullknappvegen (Froland). Det er inngått et samarbeid med Froland kommunen for å utbedre resterende del av denne fylkesvegen, jf. fylkestingssak 37/2010 rapport for 2.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Investering og finansiering

tertial 2010. Prosjektet er noe forsinket blant annet på grunn av grunnervervsprosessen. Fylkeskommunens andel av prosjektet er 1,5 mill. kroner. Prosjektet gjennomføres i 2011. Fv 31 Reddal–Beisland (Grimstad). Prosjektet omfatter asfaltering av ca. 3 km veg. Det er avsatt 3 mill. kroner til prosjektet i handlingsprogram for eksisterende fylkesveger. Prosjektet gjennomføres i 2011. Fv 260 Herefoss–Øynastua (Froland). Prosjektet omfatter breddeutvidelse, kantforsterkning, drenering og bærelag. Under forutsetning av at nødvendig grunnerverv kan bli ordnet, kan prosjektet gjennomføres i 2011. Det er avsatt 2 mill. kroner til prosjektet i handlingsprogram for eksisterende fylkesveger. Fv 192 Færvik–fv 201 til Hove (Arendal). Prosjektet omfatter bygging av gangog sykkelveg langs fv 192 og sees i sammenheng med ombyggingen av fv 409 x fv 192 Færvikkrysset. Prosjektet fremmes som egen sak for fylkestinget i desember 2010. Under forutsetning av en snarlig avklaring kan prosjektene påbegynnes i 2011. Det er avsatt 20 mill. kroner til prosjektet i handlingsprogram for eksisterende fylkesveger. Fv 176 Rundkjøring Myra (Arendal). Fylkesutvalget behandlet i sak 118/2010 oppstartsmelding for prosjektet innenfor en kostnadsramme på 3 mill. kroner. Prosjektet gjennomføres sammen med prosjektet fv 42 x fv 176 Bråstad kryssombygging. Prosjektet gjennomføres i 2011. Fv 35 Sømsveien (Grimstad). Prosjektet omfatter tiltak for gående og syklende. I samarbeid med Grimstad kommune vil en gå gjennom vedtatte planer og vurdere behovet for ny plan slik at investeringsomfanget kan tilpasses gjeldende budsjettrammer. Det er avsatt 15 mill. kroner til prosjektet i handlingsprogram for eksisterende fylkesveger. Fv 311 Dåsnes (Evje og Hornnes). Prosjektet sees i sammenheng med riksvegprosjektet kryssombygging rv 9 x fv 302. Tiltaket omfatter stenging av avkjøring og bygging av ny innfart til området nord for bensinstasjon, i tillegg til bygging av fortau gjennom området. Det er avsatt 2,5 mill. kroner til prosjektet i handlingsprogram for eksisterende fylkesveger. Prosjektet er under planlegging og forventes bygd sammen med riksvegprosjektet i 2012. Fv 312 Evje sentrum (Evje og Hornnes). Tiltaket gjelder trafikksikkerhets- og miljøtiltak i sentrum og økt framkommelighet for myke trafikanter. Det bør prioriteres å gi tilskudd til en samlet løsning hvor kommunen har hovedansvar for å gjennomføre tiltaket. Tilskuddet fra Aust-Agder fylkeskommune avgrenses til 3 mill. kroner. I løpet av 2011 vil en få avklart ansvarsdeling og fremdrift for gjennomføring. TS-tiltak, etterslep m.m. I økonomiplanen for 2010–2013 ble det avsatt 4 mill. kroner hvert år til mindre trafikksikkerhetstiltak, etterslep, trafikksikring m.m. Midlene benyttes til sikring av skoleveg, etablering av 30- og 40 km/t-strekninger med fartsdempere og utbedringer av etterslep. Etterslepstiltak kan dreie seg om mindre utbedringer og oppgradering av overvannssystemer der kommuner utbedrer vann- og avløpsanlegg. Tiltakene rapporteres underveis i tertialrapportene og endelig i årsrapporten.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Investering og finansiering

4.9.2.2 Nye fylkesveger Program

Beskrivelse av tiltak

Utbedringer

Etterslep veger, tunneler, mindre utbedringstiltak og OV-anlegg 415 Stormo-Bunæs Sykkelby Grimstad 420 Strømmen-His. Binding 409 Krøgenes-Tromøybrua. Binding GS-inspeksjoner 409 Tromøybrua Tiltak myke trafikanter, rekkverk/sideterreng, strakstiltak TS 420 Vesterled/Groosev. Kryssombygging

GS-tiltak

TS-tiltak

Kollektivtiltak Miljøtiltak

42/176 Bråstad kryssombygging 409 Færvikkrysset ombygging Nye holdeplasser, utbedringer holdeplasser til universell utforming 416 Risør sentrum 42 Blakstad-Osedalen Støytiltak/miljø/FOU

Planlegging, grunnerverv Tilskudd

Samferdselspakka Kr.sand SUM

2010 budsjett 4

2011 budsjett 4

10,5 1 6 1,5

14,5 1

2 4,5 5

1 6 3

3 3

2 1 5

2 48

3 48

Utbedringer Etterslep veger, tunneler, mindre utbedringer og overvannsanlegg. Posten omfatter oppgradering av nedslitte vegelementer som fortau, sikringstiltak og utskifting av utstyr i tunneler og nødvendige oppgraderinger av overvannsanlegg hovedsakelig i forbindelse med at kommuner gjennomfører oppgraderinger av vann- og avløpsanlegg som ligger i veggrunn. Fv 415 Stormo–Bunæs (Tvedestrand). Hensikten med prosjektet er utbedring av vegbredde slik at strekningen får gul midtlinje, og utbedre krysset ved Midtbø. Traséen følger i all hovedsak dagens trasé. Fylkestinget behandlet i sak 45/2010 oppstartsmelding for prosjektet og prosjektet skal gjennomføres innenfor en kostnadsramme på 25 mill. kroner. Prosjektet gjennomføres i 2011. Gang- og sykkeltiltak Sykkelby Grimstad (Grimstad). Dette er et samarbeidsprosjekt med kommunen. Tidligere års bevilgning er bl.a. brukt til finansiering av sykkelfelt på fv 47 Grooseveien. De årlige bevilgningene framover vil i hovedsak bli brukt til drift av sykkelbyprosjektet og til utbygging av et sammenhengende sykkelvegnett i Grimstad. I samsvar med vedtatt handlingsprogram for nye fylkesveger skal det inngås en forpliktende avtale mellom AustAgder fylkeskommune og Grimstad kommune når det gjelder oppfølging av arbeidet med sykkelby Grimstad og partenes medfinansiering. Gang- og sykkelveginspeksjoner. Det er satt av midler på denne posten i 2011 og 2013. Midlene vil bli brukt til oppfølgingstiltak etter gangog sykkelveginspeksjoner av eksisterende gangog sykkelveger.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Investering og finansiering

Fv 409 Tromøybrua (Arendal). Prosjekteringen av gangog sykkelveg som skal henges på siden av Tromøybrua er påbegynt i 2010. Prosjekteringskostnadene er anslått til ca. 1 mill. kroner. Tidspunktet for prosjektgjennomføring må sees i sammenheng med budsjettsituasjonen, og vil bli drøftet i forbindelse med revisjon av handlingsprogrammet. Trafikksikkerhetstiltak Tiltak myke trafikanter, rekkverk/sideterreng, strakstiltak TS. Midlene benyttes til sikring av skoleveg, sikring av gangfelt, etablering av 30- og 40 km/t-strekninger med fartsdempere og gjennomføring av tiltak etter ts-revisjoner. Utforkjøringsulykker er en dominerende ulykkestype på store deler av det nye fylkesvegnettet og denne posten brukes til sikring mot utforkjøringsulykker. Fv 42 x fv 176 Bråstad kryssombygging (Arendal). Prosjektet omfatter ombygging av krysset til rundkjøring samt kollektivtiltak, trafikksikkerhetstiltak og miljøtiltak/støyskjerming. Fylkesutvalget behandlet i sak 119/2010 oppstartsmelding for prosjektet og prosjektet skal gjennomføres innenfor en kostnadsramme på 9 mill. kroner. Prosjektet gjennomføres samtidig med prosjektet fv 176 Rundkjøring Myra. Prosjektene forventes gjennomført i 2011. Fv 409 x fv 192 Færvikkrysset (Arendal). Prosjektet omfatter ombygging av krysset til rundkjøring og kollektivtiltak. Prosjektet gjennomføres sammen med utbyggingen av gangog sykkelveg langs fv 192 Færvik–Hove. Prosjektet kan starte opp i 2011 og ferdigstilles samtidig med gangog sykkelvegprosjektet på fv 192. Det legges fram oppstartsmelding for prosjektene i desember. Kollektivtiltak Nye holdeplasser, utbedring holdeplasser til universell utforming. Strekningen på fv 410 og fv 420 Eydehavn–Arendal–Grimstad er en prioritert strekning for oppgradering av holdeplasser til universell utforming. Fylkeskommunen har mottatt noen sentrale midler for å legge til rette for universell utforming. Midlene brukes sammen med avsatte midler til kollektivtiltak til å utbedre de viktigste bussholdeplassene. Miljøtiltak Fv 42 Blakstad–Osedalen (Froland). Prosjektet er et miljøtiltak som skal bedre forhold for gående og syklende og gi et estetisk løft i Osedalen. I samarbeid med kommunen er det foreslått å konsentrere prosjektet rundt krysset til Langedal og Neset. Støytiltak/miljø/FOU. Posten benyttes til støytiltak for boliger der støynivået er over forskriftsgrensene, mindre miljøtiltak og forskning og utviklingsprosjekter. Det er satt i gang et FoU-prosjekt for å redusere støy fra tunnelen i Blødekjær. Planlegging/grunnerverv I forbindelse med behandlingen av sak 39/2010 vedrørende fv 416 Vinterkjær – Risør, ble det gjort følgende vedtak: ”I forbindelse med behandlingen av budsjett for 2011 vurderes det å avsette planleggingsmidler til strekningen Frydendal-Lindstøl”. I forslag til budsjett er det ikke avsatt planleggingsmidler til prosjektet. Avsatte planleggingsmidler innenfor vegbudsjettet er disponert til andre prosjekt. En oppfølging av fylkestingets vedtak innebærer merkostnader på ca. 0,5 mill. kroner. Ved behandling av økonomiplan og budsjett vedtok fylkestinget å avsette 500 000 kroner til planleggingsmidler Risørvegen i 2011.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Investering og finansiering

Tilskudd Samferdselspakka Kristiansand (ATP). Den årlige bevilgningen fra Aust-Agder fylkeskommune går som tilskudd til prosjekter som for øvrig finansieres av samferdselspakke Kristiansand i kommunene Lillesand og Birkenes. I 2011 vil prosjektet gangog sykkelveg langs fv 401 Høvåg-Indre Årsnes bli igangsatt. Infrastrukturfond For at fylkeskommunen skal ha et økonomisk handlingsrom som vegeier, er det opprettet et infrastrukturfond der det avsettes midler fra investeringsrammen for å kunne møte uforutsette investeringsbehov og store fremtidige investeringsbehov. Avsetningen til infrastrukturfond foreslås redusert fra 9 mill. kroner i 2010 til 6 mill. kroner i 2011 og det foreslås ingen avsetning i resten av årene i planperioden. For å kunne møte store investeringsbehov hadde det vært ønskelig å videreføre en avsetning på 9 mill. kroner per år i perioden, men for ikke å redusere investeringsnivået for mye har fylkesrådmannen måtte foreslå denne endringen.

4.9.2.3 Rentekompensasjonsordningen Gjennom forvaltningsreformen er det opprettet en ordning med rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene. Ordningen skal bidra til å løse utfordringer knyttet til gjennomføring av investeringstiltak på fylkesvegnettet eller i kollektivtransporten. Fylkeskommunene kan med utgangspunkt i tiltak som er vedtatt, søke om rentekompensasjon. Ordningen omfatter både eksisterende og nye fylkesveger og er ikke avhengig av at en tar opp lån. Rammene for rentekompensasjonsordningen er fordelt mellom fylkeskommunene og det er avsatt 52 mill. kroner til Aust-Agder. Søknad om utbetaling skjer innenfor godkjent planramme og på grunnlag av faktisk forbruk budsjettåret for prosjekter som inngår i ordningen.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Investering og finansiering

4.9.3 Samlede utgifter og finansiering i planperioden I budsjettforskriftene er det krav om å vise oversikt over finansieringsbehov og finansiering for inneværende og foregående budsjettår, samt sist avlagte regnskap for investeringer. Dette er vist i tabellen som følger. Oppsettet følger forskriftenes bestemmelser, men i tillegg har en ført opp tilsvarende beløp for resten av økonomiplanperioden. Investeringer (løpende priser, hele 1.000 kroner)

Regnskap 2009

Budsjett 2010

Budsjett 2011

Investeringer i anleggsmidler

91 987

178 500

312 200

187 500

176 000

54 000

Utlån og forskuttering

27 146 3 200

3 200

2012

Økonomiplan 2013 2014

Avdrag på lån

7 532

8 800

3 200

Avsetninger

4 701

9 000

6 000

131 366

196 300

321 400

190 700

179 200

57 200

79 648

104 580

184 660

115 860

118 830

16 730

28 143

8 800

3 200

107 791

113 380

187 860

119 060

122 030

19 930

23 265

25 920

55 040

31 140

29 170

4 770

57 000

48 500

30 500

28 000

32 500

30 000

10 000

Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler

Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Merverdiavgiftskompensasjon Overført fra driftsbudsjettet Bruk av avsetninger Sum finansiering

310 131 366

196 300

321 400

190 700

179 200

57 200

Udekket/udisponert

En legger opp til å kunne finansiere 40 mill. kroner av byggingen av ny videregående skole i Arendal med egenkapital. I beregningene ovenfor har en lagt til grunn bruk av 30 mill. kroner i 2011 og 10 mill. kroner i 2012. Avdragstid For låneopptak i perioden 2011-2014 har en lagt til grunn en avdragsprofil i henhold til tidligere vedtak. Det innebærer at avdragstiden for Sam Eyde videregående skole er innarbeidet med 40 års avdragstid. Annen investering i bygningsmasse, samt investering i veg, er innarbeidet med 20 års avdragstid. Utlån og forskuttering, samt mottatte avdrag på utlån og refusjoner, gjelder lån til videre utlån.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Investering og finansiering

4.9.4 Finansiering av prosjektene i 2011 Tabellen viser finansieringen av de prosjektene som er ført opp med bevilgninger i 2011. Finansiering 2011 Eksterne Bruk av (løpende priser, beløp i hele 1.000 kroner) lånemidler fond Egenkapitalinnskudd, KLP

Driftsmidler

Mva. komp.

1 000

Opprustning eldre videregående skoler

6 160

Sam Eyde videregående skole

138 000

Grunnlagsinvesteringer Sam Eyde

20 000

Fylkesveger

20 500

30 000 41 500

Avsetn. bundet investeringsfond fylkesveger Sum investeringer

1 000 1 540

7 700

42 000

210 000

5 000

25 000

6 500

68 500

6 000 184 660

30 000

48 500

Sum

6 000 55 040

318 200

2013

2014

4.9.5 Nøkkeltall Tabellen under viser enkelte nøkkeltall for fylkeskommunens økonomi. År Andel investeringer (%) dekket av driftsmidler

2009

2010

2011

2012

43,7

44,2

41,9

38,2

32,5

69,0

Total lånegjeld pr. 31.12. i mill. kroner

501,6

582,2

742,3

829,7

917,8

901,4

Total lånegjeld pr. 31.12. i mill. kr. ekskl. lån til videreutlån

374,7

499,6

662,8

753,4

844,6

831,4

Lånegjeld pr. innbygger i kroner

4 623

5 310

6 703

7 421

8 132

7 908

Lånegjeld pr. innbygger i kroner ekskl. lån til videreutlån

3 453

4 556

5 985

6 738

7 483

7 294

Driftsfinansiering av investeringer er inntekter fra merverdiavgiftskompensasjon for utgifter i investeringsregnskape og midler fra ubundet investeringsfond. Videre er det midler til investeringer mottatt via rammetilskuddet midler til investering i fylkesveger. Det fremgår av tabellen at lånegjelden øker betydelig i perioden. Dette har sammenheng med bygging av Sam Eyde videregående skole i Arendal. Lånegjelden pr. innbygger stiger tilsvarende. Aust-Agder fylkeskommuner har de senere årene hatt er lånegjeld pr. innbygger under gjennomsnittet av fylkeskommunene. I 2009 var gjennomsnittet for fylkeskommunene 6 413 kroner inkl. lån til videre utlån. Lån til videre utlån gjelder Aust-Agder Vegfinans AS, Setesdal Vegfinans AS, Kollektivterminalen as, Fylkeshuset AS, Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS og Billettering AS.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Investering og finansiering

5. REGIONALT UTVIKLINGSPROGRAM (RUP) Regionalt utviklingsprogram viser føringer og prioriteringer for de regionale utviklingsmidlene fra Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) og fylkeskommunens konsesjonskraftinntekter. Det utarbeides både et felles program med Vest-Agder fylkeskommune, RUP Agder og et eget program for Aust-Agder fylkeskommune. Målsettingen med begge program er å følge opp Regionplan Agder 2020.

5.1 Nasjonale føringer for bruk av KRD-midler Fylkeskommunen skal som regional utviklingsaktør forvalte midler til regional utvikling i forpliktende partnerskap med næringslivet, virkemiddelaktørene, private organisasjoner, utdanningsinstitusjoner og kommuner. I KRDs orienteringsbrev datert 5. oktober 2010 skriver regjeringen at den i statsbudsjettet for 2011 viderefører distriktsløftet som ble lovet i Soria Moria-erklæringen og som er konkretisert i St.meld. nr. 25 (2008-2009) om distrikts- og regionalpolitikken ”Lokal vekstkraft og framtidstru”. I forslag til statsbudsjett for 2011 er det lagt opp til følgende prioriteringer for distrikts- og regionalpolitikken: • Økt tildeling av midler til kommunale næringsfond. • Økt tildeling til Ung gründer og Bedriftsnettverk. • Økt tildeling til Ungt Entreprenørskap. • Styrke næringshagene, nytt program fra 1.7.2011. • Styrket satsing på Bulyst. De distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene er en ekstrainnsats som skal styrke grunnlaget for bosetting og verdiskaping i områder og landsdeler med særlige utfordringer, og skal som hovedregel brukes innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Midlene skal medvirke til å styrke verdiskaping i næringsmiljø og utvikle attraktive arbeidsplasser ved å fremme innovasjon, omstilling og nyetableringer. Midlene skal også bidra til å utvikle lokal infrastruktur, kompetanse og attraktive tettsteder. Et viktig distriktspolitisk tiltak er å stimulere til nye møteplasser og videreutvikle kunnskap om hva som bidrar til at fastboende og tilflyttere trives og blir boende. Departementet legger vekt på tiltak som kan påvirke valg av bosted og medvirke til entreprenørskap. Kvinner, unge og innvandrere er fremdeles prioriterte målgrupper i distrikts- og regionalpolitikken. Fylkeskommunene oppfordres derfor til å medvirke til at målgruppene blir prioriterte, og å samarbeide med Innovasjon Norge om å fastsette måltall for kvinneandelen innenfor forvaltning av de bedriftsrettede virkemidlene. Dette skal støtte opp om departementets mål om at 40 % av de bedriftsrettede midlene skal gå til kvinner innen 2013. Foreløpig ramme for kap. 551 post 60 (tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling) på statsbudsjettet i 2011 er 1 552,35 mill. kroner. Tilskuddet til Aust-Agder fylkeskommune er 32,0 mill. kroner; hvorav 23,42 mill. kroner er gitt etter objektive kriterier og 8,57 mill. kroner er fordelt etter skjønn til kommunale næringsfond. I forslag til statsbudsjett er det i forbindelse med kommunale næringsfond presisert følgende: ”Departementet føreset at løyvinga til kommunale næringsfond blir teken i bruk ved at alle midlane blir tildele kommunar eller regionråd”. Videre er det sjablongmessig satt av 2,5 mill. kroner til AustAgders mulige deltakelse i det grenseregionale samarbeidet Kattegat-Skagerrak (KASK).

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Fylkesplanens handlingsprogram

Fra 2011 legger departementet opp til at fylkeskommunene kan benytte inntil 5 % av midlene de selv forvalter på kap 551 post 60 og 61 til dekning av gjennomføringskostnader ved forvaltning av midlene. I orienteringsbrevet vises det videre til at fylkeskommunene i samråd med det regionale partnerskapet får ansvar for tildeling av midler til inkubatorstipend og BIT (konsept som har til hensikt å modernisere sektorer gjennom å tilrettelegge for effektive prosesser internt i bedriftene og mellom bedriftene og markedet) i regi av Innovasjon Norge. Nivået på tildeling er avhengig av prioriteringene i fylkeskommunene.

5.2 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift Regjeringen har foreslått en total bevilgning på 696,3 mill. kroner til dette formålet for 2011. Det er en økning fra 2010 på 21,9 mill. kroner. Departementet vil komme tilbake til en fylkesvis fordeling av rammen ved årsskiftet. Som i tidligere år vil det oppstå et restbeløp på grunn av endringer i beregningsgrunnlaget for differensiert arbeidsgiveravgift. Disse midlene skal prioriteres til videreutbygging av bredbånd innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Etter avtale med departementet kan en benytte midlene til andre infrastruktur- og næringstiltak innenfor virkeområdet, herunder mobildekning. Både i 2008, 2009 og 2010 har fylkeskommunen mottatt tilskudd som skal anvendes til å bedre mobildekningen i distriktene. Midlene er ennå ikke brukt og vil bli overført til 2011. En legger opp til å bruke midlene som vil bli bevilget på statsbudsjettet for 2011 til samme formål.

5.3 Regionale føringer. Bruk av konsesjonskraftinntekter Regionplan Agder 2020 gir de viktigste regionale føringene for bruk av regional- og distriktspolitiske virkemidler. Samarbeidsaktørene er invitert til å komme med innspill til regionalt utviklingsprogram. Fylkeskommunens andel av konsesjonskraftinntektene er 68,16 mill. kroner i 2011. Dette er en økning på ca. 22 mill. kroner fra 46,2 mill. kroner i 2010. Konsesjonskraftinntektene kan brukes over hele fylket. I 2011 vil fylkeskommunen ha ca. 100 mill. kroner til disposisjon i distrikts- og regionalpolitiske virkemidler. I tillegg kommer ekstramidler fra kompensasjonsordningen for økt arbeidsgiveravgift og den sjablongmessige støtten via EUs regionalpolitikk på 2,5 mill. kroner. Fylkestinget vedtok i juni 2009 egne retningslinjer for bruk av konsesjonskraftinntekter. Denne strategien er lagt til grunn for fylkesrådmannens forslag. Her legges det opp til at konsesjonskraftinntektene i all vesentlig grad skal brukes til utviklingstiltak og at en i første rekke anvender dem på tiltak og prosjekter som er av tidsbegrenset karakter. Videre bør en ha fokus på infrastruktur, kompetanse, omstilling og tiltak som kan bidra til å utvikle hele eller deler av fylket. Konsesjonskraftinntektene kan også anvendes innenfor fylkeskommunens virksomhetsområder. Også her skal en ha fokus på utviklingstiltak og i første rekke anvende dem på tiltak og prosjekter som er av tidsbegrenset karakter. I retningslinjene heter det at konsesjonskraftinntektene ikke skal brukes til ordinær drift.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Fylkesplanens handlingsprogram

Videre heter det at midler brukt innenfor fylkeskommunens virksomhetsområder skal begrenses til 30 % av de tilgjengelige midlene etter at det er avsatt midler til rv9, Setesdal Regionråd og bufferfond dog ikke ut over 20 mill. kroner. For 2011 kan det etter denne ”handlingsregelen” benyttes 14,7 mill. kroner til disse formålene. Til bufferfond avsettes det 5,2 mill. kroner. I tabellen som følger har en satt opp en hovedoversikt over KRD midler og konsesjonskraftmidler og disponering av disse. Disponibel ramme:

2010

2011

KRD

30 090

32 000

Konsesjonskraftinntekter

46 200

68 162

76 290

100 162

0 19 054 53 450 3 786

5 162 18 795 69 505 6 700

Sum Til bufferfond RUP Agder RUP Aust-Agder Udisponert ramme

I tabellen ovenfor er konsekvensen av fylkestingets vedtak ved behandling av økonomiplan og budsjett innarbeidet.

5.4 Regionalt utviklingsprogram Agder (RUP Agder) Regionplan Agder 2020 ble vedtatt i begge fylkestingene juni 2010. Agderfylkene har med det vedtatt en ny felles strategi for utvikling av regionen. Høsten 2010 arbeides det med å etablere en fast struktur på organiseringen av arbeidet med å realisere målene i regionplanen. De fire foregående år er det laget et felles handlingsprogram for Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner. For 2011 er dette kalt Regionalt utviklingsprogram Agder. Hovedsatsingsområdene for RUP Agder er de samme som i regionplanen: • 1. • 2. • 3. • 4. • 5.

Klima: Høye mål – lave utslipp. Det gode livet: Agder for alle. Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap. Kommunikasjon: De viktige veivalgene. Kultur: Opplevelser for livet.

Fordelingen mellom fylkeskommunene vurderes fra prosjekt til prosjekt. Som hovedregel fordeles kostnadene med 40 % til Aust-Agder og 60 % til Vest-Agder. I noen tilfeller fordeles kostnadene likt mellom fylkeskommunene. For 2011 er kostnadsfordelingen endret på en del prosjekter der det er et tidligere politisk vedtak med fordeling av kostnadene. Dette gjelder prosjektene; Agder Wood, Agder Mat, SMIA, Kunstnerisk interaksjon i arbeidsliver (KIA), Klimapartner og Omdømme Sørlandet. I forhold til tidligere vedtak utgjør dette en økning av Vest-Agder fylkeskommunes utgifter og en reduksjon av Aust-Agder fylkeskommunes utgifter. Noen av tiltakene i RUP-Agder er videreføringer av igangsatte prosjekter og noen er nye. En kort beskrivelse av tiltak innen satsingsområdene for 2011 er beskrevet nedenfor.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Fylkesplanens handlingsprogram

0. Økt samhandling

Alle tiltakene som inngår i RUP Agder er forankret i regionplanen og viser den store graden av samvirke som finnes over fylkesgrensen. Økt samhandling er også det viktigste grepet i den nye regionplanen. Det settes av 700 000 kroner til drift av et sekretariat som skal ha det operative ansvaret for oppfølging av Regionplan Agder 2020. Midlene skal finansiere en stilling samt utgifter til møter, reiser og informasjonsarbeid. En regner ikke med full årsvirkning for stillingen.

1. Klima Klimapartner Klimapartner støtter og stimulerer til miljøsatsing og miljøprofilering hos sentrale og utviklingsdrivende aktører på Sørlandet på en måte som næringslivet selv etterspør. Derfor settes det av 500 000 kroner til Klimapartner. Det tas sikte på tilsvarende bevilgning for 2012. Klimasatsing som skaper verdier Det settes av 600 000 kroner i RUP Agder til felles tiltak rettet mot oppfyllelsen av klimamålene i Regionalplan Agder for 2011. Innenfor denne rammen vil en komme tilbake med forslag til konkrete tiltak.

2. Det gode livet Likestilling ”Fritt valg – 10-årssatsingen for likestilling på Sørlandet” og Senter for likestilling ved UiA er to langsiktige tiltak i regi av de to fylkeskommunene i samarbeid med Agderrådet. Fritt valg prosjektet startet opp sommeren 2008, og Senter for likestilling ble etablert den påfølgende høsten. Bevilgningen til arbeidet med likestilling økes med 750 000 kroner, til sammen blir den på 1,6 mill. kroner i 2011. Global Future Global Future kvalifiserer innvandrere med høyere utdanning til fremtidige nøkkelposisjoner, lederoppgaver og styreverv. Global Future er et resultat av et bredt partnerskap på Agder, hvor blant annet fylkeskommunene er partnere. Partnerne er opptatt av at Agder skal fremstå som en fremtidsrettet og attraktiv landsdel. Det er satt av 400 000 kroner til dette prosjektet i RUP Agder og prosjektet avsluttes i 2011. Samarbeidsavtale Agderforskning Flertallet av kommunene på Agder har over lang tid skåret dårlig på Statistisk Sentralbyrås levekårsindeks. Agderforskning utarbeider i samarbeid med SSB og Synnovate MMI en Regional Monitor for å følge utviklingen av sentrale levekårsforhold. Dette arbeidet følges opp som del av en samarbeidsavtale med Agderforskning for årene 2010-2012. Avtalen omfatter også tema som samfunnsansvar samt kultur og opplevelsesnæringer. Disse temaene er mer relevante for hovedsatsingsområdene klima, utdanning og kultur i regionplanen. Avtalen har en årlig ramme på 1,5 mill. kroner. Omdømme Sørlandet Målet med prosjektet er å styrke regionens konkurransekraft i kampen om arbeidskraft og studenter. Både offentlige og private virksomheter i regionen har gått sammen om prosjektet, som skal skape økt oppmerksomhet og kunnskap om regionens virksomheter og næringsliv. Det ble i 2009 etablert en driftsorganisasjon i form av en treårig prosjekt-

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Fylkesplanens handlingsprogram

lederstilling. Fylkeskommunene delfinansierer stillingen til dette arbeidet med 750 000 kroner gjennom RUP Agder. Agderrådet bidrar med 150 000 kroner. Tiltak/prosjekter i forbindelse med felles folkehelseplan Det settes av 1 mill. kroner til igangsetting av prosjekter for å følge opp den vedtatte strategien for folkehelse på Agder. Oppfølgingen av strategien er startet opp i løpet av høsten 2010 og det er viktig at det er midler disponibelt for finansiering av konkrete tiltak i løpet av 2011. Kompetansesenter for idrett i Agder (KIA) Det er opprettet et kompetansesenter for idrett i Agder. Senteret bistår idretten i Agder innen flere fagområder og har ressurspersoner med høy kompetanse knyttet til seg. Fylkeskommunene bidrar med til sammen 500 000 kroner til dette arbeidet i 2011. Bidrag senere år vil avhenge av resultatene av evaluering i 2011 og prioriteringer i det årlige budsjettarbeidet.

3. Utdanning Økt kvalitet og redusert frafall i skolen Regionplan Agder har som hovedtiltak at samfunnslivet skal knyttes tettere til undervisningen på alle nivåer for å styrke lærelysten og redusere frafallet. Det foreslås at en gjennom fellessatsingen skoledugnaden utreder forsøk med ordninger der personer fra næringslivet benyttes i undervisningen. Målet er å bidra til redusert frafall gjennom å skape økt forståelse hos elevene om mulighetene i næringslivet og hvilken kompetanse som kreves. Arbeidet skal ha spesielt fokus på å redusere frafallet i videregående skole. I tillegg vil en utrede en utprøving og implementering av et felles kvalitetsutviklingssystem for grunn- og videregående skole. Agderstipendiatene (PhD stipeniater UiA) Stipendiatprogrammet ble etablert i 2007 og skulle i tillegg til å fremme doktorgradsstudier på UiA også fremme forskning med relevans for regionen. Til sammen finansierer fylkeskommunene seks treårige stipendiatløp i programmet. I 2010 finansieres fire stipendiater. 2011 er det siste året i programmet og det vil da være to stipendiater som finansieres, som utgjør 1,6 mill. kroner. Samarbeidsavtale - UiA/Senter for regional innovasjon (RIS) Det er i 2010 inngått en rammeavtale for fem år med UiA ved Senter for regional innovasjon (RIS). Avtalen har en økonomisk ramme på 1,5 mill. kroner per år. Avtalen skal bidra til oppfølging av sentrale tema i Regionplan Agder 2020, og vil gi fylkeskommunene økt samarbeid med kompetansemiljøer som er relevante for å drive en god regional utvikling. Ny planlov og forvaltningsreformen stiller sterkere krav til fylkeskommunene som regionale utviklingsaktører og økte krav til kompetanse relatert til utviklingstrekk og virkemidler for regional utvikling. Senteret skal blant annet bidra i utviklingen av regional planstrategi. Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI-Agder) VRI programmet er en satsning i regi av Norges Forskningsråd (NFR). Programmet handler om virkemidler som kan fremme regional innovasjon og som involverer forskning. Målet er å bidra til økt lønnsomhet for bedriftene og økt verdiskapning i landsdelen. VRI er et viktig samarbeidsprosjekt for det regionale partnerskapet på Agder og startet opp i juli 2007. Programperioden er forlenget ut 2010. Søknad for neste programperiode, som starter januar 2011 og varer ut 2013, ble levert i september 2010. Delfinansieringen fra fylkeskommunene til VRI er budsjettert med 5,3 mill. kroner.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Fylkesplanens handlingsprogram

Ungt entreprenørskap Agder Entreprenørskap i skolen har vært et viktig satsingsfelt både regionalt og nasjonalt, og Ungt Entreprenørskap har i denne sammenheng vært en viktig bidragsyter. De siste årene har Ungt Entreprenørskap Agder vært blant de beste regionene i landet både når det gjelder aktivitetsnivå og antall deltagere i bedriftsprogrammet. Fylkeskommunene bidrar med 1,15 mill. kroner til dette arbeidet i 2011. Coventure AS - Inkubator Coventure er et innovasjonsselskap med kommersialisering som sin kjernevirksomhet. Selskapet arbeider med rådgivning og medfinansiering av nye forretningsideer og har Agder som sitt geografiske virkeområde. Fra høsten 2007 har Coventure også vært operatør for SIVAs FoU-inkubatorprogram med distribuert løsning. Fylkeskommunene vil bidra til at Coventure videreutvikles til et kompetansesenter for hele landsdelen. Fylkeskommunenes medfinansiering av FoU-inkubatoren i Coventure er på til sammen 2 mill. kroner. Programmet avsluttes i 2011. Sørlandets kunnskapspark AS - Inkubator Sørlandet kunnskapspark AS (SKP) er tilrettelegger og pådriver for etablering og utvikling av kompetansebaserte virksomheter i landsdelen. Fra høsten 2007 har SKP bl.a. vært operatør for SIVAs FoU-inkubatorprogram med distribuert løsning. Fylkeskommunene har lagt vekt på få til en hensiktsmessig arbeidsfordeling mellom Sørlandet Kunnskapspark og Coventure, og så langt fungerer dette tilfredsstillende. Fylkeskommunenes medfinansiering av FoU-inkubatoren i SKP er på til sammen 2 mill. kroner. Programmet avsluttes i 2011. KASK inkubator KASK Inkubator er et treårig prosjekt innen Interreg IVA-KASK programmet. Prosjektet startet opp i 2010 og har som mål å akselerere veksten i norske, svenske og danske virksomheter i forskningsparker og næringshager. Felles utvikling og gjennomføring av programmer vil bidra til å forbedre vilkårene både for inkubatoransatte og virksomhetene. Det er 11 partnere i prosjektet som ledes av region Midt-Jylland. Fra Agder deltar Coventure som partner og fylkesutvalgene har forutsatt at Sørlandet kunnskapspark gis mulighet til å delta i arbeidet. Fylkeskommunene bidrar med 1 mill. kroner til delfinansiering av prosjektet. Women in business (WIB) Women in Business (WIB) er et treårig prosjekt støttet av Interreg IVA- Kattegat-Skagerrak programmet (KASK) som skal stimulere til innovasjon, utvikling og bærekraftig vekst i små og mellomstore bedrifter drevet av kvinner. Målet er å skape en skandinavisk plattform for kvinnelig gründerskap. Prosjektet avsluttes høsten 2011 og delfinansieringen fra fylkeskommunene er på til sammen 280 000 kroner. NCE NODE NODE ble i juni 2009 tildelt status som Norwegian Centre of Expertise (NCE). Dette innebærer at klyngen har blitt vurdert til å kunne hevde seg i verdenstoppen innen sitt felt. Fram til nå har NODE vært preget av stor økning i omsetning, antall bedrifter og ordreomsetning. En utfordring framover kan vise seg å være redusert ordretilgang grunnet endringer i markedssituasjonen (ettervirkninger av finanskrisen). NODE nettverket har en sentral rolle i VRI-Agder. Medfinansieringen fra fylkeskommunene til NCE NODE er på til sammen 3,95 mill. kroner i 2011.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Fylkesplanens handlingsprogram

Eyde-nettverket Eyde-nettverket ble stiftet i september 2007, og er en samarbeidsorganisasjon for bedrifter i prosessindustrien. Det er industrien selv som har tatt initiativ til nettverket som skal ivareta felles interesser og fremme samarbeid mellom de deltagende bedriftene. Målet er å styrke hver enkelt bedrifts konkurransedyktighet, slik at verdiskapningen og sysselsettingen i regionen kan trygges og økes. Eyde-nettverket har en sentral rolle i VRIAgder, og fikk i oktober 2009 status som Arenaprosjekt. Medfinansieringen fra fylkeskommunene til Arena Eyde er på til sammen 400 000 kroner i 2011. Arenaperioden varer ut 2013. Kunstnerisk interaksjon i arbeidslivet (KIA) Kreativ interaksjon i arbeidslivet (KIA) er et prosjekt med støtte fra Interreg IVA-KASK programmet. Prosjektperioden er tre år fra januar 2009 til desember 2011. I prosjektet skal det utvikles innovasjonsallianser mellom kunstnere/kulturaktører og arbeidslivet og utvikle metoder for å måle effekten av slike kreative allianser. Gjennom et forskningsprosjekt skal det utvikles metoder for bedre å kunne måle effekten av de kreative alliansene. Forskningsprosjektet skal utvikles i fellesskap av partnerne i Norge, Sverige og Danmark. Medfinansiering fra fylkeskommunene er på 400 000 kroner. Aktiv forvaltning i strandsonen Aktiv forvaltning av marine ressurser i kystsonen (tidl. marint rammeprogram) er videreført i prosjektet "Aktiv forvaltning av marine naturverdier i kystsonen". Tvedestrand kommune er pilotkommune i Aust-Agder og Lindesnes kommune er pilotkommune i Vest-Agder. Målsettingen er å få trukket med ulike sektormyndigheter, kommuner, innbyggere, skole, fiskere, havbruksnæring og reiselivsnæring i forvaltning av kysten og etablere en felles kunnskapsplattform og nye metoder å forvalte kystens ressurser på. Prosjektet er femårig og siste år er 2013. Fylkeskommunene finansierer prosjektet med 600 000 kroner i 2011. Agder Wood For Agderfylkene er tre et stort satsingsområde. Trebiennalen har vært en viktig drivkraft i denne sammenheng, og ble gjennomført i Kristiansand i 2006, i Risør i 2008 og i Flekkefjord i 2010. Agder Wood er en videreutvikling av tresatsingen. Hovedmålet er en bærekraftig by-/stedsutvikling og regional verdikjedeutvikling. I tillegg er blant annet en klimaeffektiv og klimatilpasset steds- og byutvikling viktig, siden det er langt mer ”klimaeffektivt” å bygge i tre enn andre byggematerialer. Det økonomiske bidraget fra fylkeskommunene er på til sammen 0,9 mill. kroner. Prosjektet avsluttes i 2012. Mat, landbruk og opplevelser Lokalprodusert mat er et viktig satsingsområde i begge Agderfylkene. Utviklingsprosjektet ”Lokal Mat fra Agder” er et tre-årig prosjekt, frem til og med 2012, hvor det settes fokus på økt produksjon, foredling og distribusjon. Økt bruk av lokal mat og bevissthet omkring bruk av lokal mat i opplevelsesrelaterte produkter sees i sammenheng med dette. ”Lokal Mat fra Agder” er et samarbeid mellom Agder Matforedling, Agder Matforum, Innovasjon Norge, fylkesmannens landbruksavdelinger i begge Agderfylkene samt Aust-Agder og VestAgder fylkeskommuner. Bidrag fra fylkeskommunene til dette er på 650 000 kroner. Visit Sørlandet AS og Visit Sørlandet Booking AS I 2007 ble det i regi av TØI (Transportøkonomisk institutt) utført en ringvirkningsanalyse som dokumenterer hvilken betydning reiselivsbransjen har på Agder. Den dokumenterte et sterkt behov for bedre å kunne koordinere innsatsen på Sørlandet. På bakgrunn av dette ble reiselivsorganisasjonen Visit Sørlandet AS etablert, samt at nettstedet www.visitsorlandet.com ble opprettet. Målet er å legge til rette for en lønnsom og bærekraftig utvikling i samtlige sektorer innen reiselivsnæringen. I tillegg ytes det i 2009, 2010 og 2011 et ekstraordinært tilskudd til Visit Sørlandet Booking AS. Samlet tilskudd er

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Fylkesplanens handlingsprogram

på 6,5 mill. kroner. Fra budsjettåret 2012 legges det opp til en 60/40 fordeling av fylkeskommunenes finansiering av Visit Sørlandet AS. SMIA SMIA er et samarbeid mellom kommunene Birkenes, Evje og Hornnes, Songdalen og Vennesla, der hovedmålene er bygdemobilisering, gründerrådgivning, enkeltstående utviklingstiltak og kompetanseheving/læringseffekter på tvers av kommunegrensene. Prosjektet går over tre år, og oppstart var siste halvdel av 2009. Fylkeskommunenes bidrag er på 275 000 kroner i 2011. Næringshagenettverket Det legges fortsatt opp til et tett samarbeid mellom fylkeskommunene for å videreutvikle næringshagene i regionen. Det er etablert et næringshagenettverk hvor de fleste næringshager og næringsparker på Agder deltar. Målet med dette arbeidet er erfaringsutveksling og kompetansetilførsel. Fylkeskommunene finansierer arbeidet med 100 000 kroner i 2011. Internasjonal strategi Fylkeskommunene har opprettet et felles internasjonalt sekretariat for Vest-Agder og AustAgder fylkeskommuner, hvor målet er å samordne fylkeskommunenes internasjonale virksomhet slik at de samlede ressursene kan utnyttes mer effektivt. Det skal i løpet av 2011 utarbeides en ny felles strategi for det internasjonale arbeidet. Denne vil blant annet legge føringer for mål og organisering av arbeidet. Fylkeskommunene setter av 300 000 kroner i 2011. Sørlandets Europakontor AS Sørlandets Europakontor skal bidra til utviklingen av et mer internasjonalt samfunns- og næringsliv på Agder, som bedre benytter mulighetene i et stadig mer integrert Europa. Fylkeskommunene på Agder har en felles representant i Europakontorets styre og deltar også i fagrådet bestående av medarbeidere fra eiere og brukere av kontoret. Tilskuddet fra fylkeskommunene til selskapet er på 810 000 kroner i 2011. Norsk forvaltende organisasjon (NFO) for Interreg IVA ØKS/KASK i Østfold Østfold fylkeskommune fungerer som norsk forvaltningsmyndighet i programmet. Denne rollen innebærer å forvalte de statlige norske midlene i programmet og forestå utbetalinger til norske prosjekteiere. NFO er også representert i programmets overvåkningskomite. De norske fylkeskommunene yter et fast årlig tilskudd til driften av NFO, og det settes av 275 000 kroner til dette i 2011. SMIA/følgeforskning Agderforskning vil forske på prosjektet SMIA for å vurdere hvilken effekt et slikt prosjekt har. Prosjektet avsluttes i 2012. Fylkeskommunene setter av 150 000 kroner til dette formålet i 2011. Agdering Agderings formål er å fremme samarbeid om behovsstyrt kompetanseheving og kompetanseutvikling i medlemsorganisasjonene. Agdering drifter de fem foraene Innovasjonsforum, Lederforum, Økonomiforum, Merkevareforum og HR-forum. I tillegg har Agdering nettverk og møteplasser for faglig utvikling og kompetanseheving, og man arbeider aktivt for å initiere nye fag- og studietilbud basert på de deltakende virksomheters behov og ønsker. Økonomisk bidrag fra fylkeskommunene er på til sammen 400 000 kroner i 2011. Det tas sikte på en årlig bevilgning på dette beløpet til og med 2012.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Fylkesplanens handlingsprogram

4. Kommunikasjon Regional transportplan - fase 1 Et hovedtiltak i Regionplan Agder er at det skal utarbeides felles transportplaner for videreutvikling av infrastrukturen i landsdelen. Det settes av 100 000 kroner i 2011 til oppstart av dette arbeidet. Kjevikfondet Det er vedtatt å opprette et fond for utvikling av Kjevik lufthavn. Fondet forvaltes av Kjevikrådet som er nedsatt av Agderrådet. For 2011 tilføres fondet midler fra fylkeskommunene på til sammen 666 000 kroner. I tillegg til de offentlige aktørene forventes det at organisasjoner/bedrifter bidrar økonomisk til fondet. 2011 er det siste året hvor fylkeskommunene tilfører fondet midler. Sykle i Sør - fase 1 Et hovedtiltak i Regionplan Agder 2020 er at det skal tilrettelegges for et attraktivt tilbud av sykkelruter, turveger og for sykkel som transportmiddel. Det settes av 100 000 kroner i 2011 til oppstart av dette arbeidet. Det digitale Agder (DDA) Det Digitale Agder har stått for innkjøp av gode telefoniavtaler og kraftige bredbåndskapasiteter til gunstige priser til de fleste kommunene og begge fylkeskommunene på Agder. Det er også kontraktsfestet digital allemannsrett i landsdelen. Leveransen ble forsinket, men det er ingen andre landsdeler som har bedre avtaler om bredbåndsdekning. Avtale om digital allemannsrett gjelder ut 2012. Det er gjennomført en evaluering, som gir viktig oppsummering og læring for fremtidige prosjekter. Det er et sterkt ønske om å skaffe bedre mobildekning i landsdelen. DDA har gjennomført en grundig kartlegging av mobildekningen i alle kommunene i de to fylkene. Med bakgrunn i kartlegging og analyser blir det nå satt i gang et nytt prosjekt, for å gi betydelig økning i mobildekningen. For å ta ut synergieffekter, blir prosjektet kombinert med innkjøp av telefoni og bredbånd til de kommunene som ønsker det. Det legges opp til et spleiselag mellom stat, fylkeskommuner og kommuner. Næringsrettede midler til regional utvikling og kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kap. 561 post 61 videreføres i 2011. Midlene fordeles ved årsskiftet og vil inngå i finansieringsplanen for prosjektet ”Bedre mobildekning i Agder”. Dette kommer i tillegg til de 4 mill. kronene som er avsatt i RUP Agder.

5. Kultur

Det foregår en historisk satsing på kultur i Agder som følger opp målene i Regionplan Agder 2020. Det gjelder utbygging av teater og konserthuset Kilden i Kristiansand med dannelsen av Kilden IKS som begge fylkeskommunene blir medeier i. Med de regionale institusjonene Agder Teater, Kristiansand Symfoniorkester og Opera Sør blir Kilden hovedstedet på Sørlandet for produksjon og formidling av profesjonelt teater og musikk. Det gjelder nybygg ved Aust-Agder Kulturhistoriske senter i Arendal og Vest-Agder museets oppbygging på Odderøya i Kristiansand, som begge vil gi økte muligheter for formidling og forskning knyttet til landsdelens kulturhistorie. I tillegg er det et bredt samarbeid mellom fylkeskommunene og kommunene knyttet til både bygging og tilbud i de regionale kulturhusene. Nedenfor er de to prosjektene som er lagt inn i RUP Agder for 2011 omtalt. En av disse er allerede i gang, mens det andre starter opp i 2011. Arena USUS (kultur/opplevelser) Dette er et nytt ARENA prosjekt som skal bidra til å videreutvikle kultur og opplevelsesnæringene på Sørlandet. Prosjektet har som mål å øke innovasjonskraft, verdiskaping og

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Fylkesplanens handlingsprogram

konkurranseevne gjennom mer systematisk, helhetlig og koordinert håndtering av gjestestrømmer gjennom Agder. USUS er latin og betyr både ”bruk, erfaring/opplevelse, kompetanse, fortrinn og profitt”. Dette er også grunnpilarer for den klyngeutviklingen som skal realiseres gjennom dette Arena-prosjektet. Det avsettes 500 000 kroner til prosjektet i 2011. Uthavner - fase 1 Et hovedtiltak i Regionplan Agder 2020 er at en skal utvikle og markedsføre regionens museer, kulturminner og bygningsmiljøer med sikte på å gjøre disse kjent og attraktive som opplevelsesarenaer for et bredt publikum. Det settes av 100 000 kroner i 2011 til oppstart av dette arbeidet der en skal ha fokus på å utvikle uthavnenes muligheter som opplevelsesarenaer. Finansiering fordelt på satsingsområder Tabellen som følger viser en oversikt over finansiering av satsingsområdene. Satsingsområder/tiltak (tall i 1.000 kroner) 0. ØKT SAMHANDLING 1. KLIMA Klima for fremtiden Klimasatsing som skaper verdier 2. DET GODE LIVET Valgfrihet og likestilling Forebygging gir bedre levekår 3. UTDANNING Læring gjennom hele livet Kunnskapsregionen Samarbeid for entreprenørskap Sterkere gjennom samspill 4. KOMMUNIKASJON Samarbeid om transportplanlegging Sykkelregionen Agder Først på den digitale motorvegen 5. KULTUR Et regionalt kulturliv Opplevelser på historisk grunn RUP Agder

Vest-Agder 420 660 300 360 3 300 1 200 2 100 17 123 960 3 930 3 290 8 943 2 920 460 60 2 400 360 300 60 24 783

Aust-Agder

Samlet innsats

280 440 200 240 2 450 800 1 650 13 439 640 2 870 3 140 6 789 1 946 306 40 1 600 240 200 40 18 795

700 1 100 500 600 5 750 2 000 3 750 30 562 1 600 6 800 6 430 15 732 4 866 766 100 4 000 600 500 100 43 578

5.5 Regionalt utviklingsprogram Aust-Agder (RUP AustAgder) Med henvisning til tidligere gjeldende fylkesplan har Aust-Agder fylkeskommune utarbeidet eget handlingsprogram. For 2011 legges Regionplan Agder 2020 til grunn for et regionalt utviklingsprogram for Aust-Agder.

5.6 Innspill fra regionale aktører, regioner og kommuner Fylkeskommunen har bedt om innspill fra det regionale partnerskapet (bl.a. fra kommunene, NAV Aust-Agder, Innovasjon Norge, fylkesmannens landbruksavdeling, UiA) med henvisning til ”Regionplan Agder 2020” som overordnede føringer for satsingsområder både når det gjelder fylkeskommunens egen RUP og RUP Agder.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Fylkesplanens handlingsprogram

Følgende aktører har kommet med innspill: NAV Aust-Agder, Grimstad kommune, KS Agder, Åmli kommune, fylkesmannens landbruksavdeling, Innovasjon Norge, Arendal kommune og Setesdal Regionråd. I oppsummeringen under har en tatt med de fleste av innspillene selv om flere av dem ikke er relevante i forhold til verken RUP Agder eller fylkeskommunens egen RUP. Dette for å synliggjøre mangfoldet av utfordringer og fordi det vil være glidende overganger mellom bruken av de ulike virkemidlene. Det innebærer at det ikke vil bli bevilget midler til alle tiltakene som er nevnt nedenfor. NAV Aust-Agder viser til at tallet for arbeidsledige registrert i 2010 ligger noe høyere enn for landsgjennomsnittet. Tallene er høyest øst i fylket og lavest i de tre kommunene i vest og i Setesdal. NAV Aust-Agder peker på at Aust-Agder i likhet med landet for øvrig, har store utfordringer knyttet til økt varighet på sykefraværstilfellene. NAV Aust-Agder viser til viktigheten av å samordne innsats og virkemidler, bl.a. til samarbeidet med Aust-Agder fylkeskommune på utdanningsfeltet. Et annet område som trekkes frem er Aust-Agders høye andel unge uføre. NAV Aust-Agder gjennomfører en rekke arbeidsrettede tiltak som har som målsetting å hindre økt uføretrygding av unge. På bakgrunn av forskningsrapporten ”Et liv jeg ikke valgte” (Agderforskning 2009) har flere etater gitt uttrykk for nødvendigheten av å sette inn tiltak i forhold til barn og ungdom. KS Agder viser til behov for økt satsing og integrasjon mellom helse/IKT/ingeniørutdanning og fremtidens økende behov for nye løsninger på medisinsk behandling og organisering av pleie- og omsorgstjenester. KS Agder har tatt initiativ overfor Helse Sør Øst for å synliggjøre dette nye miljøet, og mener at Campus Grimstad kan bli Norges ledende universitet på dette området. Arendal kommune har flere innspill: • Byutviklingsprosjekter i de historiske bykjernene (ny handels-, opplevelses- og servicekonsept)(utvikle nye bytilpassede kjedekonsept) (supplement til Regional plan for handel og senterstruktur). • Begivenhetskompetanse Arendal Live. • Profilarrangement. • Virtuelle besøkssenter (kulturformidling, m.m.). • Utviklingsplan for Hove – Areal og innhold (produkt). Grimstad kommune har følgende innspill: Universitetsbyen og Campus Grimstad. Utvikling av universitetsbyen Grimstad og Campus Grimstad er kanskje den viktigste regionale satsingen i årene framover. Målsettingen er å utvikle et universitet som kjennetegnes med et tett samarbeid med næringslivet, og som framstår som et nasjonalt senter for anvendt teknologi. Dette forutsetter et tett privatoffentlig samarbeid mellom utbygger, universitetet og offentlig forvaltning. Fylkeskommunen har et regionalt ansvar i dette arbeidet. Kommunen følger opp målsettingen ved å definere universitetsbyen som en av fire satsingsområder i ny kommuneplan for 2010-2022. Utvikling av Campus Grimstad som strategi, område og forretningsidé står sentralt i satsingen. Grimstad kommune ønsker at utviklingsprosjektet innarbeides i fylkeskommunens handlingsprogram, og ber om fylkeskommunens deltagelse i arbeidet både gjennom å avsette personer i prosjektet og avsette midler til å organisere opp prosjektet. Videreføring av regionalt næringsfond for Arendal, Grimstad og Froland. Fondet gir de tre kommunene en anledning til å ta en aktiv rolle i etablering av nye bedrifter i regionen og gir mulighet for å støtte etablerte bedrifter som satser på nye

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Fylkesplanens handlingsprogram

markeder eller nye produkter. Det fylkeskommunale tilskuddet er en forutsetning for fondet. Regionalt område for friluftsformål og fritidsbebyggelse; Kiland/Toplandsheia/ Øynaheia Kommunen ønsker at fylkeskommunen skal ta et overordnet ansvar for å kartlegge området og lage en overordnet plan for videre utvikling, i samarbeid med berørte kommuner og at et slikt prosjekt innarbeides i fylkeskommunens handlingsprogram. Åmli kommune ønsker sterkere fokus på kompetanseheving innen stedsutvikling, særlig i de små innlandskommunene. I denne satsingen bør det legges vekt på samspillet mellom økt bosetting og økt næringsetablering. Kommunen ønsker også økt fokus på samspillet mellom kyst og innland og at det stimuleres til etablering av kompetansearbeidsplasser i innlandskommunene. Det etterlyses også et mer nyansert og sammensatt bilde av at "Sørlandet" ikke bare er sol, kyst og sommer, men også skog, vann, elver og heier. Det pekes også på videreutvikling av Vist Sørlandet som en god og samlende aktør innen turistnæringen i hele fylket. Til slutt vises det til viktigheten av et næringsrettet tilskuddsystem som stimulerer til etablering og utvikling. Fylkemannens landbruksavdeling skriver at deres strategi for næringsutvikling er uendret, og at innspill fra i fjor derfor ligger fast. I tillegg understrekes kulturlandskap som et viktig satsingsområde innen regionalutvikling. Det vises her til at vakkert og autentisk kulturlandskap er vesentlig for å gjøre mange bygder attraktive både for turister og fastboende. Kulturlandskapet kan for eksempel ha spesielle kvaliteter som kulturminner, turveier og biologiske verdier. Det pekes på følgende strategier: • Utvikle kulturlandskapet for å fremme stedsutvikling, bolyst og det gode liv. • Utvikle kulturlandskapet som et grunnlag for turisme, opplevelsesindustri og kulturbasert næring. For å • • • •

oppnå dette ønskes følgende tiltak gjennomført: Åpne opp gammelt kulturlandskap som er sentrale for turister og fastboende. Åpne turstier og gamle ferdselsveier i kulturlandskapet. Gjøre kulturminner synlige og tilgjengelige. Koordinere en helhetlig satsning på kulturlandskapet i et område.

Innovasjon Norge mener fylkeskommunen fyller rollen som regional utviklingsaktør på det næringspolitiske området på en god måte. Innovasjon Norge har valgt fire sektorer som de ønsker å prioritere i 2011. Det er landbruk, olje & gass næringen, energi og miljønæringen samt kulturog opplevelsesnæringen. Tradisjonelt har det vært en rekke fellesprosjekter på disse områdene og Innovasjon Norge håper fylkeskommunen også i 2011 har fokus på dette. Innovasjon Norge mener at alle de fem hovedområdene i Regionplan Agder 2020 er viktig for næringsutvikling, men at de konkrete aktivitetene i RUP 2011 i stor grad bør ha fokus på utdanning, kompetanseheving og FoU. Innovasjon Norge håper derfor at fylkeskommunen følger opp de tiltak som er på gang på dette området, og eventuelt tar initiativ til nye tiltak. Landbrukssektoren er en viktig sektor for Innovasjon Norge som savner en tydeligere satsing fra fylkeskommunen på dette feltet. Fylkeskommunens "nye" rolle på dette området gir forhåpentligvis konkrete tiltak i RUP 2011. Innovasjon Norge mener at regionale næringsfond er bra, og at det er fornuftig at fylkeskommunen følger disse opp med bevilgninger. Innovasjon Norge etterlyser klarere kjøreregler for fondene fra fylkeskommunens side. Dette gjelder først og fremst

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Fylkesplanens handlingsprogram

samfinansiering, bl.a. at det ikke tas hensyn til EU's statsstøttedirektiv. Det bør også bli en tydeligere arbeidsdeling mellom kommunale næringsfond og Innovasjon Norge. Innovasjon Norge peker på at det er svært viktig for næringsutvikling på Sørlandet at bedriftene har gode finansieringsordninger til bedriftsutviklingstiltak. Det gjøres løpende kundeundersøkelser/evalueringer som er entydige på at de bedriftsrettede virkemidlene er utløsende for en rekke utviklingsprosjekt i næringslivet. Innovasjon Norge håper derfor at balansen/nivået mellom tilretteleggende og bedriftsrettede virkemidler opprettholdes på dagens nivå. Setesdal regionråd v/styret ønsker at følgende prioriteringer innarbeides: • Realisering av rv9 innen 2018. • Supplement til Visit Sørlandet via Visit Setesdal - Prosjekt for attraksjonsutvikling og aktivitetsopplevingar - reiserute/reisemål Setesdal. • Kompetansetiltak. Distriktsvennlig etter- og videreutdanning. • Stimulering til utviklingsarbeid relatert til Samhandlingsreforma/OSS/Sørlandet sjukehus. • Universitetet i Agder og andre partnere. • Etablering av Senter for bioenergi og småkraft til Setesdal. • Regionalt næringsfond for Setesdal. • FOU - næringsrelatert utviklingsprosjekt – folketallsutvikling. • FOU - immobile ressurser - innovasjon landbruk/reiseliv. • Reiselivssatsing - videreføre tiltak nedfelt i forprosjektet Visit Setesdal - reisemåls/reiseruteutvikling/bransjerettede kompetansehevingstiltak. • Etter- og videreutdanningstilbud via Setesdal vidaregåande skule.

5.7 Fylkesrådmannens forslag til disponeringer i RUP AustAgder Fylkestinget vedtok i oktober 2008 at Aust-Agder fylkeskommune fortsatt skal være medlem av Konsesjonskraftfondet for Aust-Agder IKS. Den nye avtalen innebærer at fylkeskommunen skal ha en større andel av konsesjonskraftinntektene. Videre forplikter fylkeskommunen seg til store økonomiske forpliktelser. Det vises til to sentrale punkter i avtalen som regulerer dette: •

Aust-Agder fylkeskommune forplikter seg for perioden fra 2010 til og med 2019 å avsette årlig 10 mill. kroner til utbygging av riksveg 9.

•

Aust-Agder fylkeskommune forplikter seg for perioden 2010 til og med 2019 å avsette årlig 4 mill. kroner til Setesdal Regionråd. Beløpet reguleres årlig med utvikling i konsumprisindeksen. Fra og med 2015 vurderes den årlige avsetningen bl.a. i forhold til utviklingen av de samlede konsesjonskraftinntektene.

Avtalen om fordeling om midler trådte i kraft 1.5.2010 og varer til 31.12.2019. Blant annet som følge av helårsvirkning av avtalen i 2011, øker inntektene kraftig. Flere av innpillene til regionalt utviklingsprogram er etter fylkesrådmannens vurdering mer rettet mot utfordringer og forslag til tiltak i enkeltkommuner og regioner enn innspill til utviklingsprogrammet. Fylkesrådmannen konsentrerer sine kommentarer og forslag til innspillene som omhandler fylkeskommunens egen RUP. Enkelte av disse innspillene vil en komme tilbake til med egne saker.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Fylkesplanens handlingsprogram

Fylkesrådmannens forslag til RUP tar utgangspunkt i satsingsområdene i regionplanen:

0. Økt samhandling

Flere av innspillene fra kommunene går på fortsatt fokus på de kommunale næringsfondene. I forslag til statsbudsjett for 2011 er det presisert at overføring fra fylkeskommunene til kommunale/regionale næringsfond er en bindende føring: ”Departementet føreset at løyvinga til kommunale næringsfond blir teken i bruk ved at alle midlane blir tildele kommunar eller regionråd”. For Aust-Agders vedkommende utgjør dette 8,57 mill. kroner. Dette innebærer at samtlige fond i fylket får en økning i 2011. Fylkeskommunen kan imidlertid gi føringer for bruken av midlene. Fylkesrådmannen vil komme tilbake med egen sak hvor en ser på organisering av fondene, avgrensing og arbeidsdeling med Innovasjon Norges bedriftsrettede virkemidler og kommunal delfinansiering. Som forpliktet i avtalen med konsesjonskraftfondet har fylkesrådmannen i sitt forslag satt opp 4,05 mill. kroner til Setesdal regionråd. I tillegg er det satt av 1 mill. kroner til regionalt næringsfond i Setesdal, noe som innebærer at kostnader i forbindelse med mindre prosjekter og tiltak etter fylkesrådmannens syn bør dekkes av fondet. I forbindelse med utfordringer knyttet til mekanisk industri i Gjerstad, Risør og Tvedestrand, søkte fylkeskommunen Kommunal- og regionaldepartementet om ekstraordinære midler til igangsetting av et ”Samfunnsutviklingsprosjekt” for disse tre kommunene. Dette er ikke innvilget over statsbudsjettet. Fylkesrådmannen foreslår at fylkeskommunen likevel tar initiativ til et utviklingsprosjekt, men at prosjektet finansieres av det regionale fondet i øst. Dette vil også gjelde deler av prosjekt reiserute ”Telemarksvegen”. Disse føringene i bruken av midler må sees i sammenheng med at avsetningen til det regionale næringsfondet i østregionen økes fra 1,6 mill. kroner i 2010 til 3 mill. kroner i 2011. Etter brannen i Mykland bevilget fylkesutvalget i sak 156/2008 1 mill. kroner i tilskudd til utviklingsfond for Mykland i 2009. Videre ble det vedtatt at fylkeskommunen er positiv til å bevilge tilsvarende beløp i 2010 og 2011. Forutsetningen for fremtidige bevilgninger er at det fremlegges årlig statusrapport som viser en positiv utvikling og fortsatt behov for tiltak i bygda. Bevilgningen ble vedtatt belastet KRD-midler. Fylkesrådmannen foreslår at eventuell siste del av utbetalingen dekkes innenfor den økte rammen til regionalt næringsfond for Arendal, Froland og Grimstad. Innovasjon Norge Agder viser til effekt av virkemiddelbruken for distriktskommuner og oppfordrer derfor til at balansen/nivået mellom tilretteleggende og bedriftsrettede virkemidler opprettholdes på dagens nivå. Den nylig utkomne evalueringsrapporten som Nærings- og handelsdepartementet har fått utarbeidet vedrørende Innovasjon Norge, understreker dette. Den store økningen i overføring til kommunale/regionale fond vil få den konsekvens at fylkesrådmannen må foreslå reduksjon i overføring av midler til etablererstipend og bedriftsrettede tilskudd i distriktskommuner. Når det gjelder regionale næringsfond, etterlyser Innovasjon Norge klarere kjøreregler for fondene fra fylkeskommunens side. Dette gjelder først og fremst samfinansiering, bl.a. at det ikke tas hensyn til EU's statsstøttedirektiv. Det bør også bli en tydeligere arbeidsdeling mellom kommunale næringsfond og Innovasjon Norge. KRD har også satt fokus på bruken av midlene. For å følge opp disse innspillene, vil fylkesrådmannen sette fokus på tettere oppfølgning av virkemiddelbruken i fondene. Aust-Agder Næringsselskap A/S fikk i 2010 tilført 6 mill. kroner. For å bidra med risikokapital til næringslivet i den fortsatt vanskelige finansielle situasjon som forventes i 2011, foreslår fylkesrådmannen at det også for neste år tildeles 6 mill. kroner.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Fylkesplanens handlingsprogram

1. Klima I sak 2009/35 vedtok fylkestinget å opprette et ”Grønt stipend” som skal tildeles gründere med gode forretningsideer med miljøprofil. Fylkesrådmannen følger opp dette vedtaket ved å foreslå at det avsettes 1 mill. kroner i 2011 til ”Grønt stipend”. Krypsiv er en utfordring i flere vassdrag i vårt fylke. Det er avsatt 200 000 kroner til Krypsivprosjektet i 2011.

2. Det gode livet

Når det gjelder NAV Aust-Agders innspill om viktigheten av å styrke sysselsettingen, oppnå en balansert befolkningsutvikling og fremme økt likestilling og levekårsutfordringer, viser fylkesrådmannen til en rekke felles prosjekter som støtter opp om dette. I RUP Agder er det avsatt 1 mill. kroner til gjennomføring av tiltak i folkehelselplanen, i RUP Aust-Agder er det i tillegg avsatt 600 000 kroner. Når det gjelder fylkesmannens landbruksavdelings satsingsområder innen mat, trevirke, bioenergi, reiseliv og opplevelsesproduksjon, viser fylkesrådmannen til en rekke av fellesprosjektene blant annet i RUP Agder. I tillegg er det avsatt 200 000 kroner til Kyststi i AustAgder. Innspill vedrørende kulturlandskap og synliggjøring av kulturminner vil vurderes i forbindelse med strategisk plan for kulturminner.

3. Utdanning

Grimstad kommunene ønsker at det skal vurderes ulike tiltak for utvikling av universitetsbyen Grimstad og Campus Grimstad. Fylkesrådmannen mener at kobling mellom kommune/utbygger og UiA først og fremst er et kommunalt ansvar, men mener likevel at fylkeskommunen bør gå i dialog med kommunen om et samarbeid vedrørende universitetsområdet. Videre er fylkesrådmannen enig i at fylkeskommunen har en viktig rolle som regional utviklingsaktør og viser til at man sammen med Vest-Agder fylkeskommune har inngått en fem års avtale med UiA vedrørende RIS-senteret på Campus Grimstad med årlige bevilgninger på 1,5 mill. kroner. Videre ser fylkesrådmannen muligheten til å bidra til et nært samarbeid mellom SSHF, nyetablert e-helse lab på Campus Grimstad og kommunene på Agder. I sak 35/2009 vedtok fylkestinget omorganisering av Kulturfabrikken (Gründersenteret) Aust-Agder til et fylkesdekkende kompetansesenter for næringsetablering. En evalueringsrapport er under utarbeidelse og ut fra foreløpige vurderinger avsettes midler til videre drift i 2011. 4. Kommunikasjon Arendal kommune peker på flere interessante prosjektideer. Fylkesrådmannen er positiv til dialog med Arendal kommune for å se på mulig gjennomføring av relevante prosjekter. Bemanning av Arendal stasjon finansieres også i 2011 med 200 000 kroner.

5. Kultur

Næs Jernverksmuseums deltakelse i Jacob Aall prosjekt fikk i fjor en støtte på 1,5 mill. Fylkestinget har vedtatt i sak 36/2009 bevilgning til dette prosjektet på 1,0 mill. kroner i 2011. Fylkestinget vedtok i sak 43/2010 strategisk plan for kulturminner og kulturmiljøer i AustAgder 2010-2013. I denne forbindelse er det utarbeidet et handlingsprogram, og fylkesrådmannen foreslår 1 mill. kroner til dette formålet. I tillegg foreslås det å styrke bygningsvernet. En vil komme tilbake med egne saker på disse områdene.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Fylkesplanens handlingsprogram

For å følge opp fylkestingets vedtak i sak 56/2009 vedrørende bevilgning til Arendal kommune for bygging av flerbrukshall i Arendal Idrettspark, settes det av av 5 mill. kroner i 2011. En rekke av forslagene for 2011 er videreføringer av tiltak satt i gang i 2010 eller tidligere både i forbindelse med RUP Agder og Aust-Agder fylkeskommunes egen RUP. En vil foreslå at fylkesrådmannen i enkelte saker får fullmakt til å foreta bevilgning på bakgrunn av årlig statusrapport og regnskap: • • • • • • • • • • •

Krypsivprosjekt Sørlandet, Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene og Austhei, Næringshager, Trainee Sør, Årsstudium Hovden og Sirdal, Fjæreheia drift AS, Lokal mat fra Agder 2009-20012, Aktiv forvaltning av marine ressurser, Omdømme Sørlandet, Agder Wood, Agdering.

Fylkestingets behandling Ved behandling av økonomiplan og budsjett vedtok fylkestinget at følgende tiltak i 2011 skal finansieres over RUP Aust-Agder: • • • • •

sponsoravtale med Birkenes skiskyttergruppe, 100 000 kroner, Arendal kulturhus, 500 000 kroner, lørdagsskolen, 267 000 kroner, Togtaxi, 70 000 kroner, førerkortopplæring Tvedestrand, 100 000 kroner.

Videre vedtok fylkestinget følgende tiltak finansiert ved bruk av konsesjonskraftinntekter: • •

planleggingsmidler Risørvegen, 500 000 kroner, styrking rus- og psykiatriforebyggende tiltak i videregående skole, 350 000 kroner.

Bevilgningene er innarbeidet i tabellen som følger.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Fylkesplanens handlingsprogram

Satsingsområder/tiltak (tall i 1.000 kroner) 0. ØKT SAMHANDLING Riksvei 9 Setesdal regionråd

2010

2011

10 000

4 000

4 050

1 000

Regionalt næringsfond i Østregionen

1 600

3 000

Regionalt næringsfond for Arendal, Froland, Grimstad

2 100

3 100

Birkenes, Iveland, Lillesand kommuner

1 300

1 500

Innovasjon Norge - etablererstipend

3 750

3 450

Innovasjon Norge - bedriftsrettet støtte

8 000

7 600

Aust-Agder næringsselskap A/S

6 000

1 000

Utviklings- og miljøtiltak - kollektivtransport

1 000

Klima-, energi- og miljøtiltak

1 000

Miljøkartlegging, fylkeskommunal bygningsmasse

1 500

Grønt stipend Krypsivprosjekt Sørlandet

0 0

1 000 200

2. DET GODE LIVET "Den levende bygda" - Vegårshei kommune Samfunnsprosjekt Østregionen

500 500

0 0

Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene og Austhei

300

Kyststier samarbeidsprosjekt

100

200

Reiserute Telemarksvegen

500

Handlingsplan folkehelse

600

Førekortopplæring

125

100

Styrking rusforebyggende tiltak i vgs.

200

350

Kvalitetsutvikling i de videregående skolene

3 000

ElevPC-er

4 000

Gründersenteret Aust-Agder

1 850

1 950

Næringshager

300

275

Trainee Sør

400

Medfinansiering av "Arena Fritidsbåt"

200

Årsstudium Hovden og Sirdal

123

Ungdommens kompetansehus

500

Stipendiatstilling knyttet til VRI

600

Naturtypekartlegging/videreføring

200

Regionalt næringsfond Setesdal

Folkeavstemming 1. KLIMA

3. UTDANNING

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Fylkesplanens handlingsprogram

4. KOMMUNIKASJON Tilbringertjeneste Vegårshei stasjon/Togtaxi

250

Bemanning Arendal stasjon

200

ATP Arendal/Grimstad

350

Jernbane mulighetsstudie

200

Planleggingsmidler Risørvegen

500

Folkemusikk i Setesdal

150

Kampus Grimstad

600

Utvikling av designtreff "Beyond Risør"

375

600

Fjæreheia drift AS

150

100

1 500

1 000

Arendal idrettspark

5 000

Moen båtbyggeri

300

Regionale produksjoner DKS

200

Musikk & miljø initiativet

100

Ekstraordinær styrking av bygningsvern

320

Gjennomføring strategisk kulturminneplan

1 000

Sponsoravtale med Birkenes skiskyttergruppe

100

Arendal kulturhus

500

Lørdagsskolen

267

53 450

69 505

5. KULTUR

Jacob Aall, Næs Jernverksmuseum

RUP Aust-Agder

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Fylkesplanens handlingsprogram

6. KLIMA, MILJØ OG ENERGI 6.1 Mål Fylkestinget har gjort en rekke vedtak innen klima, miljø og energi. Det vises spesielt til følgende: •

Regionplanen I juni 2010 vedtok fylkestingene i Aust-Agder og Vest-Agder Regionplan 2020. Klima er et av fem hovedsatsingsområder. Planen viser at regionen har høye ambisjoner for klima og energi, og den slår fast at offentlig sektor skal ligge i front i forhold til klimavennlig atferd.

•

Energiplanen Energiplan for Agder vedtatt i 2007 er et viktig utgangspunkt for økonomiplanen. Det foreligger en egen handlingsplan som samsvarer med økonomiplanen. Det er godt samsvar mellom regionplanen og energiplanen.

•

Klimanøytralitet Fylkestinget i Aust-Agder vedtok i 2008, som landets første fylkeskommune, å være klimanøytral for egen virksomhet fra 2009.

Fylkesrådmannen foreslår på bakgrunn av ovennevnte følgende målformuleringer for fylkeskommunens egen virksomhet: • • •

Sammenlignet med 2008 redusere utslippene av klimagasser med 80% innen 2014 og 90% innen 2020. Med utgangspunkt i 2009 effektivisere energibruken med 20% innen 2014 og 40% innen 2020. Fase ut olje som hovedoppvarmingskilde i alle bygg innen 2012. Minst 55 % av oppvarmingsbehovet skal i 2014 dekkes av andre energibærere enn elektrisitet og fossilt brensel. I 2020 skal minst 90 % av oppvarmingsbehovet dekkes av andre energibærere enn elektrisitet og fossilt brensel.

Ovennevnte målformulering er en konkretisering av Aust-Agder fylkeskommunes planer innen klima, miljø og energi. Målene for perioden 2011 – 2014 er satt opp ut fra de økonomiske forutsetninger i økonomiplanen og er realistiske å nå i perioden. Målene som går utover økonomiplanperioden angir fylkeskommunens ambisjonsnivå. En vil måtte komme tilbake til økonomiske forutsetningene for måloppnåelse etter 2014 i senere økonomiplaner.

6.2 Utfordringer Global oppvarming har vært sentral i miljødebatten de siste årene. FNs klimapanel finner det overveiende sannsynlig at økte utslipp av CO2 er hovedårsaken til den globale oppvarming, og at det haster med å få redusert CO2 utslippet. Dette ses på som den største miljøutfordring som finnes i dag. Fylkesrådmannen vurderer det slik at fylkeskommunens innsats for å redusere utslippet av klimagasser er viktig for å møte denne utfordringen. Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Miljø og energi

Klimatilpassingsutvalget er et regjeringsoppnevnt offentlig utvalg som skal utrede sårbarhet og behov for tilpasning til klimaendringene. Utvalget forventer følgende endringer i Norge: • En temperaturøkning i Norge på 2,3-4,6 grader innen 2100. • Snøsesongen langs kysten vil bli to-tre måneder kortere, og vekstsesongen to-tre måneder lengre. • Nedbørsmengden vil øke med mellom 5 og 30 prosent. På Vestlandet kan nedbøren om høsten og vinteren øke med 40 prosent. Sørlandet og Østlandet kan som de eneste områder få en reduksjon i sommernedbøren på anslagsvis 5 %. • Havnivået vil stige rundt 70 cm langs Sørlands- og Vestlandskysten. • Havet vil bli kraftig forsuret. I september 2009 ble det i medhold av lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling § 6-2 første ledd fastsatt en Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene. Den statlige planretningslinjen skal legges til grunn ved (jfr. Plan- og bygningsloven § 6-2); a. Statlig, regional og kommunal planlegging etter plan- og bygningsloven. b. Enkeltvedtak som statlige, regionale og kommunale organer treffer etter plan- og bygningsloven eller annen lovgivning. Fylkeskommunen skal legge retningslinjen til grunn for regional planlegging innenfor eget ansvars- og påvirkningsfelt. Formålet med de statlige planretningslinjene er å: a. Sikre at kommunen går foran i arbeidet med å redusere klimagassutslipp. b. Sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i kommunene. c. Sikre at kommunene bruker et bredt spekter av sine roller og virkemidler i arbeidet med å redusere klimagassutslipp. Aust-Agder fylkeskommune oppfyller kravene i de nye planretningslinjene. Fylkeskommunen har gått foran som den første klimanøytrale fylkeskommune. Det er igangsatt og gjennomført en rekke tiltak for en mer effektiv energibruk og omlegginger til mer miljøvennlig energibruk. Fylkeskommunen har også f.eks. gjennom sin rolle Klimapartnersamarbeidet brukt sin regionale utviklingsrolle for å påvirke næringslivet til å redusere sitt klimagassutslipp.

6.3 Hovedtrekk Fylkeskommunen satsing innen klima, miljø og energi berører alle virksomheter i AustAgder fylkeskommune og alle som leverer tjenester og/eller varer til fylkeskommunen. Fylkeskommunens samlede utslipp av klimagasser i 2009 var på 772 tonn CO2-ekvivalenter. Regnskapet viser en reduksjon av virksomhetens egne utslipp på 69 % sammenliknet med 2008. Klimaregnskapet peker på at fylkeskommunen i økonomiplanperioden må gjøre tiltak for å fase ut bruk av fyringsolje, redusere utslipp av klimagasser fra egen maskinpark og reiser med fly og bil. Klimagassutslippene i fylket som helhet er redusert fra 649 000 tonn i 1995 til 533 000 tonn i 2008 (18 %). Dette skyldes i hovedsak nedleggelser og omlegginger i prosessindustrien. De nasjonale utslippene har økt med 8 % i samme periode. Aust-Agder fylkeskommune har valgt å støtte opp om FNs grønne utviklingsmekanisme, og kompensere for organisasjonens restutslipp ved å kjøpe frivillige klimakvoter i utviklingsland (CER). Kvotene utstedes på grunnlag av gjennomførte tiltak for reduksjon av klimagasser i u-land. Målet med FNs grønne utviklingsmekanisme er å bidra til økt Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Miljø og energi

investering i klimavennlige prosjekter i fattige land. Kvotekostnaden blir i 2010 ca.110 000 kroner. I fylkestingets uttalelse til klimautredningen ”Klimakur 2020” (sak 2010/14) vurderes klimakvoter og supplerende virkemidler for kvotepliktig sektor som den beste måten å innrette virkemidlene i norsk klimapolitikk fram mot 2020. Det er viktig å understreke at Aust-Agder fylkeskommune bruker klimanøytralitet som en metode for å redusere faktiske utslipp og energiforbruk i egen virksomhet. Klimaregnskapet følges opp med konkrete tiltak i økonomiplanen, i regionalt utviklingsprogram og i felles regionalt utviklingsprogram med Vest-Agder.

6.4 Tiltak 6.4.1 Videreføring av tiltak Miljøfyrtårnsertifisering Fylkeskommunen vedtok i 2009 at hele virksomheten skulle miljøfyrtårnsertifiseres innen 1.7.2011. Risør videregående skole ble sertifisert i 2009. Fylkeskommunens virksomhet på fylkeshuset er sertifisert i 2010. Ytterligere 5 virksomheter er i ferd med å bli sertifisert, og de resterende planlegges sertifisert i 2011. Det forventes at sertifiseringsprosessen og oppfølgingen av handlingsplaner som følger av sertifiseringen vil føre til energisparing og redusert reisevirksomhet. Det er tidligere avsatt 50.000 kroner pr. virksomhet til dette formål. Ubrukte midler til dette foreslås overført til 2011 for å dekke de som gjennomfører sertifisering i 2011. Miljøfyrtårnsertifiseringen gjelder i tre år fra sertifiseringstidspunktet. Det vil være noen utfordringer knyttet til tiltak som må gjennomføres i løpet av treårsperioden fram til resertifiseringen. En vil på et senere tidspunkt komme tilbake med konsekvensene av de tiltak som må til for at den enkelte virksomhet kan opprettholde sertifiseringen. Kvotekjøp Fylkestingets vedtak om klimanøytralitet for egen virksomhet medfører årlige kjøp av CO2 kvoter. Det forventes en nedgang i behovet for kvotekjøp i 2011. Det anslås en kostnad på 100 000 kroner i 2011. Deltakelse i CDM-anlegg i Mwanza, Tanzania Fylkestinget har i sak 2010/4 under en del forutsetninger vedtatt å investere 1,025 mill. kroner i reduksjon av klimagassutslipp fra Buhongwa dumpsite i Mwanza city, Tanzania. Arendal kommune og Asplan Viak AS har gjort tilsvarende beslutninger. Investeringen innrettes i henhold til FNs ”Clean Development Mechanism” (CDM-mekanismen) som skal sikre kapital til klimatiltak i u-land. Det skal arbeides med fullfinansiering og avtalemessige forhold. Dersom prosjektet gjennomføres vil fylkeskommunen kunne kompensere for egne utslipp gjennom å redusere klimagassutslippene fra søppelfyllinga i Mwanza.

6.4.2 Nye tiltak Innkjøp av miljøvennlige biler I økonomiplanen for 2010 – 2014 hadde en satt opp at en ville vurdere innkjøp av miljøvennlige biler som kan brukes av de ansatte i arbeidet i stedet for egne biler. En har

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Miljø og energi

vurdert funnet det riktig å satse på elbiler framover. Det arbeides med en plan for hvordan dette skal gjennomføres. Det avsettes 250 000 kroner til formålet. Retningslinjer for tjenestereiser Det ble i 2010 vurdert endringer i reiseregulativet for å påvirke ansattes reisevaner i klimavennlig retning. Reiseregulativet har vist seg uegnet til å oppnå dette. Det vil i 2011 bli vurdert om retningslinjer for reisevirksomhet kan være et supplement til reiseregulativet med sikte på reduksjon i klimagassutslipp fra tjenestereiser. Utvikling av regnskapssystemet mht. klimaregnskap Utvikle lønnartene i lønnssystemet slik at utarbeiding av klimaregnskap blir mer presist og mindre arbeidskrevende. Tilrettelegge for elbiler ved fylkeskommunale virksomheter For å legge til rette for en ventet økt bruk av elbiler, skal det etableres oppstillingsplasser og lademuligheter ved de ulike virksomhetene etter behov. Det settes av 100 000 kr til dette formålet. Kartlegging av biogass i Aust-Agder Det legges opp til å kartlegge mulighetene for biogassproduksjon i Agder med utgangspunkt i Agder Renovasjons anlegg i Heftingsdalen hvor det er etablert gassledning til fjernvarmesentralen i Arendal. Utredningen skal gi beslutningsgrunnlag for hvor store, og hvor mange anlegg det er grunnlag for på Agder og de økonomiske rammebetingelsene for slik produksjon. Utredningen bør også belyse hvordan biogassenergien bør benyttes. Matavfall, kloakkslam, husdyrgjødsel og avfall fra jordbruksprodukter antas å være de største ressursene. Renovasjonsselskapene og Bondelaget inviteres til å delta. Prosjektet forutsettes gjennomført via Regionalt utviklingsprogram for Agder. Fylkesrådmannen foreslår at det som i 2010 avsettes 1. mill. kroner til klima, energi og miljøtiltak for 2011 inklusiv CO2 tiltakene. For disponering av midlene vises til etterfølgende tabell. Tiltak 2011 (beløp NOK)

Kostnad

Kjøp av CO2 kvoter Innkjøp av miljøvennlige biler Tilrettelegging elbiler ved fylkeskommunale virksomheter Div inkl. årlig avgift klimaregnskapssystemet, medlemskap CN-nett, medlemskap klimapartnere Til disposisjon

100 000 250 000 100 000 100 000 450 000

Andre tiltak 2011 Aust-Agder fylkeskommune satser bredt på klima, miljø og energi. Innen en rekke av virksomhetene, tjenestene og utviklingsprogrammene fins det en rekke tiltak med betydning for miljøet. For omtale henvises til de aktuelle kapitlene i økonomiplanen. Regionalt utviklingsprogram Agder: • Klimapartnere 0,5 mill. kroner. • Agder Wood 0,9 mill. kroner. • Klimasatsing som skaper verdier 0,6 mill. kroner. • Virkemidler for regional FOU og innovasjon 5,3 mill. kroner. Regionalt utviklingsprogram Aust-Agder: • Miljøkartlegging av fylkeskommunal bygningsmasse 1,5 mill. kroner. • Grønt stipend 1 mill. kroner. Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Miljø og energi

• • • •

ATP Arendal/Grimstad 0,35 mill. kroner. Jernbane mulighetsstudie 0,2 mill. kroner. Krypsivprosjektet 0,2 mill. kroner. Kyststi 0,2 mill. kroner

Samferdsel • Utviklings og miljøtiltak – kollektivtransport 1 mill. kroner. Plan og utvikling • Plan- og prosessarbeid vanndirektivet 0,15 mill. kroner fra miljøverndepartementet. • Viltforvaltning 0,3 mill kr. til lokale vilttiltak fra miljøverndepartementet. • Sur nedbør 40 000 kroner, deltakelse i regionale fora for dette. Bygningsrelaterte tiltak En har gjort mye innen bygningsområdet. Følgende tiltak vil bli jobbet med i 2011: • Utfasing av den siste oljekjelen fylkeskommunen har ved Tvedestrand videregående skole avd. Holt. • Energiomlegging fra el til bioenergi ved Setesdal vidaregåande skule avd. Hornnes.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Miljø og energi

VEDLEGG 1 ØKONOMISKE OVERSIKTER I følge ”Forskrift om årsbudsjett” § 12 skal det utarbeides økonomiske oversikter over type utgifter og inntekter både i driftsbudsjettet og investeringsbudsjettet. Av merknadene fremgår det at de beløp som fremgår av oversiktene ikke er bindende. ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT (beløp i hele 1.000 kroner)

Budsjett

2011

2010

2009

Brukerbetalinger

15 583

15 368

15 002

Andre salgs- og leieinntekter

35 177

33 462

30 921

Overføringer med krav til motytelse

109 211

114 051

81 096

Rammetilskudd

652 000

646 900

475 200

Andre statlige overføringer

65 965

57 375

56 450

Andre overføringer

68 162

46 348

37 142

449 600

427 900

413 600

Inntekts- og formueskatt Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter

12 000

1 407 698

1 353 404

1 121 411

Lønnsutgifter

502 159

478 489

452 644

Sosiale utgifter

138 995

139 028

133 424

Kjøp av varer/tjenester som inngår i egenprod.

314 472

289 585

211 476

Kjøp av varer/tjenester som erstatter egenprod.

204 948

219 500

199 463

Overføringer

170 795

120 909

110 478

Avskrivninger

26 000

23 800

22 000

-10

1 357 369

1 271 301

1 129 475

BRUTTO DRIFTSRESULTAT

50 329

82 103

-8 064

Renteinntekter og utbytte

12 675

12 630

22 584

Sum driftsinntekter

Fordelte utgifter Sum driftsutgifter

Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter

12 675

12 630

22 584

Renteutgifter og låneomkostninger

21 101

17 063

17 120

Avdrag på lån

21 918

18 550

19 700

Utlån

Sum eksterne finansutgifter

43 019

35 613

36 820

RESULTAT EKSTERNE FINANSTRANS.

30 344

22 983

14 236

Motpost avskrivninger

-26 000

-23 800

-22 000

NETTO DRIFTSRESULTAT

45 985

82 920

-300

Bruk av tidl. års. regnskp. m, mindreforbr.

Bruk av disposisjonsfond

2 565

1 000

3 600

Bruk av bundne fond

2 000

1 800

2 100

Bruk av likviditetsreserve

Sum bruk av avsetninger

4 565

2 800

5 700

Overført til investeringsbudsjettet

48 500

82 920

3 600

Avsatt til dekning av tidl. års regnsk.m. merforbr.

Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond

2 050

800

2 000

1 800

Avsatt til likviditetsreserven Sum avsetninger REGNSKAPSM. MERFORBR./MINDREFORBR.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

50 550

85 720

5 400

Vedlegg

I diagrammet nedenfor vises netto resultatgrad. For årene 2000-2009 er det regnskapstall, men s det for 2010 og 2011 er brukt budsjett-tall. I budsjett-tallene har en tatt hensyn til at merverdiavgiftskompensasjon fra utgifter i investeringsregnskapet er behandlet ulikt i budsjett 2010 og 2011, slik at tallene for de to årene blir sammenlignbare.

Netto resultatgrad 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % -2,0 % -4,0 % 2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

Aust-Agder

2007

2008

2009

2010

2011

Landsgjennomsnitt

Netto resultatgrad i budsjett 2011 er på 3,3 %, mens den i budsjett 2010 er på 4,1 %. For resten av årene i økonomiplanperioden vil netto resultatgrad synke noe, pga redusert driftsfinansiering av investeringer.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Vedlegg

100 ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERING (beløp i hele 1.000 kroner)

Budsjett

2011

Budsjett

2010

2009

Salg av driftsmidler og fast eiendom

Andre salgsinntekter

55 040

Statlige overføringer

Overføringer med krav til motytelse

Andre overføringer

Renteinntekter og utbytte

55 040

Lønnsutgifter

Sosiale utgifter

255 660

149 580

18 300

55 040

28 020

2 700

Sum inntekter

Varer og tjenester som inngår i komm. egenprod. Kjøp av tjenester som erstatter egenprod Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter Avdrag på lån

310 700

177 600

21 000 -

Utlån

3 200

Kjøp av aksjer og andeler

1 000

900

6 000

9 000

Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum finansieringstransaksjoner FINANSIERINGSBEHOV Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond

10 200

9 900

900

265 860

187 500

21 900

184 660

104 580

17 300

3 200

48 000

82 920

3 600

30 000

1 000

Bruk av bundne fond

Bruk av likviditetsreserven

265 860

187 500

21 900

Bruk av ubundne investeringsfond

Sum finansiering UDEKKET/UDISPONERT

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Vedlegg

101

VEDLEGG 2 BRUTTO DRIFTSUTGIFTER PER FORMÅL I budsjettet for 2011 har en følgende brutto driftsutgifter per formål (beløp i hele 1 000 kroner): Sentrale styringsorganer og fellesutgifter

145 254

Utdanningsformål

663 804

Helseformål

61 860

Kulturformål

84 823

Samferdsels- og vegformål

276 656

Næringsformål

101 622

Sum

1 334 019

Beløpene er uten budsjetterte avskrivninger, som i alt beløper seg til 26 mill. kroner. Diagrammet under viser brutto driftsutgifter (ekskl. avskrivninger) fordelt på formål.

Samferdsel og veg 20,7 %

Næring 7,6 %

Kultur 6,4 %

Sentr. styringsorg. 10,9 %

Utdanning 49,8 %

Tannhelse 4,6 %

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Vedlegg

Postadresse: Postboks 788 Stoa 4809 Arendal

BesĂ¸ksadresse: Ragnvald Blakstadsvei 1 4838 Arendal

Telefon: 37 01 73 00 Telefaks: 37 01 73 03 Bank: 6318.05.49015

Org.nr.: 943 039 046 E-post: postmottak@austagderfk.no www.austagderfk.no