Politi og forfatter

Hvordan tror du det er å være krimforfatter?

Se på overskrifter, bilder og tekst. Hva får du vite?

BISON

Jørn Lier Horst jobbet som politi før han begynte å skrive krim. En høstkveld i 2001, etter at han hadde lest en krimbok, kasta han boka i veggen og sa til kona si: – Dette kunne jeg ha gjort bedre selv! Han ble liggende og vri seg i senga en halvtimes tid før han sto opp og begynte å skrive. Den kvelden begynte han på fortellingen som etter hvert ble den første boka hans. Likte å skrive og lese Jørn Lier Horst har skrevet mange krimbøker for både voksne og barn. På spørsmål om hvorfor han begynte å skrive for barn og unge, svarer han: – Jeg tror mange forfattere har et ønske om å forsøke å gjenskape noe av den lesegleden de selv opplevde som barn. I alle fall var det slik for meg. I bøkene mine forsøker jeg å skrive noe som er like spennende for dem som er unge i dag. På skolen likte jeg å skrive og finne på historier. Jeg fikk skryt av læreren for det jeg skrev. Det gjorde at jeg likte det enda bedre, og Vurderingseksemplar skrev enda mer. Bruker egne opplevelser og erfaringer – I alle bøkene mine bruker jeg opplevelser og erfaringer fra jobben i politiet. I Gravrøvergåten, som er den fjerde boka i CLUE-serien, skriver jeg om at hovedpersonene finner et skjelett. Det har jeg også gjort i jobben i politiet. Jeg har stått med en ekte hodeskalle i hendene, så jeg vet hvordan det føles. Jeg vet hvor tung en

hodeskalle er, hvor ruglete den er å ta på, hvor kald den er, og hvordan den lukter. Da blir det også lettere for meg å beskrive det i en bok, slik at det igjen blir lettere for den som leser, å leve seg inn i historien.

Skummel opplevelse – Det skumleste jeg har opplevd som politi, var nok en gang jeg kjørte politipatrulje forbi en bank som holdt på å bli ranet. Det sto en mann med finlandshette og maskingevær på trappa til banken og holdt vakt. Jeg stanset politibilen og satt bak rattet, fem meter fra ham. Så løftet han geværet og siktet på meg. Da la jeg meg ned på gulvet inne i politibilen, tråkket inn gasspedalen og fortsatte bortover gata. Da jeg kikket opp igjen, hadde ranerne satt seg i fluktbilen sin. Da ble det biljakt. Jeg kjørte etter, men kom ikke så langt, for midt ute på en bru stanset de, kom ut av bilen og begynte å skyte på meg. Jeg ble ikke truffet, men flere av kulene traff motoren i politibilen. Den nærmeste kulen var bare ti centimeter fra hodet mitt. De kom seg unna da, men vi fikk tatt dem dagen etterpå. Det var skummelt, men også en god erfaring. Det hender jo oftere i bøker enn i virkeligheten at noen truer med våpen og skyter. Etter denne hendelsen vet jeg hvordan det er å være livredd, og derfor er det lettere å beskrive redselen i en bok.

Disposisjon – Før jeg begynner å skrive en ny bok, lager jeg alltid en disposisjon. Det vil si at jeg pønsker ut et mysterium og også løsningen på forhånd. Når jeg begynner å skrive, tror jeg at jeg har hele historien klar, men underveis i skrivingen skjer det ofte at historien går andre veier. Det dukker opp andre mennesker og skjer noe annet enn det jeg hadde planlagt. Det er fint, for på den måten blir historiene mer levende.

Vurderingseksemplar

Selv om ikke hele historien er klar før jeg begynner, synes jeg en disposisjon – en plan – er god å ha å støtte seg til mens jeg skriver.

Kunne ha skjedd i virkeligheten – Når jeg skriver, tenker jeg at alt skal være slik at det kunne ha skjedd i virkeligheten. Det kunne ha skjedd med deg som leser. Historier om vampyrer, blodsugere og monstre kan være skumle å lese om, men jeg synes det blir enda mer spennende når jeg skriver om noe som kunne ha skjedd. Krimbøker handler jo egentlig om verden rundt oss, om lovbrudd og urettferdighet. Men når jeg skriver krimbøker, kan jeg også fortelle noe om rettferdighet, om å ha respekt for andre mennesker, nestekjærlighet, omsorg, medansvar, tilgivelse, frihet, likhet for alle og omtanke for svake og sårbare menneskegrupper. Alt dette gjemmer jeg i en spennende historie, og det er ikke meningen at de som leser, skal legge merke til dette. Jeg vil at det skal snike seg inn i hodet på leserne uten at de oppdager det.Vurderingseksemplar

Spor – Jeg legger ut spor i bøkene mine som gjør at leserne kan

«være med på å løse saken», men jeg legger også inn det som kalles villspor. De kan forvirre og lede leseren i feil retning. Dette gjør jeg på mange forskjellige måter. Jeg kan for eksempel la en person si noe som egentlig er et hint om løsningen, men som verken leseren eller hovedpersonen forstår betydningen av der og da. På samme måte kan jeg fo plassere ut gjenstander. I en av bøkene mine skriver jeg om plas en mann som tar av seg et par hansker. Det er jo en dagligdags ting som leseren ikke legger spesielt merke til, men egentlig er det et hint om hvem som har begått et tyveri. Skrivetips – Når noen spør om skrivetips, sier jeg ofte at det kan være lurt å skrive om noe en har greie på og vet litt om. Det er gjerne lettere enn bare å bruke fri fantasi. Det ville for eksempel være veldig vanskelig å skrive en kjærlighetsroman dersom en aldri har vært forelsket og vet hvordan det føles. Jeg vet at mange synes det er vanskelig å finne på noe å skrive om. Da jeg holdt skrivekurs, hadde jeg et skrivetips som jeg kalte «heldigvis og uheldigvis». Tenk deg en gutt som skal på skolen. Uheldigvis rakk han ikke bussen, men heldigvis kom naboen kjørende forbi. Uheldigvis er naboen en gammel dame som alltid kjører ti kilometer for sakte. e d s s s h e Vurderingseksemplar

Heldigvis H rakk han skolen likevel, men uheldigvis hadde han glemt skolebøkene. Ordene g heldigvis og uheldigvis kan du jo ta bort, men å tenke på dem mens du skriver, er med på jo å drive fram en historie og få den til å svinge opp og ned. å Men det beste rådet for å bli god til å skrive er å lese.

Lese mye. Og hvis du først begynner å skrive, så er et L annet godt råd: Ikke gi opp! a

Bjørg Gilleberg Løkken

SAMTALE

11 a Hvilken sjanger er teksten «Politi og forfatter»? Begrunn svaret. b Hva vet dere om krimforfatter Jørn Lier Horst etter å ha lest teksten? 12 Hvilke egenskaper tror dere det er viktig å ha for å være en god krimforfatter? 13 Hva mener Horst med at han legger ut «villspor»? 14 a Jørn Lier Horst sier at han i tillegg til å skrive en spennende krim også vil at det skal snike seg noe mer inn i hodet på leseren. Hva tror dere han mener med det? b Hvordan kan det at Horst har vært politi, være nyttig for han når han skriver krimfortellinger? c Sjøormgåten er skrevet for å underholde dere. Hva tror dere er formålet med intervjuet med Jørn Lier Horst? VI LÆRER SAMMEN Hva har dere lært som det er viktig å huske på når dere skal skrive krim? Si en setning annenhver gang. Eksempel: Jeg har lært at det må handle om en forbrytelse. Jeg har lært at ...Vurderingseksemplar