Aktive Austegder

“Aktive Austegder”

Regional plan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet – lokale og regionale kulturarenaer Aust-Agder 2014-2017

Fylkestingets behandling av: ”Aktive Austegder” Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet - lokale og regionale kulturarenaer Aust-Agder 2014-2017.

I fylkestinget 10. desember 2013 ble det i sak 2013/55 fattet følgende vedtak: Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: ”Aktive Austegder” Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet – lokale og regionale kulturarenaer Aust-Agder 2014-2017 vedtas med de endringer som fremgår av kapittel 4 i saken.

Behandling i Kultur- og næringskomiteen - 03.12.2013 Komitéleder: .........Marianne Sigurdsson Lyngvi Saksordfører:.........Grethe Hellerud Komiteen avgir enstemmig innstilling i samsvar med fylkesrådmannens tilråding i saken.

Behandling i fylkestinget - 10.12.2013: Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Dermed var fylkesrådmannens tilrådning / komitéinnstillingen vedtatt.

Innhold 1 Hva omhandler planen ���������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������3

1.1 Bakgrunn for plan og planprosess ��������������������������������������������������������������������������������������������������������������4

1.2 Formål med planen ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������5

1.3 Hovedmål i planperioden 2014-2017 �����������������������������������������������������������������������������������������������������������5

1.4 Temaområder/delmål ���������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������5 2 Føringer ��������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������5

Nasjonale og regionale føringer ��������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������5 3 Aktører og deres roller ��������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� 7

3.1 Fylkeskommunens rolle ����������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� 7

3.2 Fylkesmannens rolle ����������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������8

3.3 Kommunenes rolle �������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������8

3.4 Interkommunalt samarbeid �����������������������������������������������������������������������������������������������������������������������8

3.5 Frivillige organisasjoner ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������8 4 Virkemidler ��������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������9

4.1 Økonomiske virkemidler �����������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������9 4.2 Kompetanse ��������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� 10 5 Status, utfordringer og tiltak ��������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� 10 5.1 Befolkningsutviklingen ���������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� 10

5.3 Organisert og egenorganisert idrett ��������������������������������������������������������������������������������������������������������� 13

5.4 Friluftsliv og egenorganisert fysisk aktivitet �������������������������������������������������������������������������������������������� 16 5.5 Kulturarenaer ��������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������17 6 Anlegg for idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og kulturformål - anleggspolitikken ���������������������������������������� 18

6.1 Anlegg for idrett og friluftsliv – status og vurderinger ����������������������������������������������������������������������������� 18 7 Fylkesidrettsanlegg ����������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� 22 8 Spillemidler og prioriterte og ikke-prioriterte idrettsanlegg i planperioden ��������������������������������������������������23

Vedlegg 1a:......Samlet oversikt over TILTAK �����������������������������������������������������������������������������������������������������25

Vedlegg 1b:.....Handlingsprogram friluftsliv 2014 ���������������������������������������������������������������������������������������������26

Vedlegg 1c:......Handlingsprogram spillemidler til idrettsanlegg (2014-2017) ��������������������������������������������������� 27

Vedlegg 1d:.....Handlingsprogram spillemidler til kulturarenaer (2014-2017) ���������������������������������������������������28

Vedlegg 2:.......Evaluering av Sektorplan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet og folkehelse – ...............lokale og regionale kulturbygg Aust-Agder 2010-2013 ��������������������������������������������������������������29

Vedlegg 3a:.....Spillemiddelsøknader under de ulike ordningene 2010-2013: ��������������������������������������������������� 32

Vedlegg 3b:.....Tildelte ordinære spillemidler under de ulike ordningene 2010-2013: ��������������������������������������� 32

Vedlegg 4:.......Måloppnåelse på 16 definerte tiltak for planperioden 2010-2013 ���������������������������������������������33

4

1. Hva omhandler planen I Aust-Agder vil vi jobbe for at flest mulig har gode levekår, god helse og god livskvalitet. Den beste måten vi kan jobbe for dette innen fagområdene idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet er å få flest mulig i fysisk aktivitet - uavhengig av alder, kjønn, fysisk og psykisk funksjonsnivå, etnisk bakgrunn og sosioøkonomisk status.

Grunnlaget for morgendagens og de neste 30 års helseutfordringer legges nå. På samme måte som dagens helseutfordringer er et resultat av de siste 2030 års levevaner. Aust-Agder kommer dårlig ut på en del statistikk om helse og levekår. Denne situasjonen skal påvirkes i positiv retning gjennom et kunnskapsbasert og målrettet arbeid.

For å bedre den fysiske formen er det beste tiltaket for mange å øke hverdagsaktiviteten. Med hverdagsaktiviteten mener vi den aktivitet vi har i de daglige gjøremål. Det vil si den fysiske aktiviteten på vei til og fra skole/jobb, aktiviteten på skolen/jobben – samt aktiviteten i daglige gjøremål i og rundt hjemmet.

Det er også viktig at det på aktivitets- og anleggssiden legges til rette for at flest mulig kan utøve fysisk aktivitet på fritiden. Vi skal ha tidsriktige og gode anlegg for organisert idrett. Dette for å møte kravene idretten har - og for å rekruttere nye utøvere til idretten.

Det er behov for friluftsområder og ferdselsmuligheter i nærmiljøet, slik at flest mulig har lett tilgang til fysisk aktivitet. Anleggene for egenorganisert aktivitet skal primært bygges ved skoler og i boligområder.

Anleggene skal være tilpasset de behov barn og unge har, og gjenspeile trender innen fysisk aktivitet for aldersgruppen. I Agder-fylkene vil en jobbe for at unge idrettstalenter kan ta videregående utdanning og universitetsutdanning i Agder - samtidig som de får et profesjonelt tilrettelagt opplegg for trening, coaching og konkurranser mot det å nå toppen i sin idrett.

Kultur har egenverdi og merverdi, det er viktig å gi rom for både kvalitet og bredde. Det å ha en kultur som rommer et mangfold av formidlingsformer er viktig i et inkluderende samfunn. I tillegg er det viktig å skape

arenaer som gir muligheter for å utøve kultur og oppleve kultur. Internasjonal forskning viser at alle som opplever kultur i en eller annen form opplever bedre helse, er mer tilfreds med livet sitt og har mindre forekomster av angst og depresjon, sammenlignet med folk som ikke er så opptatt av kultur. Kulturopplevelser former vår identitet, selvforståelse og uttrykksevne, noe som igjen gir styrke til å forme et selvstendig liv. Dette vil vi bidra til gjennom å legge til rette for bygging av nye og oppgradere eksisterende kulturarenaer i fylket.

Aust-Agder skal være attraktivt for folk som skal bosette seg, søke jobb, etablere virksomhet, feriere og søke natur-, kultur- eller idrettsopplevelser.

Aust-Agder fylkeskommune har følgende visjon for arbeidet med idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet og kulturopplevelser: ”Legge til rette for fysisk aktivitet og kulturopplevelser for alle i Aust-Agder” Planen vil være et regionalpolitisk styringsdokument for Aust-Agder fylkeskommunes arbeid med idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og kulturarenaer, og legger føringer for kommunenes prioriteringer på disse områdene.

1.1 Bakgrunn for plan og planprosess Fylkesutvalget i Aust-Agder vedtok i sak 131/2012 i september 2012 å igangsette arbeid med revisjon av tidligere: ”Sektorplan for idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og folkehelse – lokale og regionale kulturbygg 2010-2013.” Den nye planen er utarbeidet etter plan- og bygningslovens bestemmelser og er en regional plan.

Tittel på ny plan: ”Aktive Austegder” ”Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet - lokale og regionale kulturarenaer 2014-2017.”

2012 3. kv.

2013 4. kv.

1. kv.

2. kv.

3. kv.

4. kv.

5

Melding om igangsetting - 04.09.12 (FU)

Utarbeidelse av planprogram

Utsendesle av planprogram - 27.11.12 (FU)

Høring av planprogram - frist 01.02.13

Fastsette planprogram - 08.04.13 (FU)

Utforme planforslag

Utsendelse av planforslag - 25.06.13 (FU)

Høring av planforslag - frist 01.10.13

Innarbeide høringsinnspill

Vedtak av plan - 10.12.13 (FT)

Fremdriftsplan og milepæler Det ble etablert en arbeidsgruppe sammensetningen som følger under.

Representanter for kommunene: • Knut Nordbø, Arendal kommune • Lise Frøyna, Risør kommune • Liv Strand, Vegårshei kommune • Wenche Flaa Eieland, Birkenes kommune Representanter for idrett og friluftsliv:

• Geir Henning Waagsnes, Friluftsrådet Sør • Svein Lien, Aust-Agder Idrettskrets Representanter for mennesker med nedsatt funksjonsevne: • Stig Are Tveit Oppnevnt av fylkeseldrerådet i Aust-Agder:

• Audun Tømmerås

Oppnevnt av fylkeselevrådet: • Tord Håkon Berge

med

Oppnevnt av Fylkesmannen i Aust-Agder: • Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannens sosialog helseavdeling Oppnevnt av fylkesrådmannen: • Berit Weiby Gregersen, Aust-Agder fylkeskommune – Plan og friluftsliv • Per Norstrøm, Aust-Agder fylkeskommune Prosjektansvarlig • Nils André Gundersen, Aust-Agder fylkeskommune – Prosjektleder Prosjektleder var arbeidsgruppas sekretær. Arbeidet ble gjennomført med aktiv medvirkning fra samarbeidspartnerne innen aktuelle fagfelt for å sikre god bredde og et aktivt eierforhold til planen.

Arbeidsgruppen har hatt syv møter fra og med oppstartsmøte i oktober 2012 til siste møte 24. mai 2013. Representantene fra fylkeseldrerådet og fylkeselevrådet kom med i arbeidsgruppa etter innspill til planprogrammet var mottatt.

6

1.2 Formål med planen

• å gi oversikt over status og utviklingstrender for

Aust-Agders befolkning skal stimuleres til, og ha anledning til å drive idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet og kultur i sitt nærmiljø basert på egne behov, ønsker og muligheter. Det skal finnes tilfredsstillende lokaler for kulturopplevelser og kulturaktivitet i alle kommuner.

•

1.4 Temaområder/delmål

Formålet med denne regionale planen er:

• • • • • • • •

fysisk aktivitet i befolkningen å avklare og prioritere mål for arbeidet med idrett og friluftsliv å inspirere kommuner til en aktiv idretts- og friluftslivspolitikk å inspirere og legge til rette for kulturarenaer for kulturaktiviteter å oppfordre til fysisk aktivitet og sosial deltakelse i alle livets faser å legge til rette for å styrke idretts- og friluftslivsmiljøene i Aust-Agder å drøfte om fordypingsfag innen ulike idretter bør bygges ut ved videregående skoler å styrke toppidretten gjennom Kompetansesenteret for idrett i Agder (KIA) å avklare og vurdere hvilke anlegg for idrett og fysisk aktivitet det er riktig å prioritere å bidra til å skape begeistring for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv i fylket

Planen skal formulere mål og strategier, å initiere ressursbruk. Den skal være et styringsverktøy som gir grunnlag for planlegging av virksomheten i kommunene.

I planen drøftes temaene organisert idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og kulturelle møteplasser og noe om hvilken verdi disse har hver for seg – og verdien i et folkehelseperspektiv.

I denne planen er evaluering av forrige sektorplan for perioden 2010-2013, omsøkte og tildelte spillemidler i forrige planperiode og måloppnåelsen på de 16 tiltakene i forrige planperiode lagt ved som henholdsvis; vedlegg 2, vedlegg 3a, vedlegg 3b og vedlegg 4.

1.3 Hovedmål i planperioden 2014-2017 Hovedmålet er å sikre en helhetlig og langsiktig strategi for utvikling av anlegg for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv – og gode kulturelle møteplasser i Aust-Agder.

• Bidra til at det bygges tidsriktige anlegg for allsidig • • • • • • • • •

egenorganisert fysisk aktivitet på skoler og i boligområder.

Bidra til at det bygges moderne anlegg for den organiserte idretten.

Bidra til at større idrettsanlegg bygges interkommunalt.

Jobbe for at Kompetansesenteret for idrett i Agder (KIA) kommer inn under Olympiatoppen.

Avklare framtidige fylkesidrettsanlegg i Aust-Agder – og drøfte hvilke kriterier som skal kvalifisere til å bli fylkesanlegg/regionanlegg.

Drøfte plassering av et ev. regionalt kulturhus for Setesdal i samråd med Setesdalskommunene.

Bygge moderne og allsidige kulturarenaer som innbyr til ulik kulturell aktivitet – som gir befolkningen gode kulturopplevelser.

Sikre viktige arealer for friluftsliv til bruk for alle. Øke oppmerksomheten og bruken av allemannsretten.

Tilrettelegge for ”nærfriluftslivet” for alle - spesielt i områder med befolkningstetthet.

2. Føringer Nasjonale og regionale føringer På nasjonalt nivå har tre ulike departementer ansvaret for kultur, idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv.

• Kulturdepartementet har ansvar for statlig kulturog idrettspolitikk.

• Helse- og omsorgsdepartementet har ansvar for

å fremme fysisk aktivitet som virkemiddel i det forebyggende og rehabiliterende helsearbeidet.

• Miljøverndepartementet har ansvaret for den statlige friluftspolitikken.

Til sammen er det ni dokumenter nasjonalt og to dokument regionalt som gir føringer for denne regionale planen: Melding til Stortinget nr 34 (2012-2013) Folkehelsemeldingen - ”God helse – felles ansvar” Regjeringens mål for folkehelsearbeidet er at Norge skal være blant de tre landene i verden som har lengst levealder.

Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og

trivsel – og reduserte sosiale helseforskjeller. Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen. For å nå målene skal det gjennomføres tiltak på følgende områder: 1) Et helsefremmende samfunn, 2) helse gjennom hele livsløpet, 3) mer forebygging i helse- og omsorgstjenesten, 4) et mer kunnskapsbasert folkehelsearbeid, 5) sterkere virkemidler i folkehelsepolitikken og 6) nasjonalt system for å følge opp helsepolitikken

Melding til Stortinget nr. 26 (2011-2012) - Den norske idrettsmodellen ”Idrett og fysisk aktivitet for alle” Alle som ønsker det skal ha mulighet til å delta i organisert idrett, eller drive egenorganisert fysisk aktivitet.

Stortingsmelding 47 (2008-2009) – Samhandlingsreformen Tar opp dagens og framtidas helse- og omsorgsutfordringer.

Helseutfordringene legger føringer for innretningen av folkehelsearbeidet, og understreker behovet for en tverrsektoriell og nivåovergripende tilnærming. ”Forebygge mer for å reparere mindre”

Foto: Vidar Aas

7

8

Stortingsmelding nr 12 (2006-2007) - Regionale fortrinn – regional framtid

Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv (20142020) – En satsing på friluftsliv i hverdagen

Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør skal se sammenhenger mellom ulike sektorer, skape samarbeid mellom ulike aktører - og utvikle strategier for å fremme økt samfunnsutvikling. En sentral oppgave er å stimulere til å utvikle samarbeide mellom ulike sektorer og forvaltningsnivåer, mellom det offentlige og frivillig organisasjonsliv, herunder oppgaver innen feltene kultur, fysisk aktivitet og friluftsliv.

Friluftslivsstrategien har som hovedmål å legge til rette for: 1. Økt nærhet og tilgang til attraktive områder og ferdselsårer for friluftsliv der folk bo.

2. Stimulering til friluftslivsaktiviteter.

3. Videreutvikling av kunnskapsgrunnlaget om friluftsliv.

4. Skape økt bevissthet om friluftslivets positive effekter.

5. Økt samarbeid og samordning mellom sentrale aktører innen friluftsliv

Stortingsmelding nr 20 (2006-2007) - Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller Presenterer en langsiktig strategi for å redusere sosiale helseforskjeller, uten at noen grupper får dårligere helse.

Levealderen har økt i de flest utdanningsgrupper, men den har økt mest i grupper med lang utdanning. Det er sosiale helseforskjeller nesten uansett hvordan sosial posisjon måles, og nesten uansett hvilke mål på helse som benyttes!

Stortingsmelding nr 48 (2002-2003) Kulturpolitikk fram mot 2014 ”Kulturmeldinga” Prioritere bygg for produksjon og formidling av nyskapende og profesjonell kunst. Endring i tilskuddsordningen fram mot 2014 med mer midler til fylkeskommunene – som også gis en friere bruk av midlene.

Stortingsmelding nr 39 (2000-2001) - Friluftsliv – En vei til høyere livskvalitet Det overordnede målet for arbeid med friluftsliv er at alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og naturen ellers.

Friluftsliv basert på allemannsretten skal holdes i hevd i alle lag i befolkningen. Barn og unge skal få anledning til å utfolde seg innen friluftsliv. Områder av verdi for friluftsliv skal sikres slik at det fremmer miljøvennlig ferdsel, opphold og høsting, og at naturgrunnlaget blir tatt vare på.

Ved boligområder, skoler og barnehager skal det være god tilgang til trygg ferdsel, lek og annen aktivitet i en variert og sammenhengende grønnstruktur med god sammenheng med omliggende naturområder.

Nasjonal handlingsplan for statlig sikring og tilrettelegging av friluftslivsområder 2014-2020 Handlingsplanens mål er at statlig sikring og tilrettelegging av friluftslivsområder og ferdselsårer skal videreutvikles som virkemiddel for å opprettholde og øke friluftslivsaktiviteten i alle grupper av befolkningen.

Statlig sikring av friluftslivsområder skal generere mest mulig friluftslivsaktivitet.

Felles plan folkehelse og levekår i Agder 2010-2013 Prioriterte områder i planen er livsstilsfaktorer som påvirker folks helse, herunder - fysisk aktivitet, kosthold, kroppsvekt, uføretrygd, utdanning, inntekt, likestilling, rus, tobakk m.m. I planen drøftes flere variabler Agderfylkene skårer lavt på i nasjonal sammenheng. Dette blir utgangspunktet for den videre satsingen innen folkehelse i kommunene.

Regionplan Agder Hovedtiltakene i kapittel 2 ”Det gode livet – Agder for alle” er relatert til levekår. I denne sammenheng er dette viktig: sikre barnehagetilbud til de som trenger det mest, redusere frafallet i videregående skole, utvikle Agder til en ledende region i folkehelsearbeidet, sikre gode overganger mellom barnehage, grunnskole, ungdomsskole og videregående opplæring – samt styrke friluftslivet med spesielt fokus på barnefamilier og ungdom.

Følgende verdier legges til grunn som bærende elementer i planarbeidet: • Prinsippene for bærekraftig utvikling.

• Likestillingsperspektivet. Gjelder ikke bare mellom kjønn men også mellom folk med ulike aldersgrupper, sosioøkonomiske bakgrunn, etnisk bakgrunn og seksuell legning.

• Tilgjengelighet for alle ut fra prinsippet om universell utforming.

3. Aktører og deres roller 3.1 Fylkeskommunens rolle Aust-Agder fylkeskommune har det regionale utviklingsansvaret for idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og for kulturelle møteplasser. Fylkeskommunen har også et regionalt utviklingsansvar for folkehelse sammen med Fylkesmannen i Aust-Agder. De viktigste oppgavene for fylkeskommunen på fagområdene er:

• Samordne og styrke innsatsen til det offentlige,

• •

• • • •

frivillige organisasjoner og enkeltindividet med det formål å bedre muligheten for fysisk aktivitet for alle.

Kompetanseutvikling på fagfeltene, blant annet i form av årlige samlinger/konferanser for kommuner og andre samarbeidspartnere.

Bidra til å skape en hensiktsmessig utbygging og rehabilitering av idretts-/friluftsanlegg og kulturbygg/-arenaer. Anleggene skal være funksjonelle, tidsriktige, attraktive og innby til bruk.

Aktiv medvirkning overfor kommuner og frivillige organisasjoner for å gi dem et godt grunnlag til å fatte beslutninger.

Legge til rette for, stimulere og påvirke alle til fysisk aktivitet som en forebyggende og helsefremmende faktor.

Forvalte spillemidlene til idretts- og friluftsanlegg og kulturbygg i kommunene på optimalt vis.

Være pådriver for, og samordne folkehelsearbeidet i fylket, bl.a. gjennom samarbeidsavtaler.

• Godkjenne kommunedelplaner for idrett, friluftsliv

og fysisk aktivitet som grunnlag for søknad om spillemidler (jf. KKDs veileder V-0798 Kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet) etter delegert fullmakt fra Kulturdepartementet.

• Ansvar for å sikre friluftsområder og forvalte statlig sikrede friluftsområder, ivareta friluftsinteressene i regional og kommunal planlegging, ivareta allemannsretten og bidra til å motivere og stimulere til friluftsliv.

• Fylkeskommunen har følgende oppgaver innen

friluftsliv: • Ivareta friluftsinteressene i regional og kommunal planlegging, med særlig fokus på viktig grønnstruktur i og ved byer og tettsteder.

• Bidra til å sikre og tilrettelegge arealer i de områder hvor allmennhetens interesser ikke er tilstrekkelig ivaretatt gjennom allemannsretten og friluftsloven.

• I samarbeid med kommunene, frivillige organisasjoner og andre bidra til å stimulere fylkets innbyggere til helsefremmende og miljøvennlig friluftsaktivitet.

• Være pådriver overfor kommunene for å få gjennomført kartlegging og verdisetting av friluftslivsområder i hele fylket.

3.2 Fylkesmannens rolle Fylkesmannen skal iverksette nasjonal politikk på folkehelseområdet. Fylkesmannen skal se til at kommunene tar hensyn til helse- og miljømessige forhold i planer, og at dette blir forankret i kommuneplanens samfunns-, areal- og økonomidel.

Fylkesmannens miljøvernavdeling ivaretar grunneierrollen for statlige friluftsområder.

9

10

3.3 Kommunenes rolle Kommunene har blant annet ansvaret for folkehelse, skole, eldreomsorg og helsetjeneste. Plan- og bygningsloven gir kommunen myndighet til å planlegge egen arealbruk gjennom arbeidet med kommuneplan og reguleringsplaner. Kommunen skal gjennom planarbeidet vekte og ta hensyn til mange arealformål, så som ferdselsveier for gående og syklende, idrettsanlegg, oppholdsarealer ute, alle former for grønnstruktur i og nær tettsteder og større friluftsområder. Lovverket gir dermed kommunen en unik mulighet til å ta aktive grep for å legge til rette for at folk kan være fysisk aktive, både i hverdag og i fritid.

Kommuner som ønsker og delfinansiere anlegg for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv med spillemidler må ha dette tema vedtatt i en kommunal plan – med et handlingsprogram for bygging av slike anlegg.

I henhold til lov om friluftslivet har kommunene et generelt ansvar for å fremme allmennhetens friluftsinteresser. Kommunen skal blant annet gi uttalelse til hva som er utmark og innmark – herunder ulovlige stengsler. Kommunene skal også informere om allemannsretten, rettigheter og plikter sammen med fylkeskommune og friluftsråd.

3.4 Interkommunalt samarbeid

spillemiddel-tilskudd som er 30 % høyere enn for samme anleggstype med én kommune som eier og driver.

Innen folkehelse er det samarbeid mellom Setesdalkommunene. Det er også samarbeid mellom kommunene i ”Østre Agder” og mellom kommunene i ”Knutepunkt Sørlandet.”

3.5 Frivillige organisasjoner De frivillige organisasjonene er viktige støttespillere i arbeidet med å skape best mulig rammevilkår for idrett, egenorganisert fysisk aktivitet, friluftsliv og kulturell aktivitet.

De frivillige organisasjoner har ”ansvaret” for å skape aktiviteten. Frivillige organisasjoner generelt yter et stort bidrag til samfunnet gjennom omfattende frivillig innsats.

Idrett Aust-Agder Idrettskrets (AAIK) er paraplyorganisasjonen for idrettslagene i Aust-Agder. I 2012 hadde AAIK 24 særkretser, hvorav noen særkretser sammen med andre fylker.

Aust-Agder Idrettskrets hadde per 31.12.2012 følgende tilslutning:

12 av 15 kommuner i Aust-Agder samarbeider om friluftsliv. Det er en målsetting av alle 15 kommunene skal være med i et friluftsråd i løpet av planperioden.

I Aust-Agder har Midt Agder Friluftsråd kommunene Birkenes, Evje og Hornnes, Iveland og Lillesand som medlemmer. Friluftsrådet Sør har i Aust-Agder medlemskommunene Arendal, Froland, Gjerstad, Grimstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli.

Det er kun tre Setesdal-kommuner som ikke er med i friluftsråd.

Tallene over viser en positiv utvikling i antall medlemskap i idretten. Det er per 31.12.2012 registrert 3 flere idrettslag og nesten 4.000 flere medlemmer i ordinære idrettslag sammenliknet med 31.12.2009.

For bedriftsidretten er det 17 flere lag og 570 flere medlemmer enn 31.12.2009.

På idrettssiden har det til nå har det vært liten interesse for interkommunalt samarbeid om å bygge større idrettsanlegg. En vil stimulere til at flere kommuner går sammen om å bygge større idrettsanlegg i planperioden. Interkommunale idrettsanlegg kan få et

AAIK har ansvaret for spørsmål som går på tvers av særidrettene og rapporterer til Norges Idrettsforbund og Norges Olympiske og Paralympiske Komité. Idrettens organisasjonskart er i endring når det gjelder regionalisering av særidretter, også i Aust-Agder merkes dette.

Ant. Idrettslag/medlemmer Ant. Bedriftsidrettslag/medl.

Sum:

180 - 40.020 147 - 9.032 327 - 49.052

11

Foto: Stein Bø-Mørland

I Aust-Agder er det 16 særkretser/regioner hvor flere fylker er sammen om en felles krets, og 9 særkretser som opererer kun i Aust-Agder.

Friluftsliv Medlemsorganisasjonene i Friluftslivets felleorganisasjon ”FRIFO” (15 stk.), Samarbeidsrådet for biologisk mangfold ”SABIMA” (9 stk.) og Norges Naturvernforbund har omkring 17.000 medlemskap i Aust-Agder. Forum for natur og friluftsliv ”FNF” er samarbeidsnettverk mellom natur- og friluftslivsorganisasjonene på fylkesnivå.

FNF skal blant annet jobbe for at natur- og friluftslivsinteressene blir ivaretatt i aktuelle saker i de enkelte fylkene. Etableringen av FNF er et samarbeid mellom Friluftslivets fellesorganisasjon ”FRIFO,” Friluftsrådenes Landsforbund ”FL” og Samarbeidsrådet for naturvernsaker “SRN.”

Kulturinstitusjoner Aust-Agder Musikkråd er en sammenslutning av det frivillige musikklivet i Aust-Agder. Ved planlegging av regionale kulturbygg er det forutsatt fra Kulturdepartementet at Norsk Musikkråds fylkesledd får anledning til å gi innspill. Musikkrådet skal også bringes inn ved planlegging av større lokale kulturarenaer. Scenetekniske råd til større kulturarenaer skal gis av Riksteatret.

12

4. Virkemidler 4.1 Økonomiske virkemidler For å nå planens visjon og hovedmål må det være virkemidler tilgjengelig – og de må brukes riktig. I 2013 disponerer Aust-Agder fylkeskommune ca 34 mill. kroner øremerket idrett, folkehelse og friluftsliv:

• Ca

25 mill. kroner i spillemidler fra Kulturdepartementet til idretts- og friluftslivsanlegg (inkl. tildeling av renter av spillemidler og inndratte spillemidler).

• 2,7 mill. kroner fra fylkeskommunens budsjett til drift av Aust-Agder Idrettskrets, Kompetansesenteret for idrett i Agder, driftstilskudd til begge friluftsrådene - tilskudd til fylkesidrettsanlegg, sponsing av toppidrettslag og unge talenter, tilskudd til skyttersamlag og tilskudd til aktiviteter for eldre og funksjonshemmede.

• Drøye 1 mill. kroner fra fylkeskommunens budsjett til friluftsformål – tilskudd til tilrettelegging av aktivitet, kartlegging og verdisetting av friluftsområder og merking og skilting av turløyper.

• 2,7 mill. kroner fra Miljøverndepartementet til

tilrettelegging i statlige sikrede friluftsområder og til friluftstiltak.

• Kr 819.000 fra Helsedirektoratet til tiltak for fysisk aktivitet for lite fysisk aktive personer som faller utenfor de ordinære tilbudne fra idretten. Tiltakene er i regi av frivillige organisasjoner.

• 2,0 mill. kroner til folkehelse hvorav 1,0 mill. kroner fra fylkeskommunens budsjett, kr 600.000 fra Regionalt utviklingsprogram (RUP Aust-Agder) og kr 400.000 fra (RUP Agder) til fellestiltak med Vest-Agder fylkeskommune.

I 2013 disponerer Aust-Agder fylkeskommune følgende midler øremerket kultur og kulturarenaer:

• Ca

4,2 mill. kroner i spillemidler fra Kulturdepartementet til kulturarenaer.

• Ca 4 mill. kroner fra fylkeskommunens budsjett til drift av ”Kilden teater og konserthus for Sørlandet IKS” som også inkluderer Agder Teater, Opera Sør og Kristiansand Symfoniorkester.

• 500.000 kroner fra fylkeskommunens budsjett til drift av Arendal kulturhus

Foto: Vibeke Svantesen, Friluftsrådet Sør

4.2 Kompetanse Det er vesentlig at kommunene og fylkeskommunen har dyktige saksbehandlere på feltene planlegging, folkehelse, friluftsliv og idrettsanlegg. I kommunal planlegging må det settes av arealer til idretts- og friluftsformål. Søknader om økonomiske virkemidler må ses i sammenheng med den innsatsen som legges ned fra frivillige organisasjoner.

Aust-Agder fylkeskommune er ”superbruker” på kkd-idrettsanlegg.no. Ved registrering av spillemiddelsøknader og idrettsanlegg i dette systemet kan fylkeskommunens representant bistå kommunen med nødvendig opplæring/veiledning.

Dette gjelder også spillemiddelsøknader til kulturarenaer.

Fylkeskommunen har en egen avdeling som jobber med arealplanlegging.

Aust-Agder Idrettskrets har kompetanse innen idrett – og bistår sine frivillige organisasjoner. Dette gjelder både kurs og opplæring innen idrett, samt hjelp til ev. søknader om spillemidler og andre aktuelle støtteordninger.

Aust-Agder fylkeskommune, kommunene og friluftsrådene har kompetanse på sikring av friluftsområder og tilrettelegging for friluftsliv. AustAgder fylkeskommune har egne midler og disponerer midler fra Miljøverndepartementet til tilrettelegging for friluftsformål.

Aust-Agder fylkeskommune har inngått samarbeidsavtale med alle 15 kommunene i AustAgder og med Fylkesmannen i Aust-Agder om folkehelsearbeidet. Avtalene skal følges opp hvert år.

Sammen med Fylkesmannen i Aust-Agder arrangerer fylkeskommunen kurs/opplæring for kommunene en eller to ganger i året. Tema er nytt fra folkehelseområdet regionalt og sentralt.

Kompetansesenteret for idrett i Agder (KIA) skal være en pådriver for å utvikle talenter fra Agder-fylkene, samt bidra til å videreutvikle idrettsutøvere, talenter og trenere. KIA skal jobbe for at Agder blir en nasjonal ledende idrettsregion innen tilrettelegging, trening og

kompetanseutvikling for idrettsutøvere, trenere og ledere.

Universitetet i Agder har betydelig kompetanse innenfor fagfeltene idrett, friluftsliv, folkehelse og kultur – med studieretninger og forskning innen alle disse fagfeltene.

5. Status, utfordringer og tiltak 5.1 Befolkningsutviklingen Den prosentvise befolkningsutvikling i AustAgder har de siste 15 årene ligget på, og litt over, landsgjennomsnittet. Økningen i folketallet er imidlertid under gjennomsnittet – da vi er landets tredje minste fylke i folketall. Økningen i folketallet de siste 5-10 årene kommer vesentlig i kommunene Grimstad og Arendal.

Kommunene Froland, Birkenes, Lillesand, Vegårshei og Evje og Hornes har også hatt en positiv befolkningsutvikling. Grimstad kommune har hatt størst prosentmessig økning de siste 10 og 15 årene, mens Froland har hatt den største prosentmessige økningen de siste 5 årene. Per 1. januar 2013 bor 57,6 % av Aust-Agders befolkning på 112.772 personer i de to største kommunene Arendal og Grimstad.

5.2 Fysisk aktivitet i befolkningen Befolkningens fysisk aktivitetsnivå Det er stadig flere som rapporterer at de trener og mosjonerer på fritiden, men likevel har det totale omfanget av fysisk aktivitet i befolkningen gått ned.

De som trener, trener mer enn før, men samtidig har hverdagsaktiviteten gått ned. Eksempler på redusert hverdagsaktivitet er at vi gjør mindre arbeid på og i hjemmet enn tidligere, vi går og sykler mindre til/fra skole, til/fra butikk, til/fra buss eller tog - og de fleste av oss har mer stillesittende arbeid. Livsstilen har endret seg, særlig de siste 20 årene.

13

14

”En indikasjon på betydelig reduksjon i omfang av fysisk aktivitet er at befolkningens gjennomsnittlige kroppsvekt har økt betydelig de siste tiårene, samtidig som kaloriinntaket er redusert”

av fysisk aktivitetsnivå hos voksenbefolkningen fra 2009 viser at bare 20 prosent av voksenbefolkningen tilfredsstiller disse kravene!

(Hjort PF. Fysisk inaktivitet – den glemte risikofaktor. Tidsskrift for

Aust-Agder har tredje høyest av befolkningen som kriteriet med 33,8 %. Det Trøndelag som har høyere

Norsk Lægeforening 1997; 117(19): 2755).

Siden 1960-årene har gjennomsnittsvekten blant 40-årige menn gått opp med 9,1 kg, mens kvinner har en noe lavere vektøkning (Stortingsmelding nr. 16 (2002–2003)).

skår på prosentandeler tilfredsstiller ACSMer kun Oslo og Sør skår enn Aust-Agder.

ACSM = ”American College of Sports Medicine.” Kriteriet innebærer enten fysisk aktivitet av moderat intensitet i 30 minutter fem ganger i uken, eller mer intens fysisk aktivitet av minimum 20 minutters varighet tre ganger i uken. Tallene er fra 2011.

Det er store fylkesvise forskjeller på andelen overvektige ungdom, slik vekt oppgis av vernepliktige. I følge disse undersøkelsene er Aust-Agder blant de fylker med flest overvektige 17-åringer, målt i 2011. Andelen var ca. 16 % som er omtrent likt med andelen til fylkene Hedmark, Nord-Trøndelag og Finnmark. Undersøkelsen viser også at jo mindre sentral kommunene de vernepliktige kommer fra, jo høyere andel overvektige.

I Norge er aktivitetene med flest deltakere i ”den voksne aldersgruppen;” fotturer i skog og mark, sykle 2011 –2012 Meld. St. 26 15 til/fra jobb, jogging ogDenuorganisert norske idrettsmodellen trening/mosjon. Det er flest kvinner som går fotturer i skog og mark og sykler til/fra jobb – mens flere menn enn kvinner går skiturer og jogger. Ulike friluftslivsaktiviteter skårer høyt hos Idrettog og øker fysiskiaktivitet – en statusbeskrivelse begge 3kjønn, aldersgruppen 40+.

Kilde: ”Fysisk aktivitet; omfang, tilrettelegging og sosial ulikhet –

Trøndelagsfylkene har høyest andel 11-15-åringer som trener minst en gang i uken, med 95 %. Lavest ligger Agder-fylkene (sammen med Nord-Norge og Rogaland) på 80 %. SSBs tidsbruks-undersøkelse viser at barn og unge i alderen 9-15 år i gjennomsnitt brukte 50 minutter av fritiden sin per dag på idretts- og friluftsliv i 2010. Tallene viser videre at det er relativt stor forskjell mellom kjønnene. Gutter bruker i gjennomsnitt 1 time og 5 minutter, mens jentene bare bruker 39 minutter.

Sammenliknet med år 2000 er det likevel en økning i tid brukt på idretts- og friluftsliv for denne aldersgruppen.

mer av befolkningen med høy utdanning og høy

3.1

Fysisk aktivitet i befolkningen – en en oppdatering og revisjon” fra 2012inntekt.

- av Gunnar Breivik og Kolbjørn oversikt

Rafoss.

Fysisk aktivitet og mosjon er en av de vanligste fritidsaktivitetene i befolkningen. Flere og flere trener aktivt og ofte, og stadig færre trener aldri. I 2010 oppga 74 prosent av den voksne befolkningen at de driver fysisk aktivitet i form av trening eller mosjon på fritiden minst en gang i uka mot 58 prosent i 1985.

Til sammenlikning oppgir 40 prosent av borgerne i EU-landene at de er aktive i trening eller mosjonshensikt minst en gang i uka (Europabarometer 334).

Andelen i befolkningen som er fysisk aktive på fritiden har økt jevnt siden 1985. Økningen gjelder for alle aldersgrupper og for begge kjønn. De sterkeste økningstendensene finner vi hos kvinner og blant den eldre delen av befolkningen.

Det er videre en klar tendens at omfanget og hyppigheten av trening er størst blant medlem-

Vi ser også en økning i andelen av befolkningen som trener tre ganger i uka eller oftere, fra i underkant av 25 prosent i 1985 til 37 prosent i 2010.

Når det gjelder barn og unge i alderen 8 – 19 år oppgir tre av fire at de trener eller driver fysisk aktivitet i mosjonshensikt minst en gang i uka. I aldersgruppen 8 – 12 år svarer nesten ni av ti det samme (Synovate, Barn- og ungdomsundersøkelsen 2009).

Omtrent like mange gutter som jenter trener eller mosjonerer regelmessig, men gutter trener oftere daglig enn jenter. Eldre barn og ungdom trener mer enn yngre barn.

Den organiserte idretten er en svært viktig arena for fysisk aktivitet. Dette gjelder i særlig grad for barn og ungdom. NIF har hatt en medlemsvekst fra 1, 6 millioner medlemskap i 1985, til over to millioner medlemskap fordelt på nesten 12 000 idrettslag i 2010 (NIF rapport 2011).

Idrett og fysisk aktivitet er viktig også i mange voksnes liv. Tall fra Norsk Monitor viser at hele 74 prosent av den voksne befolkningen oppgir at de driver fysisk aktivitet i form av trening eller mosjon på fritiden minst én gang i uka eller oftere (summen av fargesøylene for de ulike årene i figuren under). I 1985 svarte 58 prosent ja på det samme spørsmålet.

45

Tall i siste to avsnittene over er hentet fra: http://www.ssb.no/helse/artikler-og-publikasjoner/ barn-og-overvekt-kan-me-dra-slutningar http://www.ssb.no/helse/artikler-og-publikasjoner/ barn-og-unges-miljo-og-helse-2011 http://www.ssb.no/kultur-og-fritid/artikler-ogpublikasjoner/er-barn-og-unge-blitt-mindre-fysiskaktive Helsemyndighetenes anbefalte minimumsnivå når det gjelder fysisk aktivitet i forhold til helsegevinst er 30 minutter daglig aktivitet med moderat belastning.

Dette gjelder for voksne og friske eldre. En kartlegging

40 35 30 1985

25

2005

20

2009

15 10 5 0

Aldri

Hver 14 dag/ sjeldnere

1-2 g. i uka

3 + ganger i uka

Prosentvis utvikling, hyppigheten av fysisk aktivitet i form av trening eller mosjon i befolkningen over 15 år.

Figur 3.1 Hyppighet, trening i mosjonshensikt, voksenbefolkningen over 15 år, prosent av befolkningen.

Kilde: Norsk Monitor 2009/2010

Kilde: Norsk Monitor 2009/2010, fra Meld.St. 26 (2011-2012) Den norske idrettsmodellen

2005

1 gang per uke

1995 1985

> 1. gang per 14 dag < 1. gang per 14 dag Aldri

Som det fremgår av figuren under har utviklingen i aktivitet hosutvikling, kvinner øktavmer enn hos menn i årene 1985 Figur 3.12 Prosentvis hyppigheten fysisk aktivitet i form av trening eller mosjon i befolkningen over 15 år.

-Kilde:2009.

I 1985 Norsk Monitor 2009/2010 hadde kvinner en lavere gjennomsnittlig aktivitet enner tallene menn, harhver i perioden fram gang i uka eller oftere om lagmen 19 prosent fjortende dag (19 prosent)mot eller én2009 gang per for menn og 13,5 prosent for kvinner. uke (17 prosent), er 3 – 4 ganger per uke (25 prohatt sterkere enn menn treningshyppighet Tall fraen Norsk Monitor viser vekst også et generelt sent) eller 2 iganger per uke (22 prosent) vanligst i økende aktivitetsnivå fra 1985 til 2009. Mens det 2009/2010. vanligste aktivitetsnivået i 1985 var sjeldnere enn per uke.

0

5

10

15

20

25

30

3,0 2,5 2,0

Kvinner driver mer egenorganisert trening og mosjon enn menn. Det er derimot flere menn enn kvinner som er medlem av, og trener i, et idrettslag. Begge kjønn driver med friluftsliv.

Fysisk aktivitet hele livet Studier viser at alle aldersgrupper får effekt av trening, både når det gjelder utholdenhet og muskelstyrke. Det er mulig å vedlikeholde muskelstyrken langt oppi årene, og svake gamle er i stand til å gjennomføre relativt intensiv styrketrening.

1,5

Tiltak 1: Stimulere til økt fysisk aktivitet i befolkningen

Menn

1,0

Kvinner

2009

2007

2005

2003

2001

1999

1997

1995

1993

1991

1989

1987

0,0

1985

0,5

Figur 3.13 Utvikling, antall dager med fysisk aktivitet per uke splittet på kjønn.

Utvikling, antall dager med fysisk aktivitet per uke Kilde: Norsk Monitor 1985 – 2009. splittet på kjønn.

Kilde: Norsk Monitor 1985–2009, fra Meld.St. 26 (2011-2012) Den

Gjennom arbeidet med å initiere anleggsbygging, og samarbeidet med idretten og friluftslivet – samt en kampanje fra Helsedirektoratet for å øke det fysiske aktivitetsnivået i befolkningen i 2014, vil en stimulere til økt fysisk aktivitet i alle aldersgrupper.

5.3 Organisert og egenorganisert idrett

norske idrettsmodellen

Norsk Monitor viser også at friluftsliv og egenorganisert aktivitet er de klart viktigste arenaene for fysisk aktivitet for voksne. Deretter følger kommersielle treningssentre og livsstilsaktiviteter (def.: uorganisert ungdomsaktivitet). Når voksne oppgir sin arena for fysisk aktivitet på fritiden idrettslag først på 24 Meld.kommer St. 26 2011 –2012 Den norske idrettsmodellen en femteplass.

80 70 60 50 40 30 20 10 0

Friluftsliv

Egenorganisert

Treningssenter

Livstilsaktiviteter

Organisert idrett

Andre

Figur 3.14 Hvilke av de forskjellige fysiske aktivitetene driver du med i fritiden minst en gang i måneden Hvilke av de forskjellige i sesongen? Befolkningen over 15 år i prosent. fysiske aktivitetene driver du Kilde: Norsk Monitor 2009/2010 med i fritiden minst en gang i måneden i sesongen? stand til å gjennomføre relativt intensiv styrketreSpesielt er det blitt mindre vanlig aldri å være Befolkningen over 15 år i prosent. ning. aktiv. Også for det laveste aktivitetsnivået, sjeldMange eldre har imidlertid hatt en langt mer nere enn hver fjortende dag, er nedgangen marKilde: Monitor Økningen 2009/2010, fra 26tilfellet (2011-2012) Den aktiv Meld.St. hverdag enn hva er i dagens yrkesliv. kert (ned Norsk med 8 prosentpoeng). har i første rekke vært for 2 og 3 – 4 ganger hver uke,

norske idrettsmodellen med henholdsvis 6 og 11 prosentpoeng. Det har ikke skjedd noen økning for andelene på de to høyeste aktivitetsnivåene.

Utviklingen er litt ulik for kvinner og menn (figur 3.13). Kvinnene starter ut med et noe lavere snitt enn mennene, men ender opp litt høyere.

Der kvinner i 1985 var litt mindre aktive en menn er forholdet motsatt i 2009. Kvinner har hatt en sterkere vekst enn menn i treningshyppighet per uke, og en større relativ økning i prosent.

Norsk Monitor viser også at friluftsliv og egenorganisert aktivitet er de klart viktigste arenaene

Som konsekvens har de verken opparbeidet vaner eller opplever behov for fysisk aktivitet på fritiden.

Utfordringen er å finne måter som kan oppfordre til fysisk aktivitet i alle livsfaser og etablere vaner og behov som varer hele livet.

3.4.1

Idrett og fysisk aktivitet for personer med nedsatt funksjonsevne I rapporten Fysisk aktivitet og funksjonshemning (2001) utgitt av Beitostølen Helsesportssenter, vises det til at fysisk aktivitet har spesielt stor relevans for personer med nedsatt funksjonsevne, og

Medlemsmassen i de ulike idrettene i Aust-Agder viser en økning. Per 31.12.2012 var det registrert 180 idrettslag og 40.020 medlemmer ekskl. bedriftsidretten i AustAgder. Per 31.12.2009 var det 177 idrettslag og 36.175 medlemmer. På tre år finner vi en økning på tre idrettslag, men hele 3.845 medlemmer.

Aktiviteten på landsbasis har i perioden 2007– 2012 økt med 8,4 %. Barn og voksne har økt mest, mens ungdom (13-19 år) og unge voksne (20-25 år) har økt minst, og mindre enn befolkningsveksten. Blant barn 6-12 år er det i dag ca 20 % flere gutter enn jenter som er aktive innen idrettslag, det samme som i 2009. Samtidig er et stort antall jenter i denne alderen aktive i private danseakademi og heste-/rideklubber.

Barneidretten (6-12 år) Aktivitetsøkningen fortsetter i denne aldersgruppen, og har økt med 6,4 % de siste 5 årene på landsbasis.

Aust-Agder ligger nest lavest av alle fylkene når vi måler aktivitetstall i forhold til befolkningen. Av nye aktivitetsformer i denne aldersgruppen, kan nevnes freerun, skating, dirtbike og sparkesykkel.

15

16

Det er viktig å redusere frafallet fra barneidretten.

Dette gjelder spesielt de siste par årene i barneidretten, og ved overgangen til ungdomsidretten. Det er viktig at bestemmelsene i barneidretten følges opp av trenere for lag opp til og med 12 år. ”All forskning peker på at barn heller vil spille sammen med vennene sine kontra det å spille på det beste laget. ”Det er morsommere å vinne en kamp sammen med de som virkelig betyr noe for en!” Det å spesialisere/toppe lag i ung alder kan føre til at laget vinner mye, men det kan også føre til barna går lei og slutter. Barn utvikler seg forskjellig og det er ikke mulig å se hvem som blir best som ungdom/voksen når man for eksempel er 10 år.”

Kilde:

Norges

Idrettsforbund

”Utdypning

av

Idrettens

barnerettigheter og bestemmelser om barneidrett”

Ungdomsidretten (13-19 år) Medlemstallene for denne gruppen viser en svak økning 2012 etter en periode med svak nedgang. 11 ulike idretter står for 78 % av aktiviteten, med fotball og håndball som de største med henholdsvis 33,6 og 10,5 %. AustAgder er også i denne aldersgruppen blant de tre fylkene med lavest deltakerprosent i forhold til innbyggertall.

Ungdom ønsker å drive med ”sine” idretter, men uten nødvendigvis å være med i konkurranser, for eksempel spille fotball eller håndball uten å være med i seriespill.

For denne gruppen er aktiviteter som freerun, parkour, skating, og klatring viktige ”idretter” å kunne utfolde seg i.

Tiltak 2: Bidra til å redusere frafallet blant barn og unge i idretten Bidra til å redusere frafallet i idretten i Aust-Agder gjennom å redusere frafallet fra barneidretten. Bidra til å reduseres frafallet gjennom Kompetansesenteret for idrett i Agders (KIA) basistreningsprogram av barn og unge i idretten og oppfølging av trenere og ledere i idretten på Agder. Målet er en økning i antall aktive 15 åringer i idrettslag i år 2017.

En skal fokusere aktivt på å øke innsatsen på de arenaene der ungdommen selv ønsker å være.

Voksenidretten Antall medlemskap for den yngste ”voksengruppen” (20-25 år) aktive i idrettslag har de siste årene

stagnert sammenliknet befolkningsveksten for samme aldersgruppe i samme periode. I aldersgruppen over 26 år har det derimot vært en markert økning. Her er golf (14,3 %), fotball (14 %), ski (10,4 %), friidrett (5,6%) og sykling (3,4%) de idrettene med flest aktive. Av disse er friidrett den idretten med størst økning, hele 30 %.

Tallene er nasjonale. I Aust-Agder er vi ligger vi omtrent på landsgjennomsnittet med 18 % av den voksne befolkningen som medlemmer i organisert idrett.

Bedriftsidrettskretsen i Aust-Agder bidrar til å holde aktiviteten blant voksne på et stabilt godt nivå.

Eldre mennesker – en gruppe som vokser Mange eldre har hatt en langt mer aktiv hverdag enn hva tilfellet er i dagens yrkesliv. Utfordringen er å finne måter som kan oppfordre til fysisk aktivitet i alle livets faser og etablere vaner og behov som varer hele livet.

Undersøkelser viser at deltakelse i fysisk aktivitet, kulturell aktivitet og sosial deltakelse fører til mindre ensomhet, færre som får psykiske lidelser og det er lavere dødelighet for aldergruppen opp til 70 år.

Toppidrett Norge opprettholder sin posisjon som en ledende internasjonal idrettsnasjon. Tvedt-utvalget har våren 2013 fremlagt sin rapport om toppidrettsresultatene og Olympiatoppens arbeid. En av hovedkonklusjonene i rapporten er at toppidrettsarbeidet bør i større grad regionaliseres, noe som passer meget bra for vår region, med Kompetansesenteret for idrett i Agder (KIA) som i løpet av 2014 kan bli et regionalt kompetansesenter i Olympiatoppen (OLT). OLTs definisjon av et regionalt kompetansesenter: ”Et kraftsenter som består av toppidrettsfaglige og andre fagressurser som samlet har unik kompetanse og dermed forutsetning for å bidra til å utvikle toppidretten i Norge.”

De siste årene har Aust-Agder hatt en fin utvikling innen talentutvikling og toppidrett. Amazon FK har opprettholdt sin posisjon i toppserien i damefotball.

De to siste sesongene har vi hatt herrelag i fotballens 2. divisjon, og ikke minst har ØIF Arendal plassert seg blant landets aller beste i håndball herrer. Innen idrettene lengdeløp på skøyter, troppsturn (teamgym), seiling, langrenn, sykling, skiskyting, trial, friidrett,

17

Foto: Stein Bø-Mørland

orientering og kampsport har Aust-Agder meget gode yngre utøvere.

KIA har vært, og kommer i enda større grad til å bli, et svært viktig støtteapparat for utvikling av toppidretten på Agder. Personalressursene til KIA er i 2013 doblet, og de har nå to ansatte. Med en tropp av ressurspersoner lokalt og Olympiatoppen som støtte, kan KIA være en avgjørende medspiller i alle toppidrettsmiljøene på Agder i arbeidet med å nå toppen.

KIA har egne opplegg for utøvere, trenere og støtteapparatet for øvrig. Med sin lokalisering på Universitetet i Agder er man midt i et av de beste kompetansemiljøene i landet.

Idrettslinjene i de videregående skolene i AustAgder er svært viktige arenaer for utvikling av gode utøvere. Opprettelsen av idrettslinje på Sam Eyde VGS var helt nødvendig. Vi har nå enda større mulighet til å rekruttere potensielle toppidrettsutøvere fra idrettslinjene i vårt fylke. Det vil i planperioden bli vurdert å utrede muligheten for et toppidrettstilbud ved Sam Eyde videregående skole og Tvedestrand og Åmli videregående skole i Åmli. I Åmli vil det i planperioden

bli vurdert opprettet en landslinje for sandvolleyball.

Det er viktig at det utvikles en kultur for at de som virkelig vil satse mot toppen i sin idrett, får anledning til det gjennom å fremskaffe kompetanse og systemer som støtter en slik satsing. Dersom man ikke klarer å fremskaffe slik kompetanse verken i skole eller klubbmiljø, må det nøye vurderes om elever skal støttes i å få skoleplass utenfor fylket.

Tiltak 3: Drøfte muligheten for spesialisering innen flere idretter i videregående opplæring i Aust-Agder Sam Eyde videregående skole ligger ”vegg i vegg” med Sør Amfi. Her finner en trenere med meget høy kompetanse innen idrettene turn, håndball og hurtigløp på skøyter, samtidig som det er klubbmiljøer i området som har et idrettsnivå i landstoppen. En har her en unik mulighet til å gi unge talenter i disse idrettene videregående opplæring - samtidig som de får meget god oppfølging og trening av trenere med høy kompetanse innen disse idrettene både i skole og fritidssammenheng.

Fylkeskommunen vil i planperioden vurdere muligheten for spesialisering innen flere idretter på videregående skoler i Aust-Agder hvor spesialisering innen idrett er etablert.

18

Antidopingarbeid Bruk av dopingmidler som prestasjonsfremmende middel er et problem for idretten. Det er et samfunnsproblem og må motarbeides. Kommunene bør legge strategier knyttet til dette i kommunedelplaner for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. Fylkeskommune vil bidra i kampen mot doping gjennom holdningsskapende og forebyggende arbeid.

Egenorganisert aktivitet Mange barn og unge finner seg ikke til rette i den organiserte idretten. Disse må gis anledning til å utøve fysisk aktivitet som passer for dem. Det er derfor viktig med anlegg som gir fleksible muligheter for egenorganisert aktivitet. Det kan være hinderløyper, klatrevegger, skateanlegg, parkour, freerun, balløkker, aktivitetsflater eller lett tilgjengelig natur. Det bør være anlegg eller områder hvor barn og unge får utfordret både balanse, styrke, spenst og utholdenhet. All forskning viser at de som er fysisk aktive gjennom tenårene også vil være fysisk aktive på en eller annen måte i voksenlivet. Aust-Agder har et forholdsvis godt tilbud av nærmiljøanlegg, både i antall og i typer av anlegg – de fleste ved skoler og boligområder.

Utfordringen til kommuner og for fylkeskommunen i planperioden er å bruke kunnskaper om både medlemsutviklingen og trendene innen de ulike idrettene/aktivitetene i planlegging og bygging av nye moderne idrettsanlegg/nærmiljøanlegg. Én times fysisk aktivitet på skolen hver dag Kommunene i Aust-Agder oppfordres til å initiere minst én times fysisk aktivitet per dag i alle klasser grunnskolen. Opplegget må tilrettelegges av personer med kompetanse på området fysisk aktivitet.

Tiltak 4: I Aust-Agder skal vi prioritere følgende anleggstyper: 1. Ved bygging av større idrettsanlegg som større idrettshaller etc. - oppmuntre kommuner til å gå sammen om å bygge interkommunale anlegg.

2. Bidra til at det bygges nye turløyper og –stier for friluftslivet i nærmiljøet for barn, unge, barnefamilier, eldre og bevegelseshemmede.

3. Initiere bygging av moderne nærmiljøanlegg, herunder nye anleggstyper – målet er flere aktive.

5.4 Friluftsliv og egenorganisert fysisk aktivitet Tettstednært friluftsliv og sikring Tettstedsnært friluftsliv er særlig viktig i folkehelsearbeidet. Det er viktig å sikre stier og grønne arealer til friluftsaktiviteter i forbindelse med utbyggig i tettbygde strøk. Det er også en utfordring å bevare strandsonen.

Det er svært viktig å sikre naturperler som tilbys for salg i markedet. Plan- og bygningsloven gir økte muligheter til å ivareta natur- og friluftsarealer blant annet ved innskjerping av dispensasjonsadgangen i strandsona.

Det er i dag 242 statlig sikrede friluftsområder i AustAgder. Hele 231 av disse befinner seg i kystkommunene, flest i Lillesand med 79 sikrede områder. Dette er områder som er sikret med statlig økonomisk medvirkning, eller områder som er sikret gjennom servituttavtaler mellom grunneier og staten.

Verdikartlegging og sikring I enkelte fylker er det med hjelp fra friluftsrådene gjennomført verdikartlegging av friluftsområder i tråd med egen håndbok for dette utarbeidet av Direktoratet for naturforvaltning (DN) – nå Miljødirektoratet.

Miljøverndepartementet (MD) arbeider med revisjon av håndboka som skal være ferdig innen utgangen av 2013. Verdikartlegging er (tid)krevende, men er et nyttig grunnlag for å ta vare på de viktigste friluftsområdene i forhold til ulike utbyggingstiltak. Verdikartlegging kan også danne grunnlag for utvelgelse av områder for sikring.

Tiltak 5: Kartlegging og verdsetting av friluftsområder

Tiltak 7: Gjennomføring av kyststistrekninger

Aust-Agder fylkeskommune vil stimulere kommunene i Aust-Agder til kartlegging og verdsetting av friluftsområder. Målsettingen er at flest mulig kommuner har verdsatt sine viktigste friluftsområder innen 2017.

Aust-Agder fylkeskommune vil delta i et nasjonalt prosjekt fra 2014 for å hjelpe til med å igangsette kommunene i fylket.

En vil i planperioden igangsette merking og skilting av kyststi på eksisterende turstier. Jobbe med grunneieravtaler og tilrettelegging i de områdene hvor det er høyest opplevelsesverdi. Det kan de neste to årene være aktuelt for fylkeskommunen å benytte midler avsatt til friluftsliv til å stimulere til etablering av kyststier.

Tiltak 6: Statlig sikring av friluftsområder i AustAgder Både friluftsråd, kommuner og fylkeskommunen skal i planperioden prioritere arbeidet med å få sikret viktige friluftsområder for allmennheten.

Kyststi Forprosjektet for kyststi i Aust-Agder er ferdigstilt.

Fylkeskommunen har vedtatt å ta initiativ til videre dialog med kommunene for å drøfte hvordan en kan samarbeide om å realisere kyststi. Kommunene bør bruke rapportene inn i planprosesser i kommunene.

Merking av stier Det er behov for flere merkede turstier i de aller fleste kommuner i fylket. Det er mange steder behov for standardheving – og enhetlig merking i henhold til ny merkehåndbok anbefales fulgt ved merking.

Tiltak 8: Flere merkede stier i nærmiljøet En vil i planperioden jobbe for å få en merket flere stier, spesielt i nærhet av boområder og utfartssteder.

En vil tilstrebe en enhetlig merking av stiene i fylket gjennom å bruke kriteriene i Merkehåndboka (ny utgave kommer i årsskiftet 2013-2014). Det er aktuelt å delta i ”Turstiprosjektet” sammen med Gjensidigestiftelsen i planperioden.

Foto: Geir Henning Waagsnes, Friluftsrådet Sør

19

20

Foto: Geir Henning Waagsnes, Friluftsrådet Sør

Universell utforming Alle skal ha mulighet til friluftsliv med fysisk aktivitet og naturopplevelser, alene eller i sosialt fellesskap. For at funksjonshemmede skal kunne benytte terrenget til mosjon eller idrettslige aktiviteter som ski, rullestol, løping og annen fysisk aktivitet, er det viktig at traseen tilpasses slik at det er mulig å ta seg fram på egenhånd så langt det er mulig.

Tiltak 9: Standardheving og bedret tilgjengelighet En vil i planperioden prioritere arbeidet med nærfriluftslivet. Dette innebærer at mange turløyper og turstier nær boområder vil måtte rehabiliteres for å oppnå tilgjengelighet for alle.

Tidlig påvirkning Barna er viktigst – friluftsrådene kommer i kontakt med alle gjennom barnehage, skole og SFO. En ønsker at barn og unge skal bli glad i naturen gjennom å oppdage, utforske og bevege seg i den. Barn og unge er den viktigste målgruppen i folkehelsearbeidet. Utvikling i barneåra med oppøving av ferdigheter og etablering av gode vaner legger grunnlaget for livsstil og helse gjennom hele livet.

Naturlos Naturlos er lærerike, guidede natur- og kulturvandringer.

Begge friluftsrådene har utarbeidet naturlosbrosjyrer.

Friluftsrådet Sør distribuerer til alle husstander i AustAgder, og Midt-Agder Friluftsråd distribuerer til sine medlemskommuner.

Minoriteter Friluftsliv er en så viktig del av den norske kulturen at mennesker med fremmedkulturell bakgrunn må introduseres til friluftsliv, lære om allemannsretten og høstingsmuligheter.

Friluftsliv, folkehelse og frisklivssentraler Frisklivssentralene i kommunene oppfordres til å samarbeide bredt med friluftsråd, idrettslag og friluftslivsorganisasjoner i det forebyggende folkehelsearbeidet.

Aktiv ferie Friluftsrådene, friluftsorganisasjonene, idrettskretsen og idrettslagene tilbyr ulike aktivitetsdager og -leirer i skoleferiene. De fleste tilbudene er om sommeren – men det er også tilbud vinterstid til de barn/unge som trenger det mest. Dette tilbudet bør videreutvikles.

Kunnskap om adferd En har grunn til å anta at de mest benyttede aktivitetene for voksenbefolkningen i Aust-Agder, er rimelig likt de nasjonale tallene for aktivitet. Dette er; fotturer i skog og mark, jogging, sykling (både trening og til/ fra jobb) og skiturer. Friluftsrådet Sør ønsker sikrere data om Austegdenes friluftsvaner - og kartlegge hvor aktiv austegdene egentlig er. Friluftsrådet ønsker fylkeskommunen med på en systematisk friluftsundersøkelse/-registering av bruk (innen ”Friluftslivets år 2015”).

5.5 Kulturarenaer I Aust-Agder er det per 2013 tre regionale kulturarenaer.

Til orientering nevens at Aust-Agder fylkekommune tok i bruk begrepet kulturarena i stedet for kulturbygg i 2004: I ”Sektorplan for idrett, friluftsliv, og fysisk aktivitet – lokale og regionale kulturbygg Aust-Agder 2001-2005” ble det vedtatt fire regionale kulturbygg i Aust-Agder, etter følgende regionvise inndeling:

• • • •

Risørhuset kulturhus Arendal kulturhus Grimstad kulturhus Setesdal regionale kulturhus

Det er foreløpig ikke bygd en regional kulturarena for Setesdal-kommunene. Aust-Agder fylkeskommune vil tidlig i planperioden kontakte disse kommunene for å drøfte eventuelle behov og muligheter for en regional kulturarena for Setesdal.

I de regionale kulturarenaene skal det kunne arrangeres det større konserter, teaterforestillinger og andre kulturarrangementer. Kulturbyggene i Risør og Grimstad har kino, og i Risør er det bibliotek i samme lokaler. På den store scenen i Arendal kulturhus gjennomføres det årlig en rekke større konserter, teaterforestillinger, kulturarrangementer og konferanser.

I planperioden vil en prioritere tilskudd til lokale kulturbygg i områder med et visst befolkningsgrunnlag.

Dette fordi dekningen av forsamlings- og grendehus i mer spredt befolkede steder i fylket er rimelig bra. Det er derimot dårlig kapasitet på øvingslokaler i flere av

fylkets større kommuner. Dette gjelder lokaler til både musikk, teater og andre kulturuttrykk. En vil prioritere tilskudd til lokale kulturarenaer som gir muligheter for kulturell aktivitet – ut over det å være forsamlingshus for møter og utleie til selskap. De lokale kulturarenaene skal være et sted dere utøvere får sjansen til å stå på en scene, men også være et sted hvor innbyggerne har mulighet for å oppleve kulturen som tilbys.

Tiltak 10: Gjennomgang av tilskuddsordningen til kulturarenaer i Aust-Agder • En vil tidlig i planperioden kontakte med Setesdalkommunene for å avklare interessen og muligheten i kommunene for å få en regional kulturarena for Setesdal.

• En vil ha en gjennomgang av størrelsen på maksimalt spillemiddeltilskudd til både lokale- og regionale kulturarenaer.

• En vil ha en gjennomgang av hvilke krav en lokal og regional kulturarena må oppfylle for å kunne omsøkes for spillemidler.

6. Anlegg for idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og kulturformål anleggspolitikken Anleggspolitikken bygger på behov som signaliseres via deltakelse i organisert idrett og egenorganisert fysisk aktivitet i fylket. Andre forhold som vurderes ved planlegging av idrettsanlegg er; trender innen fysisk aktivitet, signaler fra kommuner, idretts- og friluftslivsorganisasjoner. I tillegg vektlegges sentrale og regionale føringer i idretts- og friluftslivspolitikken.

Anleggspolitikken skal vise en satsing på gode anlegg for organisert idrett og tidsriktige anlegg for egenorganisert fysisk aktivitet i nærmiljøet. Anleggene bør bygges i boligområder og ved skoler, samt tilrettelegging av universelt utformede stier/løyper/ områder for utøvelse av friluftsliv nær boligområder.

På den måten blir terskelen for fysisk aktivitet lav – og flere vil ha anledning til å komme seg opp av sofaen og ut i aktivitet.

21

22

Foto: Vidar Aas

I planperioden vil en prioritere kulturarenaer i områder med en viss befolkningstetthet. Flere steder i fylket registrerer et økende behov for øvingslokaler for musikk, teater og kulturskole. Profilen på anleggene skal gjenspeile dette. En vil prioritere kulturarenaer som har flerbruksmuligheter, og gir muligheter for både utøvelse og opplevelse av ulike kulturuttrykk.

6.1 Anlegg for idrett og friluftsliv – status og vurderinger Gjennom spillemiddelordningen bidrar fylkeskommunen til at alle skal få en tilnærmet lik tilgang til idrettsanlegg samme hvor de bor i fylket. Målet med idrettsanleggsutbyggingen er at en hver skal kunne drive med idrett og fysisk aktivitet basert på den enkeltes ønsker, behov og forutsetninger.

Arbeidsgruppa oppfordrer Aust-Agder fylkeskommune til å gå i dialog med kommunene om å gå sammen om bygging av større idrettsanlegg. Interkommunale anlegg har nå mulighet for 30 % ekstra tilskudd over spillemidlene. Forutsetningen er at deltakende kommuner må bidra med et investeringstilskudd på min 5 % av anleggets totale kostnader, og inngå en

skriftlig driftsavtale på min. 20 år. I avtalen forplikter de seg til å bidra økonomisk med 5 % av årlige budsjetterte driftskostnader til driften av anlegget.

Ved bygging av ordinære idrettsanlegg skal anlegg med flerbruksløsninger prioriteres, gjerne plassert i nærheten av skoler med løsninger som også tilfredsstiller krav til organisert idrett og/eller friluftsliv.

Svømmehaller I Aust-Agder er det kun fem svømmebasseng med lengde 25m – og kun et av disse har en bredde på 15,5m. Det er kun et svømmebasseng i Aust-Agder som i bassengstørrelse tilfredsstiller kravet om kortbanekonkurranser i svømming.

En ser for seg at det i planperioden blir rehabilitert et svømmebasseng med lengde 25m.

Idrettshaller I Aust-Agder har vi følgende idrettshaller: 1 storhall - mål: 50 x 50m 24 normalhaller – mål: 44 x 23m 3 volleyballhaller - mål: 24 x 16m Ca 40 gymsaler – mål: 20 x 10m / 22 x 11m Kommunene Bykle, Bygland, Gjerstad har ikke idrettshall av størrelse 44x23m, øvrige 12 kommuner har denne type idrettshall. Bykle har to og Bygland har én hall med målene 24x16m.

Det ble i 2012 bygget ny stor flerbrukshall på Myra i Arendal - ”SØR Amfi.” Hallen har tribunekapasitet på nærmere 3.000 tilskuere. Det er i tillegg turn- og tennishall i samme bygning, og det er planer om å bygge en større klatrehall i samme bygningskomplekset.

En ser for seg bygging av minst en ny idrettshall ”normalhall” på 44x23m ev. 45x25m i planperioden. En kjenner også til at det er planer om å bygge en større klatrehall i Arendal kommune og en friidrettshall i Grimstad kommune i planperioden. Det vil komme inn søknader om å rehabilitere normalhaller - bl.a. av gulv og lysanlegg i planperioden.

Fotballbaner Det finnes mange fotballbaner i fylket. Banene er av varierende kvalitet med ulike dekker.

Banene er som følger (ballbinger og balløkker er nærmiljøanlegg og av den grunn ikke med oversikten): Dekke Mål Antall Kunstgress ca. 100*60m 24 Gress min. 90*45m 34 Grus min. 90*45m 30 Kunstgress 60*40m -> 90*45m 4 Gress 60*40m -> 90*45m 2 Grus 60*40m -> 90*45m 10 Kunstgress 40*25m -> 60*40m 1 Grus 40*25m -> 60*40m 13 Av de 24 kunstgressbanene er det fire som ferdigstilles i 2013. Fremdeles trenger flere av fylkets fullskala gressbaner rehabilitering for å holde en bra standard.

I tillegg er det de senere årene bygget svært mange balløkker og ballbinger (fra 40x20m ned til 21x13m) som nærmiljøanlegg på skoler og i boområder.

Det er registrert 70 ballbinger (inkl. de som bygges i 2013) i Aust-Agder. Dette betyr at det kun er bygget 13 nye ballbinger de siste 4 årene. Kun et fåtall av disse har grusdekke.

En rekke av de mindre balløkkene er bygd på skoleområder, og flere av disse er det flerbruk på, herunder fotball, basketball og håndball m.m. Til sammen er det registrert ca 170 eksisterende anlegg i Aust-Agder i kategorien balløkke.

Det vil i planperioden vil bli foretatt flere ombygginger av fullskala gress- og grusbaner til kunstgressbaner for fotball. Det vil bli bygget nye balløkker på skoler og i boområder, samt rehabilitert dekker på eksisterende balløkker/ballbinger.

Anlegg for friluftsliv Det vil i planperioden være fokus på friluftsanlegg som turstier og turløyper – gjerne i tilknytning til boligområder og tettere befolkede steder. Anleggene skal i størst mulig grad være universelt utformet.

Det vil i planperioden bli bygget flere nye, og rehabilitert eksisterende, turløyper/- stier.

Skianlegg I Aust-Agder er det ca 30 skianlegg med løyper som er 4 km og lenger. Flere av anleggene kan fungere som langrennsarena. Øynaheia og Hillestadheia er sammen med Vegårshei og Gjerstad de viktigste nære skiutfartsstedene for befolkningen i kommunene Gjerstad, Risør, Tvedestrand, Arendal, Froland, Grimstad, Lillesand og Birkenes. Her er det flere løypetraseer av ulik lengde. Alle løyper kjøres opp etter avtaler med kommune eller lag/foreninger.

I indre del av Aust-Agder er det flotte løyper for utfart og turgåing på Himmelsyna og Høgås/Flatebygd i Evje og Hornnes kommune (godt besøkt utfartsområde for dagsturer), Furustøyl i Valle kommune og flere av løypene i Bykle kommune, både i Bykle og på Hovden.

23

24

Aust-Agder har mange skianlegg/-løyper for turgåing og langrenn. En ser for seg at det kan bli behov for en rehabilitering/utbygging av flere av disse anleggene i planperioden.

I Aust-Agder har vi et anlegg hvor det kan arrangeres Norgescuprenn, Molandsbakken K90 på Vegårshei.

Denne bakken får nytt overrenn i 2013 eller 2014, da det eksisterende overrenn var råttent.

I tillegg har Arendal kommune Brattåsen plasthoppbakke for ski. Det er en skihoppbakke med K40 som brukes til trening året rundt, samt til konkurranser for de yngste skihopperne.

Trollbakkene i Evje og Hornnes kommune bygges i 20132014 ut med en skihoppbakke med plastunderrenn K17,5m, samt to nye trenings-/rekrutteringsbakker på hhv. K30 og K45m Skihoppbakken på Vegårshei, Molandsbakken K90, vil bli rehabilitert i planperioden – og det blir ikke bygget flere større skihoppbakker i planperioden.

Skiskytteranlegg Det er 4 skiskytteranlegg i fylket, et på Vegårshei, et i Froland, et på Røyrvikåsen i Bykle kommune og et på Birkeland i Birkenes kommune. Skiskytteranlegget i Birkenes kommune ble i 2005 bygd om til 21 skiver og løypene asfaltert for rulleski til bruk i sommerhalvåret.

Anlegget i Froland, med løypene, ble i 2008-2009 rehabilitert og utvidet.

Det er mulig et eller to av skiskytteranleggene vil rehabiliteres i planperioden. Det blir ikke bygget nye skiskytteranlegg i planperioden.

Alpinanlegg Det er kun 3 alpinanlegg med heis/skitrekk i drift i AustAgder. Det er Hovden skisenter i Bykle kommune (heis og skitrekk), Brokke alpinsenter i Valle kommune (heis og skitrekk) og Vegårshei ski- og aktivitetssenter (ett skitrekk).

En ser ikke for seg etablering av nye alpinanlegg i fylket i planperioden.

Skøytebaner I Aust-Agder er det 3 skøytebaner for hurtigløp, én på Dølemo i Åmli kommune, én på Hovden i Bykle kommune og én kunstfrossen skøytebane i Arendal Idrettspark i Arendal kommune.

Alle anleggene har hurtigløpsbane på 400m. Anlegget i Arendal Idrettspark har også en isflate som kan benyttes til trening for ishockey og bandy. Aust-Agder har ingen ishall.

En ser ikke for seg nye skøyteanlegg for hurtigløp på skøyter i planperioden. Det kan i løpet av planperioden bli lagt til rette for mindre aktivitetsflater som om vinteren kan sprøytes med vann til bruk for skøyter.

Golfbaner I fylket er det én 18 hulls golfbane, med beliggenhet på Nes Verk i Tvedestrand kommune. Det er 2 stk. 9 hulls golfbaner, én bane på Ørnefjell i Bykle kommune og én bane på Hodnebrog i Grimstad kommune.

En anbefaler ikke å bygge nye 9- eller 18-hulls baner for golf i Aust-Agder. Det er ikke medlemsgrunnlag nok i fylket til å drifte nye anlegg økonomisk forsvarlig.

Skytebaner I 2006-2012 ble det bygd nye skyteanlegg på Uvann og Mykland i Froland kommune, på Solemfetane i Gjerstad kommune, på Høystakkmyra i Lillesand, samt nytt pistolskytteranlegg i Fjæreheia. I tillegg er det i løpet av de siste tre-fire årene foretatt rehabiliteringer/ ombygginger på skytebanene i Evje og Hornnes, Tvedestrand, Birkenes, Bygland og Åmli – flere med omlegging til elektroniske skiver.

En ser for seg flere omlegginger til elektroniske skiver på eksisterende anlegg. En ser kun for seg et nytt skyteanlegg i perioden – det er klubber i Arendalsområdet som har signalisert behov for dette. Ut over dette er det god dekning av skytebaner i fylket.

Rideanlegg Det er flere gode og attraktive rideanlegg i fylket.

Anlegget på Birketveit i Grimstad kommune har standard til å gjennomføre nasjonalt mesterskap.

25

Foto: Vidar Aas

Flere anlegg av denne typen blir drevet kommersielt, og kan således ikke omsøkes for spillemidler.

En ser ikke for seg etablering av nye rideanlegg i planperioden uten særskilt vurdering.

Interkommunale idrettsanlegg Begge idrettskretsene i Agder-fylkene utarbeidet i 2009 en felles plan for større idrettsanlegg i Agder-fylkene.

Planen blir påbegynt revidert i 2013. Planen omhandler større anlegg som det kun bygges ett av i Agderfylkene. Det er signalisert behov om en friidrettshall i Agder. Sørild friidrett er initiativtaker, og har påbegynt en prosess for å få bygget en slik hall i Grimstad kommune. Høsten 2013 har Sørild friidrett sendt søknader om investeringsbidrag til flere kommuner og begge fylkeskommuner.

Av større anlegg er det i planperioden (2009-2013) i Vest-Agder bygget en 50m svømmehall, en hall for ishockey og en hall for curling. I Aust-Agder er det bygget en svømmehall 25*15,5m med stupeanlegg 1m og 3m svikt samt 5m fast.

Vest-Agder fylkeskommune har i sitt høringsutkast til ”Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 2014-2020” (med høringsfrist 15. september 2013) med liknende ordlyd til den under: Ved bygging av større interkommunal/regionale idrettsanlegg i Vest-Agder eller Telemark, i rimelig nærhet til Aust-Agders fylkesgrense, vil fylkeskommunen vurdere eventuelle investeringstilskudd til anlegget selv om det ligger i nabofylket. En forutsetning er at VestAgder fylkeskommune og Telemark fylkeskommune har tilsvarende bestemmelse.

Aust-Agder fylkeskommune oppfordrer kommunene til å gå sammen dersom det skal bygges større kostnadskrevende idrettsanlegg.

Da er det mulig å oppnå inntil 30 % mer i spillemidler til anlegget. Kravet er at minst en ”nabokommune,” i tillegg til vertskommunen, bidrar med minimum 5 % av investeringskostnaden, og binder seg til 5 % av årlige driftskostnader i 20 år.

26

Anlegg for egenorganisert fysisk aktivitet I Aust-Agder er det nærmiljøanleggene:

i

2013

flest

av

disse

Ballbinger 57 Balløkker 175 Sandvolleyballbaner 65 Skileikanlegg 43 Hinder-/aktivitetsløyper 45 En registrerer at spesielt nærmiljøanlegg på skoler blir forholdsvis mye brukt. Disse anleggene får mye slitasje. Nærmiljøanlegg bygget i årene 2002-2005 vil i planperioden få behov for rehabilitering av idrettsdekket.

Etablering av anlegg og bruk av disse er for barn og ungdom svært avhengig av trender. Det er viktig at det foretas grundige vurderinger av aktuelle anleggstyper som kan bidra til økt aktivitet. Anleggene må være av god kvalitet.

En ser at trender kan medføre dreining av aktivitetene, og det bør legges til rette for nye anlegg som bidrar til økt engasjement av barn og ungdom. En forventer

at søknadsmassen til nærmiljøanlegg holder seg på dagens nivå gjennom planperioden, men ser for oss en dreining til flere ”moderne” nærmiljøanlegg som parkour, freerun, skate og klatring.

Anlegg for kulturformål Som del av forvaltningsreformen (jf. St.meld. nr 12 (2006-2007)) ”Regional fortrinn – regional framtid,” fikk fylkeskommunene fra 2010 få et utvidet ansvar for forvaltning av spillemidler til kulturbygg.

Departementet gav likevel tilsagn over tre år til større byggeprosjekter innen 1. januar 2010 fra ordningen: ”Regionale møteplasser og formidlingsarenaer for kultur.” Dette betydde at fylkeskommunene først i 2013 fikk hele sin ramme ”spillemidler til kulturbygg.”

Ordningen tilskudd til lokale og regionale kulturarenaer (benevnelsen i Aust-Agder) er i planperioden ikke blitt mer omsøkt enn at det har vært liten ventetid på spillemidler, maksimalt et år. I 2013 ble det sendt inn flere søknader på ordningen. Rammen økte fra 1,6 mill. kroner til 3,3 mill. kroner i 2012, så til 4,2 mill. kroner i 2013. Dette vil uansett medføre at minst halvparten av prosjektene vente i et år, noen to år, på å få tilsagn om spillemidler.

Foto: Stein Bø-Mørland

7. Fylkesidrettsanlegg Kriteriet for status som fylkesidrettsanlegg er: ”Hele anlegget med publikumsfasiliteter og infrastruktur skal være av en slik kvalitet at det kan avholdes nasjonale mesterskap i aktuelle idrett på anlegget.”

I Aust-Agder er det 10 idrettsanlegg med status ”Fylkesidrettsanlegg:”

• Arendal og Grimstad rideklubb Grimstad kommune - Riding

• Brattåsen plasthoppbakke

Arendal kommune – Skihopp plast

• Vegårshei ski- og aktivitetssenter • • • • • • •

Vegårshei kommune – Langrenn 5km/10km - Skihopp K90 Finnøya Seilsenter Risør kommune – Seiling Setesdal luft- og motorsportssenter Valle kommune – Snøscootercross Evjemoen skytebane Evje og Hornnes kommune – Baneskyting Arendal Idrettspark – Arendal og omegn skøytebane Arendal kommune – Hurtigløp skøyter Uvann skyteanlegg Froland kommune - Skyteanlegg for viltmål, leirdue, løpende elg og områder for jaktfeltskyting Arendal og omegn golfklubb Tvedestrand kommune - Golf Hovden skisenter Bykle kommune – Alpin

Dersom anlegget ikke vedlikeholdes, og hele eller deler av anlegget forringes i kvalitet, mister anlegget status som fylkesidrettanlegg. Fylkesidrettsanlegg som ikke drives kommersielt kan søke fylkeskommunen om tilskudd til ekstraordinære drift eller mindre anleggsutbygginger.

Tiltak 11: Avklare og vurdere kriteriene for tilskudd og selve ordningen med tilskudd til ”fylkesidrettsanlegg” 1. Kriteriene for definisjonen på ”fylkesidrettsanlegg” ev. ”regionanlegg” og hvilke kvaliteter slike anlegg skal ha vil bli gjennomgått tidlig i planperioden. En vil i den sammenheng vurdere statusen på aktuelle anlegg i Aust-Agder mot liknende anlegg i fylkene Buskerud, Vestfold, Telemark og Vest-Agder.

2. En vil foreta en helhetlig gjennomgang av den fylkeskommunale tilskuddsordningen til fylkesidrettsanlegg tidlig i planperioden. Det vil bli vurdert om ordningen skal videreføres. Dersom videreføring vil en vurdere hvilke idretter og anlegg som eventuelt skal være med.

27

28

Foto: Stein Bø-Mørland

8. Spillemidler og prioriterte og ikke-prioriterte idrettsanlegg i planperioden Fra og med 2014 vil fylkeskommunene få ett budsjett for spillemidler fra Kulturdepartementet.

Spillemiddelordningen ”Nærmiljøanlegg forenklet ordning” er i 2014 faset ut. Spillemidler til ”Ordinære idrettsanlegg” og ”Nærmiljøanlegg” gis fra og med 2014 til fylkeskommunene som én ramme.

Fylkeskommunene skal selv fordelene rammen mellom de to tilskuddsordningene. Aust-Agder fylkeskommune vil prioritere tilskudd til nærmiljøanlegg, som er i tråd med den siste ”Idrettsmeldingen.” Minst 50 % av alle godkjent søknader til nærmiljøanlegg skal få tilsagn om spillemidler første søknadsår.

Følgende anlegg vil vi prioritere og nedprioritere i planperioden:

Idrettsanlegg med høy bruksfrekvens og anlegg for friluftsliv skal prioriteres i planperioden:

• Flerbrukshaller m. aktivitetsflate 44x23m ev.

• • • •

45x25m rehabilitering og nybygg.

25m svømmehaller.

Rehabilitering av svømmehaller med lengde 25m.

Turløyper/-stier/-veier av god kvalitet nær befolkningssentra.

Nærmiljøanlegg som bidrar til mest fysisk aktivitet – samt nye typer nærmiljøanlegg!

Anleggstyper som ikke prioriteres for spillemidler i planperioden:

• • • • •

Nye gressbaner for fotball.

Nye friidrettsbaner med grusdekke.

Nye større hoppbakker – over K70 Nye 9 og 18 hulls golfbaner.

Nye svømmeanlegg med lengde under 25m.

Vedlegg 1 a: Samlet oversikt over TILTAK Tiltak 1 Stimulere til økt fysisk aktivitet i befolkningen Gjennom arbeidet med å initiere anleggsbygging og samarbeidet med idretten og friluftslivet – samt en kampanje for å øke det fysiske aktivitetsnivået i befolkningen i 2014 vil en stimulere til økt fysisk aktivitet i alle aldersgrupper.

Tiltak 2 Bidra til å redusere frafallet blant barn og unge i idretten Bidra til å redusere frafallet i idretten i Aust-Agder gjennom å redusere frafallet fra barne-idretten. Bidra til å reduseres frafallet gjennom Kompetansesenteret for idrett i Agders (KIA) basistreningsprogram av barn og unge i idretten og oppfølging av trenere og ledere i idretten på Agder. Målet er en økning i antall aktive 15 åringer i idrettslag i år 2017.

En skal fokusere aktivt på å øke innsatsen på de arenaene der ungdommen selv ønsker å være.

Tiltak 3 Drøfte muligheten for spesialisering innen flere idretter i videregående opplæring i Aust-Agder Sam Eyde videregående skole ligger ”vegg i vegg” med Sør Amfi. Her finner en trenere med meget høy kompetanse innen idrettene turn, håndball og hurtigløp på skøyter, samtidig som det er klubbmiljøer i området som har et idrettsnivå i landstoppen. En har her en unik mulighet til å gi unge talenter i disse idrettene videregående opplæring - samtidig som de får meget god oppfølging og trening av trenere med høy kompetanse innen disse idrettene både i skole og fritidssammenheng. Fylkeskommunen vil i planperioden vurdere muligheten for spesialisering innen flere idretter på videregående skoler i Aust-Agder hvor spesialisering innen idrett er etablert.

Tiltak 4 I Aust-Agder skal vi prioritere følgende anleggstyper: • Ved bygging av større idrettsanlegg som større idrettshaller etc. - oppmuntre kommuner til å gå sammen om å bygge interkommunale anlegg.

• Bidra til at det bygges nye turløyper og –stier for friluftslivet i nærmiljøet for barn, unge, barnefamilier, eldre og bevegelseshemmede.

• Initiere bygging av moderne nærmiljøanlegg og nye anleggstyper – målet er flere aktive.

Tiltak 5 Kartlegging og verdsetting av friluftsområder Aust-Agder fylkeskommune vil stimulere kommunene i Aust-Agder til kartlegging og verdsetting av friluftsområder. Målsettingen er at flest mulig kommuner har verdsatt sine viktigste friluftsområder innen 2017.

Aust-Agder fylkeskommune vil delta i et nasjonalt prosjekt fra 2014 for å hjelpe til med å igangsette kommunene i fylket.

Tiltak 6 Statlig sikring av friluftsområder i Aust-Agder Både friluftsråd, kommuner og fylkeskommunen skal i planperioden prioritere arbeidet med å få sikret viktige friluftsområder for allmennheten.

Tiltak 7 Gjennomføring av kyststistrekninger En vil i planperioden igangsette merking og skilting av kyststi på eksisterende turstier. Jobbe med grunneieravtaler og tilrettelegging i de områdene hvor det er høyest opplevelsesverdi. Det kan de neste to årene være aktuelt for fylkeskommunen å benytte midler avsatt til friluftsliv til å stimulere til etablering av kyststier.

Tiltak 8 Flere merkede stier i nærmiljøet En vil i planperioden jobbe for å få en merket flere stier, spesielt i nærhet av boområder og utfartssteder.

En vil tilstrebe en enhetlig merking av stiene i fylket gjennom å bruke kriteriene i Merkehåndboka (ny utgave kommer i årsskiftet 2013-2014). Det er aktuelt å delta i ”Turstiprosjektet” sammen med Gjensidigestiftelsen i planperioden.

Tiltak 9 Standardheving og bedret tilgjengelighet En vil i planperioden prioritere arbeidet med nærfriluftslivet. Dette innebærer at mange turløyper og -stier nær boområder vil måtte rehabiliteres for å få den standard som nødvendig for å gi tilgjengelige for alle.

29

30

Tiltak 10 Gjennomgang av tilskuddsordningen til kulturarenaer i Aust-Agder • En vil tidlig i planperioden kontakte med Setesdalkommunene for å avklare interessen og muligheten i kommunene for å få en regional kulturarena for Setesdal.

• En vil ha en gjennomgang av størrelsen på maksimalt spillemiddeltilskudd til både lokale- og regionale kulturarenaer • En vil ha en gjennomgang av hvilke krav som må være oppfylt for å være en lokal kulturarena som kan omsøkes for tilskudd fra spillemidlene.

Tiltak 11 Avklare kriterier for ”fylkesidrettsanlegg” – avklare kriterier for eventuelt tilskudd til fylkesidrettsanleggene • Kriteriene for definisjonen på ”fylkesidrettsanlegg” ev. ”regionanlegg” og hvilke kvaliteter slike anlegg skal ha vil bli gjennomgått tidlig i planperioden. En vil i den sammenheng vurdere statusen på aktuelle anlegg i Aust-Agder mot liknende anlegg i fylkene Buskerud, Vestfold, Telemark og Vest-Agder.

• En vil foreta en helhetlig gjennomgang av den fylkeskommunale tilskuddsordningen til fylkesidrettsanlegg tidlig i planperioden. Det vil bli vurdert om ordningen skal videreføres. Dersom videreføring vil en vurdere hvilke idretter og anlegg som skal være med.

Foto: Stein Bø-Mørland

Foto: Stein Bø-Mørland

Vedlegg 1b: Handlingsprogram friluftsliv 2014 Fylkeskommunen benytter 800 000 kroner, avsatt i budsjettet, til å følge opp handlings-programmet.

Handlingsprogrammet er rettet inn mot tiltakene 4-9 – jf. Vedlegg 1a.

Tiltak 4: Prioritering av anleggstyper Turløyper og stier – Ved behandling av søknad om tilskudd fra tilskuddsordningene fra Miljødirektoratet, spillemidler og egne tilskuddsmidler, skal turløyper og stier i nærmiljøet prioriteres – Ansvarlig: Fylkeskommunen I arbeid med kommuneplanenes arealdel, kommunedelplaner og reguleringsplaner skal grønnstruktur i byer, tettsteder og boligområder legges inn – Ansvarlig: Kommunene

Tiltak 5: Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Fylkeskommunen deltar aktivt inn i det nasjonale prosjektet som settes i gang av Miljødirektoratet i 2014 Fylkeskommunen setter av egne midler, som sammen med de statlige midlene skal stimulere til igangsetting i noen utvalgte kommuner.

Fylkeskommunen bistår kommunene i arbeidet ved hjelp av nytt analyseverktøy (GIS) og annen faglig kompetanse

Tiltak 6: Statlig sikring av friluftslivsområder Fylkeskommunen skal gå i dialog med kommunene og friluftsrådene for å informere og vurdere aktuelle områder for sikring.

Tiltak 7: Gjennomføring av kyststistrekninger Kystkommunene forankrer kartleggingsarbeidet som er gjennomført politisk i kommunene.

Fylkeskommunen og kystkommunene igangsetter felles prosjekt for å se på en helhetlig gjennomføring av kyststistrekninger (felles skilttyper, grunneieravtaler, tilrettelegging med mer).

Fylkeskommunen setter av midler til arbeidet med kyststi.

Tiltak 8: Flere merkede stier i nærmiljøet Fylkeskommunen går inn i samarbeidsprosjektet ”Turskiltprosjektet” med Gjensidigestiftelsen, og setter av midler til dette.

Tiltak 9: Standardheving og bedret tilgjengelighet Økt tilgjengelighet skal vurderes i alle tiltak som gjennomføres for å tilrettelegge for friluftsliv.

Ved prioritering av tiltak, vil tiltak som øker tilgjengelighet for alle prioriteres.

Foto: Stein Bø-Mørland

31

32

Vedlegg 1c: Handlingsprogram spillemidler til idrettsanlegg (2014-2017)

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29

Handlingsprogram idrettsanlegg 2014-2017 Anleggsenhet / Prosjekt Frolandshallen svømmehall 25*15,5m Frolandshallen, flerbrukshall rehab.

Høgvoll kunstgressbane Evje kunstgressbane Holvika GTIF-turnhall Vegårshei kunstgressbane Landvik kunstgressbane Arendal Idrettspark - Idrettshall stor Arendal Idrettspark - turnhall Arendal Idrettspark - tennishall Arendal Idr.park - tennisbaner ute Frolandshallen - styrketreningsrom Holvika GTIF-turn - aktivitetsflate I Holvika GTIF turn - aktivitetsflate II Holvika GTIF -turn - klubbhus Fevik Ridesenter - Ponnystall Landvik kunstgress - undervarme Arendal Idr.park – klubbrom 207 skate Arendal Idr.park – klubbr. 213 Turn Arendal idr.park - lagerbygg Frolandshallen - klubbhus Frolandshallen - hev-/senkbar bunn Frolandshallen styrketreningsrom Vegårshei klubbhus/varmestue Otrahallen - rehabilitering Trollbakkene skihoppbakke Valle kunstgressbane Valle idrettshall - møykjerommet Valle friidrettsbane SUM:

(anlegg som mottar fra kr 700’ i spm.)

Komm.

Pri. / år Froland 1/14 (3. år**) Froland 2/14 (2. år*) Åmli 3/14 (2. år*) Evje & H 4/14 (2- år*) Grimstad 5/14-1/15 (2. år*) Veg.hei 6/14 (2. år*) Grimstad 7/14-2/15 Arendal 8/14-3/15-1/16 Arendal 4/15-2/16 Arendal 5/15 Arendal 6/15 Froland 7/15 Grimstad 8/15 Grimstad 9/15 Grimstad 10/15 Grimstad 11/15 Grimstad 12/15 Arendal 3/16 Arendal 4/16 Arendal 5/16 Froland 6/16 Froland 7/16 Froland Veg.hei Evje & H Evje & H Valle Valle Valle

2014 4 300 3 000 1 281 1 395 1 800 1 255 1 000 3 500

17 531

2015

2016

2017

2 000 1 309 3 500 2 500 2 200 1 000 700 700 700 700 717 700

16 726

3 500 2 500

781 1 000 906 1 000 700 700 755 709 706 2 500 1 000 700 17 457

0

* 2. år => første del av tilskudd gitt i 2013 ** 3. år => andre del av tilskudd gitt i 2013

Tall i hele kr 1.000

Vedlegg 1d: Handlingsprogram spillemidler til kulturarenaer (2014-2017)

1 2 3 4 5 6 7

Handlingsprogram lokale og regionale kulturarenaer 2014-2017 Anleggsenhet / Prosjekt Komm.

Pri. / år Fjæreheia teaterscene - orkestergrav Grimstad 1/14 Grimstad reg. kulturhus Grimstad 2/14-1/15 Trydal Grendehus - rehabilitering Bykle 3/14 Mjåvatn Grendehus - rehabilitering Froland 4/14 Fjordheim forsamlingshus - Søndeled Risør 5/14-2/15 Søndeled skole, Amfi - kulturarena Risør 3/15 Hove Amfi - scene Arendal 4/15 * tall i kr 1.000

* 2. år => første del av tilskudd ble gitt i 2013

Tall i hele kr 1.000

2014 1 000 2 000 191 372 500

4 063

2015

2016

2017

0

0

1 000

500 1 000 1 000 3 500

Vedlegg 2: Evaluering av Sektorplan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet og folkehelse – lokale og regionale kulturbygg Aust-Agder 2010-2013 Sektorplanen ble vedtatt av fylkestinget 8. desember 2009. Planene har vært styringsverkstøy for administrasjonens fordeling av spillemidler i planperioden.

Satsingsområdene var:

• Bygge flere anlegg med høy bruksfrekvens, som turløyper, flerbrukshaller og kunstgressbaner.

• Stimulere til etablering og vedlikehold av • • • • •

•

funksjonsriktige nærmiljøanlegg som aktiviserer barn og unge Jobbe aktivt for å få med alle 15 kommunene i ”Partnerskap for folkehelse i Agder” Unge lovende idrettsutøvere skal få anledning til å utvikle seg på Sørlandet Bygge nytt regionalt kulturhus for Setesdal i Valle kommune, dersom dette vedtas kommunalt Prioritering av lokale kulturbygg på steder med sterk befolkningsutvikling Ingen tilskudd til følgende nyanlegg; skihoppanlegg, friidrettsanlegg med grusdekke, fotballbaner med naturgress, svømmehaller 12,5m og 9- og 18-hulls golfbaner Videreutvikling av den fylkeskommunale tilskuddsordningen ”Tilrettelegging for friluftsliv,” ”Skjøtsel av regionale friluftsområder” og ”Friluftstiltak som når de brede lag av befolkningen”

Satsingsområdene prioritert i forrige plan er i stor grad blitt fulgt. Plan og handlingsprogram er fulgt ved tildelinger til større idrettsanlegg i planperioden. Som styringsverktøy for fylkeskommunens administrasjon har planen fungert godt.

Kommunene sender innen 15. januar hvert år inn deres politisk vedtatte handlingsprogram for spillemiddelsøknader til fylkeskommunene. Dette som et oversendelsesbrev til spillemiddel-søknadene.

Fylkeskommunen utarbeider årlig et handlingsprogram for prioritering og tildeling av spillemidler til anlegg med tilskudd fra 700.000 kroner og mer. Fylkesutvalget rullerer årlig handlingsprogrammet. Aust-Agder Idrettskrets får hvert år anledning til å uttale seg til utkast til spillemiddelfordelingen i fylket.

Innen friluftslivet er flere av de skisserte satsingene fulgt.

Aust-Agder fylkeskommune har økt bevilgningene til friluftsformål i løpet av planperioden, friluftsanlegg prioriteres for spillemidler og arbeidet med en kyststi i fylket er påbegynt. For fysisk aktivitet i en folkehelsesammenheng har en prioritert nærmiljøanlegg på skoler og i boområder – samt lett tilgjengelige og sentralt plasserte turløyper og turstier.

Realiserte anlegg og bygg i planperioden 2010-2013 Ordinære anlegg og rehabilitering av anlegg Antall søknader til ordinære anlegg og rehabilitering av eksisterende idrettsanlegg var i gjennomsnitt 84,5 søknader per år i årene fra og med 2010 til og med 2013.

Totalt ble det gitt tilskudd for 81,593 mill. kroner til 122 idrettsanlegg. I disse tallene er det ikke med tildelte ”inndratte spillemidler” og tildelte ”opptjente renter av spillemidler.”

I planperioden 2006-2009 var gjennomsnittlige antallet spillemiddelsøknader 79 per år. Det var høyere i planperioden 2010-2013, selv om antallet søknader i 2012 og 2013 på henholdsvis 80 og 74, var en betydelig nedgang fra årene 2010 og 2011. Mye av dette skyldes alle søknadene til anleggskompleksene Frolandia i Froland og Sør Amfi i Arendal var nye i hhv. 2010 og 2011.

Av større anlegg (kr 700.000 og mer i tilskudd) som er omsøkt for spillemidler, og mottatt hele/deler av tilskuddet i planperioden nevnes:

• Frolandshallen, ny flerbrukshall 44x23m, Froland • Frolandshallen, ny svømmehall 25x15,5m, Froland • Frolandshallen eksisterende flerbrukshall 44x*23m, rehab., Froland

• Frolandshallen turnhall, Froland • Sunde skole svømmehall, rehab., 12,5m, Gjerstad

33

34

• Levermyr Stadion, friidrettsbane, Grimstad • Levermyr Stadion, kunstgressbane trening, Grimstad

• Levermyr Stadion, gressbane rehab., Grimstad • Nedeneshallen flerbrukshall 44x23m, rehab. og • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • •

utvidelse, Arendal Hisøyhallen flerbrukshall 44x23m, rehab., Arendal Tromøyhallen flerbrukshall 44x23m, rehab., Arendal Rygene kunstgressbane, Arendal Kringla kunstgressbane 7ér fotball, Froland Fevik kunstgressbane, Grimstad Holvika kunstgressbane, rehab., Grimstad Hæstadsletta kunstgressbane, rehab., Lillesand Bykle skole, kunstgressbane og delanlegg friidrett, Bykle Bjønnes Stadion kunstgressbane, Arendal Arendal Idrettspark, kunstgressbane med undervarme, rehab., Arendal Øynaheia og Toplandsheia helårsløyper, Birkenes Vegårshei lysløype, Vegårshei Otrosåsen turløype – tilknytningsløype, Bykle Oljemyra og Høgåsmyrane helårsløyper, Evje og Hornnes Kjenna turløype, rehab., Arendal Prestegårdsskogen frilufts- og aktivitetsområde, Valle Solemfetane skytebaner, Gjerstad Uvann skytebaner 100 og 200m, Froland Ørnefjell golfbane, Bykle Fevik Ridesenter, ny ponnystall og lager, Grimstad Holvika turnhall, Grimstad

Nærmiljøanlegg Av overført ramme ordinære spillemidler fra Kulturdepartementet ble det i perioden 2010-2013 realisert 51 nye nærmiljøanlegg (ca 13 anlegg per år) med et samlet spillemiddeltilskudd på 8,536 mill. kroner. I forrige planperiode (2006-2009) var tilsvarende 72 nye anlegg med (18 anlegg per år) med et samlet tilskudd på 10,666 mill. kroner.

Aust-Agder hadde i gjennomsnitt 30,75 søknader hvert år til Nærmiljøanlegg i perioden 2010-2013, som er 3,25 anlegg færre hvert år sammenliknet med perioden 2006-2009.

I perioden 2010-2012 ble det bygd 32 anlegg med tilskudd fra ”Nærmiljøanlegg forenklet ordning” med et samlet spillemiddeltilskudd på 1,094 mill. kroner. NB! Her er ikke 2013 medregnet. Ordningen har ikke søknadsfrist, og søkere tildeles midler til årets ramme er brukt opp. I de første tre årene av planperioden tilsvarte dette 10,7 anlegg per år. I forrige planperiode var tilsvarende 40 nye anlegg med et samlet tilskudd på 1,173 mill. kroner, som tilsvarer 10 anlegg per år.

I tillegg fordeler fylkeskommunen hvert år både ”inndratte spillemidler” og ”opptjente renter av spillemidler.” Disse midlene er ikke medregnet i ovennevnte.

Av omsøkte nærmiljøanlegg registrerer vi en nedgang i antall nye ballbinger – kun en søknad i 2012 og tre i 2013. Nedgangen begynte allerede i 2008. Søknadene i forrige planperiode har stort sett vært til balløkker, sandvolleyballbaner, kortere turløyper/-stier, hinderog aktivitetsløyper, basketballbaner, streetbike- og BMX-baner.

At det er færre spillemiddelsøknader til nærmiljøanlegg i 2012 og 2013 sammenliknet med ”toppårene” 20032007 kan skyldes at Aust-Agder var tidlig ute med å bygge nærmiljøanlegg, spesielt på skoler.

En registrerer at de fleste kommuner har rimelig god dekning av en del ”etablerte” nærmiljøanleggstyper som for eksempel ballbinger og balløkker etc. Uansett er det store årlige svingninger i søknadsmassen.

Friluftslivsanlegg Det var per 2012 sikret om lag 242 friuftsområder gjennom erverv eller evigvarende avtaler. Hele 231 av disse områdene finnes i kystkommunene, og omfatter både skjærgårdsparken og strandområder på fastlandet. . I de tre planperioden ble det tildelt spillemidler til 16 turløyper/-stier, (hvorav 7 med lys) samt 1 rideløype. Det er dessuten gitt tilskudd til en rekke turkart, orienteringskart, og nærmiljøkart.

Arbeidet med en sammenhengende kyststi Arbeidet ble påbegynt i planperioden, men er ikke sluttført.

Tilskudd til fylkesidrettsanlegg Antallet søknader om tilskudd til fylkesidrettsanlegg varierte i planperioden fra 2 til 6 søknader per år.

Rammen er fremdeles kr 150.000, hvorav kr 50.000 var fast driftstilskudd til Arendal Idrettspark – kunstisbane hurtigløp på skøyter.

Tilskudd til friluftsformål og friluftsråd I 2013 økte fylkeskommunal ramme til frilufsformål til drøye 1 mill. kroner. Fylkeskommunen disponerte også 2,7 mill. kroner fra Miljøverndepartemenetet til tilrettelegging i statlig sikrede friluftsområder. Det fylkeskommunale tilskuddet til friluftsrådene har siden 2009 vært kr 4,00 per innbygger for de kommuner som er med i friluftsråd. Friluftsrådene har 12 medlemskommuner i Aust-Agder. Samlet fylkeskommunalt tilskudd til friluftsråd i 2013 var kr 432.000.

Kulturarenaer Nye lokale kulturarenaer og rehabilitering av en regional kulturarena (4,26 mill. kroner i 2013) er innvilget midler fortløpende etter søknad.Søknadsmassen øker, og det er ventetid på ett til to år på søknader mottatt første gang i 2013. I mai 2011 fikk fylkeskommunen skriftlig melding om at Valle kommune ikke ble å bygge regional kulturarena for Setesdal Innvilgede prosjekter i planperioden har vært som følger: • Risørhuset regionalt kulturhus, Risør • Tobias Jorde kulturarena, Birkenes • Valstrand skole kulturarena, Birkenes • Bøylestad Grendehus, Froland • Sunde skole/Abel ungdomsskole kulturhus, Gjerstad • Fjøset kulturhus, Froland • Fagskolen kulturbygg, Grimstad • Grasham museum og lokalhistorisk senter, Birkenes • Frolandshallen kulturarena Mjølhus, Froland • Kulturstua øvingslokale, Arendal

Foto: Geir Henning Waagsnes, Friluftsrådet Sør

35

36

Vedlegg 3a: Spillemiddelsøknader under de ulike ordningene 2010-2013:

Ordinære anl. (+ rehab.)

Nærmiljøanl.

Nærmiljøanl. forenklet Sum idrettsanlegg: Lokale kulturbygg Regionale kulturbygg Sum kulturbygg: Sum totalt:

2010 Antall søkn.

Beløp 87 82 182 27 4 462 8 243 122 86 887 4 2 892 1 2 000 5 4 8928 127 91 779

2011 Antall søkn.

Beløp 97 99 140 43 6 597 13 453 153 106 190 8 5 681 1 4 000 9 9 681 162 115 871

2012 Antall søkn.

Beløp 80 93 849 22 3 699 11 398 113 97 946 6 5 441 2 3 000 8 8 441 121 106 387

2013 Antall søkn.

Beløp 74 83 957 31 5 384 11 247 116 89 341 8 5 714 0 0 8 5 714 124 95 055

SUM Antall søkn.

338 123 42 503 26 4 30 533

Beløp 359 128 20 142 1 341 380 610 19 728 9 000 28 728 409 338

* Tall i hele 1.000 kroner ** I tabellen er ”Antall søknader” de søknader som er med i oversendt grunnlag til KUD for beregning av ramme *** NB! Søknader om kulturbyggmidler danner ikke grunnlag for tildeling fra KKD **** Det søkes ikke om midler til KUD under “Nærmiljøanlegg forenklet ordning. Ordningen hadde i 2010 en samlet

ramme på 10 mill. kroner per. Rammen ble redusert til 8 mill. kroner (2011-2012) - så til 6 mill. kroner ( 2012-2013).

Fordeles etter bosatte 6-19 åringer per fylket – antallet mottatte søknader de enkelte år er lagt inn i tabell

Vedlegg 3b: Tildelte ordinære spillemidler under de ulike ordningene 2010-2013:

Ordinære anl. (+ rehab.)

Nærmiljøanl.

Nærmiljøanl. forenklet Sum idrettsanlegg: Lokale kulturbygg Regionale kulturbygg Sum kulturbygg: Sum totalt:

2010 Antall søkn.

Beløp 32 18 891 12 2 122 8 233 52 21 246 2 654 1 1 000 3 1 654 55 22 900

2011 Antall søkn.

35 17 9 61 3 1 4 65

Beløp 21 452 2 687 338 24 477 652 1 000 1 652 26 129

2012 Antall søkn.

Beløp 30 20 309 8 1 538 5 160 43 22 007 4 2 315

1 1 000 5 3 315 48 19 076

2013 Antall søkn.

25 14 7 35 5 0 5 44

* Tall i hele 1.000 kroner ** I tabellen betyr ”Antall søknader” antall omsøkte anleggsenheter som tildeles hele/deler av spillemiddeltilskuddet *** Fordeling av ”Renter av spillemidlene” og Inndratte spillemidler” er IKKE medregnet

Beløp 20 941 2 189 247 23 377 4 260 0 4 260 27 637

SUM Antall søkn.

Beløp 122 81 593 51 8 536 29 978 202 91 107 14 7 881 3 3 000 17 10 881 223 101 988

Vedlegg 4: Måloppnåelse på 16 definerte tiltak for planperioden 2010-2013 Tiltakene - oppsummering: 1. Stimulere til at flere kommuner i Aust-Agder blir med i satsingen ”FYSAK - Bedre helse Aust-Agder” – mål seks nye kommuner innen 2013 – slik at antallet kommuner er 10.

Målsettingen ble nådd, alle 15 kommunene er nå med i folkehelsesatsingen (FYSAK ble faset ut og slått sammen med folkehelsesatsingen), de to siste kommunene kom med i 2011.

2. Det skal jobbes aktivt for at alle 15 kommuner i Aust-Agder er med i ”Partnerskap for folkehelse i Agder” i løpet av 2013.

Målsettingen ble nådd, alle 15 kommunene er med i folkehelsesatsingen, de to siste kommunene kom med i 2011. Partnerskap for folkehelse i Agder ble nedlagt i februar 2010. I 2012 inngikk fylkeskommunen skriftlige samarbeidsavtaler med alle 15 kommuner - underskrevet av hhv. rådmenn og fylkeskrådmann. Aust-Agder fylkeskommunen og Fylkesmannen i Aust-Agder inngikk også en samarbeidsavtale om folkehelse i 2012.

3. Det arbeides for at skolene i Aust-Agder legger til rette for at alle barn og unge skal være aktive én time hver dag.

Flere grunnskoler har i 2013 begynt med ”Beintøft” som er et prosjekt for aktiv skolevei – og flere skoler har aktivitet på SFO etter skoletid. I tillegg arrangerer Aust-Agder Idrettskrets prosjektet ”Aktiv skole 365” som går på det å utdanne aktivitetsledere blant elever til å bidra til aktivitet i friminuttene. Det er få skoler som har én skoletime fysisk aktivitet hver dag.

4. Unge lovende idrettsutøvere skal få anledning til å utvikle seg i lokalmiljøet og regionen. KIA skal bidra til at målet nås.

Målet er nådd, men kan videreutvikles. I løpet av perioden har KIA etablert og jobber godt med unge talenter. På Sørlandet er det i dag fullt mulig å gå på videregående skole og studere på universitet

samtidig som en har muligheten til å utvikle seg som toppidrettsutøver.

5. Barn og unge skal få bedre basisferdigheter.

KIAs basistreningsprogram i alle kommuner og dyktige trenere skal bidra til at målet nås. (KIA = Kompetansesenteret for idrett i Agder) KIAs basistreningsprogram finnes i dag i en rekke kommuner, men ikke i alle. Tilbudet er utvidet i planperioden. Oppslutningen om programmet har økt i planperioden.

6. Eldre skal stimuleres til fysisk aktivitet.

Informasjon gjennom folkehelsesatsingen ”Det er aldri for sent å begynne å trene” skal bidra til at målet nås.

Nye konkrete tiltak kun for denne gruppen ble ikke iverksatt i Aust-Agder, men ”Seniordans” er aktive flere steder i fylket. Det er bygd lett tilgjengelige og universelt utformede nærturløyper i flere kommuner. Tanken bak ”nærturløypene” er å aktivisere personer som er lite fysisk aktive eller ikke fysisk aktive. Nærturløyper skal ligge direkte i kort gangavstand fra boligområder.

7. Personer med tilretteleggingsbehov skal ha mulighet til et allsidig aktivitetstilbud i områder tilrettelagt for friluftsliv.

Målet ble nådd. Tilettelegging av områder for friluftsliv, herunder også ”nærfriluftsliv,” har vært prioritert i planperioden. ”Naturlos” i svært mange kommuner har et variert tilbud til befolkningen, både med tanke på lengde, vanskelighetsgrad og annet innhold på turene.

8. Alle kommuner i Aust-Agder skal tidlig i planperioden være med i et friluftsråd.

De tre gjenværende kommuner er forspurt om medlemskap i et friluftsråd, men har takket nei.

37

38

9. Sikring av allemannsretten gjennom kyststiprosjektet. Alle kystkommuner i Aust-Agder oppfordres til å tilrettelegge for en kyststi blant annet gjennom kommuneplanarbeidet.

Arbeidet med sammenhengende kyststi gjennom fylket, og ”delstier” i kystkommunene, pågår.

10. ”Fylkesidrettsanlegg.” Friidrettsanlegget på Lunderød idrettspark i Arendal kommune og Levermyr stadion i Grimstad kommune bør begge vurderes som fylkesanlegg for friidrett fra og med 2010. Kriteriene for tilskudd til fylkesidrettsanlegg gjennomgås tidlig i perioden.

På grunn av at framtiden til Lunderød Idrettspark fremdeles (juni 2013) er uavklart, ble det ikke tatt standpunkt til dette i planperioden. Kriteriene ble gjennomgått – men forble uendret men håndhevet strengere med tanke på at det som blir omsøkt for tilskudd er enten: a) ekstraordinært vedlikehold, eller b) mindre anleggsinvesteringer som ikke får støtte fra spillemidlene. Søknader om ordinært vedlikehold og ordinært driftstilskudd får ikke tilskudd.

11. ”Større idrettsanlegg.” Ved bygging av større idrettsanlegg i Aust-Agder eller Vest-Agder, må en vurdere å gi spillemiddeltilskudd til anlegget selv om det kan ligge i nabofylket – dette under forutsetning av at nabofylket har tilsvarende bestemmelse/intensjon.

Det er ikke bygd ”felles” større idrettsanlegg i planperioden. Uansett viste det seg ikke å være gjennomførbart å overføre spillemidler fra en fylkeskommune til en annen – for tilskudd til samme idrettsanlegg. Vest-Agder fylkeskommune har i høringsutkast til ny regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet med følgende formulering: ”..vil vurdere eventuelle fylkeskommunale investeringstilskudd til større interkommunale idrettsanlegg over fylkesgrensen, under forutsetning av nabofylket har tilsvarende bestemmelse eller intensjon.”

12. ”Anlegg for egenorganisert fysisk aktivitet.”

Prioritere nye anlegg på områder hvor barn/ ungdom befinner seg – på skoler og i boområder.

Sikre at anleggene samsvarer med behov, trender og utvikling på området.

Målet ble nådd. Nye anlegg er prioritert på skoler og i boområder. Mange av anleggene er bygd av FAU på ulike skoler – nettopp etter behovene meldt fra brukerne/elevene.

13. ”Tilrettelegging for friluftsliv.”

Spillemiddelsøknader til anlegg for friluftsliv skal prioriteres i planperioden.

Målet ble nådd. Spillemiddelsøknader til turstier/løyper/-veier i Aust-Agder prioriteres høyt, og har av den grunn langt kortere ventetid på spillemidlene enn søknader til andre idrettsanlegg.

14. ”Tilrettelegging for friluftsliv.” Sikre en videreutvikling i den fylkeskommunale tilskuddsordningen: ”Tilrettelegging for friluftsliv, skjøtsel av regionale friluftsområder og friluftstiltak som når de brede lag av befolkningen.”

Målet ble nådd. Rammen under tilskuddsordningen ble økt fra kr 250.000 per år i 2012 til drøye 1,0 mill. kroner i 2013.

15. ”Kulturarenaer.” Prioritere tilskudd av kulturbyggmidler til bygging av nytt regionalt kulturbygg for Setesdal når/dersom det bestemmes at det skal bygges.

Målet ble ikke nådd. I løpet av perioden sendte Valle kommune skriftlig om at de ikke kom til å bygge nytt regionalt kulturbygg for Setesdal. Bykle kommune og Evje og Hornnes kommune har meldt sin interesse for å bygge nytt regionalt kulturbygg.

Vurdering av og plassering og krav til kvaliteter bygget må inneholde blir behandlet tidlig i kommende planperiode.

16. ”Kulturarenaer.” Prioritere tilskudd til lokale kulturarenaer i tettere bebygde områder.

Målet var avhengig av antall innkomne søknader.

Det var ikke mange søknader i begynnelsen av planperioden. Først i 2013 ble dette en reell problemstilling – og kulturarenaer i tettere bebygde områder blir prioritert.

39

Postadresse: Postboks 788 Stoa 4809 Arendal

Besøksadresse: Ragnvald Blakstadsvei 1 4838 Arendal

Telefon: 37 01 73 00 Telefaks: 37 01 73 03 Bank: 6318.05.49015

Org.nr.: 943 039 046 E-post: postmottak@austagderfk.no www.austagderfk.no