INNHOLD
4 Leder
6 Siste nytt
8 Tema: Alle husker trafikklæreren sin!
10 En jeg aldri glemmer
12 Hvordan lykkes med generasjon Z?
14 Lime Green Digital – Alt handler om å gjøre trafikklærerens hverdag lettere
18 Trafikkskolene som ledd i nullvisjonsarbeidet
22 Se og bli sett i ditt nærmiljø!
24 Etterutdanning på faglig leder er også i gang
26 Kursholderne våre!
28 Trafikkskolebransjen bør involveres mer i neste periode av tiltaksplanen
31 Nytt fra faggruppene
34 Jus: Arbeidsmiljø
38 Norsk Elbilforening: Slik har du bidratt til at Norges første klimamål nås
42 ATLs veterantreff 2025
44 OFV: Ikke én ny dieselbil ved trafikkskolene – ni av ti er elbiler
48 Kurskalender
50 Medlemsnytt
51 Kontakt og info
TRAFIKKSKOLEN NR. 2 2025
ÅRGANG 44
Utgiver
Norges Trafikkskoleforbund
Leif Tronstads plass 6, 1337 Sandvika
Telefon: 22 62 60 80
E-post: post@ntsf.no www.ntsf.no
Sosiale medier
www.facebook.com/norgestrafikkskoleforbund
www.facebook.com/veientilforerkortet
www.instagram.com/norgestrafikkskoleforbund
FB-gruppe: Norges Trafikkskoleforbund
Redaktør
Ingunn Haavi Finstad | ingunn@ntsf.no
Redaksjon
Maria Hegland | maria@ntsf.no
Jørgen Hernæs Grødem | jorgen@ntsf.no
Annonser post@ntsf.no
Grafisk design
Maria Hegland | maria@ntsf.no
Trykk Trykk Service AS
Trykksak 241 665
Svanemerket
Vårt trykkeri Trykk Service AS er sertifisert for å bruke det nordiske miljømerket Svanen. Svanemerket bryr seg om hele den lange ferden og alle stoppestedene underveis.
Forsidebilde: Marius Bakke ISSN: 1501-1909
Meninger og opplysninger i signerte artikler står for forfatterens egen oppfatning og uttrykker ikke nødvendigvis organisasjonens syn. Trafikkskolen utgis to ganger i året.
Det sendes til medlemmer, men også til myndigheter, politiske miljøer, og faglige fora. Bladet er en viktig kanal for medlemmene, men også vårt ansikt utad.
Du kan se tidligere utgaver på vår nettside: www.ntsf.no/trafikkskolen
MILJØMERKET
Nytt fra faggruppene
I denne spalten kan du lese mer om hva de ulike faggruppene våre jobber med. Er du nysgjerrig? Ta en kikk!
Side 31
Se og bli sett i ditt nærmiljø!
Torsdag 16. oktober var det refleksdagen – vi stod ute og delte ut reflekser.
Side 22
Nyheter i TABS
I denne utgaven av Trafikkskolen kan du lese om de mange nyhetene som er kommet i TABS i det siste.
Side 14
Etterutdanning for faglig leder er i gang
Norges Trafikkskoleforbund er kursholder i etterutdanningen. Nå har første faglig leder-kurs blitt avholdt –gå til kurskalenderen om du er i denne puljen!
Side 24
Følg oss i sosiale medier!
NorgesFacebook-sider:Trafikkskoleforbund
Veien til førerkortet
Bli med i Facebook-gruppa «Norges Trafikkskoleforbund»
Instagram: @norgestrafikkskoleforbund
LEDER
Trafikklæreren – en rollefigur i samfunnet!
I skrivende stund er påmelding, booking av hotell og reise bestilt til årets store begivenhet for oss i Norges Trafikkskoleforbund, nemlig Trafikklærerdagene i november. Slik det ser ut til nå blir vi nok ett sted mellom 600 og 700 personer som skal dele noen dager sammen med fokus på vår yrkesutføring.
I år har Norges Trafikkskoleforbund valgt følgende utsagn som retningsgivende for konferansen: Alle husker trafikklæreren sin!
I rettferdighetens navn bør vi alle reflektere litt over hva som ligger i denne setningen i en hektisk hverdag, som preges av alt som forventes av en som har sin arbeidsplass som stort sett hele tiden er i bevegelse.
Foreldrene overleverer sine håpefulle til oss for at vi skal veilede dem i retning til å bli fremtidens trygge og gode sjåfører, til å kunne ferdes i et miljø som kanskje er det farligste et menneske kan utsette seg for. Ofte hører vi fra foreldrene at vi som trafikklærere må starte opplæringen, så etter noen timer kan foreldrene bygge på i godt samarbeid med trafikklæreren.
Etter mange år i bransjen er dette noe jeg har hørt fra min første tid som trafikklærer på 80-tallet og frem til dags dato, og det endrer seg ikke. Hvem har ikke opplevd å være trafikklærer for alle barna i en familie og når tiden går «dukker» også barna til dine første elever opp som kunder?
I en hektisk hverdag kan det være at vi tenker at det er hyggelig og det er det selvsagt. Men bak slike valg ligger det veldig mye mer enn en hyggelig trafikklærer og et fint kjøretøy. Det handler om en trafikklærer som i respekt for sin kunde tilbyr pedagogisk arbeid på høyt plan og med stor grad av yrkesstolthet. Er du ærlig i møte med dine kunder og viser glede av jobben du utfører, vil kundene verdsette jobben din, selv om det fra tid til annen kan ta litt tid og arbeid for å nå målet.
Av og til opplever vi kunder som i livet, skole og jobb har opplevd mye motgang og ingen suksess, så kommer dagen opplevelsen av at førerretten oppnås og tårene kommer – da har du en venn for resten av livet som du har ført frem til en seier som er verdsatt svært høyt og skapt et fantastisk øyeblikk der du kjenner viktigheten av jobben din.
Resultatet av jobben vår kan til tider være vanskelig å måle, dette kjenner vi til fra alle diskusjonene om hva som virker i trafikksikkerhetsarbeidet når tallene går litt opp eller ned, og årsaker skal frem for å finne raske løsninger. I slike diskusjoner tar jeg frem noe jeg hørte fra en tidligere god trafikklærerkollega: «Dersom din elev lever livet ut uten å omkomme i trafikken, da har du mest sannsynlig gjort en god jobb».
Når vi leser ulykkesstatistikker over tid ser vi at pilene peker rett vei, og slik skal det fortsette til vi når null drepte og hardt skadde. Dette samfunnsansvaret har vi fått og det er vår ledestjerne på vår vakt!
På vegne av styret i Norges Trafikkskoleforbund er jeg stolt over å kunne tilby en sterkt subsidiert konferanse til alle våre medlemmer. Bruk dagene til å dele kunnskap, bli kjent med nye og glem ikke å fortelle hvor god jobb som blir gjort i bransjen. Bruk konferansen til å «skryte av hverandre»!
Norges Trafikkskoleforbund er og skal alltid være bransjens viktigste organisasjon. Vi skal være opptatt av den enkelte trafikkmedarbeider, enten det er en stor eller liten skole. Vi skal alltid arbeide for at eleven og kunden skal få den beste trafikkopplæring som kan gis.
Da kan vi alle si – «Vi skaper morgendagens trafikanter!»
Per Ove Sercan Husevik
Styreleder
i Norges Trafikkskoleforbund
DELTE MENINGER OM FØRERPRØVE PÅ MOPEDBIL
Forslaget om å innføre praktisk førerprøve har skapt engasjement og delt oppfatning blant trafikklærere. Fagrådgiver i Norges Trafikkskoleforbund Anders Skaarer har ledet arbeidet i faggruppe AM147 i forkant av høringssvaret, og håper opplæringen kan bli mer i tråd med de andre førerkortklassene.
Norges Trafikkskoleforbund har nå levert høringssvar til Statens vegvesen om forslag til endringer i trafikkopplæringsforskriften for førerkortklasse AM147. Du finner høringssvaret, og alle tidligere høringssvar på ntsf.no.
Faglig uenighet om praktisk prøve I høringsnotatet foreslås det å innføre krav om praktisk førerprøve for AM147, i tillegg til dagens teoriprøve. Forbundet har gjennomført en spørreundersøkelse blant medlemmene, og resultatene viser at bransjen er delt i synet på om det bør innføres krav til praktisk prøve.
– Det er tydelig at dette er et tema som engasjerer, og vi setter pris på de innspillene vi har fått. Mange peker på verdien av en praktisk prøve for å sikre et minimumsnivå av kjøreferdigheter. Samtidig er det bekymring for hvordan dette vil påvirke opplæringen og gjennomfø-
ringen i praksis, sier Anders Skaarer, fagrådgiver i Norges Trafikkskoleforbund.
Flere frykter at en praktisk prøve kan føre til mindre tilpasset opplæring, særlig på trinn 4 hvor risikoforståelse står sentralt.
Foreslår teorikurs og presise mål Hilde Goflebakke-Dedic, advokat i Norges Trafikkskoleforbund har utarbeidet høringssvaret på bakgrunn av de mange innspill som har kommet, og viser blant annet til at det er plass til mer opplæring.
– Uavhengig av om praktisk prøve innføres, foreslår Norges Trafikkskoleforbund at det etableres et tre timers teorikurs for AM147. Dette vil styrke grunnopplæringen og være i tråd med kravene for andre mopedklasser som AM146 og A1–A2–A, sier Goflebakke-Dedic.
Norges Trafikkskoleforbund ser det som viktig å sikre en god opplæring for AM147, og at opplæringen tilpasses målgruppen og den enkelte elevens behov. Vi støtter i hovedsak endringsforslagene, som krav til trinnvurdering og mer presise målformuleringer, men har i høringssvaret gitt uttrykk for at bransjen er delt i synet på innføring av praktisk prøve.
FRAVÆRSGRENSEN
Skoleåret er i gang, og fra 1. august trådte de nye fraværsreglene i kraft, som nå gir elever gyldig fravær for både praktisk og teoretisk førerprøve.
Fra før er som kjent sikkerhetskurs på bane og deler av sikkerhetskurs på vei, unntatt fraværsgrensen i videregående skole. Nå er det altså utvidet til å også gjelde førerprøven for klasse B, melder Utdanningsdirektoratet i sitt rundskriv om fraværsgrensen. Endringen gjelder allerede fra første skoledag.
Trafikkskolene må dokumentere Deler av den obligatoriske trafikkopplæringen til førerkort klasse B, kan altså dokumenteres slik at den ikke inngår i fraværsgrensen.
Dette gjelder:
• 4 timer obligatorisk sikkerhetskurs på bane (trinn 3) og
• 9 timer av sikkerhetskurs på veg (del 2 og 3 av trinn 4).
• førerprøve for klasse B (både teoretisk og praktisk prøve)
”Rimelig reisetid og den økte tidsbruken når det er to trafikkelever i bilen, vil også omfattes av det dokumenterte fraværet. Det vil være urimelig dersom trafikkskolenes praktiske organisering av trafikkopplæringen skal påvirke om eleven kan få hele eller deler av den aktuelle tidsbruken til trafikkopplæring unntatt fraværsgrensen. En forutsetning for at all tidsbruk skal kunne unntas, er likevel at organiseringen er i tråd med trafikkopplæringsforskriften og vanlig praksis blant trafikkskolene.”
”De øvrige delene av trafikkopplæringen, og annen type trafikkopplæring enn til førerkort klasse B, kan ikke unntas fraværsgrensen. Fravær på grunn av trafikkopplæring, må dokumenteres av kjøreskolen.” Det skriver Utdanningsdirektoratet i på sine nettsider.
Norges Trafikkskoleforbund svarte på høringen om fraværsgrensen i mai 2024, og ser det som positivt at deler av trafikkopplæringen ikke teller mot fraværsgrensen.
MØT NORGES TRAFIKKSKOLEFORBUNDS NYE ADVOKAT
Hilde Goflebakke-Dedic trer inn i rollen som advokat og politisk rådgiver for Norges Trafikkskoleforbund, med fokus på bistand til medlemmene og arbeid rettet mot politikere og rammesettere.
- Jeg ser frem til å bli kjent med en ny bransje, og håper ingen nøler med å ta kontakt, sier Goflebakke-Dedic.
Hilde vil forsterke innsatsen i forbundet for å fremme trafikklærernes sak, og jobbe aktivt opp mot politikere og våre samarbeidspartnere, i tillegg til å bidra til at vi stadig forsterker vår rolle som synlig samfunnsaktør.
På jobb for medlemmene
Goflebakke-Dedic har jobbet i advokatbransjen i snart ni år, og har erfaring fra både det private, politiet og organisasjon. Hun kommer fra rollen som advokat i Advokatforeningen.
– Det er viktig for meg å være en lett tilgjengelig ressurs slik at trafikklærerne kan fokusere på det de kan best: å utdanne trygge sjåfører, sier Goflebakke-Dedic.
– Som juridisk og politisk rådgiver i Norges Trafikkskoleforbund vil jeg bistå med juridisk veiledning knyttet til blant annet trafikklovgivning og arbeidsrett.
Min rolle innebærer å tolke og formidle regelverk som berører trafikklærernes arbeidshverdag, samt å bidra til politisk påvirkning og utvikling av rammevilkår for bransjen, forklarer Goflebakke-Dedic.
Daglig leder i Norges Trafikkskoleforbund, Ingunn Haavi Finstad mener det en viktig del av medlemstilbudet å ha tilgjengelig juridisk bistand.
– Vi er veldig glade for å ha fått Hilde med på laget. Hun skal hjelpe oss å fortsette å legge til rette for gode rammevilkår i bransjen, både direkte og opp mot politikere. Hun er et viktig tilskudd til en allerede god stamme i organisasjonen, sier Finstad.
FYLKESKOORDINATOR I ALLE FYLKER!
Norges Trafikkskoleforbund har nå en fylkeskoordinator på plass i hvert av landets fylker. Da har endelig alle medlemsskoler en lokal kontaktperson.
Nye fylkeskoordinatorer i Oslo og Akershus, Buskerud og Finnmark Fylkeskoordinatorenes oppgave er å fungere som et bindeledd mellom medlemmene og Norges trafikkskoleforbund. De vil også behandle saker som angår lokale myndigheter og organisering, samt å bidra til å profilere organisasjonen. De vil også kunne løfte lokale saker til forbundet på vegne av medlemmene i sitt
Hilde vil også få ansvar for forbundets arbeid med høringer, oppfølging av Tiltaksplanen for trafikksikkerhet på vei, i tillegg til å være administrasjonens ressurs i Organisasjonsutvalget i forbundet.
Behov for juridisk bistand?
Som medlem har du fordelen av juridisk bistand tilknyttet yrket. Du kan ta kontakt på jus@ntsf.no. Merk at som advokat for Norges trafikkskoleforbund, har ikke Goflebakke-Dedic lov til å føre saker på vegne av medlemmene.
Trenger du egen advokat i forbindelse med en sak; som medlemsfordel i Norges trafikkskoleforbund får du rabaterte timespriser hos Aleksander Ryan i Wahl-Larsen Advokatfirma.
Mange tar i bruk medlemsfordelen med de bransjespesifikke malene for arbeidsliv og virksomhet. I medlemsportalen finner du maler om: ansettelse, personvern (GDPR), samtykke, varslingsskjema, angrerett, reiseregninger og skatt på firmabil, mm. Gå til medlemsportal.
Vi i Norges Trafikkskoleforbund er på jobb for medlemmene og for bransjen. For støtte i alt fra læreplaner og undervisningsmateriell til kurs og kompetanse – ta kontakt med oss på ntsf.no.
område.
Med fylkeskoordinatorer i hele landet sikrer Norges Trafikkskoleforbund tettere kontakt med medlemmene, lokal forankring i saker og bedre muligheter for å møte behovene der de oppstår.
Både faggruppene og fylkesgruppene fulltallige
Med et nytt tilskudd til faggruppe klasse T, er også faggruppene fulltallige. Faggruppene er et talerør for de forskjellige klassene, som bistår og rådgir Norges Trafikkskoleforbund i saker som angår sin klasse.
Dette er de nye fylkeskoordinatorene:
Fylkeskoordinator Oslo og Akershus: Marius Kristiansen fra Asker Bil og MC.
Fylkeskoordinator Buskerud: Kristian Brandenberger fra Trafikkskolen Brandenberger.
Fylkeskoordinator Finnmark: Marius Andersen fra Andersen Trafikkskole.
Tema: Alle husker trafikklæreren sin!
Det er en grunn til at den som sitter ved siden av deg når du tar dine første usikre grep rundt rattet på en bil er den som har aller mest å si for måten du kjører på. Mange tenker tilbake på små fraser, øvelser eller refleksjoner de gjorde sammen med trafikklæreren sin, mange år etter førerprøven.
Man er ofte mye sammen med trafikklæreren i sine formative år, på den tiden man skaper sine egne verdier og vaner. Rollen strekker seg lengre enn det som skjer i bilen. Hver dag bidrar trafikklæreren til at enda en ny sjåfør tar med seg de riktige holdningene ut i trafikken. Jo flere av sjåførene på veien som har disse gode holdningene med seg, jo tryggere blir trafikken.
Trafikklæreren har ikke bare en viktig rolle i elevens liv – men i samfunnet generelt. Det er derfor alle husker trafikklæreren sin!
Som trafikklærer spiller du en helt unik rolle i elevens liv. Vi har spurt sjåfører i alle aldre om de husker sin trafikklærer. EN JEG ALDRI GLEMMER
Side 10
GENERASJON Z
Hvordan lykkes man med generasjon Z, dagens elever? Les gode tips og råd til hvordan du som trafikklærer kan treffe best mulig.
Side 12
LIME GREEN DIGITAL
Alt handler om å gjøre trafikklærerens hverdag lettere. Her kan du lese om de nyeste oppdateringene i TABS.
Side 14
NULLVISJONEN
I denne artikkelen skrevet av en av våre fagrådgivere kan du lese om trafikkskolenes rolle i nullvisjonsarbeidet.
Side 18
REFLEKSDAGEN
16. oktober var det refleksdagen – se hva Norges Trafikkskoleforbund gjorde denne dagen for å sette fokus på refleksbruk.
Side 22
En jeg aldri glemmer
Det er noe helt spesielt med den personen som tålmodig lærte deg å mestre både kjøring, refleksjon og nerver. Trafikklæreren er den som ga deg friheten til å komme deg rundt på egenhånd. Som trafikklærer spiller du en helt unik rolle i elevenes liv. Nok en dag på jobb for deg kan inneholde frasen, refleksjonen eller øyeblikket som sikrer at eleven gjør rett valg i et livsviktig øyeblikk 5, 10, 30 eller 50 år frem i tid. Vi har spurt sjåfører i forskjellige aldere om de husker sin trafikklærer!
Remi (28)
Husker du trafikklæreren din?
Ja, det gjør jeg faktisk. Han var en veldig fin fyr. Overn heter han, holdt til i Nittedal. Veldig tålmodig fyr som jeg lærte mye av.
Var det noe du lærte som du husker i dag?
Det jeg husker best er fra en av de første timene der jeg vinglet litt mens jeg kjørte. Jeg fikk da beskjed om å holde blikket lenger frem og ikke se rett ned foran bilen – det fungerte fint. Jeg kjører nå stabilt og rett i dag. Jeg fikk også mye lavere skuldre når jeg begynte å fokusere lenger frem.
Husker du noe gøy eller positivt fra kjøretimene?
Vi hadde en god tone i bilen. Dette var viktig for meg siden jeg var litt nervøs. Det at vi hadde en god og avslappet tone gjorde det lettere for meg.
Når tenkte du på trafikklæreren din sist?
Det er ikke så lenge siden faktisk. Jeg ble alltid opplært til å sjekke en ekstra gang i blindsonen. Her om dagen skulle jeg kjøre ut på en motorvei, og jeg sjekket da en ekstra gang i blindsonen og der var det en bil! Det gikk heldigvis helt fint siden jeg dobbeltsjekket, da tenkte jeg at jeg skulle sende en tanke til Overn for at vi gikk gjennom det.
Tror du at du hadde fått lappen i dag?
Ja, det tror jeg. Både med bakgrunn i trafikkopplæringen jeg fikk og min egen erfaring som sjåfør så vil jeg si ja. Men ikke sett meg opp på oppkjøring i morgen…
Marit (79)
Husker du noe fra læreren eller opplæringen?
Jeg husker han godt, men jeg husker ikke hva han heter. Han var veldig opptatt av det tekniske. Det var jeg ganske god på. Jeg var egentlig mest stresset for å kjøre i trafikken. Da jeg fikk førerkortet var jeg utrygg i trafikken ganske lenge.
Hva tror du er anderledes i dag enn da du tok lappen?
Det er helt andre krav nå. Trafikkbildet har også endret seg veldig. Nå er det jo førstehjelp, langkjøring, glattkjøring og alt det der, men da jeg tok lappen var det ingen som snakket om dette. Jeg tok faktisk et glattkjøringskurs for egen regning et år eller to etterpå, fordi det hadde jeg behov for. Vi snakket heller aldri om holdninger i trafikken. Det håper jeg i større grad er en del av opplæringen i dag.
Kristian (27)
Husker du trafikklæreren din?
Ja, Knut Erik fra Lappen Trafikkskole, fantastisk fyr!
Var det noe du lærte som henger ved deg i dag?
Det som nok henger mest med er viktigheten av å se langt frem i trafikken, og å kjøre avslappet.
Var det noe du likte spesielt godt med kjøretimene?
Kjøretimene var joviale, og han var veldig dyktig på å skape trygghet for meg.
Tror du at du hadde fått lappen i dag?
Jeg håper jeg hadde bestått oppkjøring i dag, men man vet jo aldri helt..
Marianne (55)
Husker du noe fra læreren eller opplæringen?
Jeg kjørte opp i 1988 og husker læreren min. Han var rolig, snakket lite, men han var veldig tydelig på det han sa. Han snakket bare om ting som var viktig å passe på i trafikken, ikke noe unødvendig prat. Det jeg lærte som henger med meg er da jeg hadde mørkekjøring og han var veldig på at jeg måtte se ned til høyre i veibanen hver gang det kom en bil i mot så jeg ikke skulle bli blendet. Det gjør jeg fortsatt�� Jeg likte godt kjøretimene fordi jeg lærte mye på kort tid hver kjøretime. Jeg hadde en god følelse av at trafikklæreren min ville mitt beste, og hadde troen på at dette ville jeg klare bra.
Tror du at du hadde fått lappen i dag? Ja, jeg tror jeg hadde bestått oppkjøring i dag��.
Hvordan lykkes med generasjon Z?
TEKST: JØRGEN HERNÆS GRØDEM
FOTO: MARIUS BAKKE
Generasjon Z eller «gen z» er betegnelsen på generasjonen som er født mellom 1997 og 2012. Dette er en gruppe som er på vei inn i skolebilene, både som elever og som nyutdannede trafikklærere. I media betegnes denne generasjonen som kravstore og annerledes. Ekspertenes analyser viser et mer nyansert bilde.
Hvordan kan trafikklærere fra tidligere generasjoner tilpasse seg på arbeidsplassen og i skolebilen for å treffe generasjon Z? Er det noe vi andre kan lære av dagens unge?
Andre krav til kommunikasjon
HR-konsulent i PWC, Vetle Høivang har jobbet mye med denne aldersgruppen gjennom analyser og organisasjonsutvikling. Han mener det ikke er noe nytt at «de unge» er rare og vanskelig å forstå seg på.
– Den nye generasjonen er oppvokst i en helt annen tid enn oss, og det preger hvordan de møter blant annet arbeidslivet, sier Høivang.
– Det som går igjen om generasjon Z, og som de også svarer selv på undersøkelser, er at de setter seg selv mer i sentrum, og forventer i større grad at verden tilrettelegger for en selv. De har høyere forventninger til å bli sett, hørt og fulgt opp enn tidligere generasjoner. De ønsker gjerne også ferdige rammer når de kommer inn i et nytt arbeidsforhold, forteller Høivang.
Høivang anbefaler å sørge for jevnlige «check-ins». Spesielt for nye og nyutdannede. Slike korte samtaler gir mulighet til både å sparre og å føle seg mer sett. Det er en måte faglig eller daglig leder kan tilpasse seg gen Z.
– Jeg tenker personlig at god ledelse er viktig uavhengig av generasjon. Her tror jeg det er viktig å følge opp ofte og sette tydelige forventninger. Her i Norge er vi ikke alltid så gode på tydelighet, vi tar det ofte litt for gitt at ting går seg til. Her bør man altså være tydelig; dette er ansvaret ditt, dette går jobben ut på, dette forventer jeg av deg. Når disse rammene er satt kan gen z virkelig skinne.
– Ja, for det er ikke bare galt?
– Nei, for all del! Dette er en generasjon man hører mye om, men de er verken late eller umotiverte –tvert imot. Med et trygt arbeidsmiljø som gir rom for å være nysgjerrig kan man virkelig hente ut styrke-
ne som ligger der.
Høivang holder også etterutdanningskurs for faglig leder for Norges Trafikkskoleforbund. Her får faglige ledere input om blant annet kompetansedeling og kollegaveiledning. Han mener de eldre generasjonene kan lære mye nyttig av generasjon Z.
– Man skal ikke fordumme dagens unge. Det er en generasjon som presterer ekstremt godt på skolen. De har høye ambisjoner og mål, og er hverken late eller dumme. Det handler rett og slett om hvordan de ser for seg at læring og arbeid skal foregå, sier Høivang.
– Generasjon Z er oppvokst i en verden som har gjort dem gode på plan og struktur. Det er mange av «oss eldre», som kunne hatt nytte av å være mer strukturerte og kommunisere forventningene våre på forhånd.
Kan få mye igjen for tilpasning Høivang har snakket med flere trafikklærere som har merket forskjell på denne generasjonen med elever. Noe som går igjen, er synet på autoritet og ansvarsfordeling.
– Mange vil nok føle at dette er en gjeng som tar mindre ansvar for egen situasjon. De dukker opp og tenker at de skal gjøre som de får beskjed om, for å «få» et førerkort. Samtidig opplever de hierarki og autoritet som mindre viktig. De ønsker i større grad forståelse for hvorfor og ikke bare hva de lærer. Har man dette i bakhodet, og er gode på refleksjon og forventninger, kan man virkelig bli gen z-elevens superhelter, avslutter Høivang.
Tips for å lykkes med gen Z:
1. Sett tydelige rammer og forventninger fra start
2. Gi hyppige og konkrete tilbakemeldinger
3. Skap et trygt og åpent læringsmiljø
4. Vær både støttende og tydelig. Valider følelser, men vær klar på ansvar
5. God ledelse og pedagogikk er viktigere enn noen gang
VETLE HØIVANG, HR-KONSULENT I PWC
Lime Green Digital – Alt handler om å gjøre trafikklærerens hverdag lettere
TEKST: JØRGEN HERNÆS GRØDEM
FOTO: MARIUS BAKKE
TABS utvikler seg stadig, og i disse dager rulles det ut flere nyttige funksjoner som skal gi trafikklærere mer tid til å bruke på elevene. Nytt dashboard, registrering med Vipps og aktivitetslogg for hele skolen er blant de nye oppdateringene i trafikkskolenes system.
Fra kontoret i Oslo sentrum viser
Lime Green Digital frem de nyeste funksjonene i TABS.
Nytt dashboard
Det nye dashboardet i TABS er designet for å gi både lærere og administratorer bedre oversikt, mer kontroll og en enklere hverdag. Senior kundekonsulent Silje Hansen Haugland og kollega Mira Arentz-Grastvedt har sett frem til å kunne lansere de nye funksjonene i TABS.
– Vi har gledet oss til å lansere blant annet dashboard til TABS! Det er veldig gøy når man har jobbet med en løsning, har sendt det ut
til testing, og fått kjempepositive tilbakemeldinger. Da er det klart man vil slippe det løs til resten også, sier Hansen Haugland.
I dashboardet har hver bruker sitt eget oppsett som kan tilpasses etter behov.
Her kan man for eksempel få oversikt over agenda for dagen, gjøremål, innkomne meldinger og elever som mangler vurdering eller betaling.
– Små detaljer som gjør at man ikke bare slipper å huske på ting, men kan komme litt nærmere eleven, har vi også lagt inn. Som det å få opp at elever har bursdag fremover, kan gjøre at de føler seg enda litt
mer sett, kommenterer Arentz-Grastvedt.
Mer oversikt, mindre tid på administrering
Skolen kan nå sende ut melding med lenke der elever og foresatte kan registrere seg selv som nye kunder – enkelt via Vipps. Dette bidrar til en smidigere elevregistrering og minsker feilmarginer. Når en skole har fullt opp med kjøretimer, er det en stor fordel at registreringen kan skje selvbetjent – raskt, enkelt og når det passer best for eleven eller foresatt.Så fort en ny elev har registrert seg, får skolen varsel, samt at eleven automatisk legges inn i en egen
NYHET: Det nye dashboardet i TABS er designet for å gi trafikklæreren bedre oversikt og mer kontroll.
elevliste for oppfølging. Tenker man litt markedsføring kan man jo også ta det som delbar lenke, eller QR-kode som man kan henge opp. Rett til «registrer deg med Vipps her», foreslår Hansen Haugland.
Aktivitetslogg
Med den nye aktivitetsloggen som snart blir lansert, får trafikkskolen en oversikt over de siste endringene som har skjedd i TABS.
– Her viser vi alt fra at elevene har bestått teoriprøve eller signert dokument, til slettede kjøretimer og dobbeltbooking av ressurs, opplyser Arentz-Grastvedt. All denne informasjonen ligger nå tilgjengelig på ett
sted.
Hansen Haugland sier de er helt avhengige av brukerne av systemet for å drive utviklingen videre. – Vi har fått mange hjelpsomme tilbakemeldinger fra trafikklærere som ønsker seg forskjellige funksjoner. Vi tar med oss alle sammen videre for å se om det er noe utviklerne kan løse. Det er jo brukerne som kjenner sine behov best.
Hva skal du bruke tiden din på? «Mer tid til eleven» er noe de fleste lærere kan enes om. Fagkunnskapen til trafikklæreren ligger i krysningspunktet mellom pedagogikk og trafikk, ikke i kalendere, booking,
og økonomi. Derfor er det viktig å ha et verktøy som gjør alle disse oppgavene så enkle og intuitive som mulig.
Produktansvarlig i Lime Green Thorsten Heberger kommenterer den overordnede tankegangen for TABS slik:
– Alt vi gjør med TABS gjør vi for å gi hver trafikkskole en mer effektiv hverdag. Sånn sett er TABS aldri ferdig utviklet. Visjonen er altså at skolen kan bruke mindre tid på «alt rundt», slik at de har mer tid til eleven.
Trafikkskolene som ledd i nullvisjonsarbeidet
TEKST: ODA BERGER ENGELSTAD FOTO: MARIUS BAKKE
Nullvisjonen ble vedtatt av Stortinget i 2001, og bygger på tre enkle, men viktige prinsipper: etikk, ansvar og kunnskap. Målet er like tydelig som det er ambisiøst – ingen skal dø eller bli hardt skadd i trafikken. Norge har satt seg delmål for 2030: maks 50 drepte, og totalt under 350 drepte og hardt skadde.
Ser vi på tallene fra 2024, kan vi se at dødstallene går nedover. I 2024 var det 87 mennesker som mistet livet i trafikken, det laveste tallet på mange år, sett bort fra 2021. Dette viser at vi er på rett vei. Men samtidig har vi en stor utfordring: antallet hardt skadde. I 2024 ble 578 mennesker hardt skadd i trafikken. Bak tallene skjuler det seg enkeltmennesker. Ungdommer som mister bevegelsesfriheten sin for alltid. Foreldre som aldri blir de samme igjen. Venner og klassekamerater som må leve videre uten kompisen eller venninna si.
Dybdeanalysene fra UAG viser at trafikanten var medvirkende faktor i 9 av 10 ulykker. De mest fremtredende medvirkende faktorene for dødsulykkene i 2024 handler om fart, rus og uoppmerksomhet. Det forteller oss én ting: det handler ikke bare om ferdigheter, men om holdninger, valg og forståelse. Under Arendalsuka 2025 ble god opplæring nevnt i flere anledninger for å bidra til reduksjon i ulykkene. Her kommer trafikklærerne inn. For elevene deres er dere mer enn en som lærer bort regler og tekniske ferdigheter. Dere er kanskje den første som setter fokus på hva det faktisk vil si å ta ansvar i trafikken. Dere er den som får dem til å reflektere over risiko, og den som kan så et frø om at trygg kjøring ikke handler om å «bestå oppkjøringen», men om å komme trygt hjem – hver dag, hele livet.
Som trafikklærer er det enkelt å tenke at man
ODA BERGER ENGELSTAD Fagrådgiver
Oda er trafikklærer og fagrådgiver, og kan svare på spørsmål om trafikkopplæring, læreplaner, undervisningsplaner, forskrift om trafikkopplæring og førerprøver.
Oda er kursholder og kursutvikler, og svarer gjerne på mediehenvendelser. Hun har ansvar for faggruppene på tungbil, snøscooter og BE/B96, i tillegg til klasse B.
KONTAKT: oda@ntsf.no | 404 64 563
ikke har nok tid til å påvirke elevens motivasjon og holdninger til å kjøre. Kultur og miljø har stor innvirkning på hva slags forhold man har til trafikksikkerhet.
Allikevel viser en rapport Transportøkonomisk Institutt har skrevet på oppdrag fra Norges Trafikkskoleforbund at det er trafikklæreren som påvirker elevens kjørestil mest det første året etter bestått førerprøve. Det betyr at deres innsats ikke bare preger oppkjøringsdagen, men henger igjen i hver eneste kjøretur elevene deres tar i starten. Den tryggheten og de holdningene dere gir, kan i praksis være forskjellen mellom liv og død.
I en hektisk hverdag som trafikklærer vet jeg at det er enkelt å tenke at vi har lite påvirkningskraft, men her viser forskningen at alt vi gjør faktisk betyr noe. Det er viktig å ikke glemme bakgrunnen for hvorfor trafikkskolene er en så viktig ressurs for trafikksikkerheten og nullvisjonen.
Det menneskelige aspektet er fortsatt den viktigste delen for å bidra til færre ulykker. Den unike muligheten trafikklærere har for å påvirke er viktig å huske på. Jobben du gjør betyr noe, den betyr noe for samfunnet, men aller mest betyr den noe for eleven som setter seg bak rattet for aller første gang alene.
Det er vel for en grunn at vi alle husker trafikklæreren vår.
Skal du ta etterutdanning?
Norges Trafikkskoleforbund er både godkjent kursarrangør for kurs i den generelle delen og kurstilbyder av flere kurs på den valgfrie delen.
Kursene finner du i kurskalenderen – følg med og meld deg på!
Ønsker du kurs i ditt nærområde? Kontakt oss på kurs@ntsf.no.
Scan for å gå til kurskalenderen!
TEKST: JØRGEN HERNÆS GRØDEM
FOTO: MARIUS BAKKE
Refleksdagen markeres landet rundt hvert år den tredje torsdagen i oktober. Denne, og andre markeringsdager knytter til trafikksikkerhet er flotte anledninger for å vise frem trafikklæreren som trafikksikkerhetsaktør i nærmiljøet. Samtidig bidrar man til at store og små blir sett i trafikken.
Refleksdagen er også en fin anledning til å vise ansikt, og kan være god reklame for en hyggelig trafikkskole.
Rydd plass i markedsføringskalenderen
Mange bruker en del penger på å markedsføre seg på nett og i sosiale medier. Det kan være en god strategi for å gi synlighet og tiltrekke seg nye elever. Markedsføringsansvarlig i Norges Trafikkskoleforbund Maria Hegland, mener det ikke bør gå på bekostning av det gode gammeldagse prinsippet om «å snakke med folk».
– Det å stå og dele ut reflekser på en dag som refleksdagen skal ikke undervurderes når det kommer til markedsføringsplaner.
Mange tenker at markedsføring handler om å treffe nye kunder, men det å minne tidligere elever på din tilstedeværelse kan være vel så viktig.
– De aller fleste husker jo trafikklæreren sin, så spesielt på mindre steder kan man få flere hyggelige gjensyn. Det at elevene kan gå god for deg når deres bekjente skal velge
en trafikklærer kan være verdt mye, så det er positivt å komme frem i bevisstheten til gamle elever. God omtale fra noen man stoler på er svært viktig når kunder skal velge et produkt, sier Hegland.
Trafikklæreren viser seg som den lokale trafikksikkerhetseksperten For alle deler av trafikksikkerhetsfamilien, er dager som denne er fin anledning til å løfte trafikksikkerhet som tema. Derfor brukte administrasjonen ved Norges Trafikkskoleforbund de tidlige morgentimene på å dele ut reflekser på lokale knutepunkter og skoler. Kaffekanna var også med, og flere tok seg tid til å snakke litt om trafikkopplæring på vei til sitt daglige virke.
Norges Trafikkskoleforbund ønsker å løfte trafikklæreren som trafikksikkerhetsekspert, og da kan de små handlingene være viktige. Å vise både barn og foreldre at trafikkskolen er et trygt og hyggelig sted å lære om viktigheten av trafikksikkerhet kan være et godt utgangspunkt, uansett når de kommer gjennom dørene på trafikkskolene i fremtiden.
ETTERUTDANNING
KURSHOLDER: Vetle Høivang er Senior Manager i PWC, med master i organisasjonspsykologi. Han er én av kursholderne for faglig leder-kurset.
Etterutdanning på faglig leder er også i gang!
TEKST: JØRGEN HERNÆS GRØDEM
FOTO: MARIUS BAKKE
Første gruppe med etterutdanning på faglig leder ble 22.23. september gjennomført i Sandvika. Deltakerne har allerede vært gjennom generell del, og tok nå tak i temaer som rolleforståelse, kommunikasjon, pedagogikk, tilsyn, veiledning, fagmiljø og konflikt.
– Positivt at vi alle møtes på samme grunnivå, sier Kristian Brandenberger som har vært på kurs.
Ny motivasjon
Trafikklærer og faglig leder ved Trafikkskolen Brandenberger, Kristian Brandenberger er en av de som har hatt en positiv opplevelse på kurs.
– Jeg var en av de som var litt kritisk i starten. Jeg har holdt på som faglig leder i mange år og følte jo at jeg hadde god kontroll. Da det først ble en realitet, så gjorde jeg som vanlig og hoppet i det. Det ble en overraskende positiv opplevelse, da jeg fikk utfordret meg selv, hørt på spennende kursholdere og diskutert forskjellige caser med engasjerte kollegaer.
– Det var rett og slett veldig motiverende, og ga en gnist å prøve nye ting i arbeidsdagen fremover, konkluderer Brandenberger.
Interne og eksterne kursholdere
Odd Thomas Hansen, Nasjonal kompetanseansvarlig i Norges Trafikkskoleforbund, sier han har lagt
ODD THOMAS HANSEN, NASJONAL KOMPETANSEANSVARLIG, NORGES TRAFIKKSKOLEFORBUND
vekt på en blanding av kjennskap til bransjen og nye innspill for kurset. De kursholderne er Vetle Høivang og Bjørn Olav Nordal.
– Der Bjørn Olav har mange års erfaring som faglig leder, kommer Vetle med nye perspektiver. Sammensetningen av noen som kjenner bransjen, samt noen utenfra som har spisskompetanse på organisasjonspsykologi har vi stor tro på, sier Hansen. Vetle Høivang er Senior Manager i PWC, med master i organisasjonspsykologi. Han har erfaring fra utvikling av organisasjoner, ledere og medarbeidere fra blant annet bedrifter som Widerøe, Abelia og Bane NOR.
Bjørn Olav Nordal underviser i lette klasser, og er faglig leder for over 20 ansatte ved Skagen Trafikkskole.
Flere førerkortklasser på vei
For tiden jobber faggrupper, kursholdere, fagrådgivere og kompetanseansvarlig i Norges Trafikkskoleforbund med innhold, utvikling og lansering av flere etterutdanningskurs i enda flere førerkortklasser.
Kursholderne våre!
Sammensetningen av noen som kjenner bransjen godt, samt noen utenfra som kan komme med nye perspektiver er noe Norges
Trafikkskoleforbund har stor tro på. Alltid forankret i en solid faglig bakgrunn.
Bli litt bedre kjent med noen av de du kan møte på etterutdanningskurs allerede nå.
Bjørn Olav Nordal
Oda Berger Engelstad
Hva håper du deltakerne sitter igjen med etter å ha vært på kurs med deg?
Jeg håper deltakerne sitter igjen med ny motivasjon til arbeidshverdagen sin.
Hva er én viktig ting for deg i ditt fagfelt?
Jeg synes det er viktig at folk skal syns det er gøy å kjøre i trafikken, og å utvikle tydelige og trygge sjåfører.
Hva håper du deltakerne sitter igjen med etter å ha vært på kurs med deg?
Jeg håper kursdeltagerne sitter igjen med en opplevelse av at det var nyttig bruk av tid, at innholdet i kursdagen blir presentert på en interessant måte, og at aktivitetene undervegs i kurset bidrar til faglig utvikling og refleksjon over egen praksis.
Hva er én viktig ting for deg i ditt fagfelt?
Å være i konstant utvikling og forbedring av eget arbeid, aldri gro fast i et spor. Være åpen for at andre løsninger kan være bedre enn de man selv sitter med. Det innebærer å være faglig oppdatert samtidig som man søker nye, alternative måter å nå frem til de ulike elevtypene på.
Vetle Høivang
Hva håper du deltakerne sitter igjen med etter å ha vært på kurs med deg?
Håper de sitter igjen med helt konkrete verktøy man kan ta med seg tilbake på jobb og ta i bruk med en gang.
Hva er én viktig ting for deg i ditt fagfelt?
Vi skal ikke bare ha det bra for å ha det bra, men vi skal også ha det bra for å få bedre resultater.
Thomas Rouse
Hva håper du deltakerne sitter igjen med etter å ha vært på kurs med deg? Jeg håper deltakerne sitter igjen med refleksjon over egen praksis, og at deltakerne får nye perspektiver som kan inspirere til videre utvikling. Målet er at de tar med seg konkrete og praktiske verktøy de kan bruke direkte i sin undervisning – og kanskje viktigst av alt: at de ser verdien av kontinuerlig utvikling i lærerrollen.
Hva er én viktig ting for deg i ditt fagfelt? For meg handler faget først og fremst om å møte eleven der han eller hun er. Å kunne tilpasse og tilrettelegge undervisningen på en måte som gir best mulig læring for den enkelte. Vi mennesker er forskjellige – med ulike erfaringer, behov og måter å lære på. Det er nettopp dette mangfoldet som gjør jobben som trafikklærer både spennende og utfordrende. Å se eleven utvikle seg, og vite at undervisningen er tilpasset akkurat den personen, gir mening og motivasjon i lærerrollen. andrespråk kan hjelpe deg å forstå hvilke språklige utfordringer innvandrere har. I tillegg kan fagkunnskapen være med på å gi ferdigheter som gjør at du kan kommunisere bedre med dine ansatte eller kunder.
Anders Skaarer
Hva håper du deltakerne sitter igjen med etter å ha vært på kurs med deg?
At dette høres spennende, jeg må hjem og prøve.
Hva er én viktig ting for deg i ditt fagfelt?
At trafikklærerne får den statusen de fortjener.
Kjetil Karlsen
Rita Kristensen
Hva håper du deltakerne sitter igjen med etter å ha vært på kurs med deg?
Ved at du snakker og skriver enklere, gir du din kollega eller kunde en bedre mulighet å mestre.
Hva er én viktig ting for deg i ditt fagfelt?
Norsk som andrespråk er fag. Det er et fagfelt som har kunnskap om hvordan man lærer seg et nytt språk når man flytter til et nytt land. Kunnskapen om fagfeltet Norsk som andrespråk kan hjelpe deg å forstå hvilke språklige utfordringer innvandrere har. I tillegg kan fagkunnskapen være med på å gi ferdigheter som gjør at du kan kommunisere bedre med dine ansatte eller kunder.
Hva håper du deltakerne sitter igjen med etter å ha vært på kurs med deg?
Håpet er vel at de får litt mer kunskap om dette med rus og psykiske lidelser. Og å få litt mer kunskap og bli litt mer bevisst på hva man kan gjør i vanskelige situasjoner (i møte med mennesker som er ruset ellet sliter psykiske) og noen vertøy til å håndtere det.
Hva er én viktig ting for deg i ditt fagfelt?
Vanskelige å bare nevne en ting! Noe som et spesielt viktig for meg i mitt fag er nok blandt annet å være: nysgjerrig, tålmodig, lærevillig og varm og lyttende.
Trafikkskolebransjen bør involveres mer i neste periode av tiltaksplanen
TEKST: JØRGEN HERNÆS GRØDEM FOTO: SHUTTERSTOCK.COM/ANN-KRISTIN ENOKSEN OG BORISK.PHOTOS
Norges Trafikkskoleforbund leverte i sommer sine forslag til neste periode for Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei. Tiltaksplanen er nå på høring, og det ligger godt an til at trafikkskolebransjen vil bli enda viktigere og tettere involvert i kommende planperiode.
– Opplæring virker og bør få en enda mer tydelig plass i tiltaksplanen, slik at vi i fellesskap kan hente ut stadig mer av potensialet i trafikkopplæringen, sier Norges Trafikkskoleforbund.
For neste planperiode vil Norges Trafikkskoleforbund heve ambisjonsnivået og synligheten, og løfte trafikkopplæring som en avgjørende del av løsningen for å nå etappemålet i 2030, om maks 350 drepte og hardt skadde, hvorav maks 50 drepte.
Trafikkskolebransjen har mye å bidra med Norges Trafikkskoleforbund ønsker å være delaktige i flere tiltak enn inneværende planperiode. – Vår viktigste oppgave er å legge til rette for økt trafikksikkerhet og bærekraftige rammevilkår for bransjen - med Nullvisjonen i sikte og opplæring som virkemiddel. Vi ønsker å synliggjøre hvilken rolle opplæringen spiller, både i det ordinære opplæringsløpet og i lys av livslang læring, sier Ingunn Haavi Finstad, daglig leder i Norges Trafikkskoleforbund.
Den nye tiltaksplanen er på høring frem til 31. desember, og den endelige planen skal stå klar i løpet av første kvartal 2026.
Disse tiltakene bør videreføres Norges Trafikkskoleforbund ønsker å videreføre og videreutvikle innsatsen i de tiltakene vi allerede er involvert i, i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg, 2022-2025:
Tiltak 33 uoppmerksomhet: vil fortsette å jobbe aktivt med distraksjon og uoppmerksomhet i trafikken gjennom informasjonsformidling, lærebøker, føreropplæring, kurs og etterutdanning.
Tiltak 66 ungdom og unge førere: trafikkskolebransjen er en viktig del av løsningen for økt trafikksikkerhet. I den forbindelse ser vi det som sentralt å kontinuerlig bidra til å videreutvikle det faglige innholdet i trafikklærernes etterutdanning, slik at etterutdanningen dekker trafikklærernes reelle behov og utvikles på bransjens premisser.
Tiltak 92 motorsykkel og moped: bidra til å videreutvikle ideen med korte og lett forståelige filmer basert på kunnskap om ulykker, sammen med MCSikkerhet.no og flere andre aktører.
Tiltak 137 bruk av ny teknologi i trafikksikkerhetsarbeidet: sørge for utveksling av kunnskap og erfaring rundt framtidig føreropplæring gjennom samarbeid med utdanningsinstitusjoner og bransjeorganisasjoner. Vi setter hvert år av midler til forskning for å utvikle bransjen!
Tiltak 168 tiltak rettet mot trafikanter med innvandrerbakgrunn: en begrepsoversikt med ordvalg og forklaring som utgangspunkt for bruk i trafikkopplæringen er utviklet. Neste skritt – implementering!
Disse tiltakene ønsker Norges Trafikkskoleforbund å ta en større rolle i Norges Trafikkskoleforbund er stolte over at Norge har verdens mest ambisiøse trafikkopplæring. Det er en posisjon vi hegner om og som vi som bransjeforbund stadig vil forsterke og videreutvikle – nettopp for å ta ut enda mer av trafikksikkerhetseffekten som vi vet ligger i opplæring. Med dette som bakteppe foreslår vi bidrag til en rekke tiltak:
Tiltak 153 trafikksikkerhetsarbeid i offentlige og private virksomheter: legge til rette for et landsdekkende kurstilbud for sikker kjøring rettet mot arbeidslivet, som kan inngå i virksomheters strategiske HMS-arbeid. Økt bevissthet redder liv!
Nytt tiltak motorsykkel og moped: utvikle veiledningsmateriell som trafikkskolene kan ta i bruk for å legge til rette for mer og bedre informasjon og samarbeid med både elever og foresatte, om risikoforståelse og opplæring knyttet til MC.
Tiltak 69/70 eldre trafikanter: vi foreslår å supplere Bilfører 65+-kursene som Statens vegvesen tilbyr, med et kurskonsept for praktisk kjøring som kan tilbys mot vederlag. En praksisdel vil kunne gi kursdel-
takerne langt bedre læringsutbytte.
Nytt tiltak ungdom og unge førere: vi vil utvikle et standardisert opplegg for foreldremøter og informasjon til foresatte, med sikte på å legge til rette for at intensjonen i trafikkopplæringen ivaretas på en god måte, gjennom å blant annet gi konkrete råd om øvelseskjøring og mengdetrening som en del av opplæringsløpet.
Tiltak 103 næringstransport på vei: vi vil bidra med bransjens spisskompetanse til å videreføre og videreutvikle Trygg Trailer, herunder også oppdatere Truckers guide, sammen med Statens vegvesen.
Tiltak 107 næringstransport på vei: vi vil inngå i samarbeidet med Norges Lastebileier-forbund og Fellesforbundet, for å forbedre forståelsen og kompetansen på lastsikring.
Tiltak 108 næringstransport på vei: vi vil inngå i samarbeidet med Statens vegvesen, Norges Lastebileier-forbund, NHO Transport, NHO Logistikk og Transport, Fellesforbundet og Yrkestrafikkforbundet, for å utarbeide et opplegg for etterutdanning for yrkessjåfører som transporterer gods med lette kjøretøy.
Dette er Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei
Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei er en fireårig plan som samordner innsatsen for å gjøre norske veier tryggere. Tiltaksplanen er en oppfølging av Nasjonal transportplan, som er den overordnede planen for utvikling av transportsektoren i Norge.
Tiltaksplanen for 2022-2025 inneholder 179 konkrete tiltak og bygger på Nullvisjonen – målet om at ingen skal bli drept eller hardt skadd i trafikken. Den nye tiltaksplanen søker å være en mer kraftfull plan, med mer kunnskapsbasert tilnærming, og økt fokus på ungdom og MC. Dette for å nå etappemålet i nullvisjonen om maks 350 drepte og hardt skadde innen 2030, hvorav maks 50 drepte.
Blant de over 40 deltakerorganisasjonene finner man: Statens vegvesen, Politiet (UP), Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Trygg Trafikk, fylkeskommunene, TØI, NHO Transport og Norges Trafikkskoleforbund.
Hva skjer i faggruppene? Et blikk på hva faggruppene jobber med
TEKST: ANDERS SKAARER / FAGRÅDGIVER FOTO: MARIUS BAKKE, SHUTTERSTOCK.COM
I Norges Trafikkskoleforbund har faggruppene en langt viktigere funksjon enn det som ofte er synlig. Det handler ikke bare om etterutdanning, høringssvar og fagdager, det handler også om å være med på å forme fremtidens føreropplæring.
Faggruppene er bindeleddet mellom dere som jobber ute i felten og forbundet sentralt, og kanskje det viktigste forumet vi har for faglig utvikling, kvalitetssikring og påvirkning.
Hver faggruppe består av engasjerte trafikklærere med faglig tyngde innen sin førerkortklasse. Dette er folk som kjenner hverdagen som trafikklærer, utfordringene i hver enkelt førerkortklasse, og de som daglig møter elevene.
Derfor er det faggruppene bidrar med så verdifullt – de bruker erfaringer og kunnskap fra det daglige i forbindelse med høringer, planlegging av kurs, innhold på fagdager og andre faglige spørsmål. Som fagrådgiver har jeg hver eneste uke behov for innspill fra faggruppene.
En del av arbeidet til faggruppene er å arrangere fagdager. Fagdagene er ikke bare faglig påfyll, men også arenaer for erfaringsdeling, refleksjon og oppdateringer. Det har nylig vært arrangert fagdag
på tyngre klasser.
Nå står snøscooter og MC snart for tur. Fagdag på snøscooter ble arrangert 6. november på Gardermoen, og MC-fagdag vil bli arrangert i forbindelse med MC-messa på Lillestrøm 27. februar. Begge med spennende temaer innenfor klassene – benytt anledningen til å melde dere på.
Vi ser det som viktig å gjøre vår egen undervisning enda bedre, og å bidra til at hele bransjen beveger seg i riktig retning. I en tid med raske endringer – elektrifisering, digitalisering og nye trafikksikkerhetsutfordringer – er dette arbeidet mer relevant enn noen gang.
I Norges Trafikkskoleforbund er det bred enighet om at faggruppene må ha både tillit og handlingsrom. Det er her mye av den faglige utviklingen skjer. Selv om du ikke er med i noen av faggruppene så ikke vær redd for å komme med innspill eller gode forslag.
Det er for tiden stor aktivitet i flere faggrupper i forbindelse med høringer om endringer i trafikklærerforskriften og trafikkopplæringsforskriften, og i forbindelse med etterutdanningen.
Ny opplæringsmodell
Her foreligger det et forslag om endring av forskrift og læreplan kl AM 147. I den forbindelse har faggruppa først bidratt i arbeidsgruppen som kom med forslag til ny opplæringsmodell. Videre har faggruppa jobbet med høringsforslaget som kom fra Statens vegvesen. Her har vi hatt en rekke kom-
Sistenyttfra
faggruppe klasseA
Etterutdanning og
fagdag på vei!
Denne faggruppen har vært preget av høy aktivitet det siste halvåret, og her har det vært etterutdanning i A-klassene som har stått i fokus.
Når det gjelder prosessen i forbindelse med etterutdanning, starter denne med at organisasjonene og aktører i bransjen inviteres til å komme med innspill og forslag knyttet til etterutdanningen. Dette foregår i et såkalt fagråd.
Basert på forslagene som blir lagt fram i fagrådet utarbeider Statens vegvesen et forslag til innhold, rammer og gjennomføring til etterutdanningen. Dette forslaget blir sendt til aktørene der vi kan komme med nye kommentarer og innspill. Deretter vil det endelige resultatet bli tatt inn i Forskrift om etterutdanning og regodkjenning av trafikklærere.
mentarer og forslag til endringer.
Siste nytt frafaggruppeklasse AM 147
I høringen lå det blant annet et forslag om å innføre førerprøve i klassen. Her var vi tvil om medlemmenes syn på dette, så vi gjennomførte en spørreundersøkelse hos de som underviser på AM 147. Resultatet var at gruppa var delt med en liten overvekt av de som ikke vil ha førerprøve i klassen. Utfra det arbeidet som har blitt gjort i faggruppa har vi sendt inn et høringssvar. Nå er det bare å vente i spenning på resultatet.
Høringen ligger tilgjengelig på SVVs sider og vårt høringssvar er tilgjengelig på vår nettside.
Faggruppen brukte mye tid på å forberede forslag til innhold i etterutdanningen. Her hadde vi flere faggruppemøter og en undersøkelse blant medlemmene om hva de anså som viktig i etterutdanningen på MC. På den måten hadde vi gode muligheter til å påvirke innholdet i etterutdanningen.
Denne prosessen er stort sett lik uavhengig av førerkortklasse og tilsvarene arbeid foregår også i de andre førerkortklassene. Dette viser den viktige funksjonen faggruppene har, og vi setter stor pris på det arbeidet medlemmene gjør.
Vi oppfordrer også de medlemmene som har forslag enten det er i forbindelse med etterutdanning eller andre ting om å ta kontakt.
Kontakt
Ønsker du kontakt med en av faggruppene i Norges Trafikkskoleforbund?
Gå til www.ntsf.no/organisasjon/faggrupper
Sistenyttfra faggruppe tungbil
TUNGBILGRUPPA: Medlemmene i faggruppa for tunge kjøretøy har i år blant annet planlagt årets tungbilseminar.
Vel gjennomført tungbilseminar
Årets tungbilseminar ble avholdt på Gardermoen 28.-29. august. Det var godt oppmøte og praten gikk fra tidlig morgen til sen kveld. Seminaret var gjennomgående preget av gode spørsmål under innleggene og gode diskusjoner i etterkant.
Den røde tråden for seminaret var yrkessjåføren. I den forbindelse hadde vi i faggruppe tungbil samlet inn noen ulike aktører som snakket om dagens og fremtidens yrkessjåfører. Torsdag begynte vi med forventninger til yrkessjåføren med både NAF trafikksenter, VY Buss og Ruter. Temaet engasjerer, og det er mange tanker og meninger rundt hvordan vi sammen kan bidra til god kompetanse hos yrkessjåførene.
Etter lunsj hadde Vetle Høivang, organisasjonspsykolog fra PwC gode poenger og interessante fakta om generasjon Z (de som er født mellom 1997 og 2012). Scania fikk delt mye om hva som egentlig befinner seg i «skya» og svart på mange spørsmål fra salen. Siden fikk Harald Osland Sandvik fra Nord universitet avsluttet dagen med informasjon om den nye utdanningen som akkurat har startet der –Trafikklærer tunge kjøretøy.
Det var godt oppmøte allerede da Dieter Ursin fra Statens vegvesen startet opp fredag morgen. Han kom med gode innspill fra tilsyn med grunnutdanningen, i tillegg til litt oppdateringer fra Vegvesenet. Så fikk Volmax ordet for å snakke om fører-
støttesystemer i Volvo. Før lunsj fikk også Halldis Indrevåg fra Teoritentamen presentert og demonstrert deres YSK klasseromsressurs med god hjelp fra deltagere i salen. Dette er en god ressurs som alle trafikkskoler har anledning til å benytte seg av. Selv etter lunsj fredag holdt mange stand, og var klare for å høre Thor Owe Holmquist fra Nord universitet snakke om fremmedspråklige i trafikkopplæringen, og hans erfaringer omkring dette.
Fredagens siste innlegg kom fra Rita Kristiansen fra voksenopplæring i Bærum kommune. Her fikk vi en rask gjennomgang av hvordan det fungerer å komme til et nytt land og lære språket, for å skape forståelse for utfordringene fremmedspråklige elever kan oppleve. Det er liten tvil om at vi som trafikklærere også kan gå inn i oss selv når det gjelder kommunikasjonen ut til elevene, og dra nytte av bedre forståelse for deres situasjon.
Faggruppen på tungbil er veldig fornøyd med årets seminar og håper de andre som var til stede også er det. I ettertid har vi sett på evalueringen og vil bruke disse svarene for å videreutvikle tungbilseminaret til neste gang. I utgangspunktet var planen vår å avvente med tungbilseminar til 2027 nå, men her ønsker vi deres innspill.
Er det ønskelig med tungbilseminar også i 2026, eller bør det vente til 2027? Send gjerne din tilbakemelding på kurs@ntsf.no.
Lovendring fra 2026 gir bedre veiledning om psykososialt arbeidsmiljø
TEKST: HILDE GOFLEBAKKE-DEDIC ILLUSTRASJONER: SHUTTERSTOCK.COM
Trafikklæreres arbeidshverdag er ofte preget av høye krav fra både skolen og elevene, ansvar for liv og helse, samt arbeid i aleneposisjoner. Dette gjør det psykososiale arbeidsmiljøet til en kritisk faktor for helse, trivsel og faglig kvalitet.
”
Det å legge til rette for kompetanseheving, gode rutiner for varsling av negative hendelser og god dialog med de ansatte er viktig for å oppnå et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.
Fra 1. januar 2026 blir kravene til det psykososiale arbeidsmiljøet tydeligere. Det innføres ikke nye materielle krav, men endringene tydeliggjør arbeidsgivers plikt til å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Denne artikkelen gir en oversikt over regelverket og hvorfor det er viktig for trafikkskolene å ha et godt psykososialt arbeidsmiljø.
Arbeidsgivers og arbeidstakers ansvar
Arbeidsmiljøloven pålegger arbeidsgiver et ansvar for å sikre et «fullt forsvarlig» arbeidsmiljø, jf. § 4-1. Dette inkluderer systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS), med kartlegging og risikovurdering av psykososiale forhold.
Selv om hovedansvaret ligger på arbeidsgiver, har også arbeidstaker en medvirkningsplikt. Etter arbeidsmiljøloven § 2-3 skal arbeidstaker bidra i utforming, gjennomføring og oppfølging av trafikkskolenes HMS-arbeid. Arbeidsgiver må sørge for at de krav og forventninger som
stilles til arbeidet er tydelige, og mulig å gjennomføre innenfor tilgjengelig tid og ressurser.
Det å legge til rette for kompetanseheving, gode rutiner for varsling av negative hendelser og god dialog med de ansatte er viktig for å oppnå et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.
Endringer i arbeidsmiljøloven fra 2026
Fra årsskiftet endres § 4-3 i arbeidsmiljøloven slik at det tydeligere skal fremgå at arbeidsmiljølovens generelle forsvarlighetskrav gjelder psykososiale arbeidsmiljøfaktorer generelt:
«Arbeidet skal organiseres, planlegges og gjennomføres slik at de psykososiale arbeidsmiljøfaktorene i virksomheten er fullt forsvarlige ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, sikkerhet og velferd.»
beidsmiljøet. § 4-3 stiller krav om at arbeidstakers integritet og verdighet skal ivaretas, at arbeidet skal gi mulighet for kontakt og kommunikasjon med andre, og at arbeidstaker ikke skal utsettes for trakassering, seksuell trakassering, vold og trusler. Etter endringen vil bestemmelsen inneholde flere eksempler på relevante psykososiale arbeidsmiljøfaktorer:
«Psykososiale arbeidsmiljøfaktorer er i tillegg til forhold som nevnt i tredje til sjette ledd blant annet
a. uklare eller motstridende krav og forventninger i arbeidet
Arbeidsmiljøloven stiller allerede i dag krav til det psykososiale ar- ▶
b. emosjonelle krav og belastninger i arbeid med mennesker c. arbeidsmengde og tidspress som innebærer ubalanse mellom arbeidet som skal utføres, og den tiden som er til rådighet d. støtte og hjelp i arbeidet.»
Hva menes med «psykososiale arbeidsmiljøfaktorer»?
Trafikklærere arbeider med mennesker, og emosjonelle krav er da en naturlig del av arbeidet. Tidspress og motstridende krav kan også forekomme. Arbeidsmiljøloven forbyr ikke slike forhold, men pålegger arbeidsgiver å organisere arbeidet slik at det ikke går utover den ansattes helse. Eksempler på psykososiale arbeidsmiljøfaktorer:
• Uklare eller motstridende krav: Kan gjelde arbeidsoppgaver, kvalitet på arbeidet, ansvarsområder, metoder og prosedyrer, rollefordeling, tidsforbruk, arbeidstempo eller arbeidstid. Krav og forventninger kan komme fra leder, kollegaer, elever og fra arbeidstaker selv.
• Emosjonelle krav: Omfatter forventninger eller krav til trafikklærerens håndtering av elevens følelser, adferd og kommunikasjonsform.
• Arbeidsmengde og tidspress: Når det må arbeides lange dager eller uten tilstrekkelige pauser, eller arbeidet må utføres under høyt tempo. Støtte og hjelp: Kan være emosjonell støtte og omsorg, teknisk hjelp, å få tilbakemeldinger på
arbeidet eller faglige råd. Helse, rettigheter og bærekraft Et godt psykososialt arbeidsmiljø handler altså om mer enn det å trives på arbeidsplassen. Det handler også om ansattes helse, rettigheter og det å skape en bærekraftig arbeidssituasjon. Sammenhengen mellom psykososialt arbeidsmiljø og helse er godt dokumentert, og de nye faktorene har god støtte i arbeidsmiljøforskningen.
Et dårlig psykososialt arbeidsmiljø kan føre til alvorlige helseplager og økt sykefravær. Blant dokumenterte risikofaktorer finner vi høye jobbkrav, lav selvbestemmelse og innflytelse, rolleuklarhet, rollekonflikt, emosjonelle krav, lav sosial støtte og mobbing. Dette er faktorer som kan bidra til å øke risikoen for psykiske lidelser, muskel- og skjelettplager, hjerte- og karsykdommer, og søvnproblemer. I tillegg kan det å jobbe svært lange dager og å ikke ha mulighet til å ta gode pauser øke risikoen for trafikkuhell. Ved svært mange arbeidstimer kan trafikklærerne utgjøre en fare for trafikksikkerheten.
Et godt psykososialt arbeidsmiljø derimot fremmer motivasjon, engasjement og bedre helse hos arbeids-
takerne.
Studier viser at faktorer som selvbestemmelse og sosial støtte fra leder eller kollegaer kan beskytte mot helseplager. Helheten i arbeidsmiljøet eller samspillet mellom faktorer har også vist seg å ha betydning og kan bety høyere produktivitet, økt lønnsomhet og lavere sykefravær.
Et av Norges Trafikkskoleforbunds mål er å jobbe for å fremme en mer bærekraftig trafikkskolebransje, gjennom blant annet fokus på arbeidstid og arbeidsvilkår.
Målet er at flere trafikklærere skal kunne stå i jobb gjennom ulike faser og at bransjen forblir en viktig aktør i arbeidet med trafikksikkerhet. Risikofaktorer i arbeidsmiljøet er ofte noe trafikkskolen kan påvirke. En bærekraftig arbeidssituasjon vil kunne bidra til å redusere turnover og styrke omdømme til trafikkskolen. Trafikkskoler med et godt arbeidsmiljø tiltrekker seg dyktige fagfolk og kunder som verdsetter ansvarlighet.
Det er med andre ord ingenting å tape på å skape et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.
På vår hjemmeside finner du mer informasjon om hvordan trafikkskolen kan bruke HMS som et verktøy for å få en bedre arbeidshverdag.
HILDE GOFLEBAKKE-DEDIC Advokat og politisk rådgiver
Hilde bistår med juridisk veiledning innen trafikklovgivning, arbeidsrett og organisasjonsrett, og jobber med politisk påvirkning og utvikling av rammevilkår for bransjen. Hun har ansvar for høringsarbeid, oppfølging av Tiltaksplanen for trafikksikkerhet og er administrasjonens ressurs i Organisasjonsutvalget.
KONTAKT: hilde@ntsf.no | 952 58 547
Internasjonale medier er imponert over den norske elbilsuksessen og etterspør stadig intervju med Elbilforeningens generalsekretær. Her er det BBC som får intervju.
Slik har du bidratt til at Norges første klimamål nås
2025-målet er faktisk litt som et moderne eventyr, med en utrolig utfordring, en stor belønning og en lykkelig slutt, men kampen er langt fra over for Norsk elbilforening.
TEKST OG FOTO: NORSK ELBILFORENING
(Foto: Jamieson Pothecary, Elbilforeningen)
Reisen har vært eventyrlig. Fra kun noen få elbiler her og der til cirka 800 000 elbiler på norske veier i 2025.
Utviklingen krones med oppnåelsen av 2025-målet – altså at så godt som alle nye biler som selges nå – er elbiler.
Over 98 prosent elbiler i nybilsalget I september 2025 er 98,3 prosent av nybilsalget elektrisk, ifølge tall fra Opplysningsrådet for veitrafikken.
Men veien hit har – i god eventyrånd – ikke vært foruten en rekke utfordringer. La oss se litt på noe av det som skjedde underveis.
Målet “alle” mente var umulig Solberg-regjeringen, med Ketil Solvik Olsen (Frp) som samferdselsminister, presenterte 2025-målet som en del av Nasjonal transport-
plan (NTP) i 2017.
Da målet ble vedtatt i Stortinget, var mottakelsen ikke stående ovasjon og brede smil. Snarere tvert imot.
På den optimistiske siden var Norsk elbilforening. En modig medlemsorganisasjon som lenge hadde jobbet lenge for elbilisters beste. De ville kjempe som Askeladden kjempet da han kappspiste med trollet.
Gode hjelpere – og en kø av utfordringer
Som i eventyret møtte Elbilforeningen en rekke gode hjelpere på veien – og enda flere utfordringer.
De gode hjelperne var blant annet en rekke miljøinteresserte politikere, Miljødirektoratet og deg som valgte elbil.
mange av, men disse ble løst på en måter som har bidratt til å gjøre elbilvalget enda enklere,
I 2017 ville politikerne innføre en egen elbilavgift basert på elbilens vekt, den såkalte «Tesla-avgiften». Den ville ha ødelagt for elbilutviklingen. Heldigvis ble forslaget lagt i skuffen.
Å få til smidig hurtiglading har også hatt sine utfordringer. Elbilforeningen har mange ganger måtte fortelle politikerne hvor vanskelig og tungvint det er å måtte forholde seg til en drøss ulike lade-apper.
I 2023 vedtok endelig Stortinget at alle ladere skulle ha mulighet for kortbetaling.
Andre utfordringer har bestått i å få innført, og forsvare, diverse tiltak som har gjort det enklere å velge elbil.
Utfordringer har det også vært ▶
Glade kollegaer i Elbilforeningen tester elbiler på vinterføret. Det er grunn til å juble også over elbilen som vinterbil. (Foto: Jamieson Pothecary, Elbilforeningen).
I begynnelsen var det Think og Buddy som gjaldt. Det norske Storting hjalp elbilene fram.
(Foto: Elbilforeningen)
Generalsekretær i Elbilforeningen har grunn til å juble for at vi sammen har gjort elbilmålet mulig.
(Foto: Elbilforeningen)
Viktige tiltak som bidro til at du kjøpte elbil
Kampen for å gjøre elbil gunstig har vært tøff, men Norsk elbilforening har i samarbeid med en rekke politikere jobbet systematisk for å innføre viktige tiltak:
1990–2022: Ingen engangsavgift på elbiler
1996–2021: Ingen årlig trafikkforsikringsavgift (tidligere årsavgift)
1997–2017: Ingen bompenger
2001–2022: Momsfritak på elbilkjøp 2005 –: Elbiler får tilgang til kollektivfelt (lokale myndigheter bestemmer)
2017: «Laderett» for personer, borettslag og sameie
2018–2022: Maksimalt 50 prosent bomtakst for elbiler
2022: Offentlige anskaffelser må være nullutslippskjøretøy.
Sju av ti kjører fortsatt fossilbil! Selv om 2025-målet er nådd, er
Samarbeidspartner: Norsk elbilforening
Medlemmer i Norges Trafikkskoleforbund har tilgang til fordelsavtale med Elbilforeningen. Les mer om samarbeidsavtalen i medlemsportalen på www.ntsf.no.
jobben ikke over.
Sju av ti kjører fortsatt fossilbil, og for at hele bilparken skal blir elektrifisert, må politikerne sørge for at bilkjøperne fremover alltid velger elbil.
For at bilkjøperne skal få mulighet og lyst til å gå fra fossilbil til elbil, må elbil alltid lønne seg.
Meld deg inn i Norges Trafikkskoleforbund og bli med på å forme din egen hverdag. Bli medlem i dag på www.ntsf.no/medlemskap/bli-medlem eller ved å sende e-post til post@ntsf.no
ATLs veterantreff 2025
STYRELEDER DELTOK: Styreleder i Norges Trafikkskoleforbund deltok på treffet og holdt innlegg under årsmøtet.
TEKST OG FOTO: PER SANDANGER, STYRELEDER I ATLS VETERANKLUBB
Da er enda et vellykket veterantreff gjennomført!
Vi møttes torsdag ettermiddag i hotellets vestibyle til et hjertelig gjensyn, hvor mange varme håndtrykk og klemmer ble utvekslet. Det ble lange samtaler om året som var passert siden forrige gang vi møttes.
Etter at samtlige var plassert på sine rom var det felles middag på hotellet med en velsmakende to retters. Som besto av en hovedrett, to kjøttretter og dessert. Drikkevarer besørget hver enkelt av oss.
Programmet for våre treff er at fredag brukes til felles utflukt med innlagt lunsj. Dette dekkes av midler vi mottar fra NTSF, i år gikk turen med båt til Munkholmen hvor vi ble møtt av en fantastisk engasjerende guide som i løpet av 15 -20 minutt dro oss gjennom noen hundre år med konger og kriger.
Deretter vandring rundt på klosteret, fra dype fangehull i kjeller, til sal med fantastisk akustikk og utstillinger. Så var det tid for lunsj, denne var i forkant prøvet av våre to vertinner Rannveig Antonsen og Helen Bjerkan, som under forberedelsen av veterantreffet tok turen ut til Munkholmen for å se på fasilitetene og prøvesmake meny og den falt på ei fantastisk fiskesuppe med tilhørende mineralvann og kaffe.
For å skifte på lokalitetene spiser vi utenfor hotellet fredag kveld. I år
hadde Helen ordnet bord på italiensk restaurant kort spasertur, 75 m, fra hotellet. Her ble vi servert et fantastisk måltid bestående av langstekt lammelår og til dessert Tiramisu. Hva var drikkevaren til? Jo, hver enkelt bestemmer selv.
Så kom lørdag hvor den enkelte eller fler sammen utforsker stedet, byen, men kl 16.59 stiller vi i møtesalen for årsmøte det gjennomføres etter program og det inneholder også innlegg fra NTSF leder Per Ove Sercan Husevik, som engasjerte oss i bortimot 60 min.
Når han fikk ordet gjensto regnskap og valg, tida holdt med 5 minutt til aperitiff ble servert og deretter en tre retters med gresskarsuppe, reinsdyrplomme og rørte skogsbær m/ferskostkrem.
Etter at vi var forsynt tok Magnar Karikoski ordet, med noen små historier og deretter takket betjening for maten.
Kvelden fortsatte med småprat rundt bordene, men rundt kl 23 var vel de fleste gått hver til sitt og klar for hjemreise søndag.
Så ser vi fram til neste års veterantreff som blir i Bergen med Bjørg Rogstad og Kim Sverdrup som vertskap. Cato Myrvold er allerede påmeldt, hva med deg? Kanskje du vil bli medlem?
Ikke én ny dieselbil ved trafikkskolene –ni
TEKST: OPPLYSNINGSRÅDET FOR VEITRAFIKKEN (OFV)
ELBIL MEST POPULÆRT: Hele 94,3 prosent av trafikkskolene har i 2025 valgt elbil.
Foto: Archit3ctMedia / Shutterstock.com
Trafikkskolene har så langt i 2025 ikke kjøpt én eneste ny personbil med ren dieselmotor. Derimot har flere enn ni av ti – 94,3 prosent – valgt elbil. Av 175 nye personbiler ved trafikkskolene fra nyttår og frem til midten av september, er 165 elbiler.
Det betyr at trafikkskolene i Norge velger ganske nøyaktig det samme som alle andre. Ved utgangen av august, var elbilandelen av alle førstegangsregistrerte nye personbiler i Norge 94,5 prosent. Det er omtrent nøyaktig samme nivå som ved trafikkskolene så langt i år, viser tall fra Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV).
Fra 20 prosent diesel til null I midten av september var det kun ti nye biler ved trafikkskolene som var noe annet enn elbiler: seks rene bensinbiler, to ladbare bensinhybri-
der og to ladbare dieselhybrider.
Går vi ett år tilbake i tid, til midten av september 2024, så var dieselandelen ved trafikkskolenes nye personbiler drøyt 20 prosent – 31 av 153 førstegangsregistrerte nye personbiler.
Flere nye biler
Så langt i år (pr. 17/9) er det registrert over 14 prosent flere nye personbiler ved trafikkskolene enn på samme tid i fjor.
Til sammenligning er det totalt i Norge registrert nesten 107 000 nye personbiler fra 1. januar til midten
av september. Det er 25,5 prosent flere enn på samme tid i fjor. Selv om økningen i prosent er mindre ved trafikkskolene sammenlignet med totalt antall nye personbiler i Norge så langt i år, kan økningen likevel være et signal om at man i bransjen ser en viss økonomisk lysning, og derfor ønsker å investere i nye biler.
Mindre og rimeligere biler – helst SUV
Salget av nye personbiler i Norge preges nå særlig av to retninger: De som velger de klassiske merkene, og de som velger helt nye merker og
modeller. Det er samtidig en fellesnevner, og det er at folk fortsetter å velge mindre og rimeligere biler enn for tre-fire år siden da rentenivået var betydelig lavere. Og SUV-er i mellomklassen utgjør så langt i år nesten halvparten av alle nye personbiler, foran SUV-er i kompaktklassen. Dette bildet er sammenfallende med hva trafikkskolene velger. Nærmere 60 prosent av alle nye personbiler ved trafikkskolene er SUV-er i mellom- og kompaktklassen, fordelt på drøyt 40 prosent i mellomklassen og snaut 18 prosent i kompaktklassen.
Elbilene fortsetter å øke
Totalt i den norske personbilbestanden er det nå (medio september) 3 446 registrerte personbiler ved trafikkskolene. Det er en ørliten øking sammenlignet med samme tidspunkt i fjor, da var tallet 3 350.
Fordelt per drivstoff er det fortsatt flest dieselbiler, som teller nesten 43 prosent av alle trafikkskolebiler. Elbilene tar en sterk andre plass, og utgjør nå 33,5 prosent. På samme tid i fjor utgjorde elbilene 29 prosent av personbilene ved trafikkskolene. Dette understreker at elektrifiseringen også ved trafikkskolene går
rimelig raskt.
De fleste trafikkskolebilene er over fem år
Av samtlige nærmere 3 500 trafikkskolebiler i bestanden, er 51,4 prosent over fem år gamle. Ca. 20 prosent er 3-5 år gamle, mens 16,5 prosent er 0-2 år gamle biler. Drøyt 12 prosent er 2-3 år gamle.
Det er fortsatt en god del trafikkskolebiler med manuelt gir, de teller nå i overkant av 1 300 biler, mens altså drøyt 2 100 har automatgir.
Kilde alle tall: OFV Statistikk
Personbilbestanden ved trafikkskolene i september 2025
Topp 10 nye personbiler ved trafikkskolene per september 2025 – per modell
Topp 10 nye personbiler ved trafikkskolene per september 2025 – per merke
OFV Statistikk har den mest detaljerte og komplette statistikken over alle kjøretøyregistreringer i Norge. Statistikken omfatter blant annet både nye, bruktimporterte, eierskifter og vrakede. Les mer under «Produkter» på ofv.no.
Nye personbiler ved trafikkskolene per september 2025 – per drivstoff
KURSKALENDER
Har du fått med deg alle de spennende arrangementene våre? Du finner mer informasjon, datoer og flere kurs på www.ntsf.no/kurskalender.
Vi gleder oss til å se deg!
20. november HMS-KURS FOR ARBEIDSGIVERE
Dette kurset gir deg som arbeidsgiver den opplæringen i helse, miljø og sikkerhet, som du plikter å gjennomføre etter arbeidsmiljøloven § 3-5.
Sandvika
1.-2. og 8.-9. februar ISBANEKJØRING
Vi inviterer til isbanekurs i egenferdighet, med fokus på presis kjøreteknikk og bilteknologi! Kurset er godkjent som fri del i etterutdanningen.
Gol
27. februar MC-FAGDAG
Vi ønsker velkommen til fagdag for MC! Fagdagen holdes samme dag som MC-messa.
Lillestrøm
24. april LANDSMØTE
Vi ønsker velkommen til årets landsmøte – mer informasjon kommer!
Oslo
2025 OG 2026 ETTERUTDANNING
Norges Trafikkskoleforbund er kursarrangør for etterutdanning av trafikklærere. Følg med i kurskalenderen for kurs rundt om i landet – vi har lagt ut kurs for både 2025 og 2026!
Hele landet
KURSBESTILLING
Visste du at du kan bestille kurs til der du og din trafikkskole holder til? Ta kontakt med oss på kurs@ntsf.no og fortell oss hvilke kurs du ønsker!
Etterutdanning
Norges Trafikkskoleforbund er godkjent kursarrangør i den generelle delen og som kurstilbyder av flere kurs på den frie delen. Se alle kursene på www.ntsf.no/kurskalender!
NOVEMBER 2025
Faglig leder Kristiansand 17.-18.
Generell del Sandvika 18.-19.
Scan for å gå til kurskalenderen!
DESEMBER 2025
3.
Fri del – Språk, klarspråk og kommunikasjon samt konflikthåndtering Sandvika
Generell del Stavanger 10.-11.
Generell del Sandvika 11.-12.
JANUAR 2026
Generell del Bergen
Generell del Bergen
Generell del Bodø
Generell del Brevik
Generell del Sandvika
Generell del Tromsø
Generell del Gjøvik 26.-27. 12.-13. 14.-15. 19.-20. 19.-20. 19.-20. 21.-22. 26.-27.
Generell del Fredrikstad
Klassespesifikke kurs BE og B96 Sandvika 26.-27.
Med forbehold om at datoer kan avvike. Gå til www.ntsf.no/ kurskalender for å se oppdatert kursliste.
FEBRUAR 2026
Fri del – Isbanekjøring Gol 1.-2.
Generell del Bergen 3.-4.
Generell del Sandvika 4.-5.
Generell del Sandane 9.-10.
Klassespesifikke kurs BE og B96 Bergen 11.-12.
Generell del Stavanger 11.-12.
Generell del Askim 12.-1.3
Fri del – Ungdomshjernen, rus og psykiatri Bergen 20.
MARS 2026
Fri del – Språk, klarspråk og kommunikasjon samt konflikthåndtering Bergen 2.
Generell del Tønsberg 2.-3.
Faglig leder Bergen 11.-12.
Faglig leder Brevik 17.-18.
Generell del Ålesund 23.-24.
Klassespesifikke kurs BE og B96 Porsgrunn 24.-25.
NYHETER Oppdaterte medlemsavtaler
Vi jobber kontinuerlig for å ha de beste samarbeidsavtalene for våre medlemmer – og disse oppdateres jevnlig. Hittil i år har vi fått nye vilkår på blant avtalene med Alås, Intrum, Gjensidige, Bertel O. Steen og Elbilforeningen.
Logg inn i medlemsportalen på www.ntsf.no for å alle avtalene!
Scanforåsealle medlemsfordelene!
MEDLEMSFORDELER
Har du sjekket ut den nye medlemsportal-appen?
I medlemsportalen på www.ntsf.no får du tilgang til alle fordelene dine, men nå kan du også få tilgang ved å laste ned appen Getynet Insider. Logg inn med samme brukernavn og passord som ellers!
Du kan også enkelt oppdatere informasjon om deg og din trafikkskole under «Mitt medlemskap». Her kan du legge inn nye førerkortklasser, språk eller utstyr til spesialtilpasset opplæring, samt egne søkeord det ønskes treff på i «Finn trafikkskole-funksjonen», for enda bedre synlighet. På denne måten viser du potensielle elever hva dere kan tilby!
Husk også sjekke at medlemskapstypen er riktig registrert på din skole, kanskje dere har blitt flere eller færre ansatte?
Det lønner seg å være medlem i bransjeorganisasjonen for trafikkskoler – vi jobber hele tiden for de beste vilkårene for våre medlemmer!
Læremidler og rekvisita
Alt av læremidler og rekvisita til bruk på skolen fås kjøpt til faste rabatterte priser. Se www.ntsf.no/veien-tilforerkortet for utvalget.
Kurs og arrangementer
Norges Trafikkskoleforbund arrangerer kurs og seminarer til gode medlemspriser. Du finner alle kommende arrangementer på www.ntsf.no/kurskalender.
Avtaler og rabatter
Medlemskap hos oss lønner seg for trafikkskolene – vi tilbyr gode avtaler med en rekke samarbeidspartnere. Gå til www.ntsf.no/medlemskap/medlemsfordeler for å se alle avtalene og de ulike fordelene.
Medlemsportalen
I medlemsportalen på www.ntsf.no finner du avtaledokumenter, forslag til arbeidskontrakter og arbeidsreglement, samt andre nyttige dokumenter for deg som driver trafikkskole. Det legges jevnlig ut nyttige dokumenter – her lønner det seg å følge med.
FYLKESKOORDINATORER
AGDERFYLKENE
Cris Refstie cris@kvaddatrafikkskole.no
BUSKERUD
Kristian Brandenberger post@brandenberger.no
FINNMARK
Marius Andersen marius@andersentrafikkskole.no
HORDALAND
Anders Arntzen hordaland@ntsf.no
INNLANDET
Anne Kristin Tollefsen anne.kristin@felgen-trafikkskole.no
MØRE OG ROMSDAL
Hege Hustad hegehustad@hotmail.com
NORDLAND
Barbro Husjord barhus@yahoo.no
OSLO OG AKERSHUS Marius Kristiansen marius@askerbilogmc.no
ROGALAND
Kenneth Laugaland rogaland@ntsf.no
SOGN OG FJORDANE Malena Nyland Skår malena.skar@hotmail.com
TELEMARK
Lene Schmitz leneischmitz@gmail.com
TROMS
Lene Christin Arnesen lene@arnesen-trafikkskole.no
TRØNDELAG
Anita Stene Kvam anita@byasentrafikkskole.no
VESTFOLD Per Christiansen pctrafikkskole@hotmail.com
ØSTFOLD Christina Tangen christina.synnove@gmail.com
ADMINISTRASJONEN
NORGES TRAFIKKSKOLEFORBUND post@ntsf.no | 22 62 60 80 www.ntsf.no
DAGLIG LEDER
Ingunn Haavi Finstad ingunn@ntsf.no | 922 01 843
NASJONAL KOMPETANSEANSVARLIG
Odd Thomas Hansen oddthomas@ntsf.no | 902 12 797
ORGANISASJONSSJEF
Jannicke Johansen jannicke@ntsf.no | 926 68 461
STYRET
STYRELEDER
Per Ove Sercan Husevik styreleder@ntsf.no 913 33 875
NESTLEDER
Stine Brandt Nilsen stine@tsenter.no 916 02 702
STYREMEDLEM
Arnt Petter Myrann arntm@viken.no 405 36 010
STYREMEDLEM
Geir Cato Grøn Kristiansen geir.cato@learn.no 905 36 560
KURSANSVARLIG OG REGNSKAPSKONSULENT
Malin Wee malin@ntsf.no | 928 85 392
FAGRÅDGIVER
Anders Skaarer anders@ntsf.no | 478 72 915
FAGRÅDGIVER
Oda Berger Engelstad oda@ntsf.no | 404 64 563
ADVOKAT OG POLITISK RÅDGIVER Hilde Goflebakke-Dedic hilde@ntsf.no | 952 58 547
STYREMEDLEM
Jannike Bondevik jannike@tsro.no 957 02 401
VARAMEDLEM
Hege Pedersen hp@nnts.no 982 40 506
VARAMEDLEM
Styrk Hofslundsengen styrk82@gmail.com 414 93 413
MARKEDSFØRINGSANSVARLIG OG NETTREDAKTØR Maria Hegland maria@ntsf.no | 957 92 287
INNHOLDSPRODUSENT Marius Bakke marius@ntsf.no | 902 44 885
KOMMUNIKASJONSRÅDGIVER Jørgen Hernæs Grødem jorgen@ntsf.no | 479 43 336
ANNONSEPRISER
HELSIDE
1 innrykk 10.500,2 innrykk 19.750,3 innrykk 26.250,4 innrykk 31.500,-
HALVSIDE
1 innrykk 6.300,2 innrykk 11.550,3 innrykk 15.750,4 innrykk 20.000,-
Medlemmer og samarbeidspartnere får 20 % rabatt på annonser. Prisene er eks. mva og forutsetter ferdig materiale.
