TERRARIUM
TobiasStrøm-Blakstad
TERRARIUM
Psykologiskthriller
Materialetidenneutgivelsenervernetetteråndsverkloven.Deterderfor ikketillattåkopiere,avfotografereellerpåannenmåtegjengielleroverføre heleellerdeleravutgivelsensinnholdutenatdeterhjemletilov,eller følgeravavtalemedKopinor.Brukavheleellerdeleravutgivelsensom grunnlagellersomtreningskorpusigenerativemodellersomkanskape tekst,bilder,film,lydellerannetinnholdoguttrykk,erikketillattuten særskiltavtalemedrettighetshaverne.Brukavutgivelsensmaterialeistrid medlovelleravtalekanføretilinndragning,erstatningsansvarogstraffi formavbøterellerfengsel.
©2025H.Aschehoug&Co.(W.Nygaard),Oslo www.aschehoug.no Omslagdesign:TereseMoeLeiner Sattmed10.9/14,4pkt.SabonhosType-itAS,Trondheim2025 Papir:70gHolmenBookCream1,8 Trykkoginnbinding:LivoniaPrint,Latvia2025
ISBN978-82-03-45701-2
Livethenneslåutoverfortauet.
Trekofferter,tosøppelsekker,ettårnavpappesker, etgammeltgulvspeil,ensmilendeBuddha-statueogen høyreistfiolinfikenmedbladenedekketavsnø,såplantenlignetetlitejuletre.Detoverrasketmegbådeathun skulleflyttesåfåting,ogatlassetventetpåosshernede.
«Jegvurdereråbegynneåsnuseigjen.»
Thomasgnedtungalangsovertennenesådunbarten bulte.Meddetbustetehåretogdengamlerussegenseren sådetutsomomhanvarattenigjen.
«Jegsavnersnus,as»,sahanogtrommetmedfingrene pårattet.«Ikkenikotinen,merfølelsenavåhanoeder, hvisduskjønner?Deterenmyebilligereuvaneåhai Sverige.»
«Detersant»,sajeg.
«Ogsåtrorjegatjegskalsluttemedkaffe.Bytteen uvanemotenannen,liksom.»
«Erkaffeenuvane?»
«Om deter.Koffeinforstyrrerdencirkadiskerytmen.»
«Denhvafornoe?»
Mobilenplinget.JegtroddedetvarMaribelsomendeligsvartepåmeldingenjegsendteisted,mendetviste segåværemamma.Hunønsketmeglykketilidag,som omdettevareneksamen.
«ErMaripåvei,eller?»saThomas. «Trordet»,sajegogløsnetsetebeltet.«Vikanvelbare setteigang.»
Flyttelassetvarsåliteatvirasktbleferdigemedåløfte detinnivarebilen.Jegringtehenneogsåopppåblokka somstraktesegmotdegråtungeskyene.Hvilkevinduer tilhørtederesleilighetigjen?Jeghaddebareværthos deméngang,ogdahaddejegdrukket.Vivaralltidhos meg.Detvarikkeetbevisstvalg,ihvertfallikkeframin side,vibaregravitertemotSofiesgatehvergangviskulle møtes.Tankenpåatminleilighetskulleblivår,fikkdet tilåsitreimagen.
«Hallo?»saMaribelettersyvendering.
«Hei!»sajeg.«Vierutenfor.»
«Utenfor?»
«Viharbåretaltinnibilenoggreier.»
«Derekomnå?»
«Jegskrevjodet.»
Hunvarstillesålengeatjegtroddekontaktenble brutt.
«Erduder?»sajeg.
«Vetduhva?JegmøterderebareiSofies.Måfikse noe.»
«Skaljegkommeopp?»
«Neinei,detgårfint.Jegskalbare…»
Enhundbjeffet.Hurtigoggneldrende,denmåtte væreliten.Enmannsstemmehysjetpådyret.
«Jegloveråikkeblisen»,saMaribel.«Gladideg.»
«Gladi…»
Hunlapåførjegfikkfullførtsetningen.Jegbleståendelittusikkermedtelefonentiløret.Maribelvaralltid ensolstråle,mennåvirkethunfraværende,littbrå,som omhunegentligikkevilledette.
Jegsattemeginnibilen.Påradioensameteorologen atmorgenenssnøfallvardetsistepåenstund,nåventet plussgradeneogklarværet.
«Hunkommerbortetterpå»,sajegogklappetpå dashbordet.«Barekjør,du.»
EtkvartersenereparkerteThomasutenforfunkisgårdeniSofiesgate.Enskjeggetefyrmedenvinflaske stikkendeoppfraetOsloMet-bærenettholdtytterdøra forossmensvibartingeneinnioppgangenogoppi fjerde.Viplassertedetmestemidlertidigiethjørneav stua,bortsettfrabuddhaensomMaribelvilleskullestå utenfordøraogønskegjestervelkommenmedsingode energi.
«Vardetalt?»saThomas.
«Bortsettfrahovedpersonen»,sajegogdumpetnedi sofaen.
«Hunkommer.Duvetdet?»
«Såklart.»
«Hun vil dette.Hunvilleikkebåretnedalletingene hvishunikkehaddelyst.HunmåttesikkertbaretaskikkeligfarvelmedAmandaellernoe.Duvethvordanjentererpådegreiene.»
«Deternettoppdet.Jeganerikkehvordanjenterer pånoengreier.»
«Deterderfordetteblirsåspennende!»
ThomasåpnetkjøleskapetogkastetenrødSchoustil meg.Jeghevetølen,bådesomentakkforhjelpenogfor åmarkereatvårtfireårlangesamboerskapidagtok slutt.Likeførnyttårhaddehanfåttetjobbtilbudsom spillutvikleriJanusGamesiStockholmhanikkekunne takkeneitil.LikeetternyttårsatsetjegaltpåatMaribel ikkekunnesineitiltilbudetomåovertaplassenhans.
Jeghaddeværtlivreddforatdetvarfortidlig.Ifølgeberegningenevigjordeisengaforetparnettersiden,hadde vibareværtsammenitomånederogtrettendager,og dataltevifraførstedateidenlugubrebiljardbulahun etterpåinnrømmethunhaddevalgtietforsøkpååsette megut.
Detvarikkenødvendig,forhunsattemegutheltpå egenhånddenkvelden.Hunvarvakkerpåenmåtejeg ikkeanteatjeglikte.Nysgjerrigogtilstedepåenmåte jegikkeføltejegfortjente.
Detvaringenoverraskelseatjegbleforelsket,detvar detguttersommegblehvisvifikkénkveldmedjenter somhenne.Detstoremysterietvarhvorforialledager hunhaddeblittsåoppsluktavenstreitingsommeg,og trakkossdypereogdypereinninoejegtroddejegelsket, menoverhodetikkeforstod.
Énavossburdekanskjedrattibremsen.Viburdeforsøktåblilittbedrekjentogtilbraktlittmertidsammen førvibestemteossforåblisamboere.
Samtidigkunneviikkesineinårmulighetendukket opp.AlternativetvaratjegfikkinnenfremmedpårommettilThomas,ogfremmedevarrisikabelt.
Duvetaldrihvaslagsgærningerduslipperinnilivet ditt.
JeggambletikkenårdetgjaldtMaribel,forhunvar fantastisk,menjeggambletnårdetgjaldtossogikke minstmegselv.Jeghaddealdriboddmedenjentefør, haddealdrivært sammen medenjentefør.Detnærmeste jeghaddekommet,varenkløneteflørtmedLisaLysdahl påsluttenavungdomsskolen,førhunplutseligghostet meg.Jeganteingenverdenstingomdamerellerforhold, ogakkuratidetjegbegynteåfåetlitegrepomhvordan duerkjærestemedetmenneskedumøttenoendageri
uka,måttejegnålæreåværesammenmedhennehele tiden.
Dethørtesfantastiskut: Væresammenmedhenne heletiden.Detvaraltjegville.Sehenne.Hørehenne. Følehenne.Heletiden.Foralltid.Samtidigvissteden rasjonelledelenavhjernenatrestenavkroppenbefant segienmidlertidigtilstandavekstasesomumuligkunne vare,ogatdenvoldsommeforelskelsensombanketi brystetogsitretgjennomnervetrådene,etterhvertville muteretilnoesomkrevdeenheltannengradavtålmodighet.
«Jegsatteigjenkista»,saThomasognikketmotdet gamlerommetsitt.
«Hva?»
«Dengamlereisekista.Fårikkeplasstildeniflyttelasset.»
«Nårdrarduegentlig?»
«Mandagmorgen.»
«Hvorskalduværeihelga,da?Ikkehosmoradi, vel?»
Thomasfnøs.«Erdugæren?Dragenbesøkesbareved bursdageroghøytider.Jegskaltainnpåhotell.»
«Hotell?Hvormyebetalersvenskeneegentlig?»
«Deterbareforénhelg.»
«Dukankrasjepåsofaen.»
«Jegserfaktiskfremtiltodagermedluksus.Bare liggei tuben ogbestilleroomservice.Erdeténtingjeg harsavnether,såerdetetbadekar.»
Etlangtvarmtbadvarakkuratdetjegtrengtenå.Et badmedMaribel.Jegvurderteåsendehenneenmeldingomataltvarkommetpåplass,menvilleikkevirke masete.
Thomasbegasegutpåenlitenvandringgjennom
leilighetenogstoppetvedgulvspeiletvibaroppisted. Rammenvaravmørkttre,meduhyggelige,demonaktigeutskårnefigurerihverthjørne.Glassetvaruklartog gaThomasentåketetvilling.
«Hvaerpoengetmedetspeilhvisduikkeserdegselv idet?»sahan.
«Detervelmesttilpynt.»
«SerutsomnoeDraculakunneeid.»
Hanrettetoppmerksomhetenmottårnetavflytteesker,tokoppentegnebok,bladdegjennomsidene.
«Hunerflink»,sahan.
«Jegvet.»
Hanlavekkbokaogfantenbunkemedbildekort.
«Oi.Tarot!Trorhunvirkeligpådet?»
Jegsukket.Ikkefordijegvarflau,menfordijegikke heltvisstehvordanjegskulleforklaredet.
«Deternoehunlikerådrivemed»,sajegogreiste megfrasofaen,villeikkeathanskullesnoke.
«Hvordanfunkerdegreiene?»
«Jegvetikke.»
«Dutrekkeretkort,ogsåfortellerdetomfremtiden?»
«Somsagtsåvetjegikke.»
Thomasmåtteselvfølgeligtrekke.«Ettårn?Hvabetyr det?»
«TårnetbetyratduskalringeOsakaogbestille sushi.»
Jegnappetkortstokkenfrahamogfantlommeboka, menThomasvarsometbarn,oppmerksomhetenvar alleredevendtmotnoeannetgøyiesken.
«Herregud,dennevarskummel.»
Thomastokoppenrødtremaske.Denhaddeskarpe
horn,spissneseogenbred,åpenmunnhvorenujevn rekkeavstyggetennerstakkut.
«DeterenHannya-maske.»
Hanplassertemaskenforanfjesetmitt.
«Hannyaforestillerensjalu,kvinneligdemon»,sajeg. Stemmenbleutydeligbakmasken.«Visstnokbruktede sånnemaskeridetjapansketeateret.Hunkjøptedenpå etmarkediKyoto.»
Jegladentilbakeieskensomvarfullavkuriøse objekterogpyntegjenstanderhunhaddefunnetibortgjemtebutikkerogpåeksotiskemarkederrundtomi verden.
«Hvafaenerdette?»
Thomastokoppenmørkebrundukkesomvarpå størrelsemedenananas.Dokkabestodavfleresammensyddeskinnposerfyltmedsandsomknitretnårdupressetfingreneinnikroppen.Ørenevarlangeflapperav lær,øynenetomørke,ovalesteiner.
«DeterSekstiseks.»
Visnuddeossmotdøråpningen,ogderstodMaribeli sinlangevinterkåpe.Håretvarnattsvartogviltert,kinnenerødmussede,tøyveskensomvanlighengendeover skulderen.Selvomviikkehaddeværtbortefrahverandreimerenntjuetotimer,kyssethunmegsomomdet haddegåttflereuker.Jegkomaldritilåblivanttildisse kyssene.Haddeikkelysttilåblivanttildissekyssene. Hunhviltearmenepåskuldrenemineogsåmeginni øynene.
«Beklageratjegersen»,sahunlavt.«Detbleenliten scene,skjønnerdu.MedAmanda.»
«Hvamenerdu?»
«Hunvarreddhunaldrivillesemegigjen.» «Duskaljomøtehennepåyogapåtirsdag.»
Jegplukketetlangtgråtthundehårfraoverarmen hennes.Etdyptbassdrønnboretseginnfraetasjen under.
«Naboeneharfest?»sahun.
«Virkersånn.»Jegtittetpåovnsklokka.19:34.«Om firetimerogtjueseksminutterkandusendeinndin førstenaboklage.Daerduoffisieltenbeboer.»
Hunsmilteogkyssetmegigjen,brystenehennesble pressetmotkroppenmin.Gud,jeghaddelysttilå bare…
«Hvavardetdukalteden,Mari?»
Thomas,somjegforetøyeblikkhaddeglemt,viftet meddukken.
«Han heterSekstiseks»,rettetMaribel,ogløsrevseg frameg.
«Deteren han ?»Thomasstudertedetkjønnsløse skrittet.«HvorforheterhanSekstiseks?»
«Fordidetuforståeligeblirmindreskummeltnårdu girdetetnavn.»
«HvorforakkuratSekstiseks?»
Maribelsparketavsegstøvlettene,slengtekåpenover stolenoglatøyveskenpåbenken.
«Jegtar66-bussentiljobb.Enmorgenoppdagerjeg enmerkeligfyrpåetsetebakerstibussen.Hansitter heltaleneogliksomstirrerpåmegmedtristeøyne.Jeg antaratetbarnharglemtigjendukkensin,såjeggårav påmittstopp,begynnerarbeidsdagenogtenkerikkenoe meroverfyren.Nestemorgentarjegbussenpånyog finnernøyaktigdensammedukkenpånøyaktigsamme sete,stirrendemotmeg.»
Maribelgispetteatralsk,slikhunhaddegjortdahun fortaltemegdensammehistorien.
«Hvaersjansenfordet?Ikkebarebetyrdetatingen
andrerørtedukkenrestenavdagen,mendetsirkulerer hundrevisavbusseribyensomheletidenflyttesmellom ulikeruter.Såjegakseptertesignaletuniversetsendte,og tokhammedhjem.»
«Vent»,saThomas.«Endemoniskskapningforfølger degpåbussen,ogduadoptererham?»
«HvemharsagtatSekstisekserdemonisk?»
«Den stalket degpåoffentligtransport,Mari!»
«Ellersåvarhanensomogvillehaselskap?»
Maribelsmiltepådenunderfundigemåtensomgjorde detvanskeligåvitehvorseriøshunegentligvar.
«Hvorfortrorviautomatiskatdetovernaturligeer farlig?Atdetvilossvondt?JegtrorSekstisekspasserpå meg,forbareflottetingharskjeddsidenjegtokham medhjem.JegfikkenApåbacheloren.Jegfikkjulebonuspåjobben.Ikkeminstsåmøttejegdennekjekkasen herifruktavdelingen…»
MaribelsmøgenkaldhåndinnunderT-skjortenmin. Førstvarfingrenekjærligeogsøkende,førhunplutselig toktakienhudfoldogvredrundt.
«Au!»sajeg,oghunkyssetmegrasktpåmunnen,liksomforåopphevesmerten.
«Ifruktavdelingen?»saThomas.
«HarikkeFredrikfortalthvordanvimøttes?»
«Hanharholdtdethemmelig.»
«Såjegvarpåbutikkenogskullehaavokadotilguacamolen.Jeglagerenfantastisk guac.Den må dubare prøveendag,Thomas!Uansett,jegstraktemegetteren avokado,Fredrikgjørdetsammefradenandresiden,og boom,alle avokadoeneraserutovergulvet.Detvarsom endårligromantiskkomedie.»
Beggelo.Jegsmilte.Maribelhadderett,detvarsom endårlig rom-com,mestfordidetikkevarsant.Vimøt-
tespåTinder,somalleandre.Hvorforløyhunomdet, rettforanmeg?
«Såfortell,Thomas…»saMaribeloghentetenøli kjøleskapet.«HvordanerFredrikåbomed?Harjegbegåttenstorfeil?»
Hunsåpåmeg,skeptiskpåenertendemåte. «Detkommeranpå»,saThomaskryptisk. «Påhva?»
«Pådinevnetilåvære…»Thomassåutiluften,som omhanletteetterriktigord. «Observant.» «Å?»
Ordvalgetfascinertehenneåpenbart,ogjegmerketat Thomaslikterollenhanhaddefått.
«Jegharenteoriomatvimenneskerbeståravtoskapninger»,sahan.«Deneneskapningenerdenvivisertil restenavverden,påjobben,påskolen,påbyen.Denandre skapningenerdenvierinnenforhjemmetsfiretryggevegger,entenaleneellersammenmedvårenærmeste.»
«HvaslagsskapningerFredrikhjemme,da?»
«Enbever.»
«En bever ?»utbrøtvibeggeikor,bådeforundretover dyrethanhaddevalgt,oghvorrasktsvaretkom.
«Hvorforfaenerjegenbever?»
«Fordidu,sombeveren,ikketrivesuteidenstrie elva.»
Thomaspektemotvinduetogbyenutenfor.
«Elvaerkaldogkaotiskogskittenogfullavfarer. Derforbrukerdumassekrefterpåådemmeoppelva, sådukanlagedittheltegetøkosystemsomtilfredsstillerdinesæregnekravtilkomfortogtrygghet.Ibeverdammenerdetfintåvære,foribeverdammenhardu kontroll.Dudelermerenngjernedammenmedandre skapninger.Sålengedeoppførerseg,såklart.Fornåde
densomflyttersåmyesomenkvistfrademningenuten tillatelse…»
ThomasgaMaribeletadvarendeblikk. Hunsåpåmegoggapte.
«Jegvissteikkeatduvarsåpertentlig,Fredrik!» «Hanoverdriver.»
«Overhodetikke»,saThomas. «Såginoeneksempler.»
«Hvorskaljegbegynne?»
Thomasstorkostesegnåsomhanfikkensjelden sjansetilåjekkemegned.
«Mari,hvorerkåpendin?»sahan,påtattundrende. «Kåpenmin?»
«Laduikkekåpendinheristed?»
Thomasklappetpåtoppenpålenestolen.
«Jøss»,sahanpåtattoverrasket.«Hvordanialle dagerharkåpendinklartåhengesegselvpåknaggen?»
Jegsukket.Selvfølgelighaddehanfåttmedsegatjeg hengteoppkåpenhennesisted,ogselvfølgeliggjorde hanetnummerutavdet.
«Detvarbareenhyggeliggest»,sajeg.
«Vardetegentligdet?»saThomas.«Ellerkandet hendeatduirritererdegovertingsomliggerslengtrundt ileiligheten?ForMari,sehvordanstøvlenedinepålike magiskvisharteleportertborttilskostativet,ogatveska plutseligstårlentpentinntilveggen.»
Thomasgliste,ogMaribello.Dealliertesegmotmeg.
«Neiognei,Mari,dettegårikke»,saThomasogløftetølboksenhunhaddeplassertpåkjøkkenbenken.Han hentetenklut,fjernetdenfuktigeringenfratreverket ogplasserteboksenpåendrikkebrikkesomlåiøverste skuffihyllenummertotilhøyreforkjøleskapet.
«Detharingentingmed min pertentlighetågjøre»,
protestertejeg.«DeterdusomsieratRuneerheltnazi pådetingene.»
«Rune?»saMaribel.
«Utleieren.Dendagenviflytterut,kommerhantilå gåoverhverenestecentimeteravleilighetenmedlupe. Hvaomhanfinnerølringerpåbenkenogleiernoenfor åslipeoglakke,somvimådekkefravårtdepositum?
Dablirdetplutseligenveldigdyrøl.»
«Deteriutgangspunktetentroverdigforklaring», saThomas.«Runevarveldigopptattavbenkeplatene påvisningen.Menhvorforsveiperdumikrofiberkluten overkjøleskapsdøraannenhverdag?»
«Ikke annenhver dag.»
«Vaskerduikkevindueneéngangimåneden?»
«Ikvartalet,kanskje.»
«Gnikkerduikkespeiletpåbadetrentmedentannbørste?»
«Jeggjordedeténgangdajegkjedetmeg!»
«Ogikkelamegbegynnepåoppvaskmaskina,hvor altmåvære…»
«Detholder»,avbrøtjeg.«Dufårmegtilåhøresut somjegharasperger.»
«Menduer min asperger»,saMaribelogskyndteseg åleggearmenrundtmegforåviseatingentingavdet hansa,skremtehenne.
HunsåpåThomas.«Bledugalavåboibeverdammen?»
«Overhodetikke»,sahan,ogdetselvtilfredsegliset bleerstattetavetsjeldentalvor.«Fredrikerkanskjepirkete,menhanerikkesærellerurimelig.Faktiskerhan detsnillesteogmesthensynsfullemennesketjegvetom. Derevilfådetfantastisksammen,deterjegsikkerpå.»
Maribelstønnetutetrørt nåh.Jegblenestenrørtselv.
Jegvissteathanliktemeg,såklart,vihaddeværtbestevennersidensluttenavungdomsskolen,menhanhadde aldrirostmegsådirektefør.
JegkunneikkeblirørtforanThomas,noehanselvfølgeligskjønte,såhanstyrtetrestenavølenogavsluttet medetrap.
«Nyøl?»loMaribel.
«Ellerstakk»,saThomas.«Jegstikker.»
«Nei,dumåbli!Viharmassedrikke.»
«Dethaddeværtveldighyggelig»,saThomasogtok påsegjakka.«Detteerdereskveld,dessutenharjeget enormtbadekaråfylle.»
FørMaribelrakkågjøreflereinnsigelser,stilnetThomashennemedenklem.
Sågahanhennenøklene,drooppglidelåsenpåjakka ogåpnetytterdøraslikatbråketfranabofestenfylte leiligheten.Hansnuddeseg,ogderstodjeg.Vihadde aldriomfavnethverandre,menhvisdetvaréngangvi skulle…
«Holddetkinnetunnameg»,advarteThomas,og kastetetsisteblikkpåMaribel.«Ogdu?»
«Ja?»
«Tavarepåbeverenformeg,erdusnill.»
Hunnikketsomomdetvarenoppgavehuntokpå størstealvor.
JeglukketdøraetterThomas,ogbleståendemed pannahvilendemotdørbladet.Detteføltessometøyeblikkjegmåttelasynkeinn.Såinnsåjeghvorteitdet var,vredomlåsenogsnuddemeg.Maribelvaroppepå benkenigjen.Jeggikkmothenneogføltepådensamme rovdyraktigespenningensomunderdeførstedatene,at jegmåttetråveldigvarsomtforåikkeblispistlevende.
«Skremtehandeg?»sajeg.
«Medhva?»
«Medhistorieneommin pertentlighet.»
«Jegermerredddennazistiskeutleieren.»
Jeglahendenepålårenehennesogsåinnidedypbruneøynene.Noengangervirketdetsomomdeinneholdtegneuniverser.
«Jegtrengerdet»,sahun.«Jegerkaos,duerorden.»
«Erdetdetkortenedinesier?»
«Erterdumeg?»
Selvomhunikkeblesur,gjordedetsikkertlittvondt atjegikketokdendelenavhenneseriøst.Denalternativedelensomalltidsøkteetterrifteneivirkeligheten.
«Dutrorikkepånoe?»sahun.
«Jegtrorpåoss.»
«Trorduikkepånoemer?»
«Hvamererdet?»
Hunlahåndenpåbrystetmitt,berøringenfikkhjertet tilåslåraskere.
«Detfinnesmerennmaterie»,hviskethunogkakket fingrenemotbrystkassensådethardebeinetlagdeenhul lyd.
«Under…»Hunåpnetnevenogspredtefingrene utoversomenblomst.«Eksistererdetnoeannet.Noe dypere.Dufølerdet,gjørduikke?Ikkebarenårjegtar ellerserpådeg,mennårjegikkeerher,dajegikke var her.Dusavnetmegførduidetheletattvissteommeg. Dusadetselv,huskerduikke?Akkuratslikjegsavnet deg,føross,føralt.Vierikketilfeldige.Vikanikkevære tilfeldige.»
Ordenehunsa,varlatterlige,naive,uvitenskapelige, menoppriktighetenistemmentrygletomåblitattpå alvor.Jeghaddeufatteliglysttilåfortelleatjegvarenig,
atdetvihadde,varuniktogskjebnebestemt,ellerhva detvarfornoetullhuntroddepå.
Detkunnejegikke.Detjegvissteomvirkeligheten, tillotdetikke.
Vivarforelsket,ja,ogdetføltesspesielt,menforelskelseerbareettavevolusjonensbiokjemisketriksforå fåtoindividertilåreprodusere.Dethaddeskjeddmilliarderavgangerfør,ogdetvilleskjemilliarderavgangerigjen.Vivarikkeunike.Vivarikkeskjebnebestemt. VimøttespåTinder,førtsammenavensjelløsalgoritme designetavtechbrosiSiliconValley.Detfantesikkenoe kaldereogmermekaniskenndet.
Menhvaså?Atvivartilfeldige,betødikkeatviikke kunnehadetfintsammen.Atviikkekunnenytedisse hormonellestrømmingeneviaktiverteihverandre.Det varekte.Detvarmaterie.Detføltesgodt,ogdetvaralt jegtrengte.
Restenavkveldenryddetvihennepåplass.Vispiste sushifraOsakaogdrakkossfullepåølogbilligkartongvinmensviprøvdeåoverdøvenaboenesfestmusikkmedenavMaribelsklassiskespillelister.Jegkysset hennetildenbisarreblandingenavBachogFreddy Kalas.Hunnølteetøyeblikk,førhunåpnetleppeneog gravdefingrenedyptinniryggenmin,somomhunville gripetakiskjelettetogrivedetut.Viveltetglassene overendesåvinenrantutoverparketten.Jegbryddemeg ikke.Ikveldskullejegforlatebeverdammenogsvømme utidenstrieelva.
Jegkyssethennepåhakenoghalsenogskulderenog nedoverdennakneunderarmensomvardekketavnittenlillaarretternittenvondenetter.Jegtokhånden hennesogførtehennegjennomvårleilighet,innpåvårt
soverom,nedivårseng,hvorvilåsammensomomdet bådevarførsteogsistegang.
Jegsovnetivarmenhennesogvåknetikulde.Deteneste konstantevarvintermørket.Langsomtkomtoovaleformertilsyneisvartheten,stirrende,advarende. Sekstiseks.
Jegsmilte.Maribeltulletmedmeg.Jegvendtemeg mothenne,villeklypehenne,lekemedhenne,taigjen, menhennessideavsengavartom.Haddehunståttopp? Hunsletoftemedåfalletilronårhunhaddedrukket.
Ellernårmørketkom.
Skullejegståopp,jegogså?Jegkunneikkegjøre hennetrøtt,baregihennedårligsamvittighetforatogså jegvarvåken.Mendethaddeværtnoemedhenneidag førhunkom,noelitturoligjegikkevilleathunskulle værealenemed.Dessutenmåttejegpådo.
Detvarlatterligkaldtutenfordyna,såjegpilteinnpå badetoglukketdøra.Løftetdosetet,trakknedbokseren ogpisset,kjentedevarmefliseneglødeunderfotsålene. Jegtrakkned.Husketåleggenedsetet.Husketåvaske hendene.Minnetmegselvpåatogsåjegmåttegjøre endringeribeverdammenhvisdetteskullefungere.
Jegkjentepåensvakhodepineetterallrødvinen.Jeg lettegjennomspeilskapetetterParacet,fantingenting. Veskenhenneslåoppåvaskemaskinen,delvisåpen.Inni skimtetjegdosettenmedkamreavhvitepiller.Jegvisste joathuntokting,tingmedkomplisertenavnforkomplisertetilstander.Jegvissteogsåatdetingenevarbra forhenne,atdeholdtantalletstriperpåunderarmen nedepånitten.
Jegtørkethendene,skruddeavlysetoggikkinnistua.
Denvarkaldsomenfryser,ogvarannerledes.Bassen, somhaddedirretunderalthelekvelden,haddestilnet. Festenundervarreduserttilhøyestemmerogspredtlatter.Dessutenluktetdetnoe,noekrydretogurteaktig.
«Maribel?»hvisketjegimørket,somomjegvarredd foråvekkehenne.«Erduher?»
Jegvendtemegmotkjøkkenet.Viftelampalystened påtekannenpåkomfyren.EnpakkekoffeinfriDarjeelinglåpåbenken.Vinsøletvartørket,glassenelåi kummen.JegsåbortpårommettilThomas.Banketpå avgammelvane,åpnetdøraogtrykketpåbryterenpå innsiden,mendethangikkelengernoenlampeitaket somkunnefyllerommetmedlys.
«Maribel?»
Jegstirretinnovertilmørketbleknet.Rommetvar tomt,bortsettfradengamlereisekista.
Hvorvarhun?Haddehungåttpådendøgnåpnekioskenpåhjørnetforåkjøpenoedigg?Ellerkanskjehun tokenlitenlufteturforåklarnehodet?
Jegsjekketytterdøra.Denvarlåst.Bra.Bortsettfraat nøklenehenneslåpåkjøkkenbenken.Haddehunlånt mine?Jegåpnetnøkkelskapet.KnippetmedYoshi-figurenhangpåkroken.Hvishunhaddegåttututennøkler, hvordankunnedaytterdøraværelåst?Oghvorforfrøs jeg?Støvlenehennesstodfremdelesiskostativet,derjeg haddesattdem.Jakkahangpåknaggen,derjeghadde hengtden.
Såhvorfaenvarhun?
Vardetflerestederhunkunnesattseg?Hunmåtte væreher,detvaringenflereromileiligheten,menhun varikkedet,ogdetganullmening.Hvaihelvetevardet jegikkeskjønte?Hvavardetjegikkeså?
Noelysteimørket,påkjøkkenbenkenvedkaffetrakteren.Mobilenhenneslåtillading.Jegtokdenoppidet skjermensluknet.Stirretpådentildenlysteigjen.
Nokenmelding,fraetnummerhunikkehaddelagret.
«Ikkegjørdette…»
Utdragetpåskjermenvisteikkehelesetningen.Skjermensluknetietparsekunder,førdenlysteoppmeden nymelding.
«Dukommertilåangre…»
Mobilensluknetigjen.Jegstirretpåskjermen,ventet påennymeldingsomskulleforklaredeforrige,men ingentingskjedde.Jegtrykketpådenogprøvdeååpne skjermen,mentelefonenkrevdeenkodejegikkekunne.
Såkomskriket.
Etheslighylskargjennomrommetsomensirene.
Detvarikkehennesskrik,ogdetkomikkeherfra.Det haddereistinnileilighetenmeddenkaldeluftenogførst dasåjegatstuevinduetstodåpent.Ivinduskarmenlå pleddetogtegnebokahennes,pågulvetenknusttekopp. Dissedetaljenesmalnetstuatilenkorridorogforvandlet gulvettiletrullebånd,somtrakkmegmotvinduetsomom detvarensjakt,dypogmørksomhimmelenoverbyen.
Denkaldevinterluftarensetvekkdesisteresteneav trøtthet,ogjegsåbygårdenessnødektesaltakstrekke segmotfjordensomfrosnebølger.
Viboddeifjerdeetasje,ogdernedelågata,snøen påasfaltenglødetkjøttaktigunderlysetfragatelyktene. Detvarsåstille.Såubegripeligstille.Utenforhjørnekioskenstodetmenneske,frossetsomenstatue,ogstirretmot fortauetutenforporten.
Derlåhunnaken,medarmeneutstraktidenrøde snøen,somomhunhaddeforsøktåsprevingenesineog flyavgårde.
ettårsenere
VÆR FORSIKTIG MED HVEM
DU FLYTTER SAMMEN MED
Fredrik og Maribel forelsker seg på første date og flytter raskt sammen. Kvelden da resten av livet skal begynne, dør Maribel.
Etter hvert begynner Fredrik å tvile på om det var en ulykke, slik politiet hevdet, og innleder sin egen undersøkelse. Sporene leder ham inn i en mørk og urovekkende etterforskning av kvinnen han trodde han kjente.
Samtidig skjer det uforklarlige ting i guttekollektivet han har flyttet inn i. Han begynner å lure på om han kan stole på dem han bor med – og på seg selv. Jo nærmere han kommer sannheten, desto større er faren for at han skal miste alt han har igjen.
978-82-03-45701-2