Issuu on Google+

FREE COPY / TAG BLADET MED HJEM Vรกr / spring 2010


St

Ku n H oy ar al ds s. Ár H Vi va na ða nn fjø re as ið rð i un ur d

Ru na ví t u 44 Æ k 2 ðu vík ví k

To f

re n

du

r

440

KLAKSVÍK

Ri

yr

Se i la tra Sk ð ál i

la fj.

O

da lu r

410

tir

k ví Kv í Ko l

0 30

y ól

so

Fares on buses

N

90

Please check www.ssl.fo.

101

tu

es

H

sansir.fo

56

ng sf j.

Fu nn i

an na Ve st m u Sø r rv á FL gur O G M VØ LL ið v U R Sa águ nd r av ág ur

in es yk M

TÓRSHAVN

Ka Fu m gl bs af d. j.

G Fu jó nn gv in gu r

ði Ei nu ví k ør Tj

480

Fares on ferries

un

in

in

Sa

úl

sk

600

av ála ík vík

eg

M

op

tt

60

Sk

ús ur al D

oy

úv

Sk

601 66

H

ur

Sk

nd

7

500 Bus route number 7

Ferry route number

Vá a pr

Return ticket

Shorter routes

Suðuroy

Mykines

Adults Return ticket 10-trip-travelcard Monthly travelcard

40 340 450

80 680 900

120 510

Children/Pensioners Return ticket 10-trip-travelcard Monthly travelcard Students

20 170 225 30

40 340 450 60

60 255

140 1.190

200 1.700

1.500 280 280 20 40

2.000 400 400 30 60

Vehicles (incl. driver) Return ticket Car < 5m 10-trip-travelcard Monthly travelcard < 5m Car with trailer Car with caravan Bicycle Motorcycle

Su

m

ba

1 70

jin

m

Fa

700

Lo

KRAMBATANGI

P H Ø ov ra gu ork ví er r k i

k a ri ví lb oy nd va vør H T

Sa

Strandfaraskip Landsins, the Faroese public transport service, publishes an annual timetable (Ferðaætlan) containing details of all ferry and bus schedules. It is available from Farstøðin Passenger Terminal in Tórshavn and all tourist information centres. All travel times in the annual timetable are subject to changes and you are therefore advised to check Strandfaraskip Landsins´ website, www.ssl.fo, before you travel. All Strandfaraskip Landsins bus and ferry routes are included in the following map:

la

am

G

r

60

ík rv ta at

482

KOLLAFJ.TUNNILIN

ja rk Ki

400

H

203

504

R ík LU irv A Le UD ður T r Ø jø G arf ld

OYRARBAKKI

500

oy ín Sv

SKÁLABOTNUR

36

1

100

48

201

202 200

506

58

s d. ar ur ne al ra ús ð la H ad y l øl S ik Tr M fj. da yn O

Domestic buses and ferries

Please note that these prices are for guidance only. Please check www.ssl.fo before you travel.

96


Ein sterkur viðleikari Alt fleiri føroyskar fyritøkur eru við í altjóðagerðini og vaksa út um landoddarnar. Hetta hevur við sær avbjóðingar, og tí er gott við einum sterkum viðleikara, ið hevur neyðugu førleikarnar og kann hjálpa fyritøkuni fram á leið. Við góðum sambondum og hollari ráðgeving kann Føroya Banki, Corporate Finance, veita tykkum eina heildartænastu á økinum, bæði tá talan er um uppgávur í Føroyum og í útlondum. Vit ráðgeva tykkara fyritøku um eitt nú keyp, sølu og samanlegging av fyritøkum, ættarliðsskifti, kapitalveiting og partabrævaskráseting. Set teg í samband við okkum á 330 330 ella vitja www.foroya.fo.

www.foroya.fo Dømi um fyritøkur, sum Føroya Banki, Corporate Finance, hevur ráðgivið:


6

Forførende fjelde og koncentreret urkraft

16

Kaldar konur og litleysir menn

22

Bakkafrost á norska útrásarferð

32

Íslendski føroyingurin í Reykjavík

38

A Landscape of Spiritual Quality

49 Barnasíða

barnasíðan 50

Søgan um Atlantic Airways

52

Nyttig info

54

Facts about the Faroes 1

2

The Most Appealing Island Destination in the World In this edition of Atlantic Review, you It is now possible, in the company of Travellers that have experienced the 3 will experience the Faroes as an professional guides, to experience the islands say the same thing. As one Hvørja slímleiðinhevur hesin snigilin gingið? adventurous travel destination both grandeur of Faroese mountains, to pleased traveller said: "Faroese nature, words and pictures. hang on vertical mountainsides, to which is exceptional, honest and brutal, kayak between islands, to camp far gave us a life-affirming humbleness. As an island nation in the North from villages or just to enjoy the We took home experiences that we will Atlantic with ever-changing light and sunrise on a beautiful morning. never forget." weather conditions, the Faroes can be both heartwarming and peaceful, and In 2007, National Geographic Traveler AS CEO of Atlantic Airways, I hope that Dreparasnigilin ella iberiski skógsnigilin hevur ein reydligan til myrkamorreyðan lit. sometimes terrifyingly rough. Dreparasnigilin chose the Faroes out of 112 island your experience inminna the Faroes will be er 7-15 cm langur, hevur eftir øllum kantinum tættar, svartar strípur, sum um knappaholssting. Almenni bert 2,5 - 6 travel cm langur og tekur í ein lítlan klump, um tú argar hann. nations ashavasnigilin the mosterappealing justseg as saman exceptional and memorable. I Almenni havasnigilin er grásvartur við eini myrkari strípu frá høvdi til hala og er væl bleytari enn dreparasnigilin. No one understands this better than destination in the world. also hope that you will have a pleasant the Faroese, who have lived on these journey with our competent staff to the islands since the days of the Vikings, If you go hiking in the mountains or most appealing island destination in and now travellers from around the study photographer Peter Pattison's the world. world can experience Faroese nature in pictures in this edition, you will av fuglumwhy koma all its splendour. Vit síggja minst átta sløg understand theí Faroes were awarded this title. mars, apríl og mai mánaði til Føroya. Tann Eg tók snigilin við heim, og tá vit komu til Local companies emphasise creating fyrsti fuglurin, ið kemur higar, er ritan. Hon húsið, segði hann: “Hatta er eitt stórt hús, authentic experiences on11. the Faroes, a landscape of kemur mars. Henni á The bakiFaroes kemurhave tjóðfuglur and invite corporations totjaldrið. hold conferspiritual quality, Peter Pattison says. Hesum eg ikki hevði viljað havt á rygginum!” okkara, Tað kemur á grækarismessu ences and team-building events in kemur 25. explains he visits the Faroes often, 12. mars. Lógvin marsthat og likkurnar Arge exceptional Faroese environments. not only because they look good, but Hví er snigilin sterkasta Magni koma 6. apríl. djór í verðini? CEO also because they feel good.

Kenn mun millum dreparasnigilin og tann almenna havasnigilin

á vitjan

sniglaskemt

Tí snigilin ber hús sítt á rygginum.

Hvat kalla vit ein snigil á einum báti?

Hjálp Hákuni at loysa Sudoku. Tølini 1 til 9 skulu vera í øllum 9.

Ein sniglara!

ATLANTIC REVIEW is published by Atlantic Airways, Vaga Airport, FO 380 Sørvágur, tel. +298 34 10 00, fax. +298 34 10 01, e-mail: info@atlantic.fo. Layout and advertising: Sansir P/F, Dvørgastígur 7, Postbox 1099, FO 110 Tórshavn, tel. +298 355 355, fax. +298 355 350, e-mail: info@sansir.fo. Printed by Føroyaprent. Edited and coordinated by Sansir, in cooperation with Atlantic Airways. Responsibility: Magni Arge. This publication may only be reproduced in agreement with the publishers. Cover: Eyðun Berg


exchange culture through taste etika is Japanese simplicity and Nordic raw materials in fine harmony, where the simple and the clean, the raw and the roasted are served in new gastronomic compositions.

Go

rsg

de

elg

ade

t

sterg

øn

Ny Ø

el M

Pile e

ade

æd

str

get

Strø

Lille

ade

dga

Ad

Bre

Ny

mm

Ga

Grø

nne

gad

e

the

St. K ong

ens

gad

e

Restaurant Takeaway Wine bar Cocktail bar

Kongens Nytorv

Hotel D’Angleterre

de

nsga

ge Kon

Ny

hav

n

Det Kgl. Teater

METRO

Magasin

etika Copenhagen Ny Østergade 14 1101 København K restaurant +45 33 36 53 00 takeaway +45 33 36 54 00

etikataste.com Ni

ur

a

laðs

øt

ir G

sg

úsveg

n se

Føroya Løgting

U nd

Fin

Tingh

els

Vaglið

hey g gi

Posta

rs Tó gøt a Hotel Tórshavn

Áa

Hvonn

rve

gu

r

Dómkirkjan

Hú sab v

j yg g

rúg

Br ub i

dir

ak k

Un Br

Brings

yg g ju b

ak

etika Tórshavn Vágsbotnur Áarvegur 3 100 Tórshavn restaurant +298 319 319 ka

Sk

ál a trø

ð

etika.fo

nagøta Hav

nar

Kongabrúgvin

gøt

a


TEKST Leif Láadal Foto Eyðun Berg o.a.

Hvordan kunne du tænke dig at opleve Færøerne? Fra toppen af de højeste fjelde? Fra en sejlbåd eller i en kajak mellem øerne? På hesteryg? Eller hængende i en line 200 meter over havet? Kun en lille del af disse oplevelser har hidtil været tilgængelige, men nu tilbyder Coast Zone North Atlantic uforglemmelige overlevelsesture for grupper og team-building til virksomheder på Færøerne

6

ATLANTIC REVIEW 01/2010


ATLANTIC REVIEW 01/2010

7


Vi løber. Løber om kap med solen, som er ved at gå ned på den anden side af fjeldtoppen.

fjeld på øen Streymoy, Koppenni, der rager næsten 800 meter op i luften.

Det er det tredje 700 meter høje fjeld, vi bestiger siden i formiddags. Vejret er klart. Derfor løber vi. Vi skal nå at se solen gå direkte ned i havet. De røde, gule og lilla farver, der omkranser fjeldtoppen, fortæller os, at udsigten må være himmelsk.

Regn og blæst er cool I hovedstaden Tórshavn foregår det hele lidt mere akademiskt. Der er pressemøde.

Da vi endelig står på toppen, er vi ikke skuffede. Det er, som om tiden står stille, mens Moder Sol og Moder Jord går op i en højere symbiose. Oplevelsen er nærmest hellig. En oplevelse, der giver os en fornemmelse af, at alt fra nu af vil være lidt nemmere. Fjeldet hedder Postulakirkja. Ved foden af fjeldet camperer vi for natten. I morgen skal vi bestige det højeste

"Andre har brug for klatrevægge og bungy jumping, men færingerne kan jo klatre i fjeldene og få adrenalinen til at pumpe rundt i kroppen ved at hænge ud over bjergsiderne"

”Så sælger vi bare regnen og stormen,” siger den engelske forsker med det danskklingende navn, Simon Anholt. Han besøger øerne i forbindelse med sit arbejde at brande Færøerne som rejsemål for det færøske landsstyre. Anholt er blevet spurgt, om det våde blæsevejr på Færøerne ikke er en forhindring for bæredygtig turisme. Det er det ikke. Tværtimod, mener han, for det er svært at konkurrere med solsteder, som har haft turisme som levevej i mere end hundrede år. For bare ti år siden tænkte få mennesker den tanke, at man kunne sælge regn og blæst på Færøerne. Det var som at sælge is i Grønland. Men det kan godt lade sig gøre. Hverken udenlandske eller færøske turister forventer, at øerne kan konkurrere med fornemme drinks i høje glas med parasoller og varme strande på Mallorca. Derimod forventer de at opleve den storslåede natur og at kunne drikke direkte af kilden oppe i fjeldet. Om at værdsætte livet Ørrederne, som blev fanget i åen, simrer på spejderpanden. Opgaverne er fordelt, og mens nogle sætter telte op, er andre i gang med at finde brænde til bålet, som både skal give os varme og lys. Vi er en blandet forsamling mænd, og fællesnævneren er, at vi alle til dagligt sidder ved et skivebord og arbejder. Vi nyder at være væk fra byen i et par dage, og ud over selve naturoplevelsen får vi en anden vigtig ting med. Evnen til at værdsætte selve livet. Det at få en bid mad eller lidt vand, som smager som koncentreret urkraft, er et lige så vigtigt element i forbindelse med turen som de høje og stejle fjelde. I en populær færøsk folkesang om Kall og den unge Svein bliver der mundhugget en del. I sangen prøver de to at sætte hinanden på plads, og Kall siger bl.a.: ”Havde du bare hængt ved fjeldsiden!” Da svarer Svein: ”Ja, med en stærk line om livet.”

8

ATLANTIC REVIEW 01/2010


ATLANTIC REVIEW 01/2010

9


10

ATLANTIC REVIEW 01/2010


Fakta om oplevelserne Coast Zone North Atlantic tilbyder arrangementer for grupper eller virksomheder. I forbindelse med team-building arrangementerne til både udenlandske og færøske virksomheder bliver der i samråd med ledelse eller personalechef aftalt, hvilke arrangementer passer bedst til medarbejderne.

Det er en svær kunst at hænge i de færøske fjelde. Nogle steder er det et par hudrede meter fuldkommen lodret ned. Andre steder er der endnu højere. Før i tiden var det nødvendigt at opsøge disse steder. Der skulde hentes vilde fugleæg eller spiselige fugle, mens der andre steder blev sat får ned på ufremkommelige pladser, så de rigtig kunne fede sig op. Senere blev de så hentet og slagtet. Solskin ingen fordel I forlængelse af disse traditioner i skiftende vejr og barsk natur etablerede Eyðun Berg og andre selskabet Coast Zone North Atlantic, der sælger virksomheder og grupper vilde oplevelser og team-building arrangementer på Færøerne. Og hos Coast Zone North Atlantic er det ikke nødvendigvis en fordel, når solen skinner. Det er heller ikke en ulempe. Det vigtigste er, at gæsterne får en oplevelse, som afspejler den skiftende virkelighed på øerne. ”Vores program er sat sammen således, at de fleste elementer tager afsæt i virkeligheden, en virkelighed, som vores gæster forhåbentlig også kan bruge, når de kom-

Coast Zone North Atlantic tilbyder: · Kajak-tur mellem øerne · Rapelling i hundrede meter høje fuglefjelde · Gåture i fjeldene. Blandt andet tilbydes en tur, der omfatter bestigning af fem forskellige fjelde på 700 meter · Hoppe fra Færøernes højeste vandfald · Svømme på havet og blive hejst op i helikopter · Hoppe i havet fra helikopter · Dykning med iltflasker og mulighed for at fiske med harpun · Besøge afsides grotter, som kun er tilgængelige fra havet · Klatre i liner over dybe kløfter · Fisketur med 100 år gammel slup og tilberedning af maden ombord · Rideture i fjeldene · Ro med traditionel færøsk robåd · Fange får Se mere på: www.coastzone.fo

ATLANTIC REVIEW 01/2010

11


12

ATLANTIC REVIEW 01/2010


En oplevelse for livet Rasmus Korsaa fra Krebs & Co i Århus har sammen med andre erhvervsledere besøgt Færøerne og prøvet mange af de oplevelser, som Coast Zone North Atlantic tilbyder. Her beskriver han deres ophold på øerne: ”Vi var en gruppe af selvstændige erhvervsledere fra Århus, der havde et ønske om en unik og ekstraordinær oplevelsestur. Coast Zone North Atlantic havde sammensat en helt uforglemmelig oplevelse for os på Færøerne, hvor vi blev guidet trygt, sikkert og professionelt igennem forløbet i den fantastiske natur, som jeg ikke har mødt andre steder i verden. Vi fik Færøernes natur og kultur helt ind under huden. Vi sejlede fra Tórshavn, sprang i havet og mærkede grotternes mystik på Hestur, klatrede på Nólsoy, spiste fra havets skatkammer og vandrede op på toppen af Slættaratindur. Færøernes unikke, ærlige og brutale natur gav os en livsbekræftende ydmyghed. Alle fik oplevelser og minder med hjem som bliver huske længe.”

"Vi nyder at være væk fra byen i et par dage, og ud over selve natur­oplevelsen får vi en anden vigtig ting med. Evnen til at værdsætte selve livet"

mer hjem,” siger Eyðun Berg, direktør for Coast Zone North Atlantic. Det kan f.eks være, at deltagerne kommer af med deres højdeskræk efter at have prøvet at hænge i en stærk line i fjeldet 100 meter over det brusende Atlanterhav. Det kan også være, at en af Coast Zone's gæster senere i livet kommer ud for en situation, hvor en skadet person skal hejses op i en helikopter, eller får brug for den viden, det gav at være med til at fange og slagte får. ”Vi har også mere akademiske indslag på programmet, hvor vi f.eks. arbejder med at hjælpe virksomheder at få fastlagt deres menneskelige værdier. I den forbindelse har vi nogle tests, som skal hjælpe deltagerne til at blive et High Performance Team,” siger Eyðun Berg. Ost eller chokoladepålæg Vi camperer ved foden af det højeste fjeld på Streymoy. Der er ikke så megen proviant tilbage, og det er med vilje. Der er ingen grund til at slæbe mere end nødvendigt med op i fjeldet, for det skal jo bæres hele vejen. ATLANTIC REVIEW 01/2010

13


Heldigvis slipper vi for at slæbe vand, da vandet i åerne og bækkene både er rent og godt. Vores guider, Eyðun, Mikkjal og fuglespecialisten Janus, har båret de tungeste byrder, bl.a. teltene. Mad og andet udstyr blev ellers fordelt blandt deltagerne, men nu hvor provianten er forsvundet op i de højere kalorieluftlag, er vægten i vores rygsække stærkt reduceret. Der bliver lavet kaffe, og Eyðun spørger os, om vi vil have chokoladepålæg eller ost på brødet. Han anbefaler dog at tage begge dele, for vi får brug for energien til at bestige det sidste fjeld, inden hjemturen ned til bygden Saksun. Og mens vi nyder maden, kan vi kun give Eyðun Berg ret, når han eftertænksomt konkluderer, at Færøernes styrke er de naturlige ekstremiteter. ”Andre har brug for klatrevægge og bungy jumping, men færingerne kan jo klatre i fjeldene og få adrenalinen til at pumpe rundt i kroppen ved at hænge ud over bjergsiderne,” siger han.

14

ATLANTIC REVIEW 01/2010

"Vores program er sat sammen således, at de fleste elementer tager afsæt i virkeligheden, en virkelighed, som vores gæster forhåbentlig også kan bruge, når de kommer hjem"


Bygma Balslev

Vegurin Langi∙Postboks 3309 FO 110 Tórshavn tel 34 50 00 ∙fax 34 50 01 www.balslev.fo∙balslev@balslev.fo

Tarkett

Bygma Balslev hevur valt Tarkett fram um onnur gólv tí at: • Tarkett hevur meira enn 100 ára royndir í norðurlendskum veðurlagi. • Tarkett gólv eru ”Dansk Indeklima” góðkend. • Tarkett gólv eru lakkeraði við Proteco lakki.

Proteco Lakk

Proteco Lakk er serliga slitsterkt og umhvørvisvinarligt lakk, sum ikki hevur upploysingarevni ella onnur umhvørvisskaðilig og allergifremjandi evni. Ein dupult UV-herðing ger Proteco Lakk til eitt tað sterkasta og besta lakkið á marknaðinum, og herðingin ger eisini gólvið sera mótstøðuført.


16

ATLANTIC REVIEW 01/2010


Kaldar konur og litleysir menn TEKSTUR Páll Isholm MYNDIR sansir, Henrik solberg

Kaldur er kvinnutokki, men fjálgur er móðurandi. Føroysk orðatøk eru eirindar­leys, tá umræður kvennkynið. Hinvegin er lýsingin av manninum heldur litleys. Maðurin fæst sambært orða­ tøkunum mest við vápn, brennivín og hundin. Um lýsingarnar eru rættar, má hvør einstakur meta um, men nógv bendir á, at føroyska mentanararvinum tørvar nýggj orðatøk

ATLANTIC REVIEW 01/2010

17


18

ATLANTIC REVIEW 01/2010


Hinvegin er pápin nærum ikki umrøddur í orðatøkum. Er hann umrøddur, verður hann samanborin við onkran annan, t.d. Sum faðir, so sonur og Fátt er sum faðir, einki sum móðir. Hesi siga ikki nakað ítøkiligt um faðirin. Tað avgerandi er, undir hvørjum umstøðum orðatøkini verða søgd. Við kunnu samsvarandi hesum eygleiðingum staðfesta, at sambært orðatøkunum hevur faðirin lítið og einki at geva familjulívinum, tí tað er móðirin, ið hevur savnandi leiklutin heima. Orðatøk eru seinasta leivdin av livandi munnbornum skald­skapi. Orðatøkini ferðast framvegis munn av munni, og í Føroyum er siðvenjan helst sterkari enn aðrastani. Vit elska hesar føstu orðingar og elska at prika við einum beinraknum orðataki heldur enn einum longum akademiskum kjaki. Fjálgur er móðurandi Í familjuni er eingin ivi um, at mamman hevur mest týðandi leiklutin. Mamman stendur í miðdeplinum sum tann fjálga og savnandi. Hon er tann, sum bindur familju og heimalív saman. Móðirin er fjálg og lívgandi, tí Fjálgur er móðurandi og Gott er at liggja undir móðurbøgi, men hon er samstundis hugsunarsom og umsorganarfull, tí Eym er móðurhond, og Tunn eru móðuroyru. At hon hevur stóran týdning, tá umræður kenslur, síggja vit í orðatak­ inum Allir vilja njóta móður sína, men eingin orkar at bera hana til gravar.

Tá alt hetta er sagt, kemur pápin kanska til sjóndar í øðrum høpum. M.a. verður hann ofta nevndur húsbóndi, og tá er tað ofta í sambandi við hundin. T.d. Hundur veit húsbóndans vilja, Hundurin er sum húsbóndin og Har húsbóndin er vælkomin, verður hundurin ikki útkoyrdur. So sambært orðatøkunum hevur húsbóndin ella faðirin kanska havt meira samband við hundin enn børnini. Tó kunnu vit undrast á, at tað tykist vera ein ávísur munur á sambandin­um millum faðir og son og so móður og dóttur, tí Sum faðir, so sonur, men Tað er undurverk, at dóttirin trínur í móðurserk, og Dugulig móður elur lata dóttur. Tvs. at faðir og sonur líkjast, meðan dóttir og móðir eru mót­setningar. Um tað eru hesar andsagnir, sum gera, at Sonur er sonur og fær sær vív, dóttir er dóttir alt sítt lív, skal verða ósagt. Kaldur er kvinnutokki Leita vit víðari í rannsakanini eftir, hvussu kynsleiklutirnir verða lýstir í orðatøkum, broytist myndin rættiliga skjótt. Fjálga móðirin kølnar, tá vit flyta okkum burtur frá móður­leiklutinum. Hetta sæst t.d. í orða­tøkunum Kaldur er kvinnu­tokki, Kaldur er konurassur og Køld eru konuráð. Eitt er tað kalda, men konur eru eisini óreinar og smáligar. Hetta sæst m.a. í orðatøkunum Sjáldan sita heimakonur javnar, Smá eru kvinnuørindi og Skjótt bløðir kellinganev. Maðurin verður eins og faðir lýstur ógvuliga neutralt, og nærum altíð verður knýtt eitt lýsandi orð aftrat honum. T.d. Bundin er bátleysur maður, Dugandi maður fær sær vákn, Knívleysur er lívleysur maður og Edrúur maður skal svara til tað, fullur maður ger.

ATLANTIC REVIEW 01/2010

19


Orðatøk um konufólk tykjast sostatt hava ein greiðan hug­­­burð mótvegis kvinnuni, meðan tey eru meira óheft, tá umræður at lýsa mannin. Ein annar greiður munur er, at orðatøkini um konufólk í stóran mun snúgva seg um slatur, vánaráð, smáligheit og illsinni, meðan tey um mannfólk eru um arbeiði, veiði og kríggj. Bráð er barnalund Hyggja vit at børnunum, sæst ein fjøl­broytt mynd. Barnið hevur eitt lætt sinni og stutt minni, tí Bráð er barnalund, Ringt er barnsins minni og Lítil er barnsins uggi. Hinvegin er barnið ærligt og opið, tí Barnið dugir hvørki at lúgva ella loyna og Frá fullum monnum og børnum hoyrir tú sannleikan.

okkurt aftur, meðan annað hoyrir eini farnari tíð til. Serliga fellur onkrum fyri bróstið lýsingin av kvinnuni, og kanska onkur nýmótans pápi, sum ongantíð hevur havt hund, ikki kennir seg aftur í, hvussu faðirleikluturin verður lýstur. Orðatakssmíð er nógv eldri enn alt javnstøðukjak, og tí eru hugburðirnir, sum koma fram, ímyndir av lívinum í farnum døgnum og ikki úrslit av nakrari tilvitaðari kvinnukúging. Vit kunnu so hvør í sínum lagi gera okkara niður­støður um, hvørjir hugburðir eru galdandi í dagsins samfelag, men vit eru øll onkusvegna úr samfelagnum, ið skapti orðatøkini.

At børn hava týdning og eru tey, sum vit eiga at seta okkara álit á, kemur greitt til sjóndar í orðatøkunum Barnið er vælferðin í húsinum og Børn eru fátækra manna ríkidømi. Tey eru eisini lærandi og forvitnir skapningar, tí Brent barn ræðist eld og Smáar grýtur hava eisini oyru.

Kanska orðatøkini kunnu hjálpa okkum at fáa eyga á okkara hugburðir um kvinnuna, mannin og børnini. Tað kundi eisini verið, at hendan greinin eggjar onkrum dugnaligum orðasmiði at smíða nýggj orðatøk, ið lýsa konu­fólka- og mannfólkaleiklutirnar í nútímans samfelagnum.

Ein farin tíð ella... Taka vit saman um hesa stuttu gjøgnumgongd av nøkrum orðatøkum um kvinnu, mann og børn, kenna vit ivaleyst

Á tann hátt kunnu vit rætta tey uppáhald í orðatøkum, sum einaferð tóktust summum røtt, men sum í dag verða mett sum skeiv og ótíðarhóskandi.

20

ATLANTIC REVIEW 01/2010


s a n s i r. fo

Staravegur 7 · 100 Tórshavn · tel. 315588 · www.skemman.fo · skemman@skemman.fo


22

ATLANTIC REVIEW 01/2010


Bakkafrost á norska útrásarferð Fyri bara sjey árum síðan var fallið hjá føroysku alivinnuni nærum fullkomið, og útlitini vóru døpur. Í dag er alivinnan sólskinssøgan í føroyskum vinnulívi, og avlopið hjá bara Bakka­frost var í fjør meiri enn 200 mió. kr. Við at lata seg børsskráseta í Oslo tekur 42 ára gamla fyritøkan á Bakka á Glyvrum avgerandi fetið út í altjóða vinnumeldurin TEKSTUR Páll Holm Johannesen MYNDIR Bakkafrost, fotostudio, sansir

ATLANTIC REVIEW 01/2010

23


24

ATLANTIC REVIEW 01/2010


"Góðu úrslitini hjá Bakkafrostsamtakinum koma í røttu løtu, tí stóru avlopini hava vakt áhuga fyri felagnum"

Partabrævaíleggjarar hava ikki havt svøvngóðar nætur seinastu tvey árini. Ein rúgva av feløgum, fyritøkum og fólkum hava mist stórar upphæddir á heimsins parta­ bræva­marknaðum, og eisini í Føroyum er virðið á parta­ brøvunum nógv minkað. Men mitt í øllum rokanum, meðan ovurhugaðir íleggjarar sleikja síni sár, hevur føroyska alisamtakið Bakkafrost brett upp um ermar og viljað skrásett seg á keypsskálan­ um í Oslo.

Leiðslan á Bakkafrost er bjartskygd. Meðan virðið á parta­ brøvunum hjá serliga fíggjarfyritøkum kring heimin er lækkað nógv, er støðan grundleggjandi ein onnur, tá talan er um alifeløg og fiskivinnufyritøkur. “Fleiri viðurskifti gera okkum bjartskygdar við børsskrá­ setingini. Seinastu árini hava vit fylgt gongdini gjølla, og vit kunnu staðfesta, at virðið á partabrøvunum hjá ali­­fyri­ tøkum og fiskivinnufeløgum er økt sammett við virðið undan fíggjarkreppuni. Haraftrat tykist fíggjar­kreppan at ATLANTIC REVIEW 01/2010

25


Útboðið av partabrøvum sjey ferðir yvirteknað · Almenna útboðið av partabørvum í Bakkafrost var frá 8. til 24. mars 2010 · Felagið seldi 2.608.065 partabrøv, og partaeigarar seldu 18.645.271 partabrøv · Áhugin var so stórur, at útboðið varð yvirteknað sjey ferðir · Fleiri enn túsund partaeigarar eru nú í Bakkafrost uttanlands og í Føroyum · Føroya Banki átti undan søluni 33,7 prosent av partabrøvunum í Bakkafrost · Bankin fekk fyri síni partabrøv 431 mó. kr. Frammanundan vóru tey bókað fyri 51 mió. kr.

hæsa eitt sindur av,” sigur Regin Jacobsen, stjóri í parta­ felagnum Bakkafrost Holding. Bakkafrost er sætta føroyska fyritøkan, sum skrásetir seg á keypsskála seinastu árini. Virkið er tað fyrsta, sum skrá­­setir seg í Oslo. At júst Oslo gjørdist pallurin hjá Bakkafrost, kemst av, at flestu alifeløg og fiskivinnu­fyritøkur skráseta seg har. Eisini eru nógvir partabræva­greinarar í Oslo, ið hava hollan kunnleika um alivinnuna. Norskur áhugi Í høvuðssætinum hjá Bakkafrost á Glyvrum situr ein errin forstjóri. Og tað hevur Regin Jacobsen alla orsøk til at vera, tí hjá Bakkafrost hevur gingið sera væl seinastu árini. Eftir tvey ár við tveysiffraðum halli í 2004 og 2005 hevði

26

ATLANTIC REVIEW 01/2010

felagið í 2006, 2007 og 2008 so stór avlop, at hallini skjótt hvurvu, og síðan er nógv lagt aftur at eginognini. Árið í fjør gjørdist metár hjá Bakkafrost. Úrslitið var 201 mió kr. fyri skatt, og eginognin er nú 571 mió krónur. Góðu úrslitini hjá Bakkafrost-samtakinum koma í røttu løtu, tí stóru avlopini hava vakt áhuga fyri felagnum. Í Noregi hava frálíku roknskapartølini hjá Bakkafrost vakt ans. Norskir fjølmiðlar hava varpað nógv ljós á føroysku fyritøkuna, og bæði Finansavisen og IntraFish hava umrøtt Bakkafrost nógv í ár. Ein stórur norskur íleggjari keypti seks prosent av Bakka­ frost longu áðrenn partabrævatekningina 8. og 24. mars í ár. Talan var um Kverva AS, sum eigur í stóra norska ali­­felagnum Salmar.


Besta og lagaligasta siglingarkervið á marknaðinum. Punktum. Grundartangi Reykjavík

Reyðarfjørður Vestmannaoyggjar Tórshavn

Frederikstad Gøteborg Aarhus Immingham Hamburg Rotterdam

Nýggjar tíðir – nýggjar leiðir Faroe Ship hevur lagað siglingarkervið til ynskini hjá kundum okkara. Enn eina ferð. Fyri okkum er hetta ein sjálvsagdur og neyðugur partur av at vera best. Síðan 1919 hevur Faroe Ship verið fremsta samband føroyinga við útheimin. Frá fyrstu túrunum við »Tjaldrinum«, til Faroe Ship gjørdist liður í flutningskervinum hjá Eimskip – heilt úr Kina til Hamburg og á Havnarvág.

Góð sambond síðan 1919


THOR OFFSHORE

"Bakkafrost er sætta føroyska fyritøkan, sum skrásetir seg á keypsskála seinastu árini"

Ship owners THOR, based in the Faroe Islands, manage and operate: tug, standby, supply, chase/support, and guard vessels world wide. THOR also operates a ship agency in the Faroe Islands. We have years of experience and international expertise. For further information please refer to our website: www.thor.fo

Regin Jacobsen, stjóri í Bakkafrost Holding

Kolbjørn Giskeødegård, partabrævagreinari, hevur hugt nærri at Bakkafrost. Hann segði við Dimmalætting herfyri: “Aling er ein váðafús íløga, men tað vita tey, sum seta pening í slíkar fyritøkur. Og tíðin má sjálvandi vísa, um hendan íløgan er váðafull, men áhugin er til staðar. Um tað er ongin ivi. Henda føroyska fyritøkan minnir nógv um Salmar, sum norskir íleggjarar halda nógv av, og við teimum útlitum, sum eru fyri eitt nú føroyskari aling næstu árini, er lítið at ivast í, at íleggjararnir eru áhugaðir.” Stovnað í 1968 Á Bakka á Glyvrum hevur verið vinnuligt virksemi í meira enn 100 ár. Tað er næstan ikki tað fiskaslag, sum ikki hevur verið virkað á Bakka. Í 1968 seta brøðurnir Hans og Róland Jacobsen Bakkafrost á stovn. Trý ár seinni legðist triði bróð­­urin, Martin Jacobsen, sáli, aftur at fyritøkuni.

Thor Ltd, Bryggjan 5, FO-420 Hosvik, tel: (+298) 422503, Fax (+298) 422383 www.thor.fo, www.thor-offshore.com

28

ATLANTIC REVIEW 01/2010

Forstjórin á Bakkafrost, Regin Jacobsen, er sonur Hans Jacobsen, annan av stovnarunum. Familjufyritøkan hevur gjøgnum árini virkað m.a. sild og svartkjaft, men í dag er Bakkafrost burturav ein alifyritøka. Væl hevur gingist í hond síðan 1979, tá Bakkafrost sum eitt av fyrstu feløg­ unum í Føroyum fór undir alivirksemi.


+298 21 92 99 / 31 92 99 uniz@olivant.fo 路 uni-z.com

ATLANTIC REVIEW 01/2010

29


"Aling er ein váðafús íløga, men tað vita tey, sum seta pening í slíkar fyritøkur. Og tíðin má sjálvandi vísa, um hendan íløgan er váðafull, men áhugin er til staðar"

Fyritøkan er í dag nógv tann størsta innan fiskaaling í Føroyum og er næststørsta útflutningsfyritøkan av øllum eftir Faroe Seafood. Heili 500 fólk starvast í Bakkafrostsamtakinum. Bakkafrost var ein familjufyritøka til 2006, tá eigararnir ásannaðu, at tað var betur at eiga minni av nøkrum, sum hevur góðar framtíðarmøguleikar, heldur enn at eiga nógv av nøkrum, sum ikki hevur so góðar møguleikar. Sostatt broyttist Bakkafrost í 2006 frá at vera ein familjufyritøka til at vera ein fyritøka við blandaðum eigaraskara og tekur nú stigið víðari sum børsskrásett fyritøka við einum sera breiðum eigaraskara. Spennandi útlit Stórar broytingar eru farnar fram í føroyskari aling seinastu árini. Fyrr var eitt ótal av smáum fyritøkum í vinnuni, sum hvørki vóru serliga mótstøðuførar ella kappingar­ førar. Nú eru nakrar heilt fáar eftir, sum bæði eru sterkar og lívfrøðiliga væl riknar. Marknaðarútlitini eru sera áhugaverd í løtuni. At Kili er rakt av sjúku, hevur skapt eitt stórt tómrúm á amerikanska marknaðinum. Og tóm­ 30

ATLANTIC REVIEW 01/2010

rúminum kann føroyska alivinnan gera sær dælt av, tí brádliga spyrja amerikumenn eftir føroyskum alifiski. Alt hetta hevur týdning, nú Bakkafrost skal royna seg sum børsskrásett fyritøka í Oslo. “Vit fáa lættari atgongd til útlendskan kapital sum skrásett fyritøka, og skrásetingin setir eisini okkum sum fyritøku nógv krøv. Vit skulu professionalisera okkara virksemi, og tað fer at menna okkum,” staðfestir Regin Jacobsen. Í sambandi við skrásetingina bjóðaði nevndin íleggjarum at keypa 40 prosent av felagnum, tí leiðslan í Bakkafrost vil framhaldandi eiga meirilutan í fyritøkuni. “Ætlanin hevur allatíðina verið at fáa ein so spjaddan og áhugaverdan eigaraskara sum til ber. Málið er at fáa fatur á áhugaverdum eigarum, sum vilja vera við at styrkja felagið. Og málið er eisini, at fyritøkan í framtíðini skal vera ein føroysk alifyritøka í menning við nógvum føroysk­ um íleggjarum. Tað leggja vit stóran dent á,” sigur Regin Jacobsen.


Nýg g j u r, le k k u r s m a k k u r…

NÝGGJUR LEKKUR S M A K K UR


32

ATLANTIC REVIEW 01/2010


i k s d n Ísle

n i r u g n i y o før

k í v a j k y í Re sum tt navn fast í Íslandi sí ið ig sl r vu he n se Jógvan Han í teimum størstu di an ld ga g se r ge føroyingurin, ið í fyrstu num. Síðan sigurin gu in pp ka ka ei nl tó íslendsku 07, hevur hann verið 20 í i in ng pi ap r-k to íslendsku X-Fac r í ár ð í Íslandi, og í februa ði bo um ka ys ro fø kendasta ixda í altjóða Grand Pr en at á fr ur et im ill m var hann ein dag sigur hann, at Í . nd la Ís ri fy ð bo kappingini sum um enn tað eydnast rr fy , ki ik t vs ge nn ha s kristian vang Johannesen, jen Myndir Marianna arge i un TEkstur

ATLANTIC REVIEW 01/2010

33


Sendiharrar, politikarar og vinnulívsfólk knýta mangan sterk bond millum lond, og so er eisini, tá tað snýr seg um sambandið millum Ísland og Føroyar. Men eisini ítróttur og tónleikur skapa sterk sambond millum tjóðir, og er tað nakað, sum seinastu 10 árini hevur knýtt Ísland og Føroyar saman, er tað tónleikur. Alt byrjaði við Týr og Orminum Langa. Eftir Prix Føroyar-kappingina í Norðurlandahúsinum í 2001 hertóku Ormurin Langi og føroyski dansurin íslendsku útvarpslurtini, og mergjaða rockútgáv­ an av gamla kvæðinum tendraði ein mentanar­ ligan eld í íslendingum. Hon minti teir á útdeyðar siðvenjur millum jøklar og gos. Eftir innrásina hjá Týr fór eisini Eivør at gera seg galdandi í Íslandi. Hon sang á íslendskum, vann heiðurslønir og bergtók íslendsku lurtarafjøldina við síni stóru rødd og útstráling, og síðan hava uppaftur fleiri, eitt nú Teitur, gjørt seg galdandi har. Men neyvan nakar føroyingur hevur seinnu árini bergtikið íslendingar so nógv sum Jógvan Hansen úr Klaksvík. X-Factor og frisørsalong Jógvan Hansen er 31 ára gamal og hevur longu tvær ferðir verið við í íslendsku Grand Prixkappingini. Í 2007 vann hann fyrstu íslendsku X-Factor-kappingina nakrantíð. Vikuskifti eftir vikuskifti fagnaðu íslendingar evnaríka føroying­ inum, sum á góðum íslendskum og við einum ektaðum smíli sjarmeraði seg inn í hjørtuni á hyggjarum heilt úr Reykjavík yvir á Reyðafjørð. Jógvan Hansen gjørdist í Føroyum kendur sum sangari í bólkinum, Aria, sum í 1998 gav út fløguna “After These Messages.” Í 2001 hoyrdu føroyingar meira til hansara í sambandi við barna­verkætlanina “Kular Røtur,” har hann sang um bæði gamlar bilar og ommur og abbar. Eisini á øðrum útgávum um hetta mundið hoyrdist, at her var ein sangari, sum ivaleyst kundi fara at gera meira um seg. Í roynd og veru var hann vorðin troyttur av tón­­leik­ inum, tá hann í 2004 fór til Íslands og ætlaði at vera har í tríggjar mánaðir. Í Reykjavík fór hann at læra til make-up artist, og tá lærutíðin var av, fór hann til verka sum frisørur hjá heims­umfatandi hárskeraraketuni, Tony & Guy. Har var hann í eitt ár, til hann saman við øðrum keypti seg inn í frisørsalongina, Unique.

34

ATLANTIC REVIEW 01/2010


"Munurin var púra ongin, og eg kundi akkurát tað sama vunnið. Tað var ólukksáligt, at tað ikki eydnaðist, tí eg kundi hugsað mær at sloppið til altjóða Melodi Grand Prix at sungið fyri 200 milliónum fólkum"

“Tá eg kom til Íslands, visti eg ikki, hvar eg kundi keypa mær ein mjólkarpakka, so eg mátti trilva meg fram. Eg hevði spælt tónleik leingi í Føroyum og ætlaði onki at gera við tónleikin í Íslandi, tí eg hevði ikki so góðan hug. So keyptu vit frisørsalongina, men tað var so skjótt, at tónleikurin aftur fór at gera um seg, tí eg fekk ikki latið vera,” greiðir Jógvan frá.

“Tær ringdu til mín og spurdu, um tær kundu tekna meg til kappingina. Eg ætlaði mær als ikki við og segði nei. Men so teknaðu tær meg kortini, og tá tær høvdu gjørt tað, hugsaði eg, okey, so fari eg bara. Hetta broytti alt hjá mær í Íslandi. Kappingin vardi í eitt hálvt ár. At enda vann eg hana, og tær báðar gjørdust nr. 2,” sigur Jógvan Hansen.

Lokkaður í kapping Tað fyrsta, hann gjørdi í Íslandi í sambandi við tónleik, var at syngja á eini demoupptøku saman við Fríðriki Ómar, sum Jógvan gav fløguna “Vinarløg” út saman við í fjør. Upp­ tøkan varð send inn til íslendsku Grand Prix-kappingina í 2005, og sangurin slapp við. Hallgrímur Óskarsson, sum hevði skrivað sangin, bað tó Fríðrik Ómar syngja hann og ikki Jógvan, tí ongin kendi Jógvan tá.

Tá kappingin byrjaði, arbeiddi hann fulla tíð sum frisørur, men sum tíðin gekk, kravdi kappingin meir og meir, og hann fór niður í hálva tíð hjá Unique. Ímóti endanum brúkti hann allan dagin upp á X-Factor-kappingina, og í dag viðgongur hann, at tað var ein øgiliga strævin tíð. Men stríðið loysti seg, tí hann sló sítt navn fast í Íslandi.

Alt hetta broyttist tó, tá Jógvan í einum brúd­ leypi hevði víst, hvør dugur var í honum sum sangari. Hon, sum giftist, var onnur av Harasystrunum, ið gjørdust kendar í X-Factorkappingini í 2007. Tær báðar hildu, at Jógvan avgjørt skuldi gera meira við tónleikin, og gjørdu ikki mætari enn at tekna hann til X-Factorkappingina, sum tær sjálvar skuldu við í.

Jarðbundin og royndur Jógvan Hansen ivast ikki í, at hansara egni aldur og royndirnar í tónleiki í Føroyum høvdu við sær, at hann vann kappingina. “Eg var 27-28 ár, tá eg var við í kappingini, og hevði roynt eitt sindur av hvørjum. Eg hugsaði allatíðina um at hava bæði beinini á jørðini og syngja á mín egna hátt. Eg haldi, at hetta gjørdi, at fólk tímdu at lurta eftir mær. Kanska sóu tey, at eg gjørdi tað, sum skuldi gerast, og ATLANTIC REVIEW 01/2010

35


ikki gjørdi so nógv hóvasták burtur­úr,” hugleiðir Jógvan. Jarðbundni klaksvíkingurin visti eisini, at tá X-Factor-kappingin var liðug, skuldi hann ikki vænta, at sjónvarpstólini og fólk annars fóru at halda fram at elta hann. Tí mátti hann sjálvur syrgja fyri, at navn hansara varð hildið heitt í Íslandi og ikki hvarv í gloymskunnar hav. Eisini her komu aldurin og royndirnar honum til góðar. “Eg hevði jú í Føroyum roynt at tikið fløgur upp og tordi at seta meg í samband við fólk, sum fingust við tónleik, so eg helt meg bara framat. Hetta mást tú gera, um tú skalt koma nakran veg, og so mást tú eisini finna teg í, at tað kann vera hundadýrt at gera tónleik. Soleiðis eru treytirnar, um tú ætlar tær nakað,” sigur Jógvan. 200 milliónir fólk bíða Í februar 2009 var hann á fyrsta sinni við í íslendsku Grand Prix-kappingini. Har sang hann sangin “I Think The World Of You” og endaði á fjórða plássi. Úrslitið var á einari leið, heldur hann. Aftur í februar í ár var hann við í Grand Prix við sanginum “One More Day.” Hesaferð var hann so nær við at vinna, sum hann kundi vera.

“Hav hjartað við tær, so trívist tú allastaðni" Tá Jógvan Hansen kom til Íslands í 2004, kendi hann ongan har og var tí at rokna sum ein útlendingur, ið hvørki dugdi málið ella visti nógv um samfelagið. Hevði hann byrgt seg inni í eini íbúð og latið vera við at integrerað seg í samfelagið, var hann neyvan komin so langt, sum hann er komin nú, heldur hann sjálvur. “Tú mást hava eitt opið sinni og vísa, at tú hevur hjartað við tær, um tú skalt trívast í einum nýggjum landi. Eg fekk mær beinanvegin íslendskar vinir og lærdi meg málið, og tað gjørdi allan munin,” sigur Jógvan. Hann heldur, at eitt eyðkenni við íslendingum er, at teir hava øgiliga góðan hug at kappast, tí teir kappast altíð, sjálvt tá tað bara snýr seg um at gera kaffi. Haraftrat halda teir nógv um føroyingar. “Íslendingar eru sera fegnir um lánið, føroyingar góvu teimum, hóast tað var sum ein dropi í havinum. Teir gloyma aldrin føroyingar, tí føroyingar eru altíð til reiðar at hjálpa, tá á stendur,” sigur Jógvan.

36

ATLANTIC REVIEW 01/2010

“Eg kenni tað sum, at eg vann, men ikki slapp til altjóða Melodi Grand Prix,” sigur Jógvan. Hetta hevur hann alla orsøk at siga, tí tá smsatkvøðurnar frá hyggjarunum vórðu taldar, fingu hansara sangur og vinnara­sangurin fleiri enn 22.000 atkvøður hvør. Trupulleikin var bara, at vinnarasangurin fekk 223 atkvøður fleiri enn sangurin hjá Jógvani. “Munurin var púra ongin, og eg kundi akkurát tað sama vunnið. Tað var ólukksáligt, at tað ikki eydnaðist, tí eg kundi hugsað mær at sloppið til altjóða Melodi Grand Prix at sungið fyri 200 milliónum fólkum. Eg vænti ikki, at eg gevist, fyrr enn tað eydnast,” sigur Jógvan og minnir á, at í tónleikaverðini ræður um at hava tol. “Tú mást arbeiða hart og vera áhaldandi, og tað er als ikki vist, at tú hvørja ferð skapar eitt hitt, sum brakar ígjøgnum allastaðni. Eg havi sungið óteljandi sangir, men kanska havt eini 5-6 hitt. Soleiðis er tað bara, og tí mást tú vera tolin, eisini í eini kapping sum Grand Prix,” sigur Jógvan Hansen.


"Tá eg kom til Íslands, visti eg ikki, hvar eg kundi keypa mær ein mjólkarpakka, so eg mátti trilva meg fram"

www.apotek.fo ATLANTIC REVIEW 01/2010

37


Koltur, from the ferry to Sandoy 38 ATLANTIC REVIEW 01/2010


A Landscape of Spiritual Quality text UNI ARGE photo Peter Pattison

The photographer Peter Pattison is originally half English and half Faroese but considers himself a 100 percent Scottish. His father was a soldier in the Faroe Islands during the Second World War and met Peter's Faroese mother in T贸rshavn. In 1946 the couple moved to England and later to Scotland, where Peter was born in 1949. Peter Pattison has travelled many times to the Faroe Islands together with his wife, who is a painter, and owns a house in the village of Ei冒i. "I come back often to the Faroe Islands, because the place not only looks good, it feels good too. This may sound simple, but having travelled extensively in my life, Japan, China, Korea, Taiwan, Thailand, Malaysia, India, much of North America and much of Europe, I return to a place where I feel at peace. Many places have stunning views, but there is an almost spiritual quality to the landscape of the Faroe Islands that other places lack," Peter Pattison says. "It may have something to do with the remoteness. It may have something to do with the sparsity of population. It may have something to do with the weather, as you feel always connected with the Earth; never far from the sea, always in the presence of huge skies, and surrounded by scenery of great drama. It gives me great pleasure to try and capture as much of this as I can in my photographs, which I hope you will enjoy." www.pwpattison.co.uk

ATLANTIC REVIEW 01/2010

39


Clouds round Slætteratindur

A40 boathouse, near Múli ATLANTIC REVIEW 01/2010


An Arctic Tern on Eysturoy

Sheer cliffs on Suduroy

Faradalsvatn atop01/2010 Hestur ATLANTIC REVIEW 41


Houses in Mykines

Trantur andREVIEW Sk忙lingsfjall, from St贸rareyn 42 ATLANTIC 01/2010


Puffin on Mykines

Take some memorable experiences home from Suðuroy

You can take a sailing trip, try your luck on a fishing trip, walk in the beautiful and unique nature or visit museums, churches and historic places. Welcome to Suðuroy!

The Tourist Information in Suðuroy Tvørávegur 37, FO-800 Tvøroyri, info@tvoroyri.fo, Tel +298 37 24 80, Fax +298 37 18 14 Vágsvegur 30, FO-900 Vágur, info@vagur.fo, Tel +298 73 30 90, Fax +298 73 30 01

www.visitsuduroy.fo

Mykines lighthouse

ATLANTIC REVIEW 01/2010

43


Viðareiði church

Dimun, Sandoy and Vagar from Smyril

Oyri 44boathouses ATLANTIC REVIEW 01/2010

Beinisvørð seen from Eggjarnar


Tvey gera munin

Eik Banki P/F Tel. 348000 www.eik.fo

Fá tær tvey ymisk gjaldskort við í taskuna, tá tú fert uttanlands at ferðast Kort nummar tvey kann tryggja tær, at upplivingin gerst góð. Vilt tú vera vís/ur í altíð at hava pening til taks á ferðini, er tað eitt gott hugskot at hava eitt eyka MasterCard ella Visa Electron kort aftrat tínum vanliga gjaldskorti.

Skuldi tað hent seg, at tú misti annað, ella annað kortið av onkrari orsøk ikki riggar, so hevur tú hitt í bakhondini. Í Eik hava vit fleiri sløg av gjaldskortum. Tí kunnu vit altíð finna júst røttu kortini til tín.

ATLANTIC REVIEW 01/2010

45


Boathouses in Leirvik

Clouds round Vagar, 46 ATLANTIC REVIEW 01/2010 Hestur and Sandoy


The best of fish just got better H A RV E S T I N G · P RO C E S S I N G · S A L E S · D I S T R I B U T I O N

w w w. f a r o e . c o m

Heildarloysnir frá Articon

sansir.fo

Eitt trygt grundarlag Articon hevur serligan førleika innan jørð-, kloakk-, betongarbeiði, byggibúgving, vega- og havnagerð, fjarhita, timbur- og snikkaraarbeiði eins og ymisk apteringsarbeiði, tá skip verða bygd ella umvæld. Men vit kunnu standa fyri ella vera partur av so at siga øllum verkætlanum ella byggiarbeiði so sum skrivstovubygningar, verksmiðjubygningar, goymsluhallir, umvæling og umbygging. A r t i c o n P/ f · á H j a ll a 2 0 · 18 8 H o y v í k · Te l . 3 5 0 7 0 0 · w w w. a r t i c o n .f o

ATLANTIC REVIEW 01/2010

47


Umframt máling, málingaútgerð, tapet, gardinur og persjennur hava vit eisini ein innandura arkitekt, sum kann koma heim til tín at vegleiða teg

Staravegur 5 • 100 Tórshavn tel. 319220 • www.colorama.fo

Grønar orkuloysnir Grønar frá Demich frá Nýggja og og snøgga snøgga hitapumpan

frá Mitsubishi Mitsubishi er er komin komin til Føroyar! frá

COPáá5,33 5,33 og og einum einum hitaevni hitaevni á heili 6,3 KW ••COP • Sera still, bert 20 dB. (stillasta á marknaðinum) • I-See sensor. Hesin leiðir hitan har tørvur er • Reina og sunna luft við Plasma Duo Filtur

Og so so kostar kostar hon hon bert bert 17.900,15.900,Og (við uppsetan)

Demich P/F, Tórshavn Postboks 378 - Stiðjagøta 2 Demich P/F, Tórshavn Telefon +298 310 Postboks 378309 - Stiðjagøta 2 Fax + 298 +298 309 311 Telefon 200 300

48

ATLANTIC REVIEW 01/2010

Demich P/F, Vágur Marknoyrarvegur 36 Demich P/F, Vágur Telefon +298 373 535 Markoyðarvegur 36 Fax + 298 373200 565370 Telefon +298

Demich P/F, Saltangará Heiðavegur 80 Demich P/F, Saltangaará Telefon +298 444 500 Heiðavegur 80 Fax + 298 445200 501 380 demich@demich.fo Telefon +298

www.demich.fo


barnasíðan 1

2

3 Hvørja slímleið hevur hesin snigilin gingið?

Kenn mun millum dreparasnigilin og tann almenna havasnigilin Dreparasnigilin ella iberiski skógsnigilin hevur ein reydligan til myrkamorreyðan lit. Dreparasnigilin er 7-15 cm langur, hevur eftir øllum kantinum tættar, svartar strípur, sum minna um knappaholssting. Almenni havasnigilin er bert 2,5 - 6 cm langur og tekur seg saman í ein lítlan klump, um tú argar hann. Almenni havasnigilin er grásvartur við eini myrkari strípu frá høvdi til hala og er væl bleytari enn dreparasnigilin.

á vitjan Vit síggja minst átta sløg av fuglum koma í mars, apríl og mai mánaði til Føroya. Tann fyrsti fuglurin, ið kemur higar, er ritan. Hon kemur 11. mars. Henni á baki kemur tjóðfuglur okkara, tjaldrið. Tað kemur á grækarismessu 12. mars. Lógvin kemur 25. mars og likkurnar koma 6. apríl.

sniglaskemt Eg tók snigilin við heim, og tá vit komu til húsið, segði hann: “Hatta er eitt stórt hús, sum eg ikki hevði viljað havt á rygginum!” Hví er snigilin sterkasta djór í verðini? Tí snigilin ber hús sítt á rygginum.

Hvat kalla vit ein snigil á einum báti? Ein sniglara!

Hjálp Hákuni at loysa Sudoku. Tølini 1 til 9 skulu vera í øllum 9.

1 1

7 8

6

3

8

9

4 4

7

5

3

5

4 5 8

7

2

4 1

6

8

6

7

3

6

4

1

9

7

2 3

2

7

Sniglaferð fyri miðal sniglin er 1 millimetur um sekundið ella 0,004 kilometur um tíman. Tað vil siga, at tað tekur einum snigli 250 tímar at ferðast av Farðstøðini niðan á Vaglið.

8 ATLANTIC REVIEW 01/2010

49


Søgan um Atlantic Airways

1987 / Atlantic Airways stovnað 1988 / Fyrsti túrur millum Danmark og Føroyar 1992 / Cimber Air úr felagnum 1995 / Fyrsta yvirskotið 1995 / Íslands-rutan stovnað 1998 / Grønlands-rutan stovnað 1998 / Nýtt flogfar leigað 1998 / Skotlands-rutan stovnað 1999 / Noregs-rutan stovnað 1999 / Nýtt flogfar til flotan 2007 / Skrásett á virðisbrævamarknaðinum

50

ATLANTIC REVIEW 01/2010

ATLANTIC AIRWAYS fleyg sín fyrsta túr millum Føroyar og Danmark 28. mars í 1988. Felagið varð formliga sett á stovn 10. november í 1987 við tveimum eigarum, Føroya Landsstýri og Cimber Air. Men tað var ikki nøkur løtt uppgáva at loysa Atlantic Airways úr lagdi. Raksturin gav fyrstu árini hall, og tá búskaparkreppan í Føroyum av álvara fór at gera um seg í 1992, var eginognin hjá felagnum horvin. Cimber Air var tá farið úr felagnum, og landsstýrið mátti tí einsamalt taka um endan. Loysnin var, at Landsstýrið teknaði 75 milliónir krónur í nýggjum partapeningi, og við tí eydnaðist at geva føroyska flogfelagnum nýtt lív. Tey ringastu kreppuárini eydnaðist ikki at fáa Atlantic Airways at geva avlop, men gongdin skuldi sum fráleið venda. Í 1995 hevði felagið á fyrsta sinni avlop á rakstrinum. Hetta árið varð virksemið spakuliga víðkað til eisini at umfata flúgving til Íslands. Atlantic Airways átók sær at standa fyri hesi flúgving í samstarvi við Air Iceland. Árini eftir gekk tað skjótt hjá Atlantic Airways. Felagið fór at flúgva millum Ísland og Grønland og fleiri leigutúrar úr Keyp­ mannahavn til Bosnia. Og í 1998 avgjørdi

Atlantic Airways at leiga eitt flogfar aftrat. Við tveimum flogførum bar til at víðka flúgvingina uppaftur meira. Fyrst varð túratalið millum Føroyar og Danmark økt. Í 1998 fór felagið at flúgva til Skotlands og í 1999 eisini til Noregs. Víðkaða flúgvingin fekk stóra undirtøku millum manna, og felagið fekk tí tørv á eini varandi loysn fyri flogfør. Farið varð til samráðingar um keyp av nýggjum flogfari í oktober 1999. Sáttmáli varð undirskrivaður í november, og 2. februar í 2000 stóð næsta flogfarið av slagnum British Aerospace 146-200 í Vágum. Síðan hevur Atlantic Airways víðkað nógv um talið á flogførum og fráferðum. Í dag eru fimm flogfør og tríggjar tyrlur í flotanum. Í januar 2008 undirskrivaði felagið sáttmála við Airbus um at keypa eitt nýtt flogfar av slagnum A 319. Ætlandi verður hetta flogfar sett í flúgving í 2012. Atlantic Airways varð í 2007 skrásett á íslendska virðisbrævamarknaðinum, tá lands­stýrið einskildi ein triðing av felagnum. Felagið er nú til próvtøku hvønn gerandis­ dag á altjóða fíggjarmarknaðinum, har parta­brøvini verða keypt og seld.


OY-RCA OY-RCB OY-RCW

SN: E2045 SN: E2094 SN: E2115

Type: Seats: Engines:

BAe 146-200 92 4 stk Honywell ALF502R-5 Turbofan Lenght: 28,55 M Wingspan: 26,34 M Max Cruisingspeed: 784 Km/T Min Speed: 170 Km/T Max Altitude: 9.160 M Max Flighttime: 3,5 Hours Max Range: 2.500 Km

OY-HSN Type: Engines:

SN: 31129

Agusta Westland AW139 2 STK Pratt & Whitney PT6C-67C Lenght: 13,52 M Width: 4,22 M Main-rotor, diameter: 13,80 M Sling: 2200 KG Max Speed: 310 Km/T Average Speed: 290 Km/T Max Altitude: 20.000 FT Max Flighttime: 4 Hours Max Range: 1061 Km Seats: 15

OY-RCC OY-FJE

SN: E3357 SN: E3234

Type: Seats: Engines:

AVRO/RJ-100 97 4 STK Honywell LF507-1F Turbofan Lenght: 31,00 M Wingspan: 26,34 M Max Cruisingspeed: 800 Km/T Min Speed: 170 Km/T Max Altitude: 10.668 M Max Flighttime: 4 Hours Max Range: 3.000 Km

OY-HSR OY-HSJ

OY-RCD OY-RCE

SN: E2235 SN: E2233

Type: Seats: Engines:

AVRO/RJ-85 95 4 STK Honywell LF507-1F Turbofan Lenght: 28,55 M Wingspan: 26,34 M Max Cruisingspeed: 800 Km/T Min Speed: 170 Km/T Max Altitude: 10.500 M Max Flighttime: 4 Hours Max Range: 3.000 Km

SN: 36133 SN: 36069

Type:

BELL Helicopter Textron BELL 412EP/HP Engines: 2 STK Pratt & Whitney PT6T-3D Lenght: 12,90 M Width: 2,50 M Main-rotor, diameter: 14,00 M Sling: 1300 KG Max Speed: 259 Km/T Average Speed: 231 Km/T Max Altitude: 6000 FT Max Flighttime: 4 Hours Max Range: 874 Km Seats: 10 (13)

G

G

T

W

G 01

02

03

04

05

06

07

08

09

10

11

12

13

14 15

16

17

G T

ATLANTIC REVIEW 01/2010

51


NYTTIG INFO

Af-isning Om vinteren kan man komme ud for, at flyet bliver oversprøjtet med en væske før start. Dette for at forhindre eller fjerne isdannelser på flyet, mens det er på jorden. Når flyet er i luften, holdes det isfrit af indbyggede afisningssystemer. Aircondition Alle moderne trafikfly er udstyret med trykkabine, der gør, at trykket i kabinen svarer til trykket i knap 3 km højde, selv om flyet befinder sig i 8 km højde. Elektronisk udstyr Alle apparater, der afgiver signaler, det vil sige mobiltelefoner, personsøgere, radiostyret legetøj, walkie-talkie og radiosendere af enhver art, skal være slukket om bord på flyet. Det er forbudt at bruge bærbar radio- og TV-modtagere, da disse også kan afgive signaler. Det er tilladt at bruge elektronik, der ikke afgiver signaler, f.eks. walkmen, CD-walkmen, videospil, videokameraer, lommeregnere og bærbare computere. Disse skal for en sikkerheds skyld være slukket under start og landing. Med hensyn til bærbare PC-ere skal det understreges, at der ikke må tilkobles printere, diskettedrev o.lign., da de i så fald afgiver signaler. Der må kun skrives ombord. Håndbagage Håndbagagen bringer du selv om bord i flyet. Den skal placeres under sædet foran eller i hattehylden over sæderne. Håndbagagen bør 52

ATLANTIC REVIEW 01/2010

begrænses til enenkelt taske, og den må ikke være større end 45x35x20 cm. og ikke veje over 5 kg. I luften Som bekendt er sikkerhedskravene i forbindelse med ruteflyvning meget høje. Hvert døgn kontrolleres flyet grundigt af autoriserede mekanikere, og piloterne foretager før hver flyvning en omfattende kontrol af flyets instrumenter og tekniske systemer. Rygning Rygning er ikke tilladt. Sikkerhedsbæltet Sikkerhedsbæltet skal være fastspændt under start og landing, og når “Fasten Seat Belt” - skiltene lyser. Forøvrigt anbefaler vi, at du altid har bæltet fastspændt, når du sidder ned, således at du undgår ubehageligheder ved eventuelle uventede urolige luftforhold. Småbørn Af sikkerhedsgrunde skal småbørn i aldersgruppen 0-2 år holdes fast på skødet under flyveturen - ikke fastspændt sammen med den voksne i sikkerhedsbæltet. Babylifts, klapvogne og lignende skal så vidt muligt sendes som bagage, og vil blive lastet sidst og losset først. “Unormale” lyde Måske vil du undervejs reagere på en del “unormale” lyde. Derfor vil vi her forklare årsagen til nogle af de mest almindelige på vort fly. Under udkørsel til start afprøves

forskellige systemer, og flyets “flaps” - der er et hjælpemiddel til at øge vingens bæreevne ved lave hastigheder - sættes i position, og dette afgiver nogle karakteristiske lyde. Under starten kan man selvfølgelig høre og føle trykkraften fra flyets motorer, der i alt yder et tryk på 15 tons! Når flyet ved en hastighed af ca. 200 km/t er lettet, trækkes understellet op for at formindske luftmodstanden, og det giver ret kraftig støj efterfulgt af bump, når hjulene er oppe. Når flyet er nået op i en fart af ca. 400 km/t, trækkes “flaps” ind, og det giver også en karakteristisk lyd. Derefter er lydene forholdsvis ensartede, indtil ca. 10 min. før flyet skal lande. Først vil man kunne mærke luftbremsen, der giver lidt vibrationer i flyet. Dernæst kommer den lyd, der er mest karakteristisk for vort fly, det er når “flaps” sættes ud ved ca. 400 km/t. Her kan man høre en hvislende lyd, der fremkaldes af luften, der suser om de endnu ikke helt udfældede “flaps”. Denne lyd varer i ca. 30 sek. Dernæst høres lyden af hjulene, der går ud og låses fast i nedfældet position. Alt dette er lyde, der er normale og karakteristiske for hver flytype, og lyde som den rejsende efterhånden vænner sig til. Urolig luft Urolig luft forekommer især i skyer samt under start og landing i kraftig vind. Den kan endvidere forekomme i klar luft i stor højde, når kolde og varme luftmasser møder hinanden. Under start og landing i lufthavnen på

Færøerne vil fjeldene bevirke, at der en gang imellem forekommer særdeles urolig luft. For den uvante kan den urolige luft virke meget ubehagelig, men heldigvis er man jo fastspændt i sædet. Man kan se at vingerne med motorer bevæger sig lidt op og ned, ligesom man måske kan høre bevægelserne i flyets skrog og interiør. Selv om det ikke er behageligt, kan man med sindsro slå sig til tåls med, at flyet er konstrueret til disse og langt kraftigere påvirkninger. Elasticiteten er netop udtryk for flyets enorme styrke over for lufthavets påvirkninger. Til trods for eventuelt ubehag kan du altså tænke: Flyet er konstrueret til det her, og Atlantic Airways BAe 146 er faktisk “skræddersyet” til de særlige forhold på Færøerne, idet det flyver ind med hastigheder, der er 10% lavere end sammenlignelige flytypers hastighed. Alt i alt De fleste mennesker er lidt nervøse første gang de skal flyve, og det er helt naturligt. Det store flertal vænner sig imidlertid hurtigt til det, og kun meget få bliver ved med at være nervøse. Positivt kan man sige, at jo oftere man flyver, desto mere naturligt bliver det for en. Og statistisk set er flyvning jo en af de sikreste transportformer der findes. God tur og velkommen igen på Atlantic Airways BAe 146.


sansir.fo

So far away and yet so close ...

Faroe Law provides legal assistance to business enterprises with an emphasis on the commercial, practical and pragmatic objectives of the client. Our areas of practice include: Mergers and acquisitions Company law Project development and financing • Restructuring and insolvency law • Building and construction law

Banking and financing law Oil and gas law Maritime law • Tax law • International contracts

Faroe Law is an independent Faroese Law Firm with associated offices in Copenhagen, Svendborg, Nuuk, Moscow and Kiev. We are result oriented and provide a personal tailored service to our clients. www.faroe-law.fo · faroe-law @ faroe-law.fo

sansir.fo

Faroe Islands Faroe Law Tróndargøta 19 Postbox 158 FO - 100 Tórshavn

Copenhagen Dania Law Frim A/S Bredgade 49 Postbox 9007 1260 København K

Svendborg Dania Law Frim A/S Niels Jules Vej 37 5700 Svendborg

Tel. (+298) 35 99 00

Tel. (+45) 33 17 99 00

Tel. (+45) 33 17 99 00

Greenland Nuna Advokater Qulilerfik 2, 6 Postbox 59 3900 Nuuk/Godthaab

Russia Dania Law Int. Aps M. Dmitrovka 23/15, ap. 3 127006 Moscow

Ukraine Dania Law Int. Asp 59, Zlylyans´ka Street Suite 107 Kiev 01033

Tel. (+45) 32 13 70

Tel. (+7) 495 589 1189

Tel. (+38) 04 42 07 08 98

Beautiful new rooms in private settings located right by the guesthouse of Gjógv surrounded by remarkably beautiful nature

GJÁARGARÐUR Guesthouse of Gjógv

Tel. (+298) 423171 Mob. (+298) 211590 info@gjaargardur.fo www.gjaargardur.fo

ATLANTIC REVIEW 01/2010

53


Facts about the Faroe Islands

Capital

Tórshavn 62°00 N 06°47 W Official languages Faroese, Danish Ethnic groups 91.7% Faroese 5.8% Danish 0.4% Icelanders 0.2 % Norwegian 0.2% Poles Demonym Faroese Government Parliamentary democracy within a constitutional monarchy Monarch Margrethe II Prime Minister Kaj Leo Johannesen Autonomous province of the Kingdom of Denmark Home rule 1 April 1948 Area Total 1,399 km2 (180th) Water (%) 0.5 Population January 2009 48 778 (202nd) 2007 census 48,500 Density 34/km2 (176th) Currency Faroese króna (DKK) Internet TLD .fo Calling code 298 Source: Wikipedia

Hospitals There are three hospitals in the Faroe Islands, one in Tórshavn, Klaksvík and Tvøroyri, each with an accident and emergency department. There are also several doctors spread throughout the country. Information Offices Klaksvík, tel. 45 69 39 Fuglafjørður, tel. 44 48 60 Saltangará, tel. 44 94 49 Miðvágur, tel. 33 34 55 Vágar Airport, tel. 35 33 00 Tórshavn, tel. 31 57 88 Sandur, tel. 36 18 36 Tvøroyri, tel. 37 24 80 Vágur, tel. 37 43 42 Health Insurance The health insurance regulations for EU countries do not apply to the Faroe Islands; however, citizens of the 54

ATLANTIC REVIEW 01/2010

Nordic countries and the UK are covered by their own national health insurance. Hospital, doctor or dental expenses should be reclaimed from your home municipalty. Chemists There are chemists in Tórshavn, Klaksvík, Rúnavík and Tvøroyri. It is possible to buy non-prescription medicines from larger shops in the towns and villages. Banks There are several banks throughout the country. Opening hours are: Monday Friday 09.00 or 09.30 until 16.00. Thursday 09.00 or 09.30 until 18.00. Post office There are post offices in almost every town and

village, although the smallest ones are only open for a few hours each day. The post office in Tórshavn is open: Monday, Tuesday, Wednesday and Friday 10.00 - 16.00 and Thursday 10.00 - 18.00. Parcels can be collected from the post office at Óðinshædd 2 which is open Monday - Friday 09.00 - 17.00. Transport A well developed transport network makes it easy to travel around the islands. Timetables for the helicopter, buses and ferries can be found in all travel and tourist offices, as well as on board all ferries and in the hotels. Car hire It is possible to hire a car at the airport in Vágar, in Tórshavn and several other

places around the islands. For more information, contact the tourist offices. Mountain hiking Due to the changeable weather, it is advisable to take a map and warm clothes. Never go alone. Time difference The local time is GMT, which is one hour behind CET (Denmark - Norway - Sweden). Summer time is GMT + one hour and runs from April to October. Useful tel. numbers: In an emergency Tel. 112 Accident dep. Tel. 30 45 00 Police station Tel. 35 14 48


Auditing – Accounting – Advisory – Tax

»GOOD LEGAL ADVICE IS VITAL« Business our core corebusinesses businesses Businesslaw lawisisone one of our

ADVOKATFELAGIÐ VIÐ STROND 4 Leading lawfirm in the Faroe Islands – founded in 1928

Our services include YVIRI VIÐ STROND 4 · TEL 311260 · FAX 311261 · P.O. BOX 359 FO-110 TÓRSHAVN · FAROE ISLANDS LAWFIRM@LAWFIRM.FO · WWW.LAWFIRM.FO

TORMÓÐUR DJURHUUS · JÓGVAN PÁLL LASSEN · PETUR EVEN DJURHUUS JÓGVAN E. ELLEFSEN · ANNA DAM · INGI HØJGAARD GUNN ELLEFSEN · MIMI STEINTÓRSDÓTTIR

» Auditing and accounting » economic consultation » consultance related to establishment of business activities » Management consultance » Tax advising Hoyvíksvegur 5

P.O.Box 30 110 -Tórshavn Faroe islands Phone (+298) 351700 e-mail nota@nota.fo www.nota.fo

Explore unique locations by

TAXI or Mini-Bus! 24 cars for 4 passangers 3 Mini-Busses for 6 passangers 1 Mini-Bus for 8 passangers 24 hours regular Taxi Service

Fur further information, please visit www.taxi.fo postur@taxi.fo

ATLANTIC REVIEW 01/2010

55


Quality salmon

www.sansir.fo

FrOm The nOrTh aTlanTIc

Bakkafrost is the leading Faroese producer and exporter of quality salmon. We offer a wide range of salmon products produced by our own processing facilities. Because we manage the entire production process from salmon roe to ready-packed products, Bakkafrost is a reliable partner, able to continuously deliver on longterm contracts and consistently provide stable supply of salmon products. Situated in the Faroe Islands in the heart of the north atlantic current and the ice-cold waters of the north atlantic Ocean, Bakkafrost is located in the prime spot to produce distinctive salmon products.

Bakkavegur 9 · FO-625 Glyvrar · Faroe Islands · Tel +298 40 50 00 · Fax +298 40 50 09 · bakkafrost@bakkafrost.com · www.bakkafrost.com


Atlantic Review - Spring 2010