7
2.2.2 Grop og spaltkorrosjon Selv om et material ut fra Pourbaix diagrammet ligger i passivområdet, kan det korrodere dersom det er klorider eller sulfater til stede. Klorider er mest kritisk. En får da lokale korrosjonsangrep (punktkorrosjon eller grop korrosjon og spaltkorrosjon). Grop og spaltkorrosjon er mest vanlig på materialer som i utgangspunktet er passive, dvs aluminium og rustfrie stål i denne sammenheng. Vann i innlandet i Norge inneholder lite klorider, < 20 ppm. Langs kysten er det et visst innslag av sjørokk, og noe høyere kloridmengder kan påregnes. Virkningen av andre ioner som Ca2+ og Mg2+, som gir vannet hardhet er i noen grad diskutert i avsnitt 2.3.2 Justering av pH. Hardt vann er mindre korrosivt enn bløtt vann. Dannelse av karbonatbelegg reduserer korrosjon på stål og kobber, og er fordelaktig så lenge det ikke bygges opp tykke belegg som hindrer gjennomstrømning og varmeovergang. 2.2.3 Selektiv korrosjon Kobberlegeringer (messing) benyttes ganske mye i slike anlegg. Messing kan være utsatt for avsinking. Avsinking betyr at de sinkrike fasene i legeringen korroderer, og det blir igjen en porøs kobberlegering som har liten styrke og som kan lekke. Dette gjelder legeringer som inneholder mindre enn 85 % kobber. Avsinkingstendensen kan reduseres ved å tilsette tinn, arsen, bly eller antimon. Avsinkingstendensen øker med temperaturen, avtar med økende pH og blir lav dersom en ikke har oksygen til stede. 2.2.4 Galvanisk korrosjon Blanding av ulike materialer i et system kan føre til galvanisk korrosjon. Med galvanisk korrosjon menes at det minst edle metallet korroderer og gir beskyttelse for de edlere metallene. For eksempel kan en blanding av stål og kobber føre til økt korrosjon av stål. Galvanisk korrosjon øker når ledningsevnen i vannet øker, dvs at mengden ioner øker. En har sett at tilsetting av inhibitor (vannløselige forbindelser som øker ledningsevnen) enkelte ganger har gitt utilsiktete problemer med galvanisk korrosjon. En annen type galvanisk korrosjon er når kobber korroderer svakt i et system med forskjellige materialer. Kobberionene som løses felles da ut på mindre edle material, som stål og aluminium. Det utfelte kobberområdene på stål og aluminium er meget gode katodeområder (letter katodereaksjonen) som øker korrosjonen av disse materialene. 2.2.5 Bakteriekorrosjon Vannsirkulasjonssystem kan forurenses av bakterier. De mest skadelige bakteriene med hensyn på korrosjon, er anarobe sulfatreduserende bakterier (SRB) som Desulfovibrio. De kan bare vokse i omgivelser som ikke inneholder oksygen, men overlever også i oksygenholdige miljø. De kan leve i pH-området 5-10 og ved en temperatur mellom 5 og 50 °C. Det finnes også stammer som overlever høyere temperaturer. Næringen til bakteriene av denne type, er sulfat som reduseres til sulfid. Sulfid katalyserer hydrogenreaksjonen og øker korrosjonen der disse bakteriene samler seg. Bakteriene danner også kolonier som gir tildekninger og spaltkorrosjon. Sulfid reduserer også tendensen til passivering, slik at initierte korrosjonsangrep vil fortsette, selv om forholdene ellers skulle tilsi at korrosjonen opphører. Det finnes også bakterier som oksiderer nitrater. Benyttes inhibering med NaNO2 (anodisk inhibitor), kan bakteriene redusere inhibitorkonsentrasjonen og øket korrosjon kan oppstå, fordi