Issuu on Google+

Bokmål

Bjørg Gilleberg Løkken

ZEPPELIN 5–7 gir tilpasset opplæring gjennom – – – – –

synlig differensiering i to nivåer av tekster og oppgaver mange og varierte oppgaver og aktiviteter som ivaretar ulike læringsstiler teknikker som hjelper elevene til å få med seg det viktigste i en tekst uten å lese alt trening i egenvurdering og hverandrevurdering nivådifferensierte småbøker med nyskrevne tekster, både sakprosa og skjønnlitteratur

systematisk lese- og skriveopplæring gjennom – – – – – – –

kurs i læringsstrategier kurs i lesestrategier trening i å lese både sakprosa og skjønnlitteratur trening i å lese sammensatte tekster trinn-for-trinn-opplæring i skriving av både sakprosa og skjønnlitteratur oppgaver som krever at elvene bruker læringsstrategier, lesestrategier og skriveteknikker systematisk arbeid med ord og begreper

Komponenter til hvert trinn • Språkbok og arbeidsbok til Språkbok • • • • •

Lesebok og arbeidsbok til Lesebok Lesebok PLUSS og arbeidsbok til Lesebok PLUSS Lærerveiledning (felles for elevbøkene) CD med innleste tekster Nettsted

Zeppelin 5–7 dekker målene i Kunnskapsløftet.

For 1–7 Zeppelin leseserie – en serie med nivådifferensierte småbøker til Zeppelin 1–7.

ISBN 978-82-03-34016-1

9 788203 340161

i n l e p p

e Z

ARBEIDSBOK TIL LESEBOK 6 PLUSS

+


Slik

leser jeg

1 Sett x ved én eller flere av setningene i oppgave a, b og c. a Før jeg leser en læreboktekst, pleier jeg � A å ta et BISON-overblikk over teksten � B å lese fra begynnelsen av teksten uten å tenke etter hva teksten handler om � C å gjøre oppgavene � D aldri å lese overskriftene � E alltid å se på bilder og illustrasjoner b Når jeg leser en læreboktekst, pleier jeg � A å lese så fort jeg greier for å bli ferdig � B å stoppe opp og tenke etter om jeg forstår det jeg leser � C å notere nøkkelord Jeg leser over � D å lage tankekart skulderen og noterer � E å skrive ned de viktigste setningene fra teksten nøkkelordene til kompisen min. � F å lese bare det jeg tror er viktig i teksten � G å hoppe over vanskelige ord c Etter at jeg har lest en tekst, pleier jeg � A å snakke med noen om teksten � B å tenke etter om jeg lærte noe nytt � C å lukke igjen boka med en gang � D å skrive et sammendrag av teksten � E å lage et tankekart Jeg leser og noterer nøkkelord.

2

Zepp6+Arb_m_bm.indd 2

17.01.12 11.34


2a Vil du nærlese, skumlese eller letelese? Du skal lese en busstabell for å finne ut når bussen går. Du skal lese og lære en lekse i samfunnsfag. Du skal lese en avisreportasje for å finne ut hva den handler om.

b Bruk punktene på plakaten og vurder hvordan du leser en tekst du skal lære. Dette greier jeg fint:

Dette bør jeg trene mer på:

LESESTRATEGIER Før du leser 1 Finn ut om du skal skumlese, letelese eller nærlese. 2 Hvis du skal nærlese, kan du først – lese overskrifter – se på bilder – snakke med noen om hva du tror teksten handler om – snakke med noen om hva du vet fra før

Mens du leser 1 Stopp av og til og tenk gjennom det du leser. 2 Slå opp ord du ikke forstår. 3 Noter nøkkelord. Etter at du har lest 1 Tenk gjennom det du leste. Hva lærte du som du ikke kunne fra før? 2 Bruk nøkkelordene og skriv et sammendrag av teksten. 3 Snakk med noen om det du leste.

3

Zepp6+Arb_m_bm.indd 3

17.01.12 11.34


Mat Mat fra hele verden (Lesebok 6 pluss, side 6–11) 1 Les teksten på side 6 i Lesebok 6 pluss. Sett x ved rett svar. a Kostholdet har forandret seg mye i løpet av noen få år. Hvorfor? � A Folk har forandret smak. � B I butikkhyllene kan du finne frukt, grønnsaker og krydder fra hele verden. � C Mange blir lei av å spise den samme maten hele tiden. � D Det er viktig å ha et variert kosthold. b Hva spiste folk mest av i gamle dager? � A Kjøtt, fisk og poteter � B Frukt og grønnsaker � C Egg, melk og brød � D Grøt c Hvorfor er gjær en nødvendig ingrediens i bolani? � A Det gir mer smak. � B Det får deigen til å heve seg. � C Det er vanlig å bruke gjær i afghansk mat. � D Det lukter bedre av maten når en bruker gjær. 2 Forklar ordene, og bruk hvert ord i en setning. Ord sjampinjong

Forklaring en sopp som kan spises

Setning Jeg liker sjampinjong på pizza.

koriander chili babymais spinat 4

Zepp6+Arb_m_bm.indd 4

17.01.12 11.34


3 Skriv alle verb i oppskriftene på side 8–11 i Lesebok 6 pluss som sier hva du skal gjøre. Eksempel: del, legg, …

4 Frukt eller grønnsaker? Skriv ordene på rett plass i skjemaet. vårløk

fiken

potet

fersken

drue

aprikos

kiwi

papaya

tomat

Frukt

gulrot paprika

ananas

mais mango

Grønnsaker

5

Zepp6+Arb_m_bm.indd 5

17.01.12 11.34


5 Studer oppskriftene på side 8–11 i Lesebok 6 pluss. Hva betyr disse uttrykkene? a lettsaltet vann b surre i olje c dampet ris d la retten trekke 6 Når Manzoor lager bolani, må han passe på å gjøre alt i riktig rekkefølge. Nærles oppskriften på side 9 i Lesebok 6 pluss, og hjelp han å finne rett rekkefølge. Finhakk løk og kok den i 15 minutter i varm olje til løken er gyllen.

1

Form deigen til lette boller og klem dem flate som tallerkenstore sirkler. «Kast» dem mellom hendene. Ha i den ferske korianderen og senk varmen. Ha i tomatene, spinaten, saltet og tørket koriander og rør godt. Pensle brødene med olje og stek dem på 300 °C i ca. 10 minutter. Legg massen på et fat og la den avkjøle. Finhakk chili og ha i gryta. Legg fyll på halvparten, og brett den andre halvparten av deigsirkelen over. Er det sånn man finhakker, tro?

6

Zepp6+Arb_m_bm.indd 6

17.01.12 11.34


Umami – hva smaker det? (Lesebok 6 pluss, side 12–13) 1 Sett opp et menyforslag med mat som smaker surt, søtt, salt og umami. Alt må være spiselig. a Til forrett skal du spise mat som smaker surt eller salt. Hva kan du spise da? Skriv på menyen nedenfor. b Til hovedrett skal du spise mat som smaker umami. Hva kan du spise da? Skriv det inn på menyen. c Til dessert skal du spise mat som smaker søtt. Hva kan du spise da? Skriv det inn på menyen.

7

Zepp6+Arb_m_bm.indd 7

17.01.12 11.34


2a Skriv riktig forklaring ved siden av språkbildene om munnen.

Her står jeg og holder munn!

ta munnen for full – bruke munn – gå fra munn til munn – holde munn – miste munn og mæle – ta bladet fra munnen Eksempel: ta munnen for full – love for mye skjenne tie stille ikke kunne få fram et ord snakke rett ut bli fortalt fra den ene til den andre b Skriv en setning med hvert av uttrykkene fra oppgave 2a. Eksempel: Trude ble så forbauset at hun mistet munn og mæle.

3a Bruk ordet munn og lag sammensetninger med ordene nedenfor. sår – full – harpe – vik – trut – spill Eksempel: munnsår

8

Zepp6+Arb_m_bm.indd 8

17.01.12 11.34


b Lag setninger med de sammensatte ordene fra oppgave 3a. Eksempel: Kasper var sulten og tok en munnfull med nøtter.

Butikkvers (Lesebok 6 pluss, side 16) 1 Les diktet på side 16 i Lesebok 6 pluss. a Er diktet skrevet på bokmål eller nynorsk? b Finn fem ord i diktet som er like på bokmål og nynorsk. Eksempel: butikken, handle

c Finn fem ord i diktet som er ulike på bokmål og nynorsk. Eksempel: ikkje, agurkar

2 Les diktet og skriv alt som er spiselig. Eksempel: poteter, nøtter

9

Zepp6+Arb_m_bm.indd 9

17.01.12 11.34


Kniv, skje og gaffel (Lesebok 6 pluss, side 18–21) 1 Sett disse ordene på rett plass i teksten. spiseredskap – spisested – gaffel – spisekart – spiselig – spisepinner – skje .

Amina var glad for at hun endelig hadde funnet et – Denne veien, sa kelneren og ga henne et

. – Her

har de mange ukjente retter, tenkte Amina og lurte på om alt kunne være . Hun hadde aldri spist forloren hare eller sjøtunge før. – Lurer på hva slags

jeg skal bruke til de rettene?

Amina kikket rundt seg og så at alle brukte kniv og gaffel, bortsett fra en jente som brukte

. Men hva skal Amina bruke når hun skal

spise spagetti?

Velkommen!

Jeg tror ikke jeg vil ha svinekoteletter til middag.

10

Zepp6+Arb_m_bm.indd 10

17.01.12 11.34


2 Bruk ordene nedenfor og lag en liten fortelling. Du må bøye ordene der det trengs. spisestue – spisebord – spisevogn – spisesal – spiseplikt – trøstespise – forspise Eksempel: Nå har jeg forspist meg, maten var så god.

3 Lag fire spørsmål til teksten «Kniv, skje og gaffel», på side 18–21 i Lesebok 6 pluss. Alle spørsmålene skal starte med et spørreord. SPØRREORD a Hva ble spist i Norge lenge før noen kom på å bake brød? hva? b

c

hvem? hvor? hvordan? hvorfor? hvilken? når?

d

e

4 Bytt bok med en annen og svar på de spørsmålene den andre har laget.

11

Zepp6+Arb_m_bm.indd 11

17.01.12 11.34


Mat og drikke hos vikingene (Lesebok 6 pluss, side 22–25) 1 Hva heter kjøkkenutstyret? Skriv rett ord ved tegningene. asjett

2 Studer bildet pĂĽ side 24 i Lesebok 6 pluss. Bruk opplysninger fra lesebokteksten og skriv en faktatekst til bildet.

12

Zepp6+Arb_m_bm.indd 12

17.01.12 11.34


3 Bordskikk? Reglene for god bordskikk har forandret seg mye gjennom tidene. Sett x ved de reglene du mener hører med til god bordskikk. � a Tygg maten med munnen lukket. � b Syng mens du spiser. � c Se på TV mens du spiser. � d Sitt ved bordet til alle er ferdige med å spise. � e Spis mer enn du orker, og rap når du er ferdig. � f Vask hendene før du spiser. � g Si fra høyt og tydelig hvis du ikke liker maten. � h Takk for maten. � i Spis opp maten på tallerkenen din. � j Skjær grimaser hvis du ikke liker maten. � k Forsyn deg ikke med mer enn det du orker å spise. � l Tørk av fingrene dine på klærne. Tørker du av deg på skjerfet mitt?

Ja, jeg vil jo ikke bruke mitt eget.

4 Hvilke av reglene hørte med til god bordskikk i vikingtiden, tror du?

13

Zepp6+Arb_m_bm.indd 13

17.01.12 11.34


De gavmilde dyra (Lesebok 6 pluss, side 26–29) Marsvin er festmat (Lesebok 6 pluss, side 30–35) 1a Hva vil du og familien din servere til middag hvis dere får besøk av en gjest fra et annet land?

b Hvorfor vil dere servere akkurat dette?

2 Lag en liste over alle stedsnavnene som er nevnt i de to tekstene «De gavmilde dyra» og «Marsvin er festmat». Bruk et atlas og forklar med dine egne ord hvor disse stedene er. Eksempel: Kenya – land i Øst-Afrika med grense mot Tanzania, Sudan, Etiopia, Uganda og Somalia.

14

Zepp6+Arb_m_bm.indd 14

17.01.12 11.34


Bidos og rognbollesuppe (Lesebok 6 pluss, side 37–39) 1a Leteles i teksten i leseboka. Samene hadde tre ulike måter å ta vare på kjøttet på. Hvilke?

b Hva laget de av blodet fra reinen? c Hva brukte de reinmelka til?

2a Grevlingskinke regnes som en delikatesse flere steder i verden, mens andre steder er det utenkelig å spise grevling. Matskikker og spiseforskrifter kan variere både ut fra bosted og religion. Dyr som noen kan spise, mener andre er uspiselige. Hvilke av disse dyra kunne du ikke tenke deg å spise? ku – elg – sau – hjort – kylling – okse – rein – kråke – rev – spurv – røyskatt – lam – geit – skilpadde – snegle – rype

15

Zepp6+Arb_m_bm.indd 15

17.01.12 11.34


b Søk på Internett eller let i en kokebok og finn en oppskrift på mat fra et av dyra. c Skriv oppskriften. Matretten heter:

Dette trenger du:

Slik gjør du:

16

Zepp6+Arb_m_bm.indd 16

17.01.12 11.34


Markus på restaurant (Lesebok 6 pluss, side 40–55) 1 Let i ruta og finn forklaringer som passer til de ordene og uttrykkene som er understreket. sammenstimling moro med forandring en overlegen person snakket

overså kommet godt i gang spiser svært mye energien forsvant

a Forandring fryder – moro med forandring b Han var i siget c Han konverserte d Det var tilløp til kork i døra e Piffen gikk ut av Markus f Han spiser som en hest g Han ignorerte gjestene h De hadde fått besøk av en liten blære 2 Leteles og finn sammenligninger med som i teksten. a Det lå fjorten ansjosfileter på tallerkenen. Hva blir de sammenlignet med? b Markus hadde forspist seg. Hvem blir han sammenlignet med? c Markus reiser seg fra bordet. Hva blir han sammenlignet med? d Kelneren stirret på Markus. Hva blir kelneren sammenlignet med?

17

Zepp6+Arb_m_bm.indd 17

17.01.12 11.34


Eit nummer i matkøen (Lesebok 6 pluss, side 56) 1a Ord som betyr det motsatte av hverandre, kalles antonymer. Finn antonymer til disse ordene. Eksempel: sulten – mett krig gråt trøtt glede varme b Et ord kan få oss til å tenke på andre ord. Hvilke ord tenker du på når du leser disse ordene? sult katastrofe sløsing matutdeling c Skriv et dikt om sult. I diktet skal du bruke ord fra oppgave a og b.

18

Zepp6+Arb_m_bm.indd 18

17.01.12 11.34


Svolt, den permanente krisa (Lesebok 6 pluss, side 57–61) Tabellen viser hvor mange år innbyggerne i noen land kan forvente å leve. Tallene er fra 2009. Land

Forventet levealder

Afghanistan

48

Australia

82

Canada

81

Etiopia

54

Finland

80

Guatemala

69

India

65

Irak

66

Japan

83

Kongo

55

Norge

81

Russland

68

Somalia

51

USA

79

Zambia

48

1 Hvilken lesemåte bør du bruke når du skal lese en tabell?

2a Hvilket land har høyest forventet levealder? b Hvilke land har lavest forventet levealder? c Hvor mange års forskjell er det mellom forventet levealder i disse landene?

Kilde: WHO

3 Bruk tabellen og lag tre spørsmål. a b c

19

Zepp6+Arb_m_bm.indd 19

17.01.12 11.34


4 Bytt bok med en annen og skriv svar på hverandres spørsmål. a b c 5 Les tekstavsnittet «Svolt». Forfatteren sier noe om hva sult er. Hva sier han at det er? Eksempel: Sult er spedbarn som gråter hele døgnet. Sult er Sult er Sult er Sult er Sult er 6 Er påstandene nedenfor riktige eller gale? Sett x i kolonnen for rett eller feil. Sult

Rett

Feil

Sult fører til konsentrasjonsproblemer. Mange sulter fordi de er late og ikke arbeider. FN har regnet ut at det vil koste 24 milliarder dollar i året å få slutt på sulten i verden. Det er bare i Afrika folk sulter. Det er enklere å stoppe den globale oppvarmingen enn å stoppe sulten. Vi har nok ressurser til å få slutt på all sult i verden.

20

Zepp6+Arb_m_bm.indd 20

17.01.12 11.34


Zeppelin arbeidsbok til lesebok 6 pluss