9
Figur 4 Maksimum og minimumsgrenser for pH med hensyn til passivområdet for jern i rent vann avhengig av temperatur. Diagrammet er laget etter data fra Townsend /3/.
2.3.3 Oppløste ioner Som diskutert i avsnitt 2.2.2 Grop og spaltkorrosjon, vil klorider og til dels sulfater kunne gi grop og spaltkorrosjon, selv om pH og potensial skulle tilsi at materialet er passivt. Vannet i Norge er mindre hardt (da det i stor grad er overflatevann) enn for eksempel vann i Danmark. Problemet med kalkavleiring (oppbygging av kalsiumkarbonat) er derfor ikke så stort i Norge. Men i i forbindelse med oksygenfjerning og pH justering, kan det allikevel være formålstjenlig å fjerne Mg (magnesium), Ca (kalsium) og Cl- (klorider) og andre ioner ved bruk av ionebyttefilter. Det finnes ionebyttemasse av blandet type, som kan fjerne forskjellige forbindelser samtidig. Dette vil hindre utfelling av disse forbindelsene. Vannet vil bli bløtt, men det vil ikke være korrosivt, så lenge oksygen ikke er tilstede, en har lite aggressive ioner, dårlig ledningsevne og det har riktig pH. 2.3.4 Inhibitor generelt Det er tre situasjoner der det må benyttes korrosjonsinhibitor. Det er: 1. pH kan ikke reguleres fordi et av materialene i systemet ikke tåler høy pH. Korrosjonen må da reduseres vha inhibitor. 2. Høy pH medfører store utfellinger av karbonat som ikke kan kontrolleres ved bruk av skallinhibitor, dvs vannet inneholder mye Ca og Mg. 3. Vannet inneholder stoffer som gjør vannet korrosivt og hindrer passivering, selv ved høy pH, typisk er Cl-.