Sjøormgåten

Studer omslagsillustrasjonen. Hva ser du? Les tittelen og ingressen. Hva gjør dette til en krimfortelling?

kadaver: liket av et dyr

På stranda i Skutevika finner Cecilia, Leo og Une kadaveret av en stor slange. Unes far, som er fisker, har aldri sett et liknende vesen. De stikker hull på slangen, og i det ekle mageinnholdet synes Cecilia at hun ser noe som likner på en vinge med hvite fjær. Faren til Cecilia, som eier Perlen pensjonat, har blitt oppringt av avisa, og han kommer også ned på stranda for å se. De tilkaller en havforsker, og han vil ta med seg sjødyret for å studere det nærmere. Sammen sleper og drar de det store, slimete beistet opp på et lasteplan. Phone Utria Cecilia dro forsiktig av seg plasthanskene og kastet dem i nærmeste søppeldunk. «Vi bruker hageslangen,» foreslo Une og kikket på slimet som satt igjen på regntøyet deres. Vurderingseksemplar Leo satte på vannet. De spylte hverandre mens Egon hoppet rundt og forsøkte å fange strålen. Så tok de av seg regntøyet og hengte det opp nede i vaskekjelleren. «Står det noe mer på nettet?» spurte Une da de kom inn i resepsjonen igjen. Leo fant fram mobiltelefonen. «Det er bilde av faren din!» sa han og snudde seg mot Cecilia. Cecilia tok telefonen fra ham. Det var et gammelt bilde.

De hadde snakket med ham på telefon. «Vi vet ikke hva det er som er funnet, men det har kommet inn fra havet,» hadde han fortalt til nettavisa og opplyst at Havforskningsinstituttet var varslet, og at forskere derfra ville undersøke funnet nærmere. Hun rakte telefonen tilbake og skulle til å si noe, men stanset da hun så en dame komme gående fra dagligstua. Hun gikk ustøtt. Huden i ansiktet hennes var blek, nesten kritthvit. «Er det noe galt?» spurte Cecilia, men fikk ikke noe svar. Øynene til damen rullet liksom opp i pannen hennes, slik at bare det hvite syntes. Så falt hun om og ble liggende på gulvet. Cecilia, Leo og Une styrtet til. «Hun har besvimt», sa Leo. Cecilia forsøkte å huske hva hun hadde lært om førstehjelp, og sjekket at damen pustet og at pulsen hennes slo. «Legg beina hennes høyt,» sa hun. «Legen!» sa Une. «Jeg går og får tak i doktor Vigemost.» Hun løp tilbake til resepsjonen med Egon etter seg. Cecilia og Leo ble sittende ved siden av damen på gulvet. Det samlet seg hvitt skum i munnvikene hennes. Ansiktet og halsen hennes hadde begynt å hovne opp. Brått glippet hun med øynene, og det gikk noen rykninger gjennom kroppen hennes. «Nå våkner hun,» sa Leo. Vurderingseksemplar

Cecilia tok hånden hennes og forsøkte å få kontakt. «Det går bra,» sa hun, uten å være sikker på det selv. «Legen er på vei.» Damen på gulvet forsøkte å si noe. «Pho ... Utri ...» «Hva sier hun?» spurte Leo. Cecilia bøyde seg nærmere. Kvinnen åpnet munnen på nytt. Lydene som kom ut var hese og nesten ikke hørbare. «Phone Utri ...» gjentok hun, så rullet øynene bakover i hodet igjen, og hun besvimte på nytt. «Hun er engelsk,» mente Leo. «Phone betyr å ringe. Hun vil at vi skal ringe noen.» Cecilia ristet på hodet. «Hun er norsk,» sa hun. «Jeg var her da hun kom i går. Da snakket hun norsk. Jeg tror hun bor på rom 212.» Une kom løpende tilbake med legen etter seg. «Faren din ringer etter en sykebil,» sa hun til Cecilia. Cecilia og Leo gikk til side og slapp fram doktor Vigemost. Han hadde ikke noe utstyr med seg, men sjekket på samme måte som Cecilia hadde gjort, at damen hadde puls og at hun pustet. I tillegg åpnet han munnen hennes og fjernet litt av skummet der, slik at hun lettere kunne puste fritt. «Hva er det med henne?» spurte Leo. Legen ristet på hodet, som om han ikke var helt sikker.Vurderingseksemplar

ST O P P O G T E N K

«Det kan se ut som om hun har fått en kraftig allergisk reaksjon,» svarte han. Faren til Cecilia kom også til. «Sykebilen er på vei,» sa han. «Vet du hvem det er?» spurte Cecilia. «Jeg tror hun heter Rita», svarte han. «Vet dere hva hun har spist?» ville legen vite. Faren til Cecilia ristet på hodet. «Hvordan det?» «Hun har symptomer på forgiftning», forklarte legen. «Hun kan ha spist noe hun ikke har tålt.» Faren til Cecilia sukket og dro hånden gjennom håret sitt. «Nå våkner hun igjen!» oppdaget Leo. Damen på gulvet blunket og forsøkte å feste blikket, men klarte det ikke. Øynene hennes bare gled rundt. «Rita!» sa doktor Vigemost. «Kan du høre meg?» «Phone Utria», mumlet damen på gulvet. Legen bøyde seg nærmere. «Jeg er lege», forklarte han. «Kan du fortelle hva som har skjedd?» Damen bare mumlet et uforståelig svar. «Ekkokpop bipp ...» «Jeg skjønner ikke,» sa legen. «Phone Utria,» sa damen på nytt. «Ekkokpop ... gipt ...» Med en kraftanstrengelse klarte hun å løfte hånden og peke mot trappene, som om hun ville vise dem noe bare Vurderingseksemplar hun så. Så falt armen hennes ned, og hun mistet bevisstheten igjen.

Hva spør legen de tre barna om for å finne ut hva som har skjedd? Nevn minst tre tegn som viser at damen er syk. Hva tror du Phone Utria kan bety?

«Jeg lurer på hva som har skjedd med henne», sa Une. «Jeg håper i alle fall ikke det er matforgiftning», sukket Cecilia. «Det vil være veldig dårlig reklame for Perlen hvis det viser seg at hun har spist noe som var giftig her på pensjonatet.» Leo ristet på hodet. «Alle andre her har jo stort sett spist det samme», sa han. «Jeg tror ikke det handler om det.» Ambulansen forsvant rundt den siste svingen.Vurderingseksemplar «Hva tror du det handler om da?» spurte Cecilia og snudde seg mot ham. «Kanskje noen har forgiftet henne», svarte han. «Noen som bor her på pensjonatet.» Une gjorde store øyne. «Hvem da?» «Jeg tror hun forsøkte å fortelle oss det», forklarte Leo og dro mobiltelefonen opp av lommen. Han trykket på noen taster og spilte av et opptak.

«Phone Utria ...» hørte de fra telefonen. «Det er umulig å forstå», mente Cecilia. «Vi går opp i tårnrommet», sa Leo og la telefonen tilbake i lommen. «Jeg skal legge det over på datamaskinen og forsøke å gjøre det tydeligere.» forsøke å gjøre det tydeligere.»

Wikipedia Wikipedia

Tårnrommet var et firkantet utsiktsrom på Tårnrommet var toppen av pensjonatet. Da moren og toppen av pe faren til Cecilia overtok den gamle faren til C bygningen, var det egentlig meningen at tårnrommet skulle gjøres om til en luksussuite, og at det skulle bli det beste rommet på hele pensjonatet der brudepar eller kjendiser kunne overnatte. Men trappa opp til rommet var så smal og bratt at de ikke fikk lov av brannsjefen til å leie ut rommet til gjester. I stedet var det blitt oppholdsrommet til Cecilia, Leo og Une – og Egon. Leo koblet telefonen sin til datamaskinen og overførte lydopptaket. Han begynte å nynne på en sang, på samme måte som Gamle-Tim nede på stranden, bygning mening gjøres at de romm der b kunn opp t bratt brannsj til gjester oppholdsrom Une – og Egon. Leo koblet telefonen overførte lydopptaket. Han b å å l Vurderingseksemplar mens han arbeidet. «Hva er det du synger på?» spurte Cecilia. Leo kikket forundret på henne, som om han ikke var klar over hva han hadde gjort. «Du og Gamle-Tim driver og nynner på den samme melodien», klaget hun. «Nå har jeg også fått den på hjernen.» Leo trakk på skuldrene. «Jeg vet ikke», svarte han.

ST O P P O G T E N K

Han var ferdig med å overføre opptaket og startet avspillingen på datamaskinen sin. Stemmen fra den besvimte damen strømmet ut fra høyttalerne. Cecilia gikk bort til vinduet og kikket ned på stranden der bølgene fortsatte å slå inn mot land. Russeren var ute igjen, så hun. Han sto helt nede ved vannkanten, med ryggen til pensjonatet. Hun lukket øynene for å konsentrere seg om å lytte, men ordene ble ikke annerledes. «Phone Utria ... Ekkokpop bipp ... Ekkokpop ... gipt ...» Hva tror du damen prøver å si? Leo grep en blyant og skrev ordene ned etter hvert som de ble uttalt. «Prøv å søke på internett», foreslo Une. Leo lot fingrene gli over tastaturet og skrev inn: Phone Utria. Google svarte: Mente du: Phoneutria? «Det er et ord,» sa Leo og sa det høyt: «Phoneutria.» Så klikket han videre, og en artikkel fra Wikipedia dukket opp på skjermen. Alle tre lente seg fram og leste: «Phoneutria; vitenskapelig navn på brasiliansk vandreedderkopp, en av verdens giftigste edderkopper. Den spinner ikke nett som andre edderkopper, men vandrer omkring på skogbunnen i tropiske skoger om natten og fanger insekter. Lever vanligvis i Sør-Amerika. Enkelte eksemplarer er påvist i andre deler av verden, men er da transportere: sende, frakte transportert til andre kontinenter med for eksempel kontinent: sammenhengende bananklaser eller er ulovlig importert av entusiaster.» landområde, for eksempel Afrika Ved siden av teksten var det et bilde av en stor, brun importere: innføre edderkopp med lange bein. Under bildet sto det at den entusiast: person som er begeistret, kunne bli fem centimeter stor, med dobbelt så lange bein. spesielt interessert i noe «Den har åtte øyne,» kommenterte Leo og rullet teksten oppover på skjermen.

Vurderingseksemplar

ST O P P O G T E N K

«Phoneutria-edderkoppen anses å være den edderkoppen på jorda som utgjør den største faren for mennesker. De er store, raske og ganske aggressive, og meget giftige», leste Cecilia videre. «Før de biter, advarer de gjerne med å løfte forkroppen og strekke det fremre beinparet utover og oppover.» «Tror dere det var en slik hun ble bitt av?» spurte Une. «Det er jo det hun sier på opptaket», nikket Leo. «Ekkokpop bipp er Edderkoppbitt, og gipt er gift. Edderkoppgift.» Une begynte å gå fram og tilbake på gulvet. «Men hvordan har den havnet her?» «Kanskje den har kommet med noe bagasje, eller med matvarer, slik det står på nettet», foreslo Cecilia. «Det er i så fall skikkelig dårlig reklame for pensjonatet», mente Une. «Ingen vil komme og bo her dersom det går en livsfarlig edderkopp løs her.» «Vi må ikke si det til noen», sa Leo bestemt. «Ingen må få vite det.» «Vi kan ikke bare la en giftig edderkopp gå løs», protesterte Cecilia. «Nei», sa Leo alvorlig. «Vi må fange den.» Une stanset. Cecilia så seg rundt. Edderkoppen kunne være hvor som helst. Vurderingseksemplar

Hvorfor mener Leo at de ikke må si det til noen? Hva ville du ha gjort?

«Hvordan fanger man en edderkopp?» spurte Une. «Vi trenger ikke fange den levende», svarte Leo. «Det beste er nok å slå den i hodet med noe hardt.» Une begynte å gå fram og tilbake på gulvet igjen.

«Hvor begynner vi å lete?» spurte hun. Leo trakk på skuldrene. «På rommet til hun damen som ble bitt», foreslo han og reiste seg. Cecilia så seg rundt. I vinduskarmen lå en plankebit som de brukte for å holde vinduet oppe på vidt gap om sommeren. Hun plukket den opp og veide den i hendene. Den burde være solid nok til å slå i hjel en vandreedderkopp med. Leo tok en feiekost, mens Une festet båndet til Egon. RESYMÉ «Tenk om han snuser den opp og blir bitt», sa hun engstelig. «Best å ha ham i bånd.» De gikk forsiktig ned trappa, og for hvert steg passet de på hvor de satte foten. Barna leter overalt, men finner ikke edderkoppen. Cecilia er redd for at den kan ha gjemt seg på rommet hennes, men etter at hun og Leo har sjekket både i og under senga, må hun legge seg til å sove. Nattevandring Cecilia visste ikke når hun hadde sovnet, men hun våknet med et rykk. Rommet var opplyst. Klokka på skrivebordet viste 05.42. Vurderingseksemplar Hun visste ikke hvorfor hun hadde våknet, men ble liggende å lytte etter lyder mens hun så seg rundt. Det var varmt i rommet, og hun lå med det ene beinet oppå dynen. Hun skulle til å snu seg rundt og legge seg over på siden da hun oppdaget den. Edderkoppen. Hodet og de to fremste beina dens stakk opp over kanten på dynen, bare noen centimeter fra foten hennes. Kroppen hennes stivnet da hun så det digre krypdyret. Hun trakk pusten dypt, holdt den og tvang seg selv til å

ligge stille. En brå bevegelse kunne få edderkoppen til å pile av sted – eller hugge til. Edderkoppen løftet det ene beinet, flyttet det litt fram og fulgte etter med de andre til hele kroppen var over dynekanten. Den gikk videre, beveget seg lydløst oppover dynen, på lange, hårete bein. Da den var på høyde med kneet hennes, stanset den. Cecilia slapp pusten langsomt ut og ble liggende og stirre på den. Den var rødbrun, med en mørk stripe over ryggen. Midt foran var det som måtte være munnen, med klør på hver side som beveget seg opp og ned, som om den sto og smattet. Et sted i det fjerne hørte hun lyden av skritt og en dør som ble lukket. En av gjestene var tydeligvis tidlig oppe, men ingen skritt kom hennes vei. Hun var helt alene.Vurderingseksemplar

Edderkoppen krøp nærmere. Den gikk varsomt over foldene i dynen og stanset på magen hennes. Hun kunne tydelig se de blodrøde øynene dens. Et par veldig store, og så flere små. Det så ut som om den stirret rett på henne. Tankene gikk på kryss og tvers i hodet hennes. Hun kunne kaste dynen fra seg og sprette ut av senga. Da kunne hun kanskje til og med fange edderkoppen under dynen. Forsiktig trakk hun den ene armen opp mot seg, under dynen. Edderkoppen krøp sammen da den merket bevegelsen. Den skalv svakt og skulte på henne med alle de åtte øynene sine. Cecilia ble liggende med armen halvveis trukket opp til seg. Edderkoppen tok et par steg bakover, løftet forbeina og viftet i lufta med dem. Så begynte den å kravle framover igjen og nærmet seg ansiktet hennes. Cecilia konsentrerte seg om ikke å puste på den. Samtidig begynte det å verke i armen som lå i en unaturlig stilling under dynen. Hun flyttet forsiktig på den. Edderkoppen stanset bare noen centimeter fra halsen hennes og ble stående på stive bein. Det var for sent å kaste dynen fra seg. Edderkoppen var kommet for nær. I stedet la hun armen forsiktig ned ved siden av seg og lot den ligge og hvile inntil kroppen. Edderkoppen stakk fram et av de tynne beina sine og rørte ved huden på halsen til Cecilia. Den famlet litt, som om den var på vei ut på usikker is, før den fortsatte over haka. Cecilia knep munnen sammen og holdt pusten. De Vurderingseksemplar hårete beina dens kilte mykt mot huden mens den strøk forbi kinnet og fortsatte oppover. Hun måtte lukke det ene øyet for at edderkoppen ikke skulle tråkke i det. Hun lå urørlig og kjente hvordan håret hennes tvinnet seg rundt beina dens, og at den strevde med å bevege seg. Midt oppe på hodet stanset den, og hun følte at den runde kroppen la seg mot hodebunnen hennes. Cecilia kjente hvordan pulsen begynte å slå enda raskere og at blodet banket inne i hodet hennes.

Kanskje den hadde tenkt å legge seg til å sove, midt oppå hodet hennes? Eller enda verre. Tenk om den hadde satt seg fast i en av hårflokene? Klokka borte på bordet var blitt 06.01. Faren hennes ville ikke se inn til henne før om enda noen timer. Hun visste ikke om det var bra eller dårlig; om det fantes noen måter faren kunne få den giftige edderkoppen bort fra hodet hennes på, eller om han bare ville skremme den dersom han kom inn. Hun konsentrerte seg om å puste sakte og rolig, samtidig kjente hun at det var noe som begynte å klø nederst i halsen. Hun hadde kjent det hele gårsdagen; at hun brygget på en forkjølelse. Nå måtte hun hoste. Hun forsøkte å svelge, men var helt tørr i munnen. Til slutt klarte hun ikke å holde tilbake. Hun presset hodet bakover mot puta og klemte fram tre host. Bevegelsen fikk Vurderingseksemplar edderkoppen til å flytte på seg. Det lugget litt da den trakk beina etter seg. Klokka på bordet viste 06.14. Cecilia hostet på nytt og kjente hvordan bevegelsen i kroppen hennes fikk edderkoppen til å gå videre. Den forlot hodet hennes og krøp ned på puta. I øyekroken så hun den bevege seg bort fra henne. Like etterpå hørte hun et klask da den hoppet fra senga og ned på gulvet. Cecilia spratt opp og ble stående midt i senga.

ST O P P O G T E N K

Edderkoppen pilte over gulvet og forsvant inn under skrivebordet. De hadde lett etter den hele dagen i går, men nå da hun hadde den her foran seg på rommet sitt, ble Cecilia usikker på hva hun skulle gjøre. Hun gikk til fotenden av senga, strakte seg mot stolen og dro til seg buksa som hang over stolryggen. Så fant hun fram mobiltelefonen fra lommen og ringte til Leo. Det tok lang tid før han svarte. «Edderkoppen», hvisket hun. «Den er på rommet mitt.» Leo kremtet. «Er du sikker?» spurte han med grøtete stemme. Cecilia fortalte hvordan edderkoppen hadde krøpet rundt i senga og over ansiktet og hodet hennes. «Den er under skrivebordet nå», sa hun og forsøkte å puste rolig, men hørte likevel hvordan stemmen skalv. «Jeg kommer», lovet Leo. Vurderingseksemplar Cecilia dro på seg buksa og strakte seg etter trøya og genseren som lå i stolen. Hun dro dem over hodet og ble stående i senga og vente.

Hva får du vite om øynene, beina og kroppen til edderkoppen? Hvordan reagerer Cecilia? Hva ville du ha gjort hvis du var Cecilia?

RESYMÉ

Cecilia, Leo og Une finner ikke edderkoppen på rommet til Cecilia. Neste dag fortsetter de derfor med å lete etter den. I sin iver etter å finne edderkoppen sniker de seg inn på rommet til en av gjestene på hotellet. Jenta som bor på rommet, kommer tilbake før de rekker å komme seg unna.

Operasjon Reptil

Det var ingen steder å gjemme seg. Ingen måter å komme seg vekk på. Cecilia kjente panikken vokse i seg. Hun ble klam i hendene. Hjertet slo raskere, og halsen snørte seg sammen slik at det ble tungt å trekke pusten. Hun hørte nøkkelen gå rundt i låsen. Så gikk døra opp. Jenta med slangetatoveringen ble stående i døråpningen med nøkkelen sin i hånden og se måpende på dem. «Hva er det dere driver med?» spurte hun sint. «Hva driver du med?» sa Leo kjapt tilbake og pekte på kikkerten. «Den der er ikke din.» «Men det er mitt rom», sa jenta bestemt. «Jeg låner den bare.» «Man pleier å spørre før man låner noe,» fortsatte Leo. Jenta som kalte seg Artemis Efesos, tok noen skritt innover i rommet. «Den sto borte i oppholdsrommet», sa hun. «Jeg regnet Vurderingseksemplar med at alle som bodde her, kunne bruke den. Jeg skal selvfølgelig sette den tilbake.» «Vi leter egentlig etter en edderkopp», sa Cecilia og så etter om det var noen reaksjon i ansiktet til jenta. «En giftedderkopp», la hun til. Det var en reaksjon. Hun sperret opp øynene, hevet brynene og ble stående lenge og se Cecilia inn i øynene. «Hva mener du?» spurte hun. «Den gjesten som ble hentet av sykebilen i går», forklarte

Cecilia. «Hun ble bitt av en brasiliansk vandreedderkopp.» Jenta foran dem kikket fra den ene til den andre. «Hvordan vet dere det?» ville hun vite. Cecilia forklarte om ordene Rita Holand hadde hvisket før hun besvimte, om edderkoppbøkene i kofferten hennes og plastboksen de hadde funnet under senga hennes, og om edderkoppen som hadde vært i senga til Cecilia om natta. «Vi gjennomsøker alle rommene for å se etter den», forklarte Leo og holdt fram hovednøkkelen. «Da ser vi etter det samme», sa jenta og gikk bort til kikkerten. «Hva mener du?» «Jeg er med i Dyrevernunionen», forklarte hun. «Vi har fått flere tips om at det foregår ulovlig salg og kjøp av truede dyrearter her. Jeg er sendt hit for å forsøke å avdekke det og finne ut hvem som står bak. Vi kaller det operasjon Reptil.» Une kikket skeptisk på henne. «Så du er liksom en hemmelig agent?» Jenta med slangetatoveringen tok av seg ryggsekken. «Det kan du godt si», svarte hun og dro av seg regnjakka. «Du heter sikkert ikke Artemis engang?» spurte Cecilia. Jenta ristet på hodet. «Nei, men dere kan godt kalle meg det», svarte hun og hengte regnjakka over en stol. «Hva har du funnet ut, da?» «Først mistenkte vi eieren av pensjonatet,» forklarte Vurderingseksemplar Artemis. «Det er faren min», sa Cecilia. «Jeg kan love deg at han ikke har noe med det å gjøre.» Artemis nikket. «Det fant vi også raskt ut, men det er mye penger i handel med ulovlige dyr», sa hun og kikket bort på Cecilia. «Og det går jo ikke så bra med pensjonatet.» Påminnelsen ga Cecilia en klump i magen. Samtidig dukket en strofe fra sangen til Gamle-Tim opp i hodet

hennes: «Ringen er skjult, den sees ei», sang hun innvendig. De hadde egentlig ikke tid til å lete etter edderkopper. De måtte finne den verdifulle Bolette-ringen. Det ville løse alle de økonomiske problemene for pensjonatet. «Det vi i alle fall vet med sikkerhet, er at salget foregår her», fortsatte Artemis. «Folk reiser hit for å kjøpe ulovlige dyr.» «Hvordan vet dere alt det?» spurte Leo. «Vi har fått tips av noen som kjenner noen som har vært her og hentet edderkopper og skorpioner. Avtalene gjøres på utrydningstruet: dør ut internett på forhånd. De får beskjed om å legge ut penger på avtalt sted, som selgeren bytter ut. Etterpå er det bare å gå og hente det nye kjæledyret sitt på den samme plassen. «Men jeg skjønner ikke helt», begynte Une. «Dere er jo dyrevernere og dyrevenner og slikt. Synes du ikke at folk som er glad i slanger og edderkopper skal få lov til å ha det som kjæledyr? Det er jo lov i mange andre land?» «Jeg bryr meg ikke om det er forbudt eller ikke», svarte Artemis. «Det handler om at alle dyr bør ha det bra. Mange av de dyrene som selges her, er utrydningstruede. Når du kjøper et sjeldent dyr, er du med på å bidra til at dyrene en dag kanskje ikke finnes i naturen lenger. Eller det kan bety at norske dyr forsvinner.» «Hvordan da?» «Hvis et dyr fra en fremmed art rømmer og kommer på frifot, kan det være farlig for de dyrene som allerede finnes fare for at dyrearten Vurderingseksemplar næringsgrunnlaget: det noen lever av her. De kan bringe med seg smitte eller ta over næringsgrunnlaget deres.»

Artemis gikk bort til vinduet og trakk fra gardinene. «Og hva gjør du hvis du har en slange som blir syk?» fortsatte hun. «Du risikerer at en dyrlege ikke kan behandle den, og den lider unødvendig og dør kanskje.» Leo gikk bort til vinduet og stilte seg ved siden av henne. «Har dere noen mistenkte?» spurte han. «Det må være noen som holder til i husene rundt her», svarte Artemis. «De må ha et innendørs sted hvor de oppbevarer dyr som er smuglet inn til landet.» Hun pekte ut av vinduet. «Han gamle mannen med skjegget tror jeg vi kan se bort fra.» «Du mener Gamle-Tim», nikket Leo. «Og jeg bor i nabohuset,» forklarte Une. «Du kan glemme det også.» «Det er egentlig bare to mistenkte igjen», fortsatte Artemis. «Folkene på mølla og han utlendingen nede i Strandhuset.» «Hønene!» utbrøt Cecilia. De andre kikket forundret på henne. «Jeg vet hvem som holder på med dette», sa hun og gikk rett bort til kikkerten. Hun stilte den inn og tok et skritt unna. «Se selv!» sa hun til de andre. Artemis gikk fram og bøyde seg over kikkerten. «Hva ser du?» spurte Une. Vurderingseksemplar «Jeg ser mølla», svarte Artemis og virket forvirret. «Hva mer ser du?» spurte Cecilia. «I hagen?»

«En svart katt og noen høner», svarte Artemis. «Husker dere ikke magen på pytonslangen?» spurte Cecilia. «Det var ikke en måke i den, vet dere. Den hadde spist en høne!» Hun snudde seg mot Artemis igjen. «Det du ser der er ikke bare høner», forklarte hun. «Det er maten til slangene deres.»

Jørn Lier Horst

SAMTALE 1 Hva tenkte du mens du leste denne teksten? Snakk sammen om «stopp og tenk»-spørsmålene. 2 a Hvem er Artemis Efesos? b Hva arbeider hun med? 3 a Hva gjør de tre detektivene for å finne ut hva som har skjedd med damen? b Hvordan tror dere det går til slutt? c Se på illustrasjonen på side 102. Hva ser du? SAMARBEID 4 a Teksten fra Sjøormgåten er et utdrag fra en skjønnlitterær bok, men deler av teksten er utdrag fra en saktekst. Leteles og finn saktekstutdraget.Vurderingseksemplar b Skriv minst tre faktaopplysninger som dere finner i saktekstutdraget. c Hva tror dere er formålet med å sette inn en saktekst i boka? 5 I tillegg til å skrive om forbrytelser ønsker krimforfattere noen ganger å skrive om noe de selv er engasjert i. Leteles i kapitlet «Operasjon Reptil». Hva sier Artemis som kanskje også er forfatterens mening?