Atlantic Review - Winter 2011 by Atlantic Airways

FREE COPY / TAG BLADET MED HJEM vetur / winter 2011

Vi ða re ið i

ræ

op in

ík ík

ur jin

L P H Ø V ov ra m opr águ ork ví ba a er r k i

k a ri ví lb oy nd va ør Sa H Tv KRAMBATANGI

500 Bus route number 7

Ferry route number

Shorter routes

Suðuroy

Mykines

Adults Return ticket 10-trip-travelcard Monthly travelcard

45 380 500

90 765 1000

120 510

Children/Pensioners Return ticket 10-trip-travelcard Monthly travelcard Students

25 190 250 36

45 380 500 72

160 1.400

225 1.900

1.690 320 320 20 40

2.250 450 450 30 60

Vehicles (incl. driver) Return ticket Car < 5m 10-trip-travelcard Monthly travelcard < 5m Car with trailer Car with caravan Bicycle Motorcycle

700

All Strandfaraskip Landsins bus and ferry routes are included in the following map:

Return ticket

al D

úv

ús

ál

úl

sk Sa

For further information call 34 30 30 or visit www.ssl.fo

un as

Sk eg

Travel all over the islands by bus and boat. Buy the TravelCard at the airport or at the terminal in Torshavn. (Mykines not included).

fjø rð ur

Fares on ferries

600

601

Please check www.ssl.fo.

na Ár

y ól

Fares on buses

90 101 60

H va

To f

tir

r du re n St

TÓRSHAVN

440

480

KLAKSVÍK

Ri na Æ tuv vík ðu ík ví k

ál Sk

410

yr i

tra ð

r lu da fj.

F m ugl bs af d. j.

j. ni ng sf

Fu n

ík ív Kv Ko lla

0 30

n H oy ar al ds s

G jó gv ni ng ur Fu n

Ei ði ík uv Tj ør n na tm an Ve s Bø u Sø r rv á FL gur O G M VØ LL ið v U R Sa águ nd r av ág ur

es in yk M

482

KOLLAFJ.TUNNILIN

ík rv ta at H

400

oy ín

203

504

R ík LU irv A Le UD ður T r Ø jø G arf ld Sø

OYRARBAKKI

ja rk Ki

SKÁLABOTNUR

sansir.fo

500

506

yn O

201

202 200

100

. s ar ur ad ne dal ús ðr la H y la øl S ik Tr M fj. da

Domestic buses and ferries

Please note that these prices are for guidance only. Please check www.ssl.fo before you travel.

60 255

Innbúgv til fyritøkur og stovnar

Framkomnar fíggjarstýringsloysnir

KT-trygd og KT-rakstur

Telduútgerð sum riggar

Framkomnar KT-skipanir

Kostnaðargóðar kopiloysnir

Allir skrivstovulutir á einum stað

Umvæling og telduhjálp

Trygg hýsing

Postboks 109 | 110 Tórshavn | 347 347 | samband@nema.fo | www.nema.fo

CONTENTS innihaldsyvirlit 06

Avbjóðingin yvir øllum avbjóðingum Summary, page 10

Barcelona - eitt listarligt sólparadís

Winter's Wonder Land

Hiddenfjord - laksur í heimsflokki Summary, page 38

Torbjørn Olsen - megin er í litunum

Atlantic Airways fekk heiður fyri góða søluherferð

52 Barnasíða 54

Søgan um Atlantic Airways

Nyttig info

Facts about the Faroes

Big splash in Faroese aviation environment On December the 3rd 2011 the operational

The first new destination has already been

a couple of years do not take away the chal-

runway at Vagar Airport was extended up to

announced to start in June 2012 between

lenge of keeping up a regular connection

1.799 metres. There are reasons to celebrate

Faroe Islands and Barcelona in Spain. More

through the winter season. We do take our

this. One of the reasons is that this shows a

destinations will follow as market founda-

role as Flag Carrier seriously and want to

firm commitment from Faroese authorities

tion emerges.

maintain a schedule tailored to the Faroese

to invest in aviation infrastructure. Some-

market and we also want to emphasize that

thing we have not seen before as aviation

The new runway has already also improved

we will take good care of our guests if weath-

infrastructure previously was administered

our possibility to carry more loads when tak-

er interrupts our intentions.

by the Danish government.

ing off from Faroe Islands and also to fly longer distances. The first flights have also

Our commitment to improve regularity has

Secondly this opens up for new operational

improved the comfort for passengers as the

led us to invest in the modern navigational

opportunities for operators servicing The

stopping distance has been extended and

aids system named RNP AR 0.1 as the first

Faroese community. Atlantic Airways al-

take off allows for a quicker climb above the

carrier in Europe.

ready decided to take advantage of this

periodic turbulence over Sørvágsfjord.

when the extension was planned and or-

We look forward to see you onboard our

dered the first Airbus 319 for delivery in

We are all interested in improving the op-

new aircraft in March but trust that you have

March 2012.

portunities for travel and make the market

already gained some comfort from the new

grow. We as an airline share that wish with

runway extension.

With a new modern and efficient aircraft we

the people of Faroe Islands, but we must not

will be able to lower unit costs, as we can

forget that it is equally important to secure a

carry higher loads and save fuel. This makes

reasonable frequent and regular connection

it possible for us to work on more flexible

during low season as well as widening offers

pricing strategies and gives us opportunities

during high season.

to offer direct flights to destinations we could not reach in one single flight before.

The extended runway and a new terminal in

ATLANTIC REVIEW is published by Atlantic Airways, Vaga Airport, FO 380 Sørvágur, tel. +298 34 10 00, fax. +298 34 10 01, e-mail: info@atlantic.fo. Layout and advertising: Sansir P/F, Dvørgastígur 7, Postbox 1099, FO 110 Tórshavn, tel. +298 355 355, fax. +298 355 350, e-mail: info@sansir.fo. Printed by Føroyaprent. Edited and coordinated by Sansir, in cooperation with Atlantic Airways. Responsibility: Magni Arge. This publication may only be reproduced in agreement with the publishers. Cover: Faroephoto.com

Magni Arge CEO

Saman við okkum røkkur tú longri www.banknordik.fo

ATLANTIC REVIEW 04/2011

k, sansir geban IR ima MYND rini o k íS R Heini TEKSTU

n i g n i ð ó j b Av m u l l ø yvir ðingum ó j b av

eta un og s m a r e at g t ini fyri t i l t dist eit ú r g jø O g . i k m ø . , su ðar royum øroyum miðsta ø F i í F r i r a r k ú t r i s e k n ngi avø itt st gum an fólk fráflyti ilboð. E d t u r n r a ó u vbjóðin t g ð a s i n i i ð t m v ø ó g u t l l s ú m tb ir ø áar rin í Fleiri ú sum m ngin yv ilivágu i g e ð o h , jó n, r r b e e v b ð r Poulse r. Ta in er a í okto g m Winthe n i u t ik r n y d l síni spo ð n f í 9 e í 1 69. nH óra frá í valstr t i í Havn i s rin Jóha in n u t d v ið a n , e m lu s s r a a ir um ðabók høvuð ndi í Við eigur or u samd r m pisufu e u r in e a v a á g ra in llu , sum fa og tey fu Serfrøð r gv ung r rva ýggju v nó nakar n missa o kkum tø i O it k . v r ik t u r a ft e , ið er ka ima um lleikin i tala ikki he úna fólk í politis r Føroy Tølin "Trupu fáa útb t meiri tingin ú g koma n y o m n fl a a a á s ls k fr a le a um ssiva m at kist fyll litikk, s a mál. Nei, ma landinu evnið ty ítt greið tisetapo n s ú e i n M in a i. is g ik uli la e trupulle ein ver tølini ta g turru ir o ." d , r .000 n u m U u ft mleið 3 fram? kjakin heima u in ið r v o b m u ksið rðu verið alstríðn talið va ðini vó Undir v hesi or ravlopið er fólka ? t r a i a e ð in r , b r u á tú to b ok 25 ur ldur rokni tvey svalið í dis hev Seinastu Nær he vanta í løgting amstun absolutt l lk s , ti fó n ú J e m r 0 ? 0 u m r tu n , be øks at 5.0 fólkum valstríð i fólkav í septem il siga, gsvalið vantand . Tað v n g lk ti o a fó g . lk n 0 um flyti 8.00 til fó alstríðn ð, tí frá um. erað bo e vni í v s s ð fi u li v a ø v stykkin k eitt h a ig i il r n fy n an t sa rðini om gjørdus ngur. O lo v g ó r. N gur aftu ulu lon k s it v Men

ATLANTIC REVIEW 04/2011

Tvær kanningar eru gjørdar av føroysk

isering eyðkent vesturheimin líka síðani

um útisetum seinastu árini – ein í Bretlandi

ídnaðarkollveltingina. At fólk flyta frá

og ein í Danmark. Kanningin av føroysk

útjaðara til miðstaðarøkið er við øðrum

um útisetum í Danmark, sum Norður

orðum ein natúrlig avleiðing av broyttum

atlantsbólkurin gjørdi, vísir, at orsøkirnar

vinnumynstrum og samfelagsbúskapar

til fráflytingina eru nógvar og ymiskar.

ligari menning.

Vantandi útbúgvingar-, bústaðar- og starvsmøguleikar, høga kostnaðarstøðið,

"Men hvør útjaðari hevur eitt ella fleiri

mentanarligt afturhald, ynskið um

meginøki, sum kunnu kappast við stór

stórbýarlívsstíl og enntá ringa veðrið

býirnar, um hesi meginøki altso hava

vórðu nevnd sum orsøkir til at velja

okkurt at bjóða. Tí má eitt land sum

Føroyar frá.

Føroyar satsa upp á miðstaðarøkið, tí annars tapa vit kappingina ímóti Keyp

Men kanningin vísti eisini, at ein triðingur

mannahavn og øðrum størri býum," sigur

av føroyskum lesandi hevði ikki farið av

Jóannes Jacobsen.

Fyri 25 árum síðan vóru umleið 35.000

landinum, um hansara ella hennara

føroyingar ímillum 0 og 49 ár í Føroyum.

útbúgving var boðin út í Føroyum.

Í 2011 nærkaðist hetta talið teimum

"Við øðrum orðum mugu vit burtur frá teirri hugsan, at tey ymsu økini í Føroyum

32.000. Í hesum aldursbólkinum missa

"Føroyar eru ein fjarskotin útjaðari, og

kappast ímóti hvørjum øðrum. Tað eru

Føroyar í meðal 96 føroyingar um árið.

eins og øll onnur útjaðaraøki fara Føroyar

allar Føroyar, sum kappast ímóti evropeiska

altíð at missa fólk. Men tá ein triðingur

meginlandinum. Í løtuni tapa vit hesa

"Vit kunnu bara staðfesta, at Føroyar tapa

kennir seg hálvavegna noyddan av

kapping, og tí mugu vit savna kreftirnar

kappingina um okkara mest virðismikla

landinum orsakað av vantandi

og gera miðvísar íløgur í tað, sum tey

tilfeingi," sigur Jóannes Jacobsen, Ph.D. í

útbúgvingartilboðum, er tað eingin

ungu eftirlýsa."

búskaparfrøði, sum helt fyrilestur um

náttúrulóg, at talið á lesandi, sum rýma,

evnið í Norðurlandahúsinum í oktober.

er so høgt," sigur Sjúrður Skaale,

- Kom heim og ger mun

fólkatingslimur, sum legði kanningina

Ein føroyingur, sum ofta hevur luttikið í

fram fyri Norðuratlantsbólkin á sinni.

kjakinum um fráflyting og tilflyting, er

Tann størsti trupulleikin Nýggjastu tølini hjá Studna undir Menta

Christian Nagata, stjóri í KT-fyritøkuni

málaráðnum vísa, at 60 prosent av øllum

Sjúrður Skaale er heldur ikki í iva um,

NEMA. Hann rýmdi frá eini lukrativari

føroyingum, sum fara undir hægri lestur,

hvat politiskt tiltak kann venda

yrkisleið í Los Angeles og bygdi NEMA

fara av landinum at lesa. Av hesum

katastrofalu gongdini.

upp frá grundini.

seinni. Tað merkir, at Føroyar beint nú

"Aðrar norðurlendskar kanningar av

"Stóri munurin er, at tú í Føroyum kanst

missa yvir 100 føroyingar hvørt ár.

útjaðaraøkjum vísa, at fleiri útbúgvingar

gera ein mun. Uttanlands ert tú ein lítil

tilboð er mest effektivi heilivágurin ímóti

fiskur í einum stórum brunni. Her heima

Hetta er eitt alarmerandi høgt tal, um vit

fráflyting. Tey ungu støðast, um hægri

verður tú nógv skjótari ein stórur fiskur í

samanbera okkum við okkara grannalond.

lærustovnar og nógv tilboð finnast í

einum lítlum brunni. Møguleikarnir at

Í Íslandi fer ein fjórðingur av øllum

lokaløkinum, og tey rýma, um onnur øki

bróta upp úr nýggjum eru góðir, tí lendið er

lesandi av landinum, í Noregi er talið 10

eru meiri lokkandi. So einfalt er tað,"

ótroytt á so nógvum økjum. Tú kanst

prosent, og í øllum hinum norðurlondum

sigur Sjúrður Skaale.

sanniliga fáa eina spennandi arbeiðstilveru

kemur bert helvtin heimaftur – fyrr ella

er talið undir fimm prosent.

í Føroyum," sigur Christian Nagata. Miðstaðarøkið má styrkjast

"Persónliga meti eg, at støðuga fráflyt

Sambært Jóannesi Jacobsen, búskapar

"Men vælsignaðu fólk, latið vera at koma

ingin er størsti trupulleikin, sum hetta

frøðingi, hevur urbanisering og sentral

heim, um tit ikki tíma. Føroyar hava brúk

landið hevur. Vit mugu bæði gera okkurt

fyri virkisfýsnum eldsálum, sum síggja

fyri, at færri rýma, men vit mugu

møguleikar, og sum kunnu broyta nakað,"

sanniliga eisini gera okkurt fyri, at fleiri

staðfestir KT-stjórin.

koma heimaftur eftir loknan lestur," sigur Terji á Lakjuni, stjóri á Studna.

ATLANTIC REVIEW 04/2011

pp u a s t a s á m r a y o r Fø it m v u a s p d a t n a s l ar n Eitt n a í t , n kið v ø r a a h ð a a n t n a m p á miðs y e K i t ó m í a n i kapping um ý b i r r ø t ms u r ð ø g o

ATLANTIC REVIEW 04/2011

SUMMARY

"Fyri 25 árum síðan vóru umleið 35.000 føroyingar ímillum 0 og 49 ár í Føroyum. Í 2011 nærkaðist hetta talið teimum 32.000"

The Greatest Challenge More educational options. A stronger and competitive capital. And the prospect of making a difference. These are the main solutions to the mass exodus of the Faroese youth, which became a main issue throughout the election campaign in

Sonja Jógvansdóttir er eitt annað dømi um

júst hendan aldursbólkin. Og av tí, at tey

October. According to the experts, the

ein persón, sum at kalla uppfann sítt egna

ikki eru her, hava politikararnir heldur

stagnation of the population growth and

starv. Hon var útbúgvin stjórnmála

ikki nóg stóran áhuga fyri júst hesum

the intense moving of especially the age

frøðingur, men fekk ikki eyga á nakað

aldursbólkinum," sigur Brynhild

group between 20 and 30 is the problem

starv, sum hon veruliga brendi fyri.

Thomsen.

beyond all other societal problems.

"Men eg hevði leingi hugsað um, hví

Og Páll Isholm, stjóri á Føroya Handils

According to statistics, 60 % of all

fakfeløgini vóru so illa samskipað. Eg

skúla, er samdur.

students undertaking a higher education

bjóðaði meg fram at samskipa nøkur ting

move abroad. And only 50% of all the

og havi nú verið samskipari á Samtaki í

"Samanborið við onnur lond hava

fled students eventually return to the

nøkur ár," sigur Sonja Jógvansdóttir, sum

Føroyar eina púra ónatúrliga aldurs- og

Faroes. This means that the Faroes

hevur verið ein sjónlig rødd í heimliga

fólkasamanseting. Vit mangla tey

renounce more than 100 people within

politiska kjakinum seinastu árini.

lesandi, vit hava eitt stórt undirskot av

this specific group every year.

kvinnum, og vit mangla tey útbúnu," Samtak er ein samanrenning av Føroya

heldur Páll Isholm.

Arbeiðarafelag, Havnar Arbeiðsmanna

Two surveys have been carried out in order to examine views and attitudes

felag, Føroya Fiskimannafelag, Klaksvíkar

"Og tá fólk so endiliga koma heim í

among Faroese students abroad – one in

Arbeiðsmannafelag og Klaksvíkar Arbeiðs

tretivunum, etablerað og við familju, eru

Denmark and one in the United King-

kvinnufelag, og Sonja er eitt dømi um, at

tey meiri upptikin av rentustudningi og

dom. Both surveys reach the conclusion

arbeiðsmarknaðurin ongantíð er statiskur,

sethúsaláni enn av samfelagsligum

that lack of educational options is one

og at nýggj hugskot kunnu slóða fyri

engagementi," sigur Brynhild Thomsen.

main reason for the increasing brain

nýggjum og spennandi arbeiðsmøgu leikum.

drain. In fact, 30% of the students abroad Jóannes Jacobsen, búskaparfrøðingur,

underlined the fact that if their choice of

vísir til eina kanning hjá Nordregio í

education existed in the Faroes, they

Villskapurin manglar

2008, sum vísir, at ungdómurin flytur úr

would never have left.

Brynhild Thomsen, blaðstjóri á Dimma

útjaðara til miðstaðarøkið av trimum

lætting, var útiseti í mong ár. Hon heldur,

orsøkum - møguleikunum á arbeiðs

Although experts agree that outskirts like

at Føroyar høvdu verið eitt øðrvísi samfelag,

marknaðinum, atgongdini til hægri

the Faroes will always lose a fair share of

um aldursbólkurin ímillum 20 og 30 ár var

lestur og ynskinum um stórbýarlívsstíl.

its population, they see solutions ahead.

betri umboðaður í Føroyum. "Bjargingin er sostatt at fáa eitt føroyskt

"The West has been witnessing urbaniza-

"Vit mangla innsparkini, tann villa

miðstaðarøki, sum nøktar hendan tørvin.

tion and centralization ever since the

kreativitetin og hugskotini, sum eyðkennir

Tí framtíðin liggur í miðstaðarøkjum.

industrial revolution. People move away

Um framtíðin so verður í føroyska

from the outskirts and towards the cities.

miðstaðarøkinum ella í útlendskum

But every area has its own centre, and the

miðstaðarøkjum, er tann lagnutungi og

Faroe Islands desperately need a capital

brennandi spurningurin," endar Jóannes

that can compete with Copenhagen and

Jacobsen.

other bigger neighbouring cities," says the Faroese economist Jóannes Jacobsen.

Ready to go Mobile Phone Starter Kit

349,-

Sim Card + Top Up Card

100,-

Top Up Cards ranging from

50,-

Quick, easy and affordable. All prices in DKK.

www.ft.fo

30 30 30

ATLANTIC REVIEW 04/2011

TEKSTUR Inna TÖrnroos MYNDIR ISTOCKPHOTO.COM

Strendur, shopping, sightseeing - og sjálvandi siesta. Barcelona er býurin, sum hevur tað mesta, og nú sleppa føroyingar at flúgva beinleiðis hagar. Síðan OL í 1992 veruliga setti býin á heimskortið, hava alt fleiri funnið sær leiðina til hendan spennandi stórbýin

ATLANTIC REVIEW 04/2011

Nú flogvøllurin er longdur, og Atlantic Airways fær eitt spildurnýtt

Barcelona var ein rættiliga slitin ídnaðarbýur, meðan Franco

Airbus-flogfar í flotan, verður møguligt at flúgva nógv longri úr

ráddi í Spania. Síðan hann doyði í 1975, hevur býurin av

Føroyum, enn gjørt hevur verið frammanundan. Atlantic Airways

álvara gjørt vart við seg sum mentanardepil í Spania.

hevur gjørt av, at í summar fer Airbus-flogfarið at flúgva beinleiðis úr

Ferðavinnan er nú størsta intøkukeldan hjá býnum, og

Føroyum til Barcelona, ið er høvuðsstaður í Katalonia í Spania.

summi halda, at ein partur av villskapinum, sum eyðkendi

Flogtíðin verður tríggjar og ein hálvan tíma.

Barcelona, er horvin í royndunum at gera Barcelona til eitt uttandurasavn við vøkrum bygningum. Barcelona er næststørsti býurin í Spania. Milliónir av ferðafólki vitja býin hvørt ár, og serliga væl umtókt er at sóla sær við vøkru strendurnar út ímóti Miðjarðarhavinum. Vit lenda í Barcelona ein vakran dag í apríl. Vit eru tveyeini og skulu steðga í Barca, sum er kelinavnið hjá býnum, í trý samdøgur. Vit hava fingið nógv góð ráð, og flest øll hava sagt "Aaahhh Barceeloona," tá vit siga, hvagar leiðin gongur. Kendasti maðurin Á flogvøllinum keypi eg ein bókling um kendasta mannin í Barcelona, ið ikki er ein fótbóltsspælari, sum maðurin gitir,

ATLANTIC REVIEW 04/2011

"Barcelona er næststørsti býurin í Spania. Milliónir av ferðafólki vitja býin hvørt ár, og serliga væl umtókt er at sóla sær við vøkru strendurnar út ímóti Miðjarðarhavinum"

Gaudi fekk íblástur úr náttúruni og vildi, at bygningar hansara skuldu vaksa fram sum ein skóg ella ein bylgja á havinum. Casa Batlló og Casa Milà vóru liðug, áðrenn hann doyði í 1926, meðan kirkjan, Sagrada Família, framvegis stendur í gerð. Nær hon verður liðug, veit ongin. Tá vit vitjaðu kirkjuna, arbeiddu fleiri fólk upp á hana, og nú verður væntað, at hon kanska verður liðug í 2020. men Antonio Gaudi, ið er maðurin handan

"Tá skal eg aftur her," sigur maðurin vísur í síni søk. Bygningarnir hjá Gaudi eru so

heimskendu bygningarnar í Barcelona.

fantasifullir og stórbærir, at teir mugu upplivast í veruleikanum. Orð og myndir siga ikki nóg mikið.

Løgin nøvn sum Casa Batlló, Casa Milà og so hon sjálv Sagrada Família verða nevnd

Gamli býarparturin

í bókini, og eg kann næstan ikki bíða við at

Vit búgva í býarpartinum Eixample. Har er øll bygging fýrkantað við skornum hornum,

síggja hesi meistaraverk í veruleikanum.

og tú fært eina kenslu av vídd og ljósi. Í gamla gotiska býarpartinum eru gøturnar

ATLANTIC REVIEW 04/2011

harafturímóti trongar, men avbera hugnaligt er at spáka har. Miðbýurin í Barcelona er lítil, so til ber at síggja nógv á einum gongutúri upp á fáar tímar. Nógvar smáar kaffistovur eru kring allan býin. Verða beinini troytt, er bara at seta

at svimja. Eg lati meg úr skónum og sokk

seg niður at rinda møðina og hyggja at fólkalívi og gyklarum. Á hvørjum horni á

unum og kenni sandin undir iljunum.

høvuðsgøtuni La Rambla standa livandi standmyndir og kappast um at síggja mest veruligar út. La Rambla er helst tann gøtan, har flest fólk ganga í Barcelona. Hon er

Tað kennist løgið hugsa sær, at fyri einum

1.200 metrar og byrjar uppi við Placa de Catalunya og endar við kaiina.

hálvum tíma síðani stóðu vit mitt í meldrinum á La Rambla.

Hóast nógv kalla La Rambla fyri størstu ferðafólkafelluna í Barcelona, er gøtan sera vøkur og áhugaverd at spáka á. Vit ganga omaneftir og enda á strondini Barceloneta.

Maðurin sparkar ein bólt yvir til nakrar ungar

Ein strond mitt í býnum. Flógvur vindur strýkur okkum eftir hárinum, og sandurin

dreingir, sum royna at endurtaka kynstrini hjá

toyggir seg fleiri kilometrar burtur. Nøkur børn spæla í sandinum, men enn er ov kalt

stóru sponsku fótbóltsstjørnunum. Vit eru í

ATLANTIC REVIEW 04/2011

"La Rambla er helst tann gøtan, har flest fólk ganga í Barcelona. Hon er 1.200 metrar og byrjar uppi við Placa de Catalunya og endar við kaiina"

Standandi máltíð Niðri aftur í býnum er búkurin farin at murra, og vit fara á matstov una, sum móttøkan á hotellinum segði vera besta tapas-staðið í Barcelona. Tapas eru smárættir, ið fevna um alt frá fiski til luft turkaða skinku, grønmeti, epli, skeljadjór og annað tílíkt. Vit hava ikki bílagt borð og verða tí standandi eina góða løtu. Hetta Barcelona frá hósdegi til leygardag, og maðurin er syrgin um, at

er ikki sum ein og hvør onnur inngongd til ein matstovu. Ein tapas

vit ikki sleppa at síggja FC Barcelona á Camp Nou sunnudagin.

diskur er beint innan fyri hurðina, og tænarin handan diskin sær

Eg uggi hann við at leiga ein bil, so vit kunnu koyra niðan á

spyrjandi út, tá vit hyggja at teimum lekru bitunum handan glas

Camp Nou at síggja heimsgitna vøllin hjá evropeiska meistara

skivuna. "Ná, hvat vilja tit hava," spyr hann á enskum. Vit hyggja

liðnum.

fyrst ivandi uppá hvønn annan, tí vit halda, at vit skulu hava eitt

ATLANTIC REVIEW 04/2011

"Vil tú taka eitt sindur av Barcelona heim við tær, er søluhøllin La Boqueria á La Rambla besta staðið at fara"

borð fyrst, men peika so á eitt breyðstykki við parma skinku og eta tað standandi. Maður mín er svangur, so hann bíleggur nakrar bitar aftrat. Nógv onnur gera tað sama, og summi koma bara inn, bíleggja nakrar bitar og fara so út á gøtuna at eta. Tá hálvur tími er farin, er borðið klárt, men maðurin er proppmettur. Ein øðrvísi og minnisverd matstovuvitjan, má sigast! Vil tú taka eitt sindur av Barcelona heim við tær, er søluhøllin La Boqueria á La Rambla besta staðið at fara. Her selja tey allan spanskan mat, sum tú kanst

hoyrist tónleikur. Litir og vatn dansa saman, og tá tónarnir frá klassikaranum

hugsa tær. Smáar matstovur eru eisini inni í søluhøllini,

"Barcelona" hjá Freddie Mercury ljóða, er tað ein uppliving, tú ongantíð

og nýpressaða djúsið er fantastiskt. La Boqueria er

gloymir:

eisini ein stórsligin sjón, tí pyntað er við grønmeti og frukt á sera vakran hátt.

Barcelona - Such a beautiful horizon Barcelona - Like a jewel in the sun

Í skýmingini fara túsundatals fólk niðan á fjallið

If God is willing

Montjuïc at hyggja at víðagitna springvatninum Font

Friends until the end

Maqica. Klokkan 21, tá tað er vorðið passaliga myrkt,

Viva - Barcelona

ATLANTIC REVIEW 04/2011

NorðurlaNdahúsið

sansir.fo

- bestu karmarnir í Føroyum

Komandi tiltøk hjá Norðurlandahú sinu

Høllin

Leiga húsið til bæði stór og smá tiltøk Norðurlandahúsið bjóðar óteljandi møguleikar til ráðstevnur, konsertir, móttøkur, fundir ella onnur tiltøk. Vit hava 8 ymisk fundar- og ráðstevnuhøli, ið rúma upp til 800 fólk. Fá meiri at vita á nlh.fo Café Borðkrókur Vitja okkara hugnaligu café, har tú kanst keypa salat, smyrjibreyð, sushi og okkurt leskiligt omaná.

Skálin

Klingran

Norðurlandahúsið í Føroyum

Norðurstova

Størri høli Stóra høllin 800 fólk Høllin 400 fólk Skálin 190 fólk Klingran 150 fólk Dansistovan 50 fólk Norðurstova 60 fólk Smærri høli Vesturstova 10 fólk Eysturstova 10 fólk

• Nýggjárskon sert 7. januar • William Hei nesen 112 ár 15. januar • Glóð, útgávu konser t 21. januar • Vetrar jazzur 27. - 29. januar • Baby operain “Koral Korall” 28. - 29. januar • John Lawton + Deiggj 4. februar • Tónleikarar á veg konsert 5. februar , 10. mars og 13. mai • Ung í Føroyu m 17. – 19. februar • Dúndurfrétti r 31. mars Broytingar kunn u koma fyri. Keyp atgongum erki á nlh.fo

Dansistovan

Borðkrókur

www.nlh.fo ATLANTIC REVIEW 04/2011

ATLANTIC REVIEW 04/2011

Winter’s Wonder Land Like quiet giants rising from the sea, these northern islands welcome winter with a stoic quality. They wear the snow like a tailor-made garment and let the ice rest on their shoulders, somehow knowing that seasons come and seasons go. TEXT LENA ANDERSsEN PHOTOS ÁLVUR HARALDSEN

ATLANTIC REVIEW 04/2011

Nestled along the slopes of Borðoy, the city of Klaksvik enjoys a sunny winter’s day. The snow-covered mountains reflect the light and give the cold, dark months a brighter, lighter perspective. The ocean plays its part too in this solar magnification. The sun’s rays dance and sparkle along the water’s back, tickling every ripple with warm playfulness. Nature’s way of making the most out of the season.

ATLANTIC REVIEW 04/2011

White is not the only shade that a Faroese winter wears. The sky and sea share a dialogue of colours. Subtle tones of purple, grey, blue, and yellow create surreal and breathtaking moments. A challenging feast for the artistâ&#x20AC;&#x2122;s eye. For as delicate and nuanced as this North Country is, it is equally raw, unfiltered and in your face.

ATLANTIC REVIEW 04/2011

Beneath the vast expanse of the wild blue yonder, the capital city of Torshavn pulsates to an eclectic rhythm of city life, sea life and island life. Where fashion designers and fishermen sell their goods on the same street and where the cityâ&#x20AC;&#x2122;s harbour stays busy into the wee hours of the morning.

ATLANTIC REVIEW 04/2011

Here on Eysturoy, brightly coloured houses stand out like tiny castles in the snow, cozy havens where at least one window in each home has a grand view of the ocean. Today the water is placid, the air is crisp, and it’s perfect weather for local fishing. With the everchanging currents and wind directions, it’s a matter of ceasing the moment when the moment’s right. Nobody knows this better than a Faroese fisherman and so off he goes in his modest yet skillfully built boat, taking advantage of a wonderful winter’s day.

ATLANTIC REVIEW 04/2011

Hiddenfjord - laksur í heimsflokki Við 30 ára aliroyndum skammast alifyritøkan Luna ikki við at kalla sín laks fyri heimsins besta. Avgerandi frambrotið kom í 2008, tá fyritøkan sannaði, hvussu stóran týdning tað hevur, at laksurin ikki verður strongdur undir tøkuni. Laksurin verður nú marknaðarførdur sum laksur frá HiddenFjord, og bæði amerikanski marknaðurin og fínar bretskar matstovur vilja hava laksin á matkortið. Umhvørvið verður lýst sum reint, alingin sum burðardygg og laksurin sum óspiltur og villur TEKSTUR Helgi Jacobsen MYNDIR HIDDENFJORD/LUNA

ATLANTIC REVIEW 04/2011

Fyri 30 árum síðani veiddu føroysk og útlendsk línuskip laks

í nøkur ár høvdu verið gjørdar við sílaaling. Samstundis vaks

undir Føroyum. Økið norðan fyri Føroyar er frá náttúrunnar hond

mótstøðan frá útlendskum frítíðarfiskarum móti laksaveiðini so

uppvakstrarøki hjá villum laksi, og føroyskir laksafiskarar høvdu

nógv, at føroyingar móti endurgjaldi góvust við laksafiskiskapinum.

nøkur gylt ár, tí smakkurin og útsjóndin á villa laksinum vakti undran víða hvar á evropiska marknaðinum.

Síðan tá hava kokkar og matfrøðingar leitað eftir smakkinum og fastleikanum á villa laksinum. Aldi laksurin stóð ikki mát við villa

Natúrligar umstøður sum hitin og ljósið í føroyska havumhvørv

atlantslaksin. Aftursvarið frá marknaðinum var, at aldi laksurin

inum eggjaðu føroyingum at fara undir laksaaling eftir, at royndir

var bleytari, og at vøddarnir í fløkunum fóru sundur. Umdømið

ATLANTIC REVIEW 04/2011

gjørdist ikki betur, tá lús og strongdelvdar sjúkur fóru at plága laksin. Luna í Gøtu var millum tey fyrstu feløgini, sum í 1980unum fóru undir at ala laks. Felagið byrjaði við smoltaling í 1982 og aling á sjónum í 1983. Oddfríður Gregersen og synirnir Atli, Páll og Regin myndaðu fyritøkuna. Førningin býttu teir eftir tørvi. Atli las fiskivinnufrøði, Páll fekk sær matvøru útbúgving, og Regin brynjaði seg til at taka við fíggjarligu stýringini. Vildu verða best Málið hjá Luna hevur øll árini verið at gerast betri og fylgja við allari nýmenning í alivinnuni. Men sjúkur, lágir prísir og

FAKTA: · Luna byrjaði aling í 1983 · Í dag hevur Luna aling í Sørvági, Miðvági og á Gøtuvík · Felagið hevur smoltaling á Fútakletti · Kryvjivirkið er í Sørvági · Laksabrand: HiddenFjord · Útflutningur 2011: 8000 tons · Starvsfólk: 60 32

ATLANTIC REVIEW 04/2011

handilsforðingar gjørdu tað trupult at menna sjálva vøruna. Fyrsta stigið rætta vegin kom í djúpastu ILA-kreppuni í 2003, tá Atli Gregersen gekk á odda at fáa eina almenna kunngerð um ein nýggjan alihátt við árgangsskiljing og sjúkufyribyrging. Fyri lívfrøðingin Atla Gregersen var meginreglan, at alivinnan skuldi gerast burðardygg. Í veruleikanum mátti alivinnan heilt niður á knøini fyri at kunna reisa seg aftur. Bara Luna og Bakkafrost kláraðu at seta laksasmolt út í 2005, og fá alifeløg vóru nú eftir. Hetta gjørdi tað lættari at stýra umhvørvinum, og í 2006 kundi Luna av álvara seta sær fyri at menna laksin til eina betri søluvøru. Málið var at framleiða tann besta laksin.

Atli Gregersen, stjóri

Óli Hansen, sølustjóri

Í høvuðsheitum gjørdist talan um at bøta um tøkumanna gongdina og at fáa eina betri avlívingar- og bløðgiskipan. Aðalmálið var, at laksurin í allari tilgongdini ikki varð strongdur og serliga ikki í sjálvari tøkuni. Luna hevði nakað frammanundan sett Óla Hansen sum sølustjóra, og hann fekk somuleiðis ábyrgd av kryvjivirkinum til tess at tillaga framleiðsluna eftir kundanna tørvi. Hetta vísti seg at hava stóran týdning í samskiftinum millum Luna og keyparar. Fyri at náa málinum um at ala laks í heimsflokki hevði Luna eisini sett í starv Duritu Nielsen, sum er Ph.D. í matvøruverkfrøði. Varligari tøka Stóra avbjóðingin var at fáa smakkin at líkjast villa laksinum og fáa kjøtið í fiskinum fastari. Gransking hevur víst, at tá laksur verður strongdur, vikna nøkur evni í fiskinum, sum halda vøddunum í fløkunum saman, eins og smakkurin gerst súrligur, tí ph-virðið minkar. Hetta eru viðurskifti, sum ikki øll leggja merki til, men sum góðu kokkarnir og vandu gómarnir varnast. Laksur er viðbreknast, tá hann hevur staðið í vøkstri, og tí skal lítið til at ávirka fastleikan og smakkin, tá hann skal takast.

“At vit ala so langt úti á frískum streymasjógvi, sum vit tora, flytir eisini laksin nærri hansara natúrliga umhvørvi" ATLANTIC REVIEW 04/2011

“Vit broyttu alla tøkuna og góvust t.d. at brúka brunnbát,” sigur Óli Hansen. “Fyrst verða ringarnir spakuliga drignir móti virki num, har fiskurin kann svimja inn í eitt avlangt netbúr. Nakrir fáir í senn verða laksarnir síðan pumpaðir inn í ein hyl við mótráki. Laksarnir uppfata hetta sum eina á og svimja ímóti rákinum, til teir koma í eina rennu, har teir fáa eitt slag í nakkan og dovna. Síðani verða teir bløðgaðir og fluttir í ísvatn at bløða út,” sigur Óli Hansen. Tøkuútgerðin verður flutt millum aliøkini hjá Luna í Sørvági, Miðvági og Gøtu.

høvdu verið í flakavøddunum í tríggjar vikur, vóru teir sannførdir um, at teir høvdu rakt seymin á høvdið. Og báðir leggja teir dent

Atli Gregersen sigur, at onnur viðurskifti í allari alitilgongdini

á, at síðan tá hevur góðskan verið javnt góð, og meginparturin av

eisini gera stóran mun til tess at fáa tann besta laksin. Eitt nú verður

laksinum hjá Luna hevur verið seldur sum fyrstafloks laksur, har

laksurin aldur størri part av tíðini inni nú enn áður. Styttri tíð á

eini 20-30 prosent av útvaldum fiski fara til sushi-marknaðin.

sjónum minkar um váðan við lúsaplágu, og laksurin er tí væl fyri. Næsta stigið hjá Luna var at branda nýggju vøruna. Teir kundu “At vit ala so langt úti á frískum streymasjógvi, sum vit tora, flytur

valt at givið fyritøkuni eitt nýtt navn, men í samráð við eina

eisini laksin nærri hansara natúrliga umhvørvi. Tættleikin í

føroyska og eina amerikanska lýsingarfyritøku valdu Gregersen-

ringunum er somuleiðis nógv minni nú, enn vanligt var fyri 10

brøðurnir heldur at geva laksinum eitt navn. Tað bleiv

árum síðan,” sigur Atli Gregersen.

HiddenFjord-laksur.

Frambrotið var kollveltandi

Og hetta virkaði. Í fyrsta lagi er vøran í heimsflokki. Í øðrum lagi

Stóra broytingin kom í 2008. Á Atla Gregersen og Óla Hansen

vekir navnið eina hugmynd. HiddenFjord lýsir tað fjalda og

sæst, at talan var um eitt kollveltandi umskifti. Tá eingi glopp

órørda og samstundis tað reina og forvitnisliga. Fjord er komið úr

“Eitt burðardygt alibrúk í Føroyum borðreiðir við einum smakki, sum er tað nærmasta, vit higartil eru komin tí villa atlantslaksinum” 34

ATLANTIC REVIEW 04/2011

the best meeting rooms in the city – in the center of tórshavn

For more information please call +298 35 87 87 or visit www.kaffihusid.fo.

Life is full of important choices

www.bjor.fo

The beer of the Faroes

ATLANTIC REVIEW 04/2011

“Eitt burðardygt alibrúk í Føroyum borðreiðir við einum smakki, sum er tað nærmasta, vit higartil eru komin tí villa atlantslaks inum.” Prince endurgevur John Williams frá matstovuni Ritz í London fyri at siga, at hann ikki hevði smakkað betri alifisk áður. Og varastjórin í enska felagnum hjá fiskaseljarum, Jonathan Adams, rósti eftir eina vitjan í Føroyum laksinum hjá Luna fyri framúr góðsku, sum hann metti stóðst av, at fiskurin ikki varð strongdur undir tøkuni. At allur laksurin á matkortinum í Grand Slam-tenniskappingini á Wimbledon í ár var Hiddenfjord-laksur frá Luna, sigur kanska eisini alt. norrønum í enskt mál kanska longu í víkingaøld og vísir til Norður lond, sum eru væl skipað samfeløg. Tað skapar álit.

Eftirspurningurin veksur Bíleggingarbøkurnar eftir HiddenFjord-laksinum standa í løtuni at

“Vit hava prógv fyri, at avlívingin hjá Luna gevur ein óstrongdan

bresta. At eftirspurningurin er størri enn útboðið tryggjar ein

laks, og vit hava eisini prógv fyri, at góða góðskan á okkara vøru

javnt høgan prís. 65-70 prosent av laksinum fara á amerikanska

fyri ein stóran part stendst av tí mátanum, sum vit ala uppá. At

marknaðin, og næststørsti marknaðurin er í Bretlandi. Annars fer

vit helst liggja best fyri í verðini at ala laks er so nakað, sum vit

laksur frá Luna hvørja viku á flestu laksamarknaðirnar í heim

bara kunnu takka fyri,” sigur Atli Gregersen.

inum. Úr Føroyum fer laksurin við skipi, men víðari úr Bretlandi fer alt loftvegis. Tað er dýrur flutningur, men tað loysir seg.

Tað er ikki sjálvrós, tá Óli Hansen og Atli Gregersen staðfesta, at HiddenFjord-laksurin er tann besti í heiminum. Afturljóðini koma

USA vil hava meira laks. Í november 2011 gjørdi Luna avtalu við

úr ymsum heraðshornum, bæði beinleiðis inn á telduna hjá

eitt sera spennandi matstovusamtak við 33 úrvaldum matstovum.

sølustjóranum og sum ókeypis umrøða í heimsritum. Um laksin

Valið fall á HiddenFjord grundað á smakkiroyndir og frágreiðingar,

frá HiddenFjord málbar virdi matjournalisturin hjá The Telegraph,

sum matstovusamtakið hevur gjørt og samanborið í kapping við

Rose Prince, seg soleiðis herfyri:

aðrar laksaframleiðarar.

ATLANTIC REVIEW 04/2011

Kavablak er vetrarútgávan av Summarskál, hevur frískligan smakk av súrepli og kaneli og er frálíkt sum millummáltíð og omaná.

www.mbm.fo

Heildarloysnir frá Articon

Eitt trygt grundarlag Articon hevur serligan førleika innan jørð-, kloakk-, betongarbeiði, byggibúgving, vega- og havnagerð, fjarhita, timbur- og snikkaraarbeiði eins og ymisk apteringsarbeiði, tá skip verða bygd ella umvæld. Men vit kunnu standa fyri ella vera partur av so at siga øllum verkætlanum ella byggiarbeiði so sum skrivstovubygningar, verksmiðjubygningar, goymsluhallir, umvæling og umbygging. Articon P/f · á Hjalla 20 · 188 Hoyvík · Tel. 350 700 · www.articon.fo

ATLANTIC REVIEW 04/2011

Í roynd og veru er Luna samstundis so nær eini vistfrøðiligari

river and so they swim against the current until they reach a gutter

aling, at fyrispurningar eru komnir frá keyparum við vistfrøðiliga

where they get a blow to the back of the head, paralyzing them,”

dagsskrá um at gera smávegis tillagingar, so laksurin frá

says Óli Hansen, sales director.

HiddenFjord fær eitt reint, grønt innsigli. This has given the salmon a feral taste and more firmness to the “Tað ljóðar spennandi og kann gerast viðkomandi um nøkur ár. Í

meat. Praise of its quality is now arriving from all over the world,

heimshøpi veksur alivinnan, og tí kunnu prísirnir falla. Tá kann

both directly as e-mails to the sales director and in the form of free

tað vera gott at hava eina vøru, sum skilir seg út. Undir øllum

publicity in respected periodicals.

umstøðum er málið allatíðina at mennast og gerast betri,” sigur Atli Gregersen.

Renowned food critic Rose Prince from The Telegraph recently had this to say about salmon from HiddenFjord:

SUMMARY

“A sustainable aquaculture facility on the Faroes provides a taste

HiddenFjord – World-class Salmon

Prince quotes John Williams of the Ritz restaurant in London who

that is the closest we have yet come to the wild Atlantic salmon.”

has said that it is the best farmed salmon that he has ever tasted. The aquaculture company Luna with its 30 year long experience is

On a visit to the Faroes, Jonathan Adams, deputy director of the

not afraid to name its salmon the best in the world.

English association for fish sellers, praised HiddenFjord’s salmon for its high quality that he believed came from the harvest

The decisive breakthrough came in 2008, when the company

procedure where the fish is not stressed during harvest.

realised the significance of not stressing the salmon during harvest.

“We have the evidence that Luna’s slaughter process provides us with unstressed salmon, and we also have the evidence that the

“We changed the entire harvest procedure. We started by moving

quality of our product mainly comes from the way in which we

the rings slowly towards the shore allowing the fish to swim into a

farm the fish. The fact that we are situated in the best possible

long net-cage. A few salmon at a time were pumped into a tank

place in the world for fish farming is something of which we can

with counter-current. The salmon experience this like being in a

be very thankful,” says Atli Gregersen, CEO of Luna.

ATLANTIC REVIEW 04/2011

Enn eru tey, sum siga, at málningalistin onki hevur at siga okkum. Kanska hava tey ongantíð sæð málningarnar hjá Torbirni Olsen. Hann megnar at brúka tað, sum einans málningurin hevur. Hann skilir fult og heilt megina í málningalistini, og tað ger øllum atfinningunum at málningalistini til skammar

TEKST Inger Smærup Sørensen FOTO Inger Smærup Sørensen

ATLANTIC REVIEW 04/2011

Í fleiri tíðarskeiðum seinastu fimmti árini hevur málninga

Helst hevur Torbjørn Olsen longu sum heilt ungur listamaður í

listin verið sera illa lýdd. Í 1960-unum, 1970-unum og

1970-unum vitað, at talan var einans um mótafyribrigdi, ið málninga

aftur í 1990-unum hava fleiri leiðandi listafólk og

listin heilt vist fór at vinna á. Í 1990-unum hevur sami búni listamaðurin

ummælarar nærum gjørt tað til eitt tabu at mála. Ið

óivað rist á høvdinum, tá onnur hava sagt, at málningalistin var eitt ov

hvussu so er varð tað mett at vera ein sera afturhalds

kenslusamt og avoldað listaslag, tí í hvørgari kreppuni veik Torbjørn

sinnað og óelegant listagrein.

Olsen frá síni málningalist. Í staðin hevur hann víst okkum, at málninga listin er ein sera viðkomandi listagrein, og vit kunnu nýta hansara

Listamálarin Torbjørn Olsen tykist tó kortini at vera púra

málningar til at viðgera megina í einum málningi.

óávirkaður av hesum kreppum í málningalistini. Hann fór undir sína listarligu yrkisleið í 1970-unum og hugsaði

Málningarnir hjá Torbirni Olsen vísa okkum, at megin í einum málningi

yvirhøvur ikki um, at tað ikki var kul at mála. Eisini í

er í litunum. Hann vísir okkum styrkina í litunum, tað viðkvæma í

1990-unum málaði hann uttan eina løtu at drála.

litunum og í teimum pinkalítlu skiftunum millum litir, sum málning

ATLANTIC REVIEW 04/2011

"Hann megnar at finna rørslu í einum heimi, ið samstundis er fullkomiliga lammaður, og hann finnur ræðuligan larm í einum rúmi, har tað samstundis er pinnastilt"

samstundis er pinnastilt. Og hann kann eina løtu siga eina søgu og so løtu seinni sleppa søguni og burturav vera beint her. Talan er um lag oman á lag av máling, tilvitskustigum, rúm- og tíðarfatanum. urin betur enn nøkur onnur listagrein megnar at vísa. Megin í málninginum er eisini í tí tóma rúminum, sum er at síggja, har løriftið er órørt, har rúmið

Sagt í stuttum dugir Torbjørn Olsen málið í málning

knappliga gerst undarligt, uppbýtt, ambivalent, og hon er í linjuni, sum

inum. Hann megnar at brúka tað, sum einans

eina løtu er dynamisk og tykist at liva sítt egna lív og eina aðra løtu er

málningurin hevur. Hann skilir fult og heilt megina

konstruktiv og byggir upp rationell skap og rúm.

í málningalistini, og tað ger øllum atfinningunum móti málningalistini sum listagrein til skammar.

Og Torbjørn Olsen spælir allatíðina við hesi skifti í litunum, rúminum,

Ja, Torbjørn Olsen hevur so serliga væl megnað at

ljósinum og linjunum, sum einans letur seg gera í málninginum. Haraftrat

steðgað modernistisku leysasøguni um, at málning

megnar hann at nýta hesi skifti til at skapa fleiri veruleikar í senn. Hann fær

urin er deyður.

fleiri heimar, objekt og menniskju til at liva á sama flata, fær iva, ótryggleika og veikleika til at liva saman við skapanarmegi, lívsmegi og viljastyrki.

Enn eru tey, sum siga, at málningalistin onki hevur

Hann evnar at finna rørslu í einum heimi, ið samstundis er fullkomiliga

at siga okkum. Kanska hava tey ongantíð sæð

lammaður, og hann finnur ræðuligan larm í einum rúmi, har tað

málningarnar hjá Torbirni Olsen.

ATLANTIC REVIEW 04/2011

Torbjørn Olsen - kraften findes i farverne Der findes stadig mennesker, der mener, at maleriet intet har at sige os. Måske har de aldrig set Torbjørn Olsens malerier. Han evner at udnytte det, som kun maleriet kan, og han har en forståelse for maleriets kraft, der gør enhver indvending imod maleriet som kunstform til skamme

Maleri har i visse kredse i flere perioder gennem de seneste halvtreds år

Maleren Torbjørn Olsen synes fuldstændig upåvirket af

været stærkt forkætret. I 1960erne, 70erne og igen i 1990erne kan man

disse kriser i malerkunsten. Han indledte sin kunstneriske

næsten tale om, at det at male blandt mange toneangivende både

karriere i 1970erne tilsyneladende ganske uberørt af, at det

kunstnere og kritikere var tabubelagt. I hvert fald regnedes det for en

dengang slet ikke var cool at male. Også 1990erne malede

frygtelig reaktionær og uelegant kunstform.

han sig igennem uden et øjeblik at tøve.

ATLANTIC REVIEW 04/2011

Torbjørn Olsen leger hele tiden med disse skift i farven, rummet, lyset og linjerne, som kun maleriet tillader. Men herudover formår han at bruge disse skift til at skabe flere virkeligheder på én gang, at få flere verdener, objekter og mennesker til at leve på samme flade, Sandsynligvis har Torbjørn Olsen allerede som helt ung

at få tvivl, usikkerhed og svaghed til at sameksistere med kreativitet,

kunstner i 1970erne vidst, at der blot var tale om et

livskraft og viljestyrke. Han kan finde bevægelse i en verden, der på

modelune, som maleriet nok skulle overleve. Og i 1990erne

samme tid er fuldstændig lammet, og øredøvende larm i et rum, der

har den modne kunstner sikkert bare rystet på hovedet ad

på samme tid er dødsensstille. Og han kan i ét nu være i gang med

dem, som hævdede, at malerkunsten var en oversensitiv og

at fortælle en historie for så kort efter at forlade fortællingen og

forældet kunstform. For Torbjørn Olsen har ikke veget fra

hengive sig til det værende. Der er lag på lag af maling, bevidstheds-

maleriet under nogen af disse bølgegange. I stedet har han

niveauer, rum- og tidsopfattelser i hans maleri.

vist os, at maleriet er en særdeles vedkommende kunstform. Vi kan i dag bruge hans malerier til at undersøge

Torbjørn Olsen mestrer kort sagt maleriets sprog. Han evner at

maleriets kraft.

udnytte det, som kun maleriet kan, og han har en forståelse for maleriets kraft, der gør enhver indvending imod maleriet som kunst-

Torbjørn Olsens malerier viser os, at maleriets kraft findes

form til skamme. Torbjørn Olsen har formået at aflive den moderni-

i farverne farvernes styrke. Han viser os deres, deres

stiske myte om, at maleriet er dødt.

sarthed og de småbitte skift mellem farver, som maleriet fanger bedre end nogen anden kunstform. Maleriets kraft

Der findes stadig mennesker, der mener, at maleriet intet har at sige

findes også i tomrummet, de steder hvor lærredet står

os. Måske har de aldrig set Torbjørn Olsens malerier.

uberørt, hvor rummet pludselig bliver mærkeligt, fragmenteret og ambivalent, og den findes i linjen, som i ét øjeblik er dynamisk og synes at have sit eget liv og i et andet er konstruktiv og opbygger rationelle former og rum.

ATLANTIC REVIEW 04/2011

Atlantic Airways fekk heiður fyri góða søluherferð TEKSTUR Atlantic Airways MYNDIR Umwelt og Atlantic Airways

Tann 1. november í ár vunnu lýsingar stovan Umwelt og Atlantic Airways silvurmerki fyri lýsingarherferðina Together, sum var í donskum bløðum og donskum sjónvarpi í vár. Fyri hvørja krónu, sum felagið marknaðarførdi seg fyri, komu tríggjar innaftur, og tað prógvaði, at herferðin var sera væl úr hondum greidd, helt dómsnevndin.

ATLANTIC REVIEW 04/2011

Martin Michael Hansen, eigari í Umwelt, Magni Arge, stjóri, og Jákup Sverri Kass, marknaðarleiðari

"Vit hugsaðu, at vit kundu skapa vøkstur so líðandi, men ivaðust eitt sindur í, um tað var rætt at lýsa í sjónvarpi, tí fyrr hevði hetta ikki riggað so væl" Hvat gert tú, um útlitini fyri at økja um flogferðsluna úr Føroyum

Atlantic Airways lýsti bæði í stórum bløðum sum Politiken og

ikki eru tey bestu, men tú kortini vilt hava fleiri ferðafólk at flúgva

Weekendavísini og donskum sjónvarpi. Beinanvegin bar her

við flogførunum? Hetta var avbjóðingin hjá Atlantic Airways í

ferðin ávøkst. Tá bara ein vika var farin, vóru bíleggingarnar

2009, tá fíggjakreppa og hækkaðir oljuprísir gjørdust ein stór

fleirfaldaðar. Marknaðardeildin hjá Atlantic Airways hevði

avbjóðing hjá fyritøkum og húsarhaldum.

ongantíð upplivað nakað tílíkt áður.

Saman við donsku lýsingarstovuni Umwelt fór Atlantic Airways

"Vit hugsaðu, at vit kundu skapa vøkstur so líðandi, men ivaðust

undir at kanna málið nærri. Ein umfatandi greining varð gjørd av,

eitt sindur í, um tað var rætt at lýsa í sjónvarpi, tí fyrr hevði hetta

hvørjir málbólkar kundu hugsast at hava hug at flúgva við

ikki riggað so væl. Allur okkara ivi varð gjørdur til skammar.

Atlantic Airways, og hvat skuldi fáa teir á flog. Vøkru og friðsælu

Sølan øktist beinanvegin, tí boðskapurin riggaði," sigur Jákup

Føroyar vóru upplagdur at lýsa við. Men hvar skuldi lýsast?

Sverri Kass, marknaðarleiðari hjá Atlantic Airways.

Kundakanningar vístu, at í Danmark vóru góðir møguleikar at skapa vøkstur. Hjún eldri enn 45 ár leita ofta eftir plássum, har tey

Líkist gjøgnumbroti

kunnu vera saman í vøkrum umhvørvi. Mongu føroyingarnir

Tann 1. november í ár vórðu virðislønirnar fyri bestu lýsingar

búsitandi í Danmark seta eisini Føroyar í samband við tað at vera

átøkini í Danmark so handaðar í gamla keypsskálanum í Keyp

saman og koma hvørjum øðrum við.

mannahavn. Øll lýsingarvinnan í Danmark var komin saman har - og umboð fyri Atlantic Airways. Magni Arge, stjóri í Atlantic

Einfaldur boðskapur

Airways, tók ímóti silvurmerkinum.

Danski marknaðurin var tí upplagdur at lýsa á, men fyrst skuldi herferðin leggjast til rættis. Høvuðsboðskapurin varð stúvaður

Í takkarrøðu, sum byrjaði á føroyskum og fekk øll at bráðtagna og

saman í eitt orð: Together! Og við vøkrum myndum av fólkum

síðan at flenna, segði hann, at føroyska felagið hevði verið í iva

saman í føroyskari náttúru var boðskapurin greiður: Sálarbót og

um samstarvið við Umwelt, tí føroyingarnir vistu ikki, hvussu tvær

samveru fært tú í Føroyum!

so ymiskar mentanir fóru at megna at samstarva. Men samstarvið gekk í allar mátar væl.

ATLANTIC REVIEW 04/2011

from the north atlantic

Bakkafrost is the leading faroese producer and exporter of quality salmon. Bakkafrost is a reliable partner. We manage the entire production process

www.sansir.fo

Quality salmon from salmon roe to ready-packed products.

Bakkavegur 9 · fo-625 Glyvrar · faroe islands · tel +298 40 50 00 · fax +298 40 50 09 bakkafrost@bakkafrost.com · www.bakkafrost.com

Matpakkin frá Baresso Airport Leskiligt smyrjibreyð og frálíkar tvíflísar eru at fáa í Baresso Airport. Fá tær matpakkan frá Baresso við tær í flúgvaran, áðrenn tú flýgur næstu ferð

eitt nú 2 stk. fyri 69 kr.

ATLANTIC REVIEW 04/2011

"Viðurkenningin fløvar og er eitt herðaklapp til

átakið heilt serligt og líktist ikki nøkrum av tí,

felagið og starvsfólkini, sum hvønn dag kýta

sum kappingarneytarnir í Norðuratlantshavi

seg at marknaðarføra felagið og Føroyar sum

og Norðurlondum høvdu borðreitt við.

ferðamannaland. Heiðurin líkist tí gjøgnum broti, vit í Føroyum hava strembað eftir at fáa í

"Casen illustrerer, at der også for små midler

ferðavinnuhøpi uttanlands," segði Magni Arge.

kan opnås betydelige resultater i en virksomhed, der traditionelt ikke har været særlig

Gjørdu mangt rætt

markedsorienteret. Casen demonstrerer fin

Dómsnevndin segði í síni grundgeving fyri at

sammenhæng mellem baggrundsanalyse,

lata Atlantic Airways og Umwelt silvurmerkið,

målsætninger, strategi, gennemførelse og ikke

at felagið sum útgangsstøði hevur eitt

mindst de opnåede resultater," segði

avmarkað úrval av ferðatilboðum. Kortini var

dómsnevndin.

ATLANTIC REVIEW 04/2011

Hitapumpur Ketlar Ventilatión rør & fittings BaðirúmsmøBlar gosBað

www.demich.fo

www.grafikmaster.fo

Tann rætta orkusparandi loysnin við jarðhita frá Demich

salTangará Heiðavegur 80 Tel. 200 380

Tórshavn

Okkara dygd – tín trygd!

Stiðjagøta 2 Tel. 200 300

ATLANTIC REVIEW 04/2011

3 4

2 5 4

3 1

3 2

Søgufrøðingar vilja vera við, at eksplosiva, svarta pulvurið (krút) varð uppfunnið í Kina í umleið ár 1000. Kinesiska orðið fyri krút er Huo Yao, sum merkir bruna evnafrøði. Tað sigst, at krút bleiv til av óvart, tá ein gullgeri blandaði svávul og salpeter undir hita.

2012 20 12

Kjartan eigur rakettina

4 2

3 6 2 6 4

1 5 4

1 3

5 6

2 5 4 6 3

1 6

1 3 4 2

Visti tú, at tað kinesiska nýggjárið byrjar ikki fyrr enn 29. februar 2012? ATLANTIC REVIEW 04/2011

swahili - furahia mwaka mpya ❉ enskum - happy new year ❉ hálendskum - gelukkig nieuwjaar manigong bagong taon ❉ fronskum - bonne anné ❉ kekkiskum - štastný nový rok ❉ týskum - Frohes neues Jahr sponskum - feliz año nuevo ❉ walisiskum -

Auditing – Accounting – Advisory – Tax

Our services include » Auditing and accounting » economic consultation » consultance related to establishment of business activities » Management consultance » Tax advising Hoyvíksvegur 5 P.O.Box 30 110 -Tórshavn Faroe islands Phone (+298) 351700 e-mail nota@nota.fo www.nota.fo

ATLANTIC REVIEW 04/2011

Søgan um Atlantic Airways

REYKJAVÍK

FAROE ISLANDS BERGEN

AALBORG BILLUND

COPENHAGEN

LONDON

1987 / Atlantic Airways stovnað 1988 / Fyrsti túrur millum Danmark og Føroyar 1992 / Cimber Air úr felagnum 1995 / Fyrsta yvirskotið 1995 / Íslands-rutan stovnað 1998 / Grønlands-rutan stovnað 1998 / Nýtt flogfar leigað 1998 / Skotlands-rutan stovnað 1999 / Noregs-rutan stovnað 1999 / Nýtt flogfar til flotan 2007 / Skrásett á virðisbrævamarknaðinum

ATLANTIC REVIEW 04/2011

ATLANTIC AIRWAYS fleyg sín fyrsta túr millum Føroyar og Danmark 28. mars í 1988. Felagið varð formliga sett á stovn 10. november í 1987 við tveimum eigarum, Føroya Landsstýri og Cimber Air. Men tað var ikki nøkur løtt uppgáva at loysa Atlantic Airways úr lagdi. Raksturin gav fyrstu árini hall, og tá búskaparkreppan í Føroyum av álvara fór at gera um seg í 1992, var eginognin hjá felagnum horvin. Cimber Air var tá farið úr felagnum, og landsstýrið mátti tí einsamalt taka um endan. Loysnin var, at Landsstýrið teknaði 75 milliónir krónur í nýggjum partapeningi, og við tí eydnaðist at geva føroyska flogfelagnum nýtt lív. Tey ringastu kreppuárini eydnaðist ikki at fáa Atlantic Airways at geva avlop, men gongdin skuldi sum fráleið venda. Í 1995 hevði felagið á fyrsta sinni avlop á rakstrinum. Hetta árið varð virksemið spakuliga víðkað til eisini at umfata flúgving til Íslands. Atlantic Airways átók sær at standa fyri hesi flúgving í samstarvi við Air Iceland. Árini eftir gekk tað skjótt hjá Atlantic Airways. Felagið fór at flúgva millum Ísland og Grønland og fleiri leigutúrar úr Keyp mannahavn til Bosnia. Og í 1998 avgjørdi

Atlantic Airways at leiga eitt flogfar aftrat. Við tveimum flogførum bar til at víðka flúgvingina uppaftur meira. Fyrst varð túratalið millum Føroyar og Danmark økt. Í 1998 fór felagið at flúgva til Skotlands og í 1999 eisini til Noregs. Víðkaða flúgvingin fekk stóra undirtøku millum manna, og felagið fekk tí tørv á eini varandi loysn fyri flogfør. Farið varð til samráðingar um keyp av nýggjum flogfari í oktober 1999. Sáttmáli varð undirskrivaður í november, og 2. februar í 2000 stóð næsta flogfarið av slagnum British Aerospace 146-200 í Vágum. Síðan hevur Atlantic Airways víðkað nógv um talið á flogførum og fráferðum. Í dag eru fýra flogfør og tvær tyrlur í flotanum. Í januar 2008 undirskrivaði felagið sáttmála við Airbus um at keypa eitt nýtt flogfar av slagnum A 319. Ætlandi verður hetta flogfar sett í flúgving í 2012. Atlantic Airways varð í 2007 skrásett á íslendska virðisbrævamarknaðinum, tá landsstýrið einskildi ein triðing av felagnum. Felagið er nú til próvtøku hvønn gerandis dag á altjóða fíggjarmarknaðinum, har partabrøvini verða keypt og seld.

OY-RCC

SN: E3357

Type: Seats: Engines:

AVRO/RJ-100 97 4 STK Honywell LF507-1F Turbofan Lenght: 31,00 M Wingspan: 26,34 M Max Cruising Speed: 800 Km/T Min Speed: 170 Km/T Max Altitude: 10.668 M Max Flighttime: 4 Hours Max Range: 3.000 Km

OY-RCE Type: Seats: Engines:

AVRO/RJ-85 95 4 STK Honywell LF507-1F Turbofan Lenght: 28,55 M Wingspan: 26,34 M Max Cruising Speed: 800 Km/T Min Speed: 170 Km/T Max Altitude: 10.500 M Max Flighttime: 4 Hours Max Range: 3.000 Km

OY-HSR

SN: 36133

OY-HSJ

Type:

BELL Helicopter Textron BELL 412EP/HP 2 STK Pratt & Whitney

Type:

Engines: PT6T-3D Lenght: Width: Main-rotor, diameter: Sling: Max Speed: Average Speed: Max Altitude: Max Flighttime: Max Range: Seats:

12,90 M 2,50 M 14,00 M 1300 KG 259 Km/T 231 Km/T 6000 FT 4 Hours 874 Km 10 (13)

SN: E2233

OY-RCD

SN: E2235

Type: Seats: Engines:

AVRO/RJ-85 95 4 STK Honywell LF507-1F Turbofan Lenght: 28,55 M Wingspan: 26,34 M Max Cruising Speed: 800 Km/T Min Speed: 170 Km/T Max Altitude: 10.500 M Max Flighttime: 4 Hours Max z: 3.000 Km

SN: 36069

BELL Helicopter Textron BELL 412EP/HP Engines: 2 STK Pratt & Whitney PT6T-3D Lenght: 12,90 M Width: 2,50 M Main-rotor, diameter: 14,00 M Sling: 1300 KG Max Speed: 259 Km/T Average Speed: 231 Km/T Max Altitude: 6000 FT Max Flighttime: 4 Hours Max Range: 874 Km Seats: 10 (13)

G 01

14 15

G T

ATLANTIC REVIEW 04/2011

NYTTIG INFO

Af-isning Om vinteren kan man komme ud for, at flyet bliver oversprøjtet med en væske før start. Dette for at forhindre eller fjerne isdannelser på flyet, mens det er på jorden. Når flyet er i luften, holdes det isfrit af indbyggede afisningssystemer. Aircondition Alle moderne trafikfly er udstyret med trykkabine, der gør, at trykket i kabinen svarer til trykket i knap 3 km højde, selv om flyet befinder sig i 8 km højde. Elektronisk udstyr Alle apparater, der afgiver signaler, det vil sige mobiltelefoner, personsøgere, radiostyret legetøj, walkie-talkie og radiosendere af enhver art, skal være slukket om bord på flyet. Det er forbudt at bruge bærbar radio- og TV-modtagere, da disse også kan afgive signaler. Det er tilladt at bruge elektronik, der ikke afgiver signaler, f.eks. walkmen, CD-walkmen, videospil, videokameraer, lommeregnere og bærbare computere. Disse skal for en sikkerheds skyld være slukket under start og landing. Med hensyn til bærbare PC-ere skal det understreges, at der ikke må tilkobles printere, diskettedrev o.lign., da de i så fald afgiver signaler. Der må kun skrives ombord. Håndbagage Håndbagagen bringer du selv om bord i flyet. Den skal placeres under sædet foran eller i hattehylden over sæderne. Håndbagagen bør 56

ATLANTIC REVIEW 04/2011

begrænses til enenkelt taske, og den må ikke være større end 45x35x20 cm. og ikke veje over 5 kg. I luften Som bekendt er sikkerhedskravene i forbindelse med ruteflyvning meget høje. Hvert døgn kontrolleres flyet grundigt af autoriserede mekanikere, og piloterne foretager før hver flyvning en omfattende kontrol af flyets instrumenter og tekniske systemer. Rygning Rygning er ikke tilladt. Sikkerhedsbæltet Sikkerhedsbæltet skal være fastspændt under start og landing, og når “Fasten Seat Belt” - skiltene lyser. Forøvrigt anbefaler vi, at du altid har bæltet fastspændt, når du sidder ned, således at du undgår ubehageligheder ved eventuelle uventede urolige luftforhold. Småbørn Af sikkerhedsgrunde skal småbørn i aldersgruppen 0-2 år holdes fast på skødet under flyveturen - ikke fastspændt sammen med den voksne i sikkerhedsbæltet. Babylifts, klapvogne og lignende skal så vidt muligt sendes som bagage, og vil blive lastet sidst og losset først. “Unormale” lyde Måske vil du undervejs reagere på en del “unormale” lyde. Derfor vil vi her forklare årsagen til nogle af de mest almindelige på vort fly. Under udkørsel til start afprøves

forskellige systemer, og flyets “flaps” - der er et hjælpemiddel til at øge vingens bæreevne ved lave hastigheder - sættes i position, og dette afgiver nogle karakteristiske lyde. Under starten kan man selvfølgelig høre og føle trykkraften fra flyets motorer, der i alt yder et tryk på 15 tons! Når flyet ved en hastighed af ca. 200 km/t er lettet, trækkes understellet op for at formindske luftmodstanden, og det giver ret kraftig støj efterfulgt af bump, når hjulene er oppe. Når flyet er nået op i en fart af ca. 400 km/t, trækkes “flaps” ind, og det giver også en karakteristisk lyd. Derefter er lydene forholdsvis ensartede, indtil ca. 10 min. før flyet skal lande. Først vil man kunne mærke luftbremsen, der giver lidt vibrationer i flyet. Dernæst kommer den lyd, der er mest karakteristisk for vort fly, det er når “flaps” sættes ud ved ca. 400 km/t. Her kan man høre en hvislende lyd, der fremkaldes af luften, der suser om de endnu ikke helt udfældede “flaps”. Denne lyd varer i ca. 30 sek. Dernæst høres lyden af hjulene, der går ud og låses fast i nedfældet position. Alt dette er lyde, der er normale og karakteristiske for hver flytype, og lyde som den rejsende efterhånden vænner sig til. Urolig luft Urolig luft forekommer især i skyer samt under start og landing i kraftig vind. Den kan endvidere forekomme i klar luft i stor højde, når kolde og varme luftmasser møder hinanden. Under start og landing i lufthavnen på

Færøerne vil fjeldene bevirke, at der en gang imellem forekommer særdeles urolig luft. For den uvante kan den urolige luft virke meget ubehagelig, men heldigvis er man jo fastspændt i sædet. Man kan se at vingerne med motorer bevæger sig lidt op og ned, ligesom man måske kan høre bevægelserne i flyets skrog og interiør. Selv om det ikke er behageligt, kan man med sindsro slå sig til tåls med, at flyet er konstrueret til disse og langt kraftigere påvirkninger. Elasticiteten er netop udtryk for flyets enorme styrke over for lufthavets påvirkninger. Til trods for eventuelt ubehag kan du altså tænke: Flyet er konstrueret til det her, og Atlantic Airways BAe 146 er faktisk “skræddersyet” til de særlige forhold på Færøerne, idet det flyver ind med hastigheder, der er 10% lavere end sammenlignelige flytypers hastighed. Alt i alt De fleste mennesker er lidt nervøse første gang de skal flyve, og det er helt naturligt. Det store flertal vænner sig imidlertid hurtigt til det, og kun meget få bliver ved med at være nervøse. Positivt kan man sige, at jo oftere man flyver, desto mere naturligt bliver det for en. Og statistisk set er flyvning jo en af de sikreste transportformer der findes. God tur og velkommen igen på Atlantic Airways BAe 146.

ROOMS & MEETING FACILITIES - in the heart of Copenhagen

Helgolandsgade 4 1653 Kbh. V Denmark

Tel +45 33 31 69 06 info@hebron.dk www.hebron.dk

BEST WESTERN

»GOOD LEGAL ADVICE IS VITAL« Business our core corebusinesses businesses Businesslaw lawisisone one of our

ADVOKATFELAGIÐ VIÐ STROND 4 Leading lawfirm in the Faroe Islands – founded in 1928 YVIRI VIÐ STROND 4 · TEL 311260 · FAX 311261 · P.O. BOX 359 FO-110 TÓRSHAVN · FAROE ISLANDS LAWFIRM@LAWFIRM.FO · WWW.LAWFIRM.FO

AQUADOR is pure natural mineral water of the highest quality – formed during the last ice age. AQUADOR is garnered in our underground source, which lies 160 meters below the Jutland heath, well protected against the impact of modern human life. The AQUADOR bottle is manufactured primarily from recycled plastic to minimize the amount of plastic.

TORMÓÐUR DJURHUUS · JÓGVAN PÁLL LASSEN · PETUR EVEN DJURHUUS JÓGVAN E. ELLEFSEN · ANNA DAM · INGI HØJGAARD GUNN ELLEFSEN · MIMI STEINTÓRSDÓTTIR

ATLANTIC REVIEW 04/2011

Facts about the Faroe Islands

Capital

Tórshavn 62°00 N 06°47 W Official languages Faroese, Danish Ethnic groups 91.7% Faroese 5.8% Danish 0.4% Icelanders 0.2 % Norwegian 0.2% Poles Demonym Faroese Government Parliamentary democracy within a constitutional monarchy Monarch Margrethe II Prime Minister Kaj Leo Johannesen Autonomous province of the Kingdom of Denmark Home rule 1 April 1948 Area Total 1,399 km2 (180th) Water (%) 0.5 Population January 2009 48 778 (202nd) 2007 census 48,500 Density 34/km2 (176th) Currency Faroese króna (DKK) Internet TLD .fo Calling code 298 Source: Wikipedia

Hospitals There are three hospitals in the Faroe Islands, one in Tórshavn, Klaksvík and Tvøroyri, each with an accident and emergency department. There are also several doctors spread throughout the country. Information Offices Klaksvík, tel. 45 69 39 Fuglafjørður, tel. 44 48 60 Saltangará, tel. 44 94 49 Miðvágur, tel. 33 34 55 Vágar Airport, tel. 35 33 00 Tórshavn, tel. 31 57 88 Sandur, tel. 36 18 36 Tvøroyri, tel. 37 24 80 Vágur, tel. 37 43 42 Health Insurance The health insurance regulations for EU countries do not apply to the Faroe Islands; however, citizens of the 58

ATLANTIC REVIEW 04/2011

Nordic countries and the UK are covered by their own national health insurance. Hospital, doctor or dental expenses should be reclaimed from your home municipalty. Chemists There are chemists in Tórshavn, Klaksvík, Rúnavík and Tvøroyri. It is possible to buy non-prescription medicines from larger shops in the towns and villages. Banks There are several banks throughout the country. Opening hours are: Monday - Friday 09.00 or 09.30 until 16.00. Thursday 09.00 or 09.30 until 18.00. Post office There are post offices in almost every town and

village, although the smallest ones are only open for a few hours each day. The post office in Tórshavn is open: Monday, Tuesday, Wednesday and Friday 10.00 - 16.00 and Thursday 10.00 - 18.00. Parcels can be collected from the post office at Óðinshædd 2 which is open Monday - Friday 09.00 - 17.00. Transport A well developed transport network makes it easy to travel around the islands. Timetables for the helicopter, buses and ferries can be found in all travel and tourist offices, as well as on board all ferries and in the hotels. Car hire It is possible to hire a car at the airport in Vágar, in Tórshavn and several other

places around the islands. For more information, contact the tourist offices. Mountain hiking Due to the changeable weather, it is advisable to take a map and warm clothes. Never go alone. Time difference The local time is GMT, which is one hour behind CET (Denmark - Norway - Sweden). Summer time is GMT + one hour and runs from April to October. Useful tel. numbers: In an emergency Tel. 112 Accident dep. Tel. 30 45 00 Police station Tel. 35 14 48

y So far awtaso close ... and ye

An hour’s drive from Tórshavn you will find complete tranquillity. A stay at Gjáargarður, the modern, cosy guesthouse situated in beautiful nature in Gjógv, is an experience unlike any other. Many visionary and strategic plans have been created in this inspiring environment; difficult negotiations run more smoothly here and the setting is perfect for company team-building or seminars.

Tel. (+298) 423171 Mob. (+298) 211590 info@gjaargardur.fo www.gjaargardur.fo

GJÁARGARÐUR Guesthouse of Gjógv

sansir.fo

Atlantic Review

online at issuu.com Search for 'Atlantic Review' on www.issuu.com for previous issues of the magazine.

Faroe Law provides legal assistance to business enterprises with an emphasis on the commercial, practical and pragmatic objectives of the client. our areas of practice include: Mergers and acquisitions company law • Project development and financing • restructuring and insolvency law • Building and construction law

Banking and financing law oil and gas law • Maritime law • Tax law • international contracts

•

Faroe law is an independent Faroese law Firm with associated offices in copenhagen, aarhus, nuuk, Moscow and Kiev. We are result oriented and provide a personal tailored service to our clients.

sansir.fo

www.faroelaw.fo · faroelaw @ faroelaw.fo Faroe Islands Faroe law P/F Yviri við Strond 15 Postbox 158 Fo - 100 Tórshavn Tel. (+298) 66 99 00

Copenhagen Delacour Dania law Firm langebrogade 4 1411 København K Tel. (+45) 70 11 11 22

Aarhus Delacour Dania law Firm lille Torv 6 8000 aarhus c Tel. (+45) 70 11 11 22

Greenland nuna advokater a/S Qulilerfik 2, 6 Postbox 59 3900 nuuk/Godthaab Tel. (+45) 32 13 70

Russia Delacour Dania law int. aps M. Dmitrovka 23/15, ap. 3 127006 Moscow Tel. (+7) 495 589 1189

Ukraine Delacour Dania law int. aps 59, Zlylyans´ka Street Suite 107 Kiev 01033 Tel. (+38) 04 42 07 08 98

ATLANTIC REVIEW 04/2011

Ný

bó

ká

Áarvegur 12, Tórshavn, tel. 321706, www.sirri.fo