Kan trærne snakke?

S P Ø R S M Å L Mange ganger kan det bli ganske farlig i skogen, for eksempel når noen av de små billene gjør sitt inntog. Noen biller spiser bitte små hull i barken på trærne slik at trærne kan dø, men heldigvis står trærne sammen mot fiendene.

Det er lettest å forsvare seg hvis man vet at fienden kommer. Nettopp derfor snakker trærne med hverandre. Et tre merker når det blir bitt. Etter at det har kommet seg fra den første forskrekkelsen, smaker treet hvem det er som jafser på det. Ja, du leser riktig. Trær kan smake. Når et dyr tar en bit av barken, av et blad eller av en grein, siver det alltid litt spytt fra dyret inn i såret på treet. Og dette spyttet smaker forskjellig fra dyreart til dyreart. Det lyder kanskje litt ekkelt, men treet vet da nøyaktig hva det må gjøre. Det første treet gjør, er å pumpe et flytende stoff som smaker vondt eller til og med er giftig, inn i bittstedet. Barkbillene som spiser på treet, holder da som oftest opp med å spise og forsvinner. Nåletrær produserer for eksempel harpiks eller kvae; det er et stoff som i tillegg til å være bittert også er klebrig, slik at det fanger billene som prøver å angripe. For å hjelpe de andre trærne i nærheten, slik at ikke det samme skal skje med dem, roper treet som er blitt Vurderingseksemplar angrepet: «Pass på! Biller!» Nå har jo ikke treet noen munn å rope med, så i stedet benytter det seg av et duftspråk som det «roper» med. Lukta som treet utsondrer, blåser raskt over til trærne som står i nærheten. Disse blir da klar over faren som truer, og kan starte produksjonen av kvae i god tid før billene rekker fram.

Hvordan kan trærne beskytte seg mot biller?

Spor etter bitemerker På små trær kan du ofte se at knoppene deres er blitt brutalt revet av. Da har det som oftest vært rådyr på ferde. Et tydelig tegn på det er at det henger igjen noen barkestrimler på greinene også. Rådyr har ingen skjæretenner i overkjeven, derfor bare napper de av skuddene på slike små trær. Forskere har funnet ut at trærne faktisk merker om en av greinene deres blir skåret av, eller om det er et rådyr som tar en bit av den. Hvis det er et rådyr som spiser på greina, smaker trærne spyttet deres og leder bitre smaksstoffer inn i greinene for å forsvare seg. N Ø K K E L O R D Kutter man derimot av en grein, forsøker treet straks å reparere såret som oppstår i stedet. Skriv tre nøkkelord fra boksen «Spor etter bitemerker». I Afrika må trærne til og med forsvare seg mot sjiraffer. Sjiraffene liker spesielt godt å nappe til seg bladene fra kronene på akasietrær. Det er store trær som kan ligne litt på parasoller. Etter få minutter merker trærne at det er noen som spiser på dem. Da pumper de raskt gift ut i bladene sine. Denne giften er farlig for sjiraffene; de kan til og med dø av den. Derfor går de etter kort tid over til et Vurderingseksemplar av nabotrærne i stedet og fortsetter å spise der. Men hva og av hvem? Da er også bladene på dette treet giftige. Det vet sjiraffene, så de går i stedet til et tre som står rundt hundre meter lenger bort. Så langt har nemlig ikke duftnyhetene rukket å spre seg ennå. Bladene der smaker derfor fremdeles deilig. Når det blåser, går sjiraffene mot vinden til nabotrærne. De har ikke merket noe ennå, siden vinden ikke har brakt duftbudskapet den veien.

S P Ø R S M Å L

Mange trær, slik som for eksempel almetrær, kan til og med tilkalle noen av dyrene som lever i skogen, for å få dem til å hjelpe seg mot inntrengere. Er det noen larver som spiser på bladene deres, gjenkjenner almetrærne akkurat hvilken art det dreier seg om. Da tilkaller de fiendene til disse larvene. Det kan for eksempel være en spesiell type små vepser som legger egg i insektlarver. Når vepseeggene klekkes, spiser vepselarvene opp de andre larvene innenfra. Det høres ikke spesielt bra ut, gjør det vel? Uansett blir almene kvitt fiendene sine, og bladene deres unngår å bli skadet. Lag spørsmål til det du har lest. De ulike tresortene kan likevel ikke kommunisere med hverandre. Visste du for eksempel at bøketrær og grantrær er fjernere i slekt med hverandre enn du er med en gullfisk? Og like lite som du forstår hva gullfiskene sier, like lite har ulike treslag å si til hverandre. Peter Wohlleben Prøv ut! Mange nåletrær synes det er for varmt når sola steiker om sommeren. Da blir de svake, og dermed Vurderingseksemplar har de også lettere for å bli angrepet av barkbiller. Fordi de ikke har det bra, sender de ut rop om hjelp. Disse ropene til nåletrærne kan du lukte. Det lukter søtlig og litt krydret, litt som den lukta som oppstår når du knuser et par barnåler mellom fingrene.

SAMTALE

23 a Still hverandre spørsmålene dere skrev mens dere leste. Spør og svar annenhver gang. b Hvorfor kan det være nyttig å stille spørsmål til en tekst mens du leser? 24 a Sammenlikn nøkkelordene dere skrev underveis. b Har dere valgt ulike ord? Hva kan være grunnen til det?

SAMARBEID

25 a I avsnittet «Spor etter bitemerker» på side 210 oppfordrer forfatteren dere til å undersøke selv. Hva vil han at dere skal undersøke? b Les ramma «Prøv ut» på side 211. Hva vil han at dere skal prøve ut? c Hvorfor er disse to avsnittene skilt ut fra den andre teksten? 26 a På hvilken måte mener forfatteren at trær kan snakke sammen? Leteles i teksten og finn tre faktaopplysninger. b Hvorfor tror dere forfatteren bruker verbet snakke for å forklare hvordan trær kan kommunisere? 27 Hvem tror dere kan være mottakeren av denne teksten? Begrunn svaret deres. 28 a Leteles i teksten, og skriv tre ord som dere lurer på hva betyr, eller som dere ikke forstår. b Finn betydningen av ordene. Dere kan søke i en ordliste eller spørre noen andre. Skriv ordforklaringene.Vurderingseksemplar