Økonomiplan 2012 - 2015, budsjett 2012 og regionale utviklingsprosjekter 2012 by Aust-Agder fylkeskommune

Del 1 Ă&#x2DC;konomiplan 2012-2015

FORORD Fylkesrådmannen sender med dette ut vedtatt økonomiplan 2012-2015, budsjett 2012 og regionalt utviklingsprogram 2012 for Aust-Agder fylkeskommune. Dokumentet består av tre deler; økonomiplan 2012-2015, budsjett 2012 og regionalt utviklingsprogram 2012. Økonomiplan 2012-2015 er på overordnet nivå, og er et strategisk dokument. Budsjett 2012 inneholder bevilgningene for det kommende året. Regionalt utviklingsprogram inneholder forslag til bruk av de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene. Første del av regionalt utviklingsprogram inneholder felles program med Vest-Agder fylkeskommune. Fylkestingets vedtak i sak 47/2011 ”Aust-Agder fylkeskommunes økonomiplan 2012-2015, budsjett 2012 og regionalt utviklingsprogram 2012” er tatt inn i sin helhet først i dokumentet.

Arendal, 31. desember 2011

Arild Eielsen John G. Bergh

FYLKESTINGSSAK 47/2011 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNES ØKONOMIPLAN 2012-2015, BUDSJETT 2012 OG REGIONALT UTVIKLINGSPROGRAM 2012 Vedtak: 1. Fylkestinget vedtar økonomiplan 2012-2015 med følgende endringer: Investeringsbudsjettet 2012

2013

2014

2015 4 500

3 000 -30 000 -27 000

10 000 -3 000 -50 000 -43 000

-50 000 -45 500

5 760 21 240 27 000

9 440 33 560 43 000

9 640 35 860 45 500

2012

2013

2014

2015

2 000 200 70 500 500

2 000 200 70

2 000

1 000

3 270

3 000

2 100 4 100

2 200 500

1 870 1 000 400

1 000 2 000

4 100

3 270

3 000

4 100

Utgifter: Fv 416, Risørvegen Fv 35, Sømsvegen Flytting Blakstad videregående skole Sum utgifter Finansiering: Endring merverdiavgiftskompensasjon Redusert låneopptak Sum finansiering

Driftsbudsjettet Utgifter: Økt vedlikehold fylkesveger Betjening Arendal stasjon Togtaxi, Vegårshei Arendal kulturhus, tilskudd til utstyr Byfornying Tvedestrand Økt driftsfinansiering inv. fylkesveg Sum utgifter Finansiering: Ubrukte konsesjonskraftmidler "drift" RUP Aust-Agder Reduserte utgifter renter og avdrag Bruk av disposisjonsfond Sum finansiering

570 3 270

5. Merverdiavgiftskompensasjon fra utgifter i investeringsregnskapet skal i sin helhet benyttes til redusert låneopptak. Dette gjelder ikke investeringer finansiert over tjenester og virksomheters driftsbudsjetter. 6. Renteinntektene tilhørende fonds tilbakeføres ikke respektive fonds i 2012. 7. Det fremlegges egen sak vedrørende miljøkartleggingen av fylkeskommunes bygningsmasse til fylkestingets møte i februar 2012. I denne saken redegjøres det for hvilke tiltak som må gjøres ved de enkelte byggene og kostnadene forbundet med disse. 8. Ulike forhold knyttet til flytting av virksomheten ved Blakstad videregående skole drøftes nærmere i egen sak til fylkestingets møte i februar 2012. Arbeidet med funksjons- og romprogram vil ikke bli iverksatt før denne saken er behandlet av fylkestinget. 9. Fylkestinget ønsker en gjennomgang av skolestrukturen/skoletilbudene i løpet av 2012 med spesielt fokus på kvalitet i opplæringa innen yrkesfag i hele fylket. Målet er å belyse pedagogiske, miljømessige, bygningstekniske, samfunnsmessige og økonomiske utfordringer og komme med forslag til å løse disse utfordringene. Før utredningsarbeidet settes i gang får fylkestinget i februar 2012 en egen sak med blant annet forslag til mandat for utredningen. 10. Det gjøres følgende stillingsendringer: • 0,5 stilling som kantinemedarbeider ved Setesdal vidaregåande skule opprettes. • 3 stillinger som renholdere ved Strømsbu videregående skole inndras fra 1.8.2012. • 0,4 stilling som vaktmester ved Stømsbu videregående skole inndras fra 1.8.2012. 11. Fylkesrådmannen får fullmakt til å: • fordele midler avsatt til gratis læremidler til videregående skoler på ansvar 505 fylkesrådmannen, tjeneste 200 ordinær undervisning. • utbetale tilskudd til TV-aksjonen 2012 med 1 kroner per innbygger rundet opp til nærmeste hele tusen kroner. • disponere midler avsatt til klima-, energi- og miljøtiltak på ansvar 505, tjeneste 194 felles utgifter og inntekter. 12. Fylkestinget ser med bekymring på det høye lånefinansierte investeringsnivået til vei i Aust-Agder fylkeskommune som følge av et for høyt driftsnivå på andre aktiviteter. Dette fører til at vi ikke kan bruke tilstrekkelige investeringsmidler til fylkesveier i tråd med intensjonene. Utgiftene må derfor reduseres slik at driften går i balanse fra 2016 slik at mottatte midler til investeringer til fylkesveier ikke går til å dekke driftsutgifter. 13. Fylkestinget ber om å få utredet muligheter for sandvolleyballtilbud ved Tvedestrand og Åmli vg. skole, avdeling Åmli. 14. Fylkestinget ber om å få utredet bygging av ny driftsbygning ved Tvedestrand og Åmli vg. skole, avdeling Holt i kombinasjon med flytting av VG1 byggfag. 15. Fylkestinget ønsker å få en utredning om grenseproblematikk knyttet til elever i vg. skole i løpet av våren 2012. 16. Fylkestinget ønsker å bidra til bygging av ny vei til havna på Eydehavn i samarbeid med Arendal kommune og næringslivet i området.

17. Fylkestinget bevilger 500 000 kroner til investeringer i utstyr til Arendal kulturhus i 2012. Bevilgningen finansieres ved bruk av disposisjonsfond. 18. Bevilgningen til Arendal stasjon forutsetter at andre samarbeidspartnere bidrar slik at bemanningen kan opprettholdes på dagens nivå. 19. Tekstforslag tilleggsbevilgning FV 416 Frydendal-Østebø/Lindstøl Fylkestinget ønsker at gang- og sykkelveg planlegges på hele strekningen Frydendal – Lindstøl. Da kan man se prosjektet i 3 etapper: Etappe 1: Frydendal – Kryss ved Rema 1000. Etappe 2: Kryss ved Rema 1000 – Kryss til Hestemyr. Etappe 3: Kryss ved Hestemyr – Lindstøl Fylkestinget setter av 41,5 millioner kroner til prosjektet i handlingsprogrammet 20122015, og ber om at Risør kommune i samarbeid med aktuelle utbyggere langs traséen ser på muligheter for å bidra inn i prosjektet slik at hele strekningen kan fullføres i planperioden. Fylkestinget tar endelig stilling til omfanget av utbyggingen i forbindelse med behandlingen av oppstartmelding for etappe 1. 20. Tekst: ”Heis til Fløyheia” endres til ”Utvikling av Fløyheia”. 21. Tilskudd prosjekt for byfornying Tvedestrand (RUP Aust-Agder): 2012: 500 000 2013: 1 000 000 2014: 1 000 000 Prosjektet har som mål å ruste opp og videreutvikle de eldre delene av Tvedestrand sentrum. Tiltaket forutsetter at Tvedestrand kommune stiller opp med tilsvarende midler som fylkeskommunen. Endelig prosjektskisse utarbeides i samarbeid med kommunen. Oversendelsesforslag: Fylkestinget ber rådmannen vurdere å legge fram en mangfoldsplan for Aust-Agder. En mangfoldsplan vil behandle hvordan Aust-Agder kan preges av mer mangfold og benytte multikulturen som finnes i fylket bedre samt utvikle politikk for hvordan mangfoldet kan utvides i fylket.

INNHOLDSFORTEGNELSE Del 1 Økonomiplan 2012-2015 1. Innledning ................................................................................ 1.1 Nasjonale og regionale føringer .............................................. 1.2 Utfordringer ..................................................................... 1.3 Mål og strategi ..................................................................

1 1 1 2

2. Utviklingstrekk og rammebetingelser ............................................... 2.1 Utviklingstrekk .................................................................. 2.2 Rammebetingelser ............................................................. 2.2.1 Økonomi ............................................................. 2.2.2 Arbeidsmarkedet ................................................... 2.2.3 Befolkningsutvikling ................................................ 2.2.4 Det økonomiske opplegget for 2012 ............................. 2.2.5 Skatt og rammetilskudd 2012-2015 .............................. 2.3 Grunnbudsjett ..................................................................

4 4 5 5 6 7 7 8 8

3. Ansvarsområder ........................................................................ 3.1 Sentrale styringsorganer ...................................................... 3.1.1 Mål .................................................................... 3.1.2 Føringer .............................................................. 3.1.3 Utfordringer og tiltak i planperioden............................ 3.1.4 Investeringer i sektoren ........................................... 3.2 Plan og miljø .................................................................... 3.2.1 Mål .................................................................... 3.2.2 Føringer .............................................................. 3.2.3 Utfordringer og tiltak i planperioden............................ 3.3 Utdanning........................................................................ 3.3.1 Mål .................................................................... 3.3.2 Føringer .............................................................. 3.3.3 Utfordringer og tiltak i planperioden............................ 3.3.4 Investeringer i sektoren ........................................... 3.4 Folkehelse og tannhelse ....................................................... 3.4.1 Folkehelse ...........................................................

10 10 10 10 11 12 13 13 13 14 18 18 19 19 27 29 29 29 29 29 30 30 30 31

3.4.1.1 Mål ................................................................ 3.4.1.2 Føringer .......................................................... 3.4.1.3 Utfordringer og tiltak i planperioden ........................

3.4.2 Tannhelse ............................................................ 3.4.2.1 Mål ................................................................ 3.4.2.2 Føringer .......................................................... 3.4.2.3 Utfordringer og tiltak i planperioden ........................

3.5 Kultur............................................................................. 3.5.1 Mål .................................................................... 3.5.2 Føringer .............................................................. 3.5.3 Utfordringer og tiltak i planperioden............................ 3.6 Samferdsel....................................................................... 3.6.1 Mål .................................................................... 3.6.2 Føringer .............................................................. 3.6.3 Utfordringer og tiltak i planperioden............................ 3.6.3.1 3.6.3.2 3.6.3.3 3.6.3.4

Vegformål........................................................ Investeringer i vegformål...................................... Kollektivtransport .............................................. Investeringer kollektivtransport ..............................

3.7 Næring og regionalt utviklingsprogram ..................................... 3.7.1 Mål .................................................................... 3.7.2 Føringer .............................................................. 3.7.3 Utfordringer og tiltak i planperioden............................

32 32 32 33 35 35 35 36 36 38 39 41 42 42 42 44

4. Hovedoversikter........................................................................ 46 5. Samlet oversikt investeringer ....................................................... 5.1 Oversikt over investeringsprosjekter ........................................ 5.2 Samlede utgifter og finansiering ............................................. 5.3 Nøkkeltall ........................................................................

52 52 52 53

6. Vedlegg................................................................................... 54

1. INNLEDNING Fylkesrådmannen legger med dette frem forslag til økonomiplan 2012–2015 og budsjett 2012. Ved utarbeidelse av forslaget har en lagt til grunn de økonomiske rammer for 2012 slik de følger av regjeringens forslag til statsbudsjett for 2012. For resten av planperioden har en forutsatt at fylkeskommunene skal få en reell vekst i de frie inntektene på 200 mill. kroner hvert år. Begrunnelsen for dette er at fylkeskommunene ikke lenger står overfor en økning i tallet på elever i det videregående skoleverket. Det er også grunn til å regne med en noe strammere økonomisk politikk fra statens side de kommende årene. Videre legges det opp til å følge opp de satsinger og hovedprioriteringer som følger av vedtatt økonomiplan 2011–2014 og budsjett 2011. I tillegg har en innarbeidet nye vedtak og føringer både fra sentralt og regionalt hold som har betydning for Aust-Agder fylkeskommune i årene framover.

1.1 Nasjonale og regionale føringer Fylkeskommunen er et av tre forvaltningsnivåer i Norge og arbeider med oppgaver av regional art. Fylkeskommunen har hovedsaklig tre roller: • • •

regional utvikler tjenesteprodusent forvalter.

Fylkeskommunens føringer er for en stor del nedfelt i lover og forskrifter. Aktuelle lover og forskrifter er omtalt i de aktuelle kapitler i økonomiplanen. I tillegg gir statsbudsjettet gjennom det økonomiske opplegget hvert år føringer for fylkeskommunens aktivitet. Regionalt har fylkeskommunen samarbeid med omliggende fylkeskommuner og da spesielt Vest-Agder fylkeskommune. Dette samarbeid er gjensidig forpliktende og gir også føringer for fylkeskommunens arbeid på kort og lang sikt. Regionplan Agder 2020 er et resultat av samarbeidet med Vest-Agder fylkeskommuner som gir felles føringer for de to fylkeskommuner. Hovedmålet til regionplanen er å utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både i kystsonen og de indre distriktene.

1.2 Utfordringer Aust-Agder fylkeskommune har betydelige utfordringer i økonomiplanperioden. Utfordringer for det enkelte tjenesteområde er omtalt under det enkelte kapittel. I tillegg vil en her peke på tre spesielle utfordringer. Lånegjeld Fylkeskommunens lånegjeld øker betydelig blant annet som følge av byggingen av Sam Eyde videregående skole. Fylkeskommunens utgifter til renter og avdrag viser derfor en sterk vekst. Dette innebærer at driften for øvrig må tilpasses denne utviklingen.

Økonomiplan 2012-2015

Innledning

Fylkesrådmannens forslag til investeringsbudsjett som blant annet inneholder et forslag om å bygge et nytt byggetrinn på Sam Eyde videregående skole for å flytte hoveddelen av virksomheten ved Blakstad videregående skole vil forsterke denne utfordringen ytterligere. Fylkeskommunen har 40 års avdragstid på sine lån til nybygg. Avdragsbelastningen vil derfor ha langsiktige virkninger. I tillegg til dette vil byggingen av nytt kulturhistorisk senter innebære en betydelig økning av fylkeskommunens bidrag til senteret. Pensjon Aust-Agder fylkeskommune står som resten av offentlig sektor overfor en vesentlig økning av utgiftene til pensjon. Fylkeskommunens bygningsmasse En stor del av Aust-Agder fylkeskommunes bygningsmasse er bygninger som har en alder hvor vedlikeholdsbehovet er stort samtidig som kravene til standard på bygninger er økende. Aust-Agder fylkeskommune har gjennomført en miljøkartlegging av bygningsmassen. Miljøkartleggingen konkluderer med at det behøves strakstiltak for ca. 8 mill. kroner og at en vil trenge 250 mill. kroner til tekniske installasjoner hvis en skal opp til dagens standard for bygg. I tillegg til dette kommer kostnader knyttet til bygningsmessige inngrep for å få nye tekniske installasjoner på plass.

1.3 Mål og strategi De overordnede målene for Aust-Agder fylkeskommune er: Aust-Agder fylkeskommune • skal i samarbeid med kommunene være en hovedaktør i utviklingen av fylket. • har som mål å gi et fremtidsrettet og kvalitetsmessig riktig tjenestetilbud i forhold til befolkningens behov og i tråd med nasjonale føringer. • skal ha en åpen og fleksibel organisasjon som kan tilpasses endringer i befolkningens behov, nasjonale føringer og andre større endringer i rammebetingelsene. • har som mål å stimulere til deltakelse fra befolkningen, kommunene og frivillige organisasjoner i arbeidet med utviklingen av fylket og det fylkeskommunale tjenestetilbud. • skal ha en faglig velutviklet organisasjon der en gjennom de ansattes engasjement og kompetanse legger vekt på fremtidsrettede og kvalitetsmessig gode løsninger. Ved utarbeiding av økonomiplanen har fylkesrådmannen lagt opp til et samlet økonomisk opplegg som over tid kan bidra til: • • • • • •

en sunn økonomisk tilpasning for å møte økte finanskostnader, en bedring av kvaliteten på tjenestetilbudet, en positiv profilering av fylkeskommunen, en styrket posisjon som regional utviklingsaktør, økt satsing på miljø- og energitiltak, økt satsing på folkehelse.

En sunn økonomi tilsier at en bør legge opp til en viss driftsfinansiering av investeringene. I likhet med tidligere år har en derfor i fylkesrådmannens forslag til økonomiplan lagt opp til at inntektene fra merverdiavgiftskompensasjon på investeringer i sin helhet benyttes til

Økonomiplan 2012-2015

Innledning

redusert låneopptak. Dette er også i samsvar med de endringene i kravene til regnskapsføring av merverdiavgiftskompensasjon som innføres gradvis fra 2010 til 2014. Forvaltningsreformen som ble gjennomført i 2010 innebar bl.a. at staten i rammetilskuddet fra 2010 har innarbeidet midler til investeringsformål. Disse midlene er knyttet opp til investeringer i de nye fylkesvegene. For Aust-Agder fylkeskommunen beløper dette seg til 59 mill. kroner. Hensynet til en langsiktig sunn økonomisk tilpasning tilsier at disse midlene burde gått til driftsfinansiering av investeringer slik intensjonen var. Slik den økonomiske situasjonen er vil fylkesrådmannen for perioden ikke kunne følge dette fullt ut. En har derfor foreslått å tilpasse driftsfinansieringen dels for å møte den sterke kostnadsøkingen i driftskontraktene for fylkesveger, dels for å kunne møte annen kostnadsvekst og dels for å kunne skjerme fylkeskommunens tjenestetilbud for øvrig. Ved inngangen til 2012 er disposisjonsfondet på i underkant av 62 mill. kroner. Siktemålet med dette fondet er at det kan disponeres inn i driften i de årene hvor rente- og avdragsbelastningen for Sam Eyde videregående skole er på det høyeste. Ved bruken av disposisjonsfondet er det viktig å være klar over at en først i 2014/2015 vil få full virkning av de økte kostnadene. Det legges opp til å bruke om lag 2/3 av disposisjonsfondet i løpet av økonomiplanperioden. I årene fremover bør en fortsatt ha som mål å avsette frigjorte midler til disposisjonsfond. Fylkestinget vedtok i juni 2009 egne retningslinjer for bruk av konsesjonskraftinntekter. Her legges det opp til at konsesjonsinntektene i all vesentlig grad skal brukes til utviklingstiltak og at en i første rekke anvender dem på tiltak og prosjekter som er av tidsbegrenset karakter. Videre bør en ha fokus på infrastruktur, kompetanse, omstilling og tiltak som kan bidra til å utvikle hele eller deler av fylket. Konsesjonskraftinntektene kan også anvendes innenfor fylkeskommunens virksomhetsområder. Også her skal en ha fokus på til utviklingstiltak og i første rekke anvende dem på tiltak og prosjekter som er av tidsbegrenset karakter. I retningslinjene heter det at konsesjonskraftinntektene ikke skal brukes til ordinær drift. Videre heter det at midler brukt innenfor fylkeskommunens virksomhetsområder skal begrenses til 30 % av de tilgjengelige midlene etter at det er avsatt midler til rv9, Setesdal Regionråd og bufferfond, dog ikke ut over 20 mill. kroner. For 2012 blir rammen til slike formål etter dette på 14,7 mill. kroner.

Økonomiplan 2012-2015

Innledning

2. UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER 2.1 Utviklingstrekk I forbindelse med forvaltningsreformen overtok fylkeskommunene fra 1. januar 2010 ansvaret for den største delen av riksvegnettet. I tillegg er det overført ansvar for oppgaver blant annet knyttet til akvakulturforvaltning, miljø- og landbruksområdet, kultursektoren og fagskoler. Det ble også opprettet regionale forskningsfond. Disse endringene innebærer at fylkeskommunene har fått større fokus på rollen som regional utviklingsaktør. Fylkeskommunene har ansvar for en rekke viktige tjenester til befolkningen slik som videregående opplæring, tannhelse, kollektivtransport og fylkesveger, samt på en rekke områder innenfor kultursektoren. I figuren som følger vises utviklingen i netto driftsresultat for Aust-Agder fylkeskommune de ti siste årene. Netto driftsresultat er sum driftsinntekter fratrukket driftsutgifter i sektorene, netto renteutgifter og avdrag på lån. Denne resultatstørrelsen sier noe om resultatet av årets drift. Figuren som følger viser utviklingen i netto driftsresultat i perioden 2000 til 2010. Figur 2.1.1 Netto driftsresultat

150,0

Mill. kroner

100,0 50,0 0,0 -50,0 -100,0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 År

Dersom en tar netto driftsresultat i prosent av netto driftsinntekter får en netto resultatgrad. Figuren som følger viser utviklingen i netto resultatgrad for Aust-Agder fylkeskommune og fylkeskommunene sett under ett for perioden 2000 til 2010.

Økonomiplan 2012-2015

Utviklingstrekk og rammebetingelser

Figur 2.1.2 Netto resultatgrad

10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % -2,0 % -4,0 % 2000

2001

2002

2003

2004

2005

Aust-Agder

2006

2007

2008

2009

2010

Landsgjennomsnitt

Som en ser av figuren var resultatgraden for 2010 for Aust-Agder fylkeskommune høyere enn den har vært på mange år. Målt i forhold til driftsinntekter ble fylkeskommunens netto resultatgrad 9,4 %. Netto resultatgrad sier noe om hvor stor andel av driftsinntektene som kan nyttes til avsetninger til fond (netto) og driftsfinansiering av investeringer. Gjennomsnittet for landets fylkeskommuner var 8,7 %. Det høye nivået på resultatgraden i 2010 for fylkeskommunen har bl.a. sammenheng med at midler til investeringer i de nye fylkesvegene er innarbeidet i rammetilskuddet. Når det gjelder vedtatt budsjett for 2011 tok det utgangspunkt i fylkeskommunens økonomiske situasjon per oktober 2009 med de inntektsrammer som fulgte av regjeringens forslag til statsbudsjett for 2011. Slik det ser ut nå vil regnskapet for 2011 kunne gjøres opp med god balanse.

2.2 Rammebetingelser 2.2.1 Økonomi Den økonomiske utviklingen i 2011 har vært preget av ettervirkningene av finanskrisen. De siste måneder har vært preget av usikkerhet om enkelte staters evne til å betale renter og avdrag. Dette innebærer at det fortsatt er knyttet usikkerhet til den økonomiske utviklingen både i norsk økonomi og ikke minst i verdensøkonomien. Omtalen i dette avsnittet er basert på Nasjonalbudsjettet 2012. Finanskrisen i 2008/2009 førte til det sterkeste tilbakeslaget for den internasjonale økonomien siden andre verdenskrig. Gjennom fjoråret og inn i inneværende år har aktiviteten vært på vei opp igjen og tallene for utviklingen i internasjonal økonomi var gode våren 2011. De siste månedene har imidlertid usikkerheten om den økonomiske utviklingen internasjonalt igjen økt. Usikkerheten i internasjonal økonomi for neste år er stor. Uroen i finansmarkedene og tiltakene usikkerhet peker i retning av avdempet vekst i euroområdet framover. Det anslås nå en BNP-vekst på 2,8 % for 2011 og 2,2 % i 2012 for Norges viktigste handelspartnere. Høy ledighet stiller den økonomiske politikken overfor store utfordringer hos Norges handels-

Økonomiplan 2012-2015

Utviklingstrekk og rammebetingelser

partnere, samtidig som det i mange land kreves betydelige tiltak for å bringe statsfinansene tilbake på trygg grunn. Norsk økonomi har klart seg bedre enn de fleste gjennom finanskrisen. Etter en nedgang på 1,8 % i 2009 økte BNP for norsk fastlandsøkonomi med 2,1 % i 2010. Oppgangen har fortsatt i 2011. Vekst i privat og offentlig konsum bidro til veksten i 2010. Veksten i forbruket har imidlertid avtatt i første halvår i 2011, men økte investeringer i boliger og petroleumsaktiviteten har holdt veksten i aktiviteten oppe. Lave renter, høy vekst i inntektene og utsikter til ytterligere oppgang i petroleumsinvesteringene kan tilsi at veksten også vil holde seg oppe framover. Sysselsettingen i Norge falt med 50 000 personer fram til våren 2010 som et resultat av tilbakeslaget i kjølvannet av finanskrisen. Denne nedgangen er nå langt på vei gjenvunnet. Arbeidsstyrken har også økt, men ikke fullt så rask som sysselsettingen. Dermed har arbeidsledigheten gått noe ned og har det siste halve året holdt seg på rundt 3,25 % av arbeidsstyrken. Lønnsveksten ligger an til å bli 4 % i 2011 og for 2012 anslås også lønnsveksten til 4 %. Dette er klart over anslått lønnsvekst hos våre viktigste handelspartnere og den kostnadsmessige konkurranseevnen vil dermed svekkes både i 2011 og 2012. Den underliggende prisveksten har holdt seg lavt i 2011. Det er særlig nedgang i prisene på importerte konsumvarer som har holdt prisene nede. Konsumprisindeksen anslås til å øke med 1,5 % i 2011 og 1,6 % i 2012. Det norske rentenivået har vært stabilt i 2010. Norges Banks styringsrente er kun justert en gang i 2011 med en økning 0,25 prosentpoeng på møtet i mai. Ved utgangen av september var denne på 2,25 %. Norges Bank antyder at renten i noen tid framover vil bli liggende lavere enn tidligere anslått. Norges bank påpeker ellers at usikkerheten om den videre utvikling av renten nå er uvanlig stor.

2.2.2 Arbeidsmarkedet Arbeidsledigheten i landet befinner seg nå på svært lavt nivå. Det er registrert 63 300 personer som helt ledige hos NAV, og det tilsvarer en arbeidsledighet på 2,4 % på landsbasis. Siden oktober i fjor har antall ledige fra bygg og anlegg falt med 24 %. Også innen ingeniørog IKT-fag er nedgangen betydelig, med 20 % færre arbeidsledige. Ledigheten er lavest blant personer med yrkesbakgrunn fra undervisning med 0,9 % av arbeidstyrken, fulgt av ledere og ingeniører og IKT-personell med 1,0 %. Høyest ledighet er det innen reiseliv og transport med 3,6 %, og innen industriarbeid med 3,5 %. Antall ledige i disse yrkesgruppene er imidlertid lavere enn i 2010 med henholdsvis 8 og 14 %. Det er lyst ut 3 % færre stillinger nå sammenlignet med oktober i fjor. Det er en stor nedgang innen butikk- og salgsarbeid med 26 %, meglere og konsulenter med 15 % og kontorarbeid med 14 %. For noen yrker øker imidlertid antall ledige stillinger, og innen byggeog anleggsyrker er det nå 40 % flere ledige stillinger enn i oktober i fjor. Innen barne- og ungdomsarbeid er økningen på 19 %. Det er innen industriarbeid at ledigheten har størst endring i positiv retning, med en nedgang på 32,7 %.

Økonomiplan 2012-2015

Utviklingstrekk og rammebetingelser

Andelen helt arbeidsledige i Aust-Agder har gått noe ned den siste tiden, men med 2,9 % arbeidsledige ligger Aust-Agder fortsatt over landsgjennomsnittet, men ledigheten er noe lavere sammenlignet med samme tid i fjor. Arendal har den høyeste andelen arbeidsledige med 3,5 %, mens Bykle med sine 0,9 % er den kommunen i Aust-Agder med lavest ledighet. Det er 15 % færre ledige menn sammenlignet med i fjor og nedgangen er jevnt fordelt mellom de ulike aldersgruppene. Blant kvinner har ledigheten gått ned med én prosent.

2.2.3 Befolkningsutvikling Befolkningsutviklingen i Aust-Agder vil ha stor betydning for etterspørselen etter fylkeskommunens tjenester. Folketallet i Aust-Agder var per 1. januar 2011 var 110 048. Aust-Agder har de siste årene hatt nokså lik befolkningsvekst med landsgjennomsnittet. Befolkningsveksten i Aust-Agder har vært på 2,5 % i perioden 2009-2011. Det samme som for landet sett under ett. Aust-Agder hadde i 2010 en vekst på 1,5 %, mens landet hadde en vekst på 1,3 %. I perioden 2009-2011 har befolkningsutvikling vært høyest i Iveland kommune med 6,6 %, Froland kommune med 4,7 %, Lillesand kommune med 4,1 %, Birkenes kommune med 3,7 % og Grimstad kommune med 3,5 %. Befolkningsutviklingen har vært negativ i Åmli kommune med 1,4 %, Valle kommune med 0,6 % og Risør kommune med 0,3 %. For rammetilskuddet til er det særlig utviklingen i aldersgruppen 16-18 år som har betydning. Tabellen nedenfor viser utviklingen i antall 16-18 åringer for landet som helhet og for Aust-Agder. Tallene baserer seg på befolkningsfremskrivninger fra SSB med middels nasjonal vekst. Tabell 2.2.3.1 Antall 16-18 åringer i perioden 2012-2015

Landet Aust-Agder

2014 2015 2012 2013 Antall Økn. i % Antall Økn. i % Antall Økn. i % Antall Økn. i % 194 346 0,5 % 196 695 1,2 % 197 691 0,5 % 196 857 -0,4 % 4 583 0,1 % 4 610 0,6 % 4 709 2,1 % 4 716 0,1 %

Det fremgår av tabellen at Aust-Agder har en lavere vekst enn landet forøvrig i 2012 og 2013. I årene 2014 og 2015 har Aust-Agder en sterkere vekst enn landet for øvrig.

2.2.4 Det økonomiske opplegget for 2012 I statsbudsjettet for 2012 legges det opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 5 mrd. kroner i 2012. Den reelle veksten i frie inntekter er på 3,75 mrd. kroner. Av disse vil fylkeskommunene få 600 mill. kroner. Det økonomiske opplegget overfor fylkeskommunene er i 2012 preget av svært få endringer. I rammetilskuddet er det innarbeidet en økning på 400 mill. kroner for fylkeskommunen samlet ”øremerket” fylkesveg. Tilskuddet til helsefagskoler er fremdeles på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett og vil også i 2012 være en øremerket ordning. Bevilgningen til distrikts- og regionalutviklingstiltak er redusert med 51 mill. kroner til

Økonomiplan 2012-2015

Utviklingstrekk og rammebetingelser

1,501 mill. kroner. Aust-Agder fylkeskommunes andel av denne er på 30,56 mill. kroner i 2012.

2.2.5 Skatt og rammetilskudd 2012-2015 Ved beregning av rammetilskuddet det enkelte år er det befolkningstall per 1. juli året før det aktuelle budsjettåret som benyttes. En har lagt befolkningsfremskrivninger fra Statistisk sentralbyrå (SSB) til grunn ved beregningene for årene 2013-2015. Videre har en lagt til grunn en reell vekst i fylkeskommunenes frie inntekter i 2012 på 600 mill. kroner som er i tråd med statsbudsjettets forutsetninger. For årene 2013-2015 har en lagt til grunn en årlig reell vekst i frie inntekter på 200 mill. kroner. Dette er i samsvar med forutsetningene en la til grunn i økonomiplan 2011-2014. Forutsetningene ovenfor gir følgende beregnede inntekter for perioden 2012-2015 (løpende priser): Tabell 2.2.5.1 Skatt og rammetilskudd 2012-2015 (tall i hele tusen kroner)

2012

2013

2014

2013

Skatt

487 200

505 100

523 600

542 900

Rammetilskudd

677 000

699 800

731 100

775 400

1 164 200

1 204 900

1 254 700

1 318 300

Sum

Det er ved beregningene tatt utgangspunkt i de statlige lønns- og prisforutsetningene for 2012, noe som innebærer en prisvekst på 2 % og lønnsvekst på 4 %. Samlet gir det en prisog lønnsvekst på 3,25 %. Det er denne deflatoren som brukes ved beregning av reell inntektsvekst for kommunesektoren i 2012. For resten av planperioden har en lagt til grunn en deflator på 3,25 %.

2.3 Grunnbudsjett Utgiftene er i stor grad en konsekvens av tidligere vedtak. Utgiftsnivået for 2011 videreføres dersom man ikke i verksetter tiltak. Som et ledd i arbeidet med økonomiplan og budsjett har fylkesrådmannen sett nærmere på hvilke bindinger som ligger på utgiftssiden ved videreføring av eksisterende virksomhet. Videre er de økonomiske konsekvensene av politiske vedtak m.v. innarbeidet.

Økonomiplan 2012-2015

Utviklingstrekk og rammebetingelser

Tabell 2.3.1 Grunnbudsjett Grunnbudsjett

Budsjett

Økonomiplan

(løpende priser, hele 1.000 kroner)

2012

2013

2014

2015

Skatteinntekter

487 200

505 100

523 600

542 900

Rammetilskudd

677 000

699 800

731 100

775 400

7 500

10 900

14 900

17 800

Andre generelle statstilskudd Tilbakeført overskudd, KLP Sum frie disponible inntekter Netto finansutgifter Netto avsetninger (forsikringsfond) Til fordeling drift

1 100

1 172 800

1 216 900

1 270 700

1 337 200

41 100

44 100

45 800

46 800

800

1 130 900

1 172 000

1 224 100

1 289 600

1 112 400

1 156 100

1 198 400

1 239 900

59 000

1 100

1 172 500

1 216 200

1 258 500

1 300 000

-41 600

-44 200

-34 400

-10 400

Fordelt slik: Virksomheter og tjenester Driftsfinansiering fylkesveg Egenkapitalinnskudd, KLP Sum fordelt drift Til disposisjon

I forbindelse med forvaltningsreformen fikk en overført midler til investeringer i fylkesveg i rammetilskuddet. Dette beløpet utgjør om lag 59 mill. kroner for 2012. I grunnbudsjettet har en lagt til grunn at beløpet benyttes til driftsfinansiering av investeringer i veg, slik som intensjonen opprinnelig var. Etter dette har en en underdekning på 41,6 mill. kroner i 2012, 44,3 mill. kroner i 2013, 34,4 mill. kroner i 2014 og 10,4 mill. kroner i 2012. Tabellen viser at en har et lavere beløp til disposisjon i 2013 enn resten av årene i økonomiplanperioden. Det har sammenheng med at Aust-Agder har en lavere vekst i tallet på 16-18 åringer i 2013 enn landet for øvrig, jf. tabell 2.2.3.1 antall 16-18 åringer i perioden 2012-2015. Forutsetninger for skatt og rammetilskudd er omtalt tidligere, og gjentas derfor ikke her. Andre generelle statstilskudd er rentekompensasjon for skoleanlegg og veg. I grunnbudsjettet er låneopptak til Sam Eyde videregående skole innarbeidet. Renteutgiftene er beregnet ut i fra en rente på 3,25 % i 2012, 3,6 % i 2013 og 4,25 % i 2014 og 2015. Rente- og avdragsutgifter som følger av nye prosjekter og låneopptak er en del av tiltaksdelen i økonomiplanen. Renteinntektene med utgangspunkt i en kontantbeholdning på 325 mill. kroner i 2012, 283 mill. kroner i 2013, 270 mill. kroner i 2014 og 264 mill. kroner i 2015. Videre har en innarbeidet renteinntekter og -utgifter som følge av opptak av lån for videre utlån til AustAgder Vegfinans AS, Setesdal Vegfinans AS, Kollektivterminalen as, Fylkeshuset AS og Billettering as. Disse påvirker ikke balansen. Ved beregning av kontantbeholdningen har en tatt hensyn til bruk av fondsmidler, både når det gjelder investeringen i Sam Eyde videregående skole og bruk av disposisjonsfond for å takle de økende rente- og avdragsutgiftene som følge av denne.

Økonomiplan 2012-2015

Utviklingstrekk og rammebetingelser

3. ANSVARSOMRÅDER 3.1 Sentrale styringsorganer Sentrale styringsorganer omfatter politisk virksomhet, kontrollorganer, sentraladministrasjon og støttefunksjoner, samt en rekke fellesutgifter.

3.1.1 Mål Fylkestinget/fylkesutvalget: • • • •

har et overordnet ansvar for fylkeskommunens arbeid med å utvikle Aust-Agder skal trekke opp mål og rammer, samt utøve resultatvurdering og kontroll av virksomheten skal legge forholdene til rette for enkle, åpne og oversiktlige beslutningsprosesser skal gjennom sin virksomhet øke interessen for fylkeskommunal politikk blant innbyggerne, bl.a. gjennom politiske prosesser som aktivt trekker inn kommuner og frivillige organisasjoner.

Sentraladministrasjonen: • • •

skal sørge for at politiske organ får et beslutningsgrunnlag som legger forholdene til rette for politiske prioriteringer og vedtak, samt sørge for iverksetting og gjennomføring av disse har et overordnet ansvar for ledelse og koordinering av den samlede fylkeskommunale virksomhet, og skal gjennom veiledning og støtte bidra til a virksomhetene når de fastsatte mål skal være organisert på en måte som ivaretar hensynet til forsvarlig saksbehandling, herunder direkte service overfor publikum. Den skal videre være fleksibel og omstillingsdyktig for å møte nye og endrede krav og forutsetninger.

3.1.2 Føringer Gjennom Regionplan Agder 2020 har regionen fått en felles strategisk plan for å samordne og utvikle regionen til en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både i kystsonen og de indre distriktene. Regionplanen erstatter fylkesplanene, og i økonomiplan 2012-2015 og budsjett 2012 vil en legge planens strategiske mål til grunn. Regionplanens hovedsatsingsområder er: • • • • •

Klima: Høye mål – lave utslipp. Det gode livet: Agder for alle. Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap. Kommunikasjon: De viktige veivalgene. Kultur: Opplevelser for livet.

Planen viser at regionen har naturgitte forutsetninger, en beliggenhet og et næringsliv som gir store muligheter for videreutvikling, men også at en har særlige utfordringer innen levekår og likestilling. Det viktigste grepet i planen er økt samhandling – fordi det bare er gjennom fellesskap en kan nå regionens ambisiøse mål. Det er viktig at arbeidet innenfor regionalutvikling i samarbeid med kommunene og andre aktører prioriteres høyt.

Økonomiplan 2012-2015

Sentrale styringsorganer

3.1.3 Utfordringer og tiltak i planperioden Politisk virksomhet og kontrollorganer

I tillegg til løpende arbeid i fylkesutvalg og fylkesting vil påvirkningsarbeid overfor sentrale myndigheter og samhandling med andre (kommuner, fylkeskommuner, regional stat og organisasjoner) fortsatt være svært viktig. Det legges opp til å videreføre aktiviteten på samme nivå som i 2011. Tidlig i 2012 vil en ta i bruk elektroniske løsninger ved utsending av saker til politisk behandling.

Sentraladministrasjonen

Viktige oppgaver for sentraladministrasjonen vil være å følge opp rollen som regionalutviklingsaktør, tilrettelegge for arbeidet i virksomhetene, tilrettelegge for politiske beslutninger, gjennomføre politiske beslutninger og videreføre samarbeidet med VestAgder fylkeskommune. Sentraladministrasjonen vil fortsette arbeidet med å utvikle kvaliteten på de oppgaver og tjenester som fylkeskommunen leverer. Videreutvikling av organisasjonen for å kunne løse nye oppgaver som fulgte av forvaltningsreformen vil være et prioritert område også i 2012. Oppfølging av regionplan Agder 2020, som ble vedtatt i 2010, vil være et annet.

Utskiftning av telefonsentral, samt kabling av fylkeshuset

Fylkeshusets telefonsentral er av eldre årgang, og hvis det skulle bli behov for reparasjon er det ikke mulig å skaffe deler til sentralen. Fylkerådmannen tilrår ut fra dette at det bevilges 750 000 kroner til ny sentral og nye telefoner. Datakablene på fylkeshuset er ikke er dimensjonert til å takle dagens bruk. Brukerne opplever at systemene er trege og når en nå skal skifte sentral og telefoner er det naturlig å skifte datakablene på fylkeshuset. Fylkesrådmannen foreslår at det settes av 1,55 mill. kroner til dette. Ved å gjøre dette samtidig får en en mindre innsparing.

Ledertrening

I november 2011 starter et toårig ledertreningsprogram opp. Hensikten er å trene interne medarbeidere og heve deres lederkompetanse bl.a. for å gi økt rekrutteringsgrunnlag til lederstillinger i fylkeskommunen. Det er satt av 300 000 kroner til gjennomføring av dette tiltaket i 2012 og 250 000 kroner i 2013.

Driftsutgifter tidligere Strømsbu videregående skole

I 2012 vil Sam Eyde videregående skole stå klar til bruk. Lokalene som Strømsbu videregående skole har brukt vil bli fraflyttet. Lokalene skal driftes videre og det er innarbeidet midler til dette for hele planperioden. Eiendommen på Strømsbu tar en sikte på å avhende, mens det foreligger planer for å videreutvikle eiendommen på Fløyheia.

Utviklingskostnader IKT

I 2007 startet eierne av IKT Agder IKS en prosess i forhold til å finne felles løsninger innenfor de ulike delene av IKT området. Det er som et resultat av dette arbeidet bl.a. valgt felles regnskaps-, lønns- og personalsystem, felles løsninger for sak/arkiv m.m. Hensikten med dette har bl.a. vært å redusere driftskostnadene i selskapet, og dermed også hos eierne. Kostnaden ved dette prosjektet har vært innarbeidet i budsjettet med 2,1 mill. kroner per år frem til 2011.

Økonomiplan 2012-2015

Sentrale styringsorganer

Det er et løpende behov for IT-investeringer i samarbeid med de andre eierne av IKT Agder. Det foreslås derfor å sette av 2,1 mill. kroner per år. Dette er altså en videreføring av dagens nivå.

3.1.4 Investeringer Miljøkartlegging av fylkeskommunens bygningsmasse

Det er i løpet av 2011 foretatt en miljøkartlegging av fylkeskommunes bygningsmasse. Denne viser at det ved flere av bygningene bør gjennomføres omfattende utbedringer dersom en skal tilfredsstille dagens krav til miljø. Noen steder er det mulig å gjennomføre tiltak uten alt for store kostnader, mens det andre steder må omfattende tiltak til. Det arbeides med å kalkulere kostnadene knyttet til enkelte av byggene. Det er gjort foreløpige overslag som viser at strakstiltakene innebærer utgifter på 7-8 mill. kroner. Utbedring av de tekniske installasjonene i alle bygg for å komme opp mot dagens krav til miljø er foreløpig anslått til 250 mill. kroner. I tillegg kommer nødvendige bygningsmessige utbedringer. Det er innarbeidet 8 mill. kroner i investeringsbudsjettet for 2012 for å imøtekomme strakstiltakene. En vil senere måtte komme tilbake til hvorvidt alle disse kostnadene hører hjemme i investeringsregnskapet. Ved behandling av økonomiplan 2012-2015, budsjett 2012 og regionalt utviklingsprogram 2012 vedtok fylkestinget følgende: ”Det fremlegges egen sak vedrørende miljøkartleggingen av fylkeskommunes bygningsmasse til fylkestingets møte i februar 2012. I denne saken redegjøres det for hvilke tiltak som må gjøres ved de enkelte byggene og kostnadene forbundet med disse.”

Heis til Fløyheia

Fylkesrådmannen foreslår at det avsettes 20 mill. kroner til heis fra sentrum til Fløyheia. Det legges frem egen sak om dette til fylkestingets møte i desember 2011. Ved behandling av økonomiplan 2012-2015, budsjett 2012 og regionalt utviklingsprogram 2012 vedtok fylkestinget følgende: ”Tekst: ”Heis til Fløyheia” endres til ”Utvikling av Fløyheia”.”

Økonomiplan 2012-2015

Sentrale styringsorganer

3.2 Plan og miljø Dette kapittelet omhandler fylkeskommunens oppgaver som følger av plan- og bygningsloven, samt oppgaver knyttet til klima, universell utforming, friluftsliv, forvaltning av vann og høstbare arter av vilt og innlandsfisk.

3.2.1 Mål Aust-Agder fylkeskommune skal: • stimulere den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i fylket gjennom regional planlegging • initiere og utvikle interkommunalt samarbeid der dette er nødvendig og hensiktsmessig for å løse oppgaver som går ut over den enkelte kommune • veilede og bistå kommunene i deres planleggingsoppgaver etter loven, og påse at viktige nasjonale og regionale interesser blir ivaretatt i kommunal planlegging • bidra til å utvikle universell utforming som strategi i kommunal og regional forvaltning og planlegging • være en drivkraft i arbeidet med å redusere klimagassutslippene i regionen • ivareta allmennhetens friluftsinteresser og stimulere til miljøvennlige friluftslivsaktiviteter • ha en helhetlig tilnærming til arbeidet med forvaltning av vann, høstbart vilt og fisk

3.2.2 Føringer Plan- og bygningsloven fastslår at fylkeskommunen er regional planmyndighet og har en særlig viktig rolle som hovedansvarlig for regional planlegging. Formålet med planlegging på regionalt nivå er å stimulere den fysiske, miljømessige, helsemessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i fylket. Alle regionale planer skal følges opp av et handlingsprogram som skal rulleres årlig. Det eneste lovmessige krav for planlegging på regionalt nivå er regional planstrategi som skal vedtas av fylkestinget senest innen ett år etter konstituering. Planstrategien skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, vurdere langsiktige utviklingsmuligheter og ta stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging. Fylkeskommunen har videre ansvar for å initiere og utvikle interkommunalt samarbeid der dette er hensiktsmessig. Fylkeskommunen skal veilede og bistå kommunene i deres planleggingsoppgaver etter loven, og skal ivareta viktige nasjonale og regionale interesser ved behandling av dispensasjonssaker, reguleringsplaner og kommuneplaner. Andre viktige lover og forskrifter for fylkeskommunens oppgaver innen plan og miljø er diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, energiloven, vannforskriften, friluftsloven, statlig planretningslinje for strandsonen, statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging, forskrift om konsekvensutredninger, kart- og planforskriften, naturmangfoldloven, skogbruksloven, jordloven, viltloven, laks- og innlandsfiskeloven og forskrift om utsetting av fisk og andre ferskvannsorganismer. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging peker på oppgaver og interesser som regjeringen mener er viktig for gjennomføring av gjeldende nasjonal

Økonomiplan 2012-2015

Plan og miljø

politikk. De nasjonale forventningene omfatter følgende temaer: 1) klima og energi, 2) byog tettstedsutvikling, 3) samferdsel og infrastruktur, 4) verdiskapning og næringsutvikling, 5) natur, kulturmiljø og landskap og 6) helse, livskvalitet og oppvekstmiljø. Forventningene skal følges opp i arbeidet med regional planstrategi og legges til grunn for utarbeidelse av planer i fylket og i kommunene. Regionplan Agder 2020 har som hovedmål å utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både i kystsonen og i de indre distriktene. Fylkeskommunens arbeid på plan- og miljøsiden kan i stor grad være med på å bygge opp under målene som er satt i regionplanen, som blant annet et sterkt fokus på klima- og energispørsmål. Planen viser at regionen har høye ambisjoner for klima og energi, og den slår fast at offentlig sektor skal ligge i front i forhold til klimavennlig atferd. Klimahensyn skal være et grunnleggende premiss innenfor arealog samfunnsplanlegging. I regionplanen legges det videre vekt på at friluftsliv er viktig som et helsefremmende og forebyggende folkehelsetiltak. Jakt og fiske er viktige former for friluftsliv, og er også en del av den kulturarven som vektlegges i regionplanen. Et annet hovedtiltak i regionplanen i forhold til planlegging er å skape gode arenaer for bred og folkelig deltakelse i forbindelse med kommuneplanarbeid og andre strategiske planer på lokalt nivå. Energiplan Agder (2007) og Handlingsplan for klima, energi og miljø Aust-Agder (2011). Vest-Agder og Aust-Agder fylkeskommuner vedtok i 2007 felles Energiplan for Agder. Planen er fulgt opp gjennom egne kapitler om klima, miljø og energi i etterfølgende økonomiplaner. Fylkestinget i Aust-Agder vedtok i 2011 en egen handlingsplan til energiplanen. Handlingsplanen presenterer og bygger på relevante vedtak, oppdatert status og nye rammebetingelser. Prioriterte tiltak i handlingsplanen er innarbeidet i ulike deler av budsjettet. Handlingsplanen legger opp til at revisjon av energiplanen skal vurderes som en del av regional planstrategi. Strategi for Aust-Agder fylkeskommunes arbeid med nye oppgaver innen friluftsliv, jakt og fiske ble behandlet i fylkestingssak 55/2010. Strategien legger rammer for oppgavene en fikk innen friluftsliv og forvaltning av høstbare vilt- og fiskearter i forbindelse med forvaltningsreformen, og samsvarer i stor grad med de forventningene Miljøverndepartementet har til fylkeskommunens satsing på området. Fylkeskommunen skal sette forvaltningsoppgavene inn i et helhetlig perspektiv og bruke de muligheter som finnes innenfor disse områdene i den regionale utviklingen. Fylkeskommunen har et veiledningsansvar overfor myndigheter, organisasjoner, bedrifter og enkeltpersoner, og har som regional planmyndighet en viktig rolle i å veie ulike interesser mot hverandre innenfor rammen av den nasjonale arealpolitikken.

3.2.3 Utfordringer og tiltak i planperioden Regional planstrategi

Regional planstrategi er et verktøy for å ta stilling til hvilke regionale planspørsmål som er viktig å arbeide med for det nye fylkestinget. Planstrategien skal utarbeides og vedtas av fylkestinget senest innen ett år etter konstituering. Arbeidet med regional planstrategi skal stimulere til politisk debatt om viktige utfordringer og utviklingsmuligheter og om hvilke spørsmål som det er viktig å prioritere for å fremme ønsket utvikling i regionen. Det må legges til rette for en prosess der kommunene, statlige organer og andre regionale aktører inviteres med i drøftingen av fylkets utfordringer. I løpet av 2012 skal også kommunene utarbeide kommunale planstrategier. Det legges opp til å finne samordningspunkter for arbeidet med kommunale planstrategier og regional planstrategi. Kommunene skal innhente synspunkter fra blant annet regional planmyndighet, men loven setter ikke krav til formell høring som ved regional planstrategi. Fylkeskommunen skal veilede og bistå de

Økonomiplan 2012-2015

Plan og miljø

kommunene som har behov for det. Det vil bli utarbeidet et utfordringsdokument som skal ligge til grunn for planstrategiarbeidet sammen med målene som er satt i Regionplan Agder 2020. Fylkesrådmannen legger opp til at planstrategien for 2012-2015 skal behandles av fylkestinget i oktober 2012.

Veiledning, bistand og behandling i forhold til kommunal planlegging

Fylkeskommunen skal veilede og bistå kommunene i deres planleggingsoppgaver etter loven, i tillegg til å ivareta nasjonale og regionale interesser i behandling av kommunale planer. En bruker mye kapasitet på saksbehandling av kommunale planer, og ser at det i tiden fremover er behov for å ha større fokus på fylkeskommunens veilederrolle.

Areal- og transportplanlegging

Fylkeskommunen deltar i samarbeidet om langsiktige arealog transportstrategier i Kristiansandsregionen. Det er ønskelig å etablere tilsvarende planprosesser i Arendal/Grimstad. Det vil være naturlig at fylkeskommunen tar en aktiv rolle i et slikt planarbeid i Arendal/Grimstad-regionen sammen med de berørte kommunene og regional stat.

Etablering av digitale planarkiv

Aust-Agder fylkeskommune er sammen med landets øvrige fylkeskommuner med i samarbeidet ”Norge digitalt”. Det er igangsatt en nasjonal satsing for å få den digitale infrastrukturen rundt oppdatert plandata på plass. Som følge av fylkeskommunens satsing på tilrettelegging av regional digital infrastruktur vil en ta initiativ til et samarbeid med kommunene i Aust-Agder for å etablere digitale planarkiv med fullstendig planinnhold i fylket. Det settes av 300 000 kroner innenfor rammen til RUP Aust-Agder 2012 til dette formålet.

Pilotfylke universell utforming

Aust-Agder fylkeskommune deltar sammen med Fylkesmannen i et treårig utviklingsprosjekt i regi av Miljøverndepartementet knyttet til universell utforming. Hovedoppgaven til pilotfylkene er å være pådrivere for universell utforming, både internt i egen organisasjon og mot eksterne samarbeidspartnere. Aust-Agder har i prosjektperioden 20102012 valgt å ha et særlig fokus på universell utforming knyttet til friluftsliv, transport og byrom/kommunesenter. Det er viktig at man i løpet av 2012 utformer en strategi for hvordan en skal videreføre arbeide med universell utforming i etter prosjektets slutt.

Regional plan for Setesdals vesthei, Ryfylkeheiene og Setesdal austhei

Når regional plan for Setesdals vesthei, Ryfylkeheiene og Setesdal austhei (Heiplanen) blir vedtatt skal handlingsplanen følges opp av de fire fylkeskommunene og 18 kommunene som er berørt av planen. En forventer at planforslaget legges frem til politisk behandling i første halvdel av 2012. Aust-Agder fylkeskommune har fått ansvar for å arrangere årlige samordningsmøter for planområdet. I tillegg skal en sammen med de andre aktørene utarbeide en regional plan for næringsutvikling i planområdet, vurdere utarbeidelse av (inter)kommunale sti- og løypeplaner, motorferdselsplaner og skjøtsel- og pleieplaner for kulturminner og kulturlandskap, vurdere mulig registrering av automatisk fredete kulturminner, vurdere regionale parker som virkemiddel for bærekraftig næringsutvikling og bidra til lokale/regionale utviklingsprosjekt.

Forvaltning av høstbart vilt

Fylkeskommunen har ansvar for forvaltning av høstbare, ikke truede arter av vilt. Det er utarbeidet egne mål for forvaltning av elg og hjort i Aust-Agder 2012-2015, som sammen med ”Strategi for Aust-Agder fylkeskommunes arbeid med nye oppgaver innen friluftsliv, jakt og fiske” legger grunnlaget for fylkeskommunens arbeid med forvaltning av høstbart vilt. Det er en ambisjon at de fylkeskommunale målene skal bli kjent for jegerne og danne

Økonomiplan 2012-2015

Plan og miljø

grunnlag for en godt koordinert viltforvaltning. Fylkeskommunen mottar årlige tilskuddsmidler fra Miljøverndepartementet til hjortevilttiltak (elg, hjort og rådyr) og lokale vilttiltak. Målet med disse midlene er å medvirke til å gjennomføre oppgaver innen viltforvaltning og tiltak i regi av enkeltpersoner, lag og organisasjoner der tiltaket har en regional, interkommunal eller nasjonal karakter.

Forvaltning av høstbar innlandsfisk

Fylkeskommunen har ansvar for å forvalte de høstbare, ikke truete artene av innlandsfisk og ivareta leveområdene til disse i det regionale planarbeidet. Fylkeskommunen skal ivareta hensynet til bestander av innlandsfisk i forvaltningsplanene for vassdrag, samt ivareta hensynet til lokale bestander ved gjennomføring av vassdragstiltak og kultivering av innlandsfisk. Ansvarsområdet følger av forvaltningsreformen fra 2010. Fylkeskommunen fikk ikke økte bevilgninger til dette området.

Forvaltningsplan for vassdrag, grunnvann og kystvann

Aust-Agder fylkeskommune har i tråd med vannforskriften ansvar for å drive plan- og prosessarbeid i vannområdene i eget fylke, samt å bistå Vest-Agder fylkeskommune som er vannregionmyndighet i arbeidet med regional forvaltningsplan for vassdrag, grunnvann og kystvann i vannregion Agder. Aust-Agder er delt i fire vannområder: Otra, Gjerstad/Vegår, Nidelva og Tovdalsvassdraget. Fylkeskommunen bevilget i fylkesutvalgssak 68/2011 450 000 kr fra RUP Aust-Agder 2011 til medfinansiering av en 3-årig prosjektlederstilling som skal lede det lokale planarbeidet i vannområdene Gjerstad/Vegår, Nidelva og Tovdalsvassdraget. Åmli kommune har arbeidsgiveransvar for stillingen.

Regional handlingsplan og forvaltningsplaner for statlig sikrede friluftsområder

Miljøverndepartementet skal innen utgangen av 2012 ha utarbeidet en nasjonal handlingsplan for statlig sikrede friluftsområder. Det er forventet at fylkeskommunene i forkant skal ha utarbeidet regionale handlingsplaner som den nasjonale planen skal bygge på. Handlingsplanene vil gi grunnlag for fremtidige fordelinger og prioriteringer av statlige ressurser til friluftsliv. Departementet forutsetter videre at kommunene skal ha utarbeidet forvaltningsplaner for de statlig sikrede friluftsområdene innen 2013 for å kunne få tilskudd til tiltak i områdene. I Aust-Agder har en 176 slike områder. Fylkeskommunen skal være en pådriver i arbeidet med forvaltningsplanene, i tillegg til å stimulere kommunene til å kartlegge og verdisette alle friluftsområder som ikke er sikret.

Stimulering av friluftslivsaktiviteter og tiltak i friluftsområder

I Regionplan Agder 2020 legges det vekt på at friluftsliv er viktig som et helsefremmende og forebyggende folkehelsetiltak, og det er satt som et hovedtiltak at friluftslivet skal styrkes, med spesielt fokus på barn og unge. Fylkeskommunen har som regional utviklingsaktør en viktig oppgave i å stimulere til økt friluftslivsaktivitet i fylket. Det er viktig at fylkeskommunen utnytter synergieffekter og ser koplinger mellom ansvarsområdet for friluftsliv og andre ansvarsområder, for eksempel folkehelse, idrett, reiseliv og kulturminner. Fylkeskommunen mottar årlig statlige tilskuddsmidler fra Direktoratet for naturforvaltning til friluftslivstiltak i fylket. Det er to typer tilskuddsposter, hvor den første skal gå til friluftslivsaktiviteter og til stimulering til friluftsliv. Frivillige organisasjoner, lag og foreninger kan søke på denne tilskuddsordningen. Gjennom retningslinjene for tildeling som er vedtatt i fylkestinget skal en prioritere tiltak rettet mot barn og unge, innvandrergrupper og funksjonshemmede. Den andre tilskuddsposten skal gå til tilretteleggingstiltak og skjøtsel av statlig sikrede friluftsområder. Tilskuddene kan gis til kommunene og friluftsrådene. I tillegg kommer fylkeskommunens egen satsing på tilrettelegging for friluftsliv og skjøtsel av regionale friluftsområder.

Økonomiplan 2012-2015

Plan og miljø

Kyststiprosjektet

Kyststiprosjektet er et samarbeidsprosjekt der fylkeskommunen, de fem kystkommunene, Fylkesmannen og Friluftsrådene deltar i perioden 2010-2012. Prosjektet er forankret i Regionplan Agder 2020, og gjennom vedtak i fylkestinget i forbindelse med behandling av økonomiplanen for 2010-2013.

Satsing på klima, energi og miljø i egen virksomhet

Fylkeskommunens satsing på klima, miljø og energi grunner i målene som er satt i Regionplan Agder 2020, Energiplan Agder (2007) og tilhørende handlingsplan for Aust-Agder (2011). Mål og tiltak skal følges opp gjennom økonomiplaner og årsbudsjett. Satsingen på klima, miljø og energi berører alle virksomheter i Aust-Agder fylkeskommune og alle som leverer tjenester og/eller varer til fylkeskommunen. Det avsettes 1 mill. kroner til klima-, energi-, og miljøtiltak i RUP Aust-Agder for hvert år i hele planperioden. Vedtatte mål for fylkeskommunens egen virksomhet videreføres i planperioden: • • •

•

Aust-Agder fylkeskommune skal i forhold til 2008 redusere utslippene av klimagasser med 80 % innen 2014 og 90 % innen 2020. Aust-Agder fylkeskommune skal i forhold til 2009 effektivisere energibruken med 20 % innen 2014 og 40 % innen 2020. Olje fases ut som hovedoppvarmingskilde i alle bygg innen 2012. Minst 55 % av oppvarmingsbehovet skal i 2014 dekkes av andre energibærere enn elektrisitet og fossilt brensel. I 2020 skal minst 90 % av oppvarmingsbehovet dekkes av andre energikilder en elektrisitet og fossilt brensel. Fylkeskommunen skal være klimanøytral for egen virksomhet i henhold til FNs definisjon fra 2009.

Ved en feil samsvarer ikke enkelte av målene som ble vedtatt i ”Handlingsplan for AustAgder til Energiplan Agder” fylkestingssak 2/2011 med målene som er satt i økonomiplan 2011-2014. En har valgt å videreføre de opprinnelige målsettingene fra økonomiplanen. Aust-Agder fylkeskommune bruker klimanøytralitet som metode for å redusere faktiske utslipp og energiforbruk i egen virksomhet. Det er igangsatt en rekke tiltak for en mer effektiv energibruk og omlegginger til mer miljøvennlig energibruk.

Økonomiplan 2012-2015

Plan og miljø

3.3 Utdanning Virksomheten omfatter videregående opplæring i skole og arbeidsliv, voksenopplæring, realkompetansevurdering, pedagogisk-psykologisk tjeneste, oppfølgingstjeneste, undervisning i sosiale og medisinske institusjoner, fengselsundervisning og botilbud for elever i videregående skole. Virksomheten omfatter også teknisk fagskoleutdanning og fagskoleutdanning innenfor helse- og sosialfag. Aust-Agder fylkeskommune har følgende visjon for utdanning Læring for alle – utvikling for den enkelte.

3.3.1 Mål Hovedmål for utdanningssektoren: • • • • •

Aust-Agder fylkeskommune skal gi en likeverdig og inkluderende opplæring tilpasset den enkelte. Aust-Agder fylkeskommune skal aktivt arbeide med kompetanseutvikling innen videregående opplæring. Aust-Agder fylkeskommune skal legge forholdene til rette for økt medvirkning for elever, lærlinger, lærekandidater og foresatte. Aust-Agder fylkeskommune skal ha et nært samarbeid med lokalt næringsliv, kommuner og andre organisasjoner/aktører. Aust-Agder fylkeskommune skal gjennom effektiv ressursutnyttelse gi tilbud om videregående opplæring til riktig kvalitet i tråd med nasjonale føringer.

Strategier 1. Den lærende organisasjon

Den lærende organisasjon er en organisasjon hvor alle øker sin evne til å skape resultater som de virkelig ønsker å oppnå – hvor organisasjonen oppmuntrer til nye måter å tenke på, hvor den kollektive visjon om å skape det beste er satt i fokus, og hvor alle lærer hvordan man lærer sammen.

2. Den inkluderende organisasjon

Den inkluderende organisasjon er en organisasjon som kjennetegnes ved at ansatte, elever og lærlinger trives i et inkluderende og godt arbeids- og læringsmiljø. Ansatte, elever og lærlinger bidrar til hverandres læring, og pedagogisk organisering og gjennomføring er lagt til rette slik at alle lærer med basis i sine forutsetninger. Elever og lærlinger stimuleres til nysgjerrighet og medvirkning, og erfaringslæring er satt i system.

3. Den digitale organisasjon

Den digitale organisasjon er en organisasjon som har gjort det til et vesentlig trekk å ha tilgjengelig moderne datateknisk utstyr til bruk i administrativ og pedagogisk sammenheng og hvor brukerne har et høyt kompetansenivå som muliggjør interaktiv læring gjennom god tilrettelegging. Den er en organisasjon som kjennetegnes ved kvalitativt og tilstrekkelig undervisningsutstyr som muliggjør høy læringsaktivitet og læringskvalitet.

Økonomiplan 2012-2015

Utdanning

4. Den samarbeidende organisasjon

Den samarbeidende organisasjon kjennetegnes ved at det legges vekt på å skape gode arenaer for problemløsning, koordinering og kompetanseutvikling på tvers av nivåer og sektorer. Sentrale aktører inkluderes gjennom ulike prosesser for å utvikle felles oppfatninger om utfordringer, mål og handlinger, for å lære av hverandre og for å sikre samordning av ressurser og tiltak. I den samarbeidende organisasjon viser man respekt for samarbeidspartnernes ulike ståsted og roller og er tydelig på hva som er forventet og ønsket av hverandre.

3.3.2 Føringer Opplæringsloven med forskrifter gir konkrete føringer for skoleeiers ansvar og plikt når det gjelder videregående opplæring. Lovgrunnlaget er i stor grad utformet som en rettighetslov hvor elever med ungdomsrett og voksne med opplæringsrett, kan kreve videregående opplæring etter nærmere bestemmelser. Også fagskoleloven stiller fylkeskommunen overfor plikter knyttet til å gi relevant fagskoletilbud i tråd med lokale, regionale og nasjonale kompetansebehov. Fylkeskommunen har imidlertid ikke plikt til selv å drive slik utdanning. Både opplæringslov, fagskolelov, forskriftene og forvaltningslov har saksbehandlingsregler som gir føringer for utvikling av systemer, rutiner og kvalitetsdokumentasjon. På regionalt nivå vil Regionplan Agder 2020 og ulike strategiske handlingsplaner gi føringer for satsingsområder både regionalt og lokalt. Nasjonale satsinger innen utdanningssektoren gir bestemte føringer for hvordan fylkeskommunen skal innrette sitt arbeid for å utvikle bedre kvalitet og nå nasjonale mål. Viktige nasjonale tiltak er: • • • • •

Utdanningsreformen Kunnskapsløftet – utfordringer både i struktur og kvalitet. Ny GIV – bedre gjennomføring i videregående opplæring. Pedagogiske satsinger som prosjekt Vurdering for læring og Bedre læringsmiljø. Etter- og videreutdanningssystemet. Skolelederutdanningsprogrammet.

3.3.3 Utfordringer og tiltak i planperioden Elevtallsutvikling

En vesentlig del av Kunnskapsløftet er tilbudsstrukturen i videregående opplæring. Økonomiplan 2012-2015 bygger på fastsatt tilbudsstruktur. På denne bakgrunn foreslås en dimensjonering av opplæringstilbudet på basis av: • • • • • • •

antall elever i de aktuelle aldersgrupper, elevenes valg av utdanningsprogram høsten 2010 og 2011, elevenes valg av Vg2-tilbud høsten 2011 og antatte valg av Vg2-tilbud høsten 2012, tilgjengelighet på læreplasser i de ulike bransjer/bedrifter, de enkelte skolers undervisningskapasitet knyttet til skolebygg og utstyr, samarbeid med andre fylkeskommuner om gjesteelevsutveksling, forhold knyttet til skoleveg, avstander og kommunikasjonsforhold.

Økonomiplan 2012-2015

Utdanning

En gjør oppmerksom på at tilgjengelige læreplasser i ulike bransjer er svært vanskelig å vurdere. Noen bransjer er mye mer ømfintlig for svingninger i konjunkturene enn andre. Elevtallet antas å utvikle seg slik i årene fremover: År 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Antall avgangselever i grunnskolen 2010/11 1463 1515 1542 1548 1484 1517 Sum siste 3 årskull 4420 4488 4520 4605 4574 4549 Tallene for de tre siste årskull er framskrevet i forhold til faktisk elevtall i grunnskolen, skoleåret 2010/11. Ved dimensjonering av tilbudet i videregående opplæring i planperioden har en lagt disse tallene til grunn. En gjør oppmerksom på at elevtallet i fylkeskommunens videregående skoler er høyere enn antallet avgangselever fra grunnskolen. Dette skyldes bl.a. at noen elever foretar omvalg på Vg1 samt at noen bruker mer enn normert tid. Det bemerkes også at inn- og utflytting ikke er tatt hensyn til i tabellen. Bolkningsstatistikk for 2010 og så langt i 2011 tyder på en økt innflytting av personer i videregående skoles alder. Basert på antall avgangselever i grunnskolen og en økning i antall innflyttere i videregående skoles alder vil dimensjoneringen av tilbudet justeres årlig. Det knytter seg usikkerhet til fordelingen mellom søkere til studiespesialiserende program og yrkesfaglige program. Elevenes utdanningsvalg påvirker direkte sammensetningen av tilbudene.

Kunnskapsløftet og skolestruktur

Innføringen av Kunnskapsløftet gir store utfordringer for små skoler i forhold til å gi tilstrekkelig bredde i undervisningstilbudet til elevene. For å kunne gi et kvalitativt godt tilbud til disse elevene burde undervisningen innenfor samme utdanningsprogram vært samlet på færre steder i stedet for undervisning på mange steder. Det er særlig manglende valgmuligheter innenfor matematikk og språkfag innenfor studiespesialiserende utdanningsprogram som er problematisk. Innenfor yrkesfag er det også store utfordringer å gi utprøving av flere Vg2-fag til elever i Vg1 der det er få elever. Større skoler har flere fagmiljøer i flere utdanningsprogram og elever har dermed helt andre muligheter for å få utprøvd sine interesser og dermed ta mer ”riktige” valg. Det er særlig små og sårbare fellesfagmiljøer som gir begrensede muligheter for differensiering i undervisningsmetodikk og organisering. Dette kan påvirke elevers gjennomføring av videregående opplæring.

Østregionen – bygningsmessige utfordringer

Miljøkartleggingen av skolebygg viser at det er store utfordringer både ved Risør videregående skole og Tvedestrand og Åmli videregående skole for å komme opp til dagens krav til skolelokaler. De foreløpige beregningene viser at kostnadene ved utbedring av tekniske installasjoner ved Risør videregående skole utgjør i underkant av 40 mill. kroner. Ved Tvedestrand og Åmli videregående skole er kostnadene for de tre avdelingene beregnet til 14 mill. kroner ved avdelingen i Åmli, 14 mill. kroner ved avdelingen på Lyngmyr og 25 mill. kroner ved avdelingen på Holt. Samlet for Tvedestrand og Åmli videregående skole gir dette 53 mill. kroner. Tar en med kostnadene ved Risør videregående skole kommer en til 93 mill. kroner. I tillegg vil det være betydelige kostnader knyttet til ombygging av lokalene. Foreløpig er samlede kostnader beregnet for Tvedestrand og Åmli videregående skole til i størrelsesorden 192 mill. kroner. I vedtatt økonomiplan er det foreslått å legge til rette for å flytte byggfagselevene ved Tvedestrand og Åmli videregående skole til avdelingen på Holt. I dag leier en lokaler til denne undervisningen på Fiane. Kostnadene ved dette er i vedtatt økonomiplan anslått til 6,5 mill. kroner. Nye kostnadsoverslag viser at det vil være mulig å gjennomføre dette til

Økonomiplan 2012-2015

Utdanning

en kostnad på om lag 5 mill. kroner. Fylkesrådmannen tilrår at en ikke foretar denne flyttingen nå. Fylkeskommunen står overfor store utfordringer i østregionen både av pedagogisk og økonomisk art. Fylkesrådmannen mener derfor at fylkeskommunen nå må stoppe opp og gjøre en total vurdering av situasjonen før man gjør større investeringer. Fylkesrådmannen foreslår derfor at det i løpet av 2012 gjennomføres en bred utredning angående skolestruktur i østregionen med særlig vekt på å belyse ulike pedagogiske, miljømessige, bygningstekniske og økonomiske utfordringer og komme med forslag til å løse disse utfordringene. Fylkesrådmannen vil tilrå at en vurderer å knytte til seg et eksternt utredningsmiljø for å se på dette. En vil komme tilbake til dette i egen sak. Ved behandling av økonomiplan 2012-2015, budsjett 2012 og regionalt utviklingsprogram 2012 vedtok fylkestinget følgende: ”Fylkestinget ønsker en gjennomgang av skolestrukturen/skoletilbudene i løpet av 2012 med spesielt fokus på kvalitet i opplæringa innen yrkesfag i hele fylket. Målet er å belyse pedagogiske, miljømessige, bygningstekniske, samfunnsmessige og økonomiske utfordringer og komme med forslag til å løse disse utfordringene. Før utredningsarbeidet settes i gang får fylkestinget i februar 2012 en egen sak med blant annet forslag til mandat for utredningen.” ”Fylkestinget ber om å få utredet muligheter for sandvolleyballtilbud ved Tvedestrand og Åmli vg. skole, avdeling Åmli.” ”Fylkestinget ber om å få utredet bygging av ny driftsbygning ved Tvedestrand og Åmli vg. skole, avdeling Holt i kombinasjon med flytting av VG1 byggfag.”

Blakstad videregående skole – bygningsmessige og pedagogiske utfordringer

I økonomiplan for 2011-2014 er det avsatt 7,7 mill. kroner i 2011 og 7,0 mill. kroner i 2012 til ombygging av ”AMO-bygget” ved Blakstad videregående skole, til sammen 14,7 mill. kroner. Kostnadsoverslaget viser at arbeidene vil komme på om lag 17 mill. kroner. Miljøkartleggingen av fylkeskommunens bygningsmasse som er nevnt ovenfor, viser at det må gjøres omfattende utbedringer av tekniske installasjoner ved Blakstad videregående skole dersom bygningsmassen skal tilfredsstille dagen miljøkrav. Bare ved avdelingen på Neset (hovedskolen) beløper dette seg til 37 mill. kroner. I tillegg vil det være betydelige bygningsmessige arbeider som må gjøres. Foreløpig er samlede kostnader for tekniske og bygningsmessige tilpasninger beregnet til i størrelsesorden 90 mill. kroner. Selv med så omfattende utbedringer vil en på grunn av byggenes alder ikke kunne få tidsmessige lokaler sammenlignet med nye lokaler som er bygget etter dagens krav. De to forholdene nevnt ovenfor medfører samlede kostnader på 107 mill. kroner. Blakstad videregående skole har en svært lav andel jenter, med de utfordringer dette gir for skolemiljøet. En har imidlertid vurdert ulike alternativer for å øke andelen jenter ved skolen. Uansett hvilke alternativer som velges medfører det bygningsmessige tilpasninger. Også disse tilpasningene har en kostnad. Videre vil det være slik at dersom en flytter kun en eller to ”jenteklasser” til skolen vil det ikke øke jenteandelen i særlig grad. En eventuell slik flytting vil følgelig også ha konsekvenser for både elevmiljø og for ansatte på fraflyttende skole.

Økonomiplan 2012-2015

Utdanning

Blakstad videregående skole har et lite og sårbart fellesfagmiljø som gir utfordringer både i forhold til differensiering og organisering av undervisningen. Fellesfagene er en av de store utfordringene mange yrkesfagelever har i videregående opplæring. Fellesfagene betyr mye i forhold til elevers gjennomføring av utdanningen. Spørsmålet blir da om en skal vurdere andre alternativer for å løse både de bygningsmessige, pedagogiske og elevmiljømessige utfordringene som Blakstad videregående skole i dag har. Det bygges i dag en ny moderne skole i Arendal, Sam Eyde videregående skole. Det fremgår av rapporten for 2. tertial 2011 at kostnadene ved byggingen blir i størrelsesorden 60 mill. kroner lavere enn det som er lagt til grunn i kostnadsrammene for prosjektet. Avstanden mellom Sam Eyde videregående skole og Blakstad videregående skole er under 10 kilometer. Det er mulig å gjennomføre et byggetrinn II i tilknytning til Sam Eyde videregående skole. En mulig løsning vil være å flytte aktiviteten ved Blakstad videregående skole (avdelingen på Neset) til Sam Eyde videregående skole. Det er ikke foretatt økonomiske beregninger av et mulig byggetrinn II i tilknytning til Sam Eyde, men disse vil kunne anslås i størrelsesorden 150 mill. kroner. Fylkesrådmannen ønsker å sette i gang arbeidet med funksjons- og romprogram for vurdering av ulike rombehov og utstyr ved å flytte dagens undervisning ved Blakstad videregående skole - utenom praktisk undervisning på Skarsbru – til Sam Eyde videregående skole. Det er satt av 150 mill. kroner til en eventuell utbygging av Sam Eyde videregående skole. Ved behandling av økonomiplan 2012-2015, budsjett 2012 og regionalt utviklingsprogram 2012 vedtok fylkestinget følgende: ”Ulike forhold knyttet til flytting av virksomheten ved Blakstad videregående skole drøftes nærmere i egen sak til fylkestingets møte i februar 2012. Arbeidet med funksjons- og romprogram vil ikke bli iverksatt før denne saken er behandlet av fylkestinget.”

Nye bestemmelser og økte kvalitetskrav

Forutsetningen for å lykkes med utfordringene innenfor utdanningssektoren er nødvendig kapasitet og kompetanse til systematisk å arbeide med mål og resultater. Gjennom de siste 2-3 årene er det skjedd betydelige endringer i opplæringslov og forskrifter som stiller nye og endrede krav til saksbehandlingen særlig knyttet til elevers rettigheter. Søknadsprosedyrer, dokumentasjonskrav, enkeltvedtak og klagebehandling er komplisert og har endret karakter og krever økt saksbehandlerkapasitet og kompetanse for å tilfredsstille nye kvalitetskrav. Økning i antall søkere til videregående opplæring som krever særskilt vurdering i medhold av lov og forskrift, spesielt innenfor opplæringslovens kapittel 5 om tilpasset opplæring og spesialundervisning, har økt i omfang. Oppfølging av opplæringslovens kapittel 9a om elevers læringsmiljø er forsterket, og nye bestemmelser om vurdering og vurderingsprosedyrer i forskriftene er vesentlig endret med helt andre dokumentasjonskrav enn tidligere. Fra og med 2012 kommer det nye forskrifter knyttet til Oppfølgingstjenesten som forutsetter endrede dokumentasjonsordninger og økt innsats overfor elever som ikke gjennomfører videregående opplæring.

Økonomiplan 2012-2015

Utdanning

Fylkesrådmannen ser at det er utfordringer med å innfri endringer og nye krav innenfor eksisterende bemanning og foreslår at det opprettes en rådgiverstilling ved fylkesrådmannens kontor fra 2014. Denne stillingen vil erstatte stillingen knyttet til Oppfølgingstjenesten som fremkommer i økonomiplan 2011-2014.

Nye utdanningstilbud Vg2 ambulansefag

Sørlandets sykehus HF (SSHF) har henvendt seg til Aust-Agder fylkeskommune med forespørsel om etablering av et Vg2 ambulansefag. Bakgrunnen er ønsket om at regionen selv vil bidra med kompetanse innenfor fagfeltet, og SSHF har samtidig tilkjennegitt ønske om å bidra i samarbeid både gjennom faglig gjennomføring og stille utstyr til disposisjon. SSHF ønsker noen spesielle kriterier knyttet til inntak. SSHF har ønsket at utdanningstilbudet legges til Møglestu videregående skole, blant annet på grunn av nærheten til sykehusets prehopitale tjenester og AMK-sentralen som administrerer og organiserer ambulansetjenesten. SSHF har også ønsket at det etableres et samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune som innebærer at utdanningstilbudet blir søkbart også fra Vest-Agder. SSHF antyder inntil 10 nye læreplasser hvert år. Fylkesrådmannen foreslår at det opprettes Vg2 Ambulansefag fra høsten 2012 ved Møglestu videregående skole. Tiltaket kostnadsberegnes til 470 000 kroner i 2012. Kostnader vil etter dette være i overkant av 1,1 mill. kroner. Tiltakets utstyrsbehov dekkes av avsatte midler til utstyr. Det er ønskelig å etablere et samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune om dette utdanningstilbudet.

Studiespesialisering med entreprenørskap

Møglestu videregående skole har over tid arbeidet bevisst og målrettet med Ungt Entreprenørskap og har til enhver tid en rekke ungdomsbedrifter i aktivitet. Skolen har også vunnet priser for sin virksomhet på dette feltet. Tiltakene er en etablert del av skolens pedagogiske opplegg. Møglestu videregående skole søker om ressurser tilsvarende 5 uketimer ekstra for å legge entreprenørskap som et tilleggsfag til studiespesialisering. Tillegget er treårig, da entreprenørskap som fag vil følge elevene som har valgt det gjennom hele opplæringsløpet i studiespesialiserende utdanningsprogram. Tilsvarende tilbud finnes ikke på noen andre av fylkeskommunens videregående skoler. Flere skoler på Østlandet har tilbudet og vurderer dette som en suksess. Fylkesrådmannen foreslår at det opprettes studiespesialisering med entreprenørskap ved Møglestu videregående skole fra høsten 2012. Kostnadene ved dette vil være 63 000 kroner i 2012 stigende til 450 000 kroner ved fullt utbygd tilbud i 2015.

Fremmedspråk som fjernundervisning

Etter innføring av Kunnskapsløftet har det vært en betydelig nedgang i antall elever som velger fordypning i 2. fremmedspråk. Næringslivet etterspør elever med gode språkferdigheter i flere fag enn engelsk. Det er ingen skoler i Aust-Agder som tilbyr undervisning i tysk, fransk eller spansk nivå III. Selv ved store studiespesialiserende skoler som Arendal og Dahlske videregående skoler blir det for ressurskrevende å sette i gang grupper med få elever. Denne utfordringen kan møtes med tilbud om 2. fremmedspråk som fjernundervisningstiltak og dermed få en kostnadseffektiv løsning. Vest-Agder fylkeskommune har et slikt tilbud, og en har vurdert mulighetene for samarbeid rundt dette. Teknologisk plattform og kostnader har imidlertid hindret dette. Fylkesrådmannen foreslår at det opprettes et 2. fremmedspråktilbud på nivå III som fjernundervisningstilbud fra høsten 2012. Kostnadene ved dette vil være 115 000 kroner i 2012 og 230 000 kroner resten av årene i planperioden. Utstyrsbehovet dekkes av avsatte midler til utstyr.

Økonomiplan 2012-2015

Utdanning

Redusere frafall og øke gjennomføringen

Dette er en viktig utfordring og satsingsområde i planperioden. Skal en oppnå nasjonale mål knyttet til reduksjon av elever som faller fra i videregående opplæring, er det avgjørende viktig å lykkes med det nasjonale prosjektet Ny GIV. Aust-Agder har i mange år hatt et relativt høyt frafall og mange elever som ikke har gjennomført videregående opplæring på normert tid. Det er særlig overgangen mellom Vg2 yrkesfag og opplæring i bedrift som har vært en hovedutfordring. Fylket har over tid hatt lave grunnskolepoeng, noe som betyr mye for hvordan videregående skoler utvikler pedagogiske opplegg og gjør tilpasninger for at elever med svake prestasjoner fra grunnskolen skal lykkes med gjennomføring av videregående opplæring. Ny GIV er nå godt organisert i regi av AustAgder fylkeskommune og samarbeidsavtaler med kommuner er tegnet. Prosjektet er finansiert over øremerkede statlige midler (bortsett fra formidlingsprosjektet) og prosjektperioden utløper 31.12.2013. Prosjektet er organisert i tre delprosjekter:

•

Overgangsprosjektet

Dette tiltaket tilbyr svakt presterende elever i 10. trinn i ungdomsskoler en særskilt oppfølging for å mestre overgangen til videregående opplæring og prosjektet følger opp disse elevene i Vg1 og Vg2 i videregående opplæring. Prosjektet samarbeider tett med kommunene.

•

Oppfølgingsprosjektet

Dette tiltaket kartlegger og oppsøker elever med opplæringsrett som ikke er i opplæring eller arbeid. Siktemålet er å tilby skoleplass, arbeid eller annet relevant kompetansetiltak. Prosjektet samarbeider tett med NAV.

•

Formidlingsprosjektet

Dette tiltaket arbeider for at yrkesfagelever som er vanskelig å formidle til læreplass gis en (ekstra) mulighet enten til læreplass eller som lærekandidat med delkompetanse som mål. Prosjektet arbeider for å øke antall lærebedrifter og antall læreplasser og samarbeider tett med næringsliv og offentlig sektor. Delprosjektene Overgangsprosjektet og Oppfølgingsprosjektet er fullfinansiert gjennom øremerkede statlige bevilgninger for prosjektperioden 2011–2013. Prosjektene har egne prosjektledere som kostnadsmessig dekkes av prosjektmidlene. Formidlingsprosjektet er finansiert over fylkeskommunens budsjett gjennom et eget treårig prosjekt i sammenheng med Ny GIV. Prosjektet har en samlet kostnadsramme på 4,6 mill. kroner per år og har egen prosjektleder. Det er i økende grad viktig å etablere flere læreplasser i offentlig sektor, både kommunesektoren og regional stat.

Kvalitetsdokumentasjon – systemimplementering

Opplæringslovens krav om helhetlig kvalitetssystem samt skoleeiers behov for kvalitetsdokumentasjon, har medført et fokus på utvikling av systemer som kan møte både krav og behov. 13 av landets fylkeskommuner har derfor gått sammen om anskaffelse av et samlet system som gir nødvendig styringsinformasjon knyttet til kvalitetsmål og resultatdokumentasjon. Systemet vil håndtere avanserte analysemuligheter i forholdet mellom elevdata, personaldata, skoleprestasjoner fra statistikkbaser i Utdanningsdirektoratet og relevant samfunnsstatistikk fra SSB. Inkludert i dette er både årlige elev- og personalundersøkelser.

Økonomiplan 2012-2015

Utdanning

Systemet kalles PULS og er et web-basert verktøy for vurdering og utvikling av kvalitet i videregående opplæring. Systemet, sammen med fylkeskommunens egne utviklede dokumentasjoner, imøtekommer kvalitetsutfordringen både knyttet til krav i lov og forskrift og den dokumentasjon som skoleeier er avhengig av i sin kvalitetsutvikling. Samlede systemkostnader vil være 700 000 kroner per år og foreslås innarbeidet i driftsbudsjettet. Systemkostnadene har i 2011 vært en del av kvalitetsutvikling i videregående opplæring finansiert over RUP Aust-Agder.

Undervisningsutstyr

Manglende supplering og fornying av undervisningsutstyr ved de videregående skolene medfører behov for noe utskifting. Samtidig vil nye undervisningstilbud kreve utstyr en i dag ikke har. Sam Eyde videregående skole vil få et solid og moderne utstyrsnivå og vil løse de store utfordringene som en dag har på Strømsbu videregående skole. Fylkestinget vedtok i forbindelse med behandling av økonomiplan 2011-2014 å få en egen sak som avklarer fremtidig utstyrsbehov ved de videregående skolene. Fylkesrådmannen fremla sak om dette for fylkestinget i oktober, jf. sak 42/2011, og følger opp saken i forslag til økonomiplan 2012-2015. Fylkesrådmannen foreslår å øke rammen til undervisningsutstyr i videregående skoler med 1 mill. kroner i økonomiplanperioden. Dette er i tråd med gjeldende økonomiplan. Utstyrsbehov knyttet til nye utdanningstilbud med oppstart høsten 2012 vil dekkes innenfor bevilgningen.

Helsefremmende og rusforebyggende tiltak

Fylkestinget vedtok ved behandlingen av økonomiplan 2011-2014 å styrke rus- og psykiatriforebyggende tiltak i videregående opplæring med særlig fokus på vestregionen og Setesdal. Det er i 2011 etablert tiltak både ved Setesdal, Møglestu og Dahlske videregående skole, jf. fylkesutvalgsmelding 5/2011. Denne styrkingen har et økonomisk omfang på 350 000 kroner og fokuserer spesielt på elever med rusproblematikk og elever med særskilte vansker knyttet til psykisk helse. Dermed har alle fylkeskommunale videregående skoler de siste årene fått en styrking spesielt rettet mot dette feltet som også er en del av det samlede frafallsforebyggende arbeidet i fylkeskommunens videregående skoler. Tiltaksomfanget etablert 2011 på Møglestu, Dahlske og Setesdal videregående skoler videreføres i økonomiplanperioden og finansiering flyttes fra RUP Aust-Agder til ordinær drift. Tiltaket har et økonomisk omfang på 350 000 kroner for 2012.

Elevutveksling med andre fylker (gjesteelever)

Aust-Agder fylkeskommune har flere elever i andre fylker enn andre fylker har elever i Aust-Agder. Den mest omfattende elevutvekslingen har en med Vest-Agder. Elevutvekslingen har variert over tid, men de to siste årene har fylkeskommunen kunnet redusere utgiftene betydelig. Gode og tilpassede opplæringstilbud i eget fylke, klare samarbeidsavtaler med Vest-Agder og ny videregående skole i Arendal vil trolig medvirke til at utgiftene til elevutveksling med andre fylker kan reduseres ytterligere i økonomiplanperioden. Fylkesrådmannen tilrår at utgifter til elevutveksling med andre fylker reduseres med 1,5 mill. kroner i 2012. Denne reduksjonen fremskrives i økonomiplanperioden. Ved behandling av økonomiplan 2012-2015, budsjett 2012 og regionalt utviklingsprogram 2012 vedtok fylkestinget følgende:

Økonomiplan 2012-2015

Utdanning

”Fylkestinget ønsker å få en utredning om grenseproblematikk knyttet til elever i vg. skole i løpet av våren 2012.”

Fagopplæring – lærekontrakter og fag-/svenneprøver

Fylkesrådmannen har som et anslag beregnet at antallet nye lærekontrakter kan reduseres marginalt i 2012 sammenlignet med 2010 og antatte tall for 2011. Beregninger med bakgrunn i elevtall og markedssituasjonen er grunnlaget for anslaget. Når det gjelder antall fag- og svenneprøver legges til grunn det antall lærlinger som synes å kunne avlegge prøve i 2011. Her er tatt med antall fra Aust-Agder som avlegger prøve i andre fylker og andre fylkers lærlinger som avlegger prøve i Aust-Agder. Fylkesrådmannen understreker imidlertid at det er usikkerhet knyttet til plantallene både hva angår lærekontrakter og fag-/svenneprøver. Fylkesrådmannen vil videre gjøre oppmerksom på at jo mer en lykkes innenfor Ny GIVsatsingen i både overgangsprosjektet, oppfølgingsprosjektet og formidlingsprosjektet, jo flere lærekontrakter kan tegnes og jo flere lærekandidater kan en få ut i tiltak. Det er både nasjonalt og regionalt en stor satsing og følgelig ønskede resultater. På den annen side vil utgiftene da øke. Fylkesrådmannen tilrår at utgifter til tilskudd til lærebedrifter kan reduseres med 900 000 kroner i 2012. Denne reduksjonen fremskrives i økonomiplanperioden. En understreker imidlertid usikkerheten her.

Sam Eyde videregående skole – innsparinger

Sam Eyde videregående skole åpner i august 2012 og det innebærer endringer i driftsmessige forhold sammenlignet med dagens Strømsbu videregående skole. Et nytt og moderne skolebygg vil ha en helt annen effektivitet og rasjonalitet knyttet til driften. Dette gjelder både driftsutgifter innenfor varme, ventilasjon, belysning osv., og utgifter til renhold og øvrige driftsforhold. Skolen blir samlet i ett bygg i forhold til Strømsbu videregående skole som har undervisningsaktivitet i seks forskjellige bygg. Fylkesrådmannen ser at nytt skolebygg vil gi betydelige innsparinger både i tekniske driftsutgifter og bemanning knyttet til driftsoperative tjenester. Det er innarbeidet en reduksjon med 4,4 årsverk. Samlet er det innarbeidet en reduksjon med i underkant av 1,5 mill. kroner i 2012 og om lag 3,6 mill. kroner resten av årene i planperioden.

Tvedestrand og Åmli videregående skole – styrking av fellesfag

Elever ved utdanningsprogrammet idrettsfag ved Tvedestrand og Åmli videregående skole oppnår studiekompetanse etter endt treårig utdanning. Idrettsfag inneholder en omfattende fag- og timefordeling på studiekompetansefagene og med så få elever blir deres valgmuligheter, særlig innenfor matematikk og språkfag, begrensede. En ser at skolen på denne avdelingen har en særlig utfordring. Fylkesrådmannen tilrår at Tvedestrand og Åmli videregående skole tilføres ekstra ressurser knyttet til utdanningsprogrammet idrettsfag. Ekstra ressurser vil styrke elevenes valgmuligheter innenfor studiekompetansefagene. Det foreslås å legge inn 275 000 kroner i 2012 og 0,7 mill. kroner i resten av årene i økonomiplanperioden.

Kvalitetsutvikling i videregående opplæring

Innføring av gratisprinsippet i videregående skole, økt faglig samhandling mellom fagmiljøer i skolene, etterutdanningsbehov, nasjonalt videreutdanningsprogram og ulike lederutviklingstiltak er viktig bakgrunn for en satsing på kvalitetsutvikling i videregående opplæring. Med gratisprinsippet ble mulighetene for internasjonaliseringstiltak for elever betydelig redusert.

Økonomiplan 2012-2015

Utdanning

Fylkesrådmannen foreslår at det i likhet med tidligere år avsettes 3 mill. kroner til kvalitetsarbeid med fokus på kompetanseutvikling i videregående opplæring. Midlene vil i hovedsak omfatte internasjonaliseringstiltak for elever, fagfora/kompetansetiltak for lærere, nasjonalt videreutdanningsprogram, etterutdanningstiltak og lederutvikling. Tiltaket finansieres, i likhet med tidligere år, over RUP Aust-Agder.

Andre utfordringer

Retten til opplæring for voksne som ikke tidligere har gjennomført videregående opplæring er slått fast i opplæringsloven. Antall voksne søkere øker, og det er særlig store utfordringer knyttet til minoritetsspråklige uten norskspråklige ferdigheter. Pedagogisk/psykologisk tjeneste har utfordringer både knyttet til ressursgrunnlaget for individuelt arbeid så som sakkyndige uttalelser i enkeltsaker og systemrettet arbeid knyttet til skolenes ulike differensieringsmetoder og tilpasset opplæring. Dokumentasjonskravene har økt jf. endringer i opplæringslov og forskrifter. Svakt ressurs- og kompetansegrunnlag i grunnskolenes PP-tjeneste øker utfordringene i den fylkeskommunale tjenesten. Norskundervisning for minoritetsspråklige elever er i utgangspunktet et kommunalt ansvar, men uklare bestemmelser og forskjelligartede fortolkninger av et komplisert regelverk synes å innebære at fylkeskommunene må ta et større ansvar for elever som begynner i videregående opplæring enn det en tidligere har regnet med. Landslinjer i anleggsfag har i flere år vært en betydelig økonomisk utfordring, og det er fortsatt et problem at staten ikke tar større ansvar for det finansielle grunnlaget både når det gjelder drift og investeringer i utstyr. Antall oppmeldinger og gjennomføringer av privatisteksamener har økt sterkt de senere årene, og fylkeskommunen har utfordringer knyttet til oppfølging og kapasitet til eksamensadministrasjon. Det er behov for å gjennomgå dagens løsning og ressursbruk med sikte på å redusere sårbarhet ved ordningen. Søkning til fagskoleutdanning er relativt svak i fylket. Dette gjelder både til tekniske fag og til helsefag. Nye tilbud innenfor helsefag kan gi økt søkning senere. Det arbeides permanent med markedsføring av tilbudene. Fylkesrådmannen vil i økonomiplanperioden særlig vurdere: • • • •

Ulike tiltak for Ulike tiltak for Ulike tiltak for Ulike tiltak for

å redusere sårbarheten ved dagens eksamensadministrative løsning. å bedre situasjonen for minoritetsspråklige elever. å øke omfanget av systemrettet arbeid innen PPT. at flere voksne kan gjennomføre videregående opplæring.

3.3.4 Investeringer i sektoren Arendal videregående skole, avdeling Tyholmen

Fylkesrådmannen foreslår å avsette 1,5 mill. kroner i 2012 til ombygging av skolens gamle gymnastikksal til auditorium/allrom og til elevkantine. Skolen mangler i dag lokaliteter til dette, og den gamle gymsalen som nå ikke er i bruk lenger, egner seg godt til formålet.

Sam Eyde videregående skole

Fylkestinget vedtok i sak 5/2009 bygging av ny videregående skole i Arendal, og skolen fikk i fylkestingssak 17/2009 navnet Sam Eyde videregående skole. Nye lokaler skal tas i bruk ved skolestart skoleåret 2012/13.

Økonomiplan 2012-2015

Utdanning

Kostnadsrammen var på 570 mill. kroner inkl. tomte- og byggekostnader, utgifter til undervisningsutstyr og kunstnerisk utsmykking. I tillegg kommer kostnader til grunn- og utenomhusarbeider i henhold til avtale med Arendal kommune med en kostnadsramme på 70 mill. kroner. I rapporten for 2. tertial 2011 ble det meldt at en nå er kommet så langt i byggearbeidene at en har oversikt over de fleste elementene i prosjektet. Denne gjennomgangen viser at totalrammen for prosjektet kan reduseres med 50 mill. kroner når det gjelder byggekostnadene og 10 mill. kroner når det gjelder grunn- og utenomhusarbeider. Den samlede innsparingen på 60 mill. kroner er innarbeidet i økonomiplan 2012-2015. Det er tidligere bevilget 361,5 mill. kroner til byggearbeidene. Resterende beløp på 158,5 mill. kroner foreslås innarbeidet i økonomiplanen 2012-2015 med 70 mill. kroner i 2012, 38 mill. kroner i 2013, 25,5 mill. kroner i 2014 og 25 mill. kroner i 2015. Når det gjelder grunn- og utenomhusarbeider er bevilgningene gitt tidligere år.

Flytting av Blakstad videregående skole

Fylkesrådmannen foreslår å flytte Blakstad videregående skole til Sam Eyde videregående skole for deler av undervisningen. Kostnadene ved dette er foreløpig anslått til å være 150 mill. kroner. Fylkesrådmannen foreslår at det i 2012 avsettes 1,0 mill. kroner til planleggingen, slik at arbeidene kan starte opp så snart som mulig. Samlet er det avsatt 131 mill. kroner i økonomiplanperioden. Fylkesrådmannen tar sikte på å legge frem sak om funksjons- og romprogram senest til fylkestingets møte i oktober 2012. En vil da komme tilbake til kostnadsrammen og fremdriftsplan for prosjektet. Ved behandling av økonomiplan 2012-2015, budsjett 2012 og regionalt utviklingsprogram 2012 vedtok fylkestinget følgende: ”Ulike forhold knyttet til flytting av virksomheten ved Blakstad videregående skole drøftes nærmere i egen sak til fylkestingets møte i februar 2012. Arbeidet med funksjons- og romprogram vil ikke bli iverksatt før denne saken er behandlet av fylkestinget.” Samtidig ble midlene avsatt i investeringsbudsjettet for årene 2013-2015 tatt vekk.

Økonomiplan 2012-2015

Utdanning

3.4 Folkehelse og tannhelse Dette kapittelet omhandler fylkeskommunens oppgaver knyttet til folkehelse og tannhelse.

3.4.1 Folkehelse Dette underkapittelet omhandler fylkeskommunens oppgaver som følger av lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet.

3.4.1.1 Mål Felles plan folkehelse og levekår Agder 2010-2013 har følgende mål: • • • • •

Politikk - Folkehelse er et politisk satsningsområde, og skal ha en sentral plass i kommunal og fylkeskommunal planlegging i Aust-Agder og Vest-Agder. Levekår – Det skal gjøres en målrettet innsats for å bedre helsetilstand og levekår i befolkningen. Agder skal oppnå bedre verdier på målinger av levekår og likestilling. Lokal mobilisering - Folkehelsearbeidet skal ha et positiv fokus, og tiltakene skal være positive. Samhandling - Folkehelsearbeidet skal drives i samarbeid med de ulike forvaltningsnivå. Folkehelsearbeidet i Agder skal være landsledende.

3.4.1.2 Føringer Fylkeskommunens ansvar for folkehelsearbeid er fastsatt i lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet. I tillegg ivaretar Plan- og bygningsloven folkehelsehensyn. Ny lov om folkehelsearbeid vil tre i kraft 1. januar 2012 og erstatte den nåværende. Den nye loven viderefører ansvaret fylkeskommunen har for folkehelse i dag. Til ny folkehelselov vil statlige helsemyndigheter utarbeide veiledere og standarder for godt folkehelsearbeid. Regionplan Agder 2020 har levekår som ett av fem satsingsområder. Gjennom systematisk og langsiktig samhandling skal Agder bli et likestilt samfunn med gode levekår som inkluderer alle i det gode liv. Et av hovedtiltakene i Regionplan Agder 2020 er å utvikle Agder til en ledende region når det gjelder folkehelsearbeid og utnytte mulighetene den nye samhandlingsreformen gir innen forebyggende helsearbeid. Felles plan folkehelse og levekår Agder 2010-2013 gir føringer for prioriteringer innen dette tverrfaglige området. Oppfølging av felles strategier sees i sammenheng med oppfølging av Regionplan Agder.

3.4.1.3 Utfordringer og tiltak i planperioden Nivået på dagens bevilgning til folkehelsearbeidet er videreført i hele planperioden.

Regional utvikling og planlegging

En sentral oppgave vil være å få nødvendig oversikt over befolkningens helsetilstand og faktorer som påvirker denne. Denne oversikten skal blant annet være en del av grunnlaget for regional planstrategi. Fylkets folkehelseutfordringer vurderes og danner et grunnlag for folkehelsesatsningen. Folkehelse- og levekår skal også være tema i fylkes- og regionplaner.

Økonomiplan 2012-2015

Folkehelse og tannhelse

Et sentralt prosjekt i denne sammenheng er ”Regional Monitor for levekår.” En satser på å følge opp arbeidet som pågår nasjonalt med helsetilstandsoversikter.

Alliansebygging og partnerskap

Det er inngått forpliktende samarbeidsavtaler med kommunene om folkehelsearbeidet. Det må videre arbeides med hvordan fylkeskommunen best kan bistå kommunene med datagrunnlag, analysestøtte og vurdering av utfordringer og behov. Fylkeskommunen skal bistå kommunene, spesielt i arbeidet med å identifisere folkehelseutfordringer. Det er aktuelt å arrangere fagsamlinger og å gi tilskudd til kommuner som har samarbeidsavtale.

Egen virksomhet

Folkehelsearbeidet er et samfunnsansvar og flere fagfelt i fylkeskommunen har betydning for folkehelsen i Aust-Agder. Det er utfordringer knyttet til å få oversikt over folkehelsearbeidet i de ulike fagfeltene. Arbeidet med å satse på røykeslutt tiltak, kostholdstiltak og tiltak for økt fysisk aktivitet i videregående skoler vil være sentrale oppgaver.

3.4.2 Tannhelse Dette underkapittelet omhandler fylkeskommunens oppgaver som følger av tannhelsetjenesteloven.

3.4.2.1 Mål Aust-Agder fylkeskommune skal • • • • • •

utvikle og yte et tannhelsetilbud med høy faglig kvalitet gjennom effektiv ressursbruk der en vektlegger helsefremmende og forebyggende arbeid legge vekt på å fremme de ansattes engasjement og sikre kompetanseutviklingen for å få et best mulig tjenestetilbud skal ha som siktemål å utjevne forskjeller i tannhelse gjennom å prioritere innsatsen overfor de mest utsatte gruppene i befolkningen integrere tannhelsetjenesten i folkehelsearbeidet og ha et tett samarbeid med relevante samarbeidspartnere gi et tannhelsetilbud til voksne betalende pasienter der det er kapasitetsmessig mulig sette tallfestede mål for å forbedre den gjennomsnittlige tannhelsen blant barn og unge

3.4.2.2 Føringer Tannhelsetjenesteloven pålegger fylkeskommunen å sørge for rimelig tilgang på tannhelsetjenester for hele befolkningen. I tillegg har fylkeskommunen ansvar for etablering og drift av den offentlige tannhelsetjenesten for følgende prioriterte grupper: • • •

Gruppe A (barn og unge 3-18 år) Gruppe B (psykisk utviklingshemmede) Gruppe C1 (beboere i institusjoner)

Økonomiplan 2012-2015

Folkehelse og tannhelse

• • •

Gruppe C2 (brukere av hjemmesykepleien) Gruppe D (19- og 20- åringer) Gruppe E (rusmiddelavhengige)

Stortingsmelding 35 (2006-2007) om ”Framtidas tannhelsetjenester” vil danne grunnlag for ny lov om tannhelsetjenesten. Det er ventet at høringsutkastet foreligger i løpet av vinteren og at loven trer i kraft 2012 eller 2013. Tannhelseplan for Aust-Agder 2010-2014 er det viktigste styringsdokumentet på fylkeskommunalt nivå.

3.4.2.3 Utfordringer og tiltak i planperioden Bildet av en stor gruppe med få eller ingen tannhelseproblemer og en mindre gruppe med dårlig tannhelse blir stadig tydeligere. Tannhelsetjenesten har en særskilt utfordring i å forbedre tannhelsen hos de mest vanskeligstilte. Det er et betydelig antall av prioritert klientell som ikke møter til timene. Det satses på å få antallet som ikke møter redusert, og i den forbindelse foreslås det midler til SMSvarsling. For bedre å nå alle målgruppene er det et økende behov for koordinering og samarbeid med kommunene. For barn og ungdom gjelder dette helsestasjoner, barnevernstjeneste og skoler. For eldre og pleietrengende er sykehjemmene og hjemmesykepleien de viktigste samarbeidspartnerne. Oppfølging av rusmiddelavhengige skjer i fellesskap med den kommunale rusomsorgen.

Rekruttering

Generelt er rekrutteringen av tannleger god, men rekruttering av tannleger til utkantområdene og rekruttering av spesialister er fortsatt krevende samtidig som det er en utfordring å beholde godt kvalifiserte tannleger over tid. Rekruttering av tannpleiere er blitt vanskeligere. Det er få søkere til ledige stillinger. Kompetanseutvikling og etterutdanning er et sentralt satsingsområde. To tannleger er under spesialistutdanning i henholdsvis kjeveortopedi og klinisk odontologi. Det tette samarbeidet med Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør videreføres. Tannhelseplanen skisserer en rekke virkemidler for å sikre stabilitet i stillingene, og en bruker de virkemidler en finner hensiktsmessig.

IKT

IKT vil i stadig større grad bli tatt i bruk som verktøy i tannhelsetjenesten. Alle klinikker vil senest 1.1.2012 være tilkoblet Norsk Helsenett. Dette gir større muligheter for datautveksling mellom klinikkene gjennom felles server og større kapasitet på linjenettet.

Økonomiplan 2012-2015

Folkehelse og tannhelse

3.5 Kultur Dette kapittelet omfatter bibliotek, kunst- og kulturformidling, kulturinstitusjoner, kulturvern, kulturbygg, idrett og friluftsliv.

3.5.1 Mål Aust-Agder fylkeskommune skal: • • •

ta vare på og formidle fylkets kulturhistorie og videreutvikle fylkets kulturelle særtrekk gjennom faglig veiledning, kompetanseoppbygging og ved å iverksette konkrete tiltak bidra til formidling av profesjonell kunst innen alle genre og bidra til kulturell kompetanseoppbygging i befolkningen bidra til å sikre, etablere og utvikle gode områder for rekreasjon, fysisk aktivitet og kulturell utfoldelse, der estetikk og mellommenneskelige forhold prioriteres

3.5.2 Føringer Kulturloven og en rekke andre lover, forskrifter og retningslinjer gir nasjonale føringer og fordrer aktiv offentlig satsing i hele kulturfeltet. Gjennomgående tema er: • •

profesjonalitet, mangfold og bredde i kunst- og kulturuttrykk og i kunst - og kulturaktiviteter, idrett og friluftsliv tilgjengelighet for alle, gode møtesteder og kompetanseoppbygging

Regionplan Agder 2020 peker på en rekke hovedtiltak innen temaområdene: • • • • •

et regionalt kulturliv kunnskap, kompetanse og talent flere inntektskilder for kunst, kultur og idrett en sterkere frivillig sektor opplevelser på historisk grunn

Fylkeskommunens satsing innenfor kulturområdet skal bygge opp om disse temaområdene. Fylkeskommunen har vedtatt sektorplaner på flere områder, som gir føringer for prioriteringer i planperioden. •

Sektorplan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet og folkehelse, lokale og regionale kulturbygg Aust-Agder 2010-2013 blir lagt til grunn for årvisse prioriteringer på disse områdene. Det tas sikte på å rullere planen i løpet av planperioden.

•

Strategisk plan for kulturformidling i Aust-Agder 2010–2013 gir føringer for årvisse prioriteringer innen kulturformidlingsfeltet. Det tas sikte på å rullere planen i løpet av planperioden.

•

Strategisk plan for kulturminner og kulturmiljøer i Aust–Agder 2010–2013 ”Et godt Varp” gir føringer for årvisse prioriteringer på disse områdene. Som oppfølging av planen utreder en etablering av bygningsvernsenter i Aust-Agder. En legger opp til at planens handlingsprogram skal rulleres i 2012.

Økonomiplan 2012-2015

Kultur

Fylkeskommunen har inngått avtaler om drift av en rekke kulturinstitusjoner, som gir føringer for prioriteringer i planperioden.

3.5.3 Utfordringer og tiltak i planperioden Det tas sikte på å utarbeide strategiplan for bibliotekområdet i løpet av 2012. Fylkestinget vedtok sak 36/2009 ” Grunnlovsjubileet 2014 – Aust-Agder fylkeskommune tar aktiv del i Næs jernverksmuseums Jacob Aall prosjektet” å bevilge 5 mill. kroner til prosjektet fordelt over perioden 2010-2014. Oppfølging av dette er innarbeidet i RUP AustAgder. Fylkestinget vedtok i sak 56/2009 ” Arendal Idrettspark – fylkeskommunalt tilskudd” å bevilge 25 mill. kroner til bygging av flerbrukshall i Arendal Idrettspark. Beløpet utbetales med 5 mill. kroner per år i fem år fra 2011. Oppfølging av dette er innarbeidet i RUP AustAgder. Kilden teater- og konserthus for Sørlandet IKS kommer i drift i 2012, og stiller store krav til finansiell deltakelse fra hele landsdelen. Fylkestinget behandlet sak 39/2011 ”Kilden teater og konserthus for Sørlandet IKS – avtale om fordeling av regionalt driftstilskudd” i oktober 2011. Det legges til grunn et tilskudd til driften på nær 2,8 mill. kroner fra AustAgder fylkeskommune i 2012. Dette omfatter tilskudd til Agder Teater, Operas Sør og Kristiansand Symfoniorkester. I saken er det vedtatt en overgangsordning der Aust-Agder fylkeskommunes bevilgning til Kristiansand Symfoniorkester økes trinnvis over flere år. Etter at opptrappingen er gjennomført vil den samlede bevilgningen til Kilden i 2014 være på vel 4,4 mill. 2012-kroner. I tillegg kommer evt. konsekvensene av ytterligere realvekst i statlige bevilgninger, både i forhold til fylkeskommunens egne bevilgninger og i forhold til Grimstad kommunes og Arendal kommunes bevilgninger. Arendal kulturhus søker om 1,5 mill. kroner i støtte i 2012 og deretter om 1 mill. kroner i støtte per år fra 2013. Fylkestinget vedtok også i sak 39/2011 ”Kilden teater og konserthus for Sørlandet IKS – avtale om fordeling av regionalt driftstilskudd” å innarbeide et fast driftstilskudd til Arendal Kulturhus i budsjettet for 2012. Det avsettes et årlig driftstilskudd med 0,5 mill. kroner til Arendal kulturhus hvert år i planperioden. Dekningen skjer innenfor rammen til RUP Aust-Agder. Ved behandling av økonomiplan 2012-2015, budsjett 2012 og regionalt utviklingsprogram 2012 vedtok fylkestinget å bevilge 500 000 kroner i tilskudd til utstyr ved Arendal kulturhus i 2012. Utbygging av Aust-Agder kulturhistoriske senter (AAks) starter opp i 2012. Anlegget vil stå ferdig i april 2014. Det er satt av midler til å følge opp fylkeskommunens økte kostnader i forbindelse med utbygging av AAks. I 2011 er bevilgningen på 1 076 000 kroner. Økningen utgjør 250 000 kroner i 2012, 2 076 000 kroner i 2013, 3 305 000 kroner i 2014 og 4 385 000 kroner i 2015. Økningen er innarbeidet i RUP Aust-Agder. Det er store utfordringer knyttet til forberedelser til etablering i nytt anlegg og en må påregne noe økt driftsutgift fra 2014. Det tas sikte på å drøfte justering av tilskuddsnivået til AAks fra og med budsjett for 2014 med Arendal kommune. Fylkestinget vedtok i sak 45/2009 ”Utbygging/ombygging av Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS – godkjenning av forprosjekt” bl. a. bevilgning på 4,5 mill. kroner til utbygging av tilleggsareal til kunstformål i forbindelse med Arne Vinje Gunnerud skulpturutstilling i AAks. Ved en feil ble det ikke avsatt midlet til etablering av utstillingen. Fylkesrådmannen

Økonomiplan 2012-2015

Kultur

foreslår at det bevilges 0,5 mill. kroner i året til dette formålet i årene 2012-2013. Dekning skjer innen rammen til RUP Aust-Agder. Fra statlig hold er det ønske om ytterligere konsolidering av museene i Aust-Agder. En slik prosess er igangsatt, og det siktes mot en endelig avklaring av dette fra budsjettåret 2014. Et forprosjekt for et bygningsvernsenter i fylket avsluttes ved årsskiftet 2011/2012. Forprosjektet beskriver et treårig prosjekt med etablering og utvikling av modell for bygningsvernsenter i Aust-Agder. Det vil bli lagt frem egen sak om dette. Det settes av 350 000 kroner per år til dette innenfor rammen til RUP Aust-Agder. Aust-Agder bibliotek og kulturformidling er i dag samlokalisert med Arendal bibliotek. Det tas sikte på å si opp leiekontrakten med Arendal kommune fra årsskiftet 2011/2012 og å flytte virksomheten til ledige lokaler i høgskolebygget på Fløyheia. Kompetansesentret for Idrett i Agder videreføres som fast ordning fra 2012 etter fylkesutvalgets vedtak i sak 121/2011 ”Fylkeskommunal støtte til Kompetansesenteret i Agder”. Aust-Agders andel av finansieringen vil være 280 000 kroner i 2012. Vest-Agder forutsettes å delta med 420 000 kroner. Til utvikling av arrangørkompetanse i fylket med hovedfokus på ungdom gjennomføres det et treårig utviklingsprosjekt i perioden 2012-2014. Det settes av 100 000 kroner per år til formålet. Et slikt prosjekt kan utløse nasjonale midler. Dekning skjer innenfor rammen til RUP Aust-Agder. Som ledd i oppfølging av kulturformidlingsplanen igangsettes et treårig utviklingsprogram for den kulturelle bæremeisen – kulturell skolesekkordning for førskolebarn. Det settes av 200 000 kroner per år i perioden 2012-2014 til dette. En kan ikke påregne statstilskudd til ordningen. Dekning skjer innenfor rammen til RUP Aust-Agder. Tilskuddet til Setesdalsmuseet IKS foreslås økt med 100 000 kroner per år i økonomiplanperioden. Ved behandling av økonomiplan 2012-2015, budsjett 2012 og regionalt utviklingsprogram 2012 vedtok fylkestinget følgende oversendelsesforslag: ”Fylkestinget ber rådmannen vurdere å legge fram en mangfoldsplan for AustAgder. En mangfoldsplan vil behandle hvordan Aust-Agder kan preges av mer mangfold og benytte multikulturen som finnes i fylket bedre samt utvikle politikk for hvordan mangfoldet kan utvides i fylket.”

Økonomiplan 2012-2015

Kultur

3.6 Samferdsel Dette kapitelet omfatter fylkeskommunens oppgaver innen veg og kollektivtransport. AustAgder fylkeskommune har som vegeier det formelle og økonomiske ansvaret for 1 566 kilometer fylkesveger. Statens vegvesen har det operative ansvaret for bygging, drift og vedlikehold av fylkesvegene. Ansvaret er regulert gjennom egne avtaler. Ansvaret for kollektivtransporten omfatter kollektivtransporttilbudet i fylket og organisering av skoleskyss til grunn- og videregående skoler.

3.6.1 Mål Aust-Agder fylkeskommune skal: • gjennom gode planprosesser aktivt bidra til å redusere transportbehovet og styrke grunnlaget for klimavennlige transportformer i regionen, • delta aktivt i utvikling av infrastruktur knyttet til bil, båt, bane og fly til og fra regionen, • være en god vegeier ved å ta vare på vegkapitalen og fornye vegnettet, • utvikle et kollektivtilbud som kan være et alternativ til bruk av privatbil, • videreutvikle alternative kollektivtjenester i områder med svakt befolkningsgrunnlag.

3.6.2 Føringer Nasjonale føringer

I medhold av § 6-1 i plan- og bygningsloven er det kommet nasjonale forventninger til regional planlegging. Målet er å formidle og ivareta nasjonale interesser og nasjonal politikk på en bedre måte. Innenfor samferdsel er det en rekke forventinger til regionalt nivå innen blant annet vegutbygging, miljømål, knutepunktsutvikling og arealog transportplan (ATP). Fylkeskommunen har et bredt ansvar innenfor samferdselssektoren. Noen områder reguleres av lover som definerer rettigheter. Opplæringsloven er et eksempel på dette når det gjelder skoleskyss. Andre lover som for eksempel plan- og bygningsloven definerer krav til planer, planprosesser m.v.

Regionale føringer

Regionplan Agder 2020 har følgende situasjonsbeskrivelse av hvor en ønsker at regionen skal være i 2020: I 2020 kan vi konstatere at åpningen av den nye firefeltsvegen mellom Grimstad og Kristiansand i august 2009 var startskuddet for en vellykket samferdselssatsing i Agder. Arbeidet med en sikker motorveg gjennom hele Agder er godt i gang. Utbedring av fylkesvegene har fått et løft, og målrettet trafikksikkerhetsarbeid har gitt positive resultater med reduksjon i de mest alvorlige trafikkulykkene. Kjevik har fått en rekke nye utenlandsruter, og er en flyplass som dekker regionens behov og som er godt rustet for å håndtere ytterligere vekst. Skipstrafikken har økt, og det er en naturlig arbeidsdeling mellom havnene i landsdelen. En fremtidsrettet strategi for jernbaneutvikling i Agder er utarbeidet, og sammenkobling av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen er i gang. Kollektivtrafikk og sykkelbruk har hatt en markert vekst.

Økonomiplan 2012-2015

Samferdsel

3.6.3 Utfordringer og tiltak i planperioden Fylkeskommunene har fra 2010 fått et utvidet ansvar for å utvikle infrastrukturen etter at ansvaret for store deler av riksvegene ble overført fra staten. Fylkeskommunene har nå et samlet ansvar for en stor del av vegnettet. Det er viktig å kunne se dette ansvaret i sammenheng med ansvaret en har innenfor kollektivtransport og arealforvaltning. Det er store utfordringer innen alle områdene, men hovedmålet er å kunne bidra til gode helhetsløsninger. Et tilpasset og velfungerende transportnett og en godt utbygd elektronisk kommunikasjonsinfrastruktur, er en viktig forutsetning for å kunne få til ønsket utvikling. Det er ikke mulig å videreutvikle et konkurransedyktig næringsliv og sikre bosetting på hele Agder uten et effektivt samferdselsnett. Transport- og kommunikasjonsinfrastrukturen må utvikles slik at den blir tilgjengelig, effektiv, forutsigbar, sikker og miljøvennlig. Det er investert store summer i infrastruktur i landsdelen opp gjennom årene. Manglende vedlikehold har medført betydelige utfordringer med å opprettholde kvaliteten på vegkapitalen. De store kostnadsøkningene til drift- og vedlikehold de senere årene har forsterket disse utfordringene. Dersom vegkapitalen skal opprettholdes må det brukes mer ressurser til drifts- og vedlikeholds-oppgaver på vegnettet. En hovedutfordring blir å sikre økonomiske virkemidler både til dette og til nødvendige investeringer. Det er også en sentral utfordring å utvikle kollektivtransporten videre slik at den kan dekke transportbehovet både i distriktene og i de mer tett befolkede områdene av fylket. Med ambisiøse mål om å redusere klimagassutslippene må en for fremtiden få en arealpolitikk som bidrar til å redusere transportbehovet. I vedtatte statlige forventninger til regional planlegging forventes det at fylkeskommunene utarbeider regionale planer for samordnet arealog transportplanlegging hvor en ivaretar hensynet til å redusere transportbehovet og styrke grunnlaget for klimavennlige transportformer.

3.6.3.1 Vegformål Utfordringer på riksvegnettet

Riksvegnettet i Aust-Agder omfatter E18, rv 9 og rv 41. I 2012 legges det opp til å få godkjent kommunedelplan for E18 Tvedestrand - Arendal. Det er krav om godkjent kommunedelplan dersom prosjektet skal kunne prioriteres i første del av Nasjonal transportplan 2014 – 2023. Det er derfor svært viktig at en gjennom planprosessen finner løsninger som kan godkjennes i begge de berørte kommunene og av berørte offentlige myndigheter. Fylkeskommunen deltar i planprosessen og bidrar til å finne omforente løsninger. I St.prp. nr 106 S (2010-2011) Utviding av Aust-Agderpakka, er det satt av midler som skal bidra til å sikre ønsket fremdrift i planprosessen også etter at kommunedelplanen er godkjent. Det er tidligere gjennomført en mulighetsstudie for brukerfinansiering av prosjektet. Når det foreligger godkjent kommunedelplan bør en starte opp arbeidet med innspill til ny stortingsproposisjon om brukerfinansiering av parsellen. På rv 9 vil arbeidet på parsellen Krokå–Langeid startes opp. Parsellen er planlagt fullført i 2013. Det legges opp til å gi innspill til nasjonal transportplan om behovet for å avklare videre utbygging av rv 9. Gjennom avtaler med kommunene om fordeling av konsesjonskraftinntektene vil det bli satt av til sammen 100 millioner kroner til rv 9 fra konsesjonskraftmidlene for perioden 2010-2019. Det arbeides for at en gjennom avtaler med staten får fullfinansiert prosjektene som gjenstår for å få ”gul midtstripe til Hovden”. Rv 41 binder sammen viktige deler av Agder med Vest-Telemark. For rv 41 er det ikke avsatt midler til større tiltak i 2012. Det vil være behov for å se de samlede utbyggings-

Økonomiplan 2012-2015

Samferdsel

behovene på rv 41 i sammenheng slik at de kan vurderes som en del av nasjonal transportplan. Arbeidet med en mulighetsstudie for nytt hovedvegnett i Arendal er godt i gang. Det forventes en politisk behandling av rapporten fra mulighetsstudiet samtidig som en behandler kommunedelplan for ny E18 Tvedestrand–Arendal. En vil da kunne se de samlede utfordringene i sammenheng, og en vil kunne vedta en fremdriftsplan for videre oppfølging. Et nytt hovedvegnett i Arendal vil først og fremst være en miljøpakke hvor en kan frigjøre dagens veger til kollektivtrafikk og gang- og sykkeltrafikk. Samtidig vil en kunne få til en økt kapasitet på vegnettet som vil gjøre det mulig med en bedre styrt arealplanlegging med vekst knyttet til viktige kollektivakser. For å få til gode beslutningsprosesser og felles prioriteringer er det gjennom Regionplan Agder 2020 vedtatt at det skal lages en regional transportplan (RTP) etter modell av nasjonal transportplan for de to Agder-fylkene. RTP vil kunne vurdere de regionale utfordringene innenfor de ulike transportformene, og de regionale forventningene til de nasjonale prosessene. Arbeidet vil skje i nært samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune og de statlige transportetatene.

Jernbane

Jernbaneverket utreder på vegne av regjeringen spørsmålet om høyhastighetsjernbaner i Norge. En linje fra Oslo via Sørlandet til Stavanger er ett av alternativene som utredes. Aust-Agder fylkeskommune samarbeider med fire andre fylkeskommuner gjennom Jernbaneforum Sør for at denne banen skal gis høyest prioritet. Som et supplement til jernbaneverkets høyhastighetsutredning er det lokalt satt i gang et mindre prosjekt for å se på regionale virkninger av en kystnær bane på strekningen Brokelandsheia-Egersund. Sakene vil bli fremmet for fylkestinget.

Drift og vedlikehold av fylkesveger

Drifts- og vedlikeholdstiltak har fremkommelighet og bevaring av vegkapital som hovedformål. Drift og vedlikehold av fylkesvegene utføres gjennom fem driftskontrakter, Setesdal, Arendal øst, Arendal vest, Arendal indre og elektrokontrakten. Gjennom disse kontraktene utføres også drift og vedlikehold av det statlige vegnettet. Tabellen under viser løpetid for den enkelte kontrakt. Tabell 3.6.3.1.1 Driftskontrakter - løpetid

Driftskontrakter - løpetid Kontraktsnr 0901 0910 0904 0902 0903

Navn Start Setesdal 1.9.2007 Elektro 1.9.2008 Arendal Indre 1.9.2010 Arendal Øst 1.9.2010 Arendal Vest 1.9.2011

Stopp 31.8.2012 31.8.2013 31.8.2014 31.8.2015 31.8.2016

Entreprenør Risa as Mesta Elektro as Lemminkainen Norge as Risa as Mesta Drift as

Fylkeskommunen og Statens vegvesen samarbeider om hvilken kontraktsstrategi som skal legges til grunn ved rullering av driftskontraktene. Hvilke prinsipper, krav m.m. som skal legges til grunn i nye kontrakter legges fram for fylkestinget i egen sak.

Økonomiplan 2012-2015

Samferdsel

Kostnadene til drift og vedlikehold på fylkesvegnettet består av driftskontrakter, strøm, asfalt/oppmerking og bruvedlikehold. Med utgangspunkt i vedtatt budsjett utarbeides det årlig leveranseavtale mellom Aust-Agder fylkeskommune og Statens vegvesen. Statens vegvesen har myndighet til å omdisponere mellom formålene på driftsbudsjettet innenfor den tildelte rammen til drift og vedlikehold. Tabellen nedenfor viser kostnadsutviklingen for drift og vedlikehold den kommende fireårs perioden. Tabell 3.6.3.1.2 Kostnadsutvikling drift og vedlikehold i perioden 2012-2015 Beløp i mill. kroner Totalt drift og vedlikehold Driftskontrakter

2011

128,6 74,1

2012

144,1 86,6

2013

154,2 94,9

2014

159,2 98

2015

164,3 101,2

Driftskontraktene prisreguleres i forhold til Statistisk Sentralbyrås kostnadsindeks for drift og vedlikehold av veger. Denne kostnadsindeksen har de siste årene økt mer enn i den kostnadsveksten som har vært lagt til grunn i det økonomiske opplegget ovenfor kommunesektoren. For 2011 ble denne differansen dekket inn av overførte midler fra 2010. For planperioden foreslås det å øke budsjettet med 4,5 mill. kroner for å kompensere for økningen i kostnadsindeksen i 2011. Det er knyttet usikkerhet til utviklingen i denne kostnadsindeksen. I økonomiplanen har en lagt til grunn at driftskontraktene indeksreguleres med deflatoren på 3,25 %. Det vil bli inngått ny driftskontrakt for Setesdal fra 1.9.2012. Kostnadsanslaget for denne kontrakten er oppjustert i forhold til tidligere anslag. En anslår at denne kontrakten vil ha en kostnadsøkning med en helårsvirkning på 8,3 mill. kroner. For delvis å kompensere for prisstigning for driftskontrakter og kostnadsøkningen i Setesdalskontrakten er det foreslått å redusere rammen til drift og vedlikehold av fylkesveger med 2 mill. kroner i hvert av årene i planperioden. Ved behandling av økonomiplan 2012-2015, budsjett 2012 og regionalt utviklingsprogram 2012 vedtok fylkestinget å bevilge 2,0 mill. kroner til økt vedlikehold av fylkesveger hvert av årene i planperioden.

Trafikksikkerhetsmidler

Over driftsbudsjettet for fylkesveger settes det årlig av 1,2 mill. kroner til mindre trafikksikkerhetstiltak.

3.6.3.2 Investeringer i vegformål Handlingsprogram 2012-2015 for fylkesveger i Aust-Agder

Gjennom handlingsprogrammet 2012-2015 for fylkesveger i Aust-Agder avklares det hvilke prosjekter som skal prioriteres for perioden. Handlingsprogram 2012-2015 for fylkesveger i Aust-Agder blir behandlet i fylkestinget i egen sak i desember 2011. I 2012 er det avsatt 51 mill. kroner til investeringer i fylkesveger. For 2013 og 2014 er det foreslått avsatt 48 mill. kroner og for 2015 55 mill. kroner. I handlingsprogrammet som ble sendt til høring til kommunene i høst la en til grunn en investeringsramme på 56 mill. kroner i 2012 og 53 mill. kroner hvert av årene fra 2013-2015. Reduksjonen i investeringsrammen på 5 mill. kroner i 2012, 2013 og 2014 må ses i sammenheng med økte kostnader til drifts- og vedlikeholdskontrakter. Ved behandling av økonomiplan 2012-2015, budsjett 2012 og regionalt utviklingsprogram 2012 vedtok fylkestinget å flytte 3,0 mill. kroner av bevilgningen til fv 35 Sømsvegen fra

Økonomiplan 2012-2015

Samferdsel

2014 til 2013. Videre vedtok fylkestinget å øke bevilgningen til fv 416 Risørvegen med 10 mill. kroner i 2014 og 4,5 mill. kroner i 2015. Fylkestinget vedtok følgende tekstforslag til tilleggsbevilgning fv 416 Frydendal-Østbø/Lindstøl: ”Fylkestinget ønsker at gang- og sykkelveg planlegges på hele strekningen Frydendal – Lindstøl. Da kan man se prosjektet i 3 etapper: Etappe 1: Frydendal – Kryss ved Rema 1000. Etappe 2: Kryss ved Rema 1000 – Kryss til Hestemyr. Etappe 3: Kryss ved Hestemyr – Lindstøl Fylkestinget setter av 41,5 millioner kroner til prosjektet i handlingsprogrammet 2012-2015, og ber om at Risør kommune i samarbeid med aktuelle utbyggere langs traséen ser på muligheter for å bidra inn i prosjektet slik at hele strekningen kan fullføres i planperioden. Fylkestinget tar endelig stilling til omfanget av utbyggingen i forbindelse med behandlingen av oppstartmelding for etappe 1.” Det ble i 2010 og 2011 satt av til sammen 15 mill. kroner til investeringsfond. Ved behandling av økonomiplan 2012-2015, budsjett 2012 og regionalt utviklingsprogram 2012 vedtok fylkestinget følgende: ”Fylkestinget ønsker å bidra til bygging av ny vei til havna på Eydehavn i samarbeid med Arendal kommune og næringslivet i området.”

3.6.3.3 Kollektivtransport Målsettingen for planperioden er i størst mulig grad å opprettholde nivået på rutetilbudet i tråd med dagens tilbud. Etter at fylkestinget i 2010 vedtok å forlenge avtalene med rutebilselskapene, så løper gjeldende avtaler fram til 31.12.2014 for Nettbuss Sør sitt vedkommende, og til 31.12.2016 for de øvrige selskapene. Fra 1.1.2015 og 1.1.2017 må ruteproduksjonen konkurranseutsettes i tråd med EU-reglene. Forberedelse til konkurranseutsettingen vil prege arbeidet i økonomiplanperioden. Organisering av arbeidet vil bli tatt opp som egen sak. Avtalene med selskapene medfører at overføringene fra fylkeskommunen til selskapene skal indeksreguleres basert på indekser for lønn og drivstoff, samt konsumprisindeksen. Dette medfører at endelig tilskudd for 2012 ikke kan fastsettes før høsten 2012 når indeksene foreligger. I samsvar med avtalene foretas det en foreløpig prisjustering av avtalene. For 2012 justeres avtalen med 3,25 % som er i samsvar med deflatoren i statsbudsjettet. Med unntak av de omlegginger som er nødvendig som følge av ny videregående skole i Arendal fra høsten 2012, forventes det ikke store endringer i rutetilbudet i 2012.

Bussruter Omlegging til kortbruk

I tråd med vedtak i fylkestingssak 24/2011 vil det bli innført nye takster for kortprodukter fra 1.1.2012. Målet med tiltakene er å få flere til å reise med bussen, bidra til å redusere kontantbeholdning på bussene samt å gjøre fylkeskryssende reiser enklere. De økonomiske

Økonomiplan 2012-2015

Samferdsel

konsekvensene av det vedtatte takstregulativ er svært usikre. En vil foreta en løpende oppfølging av selskapenes inntektsutvikling. Viser det seg at de økonomiske konsekvensene er store vil fylkesrådmannen komme tilbake til dette. Fylkesrådmannen foreslår å avsette 1 mill. kroner pr. år for å møte denne usikkerheten.

Takstøkning

I fylkestingets tidligere forutsetninger fra økonomiplan 2010-2013 er det lagt til grunn en takstøkning på 5 % årlig. Fylkesrådmannen foreslår at det for 2012 legges til grunn en takstøkning på 5 % for enkeltbilletter, mens kortproduktene i 2012 har samme prisnivå som beskrevet i fylkestingssak 24/2011. For årene 2013-2015 legges det til grunn en takstøkning tilsvarende utviklingen i statsbudsjettets deflator på 3,25 % per år, ikke 5 % slik det var forutsatt i økonomiplanen for 2011-2014. Dette innebærer en inntektsøkning på 3,3 mill. kroner i 2012, 6,05 mill. kroner i 2013, 8,78 mill. kroner i 2014 og 11,5 mill. kroner i 2015.

Transportopplegg til Sam Eyde videregående skole

Sam Eyde videregående skole åpner høsten 2012 på Myra i Arendal. Skolen er dimensjonert for 1 100 elever. Det arbeides med å utvikle et effektivt transportopplegg for elevene. Transportopplegget til Sam Eyde videregående skole sees i sammenheng med byog linjebusstilbudet i Arendal. I økonomiplan 2011-14 ble det lagt til grunn en kostnadsøkning til skoleskyss på 750 000 kroner for 2012 og med en helårsvirkning på 1,5 mill. kroner for resten av planperioden. Fylkesrådmannen vil komme tilbake med forslag til skyssopplegg og økonomiske konsekvenser i egen sak.

Tilskudd fra arealog transportplanprosjektet i Kristiansandsregionen

For 2012 er det forutsatt at Aust-Agder fylkeskommune mottar 1,5 mill. kroner fra Arealog transportprosjektet (ATP) i Kristiansandsregionen for å opprettholde og videreutvikle rutetilbudet knyttet til linjene 5 Arendal–Kristiansand, linje 39 Lillesand–Høvåg–Kristiansand og linje 40 Grimstad–Homborsund–Lillesand. Det er usikkerhet om ATP får belønningsmidler i henhold til avtale p.g.a. manglende vedtak om å innføre restriktive tiltak (tidsdifferensierte bompengetakster).

Utviklings- og miljøtiltak

I avtalene med transportselskapene er det avsatt 1 mill. kroner i året i avtaleperioden til utviklings- og miljøtiltak innen kollektivtransporten i fylket. Beløpet dekkes over RUP AustAgder.

Bedre kollektivtilbud i distriktene

Tilskuddsordningen ”Bedre kollektivtransport i distriktene” er foreslått videreført i Statsbudsjettet for 2012. Det legges opp til å invitere transportselskapene til å søke om midler fra tilskuddsordningen for 2012. Ordningen forutsetter en egenandel på 50 %. Fylkesrådmannen har budsjettert med 200 000 kroner i 2012 for å kunne dekke fylkeskommunens egenandel. Når det gjelder togtaxiordningen for Vegårshei kommune og tilskudd til Arendal stasjon er det ikke innarbeidet midler til dette i økonomiplanperioden. Ved behandling av økonomiplan 2012-2015, budsjett 2012 og regionalt utviklingsprogram 2012 vedtok fylkestinget å bevilge 70 000 kroner til togtaxi, Vegårshei i 2012 og 2013. Videre ble det vedtatt en bevilgning på 200 000 kroner i 2012 og 2013 til betjening Arendal stasjon. Bevilgningen til Arendal stasjon forutsetter at andre samarbeidspartnere bidrar slik at bemanningen kan opprettholdes på dagens nivå.

Økonomiplan 2012-2015

Samferdsel

Båtruter

Det ble fra 2011 inngått en ny langsiktig avtale med Sørlandets Maritime AS om drift av båtrutene i Tvedestrand. Bakgrunnen for den nye avtalen var at selskapet anskaffet to nye rutebåter høsten 2011. Dette medførte en økning i tilskuddsbehovet med én million kroner fra 2011. Dette nivået er videreført i økonomiplanperioden. Tvedestrand kommune dekker 30 % av tilskuddet. Båtruten til Åkerøya i Lillesand ble midlertidig stanset sommeren 2011. Fylkeskommunen vil i samarbeid med Lillesand kommune vurdere ruten på nytt. De økonomiske rammene er videreført. For de øvrige båtrutene (Merdø og Øysangfergen) er det ikke forutsatt noen endringer.

Transporttjeneste for funksjonshemmede

Fylkeskommunen har ansvar for både å tilrettelegge det ordinære rutetilbudet for funksjonshemmede og ansvar for en spesialtransporttjeneste. I henhold til Stortingets forutsetninger står kommunene for utvelgelse av brukerne til ordningen. Den fylkeskommunale fellesordningen går i korthet ut på at hver bruker tildeles et beløp som brukes til drosjetransport. Beløpet per bruker avhenger blant annet av skyssbehov og avstand til kommunesenter. Det forutsettes at tjenestetilbudet opprettholdes på dagens nivå i hele økonomiplanperioden. Dette innebærer at satsene knyttet til ordningen prisjusteres med lønns- og prisforutsetningene for kommunal sektor i statsbudsjettet.

3.6.3.4 Investeringer kollektivtransport Nye betalingsløsninger for buss

Fylkeskommunen arbeider for å redusere kontantbeholdningen på bussene og å gjøre billetteringen enklere. Fylkeskommunen har stilt bankkortterminaler til disposisjon for transportselskapene slik at det nå er mulig å betale med bankkort på bussen. Setesdal Bilruter og Birkeland busser har tatt i bruk kortterminalene på sine hovedruter. Nettbuss Sør har tatt i bruk bankkortterminaler på linjene med flest passasjerer, henholdsvis linje 1 Eydehavn–Grimstad, linje 5 Arendal–Kristiansand og linje 4 Risør–Arendal. For å få innført bankkortterminaler på all rutegående trafikk i Aust-Agder er det behov for ytterligere 115 terminaler. Fylkesrådmannen foreslår å avsette 1,6 mill. kroner til anskaffelse av bankkortterminaler.

Økonomiplan 2012-2015

Samferdsel

3.7 Næring og regionalt utviklingsprogram Fylkeskommunens hovedoppgave innen næringssektoren er å være pådriver og tilrettelegger for næringsutvikling i hele fylket, med utgangpunkt i nasjonale og regionale føringer. Innovasjon og næringsutvikling skjer på tvers av administrative grenser og sektorer. Dette forutsetter god og helhetlig planlegging på tvers av kommunale og fylkeskommunale grenser.

3.7.1 Mål Aust-Agder fylkeskommune skal • •

legge forholdene til rette for økt verdiskaping ved å stimulere til nyetablering og iverksettelse av tiltak som kan bidra til nyetablering, videreutvikling og styrking av eksisterende næringsliv samarbeide tett og aktivt med de ulike aktørene som bidrar til næringsutvikling i fylket og regionene gjennom planmessige og samordnende strategier og tiltak

3.7.2 Føringer Fylkeskommunen skal som regional utviklingsaktør forvalte midler til regional utvikling i forpliktende partnerskap med næringslivet, kommuner, virkemiddelaktørene, private organisasjoner og akademiske miljøer.

Nasjonale føringer

Statsbudsjettet tar utgangspunkt i St.meld. nr. 25 (2008—2009) ”Lokal vekstkraft og Framtidstru. Om distrikts- og regionalpolitikken”. I forslag til statsbudsjett for 2012 er følgende prioriteringer sentrale for distrikts- og regionalpolitikken: • • • •

Økt tildeling til Næringshageprogrammet med totalt 40 mill. kroner i 2012, en dobling sammenlignet med 2010 Styrking av MERKUR-programmet og utviklings- og investeringsstøtteordningen for dagligvarebutikker i distriktsområder, inklusiv midler til drivstoffanlegg Ny tilskuddsordning — Verdiskapingsprogrammet for lokale og regionale parker Videreføring av midler til kommunale næringsfond.

De distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene skal styrke grunnlaget for bosetting og verdiskaping i områder og landsdeler med særlige utfordringer og skal som hovedregel brukes innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Midlene skal medvirke til å styrke verdiskaping i næringsmiljø og utvikle attraktive arbeidsplasser ved å fremme innovasjon, omstilling, nyetableringer og bidra til å utvikle lokal infrastruktur.

Prioriterte målgrupper

Kvinner, unge og innvandrere er prioriterte målgrupper i distrikts- og regionalpolitikken. Fylkeskommunene oppfordres til å samarbeide med Innovasjon Norge om å fastsette måltall for kvinneandelen innenfor forvaltning av de bedriftsrettede virkemidlene. Dette

Økonomiplan 2012-2015

Næring og regionalt utviklingsprogram

skal støtte opp om departementets mål om at 40 % av de bedriftsrettede midlene skal gå til kvinner innen 2013.

Regionale føringer Regionplan Agder

Regionplan Agder 2020 gir de viktigste regionale føringene for bruk av regional- og distriktspolitiske virkemidler. Regionplanen fokuserer på at økt samhandling som skal bidra til gode resultater og ambisiøse mål. Et samordnet virkemiddelapparat vil i større grad bidra til å fremme entreprenørskap, gründerskap og stimulere til utvikling av små og mellomstore bedrifter. Satsing på økt kompetanse og samarbeid vil styrke utviklingen av et næringsliv som kan hevde seg internasjonalt.

Konsesjonskraftmidler

Fylkeskommunens andel av konsesjonskraftinntektene er 69,81 mill. kroner i 2012. Konsesjonskraftinntektene kan brukes i alle kommunene i fylket. I 2009 vedtok fylkestinget i sak 26/2009 ”Retningslinjer for bruk av konsesjonskraftinntekter”. Retningslinjene er lagt til grunn for fylkesrådmannens forslag. Konsesjonskraftinntektene skal brukes til utviklingstiltak og prosjekter som er av tidsbegrenset karakter innenfor følgende satsingsområder: 1. 2. 3. 4. 5.

Infrastruktur Kompetanse og opplæring Tiltak og planleggingsprosjekter Bransjerettede tiltak Omstillings- og stedsutviklingsprosjekter

Midlene kan også brukes til tidsbegrensede utviklingstiltak og prosjekter innenfor fylkeskommunens virksomhetsområder. De skal ikke brukes til ordinær drift. Det er vedtatt følgende handlingsregel i retningslinjene: ”Bruk begrenses til 30 % av de midler som er tilgengelige, etter at det er satt av midler til Rv9, Setesdal Regionråd og bufferfond, dog ikke ut over 20 mill. kroner året.” For 2012 kan det etter denne handlingsregelen benyttes 14,7 mill. kroner til tiltak innenfor fylkeskommunens virksomhetsområder. Til bufferfond avsettes det 6,8 mill. kroner. Figur 3.7.2.1 viser utvikling for perioden 2002-2012 for distrikts- og regionalutviklingsmidler fra Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) og fylkeskommunens konsesjonskraftmidler. For økonomiplanperioden kan en regne med at konsesjonskraftinntektene vil bli omtrent på samme nivå som i 2012. Når det gjelder distrikts- og regionalutviklingsmidler fra KRD er det grunn til å regne med en svak reduksjon av rammen.

Økonomiplan 2012-2015

Næring og regionalt utviklingsprogram

Figur 3.7.2.1 KRD midler og konsesjonskraftmidler i perioden 2002-2012

120

100

80 Konsesjonskraft 60

KRD Sum

0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

3.7.3 Utfordringer og tiltak i planperioden Utfordringer i planperioden

Hvert år skapes det ca. 10–15 % nye arbeidsplasser, og nesten like mange legges ned. De nye jobbene er gjennomgående mer kunnskapsorienterte enn de som forsvinner. Tradisjonelle arbeidsintensive industribedrifter nedbemannes, mens nye arbeidsplasser ofte forutsetter høyere utdanning.

Arbeidsledige og uføre

Andelen helt arbeidsledige i Aust-Agder har gått noe ned den siste tiden, men med 2,9 % arbeidsledige ligger Aust-Agder fortsatt over landsgjennomsnittet, men ledigheten er noe lavere sammenlignet med samme tid i 2010. Antallet uføre har økt fra 2010 til 2011 og utgjør om lag 12,2 % av befolkningen i aldersgruppen 18-67 år mot landets 9,5 %. Kommunene Gjerstad, Bygland og Åmli har høyest andel uføretrygdede.

Mangel på kompetent arbeidskraft

I forhold til etterspørselen etter arbeidskraft har tilgangen på utlyste stillinger hittil i år gått noe ned fra 4 190 i 2010 til 3 923 hittil i 2011. Ca. 1 000 stillinger står ubesatt fordi fylkets virksomheter ikke har tilgang på relevant arbeidskraft.

Nyetableringer synker

Antall registrerte bedriftsetableringer i Aust-Agder er redusert med ca. 10 % per år i 2009 og 2010. Tall per oktober 2011 kan tyde på at antall næringsetableringer i 2011 vil bli som i 2010.

Andre utfordringer

Den økonomiske krisen påvirker norsk eksportrettet industri. Aust-Agder har en høy andel av eksportrettet industri og er særlig utsatt for svingninger i det internasjonale markedet. I tillegg kommer utfordring knyttet til en stadig økende internasjonal konkurranse fra lavkostland. Det konkurreres ikke bare på råvaremarkedet/industriproduksjon, men også i økende grad innen kompetansearbeidsplasser.

Økonomiplan 2012-2015

Næring og regionalt utviklingsprogram

Tiltak i planperioden

Aust-Agder fylkeskommune skal ivareta rollen som regional utviklingsaktør med ansvar for regional- og næringsrettet utvikling. Samspillet mellom fylkeskommunene og det næringsrettede virkemiddelapparatet skal styrkes og regionale utviklingsprogrammer tillegges større betydning. Nasjonale programmer som ARENA og VRI (Virkemidler for regional FoU og innovasjon) skal understøtte utviklingen av offentlig og privat sektor og skape nye samarbeidsformer omkring FoU og innovasjonsrettede aktiviteter. Tilrettelegging for nyetableringer er også et viktig satsingsområde. Flere forskningsrapporter påpeker at det omfattende støttesystemet for entreprenørskap som finnes på Aust-Agder bør bli mer helhetlig, mer synlig og lettere tilgjengelig. Fylkeskommunen har en sentral rolle i å koordinere og bidra til en tydeligere rollefordeling mellom aktørene. Beskrivelse av tiltak i 2012 finnes i dokumentets del 2: Budsjett og del 3: Regionalt utviklingsprogram (RUP).

Økonomiplan 2012-2015

Næring og regionalt utviklingsprogram

4. HOVEDOVERSIKTER I kapittel 3 er det gitt en nærmere omtale av de ulike tiltakene som er innarbeidet i økonomiplanen 2012-2015. Her gis, for oversiktens skyld, en samlet oversikt over tiltakene fordelt på formål. I tabellen som følger har beløpene som gir en innsparing positivt fortegn, mens beløp som øker utgiftene har negativt fortegn. Tabell 4.1 Tiltak 2012

2013

2014

2015

-500

-1 200

-1 240

-1 280

Utviklingskostnader IKT

-2 100

-2 170

-2 240

-2 310

Utskifting telefonsentral, samt kabling fylkeshuset

-2 300

1 500

1 550

1 600

1 650

900

930

960

990

-2 000

-350

1 850

4 450

-115

-230

-240

-250

-740

-760

-470

-1 120

-1 160

-1 200

-63

-213

-363

-450

Sentrale styringsorganer Driftsutgifter tidligere Strømsbu

Utdanning Elevutveksling Endringer i antall lærekontrakter Endring i elevtall Fremmedspråk som fjernundervisning Kvalitetsarbeid i videregående opplæring, ny stilling Møglestu, ambulansefag Møglestu, entreprenørskap (5 t/u) Nytt kvalitetssystem, PULS (fra RUP)

-700

-720

-740

-760

1 480

3 545

3 660

3 780

Sam Eyde, transportkostnader

-750

-1 500

-1 550

-1 600

Styrking rusforebggende tiltak (fra RUP )

-350

-360

-370

-380

Tvedestrand og Åmli, "Risørmodell" idrettsfag

-275

-660

-680

-700

-1 000

-1 030

-1 060

-1 090

-100

-103

-106

-109

-530

-550

-100

-103

-106

-109

Merprisstigning driftskontrakter fylkesveg

-4 500

-4 650

-4 800

-4 960

Ny driftskontrakt, Setesdal

-2 700

-8 310

-8 580

-8 860

Sam Eyde videregående skole - innsparinger

Økt ramme utstyr videregående skoler Tannhelse SMS varsling Kultur Aaks, økt driftstilskudd Setesdalsmuseet, økt tilskudd Samferdsel og veg

Redusert ramme fylkesveg Omlegging kortbruk Takstøkning Økt merverdiavgiftskompensasjon

Sum alle tiltak

2 000

2 070

2 140

2 210

-1 000

-1 030

-1 060

-1 090

3 320

6 050

8 780

11 500

500

200

-9 323

-9 404

-6 375

-1 678

I tabell 4.2 vises salderingen av økonomiplanen 2012-2014. Beløpene er avrundet og angitt i hele tusen kroner.

Økonomiplan 2012-2015

Hovedoversikter

Tabell 4.2 Saldering Til disposisjon Nye tiltak Renter og avdrag nye investeringer

-41 600

-44 200

-34 400

-10 400

-9 300

-9 400

-6 400

-1 700

-950

-4 950

-9 500

-14 400

-51 850

-58 550

-50 300

-26 500

Redusert driftsfinansiering fylkesveg

39 000

26 500

Bruk av disposisjonsfond

12 850

19 550

11 300

Rest

Sum

Hensynet til en langsiktig sunn økonomisk tilpasning tilsier at midlene mottatt i rammetilskuddet til investeringer i fylkesveg bør gå til driftsfinansiering av investeringene. Slik den økonomiske situasjonen er klarer en ikke gjennomføre dette fullt ut. En har derfor foreslått å redusere driftsfinansieringen, dels for å møte den sterke kostnadsøkningen i driftskontraktene til fylkesveg, dels for å kunne møte annen kostnadsvekst og dels for å kunne skjerme fylkeskommunens tjenestetilbud for øvrig. Redusert driftsfinansiering vil over tid bidra til at fylkeskommunen får mindre handlefrihet til å realisere høyt prioriterte tiltak. Fylkesrådmannen har lagt til grunn en driftsfinansiering av fylkesveger med 20 mill. kroner hvert år de tre første årene i planperioden. Dette tilsvarer om lag 1/3 av det driftsfinansieringen burde ha vært. I 2015 er det rom for å øke driftsfinansieringen til 32,5 mill. kroner. Videre har en brukt av disposisjonsfond for å komme i balanse. En har over tid bygd opp et disposisjonsfond med tanke på å kunne ta de økte rente- og avdragsutgifter som følge av byggingen av Sam Eyde videregående skole. Det er lagt opp til å bruke om lag 2/3 deler av disposisjonsfondet. Disposisjonsfondet er ved inngangen av økonomiplanperioden på i underkant av 62 mill. kroner. Det vil gjenstå om lag 18 mill. kroner ved utgangen av 2015.

Vedtak i fylkestinget 1. Fylkestinget vedtar økonomiplan 2012-2015 med følgende endringer: Investeringsbudsjettet 2012 Utgifter: Fv 416, Risørvegen Fv 35, Sømsvegen Flytting Blakstad videregående skole Sum utgifter Finansiering: Endring merverdiavgiftskompensasjon Redusert låneopptak Sum finansiering

Økonomiplan 2012-2015

2013

2014

2015 4 500

3 000 -30 000 -27 000

10 000 -3 000 -50 000 -43 000

-50 000 -45 500

5 760 21 240 27 000

9 440 33 560 43 000

9 640 35 860 45 500

Hovedoversikter

2012

2013

2014

2015

2 000 200 70 500 500

2 000 200 70

2 000

1 000

3 270

3 000

2 100 4 100

2 200 500

1 870 1 000 400

1 000 2 000

4 100

3 270

3 000

4 100

570 3 270

2. Fylkestinget vedtar budsjett 2012 med bevilgningene til de ulike virksomheter/ansvarsområder med tilhørende aktivitetsforutsetninger slik det fremgår av vedlagte dokument og endringer i pkt. 1. 3. Fylkestinget vedtar regionalt utviklingsprogram 2012 slik det fremgår av vedlagte dokument og endringer i pkt. 1. 4. Fylkestinget vedtar å ta opp lån på i alt 98 480 000 kroner i 2012. 46,8 mill. kroner avdras over 40 år, 50,4 mill. kroner avdras over 20 år og 1 280 000 kroner avdras over ti år. 5. Merverdiavgiftskompensasjon fra utgifter i investeringsregnskapet skal i sin helhet benyttes til redusert låneopptak. Dette gjelder ikke investeringer finansiert over tjenester og virksomheters driftsbudsjetter. 6. Renteinntektene tilhørende fonds tilbakeføres ikke respektive fonds i 2012. 7. Det fremlegges egen sak vedrørende miljøkartleggingen av fylkeskommunes bygningsmasse til fylkestingets møte i februar 2012. I denne saken redegjøres det for hvilke tiltak som må gjøres ved de enkelte byggene og kostnadene forbundet med disse. 8. Ulike forhold knyttet til flytting av virksomheten ved Blakstad videregående skole drøftes nærmere i egen sak til fylkestingets møte i februar 2012. Arbeidet med funksjons- og romprogram vil ikke bli iverksatt før denne saken er behandlet av fylkestinget. 9. Fylkestinget ønsker en gjennomgang av skolestrukturen/skoletilbudene i løpet av 2012 med spesielt fokus på kvalitet i opplæringa innen yrkesfag i hele fylket. Målet er å belyse pedagogiske, miljømessige, bygningstekniske, samfunnsmessige og økonomiske utfordringer og komme med forslag til å løse disse utfordringene. Før utredningsarbeidet settes i gang får fylkestinget i februar 2012 en egen sak med blant annet forslag til mandat for utredningen. 10. Det gjøres følgende stillingsendringer:

Økonomiplan 2012-2015

Hovedoversikter

• • •

0,5 stilling som kantinemedarbeider ved Setesdal vidaregåande skule opprettes. 3 stillinger som renholdere ved Strømsbu videregående skole inndras fra 1.8.2012. 0,4 stilling som vaktmester ved Stømsbu videregående skole inndras fra 1.8.2012.

11. Fylkesrådmannen får fullmakt til å: • fordele midler avsatt til gratis læremidler til videregående skoler på ansvar 505 fylkesrådmannen, tjeneste 200 ordinær undervisning. • utbetale tilskudd til TV-aksjonen 2012 med 1 kroner per innbygger rundet opp til nærmeste hele tusen kroner. • disponere midler avsatt til klima-, energi- og miljøtiltak på ansvar 505, tjeneste 194 felles utgifter og inntekter. 12. Fylkestinget ser med bekymring på det høye lånefinansierte investeringsnivået til vei i Aust-Agder fylkeskommune som følge av et for høyt driftsnivå på andre aktiviteter. Dette fører til at vi ikke kan bruke tilstrekkelige investeringsmidler til fylkesveier i tråd med intensjonene. Utgiftene må derfor reduseres slik at driften går i balanse fra 2016 slik at mottatte midler til investeringer til fylkesveier ikke går til å dekke driftsutgifter. 13. Fylkestinget ber om å få utredet muligheter for sandvolleyballtilbud ved Tvedestrand og Åmli vg. skole, avdeling Åmli. 14. Fylkestinget ber om å få utredet bygging av ny driftsbygning ved Tvedestrand og Åmli vg. skole, avdeling Holt i kombinasjon med flytting av VG1 byggfag. 15. Fylkestinget ønsker å få en utredning om grenseproblematikk knyttet til elever i vg. skole i løpet av våren 2012. 16. Fylkestinget ønsker å bidra til bygging av ny vei til havna på Eydehavn i samarbeid med Arendal kommune og næringslivet i området. 17. Fylkestinget bevilger 500 000 kroner til investeringer i utstyr til Arendal kulturhus i 2012. Bevilgningen finansieres ved bruk av disposisjonsfond. 18. Bevilgningen til Arendal stasjon forutsetter at andre samarbeidspartnere bidrar slik at bemanningen kan opprettholdes på dagens nivå. 19. Tekstforslag tilleggsbevilgning FV 416 Frydendal-Østebø/Lindstøl Fylkestinget ønsker at gang- og sykkelveg planlegges på hele strekningen Frydendal – Lindstøl. Da kan man se prosjektet i 3 etapper: Etappe 1: Frydendal – Kryss ved Rema 1000. Etappe 2: Kryss ved Rema 1000 – Kryss til Hestemyr. Etappe 3: Kryss ved Hestemyr – Lindstøl Fylkestinget setter av 41,5 millioner kroner til prosjektet i handlingsprogrammet 20122015, og ber om at Risør kommune i samarbeid med aktuelle utbyggere langs traséen ser på muligheter for å bidra inn i prosjektet slik at hele strekningen kan fullføres i planperioden. Fylkestinget tar endelig stilling til omfanget av utbyggingen i forbindelse med behandlingen av oppstartmelding for etappe 1.

Økonomiplan 2012-2015

Hovedoversikter

20. Tekst: ”Heis til Fløyheia” endres til ”Utvikling av Fløyheia”. 21. Tilskudd prosjekt for byfornying Tvedestrand (RUP Aust-Agder): 2012: 500 000 2013: 1 000 000 2014: 1 000 000 Prosjektet har som mål å ruste opp og videreutvikle de eldre delene av Tvedestrand sentrum. Tiltaket forutsetter at Tvedestrand kommune stiller opp med tilsvarende midler som fylkeskommunen. Endelig prosjektskisse utarbeides i samarbeid med kommunen. Oversendelsesforslag: Fylkestinget ber rådmannen vurdere å legge fram en mangfoldsplan for Aust-Agder. En mangfoldsplan vil behandle hvordan Aust-Agder kan preges av mer mangfold og benytte multikulturen som finnes i fylket bedre samt utvikle politikk for hvordan mangfoldet kan utvides i fylket.

Bruk av konsesjonskraftinntekter

Fylkestinget vedtok i juni 2009 egne retningslinjer for bruk av konsesjonskraftinntekter. Her legges det opp til at konsesjonsinntektene i all vesentlig grad skal brukes til utviklingstiltak og at en i første rekke anvender dem på tiltak og prosjekter som er av tidsbegrenset karakter. Videre bør en ha fokus på infrastruktur, kompetanse, omstilling og tiltak som kan bidra til å utvikle hele eller deler av fylket. Konsesjonskraftinntektene kan også anvendes innenfor fylkeskommunens virksomhetsområder. Også her skal en ha fokus på prosjektrettede tiltak med klar utviklingsprofil og i første rekke anvende dem på tiltak og prosjekter som er av tidsbegrenset karakter. I retningslinjene heter det at konsesjonskraftinntektene ikke skal brukes til ordinær drift. Videre heter det at midler brukt innenfor fylkeskommunens virksomhetsområder skal begrenses til 30 % av de tilgjengelige midlene etter at det er avsatt midler til rv9, Setesdal Regionråd og bufferfond dog ikke ut over 20 mill. kroner. For 2012 blir denne rammen på 14,7 mill. kroner. I fylkesrådmannens forslag er det innarbeidet bruk på 12,5 mill. kroner. Ved behandling av økonomiplan 2012-2015, budsjett 2012 og regionalt utviklingsprogram 2012 vedtok fylkestinget at følgende tiltak skal finansieres ved bruk av konsesjonskraftmidler i 2012: • •

økt vedlikehold av fylkesveger, 2,0 mill. kroner betjening Arendal stasjon, 200 000 kroner

Videre ble det vedtatt at 1 870 000 kroner av økte utgifter i 2013 skal finansieres av ubrukte konsesjonskraftmidler ”drift”.

Økonomiplan 2012-2015

Hovedoversikter

Tabell 4.3 Bruk av konsesjonskraftinntekter (alle tall i tusen kroner)

2012

2013

2014

2015

Kvalitetsutvikling i de videregående skolene

3 000

ElevPCer

4 000

Utviklings- og miljøtiltak - kollektivtransport

1 000

500

Klima-, energi- og miljøtiltak

1 000

400

415

430

445

Folkehelse

1 000

Gjennomføring strategisk kulturminneplan

1 030

1 060

550

Ekstraordinær styrking av bygningsvern

330

340

350

Tilrettelegging av Arne Vinje Gunnerud utstilling

500

520

Aust-Agder kulturhistoriske senter

254

2 076

3 305

4 385

Regionplan Agder 2020, koordinator

Økt vedlikehold fylkesveger Betjening Arendal stasjon Sum alle

Økonomiplan 2012-2015

2 000 200 14 714

1 870 16 281

14 635

14 330

Hovedoversikter

5. SAMLET OVERSIKT INVESTERINGER I dette kapittelet gis en samlet oversikt over de investeringer som er omtalt i kapitlene foran. For nærmere omtale av det enkelte prosjekt vises det til disse.

5.1 Oversikt over investeringsprosjekter Tabellen nedenfor viser investeringsbudsjett etter fylkestingets vedtak. Bevilgningene for 2012 er bindende, mens bevilgningene for resterende år kan justeres i senere økonomiplaner og budsjett. Tabell 5.1.1 investeringsprosjekter 2012-2015 Totalt Prosjekt

2012-2015

Egenkapitalinnskudd, KLP

4 400

1 100

Arendal, ombygging gymsal/kantine

1 500

Opprustning bygg, inneklima

8 000

158 500

70 000

1 000

20 000

1 600

216 500 411 500

Sam Eyde videregående skole Flytting av Blakstad videregående skole Utvikling av Fløyheia Nye betalingsløsninger, buss Fylkesveger Sum investeringer

2012

2013

2014

2015

1 100

38 000

25 500

25 000

51 000

55 000

59 500

154 200

90 100

81 600

85 600

5.2 Samlede utgifter og finansiering I henhold til budsjettforskriftene er det krav om å vise finansieringsbehov og finansiering for inneværende og foregående budsjettår, samt vise avlagt regnskap for investeringer siste år. Dette er vist i tabellen som følger. Oppsettet følger forskriftenes bestemmelser, men i tillegg har en tatt med hele økonomiplanperioden.

Avdragstid

En har for 2012-2015 lagt til grunn en avdragsprofil i samsvar med tidligere vedtak. Dette innebærer at avdragstiden for Sam Eyde videregående skole er innarbeidet med 40 år. Andre investeringer i bygninger, nye betalingsløsninger, buss samt investering i veg er innarbeidet med 20 år. Fra 2014 stilles det krav til at all merverdiavgiftskompensasjon fra utgifter i investeringsregnskapet skal føres i investeringsregnskapet og ikke lenger kan inngå i grunnlaget for låneopptak. Dette er i samsvar med den praksis en har hatt helt siden ordningen ble innført. For årene frem til 2014 har en innarbeidet dette prinsippet fullt ut. Tabellen nedenfor viser finansieringen av de prosjektene som er ført opp med bevilgninger i 2012. Tabell 5.2.1 Finansiering av investeringsprosjekter 2012

Økonomiplan 2012-2015

Samlet oversikt investeringer

Finansiering 2012 Eksterne Bruk av (løpende priser, beløp i hele 1.000 kroner) lånemidler fond Egenkapitalinnskudd, KLP

Driftsmidler

Mva. komp.

1 100

Sum 1 100

Arendal, ombygging gymsal/kantine

1 200

300

1 500

Opprustning bygg, inneklima

6 400

1 600

8 000

14 000

70 000

Sam Eyde videregående skole

46 000

Flytting Blakstad videregående skole Utvikling av Fløyheia Utbedring busskort Fylkesveger

10 000

800

200

1 000

16 000

4 000

20 000

1 280

320

1 600

20 000

4 200

51 000

21 100

24 620

154 200

26 800

Sum investeringer

98 480

10 000

Ved behandling av økonomiplan 2012-2015, budsjett 2012 og regionalt utviklingsprogram 2012 vedtok fylkestinget følgende: ”Fylkestinget ser med bekymring på det høye lånefinansierte investeringsnivået til vei i Aust-Agder fylkeskommune som følge av et for høyt driftsnivå på andre aktiviteter. Dette fører til at vi ikke kan bruke tilstrekkelige investeringsmidler til fylkesveier i tråd med intensjonene. Utgiftene må derfor reduseres slik at driften går i balanse fra 2016 slik at mottatte midler til investeringer til fylkesveier ikke går til å dekke driftsutgifter.”

5.3 Nøkkeltall Tabellen nedenfor viser enkelte nøkketall for fylkeskommunens økonomi basert på vedtatt investeringsbudsjett for planperioden. Tabell 5.3.1 Nøkkeltall År

2010

2011

2012

2013

2014

2015

Andel investeringer (%) dekket av driftsmidler

44,2

40,7

36,1

36,6

37,7

49,6

620,0

792,8

845,1

854,0

854,9

846,2

525,3

701,1

762,5

780,6

790,7

791,1

5 918

7 204

7 577

7 551

7 455

7 275

5 014

6 371

6 837

6 902

6 895

6 801

Total lånegjeld per 31.12. i mill. kroner Total lånegjeld per 31.12. i mill. kr. ekskl. lån til videreutlån Lånegjeld per innbygger i kroner Lånegjeld per innbygger i kroner ekskl. lån til videreutlån

Driftsfinansiering av investeringer er inntekter fra merverdiavgiftskompensasjon for utgifter i investeringsregnskapet og midler avsatt i driftsregnskapet. Midler avsatt i driftsregnskapet gjelder i hovedsak midler mottatt via rammetilskuddet til investeringer i fylkesveg. Lån til videre utlån gjelder Aust-Agder Vegfinans AS, Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS, Billettering AS, Fylkeshuset AS, Kollektivterminalen as og Setesdal Vegfinans AS.

Økonomiplan 2012-2015

Samlet oversikt investeringer

6. VEDLEGG I henhold til kommuneloven § 44 skal det for hvert enkelt år økonomiplanen omfatter anvises dekning for de utgifter og oppgaver som er ført opp. Det er to budsjettskjemaer som er obligatoriske og disse følger under. Tabell 6.1 budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet (løpende priser, hele 1 000 kroner)

Regnskap 2010

Budsjett 2011

Budsjett 2012

2013

Økonom iplan 2014

2015

Skatt på inntekt og formue 1)

441 734

449 600

475 200

493 100

511 600

530 900

Ordinært rammetilskudd 1)

647 052

652 000

677 000

699 800

731 100

775 400

Andre direkte eller indirekte skatter 2)

11 983

12 000

Andre generelle statstilskudd

87 106

65 965

66 790

56 357

66 076

70 561

1 187 875

1 179 565

1 230 990

1 261 257

1 320 776

1 388 861

Renteinntekter og utbytte 3)

19 215

12 675

15 502

14 477

15 989

20 191

Renteutgifter, prov., finansutg.

21 714

21 101

27 652

30 004

35 880

37 795

Avdrag på lån

18 555

21 918

27 848

31 100

33 208

35 240

Netto finansinntekter/-utgifter

21 054

30 344

39 998

46 627

53 099

52 844

82 528

7 610

144 280

2 050

1 800

1 799

1 798

1 797

2 289

Sum frie disponible inntekter

Til dekn. av tidl. års r.messige merforbruk Til ubundne avsetninger 4) Til bundne avsetninger Bruk av tidl. års r.messige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger

24 573

2 565

13 420

19 550

11 300

Bruk av bundne avsetninger

126 945

2 000

1 655

1 709

1 764

1 822

Netto avsetninger

73 001

-2 515

-5 665

-11 850

-3 656

7 585

Overført til investeringsbudsjettet 5)

58 249

48 500

45 720

32 976

21 173

35 311

Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk

7 415

Til fordeling drift

1 028 156

1 103 236

1 150 937

1 193 504

1 250 160

1 293 120

Sum fordelt fra drift (fra skjem a 1B)

1 028 156

1 103 236

1 150 937

1 193 504

1 250 160

1 293 120

Merforbruk/m indreforbruk = 0

Noter 1. Forutsetninger for skatt og rammetilskudd er omtalt i kapittel 2.2.5. For ordens skyld gjentas at beregningene er gjort med utgangspunkt i statsbudsjettet for 2012 og at en for perioden 2013-2015 har lagt til grunn en vekstforutsetning på 200 mill. kroner per år for fylkeskommunene samlet. Av rammetilskuddet i 2012 gjelder 45,3 mill. kroner inntektsutjevning. 2. Beløpet gjelder naturressursskatt, og må ses i sammenheng med øvrige skatteinntekter. 3. Renter og avdrag. Når det gjelder renteinntekter har en tatt utgangspunkt i en innskuddsrente på 4,1 % i 21012, 4,45 % i 2013, 5,1 % i 2014 og 5,35 % i 2015. Renteinntektene er beregnet med utgangspunkt i en kontantbeholdning på 325 mill. kroner i 2012 avtagende til 264 mill. kroner i 2015.

Økonomiplan 2012-2015

Vedlegg

Rente- og avdragsutgiftene er beregnet med utgangspunkt i allerede opptatte lån og det investeringsbudsjettet som fremgår i kapittel 5. Videre har en forutsatt et rentenivå på 3,25 % i 2012, 3,6 % i 2013, 4,25 % i 2014 og 4,5 % i 2015. 4. Av beløpet til ubundne avsetninger gjelder 0,8 mill. kroner avsetning til forsikringsfond. Det resterende beløpet er avsetning av konsesjonskraftinntekter til bufferfond. En har ved beregningene lagt til grunn samme avsetning som for 2012. 5. Merverdiavgiftskompensasjon fra utgifter i investeringsregnskapet er innarbeidet i beløpet overført til investeringsregnskapet for årene 2012 og 2013. Fra 2014 skal beløpet føres direkte i investeringsregnskapet. Etter forholdene som er omtalt over får en et beløp til fordeling i driftsbudsjettet. Fordelingen fremgår av tabellen nedenfor. Tabell 6.2 budsjettskjema 1B Til fordeling drift

Regnskap

Budsjett

(løpende priser, hele 1 000 kroner)

2010

2011

2012

2013

Økonomiplan 2014

2015

Til fordeling drift (fra skjema 1A )

1 028 156

1 103 236

1 150 937

1 193 504

1 250 160

1 293 120

79 899

118 446

123 691

133 831

140 317

145 591

568 473

590 966

610 570

627 216

654 283

676 998

Helseformål

43 204

44 470

48 241

49 450

51 894

53 894

Kulturformål

70 156

67 792

78 668

80 075

85 092

88 105

242 001

262 609

285 940

298 516

314 466

324 265

24 424

18 953

3 827

4 415

4 108

4 267

Fordelt slik: Sentrale styringsorg., fellesutgifter m.v Utdanningsformål

Samferdsels- og vegformål Næringsformål

Økonomiplan 2012-2015

Vedlegg

Del 2 Budsjett 2012

INNHOLDSFORTEGNELSE Del 2 Budsjett 2012 1. Virksomheter ........................................................................... Ansvar 211 SMI-skolen .............................................................. Videregående skoler ................................................................ Ansvar 252 Blakstad videregående skole ........................................ Ansvar 258 Møgelesu videregående skole ....................................... Ansvar 259 Risør videregående skole ............................................ Ansvar 266 Dahlske videregående skole ......................................... Ansvar 267 Strømsbu videregående skole/Sam Eyde .......................... Ansvar 268 Arendal videregående skole ........................................ Ansvar 270 Setesdal vidaregåande skule ........................................ Ansvar 271 Tvedestrand og Åmli videregående skole ......................... Ansvar 330 Tannhelsetjenesten ................................................... Ansvar 410 Statens vegvesen ...................................................... Ansvar 420 Aust-Agder bibliotek og kulturformidling ..........................

57 57 58 60 62 64 66 69 71 73 75 77 78 80

2. Fylkesrådmannen og støttefunksjoner ............................................ Ansvar 505 Fylkesrådmannen ...................................................... Ansvar 510 Internservice ........................................................... Ansvar 512 Bygge- og eiendomstjenesten ...................................... Ansvar 513 Fylkeskassa ............................................................ Ansvar 514 PP-tjenesten .......................................................... Ansvar 520 Fylkesrevisjonen .......................................................

83 83 105 106 108 108 109

3. Felles utgifter og inntekter .......................................................... 111 4. Samletabeller ........................................................................... 114 5. Investeringer ........................................................................... 117 6. Hovedoversikter ....................................................................... 118 7. Vedlegg .................................................................................. 124

1. VIRKSOMHETER Ansvar 211 SMI-skolen SMI-skolen Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner) 292 Grunnskoleundervisning Utgifter

Budsjett

Regnskap

Endring

2012

2011

2010

11/12

17 729

14 382

15 581

23,3%

Inntekter

5 014

2 290

4 450

119,0%

Netto utg.

12 715

12 092

11 131

5,2%

Budsjett

Endring

2012

2011

2010

11/12

3,0

2,3

18,0

15,0

2,6

23,6

19,9

SMI-skolen Stillingstabell Ledere Pedagogiske stillinger Andre stillinger Sum stillinger

Skolens satsingsområder 2012

De viktigste satsingsområdene for 2012 vil bli å få de fysiske forholdene til å fungere, med flytting av avdeling Klinkenberg til nye lokaler i ”Sykepleierskolen”. Ny organisasjonsplan vil bli innført, med mer inndeling av grupper, der det legges til rette for å kunne ta inn flere elever. Andre viktige satsingsområder: • • • •

Oppstart av videregående avdeling Styrke fagkompetansen I forhold til undervisning på videregående nivå. Bygge opp kompetanse på undervisning i norsk for fremmedspråklige. Ungdomsskoleelever må også kunne tilbys undervisning i 2. fremmedspråk, tysk eller spansk.

I tilegg til dette vil skolen utvikle kompetanse på elevsamtaler og elevvurdering.

Budsjett 2012

Virksomheter

VIDEREGÅENDE SKOLER I økonomiplanperioden vil konkrete handlingsmål og nivåbeskrivelser bli utviklet på følgende områder: •

Læringsmiljø. Målene vil omfatte elevenes trivsel, faglig veiledning, mestring og utfordringer.

•

Læringsutbytte Målene vil omfatte elevenes resultater og pedagogisk organisering.

•

Gjennomføring Målene vil omfatte overganger mellom nivå/trinn, frafall og sluttgjennomføring.

•

Ledelse og kompetanse Målene vil omfatte læreren som leder, kompetanse, samarbeid og skoleledelse.

Arbeidet med dette starter opp allerede i 2012. Siden 1999 har driftsutgiftene ved skolene blitt beregnet ut i fra normtall. Normeringen innebærer at driftsutgiftene blir beregnet i forhold til antall elevplasser og areal ved hver enkelt skole. I tillegg er utstyrsmidler normert etter antall klasser. En har lagt de samme prinsippene til grunn i budsjettet for 2012. I fylkesrådmannens forslag til dimensjonering for skoleåret 2012/13 har en tatt utgangspunkt i elevtallet pr. 1.10.2011 ved planleggingen av kapasiteten på Vg2 og Vg3. Inneværende skoleår er det 225 klasser, fordelt med 90 på Vg1, 86,5 på Vg2 og 48,5 på Vg3. I tillegg kommer fire klasser innen teknisk fagskole og to klasser innen helsefagskole. For neste skoleår er det planlagt med 229 klasser fordelt med 90 på Vg1, 91 på Vg2, 48 på Vg3. Videre er det planlagt fire klasser teknisk fagskole og to klasser helsefagskole. Fylkesutvalget behandlet i sak 132/2011 forslaget til annonsering av skoletilbud skoleåret 2012/13. Det følger av vedtaket i denne saken at følgende tilbud skal annonseres: • • • • •

Vg1 studiespesialisering med formgivningsfag ved Arendal videregående skole Vg1 studiespesialisering med formgivningsfag ved Møglestu videregående skole betongfag ved Blakstad videregående skole Vg3 påbygging til generell studiekompetanse ved Dahlske videregående skole Vg2 anleggsgartner og idrettsanlegg ved Tvedestrand og Åmli videregående skole

Disse tilbudene er ikke innarbeidet i budsjettet for 2012, og vil bli lyst ut uten budsjettmessig dekning. En vil komme tilbake til endelig klasseoppsett for skoleåret 2012/13 når søkningen for neste skoleår er kjent. Fylkeutvalget vil i mai 2012 behandle sak om klasseoppsett for neste skoleår.

Budsjett 2012

Virksomheter

Tabellen som følger viser fordelingen fra høsten 2012. Den viser videre de endringer som er lagt inn i forhold til inneværende skoleår for hver enkelt skole. Siste del av tabellen viser elevtall og oppfyllingsgrad. Klasser per skole

Elektrofag

Helse- og sosialfag

1,5

2 1

Idrettsfag Medier og kommunikasjon

Musikk, dans og drama

6,5

33,5

17 4

2 4

Studiespesialisering

3,5

Teknikk og industriellprod.

2,5

Teknisk fagskole/helsefag

9 18,5

19,5

7 6,5

69,5 23,5

6 32

19,5

Service og samferdsel

klasser 14,5

Restaurant- og matfag

Sum

Naturbruk

Sum klasser

Tvedestrand og Åmli

Strømsbu/Sam Eyde

Setesdal

Møglestu

13,5

Design og håndverk

Risør

Dahlske

Bygg og anleggsteknikk

Blakstad

Arendal

Neste skoleår, 2012/13

6 29

17,5

235

Inneværende skoleår, 2011/12 Igangsatte klasser

231

Faktisk elevtall

874

296

757

501

240

352

778

440

4 238

Fakt. kap.utn.

Budsjett 2012

Virksomheter

Ansvar 252 Blakstad videregående skole Blakstad videregående skole Fordeling på tjenester

Budsjett

Regnskap

Endring

2012

2011

2010

11/12

53 936

54 709

58 020

-1,4%

Inntekter

3 711

3 660

7 957

1,4%

Netto utg.

50 225

51 049

50 063

-1,6%

(beløp i hele 1000 kroner) 200 Ordinær undervisning

203 Botilbud

210 Tilrettelegging og oppfølging

Utgifter

4 470

4 225

4 096

5,8%

Inntekter

2 920

2 863

3 059

2,0%

Netto utg.

1 550

1 362

1 037

13,8%

Utgifter

4 285

3 680

7 464

16,4%

Inntekter

181

16,0%

4 256

3 655

7 283

16,4%

474

434

446

9,2%

474

434

444

9,2%

116

Inntekter

Netto utg.

116

212

230

212

195

Netto utg. 212 Oppfølgingstjeneste

Utgifter Inntekter Netto utg.

221 Teoriopplæring lærlinger Utgifter

231 Voksenopplæring

Utgifter Inntekter Netto utg.

235 Kursvirksomhet

Utgifter

2 996

2 700

1 518

11,0%

Inntekter

2 996

2 700

2 123

11,0%

-606

Utgifter

4 030

3 687

4 261

9,3%

Inntekter

4 030

3 687

4 104

9,3%

158

Sum utgifter

70 403

69 435

76 150

1,4%

Sum inntekter

13 686

12 935

17 459

5,8%

Netto driftsutgifter

56 717

56 500

58 690

0,4%

Budsjett

Endring

2012

2011

2010

11/12

Netto utg. 290 Fengselsundervisning

Netto utg.

Blakstad videregående skole Stillingstabell

3,7

4,0

-0,3

Pedagogiske stillinger

Ledere

66,3

70,8

71,2

-4,6

Andre stillinger

24,2

25,2

0,0

Sum stillinger

94,2

99,0

100,4

-4,8

Budsjettet og stillingstabellen er basert på undervisningstilbud slik det framkommer i tabellen som følger.

Budsjett 2012

Virksomheter

Aktivitetstabell Blakstad videregående skole Bygg- og anleggsteknikk

Vg1 Vg2 Vg2 Vg2 Vg2 Vg3 Design og håndverk Vg2 Service og samferdsel Vg2 Vg3 Teknikk og industriellprod. Vg1 Vg2 Vg3 Vg3 Sum klasser Elevplasser Faktisk elevtall Faktisk kapasitetsutnytting Sum klasser vedtatt budsjett * "landslinjer"

Klasser Neste Innevær. Forrige skoleår skoleår skoleår 12/13 11/12 10/11 4 4 4 *Anleggsteknikk 4 4 4 Byggteknikk 4 4 4 1 1 1 Klima-, energi- og miljøtekn Treteknikk 0,5 Kvalifiseringskurs 0,5 0,5 0,5 Båtbyggerfag 1 1 Transport og logistikk 1,5 1 2 *Yrkessjåfør 2 2 2 2 2,5 Arbeidsmaskiner 1 1 1 *Anleggsmaskinmekaniker 1 1 1 Kvalifiseringskurs 0,5 0,5 0,5 19,5 22 24 317 337 296 316 93 % 94 % 19,5 24 23

Fylkesutvalget behandlet i sak 132/2011 forslaget til annonsering av skoletilbud skoleåret 2012/13. I denne saken ble det vedtatt at betongfag skal annonseres ved Blakstad videregående skole. Tilbudet vil bli annonsert uten budsjettmessig dekning.

Skolens satsingsområder 2012 Styrking av VG2-miljøene

Bygg- og anleggsteknikk er et viktig og prioritert fagområde på Blakstad. Skolen vektlegger ytterligere samarbeid med opplæringskontorene og næringslivet, på et regionalt og nasjonalt nivå. På bakgrunn av dette tar skolen mål av seg å være et regionalt kompetansesenter for bygg- og anleggsteknikk. Det er viktig at skolen disponerer en maskin- og utstyrspark som holder en tilfredsstillende standard, spesielt for å være attraktiv i landslinjesammenheng. Elevtilgang knyttet til landslinjer er vesentlig i forhold til å sikre et tilfredsstillende botilbud på skolen.

Bygningsvern

Skolen har et uttrykt ønske om å være en utdanningsinstitusjon for hele byggfaget i vår region. Dette innebærer utvikling av kompetanse for å bevare verneverdig bebyggelse og videreutvikle kunnskapen til fremtidsrettet boligbygging (Passivhus).

Miljø

Skolen har en utfordring i forhold til fylkeskommunens miljøregnskap. Dette knytter seg i stor grad opp mot dieselforbruk. Skolens biler og maskinpark er foreldet i forhold til et miljøperspektiv, dvs. at store deler av maskinparken er eldre enn 10 år gammel. I løpet av 2012 vil det skje en overgang til bruk av biodrivstoff, jf. fylkesutvalgets vedtak i sak 134/2011. Arbeidet med miljøfyrtårnsertifisering medfører krav til økt grad av kildesortering.

Budsjett 2012

Virksomheter

Spesialundervisning

Svært mange elever har sakkyndig tilrådning om spesialundervisning, som det er krevende å imøtekomme innenfor den økonomiske rammetildeling skolen mottar. Det arbeides med å utvikle skolens kompetanse og praksis innenfor særskilt tilpasset opplæring.

Ansvar 258 Møglestu videregående skole Møglestu videregående skole Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner) 200 Ordinær undervisning

210 Tilrettelegging og oppfølging

Utgifter

Budsjett

Regnskap

Endring

2012

2011

2010

11/12

47 744

43 303

50 710

10,3%

Inntekter

1 343

1 306

4 205

2,8%

Netto utg.

46 401

41 997

46 505

10,5%

Utgifter

14 007

10 461

8 529

33,9%

Inntekter

201

21,3%

13 916

10 386

8 328

34,0%

438

111

294,6%

200,0%

435

110

295,5%

Utgifter

Inntekter

Netto utg.

62 189

53 875

59 407

15,4%

1 437

1 382

4 430

4,0%

60 752

52 493

54 977

15,7%

Budsjett

Endring

2012

2011

2010

11/12

4,3

4,1

0,1

Pedagogiske stillinger

64,9

60,0

54,7

4,9

Andre stillinger

17,0

Sum stillinger

86,1

81,1

75,9

5,0

Netto utg. 231 Voksenopplæring

Utgifter Inntekter Netto utg.

235 Kursvirksomhet

Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgifter

Møglestu videregående skole Stillingstabell Ledere

Budsjettet og stillingstabellen er basert på undervisningstilbud slik det framkommer i tabellen som følger.

Budsjett 2012

Virksomheter

Aktivitetstabell

Klasser Neste

Møglestu videregående skole Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk

Innevær. Forrige

skoleår

12/13

11/12

10/11

1 1 1

Vg1 Vg1 Vg2

Interiør og utstillingsdesign

1 1 2

Vg1 Vg2 Vg2 Vg2

Ambulansefag Barne- og ungdomsarbeider Helseservicefag

2 1 2 1

2 2 1

1 2 2 2

0,5 2 2 1

2 2 1

1 0,5 0,5 1 1

1 1 1 1

Studiespesialisering

Vg1 Vg1 Formgiving Vg2 Vg2 Formgiving Vg3 Vg3 Formgiving Påbygging til generell studiekompetanse

2 2 1,5 0,5 2

2 1,5 0,5 1,5 0,5 2,5

1,5 0,5 1,5 0,5 1,5 0,5 1,5

Sum klasser

Helse- og sosialfag

Medier og kommunikasjon

Restaurant- og matfag

Service og samferdsel

Vg3 Vg1 Vg2 Vg3 Vg1 Vg2 Vg2 Vg1 Vg2

Helsesekretær Medier og kommunikasjon Medier og kommunikasjon Matfag kokk og servitørfag Salg, service og sikkerhet

24,5

Elevplasser

543

508

Faktisk elevtall

501

470

Faktisk kapasitetsutnytting Sum klasser vedtatt budsjett

92 %

93 %

26,5

Fylkesutvalget behandlet i sak 132/2011 forslaget til annonsering av skoletilbud skoleåret 2012/13. I denne saken ble det vedtatt at Vg1 studiespesialisering med formgivningsfag skal annonseres ved Møglestu videregående skole. Tilbudet vil bli annonsert uten budsjettmessig dekning.

Skolens satsingsområder 2012 Bedre læringsmiljø – Klasseledelse

Skolen er deltaker i Utdanningsdirektoratets prosjekt ”Bedre læringsmiljø”. Her har man prioritert ”Klasseledelse”, og både grupper i personalet og hele personalet har fått økt sin kompetanse på området. En styringsgruppe legger opp til forpliktende oppfølging for alle i personalet, og så langt viser elevundersøkelsen positive resultater av satsinga.

Vurdering for læring

Skolen er en av fem videregående skoler i Aust-Agder som er med i prosjektet ”Vurdering for læring”, som skal gi hele personalet utvidet forståelse og økt bevissthet om vurdering.

Budsjett 2012

Virksomheter

Internasjonalisering

Økt internasjonalisering i videregående skoler har vært i fokus de seinere årene. Et par år tilbake kunne Møglestu ikke dokumentere internasjonaliseringsarbeid, mens man nå har fått i gang realfagsreise, språkreiser, kunstreise, solidaritetsprosjekt og Comeniusprosjekt. Skolen jobber stadig mot økt internasjonalisering.

Entreprenørskap

Møglestu har både lokalt og nasjonalt utmerket seg som en entreprenørskapsskole. Dette arbeidet vil skolen videreutvikle, og samtidig kople det opp mot sosialt entreprenørskap.

Elevrådsarbeid/Elevmedvirkning/Medbestemmelse

De siste års elevundersøkelser gir skolen dårlige tilbakemeldinger på elevenes muligheter for medvirkning og medinnflytelse. Sammen med elevrådet ønsker man å ha fokus på dette området, med mål om stort elevengasjement i kommende periode. Dette skal utvikles sammen med skolemiljøutvalget.

Miljøsatsing

Skolen fikk våren 2010 godkjenning som Miljøfyrtårnskole. Nå vil man hele tiden ha miljøsatsinga i fokus, fram mot regodkjenning etter 3 år.

Ansvar 259 Risør videregående skole Risør videregående skole Fordeling på tjenester

Budsjett

Regnskap

Endring

2012

2011

2010

11/12

31 663

30 605

36 931

3,5%

Inntekter

1 315

1 295

2 512

1,5%

Netto utg.

30 348

29 310

34 419

3,5%

907

903

1 392

0,4%

900

896

1 363

0,4%

Utgifter

163

Inntekter

Netto utg.

162

Utgifter

1 487

1 480

2 795

0,5%

Inntekter

1 487

1 480

3 658

0,5%

-863

34 057

32 988

41 281

3,2%

(beløp i hele 1000 kroner) 200 Ordinær undervisning

210 Tilrettelegging og oppfølging

Utgifter

Utgifter Inntekter Netto utg.

231 Voksenopplæring

235 Kursvirksomhet

Netto utg. Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgifter

Budsjett 2012

2 809

2 782

6 200

1,0%

31 248

30 206

35 081

3,4%

Virksomheter

Risør videregående skole Stillingstabell Ledere

Budsjett

Endring

2012

2011

2010

11/12

2,7

2,9

-0,1

Pedagogiske stillinger

30,3

31,2

33,6

-0,9

Andre stillinger

15,1

Sum stillinger

48,1

49,1

51,5

-1,0

Budsjettet og stillingstabellen er basert på undervisningstilbud slik det framkommer i tabellen som følger. Aktivitetstabell

Klasser Neste

Risør videregående skole

Innevær. Forrige

skoleår

Design og håndverk Elektrofag

Vg1 Vg1

12/13 1 1

11/12 1 1

10/11 1 1

Medier og kommunikasjon

Vg1

Service og samferdsel

Vg2

Medier og kommunikasjon

Vg3

Medier og kommunikasjon

Vg1

1,5

Vg1 Salg, service og sikkerhet

Studiespesialisering

Vg2

1,5

Vg3

Teknikk og industriell prod. Vg1

Påbygging til generell studiekompetanse

Vg2

Industriteknologi

0,5

Sum klasser

15,5

Elevplasser

273

289

Faktisk elevtall

240

250

Faktisk kapasitetsutnytting Sum klasser vedtatt budsjett

88 %

87 %

14,5

15,5

Skolens satsingsområder 2012 Skolen opererer med følgende satsingsområder/virksomhetsplan i 2012: • • • • • •

Elevenes arbeidsmiljø Vurdering for læring Frafallforebygging Motivasjon og læring Kvalitet og ledelse Miljøskole

Hvert hovedområde er spesifisert gjennom a) situasjonsbeskrivelse, b) resultatmål, c) tiltak, d) handlingsplan, e) ansvar og f) frister for gjennomføring.

Budsjett 2012

Virksomheter

Ansvar 266 Dahlske videregående skole Dahlske videregående skole Fordeling på tjenester

Budsjett

Regnskap

Endring

2012

2011

2010

11/12

86 183

79 710

87 525

8,1%

Inntekter

6 422

6 023

13 294

6,6%

Netto utg.

79 761

73 687

74 230

8,2%

2 441

2 081

2 535

17,3%

141

7,7%

2 413

2 055

2 394

17,4%

741

681

687

8,8%

(beløp i hele 1000 kroner) 200 Ordinær undervisning

210 Tilrettelegging og oppfølging

Utgifter

Utgifter Inntekter Netto utg.

212 Oppfølgingstjeneste

Utgifter Inntekter

139

Netto utg.

741

681

548

8,8%

Utgifter

643

614

1 244

4,7%

638

609

1 227

4,8%

Utgifter

1 409

3 186

2 948

-55,8%

Inntekter

1 409

3 186

3 305

-55,8%

-357

91 417

86 272

94 939

6,0%

7 864

9 240

16 897

-14,9%

83 553

77 032

78 041

8,5%

Budsjett

Endring

2012

2011

2010

11/12

7,0

6,8

6,6

0,1

Pedagogiske stillinger

95,1

93,0

88,5

2,1

Andre stillinger

22,5

124,6

122,3

117,5

2,2

231 Voksenopplæring

Inntekter Netto utg. 235 Kursvirksomhet

Netto utg. Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgifter

Dahlske videregående skole Stillingstabell Ledere

Sum stillinger

Budsjettet og stillingstabellen er basert på undervisningstilbud slik det framkommer i tabellen som følger.

Budsjett 2012

Virksomheter

Aktivitetstabell

Klasser Neste

Dahlske videregående skole Bygg- og anleggsteknikk Elektrofag Helse- og sosialfag

Vg1 Vg1 Vg2 Vg1 Vg2

Musikk, dans, drama

Service og samferdsel

Elenergi Helsearbeiderfag

Vg1

Innevær. Forrige

skoleår

12/13 2 2 1

11/12 2 2 1

10/11 2 2 1

1,5

Vg2

Musikk/drama/dans

1,5

Vg3

Musikk/drama/dans

2 3,5 4,5 4 3 2

2 4,5 4 4 3 2

1 4 4 4 4 1

Vg1

Vg2 Vg1 Vg2 Vg3 Teknikk og industriellprod. Vg1 Vg2

Salg, service og sikkerhet

Industriteknologi

Teknisk fagskole

1.år

El.kraft/bygg

1.år

Klima/energi/miljø

2.år

El.kraft/bygg

2.år

Klima/energi/miljø

1. år Psykisk helsearbeid

1. år Eldreomsorg (demens)

2. år Psykisk helsearbeid

1 42

Elevplasser

775

746

Faktisk elevtall

757

722

98 %

97 %

Studiespesialisering

Helsefagskole

2. år Eldreomsorg (demens) Sum klasser

Faktisk kapasitetsutnytting Sum klasser vedtatt budsjett

Fylkesutvalget behandlet i sak 132/2011 forslaget til annonsering av skoletilbud skoleåret 2012/13. I denne saken ble det vedtatt at Vg3 påbygging til generell studiekompetanse skal annonseres ved Dahlske videregående skole. Tilbudet vil bli annonsert uten budsjettmessig dekning.

Skolens satsingsområder 2012 Læreren som klasseleder og eleven som aktør Resultatmål 1: Elevundersøkelsen viser høy score på motivasjon for læring og innsats, og personalundersøkelsen viser høy score på læringstrykk. Tiltak: - Kurs i studieteknikk for alle elever - Oppfølgingskurs i klasseromsledelse for alle lærere - Klasseromsvandring - Prosjekt bruk av digitale læremidler (NDLA) i idrettsfag - Fagdag NDLA - Prosjekt prosessorientert skriving i norsk

Budsjett 2012

Virksomheter

- Tettere oppfølging og Ny GIV: Opplegg for økt leseforståelse implementeres i alle fag (særlig vekt på yrkesfag). Bruk av PageTurner for enkelte elevgrupper. Yrkesretting av matematikk for TIP og BAT - Mentorordning i matematikk for studieforberedende i samarbeid med UiA - Vg1 matematikk og engelsk for 10.-klassinger Resultatmål 2: Personalundersøkelsen viser høyere score når det gjelder delingskultur og samarbeid. Tiltak: - Bruk av felles møtetid til deling av god praksis på tvers av faggrupper - Bygging av felles identitet, integrasjon, verdigrunnlag og sosiale relasjoner – visjonsprosessen fullføres Resultatmål 3: Elevundersøkelsen og personalundersøkelsen viser høy score på arbeidsro. Tiltak: - Innføring av trivselsregler - Utarbeiding av elev- og ansattstandarder med utg. pkt. i trivselsreglene Resultatmål 4: Elevundersøkelsen viser bedre score når det gjelder elevmedvirkning i undervisningsplanlegging og vurdering. Tiltak: - Opplæring i elevers egenvurdering - Egenvurdering i forb. med foreldresamtale - Vurdering idrettsfag: Dialog, framovermeldinger, egenvurdering - Mappevurdering i språkfag og service og samferdsel - Utvikling av felles vurderingspraksis og undervegs vurdering på flere team, bl.a. musikk, dans, drama, bygg- og anleggsteknikk og service og samferdsel - Systematisk erfaringsdeling i samfunnsfagteamet - Utvikling av kompetanse innen dokumentasjon av underveisvurdering og sluttvurdering - Utvikling av samarbeid i realfagsteamet

Budsjett 2012

Virksomheter

Ansvar 267 Strømsbu videregående skole/Sam Eyde videregående skole Strømsbu videregående skole /Sam Eyde Fordeling på tjenester

Budsjett

Regnskap

Endring

2012

2011

2010

11/12

93 300

82 512

97 647

13,1%

Inntekter

6 004

4 672

8 320

28,5%

Netto utg.

87 296

77 840

89 327

12,1%

Utgifter

20 413

16 492

17 905

23,8%

154

126

1 357

22,2%

20 259

16 366

16 548

23,8%

710

649

645

9,4%

(beløp i hele 1000 kroner) 200 Ordinær undervisning

210 Tilrettelegging og oppfølging

Utgifter

Inntekter Netto utg.

212 Oppfølgingstjeneste

Utgifter Inntekter

710

649

644

9,4%

565

Inntekter

Netto utg.

546

882

1 054

1 225

-16,3%

Netto utg. 221 Teoriopplæring lærlinger Utgifter

231 Voksenopplæring

Utgifter Inntekter

-12,5%

875

1 046

1 210

-16,3%

Utgifter

141

Inntekter

Netto utg.

480

458

1 662

4,8%

Netto utg. 235 Kursvirksomhet

294 Privatister

Utgifter Inntekter

477

455

1 652

4,8%

115 785

101 165

119 789

14,5%

6 168

4 809

9 803

28,3%

109 617

96 356

109 986

13,8%

Strømsbu videregående skole/Sam Eyde Budsjett

Budsjett

Endring

2012

2011

2010

11/12

6,7

6,3

6,4

0,3

126,3

116,3

113,0

10,0

25,2

29,6

-4,4

158,2

152,2

148,9

5,9

Netto utg. Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgifter

Stillingstabell Ledere Pedagogiske stillinger Andre stillinger Sum stillinger

Fra 1.8.2012 foreslås det å gjøre følgende endringer i stillinger: • • •

1,4 stilling som vaktmester inndras 3 stillinger som renholdere inndras 3 stillinger som kantinemedarbeidere opprettes.

Budsjett 2012

Virksomheter

Stillingene som kantine medarbeidere forutsettes å være selvfinansierende. Budsjettet og stillingstabellen er basert på undervisningstilbud slik det framkommer i tabellen som følger. Aktivitetstabell Strømsbu videregående skole/Sam Eyde videregående skole Design og håndverk

Vg1 Vg2 Design og tekstil Vg2 Frisør Vg2 Interiør og utstillingsdesign Vg3 Interiør Vg3 Kjole- og draktsyerfaget Elektrofag Vg1 Vg2 Elenergi Vg2 Data og elektronikk Helse- og sosialfag Vg1 Vg1 Fremmedspråk Vg2 Barne- og ungdomsarbeider Vg2 Helsearbeiderfag Vg2 Hudpleie Vg3 Hudpleier Idrettsfag Vg1 Medier og kommunikasjon Vg1 Vg2 Medier og kommunikasjon Vg3 Medier og kommunikasjon Restaurant- og matfag Vg1 Vg2 Matfag Vg2 Kokk og servitørfag Service og samferdsel Vg2 IKT-servicefag Teknikk og industriellprod. Vg1 Vg2 Industriteknologi Vg2 Kjøretøy Vg2 Bilskade, lakk og karosseri Vg3 Kvalifiseringskurs Påbygging til generell studiekompetanse Sum klasser Elevplasser Faktisk elevtall Faktisk kapasitetsutnytting Sum klasser vedtatt budsjett

Klasser Neste Innevær. Forrige skoleår skoleår skoleår 12/13 11/12 10/11 3 4 3 2 1,5 1,5 1 1 1 1 1 1 1 1 1 2 1 2 2 2 2 2 2 1 1 1 5 5 5 1 1 1 2 2 2 2 2 2 1 1 1 1 0,5 1 2 3 3 3 3 3 3 2 2 2 4 3 3 1 1 2 2 2 1 1 1 1 6 4 4 2 2 2 2 3 3 1 1 1 1 1 2 2 2 58 54 52,5 845 839 778 790 92 % 94 % 58 53,5 51

Skolens satsingsområder 2012

Strømsbu videregående skole flytter i løpet av 2012 inn i nye skolebygninger på Myra og blir til Sam Eyde videregående skole. Prosessen fra planlegging til gjennomføring, igangsetting og evaluering av hele prosessen vil være et av skolens klare og viktigste satsingsområder. Sam Eyde videregående skole starter opp med et nytt utdanningsprogram – idrettsfag fra høsten 2012. Et annet av skolens satsingsområder vil være oppbygging og etablering av dette utdanningsprogrammet, både i forhold til det idrettsfaglige og at utdanningstilbudet

Budsjett 2012

Virksomheter

er et studieforberedende utdanningsprogram. I begge perspektiver representerer dette noe helt nytt for skolen. Skolens fokusområder innenfor det pedagogiske arbeidet vil i 2012 være • gjennomføring av prosjektet Ny Giv og tettere oppfølging • knutepunktskole for yrkesretting av matematikk, norsk og engelsk, • klasseledelse, vurdering for læring og pedagogisk ledelse. Det er innenfor klasseledelse satt inn tiltak høsten 2011 som vil bli fulgt opp i 2012. Innenfor pedagogisk ledelse vurderer man å sette i gang noen tiltak hvor et av disse vil være klassevandring for avdelingslederne. Et av tiltakene for å få dette til er en relevant kompetanseheving av avdelingsledere i bl.a. coaching.

Ansvar 268 Arendal videregående skole Arendal videregående skole Fordeling på tjenester

Budsjett

Regnskap

Endring

2012

2011

2010

11/12

70 759

65 638

74 502

7,8%

Inntekter

1 262

1 222

4 779

3,3%

Netto utg.

69 497

64 416

69 723

7,9%

2 056

2 077

1 504

-1,0%

-6,7%

2 042

2 062

1 438

-1,0%

329

Inntekter

Netto utg.

329

1 512

1 258

2 449

20,2%

151

22,2%

1 501

1 249

2 298

20,2%

100

1 002

(beløp i hele 1000 kroner) 200 Ordinær undervisning

210 Tilrettelegging og oppfølging

Utgifter

Utgifter Inntekter Netto utg.

221 Teoriopplæring lærlinger Utgifter

231 Voksenopplæring

Utgifter Inntekter Netto utg.

294 Privatister

Utgifter Inntekter

100

1 001

74 427

69 073

79 786

7,8%

1 287

1 246

4 997

3,3%

73 140

67 827

74 790

7,8%

Budsjett

Endring

2012

2011

2010

11/12

5,4

5,3

0,1

Pedagogiske stillinger

75,1

73,4

72,7

1,7

Andre stillinger

20,9

0,0

101,4

99,6

98,8

1,8

Netto utg. Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgifter

Arendal videregående skole Stillingstabell Ledere

Sum stillinger

Budsjett 2012

Virksomheter

Budsjettet og stillingstabellen er basert på undervisningstilbud slik det framkommer i tabellen som følger. Aktivitetstabell Arendal videregående skole Service og samferdsel

Vg1 Vg2 Salg, service og sikkerhet Studiespesialisering Vg1 Vg1 Fremmedspråk Vg1 Formgivning Vg2 Vg2 Formgivning Vg2 IB Vg3 Vg3 Formgivning Vg3 IB Påbygging til generell studiekompetanse Sum klasser Elevplasser Faktisk elevtall Faktisk kapasitetsutnytting Sum klasser vedtatt budsjett

Klasser Neste Innevær. Forrige skoleår skoleår skoleår 12/13 11/12 10/11 2 2 2 2 1 1 8 9 8 8 7 7,5 0,5 1 1 1 7 7,5 8 0,5 1 1 1 3 3 2 32 32 31 908 891 874 866 96 % 97 % 32

Fylkesutvalget behandlet i sak 132/2011 forslaget til annonsering av skoletilbud skoleåret 2012/13. I denne saken ble det vedtatt at Vg1 studiespesialisering med formgivning skal annonseres ved Arendal videregående skole. Tilbudet vil bli annonsert uten budsjettmessig dekning.

Skolens satsingsområder 2012 Bedre læringsmiljø Skolen deltar aktivt i utviklingsprosjektene: ”Høyt engasjerte og motiverte elever og lærere”, ”Vurdering for læring” og ”Bedre Læringsmiljø”. Det siste prosjektet er initiert av Utdanningsdirektoratet. Prosjektet er delt inn i 8 delmål og skal være gjennomført innen utgangen av 2014. Det er et mål at skolen forbedrer sitt læringsmiljø.

Internasjonalisering Skolen har i tråd med fylkeskommunal satsing økt fokus på internasjonalisering. Nær 100 elever på Vg1 deltar i ulike utviklingsprogram, og skolen har opparbeidet et stort nettverk av samarbeidsskoler i Europa. Det er store kostnader knyttet til internasjonalt samarbeid. Elevene gjør et betydelig arbeid med innsamling av midler til ekskursjoner mv.

Videreutvikling av IB Diploma Programme Arendal vgs. ble i 2007 autorisert som International Baccalaureate World School. Skolen arbeider for å sikre stabil og forutsigbar rekruttering.

Miljøfyrtårnsertifisering Arendal vgs. arbeider med å sertifiseres som miljøfyrtårn. Dette arbeidet vil være fullført våren 2012.

Budsjett 2012

Virksomheter

Ansvar 270 Setesdal vidaregåande skule Setesdal videregående skole Fordeling på tjenester

Budsjett

Regnskap

Endring

2012

2011

2010

11/12

39 650

38 403

41 835

3,2%

Inntekter

3 521

2 862

4 465

23,0%

Netto utg.

36 129

35 541

37 370

1,7%

(beløp i hele 1000 kroner) 200 Ordinær undervisning

203 Botilbud

210 Tilrettelegging og oppfølging

Utgifter

1 352

1 259

1 192

7,4%

Inntekter

Utgifter

756

721

681

4,9%

Netto utg.

596

538

511

10,8%

1 608

1 134

1 158

41,8%

Utgifter Inntekter

33,3%

1 596

1 125

1 139

41,9%

300

292

305

2,7%

Netto utg.

300

292

304

2,7%

Utgifter

143

163

376,7%

Netto utg. 212 Oppfølgingstjeneste

Utgifter Inntekter

231 Voksenopplæring

Inntekter

190

142

-27

373,3%

Utgifter

Inntekter

Netto utg.

Netto utg. 235 Kursvirksomhet

290 Fengselsundervisning

Utgifter

1 321

1 309

1 493

0,9%

Inntekter

1 321

1 309

1 493

0,9%

Utgifter

760

756

626

0,5%

Inntekter

760

756

550

0,5%

45 134

43 183

46 776

4,5%

6 371

5 657

7 399

12,6%

38 763

37 526

39 377

3,3%

Budsjett

Endring

2012

2011

2010

11/12

3,7

3,8

3,7

-0,1

Pedagogiske stillinger

42,7

44,0

40,2

-1,2

Andre stillinger

13,8

13,3

15,1

0,5

Sum stillinger

60,2

61,1

59,0

-0,8

Netto utg. 293 Annen opplæring

Netto utg. Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgifter

Setesdal vidaregåande skule Stillingstabell Ledere

Det foreslås å opprette 0,5 stilling som kantinemedarbeider fra 1.1.2012. Stillingen forutsettes å være selvfinansierende.

Budsjett 2012

Virksomheter

Budsjettet og stillingstabellen er basert på undervisningstilbud slik det framkommer i tabellen som følger. Aktivitetstabell

Klasser

Vg1 Vg2 Vg2 Vg3 Vg1 Vg2 Vg2 Vg1 Vg2 Vg1

Neste Innevær. Forrige skoleår skoleår skoleår 12/13 11/12 10/11 1 1 1 Byggteknikk 1 1 1 Design og gullsmedhåndv. 1 1 1 Gullsmed 0,5 0,5 0,5 1 1 1,5 Helsearbeiderfag 0,5 0,5 0,5 Barne- og ungdomsarbeider 0,5 1 1 1 1 1 Reiseliv 1 1 1 1 1 1,5

Vg1

med ski

Setesdal vidaregåande skule Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Helse- og sosialfag

Service og samferdsel Studiespesialisering

1,5

Teknikk og industriellprod. Vg1

Påbygging til generell studiekompetanse

17,5

18 410 352 86 % 19,5

18 391 352 90 % 18,5

Vg2 Vg2

med ski

Vg3 Vg3

med ski

Sum klasser Elevplasser Faktisk elevtall Faktisk kapasitetsutnytting Sum klasser vedtatt budsjett

17,5

Skolens satsingsområder 2012 Elevmiljø Mål: Skulen skal ha ”delplanar” for: • Sorg og krise • Mobbing • Psykisk helse • Sosiale aktivitetar • ”Open dag” og andre tilbod for ungdomsskuleelevar • Trafikkopplæring • Ekskursjonar/turar • Aktivisere elevrådet og skulemiljøutvalet • Lokale ordensreglar – klasseromsreglar • Den kulturelle skulesekken • Skulekantiner Tiltak: Halde fram arbeidet i grupper og samla på tvers av avdelingane: • Elevundersøkinga • Ekstern føredraghaldar for gjennomgang av §9A • Samlingar gruppevis • Samlingar av kollegiet 2 gg/år for felles arbeid

Budsjett 2012

Virksomheter

HMS-arbeid Mål: • • •

Å få til felles rutiner og dokumentasjon når det gjeld dette arbeidet ROS-analyser Vernerundar

Tiltak: Opplæring for HMS-ansvarleg og verneombod.

Ansvar 271 Tvedestrand og Åmli videregående skole Tvedestrand og Åmli videregående skole Fordeling på tjenester

Budsjett

Regnskap

Endring

2012

2011

2010

11/12

53 718

49 353

56 845

8,8%

Inntekter

3 831

3 751

7 387

2,1%

Netto utg.

49 887

45 602

49 459

9,4%

Utgifter

2 436

2 350

3 732

3,7%

Inntekter

1 616

1 586

2 437

1,9%

820

764

1 295

7,3%

9 730

8 861

10 879

9,8%

(beløp i hele 1000 kroner) 200 Ordinær undervisning

203 Botilbud

Utgifter

Netto utg. 210 Tilrettelegging og oppfølging

Utgifter Inntekter

1 258

13,3%

9 662

8 801

9 621

9,8%

615

565

512

8,8%

-5

-200,0%

620

560

508

10,7%

Utgifter

Inntekter

Netto utg.

66 499

61 129

71 972

8,8%

5 510

5 402

11 086

2,0%

60 989

55 727

60 886

9,4%

Netto utg. 212 Oppfølgingstjeneste

Utgifter Inntekter Netto utg.

235 Kursvirksomhet

Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgifter

Tvedestrand og Åmli videregående skole Budsjett

Budsjett

Endring

2012

2011

2010

11/12

4,0

4,8

4,5

-0,7

Pedagogiske stillinger

54,6

48,3

50,9

6,3

Andre stillinger

24,3

24,2

0,0

Sum stillinger

83,0

77,4

79,5

5,6

Stillingstabell Ledere

0,05 stilling som sekretær foreslås omgjort til 0,05 stilling som bibliotekar. Skolen vil etter dette ha 1,0 stilling for bibliotekar.

Budsjett 2012

Virksomheter

Budsjettet og stillingstabellen er basert på undervisningstilbud slik det framkommer i tabellen som følger. Aktivitetstabell Tvedestrand og Åmli videregående skole Bygg- og anleggsteknikk Helse- og sosialfag

Vg1 Vg1 Vg2 Barne- og ungdomsarbeider Vg2 Helsearbeiderfag Vg3 Barne- og ungdomsarbeider Vg3 Helsearbeiderfag Idrettsfag Vg1 Vg2 Idrettsfag Vg3 Idrettsfag Naturbruk Vg1 Vg2 Landbruk og gartnernæring Vg2 Heste- og hovslagerfag Vg3 Naturbruk (studieforberede Vg3 Landbruk Studiespesialisering Vg1 Vg2 Vg3 Påbygging til generell studiekompetanse (20 t) Sum klasser Elevplasser Faktisk elevtall Faktisk kapasitetsutnytting Sum klasser vedtatt budsjett

Klasser Neste Innevær. Forrige skoleår skoleår skoleår 12/13 11/12 10/11 1 1,5 1 3 3 3 1 1 1 2 1 2,5 1 0,5 1 1 1 1 1 1 1,5 1 1,5 1 2 2 2 1,5 1 1 0,5 0,5 0,5 1 1 1 1 0,5 0,5 2 2 2 2 2 1,5 2 1,5 2 0,5 0,5 0,5 23 23 22 488 490 440 434 90 % 89 % 23 21,5 23

Fylkesutvalget behandlet i sak 132/2011 forslaget til annonsering av skoletilbud skoleåret 2012/13. I denne saken ble det vedtatt at Vg2 anleggsgartner og idrettsanlegg skal annonseres ved Tvedestrand og Åmli videregående skole. Tilbudet vil bli annonsert uten budsjettmessig dekning.

Skolens satsingsområder 2012 •

•

Skolen skal etablere en samhørighet som sammenslått skole, dette både for elevene og kollegiet. Elevundersøkelsen viser ulike resultater på avdelingene, og skolen skal derfor satse mer på erfaringsdeling. Det er en styrke å ha et faglig bredt sammensatt kollegium. Et av tiltakene er klasseromsvandring ved skolens ledelse og kollegabesøk. Skolen ønsker å arbeide aktivt for å beholde alle programområdene den har i dag. Skolen ønsker å fortsette den fremgangen man har hatt på elevundersøkelsen. Satsingsområder her er også ”Vurdering for læring” og Ny GIV. Det vil være fokus på bygningsmasse og fysiske arbeidsvilkår, slik at alle har en funksjonell arbeidsplass.

Det er også viktig for skolen å være aktiv i de kommunene den får elever fra, og i større grad samhandle til elevenes beste.

Budsjett 2012

Virksomheter

Ansvar 330 Tannhelsetjenesten Tannhelsetjenesten Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner) 340 Tannhelsetjenester

Budsjett

Regnskap

Endring

2012

2011

2010

10/11

Utgifter

65 745

61 144

63 577

7,5%

Inntekter

18 227

17 390

20 887

4,8%

Netto utg.

47 518

43 754

42 690

8,6%

Budsjett

Endring

2012

2011

2010

11/12

1,0

Andre stillinger

70,9

70,5

Sum stillinger

71,9

71,5

Tannhelsetjenesten Stillingstabell Ledere

Det er stor variasjon mellom klinikkene når det gjelder frammøte til timeavtale. For enkelte klinikker kan det være opp mot 20 % av det prioriterte klientellet som ikke møter. Det er et mål å få antallet som ikke møter redusert. I den forbindelse foreslås det å sette av midler til å starte sms varsling for å få flere til å møte til timene. Fylkesrådmannen har innarbeidet 100 000 kroner til dette. Opprustning av lokaler som leies ut til tannklinikker fører til høyere leiekostnader. I forbindelse med prolongering av leieavtale for Havblik tannklinikk, kan det ventes en økning av husleien. En vil komme tilbake til dette i egen sak. Tannhelseplanen legger opp til årlig innkjøp av tre behandlingsenheter per år. I tillegg er det behov for å skifte ut et tilsvarende antall klinikkinnredninger. Tannhelseplanen har aktivitetsmål både for andelen av ferdigbehandlede pasienter og pasienter under tilsyn. For de yngste, 0-2 åringene, settes det ikke aktivitetsmål. I denne gruppen kalles det ikke inn til kontroll og behandling, men de er under tilsyn og kan få tjenester ved behov. Når det gjelder eldre og uføre i institusjoner, settes det heller ikke mål for ferdigbehandlede. Hele gruppen skal være under tilsyn, og institusjonene skal ha besøk to ganger per år. Utvalgte mål for ferdigbehandlede fra tannhelseplanen: Gruppe a. 3-18 år b. Psykisk funksjonshemmede c1. Eldre/ uføre i institusjon c2. Eldre/ uføre med hjemmesykepleie d. 19 – 20 år e. Rusavhengige

Budsjett 2012

Budsjett 2012 65 % 95 % Tilsyn 96 % 50 % 55 % Tilsyn 70 %

Virksomheter

Ansvar 410 Statens vegvesen Statens vegvesen Fordeling på tjenester

Budsjett

551 Trafikksikkerhetsog miljøtiltak

Sum inntekter Netto driftsutgifter

Endring 11/12

2012

2011

2010

128 600

122 914

11,1%

Inntekter

13 900

9 400

12 363

47,9%

Netto utg.

128 970

119 200

110 551

8,2%

1 200

1 100

2 246

9,1%

Utgifter

Utgifter Inntekter Netto utg.

Sum utgifter

Regnskap

142 870

(beløp i hele 1000 kroner) 550 Fylkesveger

Budsjett

4 709

1 200

1 100

-2 463

9,1%

144 070

129 700

125 160

11,1%

13 900

9 400

17 072

47,9%

130 170

120 300

108 088

8,2%

Tjeneste 550 Fylkesveger Kostnadene til drift og vedlikehold av fylkesvegnettet består av driftskontrakter, strøm, asfalt/oppmerking og bruvedlikehold. Med utgangspunkt i vedtatt budsjett utarbeides det årlig leveranseavtale mellom Aust-Agder fylkeskommune og Statens vegvesen. Statens vegvesen har myndighet til å omdisponere mellom formålene på driftsbudsjettet innenfor den tildelte rammen til drift og vedlikehold. Drift av fylkesvegene utføres gjennom fem driftskontrakter, Setesdal, Arendal øst, Arendal vest, Arendal indre og elektrokontrakten. Gjennom disse kontraktene utføres også drift og vedlikehold av det statlige vegnettet. Kostnadene ved disse kontraktene har de siste årene økt mer enn den kostnadsveksten som har vært lagt til grunn i det økonomiske opplegget ovenfor kommunesektoren. Budsjettet for 2012 er av den grunn økt med 4,5 mill. kroner for å kompensere for den økte prisstigningen i 2011. Det er knyttet usikkerhet til utviklingen i denne kostnadsindeksen. Det vil bli inngått ny driftskontrakt for Setesdal fra 1.9.2012. Kostnadsøkningen er anslått til 8,3 mill. kroner på årsbasis. For 2012 utgjør dette 2,7 mill. kroner. For å kompensere for prisstigningen for driftskontrakter og kostnadsøkningen i Setesdalskontrakten er det foreslått å redusere rammen til drift og vedlikehold av fylkesveger med 2 mill. kroner i 2012. Ved behandling av økonomiplan 2012-2015, budsjett 2012 og regionalt utviklingsprogram 2012 vedtok fylkestinget å øke bevilgningen til drift og vedlikehold av fylkesveger med 2,0 mill. kroner. Etter dette er det for 2012 satt av 140,9 mill. kroner til drift og vedlikehold av fylkesveger. Rammen er fordelt med 86,6 mill. kroner til driftskontrakter, 5,4 mill. kroner til strøm, 39,2 mill. kroner til asfalt/oppmerking og 9,6 mill. kroner til bruvedlikehold. Beløpet til asfalt/oppmerking er en videreføring av nivået for 2011. Fylkestingets økning i bevilgningen er ikke innarbeidet i disse tallene. En vil komme tilbake til dette i rapporten for 1. tertial 2012.

Budsjett 2012

Virksomheter

Budsjetterte inntekter er merverdiavgiftskompensasjon. 4,2 mill. kroner av det samlede beløpet er merverdiavgiftskompensasjon fra utgifter i investeringsregnskaper.

Tjeneste 551 Trafikksikkerhets- og miljøtiltak Midler avsatt under denne tjenesten vil bli brukt i tråd med felles trafikksikkerhetsplan med Vest-Agder fylkeskommune. Gjennom denne planen tas det sikte på å få til et enda tettere samarbeid med kommunene ved blant annet å fokusere på ulike tiltak som bidrar til å oppfylle nullvisjonen. Fylkesutvalget har i sak 126/2011 vedtatt at Aust-Agder fylkeskommune skal arrangere nyttårsaksjonen sammen med Trygg trafikk, Vest-Agder fylkeskommune og Statens vegvesen. Kostnadene knyttet til aksjonen fordeles likt mellom Aust-Agder fylkeskommune, Vest-Agder fylkeskommune og Statens vegvesen. Det budsjetteres med 0,07 mill. kroner til aksjonen. Det er avsatt 0,13 mill. kroner i tilskudd til Trygg trafikk. Midlene brukes til trafikksikkerhetstiltak. Det budsjetteres med 1,08 mill. kroner til trafikksikkerhetstiltak i kommunene. Midlene kan brukes til tiltak på fylkes-, kommunale- og private veger. Tilskuddet skal i første rekke gå til sikring av skoleveger, men kan også benyttes til trafikksikkerhetstiltak i nærmiljøet. Utbetalingene skjer når det foreligger regnskap fra gjennomføring av prosjektene. Gjennomføres ikke tiltakene innen fristen, og det ikke er noen konkret grunn for å utsette anlegget, inndras midlene for tildeling til andre prosjekter.

Budsjett 2012

Virksomheter

Ansvar 420 Aust-Agder bibliotek og kulturformidling Aust-Agder bibliotek og kulturformidling Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner) 410 Fylkesbibliotektjenester Utgifter

Budsjett

2012

2011

Regnskap

Endring

2010

11/12

5 261

9 785

10 699

-46,2%

300

4 622

5 788

-93,5%

4 961

5 163

4 910

-3,9%

13 334

12 546

14 490

6,3%

Inntekter

8 241

8 358

10 499

-1,4%

Netto utg.

5 093

4 188

3 991

21,6%

3 358

3 689

3 955

-9,0%

401

416

772

-3,6%

2 957

3 273

3 184

-9,7%

21 953

26 020

29 144

-15,6%

Inntekter Netto utg. 432 Kunst- og kunstformidlingUtgifter

439 Øvrige kulturaktiviteter Utgifter Inntekter Netto utg. Sum utgifter Sum inntekter

8 942

13 396

17 059

-33,2%

Netto driftsutgifter

13 011

12 624

12 085

3,1%

Aust-Agder bibliotek og kulturformidling

Budsjett

Endring

2012

2011

2010

11/12

1,0

Andre stillinger

10,8

11,8

Sum stillinger

11,8

12,8

Stillingstabell Ledere

Tjeneste 410 Fylkesbibliotektjenester Fylkesbiblioteket er nå frigjort fra driftsoppgaver knyttet til tidligere samarbeidsavtale med Arendal bibliotek, og kan ha fullt fokus på utviklingsoppgaver i samarbeid med kommunene, Vest-Agder fylkeskommune og Universitetsbiblioteket i Agder. Virksomheten mottar prosjektmidler fra staten (Nasjonalbiblioteket) og andre bidragsytere. Pågående prosjekter har fått utbetalt støtte i 2011 og det budsjetteres ikke med nye tilskuddsmidler i 2012. Omdisponerte restmidler fra drift av prosjektet Ønskebok vil bli brukt for å utvikle et kursopplegg for nettformidling av litteratur på oppdrag fra Nasjonalbiblioteket. Følgende tema har hovedfokus i 2012: • • • • •

arbeid med ny strategiplan for bibliotekområdet kompetanseutvikling sammen med Vest-Agder, i form av kurs og møter samarbeid med kommuner og tilrettelegging i forhold til digitale tjenester, rådgivning osv. litteraturprosjekter, som Agder rundt og Norgesmesterskap i litteraturformidling andre utviklingsprosjekter, som Formidlingskompetanse (samarbeid med Buskerud og Østfold, Aust-Agder prosjektansvarlig) og Nettformidling av litteratur, på oppdrag fra Nasjonalbiblioteket.

Budsjett 2012

Virksomheter

Tjeneste 432 Kunst og kunstformidling Kulturnett Kulturnett Aust-Agder har fått en fornyet form som bloggløsning, og målet for 2012 er økt bruk og økt antall innlegg fra samarbeidspartnere og kulturinteresserte i fylket. Konsertvirksomhet I henhold til avtale med Rikskonsertene produseres og gjennomføres konserter for skoler og barnehager i fylket. Fylkeskommunen har ansvar for 50 % av skolekonsertene og 100 % av barnehagekonsertene. Det tilbys også konserter til bo- og omsorgssentra i fylket. For 2012 forutsettes en overføring fra Rikskonsertene på 900 000 kroner til skolekonserter og 240 000 kroner til barnehagekonserter. Det er satt av 258 000 kroner til dette. Den kulturelle skolesekken (DKS) Alle skoleelever i Aust-Agder får et variert kunst- og kulturtilbud gjennom DKS. Det er inngått avtale mellom fylkeskommunen og kommunene om gjennomføring i forhold til grunnskolens tilbud. Fylkeskommunen har ansvar for det totale tilbudet. En tredjedel av det statlige tilskuddet viderefordeles til kommunene, som et bidrag til den kommunale delen av DKS. For skoleåret 2011-2012 har en mottatt statlig tilskudd på 3,7 mill. kroner øremerket grunnskolen og 1,1 mill. kroner øremerket videregående skole. Fylkeskommunen legger også betydelige midler i ordningen, først og fremst til drift og administrasjon. I tillegg settes det av 70 000 kroner innenfor virksomhetens ordinære budsjett i 2012 for å øke dekningsgrad i forhold til etterspørsel fra skolene.

Tjeneste 439 Øvrige kulturaktiviteter Kulturkort for ungdom Kulturkort for ungdom (Kulturrota) ble vedtatt som fast ordning i 2010. Det forutsettes overført 300 000 kroner fra staten til ordningen i 2012. Det settes av 580 000 kroner til dette. Ungdommens kulturmønstring (UKM) UKM videreføres med fylkesmønstring og deltakelse i landsmønstring som tidligere. Det settes av 456 000 kroner til dette. Det er samme beløp som i 2011. Tilskudd til kulturformål Tilskuddene fordeles etter søknad til festivaler og større regionale tiltak, samt aktiviteter for barn og unge av større format. Det er satt av 1,26 mill. kroner til denne tilskuddsordningen. Til mindre samarbeidstiltak er det satt av 44 000 kroner. Sørlandets litteraturpris Sørlandets litteraturpris er innstiftet og finansiert av bokhandlerne og bibliotekene i Agder. Prisen deles ut hvert år i forbindelse med Verdens bokdag 23. april. Det er satt av 40 000 kroner for 2012. Voksenopplæring Det er satt av 245 000 kroner til voksenopplæring utenfor skoleverket, fordelt med 45 000 kroner i driftstilskudd til Voksenopplæringsforbundet (VOFO) og 200 000 kroner til studievirksomhet.

Budsjett 2012

Virksomheter

Den kulturelle bæremeisen Som ledd i oppfølging av kulturformidlingsplanen foreslås igangsatt et treårig utviklingsprogram for den kulturelle bæremeisen – kulturell skolesekkordning for førskolebarn. Det foreslås avsatt 200 000 kroner til dette i 2012. En kan ikke påregne statstilskudd til ordningen. Fylkesrådmannen foreslår at beløpet dekkes innenfor rammen til RUP AustAgder. Arrangørutvikling Til utvikling av arrangørkompetanse rundt om fylket med hovedfokus på tiltak tilrettelagt for ungdom foreslås det gjennomført et utviklingsprosjekt over tre år fra 2012. Det foreslås avsatt 100 000 kroner til formålet i 2012. Et slikt prosjekt kan utløse nasjonale midler. Fylkesrådmannen foreslår at beløpet dekkes innenfor rammen til RUP Aust-Agder.

Budsjett 2012

Virksomheter

2. FYLKESRÅDMANNEN OG STØTTEFUNKSJONER Ansvar 505 Fylkesrådmannen Fylkesrådmannen Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner) 010 Fylkesting og fylkesutvalg

Utgifter Inntekter Netto utg.

011 Stortings- og fylkestings- Utgifter valg 012 Partistøtte

verneombud

brukermedvirkning

194 Felles utgifter og inntekter 196 Utgifter til fordeling

Budsjett 2012

8 719

8 441

9,9%

-5,6%

9 495

8 629

8 358

10,0%

Netto utg.

1 500

1 703

1 656

1 703

1 656

370

Inntekter

Netto utg.

350

35 293

31 606

52 481

11,7%

Utgifter

Utgifter Inntekter

7 492

3 537

15 197

111,8%

Netto utg.

27 801

28 069

37 284

-1,0%

486

Inntekter

509

Netto utg.

-22

1 859

1 989

1 720

-6,5%

295

1 859

1 989

1 424

-6,5%

152

113

150

109

Utgifter Inntekter Utgifter Inntekter

17 836

28 032

14 509

-36,4%

Inntekter

Utgifter

2 545

4 446

3 329

-42,8%

Netto utg.

15 291

23 586

11 180

-35,2%

8 906

7 456

7 935

19,4%

1 347

Utgifter Inntekter Netto utg.

8 906

7 456

6 589

19,4%

Utgifter

2 250

3 474

3 304

-35,2%

Netto utg.

2 250

3 474

3 304

-35,2%

Utgifter

3 698

3 115

3 703

18,7%

Inntekter

1 013

500

2 093

102,6%

Netto utg.

2 685

2 615

1 610

2,7%

Inntekter 197 Folkehelsearbeid

9 580

Netto utg. 193 Informasjonsteknologi

11/12

1 592

Netto utg. 190 Kontaktforum for

Endring

2010

101 Interne servicefunksjonerUtgifter

110 Tillitsvalgte og

Regnskap

2011

Netto utg.

100 Administrasjon

Budsjett

2012

Inntekter

Inntekter 013 Fylkeselevråd

Budsjett

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner

198

Lønnsavsetninger

Utgifter

20 050

7 100

182,4%

20 050

7 100

182,4%

200

Utgifter

29 530

25 589

14 455

15,4%

Inntekter

20 605

18 725

25 643

10,0%

Netto utg.

8 925

6 864

-11 188

30,0%

12 800

14 170

15 625

-9,7%

Inntekter

7 900

4 900

8 160

61,2%

Netto utg.

4 900

9 270

7 465

-47,1%

781

715

156

9,2%

775

709

136

9,3%

5 519

11 249

9 132

-50,9%

4 812

5 519

11 249

4 320

-50,9%

Inntekter Netto utg. 199 Tilleggsbevilgninger

Utgifter Inntekter Netto utg.

200 Ordinær undervisning

201 Elevutveksling

204 Elevombud

Utgifter

Utgifter Inntekter Netto utg.

210 Tilrettelegging og oppfølging

Utgifter Inntekter Netto utg.

212 Oppfølgingstjeneste

220 Fagopplæring

Utgifter

448

438

371

2,3%

Inntekter

Netto utg.

433

423

358

2,4%

66 651

65 106

69 019

2,4%

Inntekter

3 082

3 056

5 912

0,9%

Netto utg.

63 569

62 050

63 107

2,4%

1 400

1 800

-22,2%

Inntekter

550

1 200

567

-54,2%

Netto utg.

850

600

-491

41,7%

4 153

4 806

1 375

-13,6%

Utgifter

221 Teoriopplæring lærlinger Utgifter

231 Voksenopplæring

Utgifter Inntekter

294 Privatister

721

Netto utg.

4 128

4 781

654

-13,7%

Utgifter

2 619

2 306

425

13,6%

870

630

767

38,1%

1 749

1 676

-342

4,4%

Inntekter Netto utg. 299 Andre utdanningstiltak

340 Tannhelsetjenester

Utgifter Inntekter

Netto utg.

723

716

516

1,0%

723

716

516

1,0%

Utgifter

9 829

9 072

17 746

8,3%

Inntekter

3 060

3 010

12 851

1,7%

Netto utg.

6 769

6 062

4 895

11,7%

12 546

10 992

12 227

14,1%

12 546

10 992

12 227

14,1%

Utgifter Inntekter Netto utg.

420 Kulturvern

421 Museer og samlinger

Utgifter Inntekter Netto utg.

Budsjett 2012

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner

431 Idrett og friluftsliv

432 Kunst og kunstformidling

Utgifter

35 313

29 250

52 999

20,7%

Inntekter

26 525

25 875

49 726

2,5%

Netto utg.

8 788

3 375

3 274

160,4%

Utgifter

7 192

6 184

5 783

16,3%

7 192

6 184

5 780

16,3%

4 505

3 305

7 136

36,3%

Inntekter Netto utg.

439 Øvrige kulturaktiviteter Utgifter

500 Kollektivtransport

Inntekter

2 330

1 940

6 009

20,1%

Netto utg.

2 175

1 365

1 127

59,3%

155 791

141 185

144 374

10,3%

5 745

4 291

14 820

33,9%

150 046

136 894

129 554

9,6%

6 080

5 771

5 791

5,4%

356

675

5 724

5 415

5 116

5,7%

18 478

17 272

34 901

7,0%

13 722

14 502

36 726

-5,4%

4 756

2 770

-1 825

71,7%

Utgifter Inntekter Netto utg.

501 Transporttjenesten for funksjonshemmede

Utgifter Inntekter Netto utg.

600 Tilrettelegging og støtte- Utgifter funksjoner for nær.livet Inntekter Netto utg. 601 Finansieringsbistand

75 696

84 350

109 278

-10,3%

Inntekter

100 375

100 567

126 829

-0,2%

Netto utg.

-24 679

-16 217

-17 551

52,2%

Sum utgifter

551 991

529 454

595 733

4,3%

Sum inntekter

196 323

187 765

317 110

4,6%

Netto driftsutgifter

355 668

341 689

278 623

4,1%

overfor næringslivet

Utgifter

Det er store forskjeller mellom regnskap og budsjettkolonnene. Det skyldes bl.a. at tjeneste 198 lønnsavsetninger budsjetteres her, mens regnskapet føres på den enkelte virksomhet. Fylkesrådmannens kontor

Budsjett

Endring

2012

2011

2010

11/12

Stillingstabell Ledere Andre stillinger Prosjektstillinger Sum stillinger

6,0

57,4

56,4

8,0

4,0

71,4

66,4

Tjeneste 010 Fylkesting og fylkesutvalg Utgiftene på denne tjenesten skal dekke fylkestingets og fylkesutvalgets virksomhet. Det er satt av 300 000 kroner til diverse tilskudd som fylkesordføreren har fullmakt til å avgjøre, med beløpsgrense inntil 20 000 kroner per tilskudd. Innenfor beløpet på 300 000 kroner skal tilskuddet til TV-aksjonen med 1 krone per innbygger dekkes. Fylkesordføreren forutsettes å følge opp budsjettet slik at det sikres at aktiviteten er innenfor budsjettets rammer.

Budsjett 2012

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner

Tjeneste 012 Partistøtte Fylkeskommunal partistøtte er innarbeidet i samsvar med vedtak i fylkestingssak 3/2006. Den fylkeskommunale partistøtten består av et grunnbeløp per gruppe og støtte per mandat. I budsjettet for 2012 er det innarbeidet et grunnbeløp på 30 900 kroner per gruppe og 43 170 kroner per mandat. Beløpene er justert fra 2011 til 2012 med deflatoren i statsbudsjettet. Tabellen som følger viser støtten til det enkelte parti med de forutsetninger som er gjengitt ovenfor. Parti

Antall stemmer

Mandater Grunnbeløp i fylkes-

pr. gruppe

Mandat støtte

tinget

Sum fylkesk. støtte

13 071

30 900

431 700

462 600

1 926

30 900

43 170

74 070

3 011

30 900

86 340

117 240

KRF

5 859

30 900

172 680

203 580

3 075

30 900

86 340

117 240

12 818

30 900

431 700

462 600

FRP

6 672

30 900

215 850

246 750

1 147

30 900

43 170

74 070

SUM

47 579

247 200

1 510 950

1 758 150

Tjeneste 013 Fylkeselevråd Det er budsjettert med 350 000 kroner for å dekke utgifter i forbindelse med fylkeselevrådet. Elev- og lærlingombudet har et særskilt ansvar for å følge opp denne bevilgningen.

Tjeneste 100 Administrasjon Tjenesten omfatter drift av fylkesrådmannens kontor og avsetning til enkelte prosjekter. Fylkesrådmannen skal sørge for at politiske organ får et beslutningsgrunnlag som legger forholdene til rette for politiske prioriteringer og vedtak, samt sørge for iverksetting og gjennomføring av disse. Videre har fylkesrådmannen et overordnet ansvar for ledelse og koordinering av den samlede fylkeskommunale virksomheten og skal gjennom støtte og veiledning, bidra til at virksomhetene når de fastsatte mål. Fylkesrådmannen dekker også sekretariatsfunksjonen for bl.a. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond, Aust-Agder Næringsselskap AS, Aust-Agder vegfinans AS, Setesdal vegfinans AS, Kollektivterminalen AS og Fylkeshuset AS. I tillegg er det avsatt midler til en rekke ulike prosjekter/formål: • • • • •

Omdømme Sørlandet, 360 000 kroner (dekkes over RUP Agder), Knutepunkt OFA, treårig prosjekt, Pilotfylke for universell utforming, 150 000 kroner, Jernbaneforum Sør, 270 000 kroner, Trafikksikkerhetsforum, 150 000 kroner.

Budsjett 2012

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner

Det er budsjettert med inntekter knyttet til innkjøpssamarbeidet Offentlige Fellesinnkjøp på Agder (OFA), kontrollerfunksjon for konsesjonskraftfondet og arbeidet som forretningsfører for Aust-Agder Vegfinans AS og Setesdal Vegfinans AS. Aust-Agder – pilotfylke for universell utforming (2010-2012) Universell utforming handler om å utforme produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. Universell utforming er derfor et uttrykk for en samfunnsverdi om likestilling. 1. januar 2009 ble en ny lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminering- og tilgjengelighetsloven) iverksatt. Formålet med loven er å styrke det rettslige vernet mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne og hindre diskriminering blant annet på grunn av manglende tilgjengelighet. Som pilotfylke for universell utforming skal Aust-Agder øke innsatsen på regionalt nivå utover det ordinære for å skape bedre og tettere samhandling mellom fylket, kommuner og nasjonale instanser. Det skal skapes resultater på kommunalt, regionalt og nasjonalt nivå, både innen offentlig og privat virksomhet. Det treårige prosjektet med pilotfylker er ett av mange tiltak i ”Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013”. Aust-Agders deltagelse er et samarbeid mellom fylkesmann og fylkeskommune. Satsningsområdene i Aust-Agder er: • Kollektivtransport • Friluftsliv • Byrom/Kommunesenter Regionalt knutepunkt i Aust-Agder for miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser Det ble i 2010 etablert et treårig prosjekt i regi av Offentlig Fellesinnkjøp på Agder (OFA) for å medvirke til at miljø og samfunnsansvar blir tillagt økt vekt ved offentlige anskaffelser i fylket. Prosjektet er finansiert årlig med 600 000 kroner i statlig tilskudd. Det blir i tillegg søkt om tilleggsfinansiering som skjønnsmidler fra fylkesmannen i AustAgder. Aust-Agder fylkeskommune har tilsatt en prosjektmedarbeider i en treårig stilling, som sammen med øvrige innkjøpere i fylkeskommunen vil stå for den praktiske gjennomføringen av prosjektet. Det er etablert et nært samarbeid med tilsvarende prosjekt i Vest-Agder som også er tillagt OFA. Prosjektene har koordinert handlingsplaner og aktivitetsplaner, slik at det blir en optimal utnyttelse av resursene til felles beste for hele regionen.

Tjeneste 110 Tillitsvalgte og verneombud Det er budsjettert med frikjøp av tillitsvalgte og verneombud tilsvarende 2,7 stillinger.

Tjeneste 190 Kontaktforum for brukermedvirkning Det er avsatt 150 000 kroner til kontaktforum for brukermedvirkning. Dette er samme beløp som for 2011.

Budsjett 2012

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner

Tjeneste 193 Informasjonsteknologi Fylkeskommunen kjøper tjenester av IKT Agder IKS, og det er avsatt i underkant av 8,9 mill. kroner i 2012. I tillegg er det budsjettert med 9,7 mill. kroner i kjøp av tjenester fra IKT Agder i budsjettet til de videregående skolene. Det er et løpende behov for IT-investeringer i samarbeid med de andre eierne av IKT Agder. Det foreslås derfor å sette av 2,1 mill. kroner per år. Dette er en videreføring av dagens nivå. Videre er det i budsjettet for 2012 avsatt 1,0 mill. kroner til å dekke de forpliktelser som fylkeskommunen har i forhold til IKT utgifter som ikke er dekket av avtalen med IKT Agder IKS. Blant annet gjelder dette linjeleie, lisenser og IT-sikkerhet. Under denne tjenesten er det også avsatt midler til bærbare elevPCer med i alt 5,1 mill. kroner. Av dette beløpet er 4,0 mill. kroner dekket av konsesjonskraftinntekter (RUP AustAgder). Beløpet vil bli fordelt på skolene etter at innkjøp for skoleåret 2011/12 er gjort.

Tjeneste 194 Felles utgifter og inntekter Kontingenter m.v. Det er under denne tjenesten budsjettert med utgifter til kontingent til Kommunenes Sentralforbund (KS) og kontingent til FoU-arbeidet i regi av KS. Med utgangspunkt i stipulert folketall pr. 1.1.2012 er det avsatt i overkant av 2,7 mill. kroner. Det er videre avsatt midler til ulike andre kontingenter/utgifter til diverse samarbeidsprosjekter som: • • • • • • •

Agder Arbeidsmiljø IKS, i underkant av 1,4 mill. kroner, Sørlandets Europakontor, 1 mill. kroner finansiert over RUP Agder, Trainee Sør, 0,4 mill. kroner finansiert over RUP Aust-Agder, TEFA (tverrfaglig etatsgruppe for forurensingsspørsmål i Agderfylkene), 40 000 kroner, Nordsjøkommisjonen/CPMR, 85 000 kroner, Kontingent kraftfylkesamarbeidet, 90 000 kroner, Tilskudd kalkingsprosjekt i Arendalsvassdraget, 10 000 kroner.

Andre utgifter og inntekter I 2012 er det videre budsjettert med følgende: • • • • • • • • • • • •

miljø- og klimatiltak, 1,0 mill. kroner finansiert over RUP Aust-Agder, Rezekne-samarbeidet, 100 000 kroner, tilskudd til Aust-Agder fylkeskommunale pensjonistforening, 10 000 kroner, tilskudd til Aust-Agder bedriftsidrettslag, 15 000 kroner, lederutvikling og lederrekruttering, 650 000 kroner, lederpermisjoner, 150 000 kroner, ledersamlinger, 150 000 kroner, avsetning til feriepenger m.v. 160 000 kroner, arbeidsgivers andel til OU-fond, 550 000 kroner, Rusfri Arendal (T5-KEA), 100 000 kroner, Kirkens SOS, 75 000 kroner, Amathea, 50 000 kroner.

Budsjett 2012

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner

Miljø- og klimatiltak Det foreslås for 2012 som tidligere år satt av 1 mill. kroner til miljø- og klimatiltak. Beløpet er avsatt i RUP Aust-Agder. Fylkesutvalget vedtok i sak 82/2011 at fylkeskommunale virksomheter etter søknad gis et tilskudd i tre år på 33 000 kroner årlig til leasing av ladbar bil. Ordningen er begrenset til fem biler. Fylkesutvalget vedtok i sak 134/2011 at Biodiesel B30 tas i bruk til transportutstyr og maskiner ved Blakstad videregående skole i årene 2012 og 2013 og at de årlige merutgifter på 400 000 kroner ved bruk av biodiesel B30 innarbeides i økonomiplan budsjett og finansieres av midler avsatt til miljøformål. Fylkestinget vedtok i sak 25/2009 at fylkeskommunen skulle miljøfyrtårnsertifisere alle sine virksomheter. Det gjenstår fem virksomheter og det var i saken forutsatt at hver virksomhet får 50 000 kroner til dette. Det avsettes derfor 250 000 kroner til dette i 2012. Fylkeskommunen har vært klimanøytral for egen virksomhet siden 2009. Det kjøpes årlig klimakvoter for å kompensere for det CO2 utslipp som fylkeskommunen har fra sine virksomheter. Det foreslås satt av 85 000 kroner til dette i 2012. Fylkeskommunen bruker et nettbasert klimaregnskapssystem. Det er satt av 50 000 kroner til lisens og vedlikehold av dette systemet. Ut fra ovenstående er det 50 000 kroner som foreløpig ikke er disponert. Bruk av midler avsatt til miljø- og klimatiltak 2012 Tiltak

2012

Leasing av ladbare biler FU sak 82/2011

165 000

Biodiesel B30 Blakstad vgs FU sak 134/2011

400 000

Miljøfyrtårnsertifisering FT sak 25/2009

250 000

CO2 kvotekjøp

85 000

Årlig avgift klimaregnskapssystem FT sak 87/2009

50 000

Til disposisjon

50 000

Sum

1 000 000

Tjeneste 196 Utgifter til fordeling Utgifter til forsikringer føres under denne tjenesten. Utgiftene til forsikringer omfatter både elev- og personalforsikringer. Samlet er det avsatt i underkant av 2,3 mill. kroner.

Tjeneste 197 Folkehelse Felles plan folkehelse og levekår Agder 2010-2013 gir føringer for prioriteringer innen dette tverrfaglige området. Det tas sikte på å gi bistand til tiltak for å styrke folkehelsearbeidet i egen virksomhet og å videreføre satsingen på helsetilstandsoversikter, blant annet prosjektet ”Regional Monitor for levekår.” En har inngått forpliktende samarbeidsavtaler med kommunene om folkehelsearbeidet, samt å arbeide med oppfølging av disse.

Budsjett 2012

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner

Felles plan folkehelse og levekår Agder 2010-2013 Det foreslås satt av 1 mill. kroner til arbeidet med oppfølging av folkehelseplanen. I tillegg foreslås det satt av 600 000 kroner innenfor rammen til Regionalt utviklingsprogram (RUP) Aust-Agder. Bruk av midler avsatt til oppfølging av folkehelseplan i 2012 Tiltak

2012

Satsinger i videregående skole

300 000

Tilskudd kommuner med folkehelseavtale

800 000

Samlinger for folkehelsekoordinatorene

100 000

Diverse folkehelsesatsinger

400 000

Sum

1 600 000

I tillegg er det i RUP Agder avsatt 400 000 kroner som Aust-Agder fylkeskommunes andel til felles satsinger i forbindelse med folkehelseplanen. Vest-Agder fylkeskommunes andel er på 600 000 kroner. Det vil bli lagt fram egen sak om bruk av disse midlene. En legger til grunn at statlig øremerkede tilskuddsmidler til frisklivssentraler på 395 000 kroner og lavterskel fysisk aktivitet i regi av frivillige organisasjoner på 600 000 kroner videreføres i 2012.

Tjeneste 198 Lønnsavsetninger Lærlingplasser i Aust-Agder fylkeskommune Det er avsatt 3 350 000 kroner til dekning av utgifter knyttet til lærlinger i egen virksomhet. Dette tilsvarer utgifter til om lag 13 nye lærlinger pr. år. Avsetning til lønnsoppgjør m.v. i 2012 Ved beregning av lønnsavsetningspotten har en tatt utgangspunkt i statsbudsjettets forutsetninger om en lønnsvekst på 4 % i 2012. Når det gjelder ansatte i kap. 4, som er omfattet av de sentrale forhandlingene, er det for denne gruppen et overheng på0 2,7 % til 2011. En har lagt til grunn en glidning på 0,2 %. Dette innebærer et tillegg i 2012 på 3,1 %. Det gir økte lønnsutgifter i 2012 på 12,6 mill. kroner. Når det gjelder de som ikke er omfattet av de sentrale forhandlingene har en lagt til grunn et overheng på 1,64 % og glidning på 0,2 %. Dette innebærer tillegg i 2012 på 2,16 %. Det gir økte lønnsutgifter i 2012 på 3,1 mill. kroner. Samlet er det avsatt 15,7 mill. kroner til lønnsoppgjør i 2012. Innsparinger i sentraladministrasjonen Kravet til innsparinger i sentraladministrasjonen er videreført på samme nivå som i vedtatt budsjett for 2011, med 2,0 mill. kroner. Innsparingene forutsettes realisert ved inndragning av ledige lønnsmidler ved vakanser i stillinger, bl.a. som følge av langtidssykefravær og lignende. Seniortiltak Midler til seniorpolitiske tiltak er innarbeidet i tråd med de endringer fylkestinget vedtok i sak 21/2008, Seniorpolitiske tiltak – endring av retningslinjer. Det er avsatt 3 mill. kroner. Avsetningen er beregnet med utgangspunkt i den arbeidsstokken man har høsten 2011.

Budsjett 2012

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner

Tjeneste 199 Tilleggsbevilgninger Det er avsatt 200 000 kroner til fylkesutvalgets disposisjon. Innenfor denne rammen forutsettes også dekket mindre tilskudd som vedtas av fylkesutvalget og som ikke er dekket annet sted i budsjettet.

Tjeneste 200 Ordinær undervisning Under denne tjenesten er det bl.a. budsjettert med følgende: • • • • • • • •

gratis læremidler, 7,4 mill. kroner, overtallig lærerpersonale, 6,7 mill. kroner, kvalitetsutvikling, 3,3 mill. kroner (3,0 mill. kroner finansiert med konsesjonskraftinntekter, RUP Aust-Agder), ledermøter, 150 000 kroner, drift, støtte og opplæring skoleadministrativt system (SATS), 525 000 kroner, drift, støtte og opplæring digital læringsplattform (Fronter), 430 000 kroner, utgifter til skolekatalog og andre inntaksutgifter, 320 000 kroner, VIGO drift og utvikling (inntakssystem/lærlinger), 1,0 mill. kroner.

Beløpet som er avsatt til gratis læremidler er i samsvar med det beløpet som ble innarbeidet for 2011. 1,7 mill. kroner av dette beløpet benyttes til utvikling av nye fag og forbedring av eksisterende fag på digitale plattformer gjennom Nasjonal Digital Lærings Arena (NDLA). De resterende midlene fordeles på de videregående skolene etter antall elevplasser. Utgiftene til overtallig lærerpersonale er beregnet med utgangspunkt i overtalligheten inneværende skoleår. Det arbeides med å anskaffe et nytt landsdekkende skoleadministrativt system, SAS. I tillegg planlegges innføring av digitalt eksamenssystem for lokalgitt eksamen. En har per i dag ikke tilstrekkelig kjennskap til hva dette innebærer av utgifter og det er ikke innarbeidet kostnader til dette i budsjettet for 2012. En vil måtte komme tilbake til kostnader m.m. i løpet av 2012. Fylkesrådmannen foreslår avsatt 3,0 mill. kroner til anskaffelse av utstyr. Dette er 1,0 mill. kroner høyere enn bevilgningen for 2011. Deler av bevilgningen må nyttes i forbindelse med endringer i klasseoppsettet og nye læreplaner. Budsjetterte inntekter er tilskudd til landslinjer og helsefagskole. Totalt er det budsjettert med 16 mill. kroner i landslinjetilskudd og 1 980 000 kroner til helsefagskole.

Tjeneste 201 Elevutveksling (gjesteelever) Denne tjenesten omfatter elevutveksling med andre fylkeskommuner. Det er avsatt i 4,9 mill. kroner i 2012. Beløpet er 4,5 mill. kroner lavere enn budsjettert beløp i 2011. Beregningene er gjort med utgangspunkt i foreløpig anslag for gjesteelevsutgifter skoleåret 2011/12.

Tjeneste 204 Elevombud Budsjettert beløp skal dekke elev- og lærlingombud i 100 % stilling, samt driftsutgifter.

Budsjett 2012

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner

Tjeneste 210 Tilrettelegging og oppfølging Samlet er det avsatt 58,7 mill. kroner til spesialundervisning/tilrettelegging for 2012. Mesteparten av midlene er budsjettert på skolene i forhold til igangsatt aktivitet inneværende skoleår og forventet aktivitet neste skoleår. Det er avsatt midler som senere vil bli fordelt på skolene i forhold til aktivitet for skoleåret 2012/13. Videre skal det budsjetterte beløpet dekke utgifter til kjøp av tjenester ved f.eks. Langemyr skole og videregående skoler i andre fylker. Det er avsatt 5,5 mill. kroner.

Tjeneste 212 Oppfølgingstjeneste Det er budsjettert med 0,4 stilling som koordinator knyttet til Oppfølgingstjenesten og fellesutgifter knyttet til datalisenser, opplæring/kurs m.v. Samlet er det budsjettert med 433 000 kroner til oppfølgingstjeneste på dette ansvaret.

Tjeneste 220 Fagopplæring Hovedarbeidsoppgavene innen fagopplæringen kan grovt oppsummeres slik: • •

administrere og videreutvikle fagopplæringssystemet i Aust-Agder, arbeid med formidling av søkere til læreplass.

Tjenesten omfatter ordinært tilskudd og tilskudd til tilrettelagt opplæring til lærebedrifter, herunder opplæringskontor, tilskudd til arbeidslivsorganisasjonene, til utdeling av fag- og svenneprøver, utgifter til prøvenemnder, yrkesopplæringsnemnda og administrasjon av fagopplæring i arbeidslivet. Det er avsatt i underkant av 63,6 mill. kroner under denne tjenesten. Av dette beløpet er 53,3 mill. kroner tilskudd til lærebedriftene. Dette beløpet inkluderer 4,6 mill. kroner til tiltak for bedre formidling til fagopplæring i bedrift, jf. fylkesutvalgssak 31/2011. Det er budsjettert med et lavere antall løpende lærekontrakter enn i 2011. Videre er det budsjettert med i overkant av 4,8 mill. kroner i utgifter i forbindelse med fag- og svenneprøveavviklingen. Det er budsjettert med 600 prøver.

Tjeneste 221 Teoriopplæring lærlinger Fylkeskommunen er forpliktet til å gi nødvendig teoriopplæring til lærlinger og lærekandidater om bedriftene ber om dette. Avsatt beløp skal dekke igangsetting av teoriopplæring i eget fylke og kjøp av opplæring i andre fylker. Arendal, Blakstad og Strømsbu videregående skoler vil ha ansvaret for deler av undervisningen. Lærebedriftene refunderer deler av kostnadene.

Tjeneste 231 Voksenopplæring Det er avsatt 2,0 mill. kroner til nye tilbud rettet spesielt mot voksne. Igangsatt aktivitet inneværende skoleår er budsjettert på den enkelte skole. Videre er det avsatt 1,3 mill. kroner i utgifter knyttet til realkompetansevurdering m.v.

Budsjett 2012

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner

Tjeneste 294 Privatister Budsjettert beløp skal dekke fylkeskommunens utgifter knyttet til gjennomføringen av privatisteksamen, samt lønn til eksamenskonsulent tilsvarende 0,5 stilling. Det er avsatt i overkant av 1,7 mill. kroner i 2011.

Tjeneste 299 Andre utdanningstiltak Under denne tjenesten er det budsjettert med 40 000 kroner til elevmedvirkning.

Tjeneste 340 Tannhelsetjenester Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør (TKS) ble i 2009 etablert som et interkommunalt selskap (IKS) med Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner som eiere. Hver fylkeskommune bidrar med en basisfinansiering til senteret. Fra 2011 er tilskuddet på 700 000 kroner fra hver av deltakerne. Beløpet skal reguleres med deflator hvert år. For 2012 blir beløpet etter dette på 723 000 kroner.

Tjeneste 420 Kulturvern Tjenesten omfatter materielt og immaterielt kulturvern Materielt kulturvern Fylkeskommunen er delegert ansvar etter lov om kulturminner og ivaretar nasjonale og regionale verneinteresser etter plan og bygningsloven. En sentral oppgave er å bistå kommunal saksbehandling etter disse lovverk. Det settes av 750 000 kroner til tilskudd til fredete og bevaringsverdige bygninger, tekniske kulturminner og skjøtsel av automatisk fredete kulturminner. Det er i tillegg lagt til grunn statstilskudd til disse formålene med 2,5 mill. kroner for 2012. Tiltak knyttet til tilstandsregistreringen og vedtatt i den strategiske kulturminneplanen vil bli prioritert ved tildeling. Immaterielt kulturvern Det settes av 225 000 kroner til immaterielle kulturverntiltak. Bygningsvernprosjekt 2012–2014 Et forprosjekt for et bygningsvernsenter i fylket avsluttes ved årsskiftet 2011/2012. Forprosjektet beskriver et treårig prosjekt med etablering og utvikling av modell for bygningsvernsenter i Aust-Agder. Det vil bli lagt frem egen sak om dette. Det foreslås avsatt 350 000 kroner innenfor rammen til RUP Aust-Agder til dette tiltaket. Uthavnseminar Det foreslås avsatt 100 000 kroner til gjennomføring av et uthavnseminar i 2012 for å øke bevisstheten om verdiene uthavnene representerer. Kostnaden dekkes innenfor rammen til RUP Agder. Oppfølging strategisk plan for kulturminner og kulturmiljøer Skilt og skjøtselsplan for arkeologiske kulturminner, kontrollregistre av automatisk fredete kulturminner og etablering av samarbeidsforum mellom kulturvernseksjonen i fylkeskommunen og Aust-Agder kulturhistoriske senter (AAks) skal stå i fokus i 2012. Det er etablert en treårig 50 % engasjementstilling som styrking av bygningsvernet for å følge opp

Budsjett 2012

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner

strategisk plan for kulturminner og kulturmiljøer. I tråd med vedtaket i fylkesutvalgssak 6/2011 er det innarbeidet 330 000 kroner for 2012 innenfor rammen til RUP Aust-Agder. Fylkeskommunen har en sentral rolle i gjennomføring av handlingsprogrammet i strategisk plan for kulturminner og kulturmiljøer. Det er etablert en treårig prosjektstilling til gjennomføring av dette. I tråd med vedtaket i fylkesutvalgssak 5/2011 er det innarbeidet 1 030 000 kroner for 2012 innenfor rammen til RUP Aust-Agder. Båtbyggeriene på Moen Fylkesutvalget vedtok i sak 137/2011, ”Søknad om tilskudd for båtbyggeriene på Moen Risør” at fylkesrådmannen får fullmakt til å foreta bevilgning for tredje og siste året i prosjektet, som er 2012. Tilskuddet i 2012 på 200 000 kroner er dekket innenfor rammen til RUP Aust-Agder i tråd med vedtaket i saken.

Tjeneste 421 Museer og samlinger I Aust-Agder er fire museer konsolidert og mottar årlig støtte fra vertskommunen, fylkeskommunen og staten. Det er inngått egen avtale mellom fylkeskommunen og vertskommunene for disse museene. Tilskudd til konsoliderte museer for 2012 Museum

Statstilskudd

Fylkeskommunalt tilskudd

Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS

8 422 000

7 377 000

Næs jernverksmuseum

2 123 000

657 000

Grimstad bys museer

1 372 000

228 000

Setesdalsmuseet IKS *

5 093 000

615 000

I statsbudsjettet er det avsatt til sammen 3 mill. kroner øremerket videre konsolideringsprosess for museene i Aust-Agder, forholdsvis 1,5 mill. kroner til Setesdalsmuseet og 1,5 mill. kroner til Aust-Agder kulturhistoriske senter. Det forutsettes at en samorganisering besluttes innen årsskiftet 2012/2013. I tillegg foreslås det avsatt 100 000 kroner som ramme for eventuell økning av tilskuddet til Setesdalsmuseet IKS fra 2012. Fylkestinget vedtok i sak 36/2009 bevilgning på til sammen 5 mill. kroner til gjennomføring av Jacob Aall – prosjektet ved Næs jernverksmuseum. Det er satt av 1 mill. kroner til formålet i rammen til RUP Aust-Agder i 2012. I statsbudsjettet er det forutsatt samlet bevilgning på 86,8 mill. kroner til utbygging av Aust-Agder kulturhistoriske senter (AAks). I 2011 er det utbetalt 10 mill. kroner og for 2012 er dette beløpet på 20 mill. kroner. I forbindelse av utbyggingen er det avsatt 1,330 mill. kroner i fylkeskommunens budsjett for 2012, som er en økning på 250 000 kroner fra 2011 og som foreslås avsatt innenfor rammen til RUP Aust-Agder. Innenfor rammen til RUP Aust-Agder er det foreslått avsatt 500 000 kroner til etablering av Arne Vinje Gunnerud utstilling ved AAks i 2012. Grunntilskuddsordningen for museer i kommuner, som ikke har inngått konsolideringsavtale med de konsoliderte museene videreføres for 2012.

Budsjett 2012

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner

Grunntilskudd til kommunene for 2012 Kommune

Fylkeskommunalt tilskudd

Froland

90 000

Gjerstad

55 000

Vegårshei

40 000

Sum

185 000

Grunntilskuddet avvikles fra det tidspunkt det inngås samarbeidsavtale mellom Aust-Agder kulturhistoriske senter og den aktuelle kommune. Videre er det avsatt midler til Agder Folkemusikkarkiv og Stiftelsen Arkivet. Tilskudd til arkivformål for 2012 Tiltak

Fylkeskommunalt tilskudd

Agder Folkemusikkarkiv, Rysstad

430 000

Stiftelsen Arkivet, Kristiansand

124 000

Staten yter 1 251 000 kroner til Stiftelsen Arkivet i Kristiansand for 2012.

Tjeneste 431 Idrett og friluftsliv Eldre og funksjonshemmede Det er avsatt 60 000 kroner i tilskudd til lag og foreninger som etablerer og driver idrettsog friluftsaktiviteter for funksjonshemmede og eldre. Det omfatter både tilbud som kun er innrettet mot denne gruppen og integrerte tilbud. Idrettsanlegg Tildelingen av spillemidler til fylkeskommunen skjer ved at fjorårets overskudd fra Norsk Tipping AS fordeles etter en fastsatt fordelingsnøkkel. I 2012 kan Aust-Agder fylkeskommune regne med å få tildelt 22,5 mil. kroner i spillemidler. Det er budsjettert med 0,9 mill. kroner i renteinntekter for 2012. Fordelingen følger vedtatt handligprogram i sektorplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet og folkehelse – lokale og regionale kulturbygg Aust-Agder 2010-2013. Spillemidler til idrettsanlegg 2010-2012 Spillemidler til idrettsanlegg

Budsjett

(beløp i hele 1 000 kroner)

2012

Antall søknader

Anslag på regnskap 2011

Budsjett

Regnskap

2011

2010

125

140

120

114

Total søknadssum

92 000

105 373

90 000

86 640

Sum tilsagn, herav:

22 500

24 477

22 000

21 246

Ordinære anlegg

19 775

21 452

19 500

18 891

Nærmiljøanlegg

2 500

2 687

2 270

2 122

Nærmiljøanlegg forenklet ordning

225

338

230

233

Budsjett 2012

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner

Organisasjoner Fylkeskommunen gir driftstilskudd til idrettsorganisasjoner og til skyttersamlagene. Det er avsatt 25 000 kroner til skyttersamlagene. Tilskuddet til idrettsorganisasjonene går via Aust-Agder Idrettskrets. Det er avsatt 1 160 000 kroner til dette i 2012. Friluftsråd Det avsettes 423 000 kroner til friluftsrådene. Tilskudd utbetales med 4 kroner per innbygger til det friluftsråd den enkelte kommune er med i. Fylkesidrettsanlegg I 2012 er det satt av 150 000 kroner til fylkesidrettsanlegg. Av dette er 50 000 kroner driftstilskudd til skøyteanlegget i Arendal idrettspark. Driftstilskuddet gir elever fra videregående skoler tilbud om fri bruk av anlegget på dagtid etter avtale. Arendal idrettspark Til utbygging av Arendal idrettspark er det avsatt 5 mill. kroner i 2012 jf. fylkestingets vedtak i sak 56/2009. Dette er andre år i en femårig satsing og beløpet dekkes innenfor rammen til RUP Aust-Agder. Kompetansesentret for Idrett i Agder Fylkesutvalget har gjort et vedtak i sak 121/2011 som går ut på at Kompetansesentret for Idrett i Agder videreføres som fast ordning fra 2012. Det er avsatt 280 000 kroner til dette formålet i 2012. Vest-Agder fylkeskommune forutsettes å delta med 420 000 kroner. Samarbeidsavtaler med idretten For å stimulere idrettsutøvere og for å profilere fylkeskommunen har en for 2012 inngått enkelte samarbeidsavtaler (beløpene er oppført eks. mva.). Samarbeidsavtaler med idretten Mottaker

Beløp

Amazon Grimstad FK, fotball damer

100 000

ØIF Arendal, håndball herrer

100 000

Birkenes skiskyttergruppe

100 000

Team Aust-Agder, hurtigløp på skøyter

150 000

Arendal Turn TeamGym

70 000

Syv enkeltutøvere

70 000

Det legges opp til en årviss vurdering av disse samarbeidsavtaler.

Budsjett 2012

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner

Tjeneste 432 Kunst og kunstformidling Tilskudd til regionale kulturinstitusjoner som mottar statstilskudd Kulturinstitusjoner

Statstilskudd

Fylkeskommunalt tilskudd

Risør Kammermusikkfest

1 754 000 (2011)

583 000

Kortfilmfestival i Grimstad

2 389 000 (2011)

395 000

Sørnorsk filmsenter AS

4 517 000

219 000

Bomuldsfabriken kunsthall

2 260 000

387 000

Sørlandets Kunstmuseum

3 352 000

1 114 000

Sørnorsk Jazzsenter

1 695 000

103 000

620 000 (2011)

145 000

Sørnorsk kompetansenettverk for rytmisk musikk

Endelig tilskudd til Risør kammermusikkfest, Kortfilmfestival i Grimstad og Sørnorsk kompetansenettverk for rytmisk musikk justeres når statstilskuddet for disse tiltakene blir kjent i løpet av 2012. Sørlandets Kunstmuseum får tilskudd fra begge Agderfylkene og finansieres også av Kristiansand kommune og Vest-Agder fylkeskommune. Staten dekker 60 % av driftskostnadene. Aust-Agder dekker 20 % av det regionale bidraget. Videre er det avsatt 30 000 kroner som dekker administrasjonen av Aust-Agderstipendet ved Bomuldsfabrikken kunsthall. Kilden teater- og konserthus for Sørlandet IKS Agder Teater, Opera Sør og Kristiansand symfoniorkester inngår som tre av fire avdelinger i Kilden teater- og konserthus. Den fjerde avdelingen utgjør regional kulturhus for Kristiansand. Fylkestinget vedtok i sak 39/2011 avtale om fordeling av regionalt driftstilskudd til Kilden. Tidligere har fylkestinget vedtatt at Aust-Agder fylkeskommune skal bli medeier i Kilden. En legger til grunn et tilskudd til driften i 2012 med 2 767 000 kroner fra AustAgder fylkeskommune fordelt med 1 415 mill. kroner til teater, 769 000 kroner til symfoniorkester og 583 000 kroner til opera. Tilskudd til regionale kulturinstitusjoner uten statlig driftstøtte Kulturinstitusjoner Aust-Agder musikkråd Norges Musikkorpsforbund Sør

Fylkeskommunalt tilskudd 372 000 75 000

Agder kunstnersenter

291 000

Sørlandsutstillingen

135 000

Canal street jazz og blues festival

276 000

Budsjett 2012

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner

Stipend og priser for 2012 Kunst/kulturstipend og kulturpris

Beløp

Aust-Agderstipendet

190 000

Kulturstipend to stk.

80 000

Kulturprisen

30 000

Bygningsvernpris

40 000

Aust-Agderstipendet følger satsen til statens kunstnerstipend. Bygningsverpris er innarbeidet i budsjettet under tjeneste 420 Materielt kulturvern.

Tjeneste 439 Øvrige kulturaktiviteter Kulturarenaer

Tildelingen av spillemidler til fylkeskommunene skjer ved at den delen av fjorårets overskudd fra Norsk Tipping AS som er øremerket desentralisert ordning til kulturbygg fordeles etter en fastsatt fordelingsnøkkel. I 2012 kan Aust-Agder fylkeskommune regne med å få tildelt 2,0 mill. kroner i spillemidler til kulturarenaer. Det er budsjettert med 100 000 kroneri renteinntekter for 2012. Ordningen gjelder både bygging av nye kulturarenaer og rehabilitering av eksiterende kulturarenaer. Tilskudd til frivillig virksomhet i lokalsamfunn (integreringsfremmende tiltak) – og støtte til drift av lokale innvandrerorganisasjoner På vegne av Integrasjons- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) forvalter fylkeskommunene midler til: • •

Drift av lokale innvandrerorganisasjoner. Tiltak som bidrar til flerkulturelt mangfold, dialog og samhandling i lokalsamfunnet.

Formålet med ordningen er å bidra til aktiv samfunnsdeltakelse fra minoritetsgrupper, og til mangfold, dialog og samhandling mellom etniske grupper og mellom majoritet og minoriteter i samfunnet. Aust-Agder fylkeskommune disponerer 230 000 kroner under ordningen hvor 25 000 kroner skal gå til fylkeskommunen for administrasjon av ordningen. De øvrige 205 000 kroner fordeles slik: • Drift av lokale innvandrerorganisasjoner, 35 000 kroner. • Tiltak som bidrar til flerkulturelt mangfold, 170 000 kroner. Videre er det avsatt midler til utvikling av andre kulturtiltak av regionalinteresse.

Budsjett 2012

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner

Andre kulturtiltak for 2012 Tiltak

Fylkeskommunalt tilskudd

Kapp - Abel

30 000

Aust –Agder historielag

60 000

Blomstrende Sørland

25 000

Nordisk informasjonskontor

219 000

Lørdagsskolen

276 000

Profilering av fylkesk. på Hovefestivalen

200 000

Arendal kulturhus, drift

500 000

Arendal kulturhus, utstyr

500 000

Midler til Lørdagsskolen, profilering av fylkeskommunen på Hovefestivalen og Arendal kulturhus er foreslått dekket innenfor rammen til RUP Aust-Agder. Ved behandling av økonomiplan 2012-2015, budsjett 2012 og regionalt utviklingsprogram 2012 vedtok fylkestinget å bevilge 500 000 kroner til utstyr, Arendal kulturhus. Det er satt av 350 000 kroner til diverse kulturtiltak. Fylkesrådmannen har fullmakt til å disponere beløpet til spesielle satsinger i løpet av året.

Tjeneste 500 Kollektivtransport I fylkesrådmannens forslag er det avsatt 151,8 mill. kroner på denne tjenesten i 2012, inkludert lønnsutgifter og inntekt fra godstransportløyver. Formål Tilskudd/godtgjørelse til bussruter Godgjørelse skyss videregående skole

Beløp 110,5 mill. kroner 22,5 mill. kroner

Tilskudd/godtgjørelse til båtruter

4,8 mill. kroner

Diverse skoleskyss/tilskudd til eget skyssmiddel

5,5 mill. kroner

Øvrige formål

8,5 mill. kroner

Sum inkl. mva

151,8 mill. kroner

Tilskudd og godtgjørelse til bussruter Størsteparten av bevilgningen til kollektivtransport går til rutebilselskapene som tilskudd og betaling for elevskyss i videregående opplæring. Forholdet mellom fylkeskommunen og selskapene reguleres av avtaler som omhandler forhold vedrørende rutedrift og tilskudd. Tilskuddet dekker også selskapenes undertransportørvirksomhet. Avtalene med selskapene medfører at overføringene fra fylkeskommunen til selskapene skal indeksreguleres basert på indekser for lønn og drivstoff, samt konsumprisindeksen. Dette medfører at endelig tilskudd for 2012 ikke kan fastsettes før tidlig høst 2012 når indeksene foreligger. I samsvar med avtalene foretas det en foreløpig prisjustering av avtalene. For 2012 justeres beløpene med 3,25 % som er i samsvar med deflatoren i statsbudsjettet. Rutebilselskapene får godtgjørelse for skyss av elever i videregående opplæring etter egen avtale (antall elever x månedskorttakst x 10 måneder).

Budsjett 2012

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner

100

Fylkesrådmannen foreslår ut fra ovenstående 133 mill. kroner til tilskudd/godtgjørelse til bussruter. Det endelige beløp vil først foreligge når indeksreguleringen høsten 2012 er gjennomført. Det er forutsatt at takstene på enkeltbilletter øker med 5 % fra årsskiftet i samsvar med vedtatt økonomiplan 2010–2013. Omlegging kortbruk I tråd med vedtak i fylkestingssak 24/2011 vil det bli innført nye taksttiltak fra 1.1.2012. Målet med tiltakene er å få flere til å reise med bussen, bidra til økt bruk av busskort samt gjøre fylkeskryssende reiser enklere. I Vest-Agder innfører Agder Kollektivtrafikk tilsvarende taksttiltak fra årsskifte bortsett fra endringene i periodekort. De økonomiske konsekvensene av de vedtatte taksttiltakene er svært usikre og vil avhenge av hvilken tilpasning kundene gjør. De økonomiske konsekvensene for selskapene er avhengig av hvor mange nye kunder det blir på bussene, og hvor mange av de eksisterende kundene som velger å kjøpe enkeltbilletter og hvor mange kunder som i stedet velger å kjøpe et av kortproduktene. En vil foreta en løpende oppfølging av selskapenes inntektsutvikling. Viser det seg at de økonomiske konsekvensene er store vil fylkesrådmannen komme tilbake til dette. Fylkesrådmannen foreslår å avsette 1 mill. kroner i 2012 for å møte denne usikkerheten. Takstøkning Fylkesrådmannen foreslår at det for 2012 legges til grunn en takstøkning på 5 % for enkeltbilletter, mens kortproduktene i 2012 har samme prisnivå som er beskrevet i fylkestingssak 24/2011. Transportopplegg til Sam Eyde videregående skole Sam Eyde videregående skole åpner høsten 2012 på Myra i Arendal. Skolen er dimensjonert for 1 100 elever. Det arbeides med å utvikle et effektivt transportopplegg for elevene. Transportopplegget til Sam Eyde videregående skole ses i sammenheng med byog linjebusstilbudet i Arendal. I økonomiplan 2011-2014 ble det lagt til grunn en kostnadsøkning til skoleskyss på 750 000 kroner for 2012 og med en helårsvirkning på 1,5 mill. kroner for resten av planperioden. Fylkesrådmannen vil komme tilbake med forslag til skyssopplegg og økonomiske konsekvenser i egen sak. Tilskudd fra arealog transportplanprosjektet i Kristiansandsregionen For 2012 er det forutsatt at Aust-Agder fylkeskommune mottar 1,5 mill. kroner fra Arealog transportprosjektet (ATP) i Kristiansandsregionen for å opprettholde og videreutvikle rutetilbudet knyttet til linjene 5 Arendal – Kristiansand, linje 39 Lillesand – Høvåg – Kristiansand og linje 40 Grimstad – Homborsund – Lillesand. Det er usikkerhet om ATP får belønningsmidler i henhold til avtale p.g.a. manglende vedtak om å innføre restriktive tiltak (tidsdifferensierte bompengetakster). Drift billetteringssystem Aust-Agder fylkeskommune har inngått avtale med Agder Kollektivtrafikk om felles drift av det elektroniske billetteringssystemet. For 2012 vil driftskostnadene være 3,3 mill. kroner. I samarbeid med Agder Kollektivtrafikk arbeides det med å etablere en internettside, webshop, der det er mulig å kjøpe busskort og oppdatere busskort. Den tekniske løsningen er under utprøving og vil kunne tas i bruk i løpet av 2012. Interoperabilitet I tråd med vedtak i fylkestinget 36/2011 har Aust-Agder fylkeskommune gått inn på eiersiden i selskapet Interoperabilitetstjenester AS (IO). Selskapet IO blir en felles sentral

Budsjett 2012

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner

101

for administrasjon av elektronisk billettering for hele landet. Fylkesrådmannen foreslår å avsette 148 000 kroner til selskapets driftskostnader i 2012. Utviklings- og miljøtiltak I henhold til avtalene med rutebilselskapene har fylkesrådmannen innarbeidet 1 mill. kroner til utviklings- og miljøtiltak innen kollektivtransporten i fylket. Utviklings– og miljøtiltakene finansieres av konsesjonskraftinntekter gjennom RUP Aust-Agder. Bedre kollektivtilbud i distriktene Aust-Agder fylkeskommune ble i 2011 tildelt 100 000 kroner fra Samferdselsdepartementets tilskuddsordning ”Bedre kollektivtransport i distriktene” (KID). Midlene var tildelt videreføring av prosjektet ”Tilbringertjenesten fra Vegårshei stasjon”. Ved behandling av økonomiplan og budsjett vedtok fylkestinget å avsette 70 000 kroner til togtaxi-prosjektet i 2011. Togtaxi-ordningen har vært avgrenset til å gjelde innenfor Vegårshei kommune i 2011. Fylkesrådmannen legger til grunn at ordningen med togtaxi ikke videreføres. Ved behandling av økonomiplan 2012-2015, budsjett 2012 og regionalt utviklingsprogram 2012 vedtok fylkestinget en bevilgning på 70 000 kroner til togtaxi, Vegårshei. For 2010 ble Aust-Agder fylkeskommune tildelt 275 000 kroner til prosjektet ”Kveldsruter Froland”. Prosjektet ble igangsatt i 2011. Søknad om videreføring av prosjektet vil bli vurdert i forbindelse med KID-søknad for 2012. Det settes av 200 000 kroner til å dekke egenandel for KID midler i 2012. Arendal stasjon Avtalen om årlig støtte på 200 000 kroner til av Arendal stasjon går ut 31.12.2011. Fylkesrådmannen legger til grunn at støtten ikke videreføres. Ved behandling av økonomiplan 2012-2015, budsjett 2012 og regionalt utviklingsprogram 2012 vedtok fylkestinget å bevilge 200 000 kroner til betjening Arendal stasjon. Bevilgningen forutsetter at andre samarbeidspartnere bidrar slik at bemanningen kan opprettholdes på dagens nivå. Tilskudd til båtruter Fylkeskommunen yter tilskudd til drift av lokale båtruter til Lyngør og Sandøya i Tvedestrand kommune, til Merdø i Arendal kommune, til Ågerøya i Lillesand kommune og til fergen mellom Risør og Øysang. For samtlige fem båtsamband dekker de respektive kommuner en del av tilskuddsbehovet. I Arendal dekker Arendal kommune 30 % av tilskuddet for båtruten til Merdø. Lillesand kommune dekker 20 % av tilskuddet for båtruten til Ågerøya. Risør kommune dekker 50 % av tilskuddet til båtruten mellom Risør og Øysang. Tvedestrand kommune dekker 30 % av tilskuddet til båtrutene til Sandøya og Lyngør. Det ble fra 2011 inngått en ny langsiktig avtale med Sørlandets Maritime AS om drift av båtrutene i Tvedestrand. Bakgrunnen for den nye avtalen var at selskapet anskaffet to nye rutebåter høsten 2011. Dette medførte en økning i tilskuddsbehovet med 1,0 mill. kroner fra 2011. Dette høyere nivået er videreført i økonomiplanperioden. Tvedestrand kommune dekker 30 % av tilskuddet. Båtruten til Åkerøya i Lillesand ble midlertidig stanset sommeren 2011. Fylkeskommunen vil i samarbeid med Lillesand kommune vurdere ruten på nytt. De økonomiske rammene er videreført.

Budsjett 2012

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner

102

For de øvrige båtrutene (Merdø og Øysangfergen) er det ikke forutsatt noen endringer. Særskilt skoleskyss Størstedelen av fylkeskommunens utgifter til skoleskyss går gjennom godtgjørelse til rutebilselskapene. I tillegg har en utgifter til særskilt skoleskyss. Både i grunnskolen og i den videregående skolen har funksjonshemmede og skadede elever krav på individuelle skyssordninger utenom trafikkselskapenes ruteopplegg. Skyssberettigede elever i videregående skole som ikke kan følge ordinære ruter har krav på tilskudd til eget skyssmiddel på visse vilkår. I tillegg oppstår det skyssbehov som det ikke er mulig å forutse ved fastsettelsen av godtgjørelsen til ruteselskapene. Det er avsatt 5,5 mill. kroner til ovennevnte formål i 2012. Oppussing Fevik skole i Grimstad Grimstad kommune planlegger å bygge ny Fevik skole. Byggeperioden på ca. 2 år Kommunen vurderer flere alternativer når det gjelder midlertidige undervisningslokaler. Aust-Agder fylkeskommune har ansvar for å organisere skoleskyssen. Fylkesrådmannen vil komme tilbake til dette når lokalisering av midlertidige undervisningslokaler er avklart Jernbane Det er avsatt midler til fylkeskommunens bidrag til Jernbaneforum Sør, 270 000 kroner. Øvrige formål Foruten kostnader til bilruter, båtruter og skoleskyss omfatter tjenesten også kostnader til følgende formål: • • •

ruteopplysning (telefontjeneste og søkemotor på internett), kvalitetsmåling, diverse mindre tiltak.

Drift av kollektivterminalene i Arendal sentrum og på Harebakken forutsettes å være selvfinansierende ved hjelp av leieinntekter og anløpsavgifter.

Tjeneste 501 Transporttjenesten for funksjonshemmede Fylkeskommunen har ansvar for både å tilrettelegge det ordinære rutetilbudet for funksjonshemmede og ansvar for en spesialtransporttjeneste. I henhold til Stortingets forutsetninger står kommunene for utvelgelse av brukerne til ordningen. Den fylkeskommunale fellesordningen går i korthet ut på at hver bruker tildeles et beløp som brukes til drosjetransport. Beløpet per bruker avhenger blant annet av skyssbehov og avstand til kommunesenter. Det forutsettes at tjenestetilbudet opprettholdes på dagens nivå i hele økonomiplanperioden. Dette innebærer at satsene knyttet til ordningen prisjusteres med lønns- og prisforutsetningene for kommunal sektor i statsbudsjettet.

Tjeneste 600 Tilrettelegging og støttefunksjoner for næringslivet Regionale forskningsfond (RFF) I forbindelse med forvaltningsreformen ble Regionale forskningsfond Agder opprettet i 2010. Aust- og Vest-Agder utgjør en av syv fondsregioner. Aust-Agder fylkeskommune er sekretariat for Regionale forskningsfond Agder. I statsbudsjettets kapittel 286, post 60

Budsjett 2012

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner

103

”Regionale forskningsfond – tilskudd til forskning” er det satt av 13,7 mill. kroner til RFF Agder i 2012. Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift til bredbånd og annen infrastruktur I perioden 2008-2011 har fylkeskommunen mottatt tilskudd som skal anvendes til anleggsbidrag for mobildekning og mobilt bredbånd over statsbudsjettets kapittel 551, post 61. Midlene vil bli overført til 2012. En legger opp til å bruke midlene som blir bevilget over statsbudsjettet for 2012 til samme formål. Kommunal- og regionaldepartementet vil komme tilbake til en fylkesvis fordeling av midlene avsatt til dette formålet ved årsskiftet. Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK) I statsbudsjettets kapittel 552, post 62 ”Lokal samfunnsutvikling i kommunene” foreslås det en nasjonal ramme på 30 mill. kroner til LUK i 2012. Fylkeskommunen er ansvarlig for satsingen og tiltak skal skje i samarbeid med kommunene og andre samarbeidspartnere. Satsingen skal medvirke til samordning av det lokale og regionale utviklingsarbeidet i fylkene. Tilskuddet blir tildelt fylkeskommunene etter søknad og skal brukes til tiltak i kommunene for å utvikle attraktive lokalsamfunn.

Tjeneste 601 Finansieringsbistand overfor næringslivet Midler til regional utvikling Rammen for statsbudsjettets kapittel 551 post 60 ”Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling” i 2012 er 1 501 mill. kroner. Dette er en reduksjon på 51 mill. kroner fra 2011. Tilskuddet til Aust-Agder fylkeskommune er 30,56 mill. kroner: • •

22 mill. kroner tildelt etter objektive kriterier 8,56 mill. kroner øremerket kommunale næringsfond

I tillegg er det i statsbudsjettet satt av 2,5 mill. kroner til Aust-Agders mulige deltakelse i det grenseregionale samarbeidet Kattegat-Skagerrak (KASK). Forvaltning av KRD midler Innovasjon Norge har ansvaret for å forvalte midlene til direkte bedriftsstøtte. Fylkeskommunene kan tildele bedriftsrettede midler til deltakelse i nasjonale programmer som Norwegian Centre of Expertice (NCE), ARENA, Næringshageprogrammet og Inkubatorprogrammet. Videre kan fylkeskommunene tildele midler til Ungt Entreprenørskap og Virkemiddel for regional FoU og innovasjon (VRI). Kommuner og regionråd kan tildele direkte bedriftsstøtte innenfor reglene for bagatellmessig støtte under EØS-avtalen. Fylkeskommunene kan benytte inntil 5 % av midlene de selv forvalter over kapittel 551, post 60 og 61 til delvis dekning av administrasjons- og gjennomføringskostnader ved forvaltning av midlene. I budsjettet for 2012 er en stilling finansiert fullt ut av KRDmidlene. Denne stillingen har tidligere vært finansiert ved bruk av KRD- og konsesjonskraftmidler. Videre vil det bli foreslått å dekke en stilling som skal ha arbeidsoppgaver innenfor entreprenørskap innenfor KRD-midlene. Dette vil komme i stedet for Gründersenteret og den stillingen som en har hatt der. Det vil bli lagt fram egen sak om dette. Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift Kommunal- og regionaldepartementet vil komme tilbake til en fylkesvis fordeling av rammen ved årsskiftet. Midlene avsettes til utviklingsprosjekter i Vegårshei, Gjerstad og Åmli.

Budsjett 2012

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner

104

Konsesjonskraftinntekter Fylkeskommunens andel av konsesjonskraftinntektene er 69,81 mill. kroner i 2012. Dette er en økning fra 2011 på ca. 1,7 mill. kroner. Fylkestinget vedtok i sak 26/2009 et sett av retningslinjer for bruk av konsesjonskraftinntektene. Retningslinjene regulerer hvilke formål inntektene kan brukes til og en maksgrense for hvor stor del av inntektene som kan brukes til utviklingstiltak innen fylkeskommunens drift. I 2012 kan en bruke inntil 14,7 mill. kroner til utviklingstiltak innen fylkeskommunens drift. I fylkesrådmannens forslag til budsjett er det innarbeidet bruk av 12,5 mill. kroner. I tillegg inneholder retningslinjene regler for avsetting av midler til et bufferfond. I 2012 vil avsetting til bufferfond være 6,81 mill. kroner. Oppsummering - bruk av KRD midler og konsesjonskraftmidler I 2012 vil fylkeskommunen ha i om lag 100 mill. kroner til disposisjon i distrikts- og regionalpolitiske virkemidler. I tillegg kommer ekstramidler fra kompensasjonsordningen for økt arbeidsgiveravgift og den sjablongmessige støtten via EUs regionalpolitikk på 2,5 mill. kroner. I tabellen som følger har en satt opp en oversikt over KRD midler og konsesjonskraftmidler, samt disponering av disse. KRD midler og konsesjonskraftmidler Disponibel ramme: (tall i 1 000 kroner)

2011

2012

KRD

32 000

30 560

Konsesjonskraftinntekter

68 162

69 810

100 162

100 370

5 162

6 810

RUP Agder

18 795

19 225

RUP Aust-Agder

69 505

66 715

Udisponert ramme

6 700

7 620

Sum Til bufferfond

Beskrivelse av tiltak finnes i Regionalt utviklingsprogram. Bolyst I statsbudsjettet er det satt av 42 mill. kroner nasjonalt til Bolyst i 2012. Midlene skal gå til utviklingsprosjekt som fremmer bolyst i hele landet. Fylkeskommunene har en sentral rolle i arbeidet.

Budsjett 2012

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner

105

Ansvar 510 Internservice Internservice Fordeling på tjenester

Budsjett

Regnskap

Endring 11/12

2012

2011

2010

28 779

26 045

20 518

10,5%

Inntekter

13 268

13 257

19 034

0,1%

Netto utg.

15 511

12 788

1 485

21,3%

182

180

393

1,1%

(beløp i hele 1000 kroner) 101 Interne servicefunksjonerUtgifter

191 Eldrerådet

Budsjett

Utgifter Inntekter

112

182

180

282

1,1%

Utgifter

11 217

Inntekter

Netto utg.

11 217

Utgifter

Inntekter

Netto utg.

Sum utgifter

28 961

26 225

32 222

10,4%

Sum inntekter

13 268

13 257

19 145

0,1%

Netto driftsutgifter

15 693

12 968

13 076

21,0%

Internservice

Budsjett

Endring

Stillingstabell

2012

2011

2010

11/12

1,0

Andre stillinger

23,6

24,2

Sum stillinger

24,6

25,2

Netto utg. 196 Utgifter til fordeling

200 Ordinær undervisning

Ledere

Tjeneste 101 Interne servicefunksjoner Internservice har ansvaret for den interne driften av fylkeshuset og omfatter kantinedrift, renhold, vaktmestertjenester, trykkeri, sentralbord, samt de fleste merkantile funksjoner for fylkeskommunens sentraladministrasjon. Tjenesten yter service både for fylkeskommunale virksomheter og tjenester, samt leietakerne i fylkeshuset. Det er 30 år siden fylkeshuset ble tatt i bruk. Vedlikeholdsbehovet er økende. Det er budsjettert 2,1 mill. kroner årlig til vedlikehold, av dette utgjør løpende vedlikehold ca. 1,2 mill. kroner årlig. Fylkeshusets telefonsentral er av eldre årgang, og hvis det skulle bli behov for reparasjon er det ikke mulig å skaffe deler til sentralen. Fylkerådmannen tilrår ut fra dette at det bevilges 750 000 kroner til ny sentral og nye telefoner. Datakablene på fylkeshuset er ikke er dimensjonert til å takle dagens bruk. Brukerne opplever at systemene er trege og når en nå skal skifte sentral og telefoner er det naturlig å skifte datakablene på fylkeshuset. Fylkesrådmannen foreslår at det settes av 1,55 mill.

Budsjett 2012

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner

106

kroner til dette. Ved å gjøre dette samtidig får en mindre innsparing, denne er innarbeidet i beløpene.

Tjeneste 191 Eldrerådet Eldrerådet består av ni medlemmer hvorav fem er politisk valgt og fire valgt etter forslag fra organisasjonene. I følge loven skal flertallet av rådets medlemmer være pensjonister. Sekretærfunksjonen dekkes av internservice.

Ansvar 512 Bygge- og eiendomstjenesten Bygge- og eiendomstjenesten Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner)

100 Administrasjon

Utgifter

200 Ordinær undervisning

923 Disposisjonsfond

Endring

2012

2011

2010

11/12

3 733

7,3%

100

-6,0%

Netto utg.

4 277

3 974

3 690

7,6%

Utgifter

4 200

5 800

4 732

-27,6%

840

1 160

1 632

-27,6%

3 360

4 640

3 100

-27,6%

954

558

165

71,0%

Inntekter

3 160

1 401

1 553

125,6%

Netto utg.

-2 206

-843

-1 388

161,7%

Netto utg. inntekter

Regnskap

4 074

Inntekter 194 Felles utgifter og

Budsjett

4 371

Inntekter 192 Vedlikehold

Budsjett

Utgifter

845

Inntekter

16 100

26 870

Netto utg.

-16 100

-26 025

Utgifter

Inntekter

728

Netto utg.

-728

9 525

10 432

9 475

-8,7%

20 194

2 661

30 826

658,9%

Netto driftsutgifter

-10 669

7 771

-21 351

-237,3%

Bygge-og eiendomstjenesten

Budsjett

Endring

2012

2011

2010

11/12

Ledere

1,0

Andre stillinger

4,0

Sum stillinger

5,0

Sum utgifter Sum inntekter

Stillingstabell

Tjeneste 100 Administrasjon Bygge- og eiendomstjenestens har en servicefunksjon i forhold til fylkesrådmannens kontor, virksomhetene og tjenestene. Hovedoppgaver er: • planlegging og oppfølging av byggeprosjekter, • planlegging og oppfølging av vedlikehold, ENØK- og inneklimatiltak,

Budsjett 2012

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner

107

• tiltak for å effektivisere vaktmester- og renholdsfunksjoner, • allminnelig ansvarsforsikring og forsikring av bygningsmassen og materiell, herunder skadeerstatning fra forsikringsfondet, • bistå Fylkeshuset AS med faglig relaterte spørsmål. Arbeidet med Sam Eyde videregående skole og det kulturhistoriske senteret på Langsæ vil også i 2012 legge beslag på betydelige ressurser.

Tjeneste 192 Vedlikehold Fylkesrådmannen foreslår at det i 2012 bevilges 4,3 mill. kroner til ekstraordinært vedlikehold i driftsbudsjettet. Bevilgningen til ekstraordinært vedlikehold administreres av byggeog eiendomstjenesten, og midlene forutsettes å være overførbare. Tabellen som følger viser fordeling på virksomheter som kan gjennomføres innenfor rammen av årets budsjett. Arendal videregående skole Blakstad videregående skole Dahlske videregående skole Møglestu videregående skole Risør videregående skole Setesdal vidaregåande skule Strømsbu videregående skole Tvedestrand og Åmli videregående skole Termografering av alle skolebygg Alle skoler, kartlegging/tiltak mot brann Alle skoler, konsekvenser av kartlegging brann Forvaltning, drift og vedlikeholdsprogram Marginer og reserver Sum

1 300 100 100 50 50 500 100 300 80 400 1 200 100 20 4 200

000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000

Tiltakene omfatter enøk-tiltak, ventilasjon, brannsikring, utvendige arbeider på fasader og tak, pålegg/krav fra kontrollmyndigheter m.m. Hvert enkelt prosjekt vil bli nærmere vurdert og tilpasset totalrammen.

Tjeneste 194 Felles utgifter og inntekter På denne tjenesten er avsatt midler til vedlikehold og driftsutgifter knyttet til diverse bygg som ingen av virksomhetene bruker. Dette gjelder bl.a. Haugerød, Sangerhallen, Frivoll videregående skole m.fl. Noen av disse er utleid. Videre er det avsatt 0,5 mill. kroner til å dekke kostnader ved Strømsbu videregående skole etter at de flytter til Sam Eyde videregående skole høsten 2012. Premieutgiftene på skadeforsikring for bygninger øker med ca. 5 % fra 2011. For øvrige skadeforsikringer forventes premien å bli tilnærmet lik utgiftene i 2011.

Tjeneste 200 Ordinær undervisning Budsjetterte inntekter er inntekter fra merverdiavgiftskompensasjon i investeringsregnskapet.

Budsjett 2012

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner

108

Ansvar 513 Fylkeskassa Fylkeskassa Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner) 101 Interne servicefunksjoner Utgifter

Budsjett

Regnskap

Endring

2012

2011

2010

11/12

9 967

9 583

7 928

4,0%

Inntekter

1 748

1 714

1 625

2,0%

Netto utg.

8 219

7 869

6 303

4,4%

Budsjett

Endring

2012

2011

2010

11/12

Ledere

1,0

Andre stillinger

8,8

9,8

Fylkeskassa Stillingstabell

Sum stillinger i bruk

Fylkeskassa har følgende hovedarbeidsoppgaver: • • • • •

ansvar for føringen av fylkeskommunens regnskap, inkl. lønn faglig ansvar for personal- og lønnssystemet og økonomisystemet veiledning og kontroll med regnskapet og kontoplanen disponering/plassering av likvide midler opptak av og oppfølging av lån

I tillegg til fylkeskommunens regnskap fører fylkeskassa bl.a. regnskapene for Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS, Fylkeshuset A/S, Agder folkemusikk- og folkedansarkiv, Agder Arbeidsmiljø IKS, IKT Agder IKS, Aust-Agder Vegfinans AS, Setesdal Vegfinans AS, AustAgder utviklings- og kompetansefond, Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør IKS og Opplæringskontoret for midt- og østregionen.

Ansvar 514 PP-tjenesten PP-tjenesten Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner) 211 PP-tjeneste

Utgifter Inntekter Netto utg.

Budsjett 2012

Budsjett

Regnskap

Endring

2012

2011

2010

11/12

6 826

6 083

6 390

12,2%

398

6 788

6 045

5 991

12,3%

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner

109

PP-tjenesten

Budsjett

Endring

2012

2011

2010

11/12

Ledere

1,0

Andre stillinger

8,0

Sum stillinger

9,0

PP-tjenesten for Aust-Agder fylkeskommune har som mål å ferdigstille arbeidet med sakkyndige vurderinger innen 1.7. årlig, slik at skolene kan fatte enkeltvedtak tidlig høst. Det ønskes å prioritere systemrettet arbeid slik at PP-tjenesten kan jobbe mer ut mot og i skolene, observere, veilede lærere og elever og tenke forebygging og kvalitet i undervisningen fremfor spesialundervisning. Tilpasset opplæring (TPO) og relasjonskompetanse vil være viktige elementer i dette arbeidet. Kompetanseheving innen språkvansker, kognitiv tilnærming til elevene og utredning av lærevansker vil være PP-tjenestens satsingsområder for 2012.

Ansvar 520 Fylkesrevisjonen Fylkesrevisjonen Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner) 020 Kontrollutvalg

Utgifter

Budsjett

Regnskap

Endring

2012

2011

2010

11/12

322

289

311

11,4%

Inntekter Netto utg. 021 Revisjon

Utgifter Inntekter Netto utg.

Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgifter

Fylkesrevisjonen Stillingstabell

314

281

282

11,7%

3 820

3 587

3 372

6,5%

526

501

561

5,0%

3 294

3 086

2 810

6,7%

4 142

3 876

3 683

6,9%

534

509

591

4,9%

3 608

3 367

3 092

7,2%

Budsjett

Endring

2012

2011

2010

11/12

Ledere

1,0

Andre stillinger

3,8

4,0

-0,2

Sum stillinger

4,8

5,0

-0,2

0,2 stilling står vakant og det er ikke innarbeidet budsjettmidler til denne. Stillingen vil bli vurdert i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2013.

Tjeneste 020 Kontrollutvalg Kontrollutvalgets virksomhet er regulert av kommunelovens § 77, samt i forskrifter gitt av Kommunal- og regionaldepartementet i 2004. I tillegg har fylkestinget vedtatt eget reglement for kontrollutvalget. Det er budsjettert med seks ordinære møter. Det er

Budsjett 2012

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner

110

innarbeidet 90 000 kroner til kjøp av sekretariatstjenester i samsvar med avtale med Arendal Revisjonsdistrikt IKS for årene 2012 og 2013.

Tjeneste 021 Revisjon Fylkesrevisjonen har i dag følgende revisjonsoppgaver: • •

• • • • • • • • • • • • •

Fylkesregnskapet med tilhørende virksomheter og tjenester Statens Vegvesens regnskaper vedrørende fylkesveganlegg og fylkesvegvedlikehold. (Dette utføres av Riksrevisjonen i h.t. egen avtale. Avtalen er justert for 2010 og 2011 som følge av forvaltningsreformen. Avklaring om hvordan revisjonsoppdraget skal løses for framtida ventes med det første.) Agder folkemusikkarkiv Aust-Agder museums-og arkivlag Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS Agder Arbeidsmiljø IKS Stiftelsen Næs Jernverksmuseum Arendal Revisjonsdistrikt IKS Agderrådet (ventes avviklet i 2011) Setesdal Revisjonsdsitrikt IKS Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør IKS Dagny Herlofson Hansens legat for fysisk handicappede bosatt i Aust-Agder Ungt Entreprenørskap Agder Enkelte mindre legater og regnskaper Interreg-prosjektet StratMos (2009-2011)

I tillegg kommer sekretariatsoppgaver for ni kommunale kontrollutvalg. Avtaler er inngått med ni kommuner ut 2011. Situasjonen etter 2011 ventes avklart i løpet av høsten. Det er innarbeidet 489 000 kroner i inntekter som i all hovedsak er knyttet til salg av sekretariatstjenester for kommunale kontrollutvalg. Dette beløpet er anslag og bygger på erfaringstall siden 2005. Skulle det skje endringer i forhold til denne ordningen vil en komme tilbake til dette i forbindelse med tertialrapportene. Innenfor kommunal og fylkeskommunal revisjon er det sterk fokusering på videreutvikling av god kommunal revisjonsskikk. Dette har bl.a. ført til at Norges Kommunerevisorforbund (NKRF) har vedtatt at «Standarder for revisjon og beslektede tjenester med offentlige tillegg» skal være obligatorisk for kommunal revisjon av regnskaper med balansedato 1.1.2000 eller senere. Siktemålet med dette arbeidet er at kommunal revisjons kvalitet og effektivitet skal bygge på de samme prinsipper som gjelder for privat revisjon, samt oppdragsgivernes krav og forventninger. Videre har NKRF etablert en obligatorisk etter- og videreutdanningsordning for sine medlemmer. Dette vil etter fylkesrevisors vurdering være med å sikre kvaliteten på revisjonens arbeid. Ordningen er i hovedsak sammenlignbar med tilsvarende ordning i privat sektor. Fylkesrevisor legger stor vekt på at fylkesrevisjonen skal delta aktivt i denne utviklingen. Fylkestinget vedtok i sak 45/2003 å inngå en samarbeidsavtale mellom fylkesrevisjonene i Aust-Agder og Vest-Agder. De to revisjonsenhetene har et velfungerende faglig samarbeid. I tillegg har fylkesrevisjonen gjennom mange år et godt samarbeid med øvrige revisjonsenheter som reviderer fylkeskommuner i region sør.

Budsjett 2012

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner

111

3. FELLES INNTEKTER OG UTGIFTER Ansvar 900 Felles inntekter og utgifter Felles inntekter og utgifter Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner) 100 Administrasjon

101 Interne servicefunksjoner 192 Vedlikehold

194 Felles utgifter og inntekter

Budsjett

Regnskap

Endring

2012

2011

2010

11/12

Utgifter Inntekter

4 003 0

3 0

3 400

133333,3% -

Netto utg.

4 003

-397

133333,3%

Utgifter Inntekter

209 0

1 623 1 050

Netto utg.

209

573

Utgifter Inntekter

327 0

331 0

-1,2% -

Netto utg.

327

331

-1,2%

Utgifter Inntekter

96 0

-237 209

Netto utg.

-446

200 Ordinær undervisning

Utgifter Inntekter

33 650 0

17 643 0

50 387 2 472

90,7% -

Netto utg.

33 650

17 643

47 915

90,7%

203 Botilbud

Utgifter Inntekter

308 0

319 0

318 0

-3,4% -

Netto utg.

308

319

318

-3,4%

210 Tilrettelegging og oppfølging

Utgifter Inntekter

273 0

276 0

-1,1% -

Netto utg.

273

276

-1,1%

211 PP-tjeneste

Utgifter Inntekter

0 0

80 0

Netto utg.

Utgifter Inntekter

189 0

341 0

Netto utg.

189

341

0 0

800 700

235 Kursvirksomhet

292 Grunnskoleundervisning Utgifter Inntekter Netto utg. 340 Tannhelsetjenester

410 Fylkesbibliotektjenester 431 Idrett og friluftsliv

Budsjett 2012

100

Utgifter Inntekter

1 076 0

1 083 0

1 872 0

-0,6% -

Netto utg.

1 076

1 083

1 872

-0,6%

Utgifter Inntekter

0 0

525 276

Netto utg.

249

Utgifter Inntekter

0 0

0 10

Netto utg.

-10

Felles inntekter og utgifter

112

432 Kunst og kunstformidling Utgifter Inntekter Netto utg.

0 0

184 176

0 0

70 192

-122

Utgifter Inntekter

455 0

135 0

2 148 0

237,0% -

Netto utg.

455

135

2 148

237,0%

24 956 1 787

-43,3% -

439 Øvrige kulturaktiviteter Utgifter Inntekter Netto utg. 500 Kollektivtransport

0 0

550 Fylkesveger

Utgifter Inntekter

29 341 0

51 731 0

Netto utg.

29 341

51 731

23 169

-43,3%

551 Trafikksikkerhetsog miljøtiltak

Utgifter Inntekter

1 958 0

1 450 0

34 327 0

35,0% -

Netto utg.

1 958

1 450

34 327

35,0%

Utgifter Inntekter

35 0

Netto utg.

Utgifter Inntekter

0 487 200

0 461 600

0 453 717

5,5%

Netto utg.

-487 200

-461 600

-453 717

5,5%

Utgifter Inntekter

0 677 000

0 652 000

0 647 052

3,8%

Netto utg.

-677 000

-652 000

-647 052

3,8%

Utgifter Inntekter

0 7 500

0 5 700

0 3 120

31,6%

Netto utg.

-7 500

-5 700

-3 120

31,6%

910 Renter m.v.

Utgifter Inntekter

27 652 13 300

21 101 9 800

21 692 14 623

31,0% 35,7%

Netto utg.

14 352

11 301

7 069

27,0%

911 Avdrag

Utgifter Inntekter

27 848 0

21 918 0

18 555 0

27,1% -

Netto utg.

27 848

21 918

18 555

27,1%

Utgifter Inntekter

800 13 420

0 2 565

41 576 16 782

423,2%

Netto utg.

-12 620

-2 565

24 794

392,0%

Utgifter Inntekter

0 27 300

0 26 000

0 23 969

5,0%

Netto utg.

-27 300

-26 000

-23 969

5,0%

1 100 1 100

1 000 2 000

906 3 164

10,0% -45,0%

Netto utg.

-1 000

-2 258

Utgifter Inntekter

0 0

-7 754 0

Netto utg.

-7 754

600 Tilrettelegging og støttefunksjoner for næringsliv 900 Skatter

901 Rammetilskudd

902 Øvrige generelle statstilskudd

923 Disposisjonsfond

930 Avskrivninger

940 Øvrig økonomiforvaltningUtgifter Inntekter 941 Premieavvik

Budsjett 2012

Felles inntekter og utgifter

113

950 Dekning/disponering av Utgifter tidl. års resultat Inntekter 951 Årets udisponerte/ uinndekkede resultat

0 0

0 2 289

Netto utg.

-2 289

Utgifter Inntekter

0 0

7 415 0

Netto utg.

7 415

129 320 1 226 250

117 519 1 159 665

200 431 1 171 989

10,0% 5,7%

-1 096 930

-1 042 146

-971 558

5,3%

Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgifter

Under dette ansvaret budsjetteres en del felles inntekter og utgifter, bl.a. er avskrivninger innarbeidet under dette ansvaret. I det følgende kommenteres derfor bare enkelte av tjenestene. Beløp som ikke er kommentert er i hovedsak avskrivninger eller er kommentert tidligere.

Tjeneste 100 Administrasjon 4,0 mill. kroner er overføring til investeringsregnskapet merverdiavgiftskompensasjon vedrørende utgiftene til investering i heis til Fløyheia. Resterende beløp er avskrivninger.

Tjeneste 200 Ordinær undervisning 16,1 mill. kroner er overføring til investeringsregnskapet merverdiavgiftskompensasjon vedrørende investeringer i utdanningssektoren. Resterende beløp er avskrivninger.

Tjeneste 500 Kollektivtransport 320 000 kroner er overføring til investeringsregnskapet merverdiavgiftskompensasjon vedrørende investeringer i utbedringer busskort. Resterende beløp er avskrivninger.

Tjeneste 550 Fylkesveg 4,2 mill. kroner gjelder overføring til investeringsregnskapet merverdiavgiftskompensasjon vedrørende utgifter til investeringer i fylkesveg. 20 mill. kroner gjelder driftsfinansiering av investeringene i fylkesveg. Resterende beløp er avskrivninger.

Tjeneste 900 Skatter og tjeneste 901 Rammetilskudd Budsjettet for 2012 baserer seg på regjeringens forslag til statsbudsjett for 2012, jf. økonomiplan kapittel 2.2.5.

Tjeneste 902 Øvrige generelle statstilskudd Budsjettert beløp gjelder rentekompensasjon for skoleanlegg og veganlegg.

Tjeneste 940 Øvrig økonomiforvaltning Utgiften er overføring til investeringsregnskapet vedrørende egenkapitalinnskudd KLP. Inntekten gjelder bonus, KLP.

Budsjett 2012

Felles inntekter og utgifter

114

SAMLETABELLER

Tabellene viser utviklingen i de ulike tjenestegrupper/formål utenom ansvar 900. SENTRALE STYRINGSORGANER OG FELLESUTGIFTER

Budsjett

Regnskap

Endring

2012

2011

2010

11/12

11 653

12 014

10 098

-3,0%

105

182

-42,3%

11 548

11 832

10 015

-2,4%

4 142

3 876

3 683

6,9%

534

509

591

4,9%

3 608

3 367

3 092

7,2%

Utgifter

78 410

71 308

85 146

10,0%

Inntekter

22 602

18 608

36 407

21,5%

Netto utg.

55 808

52 700

48 739

5,9%

1 859

1 989

1 720

-6,5%

295

1 859

1 989

1 424

-6,5%

58 428

56 067

46 071

4,2%

Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner) 01

Politisk virksomhet

Utgifter Inntekter Netto utg.

Kontrollorganer

Utgifter Inntekter Netto utg.

Administrasjon

Arbeidsmiljø og

Utgifter

tillitsvalgte

Inntekter Netto utg.

Fellesutgifter og

Utgifter

avsetninger

Inntekter

7 560

7 509

10 068

0,7%

Netto utg.

50 868

48 558

36 003

4,8%

Fonds

Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgifter

Utgifter

Inntekter

728

Netto utg.

-728

154 492

145 254

146 718

6,4%

30 801

26 808

48 172

14,9%

123 691

118 446

98 545

4,4%

Det er store forskjeller i kolonnen for regnskap og budsjett for tjenestegruppe 19. Dette skyldes i første rekke at i budsjettet er lønnsavsetningsposten avsatt der, mens regnskapet føres på flere tjenester.

Budsjett 2012

Samletabeller

115

UTDANNINGSFORMÅL Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner)

Budsjett 2012

Budsjett 2011

527 316

492 541

544 210

7,1%

76 306 451 010

53 592 438 949

119 788 424 421

42,4% 2,7%

Utgifter

72 086

66 080

69 854

9,1%

Inntekter Netto utg.

1 457 70 629

401 65 679

8 623 61 231

263,3% 7,5%

Utgifter

68 051

66 906

70 104

1,7%

Inntekter Netto utg.

3 632 64 419

4 256 62 650

6 499 63 606

-14,7% 2,8%

13 875

15 239

14 424

-9,0%

5 944 7 931

7 414 7 825

10 322 4 102

-19,8% 1,4%

Utgifter

27 079

23 038

25 052

17,5%

Inntekter Netto utg.

11 998 15 081

8 675 14 363

11 374

38,3% 5,0%

Sum utgifter

708 407

663 804

723 644

Sum inntekter Netto driftsutgifter

99 337 609 070

74 338 589 466

156 606 567 038

Budsjett

Regnskap

Endring

2012

2011

2010

11/12

Utgifter

66 468

61 860

64 092

7,4%

Inntekter

18 227

17 390

20 887

4,8%

Netto utg.

48 241

44 470

43 206

8,5%

Sum utgifter

66 468

61 860

64 092

7,4%

Sum inntekter

18 227

17 390

20 887

4,8%

Netto driftsutgifter

48 241

44 470

43 206

8,5%

20 Videregående opplæring Utgifter Inntekter Netto utg. 21 Spesialundervisning og særskilt tilpasset opplæring 22 Fagopplæring i arbeidslivet

23 Voksenopplæring/ressurs Utgifter sentervirksomhet 29 Andre utdanningsformål

Inntekter Netto utg.

Regnskap 2010

13 678

Endring 11/12

6,7% 33,6% 3,3%

HELSEFORMÅL Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner) 34

Tannhelse

Budsjett 2012

Samletabeller

116

KULTURFORMÅL Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner) 41

Bibliotektjenester

Utgifter Inntekter Netto utg.

Kulturvern og museer

Samtidskultur

Utgifter

Budsjett

Regnskap

Endring

2012

2011

2010

11/12

5 261

9 785

10 699

-46,2%

300

4 622

5 788

-93,5%

4 961

5 163

4 910

-3,9%

22 375

20 064

29 973

11,5%

Inntekter

3 060

3 010

12 851

1,7%

Netto utg.

19 315

17 054

17 122

13,3%

Utgifter

61 902

54 974

84 363

12,6%

Inntekter

35 697

36 589

67 008

-2,4%

Netto utg.

26 205

18 385

17 355

42,5%

89 538

84 823

Sum utgifter

125 035

5,6%

Sum inntekter

39 057

44 221

85 647

-11,7%

Netto driftsutgifter

50 481

40 602

39 388

24,3%

Budsjett

Regnskap

Endring

2012

2011

2010

11/12

161 871

146 956

150 165

10,1%

6 101

4 647

15 495

31,3%

Netto utg.

155 770

142 309

134 669

9,5%

Utgifter

144 070

129 700

125 160

11,1%

Inntekter

13 900

9 400

17 072

47,9%

Netto utg.

130 170

120 300

108 088

8,2%

305 941

276 656

275 325

10,6%

20 001

14 047

32 567

42,4%

285 940

262 609

242 757

8,9%

SAMFERDSELS- OG VEGFORMÅL Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner) 50

Samferdselsformål

Utgifter Inntekter

Vegformål

Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgifter

NÆRINGSFORMÅL Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner) 60

Næringsformål

Budsjett

Regnskap

Endring

2012

2011

2010

11/12

87 364

101 622

144 178

-14,0%

Inntekter

107 287

115 069

163 555

-6,8%

Netto utg.

-19 923

-13 447

-19 376

48,2%

87 364

101 622

144 178

-14,0%

Sum inntekter

107 287

115 069

163 555

-6,8%

Netto driftsutgifter

-19 923

-13 447

-19 376

48,2%

Sum utgifter

Budsjett 2012

Utgifter

Budsjett

Samletabeller

117

5. INVESTERINGER Av forslaget til økonomiplan 2012-2015 følger følgende investeringsbudsjett for 2012. Prosjektene er beskrevet i økonomiplanen og gjentas derfor ikke her.

Prosjekt

2012

Egenkapitalinnskudd, KLP

1 100

Arendal, ombygging gymsal/kantine

1 500

Opprustning bygg, inneklima

8 000

Sam Eyde videregående skole

70 000

Flytting av Blakstad videregående skole Heis til Fløyheia Nye betalingsløsninger, buss Fylkesveger Sum investeringer

1 000 20 000 1 600 51 000 154 200

Finansieringen av det enkelte prosjekt i 2012 fremgår av tabellen under. Finansiering 2012 Eksterne Bruk av (løpende priser, beløp i hele 1.000 kroner) lånemidler fond Egenkapitalinnskudd, KLP

Driftsmidler

Mva. komp.

1 100

Sum 1 100

Arendal, ombygging gymsal/kantine

1 200

300

1 500

Opprustning bygg, inneklima

6 400

1 600

8 000

Sam Eyde videregående skole Flytting Blakstad videregående skole Heis til Fløyheia Utbedring busskort Fylkesveger Sum investeringer

Budsjett 2012

46 000

14 000

70 000

800

10 000

200

1 000

16 000

4 000

20 000

1 280

320

1 600

20 000

4 200

51 000

21 100

24 620

154 200

26 800 98 480

10 000

Investeringer

118

6. HOVEDOVERSIKTER Forskrift om årsbudsjett for kommuner og fylkeskommuner stiller krav til hvilke hovedoversikter årsbudsjettet skal inneholde. Dette gjelder både drifts- og investeringsregnskapet. De obligatoriske oversiktene følger under.

Budsjettskjema 1A – driftsbudsjettet Driftsbudsjettet

Regnskap

Budsjett

(løpende priser, hele 1 000 kroner)

2010

2011

2012

Skatt på inntekt og formue 1)

441 734

449 600

475 200

Ordinært rammetilskudd 1)

647 052

652 000

677 000

Andre direkte eller indirekte skatter 2)

11 983

12 000

Andre generelle statstilskudd 3)

87 106

65 965

66 790

1 187 875

1 179 565

1 230 990

Renteinntekter og utbytte

19 215

12 675

15 502

Renteutgifter, prov., finansutg.

21 714

21 101

27 652

Avdrag på lån

18 555

21 918

27 848

21 054

30 344

39 998

Sum frie disponible inntekter

Netto finansinntekter/-utgifter

Til ubundne avsetninger 4)

Til dekn. av tidl. års r.messige merforbruk

82 528

7 610

Til bundne avsetninger 5)

144 280

2 050

1 800

2 289

Bruk av ubundne avsetninger

24 573

2 565

13 420

Bruk av bundne avsetninger

126 945

2 000

1 655

Netto avsetninger

73 001

-2 515

-5 665

58 249

48 500

45 720

Bruk av tidl. års r.messige mindreforbruk

Overført til investeringsbudsjettet Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk

7 415

Til fordeling drift

1 028 156

1 103 236

1 150 937

Sum fordelt fra drift (fra skjema 1B)

1 028 156

1 103 236

1 150 937

Merforbruk/mindreforbruk = 0

Noter 1. Beregningene for skatt og rammetilskudd er gjort med utgangspunkt i statsbudsjettet for 2012. 2. Beløpet gjelder naturressursskatt, og må ses i sammenheng med øvrige skatteinntekter. 3. Andre generelle statstilskudd gjelder rentekompensasjon for skoleanlegg og veganlegg. 4. Av beløpet til ubundne avsetninger gjelder 0,8 mill. kroner avsetning til forsikringsfond. Det resterende beløpet er avsetning av konsesjonskraftinntekter til bufferfond. 5. Beløpet til bundne avsetninger gjelder periodisering av statstilskudd mottatt til den kulturelle skolesekken.

Budsjett 2012

Hovedoversikter

119

Budsjettskjema 1B – driftsbudsjettet Til fordeling drift

Regnskap

Budsjett

(løpende priser, hele 1 000 kroner)

2010

2011

2012

Til fordeling drift (fra skjema 1A)

1 028 156

1 103 236

1 150 937

79 899

118 446

123 691

Fordelt slik: Sentrale styringsorg., fellesutgifter m.v. Utdanningsformål

568 473

590 966

610 570

Helseformål

43 204

44 470

48 241

Kulturformål

70 156

67 792

78 668

242 001

262 609

285 940

24 424

18 953

3 827

Samferdsels- og vegformål Næringsformål

Budsjettskjema 2A – investeringsbudsjettet Investeringer

Regnskap

Budsjett

(hele 1 000 kroner)

2010

2011

2012

Investeringer i anleggsmidler

225 428

350 626

153 100

5 561

1 158

1 100

Utlån og forskuttering Avdrag på lån

8 298

3 200

9 172

Avsetninger

2 606

6 000

241 893

360 984

163 372

114 552

208 660

98 480

1 694

250

60 564

13 200

9 172

Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert

Budsjett 2012

176 810

222 110

107 652

58 249

108 744

45 720

6 834

30 130

10 000

241 893

360 984

163 372

Hovedoversikter

120

Budsjettskjema 2B - investeringsbudsjettet Investeringsbudsjettet

Budsjett

(hele 1 000 kroner)

2012

Til investeringer i anleggsmidler

153 100

Fordelt slik: Ombygging gymsal/kantine Arendal

1 500

Opprustning bygg, inneklima

8 000

Sam Eyde videregĂĽende skole

70 000

Flytting Blakstad videregĂĽende skole Heis til FlĂ¸yheia Utbedring busskort Fylkesveger Sum

1 000 20 000 1 600 51 000 153 100

For oversiktens skyld har en kun innarbeidet prosjektene for 2012 i dette skjemaet.

Budsjett 2012

Hovedoversikter

121

Økonomisk oversikt - drift ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT (beløp i hele 1 000 kroner)

Budsjett

2012

2011

2010

Brukerbetalinger

16 420

15 583

15 368

Andre salgs- og leieinntekter

39 681

35 177

33 462

Overføringer med krav til motytelse

135 362

109 211

114 051

Rammetilskudd

677 000

652 000

646 900

66 790

65 965

57 375

Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formueskatt Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Lønnsutgifter

69 810

68 162

46 348

475 200

449 600

427 900

12 000

1 492 263

1 407 698

1 353 404

544 554

502 159

478 489

Sosiale utgifter

161 006

138 995

139 028

Kjøp av varer/tjenester som inngår i egenprod.

331 130

314 472

289 585

Kjøp av varer/tjenester som erstatter egenprod.

208 002

204 948

219 500

Overføringer

167 518

170 795

120 909

Avskrivninger

27 300

26 000

23 800

Fordelte utgifter Sum driftsutgifter

-10

1 439 510

1 357 369

1 271 301

BRUTTO DRIFTSRESULTAT

52 753

50 329

82 103

Renteinntekter og utbytte

15 502

Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter

12 675 -

15 502

12 630 -

12 675

12 630

Renteutgifter og låneomkostninger

27 652

21 101

17 063

Avdrag på lån

27 848

21 918

18 550

Utlån

Sum eksterne finansutgifter

55 500

43 019

35 613

RESULTAT EKSTERNE FINANSTRANS.

39 998

30 344

22 983

Motpost avskrivninger

-27 300

-26 000

-23 800

NETTO DRIFTSRESULTAT

40 055

45 985

82 920

Bruk av tidl. års. regnskp. m, mindreforbr. Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Avsatt til dekning av tidl. års regnsk.m. merforbr.

2 565

1 000

1 655

2 000

1 800

4 565

2 800

45 720

48 500

82 920

Avsatt til bundne fond

1 800

REGNSKAPSM. MERFORBR./MINDREFORBR.

15 075

7 610

Sum avsetninger

13 420

Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til likviditetsreserven

800

2 050 -

2 000 -

55 130

50 550

85 720

I diagrammet nedenfor vises netto resultatgrad. For årene 2000-2010 er det regnskapstall, mens det for 2011 og 2012 er brukt budsjett-tall.

Budsjett 2012

Hovedoversikter

122

Netto resultatgrad 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % -2,0 % -4,0 % 2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

Aust-Agder

2007

2008

2009

2010

2011

2012

Landsgjennomsnitt

Netto resultatgrad er i budsjettet for 2012 pĂĽ 2,7 %, mens det i budsjettet for 2011 er pĂĽ 3,3 %.

Budsjett 2012

Hovedoversikter

123

Økonomisk oversikt – investering ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERING (beløp i hele 1 000 kroner)

Budsjett

2012

Budsjett

2011

2010

Salg av driftsmidler og fast eiendom

Andre salgsinntekter

Overføringer med krav til motytelse

55 040

Statlige overføringer

Andre overføringer

Renteinntekter og utbytte

Sum inntekter

55 040

Lønnsutgifter

Sosiale utgifter

128 480

256 160

149 580

Varer og tjenester som inngår i komm. egenprod. Kjøp av tjenester som erstatter egenprod

24 620

55 040

28 020

Renteutgifter og omkostninger

Fordelte utgifter

Sum utgifter

153 100

311 200

177 600

Avdrag på lån

9 172

3 200

1 100

1 000

Overføringer

Utlån Kjøp av aksjer og andeler

900

Avsatt til ubundne investeringsfond

Avsatt til bundne fond

6 000

9 000

Avsatt til likviditetsreserven

Sum finansieringstransaksjoner FINANSIERINGSBEHOV Bruk av lån

10 272

10 200

9 900

163 372

266 360

187 500

98 480

184 660

104 580

Salg av aksjer og andeler

Mottatte avdrag på utlån

9 172

3 200

45 720

48 500

82 920

Overført fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond

10 000

30 000

Bruk av bundne fond

Bruk av likviditetsreserven

163 372

266 360

187 500

Bruk av ubundne investeringsfond

Sum finansiering UDEKKET/UDISPONERT

Budsjett 2012

Hovedoversikter

124

7. VEDLEGG I budsjettet for 2012 har en følgende brutto driftsutgifter per formål (beløp i hele 1 000 kroner): Sentrale styringsorganer og fellesutgifter

154 492

Utdanningsformål

708 407

Helseformål

66 468

Kulturformål

89 538

Samferdsels- og vegformål

305 941

Næringsformål

87 364

Sum

1 413 440

Samferdsel og veg 21,7 %

Kultur 6,3 %

Næring 6,2 %

Sentr. styringsorg. 10,9 %

Utdanning 50,2 %

Tannhelse 4,7 %

Budsjett 2012

Vedlegg

125

Artstabell og stillinger Tabellen under viser ressursinnsatsen fordelt på utgifts- og inntektsarter for alle ansvar unntatt ansvar 900.

Fordeling på utgifts- og inntektsarter

Budsjett

Regnskap

Endring

(beløp i hele 1000 kroner)

2012

2011

2010

11/12

10 Lønn og sosiale utgifter

701 570

637 307

633 541

10,1%

11-12 Kjøp som inngår i tjenesteproduk.

333 050

318 319

338 342

4,6%

13 Kjøp som erstatter egenproduksjon

208 002

204 948

196 779

1,5%

14 Overføringer

169 018

170 795

162 139

-1,0%

8 610

2 050

148 191

320,0%

1 420 250

1 333 419

1 478 992

6,5%

15 Finansutgifter og -transaksjoner Sum utgifter

56 101

50 760

68 626

10,5%

17 Refusjoner

16 Salgsinntekter

135 362

109 211

179 227

23,9%

18 Overføringer

129 100

128 427

130 480

0,5%

2 757

2 875

129 102

-4,1%

323 320

291 273

507 435

11,0%

1 096 930

1 042 146

971 557

5,3%

19 Finansinntekter og -transaksjoner Sum inntekter Netto driftsutgifter

Tabellen nedenfor viser det samlede antall stillingshjemler i fylkeskommunen. Stillingsuttaket er vist på hver enkelt virksomhet/ansvarsområde. Stillinger

Budsjett

2012

2011

2010

Fylkesrådmannens kontor

71,4

66,4

Tjenester og fylkesrevisjon

53,2

53,4

54,0

Virksomheter

863,0

849,0

836,3

- herav videregående skoler

755,7

741,7

732,8

987,6

973,8

956,7

Sum

Pedagogisk personale er medlemmer av Statens Pensjonskasse. For disse er det budsjettert med en pensjonspremie på 13,09 %. For øvrige arbeidstakere er det lagt til grunn følgende KLP-satser: • •

fellesordningen 20,5 % folkevalgte 47,55 %

Det er lagt til grunn en arbeidsgiveravgift på 14,1 %.

Budsjett 2012

Vedlegg

Del 3 Regionalt utviklingsprogram 2012

INNHOLDSFORTEGNELSE Del 3 Regionalt utviklingsprogram 2012 1. Regionalt utviklingsprogram Agder ................................................. Innledning ............................................................................ 0. Økt samhandling ................................................................. 1. Klima: Høye mål - lave utslipp ................................................. 2. Det gode livet: Agder for alle .................................................. 3. Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap ................................. 4. Kommunikasjon: De viktige veivalgene ....................................... 5. Kultur: Opplevelser for livet ...................................................

127 127 127 128 129 130 134 135

2. Regionalt utviklingsprogram Aust-Agder .......................................... Innledning ............................................................................ 0. Økt samhandling ................................................................. 1. Klima: Høye mål - lave utslipp ................................................. 2. Det gode livet: Agder for alle .................................................. 3. Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap ................................. 4. Kommunikasjon: De viktige veivalgene ....................................... 5. Kultur: Opplevelser for livet ...................................................

138 138 138 139 140 140 142 142

127

1. REGIONALT UTVIKLINGSPROGRAM AGDER Innledning Hovedmålet i Regionplan Agder er å utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både i kystsonen og de indre distriktene. Gjennom regionalt utviklingsprogram (RUP) Agder, legger fylkeskommunene rammene for et omfattende samarbeid innenfor distrikts- og regionalpolitikken. Dette gjelder innen satsingsområder som går på tvers av fylkesgrensene og i nært samarbeid med kommuner, statlige regionale aktører, FoU-miljøer, næringsliv og interesseorganisasjoner (det regionale partnerskap). Et mål med RUP Agder er å følge opp de fem hovedsatsingsområdene i Regionplan Agder 2020. Det betyr at tiltak og prosjekter som bidrar til å oppfylle disse hovedsatsingsområdene prioriteres. Fordelingen mellom fylkeskommunene vurderes fra prosjekt til prosjekt. Som hovedregel fordeles tilskuddene slik; 40 % fra Aust-Agder og 60 % fra Vest-Agder. I noen tilfeller fordeles det likt mellom fylkeskommunene og i et tilfelle 60 % fra Aust-Agder og 40 % fra Vest-Agder. I 2012 foreslås det gjennom RUP Agder å finansiere fellesprosjekter og tiltak på til sammen 45,755 mill. kroner. I tillegg kommer fylkeskommunens eget regionale utviklingsprogram. Det regionale partnerskapet på Agder ble på forsommeren 2011 invitert til å komme med innspill til RUP Agder 2012. Det er kommet innspill fra ca. 20 aktører representert ved kommuner, NAV, regionråd, Innovasjon Norge, UiA og fylkesmennene i Aust- og Vest-Agder. Det er også kommet innspill fra NHO, LO, Havforskningsinstituttet Flødevigen, BioForsk, Bondelagene i Aust- og Vest-Agder og Connect Sørlandet. Aktørene har kommet med innspill som berører mange og sammensatte temaer, samt utfordringer for landsdelen. Flere av innspillene vil ikke være en del av RUP Agder fordi de faller utenfor føringer og prioriteringer for regionale utviklingsmidler. Andre innspill oversendes samordningsgruppen for Regionplan Agder 2020 for eventuell videre oppfølging. I eget vedlegg finnes det en utfyllende oversikt over innspillene. Ved nedleggelsen av Agderrådet får fylkeskommunene økt økonomisk ansvar for satsinger der Agderrådet har bidratt. Det gjelder blant annet Sørlandets Europakontor og likestillingssatsingen. Kommunene i Agder er bedt om å bidra med 5 kroner per innbygger til regionale utviklingstiltak fra 2012. Dette erstatter kommunenes tidligere kontingent til Agderrådet, og vil utgjøre ca. 860 000 kroner fra kommunene i Vest-Agder og ca. 550 000 kroner fra kommunene i Aust-Agder. Dette dokumentet er begge fylkesrådmennenes forslag til prioriteringer og disponeringer for 2012.

0. ØKT SAMHANDLING 0.1 Innspill Under økt samhandling er det kommet et innspill om å forsterke satsingen på samfunnsansvar. Det trekkes også frem flere prosjekter med internasjonal forankring, hvor

Regionalt utviklingsprogram Agder

128

fylkeskommunenes internasjonale engasjement ønskes styrket. Øvrige samarbeidsprosjekter er nærmere beskrevet i de andre kapitlene.

0.2 Vurderinger og forslag Oppfølging av Regionplan Agder og Omdømmeprosjektet er viktig for å styrke samhandlingen i landsdelen.

Regionplan Agder 2020 - sekretariat

Alle tiltakene som inngår i RUP Agder skal være forankret i Regionplan Agder 2020. Til å følge opp arbeidet med regionplanen settes det av midler til drift av et sekretariat som skal ha det operative ansvaret for oppfølging av regionplanen. Det foreslås avsatt 1 mill. kroner i 2012.

Omdømme- og rekrutteringsprosjektet på Sørlandet (”Omdømmeprosjektet”)

Omdømmeprosjektet ble etablert i 2009 som et treårig prosjekt. Målet er å styrke regionens konkurransekraft i kampen om arbeidskraft og studenter, samt skape økt oppmerksomhet og kunnskap om regionens virksomheter og næringsliv. Det foreslås avsatt 900 000 kroner til dette prosjektet. Prosjektet avsluttes i 2012. En eventuell videreføring av dette arbeidet må vurderes i løpet av 2012.

Internasjonalt engasjement

Det er nedsatt en ressursgruppe som skal arbeide med en internasjonal strategi for Agder. Dette arbeidet ferdigstilles i 2012 og fylkeskommunene er opptatt av å utnytte de mulighetene som ligger i ulike EU-programmer. I 2012 vil fylkeskommunene vurdere å styrke det internasjonale samarbeidet i Skagerrakregionen. Utover dette har fylkeskommunene et utstrakt engasjement i Sørlandets Europakontor. Det er etablert et samarbeid om en statistikk– og analyseportal for Agder. Dette er et prosjekt som bidrar til økt samhandling i regionen. Prosjektet dekkes over fylkeskommunenes ordinære budsjett. CSR prosjektet er en viktig satsing som for øvrig allerede er ivaretatt av fylkeskommunene gjennom samarbeidsavtalen med Agderforskning. Det foreslås til sammen 1,9 mill. kroner under tema ØKT SAMHANDLING.

1. KLIMA: Høye mål – lave utslipp 1.1 Innspill Det regionale partnerskapet viser til at klimahensyn og klimatilpasninger må inngå som en del av vurderingene ved utarbeidelser av kommuneplaner, større utbyggingsplaner og arealog transportplaner. Det pekes på etablering av egne biorenseanlegg, miljøvennlig tiltak som biogassprosjekter og fjernvarmeanlegg. Det trekkes også frem muligheter i landbruksnæringen knyttet til vedproduksjon, bygg i tre, vannkraft, andre generasjon biodiesel, samt energiutnyttelse av gjødsel. Fylkeskommunene blir videre utfordret på å legge til rette for økt kompetanse, nettverk og samarbeid på områder som omhandler energiutnyttelse og fornybar energi knyttet spesielt til sol og vind. Økt bruk av solenergi i norske bygg er også spilt inn som et område som bør prioriteres. Når det gjelder nettverk og kompetansemiljøer trekker både Arendal og

Regionalt utviklingsprogram Agder

129

Kristiansand kommuner frem hhv prosjektet ”grønt nettverk” i Kunnskapshavna og ”Grønt Senter” etablert i samarbeid med Miljøfyrtårn på Odderøya i Kristiansand.

1.2 Vurderinger og forslag Klimapartnere

Klimapartnere støtter og stimulerer til miljøsatsing og miljøprofilering hos sentrale og utviklingsdrivende aktører på Sørlandet. Det foreslås avsatt 500 000 kroner til Klimapartnere i 2012. Fylkeskommunenes engasjement i Klimapartnere avsluttes i 2012. Se www.klimapartnere.no for ytterligere informasjon. Når det gjelder ”grønt nettverk”, samt etablering av et Grønt Senter, spilt inn av hhv. Arendal og Kristiansand, mener fylkesrådmennene det er positivt med nye miljø- og klimainitiativ i regionen. Det foreslås at dette ses i sammenheng med Klimapartnere hvor begge kommunene er med som partnere.

Krypsivprosjektet

Både Aust – og Vest-Agder har en utfordring knyttet til krypsiv i vassdragene. Krypsivprosjektet skal hindre gjengroing av vassdrag. Det foreslås avsatt 500 000 kroner til dette arbeidet i 2012.

Etablering av hurtigladestasjoner

Dette prosjektet er en forlengelse fra 2011. Prosjektet vil vurdere å etablere et ladepunkt enten i tilknytning til p-plasser i sentrumsområder, langs E18, E39 eller ved riksveg 9. Anslagsvis vil et ladepunkt koste ca. 400 000 kroner. Av dette vil Transnova dekke 50 %. Det foreslås avsatt 400 000 kroner til dette i 2012. Fylkeskommunenes videre engasjement evalueres i løpet av 2012.

Ventus Offshore

Offshorenæringene i Sør-Norge har en erfaring som er svært verdifull i forhold til utvikling av nye løsninger knyttet offshore vindressurser. Målet med Ventus Offshore er å markedsføre kompetanse, bygge nettverk og styrke samhandling med større aktører i markedet. Det foreslås avsatt 300 000 kroner i 2012 til Ventus Offshore. For ytterligere informasjon om prosjektet se www.ventusoffshore.com.

Klimasatsing generelt

Det foreslås avsatt 600 000 kroner til prosjekter innenfor klimasatsingen, som konkretiseres som egne saker i løpet av 2012. Det foreslås til sammen 2,3 mill. kroner under tema KLIMA.

2. DET GODE LIVET: Agder for alle 2.1 Innspill Det regionale partnerskapets innspill til ”Det gode livet” omhandler både økt yrkesdeltakelse, entreprenørskap, fokus på sentrum-periferi utfordringer, samt stedsutvikling for å gjøre Agder til et godt sted å bo og vokse opp.

Regionalt utviklingsprogram Agder

130

2.2 Vurderinger og forslag Likestilling og ”Fritt Valg”

”Fritt valg – 10-årssatsingen for likestilling på Sørlandet” og Senter for likestilling ved UiA er to langsiktige tiltak. Det pågår i 2011 en evaluering av både Senter for likestilling og Fritt Valg- satsingen. Fylkeskommunenes engasjement foreslås videreført med noe høyere beløp enn i 2011, for å kunne videreføre Agderrådets bidrag til denne satsingen. Det foreslås avsatt 2,1 mill. kroner i 2012. Se http://senterforlikestilling.org/, samt www.frittvalg.no for ytterligere informasjon.

Samarbeidsavtale Agderforskning

Avtalen omfatter forskning innen regionplanens hovedsatsingsområder, herunder levekår. Regional Monitor er en del av denne samarbeidsavtalen for å fremskaffe statistikk og informasjon om bl.a. levekårsutfordringer på Agder. Avtalen omfatter også tema som samfunnsansvar (CSR), samt kultur- og opplevelsesnæringen. Denne avtalen gjelder for perioden 2010–2012 og har en årlig ramme på 1,5 mill. kroner.

Folkehelse

Fylkestingene i Aust-Agder og Vest-Agder vedtok i 2010 ”Felles plan folkehelse og levekår Agder 2010-2013”. Fylkeskommunene stilte i 2011 midler til disposisjon for finansiering av konkrete tiltak knyttet til folkehelsearbeid. Det foreslås avsatt 1 mill. kroner til slike tiltak i 2012.

Women in Business (WiB)

WIB avsluttes som et treårig interregprosjekt høsten 2011. WIB har skapt nasjonal interesse og sees i sammenheng med NHD og KRDS satsing på kvinner og entreprenørskap. Det foreslås avsatt 300 000 kroner i 2012 til en videre satsing på kvinner og entreprenørskap i Skagerrakregionen. Se www.womeninbusiness.dk for ytterligere informasjon om prosjektet. Innspillene fra det regionale partnerskapet er av en slik karakter at fylkesrådmennene eventuelt vil avvente konkrete søknader før det settes av ytterligere beløp til denne satsingen. Det foreslås til sammen 4,9 mill. kroner under tema DET GODE LIV.

3. UTDANNING: Verdiskaping bygd på kunnskap 3.1 Innspill Økt satsing på unge, arbeidsglede og frafallsproblematikk i skolen er høyt prioriterte tema. Arenaer og møteplasser mellom forskning, næringsliv og elever er konkrete forslag som spilles inn. Entreprenørskap generelt og blant kvinner spesielt nevnes også som et viktig satsingsområde, herunder kompetansehevingstiltak for det regionale partnerskapet. Norges Bondelag og begge fylkesmennene peker på at landbruksutdanningen trenger et løft. Spesielt knyttet til ”inn på tunet”-tjenesten, og det foreslås både nettverksbaserte agronomkurs og etablering av nye nettverk. Samarbeidsprosjekter knyttet til marin forskning og helse er også trukket frem. Sistnevnte sektor spesielt står ovenfor store demografiske utfordringer i fremtiden og fylkeskommunene blir oppfordret til å ta et ansvar for å bidra til utvikling innen ehelse.

Regionalt utviklingsprogram Agder

131

Når det gjelder marin sektor er det med forankring i regionens forskningsmiljø spilt inn prosjekter som kan gi grobunn for ny næringsvirksomhet.

3.2 Vurderinger og forslag Samarbeidsavtale - UiA/Senter for regional innovasjon (RIS)

I 2010 ble det inngått en rammeavtale for fem år med UiA ved Senter for regional innovasjon (RIS). Avtalen har en økonomisk ramme på 1,5 mill. kroner per år. Avtalen skal bidra til oppfølging av sentrale tema i Regionplan Agder 2020. Prosjektet foreslås videreført i 2012 med 1,5 mill. kroner. Samarbeidsavtalen avsluttes i 2015.

Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI-Agder)

VRI programmet er en satsning i regi av Norges Forskningsråd (NFR). Programmet handler om virkemidler som kan fremme regional innovasjon og som involverer forskning. Delfinansieringen fra fylkeskommunene til VRI Agder foreslås videreført med 5,3 mill. kroner 2012. Programperioden startet opp januar 2011 og varer ut 2013. Se www.vriagder.no for ytterligere informasjon.

iAge

iAge er et treårig interregprosjekt. De norske prosjektdeltakerne er Vennesla Kommune, Lillesand kommune og Senter for eHelse og omsorgsteknologi ved Universitetet i Agder. Knutepunkt Sørlandet koordinerer den norske deltakelsen. Hensikten med iAge-prosjektet er å forbedre livskvaliteten i regioner som har en aldrende befolkning. Prosjektet starter opp i 2012 og støttes av fylkeskommunene med 450 000 kroner. Det tas sikte på en tilvarende bevilgning i hele prosjektperioden som går ut 2014.

Ungt entreprenørskap Agder

Entreprenørskap i skolen er et viktig satsingsfelt både regionalt og nasjonalt. Denne satsingen ivaretas av foreningen Ungt Entreprenørskap Agder og de siste årene har Agder vært blant de beste regionene i landet både når det gjelder aktivitetsnivå og antall deltagere i bedriftsprogrammet. Fylkeskommunenes engasjement i dette arbeidet foreslås videreført i 2012 med 1,15 mill. kroner. Se http://aust-agder.ue.no for ytterligere informasjon.

KASK inkubator

KASK Inkubator er et treårig Interregprosjekt. Prosjektet startet opp i 2010 og har som mål å akselerere veksten i norske, svenske og danske virksomheter. Fra Agder deltar Coventure som partner. Det foreslås avsatt 1 mill. kroner til delfinansiering av prosjektet i 2012. Prosjektet avsluttes i 2012.

Coventure AS – Inkubator

Coventure er et innovasjonsselskap med kommersialisering som sin kjernevirksomhet. Selskapet arbeider med rådgivning og medfinansiering av nye forretningsideer og fylkeskommunene har bidratt med tilskudd til videreutvikling. Se www.coventure.no for ytterligere informasjon.

Innoventus AS – Inkubator

Innoventus tilrettelegger og bidrar til utvikling av kompetansebaserte virksomheter i landsdelen. Fra høsten 2007 har Innoventus også vært operatør for SIVAs FoUinkubatorprogram med distribuert løsning. Fylkeskommunene har bidratt med tilskudd til dette arbeidet. Se www.innoventus.no for ytterligere informasjon.

Regionalt utviklingsprogram Agder

132

Både Innoventus AS og Coventure AS søker opptak i SIVAs nye inkubatorprogram fra og med 2012. Dersom de godkjennes foreslås det avsatt 2 mill. kroner hver til disse inkubatorene.

Innoventus industri AS

Innoventus Industri AS eies av Innoventus AS, SIVA, AS Nymo, Grimstad, Umoe Mandal og Umoe Advanced Compos. Innoventus industri er en industriinkubator koblet opp mot en industribedrift, eller samling av industribedrifter. Industriinkubator er et femårig program etablert av NHD i 2011. Det foreslås avsatt 1 mill. kroner til Innoventus industri AS i 2012.

NCE NODE

NODE er en næringsklynge med ca. 50 bedrifter innen olje- og gassnæringen på Sørlandet. I 2009 ble NODE tildelt status som Norwegian Centre of Expertise (NCE). NCE-programmet har et langsiktig perspektiv. Klyngene tilbys faglig og finansiell støtte til utviklingsprosesser i opptil ti år. Det foreslås avsatt 2,95 mill. kroner i 2012 til NCE NODE. Se www.nodeproject.no for ytterligere informasjon.

Arena Eyde

Eyde-nettverket ble stiftet i september 2007 og er en samarbeidsorganisasjon for bedrifter i prosessindustrien. Eyde-nettverket har også en sentral rolle i VRI-Agder, og fikk i oktober 2009 status som Arenaprosjekt. Det foreslås avsatt 700 000 kroner til Arena Eyde i 2012. Arenaperioden varer ut 2013. Se www.eydenettverket.no for ytterligere informasjon.

Agder Wood

For Agderfylkene er tre et viktig satsingsområde. Trebiennalen har vært en drivkraft i denne sammenheng. Det foreslås avsatt 900 000 kroner til Agder Wood i 2012. Prosjektet avsluttes i 2012. Se http://agderwood.no/ for ytterligere informasjon om prosjektet.

Lokalmat fra Agder

Lokalprodusert mat er et viktig satsingsområde i begge Agderfylkene. Utviklingsprosjektet ”Lokal Mat fra Agder” er et treårig prosjekt og et bredt regionalt samarbeid. Det foreslås avsatt 500 000 kroner i 2012 til utviklingsprosjektet, samt 185 000 kroner til gjennomføring av ”Naturligvis - Landbrukets dag”. ”Lokal mat fra Agder” avsluttes i 2012. Satsing på lokal mat og matopplevelser er en viktig kulturbærer i landsdelen. Noe av dette ivaretas gjennom satsingen ”Lokalmat fra Agder”. Fylkesrådmennene vil signalisere positiv vilje til en økt satsing på dette området, spesielt koblet sammen med reiseliv og opplevelsesprodukter.

Visit Sørlandet AS og Visit Sørlandet Booking AS

Visit Sørlandet er etablert som landsdelens markedsføringsselskap. Det foreslås avsatt 5 mill. kroner til Visit Sørlandet i 2012. Det foreslås videre å avsette 1 mill. kroner til Visit Sørlandet Booking. Fylkeskommunenes engasjement i Visit Sørlandet Booking skal i løpet av 2012 evalueres. Se www.visitsorlandet.no for ytterligere informasjon.

Arena USUS

Usus omhandler kultur- og opplevelsesnæringen på Sørlandet. I 2011 fikk de status som Arenaprosjekt. Arena USUS er et treårig prosjekt med mål om å øke innovasjonskraft, verdiskaping og konkurranseevne gjennom mer systematisk, helhetlig og koordinert håndtering av gjestestrømmer gjennom Agder. Det foreslås avsatt 500 000 kroner til USUS i 2012. Arenaprosjektet avsluttes i 2014. Se www.arenausus.no for ytterligere informasjon.

LISA (tidligere SMIA) og LISA følgeforskning

”Landsbyutvikling i Skandinavia (LISA)”er et treårig interregprosjekt hvor tema er bygdemobilisering, og kompetanseheving/læringseffekter på tvers av kommunegrensene.

Regionalt utviklingsprogram Agder

133

Agderforskning forsker på prosjektet LISA for å vurdere hvilken effekt et slikt prosjekt har. Det foreslås avsatt 295 000 kroner til LISA prosjektet og LISA følgeforskning. Prosjektet avsluttes i 2012. Se www.lisakask.no for ytterligere informasjon.

Næringshagenettverket

Fylkeskommunene vil bidra til fortsatt samarbeid i næringshagenettverket. Det foreslås avsatt 100 000 kroner til dette arbeidet i 2012.

Sørlandets Europakontor AS

Sørlandets Europakontor (SEK) skal bidra til utviklingen av et mer internasjonalt samfunnsog næringsliv på Agder, som bedre benytter mulighetene i et stadig mer integrert Europa. Fra og med 2012 dekker fylkeskommunene også Agderrådets andel i SEK. Det foreslås avsatt 2,5 mill. kroner i 2012. Se www.south-norway.be for ytterligere informasjon.

Sekretariat for Interreg IVA ØKS/KASK i Østfold

Østfold fylkeskommune fungerer som norsk forvaltningsmyndighet (NFO) i programmet. De norske fylkeskommunene yter et fast årlig tilskudd til driften av NFO og det foreslås avsatt 275 000 kroner til dette i 2012.

Agdering

Agderings formål er å fremme samarbeid om behovsstyrt kompetanseheving og kompetanseutvikling i medlemsorganisasjonene. Det foreslås avsatt 500 000 kroner til Agdering i 2012. Fylkeskommunenes engasjement avsluttes i 2012. Se www.agdering.no for ytterligere informasjon.

Teknova – kompetanseutvikling

Forskningsinstituttet Teknova søker godkjenning som teknisk-industrielt institutt hos Norges Forskningsråd. Det foreslås avsatt 2,5 mill. kroner i 2012, og tilsvarende bevilgning i 2013.

Samarbeid om marin forskning i Skagerrak

Landsdelen har noen naturgitte forutsetninger med utstrakte kystområder som gjør dette prosjektet spesielt interessant. Samarbeidet om marin forskning er godt forankret i regionens forskningsmiljøer (Havforskningsinstituttet og UiA), samt senter for fremragende forskning i Oslo (CEES), og vil i tillegg skape forskningsallianser utover Norges grenser. Det foreslås avsatt 0,5 mill. kroner til prosjektet ”Samarbeid om marin forskning i Skagerrak” i 2012. Fylkeskommunenes engasjement er beregnet til 3 mill kroner over tre år.

Agderløftet – ehelse og velferdsteknologi

Et utvidet samarbeid om velferdsteknologi, spesielt i samarbeid med kommunene i regionen, vil bidra til at landsdelen står bedre rustet til å møte morgendagens utfordringer i helse Norge. Prosjektet er godt forankret i Regionplan Agders visjoner og tanker om forebyggende helsearbeid, samt bruk av ny teknologi for å møte fremtidige utfordringer f. eks knyttet til en økende andel eldre. Det foreslås avsatt 1 mill. kroner i 2012 til Agderløftet. Fylkeskommunenes videre engasjement vurderes i løpet av 2012.

Biotanken

Biotanken er et 100 % resirkulerbart produksjonssystem for planter og fisk. Det er både private og offentlige interesser i nettverket Biotanken, som kan bli et viktig bidrag til å skape grunnlag for en ny næring i regionen. Prosjektet har også et betydelig miljømessig tilsnitt. Det foreslås avsatt 300 000 kroner i 2012. Fylkeskommunenes videre engasjement vurderes i løpet av 2012.

Regionalt utviklingsprogram Agder

134

Lyttervenner

UiA har spilt inn et samarbeidsprosjekt mellom Vest-Agder fylkes eldreråd og Avdeling for lærerutdanning. Dette prosjektet er et tiltak som kan bidra til å styrke målet om høyere lesenivå i skolene på Agder. Det foreslås avsatt 150 000 kroner til dette prosjektet i 2012. Fylkeskommunenes videre engasjement vurderes i løpet av 2012. Det foreslås til sammen 34,255 mill. kroner under tema UTDANNING – verdiskaping bygd på kunnskap.

4. KOMMUNIKASJON: De viktigste veivalgene 4.1 Innspill

Innspillene fra det regionale partnerskapet er hovedsakelig knyttet til at det må skapes både større engasjement og involvering fra ulike interessenter på dette området. Regionen har samferdselsutfordringer som krever fylkeskommunenes kompetanse, samt ressurser og det spilles blant annet inn at samarbeid om transportplanlegging, kollektivløftet og den digitale infrastrukturen må prioriteres og styrkes i regionalt utviklingsprogram.

4.2 Vurderinger og forslag Regional transportplan – fase 1

For å sikre felles prioriteringer av de viktigste prosjektene skal det utarbeides en felles regional transportplan etter modell av Nasjonal transportplan. Arbeidet med regional transportplan er så vidt i gang og forventes å starte opp for fullt fra og med 2012. Det foreslås avsatt 200 000 kroner til dette arbeidet i 2012.

Sykle i Sør - fase 1

Et av deltiltakene i Regionplan Agder 2020 er at det skal tilrettelegges for et attraktivt tilbud av sykkelruter, turveger og for sykkel som transportmiddel. Det foreslås avsatt 100 000 kroner til dette arbeidet i 2012.

Konferanser innen samferdselssektoren

Både NHO Agder og Setesdal regionråd har trukket frem vei som et viktig satsingsområde. Det foreslås avsatt 300 000 kroner konferanser som skal øke samhandling og kompetanse innen samferdselssektoren.

Det digitale Agder (DDA)

Prosjektet Det Digitale Agder har som målsetning at alle fastboende på Agder skal ha tilgang til bredbånd. Dette målet er i all hovedsak oppnådd, men det arbeides nå videre med bedret mobildekning i landsdelen. DDA er et fellesprosjekt mellom Aust- og VestAgder fylkeskommuner og alle de 30 kommunene i Agder. En antar at prosjektet nå kan finansieres med midler fra KRD og allerede avsatte midler i fylkeskommunene. Det er derfor ikke ført opp bevilgning til prosjektet i 2012.

Videreføring av Agderrådets prosjekter

Utover dette foreslår fylkesrådmannen at det settes av 500 000 kroner til å videreføre igangsatte prosjekter fra Agderrådet innenfor feltet kommunikasjon. Det foreslås til sammen 1,1 mill. kroner under tema KOMMUNIKASJON.

Regionalt utviklingsprogram Agder

135

5. KULTUR: Opplevelser for livet 5. 1 Innspill Fylkesmennene i Aust- og Vest-Agder peker på koblingen mellom kultur, mat og reiseliv som en viktig satsing. Det vises til kulturlandskapets historisk verdi og økonomisk verdi for både turisme og matproduksjon. Bygninger og andre kulturminner, gamle ferdselsveier og kulturavhengige plantesamfunn bidrar til unike opplevelser. Designsatsingen Beyond Risør har skapt både nasjonal og internasjonal interesse.

5.2 Vurderinger og forslag Uthavner - fase 1

Et hovedtiltak i Regionplan Agder 2020 er at en skal utvikle og markedsføre regionens museer, kulturminner og bygningsmiljøer med sikte på å gjøre disse kjent og attraktive som opplevelsesarenaer for et bredt publikum. Det foreslås avsatt 100 000 kroner til dette arbeidet i 2012.

Aktiv forvaltning

Aktiv forvaltning av marine ressurser i kystsonen (tidl. marint rammeprogram) er et prosjekt hvor Tvedestrand kommune Lindesnes kommune er pilotkommuner. Målsettingen er å etablere en felles kunnskapsplattform og nye metoder å forvalte kystens ressurser på. Det foreslås avsatt 600 000 kroner til Aktiv forvaltning i 2012. Prosjektet avsluttes i 2013.

Beyond Risør

Beyond Risør har som mål å være en grensesprengende møteplass mellom design og næringsliv. Annethvert år arrangeres et stort designtreff. I tillegg er organisasjonen ansvarlig for en rekke fellesprosjekter mellom designere og næringsliv. I 2011 ble Beyond Risør partner med INDEX. INDEX er en internasjonal organisasjon som arbeider for å promotere innovative og bærekraftige designprosjekter. Det foreslås avsatt 600 000 kroner til Beyond Risør i 2012. Se www.beyondrisor.no og www.indexaward.dk for ytterligere informasjon. Det foreslås til sammen 1,3 mill. kroner under tema KULTUR.

5.3 Felles kultursatsing Nedenfor følger en oversikt over fellesatsing innenfor kultur, hvor begge fylkeskommunene bidrar med tilskudd til både enkelttiltak og drift over fylkeskommunenes ordinære budsjetter: • • • • • • • • •

Sørlandets litteraturpris. Fylkeskommunene bidrar med 80 000 kroner. Norsk forfattersentrum Sørlandet. Fylkeskommunene bidrar med 150 000 kroner. Agder folkemusikkarkiv. Fylkeskommunene bidrar med 1,068 mill. kroner Sørnorsk kompetansenettverk for rytmisk musikk. Fylkeskommunene bidrar med 185 000 kroner. Sørnorsk Jazzsenter og SØRF. Fylkeskommunene bidrar med 113 000 kroner. Sørlandets Kunstmuseum. Fylkeskommunene bidrar med 2,783 mill. kroner. Agder Kunstnersenter. Fylkeskommunene bidrar med 879 000 kroner. Sørlandsutstillinga. Fylkeskommunene bidrar med 235 000 kroner. Kilden teater og konserthus IKS: o Opera Sør. Fylkeskommunene bidrar med 1,458 mill. kroner.

Regionalt utviklingsprogram Agder

136

• • • • •

o Kristiansand symfoniorkester. Fylkeskommunene bidrar med 8,5 mill. kroner. o Agder Teater. Fylkeskommunene bidrar med 5,974 mill. kroner. Sørnorsk filmsenter. Fylkeskommunene bidrar med 579 000 kroner. Kompetansesenter for idrett i Agder. Fylkeskommunene bidrar med 700 000 kroner. Stiftelsen Arkivet. Fylkeskommunene bidrar med 424 000 kroner. Drift til Voksenopplæringsforbundet. Fylkeskommunene bidrar med 85 000 kroner. Bibliotektransportordning. Fylkeskommunene bidrar med 1,8 mill. kroner.

I tillegg har fylkeskommunene et samarbeid om ulike fagseminarer og konferanser: • • • •

Seminar om plan- og spillmiddelsøknader. Norsk Kulturforums Agder. Agder litteraturformidlingsprosjekt. Seminar om folkehelse og levekår.

Bevilgningene til Regionalt utviklingsprogram Agder er innarbeidet i tabellen som følger. Tabell Regionalt utviklingsprogram Agder Satsingsområder/tiltak (tall i 1 000 kroner)

0. ØKT SAMHANDLING

Vest-Agder

Aust-Agder

Samlet innsats

1 140

760

1 900

Regionplan Agder 2020

600

400

1 000

Omdømmeprosjektet

540

360

900

1 380

920

2 300

300 300 240 180 360

200 200 160 120 240

500 500 400 300 600

2 790

2 110

4 900

1 260

840

2 100

Samarbeidsavtale Agderforskning Folkehelse

750 600

750 400

1 500 1 000

Women in Business

180

120

300

1. KLIMA: Høye mål - lave utslipp Klimapartnere Krypsivprosjektet Etablering av hurtigladestasjoner Ventus Offshore Klimasatsing generelt

2. DET GODE LIV PÅ AGDER: Agder for alle Likestilling og "Fritt valg"

Regionalt utviklingsprogram Agder

137

Satsingsområder/tiltak (tall i 1 000 kroner)

3. UTDANNING: Verdiskaping bygd på kunnskap

Vest-Agder

Aust-Agder

Samlet innsats

19 960

14 295

34 255

750

1 500

3 180

2 120

5 300

iAge

270

180

450

Ungt entreprenørskap Agder

650

500

1 150

KASK inkubator

500

1 000

Coventure AS

1 000

2 000

Innoventus AS

1 000

2 000

700

300

1 000

1 770

1 180

2 950

Arena Eyde

420

280

700

Agder Wood

540

360

900

Lokalmat fra Agder

410

275

685

3 000

2 000

5 000

VisitSørlandet Booking AS

600

400

1 000

Arena USUS

300

200

500

LISA (tidligere SMIA) og LISA følgeforskning

175

120

295

100

1 500

1 000

2 500

Sekretariat for Interreg IVA ØKS/KASK i Østfold

165

110

275

Agdering

300

200

500

1 500 300

1 000 200

2 500 500

Agderløftet - ehelse og velferdsteknologi

600

400

1 000

Biotanken Lyttervenner

180 90

120 60

300 150

4. KOMMUNIKASJON: De riktige veivalgene

660

440

1 100

Regional transportplan - fase 1

120

200

100

Konferanser innen samferdselssektor

180

120

300

Videreføring av Agderrådets prosjekter

300

200

500

5. KULTUR: Opplevelser for livet

600

700

1 300

Uthavner - fase 1

100

Aktiv forvaltning

300

600

Beyond Risør

240

360

600

26 530

19 225

45 755

Samarbeidsavtale - UiA/RIS Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI Agder)

Innoventus idustri AS NCE NODE

VisitSørlandet AS

Næringshagenettverket Sørlandets Europakontor AS

Teknova - kompetanseutvikling Samarbeid om marin forskning i Skagerrak

Sykle i Sør - fase 1

Sum RUP Agder

Regionalt utviklingsprogram Agder

138

2. REGIONALT UTVIKLINGSPROGRAM AUST-AGDER Innledning I tillegg til felles regionalt utviklingsprogram for Aust- og Vest-Agder har Aust-Agder fylkeskommune et eget regionalt utviklingsprogram (RUP) Aust-Agder. Det foreslås bevilget 64,015 mill. kroner i RUP Aust-Agder til prosjekter og tiltak i 2012.

0. ØKT SAMHANDLING 0.1 Innspill

Risør kommune tar på vegne av næringsmedarbeiderne i Østregionen opp behovet for økte rammer til regionalt næringsfond. Det ønskes også en diskusjon om prinsippene bak den kommunale egenandelen i fondet. Gjerstad kommune viser til etableringen av Sørlandsporten Teknologinettverk (STN) – et nettverk for mekaniske bedrifter i Østregionen og disse bedriftenes betydning for regionen. Både styret i Østre Agder og Setesdal regionråd ønsker en vurdering av et utvidet samarbeid innen næringsutvikling; for eksempel en felles næringsstrategi. Det ønskes at fylkeskommunen deltar i arbeidet. Innovasjon Norge Agder tar opp behovet for et bredt samarbeid med fokus på nyetablering i distriktene. Det foreslås et eget mobiliseringsprosjekt.

0.2 Forslag og vurderinger Riksveg 9 og Setesdal Regionråd

Aust-Agder fylkeskommune har for perioden 2010 til og med 2019 forpliktet seg årlig til å sette av 10 mill. kroner til riksveg 9 og 4 mill. kroner til Setesdal regionråd. Beløpet til Setesdal regionråd skal indeksreguleres. Dette er regulert i en egen avtale om fordeling av konsesjonskraftinntektene.

Regionale næringsfond

I statsbudsjettet forutsetter Kommunal- og regionaldepartementet at midler satt av til kommunale næringsfond i sin helhet tildeles kommuner og regionråd. Det foreslås samme totalramme i 2012 som i 2011. Fylkeskommunen kan gi føringer for bruken av midlene. Midler til Fornying 2020 og næringshagen i Risør foreslås dekket av totalrammen med hhv 700 000 kroner og 300 000 kroner. Støtte til hovedprosjektet Fornying 2020, vil eventuelt bli fordelt mellom fondet i Østregionen og fondet for Arendal-Grimstad-Froland; avhengig av hvilke kommuner som blir med i et eventuelt hovedprosjekt. Fra og med 2012 foreslås det å fjerne kravet om kommunale egenandeler på midler bevilget til de regionale næringsfondene. Det kan fortsatt være aktuelt med kommunal medfinansiering når det gjelder enkeltprosjekter som finansieres via næringsfondene. Dette må vurderes fra sak til sak. Det skal tilstrebes en best mulig koordinering med virkemidler fra andre aktører. Som hovedprinsipp behandler næringsfondet bedriftsrettede saker eller utviklingsprosjekter med tilskudd på inntil 200 000 kroner og Innovasjon Norge eller fylkeskommunen over dette nivå.

Regionalt utviklingsprogram Agder

139

Etablererstipend/bedriftsrettet støtte

Ordningene etablerstipend og bedriftsrettet støtte som organiseres av Innovasjon Norge Agder foreslås satt til hhv. 3 mill. kroner og 7 mill kroner. Beløpet er noe lavere enn i 2011 og har sammenheng med lavere aktivitet. Innovasjon Norge har spilt inn et forslag om mobiliseringsprosjekt i distriktskommunene. Det foreslås avsatt 1 mill. kroner til dette.

Aust-Agder Næringsselskap A/S

Konsesjonskraftinntekter avsatt til Aust-Agder Næringsselskap A/S reduseres fra 6 mill. kroner i 2011 til 3 mill. kroner i 2012. Størrelsen på bevilgningen må ses i sammenheng med at selskapet for tiden har god likviditet. Bevilgningen kommer en tilbake til i en egen sak.

Økt samarbeid om næringsutvikling

Fylkesrådmannen er positiv til initiativene fra Setesdal Regionråd og Østre Agder om økt samarbeid innen næringsutvikling og igangsatt prosjekt om planarbeid i Setesdal. Økt samarbeid innen næringsutvikling sees i sammenheng med entreprenørskapssatsingen og mobiliseringsprosjektet i distriktskommuner. Det settes av 1 mill. kroner til dette.

1. KLIMA: Høye mål – lave utslipp 1.1 Innspill Arendal kommune har spilt inn et bærekraftig og grønt nettverkssamarbeid blant annet med utgangspunkt i allerede eksisterende kontorfelleskap som Green New Deal. (Omtales også i RUP Agder.)

1.2 Forslag og vurderinger Utviklings- og miljøtiltak i kollektivtransport

I avtalen mellom fylkeskommunen og kollektivselskapene er det avsatt 1 mill. kroner i avtaleperioden til utviklings- og miljøtiltak.

Klima-, energi- og miljøtiltak

I 2012 foreslås det avsatt 1 mill. kroner til ulike miljøtiltak; eksempelvis kjøp av Co2kvoter, innkjøp/delfinansiering av miljøvennlige biler, elbiler i fylkeskommunale virksomheter og medlemskontingent CN-nett. Flere av disse vil fremmes som egne saker. Det vises også til at Regionplan Agder fremhever økt satsing og utbygging av ny fornybar energi; bl.a. vind- og småkraftverk. Fylkesrådmannen er kjent med utfordringer knyttet til kapasitet på deler av linjenettet i enkelte kommuner. Det foreslås avsatt 100 000 kroner for å kartlegge dette nærmere.

Grønt stipend

I sak 2009/35 vedtok fylkestinget å opprette et ”Grønt stipend” som skal deles ut til prosjekter som bidrar til å løse utfordringer innen klima og miljø. Det oppfordres til samarbeid mellom næringsliv, forsknings- og utdanningsmiljøer. Det foreslås avsatt 1 mill. kroner til formålet i 2012.

Klima- og energiplaner i kommunene

Fylkesrådmannen viser til at de fleste kommunene i Aust-Agder har klima- og energiplaner og er kjent med kommunenes utfordringer når det gjelder iverksettelse av planene. Her

Regionalt utviklingsprogram Agder

140

må fylkeskommunen bidra med kompetanse og veiledning. Tiltakene må forankres, finansieres og gjennomføres av kommunene.

2. DET GODE LIVET: Agder for alle 2.1 Innspill Risør og Gjerstad kommuner trekker frem forprosjektet ”Fornying 2020” – et nærings og samfunnsutviklingsprosjekt for kommunene Gjerstad, Risør og Tvedestrand. Forprosjektet, ledet av fylkeskommunen, pekte på viktige samarbeidsområder innen næringsutvikling, kompetanse og omdømme (levekårsutfordringer). Det er et sterkt ønske at fylkeskommunen deltar videre i et hovedprosjekt. NAV og LO peker på kvinner og unge som viktige målgrupper i forhold til å opprettholde og styrke det gode livet i Aust-Agder.

2.2 Forslag og vurderinger Deler av Aust-Agder står overfor komplekse og sammensatte levekårsutfordringer. Forprosjektet ”Fornying 2020” tar opp noen av utfordringene. Fylkesrådmannen mener det er viktig at fylkeskommunen følger opp arbeidet i et eventuelt hovedprosjekt. Omfang og organisering må avklares sammen med kommunene; herunder geografisk virkeområde. Det vises ellers til kap. 0. under ”Regionale næringsfond”.

Kyststier – samarbeidsprosjekt

Prosjektet er et samarbeidsprosjekt der fylkeskommunen, de fem kystkommunene, Fylkesmannen og Friluftsrådene deltar. Det foreslås avsatt 200 000 kroner til dette prosjektet i 2012. Prosjektet avsluttes i 2012.

Handlingsplan for folkehelse

I tillegg til midler avsatt i RUP Agder, foreslås det avsatt 600 000 kroner til å videreføre tiltak som retter seg spesielt mot kommunene i Aust-Agder.

PIA-Durapart

Fylkeskommunen støtter forsknings- og utviklingsprosjektet PIA (Person i Aktivitet - Person i arbeid) i regi av arbeidsmarkedsbedriften Durapart i Arendal. PIA gir personer utenfor arbeidslivet tilbud om rehabilitering, helseveiledning og fysisk aktivitet integrert i en helhet. Det er igangsatt et forskningsprosjekt i regi av UiA for å vurdere tiltakene. Det foreslås avsatt 700 000 kroner i 2012. Prosjektet avsluttes i 2012.

Andre tiltak

Det foreslås avsatt 200 000 kroner i 2012 til prosjektet ”Åkle – utvikling av fremtidens landsby” og det foreslås avsatt 200 000 kroner til prosjektet ”Butikkutvikling i Sør”, samt 50 000 kroner til medlemskap i ”Sykkelturisme i Norge”.

3. UTDANNING: Verdiskaping bygd på kunnskap 3.1 Innspill

Flere av innspillene fra det regionale partnerskapet er knyttet til stedsutvikling og Sørlandsbyenes særegenheter med mål å styrke næringsutvikling og de historiske sentrums identitet og konkurransefortrinn. Økt kompetanse og kunnskapsformidlinger trekkes også

Regionalt utviklingsprogram Agder

141

frem. Risør viser bl.a. til at kommunen siden 2010 har arbeidet med mulighetene for å etablere en ny folkehøyskole med fokus på entreprenørskap og design. Fylkesmannen ønsker å styrke utdanningstilbudet i videregående skole innenfor landbruk. Setesdal regionråd ønsker at fylkeskommunen skal samle kurs- og studiearbeid i regionen.

3.2 Forslag og vurderinger Entreprenørskap

Tilrettelegging for entreprenørskap er et viktig satsingsområde for å bidra til regional vekst og utvikling. For å styrke dette arbeidet ble Gründersenteret etablert i 2008 (tidl. Kulturfabrikken) som et treårig fylkesdekkende kompetansesenter for næringsetablering. I 2011 gjennomføres det en undersøkelse rettet mot etablerere i 2010. Resultatet av undersøkelsen vil være et av flere forhold som vil danne grunnlag for videre organisering fra og med 2012. Det foreslås avsatt 1 mill. kroner til videreføring av entreprenørskapssatsingen i 2012. En kommer tilbake til dette i en egen sak.

Andre prosjekter

En rekke tiltak fra 2011 er planlagte videreføringer og/eller prosjekter som går over flere år. Dette er: • • • •

Kvalitetsutvikling i de videregående skolene. Fylkesrådmannen foreslår avsatt 3 mill. kroner. ElevPCer. Fylkesrådmannen foreslår avsatt 4 mill. kroner. Trainee Sør - et program for nyutdannede kandidater med fagbakgrunn fra næringsliv og offentlig forvaltning. Det foreslås avsatt 400 000 kroner. Årsstudium Hovden Sirdal: Desentraliserte grunnutdanning i idrett på Hovden og i Sirdal. Det foreslås avsatt 160 000 kroner.

Sørlandet Vitensenter – Arendal

Fylkestinget vedtok i 2010 å avsette midler til et investeringsfond for et regionalt vitensenter i Arendal. Det foreslås avsatt 1 mill. kroner til investeringsfondet i 2012. I tillegg vil fylkesrådmannen foreslå at fylkeskommunen setter av 100 000 kroner til arbeidet med å få etablert Vitensenteret som en del av det nasjonale programmet fra og med 2013. En støtte til dette arbeidet må fremmes som egen sak. Når det gjelder eventuell støtte til drift og evt. eierskap vil dette bli vurdert når planene for driften er avklart, jf. fylkestingets vedtak fra 2010.

Stedsutvikling/byutviklingsstrategiprosjekter

Fylkesrådmannen mener at økt satsing på byog stedsutvikling kan ha stor betydning for kultur- og næringsutvikling og gi flere arenaer for økt samhandling mellom det offentlige og næringslivet i de aktuelle byene. Det bør spesielt satses på tre tiltak: 1) Kunnskap om byutvikling, 2) Nettverksorganisering i kommunene og 3) Vitalisering av bygårder og kvartaler. Det foreslås avsatt 0,5 mill. kroner til Historiske bysentra og 1 mill. kroner til stedsutvikling. Ved behandling av økonomiplan 2012-2015, budsjett 2012 og regionalt utviklingsprogram 2012 vedtok fylkestinget følgende: ”Tilskudd prosjekt for byfornying Tvedestrand (RUP Aust-Agder): 2012: 500 000 2013: 1 000 000 2014: 1 000 000

Regionalt utviklingsprogram Agder

142

Prosjektet har som mål å ruste opp og videreutvikle de eldre delene av Tvedestrand sentrum. Tiltaket forutsetter at Tvedestrand kommune stiller opp med tilsvarende midler som fylkeskommunen. Endelig prosjektskisse utarbeides i samarbeid med kommunen.”

Økt satsing innen utdanning og landbruk

Når det gjelder Fylkesmannens innspill om økt satsing innen utdanning og landbruk bør dette vurderes som et av satsingsområdene i Landsbruksmeldingen som skal behandles av fylkestinget i 2012.

Skagerrak folkehøyskole

Andre tiltak som er foreslått av partnerskapet, eksempelvis Risørs arbeid med etablering av en folkehøyskole, må konkretiseres i en egen søknad.

4. KOMMUNIKASJON: De viktige veivalgene 4.1 Innspill Setesdal regionråd viser til at de fortsatt ønsker fylkeskommunens fokus på riksveg 9. Se også kapittel 0. Samhandling. Utover dette er det få innspill fra det regionale partnerskapet knyttet til dette tema.

4.2 Forslag og vurderinger ATP Arendal og Grimstad

Det forventes at fylkeskommunen skal ta en aktiv rolle i arbeidet med ”bypakker” for arealog transportutvikling (ATP). Fylkeskommunen bør derfor ta et større prosjektansvar enn tidligere. Det forventes at kommunene og andre offentlige etater bidrar med økonomiske ressurser og kompetanse. Det foreslås avsatt 100 000 kroner til arbeidet i 2012. Dette må ses i sammenheng med bevilgningen for 2011 på 350 000 kroner.

Etablering av digitale planarkiv

Aust-Agder fylkeskommune er med i det landsdekkende samarbeidet ”Norge digitalt” hvor det samarbeides om geografisk informasjon. Det er i gang en nasjonal satsing om et digitalt planregister. Det foreslås avsatt 300 000 kroner til oppstart av dette arbeidet i 2012 i samarbeid med kommunene. Dette vil en komme tilbake til i egen sak.

5. KULTUR: Opplevelser for livet 5.1 Innspill Flere av innspillene omhandler lokal mat og matkultur, spesielt koblet til reiseliv og opplevelsesproduksjon. Det fremmes også ønske om økt satsing på bevaring av kulturlandskapet gjennom bruk. Tvedestrand kommune ønsker tiltak for å øke leselysten hos unge. Gjerstad kommune trekker frem Holmen Gård som en læringsarena og et sted for å styrke reiseliv og kulturturisme i regionen og viser til forprosjektet som er under utarbeidelse.

5.2 Forslag og vurderinger En rekke tiltakene under dette området er videreføringer fra 2011. Dette er:

Regionalt utviklingsprogram Agder

143

• • • • • • • • • •

Næs Jernverksmuseums deltakelse i Jacob Aall-prosjektet. Det foreslås avsatt 1 mill. kroner. Arendal idrettspark/flerbrukshall. Fylkesrådmannen foreslår avsatt 5 mill. kroner. Båtbyggeriene på Moen. Det foreslås avsatt 200 000 kroner. Prosjektet avsluttes i 2012. Aust-Agder kulturhistoriske senter. Det foreslås avsatt 250 000 kroner til utbygging. Aust-Agder Kulturhistoriske senter: Utbygging av Arne Vinje Gunneruds permanentutstilling. Det foreslås avsatt 500 000 kroner. Ekstraordinær styrking av bygningsvern. Det foreslås avsatt 330 000 kroner. Strategisk kulturminneplan. Det foreslås avsatt 1,030 mill. kroner. Arendal kulturhus. Det foreslås avsatt 500 000 kroner. Sponsoravtale Birkenes Skiskyttergruppe. Det foreslås avsatt 100 000 kroner. Lørdagsskolen. Det foreslås avsatt 280 000 kroner.

Det vises til hovedkapittelet om kultur for nærmere beskrivelse av disse prosjektene.

Lokal matsatsing

Fylkesrådmannen viser til allerede igangsatte prosjekter innen lokal mat og matkultur i RUP Agder. Ytterligere satsing på området må en eventuelt komme tilbake til når det foreligger konkrete prosjekter.

Holmen Gård i Gjerstad

Fylkeskommunen har i flere prosesser vært involvert i utviklingen av Holmen gård. Fylkesrådmannen er kjent med de utfordringer en står overfor og avventer en konkret søknad før videre engasjement vurderes.

Bygningsvernsenter

Det foreslås avsatt 350 000 kroner til et treårig prosjekt, etablering av bygningsvernsenter i Aust-Agder. Det fremmes en egen sak om dette (e også kulturkapittelet i budsjettet).

Omdømme og profilering

Fylkeskommunen ønsker å delta på arenaer hvor målgruppen unge nås. Hovefestivalen er en slik arena. Det foreslås avsatt 200 000 kroner til profilering av fylkeskommunen på Hovefestivalen.

Andre prosjekter

Det foreslås avsatt 200 000 kroner til ”Den kulturelle bæremeisen”, samt 100 000 kroner til ”Arrangørkompetanse tilrettelagt for ungdom”. Prosjektene omtales nærmere i hovedkapittelet Kultur i budsjettet for 2012. Bevilgningene er innarbeidet i tabellen som følger.

Regionalt utviklingsprogram Agder

144

Tabell Regionalt utviklingsprogram Aust-Agder Satsingsområder/tiltak (tall i 1 000 kroner) 0. ØKT SAMHANDLING

2011

2012

40 700

36 715

10 000

Setesdal regionråd

4 050

4 115

Regionalt næringsfond Setesdal

1 000

Regionalt næringsfond i Østregionen

3 000

Regionalt næringsfond for Arendal, Froland, Grimstad

3 100

Birkenes, Iveland, Lillesand kommuner

1 500

Innovasjon Norge - etablererstipend

3 450

3 000

Innovasjon Norge - bedriftsrettet støtte

7 600

7 000

Aust-Agder næringsselskap A/S

6 000

3 000

1 000

4 700

3 000

1 500

200

Utviklings- og miljøtiltak i kollektivtransport

1 000

Klima-, energi- og miljøtiltak

1 000

Grønt stipend

1 000

1 600

1 950

Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene og Austhei

300

Reiserute Telemarksvegen

500

Kyststier samarbeidsprosjekt

200

Handlingsplan for folkehelse

600

PIA/Durapart

700

Åkle - utvikling av fremtidens landsby

200

Butikkutvikling Sør

200

Sykkelturisme i Norge

Riksvei 9

Økt entreprenørskapsmobilisering i distriktskommunene Folkeavstemming 1. KLIMA: Høye mål - lave utslipp Miljøkartlegging, fylkeskommunal bygningsmasse Krypsivprosjekt Sørlandet

2. DET GODE LIVET: Agder for alle

Regionalt utviklingsprogram Agder

145

Satsingsområder/tiltak (tall i 1 000 kroner) 3. UTDANNING: Verdiskaping bygd på kunnskap

2011

2012

11 698

12 410

Førerkortopplæring

100

Styrking av rusforebyggende tiltak

350

Ungdommens kompetansehus

500

Stipendiatstilling knyttet til VRI

600

Naturtypekartlegging/videreføring

200

Medfinansiering av "Arena Fritidsbåt"

200

Næringshager

275

1 950

Entreprenørskap

1 000

Rådgiver næringsseksjon

750

Kvalitetsutvikling i de videregående skolene

3 000

ElevPC-er

4 000

Trainee Sør AS og trainee i fylkeskommunen

400

Årsstudium Hovden og Sirdal

123

160

Historiske bysentra

500

Byfornying Tvedestrand

500

Stedsutvikling

1 000

Sørlandet vitensenter - Arendal, fondsavsetning

1 000

Gründersenteret Aust-Agder

Sørlandet vitensenter - Arendal, utviklingsmidler

100

4. KOMMUNIKASJON: De viktige veivalgene

1 320

2 600

Tilbringertjeneste Vegårshei stasjon/Togtaxi

Bemanning Arendal stasjon

200

Jernbane mulighetsstudie

200

Planleggingsmidler Risørvegen

500

ATP Arendal og Grimstad

350

100

Etablering av digitale planarkiv i Aust-Agder

300

Økt vedlikehold fylkesveger

2 000

Regionalt utviklingsprogram Agder

146

Satsingsområder/tiltak (tall i 1 000 kroner) 5. KULTUR: Opplevelser for livet

2011

2012

9 487

10 040

Utvikling av designtreff "Beyond Risør"

600

Fjæreheia drift AS

100

Regionale produksjoner DKS

200

Musikk & miljø initiativet

100

Næs Jernverksmuseum, Jacob Aall prosjektet

1 000

Arendal idrettspark/flerbrukshall

5 000

300

200

Aust-Agder kulturhistoriske senter, utbygging

250

Tilrettelegging av Arne Vinje Gunnerud utstilling

500

Bygningsvernsenter

350

320

330

1 000

1 030

Arendal kulturhus

500

Sponsoravtale med Birkenes skiskyttergruppe

100

Lørdagsskolen

267

280

Profilering av fylkeskommunen på Hovefestivalen

200

Den kulturelle bæremeisen

200

Arrangørkompetanse tilrettelagt for ungdom

100

69 505

66 715

Båtbyggeriene på Moen

Ekstraordinær styrking av bygningsvern Gjennomføring strategisk kulturminneplan

RUP Aust-Agder

Regionalt utviklingsprogram Agder