Ett eller to Agderfylker?

Aust-Agder fylkeskommune

Saksframlegg Dato: Arkivref:

20.02.2009 2009/527-3318/2009 / 026

Saksnr.

Utvalg Fylkestinget

Saksbehandler: Arild Eielsen/Rita Johnsen

Møtedato

ETT ELLER TO AGDERFYLKER? 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak:

1. Fylkesutvalget bes arbeide videre med sikte på en sammenslutning av Aust-Agder og VestAgder og avklare forutsetningene for dette. Fylkesutvalget bes sammen med Vest-Agder fylkeskommune organisere det videre arbeidet sammen med berørte parter.

2. Fylkestinget tar endelig stilling til spørsmålet om sammenslutning senest i juni 2010.

2. SAMMENDRAG Fylkesrådmannen foreslår i denne saken å arbeide videre med sikte på en fylkessammenslutning i Agder. Fylkesrådmannens tilrådning er videre at fylkesutvalget får ansvar for å avklare forutsetningene for en fylkessammenslutning med Vest-Agder fylkeskommune og øvrige parter, med sikte på endelig beslutning senest i juni 2010.

3. BAKGRUNN FOR SAKEN Diskusjonen om en eventuell sammenslutning av de to Agderfylkene har en lang historie.

Allerede i 1965 foreslo Gabrielsen-komitéen en slik sammenslutning, og seinere statlige utredninger om kommune- og fylkesstrukturen og om oppgavefordeling drøftet også fylkesstrukturen på Agder ((Christiansen-utvalget (NOU 1992: 15) og Oppgaveutvalget (NOU 2000: 22)).

I 2001 gjennomførte Aust-Agder, Vest-Agder og Telemark fylkeskommuner en felles utredning av spørsmålet om et nærmere samarbeid eller sammenslutning av de tre fylkene. Parallelt ble spørsmålet om samarbeid mellom/sammenslutning av Agderfylkene utredet. Telemark deltok samtidig i en tilsvarende utredning sammen med Vestfold og Buskerud fylkeskommuner. I 2001 fikk Telemark også en ekstern vurdering av en eventuell storregion bestående av alle de fem fylkene.

I desember 2001 behandlet alle de fem fylkestingene i regionen spørsmålet om strategien videre. Telemark, Vestfold og Buskerud valgte å gå videre med å utvikle samarbeidet mellom de tre fylkene. Fylkestinget i Vest-Agder gikk inn for en sammenslutning av de to Agderfylkene.

Fylkestinget i Aust-Agder gikk primært inn for en storregion bestående av de fem fylkene, men vedtok også at man i løpet av 2002 ville ha undersøkt grunnlaget for en eventuell sammenslutning av de to Agderfylkene.

En styringsgruppe bestående av fylkespolitikere, KS-lederne og fylkesmennene fra de to fylkene, samt ordførerne i Arendal og Kristiansand fremla våren 2003 rapporten ”Aust-Agder og Vest-Agder: Samarbeid eller sammenslutning – et forprosjekt”. På bakgrunn av denne rapporten vedtok de to fylkestingene å gå videre med et hovedprosjekt i tråd med forprosjektets anbefalinger.

Styringsgruppen for hovedprosjektet fikk tilsvarende sammensetning som ovenfor og følgende mandat: 1. Styringsgruppen skal beskrive og drøfte viktige kjennetegn ved og utviklingstrekk på Agder.

Viktige faktorer er status og mulig utvikling når det gjelder bosetting og bosettingsmønster, demografi, sysselsetting og infrastruktur. Videre skal hovedprosjektet gjøre rede for situasjonen og mulige utviklingstrekk nasjonalt og internasjonalt som kan ha betydning for rammebetingelsene for og utviklingen av Agder.

2. Styringsgruppen skal drøfte dagens fylkesinndeling og samarbeidsformer opp mot to hovedveivalg: Enten en videre utvikling av samarbeidet eller en sammenslutning av fylkene.

Styringsgruppen må konkretisere og drøfte nærmere hva mer samarbeid skal innebære både når det gjelder hvilke aktører det skal involvere, aktuelle oppgaver og organisasjonsformer.

En sammenslutning innebærer at fylkesgrensen mellom Aust-Agder og Vest-Agder oppheves og at det blir ett Agder-fylke. En sammenslutning vil innebære at det blir én fylkeskommune og ett fylkesmannsembete for Agder, samt at valgkretsene til Stortinget vil følge den eventuelle nye fylkesinndelingen. Styringsgruppen må vurdere hvilke øvrige offentlige institusjoner som vil kunne berøres direkte av en eventuell sammenslutning.

3. En balansert utvikling for Agder er et mål. Styringsgruppen må drøfte nærmere og konkretisere hva som skal legges i begrepet ”balansert utvikling” og vurdere behovet for en ”balansert utvikling” for Agder.

4. Styringsgruppen skal gi en drøfting og en tilråding om lokalisering av arbeidsplasser og administrasjonssteder for de virksomheter som kan bli berørt av en sammenslutning.

5. Styringsgruppen må ta utgangspunkt i og drøfte hva mer samarbeid eller en sammenslutning kan innebære for innbyggerne, næringslivet, kommunene, fylkeskommunene, samt lokal og regional statsforvaltning på Agder.

6. Styringsgruppen bør ta utgangspunkt i følgende kriterier for å drøfte og vurdere mer samarbeid og sammenslutning: · Funksjonalitet for oppgaveløsningen, herunder tjenesteproduksjon, samfunnsutvikling og forvaltningsoppgaver · Kontakt og samordning i forvaltningen · Lokaldemokratiet · Effektivitet · Kompetanse og kapasitet.

7. Styringsgruppen skal drøfte og vurdere i hvilken grad og hvordan økt samarbeid og sammenslutning kan bedre rammebetingelser for kommunene, fylkeskommunene og statens ulike roller og oppgaver. Personalmessige, økonomiske og administrative konsekvenser av alternativene må beskrives.

8. Styringsgruppen skal gi en tilråding om hvilket av alternativene ”mer samarbeid” eller ”sammenslutning” som best kan ivareta hensynet til innbyggerne og næringslivet på Agder.

9. Dersom styringsgruppen tilrår sammenslutning, bør det legges opp til at denne iverksettes fra 1. januar 2008. Tilrås en sammenslutning, må en detaljert tiltaks- og tidsplan fram til eventuell søknad om sammenslutning beskrives. Planen må beskrive hvordan innbyggerne, ansatte, næringsliv, organisasjoner, kommuner, lokal og regional stat og sentrale myndigheter skal involveres. Dersom hovedprosjektet tilrår mer samarbeid, må det utarbeides en konkret fremdriftsplan for styrkingen av samarbeidet.

10. Styringsgruppen skal avgi sin utredning innen 1. september 2004.

Styringsgruppen ble etablert i desember 2003. Ordførerne i Aust-Agder og Vest-Agder utgjorde en referansegruppe for arbeidet, og det ble avholdt to åpne informasjonsmøter med ordførerne med orientering om prosessen og problemstillingene i utredningsarbeidet og med påfølgende meningsutveksling. Styringsgruppens sekretariat var fylkesrådmannen i Aust-Agder, Arild Eielsen og konstituert fylkesrådmann i Vest-Agder, Torgeir Grosaas. Jørund K. Nilsen fra ECON Analyse var engasjert som faglig sekretær for arbeidet.

Styringsgruppen la høsten 2004 fram en omfattende rapport om utredningen av alle momentene fra mandatet ovenfor.

Utredningens drøftinger, vurderinger og konklusjoner Styringsgruppens visjon for Agder ble formulert slik:

Vårt felles Agder skal være en grensesprengende region for fremtiden. Vårt felles Agder skal være førstevalg for våre innbyggere og bedrifter. Vår region skal være demokratisk styrt av egne innbyggere innenfor rammene til enhetsstaten. Vår region skal være et åpent og inkluderende samfunn som videreutvikler samtlige deler av vår landsdel, våre tradisjoner og vårt kulturelle mangfold. Vår region skal være trygg, kreativ og begivenhetsrik. Vårt felles Agder skal ta plass som en utadvendt region i Norge og i Europa.

Styringsgruppen la til grunn følgende overordnede mål for å vurdere fylkesinndelingen: Fylkesinndelingen skal legge til rette for en helhetlig og demokratisk styrt regional samfunnsutvikling for hele Agder, kvalitet og effektivitet i oppgaveløsningen og en brukerorientert regional forvaltning som tilrettelegger for verdiskaping.

I rapporten gjengis resultatet av en analyse av regional identitet i Agderfylkene, gjennomført av Universitetet i Oslo, Institutt for statsvitenskap. Analysen oppsummerer med at regional identitet og forankring er generelt sterk i Norge. Etter Nord-Norge er det folk på Sørlandet som uttrykker sterkest landsdelstilhørighet, og i begge fylkene er tilknytningen til fylket svakere enn tilknytningen til landsdelen.

I rapportens kapittel 5 og 6 drøfter styringsgruppen fylkesinndelingen i lys av den regionale oppgaveløsningen til både fylkeskommune og fylkesmannsembete, og i lys av institusjonenes kapasitet og kompetanse. Drøftingene viser at viktige oppgaver som samferdsel, næringsutvikling, kultur, videregående opplæring og regional planlegging har fylkesoverskridende utfordringer som ville kunne løses bedre i organisasjoner som bedre samsvarer med de geografiske utfordringene. Styringsgruppen mener at fylkene hver for seg generelt sett er store nok til å ivareta hensynet til brede og sterke fagmiljøer og god rekruttering, men at mye taler for at større enheter har et bedre potensial enn mindre for å ivareta hensynet til regionalpolitisk samordning, spesialkompetanse, utviklings- og påvirkningskraft. Man uttrykker videre at dagens fylkesinndeling, med det antall kommuner som finnes i fylkene, er ganske hensiktsmessig for de oppgaver som skal ivaretas av fylkesmannsembetene.

Styringsgruppen drøfter også fylkesinndelingen i lys av demokrati og uttrykker at dagens fylker kan ha gode forutsetninger for å fremme oversikt og ivareta kontakten mellom fylkeskommunen, kommunene, næringsliv og innbyggerne. På den annen side kan større og mer slagkraftige fylker øke interessen for regionalpolitikken og bedre grunnlaget for regionens politiske innflytelse og styringsevne.

En samlet styringsgruppe slår fast at det er behov for endringer som legger til rette for en helhetlig og demokratisk styrt regional samfunnsutvikling for hele Agder, endringer som legger til rette for kvalitet og effektivitet i oppgaveløsningen og en brukerorientert regional forvaltning.

Et flertall i styringsgruppen tilrår fylkessammenslutning som svar på dette behovet, mens ett mindretall (fylkesmann Sunde i Aust-Agder) tilrår regionkommune (sammenslutning av fylkeskommuner uten at statlige funksjoner berøres) og et annet mindretall (fylkespolitiker Gjerde fra Aust-Agder) tilrår videreutvikling av samarbeidet mellom de to fylkene. Flertallet forutsetter samtidig en delt løsning for lokalisering av fylkeskommunale og statlige arbeidsplasser og funksjoner ved at fylkeskommunen legges til Arendal sammen med Aetat og trygdeetat (nåværende NAV), mens fylkesmannsembetet legges til Kristiansand sammen med skattefogd og fylkesskattekontor.

De to fylkestingene behandlet rapporten i desember 2004 etter en bred høring og fattet identiske vedtak. Begge fylkesting ga sin foreløpige tilslutning til tilrådningen fra styringsgruppens flertall, men vedtok samtidig at det skulle avholdes rådgivende folkeavstemning om saken før man tok endelig stilling. Folkeavstemningen skulle avholdes

samtidig med stortingsvalget i desember 2005 og fylkestinget skulle få saken til ny behandling i etterkant av denne.

Fylkestinget i Aust-Agder vedtok i juni 2005 å ikke avholde den planlagte folkeavstemningen og å stille saken om fylkessammenslutning i bero. Bakgrunnen for vedtaket var at regjeringen varslet en stortingsmelding i 2007 om kommunenes og fylkeskommunenes rolle i det nasjonale styringssystemet, og at de partiprogrammer som ble lagt fram foran stortingsvalget i 2005 tilsa at det ville bli en nasjonal prosess med sikte på større regioner med flere oppgaver.

(Fylkestinget i Vest-Agder hadde fattet tilsvarende vedtak i april samme år.)

St.meld. nr. 12 (2006-2007) ”Regionale fortrinn – regional framtid” ble lagt fram i desember 2006. Her varsler regjeringen en forvaltningsreform med ”Et forsterket folkestyre og demokrati på lokalt og regionalt nivå gjennom desentralisering av makt og myndighet og klar ansvarsdeling mellom forvaltningsnivåene.” De nye regionene skal overta fylkeskommunenes oppgaver og i tillegg styrkes gjennom overføring av oppgaver fra staten. Meldingen beskriver tre ulike modeller for det regionale folkevalgte nivået: en forsterket fylkesmodell med et antall regioner om lag tilsvarende dagens fylkeskommuner, en mellommodell og en regionmodell med et lite antall regioner.

Kommunal- og regionaldepartementet sendte i februar 2008 ut et høringsnotat om nye oppgaver til det folkevalgte, regionale nivået, med høringsfrist 30. april. Samme frist ble satt for endelige innspill om regional inndeling fra fylkesting og kommunestyrer.

Ot. prp. nr. 10 (2008-2009) Om lov om endringer i forvaltningslovgivningen mv. (gjennomføring av forvaltningsreformen) ble lagt fram i oktober 2008. Her slår regjeringen fast at innspillene fra fylkeskommunen etter høringsrunden ikke gir grunnlag for å endre fylkesinndelingen: ”En forsterket fylkesmodell ligger dermed til grunn for forvaltningsreformen. Det blir ingen sammenslåing av fylker fra 2010. Dette innebærer imidlertid ingen endring i regjeringens politikk knyttet til eventuelle initiativ fra fylker som selv ønsker å slutte seg sammen.”

3.1 Tidligere vedtak og andre føringer Fylkestinget behandlet i juni 2007 forslag til høringsuttalelse til St.meld. nr. 12 i sak 13/07 og vedtok bl.a. følgende: 2.) Fylkestinget går inn for regionmodellen med færre, større og sterkere regioner. ……..

6.) I den større regionen er det viktig at Agderfylkene tilhører samme region. Fylkestinget mener en region bestående av Agderfylkene og Telemark eller Agderfylkene, Telemark og Vestfold er de mest aktuelle og beste inndeling i denne sammenheng.

7.) Fylkestinget vil ikke anbefale en forsterket fylkesmodell, da dette ikke blir noen regionreform. ………

Det nye fylkestinget behandlet i april 2008 høringsuttalelse til samme stortingsmelding i sak 07/08, men da med bakgrunn i et nytt høringsnotat med presisering av de oppgaver regjeringen tenkte seg overført til de nye regionene. Fylkestinget vedtok da bl. a. følgende: 2.) Når det gjelder fylkestingets prinsipale holdning til inndelingsspørsmålet og nye oppgaver til det regionale folkevalgte nivå, vises til fylkestingets vedtak i sak 13/07.

11.) Fylkestinget reagerer på at kommunal- og regionalministeren avviser muligheten for større regioner før oppgavene er avklart, og før høringsfristen går ut.

12.) Fylkestinget mener regjeringen og Stortinget bør åpne for forsøk med ytterligere oppgaveoverføringer til fylkeskommuner.

13.) Fylkestinget ønsker å utvikle samarbeidet på Agder blant annet gjennom arbeidet med Regionplan Agder 2010.

3.2 Problemstillinger Det finnes i dag en rekke eksempler på mer eller mindre formalisert samarbeid i både offentlig og privat regi på tvers av fylkesgrensene. I offentlig sammenheng kan en nevne Agderrådet, Felles Regionplan 2010 og Knutepunkt Sørlandet. Agder har felles institusjoner som Universitetet i Agder, Sørlandet Sykehus og Agderforskning i tillegg til en rekke virksomheter innen kunst og kultur (Sørlandet Kunstmuseum, Agder Kunstnersenter, Agder Teater, Agder folkemusikkarkiv). Innen kommunikasjon og samferdsel har de to fylkeskommunene sammen gått inn i en rekke større prosjekter som Det Digitale Agder, Jernbaneforum Sør, ”Bedre stamveg på Sørlandet” og felles areal- og transportutvalg for kommunene i Knutepunkt Sør, der også de to fylkeskommunene og Statens vegvesen er partnere.

Eksempler på fylkesoverskridende organisasjoner og nettverk innen det regionale partnerskapet for næringsutvikling er mange. Næringsklyngene NODE (leverandørindustri innen olje og gass) og Eyde (prosessindustri) er eksempler på organiserte nettverk av bedrifter. Innovasjon Norge og NHO har felles kontor for agderfylkene. Sørlandets teknologiforum, Maritimt forum, Sørlandsreiser og Sydspissen opererer også med hele Agder som utgangspunkt.

En rekke frivillige organisasjoner, for eksempel innen kunst, kultur, idrett og voksenopplæring, er også organisert i kontor som dekker begge agderfylkene.

Fra 2010 får fylkeskommunene nye oppgaver og ansvarsområder innen folkehelse, samferdsel, utdanning og forskning, kultur, miljøvern, regionale innovasjonsselskap og landbruks- og matområdet. Tilførsel av disse oppgavene reduserer ikke behovet for å vurdere organiseringen av Agder-fylkenes samlede ressurser for å videreutvikle og styrke landsdelen. Omfanget tilsier imidlertid heller ikke at det vil være nødvendig med en fylkessammenslutning for å håndtere de nye oppgavene.

I mai og juni 2008 fattet Lillesand, Birkenes, Iveland og Evje og Hornnes kommuner vedtak med ønske om en prosess for fylkessammenslutning. De tre førstnevnte ga uttrykk for ønske om overflytting til Vest-Agder dersom det ikke ble slik sammenslutning. Inndelingsspørsmålet ble også tatt opp av flere ordførere på et møte i KS-regi i juni 2008. Det var enighet på møtet om å oppfordre fylkeskommunene til å ta prosessen videre.

Mandatet for styringsgruppen som fikk gjennomført utredningen i 2004 er gjengitt ovenfor og viser hvilke problemstillinger som ble drøftet i rapporten til fylkestingene. Det er i stor grad de samme problemstillingene som er aktuelle nå.

Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner sendte i desember i fjor ut til fylkespartiene i Agderfylkene et diskusjonsnotat om inndelingsspørsmålet. Notatet beskriver kort kjennetegn og utviklingstrekk i landsdelen. Deretter drøftes argumenter for og mot sammenslutning. Det legges opp til at begge fylkestingene blir forelagt sak i april 2009. Diskusjonsnotatet følger vedlagt denne saken.

Representanter for de to fylkeskommunene var i møte med Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) 2. mars 2009. I forkant av møtet hadde departementet fått et brev med de

spørsmål man ønsket å få svar på, eller å diskutere med statsråden. Fornyings- og administrasjonen (FAD) deltok også på møtet. Spørsmålene som ble drøftet er besvart av departementet i brev av 17.03.09. De to brevene følger vedlagt saken. KRD uttrykker klart at staten avventer et evt. positivt vedtak om fylkessammenslutning i Aust-Agder og Vest-Agder fylkesting før man går inn i saken, men at man med slike vedtak vil støtte prosessen med faglig hjelp i forbindelse med samordningen. KRD vil videre ivareta kontakt og samordning med andre departementer, spesielt FAD, når det gjelder konsekvenser for statlige etater på fylkesnivå. Staten er innforstått med at ett fylke innebærer sammenslutning også av statlige etater på fylkesnivå. Siktemålet vil evt. være at fylkesmannsembetene sluttes sammen med virkning fra samme tidspunkt som sammenslutningen. Når det gjelder tidspunkt for en eventuell sammenslutning, vil staten la den lokale prosessen styre dette, men gir uttrykk for at en naturlig tidsramme vil være 1 ½ - 2 år fra endelig vedtak til gjennomføring.

Spørsmål om hvorvidt Agder kan forvente å beholde effektiviseringsgevinsten på statlig side, blir besvart med at en eventuell framtidig effektiviseringsgevinst ikke kan omdisponeres som tilskudd til den sammensluttede fylkeskommunen. Bevilgninger over statsbudsjettet vil være knyttet direkte opp mot fylkesmannens faglige oppgaver på linje med embetene i resten av landet. Når det gjelder spørsmålet om effektiviseringsgevinst ved sammenslåing av fylkeskommunene, blir det i brevet besvart slik: Ved en eventuell sammenslåing av fylkeskommunene, vil det bli beregnet et nytt utgiftsbehov for den nye fylkeskommunen. Det vil tilsvare summen av utgiftsbehovet for de to fylkeskommunene i dag. Den nye fylkeskommunen vil få tildelt midler gjennom kostnadsnøklene i inntektssystemet i forhold til dette. De to fylkeskommunene vil bli behandlet som én fylkeskommune ved fordeling av eventuelle andre tilskudd innenfor inntektssystemet. Utjevning av skatteinntektene vil trolig bli påvirket av en sammenslutning. Eventuelle effektiviseringsgevinster innenfor de rammene som den nye fylkeskommunen får tildelt, vil gå til fylkeskommunen.

Fylkesrådmannen antar at en evt. endring av fylkeskommunens inntekter som følge av ny skatteutjevning vil bli marginal.

Fylkesordførerne ønsket også svar på om staten ville medvirke til at en sammenslutning ikke vil føre til at et samlet Agder mister en representant på Stortinget. Her viser departementet til valgloven § 11-3 og til Grunnloven § 57 og påpeker at det hvert åttende år gjøres en ny beregning av hvor mange stortingsmandater det enkelte valgdistrikt (fylke) skal ha. Av brevet framgår det at det ved en fylkessammenslutning vil være aktuelt å utrede fordelingen mellom antall distriktsrepresentanter og antall utjevningsrepresentanter nærmere.

Det siste spørsmålet som ble drøftet, gjaldt statens holdning til eventuelle søknader fra kommuner i Aust-Agder om overføring til Vest-Agder. KRD slår fast at man avventer fylkestingenes vedtak i sammenslutningsspørsmålet, og at et negativt vedtak innebærer at søknader om overføring vil bli behandlet på vanlig måte i henhold til inndelingsloven.

I henhold til inndelingsloven er det Stortinget som avgjør søknader om utredning av fylkessammenslutning. Søknad kan bare fremmes av fylkestingene i de fylkene søknaden omfatter. Når det evt. er fattet vedtak om slik sammenslutning, kaller departementet sammen fylkestingene til et felles møte der man blant annet skal drøfte forslag til navn på det nye fylket, tallet på medlemmer i det nye fylkestinget og sammensetning av ei fellesnemnd som skal samordne og ta seg av forberedelsene av sammenslutningen. Fylkeskommunene kan også opprette et felles partssammensatt utvalg for behandling av saker som gjelder forholdet mellom den nye enheten som arbeidsgiver og de tilsatte. Denne nemnda skal settes sammen slik at den avspeiler innbyggertallet i det enkelte fylket og velges av og blant medlemmene i fylkestinget.

Fellesnemnda skal ta hånd om det forberedende arbeid med budsjettet for det første driftsåret etter at sammenslutning er iverksatt. Andre arbeidsoppgaver og fullmakter for nemnda blir fastsatt av fylkestingene.

Hvis høstens stortingsvalg fører til endret sammensetning av Stortinget og til regjeringsskifte, kan selvsagt holdningen til den regionale forvaltning bli en annen. Ulike partier gir uttrykk for at man ønsker færre forvaltningsnivå (nedleggelse av fylkeskommunen), evt. færre og større regioner, ny kommunestruktur med færre og større kommuner og en ny vurdering av ansvarsdelingen mellom forvaltningsnivåene.

Folkeavstemning I rapporten fra 2004 ”Aust-Agder og Vest-Agder – samarbeid eller sammenslutning?” foreslo flertallet i styringsgruppen å gjennomføre en opinionsundersøkelse i forkant av et endelig vedtak om eventuell sammenslutning, mens et mindretall tilrådde folkeavstemning. Flertallet la vekt på at en opinionsundersøkelse er en anerkjent metode innen samfunnsforskningen som gir et pålitelig og representativt resultat. I en opinionsundersøkelse måles holdninger både blant de spesielt interesserte og de lite interesserte, og frafallet kan forventes å være mindre enn i en folkeavstemning.

Opinionsundersøkelsen ble gjennomført i perioden 7. – 15. oktober 2004. Den omfattet 1000 spurte over 18 år i hvert fylke. Hovedtallene for Aust-Agder var 52 % mot, 25 % for og 23 % uten oppfatning. Blant dem som hadde en oppfatning var 68 % mot og 32 % for en sammenslutning. Da fylkestinget i Aust-Agder behandlet rapporten i sak 64/04, vedtok man likevel å avholde en rådgivende folkeavstemning samtidig med stortingsvalget i 2005. Som beskrevet i innledningen vedtok fylkestinget i sak 25/05 å ikke avholde den planlagte folkeavstemningen i påvente av den mulige regionreformen.

En folkeavstemning krever omfattende planlegging og informasjonsvirksomhet. Dersom fylkestinget skulle ønske en folkeavstemning om saken, er en avstemning samtidig med fylkestingsvalget i 2011 første anledning for dette. Da blir det mest realistiske sammenslutningstidspunktet, dersom fylkestingene går inn for dette, etter et ekstraordinært fylkestingsvalg samtidig med stortingsvalget i 2013.

4. ALTERNATIVE LØSNINGER MED KONSEKVENSER Som vist foran, har spørsmålet om fylkessammenslutning vært gjenstand for vurdering både i nasjonale og lokale utredninger gjennom en årrekke. Lokalt var særlig utredningen i 2004 omfattende. Tidligere i saken er mandat og viktige konklusjoner fra dette arbeidet referert. Etter fylkesrådmannens oppfatning er det ikke utredninger som mangler, men beslutninger.

Etter fylkesrådmannens vurdering er de problemstillinger som vil ligge til grunn for at fylkestinget skal kunne ta stilling til en fylkessammenslutning, politiske vurderinger hvor utredninger bare gir begrenset hjelp.

Hovedmålene med en eventuell fylkessammenslutning må være at dette vil styrke landsdelen i en nasjonal sammenheng, og medføre en mer effektiv offentlig forvaltning. Det er en politisk vurdering om man for eksempel vil mene at det er nødvendig med en sammenslutning for å oppnå en styrket landsdel, eller om en videreutvikling av samarbeidet vil kunne gi samme resultat. Hvordan man tror det nåværende Aust-Agders interesser vil bli ivaretatt i et sammenslått Agder, er også en politisk vurdering.

Det er viktig at det er en tydelig politisk vilje dersom man ønsker å gå videre med en fylkessammenslutning. Så langt har ikke fylkesrådmannen registrert den store entusiasmen for prosjektet i Aust-Agder, ettersom det er divergerende oppfatninger i partier og mellom regioner i

fylket. Et vedtak om en eventuell fylkessammenslutning bør fattes med et bredt flertall i fylkestinget for å ha den nødvendige legitimitet. Å gå videre med en prosess mot fylkessammenslutning vil uansett kreve betydelige politiske og administrative ressurser. Det vil medføre at ressurser som kunne vært brukt til å utvikle fylket og samarbeidet i landsdelen, brukes til å forberede en sammenslutning. Fokus både politisk og administrativt vil bli annerledes. Etter fylkesrådmannens vurdering bør fylkestinget ta hensyn til dette når man skal velge den videre veien i denne saken.

Verstefallsbetraktningen er etter fylkesrådmannens syn at det benyttes store ressurser på å utrede og forberede en sammenslutning, og så at fylkestinget etterpå sier nei til sammenslutning. I tillegg til at det vil være bruk av ressurser til ingen nytte, vil det også være negativt for fylkeskommunens omdømme.

Hensynet til de ansatte tilsier også tydelige valg. I sentraladministrasjonen i fylkeskommunen, og også i statlige funksjoner, har man levd med usikkerhet rundt disse spørsmålene i en årrekke. Det er et politisk ansvar å sikre forutsigbarhet for arbeidstakerne.

Fylkesrådmannen vil på denne bakgrunn skissere to alternative løsninger i denne saken: A) Avvisning av fylkessammenslutning og satsing på å videreutvikle samarbeidet gjennom blant annet felles regionplan Dette alternativet vil avklare inndelingsspørsmålet på kort sikt, og fokus vil være på å finne samarbeidsløsninger på de områder hvor man fortløpende finner det hensiktsmessig.

Samarbeidet mellom fylkeskommunene er allerede i dag svært omfattende. For 2009 ble det for tredje år utarbeidet et felles handlingsprogram for de to fylkeskommunene, og dette inngår som en vesentlig del av fylkesplanens handlingsprogram. Også innenfor øvrig regional utvikling og ordinær tjenesteproduksjon foregår det et løpende samarbeid som stadig videreutvikles.

Sannsynligheten er stor for at de to fylkene i landsdelen vokser seg naturlig sammen i kraft av dette samarbeidet.

Et vedtak i tråd med alternativ A) vil ikke hindre at saken kan tas opp igjen hvis den oppfattes som moden. Mulig tidspunkt for sammenslutning vil da være tidligst i 2015.

Ulempen ved å velge alternativ A) vil i første omgang være forholdet til de kommunene som varsler mulig overgang til Vest-Agder. Ingen av kommunene har sendt ny søknad om overflytting, og det er uklart hvordan staten eventuelt vil forhold seg til slike søknader, med mindre en høring hos berørte parter viser lokal enighet. Ingen av kommunene har imidlertid påvist ulemper ved å tilhøre Aust-Agder. Det er lite sannsynlig at staten vil kunne godkjenne en overføring av 3-4 kommuner i vestregionen til Vest-Agder uten samtidig å ta stilling til om AustAgder kan fortsette som eget fylke.

B) En videre prosess mot fylkessammenslutning.

I dette alternativet bør fylkesutvalget få ansvaret for å avklare forutsetningene for en fylkessammenslutning med Vest-Agder fylkeskommune og øvrige parter. Øvrige parter som må involveres vil i første rekke være staten og kommunene.

I utredningen i 2004 ble det lagt opp til en fordeling av administrative arbeidsplasser i stat og fylkeskommunen mellom Kristiansand og Arendal. Staten har bekreftet at man er innforstått med at en fylkessammenslutning medfører at også fylkesmannsembetene og NAV slås sammen i Agder. Man må anta at staten likevel vil ha meninger om lokaliseringen. Fordelingen av arbeidsplasser vil være viktig å få avklart i forkant av en endelig beslutning om sammenslutning.

Det kan også være aktuelt å avklare mer presist enkelte av de spørsmål som er stilt i fylkeskommunenes brev til Kommunal- og regionaldepartementet i brev av 7.1.2009, og som er besvart i brevet av 2.3.2009. Dersom fylkestinget også ønsker andre forhold avklart, vil det være viktig at det bringes inn i arbeidet på et tidligst mulig tidspunkt.

Dersom man skal ta sikte på en sammenslutning fra fylkestingsvalget i 2011, bør vedtak om sammenslutning senest fattes av fylkestingene i juni 2010. Da vil man ha 1 ½ år til å forberede nytt fylke. Antakelig vil det være formålstjenlig at vedtaket, om mulig, fattes tidligere.

Som tidligere nevnt vil et vedtak om folkeavstemning medføre at denne bør gjennomføres i 2011, og at en eventuell sammenslutning da iverksettes fra 2013.

Fylkestinget bør holdes orientert om arbeidet gjennom meldinger og/eller saker.

5. KONKLUSJON Fylkesrådmannen har vært i tvil om hvordan innstillingen i denne saken bør være. Etter at den nasjonale regionaliseringsprosessen i praksis brøt sammen, vedtok fylkestinget i april 2008 å basere seg på en strategi som innebar en videreutvikling av samarbeidet på Agder, bl. a. gjennom regionplanarbeidet. Etter fylkesrådmannens syn vokser landsdelen sammen, og regionplanarbeidet er bare et nytt uttrykk for dette. Å la en slik prosess utvikles naturlig mot en sammenslutning for eksempel i 2015 vil være bedre enn om man nå går inn i en prosess som mislykkes.

Ut fra at fylkesrådmannen mener at et sammenslått Agder på sikt vil være den naturlige løsningen, er innstillingen likevel basert på alternativ B) over.

Vedlegg: Diskusjonsnotatet ”Ett eller to Agderfylker” Brev til Kommunal- og regionaldepartementet av 07.01.09 Brev fra Kommunal- og regionaldepartementet av 17.03.09

Innstilling avgitt 21.04.2009 til fylkestingets plenumsbehandling den 28.04.2009: Komiteens medlemmer bestående av: Tarjei Ravn, AP, Kjell Leon Andersen, AP, Jon-Olav Strand, KRF, Åsa-Helene Horverak, KRF, Audun Tømmerås, PP, foreslår følgende forslag til vedtak: 1.

Fylkesutvalget bes arbeide videre med sikte på en eventuell sammenslutning av Aust-Agder og Vest-Agder og avklare forutsetningene for dette. Fylkesutvalget bes sammen med Vest-Agder fylkeskommune organisere det videre arbeidet sammen med berørte parter.

2.

Spørsmålet sendes på høringsrunde til blant andre kommunene når forhandlingsresultatet foreligger.

3.

Etter høringsrunden tar fylkestinget stilling til om det skal gjennomføres folkeavstemning om spørsmålet.

4. Fylkestinget tar endelig stilling til spørsmålet om sammenslutning senest i juni 2010.

Komiteens medlemmer bestående av: Svein Harberg, H, Torunn Ostad, H, foreslår følgende forslag til vedtak: Som fylkesrådmannens tilrådning i saken.

Komiteens medlemmer bestående av: Nina Skiftenes, FRP, Ole Martin Retterholt, FRP, foreslår følgende forslag til vedtak: Arbeidet med sammenslåing av Aust-Agder fylke og Vest-Agder fylke innstilles.

Subsidiært: Før det kan fattes vedtak om sammenslåing av de to Agderfylkene må der avholdes folkeavstemning. Flertall for sammenslåing i begge fylkene er en betingelse for at saken kan gjennomføres.

Behandling i fylkestinget – 28.4.2009: Prøvevotering: Komiteens mindretallsinnstilling 1. avsnitt, fremmet av Nina Skiftenes og Ole Martin Retterholt, fikk 9 stemmer.

Komiteens flertallsinnstilling til pkt. 1 fikk 15 stemmer.

Komiteens mindretallsinnstilling, fremmet av Svein Harberg og Torunn Ostad, fikk 10 stemmer.

Endelig votering: Ved alternativ votering mellom flertallsinnstillingen og mindretallsinnstillingen fra Harberg og Ostad til pkt. 1 ble flertallsinnstillingen vedtatt med 24 mot 10 stemmer.

Flertallsinnstillingen pkt. 2 ble enstemmig vedtatt.

Flertallsinnstillingen pkt. 3 fikk 24 stemmer og ble vedtatt.

Mindretallsinnstillingens subsidiære forslag fra Skiftenes og Retterholt fikk 9 stemmer og falt.

Flertallsinnstillingen / tilsvarende mindretallsinnstillingen fra Harberg og Ostad pkt. 4 ble enstemmig vedtatt.

Dermed var følgende vedtatt: 1. Fylkesutvalget bes arbeide videre med sikte på en eventuell sammenslutning av AustAgder og Vest-Agder og avklare forutsetningene for dette. Fylkesutvalget bes sammen med Vest-Agder fylkeskommune organisere det videre arbeidet sammen med berørte parter.

2. Spørsmålet sendes på høringsrunde til blant andre kommunene når forhandlingsresultatet foreligger.

3. Etter høringsrunden tar fylkestinget stilling til om det skal gjennomføres folkeavstemning om spørsmålet.

4.

Fylkestinget tar endelig stilling til spørsmålet om sammenslutning senest i juni 2010.

Vest-Agder fylkeskommune

Aust-Agder fylkeskommune

Kommunal- og regionaldepartementet Att. Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa Postboks 8112 Dep. 0032 Oslo

Saksbehandler: Arild Eielsen Direkte tlf.: 37017315

Deres ref:.

Vår ref.: 2004/283-259/2009

Vår dato: 07.01.2009 Arkivnr: 026

MØTE OM SPØRSMÅLSSTILLINGER I FORBINDELSE MED EN EVENTUELL SAMMENSLUTNING AV AUST-AGDER OG VESTAGDER FYLKER Vi ber med dette om et møte med statsråden for å drøfte spørsmål som må avklares i forbindelse en eventuell fylkessammenslutning i Agder. Fylkeskommunene har utarbeidet diskusjonsnotat som er sendt de politiske partiene på fylkesplan. Notatet, som følger vedlagt, er tenkt brukt som et grunnlag for at partiene skal kunne gi sine fylkestingsrepresentanter råd om hvordan disse bør stille seg til spørsmålet om en bør gå videre med en utredning om fylkessammenslutning. Det er planlagt at de to fylkestingene skal forelegges sak om dette i april.

I forbindelse med dette arbeidet er det viktig for oss å få avklart hvordan staten stiller seg til en slik prosess. Vi har bl.a. følgende spørsmålsstillinger vi ønsker å drøfte: Vil staten gå aktivt inn i en prosess sammen med fylkeskommunene for å få til en fylkessammenslutning dersom fylkestingene velger dette i april? Ettersom en fylkessammenslutning må inkludere de fylkesdekkende statlige funksjoner er vi avhengig av et godt samarbeid med staten.

Fra hvilket tidspunkt er det realistisk at staten kan være med på en evt. sammenslutning?

Kan Agder forvente å beholde effektiviseringsgevinsten på statlig side som en sammenslutning vil medføre?

Hvordan vil staten medvirke til at en sammenslutning ikke medfører at Agder mister en representant på Stortinget? Problemstillingen er omtalt i avsnitt 3.9 i diskusjonsnotatet.

Postadresse: Serviceboks 606 4809 Arendal

Besøksadresse: Ragnvald Blakstadsvei 1

Telefon: 37017300 Telefax: 37017303 Bank: 6318.05.49015

e-postmottak: postmottak@aa-f.kommune.no Organisasjonsnr.: 943 039 046 Hjemmeside: www.aa-f.kommune.no

Side 2 av 2

Dersom det ikke blir sammenslutning nå, hvordan vil statens stille seg til eventuelle søknader fra kommuner i Aust-Agder om overføring til Vest-Agder? Tre kommuner i Aust-Agder har i kommunestyrevedtak indikert at man ønsker å søke overføring dersom det ikke blir en prosess mot sammenslutning.

Vi ber statsråden vurdere om det er naturlig at også Fornyings- og administrasjonsdepartementet deltar i et slikt møte, og ber om tilbakemelding om når møtet kan avholdes.

For vår del er det ønskelig at dette skjer snarest mulig av hensyn til vår videre prosess.

Med hilsen

Thore Westermoen fylkesordfører i Vest-Agder

Laila Øygarden fylkesordfører i Aust-Agder