Together-2025-2

TOGETHER

HER LEVER FRODE I TAKT MED NATUREN

På småbruket har Frode Årsvold funnet

roen sammen med en flokk nysgjerrige lamaer.

NÅR VI SER HVERANDRE

Årets Spirit-undersøkelse forteller oss noe viktig: De fleste av oss opplever trygghet og respekt på jobb. 91 prosent sier at de kan være seg selv. Det er en styrke vi skal ta vare på.

Samtidig ser vi et tydelig behov. Vi må bli bedre på å gi tilbakemeldinger. Vi må følge opp folk tettere i hverdagen. Og vi må åpne for flere utviklingsmuligheter, både faglig og personlig.

Den siste kundeundersøkelsen vår bekrefter mye av det samme. Kundene er fornøyde med fagkompetansen vår og samarbeidet vårt. Men noen savner raskere svar. Andre ønsker tydeligere kommunikasjon underveis i prosjektene.

Mønsteret er klart. Det handler om nærhet. Det handler om å se hverandre – både kollegaer og kunder.

I en travel hverdag kan det være lett å løpe forbi. Men nettopp når dagene er hektiske, blir det viktigst å ta seg tid. Til en tilbakemelding. Til et oppfølgingsspørsmål. Til å vise at vi bryr oss.

Nå går vi inn i en periode hvor mange setter pris på å tilbringe tid med familie og venner. Det minner oss på noe grunnleggende: Vi trenger fellesskap. Vi trenger å bli sett.

Det samme gjelder når vi kommer tilbake. Da fortsetter vi arbeidet med det Spirit-undersøkelsen har vist oss. Ikke med store ord, men med konkrete tiltak i hver enhet.

For kultur bygges ikke av undersøkelser. Den bygges av det vi gjør hver dag

Assemblin er en komplett installasjons- og servicepartner med virksomhet i Norge og Sverige. Vi utformer, installerer og vedlikeholder tekniske systemer for luft, vann og energi. Vår visjon er å skape smarte og bærekraftige installasjoner, som får bygninger til å fungere og mennesker til å ha det bra. Gjennom tett og lokalt samarbeid, og med en sterk organisasjon i ryggen, gjør vi det mulig.

Caverion er blant Norges ledende tekniske totalleverandører. Vi vet at livene våre formes av alt det vi bygger rundt oss. Derfor har vi superbra fagfolk og spesialister innen alle tekniske fag, fordelt på kontorsteder i hele landet. Sammen jobber vi for å levere løsninger som skaper smarte og bærekraftige bygg, infrastruktur og industri. Slik sikrer vi produktivitet og trivsel for mennesker, der de jobber, lever og reiser.

I april 2024 gikk Assemblin og Caverion sammen for å skape et ledende nordeuropeisk rådgivnings-, service- og installasjonsselskap, Assemblin Caverion Group. Vi er markedsledende leverandør av bærekraftige installasjoner, tekniske tjenester og løsninger til våre kunder. Med virksomhet i ni europeiske land, har det sammenslåtte selskapet rundt 20.000 medarbeidere.

I Norge er Assemblin og Caverion samlet i Assemblin Caverion Norge. Vi har rundt 3.000 medarbeidere på ca. 60 lokasjoner.

Torkil Skancke Hansen

NYTT STEG I ARBEIDET MED KULTUR OG INKLUDERING

Assemblin Caverion Norge har tatt et nytt steg i arbeidet med kultur og inkludering. Et felles mangfoldsutvalg er nå på plass – klare til å bidra med tiltak som styrker mangfold, likestilling og fellesskap på tvers av organisasjonene.

Utvalget har representanter fra begge organisasjoner; Frode Årsvold, Beate Johansen, Knut Gaaserud, Sigrunn Hernes og Anton Woods Ladislaus. Utvalget ledes av Jon Kolstø, og skal fremme tiltak som styrker selskapets arbeid med mangfold og likestilling.

Utvalget har hatt sitt første møte, hvor de diskuterte hvordan selskapet aktivt og forebyggende kan jobbe systematisk for en kultur som verdsetter ulikheter og sikrer like muligheter for alle.

Mangfold handler om synlige og usynlige forskjeller mellom mennesker – som kjønn, alder, bakgrunn, kompetanse, erfaring og perspektiver – og hvordan disse ulikhetene kan brukes som en ressurs i arbeidsmiljøet.

Likestilling handler om at alle skal ha de samme rettighetene, mulighetene og betingelsene –uavhengig av kjønn, bakgrunn eller stilling.

Har du tanker, erfaringer eller forslag til hva selskapet bør jobbe med innen mangfold og likestilling? Del gjerne dine ideer med Mangfoldsutvalget – alle innspill er velkomne. Send dem til Sigrunn Hernes.

ANSVARLIG UTGIVER

Torkil Skancke Hansen torkil.hansen@assemblin.no

REDAKSJON

Kjell Arne Nordli

Sigrunn Hernes

Hilde Dahl Hjerkinn

TRYKK

Møklegaard Print Shop AS Redaksjon Personvern

Ditt personvern er viktig for oss. Du finner våre personvernerklæringer på nettsidene: www.assemblin.no www.caverion.no www.assemblincaverion.com

Følg oss på sosiale medier:

Facebook: assemblinnorge

Instagram: assemblinnorge

LinkedIn: company/assemblinnorge

Facebook: caverionnorge Instagram: caverionnorge

LinkedIn: company/caverion TikTok: caverion.norge

INTERNASJONALT GJENNOMBRUDD MED

KARBONFANGST

Caverion Herøya skulle egentlig bare ansette én installatør. Seks år senere har engineering-avdelingen vokst til 16 medarbeidere som leverer på karbonfangstprosjekter til internasjonale aktører som Schlumberger, Aker Solutions og danske Ørsted.

Teknologien var ny, feilmarginen minimal, og hele verden fulgte med.

Da Caverion Herøya trengte en installatør i 2019, var det Tommy Pettersen som kom inn døra – elektriker med ingeniørutdanning og åtte års erfaring som rådgivende konsulent. Det ble starten på et lite industrieventyr i Porsgrunn.

– Vi fikk en mulighet og tok den, sier Tommy, som i dag leder 16 ingeniører fra lokalene på Herøya. – Plutselig ble vi veldig ettertraktet, smiler han.

Månelandingen i Brevik

Det store gjennombruddet kom med karbonfangstprosjektet i Brevik. Fra start til mål var Caverion-ingeniørene med på det som skulle bli Norges første fullskala CO2-fangstanlegg. Internt ble prosjektet omtalt som en månelanding –ikke helt uten grunn.

- Teknologien var ny, feilmarginen minimal, og hele verden fulgte med, sier Tommy.

Suksessen ga tydelige ringer i vannet. I dag jobber flere av ingeniørene med karbonfangst for danske Ørsted. Schlumberger – et av verdens største energiselskaper – har lagt femårsplaner sammen med Herøya-miljøet, og Aker Solutions er blitt en fast kunde.

– Det er nok en kombinasjon av timing og kompetanse, tenker Tommy. – Rundt

2019 begynte markedet å endre seg. Industrien oppdaget at entreprenører med egen ingeniørkompetanse kunne levere både raskere og smartere enn tradisjonelle konsulenter.

Eksplosiv vekst på Herøya På få år har avdelingen gått fra én person til seksten. I dag leverer de hele spekteret innen moderne engineering; fra beregninger og tradisjonell prosjektering til PLC-programmering, systemintegrasjon og visualisering.

Den digitale utviklingen har visket ut mange av de gamle skottene mellom elektro, automasjon og IT. Ambisjonen på Herøya er å beherske hele bredden.

– Potensialet er stort – jeg blir ikke overrasket om vi er 25 mennesker i løpet av de neste tre–fire årene. Vi kunne levert mer internt også, men foreløpig er det kapasiteten som setter grensen, sier Tommy.

Karbonfangst som eksportvare

Norge har blitt verdensledende på karbonfangst, og Herøya-avdelingen rir på denne bølgen. Erfaringene fra Brevik har gitt både unik kompetanse og et ettertraktet eksportprodukt. Når danske selskaper skal fange CO2, går telefonen ofte til Porsgrunn.

– Ja, vi begynner å få et veldig bra navn innen karbonfangst. Det har åpnet dører vi ikke visste fantes, sier Tommy.

Som del av Assemblin Caverion Group har avdelingen samtidig fått innpass i et europeisk nettverk som forsterker mulighetene.

– For en avdeling på 16 personer betyr det tilgang til prosjekter og markeder som ellers ville vært utenfor rekkevidde, sier han.

Fremtidens engineering

Den digitale transformasjonen forsterker behovet for en ny type ingeniørkompetanse. I et moderne industrianlegg kommuniserer alt med alt: Pumper rapporterer til dataskyer, ventiler fjernstyres og prosessene visualiseres på skjermer. Engineeringavdelingen på Herøya har posisjonert seg midt i denne utviklingen.

– Jeg er ikke i tvil om at engineeringkompetansen i konsernet – enten den har utspring i Assemblin- eller Caverion-miljøene – blir en enda viktigere konkurransefordel fremover, sier Tommy.

– Vi har alle leddene, vi har utførende, vi har engineering, og vi er representert innenfor alle fagområder. Når vi får dette til å spille enda bedre sammen, blir vi virkelig sterke. Vi er bare i startgropa, smiler Tommy Pettersen.

Tekst: Kjell Arne Nordli

Foto: Tobias Nordli

FAKTA

Caverion Engineering

• Etablert: 2019

• Størrelse: 16 medarbeidere (økende)

• Avdelingssjef: Tommy Pettersen

• Kjerneområder: Industri, energi, karbonfangst (elektro, automasjon, system/PLC og visualisering)

• Utvalgte kunder: Heidelberg Materials (Brevik), Ørsted (DK), Aker Solutions, SLB/ Schlumberger

• Leveransemodell: Tett integrasjon med utførende miljøer

Tommy Pettersen diskuterer med Maryna Kolomiichuk, én av de 16 ingeniørene i avdelingen i Porsgrunn.

PROSJEKTERING I EGET HUS

ER ET KONKURRANSEFORTRINN

Ulf Minge, Grzegorz Wojcik, Jon Gulbrandsen og Geir Martinsen i Assemblins prosjekteringsavdeling har dagene fulle og ønsker seg flere kolleger med både praktisk erfaring og formell utdannelse.

Når prosjektlederen eller rørleggeren på byggeplassen har et spørsmål om prosjekteringen, er svaret bare et nabokontor unna. Denne nærheten mellom teori og praksis har vært suksessoppskriften for Assemblins prosjekteringsavdeling siden oppstarten i 2011.

Det som startet som et initiativ med Eirik Johannesen og Grzegorz Wojcik som de eneste prosjektørene, har i dag vokst til en avdeling med fem ansatte fordelt på kontorene i Drammen, Oslo og Sarpsborg. Behovet for intern prosjekteringskompetanse har blitt så stort at det tidligere i vinter ble utlyst fire nye stillinger.

– Ja, behovet er definitivt der, og stadig

flere ser nytten av å bruke interne krefter til prosjektering. Vi er på en måte i den heldige situasjonen at mens resten av bransjen permitterer, så ansetter vi, smiler prosjekteringsleder Jon Gulbrandsen, som mest av alt ønsker seg selvgående seniorer –gjerne ingeniører som også har erfaring fra å jobbe på golvet.

- Dette er jobber med stort ansvar. Solid teoretisk og praktisk erfaring er gull verdt.

Storprosjekter på CV-en

Gjennom årene har avdelingen håndtert flere prestisjeprosjekter, som Midtstuen skole, Jessheim videregående skole og ikke minst det nye akuttsenteret ved Sykehuset Kalnes i Sarpsborg.

Avdelingen har også prosjektert flere store boligprosjekter.

Praktisk erfaring gir bedre løsninger - En av de største fordelene med modellen vår er at prosjektørene selv har bakgrunn som rørleggere. De har selv stått i råbygget når det blåser tvers gjennom, og de vet hvordan rørene faktisk ser ut og monteres, sier Jon.

– Denne kombinasjonen av praktisk erfaring og teknisk utdannelse – typisk bachelor eller sivilingeniør i VVS-teknikk – skaper løsninger som fungerer både på tegnebrettet og i virkeligheten, sier han

Direkte kommunikasjon

- Men den største fordelen med

KONKURRANSEFORTRINN

- Når vi har prosjekteringskompetansen i eget hus, er veien kort hvis prosjektlederne ønsker å diskutere eller har spørsmål til løsningene, sier prosjekteringsleder Jon Gulbrandsen.

Dette er jobber med stort ansvar. Solid teoretisk og praktisk erfaring er gull verdt.

FAKTA

Assemblins prosjekteringsavdeling

intern prosjektering er kanskje de direkte kommunikasjonslinjene mellom prosjektør og utførende, sier prosjektingeniør Geir Martinsen.

- Når prosjektleder eller bas har spørsmål om tegninger eller løsninger, er det bare å stikke innom nabokontoret. Istedenfor å ringe til Multiconsult eller en annen ekstern rådgiver hvor taksameteret går. Vi ser på modeller og tegninger sammen og finner løsninger i fellesskap.

Én leverandør

For store entreprenører som Skanska betyr Assemblins integrerte modell en enklere hverdag. Med både prosjektering og utførelse i samme selskap, har byggherren kun én bedrift å forholde seg til. Dette reduserer kompleksitet og styrker ansvarsforhold i prosjektene.

En vinnende formel

- Assemblins prosjekteringsavdeling viser at intern kompetansebygging ikke bare handler om å ha kontroll på egen leveranse. Det handler like mye om å skape en arbeidskultur hvor teoretisk kunnskap møter praktisk erfaring, hvor kommunikasjonen flyter fritt mellom de ulike funksjonene i et prosjekt, og hvor løsningene blir bedre fordi folka som tegner dem også vet hvordan de skal bygges.

Med nye medarbeidere på vei inn og en ordrebok full av spennende prosjekter, er det ingen tvil om at satsingen på egen prosjekteringskompetanse har vært et riktig strategisk valg for Assemblin, sier Jon Gulbrandsen.

• Etablert: 2011

• Leder: Jon Gulbrandsen

• Antall ansatte: 5 (søker 4 nye seniorer)

• Lokalisering: Drammen, Oslo og Sarpsborg

• Kompetansekrav: Bachelor/ sivilingeniør VVS-teknikk + praktisk erfaring

• Referanseprosjekter: Midtstuen skole, Jessheim videregående skole, Østfold sykehus akuttsenter, flere store boligprosjekter

• Fokusområde: Rørtekniske installasjoner

Tekst: Kjell Arne Nordli

TRE FINALISTER PÅ HÅNDVERKSBRANSJENS STORE FESTKVELD

Hviken kveld! Sila Sude Sobaci, Anette Rogstad Olsen og Edin Hasic FlesjaaMathisen var alle med i finalerunden i kåringen av Norges hyggeligste håndverker.

En lørdagskveld i august ble det skrevet historie da Assemblin hadde hele tre finalister i kåringen av Norges hyggeligste håndverker. På Gamle Logen i Oslo var Edin Hasic Flesjaa-Mathisen, Anette

Rogstad Olsen og Sila Sude Sobaci alle med og kjempet om de gjeve titlene.

– Det sier noe om kvaliteten på medarbeiderne våre når tre kollegaer når helt til finalen i denne prestisjefylte kåringen. Blant 2500 involverte håndverkere fra hele landet utgjorde finalistene kun én prosent – og vi hadde tre av dem, sier HR-sjef Sigrun Vold.

En kveld å være stolt av I den staselige og høytidelige rammen på Gamle Logen, med 200 gjester samlet til kåring, middag og fest, representerte våre finalister arbeidsplassen med stil. Edin fra Service Oslo kjempet i kategorien rørleggere, mens både Anette fra Service Ski og Sila fra Service Oslo var finalister i den viktige lærlingkategorien.

Konferansier Petter Pilgård loset forsamlingen gjennom kveldens niende utgave av kåringen, som har utviklet seg til å bli håndverksbransjens svar på Oscar-utdelingen. Etter middagen underholdt Øystein Greni fra Big Bang de fremmøtte.

Assemblin i paneldebatten Avdelingssjef Magnus Spone fra Assemblin Prosjekt Vest deltok også i kveldens paneldebatt, hvor han delte verdifulle refleksjoner om lærlingenes betydning for bransjen:

– Det er en fascinerende, men enormt krevende overgang å gå rett fra

Gode venner og kollegaer var godt representert i heiagjengen.

Blant 2500 håndverkere fra hele landet utgjorde finalistene kun én prosent – og vi hadde tre av dem!

skolebenken til kravene i arbeidslivet. Vi forventer ikke annet enn at de prøver så godt de kan. De kommer til å bli slitne, men de skal vite at de er en stor og viktig ressurs for oss, sa Magnus til forsamlingen.

Lærlinger som imponerte At vi hadde to finalister i lærlingkategorien, gjorde ekstra inntrykk. Rektor Kjell Over Hauge ved Kuben videregående skole fremhevet at alle tre finalistene i kategorien hadde gjort juryens arbeid meget vanskelig. Han berømmet særlig finalistenes engasjement i sosiale medier, som har gitt faget positiv oppmerksomhet.

Stolte ambassadører for Assemblin Selv om rørlegger Dag Olav Håkedal fra Kristiansand til slutt stakk av med kveldens gjeveste pris, var våre tre finalister strålende ambassadører. De ga uttrykk for stolthet over å ha nådd så langt i konkurransen – og det har de all grunn til!

Prosjektleder Benjamin HusstadNedberg presiserte under kåringen at formålet ikke bare handler om å finne vinnere, men også om å løfte frem de gode historiene fra bransjen. Våre tre finalister skaper nettopp slike historier som inspirerer både kollegaer og kommende håndverkere.

Vår kultur

- Vi har all grunn til å være stolte av disse tre medarbeiderne, som representerer kulturen vår på en så flott måte. Mennesker og kultur er selve grunnpilaren i selskapet vårt. Det er der slaget vil stå i fremtiden, og med medarbeidere som dette er jeg trygg på at vi har det beste utgangspunktet for å lykkes, sier CEO Torkil Skancke Hansen.

Tekst: Kjell Arne Nordli

Foto: Tobias Nordli

Avdelingssjef Magnus Spone fra Assemblin Prosjekt vest deltok også i kveldens paneldebatt, hvor han delte verdifulle refleksjoner om lærlingenes betydning for bransjen.

En samlet rørbransje gjorde seg både godt synlig og positivt bemerket gjennom den høytidelige kvelden.

Øystein Greni fra Big Bang sto for den musikalske underholdningen etter at selve kåringen var unnagjort.

Petter Pilgård loset forsamlingen gjennom kvelden.

REKORDKONTRAKT FOR RØRLEGGER STRAND & CO

I Veggli sentrum i Numedal er byggingen av nye Rollag helsetun i gang. Rørlegger Strand & Co AS leverer rørarbeidene – en kontrakt på rundt 11 millioner kroner.

Rollag helsetun blir et moderne helsebygg som vil samle flere av kommunens helsetjenester i ett bygg. Det er det største byggeprosjektet i kommunen på over 60 år.

- For oss er det et større og mer komplekst byggeprosjekt enn vi vanligvis håndterer. Til sammenligning har enkeltkontraktene våre normalt en verdi på rundt tre millioner kroner, sier prosjektleder Jarle Ueland i Rørlegger Strand & Co.

Byggestarten ble markert 8. oktober, og planen er at helsetunet skal stå klart til bruk høsten 2026.

Komplett sanitær- og varmeanlegg Oppdraget omfatter komplette sanitær- og varmeanlegg i hele bygget. Beboerrommene leveres som prefabrikkerte moduler fra Moelven.

- Her står vi for tilkobling mot bunnledninger og hovedanlegg, samt nødvendige justeringer på stedet. Totalt skal over 20 rom- og baderomsmoduler inn i bygget, sier Jarle.

I tillegg til modulene, omfatter leveransen rørarbeidene til legekontor, begravelsesbyrå, fellesarealer og

et mindre storkjøkken. Det gir et sammensatt teknisk anlegg med både ordinære sanitærløsninger og mer spesialiserte installasjoner for institusjonsdrift.

Assemblin Prosjekt Vest

Sprinkleranlegget er skilt ut som egen entreprise og håndteres av Assemblin Prosjekt Vest. For Rollag kommune innebærer det en samlet teknisk leverandørgruppe innen VVS, inkludert spesialkompetansen på sprinkler i Assemblins prosjektavdeling i Drammen.

- For oss betyr det at vi kan konsentrere oss om varme- og sanitærløsningene, men fortsatt ha tett dialog med

Alexander Aasheim (t.v.) og Torbjørn Leer fra Rørlegger Strand & Co legger bunnledninger til det nye helsetunet.

vår interne sprinklerleverandør om føringsveier, tekniske rom og koordinering på byggeplassen, sier Jarle.

Stor investering

Rollag er en kommune med rundt 1.400 innbyggere, og helsetunet er en av de største enkeltinvesteringene på mange tiår. Planene om nytt helsebygg har vært diskutert i kommunen i 15 år.

– For lokalsamfunnet betyr det et nytt, samlokalisert helsetilbud, samtidig som prosjektet gir aktivitet for flere håndverksbedrifter i regionen. For Rørlegger Strand & Co er helsetunet et langsiktig og forutsigbart prosjekt i et område hvor vi fra før har gode relasjoner til både kommunen og andre entreprenørene, sier Jarle Ueland.

Rørlegger Strand & Co

Assemblin AS kjøpte i 2022 bedriften Rørlegger Strand & Co. AS med avdelinger i Kongsberg, Sigdal og Numedal.

Rørlegger Strand & Co. har gjennom 20 år bygd seg opp som en solid, lokal leverandør av alle typer rørservicetjenester til både private og næringslivskunder.

I tillegg leveres det små og mellomstore prosjekter, primært innenfor bolig- og fritidsboligmarkedet. Bedriften har sterk lokal markedsposisjon og har hatt god vekst og positiv økonomisk utvikling de siste årene.

For oss er det et større og mer komplekst byggeprosjekt enn vi vanligvis håndterer.

FAKTA

Rollag helsetun

• Sted: Rollag kommune

• Byggherre: Rollag kommune

• Hovedentreprenør: Skorve Entreprenør

• Byggtype: Nytt helsebygg/ helsetun, 18 boenhete

• Rørentreprise: Rørlegger Strand & Co – varme og sanitær, ca. 11 millioner kroner

• Sprinkler: Assemblin Prosjekt Drammen, ca. 2 millioner kroner

• Byggeperiode: Oktober 2025 til høsten 2026

Tekst: Kjell Arne Nordli

Foto: Volodymyr Buha

LADER BUSSER OVER

Når norske fylkeskommuner krever hundre prosent utslippsfri busstransport, trenger Vy Buss en partner som kan levere ladeinfrastruktur over hele landet. Valget falt på Caverion, som nå installerer små og store ladeanlegg langs norske bussruter.

Det som startet som en lokal henvendelse fra Caverion Fredrikstad tidlig i 2024, har utviklet seg til en nasjonal rammeavtale. Avtalen gir Caverion ansvar for å bistå Vy Buss med etablering av ladeinfrastruktur når bussoperatøren vinner nye anbud rundt om i landet, samt kjøre service og årlig vedlikehold på anleggene etter idriftsettelse.

– Vi kom inn på helt riktig tidspunkt. Vy Buss trengte en partner som kunne levere over hele landet, og det kunne jo vi, smiler utviklingssjef Simen Rossbach Fiskvik i Caverion E-Mobility.

Siden sommeren 2024 har Caverion allerede installert 194 lynladepunkter fordelt på 24 ladeanlegg for Vy Buss, med særlig høy aktivitet på Mørekysten rundt Ålesund, Molde og Kristiansund. Anleggene varierer kraftig i størrelse – fra 6 ladepunkter på de minste til hele 38 ladepunkter på det største anlegget som før sommeren ble ferdigstilt på Kilemoen i Hønefoss.

Riktig match

For Vy Buss var valget av Caverion

en kombinasjon av flere faktorer. Teknisk sjef Erik Stormo, som har vært Caverions hovedkontakt gjennom hele prosessen, peker på at pris, tilstedeværelse og kvalitet var avgjørende.

– Caverion er til stede både når vi skal bygge og etablere, og når vi skal drifte og service. Det er en modell som passer veldig godt for oss, sier Stormo, som akkurat har vært på turné på Sunnmøre for å se på de første anleggene som er bygget der.

Vy Buss har i dag rundt 50 ladelokasjoner spredt rundt i Norge, med størst aktivitet på Østlandet, Sunnmøre og i Telemark. Stormo understreker at Caverions desentraliserte organisering matcher Vy Buss’ egen styrke i distriktene.

Simen R. Fiskvik

OVER HELE LANDET

Vy Buss trengte en partner som kunne levere over hele landet, og det kunne jo vi.

Sentralisert kompetanse, lokal gjennomføring

En av nøklene til suksess har vært Caverions organisering av leveransene. Mens den tekniske planleggingen, oppfølgingen og prosjekteringen skjer sentralt, utføres selve installasjonsarbeidet av Caverions lokale avdelinger rundt om i landet.

Elektrisk fremtid

Drivkraften bak den massive satsingen på ladeinfrastruktur kommer fra fylkeskommunenes krav om hundre prosent utslippsfri transport i alle nye bussanbud.

– Vy Buss setter stor pris på at de har samme kontaktperson uavhengig av om de skal installere et anlegg i Tønsberg, Ålesund eller Trondheim. Vi har ukentlige driftsmøter med Vy, og hvis noe skjærer seg, tar vi det opp med en gang og rydder opp, sier Simen.

- Da vi startet med de første elektriske bussene i 2020, var det fortsatt på demostadiet og bussene var fulle av reklame som fortalte at de var elektriske. Siden den gang har utviklingen gått raskt, og i dag er elbuss et naturlig og i de fleste tilfeller et langt bedre valg. I dag er det helelektriske anbud som er normen, og Stormo regner ikke med at Vy kommer til å kjøpe annet enn elektriske busser på nye lokasjoner de neste årene. Selv om det finnes enkelte unntak hvor

diesel fortsatt brukes av økonomiske årsaker, mener han det ikke er et klokt valg på sikt. – Prisen på dieselbuss øker, og prisen på elbuss synker, sier Stormo.

Stor aktivitet fremover

Pipeline-en for nye prosjekter er allerede godt fylt. Caverion skal i gang med 19 nye lokasjoner i Telemark, i tillegg til pågående prosjekter i Ålesund og Rogaland/Jæren. Selskapet har også nylig ferdigstilt et nytt anlegg i Fredrikstad.

– Vi er på en måte koblet sammen i arbeidet med å elektrifisere norsk kollektivtransport, sier Fiskvik.

Tekst: Kjell Arne Nordli

Foto: Vy Buss AS / Caverion AS

Erik Stormo

ET KRAFTSENTER I VESTFOLD:

FJORDEN ELEKTRO HAR BLITT EN DEL AV CAVERION VESTFOLD

Da Assemblins serviceavdeling i Sandefjord tok steget over til Caverion Vestfold i mai, var det bare første kapittel i historien om å skape et kraftsenter i Vestfold. Nå er prosessen fullført: Første november ble 29 medarbeidere fra Fjorden Elektro en del av det samme teamet.

Fjorden Elektro og Caverion Vestfold har det siste året delt lokaler på Nordre Kullerød i Sandefjord. Når to sterke elektromiljøer jobber side ved side hver dag, er det naturlig at mulige synergier blir synlige.

– Vi har sett hvor mye sterkere vi kan bli sammen. Nå får kundene virkelig alt på ett sted. Vi blir et kraftsenter som kan håndtere alt fra akutte serviceoppdrag til komplekse prosjekter, sier Tom Evan Hansen, som har ledet Caverion Vestfold til gode resultater gjennom mange år.

Første november ga han sjefsrollen videre til Svein Tore Hedberg, som har bygget opp Fjorden Elektro til en sterk markedsaktør. Tom Evan fortsetter som salgssjef og blir en sentral del av ledergruppen.

Ny lederstruktur med erfaring og ambisjoner

Overgangen i ledelsen representerer en gjennomtenkt strategi for å gi rom for nye krefter samtidig som erfaring og kontinuitet bevares.

Den nye utvidede ledergruppen i Caverion Vestfold. Fra venstre: Elisabeth Trevland, Sigurd Hedberg, Magnus Rutefjord, Svein Tore Hedberg, Tom Evan Hansen, Tobias Heflo og Geir Mathisen. I tillegg inngår Martin Pollen og Stig Mikkelborg.

Elektrikere fra Caverion og tidligere Fjorden

Elektro jobber nå side om side på de samme prosjektene.

– Dette handler om å gi yngre, lovende ledere muligheten til å sette på seg piggskoene og utvikle virksomheten videre, sier regionsdirektør BjørnArild Lerjemark. – Samtidig har vi Tom Evans brede erfaring og sterke kunderelasjoner som en trygghet i ledergruppen.

– Jeg støtter denne endringen hundre prosent, og med Svein Tore i sjefsstolen er jeg veldig trygg på at dette blir veldig bra for både medarbeiderne og kundene våre, sier Tom Evan.

Mer enn bare logobytte

Selv om endringen innebærer nye e-postadresser, apper og arbeidsklær, handler dette om noe mye større enn et logobytte.

– Vi skaper økt kunnskapsutveksling, større arbeidsfleksibilitet og en styrket

posisjon til å møte forespørsler. Gjennom sommeren etablerte vi felles varelager og verktøystyringssystem. Samtidig har vi tatt grep om avfallshåndtering og teknisk infrastruktur for å oppfylle kravene til ISO-sertifisering og bærekraftsmålene våre, sier Svein Tore.

Positive signaler fra medarbeiderne Responsen fra medarbeiderne har vært positiv.

– Folk begynte å snakke sammen på tvers av de gamle grensene umiddelbart og virker komfortable med den nye situasjonen. Det viser at dette var riktig timing, sier Bjørn-Arild.

Framtiden starter nå Med sammenslåingen startet en spennende periode med felles kickoff for hele teamet og samkjøring av rutiner og samarbeidsformer.

Svein Tore er ikke i tvil om at dette er en satsing for framtida.

– Flerfagligheten gjør oss sterkere i et tøft marked, og nå har vi endelig samlet alle tjenestene våre under ett tak. For kundene betyr dette en enklere hverdag med én kontaktflate for alle byggtekniske behov. For medarbeiderne betyr det nye karrieremuligheter, bredere fagmiljø og et sterkere fundament å stå på.

Assemblins rørprosjektavdeling i Sandefjord fortsetter som selvstendig enhet, men vil fortsatt være samlokalisert med Caverions servicevirksomhet på Nordre Kullerød.

Tekst: Kjell Arne Nordli Foto: Tobias Nordli

Olivia er installert i Lefdal Mine Data Centers, 60 meter under bakken og 700 meter inne i fjellet. Olivia ankom våren 2025 og ble installert i Sigma2s datahall hos Lefdal Mine Data Centers. Navnet er en referanse til mineralet olivin, som tidligere ble utvunnet i gruven, som nå er omgjort til datasenter.

VOKTER NORGES RÅESTE

I den nedlagte Oliviagruven på Lefdal i Nordfjord, hvor Caverion har vært en sentral aktør siden oppstarten i 2015, står nå Norges kraftigste superdatamaskin – Olivia.

Med en vekt på 15 tonn og utstyrt med de mest avanserte prosessorene og grafikkortene tilgjengelig, representerer Olivia et stort skritt mot å gjøre Norge mindre avhengig av internasjonale stormakter som USA og Kina.

Olivia skal primært benyttes av norske forskere, særlig til utvikling og forbedring av kunstig intelligens (KI). Blant annet spiller maskinen en nøkkelrolle i arbeidet med norske

språkmodeller, noe som er kritisk viktig for fremtidig nasjonal teknologiutvikling.

Større en Betzy

Med hele 17 ganger mer regnekraft enn den tidligere kraftigste maskinen i Norge – Betzy, som står i Trondheim – markerer Olivia et viktig skritt mot selvforsyning av datakraft. Dette er avgjørende for både næringsliv og nasjonal sikkerhet.

Caverions rolle ved Lefdal Mine

Datacenters omfatter alt fra prosjektering og rådgivning til avanserte installasjoner som elektriske anlegg, fiber- og nettverksløsninger, adgangskontroll og kameraovervåking.

- Datasenteret er et viktig eksempel på bærekraftig teknologiutvikling, med kjøling fra fjorden og utelukkende bruk av fornybar energi, sier Robert Engeland, prosjektleder elektro hos Caverion Nordfjordeid.

- Lefdal Mine Data Centers fungerer også som en unik læringsarena for våre lærlinger, som her får muligheten til å utvikle kompetanse langt utover ordinære læreprogrammer, sier Robert.

Ytterligere investeringer

Til tross for dette viktige fremskrittet, peker norske forskere på at Olivia alene ikke er nok. KI-ekspert Inge Jonassen ved UiB understreker behovet for

RÅESTE SUPERHJERNE

ytterligere investeringer dersom Norge skal holde tritt internasjonalt. Ifølge Forskningsrådet må investeringene opp fra dagens nivå på 1,3 milliarder kroner til 3,4 milliarder kroner for å sikre Norges konkurranseevne og beredskap.

I mellomtiden jobber Olivia trutt og pålitelig inne i fjellet hos Lefdal Mine Data Centers, hvor norske data er trygge bak piggtråd og solide gjerder –godt ivaretatt av Caverions eksperter på Nordfjordeid.

Tekst: Sigrunn Hernes

FAKTA

Olivia er installert i Lefdal Mine Data Centers, 60 meter under bakken og 700 meter inne i fjellet i en nedlagt olivingruve på Vestlandet. Dette unike anlegget drives av fornybar energi og har en av Europas mest bærekraftige løsninger for kjøling av energikrevende datasystemer.

Tekniske spesifikasjoner

• System: HPE Cray Supercomputing EX

• CPU-er: 252 noder, hver med to AMD Epyc Turin CPU-er (totalt 64.512 kjerner)

• GPU-er: 76 noder med NVIDIA Grace Hopper Superchip (304 GPU-er totalt)

• Interconnect: HPE Slingshot

• Lagringskapasitet: 5,3 petabyte (PB)

DATASENTRE BLIR NY VEKSTMOTOR

Datasentre er i ferd med å bli et viktig vekstområde for Assemblin Caverion Norge. Behovet for trygg, stabil og energieffektiv datakapasitet øker kraftig, drevet av digitalisering, skytjenester og ikke minst tunge KI-løsninger som krever enorme mengder regnekraft.

– Markedet for datasentre i Norge forventes å femdoble seg de neste ti årene. Det gir betydelige forretningsmuligheter, som vi nå kartlegger systematisk, sier Espen Bølviken, forretningsutvikler i Assemblin Caverion Norge.

Espen jobber også med forretningsutvikling innen ladeinfrastruktur, solcelleanlegg og batterilagringssystemer, og ser mange likheter mellom disse områdene og datasentre: Store tekniske installasjoner, høye krav til sikkerhet og drift, og behov for tett samarbeid mellom ulike fagmiljøer.

Koordinert satsing

Assemblin Caverion Norge har allerede flere datasenterleveranser og relevante referanseprosjekter, blant annet ved Lefdal Mine Datacenter i Nordfjord og til Green Mountain.

- Slike anlegg stiller høye krav til sikkerhet, driftssikkerhet og teknisk kvalitet – og viser hvilken rolle vi kan ta i markedet.

For å utnytte mulighetene best mulig er det etablert en sentral prosess for å få oversikt over forretningsmulighetene og kompetansen i konsernet.

Caverion er også medlem av Norsk Datasenterindustri og deltok på leverandørseminaret i september – en viktig arena for å knytte kontakter og bygge partnerskap i hele verdikjeden.

Det er også gjennomført en kartlegging av referanseprosjekter og lokal

kompetanse fra tidligere leveranser.

Dette danner grunnlaget for å definere tydelige konkurransefortrinn som vil være avgjørende i markedet.

Tydelig rolle

Slik tenker Espen at Assemblin Caverion Norge kan ta en enda tydeligere posisjon i markedet:

• Koordinering av satsingen på tvers av avdelinger, slik at kunder møter én helhetlig aktør – ikke mange enkeltløp.

• Møter med utvalgte datasenteraktører for å presentere Assemblin Caverion Norge som en relevant og langsiktig partner.

• Dialog med ledende hardwareleverandører for å posisjonere oss som en attraktiv partner for installasjon, service og ettermarked.

Leveransene skal fortsatt skje gjennom de lokale avdelingene, ofte i samarbeid på tvers av fag og avdelinger der det er naturlig. Målet er å bruke den samlede kompetansen bedre – fra elektro, automasjon og kjøling til sikkerhet og overvåking – og fremstå mer koordinert

Markedet for datasentre i Norge forventes å femdoble seg de neste ti årene, sier Espen Bølviken

overfor kundene. Trenger innspill

For å lykkes i datasentermarkedet, er innspill fra egen organisasjon helt sentralt. Espen ønsker særlig å få oversikt over:

• Kundecaser og forespørsler innen datasenter

• Lokale relasjoner i bransjen som kan være aktuelle å kontakt for å utforske et bredere samarbeid.

• Spesialkompetanse lokalt som kan styrke en felles satsing.

• Erfaring fra tidligere datasenterprosjekter, inkludert løsninger, kontraktsmodeller og teknologi.

- Budkapet er enkelt: Får vi en forespørsel eller kommer i dialog med en kunde om datasenter, er det bare å ta kontakt. Jo bedre oversikt vi har, desto sterkere står vi samlet i et marked som vokser i rekordfart, sier Espen Bølviken.

Tekst: Kjell Arne Nordli Foto: Tobias Nordli

CAVERION BYGGER

AI-DATASENTER FOR NEBIUS

Caverion har inngått en omfattende avtale med Nebius DC Oy, et finsk datterselskap av den ledende leverandøren av AI-infrastruktur, Nebius.

Avtalen omfatter komplette tekniske løsninger som kjøling, varmegjenvinning, ventilasjon og brannsikkerhet ved Nebius’ datasenter i Mäntsälä i Finland. Den estimerte totale verdien av avtalen er omtrent 80 millioner euro.

Datasenteret i Mäntsälä er et flaggskipanlegg for Nebius, et teknologiselskap med hovedkontor i Amsterdam som bygger infrastruktur for den globale AI-industrien. Utvidelsesprosjektet omfatter en utvidelse av den eksisterende bygningen og bygging av to nye datasenterbygninger.

Kontrakten med Caverion omfatter levering av væskekjøling, varmegjenvinning, ventilasjon, brannalarm-, brannslokkings- og røykavtrekkssystemer samt elektro- og VVS-installasjoner i den eksisterende datasenterbygningen og i de to nye.

Prosjektet startet i april 2025 og er planlagt ferdigstilt tidlig i 2026.

Datasenteret i Mäntsälä benytter en rekke teknologiske løsninger for å redusere miljøpåvirkningen. Datasenteret utnytter frikjøling og har et varmegjenvinningssystem som leder overskuddsvarme til fjernvarmenettet. Dette systemet gjenvinner i dag rundt 20.000 MWh energi årlig, noe som

tilsvarer oppvarmingen av 2.500 finske boliger. Etter hvert som datasenteret bygges ut, forventes mengden gjenvunnet varme å øke og bidra til å redusere utslippene knyttet til oppvarming i området.

EGEN HANDLINGSPLAN FOR DATASENTER

– Datasenter er et område med betydelig vekstpotensial, og vi tar nå et mer koordinert og målrettet grep for å satse på dette. Her kan vi bygge videre på både vår sterke prosjektkompetanse og den solide serviceleveransen i etterkant, sier CEO Torkil Skancke Hansen.

- Det utarbeides nå en egen handlingsplan for datasentersatsingen, som blant annet omfatter en dedikert salgsressurs rettet mot nye datasenterprosjekter i Norge. Satsingen skal bygge på erfaringer fra våre eksisterende leveranser i Norge, innsikt fra det pågående gigasenterprosjektet i Finland, samt støtte fra fagressurser i Sverige inn i nye, større prosjekter, sier han.

JUSTERER TEMPERATUREN PÅ NOEN FÅ MINUTTER

I Maritim Hall på Quality Hotel Maritim i Haugesund – en konferanse- og konserthall med plass til opptil 1.600 mennesker – er klimakomfort blitt et konkurransefortrinn.

Opplevelsen har blitt merkbart

bedre for gjester på alt fra kurs til konserter

Etter omlegging av kanalføringer og installasjon av et helt nytt ventilasjonsanlegg, kan temperaturen i den store hallen nå finjusteres med en presisjon på en halv grad i løpet av bare noen få minutter.

– Tidligere tok tilsvarende endringer nær tre timer. Det er egentlig helt ekstremt, sier Tor Arne Naley, teknisk sjef i Caiano Eiendom.

– Presisjonen gjør opplevelsen merkbart

bedre for alt fra kurs til konserter, sier Thore R. Aarvik, teknisk sjef i Caiano Hotelldrift AS.

- Publikum og arrangører merker raskere respons, jevnere klima og mindre støy fra anleggene. Vi har fått veldig mange positive tilbakemeldinger på denne endringen, sier han.

Resultater som tåler etterprøving Caverion Haugesund kartla i 2019 energibruken ved Quality Hotel Maritim og Thon Hotel Saga og foreslo flere konkrete tiltak for å redusere energiforbruket ved hotellene. I 2020 fikk Caverion også tillit til å gjennomføre de foreslåtte sparetiltakene – et samarbeid som senere er utvidet i flere omganger.

Roar Tangen (prosjektleder Caverion Haugesund), Thore R. Aarvik (teknisk sjef Caiano hotelldrift), Ståle Oldeide (avdelingssjef Caverion Haugesund) og Tor Arne Naley (teknisk sjef Caiano eiendom) har samarbeidet tett om klimaløsningen i Maritim Hall.

– For å holde alle oppdatert får kunden en månedlig rapport som viser energiforbruk og utvikling – en praksis som har gjort det enklere å styre og dokumentere effekt i både konferansehallen og resten av bygningsmassen. Kunden har blitt fulgt opp i flere år for å sikre at beregningene våre står ved lag. Og det gjør de, forsikrer Ragne Hellum, salgssjef energi i Caverion.

Hva er gjort i praksis?

I tillegg til det nye ventilasjonsoppsettet i Maritim Hall omfatter tiltakene blant annet utskifting av sjøvannsvarmepumper, flere nye ventilasjonsaggregater, nytt SD-anlegg og LED-lys på strategiske områder. Quality Hotel Maritim har også installert solcelleanlegg. De største utslagene kommer imidlertid fra de nye varmepumpene, som samtidig har redusert behovet for kostbart vedlikehold.

Komfort først – og ja, det lønner seg Fokuset i Maritim Hall har vært komfort og presisjon.

- Den raske responsen på temperaturendringer betyr at en hall med plass til 1.600 mennesker kan tilpasses programmet i sanntid – fra

innslipp til fullt hus – uten at publikum opplever trege eller overstyrte endringer. Den forbedrede styringen bidrar også til lavere energibruk når rommet ikke trenger full effekt, sier Thore R. Aarvik.

– I hele hotellet viser dokumentasjonen over 30 prosent energibesparelse, og solcellene gir omtrent ytterligere tre prosent – totalt rundt 33 prosent. Siden hotellet har hatt høyere belegg de siste årene enn i referanseåret, anslås de reelle besparelsene til nærmere 40 prosent når man korrigerer for aktivitet. Med de siste årenes strømpriser har tiltakene allerede kortet ned nedbetalingstiden betydelig, oppsummerer Aarvik.

Et samarbeid som ruller videre – Vi hadde et godt utgangspunkt for

dialogen med Caiano – vi har jobbet sammen i mange år og visste at potensialet var stort, sier Hans Petter Renskaug, energirådgiver i Caverion.

For Caiano er dette bare starten på en kontinuerlig prosess. – Vi tar med oss erfaringene fra Maritim Hall i en kontinuerlig forbedringsprosess som blant annet inkluderer etterisolering og vindusutskifting. Hotelldriften har vært i gang døgnet rundt gjennom hele perioden, men tett kommunikasjon og smidig koordinering har gjort gjennomføringen mulig uten at det har gått på bekostning av gjesteopplevelsen, sier Thore R. Aarvik.

Tekst: Kjell Arne Nordli

Foto: Trygve Olav Thuestad

- VI SKAL BLI ENDA BEDRE PÅ

DET VI GJØR BEST

Vi bevarer særpreget vårt, men løfter kapasitet og kompetanse gjennom Assemblin Caverion.

Etter 68 år som selvstendig aktør ble Åge Nilsen AS i sommer en del av Assemblin Caverion Norge. For rørbedriften i Tromsø handler ikke dette om å gi slipp på særpreg – men om å forsterke faglig styrke, stolthet og leveranseevne gjennom et større fellesskap.

Åge Nilsen AS er en ekte nordnorsk konstruksjon: 60 ansatte, etablert i 1957, og en drift som spenner fra nordre Nordland via Troms til Finnmark – med oppdrag helt til Svalbard. I 2024 endte omsetningen på rundt 170 millioner kroner.

– Vi har rørleggere som bor på Finnsnes, Bardufoss og Setermoen, så

hos oss møter folk direkte på prosjekt. Det gir fleksibilitet når prosjektene er store og avstandene lange, sier daglig leder Tor Torbergsen.

Den store prosjektmotoren

Det faglige tyngdepunktet i Åge Nilsen AS har alltid vært de store anleggene; forsvarsprosjekter, industri, skoler og undervisningsbygg, næringsbygg og boligprosjekter – samt komplekse bygg som de nye sykehusene i Narvik og Hammerfest. Havbruk er også et viktig område i videre utvikling.

– Vi har vært en av de største rørentreprenørene for Forsvarsbygg i nord, sier Tor, og beskriver en kultur som har opparbeidet seg kompetanse

Fra venstre: Joachim Nøstvold, Daniel Lorentsen, Tor Yngve Vaeng og Mathias D. Iversen.

og erfaring med både store leveranser og komplekse kontrakter.

Første erfaring med Assemblin

– Min erfaring med å bli en del av Assemblin er så langt veldig positiv. Jeg har til gode å møte annet enn fremoverlente og kompetente personer med en tydelig agenda; å legge til rette for at vi skal bli bedre – også målt på økonomi. Integrasjonen drives med høy fart og lav friksjon. Vi er i gang med nytt ERP-system, det er et godt eksempel på hvordan vi får konkret støtte i hverdagen, samtidig som vi bevarer tempoet i prosjektene, sier han.

Internt merkes endringen særlig i arbeidsflyt og beslutningsstøtte.

– Overflødig administrasjon i rapportering og oppgavetildeling er allerede tatt ned. Det frigjør tid til kjerneaktivitetene våre, sier Torbergsen.

Hvilke forventninger har dere til framtida?

- Gevinsten av å bli del av et større konsern er tydelig, sier Tor.

– Vi skal gjøre det vi er best på enda bedre og dra nytte av ressursene i

en stor organisasjon. Det betyr mer kraft i prosjektutvikling, kontrahering og gjennomføring – samtidig som kjerneleveransene videreføres og forsterkes.I praksis fortsetter vi under eget navn, med støtte fra Assemblin og Caverion sine miljøer regionalt og ikke minst samarbeidsmuligheter med avdelingen på Svalbard. Utviklingen av «Assemblin Arktis» blir et naturlig fokus.

Flomlys eller totalt mørke Om markedsutsiktene er Tor Torbergsen krystallklar:

– Det er sjelden «litt opp» eller «litt ned». Enten slukkes lyset, eller så er det full fart og på med lyskasterne. Framtida vil handle om mer avanserte anlegg, krevende forsvarsinstallasjoner og en havbruksnæring som kontinuerlig optimaliserer – nesten som i Formel 1, der detaljer avgjør. Med Assemblin Caverion i ryggen blir løftene lettere å ta. Jo, dette føles riktig – både for forretningen og for folka våre.

Kjell Arne Nordli

Åge Nilsen AS

• Etablert: 1957 (Tromsø)

• Ansatte: Ca. 60

• Omsetning 2024: Ca. 170 MNOK

• Virkeområde: Nordre Nordland, Troms, Finnmark og Svalbard

• Kjerneleveranser: Rør- og tekniske anlegg i store prosjekter (forsvar, industri, skoler/undervisningsbygg, næringsbygg, boligprosjekter, sykehus/ komplekse bygg, havbruk)

• Organisering: Desentralisert – montører møter direkte på prosjektsteder (Finnsnes, Bardufoss, Setermoen m.fl.)

• Daglig leder: Tor Torbergsen

Tekst:

- Gevinsten av å bli del av et større konsern er tydelig, sier daglig leder Tor Torbergsen.

STRØM OM DAGEN - LAMAER PÅ FRITIDEN:

FRODE FINNER ROEN PÅ SOLTOPPEN GÅRD

Elektriker og hovedtillitsvalgt i Caverion Stavanger på dagtid, småbruker med lamaer og grønnsakshage på fritiden. Da ektefellen ble syk, ble småbruket en ny start – med egen mat på bordet, jord under neglene og et liv der fellesskap, rettferdighet og omsorg står i sentrum.

Vi trengte noe som ga energi i stedet for å ta den – et sted hvor vi kunne bygge opp noe sammen.

Det er formiddag og regnet henger lavt over bygda. På jordet står noen nysgjerrige lamaer og følger med når Frode Årsvold åpner grinda og går inn med en bøtte med tørrfôr. Han snakker lavt til dem, stryker en av dem over halsen og lar dem spise av handa si.

– De er fine, altså. Veldig greie å jobbe med, sier han, og smiler.

Her, på Soltoppen gård ved Boknafjorden nord for Stavanger, finner han roen – så langt det er mulig for en mann som selv beskriver seg som en som «ikke kan sitte i ro».

Småbruket som ble en ny start Småbruket kom ikke som del av noen stor livsplan. Det kom som en mulighet – og som et svar på en vanskelig tid. Da ektefellen ble syk, kjentes hverdagen plutselig trang. Tanken om å kjøpe et småbruk, med dyr og jord, vokste frem som noe mer enn en romantisk drøm; det kunne bli en ny retning.

– Vi trengte noe som ga energi i stedet for å ta den, sier Frode. – Et sted hvor vi kunne bygge opp noe sammen.

På gården har de rundt 12 mål, hvor 8–10 mål er dyrket mark. På beitet går seks–sju lamaer – rolige, sosiale dyr som etter hvert har blitt like mye familiemedlemmer som husdyr. Lamaene er usedvanlig hardføre og tåler ekstreme temperaturer; fra -40 til +40 grader. Men han har montert

Det er noe eget med å spise mat du har fulgt fra frø til tallerken – det gir en annen respekt for maten.

solcelleanlegg for å gi dem lys når mørket faller på.

– Vi kom faktisk over lamaene på finn. no. De er rolige, sosiale og lette å jobbe med. Og så blir folk veldig glade når de ser dem ute på tur. Vi har arrangert lama-turer – det har vært helt konge, ler han.

Småbruket ble også en viktig del av ektefellens rehabilitering. Arbeidet i fjøset, rytmen i årstidene, det å følge noe som vokser – alt dette ble en annen inngang til hverdagen enn sykehus og skjemaer.

– For oss begge har det vært godt å ha noe konkret å gjøre. Du ser at det du legger inn, faktisk gir noe tilbake –enten det er dyra, jorda eller deg selv, sier han.

Permakultur og egen mat på bordet Utsikten fra toppen av småbruket er fantastisk - øya ligger midt i Ryfylkebassenget og gir utsikt til hav, velstelte gårder og bølgende lynghei i alle retninger. Men for Frode handler småbruket ikke bare om idyll. Det handler også om mat og jord. Han og ektefellen har gradvis bygget opp hage og åker med utgangspunkt i permakultur og tanken om å være mest mulig selvforsynt.

– Det er noe eget med å spise mat du har fulgt fra frø til tallerken. Du vet hva som er brukt, du har vært ute i regn og sol og luket og vannet. Det gir en annen respekt for maten, sier han.

Grønnsakene og frukten fra egen hage gir ikke bare fylte kjellere og frysere. De gir også struktur i en travel hverdag.

– Jobben min handler mye om systemer, teknologi og sikkerhet. Her ute er det jord, vær og vind. Det er en fin balanse, sier han.

Småbruket er blitt både fristed, arbeidsplass og felles prosjekt. Et sted hvor ekteparet kan reparere mer enn bare gjerder og låver.

Å kjenne håndverket i fingrene

At Frode endte opp som elektriker, er egentlig ikke så rart. Han vokste opp i en familie der håndverk var normalen.

– Familien har vært byggmestere og håndverkere i generasjoner. Yrkesfag var liksom helt naturlig, sier han.

Som 16-åring bestemte han seg for elektro. Han ville jobbe med strøm –men ikke med vanlig husinstallasjon.

– Jeg ville ha litt større anlegg og mer variert arbeid, sier han.

Gjennom videregående skole jobbet han i feriene hos et elektrofirma, lenge før lærlingtiden startet.

– Det var gull verdt. Du skjønner mye bedre hvorfor du skal lære teori når du allerede har kjent det i fingrene, sier han.

Firmaet han startet i ble etter hvert kjøpt opp, først av danske eiere, så inn i nye selskaper. I dag har navnet blitt til Assemblin Caverion – men mange av menneskene rundt ham er de samme.

– Jeg pleier å si at jeg har byttet kjeledress tre ganger, men kollegaene er stort sett de samme. Det sier vel litt om trivselen, smiler han.

Avsløre feil før de oppstår I dag jobber Frode i internkontroll, med spesialisering på termografering – bruk av varmekamera for å avsløre feil i elektriske anlegg før de blir farlige.

– Du ser ting andre ikke ser. Kameraet viser temperaturer som øyet ikke fanger opp. Så må du vurdere; er dette bare litt høyt, eller er det begynnelsen på noe som kan gå galt?

Jobben handler om å ligge litt i forkant.

– Du må prøve å se frem i tid. Kanskje er det ikke farlig nå, men hvis du ser

noe som kan være et problem om tre år, bør du si fra. Det er den delen jeg liker –å forebygge, ikke bare fikse, sier han.

Faget gir ham nettopp det han liker best, stadig nye ting å lære.

– Elektro er et fag der du aldri blir utlært. Det kommer nye systemer, nye løsninger, nye produkter hele tiden. Det passer meg veldig godt, sier han.

Folk skal behandles likt

Ved siden av jobben er Frode hovedtillitsvalgt i Caverion Stavanger og har vært tillitsvalgt i EL og IT i rundt 6 år.

– Jeg har egentlig aldri søkt på vervet. Jeg har blitt spurt – og svart ja. Da tenker jeg at folk mener du gjør en grei jobb, sier han.

Som tillitsvalgt beskriver han seg som balansert, men tydelig når noe er urettferdig.

– Jeg vil bare at ting skal foregå ordentlig, innenfor lov- og avtaleverk, og at folk skal behandles likt. Der er jeg ganske sta, sier han.

Han opplever samarbeidet med ledelsen som godt, og ser ikke på seg selv som en som står på barrikadene for å bråke.

– Vi drar jo i samme retning. Firmaet skal tjene penger, og folk skal ha det bra på jobb. Da er det bedre å

fôr.

Frode Årsvold

• Alder: 47 år

• Stilling: Elektriker i internkontrollgruppen (termografering) i Caverion Stavanger

• Ansiennitet: 24,5 år i firmaet (Madla Elektro/YIT/Caverion)

• Tillitsverv: Hovedtillitsvalgt i Caverion Stavanger / tillitsvalgt i EL og IT i rundt 6 år

• Bor: På småbruk i Rennesøy, nord for Stavanger – ca. 12 mål jord, 6–7 lamaer

• Frivillig: Røde Kors Hjelpekorps siden 2012, sitter i ressursgruppen for «Ferie for alle» i Rogaland

• Hobbyer: Trening, svømming, friluftsliv, heimevernet, vikinghåndverk (sølvsmykker og glassperler), kurs og sertifikater – og turer med lamaene

Lamaer er nysgjerrige dyr og kan fort vise mer interesse for fotografer enn matfars bøtte med

være brobygger enn å stå og rope til hverandre, sier han.

Savner kaffemaskinen

Arbeidsdagen til en elektriker har forandret seg. Oppdragene kommer på mobilen, mange kjører direkte hjemmefra til kunde, og det blir færre tilfeldige møter på brakka eller kontoret,

– Før traff du alle ved kaffemaskinen hver morgen. Du fikk tips, diskuterte ting, lo litt. Nå er det mer «inn – jobb –ut». Det kan bli litt ensomt, sier han.

Det er nettopp kollegaene han trekker frem som grunnen til at han blir.

– Jobben kan du gjøre mange steder. Det er folkene rundt deg som gjør at du trives. Det sosiale er limet, sier han.

Å være åpen – igjen og igjen Frode er åpen om at han er skeiv. Veien dit har ikke vært uten svinger.

– Jeg fikk en tøff start hjemme. Foreldrene mine slet med å akseptere det, og det sitter igjen i kroppen. Jeg kan fortsatt kjenne på at jeg gruer meg litt til å fortelle det til nye folk, sier han.

Han beskriver hvordan det å være åpen ikke er noe man gjør én gang.

– Du må liksom «komme ut» på nytt hele tiden – til nye kollegaer, lærlinger, kunder. Det kan være slitsomt, sier han.

Derfor opplevde han det som en lettelse da arbeidsgiveren hans gjennomførte en kampanje for mangfold og inkludering, der han selv stilte opp.

– Da følte jeg at mye var sagt. Det var godt å ha det på bordet. Hvis noen ikke tåler at firmaet er åpent for alle, så passer de kanskje ikke helt inn, sier han.

Røde Kors og minipsykolog

I 2012 meldte Frode seg inn i Røde Kors Hjelpekorps. Siden har frivilligheten blitt en stadig større del av livet.

– Du møter folk i alle situasjoner. Ulike kulturer, økonomi, livshistorier. Det gir et annet perspektiv på ditt eget liv, sier han.

Vi kom faktisk over lamaene på finn.no. De er rolige, sosiale og lette å jobbe med.

Han har fått omfattende kurs i blant annet psykososial førstehjelp, kulturforståelse og konfliktløsning –kompetanse han også tar med seg inn i rollen som tillitsvalgt.

– Som tillitsvalgt blir du litt minipsykolog. Noen ganger kommer folk med ganske tunge ting. Da er det fint å ha noe verktøy å lene seg på, sier han.

Lamaene er usedvanlig hardføre og tåler ekstreme temperaturer; fra -40 til +40 grader. Frode har montert solcelleanlegg for å gi dem lys når mørket faller på.

I dag er han en av lederne for Røde Kors-aktiviteten «Ferie for alle» i Rogaland og sitter i ressursgruppen som planlegger turene. Noen ganger dekker arbeidsgiver timene, andre ganger tar han det av egen ferie.

– Men det gir mer enn det tar. Når du ser unger og familier som virkelig trenger et avbrekk, få fine dager og nye minner – da er det verdt det.

Viking, heimevern og busslappen Når Frode skal ramse opp hobbyer, må man nesten hente kaffe først. Trening, dykking og svømming. Friluftsliv. Heimevernet. Og vikingmiljøet.

– Jeg er veldig glad i vikingtida, med håndverk og det enkle livet. Jeg har noen dager i året der jeg sover i telt, syr egne klær, lager sølvsmykker og glassperler på gammeldags vis, forteller han.

Han har vært på kurs i både inn- og utland for å lære gamle teknikker.

Og så er det buss- og lastebillappen. – Jeg tok busslappen mest fordi jeg syntes det var gøy. Kjørte buss hver tredje helg en periode. Jeg liker å lære nye ting, ta kurs, samle sertifikater. Jeg må liksom alltid holde på med noe, oppsummerer han.

Kan ikke sitte i ro

Tilbake på tunet rusler lamaene fredelig rundt i gresset. Frode kikker utover jordet som venter på neste sesong.

– Jeg har nok alltid vært sånn. Jeg kan ikke sitte i ro. Men det betyr ikke at jeg må jage rundt. Det handler mer om å skape ting. Lære noe nytt. Være til nytte for noen, sier han.

Elektriker, tillitsvalgt, småbruker, frivillig – og viking på deltid. Alt henger sammen for Frode Årsvold.

– Jeg trenger både folk og fag, både teknologi og jord. Det er det som gjør at det går rundt, sier han.

Tekst: Kjell Arne Nordli

Foto: Tobias Nordli

VI MÅTTE SI NEI TIL GODE OPPDRAG – NÅ KAN VI SI JA!

Med Assemblin

Caverion får

vi tilgang til et større marked, bedre verktøy og muligheten til å påta oss oppdrag vi tidligere måtte takke nei til.

Da Mariann Rødsjø, Erlend Mogård og Jens Aune startet Dørteknikk Midt-Norge i 2018, hadde de tre entusiastiske gründere en enkel målsetting; å levere dørløsninger som fungerer hver dag – ikke bare på papiret.

Sju år og noen tusen leveranser senere har selskapet i dag åtte ansatte, rundt 30 millioner i omsetning og en venteliste av prosjekter. I september ble selskapet en del av Assemblin Caverion Norge og løfter dermed konsernet betydelig på fagområdet lås og beslag i hele landet.

For det nye familiemedlemmet betyr oppkjøpet nye muligheter. – Vi har sagt nei til oppdrag vi egentlig hadde lyst på, men ikke hadde kapasitet til å gjennomføre. Som en del av

Assemblin Caverion får vi muskler, systemer og kollegaer som gjør at vi kan si ja – uten å gå på kompromiss med kvaliteten, sier daglig leder Mariann Rødsjø.

Godt rykte

Helt siden starten har fokuset til Dørteknikk Midt-Norge vært praktisk gjennomføring i bygg som lever; kontor, kjøpesenter, hotell og skole. Porteføljen er kjent for mange –dørautomatikk, adgangskontroll, panikkog rømningsbeslag, prosjektering og service – men det er hvordan folkene jobber som har gitt dem det gode ryktet. – Jeg tror mye handler om korte beslutningsveier, ryddig prosjektstyring og serviceteknikere som tar ansvar utover «det avtalte», sier Mariann.

Jens Aune, Martin Aabel, Mariann Rødsjø, Ada Perdomo Lilleberg, Erlend Mogård og resten av medarbeiderne i Dørteknikk Midt-Norge har blitt en del av Assemblin Caverion-familien.

– De senere årene har låsesmedfaget stadig flyttet seg mot elektro. Krav og regelverk blir mer komplekse, integrasjonene flere, og du må kunne både mekanikk og grensesnitt. Vi har absolutt kompetansen, men for å ta neste steg innså vi at vi trengte større kapasitet og gode forretningssystemer. Opp gjennom årene har det vært flere oppkjøpsinteresser, men Assemblin Caverion var første gang vi så de rette mulighetene for å bli del av et større, solid selskap. Jeg er trygg på at salget av virksomheten var en god beslutning for både oss som eiere og for medarbeiderne våre, sier hun.

– Hva vil kundene deres merke først? – Kanskje at vi som leverandør nå står enda bedre rustet innenfor både prosjektering og service, og vil kunne gi raskere respons når noe virkelig haster. Men det er også viktig at vi får en bredere lagoppstilling på tvers av fagene, med dørteknikk sømløst koblet til elektro og sikkerhet. Og selvfølgelig robustheten vi får tilført gjennom felles systemer for kvalitet, HMS og ettermarked.

– For Dørteknikk-teamet betyr det at vi får mulighet til å planlegge langsiktig, investere i kompetanse og ha en stor organisasjon i ryggen i store og komplekse leveranser. Det gir arbeidshverdagen en helt annen ro enn tidligere, sier Mariann.

Samlokalisert med Caverion

Dørteknikk Midt-Norge flyttet i november

MARIANN

ut av lokalene på Tiller i Trondheim og ble samlokalisert med Caverions avdeling i Brøsetekra, noen få kilometer lenger nord. Selskapet består imidlertid som eget AS, og alle ansatte er med som tidligere.

– Kultur fungerer når folk kjenner seg igjen i måten det jobbes på, sier Mariann Rødsjø.

– I Caverion har vi møtt kollegaer med likt fokus på mennesker, fag og ryddighet som vi har selv. Det forsto vi ganske tidlig i prosessen, og det var på mange måter utslagsgivende da vi valgte å gå videre, sier hun.

Sterkere aktør

Knut Erik Melstrøm, direktør for teknologifag i Assemblin Caverion Norge, er tydelig på at oppkjøpet av Dørteknikk Midt-Norge er helt i tråd med strategien i selskapet og gir klare synergier, både lokalt og nasjonalt. – Dørteknikk Midt-Norge styrker oss på sikkerhet og kompletterer virksomheten til Caverions eksisterende avdelinger i Trondheim og Midt-Norge. Vi blir en sterkere lokal aktør med kort vei fra behov til løsning, og ser for oss videre utvikling innen dette fagområdet i regionen. Men kompetansen i Dørteknikk løfter oss også på fagområdet lås og beslag i resten av landet, sier han.

Tekst: Kjell Arne Nordli

Foto: Ronny Manuel Danielsen

Hva er dere mest stolte av?

– At vi har vokst ved å levere – ikke ved å love. Mange av kundene våre har vi fulgt over flere år.

Hva gleder du deg mest til nå?

– Å få flere kollegaer å sparre med. Integrerte løsninger blir stadig mer komplekse; det er gøy å ha et større fagmiljø rundt seg.

Hvilken «liten ting» betyr mest i jobbhverdagen?

– Gode serviceprosesser. Når en dør ikke fungerer, stopper alt. Å få det opp og gå raskt – det skaper tillit.

Dørteknikk Midt-Norge

• Etablert: 2018 (Trondheim)

• Ansatte: 8

• Omsetning: ca. 30 MNOK

• Tjenester: dørautomatikk, adgangskontroll, panikk-/ rømningsbeslag, prosjektering og service

• Kunder: kontor, kjøpesenter, hotell, skole

Ada Perdomo Lilleberg

KICKOFF FOR VÅR NYE KOMPETANSESATSING

– Vinterens kompetanseløft startet med en av de viktigste funksjonene vi har. Uten dyktige BAS-er fungerer ikke produksjonen, sier Tine Viveka Westerberg, kompetanseleder i Assemblin Caverion Norge.

Tine har jobbet med å løfte kompetanseaktivitetene i selskapet siden hun tiltrådte som kompetanseleder for et halvt år siden. Nå begynner resultatene å vise seg. Første kull med BAS-opplæring startet allerede 26. november.

Praktisk ledelse

Det nye opplæringsprogrammet for BAS-er har gått over fire dager, fordelt på to samlinger før jul. Fokuset har ligget på praktisk ledelse på byggeplass – ikke systemopplæring.

organisering. Det handler om hvordan du får materialflyten til å fungere, hvordan du styrer tid og ressurser, og ikke minst hvordan du leder arbeidet på byggeplass, sier Tine.

Interessen har vært overveldende. Med plass til 20 deltakere på det første kullet er det allerede over 25 personer på venteliste. Nye kull settes opp fortløpende, og programmet vil kjøres minst én til to ganger årlig fremover.

– Vi har løftet blikket og fokusert på ledelse, kommunikasjon og

Prosjektledere neste i køen

Etter nyttår er det prosjektledernes tur. Også her blir det fokus på ledelse og de verktøyene som trengs for å lykkes i rollen.

– Vi har valgt en praktisk tilnærming. I stedet for å vente på en ferdig strategi, setter vi i gang med det vi vet organisasjonen trenger nå. Vi lærer mens vi gjør, sier Tine.

Satser på fremtiden I 2026 blir lærlinger et hovedfokusområde. Tre studenter fra Høyskolen Kristiania skal i praksis våren 2026, med oppdrag om å utvikle nye onboarding-rutiner spesielt tilpasset lærlinger.

– Vi må sikre at de som kommer inn i organisasjonen, får den beste starten. God opplæring fra dag én er en investering i fremtiden vår.

Digital plattform på plass

Parallelt med opplæringsprogrammene jobbes det med nye digitale løsninger. Et nytt system for utvikling av kurs er på plass. Kursene vil som tidligere bli gjort tilgjengelige via læringsplattformen Campus.

– Dette gir oss fleksibilitet og sikrer at vi kan tilby opplæring som fungerer både på kontoret og ute på anlegg, sier Tine Viveka Westerberg.

Tekst: Kjell Arne Nordli

Foto: Tobias Nordli

Tine Viveka Westerberg

20 baser deltok på det første kurset i vinterens store kompetanseløft. Flere baser og yrkesgrupper står for tur

STILLER HØYE KRAV

Assemblin industriservice har inngått en fireårig rammeavtale med Sarpsborgs største industribedrift og private arbeidsgiver, Borregaard.

Assemblin industriservice har inngått en fireårig rammeavtale ved Borregaards anlegg i Sarpsborg.

Oppdragene spenner fra prosessindustri- og dampanlegg til mekaniske og helsveisede sprinkleranlegg, og gir et jevnt aktivitetsnivå med rom for større avrop når behov oppstår.

– Borregaard stiller tydelige krav til kvalitet og HMS, med blant annet kamerainspeksjon av sveis og drone for å verifisere oppheng og support. Det ligger på offshore-nivå.Det skjerper oss, og gjør dialogen enkel. Kvaliteten skal kunne dokumenteres med 100 prosent sporbarhet, sier driftssjef Espen Begby.

Tok over prefabrikasjon

Hvordan dette fungerer i praksis, kom tydelig frem da Assemblin industriservice nylig ferdigstilte granuleringsfabrikken.

– Da leveranser fra en annen leverandør på prefabrikkerte rør dro ut i tid, flyttet vi prefabrikasjonen hjem til verkstedet vårt i Sarpsborg for å sikre fremdrift, sier Espen. – Det ga forutsigbar montering og vi holdt planen.

Rammeavtalen strammer også inn bestillingsløpene.

– Når det oppstår et akutt behov, kan vi gå raskt fra estimat til bestilling, sier Espen. – Det kutter ventetid i kritiske faser og frigjør kapasitet i produksjonen.

Viktig koordinering

- Den daglige koordineringen på anlegget er avgjørende. Vår faste koordinator, Ronny Johansen, holder i prosjektene med jernhånd og er bindeleddet mellom plan og utførelse. Slike folk utgjør forskjellen, sier Espen.

- For Assemblin betyr avtalen at vi kan bygge videre på lokal kompetanse og tilstedeværelse. For Borregaard handler det om en partner som løser

komplekse, tekniske oppgaver i et stort industrianlegg – med forutsigbarhet i sikkerhet, kvalitet og fremdrift.

– Til syvende og sist handler det om folka våre; kvaliteten de leverer, innstillingen og servicen. Det er det som bygger tilliten, sier Espen Begby.

Flere avtaler

Også Caverion er tungt inne på Borregard, blant annet med ventilasjonsavtaler på 20 lokasjoner/ fabrikker inne på området og en rammeavtale på elektro. Flere prosjekter er kjørt i samarbeid mellom de to selskapene, slik som el- og automasjons-montasjen på den nye skråkanal i kokeriet, og el- og automasjons-montasjen for Andritz AG i Alva-bygget

Tekst: Kjell Arne Nordli

Foto: Tobias Nordli

NYE SLAKTERI:

CAVERION LEVERER TEKNISK PRESISJON YTTERØYKYLLINGS

Når Berika Industrier AS investerer

300 millioner kroner i et toppmoderne kyllingslakteri på Røra Næringspark i Inderøy, er det Caverion Levanger som sørger for at hjertet i bygget slår – med strøm, styring og smarte løsninger som sikrer et bærekraftig og effektivt anlegg.

Det nye anlegget på 6.800 kvadratmeter skal stå ferdig i 2026, og vil gi arbeid til over 100 mennesker i regionen – i tillegg til å trygge inntektsgrunnlaget for 30 lokale gårdbrukere. Den kjente Ytterøykylling, som finnes i butikkhyller over hele landet, skal produseres her.

Full kontroll

Caverion Levanger leverer elektro, brann og sikkerhet, samt automasjon til både SD-anlegg og produksjonslinje.

Med Caverion Drive-løsningen får anlegget full kontroll på luft, lys, varme og energiforbruk – helt ned til sensornivå.

SD-anlegget overvåker og styrer blant annet energimålere, pumper, temperatur- og trykksensorer og alarmer, og sikrer optimal drift med lavt energiforbruk og høy driftssikkerhet.

Fra demontering til ny produksjon Caverion har også hatt ansvaret for å demontere en gammel produksjonslinje og bygge den opp igjen i det nye anlegget.

- Det krever både teknisk presisjon, samspill og erfaring – og viser hvordan folka våre kombinerer håndverk, automasjon og moderne teknologi på

sitt beste, sier Tommy Kulsli, teamleder byggautomasjon hos Caverion Levanger.

Stolt samarbeid

Prosjektet gjennomføres i tett samarbeid med Berika Industrier AS, Veidekke, Grande Entreprenør og Berg Eiendom – et samarbeid Caverion Levanger er stolte av å være en del av.

– Dette er et stort og viktig prosjekt for oss, sier Tommy. – Vi setter pris på tilliten, og på å få bidra med kompetanse som gjør anlegget både trygt, energieffektivt og fremtidsrettet.

Tekst: Sigrunn Hernes

Foto: Tore Buås

Levanger-folka f.v.: William Brekkan, Ottar Buvik Eggen, Aleksander Holmen, Jørgen Vinje Rygg, Erik Ringstad, Martin Buås og Marius Næss.

FELLES ISO-SERTIFISERING

ET VIKTIG STEG MOT ETT SELSKAP

Høsten 2024 besluttet ledelsen i Assemblin Caverion Norge at selskapene skal ha én felles ISOsertifisering. Målet er å styrke samarbeidet, bygge felles kultur og sikre en mer effektiv styring av virksomheten.

– Dette er et viktig skritt i arbeidet med å bli ett samlet selskap, sier

Beate Olsen, leder kvalitet og prosessutvikling.

Tre standarder – én retning

Begge selskaper er i dag sertifisert innen:

• ISO 9001 – kvalitet med kunden i fokus

• ISO 45001 – sikkerhet med fokus på våre medarbeidere

Arbeidet som pågår

Underlag fra begge styringssystemene blir nå gjennomgått, og nye felles prosesser og styrende dokumenter vil bli etablert. Først ut er ledelsesog stabsprosessene, som skal være ferdige før sommeren 2026. Dette henger sammen med at vi allerede har en felles ledergruppe, og fra 1. januar også felles stab for AC Norge.

Scandinavian Certification er vår sertifiseringstjeneste og rådgir oss frem mot resertifisering. Vi har allerede gjennomført felles årlig ISO-revisjon i 2025, og i desember gjennomfører vi felles ledelsens gjennomgang for andre gang.

at styringssystemet blir helhetlig – fra ledelse og stab til operativ drift.

Hva betyr dette for deg?

Du vil gradvis merke endringene gjennom 2026. De første tegnene er nye dokumenter med ACG-profilering og omtale av Assemblin Caverion Norge, som blir tilgjengelige blant annet på det nye intranettet.

– Gjennom 2026 vil vi fortløpende publisere og iverksette nye felles stabs- og ledelsesprosesser. Her vil det komme mer informasjon underveis, sier Beate.

• ISO 14001 – ytre miljø, med mål om å redusere vår miljøpåvirkning.

Nå samles dette i én felles sertifisering for Assemblin Caverion Norge.

– Med felles sertifisering samler vi styrkene våre og sikrer at vi jobber etter de samme høye standardene på tvers av hele organisasjonen, sier Beate.

Veien videre

I august 2026 går Assemblin Caverion Norge opp til resertifisering som ett selskap.

Høsten 2026 starter arbeidet med de operative prosessene, blant annet prosjekthåndbok og serviceprosess, slik

– Felles ISO-sertifisering handler om både struktur og kultur – om å gjøre ting likt, godt og trygt i hele organisasjonen. Målet er tydelig: Å støtte opp under arbeidet med å bli ett samlet selskap, sier hun.

Tekst: Kjell Arne Nordli

Beate Olsen

ALLE STABSFUNKSJONER SAMLES I ASSEMBLIN CAVERION NORGE AS

Fra nyttår blir ca 130 ansatte i stabsfunksjoner samlet under samme paraply. Målet er å forenkle hverdagen, styrke samarbeidet og ta enda et steg mot en felles kultur.

Etter snart to år som ett selskap tar Assemblin Caverion Norge nå neste skritt i integrasjonen. Fra 1. januar 2025 blir flere stab og støttefunksjoner ansatt i morselskapet Assemblin Caverion Norge AS.

– Vi har kommet langt i å bygge felles staber med gode relasjoner og høy energi. Mange har blitt godt kjent på tvers av de tidligere selskapene, og stadig flere utfører allerede oppgaver for både Assemblin og Caverion. Nå ønsker vi å tydeliggjøre at stab virkelig er ett felles team, sier HR-direktør Jon Kolstø.

Administrative fordeler

Endringen berører blant annet alle som

jobber innen økonomi, HR, juridisk, HMS, innkjøp, lønn, IT, kvalitet, marked, kommunikasjon og bærekraft – totalt 130 personer plassert over hele landet. For de ansatte blir hverdagen i praksis uendret. Alle beholder samme arbeidssted, samme rolle og samme arbeidsoppgaver. Lønn og ansiennitet videreføres som før. Den eneste reelle forskjellen er at navnet på arbeidsgiveren er Assemblin Caverion Norge.

IT-plattform på plass

Parallelt med organisasjonsendringen pågår også den tekniske integrasjonen. Fra 12. desember er alle stabsansatte som kommer fra Assemblin integrert i ACG IT-miljøet, som er det opprinnelige Caverion IT-miljøet. Der får de felles innlogging, men beholder tilgangen til alle systemene de trenger.

– I mars neste år planlegger vi å flytte alle medarbeidere over i ACG sitt

Stabsmedarbeidere i Assemblin og Caverion er allerede samlokalisert flere steder. Fra nyttår blir de samlet i ett selskap; Assemblin Caverion Norge AS.

Dette en viktig milepæl på reisen hvor vi skal fortsette å bygge felles kultur og identitet.

datamiljø. Da er vi på plass med en ekte felles digital arbeidsflate, sier Jon

Større mål i sikte

Samlingen av stabsfunksjonene er et viktig steg mot den langsiktige visjonen.

– Målet er å samle hele Norge i ett selskap om noen år. Derfor er dette en viktig milepæl på reisen, hvor vi skal fortsette å bygge felles kultur og identitet, sier Jon.

Tekst: Kjell Arne Nordli Foto: Tobias Nordli

FRA TO KONTORER TIL ETT LEVENDE FELLESSKAP

Samlokaliseringen i Brobekkveien har skapt ny energi og bedre samarbeid. Nå følger flere etter.

I dag summer lokalene i Brobekkveien av aktivitet, latter og godt samarbeid. Samlokaliseringen av Assemblin og Caverion har blitt en suksesshistorie.

- Dette handler ikke bare om å dele lokaler. Vi har fått naturlige møteplasser hvor kollegaer fra begge selskapene kan utveksle erfaringer, bygge relasjoner og finne nye måter å samarbeide på, sier HR-direktør Jon Kolstø.

Kantina som hjerte Et av de tydeligste tegnene på suksessen er den travle kantina. Den blitt et naturlig samlingspunkt, som yrer av liv.

– At kantina er smekkfull hver dag viser at folk trives med å være sammen. Det er her vi bygger kultur og fellesskap på tvers av de gamle selskapsskillene, sier han.

Flere står for tur Inspirert av suksessen på Brobekk, planlegges nå tilsvarende

samlokaliseringer andre steder. I Lier skal medarbeidere fra begge selskapene samles i lokaler hvor Assemblin tidligere har holdt hus neste sommer (se egen sak på neste side). I nord pågår planlegging av samlokaliseringen av Åge Nilsen AS og Caverion Tromsø.

Mer enn bare kontorplass

Erfaringene fra Brobekkveien viser at samlokalisering handler om langt mer enn å spare kontorkostnader. – Det handler om å bygge en felles kultur og identitet. Når folk møtes ansikt til ansikt hver dag, skjer det noe med samarbeidet og forståelsen for hverandre. Vi ser at mange nå utfører oppgaver for begge selskapene helt naturlig. Det fellesskapet vil vi at enda flere skal få lov til å oppleve, sier Jon.

Tekst: Kjell Arne Nordli Foto: Tobias Nordli

Jon Kolstø

TILBAKE TIL LIER

DENNE GANGEN SAMMEN MED CAVERION

Prosjektleder Bernt Olsen og avdelingssjef Thomas Trondskog i Assemblin Service Drammen på «streiftog» på gamle tomter.

Når 100 medarbeidere fra Assemblin og Caverion flytter inn i bygget neste sommer, er det totaltrenovert fra kjeller til tak.

Vi prøver å videreføre både teknisk løsning og utseende, med glass og fargevalg, som det vi har i Oslo.

Når Assemblin og Caverion går sammen om å totalrenovere et kontorbygg ved E18 i Lier, blir det hjemkomst for mange Assemblinansatte som tidligere holdt til i de samme lokalene.

Samtidig markerer prosjektet starten på en ny æra med felles lokaler for cirka 100 medarbeidere fra begge selskapene.

Bygget, som ligger i Teglverksveien med direkte nærhet til E18, skal huse tre enheter: Assemblin-avdelingen fra Drammen, Caverion-avdelingen på Liertoppen og Caverions energirådgivningsavdeling som i dag holder til i Asker.

For prosjektleder Trond Semmerud, som også ledet den vellykkede

samlokaliseringen i Brobekkveien i Oslo, handler det om å skape et nytt hovedkvarter som viderefører de gode løsningene fra hovedstaden.

- Det gjelder både den tekniske løsningen og hvordan utseendet skal være med glass og fargevalg. Vi prøver å videreføre det vi har i Oslo, sier han.

Mini-Brobekkveien tar form

Det tre etasjer høye bygget, inkludert underetasje med lager og garderober, skal profileres utelukkende som et Assemblin Caverion-kontor. Første og andre etasje blir fullstendig ombygget til moderne kontorlandskap, mens underetasjen foreløpig bare tas delvis i bruk.

Planløsningen følger samme mal som i Oslo. Besøkende vil bli møtt av en åpen

Trond Semmerud var prosjektleder for ombyggingen av lokalene i Brobekkveien. Nå tar han med seg de beste erfaringene når han leder ombyggingen av bygningen i Teglverksveien i Lier.

lobby med ventesone, før de kommer inn i en romslig kantine til høyre.

Første etasje huser primært serviceavdelingene. Andre etasje blir dominert av kontorplasser langs ytterveggene, teamkontorer i midtsonen, stillerom og møterom i varierende størrelser.

Stram tidsplan og forhandlinger Arbeidet er allerede i gang. I midten av november startet rivningsarbeidene, men veien til ferdigstillelse er fortsatt lang.

- Tidsplanen er ambisiøs. Opprinnelig var målet innflytting første kvartal 2026, men nå sikter vi mot slutten av juni med oppstart 1. juli. Liertoppen-avdelingen må ut av sine nåværende lokaler i mai, så der ser vi på muligheten for å leie en måned ekstra hvis nødvendig, sier han.

Fremtidssikret for vekst Med plass til 100 medarbeidere og hele 63 parkeringsplasser, er det nye

kontoret godt rustet for fremtiden. Moderne tekniske løsninger skal sikre et godt arbeidsmiljø, mens den sentrale beliggenheten ved E18 gir enkel tilgang for både ansatte og kunder.

For mange Assemblin-ansatte blir dette en spesiell hjemkomst til lokaler de kjenner godt fra tidligere. Men når de flytter inn neste sommer, vil de møte et totalt forvandlet bygg – en ”mini-variant av Brobekkveien” som kombinerer det beste fra begge selskapers erfaringer med moderne kontorløsninger.

FAKTA

Her er vi allerede samlokalisert

• Jessheim (oktober 2024)

• Sandefjord (oktober 2024)

• Gjøvik (desember 2024)

• Ski (januar 2025)

• Hamar (februar 2025)

• Oslo (august 2025)

Tekst: Kjell Arne Nordli

Foto: Tobias Nordli

SAMMEN SKAPER VI DEN BESTE ARBEIDSPLASSEN

Årets Spirit-undersøkelse er gjennomført. Høy svarprosent og bred deltakelse har gitt oss et ærlig og godt bilde av hvordan vi har det på jobb – og ikke minst hva vi bør jobbe videre med sammen.

- Spirit er vår faste medarbeiderundersøkelse. Den blir gjennomført av en uavhengig samarbeidspartner, og alle svarene er anonyme. Lederne våre får bare se resultater på gruppenivå, og først når det er mange nok som har svart, sier HR-sjef Sigrun Vold.

- Det betyr at ingen kan se hva enkeltpersoner har svart, verken på spørsmål eller i fritekstkommentarer. Slik har alle kunnet svare åpent og ærlig – noe som er helt avgjørende for at vi skal få nyttig og troverdig informasjon, sier hun.

Målet med undersøkelsen er enkelt; å gjøre Assemblin Caverion Norge til en enda bedre arbeidsplass, i tråd med kulturverdiene våre.

Kultur i praksis

- Kulturen vår handler om hverdagen; hvordan vi møter hverandre, kundene våre og oppgavene vi står i. Derfor har spørsmålene i Spirit vært tett knyttet til våre tre verdier: Vi leder, Vi leverer og Vi bryr oss.

Resultatene viser at vi har et solid fundament:

• Mange opplever at vi bryr oss om hverandre

- Det er gode tegn på at kulturen vår ikke bare er ord på papir, men noe vi faktisk merker til daglig. Samtidig viser undersøkelsen at vi har forbedringsområder – særlig innen ledelse, tilbakemeldinger og utvikling, sier Sigrun.

Meningsfull jobb

• Vi har fått gode tilbakemeldinger på at vi leverer til kundene våre

• Flertallet mener at de opplever godt lederskap i hverdagen

Totalt viser undersøkelsen at har vi en engasjementsskår på et godt nivå. Det betyr at mange opplever jobben som meningsfull, trives med kollegaene sine og er stolte av å jobbe her. Bak snittet ser vi likevel forskjeller mellom grupper.

- Noen medarbeidere er mindre engasjerte enn andre, og det varierer også mellom ulike aldersgrupper og ansiennitet. Det tar vi på alvor. Engasjement handler om at du blir sett, får brukt kompetansen din, har det bra

på jobb og opplever at du kan påvirke egen arbeidshverdag.

Hvor kan vi bli bedre?

På spørsmål om hva vi kan bli bedre på, peker mange av kommentarene på de samme temaene:

• Mer tilstedeværende ledere som følger opp i hverdagen

• Tydeligere og mer konstruktive tilbakemeldinger

• Bedre muligheter for utvikling og karriere, både faglig og personlig

- Flere har også kommentert lønn og goder. Det er et tema vi vet engasjerer. Her ser vi på både lønn, utviklingsmuligheter og øvrige ordninger som en helhet, og vi tar med oss innspillene fra undersøkelsen inn i det videre arbeidet.

Tekst: Kjell Arne Nordli

Foto: Tobias Nordli

Sigrun Vold

VEIEN

VIDERE

HVA ER FOLKA VÅRE MEST FORNØYD MED?

91% opplever at de kan være seg selv på jobb

90% opplever at de trygge på jobb

88% opplever at de blir respektert på jobb

88% opplever at kollegaer samarbeider om for å få jobben gjort

87% opplever at de har en tydelig forståelse av hva som er forventet av dem

HVA MENER FOLKA VÅRE AT VI KAN BLI BEDRE PÅ?

91% opplever at de kan være seg selv på jobb

90% opplever at de trygge på jobb

88% opplever at de blir respektert på jobb

88% opplever at kollegaer samarbeider om for å få jobben gjort

87% opplever at de har en tydelig forståelse av hva som er forventet av dem

VÅRT FELLES KOMPASS

Kulturverdiene i Assemblin Caverion Norge er konkretisert gjennom Varden.

Varden beskriver hvilke forventninger vi kan ha til hverandre, og hvordan vi ønsker å opptre – uansett fag, rolle eller sted i landet.

- Når vi nå følger opp Spirit-undersøkelsen, er Varden et tydelig kompass: Vi ser på resultatene med «Vi leder, Vi leverer, Vi bryr oss» som fortegn. Det gjelder i både ledergrupper, prosjekter og på byggeplass.

til daglig.

- Spirit-undersøkelsen handler ikke om å fylle ut et skjema én gang i året. Den handler om hva vi gjør med svarene, sier Sigrun.

- I tiden fremover kommer ledere og team til å gå gjennom resultatene sammen, slik at vi får en felles forståelse, gjennom hele organisasjonen, av hvordan vi har det på jobb og hvordan vi kan ble enda bedre.

- Hver enhet får i oppdrag å velge ut noen få, konkrete tiltak, som vil bli fulgt opp over tid. En viktig del av neste undersøkelse blir å se om disse tiltakene bringer oss videre og at vi er på rett vei.

- Kultur bygges ikke av ledelsen alene. Den skapes av oss alle – hver eneste dag og gjennom alt vi foretar oss. Derfor er erfaringene og innspillene i medarbeiderundersøkelsen viktige bidrag til for å gjøre Assemblin Caverion Norge til en enda bedre arbeidsplass, sier Sigrun Vold.

Roar Andersen presenterte resultatene fra kundeundersøkelsen for ledergruppa i Assemblin Caverion Norge i november.

FORNØYDE KUNDER FORPLIKTER

Årets kundeundersøkelse for Caverion og Assemblin Norge viser et tydelig bilde: Kundene er gjennomgående svært fornøyde – og mer fornøyde enn i fjor. Undersøkelsen er ikke bare en temperaturmåling, men et styringsverktøy for hvordan vi skal utvikle oss videre.

Caverion har i mange år hatt kultur for å spørre kundene systematisk om hvordan de opplever samarbeidet. Modellen er videreført etter sammenslåingen med Assemblin.

Hensikten er enkel, men viktig:

• Å få ærlige tilbakemeldinger – ikke bare det som sies i den daglige dialogen

• Å bruke svarene til konkrete forbedringer, både lokalt og sentralt

• Å sikre langsiktige, lønnsomme relasjoner med de kundene vi allerede har.

- Fornøyde kunder er selve grunnlaget for videre samarbeid. På samme måte som medarbeiderundersøkelsen Spirit følges opp med tiltak, skal også kundeundersøkelsen utløse handling, ikke bare fine grafer, forsikrer direktør for forretningsutvikling og salg, Roar Andersen.

Positive tall

Det mest sentrale nøkkeltallet i undersøkelsen er NPS (Net Promoter Score) – et internasjonalt brukt mål på hvor sannsynlig det er at kunden vil anbefale oss til andre.

Skåren går fra –100 til +100. Alt over 40 regnes gjerne som veldig bra.

• Caverion Norge: NPS 44 (opp fra 31 i 2024)

• Assemblin Norge: NPS 45

- Dette er veldig gode tall, både sammenlignet med våre egne tidligere resultater og med andre selskaper og bransjer. I tillegg til NPS svarer kundene

på flere spørsmål om tilfredshet, lojalitet, samarbeid, kvalitet, sikkerhet, kommunikasjon og mye mer. På de fleste områder ligger vi på svært høye nivåer. Kort sagt; kundene er fornøyde med oss, de ønsker i stor grad å fortsette samarbeidet og de opplever oss som en trygg og profesjonell partner, sier Roar.

- Hva er kundene fornøyde med?

- Når vi ser bort fra alle tekniske detaljer, peker det seg ut noen tydelige styrker: Faglig kompetanse, service og samarbeid, helhetlige løsninger og en fast kontaktperson. Dette bildet er viktig for alle i organisasjonen – enten du jobber som montør, prosjektleder eller med støttefunksjoner. Det er hverdagsjobben vår ute hos kundene som skaper disse tallene.

- Hva må vi bli bedre på?

- Selv svært gode resultater har forbedringspunkter. Noen kunder savner raskere svar og tydeligere informasjon underveis, og i noen regioner opplever kundene at det tar for lang tid å få utført oppgaver. I en del tilfeller ønsker også kunder at vi blir tydeligere på hva som faktureres, og sikrer at fakturaene stemmer godt med avtaler og endringer.

Dette er veldig gode tall, både sammenlignet med våre egne tidligere resultater og med andre selskaper og bransjer.

Her må vi bli enda flinkere til å lage gode fakturaunderlag, og sørge for at vår fakturaavdeling har all nødvendig informasjon før de sender ut våre fakturaer. At vi blir flinkere til å ferdigstille ordrene med medfølgende teknisk dokumentasjon, vil også sikre at vi får inn pengene til rett tid og sikrer en god cashflow.

Slik følger vi opp

Resultatene havner ikke i en skuff. Ledere og team kan gå inn og se egne tall – helt ned på avdelings- og kundenivå.

- Det betyr at hver region og avdeling skal se hvordan de ligger an, sammenligne seg med resten av «butikken» og diskutere hva som fungerer og hva som må forbedres Det gir oss også mulighet til at enkeltkunder med lav score kan følges opp spesielt. På sentralt nivå brukes resultatene til å se nasjonale mønstre – for eksempel innen kommunikasjon, fakturakvalitet eller kapasitet – og sette inn tiltak som gjelder hele organisasjonen, sier Roar Andersen.

Kundeundersøkelsen (Norge)

• Antall spurte: 2.629 Caverion-kontakter og 92 Assemblin-kontakter

• Antall svar: Rundt 320 kunder for Caverion og litt over 30 for Assemblin

• Tidsrom: gjennomført høsten 2025

• Hovedmålgruppe: kunder vi jobber med over tid, både nasjonale og lokale

Årets kundeundersøkelse forteller oss at vi har mange fornøyde kunder, høye lojalitetstall og en NPS som ligger godt over det som er vanlig i bransjen. Datagrunnlaget for Caverion er solid. For Assemblin er antallet svar lavere, og det gjør at vi må tolke tallene der litt mer forsiktig –men hovedbildet er likevel det samme: Kundene er meget godt fornøyde.

Tekst: Kjell Arne Nordli

Foto: Tobias Nordli

MARTE UTFORDRET STUDENTENE:

HVORFOR RIVE NÅR VI KAN

For meg handler sirkularitet først og fremst om å utnytte det vi allerede har.

- Hvorfor rive når vi kan forbedre? spurte Marte Aaltvedt - og over hundre studenter i Construction City svarte med løsninger som hadde én felles ambisjon; Å gjøre gjenbruk lønnsomt og snu opp-ned på sirkulariteten i byggenæringen.

Gjennom to uker i oktober samlet Oslo Entreprenørskapsliga over hundre studenter fra seks utdanningsinstitusjoner i Construction City. Gjennom Frontrunner-programmet trenes studentene i å angripe tverrfaglige problemstillinger der ingen enkeltfag har svaret alene. Årets utfordring var å finne løsninger på større sirkularitet i byggenæringen.

I teamet av fagressurser var både Marte Aaltvedt (Caverion Advisory) og

Magnus Spone (Assemblin Prosjekt Vest), som veiledet studentene og bidro med råd, erfaring og kritiske oppfølgingsspørsmål.

En annen vinkling

Mens mange snakket om å demontere bygg og gjenbruke materialene andre steder, hadde Marte en annen innfallsvinkel:

– Mitt budskap var at vi heller bør oppgradere de byggene som allerede står der. Det perspektivet overrasket nok en del av studentene, som hadde forberedt seg på tradisjonell materialgjenvinning.

– For meg handler imidlertid sirkularitet først og fremst om å utnytte det vi allerede har. Vi har en kultur der

FORBEDRE?

eiendomsutviklere ofte river og bygger nytt, eventuelt med litt gjenbruk av materialer. Men det mest bærekraftige bygget er jo det som allerede står der. La oss heller se hvordan vi kan utvikle og forbedre det.

Risikodeling som nøkkel Ett studentforslag skilte seg særlig ut for Marte: Én gruppe foreslo at byggherrer, staten og entreprenørene går sammen om en felles risikopott.

– Tanken er enkel, men spennende. Hvis noe går galt, har man en buffer. Går det bra, kan alle dele gevinsten. Denne gruppe-tankegangen kan gjøre det lettere å ta steget ut i det ukjente.

Mer enn rekruttering Årets studentoppdrag ble utarbeidet sammen med en rekke av bransjens største aktører - alle med felles mål om å finne konkrete løsninger for økt sirkularitet i byggenæringen.

- For oss som selskap handler deltakelsen i prosjektet om mer enn rekruttering, understreker Tine Viveka Westerberg, leder kompetanse i Assemblin Caverion Norge.

– Vi tror på kraften i samarbeid og innovasjon. Oslo Entreprenørskapsliga gir oss en unik arena til å møte unge talenter, dele erfaring og la oss inspirere av nye perspektiver. Studentene går fra teori til virkelighet, og for oss er det gull verdt – både som idétilfang og møte med morgendagens fagfolk.

Ett steg om gangen Møtet med studentene i Construction City ga Marte Aaltvedt både bekreftelse på bransjens utfordringer og inspirasjon til nye løsninger. Kanskje ligger nøkkelen nettopp i kombinasjonen av ungdommelig idealisme og erfaren realisme?

– De beste forslagene fra studentene hadde tydelige piloter og en plan for skalering. Fra én etasje til hele porteføljen. Fra konsept til gjennomføring. Det er slik vi bygger fremtidens løsninger – ett konkret steg om gangen, sier hun.

MER UNNTAK ENN REGEL

Sirkularitet i byggebransjen er fortsatt mer unntak enn regel.

– Kunnskapen lav, og det er høy risiko ved å gjenbruke materialer. Vi vet ikke om de holder kvaliteten som kreves, og som entreprenører sitter vi med garantiansvaret. Hvem tør satse når garantiene står på spill, spør Marte Aaltvedt.

Høy arbeidskostnad

- Økonomien er en annen utfordring. Prefabrikkerte elementer kan settes opp raskt med lav arbeidskostnad. Gjenbruk derimot, krever tilpasning og kan gi tre ganger så høy arbeidskostnad. Det du sparer på materialer, taper du fort på arbeidstid. Spør prosjektlederne våre om de har kjøpt gjenbrukte materialer i noe omfang, og jeg tror svaret blir nei fra samtlige. Det finnes noen få markedsplasser for gjenbruk, men de er lite kjent og lite brukt.

Risikopott?

- Ga prosjektet noen ideer om veien videre?

Tekst: Kjell Arne Nordli

Foto: Ole Petter Hodnungseth

- Kanskje kunne studentenes forslag om en risikopott både senket terskelen og gitt oss et konkurransefortrinn, tenker hun. - I første omgang trenger vi ikke å involvere eksterne partnere. Vi er ikke selskapet som tar størst risiko, men i tøffere tider med færre oppdrag har vi alt å vinne på å skille oss ut. En intern risikopott vil gjøre det mindre skummelt å teste nye løsninger og sette oss i førersetet. Kravene fra oppdragsgivere, særlig i offentlig sektor, blir stadig strengere –derfor har vi mye å vinne på å ligge i forkant og investere i innovasjon – også for egen regning, sier Marte Aaltvedt.

TRYGT SAMARBEID – MÅLBARE RESULTATER

- Poenget med EPC er ikke bare tiltakene, men tryggheten i avtalen. Vi har én ansvarlig part, en klar garanti og løpende måling av resultatene. Det gjør samarbeidet forutsigbart og bygger tillit, sier eiendomssjef Sigbjørn Næsse i Wärtsilä Skandinavia.

For tre år siden presenterte Ragne Hellum Caverions EPC-program (Energy Performance Contracting) på en FDV-konferanse. I salen satt Sigbjørn Næsse, eiendomssjef med ansvar for Wärtsiläs 15 lokasjoner i Norge, Sverige og Danmark. – Dette var første gang vi hørte om EPC-programmet, og interessen ble vekket umiddelbart. Vi tok kontakt

med Caverion og fikk gjennomført energikartlegging av flere bygg – både på Rubbestadneset og i Moss, sier han.

Fra kartlegging til konkrete tiltak Kartleggingen avdekket blant annet et betydelig sparepotensial i en 4000 kvadratmeter stor industribygning fra 1962. Bygningen, som ligger på selskapets anlegg på Rubbestadneset i Bømlo, huser verksted for turbokompressorer til skipsmotorer, varemottak, hovedlager, kantine og garderober. Til tross for renoveringer, senest rundt 2010, var det store utfordringer med varme- og kulderegulering.

– Vi snakker om en murbygning som var dårlig isolert, som magasinerte

varme i veggene og hadde vinduer fra en helt annen tid. Resultatet var høyt energiforbruk og krevende arbeidsforhold, forteller Næsse.

Tydelig ansvar

Energirådgiver Hans Petter Renskaug fra Caverion gjennomførte den grundige energikartleggingen og bisto med Enova-søknaden som sikret 3,6 millioner kroner i støtte.

Etter en intern godkjenningsprosess, ble kontrakten for gjennomføring signert i desember 2024. Prosjektet ble gjennomført som totalentreprise: Caverion hadde hovedansvar for tekniske installasjoner som ventilasjon, varme og kjøling, mens Prosjektbygg AS sto for bygningsmessige arbeider

Teknisk prosjektleder Roar Tangen (t.v.) og eiendomssjef Sigbjørn Næsse i Wärtsilä Skandinavia

som fasade, isolering og vinduer. Caverion fungerte som konsulent og bindeledd mellom leverandørene.

Tett dialog

– Caverion leverte på tid, og vi er svært fornøyde med både prosessen og resultatet, sier Næsse.

– Den tette dialogen og lokale oppfølgingen har vært viktig. Teknisk prosjektleder Roar Tangen har vært svært aktiv og engasjert, og totalentreprise-modellen – der Caverion koordinerte både egne leveranser og bygningsarbeidene – fungerte svært godt. Vi har en filosofi om at begge parter skal tjene på samarbeidet. Det forutsetter høy grad av tillit, og det har vi opplevd med Caverion, sier Næsse.

– De har vært imøtekommende, forstått utfordringene våre og bidratt med ekspertise som har skapt merverdi.

Del av en større strategi

Investeringen på 14 millioner kroner har en beregnet tilbakebetalingstid på rundt 30 år, men for Wärtsilä handler dette om mer enn økonomi.

– Hovedargumentet for investeringen var «Set for 30»-programmet vårt, hvor hele konsernet har forpliktet seg til karbonnøytral drift innen 2030. Prosjektet er et konkret bidrag til å redusere fotavtrykket – samtidig som vi forbedrer arbeidsmiljøet, sier Næsse.

Flere prosjekter

Det ambisiøse klimamålet mot 2030 handler om både teknologi og praksis, og krever handling på flere fronter.

- Vi utvikler løsninger for ammoniakk som maritimt drivstoff for kundene våre, samtidig som vi driver fram praktiske tiltak i egen virksomhet – sammen med partnere som Caverion. Det kan være EPC-oppgraderinger, smart

Kartleggingen avdekket blant annet et betydelig sparepotensial i en 4000 kvadratmeter stor industribygning fra 1962.

varmeoptimalisering eller økt bruk av grønn strøm.

– Vi har allerede energikartlagt flere andre bygg hvor vi vurderer nye tiltak. I det leide kontorbygget vårt i Solbråveien i Asker er vi i gang med rehabilitering for å oppnå BREEAM In-Use

Excellent-sertifisering. Der har Wärtsilä vært en tydelig pådriver, sier Næsse.

Veien videre

Og samarbeidet stopper ikke her.

- Oppgraderingen på Rubbestadneset viser hvordan målrettet kartlegging, tydelige roller og en prestasjonsbasert kontrakt kan gi effektive og dokumenterbare kutt i energibruk – uten å måtte stoppe den daglige driften. For Wärtsilä er dette et viktig skritt på veien mot 2030-målet, og forhåpentligvis en mal for flere lignende prosjekter i Norden, sier Sigbjørn Næsse.

Dette er energiprosjektet

Bygning: Industribygg fra 1962, 4.000 m²

Totalinvestering: 14 millioner kroner

Caverions andel: 6,9 millioner kroner

Enova-støtte: 3,6 millioner kroner

Tilbakebetalingstid: 12,5 år

Garantert besparelse: 370.000

kWh pr. år for alle tiltak inkludert bedre isolering og vinduer

Hovedtiltak

• Nye ventilasjonsanlegg med varmegjenvinning

• Varmepumpesystem

• Tre-lags energivinduer

• 15 cm utvendig isolering

• Nytt SD-anlegg

• Ny LED-belysning

Tekst: Kjell Arne Nordli

Foto: Trygve Olav Thuestad

PROSJEKTET INNFRIR FORVENTNINGENE

Nye ventilasjonsaggregater og varmepumpe gir forventet effekt i industribygget på Rubbestadneset.

Etter noen måneders drift viser målingene at tiltakene fungerer som ønsket.

– Foreløpig ligger vi godt an til å nå den garanterte, årlige besparelsen på 370.000 kilowattimer. Det tilsvarer rundt 31 prosent av basisforbruket deres på 1.195.000 kilowattimer. Men vi følger energiforbruket nøye via det nye SDanlegget og energioppfølgingssystemet på bygget, sier energirådgiver Hans Petter Renskaug, som ledet energikartleggingen hos Wärtsilä.

Økonomi og støtte

Med Enova-støtte på 3,6 millioner kroner, er tilbakebetalingstiden for investeringen på 6,9 millioner kroner beregnet til 12,5 år. De bygningsmessige tiltakene kommer i tillegg. Det gjør at hele prosjektet – inkludert fasade, isolasjon og nye vinduer, får en samlet kostnadsramme på rundt 14 millioner og en nedbetalingstid på rundt 30 år.

Grundig kartlegging

Prosjektet på Rubbestadneset startet med innhenting av historiske forbruksdata og servicerapporter. Under befaring ble både bygningskropp og tekniske installasjoner dokumentert for å lage energikartleggingsrapport og oppfylle Enovas krav til energimerking.

– Vi fant gamle ventilasjonsaggregater med lav virkningsgrad på varmegjenvinnere og mangelfull styring av varmeanlegg i hallene. I bygg med så store volumer går mye energi tapt når varmeenhetene ikke er tilknyttet et godt styringssystem. Blandingen av kontorer, kantine og store produksjonshaller gir dessuten

store variasjoner i forbruket avhengig av aktivitetsnivå. Dette er det tatt høyde for i garantiavtalen, sier Renskaug.

EPC-garantien

EPC-modellen innebærer at Caverion garanterer de beregnede energibesparelsene i fem år. Hvis målet ikke nås, utbetales differansen til kunden. Oppnås bedre resultater, utløses en bonus.

– Basert på faktiske energimålinger gjør vi årlig status. Hver måned utarbeider vi en rapport der forbruket korrigeres mot normalklima og måles mot forventet energiforbruk, slik at byggeier får løpende oversikt over hvordan bygget presterer og kan korrigere driften av bygget løpende, sier Renskaug.

Hvem passer EPC for?

– Erfaringene er tydelige: EPC treffer best i eldre næringsbygg med utdaterte tekniske anlegg og behov for mange tiltak. Da har byggeier og leverandør samme mål om varige energibesparelser, og risikoen fordeles mellom partene. I eldre bygg er det aktuelt med flere tiltak og prosjektet blir større i omfang. I nyere bygg med færre tiltak og mindre energibesparelser kan andre kontraktsformer være like hensiktsmessige, sier Hans Petter Renskaug.

Tekst: Kjell Arne Nordli Foto: Trygve Olav Thuestad

Servicetekniker Rør Marius Silden og serviceingeniør Christian Hansen i jobb på Rubbestadneset.

HAR SOLGT

CAVERION VANT KONTRAKT PÅ

21 MILLIONER EURO FRA FINGRID

Assemblin har solgt KP Svets med 12 ansatte og en årlig omsetning på rundt 20 millioner SEK.

KP Svets AB er en spesialisert sveisebedrift i Uppsala, med fokus på metallbearbeiding. I tillegg til Assemblin omfatter kundene blant annet produksjonsbedrifter, eiendomsbesittere og privatpersoner.

Selv om selskapet ble kjøpt i 2019 som en del av en større virksomhet, har Assemblin besluttet å selge KP Svets for å effektivisere driften. Virksomheten ble solgt til to ansatte i KP Svets, som vil fortsette å drive selskapet videre.

Det finske nettselskapet Fingrid Oyj og Caverion har inngått en avtale verdt cirka 21 millioner euro (omtrent 230 millioner svenske kroner) for et nytt kraftlinjeprosjekt i Vest-Finland. Caverion skal bygge to parallelle kraftlinjer med en total lengde på 60 kilometer og 200 stålmaster. Prosjektet startet i oktober 2025, og kraftlinjeforbindelsen forventes å være ferdigstilt i 2027.

Dette oppdraget er en del av et større prosjekt som omfatter 400 km med nye 400 kV kraftlinjer og flere transformatorstasjoner. Vi er glade for å ønske Caverion velkommen inn i prosjektet, sier Keijo Välimaa, leder for Fingrids kraftlinjeprosjekter.

STYRKER ELVIRKSOMHETEN I JÖNKÖPING

Assemblin El har signert en avtale om å kjøpe Gränna Eltjänst AB, med virksomhet hovedsakelig i Gränna og Huskvarna, 39 ansatte og en årlig omsetning på cirka 101 millioner SEK. Selskapet er spesialisert på elektro- og telekomtjenester.

Selskapet tilbyr både service- og prosjektoppdrag innen elektro og telekom, inkludert ladestasjoner og solcellepaneler.

- Gränna Eltjänst er et solid selskap med mange års erfaring og et veldig godt rykte. Dette oppkjøpet kompletterer

NY FLERFAGLIG TEKNISK

og forsterker vår nåværende virksomhet, samtidig som det styrker vår lokale markedsposisjon, sier Fredrik Allthin, divisjonssjef for Assemblin Caverion Group i Sverige.

ENTREPRISEKONTRAKT I VÄSTERÅS

Assemblin har sikret seg en ny kontrakt med Peab for prosjektering og installasjon av ventilasjons-, elektro- og automasjonsløsninger ved Hitachi Energys nye anlegg i Västerås. Kontrakten har en estimert total verdi på 160 millioner SEK.

I forbindelse med byggingen av et nytt kontor- og produksjonsanlegg på 40.000 m² i Finnslätten i Västerås, med Peab som hovedentreprenør, har Assemblin fått ansvaret for prosjektering og installasjon av ventilasjon, elektro og styringssystemer.

Målet er at bygget skal sertifiseres i henhold til den internasjonale miljøstandarden LEED Gold. Byggeprosjektet startet i 2025 og er planlagt ferdigstilt i 2027.