Issuu on Google+

Bokmål

Bjørg Gilleberg Løkken

tilpasset opplæring gjennom – synlig differensiering i to nivåer av tekster og oppgaver – mange og varierte oppgaver og aktiviteter som ivaretar ulike læringsstiler – teknikker som hjelper elevene til å få med seg det viktigste i en tekst uten å lese alt – trening i egenvurdering og hverandrevurdering – nivådifferensierte småbøker med nyskrevne tekster, både sakprosa og skjønnlitteratur

Bjørg Gilleberg Løkken

ZEPPELIN 5–7 gir

systematisk lese- og skriveopplæring gjennom

Komponenter til hvert trinn Språkbok og arbeidsbok til Språkbok Lesebok og arbeidsbok til Lesebok Lesebok PLUSS og arbeidsbok til Lesebok PLUSS Lærerveiledning (felles for elevbøkene) CD med innleste tekster Nettsted

Zeppelin 5–7 dekker målene i Kunnskapsløftet.

For 1–7

+

Zeppelin leseserie – en serie med nivådifferensierte småbøker til Zeppelin 1–7.

LESEBOK 5 PLUSS

• • • • • •

ZEPPEL IN

– kurs i læringsstrategier – kurs i lesestrategier – trening i å lese både sakprosa og skjønnlitteratur – trening i å lese sammensatte tekster – trinn-for-trinn-opplæring i skriving av både sakprosa og skjønnlitteratur – oppgaver som krever at elevene bruker læringsstrategier, lesestrategier og skriveteknikker – systematisk arbeid med ord og begreper

Bokmål

ISBN 978-82-03-33887-8

i n l e p p

e Z

+

LESEBOK 5 PLUSS


Bruksanvisning rød del

De enkleste tekstene og oppgavene finner du på sider med en rød strek øverst. Alle skal starte på de røde sidene.

oppgaver

Oppgaver som du skal gjøre alene. Oppgaver som du skal gjøre sammen med en annen.

gul del

Etter de røde sidene fortsetter du med de gule. Her finner du litt vanskeligere tekster og oppgaver.

MÅL Her ser du hva du skal lære i kapittelet. Plakater

På plakatene finner du huskelister, oppskrifter og forklaringer. slik kan du lese en faktabok – Ta et overblikk over oppslaget. Hva vet du om dette emnet fra før? – Hva vil du finne ut? – Les bilder og bildetekster. Hva forteller de? – Les titler og mellomtitler.

Oppgaver der flere skal arbeide sammen. Oppgaver der du skal vurdere ditt eget arbeid eller arbeidet til en annen. Oppgaver som du skal legge i en mappe. i mål?

Her finner du spørsmål som skal få deg til å tenke over hva du har lært i kapittelet. ARBEIDSBOKA, side ...

merknadsbokser

I merknadsboksene får du tips til gode lese- og læringsstrategier. Mens du leser: Stopp av og til og skriv et faktaspørsmål til det du har lest.

Når du ser en slik henvisning i slutten av et kapittel, betyr det at du kan finne flere oppgaver i arbeidsboka. Disse oppgavene skal du arbeide med alene.


Innhold 1 Dyr ....................................................... .6 Den fantastiske Mikkel Rev ......... .6 Forhåndsomtale av film: Den fantastiske Mikkel Rev .............12 Filmanmeldelse: Artige revestreker ................................... .13 Ulven – skogens grå skygge .........14 Vil felle ulven ................................... .18 Uaktuelt med ulvejakt i Norge.....19 Store rovdyr i Norge ...................... .20 Det bruser i blodet .........................22 I gapet på ein venn ........................ .28 Fylt krokodille .................................. .32 Farer i vannet ................................... .34 Spindeln ............................................ .36 Summedigt ....................................... .37 Veve for å leve .................................. .38 Dinosaurenes historie .................. .42 Jakten på det magiske dyret ....... .46 Truede dyrearter ............................ .52 2 Sport ................................................... .54 Hvilken sport liker du best?.........54 Starten går! ...................................... .56


Taklinger .................................... 60 Barndomsdrømmer ................ 68 Mesterverket ............................. 72 Lær å ri ........................................ 74 Stor og redd .............................. 78 Terrengløpet ............................. 82 Håndball .................................... 96 Håndballregler ......................... 99 3 Forelsket ................................... 100 Elsker deg av hele mitt jærte! .................................... 100 På skråss ................................... 106 Du har den finaste kjolen ... 108 Vivi ............................................. 109 Alle hjerter gleder seg .......... 110 Jeg er in love ............................ 112 Hva er en kjæreste? .............. 120 Knøttene .................................. 121 Når det bruser i blodet ....... 122 Veit du korleis du får deg kjærast? ............................... 126 4 Reiser ......................................... 130 Fisken ........................................ 130

Å fly som fuglen ..................... Full rulle på norske spor ..... Ferie ........................................... En tur i automobilen ........... En øy i havet ...........................

134 140 144 146 152

5 Natur, vær og klima ............. 164 I hardt vær ............................... 164 Varmerekorder og kulderekorder i verden ... 168 Nedbør i Norge ..................... 169 Regn .......................................... 170 Vulkanar sprutar eld og lava ........................................ 176 Vesuv har utbrudd! ............... 179 Ei øy er født ............................ 184 Louna (11) forteller .............. 186 Redd Barna i Haiti ................ 188 Richters skala ......................... 190 Kjempebølgjer kan bli høge som hus ............................... 191 Stikkord .......................................... 195 Litteraturutvalg ........................... 196 Forfatterregister ......................... 197


1

Dyr

m ål • Lese, forstå og lage sammensatte tekster • Nærlese og letelese i sakprosa – filmanmeldelse – utdrag fra faktabøker – nettsider – kart – tabeller – oppskrift • Lese skjønnlitteratur – fortellinger – dikt • Uttrykke egne opplevelser av tekster og reflektere over innholdet

sammensatte tekster En sammensatt tekst kan være satt sammen av – ord og bilde, som i en faktabok eller i en tegneserie – ord, bilde og lyd, som i en film – ord og lyd, som i en sang – bilde og lyd

6

Den fantastiske Mikkel Rev Mikkel Rev får en idé Før du leser: Les overskriften og ingressen. Se på illustrasjonene. Hva tror du teksten handler om?

Hver kveld stjeler herr Rev middag til familien sin på gårdene til Boggis, Bunce og Bean. Nå vil de tre gårdbrukerne få slutt på dette, og de bestemmer seg for å overraske herr Rev. De holder vakt utenfor revehiet og venter på at herr Rev skal komme ut.

– Hvor lenge kan en rev overleve uten mat og vann? spurte Boggis den tredje dagen. – Ikke så mye lenger, fortalte Bean. – Snart kommer han til å prøve å stikke av. Det er han nødt til. Bean hadde rett. Nede i tunnelen holdt revene sakte, men sikkert på å sulte til døde. – Hvis vi bare hadde hatt bitte lite grann vann, sa et av revebarna. – Kjære pappa, kan du ikke gjøre noen ting? – Kan vi ikke prøve å stikke av, pappa? Vi har en liten sjanse til å greie det hvis vi stikker av, tror du ikke? – Ikke en sjanse, sa fru Rev skarpt. – Jeg nekter å la dere klatre opp og møte alle disse geværene. Jeg vil heller at dere blir her nede og dør i fred. Herr Rev hadde ikke sagt noe på en lang stund. Han hadde sittet helt stille med øynene lukket, og hadde ikke engang hørt hva de andre sa. Fru Rev visste at han tenkte desperat på å finne en vei ut. Og nå så hun at han rykket til og kom seg sakte på beina. Han så på kona si. Det lekte en liten begeistret gnist i øynene hans.


Stopp – tenk: Hva er planen, tror du?

– Hva er det, vennen min? sa fru Rev fort. – Jeg har nettopp kommet på noe som ligner en plan, sa herr Rev forsiktig. – Hva? ropte alle sammen. – Å pappa, hva er planen?

– Skynd deg, sa fru Rev. – Fortell oss planen, fort! – Tja ... sa herr Rev, men så tidde han og sukket og ristet trist på hodet. Deretter satte han seg på nytt. – Det nytter ikke, sa han. – Det kommer til å gå helt galt. – Hvorfor er du så sikker på det, pappa? – Fordi det betyr at vi må grave igjen, og ingen av oss er sterke nok etter tre dager og tre netter uten mat. – Å jo da, vi er sterke nok, pappa! ropte revebarna, hoppet opp og ned og løp bort til faren. – Vi skal greie det! Bare prøv oss! Vær ikke redd! Herr Rev så på de fire små revebarna og smilte. Det er virkelig noen flotte barn jeg har, tenkte han. Her holder de på å sulte i hjel og dessuten har de ikke fått vann på tre dager, men fortsatt vil de ikke gi seg. Jeg må ikke skuffe dem. – Vel, vi kan prøve, sa han. – Skynd deg, pappa! Fortell oss hva vi skal gjøre! 7


Dyr

Sakte kom fru Rev seg på beina. Hun led enda mer enn de andre av mat- og vannmangel. Hun var meget svak. – Jeg er lei for det, sa hun, – men jeg tror ikke jeg kan være til noen hjelp. – Bare ta det helt rolig, kjæresten min, sa herr Rev. – Dette skal vi nok ordne opp i selv.

Boggis’ kyllinghus nummer én

Stopp – tenk: Hvor er de kommet, tror du?

8

– Denne gangen må vi bevege oss i en helt spesiell retning, sa herr Rev og pekte nedover og bortover. Dermed begynte han og de fire barna å grave nok en gang. Arbeidet gikk mye saktere nå. Men de mistet ikke motet, og litt etter litt begynte tunnelen å bli lengre. – Pappa, jeg skulle ønske at du fortalte oss hvor vi skal, sa et av barna. – Jeg våger ikke gjøre det, sa herr Rev, – fordi det stedet jeg håper vi kommer til, er så fabelaktig at hvis jeg beskrev det for dere, ville dere bli gale av begeistring. Og hvis vi ikke greier å komme oss dit (og det er meget sannsynlig), vil dere dø av skuffelse. Jeg vil ikke at dere skal bli altfor optimistiske, kjære barn. De fortsatte å grave en lang stund. De visste ikke riktig hvor lenge, for det var verken dager eller netter nede i den mørke tunnelen. Men endelig ga herr Rev dem ordre om å stoppe. – Jeg tror det er best vi tar en titt opp, sa han, – så vi kan se hvor vi er. Jeg vet hvor jeg håper vi er, men jeg kan ikke være helt sikker på om vi virkelig er der. Sakte og meget slitne begynte revene å grave opp­ over mot overflaten. Det gikk oppover og oppover ... helt til de plutselig kjente noe hardt rett over hodene og ikke kom lenger. Herr Rev undersøkte den harde tingen. – Det er tre! hvisket han. – Treplanker! – Hva betyr det, pappa? – Det betyr at dersom jeg ikke har tatt veldig feil, så er vi rett under huset til en eller annen, hvisket herr Rev. – Vær stille mens jeg tar en titt.


Meget forsiktig begynte herr Rev å dytte vekk et av gulvbordene. Det knaket noe aldeles forferdelig, og alle dukket seg, redde for at noe forferdelig kom til å hende. Men det skjedde ingenting. Derfor dyttet herr Rev vekk en planke til. Deretter stakk han hodet sitt meget forsiktig opp gjennom åpningen. Han ga fra seg et begeistret rop. – Jeg har greid det!, hylte han. – Jeg greide det på første forsøk! Jeg har greid det! Han trakk seg selv opp gjennom åpningen i gulvet og begynte å svinse og svanse rundt av bare begeistring. – Kom hit! sang han. – Kom og se hvor vi har havnet, elskede barn! For et syn for en sulten rev! Halleluja! Hurra! Hurra! De fire revebarna kom seg opp av tunnelen. Det var virkelig et fantastisk syn de fikk se. De var inne i et digert hus fullt av kyllinger. De så hvite kyllinger og brune kyllinger og svarte kyllinger i tusenvis! – Boggis’ kyllinghus nummer én! ropte herr Rev. 9


Dyr

10


– Det var nøyaktig dette jeg satset på. Jeg traff blinken! På første forsøk! Er det ikke fantastisk? For ikke å si genialt! De fire revungene ble ville av begeistring. De begynte å løpe rundt i alle retninger og jaget de dumme kyllingene foran seg. – Vent! kommanderte herr Rev. – Dere må ikke miste vettet fullstendig! Stopp det der! Ta det med ro! La oss gjøre dette på den riktige måten! Først skal vi ha en slurk vann alle sammen. De løp bort til drikkevannsfatet til kyllingene og lepjet i seg av det deilige, kalde vannet. Deretter valgte herr Rev tre av de feteste kyllingene og drepte dem med et kjekt knekk med kjevene. – Tilbake til tunnelen! kommanderte han. – Kom igjen! Ikke noe mer tull! Jo raskere dere er, jo fortere får dere noe å spise! Så klatret de én for én ned gjennom hullet i gulvet, og meget snart sto alle sammen i den svarte tunnelen. Herr Rev sørget for å få plankene på plass igjen. Han var meget omhyggelig, for han ville ikke at noen skulle oppdage at de var flyttet på. – Kjære sønn, sa han og ga de tre fete kyllingene til den største av de fire små barna sine, – løp tilbake til mor med disse. Si at hun må stelle i stand til fest. Si at resten av oss kommer straks, men at vi bare må ordne med noe først.

Fra Roald Dahl: Den fantastiske Mikkel Rev

oppgaver 1a Hvordan tror du det vil gå videre i fortellingen? b Hvordan ønsker du at det skal gå videre? 2 Fortellingen Den fantastiske Mikkel Rev er skjønnlitteratur. Teksten er et utdrag fra en

roman. Bildebøker, skuespill, eventyr og dikt er også skjønnlitteratur. Hvilken av disse sjangrene synes du Den fantastiske Mikkel Rev kan minne litt om? Hvorfor?

11


Dyr

Før du skal se en film, kan du lese en forhåndsomtale og en anmeldelse av filmen.

Den fantastiske Mikkel Rev George Clooney og Meryl Streep har stemmene til herr og fru Rev i filmatiseringen av Roald Dahls fantastiske barnebok. I denne stjernespekkede animasjonsperlen* møter vi dyrefigurer, sinte bønder og ikke minst en meget lur rev på et spennende eventyr. Herr Rev bestemmer seg for å rane en lokal bondegård for å imponere konen, fru Rev. Det meste går galt, og reven blir fanget på gården. Fru Rev avslører at hun er gravid og ønsker at mannen skal leve et enklere og mer lovlydig liv. Han forsøker, men klarer ikke å legge fra seg sin eventyrlyst. Det varer ikke lenge før herr Rev planlegger et nytt kupp på nabogården, samtidig som han forsøker å være en ansvarlig familiefar. Den fantastiske Mikkel Rev er regissert av Wes Anderson.

Forhåndsomtale fra www.oslokino.no

oppgaver 6 Hvorfor er en film en sammensatt tekst? 3a Hvorfor skrives det forhåndsomtale av filmer, tror du? b Fikk du lyst til å se filmen etter å ha lest forhåndsomtalen av Den fantastiske Mikkel Rev? Begrunn svaret ditt. 4a Hva synes filmanmelderen om filmen? b Hva likte hun ekstra godt? 5a Hvor får du vite mest om filmen, i forhåndsomtalen eller i filmanmeldelsen? b Hvis du kan velge, vil du lese boka før du ser filmen, eller vil du se filmen før du leser boka?

12

7a Lag i alt fem faktaspørsmål til forhåndsomtalen og filmanmeldelsen. Bruk spørreord. b Gå sammen to og to og still spørsmålene til hverandre.

Spørreord hva? hvem? hvor? hvordan? hvorfor? hvilken? når?


Artige revestreker Enda en av Roald Dahls bøker er filmatisert. Også denne er fantastisk. Benedicte Nylund

Den fantastiske Mikkel Rev er en storsjarmør av en film, med en stor– sjarmør i hovedrollen. Mikkel Rev er intet mindre enn fantastisk, klok, rask og har selvfølgelig alltid rett. Med vakker revekone, sønnen Ask og nevøen Kristoffersen lever Mikkel et rolig familieliv og jobber som avisskribent. Men dette forutsigbare livet kjeder Mikkel Rev. Han vil gjøre revestreker igjen, slik han og kona gjorde i ungdommen. De dyriske instinktene tar til slutt over, og Mikkel kjøper seg først et hus i et tre, før han begynner å snike seg ut om natta. Hovedmålet er å stjele mest mulig fra bøndene Boggis, Bunce og Bean. Stjelingen er veldig morsom en stund, men snart oppdager de tre bøndene revestrekene og bestemmer seg for å ta opp kampen mot Mikkel Rev. Krigen er i gang. Den fantastiske Mikkel Rev er den første animasjonsfilmen til regissøren* Wes Anderson. Teknikken som er

FEMMER: Med herlig musikk, gode stemmer og spenning gjennom hele filmen får familiefilmen Den fantastiske Mikkel Rev en klar femmer fra HAs* anmelder.

brukt, kalles enkeltbildeautomatikk dataanimasjon, og figurene ser ut som en moderne utgave av Ivo Caprinos dukker, i for eksempel Flåklypa Grand Prix. Bare at her er det rever, pungrotter, bikkjer og også noen få personer. Dukkene er sjarmerende, musikken er bra, og de norske stemmene fungerer kjempefint. Vi hører blant andre Mads Ousdal, Birgitte Victoria Svendsen, Aksel Hennie, Per Christian Ellefsen, Jan Gunnar Røise og Nils Ole Oftebro i de norske stemmene. Filmen er så morsom at jeg ler høyt flere ganger. Det er mye positivt å si om Den fantastiske Mikkel Rev. I tillegg til at filmen er underholdende ­for både store og små, er det også litt foreldrepedagogikk innlemmet her. Jammen var det godt å høre den fantastiske Mikkel Rev beklage til sønnen sin, og si at alt trøbbelet var hans skyld. Sønnen hans Ask lærer også å si unnskyld, og fetteren Kristoffersen var kanskje ikke så dum, selv om han var et naturtalent i alt mulig. Jeg koste meg under hele filmen, og artig musikk og replikker med snert sørger for god flyt i filmen. Den fantastiske Mikkel Rev mangler litt mer originalitet* for å nå helt opp, men samtidig ser jeg at det er vanskelig å få til når filmen er basert på en bok. Mikkel Rev er en gledesspreder, og filmen anbefales til alle lekne voksne og selvfølgelig også alle lekne barn. Fra Hamar Arbeiderblad, nettutgaven

*animasjonsfilm – filmteknikk der en setter sammen enkeltbilder og får f.eks. tegnede figurer eller dukker til å virke levende

*HA – Hamar Arbeiderblad *regissør – her: leder eller instruktør for en filminnspilling *originalitet – særpreg

13


dyr Dyr

Ulven – skogens grå skygge

Før du leser: Ta et BISON-overblikk over sidene 14–20. Hva handler teksten «Ulven – skogens grå skygge» om, tror du? Hva tror du de to tekstene på side 18 og 19 handler om? Hva får du vite av å lese tabellen ­­­ på side 20? Mens du leser, skal du lage et tankekart om ulv. Skriv ULV i ruta i midten.

14

Det er knirkende kaldt i skogen, vinteren er på det hardeste. Snøen henger på grantrærne som tykke, hvite dyner. Ved et veltet oretre står et rådyr og gnager på de stivfrosne knoppene. Det tygger og tygger. Innimellom retter det seg opp og lytter. Så bøyer det seg ned og rasper av flere knopper. Plutselig kaster det seg rundt. Med høye hopp prøver det å komme unna et grått dyr som kommer byksende mellom trærne. Men de tynne rådyrbeina synker ned i snøen. Hoppene blir lavere og lavere etter hvert som rådyret blir slitent, mens det store rovdyret ser ut som det flyter oppå snøen. Det haler innpå, og til slutt kan det glefse seg fast i siden på rådyret. Med et skrik faller rådyret, og i det samme lukker rovdyrkjeften seg rundt strupen på det. Ulven har sikret seg mat for enda en uke.


*Canis lupus – er latin og betyr «ulv»

BISON-overblikk

B – Bilder og bildetekster I – Innledning S – Siste avsnitt O – Overskrifter N – NB-ord – Ord som skiller seg ut

Stopp – tenk – skriv: Bygg ut tankekartet ditt og skriv utseende i en sirkel.

Stopp – tenk – skriv: Fyll ut mer på tankekartet ditt.

Canis Lupus* Ulven er det største dyret i hundefamilien. Alle tamme hunder stammer egentlig fra ulven, hvis vi bare går langt nok tilbake i historien. Ulven er grå i pelsen og kalles ofte for gråbein. En velvoksen hannulv kan veie helt opp mot 80 kilo og være nesten to meter lang hvis vi tar med halen når vi måler. Det er litt av et beist! Den er smal om brystet og har lange bein. Du kan nesten se på den at den løper fort. Ulven er ingen snikende jeger, den rett og slett løper inn byttet og biter seg fast til det faller overende. Ulven er et flokkdyr. I flokken er det alltid et foreldrepar som er sjefer, de yngre ulvene må gjøre som de eldste bestemmer. I Norge er det for tiden tre ulveflokker.

Ulvehyl Et skikkelig ulvehyl i vinternatta kan få det til å gå kaldt nedover ryggen på hvem som helst. Det kan høres ti kilometer gjennom skogen. Men hvorfor hyler egentlig ulvene? En av grunnene er at det styrker ulveflokken. Det ligner kanskje på det du kan oppleve når dere synger en flott sang i klassen, og du føler at du er sammen med noen du kjenner og trives med. Slik er det med ulvene også. En annen grunn til at ulvene hyler, er at de trenger å holde kontakten seg imellom når de er langt fra hverandre i skogen. Det er nesten som et slags samlingssignal. Kanskje er det også en advarsel til andre ulveflokker om å holde seg unna.

Ulvemat Ulven spiser helst andre pattedyr, men også små kryp som insekter. Men elg, rådyr, hjort, reinsdyr og hare er den viktigste maten. Det seige kjøttet skjærer den opp med de lynskarpe hjørnetennene sine. I enkelte områder kan ulven drepe husdyr også. En voksen ulv spiser gjerne tre kilo kjøtt hver dag, men den kan godt legge innpå ti kilo om den har sjansen. Til gjengjeld kan den 15


dyr

Stopp – tenk – skriv: Fyll ut mer på tankekartet ditt.

Stopp – tenk – skriv: Fyll ut mer på tankekartet ditt.

Stopp – tenk – skriv: Fyll ut mer på tankekartet ditt.

lett gå ti dager uten mat. Andre hundedyr er det verste ulven vet. Både rever og hunder kan bli raskt drept om de støter på en ulv.

Ulv og mennesker Ulven har alltid skapt redsel hos menneskene. I gamle dager, da det var vanlig med store ulveflokker i Norge, hendte det at ulven angrep mennesker på ferd gjennom skogen. Men egentlig er ulven redd for oss og holder seg helst unna der det ferdes folk. Den har vært jaktet på i all tid. Både feller, gevær og gift har blitt brukt i kampen mot ulven. Etter mange års fredning er det nå 50–60 ulver i norske skoger igjen. I Sverige er det enda flere.

Har du funnet ulvespor? Det er veldig vanskelig å se forskjell på ulvespor og hundespor, men ulvesporene er større enn hundens. Hvis du følger et ulvespor over lang avstand, vil du se at det går nesten rett fremover. Retningen er bestemt og kan «leses» ut av sporet. En hund er mye mer vimsete. Hundesporet går snart hit og snart dit. Noen steder stopper hunden og går en runde rundt en busk før den går videre, kanskje i stikk motsatt retning. Skal du finne ut av om det virkelig er et ulvespor du følger, må du nok få hjelp av voksne. Men husk at sjansen for å finne spor er veldig liten, ulven er det sjeldneste pattedyret i Norge.

Visste du at • Ulven kan løpe i 70 kilometer i timen over korte avstander. • Ulven kan lukte et byttedyr på to kilometers avstand. • Ulven kan bli 14 år gammel. • I gamle dager brukte man en giftig type lav til å drepe ulv med. Derfor kalles denne typen lav for ulvelav.

16

Fra Espen Farstad: Med blod på tann


17


dyr

Østafjells

Vil felle ulven

Denne elgen måtte bøte med livet etter at det som trolig er en ulv, har forsynt seg grovt.

Lardal bondelag søker fellingstillatelse for ulven som befinner seg i grensetraktene mellom Telemark, Buskerud og Vestfold. Bitte Emberland bitte.emberland@nrk.no

Søknaden er utarbeidet i samarbeid med Siljan og Kongsberg bondelag. Lardal beitelag stiller seg også bak søknaden. Dette skjer etter at Statens naturoppsyn har funnet sikre spor etter ulv helt nord i Siljan. De mener at ulven har drept en elg i området, og forsynt seg godt av denne.

Så fort som mulig

Lederen i Lardal bondelag, Bjørnar Steinsholt, håper at ulven vil bli felt før sauens beitesesong begynner i slutten av mai. – Vi håper å få felt ulven så fort som mulig, og helst før beitesesongen til våren, sier han. Ulven er et flokkdyr. De utelukker ikke at det finnes flere ulver i området. – Ettersom jeg har skjønt, så streifer ulven mye, så det kan vi ikke se bort ifra. Det er veldig bekymringsfullt for oss som driver med husdyrhold og beite, avslutter Steinsholt. Opphavsrett NRK © 2010 Fra www.nrk.no

18


ostlendingen.no

Uaktuelt med ulvejakt i Norge *lisensjakt – tillatelse til å drive jakt

Lite aktuelt i Norge: I Sverige ble 27 ulver felt under lisensjakt* nylig. Naturvernforbundets Oddvar Olsen har svært liten tro på det samme på norsk side.

Oddvar Olsen i Naturvernforbundet har liten tro på at en jakt lik den som nettopp ble gjennomført i Sverige, kan gjennomføres i Norge. Jo Sletten Larsen *bestandsmålene – antall dyr

– Vi må først nå bestandsmålene* som Stortinget har vedtatt, sier Olsen.

Ingen trussel

Han bor selv midt i «ulvekommunen» Rendalen, men sier han ikke føler bestanden som noen stor trussel. – Det er ikke slik at vi ser ulv rundt husveggene daglig, sier han. Olsen påpeker at ulven er sky, og fester svært liten lit til de spektakulære historiene om ulv i tettbebygde strøk i Oslo og Brumunddal.

Tror på effekt

*«søta bror» – svensker *indikasjon – tegn på

Han har dog tro på at svenskenes jakt på ulv vil ha en betydning for rovdyrbestanden. – Vi må gå ut fra at de dyrene som har blitt felt på svensk side, ville ha vandret over til oss, sier Olsen. Det han derimot er svært usikker på, er i hvor stor grad vi vil merke uttaket av de 27 dyrene hos «søta bror»*. – Det er svært vanskelig å si. Vi vil få mange indikasjoner* om ikke altfor lenge, når det går mot lysere tider, og lam og sau skal ut på beite, sier han. Fra Østlendingen, nettutgaven

Ulvespor kan være svært vanskelig å skille fra store hundespor.

19


dyr

Store rovdyr i Norge Tabellen viser store rovdyr som ble drept eller felt i tida 1994–2009

Slik leteleser du Bruk øynene og fingeren og let i teksten etter det du skal finne. Les ikke hele teksten.

*hybrid – her: blanding av ulv og hund

Bjørn

Ulv

Jerv

Gaupe

1994–95

1

-

17

64

1995–96

1

-

16

103

1996–97

3

-

17

113

1997–98

3

-

19

127

1998–99

5

1

22

105

1999–2000 1

5

2

31

101

2000–01

6

17

41

98

2001–02

3

2

48

102

2002–03

1

7

38

71

2003–04

4

6

39

46

2004–05

1

7

50

58

2005–06

6

5

63

51

2006–07

4

2

79

82

2007–08

13

5

77

111

2008–09

12

5

90

136

1

I tillegg ble tre hybrider* av ulv og hund skutt i Østfold.

I området som er merket på kartet, er det ikke lov å skyte ulv.

2009 © Statistisk sentralbyrå Rendalen

Ulv i Norge 2008–2009

Åmot

Trysil

Elverum Våler

Nannestad Nittedal Bærum

Grue Kongsvinger Eidskog

Aurskog-Høland

Hvaler

Eidsberg Våler Marker Aremark Ulvepar Familiegruppe

*forvaltningsområde for ynglende ulv – område der ulven kan få leve og få unger

20

0

25

50 km

Kilde: Direktoratet for naturforvaltning

Forvaltningsområde for ynglende ulv


oppgaver 8a Bruk tankekartet du laget mens du leste «Ulven – skogens grå skygge», og følg oppskriften på plakaten «Å holde foredrag». b Hold foredraget for hverandre. c Bruk oppskriften på plakaten «Muntlig presentasjon» og vurder hverandres presentasjoner. Greide dere å følge alle punktene? Muntlig presentasjon – Hørte du det som ble presentert? Var det tydelig nok? – Hadde den som presenterte, øyekontakt med publikum? – Ble det brukt egne ord? – Ble det brukt flere presentasjonsmåter?

9a Hva betyr overskriften «Ulven – skogens grå skygge»? b Hvilke ulike ord for «ulv» finner du i teksten? Leteles. 10 Sammenlign «Vil felle ulven» og «Uaktuelt med ulvejakt i Norge». Hvilken av tekstene er a positiv til ulvejakt? b negativ til ulvejakt? c Hva heter kommunen som blir omtalt som «ulvekommunen»? Hvorfor kalles den det, tror du? d I hvilket fylke ligger kommunen? Bruk et atlas hvis du trenger hjelp. 11a Studer kartet som viser utbredelsen av ulv i Norge. Hvor mange familiegrupper holder til i forvaltningsområdet*?

b Hvilke problemer tror du det kan være for folk som bor i et forvaltningsområde for ulv? 12 Ulven er fredet i Norge. Noen mener den ikke burde være fredet. Hva mener du? Diskuter og prøv om dere kan finne gode grunner for begge syn. 13 Leteles i tabellen på side 20. a Hvor mange gauper ble drept eller felt i 2008–2009? b Hvor mange jerver ble drept eller felt i 2008–2009? c Hvilket år ble det drept flest bjørner? d Hvilket rovdyr ble det drept eller felt flest av i årene 1994–2009? e Hvorfor ble det drept eller felt flest av dette rovdyret, tror du? f Lag et søylediagram som viser hvor mange bjørner, ulver, jerver og gauper som ble drept eller felt i 2008–2009. 1 cm = 10 dyr Å holde foredrag – Finn og les stoff om temaet. – Lag et tankekart. – Velg hva du vil ha med og i hvilken rekkefølge (disposisjon). – Skriv foredraget med egne ord. – Skriv nøkkelord og øv deg på å bruke dem. – Snakk høyt og tydelig. – Ikke snakk for fort. – Ta tydelige pauser. – Se på publikum.

Øv deg godt, slik at du blir trygg på det du skal presentere.

21


dyr

Det bruser i blodet

Før du leser: Les overskriftene og ingressen. Studer illustrasjonene. Hvilke dyr skal du lese om i denne teksten? Hva tror du overskriftene betyr?

Hvordan flørter dyrene, og hvordan skaper de familie? Hva gjør du for å fortelle noen at du liker ham eller henne? Kanskje du smiler på en spesiell måte? Eller sender et ørlite sjenert blikk? Å dytte litt sånn ertende borti noen kan også være en måte å si «Hei, jeg liker deg!» på. Men har du tenkt på hvordan dyrene flørter med hverandre?

En hund etter damer *tispe med løpetid – paringstid for hunnbikkje

22

Har du en hannhund, vil du fort merke om det befinner seg en tispe med løpetid* i nærheten. Hunden blir ofte helt forstyrra, klarer ikke å konsentrere seg og vil bare stå og lukte på flekkene der tispa har tisset. Hundens luktesans fungerer ganske likt tunga hos slangen. Slangene «ser» verden blant annet gjennom å samle lukt med tunga. De blander luktstoff i spyttet og trykker det


Stopp – tenk: Hvor bør du helst gå om du vil at hunden skal gå pent og rolig sammen med deg?

opp gjennom små kanaler i ganen til et lite hulrom i ganetaket. Om du ser en hund som blir stående over en tisseflekk og hakke tenner mens den sikler, er det nettopp denne delen av luktesansen den bruker. Det kan være kjempeslitsomt å gå tur med en hannhund som er helt på tuppa etter damer. Heldigvis finnes det hjelp: Det er lurt å ikke la hunden få lukte for mye på tisseflekkene. Gå heller litt unna grøfta eller veikanten, stopp innimellom og la den få lukte skikkelig på ett sted. Dette er mye bedre enn å la den lukte overalt hele tiden.

Kattejammer Har du en hannkatt som får lov til å gå ute, vil den vandre gatelangs hele natta på jakt etter en stilig hunnkatt. Treffer den andre hannkatter, kan det ofte bli en skikkelig slåsskamp, særlig når det er damer i nærheten. For oss kan kattens sjekking være ganske plagsom, for den lager utrolig mye lyd. Først skal hannkattene stå og skule lenge på hverandre og måle krefter før de begynner å slåss. Da lager de ofte en mørk og ganske

23


dyr

Stopp – tenk: Hvorfor vil noen katteeiere holde katten sin inne om natta, tror du?

*hekkeperioden – tida når fuglene bygger reir og ruger ut egg

24

intens mjauing. Når de har holdt på slik en lang stund, vil den ene forsøke å jage vekk den andre. Da blir det et skikkelig lurveleven. Som om ikke det er nok, vil hunnog hannkatten også hyle og ule om de bestemmer seg for å pare seg. Dette liker nesten ingen andre enn katter selv å høre på, spesielt ikke om natta. Hører du at det er kattetrøbbel utenfor, og er redd for at katten din skal havne i problemer, kan du trene på å rope katten til deg. Rop på katten din hver dag og gi den litt ekstra godt som brunost, leverpostei eller kanskje litt majones når den kommer. Etter hvert vil den stort sett alltid komme når du roper.

Rundbrenneren Ser du en søt liten fugl som er sort og hvit, og som ferdes mye sammen med en som ligner, men er brun og hvit, er det kanskje en sorthvit fluesnapper. Dette er en ganske vanlig fugl i hagene våre, og den er kjempenyttig fordi den spiser masse fluer, mygg og andre insekter. Visste du at dette er en aldri så liten skurk når det gjelder sjekking? Hannen er vanligvis sort og hvit, og hunnen er nesten identisk med hannen, bare brun der han er sort. Om våren finner fluesnapperen et lite område som den gjør krav på ved å jage alle andre hanner unna og synge utfordrende advarsler til andre som vil prøve seg. Samtidig synger den forførende for å lokke til seg en hunn. Når den har flørtet og sjarmert en hunn til å pare seg med ham, vil hun legge egg i et reir i hans område. Selv om hannen skal hjelpe til med å finne mat til ungene når eggene klekkes, setter han faktisk umiddelbart i gang med å finne enda en dame! Norske forskere har vist at jo sortere og flottere hannen er, jo flere damer får den på kroken. Det er faktisk ikke så uvanlig som mange tror å stadig være på hugget når det gjelder sjekking. I naturen er det faktisk en viktig måte å få mange unger på. Du kan sette opp fuglekasser og se hva som skjer gjennom hekkeperioden*. Det er måten du bygger


Stopp – tenk: Hvordan kan du hjelpe fuglene slik at de får mange unger?

kassen på, som avgjør hvem du får besøk av. Vil du se denne storsjarmøren i aksjon, kan du sette opp 2–3 kasser i et lite skogholt. Åpningen i fuglekassen må ikke være over 3,5 cm, ellers vil andre fuglearter kunne ta den i stedet. I tiden fuglene har egg og unger, bør du ikke gå for nær kassene fordi fuglene da blir engstelige for avkommet.

Høyde i cm

Bredde i cm

Hullbredde i cm

Meter over bakken

svartmeis, løvmeis, granmeis

22

12

2,8

1,5–2

kjøttmeis

svarthvit fluesnapper, spettmeis

26

14

3,2

1,5–2

stær

vendehals, pilfink, gråspurv, rødstjert

37

15

5

2–5

perleugle

skogsdue

45

22

10

2–5

kvinand

laksand, kattugle

45

22

10

2–5

grå fluesnapper

rødstrupe, linerle, gjerdesmett

12

15

4–10

1,5–5

Kassetype

Passer også for

blåmeis

25


dyr

Søte kjærestepar

Stopp – tenk: Hvordan kan du se forskjell på en hannundulat og en hunnundulat?

26

Undulater er kjempemorsomme fugler. Mange har bare én undulat, men undulater trives så mye bedre i flokk, så ha minst to stykker. Gjerne en hann og en hunn. Et speil gjør ikke samme nytten, og mange fugler får faktisk litt problemer når fuglen i speilet ikke svarer slik de forventer. Kjønnet på undulater ser du på båndet over nebbet. Hannene er stort sett blå over nebbet, mens hunnene har omtrent samme farge som nebbet. Du bør spørre om hjelp i en dyrebutikk, for kjøper du to hunner, kan de komme til å slåss ganske mye. Ta deg tid til å se på hvor pent to undulater steller med hverandre. Hannen er ofte en svært oppmerksom kjæreste. Han bruker mye tid på å pusse fjærene på hunnen, de koser, synger og pludrer sammen, eller sitter bare side ved side og slapper av. Innimellom kan


de være så ivrige i sang og prat at du rett og slett må legge et teppe over buret for å få dem til å tro at det er natt og tid for å sove. Undulatene liker også spenning. Legg for eksempel litt frukt inn i løst sammenrullet papir inni en dorull. Det tar ikke lang tid før frukten er ute. Enda bedre er det å få lov til å fly rundt på oppdagelsesferd i stua. Pass på at alle vinduene er igjen før du slipper fuglen ut, ellers kan den bli borte i en stor og farlig verden. Fra Unni Eikeseth og Turid Buvik: Vår utrolige dyreverden

oppgaver 14 Hvordan oppfører en hund seg når det er en tispe i nærheten? 15 Hva gjør hunden når den lukter på en tisseflekk? 16a I teksten får de som eier hannhund, et godt råd. Hvilket? b Hvorfor får de dette rådet, tror du? 17 Hannkatter oppfører seg på en bestemt måte når de skal sjekke hunnkatter. Skriv hva de gjør – i rett rekkefølge. Du kan starte slik: Først … Deretter … 18 I teksten får katteeiere et godt råd. Hvilket? 19 Hvorfor er det en fordel for en hannfluesnapper å ha et bra utseende?

20 Leteles i tabellen på side 25, og svar på disse spørsmålene: a Hvor høy må fuglekassa for kvinand være? b Hvilke fugler trenger 45 cm høy fuglekasse? c Hvilke fugler greier seg med 12 cm høy kasse? 21 Forklar hva disse uttrykkene i teksten betyr: a en hund etter damer b å være på tuppa etter noe c å skule på noen d lurveleven e de er identiske f å få noen på kroken g å være på hugget h rundbrenner

27


dyr

Før du leser: Les overskriften og ingressen. Se på illustrasjonene. Hvilke dyr skal du lese om i denne teksten?

I gapet på ein venn Har du ein venn? Ein venn som vil dele med deg? Og hjelpe deg når du er i fare? Når menneske held saman og har omsorg for kvarandre, kallar vi det vennskap. No skal du få lese om to dyr som samarbeider som om dei skulle ha vore venner.

Ein flodhest er eit digert dyr med eit uhyggelig gap. Høgre enn ein meter kan ein flodhest gape! Om ein fiskar kjem for nær i kanoen sin, kan flod­ hesten dele båten i eit einaste jafs. Flodhestar blir nemlig svært hissige om dei ikkje får fred. Og fred vil

28


Stopp – tenk: Hvorfor spiser flodhesten om natta?

dei ha, i alle fall om dagen. For når kvelden kjem, må dei på land for å leite etter mat. Kvar natt må ein flodhest fylle magen med gras. Han nappar det til seg med dei store, mjuke leppene sine og tygg det med breie tenner. Minst 70 kg treng han å få i seg om han skal bli mett. Og all beiting må skje før sola kjem og svir i det pelslause skinnet hans. Om dagen, når sola brenn, må flodhesten altså halde seg i vatn. Mett og god flyt han rundt med ope gap. Og inn mot ein slik veldig kropp våger det seg ein liten skapning – ei karpe. Karper kan bli svært gamle. Heile 60 år!

At små dyr er reinhaldarar for store, er eit vanlig fenomen i dyresamarbeid. Fuglar leitar etter mat på store firbeinte venner. Krabbar leitar på øgler. Og fiskar på andre fiskar. Det spesielle med karpa er at flodhesten må uti vatn for å finne henne. For det er først når flodhesten vender tilbake til elva for å ta middagsluren sin, at han og karpa møtest. Da er det karpa sin tur til å dra på matleiting. På flodhestkroppen! Ei karpe leitar ikkje bare på utsida av ein flodhest. Visst er det tryggast der, frå haletippen er det jo lett å komme seg unna om ho kjenner seg redd. Men karpa er ikkje så redd. Ho er tvert imot modig og leitar etter mat også på innsida av flodhesten. Inne i det grufulle gapet. Eit gap som må synast uendelig stort for ein så liten fisk. Men ho våger seg inn! Den vesle karpa stoler på flodhesten. Ho kjenner seg trygg på at han ikkje vil svelgje henne. Karper er sjeldne i Noreg. Om du er så heldig å sjå ei, kan du kjenne henne igjen på dei fire skjeggtrådane. To på kvar side av munnen.

29


dyr

Stopp – tenk: Hvorfor lar flodhesten karpen få arbeide i fred, tror du?

Riktig lenge kan ein flodhest ligge i ro. Karpa kan ta seg god tid og gjøre rein både den store tunga og dei enorme tennene hans. Ho leitar fram og riv laus restane frå flodhestens måltid. Mens han ligg mest som bedøvd og gaper alt han kan. Den vesle tannlegen skal ikkje få bli redd og stikke av før arbeidet er ferdig! Karper har ikkje tenner i munnen, bare i svelget, og derfor skraper dei ikkje opp dyret dei finn maten sin hos.

*flodhestkarosseriet – hele flodhestkroppen

30

Fleire karper kan halde til ved den same flodhesten. Noen gjør reint i munnhola. Andre gir det svære flodhestkarosseriet* full overhaling. Ivrige fiskemunnar legg


seg inn mot skinnet og frir flodhesten frå det som stikk og gneg. Alt utøy må bort. For sjølv om flodhestskinnet er tjukt, gjør det vondt om det blir for mange av dei blodsugande krypa. Som ein siste finpuss blir lause hudflenger bitne av. Godt at karpene ryddar opp! Kvar dag kan karpene og flodhesten ha det slik. Karpene blir mette – mens den store flodhesten blir rein og kan lettare halde seg frisk. Karpene gjør seg flid, men det er flodhesten som skaper tillit. Det er han som gjør at dei små fiskane våger seg inn i det grufulle gapet. Meir her: Flodhest Hippopotamus amphibius Pattedyr. Kan bli 350 cm og opp til 3000 kg. Lever i ferskvatn i Afrika. Går på land for å finne gras. Karper Cyprinidae, samlenamn for over 2000 ulike artar. Fisk. Frå noen gram store til over 20 kg. Lever i ferskvatn, helst i varmare strøk. Maten er insekt, sniglar, planter og algar. Samlivet mellom flodhesten og karpa blir kalla symbiose. Fra Erna Osland: Dyrebare venner

oppgaver 22 Noen faktaopplysninger om karpen står på farget bunn. Hvilke faktaopplysninger finner du om karpen der? 23 Leteles i hovedteksten og skriv tre faktaopplysninger a om flodhesten b om karpen 24 Flodhesten og karpen samarbeider. Hvilken fordel har a flodhesten av samarbeidet? b karpen av samarbeidet?

25 Lag en tegning som viser samarbeidet mellom flodhesten og karpen. Skriv bildetekst til tegningen din. 26 «Flodhesten skaper tillit» står det i siste avsnittet. Hva betyr det? 27 Har du opplevd eller hørt om andre dyr som har tillit til hverandre? Fortell.

31


dyr

Før du leser: Ta et overblikk over teksten. Hvilken sjanger er dette?

Fylt krokodille Er du lei av frossenpizza og brød med sjokoladepålegg? Har du lyst til å overraske venner og familie med en rett de helt sikkert aldri har smakt før? Da bør du prøve fylt krokodille.

Oppskriften passer til fire personer (ta det rolig, det er ikke personene som skal fylles i krokodillen, men omvendt). Dette trenger du: 1 bagett 2 kyllinglår og 2 kyllingvinger (hvis butikken ikke selger delene hver for seg, kan du kjøpe en hel kylling og ta den fra hverandre) 300 gram kjøttdeig 1 lite glass pastasaus En bit agurk 2 oliven 1 gulrot 2 rosiner En liten pakke mandelflak Noen tannpirkere, helst uten smak 32

Slik gjør du: 1 Stek kjøttdeigen på middels sterk varme. Rør hele tida, så kjøttdeigen blir kornete. Hell pastasausen oppi og skru varmen ned på det aller svakeste. La sausen stå og holde seg varm mens du lager resten. 2 Del bagetten i to på langs, litt nedenfor midten. Press det myke loffestoffet sammen med handa, slik at du får en liten fordypning i underdelen. 3 Skjær av den ene firedelen av overdelen. Dette skal bli hodet. Ta den lengste overdelen og skjær to lange spor langs ryggen, men ikke helt igjennom. Her skal ryggtaggene stikke opp.


4 Skjær 5–6 skiver av agurken med en ostehøvel. Del hver skive i 4. Stikk agurkbitene ned i ryggsporene, slik at spissene stikker opp. 5 Fest to rosiner på hodedelen med tannpirkere. Krokodillen har fått nesebor og kan lukte deg! 6 Fest to oliven på hodedelen med tannpirkere. Krokodillen har fått øyne og kan se deg! 7 Bruk en liten, spiss kniv og skjær små lommer i loffestoffet langs kanten av hodet, både langs «overkjeven» og «underkjeven». Stikk et mandelflak i hver lomme med spissen ut. Krokodillen har fått tenner og kan spise deg! 8 Legg underdelen på et stort fat eller ei fjøl, og fyll i kjøttdeigen. Bruk ostehøvel og skjær en lang remse av gulroten. Legg den slik at den stikker litt utenfor tennene på underdelen. Krokodillen har fått tunge og kan slikke seg rundt munnen! (Ekte, levende krokodiller har bare en liten, lys tunge langt inne i munnen.) 9 Legg ryggdelen og hodedelen på. Vær forsiktig når du legger på hodet, så ikke tennene brekker. Legg på kyllinglår som bakbein og kyllingvinger som forbein. Krokodillen er klar til å spises (ikke spise)!

SJANGER

Når vi skriver en tekst, har vi mange skrivemåter å velge mellom. Vi skriver f.eks. et eventyr og en oppskrift på forskjellige måter. Når tekster har mange kjennetegn felles og ligner hverandre i måten de er skrevet på, sier vi at de tilhører samme sjanger. Det finnes mange sjangere: dikt, sang, avisartikkel, roman og oppskrift er eksempler på ulike sjangere.

Slik lager du en oppskrift 1 Skriv opp alt du trenger. 2 Skriv opp hva du skal gjøre. Det er lettest å følge instruksjonene hvis du skriver om én del om gangen og bruker nummer. 3 Lag tegninger. Noen ganger er det best å lage én tegning for hver ny ting du skal gjøre.

oppgaver 28 Hvor mange ulike ingredienser trenger du for å lage fylt krokodille? 29 Hvorfor er en del av oppskriften nummerert, tror du? 30 Du skal lage fylt krokodille til åtte personer. Skriv lista over ingredienser på nytt, slik at det blir nok til åtte. 31 Velg et annet dyr og finn på en lignende oppskrift som fylt krokodille. Du kan lage oppskrift til fylt hoggorm, stekte fuglevinger

Dagny Holm

eller noe helt annet. NB! Oppskriften skal bare inneholde ingredienser som kan spises. a Lag en liste over hva du trenger. b Skriv hva du skal gjøre. c Lag overskrift, og skriv hele oppskriften pent på et ark. d Lag tegninger til oppskriften din. e Gå sammen med en annen og les oppskriften for hverandre. Bruk punktene på plakaten og vurder hverandre. f Lag en felles oppskriftsbok.

33


dyr

Før du leser: Ta et BISONoverblikk over teksten.

*tropiske strøk – de varmeste delene av jorda *brakkvann – blanding av saltvann og ferskvann

Farer i vannet Krokodiller og slektningene deres – alligatorer, gavialer og kaimaner – er de største nålevende krypdyrene på jorden, og de er noen skumle rovdyr. De ferdes i elver, innsjøer og sumper i varme, tropiske strøk* mens de venter tålmodig på byttet. Saltvannskrokodillen, eller deltakrokodillen, som er størst av dem alle, holder til i brakkvannsområder* ved elvemunninger, ute i havet eller oppe i elver. Krokodillenes store, skjellkledde kropp, de enorme kjevene og de spisse tennene gir dem et nesten forhistorisk utseende. Det er kanskje ikke så rart, for forfedrene deres levde for 150 millioner år siden, på dinosaurenes tid.

Bakhold og angrep Krokodiller og alligatorer spiser stort sett de dyrene de kan få tak i, fra fisker og fugler til store pattedyr, som sebraer og gnuer. Det er sjelden de angriper mennesker, men de kan gjøre det hvis de føler seg truet eller ser mulighet for et bytte. De fleste krokodiller ligger i bakhold for å spare på kreftene. De svømmer som regel nær stranden eller elvebredden og venter på at dyrene skal komme ned til vannet for å drikke. De ligger nesten helt under vann, men de kan puste, lukte og høre uten selv å bli sett.

Revet i småbiter

*konisk – kjegleformet

34

Hvis et dyr kommer nær nok, angriper krokodillen. Den kaster seg opp av vannet, låser kjevene omkring beinet eller mulen til dyret og drar det ut på dypere vann for å drukne det. Krokodillen drar så dyret under vann og begynner å snurre rundt og rundt for å rive det i stykker. Store dyr dør ofte av at ryggen brekker mens de blir snurret rundt i vannet. Krokodillene må gjøre det på denne måten, for kjevene har bare mange koniske*


tenner som ikke kan skjære eller tygge byttedyret. Byttet må rives opp i passende biter som kan svelges hele.

Våpen og rustning *nilkrokodille – krokodille som lever i elva Nilen

*gane – skillevegg mellom munnhulen og nesehulen

Krokodiller har to til tre ganger så mange tenner som mennesker – nilkrokodillen* har 66 tenner, mens amerikansk alligator har 76–80. De er korte og kjegleformete og ikke spesielt skarpe. En krokodille får hele tiden nye tenner, så hvis en tann blir slitt ned eller faller ut, vokser det frem en ny. Selv om krokodiller og alligatorer kan se litt klumpete ut, er de både raske og smidige. Den kraftige halen hjelper dem raskt gjennom vannet og gir dem også farten de trenger når de kaster seg opp på stranden. Huden er forsterket med beinplater som fungerer omtrent som en rustning. Ørene og neseborene lukker seg under vann, og krokodillen har et tredje øyelokk (blinkhinne) som beskytter øynene. Bak i ganen* er det noe som kalles en falsk gane som hindrer at det kommer vann ned i lungene når den åpner munnen under vann for å rive i stykker byttet. Fra Angela Wilkes: Farlige dyr

oppgaver 32a Lag et tankekart om KROKODILLER. b Sammenlign tankekartene deres. Del opplysninger med hverandre og få tankekartene til å vokse. 33a Nå skal du skrive en faktatekst om krokodiller. Hva vil du begynne å skrive om? Sett et 1-tall på tankekartet der du vil starte. b Bestem rekkefølgen på det du vil ha med. Sett tall på tankekartet.

c Skriv en disposisjon med tallene under hverandre. d Bruk punktene på plakaten og skriv faktateksten om krokodiller. e Vurder teksten din. Hvilke av punktene på plakaten har du greid å følge? f Legg teksten i mappa di. HUSKELISTE FOR FAKTATEKSTER – Tenk deg at du skal skrive til en som vet mindre om temaet enn deg selv. – Hold deg til fakta. – Følg disposisjonen. – Lag overskrift. – Sett inn illustrasjon som passer.

35


Zeppelin lesebok 5 pluss